Transcript GLYKEMISK INDEKS
Slide 1
Mat som Medisin
www.drlindbergs.no
1
Slide 2
-Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes?
-Behov for individualisert oppfølging
-Det mulige vs. det optimale
Vi blir det vi spiser
Fedon Alexander
Lindberg
Spes.i indremedisin –
dr. Lindbergs Klinikk
www.drlindbergs.no
2
Slide 3
Livsstilssykdommer i Norge
Hjerte- og karsykdommer, svulster og skader
er de vanligste årsaker til sykehusopphold
Totale offentlige helseutgifter i 2002: 112
milliarder (kr. 25000 per innbygger)
Kreft, diabetes 2, fedme, psykiske lidelser,
muskel- og skjelettplager øker med
rekordfart.
For 30 år siden fikk 1 av 10 kreft. Nå er det 1
av 3. Kreft er sjeldent arvelig!
www.drlindbergs.no
3
Slide 4
3 av 10 sier at de har helseproblemer som
påvirker hverdagen (2005)
1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet
(2005)
10-15 prosent har psykiske problemer (2005)
1 av 8 har ligget på sykehus det siste året
(2005)
1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet
24 prosent av 16-74 åringer røyker daglig
2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom
www.drlindbergs.no
4
Slide 5
Sykehuskrisen kan ikke løses med mer penger
Budsjett underskudd på 1 milliard i 2007
(norske sykehus, Aftenposten)
Vi har en systemkrise: et SYKEvesen i stedet
for et HELSEvesen.
Mer penger vil ikke hjelpe
Vi må forebygge langt mer og dermed trenge
å behandle mindre- unngå at mange går over
fra vertikalt til horisontalt syke
Veien til optimal helse er ikke bare mer
medikamenter, men sunnere kosthold og
livsstil
www.drlindbergs.no
5
Slide 6
”Latterlig” satsing på forebygging
Norge bruker under 2 prosent av
sitt helsebudsjett på forebygging
(mesteparten går til vaksiner),
noe av det laveste i OECD
(Canada bruker 6 prosent) og
over 98 prosent til behandling.
På høy tid med handling??
www.drlindbergs.no
6
Slide 7
Vi tygger piller som aldri før
Medikamentforbruket har økt fra 6,6 mrd i
1990 til godt over 17 mrd i 2008 (i 2002kroner)
Kr. 4470
Tilsvarende tendens i de andre nordiske
land
Kr.1559
1990
2002
Medisinbruk pr. innbygger
www.drlindbergs.no
7
Slide 8
Kolesterolsenkende midler i Norge
På midten av 1990-tallet kom det første kolesterol- eller lipidsenkende
midlene på markedet. Siden har flere midler kommet til, og salget har økt
voldsomt.
Figuren viser salget av lipidsenkende midler, oppgitt i form av såkalt
definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn.
www.drlindbergs.no
8
Slide 9
Blodtrykksmedisiner - forbruk i Norge
Salget av blodtrykksmedisiner økte for alvor fra slutten av 1980tallet. Det viser den øverste kurven i samlefiguren nedenfor.
www.drlindbergs.no
9
Slide 10
Polymeal vs. Polypill
The Polypill. A strategy to reduce cardiovascular
disease by more than 80%. Wald NJ, Law MR.
BMJ. 2003 Jun 28;326(7404):1419.
The Polymeal: a more natural, safer, and
probably tastier (than the Polypill) strategy to
reduce cardiovascular disease by more than
75%. Franco OH, Bonneux L, de Laet C, Peeters
A, Steyerberg EW, Mackenbach JP. BMJ. 2004
Dec 18;329(7480):1447-50.
www.drlindbergs.no
10
Slide 11
The Polymeal
1 glass of wine daily (150cc)
400gram (~1lb) assorted fruits and
vegetables daily
110gram (~4oz) fish 4 times a week
60gram (~2oz) of almonds daily
100gram (~3oz) dark chocolate daily
2,8 gram (1 clove) of garlic daily
www.drlindbergs.no
11
Slide 12
Hvilket kosthold er vi programmert til?
Menneskets evolusjon…
Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling
Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit
www.drlindbergs.no
12
Slide 13
Hvilken livsstil er vi programmert til?
Menneskets evolusjon…
Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling
Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit
www.drlindbergs.no
13
Slide 14
www.drlindbergs.no
Slide 15
”Survival of the fattest” - og genenes hevn
Evolusjonen har favorisert overlevelse av
mennesker som kan legge på seg lett, selv
med mindre matinntak
Minst 40% av befolkningen har tendens til
overvekt
www.drlindbergs.no
15
Slide 16
Våre gener er i steinalderen –
98% av dem er identisk med sjipansens
Steinalderen
Sanking
Jakt
Sesongtilgang
Landbruksrevolusjonen
Korn
Husdyr
Kjøtt & melk
Mindre fysisk aktivitet
McDonaldisering
Lettvint / tilgjengelig
Bearbeidede produkter
Maskiner / bil
Kontorarbeide
Industrirevolusjonen
Poteter
Sukker
Raffinert hvetemel
Enda mindre fysisk aktivitet
www.drlindbergs.no
16
Slide 17
1.2% skiller oss, men hvem er klokest?
www.drlindbergs.no
17
Slide 18
All mat er funksjonell setter igang hormonprosesser
Insulin
Glukagon
Leptin
Cholecystokinin
(CKK)
Andre hormoner
Vekt
Helse
Målet er hormonell balanse
www.drlindbergs.no
18
Slide 19
Nøkkelen ligger i å gjenskape
hormonbalansen
Insulin
Produseres i bukspyttkjertelen
Stimuleres av karbohydratinntak
Senker blodsukkeret (blodglukose)
Lagrer glukose som glykogen
(200-800gr. totalt)
Fremmer fettlagring (spes.rundt midjen)
Hindrer fettforbruk
Svingende blodsukker øker matlysten og
“søtthunger”
www.drlindbergs.no
Glukagon
Produseres i bukspyttkjertelen
Stimuleres av proteininntak
Øker blodsukkeret
Mobiliserer glukose fra glykogen
Hemmer fettlagring (spes.rundt midjen)
Fremmer fettforbruk
Demper matlysten og “søtthunger”
19
Slide 20
Maten styrer hormonene
Karbohydrater og proteiner har motsatt effekt på hormonbalansen
Karbohydrater gir høyt insulin og lavt glukagon
Proteiner gir lavt insulin og høyt glukagon
www.drlindbergs.no
20
Slide 21
•
Kun i 40% av døgnet faster vi
(mens vi sover)
Viktig å se nærmere på hvilke effekter måltider har på
stoffskifte og hormoner
www.drlindbergs.no
21
Slide 22
Akutt forhøyet blodsukker etter måltider –
uheldig virkning på
Nyre- og nervefunksjon
Netthine
Årene (økt blodtrykk)
Bevegelighet a mavesekk-spiserør og tolvfingertarm
Blodlevring
Oksidasjon i cellene
betennelsestilstander
www.drlindbergs.no
22
Slide 23
Effekt av hyppig forhøyet blodsukker
etter måltider
toksisk på insulinproduserende celler og nedsetter insulinvirkningen- øker
risiko for type 2 diabetes
opp til dobling av risiko for dødelighet av hjertesykdom
Blodsukker etter måltider er en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt
økt oksidativt stress, bl.a. glykosylering (forsukring) av kroppens proteiner
Fremmer inflammasjon (betennelse)
www.drlindbergs.no
23
Slide 24
Konsekvenser av høyt insulin ved faste
og etter måltider
Økt risiko for hjertesykdom
Økt oksidasjon av cellene
Økt dannelse av triglyserider
Økt fettlagring-hemmet fettforbrenning
Økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og cortisol)
pga større blodsukkersvingninger
www.drlindbergs.no
24
Slide 25
Konsekvenser av høyt
insulin
Økt behov for insulin
Økt insulinresistens
www.drlindbergs.no
Diabetes type 2
Høyt insulinnivå
25
Slide 26
Insulinresistens
Lav insulinfølsomhet (genetisk og miljøbetinget)
høy insulinproduksjon (genetisk-reaktiv)
30-40 % av den hvite befolkningen og 80% av Sørøst
Asia og Afrika
Nesten alltid tilstede ved økt mavefett men 10% av alle
med insulinresistens er normalvektig
fører til ond sirkel med økt fettlagring
www.drlindbergs.no
26
Slide 27
Insulinresistens syndrom
høyt insulin selv ved faste
mavefedme
type 2 diabetes
hjerte- og karsykdom
høyt blodtrykk
lavt HDL kolesterol og høye triglyserider
høy urinsyre
mikroalbuminuri
PCO og infertilitet hos kvinner
www.drlindbergs.no
27
Slide 28
Proteiner-meget viktig
Proteiner består av aminosyrer
Kroppen kan ikke lage alle aminosyrer selv
9 essensielle aminosyrer må inntas med maten
Vi trenger ca. 1-1,2 g protein pr. Kg fettfri kroppsvekt
Barn over 2-3 år og tenåringer trenger mer
Mosjon øker proteinbehovet
www.drlindbergs.no
28
Slide 29
Proteiner-særlig viktig ved vektreduksjon
Proteiner gir størst metthet
Husk å ikke overdrive
men spis nok proteiner fra flere kilder til alle måltider og mellommåltider
Stabiliserer blodsukkeret
www.drlindbergs.no
29
Slide 30
Proteinerhvor finnes de?
