Transcript Finanskrise og stabiliseringspolitikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 8. januar 2010 Krise og politikk  Ekspanderende finansmarkeder  Finanskrisen   Økonomisk politikk    Selvforsterkende mekanismer Pengepolitikk Finanspolitikk Hvis tid  Offentlige finanser og globale ubalanser  Innovasjon og.

Finanskrise og
stabiliseringspolitikk
2010
Steinar Holden
Økonomisk institutt, UiO
http://folk.uio.no/sholden/
Faglig-pedagogisk dag
8. januar 2010
Krise og politikk

Ekspanderende finansmarkeder

Finanskrisen


Økonomisk politikk



Selvforsterkende mekanismer
Pengepolitikk
Finanspolitikk
Hvis tid

Offentlige finanser og globale ubalanser
2010

Innovasjon og profittjag
Selvskapt krise

Krisen har vi laget selv




Undervurdering av risiko og høy gjeldsgrad i
finansmarkedene
Mangelfull regulering
Globale ubalanser og lav rente
Aktiv økonomisk politikk har forhindret
en økonomisk katastrofe
2010

Verden er nå i den kraftigste
nedgangskonjunktur siden den andre
verdenskrigen
2010
2010
Endringer i finansmarkedene

Omfattende endringer i finansmarkedene



Fordeler



Lettere å få lån – finansiering av investeringer
Bredere spekter av verdiobjekter - spre risiko
Ulemper ???
2010

Deregulering og institusjonelle endringer
Teknologisk og finansiell innovasjon
Sterkt profittmotiv og insentivbasert avlønning
Globale ubalanser og
ekspanderne finanssektor

God tilgang på likviditet og lav rente



Verdipapirisering – 2/3 av amerikansk
boligfinansiering




Gir insentiv til risikable lån
Undervurdering av risiko
Mangelfull oversikt og regulering
Spredning over hele verden
2010

Høy sparing i Asia og oljeeksporterende land
Lave styringsrenter
Stor tiltro til pengepolitikken
Finansiell innovasjon oppfattet
som utelukkende gunstig
2010
“These increasingly complex financial
instruments have been especial
contributors, particularly over the past
couple of stressful years, to the
development of a far more flexible,
efficient, and resilient financial system
than existed just a quarter-century
ago.” (Greenspan, 2002)
Kortsiktig finansiering og lavere
egenkapitalandel

Økende kortsiktig finansiering av langsiktige
forpliktelser



Lavere egenkapitalandel



Anta fortjeneste 1 kr per 100 kr utlån
10% egenkapital gir 10% avkastning på egenkap.
5% egenkapital gir 20% avkastning på egenkap.
2010

Låneetterspørsel økte mer enn innskuddene
Særlig investeringsbanker og ”off-balance”selskaper
Gir stor sårbarhet ved likviditetsskvis
Insentiver i finanssektoren

Insentivbasert avlønning


Bonus for oppside, men ikke straff for nedside
Gir sterke insentiver til å ta risiko, og mer enn
kundene er tjent med
2010

Måling av avkastning i forhold til
(systematisk) risiko ga søk etter nye
muligheter


”Halerisiko” – vinn litt 9 av 10, tap mye 1 av 10
Kjøp obligasjoner med høy avkastning i forhold til
ratingen
Flokkmentalitet i
finansmarkedene


J.M. Keynes “The Consequences to the Banks
of the Collapse of Money Values” 1931
2010
A “sound” banker, alas! is not one who
foresees danger and avoids it, but one
who, when he is ruined, is ruined in a
conventional and orthodox way along
with his fellows, so that no one can
really blame him.
Kredittvurdering og
kredittforsikring

Kredittvurderingsselskaper

Undervurdering av risikoen


Dårlig håndverk eller dårlig moral?
Kredittforsikring



Omfattende videreforsikring, men ingen
samlet oversikt
Uten tilstrekkelig kapitaldekning
Gir markedets vurdering av underliggende
risiko, og korrelasjon av risiko, men


Grov undervurdering av risiko i gode tider
Trolig overvurdering av risiko i dårlige tider
2010

Presis regning basert på gale forutsetninger
2010
Finanskrisens mekanismer


Lehman Brothers kollaps 15. september
Likviditetskrise





Tilsvarende ved soliditetsproblemer



Stopp i kortsiktig kapitaltilgang
Banker og finansielle foretak må selge verdipapirer
Salg fører til lavere priser, og nye tap
Markedene fungerer ikke
Nedgradering av papirer og institusjoner
Egenkapitalandelen må opp, men tapene gjør at
den faller
Endogen risiko – vanskelig å forutse
2010

Tap på dårlige lån, og frykt for nye tap
Finanskrisen gir realkrise

Finanskrise, svekkede vekstutsikter og
økt usikkerhet gir lavere produksjon



Realkrisen forsterker finanskrisen


Banker taper på utlån, må begrense sine utlån
Bedrifter taper egenkapital og ordrer, og
risikoen øker
2010

Etterspørselen synker
Vanskelig å finansiere
Investeringer, biler, industri rammes
Aktiv økonomisk politikk mot
krisen
Tiltak i finansmarkedene
Likviditetstilførsel og redningsaksjoner
Offentlig kapital og garantier




Finanspolitikk
Automatisk stabilisering (eksisterende regler)




Trygder dekker deler av inntektstap
Skattebetaling faller i takt med inntektene
Diskresjonær politikk (nye vedtak)
2010
Pengepolitikk
Renten senket, i mange land nær null
Kvantitative lettelser (sentralbanker kjøper flere
typer obligasjoner)
Hvorfor motkonjunkturpolitikk?

