Slide 1

Utkast mars – behandles i arbeidsgruppa 26.03.07

Stedsanalyse for Staup

Mars 2007

Formål med stedsanalysen

- 2 -

Sammendrag

- 3 -

Staupeiendommen

- 4 -

Kulturhistorisk perspektiv

- 5 -

Topografi/Geologi

- 10 -

Bonitetskart- Jordbruk

- 12 -

Hagebruk – frukt, bær og grønnsaker

- 13 -

Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter

- 15 -

Lokale navn

- 24 -

Infrastruktur

- 25 -

Bebyggelsesstruktur

- 26 -

Bygninger

- 28 -


Slide 2

Formål med stedsanalysen
Stedsanalysen skal være et hjelpemiddel i den videre prosessen med
utviklingsplanen for Staup. Stedsanalyser kan ha mange forskjellige
vinklinger og innretninger. De kan omhandle det historiske, det
sosiokulturelle eller det fysiske miljøet. Vi har her valgt en
innfallsvinkel som fokuserer på det fysiske miljøet med vekt på
grønnstrukturen fordi den har en sentral betydning på Staup.
Analysen er holdt i en enkel og praktisk form. Om nødvendig kan flere
tema tilføyes etter behov.
Stedsanalysen er utarbeidet av:
Øivind Holand, Innherred Samkommune
Grete Sildnes, Nord-Trøndelag fylkeskommune
Gunnar Jarle Sorte, Staups Venner
Einar Weiseth, Estetikkutvalget/Levanger Arboret
Karl-Heinz Cegla, Nord-Trøndelag fylkeskommune
Kartgrunnlaget er bearbeidet av:
Sissel Holien, Nord-Trøndelag fylkeskommune
2


Slide 3

Sammendrag
Staup var tidlig et attraktivt bosettingsområdet med sin sør-øst orienterte
lune beliggenhet og nærhet til havets ressurser. Eiendommen med gnr. 1
har en svært sammensatt historie. Nåtidens hagekulturelle utvikling har en
nesten hundreårig tradisjon.
Eiendommen på ca. 220 da inngår som en del av en sammenhengende
grønnstruktur på Nesset som strekker seg fra Staupshaugen til Julsborg.
Staupområdet preges av store landskapsrom og parkrom som bidrar til å
skape gode opplevelser. Bygningene fra begynnelsen av 1900-tallet og en
mangfoldig og en variert vegetasjon danner kjernen i det hage- og
parkkulturelle anlegget.
Sammen med arboretet representerer Staup en i midtnorsk sammenheng
unik samling av til sammen ca. 2000 sorter. Med sin mangfold av busker og
trær og sine sammensatte opplevelseskvaliteter er Staup en viktig del av
Levangers identitet og et populært utfartssteds for befolkning og turister.

3


Slide 4

Staupeiendommen

202,5 da

37,2 da

Staupeiendommen gnr 1,
bnr 1 er på ca. 240 da

N

S
4


Slide 5

Kulturhistorisk perspektiv
Staup ligger i et kulturhistorisk spennende og
interessant landskap. Sivertsen* mener at Staup har
fått navnet fra den tverrbratte lia som gikk ned til
landingsplassen ved sundet.
I dette kulturlandskapet er det stor sannsynlighet for
tidlig bosetting i bronsealder/jernalder. Mulige spor av
slik bosetting kan være de rester av kull som er
funnet i området.
Sirklene på kartet viser forekomsten av kultiske
anlegg fra jernaldertiden. Kryssene markerer rester
etter eldre bosettinger. De svarte punktene markerer
funn av graver.

Kilde: * Sivertsen, M. 1965, Skogns historie, bind III, Om Skognområdet i forhistorisk tid

5


Slide 6

Kulturhistorisk perspektiv (2)
Staupområdet var tidlig et
attraktivt bosettingsområdet med
sin sør-øst orienterte lokalisering,
med varm og steinblandet
jordsmonn og med sin nærhet til
havets ressurser.

N

S

I et agrarhistorisk perspektiv er Staup også interessant fordi den
har gnr. 1 og er således en av de eldste gårdene på Nesset, som i
sin tid tilhørte Skogn Herred.
Fram til nåtid har Staup vært en bygselgård under Domkirkens
kapellani, embetsgård/fogdegård og rittmesterbostad.*

Kilde: *Selmer Wesche, Å. 2006, Staup, en kulturperle, Trønderavisa

6


Slide 7

Kulturhistorisk perspektiv (3)
I perioden 1902 – 1918 ble det diskutert å overføre hagebruksutdannelsen fra
Hylla til Staup. Gode mark- og landskapsforutsetninger og nærheten til Levanger
som salgsmarked for blomsterproduksjon fra veksthuset var noen av
argumentene.
Nord-Trøndelag landbruksselskap var i noen år eier av hagebruksskolen på
Staup og kjøpet av Staup ble godkjent av fylkestinget i 1918.