Kjøtt, fjærfe, fisk
Egg (mest i eggehvite)
Soyabønner
Inneholder ikke alle aminosyrer:
Nøtter og frø
Belgfrukter
Kornvarer
www.drlindbergs.no
30
Slide 31
Alle karbohydrater er ikke like
Fører til variabel blodsukker- og
insulinstigning avhengig av:
Rask eller langsom nedbrytning i
mavesekk og tarm
Lavt eller høyt fiberinnhold
Samtidig fett- eller proteininntak
www.drlindbergs.no
31
Slide 32
Glykemisk indeks (GI)
Rangeringsmetode for matvarer
Basert på deres effekt på
blodsukkerstigning
Høy glykemisk indeks er ugunstig
Lav glykemisk indeks er gunstig
www.drlindbergs.no
32
Slide 33
Glycemic Load
(Glykemisk belastning)
Formel for beregning av Glykemisk
belastning:
GI x Karbohydratinnhold/100g
Tar hensyn til både glykemisk type og
mengde karbohydrat
www.drlindbergs.no
Eksempler:
Matvarer
Glukose
Sukker
Bagett
Bakt potet
Corn flakes
Surdeigsbrød
Spagetti
Kikerter
Linser
GI
100
68
95
85
77
54
39
28
26
GB/100g
100
68
48
17
70
25
10
6
3
33
Slide 34
Fett- ikke ett fett?
-Transfett er skadelig (herdet vegetabilsk fett)
-Margariner og raffinerte oljer fra soja, mais og solsikke
bør unngås, de bidrar med for mye omega 6 fett og fremmer
kroniske betennelser
-”Mettet fett” og “fjøsfett” har vært omdiskutert, men
mye tyder på at melkefett og kokosfett virker positivt
og forebygger hjertesykdom .
Mettet fett som ledd i et variert kosthold er ikke problematisk
MEN BARE SAMMEN MED HØYKARBOHYDRAT KOSTHOLD
- Fettfattig kost bør frarådes
- Fokus på sunt fett fra flere kilder: Nøtter, frø, fet fisk,
avokado, olivenolje, rapsolje, smør, oster, kokosfett
www.drlindbergs.no
34
Slide 35
Omega 3 og 6 fettsyrebalanse
for god helse
Både omega 3 og 6 livsviktig og må inntas med maten
For mye omega 6 øker betennelsestilstander
Nok omega 3 demper betennelser
Vestlig kosthold gir 10-20 ganger mer omega 6 enn 3
Ideelt burde vi innta 2 ganger mer omega 6 enn 3
Nå kan man lett få målt sin egen omega 3:6 balase
gjennom blodprøve
www.drlindbergs.no
35
Slide 36
Behandling type 2 diabetes
og det metabolske syndrom
Mat
Mosjon
Mestring (stress, søvn)
Naturmidler/Kosttilskud
Medikamenter
36
Slide 37
Unngå stor blodsukkerstigning etter måltider
Viktig for alle
Spørsmålet er hvordan
Mengde og type karbohydrat
Protein- og fettandel i kosten
Inntak av løselig fiber
www.drlindbergs.no
37
Slide 38
Resultat av høyt karbohydrat inntak
www.drlindbergs.no
38
Slide 39
Lav karbohydrat kosthold
Siden det er enighet om de skadelige virkningene av høyt
blodsukker etter måltider…
Siden det er både mengde og type karbohydrat som i
hovedsak bidrar til høyt blodsukker…
Hvorfor har det vært kontroversielt å redusere karbohydrat
og velge lav glykemiske karbohydrat
matvarer ?
www.drlindbergs.no
39
Slide 40
Lav karbohydrat kostholdsbehandling
Kosthold med lav GI / GB
Ketogent kosthold
VLCKD / PSMF (Very low calorie ketogenic diet / Protein Sparing Modified
Fast)- Eurodiet
www.drlindbergs.no
40
Slide 41
DEFINISJON AV LAVKARBO DIETT
-Ingen enighet internasjonalt
-Under 130g karbohydrat/dag (26% of 2000 Kcal)
ifølge American Diabetes Asscociation
-Moderat lavkarbo dietter er mellom 26-45% av
energi
-Under 30g/dag er ketogene dietter (i praksis
begynner ketose under 100g karbohydrat
Accurso et al, 2008
www.drlindbergs.no
41
Slide 42
Hvor lite karbohydrat
skal man velge?
Det finnes ikke noe fasit.
Man må individualisere basert på den
enkeltes situasjon (genetikk, grad av
overvekt , blodsukkerkontroll, preferanser
etc.)
En ting er hva som kan være optimalt, en
annen hva man kan gjennomføre over tid
www.drlindbergs.no
42
Slide 43
Hvor lite karbohydrat
skal man velge?
Jo mer karbohydrat man har i kosten, desto
viktigere er å velde dem med lav
glykemisk indeks!
Jo mer fett man har i kosten, desto viktigere
er å velge sunne typer!
www.drlindbergs.no
43
Slide 44
Hvorfor velge lavkarbo vs høykarbo/lav fett?
www.drlindbergs.no
44
Slide 45
Å begrense karbohydrat gir bedre
blodsukkerkontroll, som er det
primære målet i behandlingen av
diabetes og reduserer samtidig
insulinbehovet
www.drlindbergs.no
45
Slide 46
Karbohydrat redusert
kosthold er minst like
effektiv for vekttap som
lav-fett dietter og lettere
å gjennomføre pga bedre
regulering av appetitt
www.drlindbergs.no
46
Slide 47
Reduksjon av
karbohydrater er generelt
gunstig ift å redusere risiko
for hjerte- og
karsykdommer, kroniske
betennelser og kreft.
www.drlindbergs.no
47
Slide 48
Redusert karbohydrat bedrer
alle aspekter ved det
metabolske syndrom
(fedme, diabetes, HDL
kolesterol, triglyserider,
blodtrykk)
www.drlindbergs.no
48
Slide 49
Den gunstige effekten
av redusert
karbohydrat
forutsetter ikke
vekttap
www.drlindbergs.no
49
Slide 50
LCHF er en av mange veier å gå
Man må finne det som fungerer
best for en selv
www.drlindbergs.no
50
Slide 51
Weight Loss with a Low-Carbohydrate, Mediterranean,
or Low-Fat Diet (n=322)
www.drlindbergs.no
51
Iris Shai, R.D., Ph.D., et al, N Engl J Med 2008;359(20):2169.
Slide 52
Kreta Middelhavskost:
smakfullt, lavkost behandling
uten bivirkninger
Testet og bevist gunstig effekt gjennom
880 internasjionale forskningsprosjekter,
som viser følgende fordeler:
-288 studier på forebygging av
hjertyesykdom
-166 på kolesterol
- 97 på overvekt
- 93 på diabetes
- 68 på høyt blodtrykk
- 32 på forventet levetid
- 15 på Alzheimer’s sykdom
- 9 på depresjon
- 3 på asthma
Diett på gresk (DIAITA) betyr livsstil
ikke kur!
52
Slide 53
Kreta Middelhavskost:
Lev lenger og bedre
-Modified
Mediterranean diet and
survival: EPIC-elderly prospective
cohort study. Trichopoulou A et al BMJ.
2005 Apr 8 and Public Health Nutr. 2007
Jun;10(6):590-8. Epub 2007 Mar 5
Study on 74,607 healthy European men
and women, aged 60 or more
CONCLUSION: The Mediterranean diet,
modified so as to apply across Europe, was
associated with increased survival and
14% reduction of overall mortality
.
-
53
Slide 54
Mediterranean Diet & the Heart
www.drlindbergs.no
54
Slide 55
Kreta Middelhavskost
www.drlindbergs.no
55
Slide 56
Middelhavskost reduserer risiko for
J Spence Stroke 2006 Sep;37(9):2430-5
hjerneslag
The Mediterranean diet, high in beneficial
oils, whole grains, fruits and vegetables,
has been shown to reduce stroke and
myocardial infarction by 60% in 4 years.
This effect is twice that of simvastatin.
www.drlindbergs.no
Slide 57
Adherence to Mediterranean Diet
eating pattern reduces the risk
for Alzheimer’s Disease
- Scarmeas N, et al
Mediterranean diet and risk for Alzheimer's disease.
Ann Neurol. 2006 Jun;59(6):912-21.
- Solfrizzi V, et al
Adherence to a Mediterranean dietary pattern and risk of
Alzheimer's disease.
Ann Neurol. 2006 Nov;60(5):620;
- Panza F, et al
Mediterranean diet, mild cognitive impairment, and
Alzheimer's disease.
Exp Gerontol. 2007 Jan-Feb;42(1-2):6-7;
- Solfrizzi V, et al.
Whole-diet approach, Mediterranean diet, and Alzheimer
disease.
Arch Neurol. 2007 Apr;64(4):606;
www.drlindbergs.no
57
Slide 58
Hvorfor velge lavkarbo middelhavskost?
•Reduserer risiko for hjertesykdom
•Beskytter mot kreft, leddbetennelser, diabetes,
benskjørhet, Alzheimer’s sykdom
•Øker forventet levetid
•Er moderat og krever mindre radikal
kostomlegging
Og så smaker det godt!!
www.drlindbergs.no
58
Slide 59
Mye grønnsaker
Belgfrukter, frukt
Mer fisk enn kjøtt
Mye olivenolje, nøtter, frø
Moderat med meieriprodukter,
ikke melk men mest
syrnede produkter og oster
www.drlindbergs.no
59
Slide 60
Olivenolje
Betennelsesdempende
Minimerer oksidasjon
Beskytter mot hjertesykdom
www.drlindbergs.no
More than 4000 research studies show
olive oil’s vast health benefits
60
Slide 61
Du er hva du drikker
Vann er den sunneste
drikken
(Grønn) Té, men også
kaffe har en del positive
helseeffekter
Vin med måtehold
minsker risiko for
hjertesykdom og kan
forlenge livet
www.drlindbergs.no
61
Slide 62
Måtehold og balanse er nøkkelen
En til to glass vin (eller tilsvarende alkoholholdig drikke) per dag
for menn og ett glass for kvinner, reduserer risikoen for
hjerteinfarkt med 30-40%.
