Transcript Hvordan? - Assistanse
Slide 1
Forelesning - dialog
Synspedagogstudenter 25.04.07
Slide 2
Hvem representerer vi?
•
•
•
•
•
•
Små barn
Store barn
Ungdom
Blinde barn
Svaksynte barn
”Sammensatte barn”
Stadig flere barn og unge med synshemming har
sammensatte vansker!
Slide 3
Interesseforeningen for barn og
ungdom med synshemming.
Nytt navn fra oktober 2006, for å fange opp ungdoms
interesser, og for å plassere synshemmingen ”bak”
barnet/ungdommen.
Slide 4
Vår store utfordring:
Å aldri helt ut kunne forstå hvordan det
er å ikke se eller å se lite/dårlig.
Slide 5
Verden er vond å få oversikt over………
Slide 6
Synssansen
• Gir oss rask og presis informasjon om
omgivelsen rundt oss.
• 80% av våre sanseinntrykk taes inn gjennom
synet.
• Synet er en aktiviserende sans.
Vi skal kompensere for 80% for de som er blinde!
Og legge til rette for optimal bruk av synet til de som er
svaksynte!
Slide 7
Konsekvenser av synstap
• Begrensninger i
omfang og
variasjoner av
erfaringer.
• Begrensning i
bevegelsesevnen.
• Begrensning i
samspill med miljøet.
• Konsekvensene er VÅR
utfordring.
Slide 8
Så er stikkordet svaksynte barn:
”Hvordan skal noen forstå at hun kan
se månen, men ikke sin egen mor…..”
De klarer mye, men en del utfordringer blir da lettere
oversett enn hos "helt blinde" barn.
Slide 9
Hvordan er det å ha en seende søster……er også en
beskrivelse av hvordan det er å ikke se…..
”Jeg synes at det er litt forskjellig. Det betyr at jeg synes at
noen ganger er umulig å gjøre det hun gjør, for eksempel
når hun går ut, så ser hun hvor hun går. Og når hun gjør
lesker tar det ikke så lang tid.
Og hun trenger ikke så mye å bruke punktskrift. Og hun
ser hva som skjer på tv’en når det er noe å se på.
Og hun vet hva slags farge ting har, og hun vet hvor maten
og drikken står.
Hva synes jeg om dette: Det kan variere hva jeg synes om
å ha en søster som ser.”
Slide 10
Glede - kjærlighet
Kunnskap
Ordning og fiksing
Sorg – frustrasjon – sinne
Slide 11
Hverdagen
Sykehus
Fagtjenester
utenfor bydel
HMS
Trygdekont
Helsestasjon
Skole
Kompetansesentre
Barnehage
Leverandører
Synspedagog
Ped fagsenter
Fastlege
PPT
Fysioterapi
Kons funkh.
Avlastning
Støttekontakt
Slide 12
Livsløpsperspektiv
• Individuell plan – et viktig verktøy som er for
lite tatt i bruk.
• Tidlig planlegging er nødvendig - slik at
skoleløpet med IOP ikke skaper hinder for det
endelige målet.
– For eksempel vil det være lurt om SYA eller andre
aktuelle burde komme inn allerede i 8. klassetrinn
for å bevisstgjøre skole, foreldre og elev i denne
prosessen.
Slide 13
Tilrettelegging
• Barnehage
• Skole
–
–
–
–
–
–
Småskole
Mellomtrinn
Ungdomstrinn
Vgs
Folkehøgskole
Høgere utdanning
• Bolig – og et eget liv og arbeidsliv
Slide 14
Etter grunnskolen er også et liv…
• Yrkesutdanning – læring, erfaring og
referanser. Hvilke muligheter finnes for våre?
• Hva med de som ikke passer inn i det
ordinære skoleløpet – hvordan sikre disse en
god hverdag?
Slide 15
Det sosiale livet……
……en stor utfordring
Slide 16
Å bli født med sølvskje i munnen er
et begrep.
• Barn med en funksjonsnedsettelse burde vært født
med en sekretær til hånden eller hva jeg vil kalle en
rettighetsforvalter.
• Barn med en funksjonsnedsettelse er dømt til å måtte
ha ”ressurssterke” foreldre.
• Som foreldre er vi dømt til voksenopplæring:
– Å lære oss alt om vårt barns medisinske og pedagogiske
utfordringer.