1921 fikk Staup status som en av tre statlige hagebruksskoler i Norge
1972 opprettes gartnerkurs med produksjonsteknisk linje
1983 i august starter anleggsgartnerutdannelsen
Fra 1.august 1993 fikk fylkeskommunen ansvaret for Staup. Den yrkesmessige
utdannelsen av gartner- og anleggsgartnere ble lagt in under reformen for den
videregående skole.
Fylkestinget vedtok den 27. april 2006 å flytte gartner- og
anleggsgartnerutdannelsen til Mære landbruksskole. En nesten hundreårig
tradisjon med Staup som lærested for en hagekulturell utvikling var slutt.
7
Kilde: Ramstad J. 1997, Jubileumsberetning, Staup gartnerskole 1897-1997


Slide 8

Kulturhistorisk perspektiv (4)
Sett med dagens perspektiv har Staup djupe røtter i de aller
tidligste former for jordbruk og kulturhistorie. Siden begynnelsen av
1900- tallet har Staup utviklet en identitet som hagebrukets mekka
for hele Midt- og Nord Norge. Staup har også siden da vært et
meget populært utfartssted for turister og for Levangers befolkning.

Foto: May-Lis Sjåstad

8


Slide 9

Kulturhistorisk perspektiv (5)
I dag finnes det ikke synlige
fornminner igjen på
staupeiendommen, men
potensialet for nye funn ved
nærmere undersøkelser er
stort. Det er registrert flere
forminner nord og vest for
eiendommen.

N

S
9


Slide 10

Topografi – terrengprofil A – A’

A

A’

N
Staupområdet ligger i en
høyde mellom 25 og 50
meter over havet orientert
mot sydøst i landskapet

S
10


Slide 11

Kvartærgeologi
Kartet er et utsnitt av
kvartærgeologisk kart over
Levanger, utgitt av NGU i 1981. I
Staupsområdet er det marine
avsettinger.
Lyseblå farge angir lag med
marine avsettinger. Mørk blå
farge angir lag med marine
avsettinger som senere er
påvirket av "strandvasking" slik at
de marine avsettingene som
ligger over morenen delvis er
vasket bort.
Marine avsettinger består i større
eller mindre grad av leire.

11


Slide 12

Bonitetskart - jordbruk
Store deler av
Staupeiendommen
består av dyrkajord
hvor det drives aktiv
jordbruk. Store deler
av arealene er leid
bort til lokale
produsenter på
Nesset.

N

S

Dyrkajord

Barskog

Løvskog

Beite

Annet

12


Slide 13

Hagebruk – frukt, bær og
grønnsaker (1)

Hele sonen med det
hortikulturelle
produksjonslandskapet
representerer en viktig
del av Staups identitet.

Nordvest i området
opplever vi en egen sone
hvor det foregår
produksjon av bær og
grønnsaker på friland og i
veksthus.

N

S

13


Slide 14

Hagebruk – frukt, bær og
grønnsaker (2)
Bærhagen har 25 sorter bærbusker.
Solbær, bringebær, rips, stikkelsbær og
aronia (surbær) inngår i sortimentet

Veksthusanlegg

Prøve- og
demonstrasjonssortiment av
prydbusker (Arboretet)

N
Frukthagen har 400 frukttrær
med et sortiment av epler,
pærer, plommer og kirsebær

S

Rosariet – samling av eldre
buskroser (Arboretet)

14


Slide 15

Grønnstruktur –
opplevelseskvaliteter (1)
Julsborg

Staup

N

S

Bilde: Hjemmeside - Levanger kommune

Staupshaugen

Staup er en del av
en større og
sammenhengende
grønnstruktur på
Nesset som
strekker seg fra
Staupshaugen i
nordvest til
Julsborg i sydvest

15


Slide 16

Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter –
store landskapsrom (2)
Rommet omfatter dyrka areal i en svak
skålform som heller mot sørøst. Avgrensning:
- mot øst; terrengform med bebyggelse og veg,
- mot sør; bebyggelse, vegetasjon og
terrengform,
- mot vest; vegetasjon og bebyggelse
- mot nord; høyderygg med gårdsbebyggelse,
vegetasjon og veg.