Med økende alkoholinntak, risikoen for hjertesykdom minsker,
men risikoen for tidlig død av andre årsaker øker, først langsomt,
deretter kraftig.
Kvinner som drikker to glass vin per dag har 20-25% høyere
risiko for brystkreft (10-11% av alle kvinner, i stedet for 8-9%)
www.drlindbergs.no
62
Slide 63
Lavglykemisk middelhavskostpyramide
www.drlindbergs.no
63
Slide 64
Hva er et sunt lavkarbokosthold?
ET SUNT KOSTHOLD ER ET VARIERT KOSTHOLD (man sprer risikoen og
øker sjanse for gevinst, akkurat som i aksjemarkedet
Minst mulig bearbeidede produkter (handle mest i utkanten av
supermarkedet dvs. ferskvareavdelingen og mindre i midten, ofte mye
bearbeidet mat)
Stort innslag av grønnsaker, helst 5-8 porsjoner, dvs. 500-800g (unntatt
stivelsesrike vekster som potet). Man skal spise større mengde grønnsaker
enn fisk, kjøtt, fjærkre
Nøtter og frø
Maksimalt to porsjoner frukt, med mindre det er grunn til å unngå
Mest fisk og skalldyr og dernest fjærkre og kjøtt, egg
Kaldpresset olivenolje, rapsolje, avokado, smør, kokosfett
Ønsker man å få noen av de gunstige effekter av kornvarer, bør man
velge havrekli, hvetekim, hvetekli eller små mengder hele gryn (for
eksempel havreflak, rugflak, byggflak
www.drlindbergs.no
64
Slide 65
Hvordan redusere-slutte
med diabetes medikamenter-insulin
Redusere karbohydrater kraftig, særlig høyglykemiske
(sukker, brød, bakst, poteter, ris, pasta)
Øke løselig fiber (grønnsaker, belgfrukter)
Maks 2 porsjoner lav GI frukt pr. dag, hvis blodsukkeret
tillater det
Unngå transfett, raffinerte oljer og margariner
Øke proteiner og sunt fett, særlig enumettet plantefett
(olivenolje, rapsolje, mandler, avocado, nøtter) og omega 3
fett (fiskefett), men også smør/kokosfett i mindre grad
Daglig mosjon, røykeslutt, mindre stress, nok søvn
Kostholdet må individualiseres!
www.drlindbergs.no
65
Slide 66
Hvordan redusere-slutte
med medikamenter-insulin
Man må se på restevnen til å produsere insulin (måle
fastende C peptid og gjenta etter kostendring)
Bruke medikamenter som bedrer insulinfølsomhet
(Glucophage/Metformin)
Bruke relevante kosttilskudd
Gå ned i vekt
Måle blodsukker hyppig
www.drlindbergs.no
66
Slide 67
64 år gammel kvinne
Vektoppgang fra 30 års alder
1992: DM2, høyt blodtrykk, lavt stoffskifte
1993: Insulinsprøyter – vektoppgang til 120 kg
15.01.03: Fulgte Fedon Lindbergs metode på egen hånd
14 kg ned, måtte justere insulindosen pga lavt blodsukker
16.06.03: Fedon Lindbergs Klinikk
14.03.04: Sluttet med insulin etter nedtrapping
www.drlindbergs.no
67
Slide 68
Insulin
(IE)
Insulin
(IE)
160
140
12.08.20
03
72
30.10.20
03
13.11.20
03
120
Insulin (IE)
150
Vekt
(kg)
36
34
13.01.20
04
14
14.03.20
04
0
16.06.2003
106,2
30.10.2003
100,1
13.01.2004
96,1
19.02.2004
94,8
20.04.2004
92,4
26.10.2004
88,2
30.11.2004
82,7
11.01.2005
79,4
19.04.2005
78,3
28.06.2005
79,3
27.10.2005
76,8
02.02.2006
79,9
100
80
60
40
20
0
jun.03
jun.04
des.03
jun.04
des.04
jun.05
des.05
100
90
80
70
60
jun.03
www.drlindbergs.no
des.03
110
Vekt (kg)
16.06.20
03
des.04
jun.05
des.05
68
Slide 69
Tabell 1. Utdrag av blodprøvesvar før og etter intervensjon
HbA1c (%)
fS-Glucose
(mmol/L)
S-kolesterol
(mmol/L)
S-HDL-kolesterol
(mmol/L)
S-kolesterol/SHDL-kolesterol
S-LDL-kolesterol
(mmol/L)
S-Triglyserider
(mmol/L)
S-Micro CRP
(mg/L)
C-peptid (pmol/l)
www.drlindbergs.no
150 IE
insulin
Normal kost
150 IE
insulin
Lav GI-kost
fra 15.01.03
03.02.99
16.06.03
14.10.04
20.12.05
29.03.06
8,9
5,6
5,6
4,8
5,4
-
4,7
5,7
5,9
5,4
5,4
4,1
4,4
4,4
3,8
1,0
1,4
1,9
2,6
2,3
5,4
2,9
2,3
1,7
1,7
-
2,2
2,5
-
1.05
0,84
0,55
0,70
-
9,0
0,9
-
0,4
-
572
1023
-
701
Insulin seponert 14.03.04
Lavglykemisk kost
Glucophage 850 mg x 2
1,5
69
Slide 70
Resultater
Sluttet med insulin
Vektreduksjon på 40 kg
Optimale kolesterol og fettstoffverdier, blodsukker og betennelsesprøver
Normalisert blodtrykk, kunne slutte med medikamenter
Hun føler seg frisk og full av energi
www.drlindbergs.no
70
Slide 71
Fysisk aktivitet
Forebygger og behandler
hjerte-karsykdommer og
diabetes type 2
selv uten vektreduksjon
www.drlindbergs.no
71
Slide 72
Kost og mosjon er ikke alt
Bra søvn
Stressmestring
God arbeidssituasjon
Bra forhold til ens nærmeste
er minst like viktig som mat og mosjon
www.drlindbergs.no
72
Slide 73
Oppfølging og veiledning er
nøkkelen for å lykkes
Kyndig veiledning og oppfølging er svært viktig for mange
Kunnskap er en forutsetning, men ikke nok. Motivasjon og
mestring over tid er viktigst.
www.drlindbergs.no
73
Slide 74
Mestring av livsstilsendring
Det dreier seg om å skrive med motsatt hånd
www.drlindbergs.no
74
Slide 75
Opprettholdelse av vekttapet med oppfølging (n =180)
Larocque & Gougeon, 1999
%
Opprettholdelse
100
av vektapet
80
Med oppfølging
60
Uten oppfølging
40
20
0
1
www.drlindbergs.no
2
3
4
Lengde for
studiene (år)
Ref. The American Journal
of Bariatric Medicine. Fall 1999. Vol.14 n 3.
75
Slide 76
Mange veier fører til Roma
Det viktigste er å faktisk nå målet på en sunn måte
www.drlindbergs.no
76
Slide 77
Individualisering
Unngå ”one size fits all”- Individualisering er viktig, bade av hensyn til
genetiske forskjeller, men også preferanser, familiære, sosioøkonomiske
faktorer, smak
www.drlindbergs.no
77
Slide 78
Mål og belønning
Man må sette seg konkrete, målbare, realistiske mål og rydde bort mentale
og faktiske hindringer før man sette i gang
Belønne seg selv underveis, men ikke med mat
www.drlindbergs.no
78
Slide 79
Dr. Lindbergs Klinikker i 4 norske byer
Klinikken har behandlet over 15.000
pasienter fra hele Norge og har avdelinger
i Oslo, Bergen, Stavanger og Arendal
leger
Fedon Lindberg, indremedisiner
Elisabet Ottesen
Trude Hetland
Anne Seime
Brynjulf Barexstein
Paal Norheim
Lakis Papartemis
Nina Vikene
Ernæringsterapeuter
Hege Barhaughøgda, diabetes s.pl. / kostveileder
Karin Hølland, sykepleier / kostveileder
Merete Frafjord, sykepleier/ kostveileder
Ann-Kristine Rolland, ernæringsfysiolog
Anna Ingwardo
Lotte Evenstad
www.drlindbergs.no
79
Slide 80
Dr. Fedon Lindbergs Klinikk
Behandling / forebygging av overvekt, det metabolske
syndrom
og livstilsrelaterte sykdommer
Tverrfaglig
Helhetlig
Høy faglig kompetanse
Individuelt / grupper
Fokus på livsstilsendring
Positiv ernæring
Hjelp til mestring
Mosjonsveiledning
www.drlindbergs.no
80
Slide 81
Behandlingstilbud
Spesialisert på:
-
Det metabolske syndrom
Insulinresistens
Diabetes
Overvekt
www.drlindbergs.no
81
Slide 82
Behandlingstilbud
Ernærings - og livsstilsendring ved:
Mage- / tarmsykdommer
Hjertesykdom
Høyt blodtrykk
Høyt kolesterol
Migrene
PCO ( polycystisk ovariesyndrom )
Menstruasjonsforstyrrelser / Fertilitetsproblemer / Svangerskap
Astma og allergi
Psoriasis og eksem
Muskel- / leddplager
Fibromyalgi og kronisk utmattelses syndrom
Betennelsestilstander
www.drlindbergs.no
82
Slide 83
Hva handler konseptet vårt om?