– Å lære oss alt om hvordan hjelpeapparatet fungerer eller burde
fungere.
– Å lære oss alt om hvilke ordninger som skal iverksettes for å få
hverdagen til å fungere best mulig.
Slide 17
Men det viktigste av alt står ikke
i voksenopplæringsprogrammet:
• Å lære seg (å venne seg til) å være en offentlig familie,
hvor det er mange mennesker som har en finger med i
spillet når vi skal skape oss vårt liv.
• Å lære seg å snakke sammen om det som berører oss
følelsesmessig. Fordi om man får et barn med en
funksjonshemming, er det slett ikke sikkert vi har utviklet
et språk for å snakke sammen om det som er vanskelig.
– Uten å klare å snakke sammen i familien om det som er
vanskelig, blir ”ting” vanskeligere enn nødvendig.
• Å sette seg i stand til å holde ut i møtet med
hjelpeapparatet. Det er krevende å ha en hverdag der
man er avhengig av så mange utenforliggende parter.
Slide 18
Som foreldre utvikler vi oss til en
slags semi-profesjonelle
Det gjør noe med foreldrerollen at vi utvikler denne
profesjonaliteten.
Dette er de viktigste yrkene vi opplever at vi som mor og far
har ved siden av det å være foreldre:
• Sosionom og konsulent for funksjonshemmet
• Jurist
• Syns- adl-, og mobilitetspedagog
• Lærer, både i fag og i forvaltning av planverket i skolen.
• Teknolog, den som kan alt om hvordan ulike hjelpemidler
fungerer, kan brukes og repareres.
• Arbeidsgiver og arbeidskraftforvalter i eget hjem og våre
barns fritid.
Slide 19
Noen opplevelser om ADL I
"Vi får disse ungene på leir og de kan ikke pusse tennene
sine en gang! Dere må mase, mase, mase!!"
Jeg sa; har du prøvd å lære en blind unge å pusse
tenner? Nei, han visste ikke noe om det.
Jeg var rasende. …
Her er jeg ved mitt poeng.
Vi skal lære ungene våre alt av ADL. Men hvordan?
Hvem lærer oss metodene, triksene, supporten
underveis? Vi skal bare gjøre det!
Hvordan?”
Slide 20
Noen opplevelser om ADL II
”Poenget mitt er;
”Å skulle være mor + lærer i en såpass krevende
opplæringsjobb er ikke videre gunstig, tror jeg. I
hvertfall hadde jeg trengt bedre opplæring og
bedre metoder.
….. pendelen som svinger, om veien fra
dyktiggjøringen som blind i blindeskole og til nå.
Nå er hjemmet nesten eneste læringsarena for
ADL for disse barna.
Det er ikke bra!”
Slide 21
Det er sprengkraft i det å få et funksjonshemmet
barn og det kan være både ”nedbrytende” og
oppbyggelig. Prosesser vi ikke alltid vet hvor
ender. For oss som foreldre er det viktig å ta
tilbake styringen og kontrollen i egen hverdag,
slik at vi rett og slett kan være mer foreldre,
både til den som har en synshemming og til
våre andre barn. Vi vil rett og slett kunne være i
stand til å velge å ta foreldrerollen helt ut.
For det var jo den vi valgte når vi fikk barn! Ikke
forvalterrollen.
Slide 22
Viktige interessepolitiske saker I
• IKT i skolen
– for eksempel Classfronter
– Læreres kunnskap om Internett og leselist
• Kurs ved kompetansesentrene
– Skal ikke være avhengig av kommuneøkonomi.
• Kunnskapsløftet – ingen tiltak for elever med
synshemming.
– Utvikling og produksjon av nye lærebøker og
læremidler.
Slide 23
Viktige interessepolitiske saker II
• Lovfesting av foreldre/foresattes rett til opplæring.
– Dette er nødvendig for å være gode støttespillere.
• Hvordan ivareta barn og unge med synshemming – som
ikke følger normalt skoleløp?
• Individuelle opplæringsplaner i skolen.
– Hvordan bruke det riktig for eksempel for å sikre
studiekompetanse.
• Styrking av kurs- og opplæringstilbud til svaksynte
elever.
• Bortvalg og frafall i videregående skole.
Slide 24
Viktige interessepolitiske saker III
• Statlig rammefinansiering av midler til kurs for
både elever, foresatte og ansatte.