Rommet omfatter
dyrka areal som
omkranses av skog
og gårdsbebyggelse
mot sørøst og
terrengstigning med
bebyggelse og veg i
nordvest. Svak
konveks form med
høydedrag gjør at
rommet todeles i
henholdsvis vestre og
østre ende.

I sørvest opp på høydepartiet
kan man oppleve et stort og
fascinerende landskapsrom som
omsluttes av markante
terrengformasjoner og
vegetasjonspartier.

N

Staupområdet er en del av det store
landskapsrommet med sundet og Moanområdet, som utvides videre sørvestover
omkring Eidsbotn. Staupområdet ligger
noe tilbaketrukket, i en konkav form i
forhold til omgivelsene.

S
16


Slide 17

Grønnstruktur –
opplevelseskvaliteter (3)
Den interne
grønnstrukturen på
Staup kjennetegnes av
en spesiell frodighet på
grunn av gode klimatiske
og jordbunnmessige
forhold.
Ca. 600 forskjellige
sorter tre og busker
inngår i den visuelle
grønnstrukturen på
Staup, og mange av
disse er unike i
midtnorsk dendrologisk
sammenheng

N

S
17


Slide 18

Grønnstruktur –
opplevelseskvaliteter (4)

Grønnstrukturen på Staup har mye til felles med den engelske landskapsparken.
Landskapsarkitekt Trygve Opheim har tegnet parken.
Velstelte plener sammen med innslag av stauder, sommerblomster, speildamm og tre- og
buskegrupper er viktig for den opplevde statusen Staup har som hage- og parkkulturelt anlegg.
Sammen med arboretet representerer Staup en i midtnorsk sammenheng unik samling av ca.
2000 sorter tre og busker.

Foto: Øyvind Lyngstad

18


Slide 19

Grønnstruktur –
opplevelseskvaliteter (5)
Våren 1945 ble det
plantet en freds-eik
Mot Eidsbotn
avgrenses Staup
av et bratt bergparti
med frodig
steinursvegetasjon.
Her finner vi
varmekjære
vekster.

N

S

S
S

S

S

S

Skogpartiene (S) med
eksotiske tre og busker så
som Fandens spaserstokk,
Sølvpoppel, Rødeik,
Douglasgran, Magnolia og
sypresser, er viktige for
opplevelsen av den romlige
strukturen.

19


Slide 20

Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter –
interne parkrom (6)

N

De mange interne landskapsrommene
bidrar til å skape gode opplevelser

S
20


Slide 21

Grønnstruktur – opplevelseskvaliteter –
interne parkrom (7)
Ballbanen utgjør et markant
landskapsrom med mulighet til
en flott utsikt over det store
parkrommet og videre mot
Levanger

Søyleospallè som
markerer adkomsten

N

S

Den romlige strukturen i det
sentrale området dannes
av flere særegne stor og
små rom som veves
sammen og domineres av
det store parkrommet i
sentrum.

Rommet ved internatbygningen
avgrenses av bygninger og
enkeltstående trær. Rommet gir
en fin utsikt over frukthagen.

21


Slide 22

Grønnstruktur –
opplevelseskvaliteter - parkrom (9)

Det store parkrommet
Foto: Øyvind Lyngstad

22


Slide 23

Grønnstruktur –
opplevelseskvaliteter - utsikt (9)

N

= Utsiktspunkt
S
23


Slide 24

Lokale navn i området
Ja-haugen –
elevene var ute og
samler planter til
sine herbarier på
kveldstid. Gutter og
jenter sammen ga
mulighet for
småkjæresteri.
Derfor navnet ”Jahaugen” med en
benk.

N

S

Casinohaugen – her sto det
første undervisningsbygget. I
andre etasje var det dobbelte
elevrom. Det ble sagt at her ble
det spilt mye kort. Derfor ble
bygget kalt ”Casino”
Karasjokk – Det første Karasjokk
var et bygg som ble flyttet fra Hylla.
Det var et trekkfult og kalt hus.
Derfor navnet Karasjokk. Huste
brant ned i 1940. Det nye bygget
fikk med seg navnet.