God mat med god samvittighet!
Enkle og mettende måltider – som
man også greier å lage selv.
Større overskudd og en friskere
hverdag
Større matglede og ned i vekt (som
holder seg stabil…)
Et balansert
lavglykemisk/lavkarbo kosthold
som er spesielt gunstig for
personer med fedme,
insulinresistens og diabetes.
Ingen pekefinger, men inspirasjon
til å velge nye spennende
ingredienser og matretter.
www.drlindbergs.no
83
Slide 84
Fokus på hormonelle reaksjoner i kroppen fremfor kaloritelling
Et kosthold med fokus på forebygging og som beskytter mot en rekke
sykdommer og plager
Gradvis vektreduksjon som en hyggelig bivirkning – men ingen slankekur
Varige resultater – ingen jojo-slanking, men et helhetlig fokus på helse og
livsstil.
Mangeårig spisskompetanse på tverrfaglig behandling livsstilssykdommer.
www.drlindbergs.no
84
Slide 85
Behandlingsforløp
Pasienten bestiller time hos behandler – vanligvis hos lege
først (60 min )
Legen rekvirerer blodprøver
Pasienten tilbake etter 3-4 uker – 30 min
Ny legekonsultasjon/gjennomgang av prøver (30-60min)
Planlegger videre forløp hos lege / ernæringsterapeut /
mestringsterapeut
(30 eller 60min)
www.drlindbergs.no
85
Slide 86
Kartlegging
Sykehistorie
Familieanamnese
Kostanamnese / Vektanamnese
Mosjonsfrekvens/type
Adferdsanamnese (livsvaner, søvn, forhold,
stressmestring, prioriteringer, avhengighet)
Blodprøver
Impedansevekt
Individuelle råd,
basert på pasientens
mål,preferanser,
vaner, hverdager og
ønsker
Lager
behandlingsopplegg
i samarbeid med
pasienten!
www.drlindbergs.no
86
Slide 87
Kartlegging
Pasienten får tilsendt detaljert spørreskjema inkl. 3 dagers
kostregistreringsskjema som fylles ut og tas med under første
konsultasjon
Under konsultasjonen benyttes elektronisk journalmal inkl. bioimpedanse
måling
- SWOT analyse (personlige styrker, svakheter, eksterne muligheter og
trusler)
- Personlig målsetningsskjema (S.M.A.R.T. prinsippet)
- Personlig prioriteringsskjema
Avhengig av problemstillingen fylles ut TFEQ (Three Factor Eating
Questionnaire) og/eller SL90-R (Kartlegging av problem og mestring),
MADRS etc.
www.drlindbergs.no
87
Slide 88
Helsecoaching- Strukturert oppfølging
Ett års oppfølging
11 konsultasjoner (a 25min), 4 hos lege, resten hos
ernæringsterapeut og/eller diabetessykepleier
Kr. 549 per måned
www.drlindbergs.no
Slide 89
Kurstilbudet vårt
Ved klinikken:
Dr. Lindbergs Vektcoach
Kost og Vekt i Balanse
Motivasjon – og Mestring
Kost og Trening i Balanse
Matlagingskurs
Det holdes også kurs utenfor klinikken
www.drlindbergs.no
89
Slide 90
Veldokumentert metode for vektreduksjon under obligatorisk medisinsk
oppfølging
På det internasjonale markedet siden 1990, I Norge siden 2000
Grunnprinsipper:
Personlig ernæringstilpasning
Atferdsendring
Medisinsk oppfølging
Gradvis overgang til sunt kosthold – ” kost og vekt i balanse”
Trygg og effektiv metode for vektreduksjon ved sykelig overvekt
(BMI>30)
Karbohydratfattige, fettfattige og høyverdige - proteinprodukter
Inndelt i 4 faser over ca 8 mnd
www.drlindbergs.no
90
Slide 91
Skreddersydd vektreduksjonsprogram
Obligatorisk medisinsk oppfølging
www.drlindbergs.no
91
Slide 92
PROTEIN SYSTEM – Eurodiet
Trygt, effektivt vektreduksjonsprogram under obligatorisk
legeoppfølging
Mer enn 12 års erfaring med diett med høy andel protein
ved behandling av pasienter med BMI > 27
3 000 leger i 20 forskjellige land og 300 leger i Norge er opplært i
å foreskrive og bruke metoden og produktene
Produkter av høy kvalitet med tanke på næringsinnhold,
smak og sporbarhet
www.drlindbergs.no
92
Slide 93
Eurodiet Metoden
Resultater
Gj.snittlig vektreduksjon for en kvinnelig pasient
• 7 til 10 kg pr måned ( Fase 1 – Fase 2 )
• 40 kg etter ett års bruk Fase 1, 2 og 3.
Gj.snittlig vektreduksjon for en mannlig pasient
• 10 til 15 kg pr måned ( Fase 1 – Fase 2 )
www.drlindbergs.no
93
Slide 94
Eurodiet Services
Produkter
En serie med 35 forskjellige smaksvarianter pakket i esker a 5 stk.
Barer
Supper
Desserter
Omeletter
Puddinger
Varme drikker
Pannekake
Kaker
Frokostblanding
www.drlindbergs.no
94
Slide 95
Kostreform i Norge
1 av 4 nordmenn (23%) har endret
kostvaner de siste 2 årene som resultat
av nye kostholdsråd og
kostholdsdebatten.
12,9% følger Fedon Lindbergs
kostholdskonsept.
Gjennomnsittlig sukkerforbruk i Norge
har minsket fra 43 til 35 kg per år siden
2000
Av de 23 % som har endret
kostvaner:
9 av 10 spiser mer frukt og grønnsaker
3 av 4 mindre fett
3 av 4 mindre sukker
63 % mer hvitt kjøtt som kylling
65 % mer fisk
44 % mindre brød/poteter/pasta
Norsk Gallup for TV2, februar 2004
Men Norge er fortsatt på siste plass i
Europa i grønnsaksspising
www.drlindbergs.no
95
Slide 96
Hvor godt har vi egentlig av myter?
www.drlindbergs.no
96
Slide 97
Helse er ikke lenger
under statlig kontroll
Folkebevegelse, men
også sterk påvirkning
av media, reklame fra
store industrielle
aktører,
dagligvarehandelen,
pris og tilgjengelighet
www.drlindbergs.no
97
Slide 98
Avslutningskommentarer
Mye, men ikke alt kan bli bedre
ved å redusere karbohydrat
Mye, men ikke alt kan bli bedre
ved å redusere karbohydrat
Høyt blodsukker og insulin kan
forklare en del, men langt fra alt,
ikke minst når det gjelder
inflammasjon
Kjøtt, fisk, kylling, egg øker
insulin i vesentlig grad, men ikke
blodsukkeret. Mye tyder på at det
er kombinasjonen av høyt
blodsukker og insulin som er
problematisk
www.drlindbergs.no
Fettinntaket i likhet med all
annen mat bør være variert.
Smør er Ok, men neppe optimal
som eneste, eller størst fettkilde.
Ny studie: Lavglykemisk
middelhavskost ”kurerte” 32%
med insulinresistens på 12 uker!
Lavkarbo med mest rødt kjøtt
økte generell dødelighet, mens
lavkarbo med stort innslag av
vegetabilsk protein/fett (nøtter,
frø) reduserte risiko for kreft og
hjertesykdom og dødelighet av
alle årsaker (Harvard Univ. Fung
2010)
98
Slide 99
Avslutningskommentarer
Ingen eier sannheten.
”En ting vet jeg at jeg intet vet”
(Sokrates)
”Gjør det så enkelt som mulig,
men ikke enklere enn det” (A.
Einstein)
”En ny tanke går gjennom tre
stadier: Først blir den
latterliggjort, så motarbeidet, til
den til slutt blir en selvfølge” (A.
Schoppenhauer)
Mennesker er ikke like. Man må
akseptere at ikke et kosthold er
bra for alle
www.drlindbergs.no
”Alt kan være giftig. Det er dosen
som avgjør” (Paracelsus)
Man må tenke helhetlig ift livsstil.
Hygge, gode relasjoner, stressmestring, nok søvn og fysisk
aktivitet har enorm betydning
Kan man følge lavkarbokosthold
hele livet og få hjertesykdom eller
kreft? Ja, men man reduserer
risikoen
Mest mulig mat uten
tilsetningsstoffer (hva med bacon
og nitritter/nitrater?)
Måtehold, måtehold, måtehold
99
Slide 100
-Best mulig helse med færrest mulig medikamenter
- KOS forening
Kostreform ved Overvekt og Sukkersykdommer
www.kostreform.no
Hensikten med Foreningen er å bidra til bedre folkehelse ved å gi
råd om årsaksrettet forebygging og behandling av sukkersyke,
inkludert diabetes type 1 og type 2, overvekt og andre
sykdommer/følgetilstander forbundet med insulinresistens eller
”metabolsk syndrom”. For best mulig blodsukkerkontroll og
redusert risiko for følgesykdommer av diabetes anbefaler KOS et
kosthold med en stor andel ferske, naturlige matvarer med et
begrenset innhold av karbohydrater med lav glykemisk belastning.
Et slikt kosthold vil gjøre mange i stand til å redusere eller slutte
med insulin og/eller tabletter.
www.drlindbergs.no
100
Slide 101
Kost i balanse- for et bedre liv
www.drlindbergs.no
101
Mat som Medisin
www.drlindbergs.no
1
Slide 2
-Hvorfor følge lavkarbo kost ved diabetes?