• Utvikling av læreplaner for synshemmede.
– Dette handler ikke bare om læreplaner i § 2.14 og §
3.10 fagene (ADL, punkt, mobility og IKT), men
vanlige fag i både grunnskole og videregående
opplæring.
• Sikring av den enkelte skoles økonomi til å ta i
mot elever med synshemming.
Slide 25
Familieperspektiv
•
•
•
•
En annerledes foreldrerolle
Storfamilien – kunnskapsmangel
Nettverk (som kanskje ikke er der)
Søsken
– Søsken må få utvikle sin egen identitet – ikke bare
være søsken til en med funksjonshemming.
– Søsken er opptatt av å ikke gi foreldrene flere
bekymringer, holder tilbake egne problemer.
– Det kan være en belastning å ha et annerledes
søsken.
Slide 26
Søsken får større mulighet til å utvike
klokskap, toleranse, omsorgsevner og
romslighet…
Familien får mer ”nære verdier”!
Hva er viktig her i livet?
Lært å skille mellom viktig og uviktig i livet!
Slide 27
Utfordringer
Overganger mellom ulike skoler
Skoler som ikke har nok kunnskap
Dårlig utnyttelse av hjelpemidler
Ulikheter i kommuneøkonomi – gir
ulikheter i tilbud og tiltak (og skole)
Sosial isolasjon – ensomhet – lite nettverk
Teknologisk utvikling – bruk og missbruk
Slide 28
En far sier
• Jeg vil, også ut fra mine lærererfaringer, ha en
spesialskole a la de gamle blindeskolene tilbake.
Tvangsintegreringen kan godt erstattes av i det
minste en valgmulighet. For dette taler:
– Lærernes kompetanse og erfaring som kan bygge
seg opp.
– Det sosiale miljøet elevene imellom.
– Formidlingen av intern kunnskap om takling av
synshemming.
Problemet er selvsagt det at vi er 4 milioner som
bor i et kjempestort land.
Slide 29
Psykisk helse
• Hvordan kan vi som foreldre og som
foreldreorganisasjon sammen med fagfolk bidra
til at færre får en vanskelig psykisk helse?
• Hvordan sørge for at foreldre opprettholder en
tålelig god psykisk helse?
Forelesning - dialog
Synspedagogstudenter 25.04.07
Slide 2
Hvem representerer vi?
•
•
•
•
•
•
Små barn
Store barn
Ungdom
Blinde barn
Svaksynte barn
”Sammensatte barn”
Stadig flere barn og unge med synshemming har
sammensatte vansker!
Slide 3
Interesseforeningen for barn og
ungdom med synshemming.
Nytt navn fra oktober 2006, for å fange opp ungdoms
interesser, og for å plassere synshemmingen ”bak”
barnet/ungdommen.
Slide 4
Vår store utfordring:
Å aldri helt ut kunne forstå hvordan det
er å ikke se eller å se lite/dårlig.
Slide 5
Verden er vond å få oversikt over………
Slide 6
Synssansen
• Gir oss rask og presis informasjon om
omgivelsen rundt oss.
• 80% av våre sanseinntrykk taes inn gjennom
synet.
• Synet er en aktiviserende sans.
Vi skal kompensere for 80% for de som er blinde!
Og legge til rette for optimal bruk av synet til de som er
svaksynte!
Slide 7
Konsekvenser av synstap
• Begrensninger i
omfang og
variasjoner av
erfaringer.
• Begrensning i
bevegelsesevnen.
• Begrensning i
samspill med miljøet.
• Konsekvensene er VÅR
utfordring.
Slide 8
Så er stikkordet svaksynte barn:
”Hvordan skal noen forstå at hun kan
se månen, men ikke sin egen mor…..”
De klarer mye, men en del utfordringer blir da lettere
oversett enn hos "helt blinde" barn.
Slide 9
Hvordan er det å ha en seende søster……er også en
beskrivelse av hvordan det er å ikke se…..
”Jeg synes at det er litt forskjellig. Det betyr at jeg synes at
noen ganger er umulig å gjøre det hun gjør, for eksempel
når hun går ut, så ser hun hvor hun går. Og når hun gjør
lesker tar det ikke så lang tid.
Og hun trenger ikke så mye å bruke punktskrift. Og hun
ser hva som skjer på tv’en når det er noe å se på.
Og hun vet hva slags farge ting har, og hun vet hvor maten
og drikken står.