Helvete – her var det planta
staudeplanter som måtte stelles om
sommeren. Jorda var tung med mye
kveke. På solvarme dager ble det en
kvelende varme og i tillegg insekter.
Arbeidet var lite populært – derfor et
sant ”helvete”

24


Slide 25

Infrastruktur

Gangveisystemet i
området er
sammenkoblet med
stiene i arboretet

Området har en
hovedadkomst som
deler seg i to og leder
trafikken til øvre og
nedre nivå..

.

N

S
25


Slide 26

Bebyggelsesstruktur

Bebyggelsen på
Staup
omkranses av
boligbebyggelse
og offentlig
bebyggelse i
nord og øst og
av gardstun i
vest.

N

S
26


Slide 27

Bebyggelsesstruktur (2)
Det finnes ingen
dominerende
bebyggelsesstruktur.
I nord henveder flere av
bygningene seg mot et
”gårdstun”.
I sør henvender flere av
bygningene seg mot
hovedaksen i området.

N
Hovedakse
Tun
S

27


Slide 28

Bygninger på Staup
Nr Navn
År Brutto m2 Bruks m2 Nettom2
A Stall
1999 205
191
B Øvingshall
2004 158
158
147
C Traktorgarasje
310
306
D Verksted
1981 342
293
320
E Undervisning, kantine og adm.1967 1268
1135
1125
F Fjøs
1922 1075
962
904
G Rektorbolig
1899 431
365
356
H Varieteten
1920 912
845
768
I Karasjokk
1941 863
728
700
L Steinbu
1981 103
87
M Traktorgarasje
1968 189
107
181
N Driftsbygget
1968 518
453
482
O Veksthus
1965 456
P Arbeidslokaler
1965 287
227
266
R Frittliggende veksthus
1992 480
S Veksthus
1997 1168
T Pottebu
1973
U Carport
Stabbur
Sum
6665
5274 5832

28


Slide 29

Bygg A – stall
Byggeår 2004. Bruttoareal 158 m2. Netto 147 m2.
Støpt plate på grunn. Bindingsverk-konstruksjon.
Saltak. Slitt beis.

29


Slide 30

Bygg B - øvingshall

Byggeår 1992. Bruttoareal 205 m2. Netto 191 m2.
Åpen hall med delvis Lecavegger, delvis trevegger.
Innvendig sand. Tresøyler. Saltak. Enkel standard.
Slitt beis utvendig. Støpt plate på mark for tilbygg.

30


Slide 31

Bygg C - traktorgarasje

Byggeår 1985. Bruttoareal 310 m2, netto 306 m2.
Støpt plate på grunn. Bærende trekonstruksjoner.
Saltak med stålplater. Åpen i fronten, 10 porter
ikke montert. Enkel standard. Kondens over
lengre tid på taksperrene. Behov for utvendig
maling.

31


Slide 32

Bygg D – verksted
Byggeår1982. Bruttoareal 342 m2. Netto
320 m2.

Støpt golv. Bærende trekonstruksjoner.
(søyler og dragere). Utvendig panel.
Saltak valmet i gavlene. Tekket med
teglpanner. Panel, vinduer og synlige
dragere har behov for maling. Generelt
middels
standard.

32


Slide 33

Bygg E – undervisningsbygg:
Byggeår 1967. Bruttoareal 1268 m2. Netto 1125
m2. Inneholder undervisningsrom, kantine,
kontorer og garderober m.m. Plate på grunn, søyler
og støpte dekker. Flatt tak tekket med papp.
Generelt enkel standard. Slitt papp. Behov for utskifting av vinduslemmer. Lite isolert. Enkle tekniske
anlegg. Underetasje og 2. et. ikke
tilgjengelig for bevegelseshemmede.
Arkitekt: Isak Ytterbø
Landskapsarkitekt: Trygve Opheim
Kunstneren Ramon Isern har laget et kunstverk i
ytterveggen ved inngangsdøra som skal forestille
gartneren som planter et tre. Han har også laget
arbeidstegningene til de tre handknytta teppene
som henger i elevstua og som har motiver fra tre
årstider.
33


Slide 34

Bygg F – fjøs
Byggeår 1922. Bruttoareal 1075 m2. Netto 904
m2. Ominnredet flere ganger. Inneholder
møterom, kontorer, garderober og verksted for
vaktmester i underetasjen.
Utført 1997: Ny tekking med Sanda Minster
stein, nye takrenner og innredet bibliotek.
Variabel standard, fra under middels til noe
over middels. Lav takhøyde i 1. et. Bratt
handicapadkomst til biblioteket. Ingen store
vedlikeholdsbehov.