-Behov for individualisert oppfølging
-Det mulige vs. det optimale
Vi blir det vi spiser
Fedon Alexander
Lindberg
Spes.i indremedisin –
dr. Lindbergs Klinikk
www.drlindbergs.no
2
Slide 3
Livsstilssykdommer i Norge
Hjerte- og karsykdommer, svulster og skader
er de vanligste årsaker til sykehusopphold
Totale offentlige helseutgifter i 2002: 112
milliarder (kr. 25000 per innbygger)
Kreft, diabetes 2, fedme, psykiske lidelser,
muskel- og skjelettplager øker med
rekordfart.
For 30 år siden fikk 1 av 10 kreft. Nå er det 1
av 3. Kreft er sjeldent arvelig!
www.drlindbergs.no
3
Slide 4
3 av 10 sier at de har helseproblemer som
påvirker hverdagen (2005)
1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet
(2005)
10-15 prosent har psykiske problemer (2005)
1 av 8 har ligget på sykehus det siste året
(2005)
1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet
24 prosent av 16-74 åringer røyker daglig
2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom
www.drlindbergs.no
4
Slide 5
Sykehuskrisen kan ikke løses med mer penger
Budsjett underskudd på 1 milliard i 2007
(norske sykehus, Aftenposten)
Vi har en systemkrise: et SYKEvesen i stedet
for et HELSEvesen.
Mer penger vil ikke hjelpe
Vi må forebygge langt mer og dermed trenge
å behandle mindre- unngå at mange går over
fra vertikalt til horisontalt syke
Veien til optimal helse er ikke bare mer
medikamenter, men sunnere kosthold og
livsstil
www.drlindbergs.no
5
Slide 6
”Latterlig” satsing på forebygging
Norge bruker under 2 prosent av
sitt helsebudsjett på forebygging
(mesteparten går til vaksiner),
noe av det laveste i OECD
(Canada bruker 6 prosent) og
over 98 prosent til behandling.
På høy tid med handling??
www.drlindbergs.no
6
Slide 7
Vi tygger piller som aldri før
Medikamentforbruket har økt fra 6,6 mrd i
1990 til godt over 17 mrd i 2008 (i 2002kroner)
Kr. 4470
Tilsvarende tendens i de andre nordiske
land
Kr.1559
1990
2002
Medisinbruk pr. innbygger
www.drlindbergs.no
7
Slide 8
Kolesterolsenkende midler i Norge
På midten av 1990-tallet kom det første kolesterol- eller lipidsenkende
midlene på markedet. Siden har flere midler kommet til, og salget har økt
voldsomt.
Figuren viser salget av lipidsenkende midler, oppgitt i form av såkalt
definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere per døgn.
www.drlindbergs.no
8
Slide 9
Blodtrykksmedisiner - forbruk i Norge
Salget av blodtrykksmedisiner økte for alvor fra slutten av 1980tallet. Det viser den øverste kurven i samlefiguren nedenfor.
www.drlindbergs.no
9
Slide 10
Polymeal vs. Polypill
The Polypill. A strategy to reduce cardiovascular
disease by more than 80%. Wald NJ, Law MR.
BMJ. 2003 Jun 28;326(7404):1419.
The Polymeal: a more natural, safer, and
probably tastier (than the Polypill) strategy to
reduce cardiovascular disease by more than
75%. Franco OH, Bonneux L, de Laet C, Peeters
A, Steyerberg EW, Mackenbach JP. BMJ. 2004
Dec 18;329(7480):1447-50.
www.drlindbergs.no
10
Slide 11
The Polymeal
1 glass of wine daily (150cc)
400gram (~1lb) assorted fruits and
vegetables daily
110gram (~4oz) fish 4 times a week
60gram (~2oz) of almonds daily
100gram (~3oz) dark chocolate daily
2,8 gram (1 clove) of garlic daily
www.drlindbergs.no
11
Slide 12
Hvilket kosthold er vi programmert til?
Menneskets evolusjon…
Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling
Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit
www.drlindbergs.no
12
Slide 13
Hvilken livsstil er vi programmert til?
Menneskets evolusjon…
Genene våre har gjennomgått en 7 mill år lang evolusjonsutvikling
Historisk sett er vi programmert til lite, men naturlig mat og mye slit
www.drlindbergs.no
13
Slide 14
www.drlindbergs.no
Slide 15
”Survival of the fattest” - og genenes hevn
Evolusjonen har favorisert overlevelse av
mennesker som kan legge på seg lett, selv
med mindre matinntak
Minst 40% av befolkningen har tendens til
overvekt
www.drlindbergs.no
15
Slide 16
Våre gener er i steinalderen –
98% av dem er identisk med sjipansens
Steinalderen
Sanking
Jakt
Sesongtilgang
Landbruksrevolusjonen
Korn
Husdyr
Kjøtt & melk
Mindre fysisk aktivitet
McDonaldisering
Lettvint / tilgjengelig
Bearbeidede produkter
Maskiner / bil
Kontorarbeide
Industrirevolusjonen
Poteter
Sukker
Raffinert hvetemel
Enda mindre fysisk aktivitet
www.drlindbergs.no
16
Slide 17
1.2% skiller oss, men hvem er klokest?
www.drlindbergs.no
17
Slide 18
All mat er funksjonell setter igang hormonprosesser
Insulin
Glukagon
Leptin
Cholecystokinin
(CKK)
Andre hormoner
Vekt
Helse
Målet er hormonell balanse
www.drlindbergs.no
18
Slide 19
Nøkkelen ligger i å gjenskape
hormonbalansen
Insulin
Produseres i bukspyttkjertelen
Stimuleres av karbohydratinntak
Senker blodsukkeret (blodglukose)
Lagrer glukose som glykogen
(200-800gr. totalt)
Fremmer fettlagring (spes.rundt midjen)
Hindrer fettforbruk
Svingende blodsukker øker matlysten og
“søtthunger”
www.drlindbergs.no
Glukagon
Produseres i bukspyttkjertelen
Stimuleres av proteininntak
Øker blodsukkeret
Mobiliserer glukose fra glykogen
Hemmer fettlagring (spes.rundt midjen)
Fremmer fettforbruk
Demper matlysten og “søtthunger”
19
Slide 20
Maten styrer hormonene
Karbohydrater og proteiner har motsatt effekt på hormonbalansen
Karbohydrater gir høyt insulin og lavt glukagon
Proteiner gir lavt insulin og høyt glukagon
www.drlindbergs.no
20
Slide 21
•
Kun i 40% av døgnet faster vi
(mens vi sover)
Viktig å se nærmere på hvilke effekter måltider har på
stoffskifte og hormoner
www.drlindbergs.no
21
Slide 22
Akutt forhøyet blodsukker etter måltider –
uheldig virkning på
Nyre- og nervefunksjon
Netthine
Årene (økt blodtrykk)
Bevegelighet a mavesekk-spiserør og tolvfingertarm
Blodlevring
Oksidasjon i cellene
betennelsestilstander
www.drlindbergs.no
22
Slide 23
Effekt av hyppig forhøyet blodsukker
etter måltider
toksisk på insulinproduserende celler og nedsetter insulinvirkningen- øker
risiko for type 2 diabetes
opp til dobling av risiko for dødelighet av hjertesykdom
Blodsukker etter måltider er en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt
økt oksidativt stress, bl.a. glykosylering (forsukring) av kroppens proteiner
Fremmer inflammasjon (betennelse)
www.drlindbergs.no
23
Slide 24
Konsekvenser av høyt insulin ved faste
og etter måltider
Økt risiko for hjertesykdom
Økt oksidasjon av cellene
Økt dannelse av triglyserider
Økt fettlagring-hemmet fettforbrenning
Økt utskillelse av stresshormoner (adrenalin og cortisol)
pga større blodsukkersvingninger
www.drlindbergs.no
24
Slide 25
Konsekvenser av høyt
insulin
Økt behov for insulin
Økt insulinresistens
www.drlindbergs.no
Diabetes type 2
Høyt insulinnivå
25
Slide 26
Insulinresistens
Lav insulinfølsomhet (genetisk og miljøbetinget)
høy insulinproduksjon (genetisk-reaktiv)
30-40 % av den hvite befolkningen og 80% av Sørøst
Asia og Afrika
Nesten alltid tilstede ved økt mavefett men 10% av alle
med insulinresistens er normalvektig
fører til ond sirkel med økt fettlagring
www.drlindbergs.no
26
Slide 27
Insulinresistens syndrom
høyt insulin selv ved faste
mavefedme
type 2 diabetes
hjerte- og karsykdom
høyt blodtrykk
lavt HDL kolesterol og høye triglyserider
høy urinsyre
mikroalbuminuri
PCO og infertilitet hos kvinner
www.drlindbergs.no
27
Slide 28
Proteiner-meget viktig
Proteiner består av aminosyrer
Kroppen kan ikke lage alle aminosyrer selv
9 essensielle aminosyrer må inntas med maten
Vi trenger ca. 1-1,2 g protein pr. Kg fettfri kroppsvekt
Barn over 2-3 år og tenåringer trenger mer
Mosjon øker proteinbehovet
www.drlindbergs.no
28
Slide 29
Proteiner-særlig viktig ved vektreduksjon
Proteiner gir størst metthet
Husk å ikke overdrive
men spis nok proteiner fra flere kilder til alle måltider og mellommåltider
Stabiliserer blodsukkeret
www.drlindbergs.no
29
Slide 30
Proteinerhvor finnes de?