Hva synes jeg om dette: Det kan variere hva jeg synes om
å ha en søster som ser.”
Slide 10
Glede - kjærlighet
Kunnskap
Ordning og fiksing
Sorg – frustrasjon – sinne
Slide 11
Hverdagen
Sykehus
Fagtjenester
utenfor bydel
HMS
Trygdekont
Helsestasjon
Skole
Kompetansesentre
Barnehage
Leverandører
Synspedagog
Ped fagsenter
Fastlege
PPT
Fysioterapi
Kons funkh.
Avlastning
Støttekontakt
Slide 12
Livsløpsperspektiv
• Individuell plan – et viktig verktøy som er for
lite tatt i bruk.
• Tidlig planlegging er nødvendig - slik at
skoleløpet med IOP ikke skaper hinder for det
endelige målet.
– For eksempel vil det være lurt om SYA eller andre
aktuelle burde komme inn allerede i 8. klassetrinn
for å bevisstgjøre skole, foreldre og elev i denne
prosessen.
Slide 13
Tilrettelegging
• Barnehage
• Skole
–
–
–
–
–
–
Småskole
Mellomtrinn
Ungdomstrinn
Vgs
Folkehøgskole
Høgere utdanning
• Bolig – og et eget liv og arbeidsliv
Slide 14
Etter grunnskolen er også et liv…
• Yrkesutdanning – læring, erfaring og
referanser. Hvilke muligheter finnes for våre?
• Hva med de som ikke passer inn i det
ordinære skoleløpet – hvordan sikre disse en
god hverdag?
Slide 15
Det sosiale livet……
……en stor utfordring
Slide 16
Å bli født med sølvskje i munnen er
et begrep.
• Barn med en funksjonsnedsettelse burde vært født
med en sekretær til hånden eller hva jeg vil kalle en
rettighetsforvalter.
• Barn med en funksjonsnedsettelse er dømt til å måtte
ha ”ressurssterke” foreldre.
• Som foreldre er vi dømt til voksenopplæring:
– Å lære oss alt om vårt barns medisinske og pedagogiske
utfordringer.
– Å lære oss alt om hvordan hjelpeapparatet fungerer eller burde
fungere.
– Å lære oss alt om hvilke ordninger som skal iverksettes for å få
hverdagen til å fungere best mulig.
Slide 17
Men det viktigste av alt står ikke
i voksenopplæringsprogrammet:
• Å lære seg (å venne seg til) å være en offentlig familie,
hvor det er mange mennesker som har en finger med i
spillet når vi skal skape oss vårt liv.
• Å lære seg å snakke sammen om det som berører oss
følelsesmessig. Fordi om man får et barn med en
funksjonshemming, er det slett ikke sikkert vi har utviklet
et språk for å snakke sammen om det som er vanskelig.
– Uten å klare å snakke sammen i familien om det som er
vanskelig, blir ”ting” vanskeligere enn nødvendig.
• Å sette seg i stand til å holde ut i møtet med
hjelpeapparatet. Det er krevende å ha en hverdag der
man er avhengig av så mange utenforliggende parter.
Slide 18
Som foreldre utvikler vi oss til en
slags semi-profesjonelle
Det gjør noe med foreldrerollen at vi utvikler denne
profesjonaliteten.
Dette er de viktigste yrkene vi opplever at vi som mor og far
har ved siden av det å være foreldre:
• Sosionom og konsulent for funksjonshemmet
• Jurist
• Syns- adl-, og mobilitetspedagog
• Lærer, både i fag og i forvaltning av planverket i skolen.
• Teknolog, den som kan alt om hvordan ulike hjelpemidler
fungerer, kan brukes og repareres.
• Arbeidsgiver og arbeidskraftforvalter i eget hjem og våre
barns fritid.
Slide 19
Noen opplevelser om ADL I
"Vi får disse ungene på leir og de kan ikke pusse tennene
sine en gang! Dere må mase, mase, mase!!"
Jeg sa; har du prøvd å lære en blind unge å pusse
tenner? Nei, han visste ikke noe om det.
Jeg var rasende. …
Her er jeg ved mitt poeng.
Vi skal lære ungene våre alt av ADL. Men hvordan?
Hvem lærer oss metodene, triksene, supporten
underveis? Vi skal bare gjøre det!
Hvordan?”