Utnytte ledige ressurser



Forhindre nedadgående spiral og økt
usikkerhet
Forhindre fremtidige kostnader



Nedleggelser, innskrenkninger og oppsigelser i
foretak som ellers ville være lønnsomme
Investeringsmuligheter utsettes/kanselleres
Utstøting fra arbeidsmarkedet og
langtidsledighet
2010

Forhindre tapt produksjon og inntekt
Forhindre arbeidsledighet og sosiale
problemer
Kraftige rentekutt
2010
Riksbankens rentebane, før og
etter rentemøter
2010
2010
2010
2010
2010
2010
Kjøp av statsobligasjoner
demper lange renter
2010
Tiår med betydelig skepsis til
finanspolitikkens rolle

Bred enighet om at automatiske stabilisatorer
bør få virke

Men betydelig skepsis til aktiv (diskresjonær)
finanspolitikk





Problemer med timing og dosering
Asymmetrisk politikk gir stadig økende offentlig
gjeld
Valgsykler – ekspansiv finanspolitikk før valg
Pengepolitikken har ansvaret for stabiliseringen
Finanspolitiske regler for å binde politikerne
2010

Reduserte skatteinntekter og økte trygder demper
nedgangskonjunkturen
Finanspolitikken har viktig rolle
nå

Kraftig og langvarig global
nedgangskonjunktur


Timing og dosering mindre problematisk nå
Finanspolitikk effektivt ved finanskriser


Ekspansiv finanspol. holder etterspørsel oppe
Bedrifter og husholdninger vil redusere gjeld


Staten har lengre horisont og tåler mer gjeld
Tillater endring i finansielle posisjoner
2010

Pengepolitikken viktig, men ikke
tilstrekkelig
Samlet og strukturelt
budsjettunderskudd i prosent av
BNP. Endring fra 2008 til 2009
6
Endring i strukturelt underskudd
Endring i samlet budsjettunderskudd
5
4
2010
3
2
1
0
an
ni
a
St
or
br
it
No
rg
e
US
A
da
Ca
na
Ja
pa
n
D
OE
C
d
Ty
sk
lan
Fr
am
kr
ik
e
Ita
lia
-1
Virkning av ulike politikkalternativer, basert på KVARTS
Initiale budsjettimpulser: 20 mrd. kroner


Samme skift i 3 år - 2010-2012
To alternative forutsetninger




Om lag 1 prosent av BNP Fastlands-Norge
Endogen rente og valutakurs
Eksogen rente og valutakurs
Rentepolitikk: -2,5 pst.poeng på rentene husholdningene står overfor
gir en inntektsøkning for husholdningene på 20 mrd. Kr
(Eika og Prestmo, Samfunnsøkonomen 4/2009)
2010

Resultater: BNP Fastlands-Norge,
virkning i pst. (fra nivå i referansebanen)
4,0
Eksogen renteog valutakurs
3,5
3,0
2,5
2,5
2,0
2,0
1,5
1,5
1,0
1,0
0,5
Endogen renteog valutakurs
2010
Arbeidsgiveravgift
Moms
Personskatt
Rentekutt
Off.sysselsetting
Off. investeringer
0,5
0,0
0,0
2010
2011
2012
2010
2011
2012
Politikk mye bedre enn ved ”The
Great Depression” 1929-1933


Bakgrunn i kredittekspansjon og finansiell
innovasjon i USA
Negativ spiral: realøkonomi og finansiell sektor





Inntil gullstandarden ble forlatt og
pengepolitikken mer ekspansiv (USA 1933)
2010
Men
Penge- og finanspolitikken forble stram
Deflasjon forsterket gjeldsproblemene
Høyt antall bank-konkurser
Spredning ved gullstandard og proteksjonisme
(målt som andel
av BNP)
2010
Økende off.
budsjettunderskudd
og
økende
offentlig gjeld
Økende offentlig gjeld: demper
veksten, men ikke ”katastrofe”

De fleste industriland er gode låntakere





Noen land kan få alvorlige problemer
Høy gjeld vil etter hvert kreve
innstramning som demper veksten

Empiriske anslag tilsier at økning i offentlig gjeld
som andel av BNP på 30 prosent, fører til ca 1
prosentpoeng høyere langsiktig rente
2010

Stor skatteevne
Lave styringsrenter
Sentralbanker kan kjøpe offentlig gjeld
Høye kostnader ved gjeldsproblemer
2010
2010
Globale ubalanser

Store underskudd kan håndteres dersom


Krise og svakere vekstutsikter innebærer
isolert sett at ubalansene er mer alvorlige



Samlet etterspørsel i verden blir for lav
Risiko og ustabilitet i valutamarkeder
Kina – store overskudd skyldes delvis


Kunstig svak valutakurs
Høy sparing pga inntektsfordeling og manglende
sosialt sikkerhetsnett
2010

Den økonomiske veksten er høy
Renten er lav
Oppsummering

Finanskrisen har vi laget selv



Aktiv politikk har forhindret katastrofe




Likviditetstilførsel og støttetiltak
Rentekutt og kvantitative tiltak
Automatisk og aktiv finanspolitikk
Offentlig gjeld og globale ubalanser vil dempe
fremtidig vekst
2010

Undervurdering av risiko og høy gjeldsgrad i
finansmarkedene
Mangelfull regulering
Globale ubalanser og lav rente
Vil du høre mer?


Cappelen Damm – Pareto
Oslo 10. februar
2010

Etterutdanningsseminar for lærere i
samfunnsøkonomi
Men har finansaktørene lært?
2010