Kjøtt, fjærfe, fisk
Egg (mest i eggehvite)
Soyabønner
Inneholder ikke alle aminosyrer:
Nøtter og frø
Belgfrukter
Kornvarer
www.drlindbergs.no
30
Slide 31
Alle karbohydrater er ikke like
Fører til variabel blodsukker- og
insulinstigning avhengig av:
Rask eller langsom nedbrytning i
mavesekk og tarm
Lavt eller høyt fiberinnhold
Samtidig fett- eller proteininntak
www.drlindbergs.no
31
Slide 32
Glykemisk indeks (GI)
Rangeringsmetode for matvarer
Basert på deres effekt på
blodsukkerstigning
Høy glykemisk indeks er ugunstig
Lav glykemisk indeks er gunstig
www.drlindbergs.no
32
Slide 33
Glycemic Load
(Glykemisk belastning)
Formel for beregning av Glykemisk
belastning:
GI x Karbohydratinnhold/100g
Tar hensyn til både glykemisk type og
mengde karbohydrat
www.drlindbergs.no
Eksempler:
Matvarer
Glukose
Sukker
Bagett
Bakt potet
Corn flakes
Surdeigsbrød
Spagetti
Kikerter
Linser
GI
100
68
95
85
77
54
39
28
26
GB/100g
100
68
48
17
70
25
10
6
3
33
Slide 34
Fett- ikke ett fett?
-Transfett er skadelig (herdet vegetabilsk fett)
-Margariner og raffinerte oljer fra soja, mais og solsikke
bør unngås, de bidrar med for mye omega 6 fett og fremmer
kroniske betennelser
-”Mettet fett” og “fjøsfett” har vært omdiskutert, men
mye tyder på at melkefett og kokosfett virker positivt
og forebygger hjertesykdom .
Mettet fett som ledd i et variert kosthold er ikke problematisk
MEN BARE SAMMEN MED HØYKARBOHYDRAT KOSTHOLD
- Fettfattig kost bør frarådes
- Fokus på sunt fett fra flere kilder: Nøtter, frø, fet fisk,
avokado, olivenolje, rapsolje, smør, oster, kokosfett
www.drlindbergs.no
34
Slide 35
Omega 3 og 6 fettsyrebalanse
for god helse
Både omega 3 og 6 livsviktig og må inntas med maten
For mye omega 6 øker betennelsestilstander
Nok omega 3 demper betennelser
Vestlig kosthold gir 10-20 ganger mer omega 6 enn 3
Ideelt burde vi innta 2 ganger mer omega 6 enn 3
Nå kan man lett få målt sin egen omega 3:6 balase
gjennom blodprøve
www.drlindbergs.no
35
Slide 36
Behandling type 2 diabetes
og det metabolske syndrom
Mat
Mosjon
Mestring (stress, søvn)
Naturmidler/Kosttilskud
Medikamenter
36
Slide 37
Unngå stor blodsukkerstigning etter måltider
Viktig for alle
Spørsmålet er hvordan
Mengde og type karbohydrat
Protein- og fettandel i kosten
Inntak av løselig fiber
www.drlindbergs.no
37
Slide 38
Resultat av høyt karbohydrat inntak
www.drlindbergs.no
38
Slide 39
Lav karbohydrat kosthold
Siden det er enighet om de skadelige virkningene av høyt
blodsukker etter måltider…
Siden det er både mengde og type karbohydrat som i
hovedsak bidrar til høyt blodsukker…
Hvorfor har det vært kontroversielt å redusere karbohydrat
og velge lav glykemiske karbohydrat
matvarer ?
www.drlindbergs.no
39
Slide 40
Lav karbohydrat kostholdsbehandling
Kosthold med lav GI / GB
Ketogent kosthold
VLCKD / PSMF (Very low calorie ketogenic diet / Protein Sparing Modified
Fast)- Eurodiet
www.drlindbergs.no
40
Slide 41
DEFINISJON AV LAVKARBO DIETT
-Ingen enighet internasjonalt
-Under 130g karbohydrat/dag (26% of 2000 Kcal)
ifølge American Diabetes Asscociation
-Moderat lavkarbo dietter er mellom 26-45% av
energi
-Under 30g/dag er ketogene dietter (i praksis
begynner ketose under 100g karbohydrat
Accurso et al, 2008
www.drlindbergs.no
41
Slide 42
Hvor lite karbohydrat
skal man velge?
Det finnes ikke noe fasit.
Man må individualisere basert på den
enkeltes situasjon (genetikk, grad av
overvekt , blodsukkerkontroll, preferanser
etc.)
En ting er hva som kan være optimalt, en
annen hva man kan gjennomføre over tid
www.drlindbergs.no
42
Slide 43
Hvor lite karbohydrat
skal man velge?
Jo mer karbohydrat man har i kosten, desto
viktigere er å velde dem med lav
glykemisk indeks!
Jo mer fett man har i kosten, desto viktigere
er å velge sunne typer!
www.drlindbergs.no
43
Slide 44
Hvorfor velge lavkarbo vs høykarbo/lav fett?
www.drlindbergs.no
44
Slide 45
Å begrense karbohydrat gir bedre
blodsukkerkontroll, som er det
primære målet i behandlingen av
diabetes og reduserer samtidig
insulinbehovet
www.drlindbergs.no
45
Slide 46
Karbohydrat redusert
kosthold er minst like
effektiv for vekttap som
lav-fett dietter og lettere
å gjennomføre pga bedre
regulering av appetitt
www.drlindbergs.no
46
Slide 47
Reduksjon av
karbohydrater er generelt
gunstig ift å redusere risiko
for hjerte- og
karsykdommer, kroniske
betennelser og kreft.
www.drlindbergs.no
47
Slide 48
Redusert karbohydrat bedrer
alle aspekter ved det
metabolske syndrom
(fedme, diabetes, HDL
kolesterol, triglyserider,
blodtrykk)
www.drlindbergs.no
48
Slide 49
Den gunstige effekten
av redusert
karbohydrat
forutsetter ikke
vekttap
www.drlindbergs.no
49
Slide 50
LCHF er en av mange veier å gå
Man må finne det som fungerer
best for en selv
www.drlindbergs.no
50
Slide 51
Weight Loss with a Low-Carbohydrate, Mediterranean,
or Low-Fat Diet (n=322)
www.drlindbergs.no
51
Iris Shai, R.D., Ph.D., et al, N Engl J Med 2008;359(20):2169.
Slide 52
Kreta Middelhavskost:
smakfullt, lavkost behandling
uten bivirkninger
Testet og bevist gunstig effekt gjennom
880 internasjionale forskningsprosjekter,
som viser følgende fordeler:
-288 studier på forebygging av
hjertyesykdom
-166 på kolesterol
- 97 på overvekt
- 93 på diabetes
- 68 på høyt blodtrykk
- 32 på forventet levetid
- 15 på Alzheimer’s sykdom
- 9 på depresjon
- 3 på asthma
Diett på gresk (DIAITA) betyr livsstil
ikke kur!
52
Slide 53
Kreta Middelhavskost:
Lev lenger og bedre
-Modified
Mediterranean diet and
survival: EPIC-elderly prospective
cohort study. Trichopoulou A et al BMJ.
2005 Apr 8 and Public Health Nutr. 2007
Jun;10(6):590-8. Epub 2007 Mar 5
Study on 74,607 healthy European men
and women, aged 60 or more
CONCLUSION: The Mediterranean diet,
modified so as to apply across Europe, was
associated with increased survival and
14% reduction of overall mortality
.
-
53
Slide 54
Mediterranean Diet & the Heart
www.drlindbergs.no
54
Slide 55
Kreta Middelhavskost
www.drlindbergs.no
55
Slide 56
Middelhavskost reduserer risiko for
J Spence Stroke 2006 Sep;37(9):2430-5
hjerneslag
The Mediterranean diet, high in beneficial
oils, whole grains, fruits and vegetables,
has been shown to reduce stroke and
myocardial infarction by 60% in 4 years.
This effect is twice that of simvastatin.
www.drlindbergs.no
Slide 57
Adherence to Mediterranean Diet
eating pattern reduces the risk
for Alzheimer’s Disease
- Scarmeas N, et al
Mediterranean diet and risk for Alzheimer's disease.
Ann Neurol. 2006 Jun;59(6):912-21.
- Solfrizzi V, et al
Adherence to a Mediterranean dietary pattern and risk of
Alzheimer's disease.
Ann Neurol. 2006 Nov;60(5):620;
- Panza F, et al
Mediterranean diet, mild cognitive impairment, and
Alzheimer's disease.
Exp Gerontol. 2007 Jan-Feb;42(1-2):6-7;
- Solfrizzi V, et al.
Whole-diet approach, Mediterranean diet, and Alzheimer
disease.
Arch Neurol. 2007 Apr;64(4):606;
www.drlindbergs.no
57
Slide 58
Hvorfor velge lavkarbo middelhavskost?
•Reduserer risiko for hjertesykdom
•Beskytter mot kreft, leddbetennelser, diabetes,
benskjørhet, Alzheimer’s sykdom
•Øker forventet levetid
•Er moderat og krever mindre radikal
kostomlegging
Og så smaker det godt!!
www.drlindbergs.no
58
Slide 59
Mye grønnsaker
Belgfrukter, frukt
Mer fisk enn kjøtt
Mye olivenolje, nøtter, frø
Moderat med meieriprodukter,
ikke melk men mest
syrnede produkter og oster
www.drlindbergs.no
59
Slide 60
Olivenolje
Betennelsesdempende
Minimerer oksidasjon
Beskytter mot hjertesykdom
www.drlindbergs.no
More than 4000 research studies show
olive oil’s vast health benefits
60
Slide 61
Du er hva du drikker
Vann er den sunneste
drikken
(Grønn) Té, men også
kaffe har en del positive
helseeffekter
Vin med måtehold
minsker risiko for
hjertesykdom og kan
forlenge livet
www.drlindbergs.no
61
Slide 62
Måtehold og balanse er nøkkelen
En til to glass vin (eller tilsvarende alkoholholdig drikke) per dag
for menn og ett glass for kvinner, reduserer risikoen for
hjerteinfarkt med 30-40%.
