Transcript Preken konfirmasjonssøndag 25. mai 2014, Mangen kapell 6

Preken konfirmasjonssøndag 25. mai 2014, Mangen kapell
6. søndag i påsketiden.
Hovedtema: Be alltid! Mist ikke motet!
Evangelium: Gud hører, ser og handler!
Ikke mas! Hvem har ikke hørt det, enten fra sine foreldre eller sine barn?
Ikke mas!
Mas, mas, mas over hele linja, synder Dum Dum Boys i sangen «Splitter
pine».
Mas på jobben, på skolen, hjemme, på treninga, når rommet skal ryddes,
når jobben skal gjøres. Ikke mas!
Jeg kjenner meg igjen, og kanskje flere har startet dagen i dag med å mase
på både konfirmanter og andre om å bli ferdig i tide! Hva vet jeg?
Vi maser på hverandre i et håp å få ting unnagjort. Tida går så altfor fort. En kan
bli svimmel av mindre.
Tenk om vi hadde levd med afrikansk tid. Kanskje dere ikke skjønner helt hva
jeg mener med det?
I store deler av Afrika tenker man annerledes om tiden.
Her i Norge, så går tiden, i Afrika kommer tiden. Det er en stor forskjell!
Tiden går vekk fra oss, vi må hele tiden løpe etter for å holde tritt! Ikke rart vi
maser.
I Afrika kommer tiden, den går med oss og kommer etter oss. Da er det ikke så
nøye. Da begynner gudstjenesten når alle konfirmantene har kommet, verken før
eller etter! Skuldrene senkes ned, stressnivået er behagelig lavt og tiden kommer
i rikelig monn!
For en nordmann er det et sjokk å møte afrikansk tid. Vi, som kanskje tillater oss
et kvarter av og til, blir enda mere stressede og masete og begynner å snakke
nedlatende om mangel på effektivitet og struktur. Og så løper vi videre, og
maser og prøver å kontrollere både tiden og hverandre.
I dagens tekst forteller Jesus oss om ei skikkelig masekjerring. Hun ga ikke opp
å mase på dommeren for å få sin rett. Natt og dag var hun der. Når han stod opp
om morgenen var hun den første som banket på døra, og hun var den siste som
dro. Aldri fred å få! Den like sta dommeren måtte til slutt gi seg og gjøre rett for
seg!
1 Så fortalte han dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet:
2 «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe
menneske.3 I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa:
‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’4 Lenge ville han ikke, men
til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe
menneske, 5 får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg
slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
6 Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!
7 Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag
og natt? Er han sen til å hjelpe dem?8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de
får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne
troen på jorden?» Luk 18,1-8
Fortellingen om enken og dommeren har en hensikt. Jesus fortalte denne
lignelsen til sine venner for at de alltid skulle be og ikke miste motet.
For Gud er ikke som den egenrådige og sta dommeren. Gud er Gud, og Gud
hører og handler. I Matteusevangeliet sier Jesus: «dere har en Far som vet hva
dere trenger, før dere ber ham om det.» Og vi hørte i teksten fra Jeremia,
«Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere.13
Dere skal søke meg, og dere skal finne meg.»
Gud hører, ser og handler.
Bli aldri trøtt av å be, Gud hører. Og synes du svaret ikke kommer, mist ikke
motet. Svaret kommer, på Guds vis og til Guds tid.
Jeremias samtidige bad i 70 år for å få vende tilbake til Israel fra fangenskapet i
Babylon. De fikk svar, de vendte tilbake, og fikk også med seg midler fra en ny
og vennligsinnet konge til å bygge opp byen og tempelet igjen. Gud svar kom, i
Guds tid.
For en instant-generasjon kan det være hardt å ikke få det man ber om
umiddelbart. Jeg er så preget av vår tidstenkning at jeg har liten tålmodighet til å
vente på svar. Når PC-en ikke logger seg på innen 3 sekunder, blir jeg oppgitt.
Når min 3 G-telefon ikke vil ta 4-G, vil jeg kjøpe en ny, og når jeg ikke får likes
på facebook med en gang, lurer jeg på hva som skjer.
Kanskje noen flere enn meg har det slik. Vårt samfunn er preget av hastighet og
utålmodighet.
I møte med Gud, er vår bønn instant-hørt. Ja, selv før vi ber, vet Gud hva vi
trenger. Men Guds svar kan oppleves som treig sirup, som afrikansk tid!
Hvorfor? Jo, Gud ser med andre øyne enn vår. Det kan hende vi ber om noe vi
ikke har noe med, eller vi ber om noe som ikke er bra for oss. Countrysangeren
Garth Brooks synger en sang: «Takk for alle ubesvarte bønner».
Han ser at det som var det viktigste for ham i øyeblikket forandrer seg over tid,
og det han innstendig bad om i en situasjon, ikke var det han virkelig trengte i
ettertid. Takk for alle ubesvarte bønner!
Dietrich Bonhoeffer, en kjent tysk teolog og motstandsmann, som ble henrettet
av Hitlers regime en måned før krigens slutt, skrev mye om bønn.
Han skriver: «Gud oppfyller ikke alle våre ønsker, men Han oppfyller alltid sine
løfter!».
Vi må la Gud få være Gud, og ha tålmod og aldri mistet motet. Og kanskje være
litt mer tålmodige enn en student på Menighetsfakultetet som bad: «Gud, gjør
meg tålmodig, men la det skje fort!»
I dag skal vi be for våre konfirmanter. Mange har bedt for dem før, foreldre,
familie, faddere. Aurskog menighet ber for sine døpte og sine konfirmanter hver
søndag. Så det er ikke noe nytt at vi ber for dem. Men det forhindrer ikke at vi
ber igjen. Og hva ber vi om. At de skal bli gangs mennesker? Gode mennesker,
godt liv, god jobb, karriere. Vi kunne gjort det, men nei, ikke noe av det.
Vi ber om at de må bli værende i det livsfellesskap med Gud som de er døpt inn
til. Et livsfellesskap som startet ved deres dåp. Derfor vil konfirmanten i dag
også minnes sin dåp før forbønnshandlingen ved å korse seg med dåpsvannet,
slik at det blir enda tydeligere hvordan konfirmasjon og dåp hører sammen. Etter
forbønn vil konfirmanten tenne sitt lys i lysgloben, og på den måten illustrere at
han er sendt ut i verden i Guds tjeneste for sin neste.
Å høre til i et livsfellesskap med Kristus er å være for sin neste. Det er dette vi
ber om. At våre liv skal bli sammenvevd med ham som er livets kilde og troens
opphavsmann. Gjennom det, vil våre liv aldri være uten håp, uten kjærlighet og
uten mening, hva som enn skjer med oss. Da kan vi i ettertid se, at det som
virkelig betyr noe, er ikke det perfekte utseendet, et vakkert hjem eller den
riktige og godt lønnede karrieren. Det som betyr noe er at vi er tro, mot oss selv,
mot vår neste og overfor vår Gud. Slik at når den dag kommer, at Jesus kommer
tilbake, så vil han finne troen i aktiv tjeneste for sin neste.
Kjære konfirmanter. Jeg ønsker dere Guds fred over livet, fra nå av og til evig
tid!
Til lykke med dagen!
Bjørn Skogstad
Menighetspedagog
Aurskog menighet