34


Slide 35

Bygg G – rektorbolig
Byggeår 1899. (sefrak-registrert obj.nr.
1719-37-17)
Bruttoareal 431 m2. Netto 356 m2. Utleid til
barnehage.
Trebygning i 2 etasjer med lav standardbygningsmessig, herunder isolasjon og
teknisk. Grunnmur av gråstein. Behov for
utvendig maling.
Rektorboligen på Staup ble iflg. Norges
bebyggelse satt opp ca 1895.
Bygningen var fogdgård. Den er en
sveitserstilsbygning som er typisk for tiden
og det kondisjonerte og bynære miljøet.
(Bygningen har også trekk av jugendstil slik
som vinduene.)
Tilbygget satt opp under forutsetning at det
kan tas ned igjen lett.

35


Slide 36

Bygg H – Varieteten
Byggeår 1896 (iflg.Norges bebyggelse).
Bruttoareal 912 m2. Netto 768 m2.
Trebygning i 2 etasjer, kjeller og loft. Delvis
ominnredet i 1998. (kontorer m.m.). Saltak med
teglpanner lagt ca 1989. Generelt lav standard bygningsmessig, herunder isolasjon og teknisk.
(Ventilasjonsanlegg for deler av bygget 1998).
Pusset gråsteinsmur. Delvis råteskade i svill,
vannhylle og noe panel. Større rep. av støpt
trapp. Ingen adkomst for bevegelseshemmede.
Planer og tegninger: Byggmester Johnsen Aarvik
med velvillig assistanse av meieribestyrer
Grindaker (kilde: Jubileumsberetning Staup)

36


Slide 37

Bygg I – Karasjokk
Byggeår 1941, påbygget i 1948.
Bruttoareal 863 m2. Netto 700 m2.
Trebygning i 2 etasjer og kjeller. Elevstue og dusj.
m.m. i kjeller. 1. etasje ominnredet i 1998
(undervisning). Noen vinduer utskiftet. Ny tekking
med Sanda Minster stein og nye takrenner 2002.
Ny kledning og etterisolering på sørvegg i 1995.
Lave takhøyder. Varierende standard,
bygningsmessig, herunder isolasjon og teknisk.
Lav standard i kjelleret. Ingen store behov utvendig
i år.

37


Slide 38

Bygg L – steinbu
Byggeår 1981 Bruttoareal 103 m2. Netto 87 m2.
Uisolert trebygning i 1 etasje.

38


Slide 39

Bygg M - traktorgarasje
Byggeår 1966. Bruttoareal 189 m2. Netto 181 m2.
Uisolert trebygning i 1etasje med enkel standard.
Panelte vegger med slitt beis.

39


Slide 40

Bygg N – Driftsbygget - kjølelager, arbeidsrom,
torvlager, saftpresse.
Byggeår 1969. Bruttoareal 518 m2. Netto 482 m2.
Trebygning i 1 etasje med flatt papptak. Tak over
laveste delen omtekket i 2004 og nye garderober
innredet i 2002. Saftpresserom innredet i 2004.
Relativt stor takhøyde. Generelt middels standard,
lav for isolasjon. Vegger og vinduer må beises.

40


Slide 41

Bygg O – veksthus
Byggeår 1965. 456m2
Enkel standard.

41


Slide 42

Bygg P – arbeidslokaler
Byggeår 1965. Bruttoareal 287 m2. Netto 266
m2.
Trebygning i 1 etasje med flatt papptak. Fyrrom
arbeidsrom og butikk. Generelt middels
standard, lav for isolasjon.

42


Slide 43

Bygg Q og R – veksthus
Q og R er under demontering og kan ikke anvendes
lenger.

43


Slide 44

Bygg S – veksthus
Byggeår ca 1997. 1168m2.
Bedre isolerte vegger enn i Q og R.

44


Slide 45

Bygg T – pottebu
Byggeår 1973. Ukjent areal. Trebygning
i 1 etasje med middels standard.

45


Slide 46

Bygg U – carport

Bygget før 1985. Bruttoareal ca 35 m2.
Trebygning i 1 etasje med middels
standard.

46


Slide 47

Bygg (uten bokstavemerking) – stabbur
Flyttet hit fra Vårtun

47


Slide 48

Bygg V – stabbur
Byggeår ca. 1900. Bruttoareal ca 45 m2.
Trebygning med middels standard.
Veggpanel må males.

48