Med økende alkoholinntak, risikoen for hjertesykdom minsker,
men risikoen for tidlig død av andre årsaker øker, først langsomt,
deretter kraftig.
Kvinner som drikker to glass vin per dag har 20-25% høyere
risiko for brystkreft (10-11% av alle kvinner, i stedet for 8-9%)
www.drlindbergs.no
62
Slide 63
Lavglykemisk middelhavskostpyramide
www.drlindbergs.no
63
Slide 64
Hva er et sunt lavkarbokosthold?
ET SUNT KOSTHOLD ER ET VARIERT KOSTHOLD (man sprer risikoen og
øker sjanse for gevinst, akkurat som i aksjemarkedet
Minst mulig bearbeidede produkter (handle mest i utkanten av
supermarkedet dvs. ferskvareavdelingen og mindre i midten, ofte mye
bearbeidet mat)
Stort innslag av grønnsaker, helst 5-8 porsjoner, dvs. 500-800g (unntatt
stivelsesrike vekster som potet). Man skal spise større mengde grønnsaker
enn fisk, kjøtt, fjærkre
Nøtter og frø
Maksimalt to porsjoner frukt, med mindre det er grunn til å unngå
Mest fisk og skalldyr og dernest fjærkre og kjøtt, egg
Kaldpresset olivenolje, rapsolje, avokado, smør, kokosfett
Ønsker man å få noen av de gunstige effekter av kornvarer, bør man
velge havrekli, hvetekim, hvetekli eller små mengder hele gryn (for
eksempel havreflak, rugflak, byggflak
www.drlindbergs.no
64
Slide 65
Hvordan redusere-slutte
med diabetes medikamenter-insulin
Redusere karbohydrater kraftig, særlig høyglykemiske
(sukker, brød, bakst, poteter, ris, pasta)
Øke løselig fiber (grønnsaker, belgfrukter)
Maks 2 porsjoner lav GI frukt pr. dag, hvis blodsukkeret
tillater det
Unngå transfett, raffinerte oljer og margariner
Øke proteiner og sunt fett, særlig enumettet plantefett
(olivenolje, rapsolje, mandler, avocado, nøtter) og omega 3
fett (fiskefett), men også smør/kokosfett i mindre grad
Daglig mosjon, røykeslutt, mindre stress, nok søvn
Kostholdet må individualiseres!
www.drlindbergs.no
65
Slide 66
Hvordan redusere-slutte
med medikamenter-insulin
Man må se på restevnen til å produsere insulin (måle
fastende C peptid og gjenta etter kostendring)
Bruke medikamenter som bedrer insulinfølsomhet
(Glucophage/Metformin)
Bruke relevante kosttilskudd
Gå ned i vekt
Måle blodsukker hyppig
www.drlindbergs.no
66
Slide 67
64 år gammel kvinne
Vektoppgang fra 30 års alder
1992: DM2, høyt blodtrykk, lavt stoffskifte
1993: Insulinsprøyter – vektoppgang til 120 kg
15.01.03: Fulgte Fedon Lindbergs metode på egen hånd
14 kg ned, måtte justere insulindosen pga lavt blodsukker
16.06.03: Fedon Lindbergs Klinikk
14.03.04: Sluttet med insulin etter nedtrapping
www.drlindbergs.no
67
Slide 68
Insulin
(IE)
Insulin
(IE)
160
140
12.08.20
03
72
30.10.20
03
13.11.20
03
120
Insulin (IE)
150
Vekt
(kg)
36
34
13.01.20
04
14
14.03.20
04
0
16.06.2003
106,2
30.10.2003
100,1
13.01.2004
96,1
19.02.2004
94,8
20.04.2004
92,4
26.10.2004
88,2
30.11.2004
82,7
11.01.2005
79,4
19.04.2005
78,3
28.06.2005
79,3
27.10.2005
76,8
02.02.2006
79,9
100
80
60
40
20
0
jun.03
jun.04
des.03
jun.04
des.04
jun.05
des.05
100
90
80
70
60
jun.03
www.drlindbergs.no
des.03
110
Vekt (kg)
16.06.20
03
des.04
jun.05
des.05
68
Slide 69
Tabell 1. Utdrag av blodprøvesvar før og etter intervensjon
HbA1c (%)
fS-Glucose
(mmol/L)
S-kolesterol
(mmol/L)
S-HDL-kolesterol
(mmol/L)
S-kolesterol/SHDL-kolesterol
S-LDL-kolesterol
(mmol/L)
S-Triglyserider
(mmol/L)
S-Micro CRP
(mg/L)
C-peptid (pmol/l)
www.drlindbergs.no
150 IE
insulin
Normal kost
150 IE
insulin
Lav GI-kost
fra 15.01.03
03.02.99
16.06.03
14.10.04
20.12.05
29.03.06
8,9
5,6
5,6
4,8
5,4
-
4,7
5,7
5,9
5,4
5,4
4,1
4,4
4,4
3,8
1,0
1,4
1,9
2,6
2,3
5,4
2,9
2,3
1,7
1,7
-
2,2
2,5
-
1.05
0,84
0,55
0,70
-
9,0
0,9
-
0,4
-
572
1023
-
701
Insulin seponert 14.03.04
Lavglykemisk kost
Glucophage 850 mg x 2
1,5
69
Slide 70
Resultater
Sluttet med insulin
Vektreduksjon på 40 kg
Optimale kolesterol og fettstoffverdier, blodsukker og betennelsesprøver
Normalisert blodtrykk, kunne slutte med medikamenter
Hun føler seg frisk og full av energi
www.drlindbergs.no
70
Slide 71
Fysisk aktivitet
Forebygger og behandler
hjerte-karsykdommer og
diabetes type 2
selv uten vektreduksjon
www.drlindbergs.no
71
Slide 72
Kost og mosjon er ikke alt
Bra søvn
Stressmestring
God arbeidssituasjon
Bra forhold til ens nærmeste
er minst like viktig som mat og mosjon
www.drlindbergs.no
72
Slide 73
Oppfølging og veiledning er
nøkkelen for å lykkes
Kyndig veiledning og oppfølging er svært viktig for mange
Kunnskap er en forutsetning, men ikke nok. Motivasjon og
mestring over tid er viktigst.
www.drlindbergs.no
73
Slide 74
Mestring av livsstilsendring
Det dreier seg om å skrive med motsatt hånd
www.drlindbergs.no
74
Slide 75
Opprettholdelse av vekttapet med oppfølging (n =180)
Larocque & Gougeon, 1999
%
Opprettholdelse
100
av vektapet
80
Med oppfølging
60
Uten oppfølging
40
20
0
1
www.drlindbergs.no
2
3
4
Lengde for
studiene (år)
Ref. The American Journal
of Bariatric Medicine. Fall 1999. Vol.14 n 3.
75
Slide 76
Mange veier fører til Roma
Det viktigste er å faktisk nå målet på en sunn måte
www.drlindbergs.no
76
Slide 77
Individualisering
Unngå ”one size fits all”- Individualisering er viktig, bade av hensyn til
genetiske forskjeller, men også preferanser, familiære, sosioøkonomiske
faktorer, smak
www.drlindbergs.no
77
Slide 78
Mål og belønning
Man må sette seg konkrete, målbare, realistiske mål og rydde bort mentale
og faktiske hindringer før man sette i gang
Belønne seg selv underveis, men ikke med mat
www.drlindbergs.no
78
Slide 79
Dr. Lindbergs Klinikker i 4 norske byer
Klinikken har behandlet over 15.000
pasienter fra hele Norge og har avdelinger
i Oslo, Bergen, Stavanger og Arendal
leger
Fedon Lindberg, indremedisiner
Elisabet Ottesen
Trude Hetland
Anne Seime
Brynjulf Barexstein
Paal Norheim
Lakis Papartemis
Nina Vikene
Ernæringsterapeuter
Hege Barhaughøgda, diabetes s.pl. / kostveileder
Karin Hølland, sykepleier / kostveileder
Merete Frafjord, sykepleier/ kostveileder
Ann-Kristine Rolland, ernæringsfysiolog
Anna Ingwardo
Lotte Evenstad
www.drlindbergs.no
79
Slide 80
Dr. Fedon Lindbergs Klinikk
Behandling / forebygging av overvekt, det metabolske
syndrom
og livstilsrelaterte sykdommer
Tverrfaglig
Helhetlig
Høy faglig kompetanse
Individuelt / grupper
Fokus på livsstilsendring
Positiv ernæring
Hjelp til mestring
Mosjonsveiledning
www.drlindbergs.no
80
Slide 81
Behandlingstilbud
Spesialisert på:
-
Det metabolske syndrom
Insulinresistens
Diabetes
Overvekt
www.drlindbergs.no
81
Slide 82
Behandlingstilbud
Ernærings - og livsstilsendring ved:
Mage- / tarmsykdommer
Hjertesykdom
Høyt blodtrykk
Høyt kolesterol
Migrene
PCO ( polycystisk ovariesyndrom )
Menstruasjonsforstyrrelser / Fertilitetsproblemer / Svangerskap
Astma og allergi
Psoriasis og eksem
Muskel- / leddplager
Fibromyalgi og kronisk utmattelses syndrom
Betennelsestilstander
www.drlindbergs.no
82
Slide 83
Hva handler konseptet vårt om?