Slide 20
Noen opplevelser om ADL II
”Poenget mitt er;
”Å skulle være mor + lærer i en såpass krevende
opplæringsjobb er ikke videre gunstig, tror jeg. I
hvertfall hadde jeg trengt bedre opplæring og
bedre metoder.
….. pendelen som svinger, om veien fra
dyktiggjøringen som blind i blindeskole og til nå.
Nå er hjemmet nesten eneste læringsarena for
ADL for disse barna.
Det er ikke bra!”
Slide 21
Det er sprengkraft i det å få et funksjonshemmet
barn og det kan være både ”nedbrytende” og
oppbyggelig. Prosesser vi ikke alltid vet hvor
ender. For oss som foreldre er det viktig å ta
tilbake styringen og kontrollen i egen hverdag,
slik at vi rett og slett kan være mer foreldre,
både til den som har en synshemming og til
våre andre barn. Vi vil rett og slett kunne være i
stand til å velge å ta foreldrerollen helt ut.
For det var jo den vi valgte når vi fikk barn! Ikke
forvalterrollen.
Slide 22
Viktige interessepolitiske saker I
• IKT i skolen
– for eksempel Classfronter
– Læreres kunnskap om Internett og leselist
• Kurs ved kompetansesentrene
– Skal ikke være avhengig av kommuneøkonomi.
• Kunnskapsløftet – ingen tiltak for elever med
synshemming.
– Utvikling og produksjon av nye lærebøker og
læremidler.
Slide 23
Viktige interessepolitiske saker II
• Lovfesting av foreldre/foresattes rett til opplæring.
– Dette er nødvendig for å være gode støttespillere.
• Hvordan ivareta barn og unge med synshemming – som
ikke følger normalt skoleløp?
• Individuelle opplæringsplaner i skolen.
– Hvordan bruke det riktig for eksempel for å sikre
studiekompetanse.
• Styrking av kurs- og opplæringstilbud til svaksynte
elever.
• Bortvalg og frafall i videregående skole.
Slide 24
Viktige interessepolitiske saker III
• Statlig rammefinansiering av midler til kurs for
både elever, foresatte og ansatte.
• Utvikling av læreplaner for synshemmede.
– Dette handler ikke bare om læreplaner i § 2.14 og §
3.10 fagene (ADL, punkt, mobility og IKT), men
vanlige fag i både grunnskole og videregående
opplæring.
• Sikring av den enkelte skoles økonomi til å ta i
mot elever med synshemming.
Slide 25
Familieperspektiv
•
•
•
•
En annerledes foreldrerolle
Storfamilien – kunnskapsmangel
Nettverk (som kanskje ikke er der)
Søsken
– Søsken må få utvikle sin egen identitet – ikke bare
være søsken til en med funksjonshemming.
– Søsken er opptatt av å ikke gi foreldrene flere
bekymringer, holder tilbake egne problemer.
– Det kan være en belastning å ha et annerledes
søsken.
Slide 26
Søsken får større mulighet til å utvike
klokskap, toleranse, omsorgsevner og
romslighet…
Familien får mer ”nære verdier”!
Hva er viktig her i livet?
Lært å skille mellom viktig og uviktig i livet!
Slide 27
Utfordringer
Overganger mellom ulike skoler
Skoler som ikke har nok kunnskap
Dårlig utnyttelse av hjelpemidler
Ulikheter i kommuneøkonomi – gir
ulikheter i tilbud og tiltak (og skole)
Sosial isolasjon – ensomhet – lite nettverk
Teknologisk utvikling – bruk og missbruk
Slide 28
En far sier
• Jeg vil, også ut fra mine lærererfaringer, ha en
spesialskole a la de gamle blindeskolene tilbake.
Tvangsintegreringen kan godt erstattes av i det
minste en valgmulighet. For dette taler:
– Lærernes kompetanse og erfaring som kan bygge
seg opp.
– Det sosiale miljøet elevene imellom.
– Formidlingen av intern kunnskap om takling av
synshemming.
Problemet er selvsagt det at vi er 4 milioner som
bor i et kjempestort land.
Slide 29
Psykisk helse
• Hvordan kan vi som foreldre og som
foreldreorganisasjon sammen med fagfolk bidra
til at færre får en vanskelig psykisk helse?
• Hvordan sørge for at foreldre opprettholder en
tålelig god psykisk helse?