God mat med god samvittighet!
Enkle og mettende måltider – som
man også greier å lage selv.
Større overskudd og en friskere
hverdag
Større matglede og ned i vekt (som
holder seg stabil…)
Et balansert
lavglykemisk/lavkarbo kosthold
som er spesielt gunstig for
personer med fedme,
insulinresistens og diabetes.
Ingen pekefinger, men inspirasjon
til å velge nye spennende
ingredienser og matretter.
www.drlindbergs.no
83
Slide 84
Fokus på hormonelle reaksjoner i kroppen fremfor kaloritelling
Et kosthold med fokus på forebygging og som beskytter mot en rekke
sykdommer og plager
Gradvis vektreduksjon som en hyggelig bivirkning – men ingen slankekur
Varige resultater – ingen jojo-slanking, men et helhetlig fokus på helse og
livsstil.
Mangeårig spisskompetanse på tverrfaglig behandling livsstilssykdommer.
www.drlindbergs.no
84
Slide 85
Behandlingsforløp
Pasienten bestiller time hos behandler – vanligvis hos lege
først (60 min )
Legen rekvirerer blodprøver
Pasienten tilbake etter 3-4 uker – 30 min
Ny legekonsultasjon/gjennomgang av prøver (30-60min)
Planlegger videre forløp hos lege / ernæringsterapeut /
mestringsterapeut
(30 eller 60min)
www.drlindbergs.no
85
Slide 86
Kartlegging
Sykehistorie
Familieanamnese
Kostanamnese / Vektanamnese
Mosjonsfrekvens/type
Adferdsanamnese (livsvaner, søvn, forhold,
stressmestring, prioriteringer, avhengighet)
Blodprøver
Impedansevekt
Individuelle råd,
basert på pasientens
mål,preferanser,
vaner, hverdager og
ønsker
Lager
behandlingsopplegg
i samarbeid med
pasienten!
www.drlindbergs.no
86
Slide 87
Kartlegging
Pasienten får tilsendt detaljert spørreskjema inkl. 3 dagers
kostregistreringsskjema som fylles ut og tas med under første
konsultasjon
Under konsultasjonen benyttes elektronisk journalmal inkl. bioimpedanse
måling
- SWOT analyse (personlige styrker, svakheter, eksterne muligheter og
trusler)
- Personlig målsetningsskjema (S.M.A.R.T. prinsippet)
- Personlig prioriteringsskjema
Avhengig av problemstillingen fylles ut TFEQ (Three Factor Eating
Questionnaire) og/eller SL90-R (Kartlegging av problem og mestring),
MADRS etc.
www.drlindbergs.no
87
Slide 88
Helsecoaching- Strukturert oppfølging
Ett års oppfølging
11 konsultasjoner (a 25min), 4 hos lege, resten hos
ernæringsterapeut og/eller diabetessykepleier
Kr. 549 per måned
www.drlindbergs.no
Slide 89
Kurstilbudet vårt
Ved klinikken:
Dr. Lindbergs Vektcoach
Kost og Vekt i Balanse
Motivasjon – og Mestring
Kost og Trening i Balanse
Matlagingskurs
Det holdes også kurs utenfor klinikken
www.drlindbergs.no
89
Slide 90
Veldokumentert metode for vektreduksjon under obligatorisk medisinsk
oppfølging
På det internasjonale markedet siden 1990, I Norge siden 2000
Grunnprinsipper:
Personlig ernæringstilpasning
Atferdsendring
Medisinsk oppfølging
Gradvis overgang til sunt kosthold – ” kost og vekt i balanse”
Trygg og effektiv metode for vektreduksjon ved sykelig overvekt
(BMI>30)
Karbohydratfattige, fettfattige og høyverdige - proteinprodukter
Inndelt i 4 faser over ca 8 mnd
www.drlindbergs.no
90
Slide 91
Skreddersydd vektreduksjonsprogram
Obligatorisk medisinsk oppfølging
www.drlindbergs.no
91
Slide 92
PROTEIN SYSTEM – Eurodiet
Trygt, effektivt vektreduksjonsprogram under obligatorisk
legeoppfølging
Mer enn 12 års erfaring med diett med høy andel protein
ved behandling av pasienter med BMI > 27
3 000 leger i 20 forskjellige land og 300 leger i Norge er opplært i
å foreskrive og bruke metoden og produktene
Produkter av høy kvalitet med tanke på næringsinnhold,
smak og sporbarhet
www.drlindbergs.no
92
Slide 93
Eurodiet Metoden
Resultater
Gj.snittlig vektreduksjon for en kvinnelig pasient
• 7 til 10 kg pr måned ( Fase 1 – Fase 2 )
• 40 kg etter ett års bruk Fase 1, 2 og 3.
Gj.snittlig vektreduksjon for en mannlig pasient
• 10 til 15 kg pr måned ( Fase 1 – Fase 2 )
www.drlindbergs.no
93
Slide 94
Eurodiet Services
Produkter
En serie med 35 forskjellige smaksvarianter pakket i esker a 5 stk.
Barer
Supper
Desserter
Omeletter
Puddinger
Varme drikker
Pannekake
Kaker
Frokostblanding
www.drlindbergs.no
94
Slide 95
Kostreform i Norge
1 av 4 nordmenn (23%) har endret
kostvaner de siste 2 årene som resultat
av nye kostholdsråd og
kostholdsdebatten.
12,9% følger Fedon Lindbergs
kostholdskonsept.
Gjennomnsittlig sukkerforbruk i Norge
har minsket fra 43 til 35 kg per år siden
2000
Av de 23 % som har endret
kostvaner:
9 av 10 spiser mer frukt og grønnsaker
3 av 4 mindre fett
3 av 4 mindre sukker
63 % mer hvitt kjøtt som kylling
65 % mer fisk
44 % mindre brød/poteter/pasta
Norsk Gallup for TV2, februar 2004
Men Norge er fortsatt på siste plass i
Europa i grønnsaksspising
www.drlindbergs.no
95
Slide 96
Hvor godt har vi egentlig av myter?
www.drlindbergs.no
96
Slide 97
Helse er ikke lenger
under statlig kontroll
Folkebevegelse, men
også sterk påvirkning
av media, reklame fra
store industrielle
aktører,
dagligvarehandelen,
pris og tilgjengelighet
www.drlindbergs.no
97
Slide 98
Avslutningskommentarer
Mye, men ikke alt kan bli bedre
ved å redusere karbohydrat
Mye, men ikke alt kan bli bedre
ved å redusere karbohydrat
Høyt blodsukker og insulin kan
forklare en del, men langt fra alt,
ikke minst når det gjelder
inflammasjon
Kjøtt, fisk, kylling, egg øker
insulin i vesentlig grad, men ikke
blodsukkeret. Mye tyder på at det
er kombinasjonen av høyt
blodsukker og insulin som er
problematisk
www.drlindbergs.no
Fettinntaket i likhet med all
annen mat bør være variert.
Smør er Ok, men neppe optimal
som eneste, eller størst fettkilde.
Ny studie: Lavglykemisk
middelhavskost ”kurerte” 32%
med insulinresistens på 12 uker!
Lavkarbo med mest rødt kjøtt
økte generell dødelighet, mens
lavkarbo med stort innslag av
vegetabilsk protein/fett (nøtter,
frø) reduserte risiko for kreft og
hjertesykdom og dødelighet av
alle årsaker (Harvard Univ. Fung
2010)
98
Slide 99
Avslutningskommentarer
Ingen eier sannheten.
”En ting vet jeg at jeg intet vet”
(Sokrates)
”Gjør det så enkelt som mulig,
men ikke enklere enn det” (A.
Einstein)
”En ny tanke går gjennom tre
stadier: Først blir den
latterliggjort, så motarbeidet, til
den til slutt blir en selvfølge” (A.
Schoppenhauer)
Mennesker er ikke like. Man må
akseptere at ikke et kosthold er
bra for alle
www.drlindbergs.no
”Alt kan være giftig. Det er dosen
som avgjør” (Paracelsus)
Man må tenke helhetlig ift livsstil.
Hygge, gode relasjoner, stressmestring, nok søvn og fysisk
aktivitet har enorm betydning
Kan man følge lavkarbokosthold
hele livet og få hjertesykdom eller
kreft? Ja, men man reduserer
risikoen
Mest mulig mat uten
tilsetningsstoffer (hva med bacon
og nitritter/nitrater?)
Måtehold, måtehold, måtehold
99
Slide 100
-Best mulig helse med færrest mulig medikamenter
- KOS forening
Kostreform ved Overvekt og Sukkersykdommer
www.kostreform.no
Hensikten med Foreningen er å bidra til bedre folkehelse ved å gi
råd om årsaksrettet forebygging og behandling av sukkersyke,
inkludert diabetes type 1 og type 2, overvekt og andre
sykdommer/følgetilstander forbundet med insulinresistens eller
”metabolsk syndrom”. For best mulig blodsukkerkontroll og
redusert risiko for følgesykdommer av diabetes anbefaler KOS et
kosthold med en stor andel ferske, naturlige matvarer med et
begrenset innhold av karbohydrater med lav glykemisk belastning.
Et slikt kosthold vil gjøre mange i stand til å redusere eller slutte
med insulin og/eller tabletter.
www.drlindbergs.no
100
Slide 101
Kost i balanse- for et bedre liv
www.drlindbergs.no
101