Slide 1

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 2

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 3

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 4

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 5

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 6

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 7

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 8

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 9

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 10

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 11

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 12

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 13

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 14

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.


Slide 15

KREATIV SKRIVING SOM OMSORG
OM BRUK AV FORTELJING OG DIKT I ARBEID MED
ALVORLEG SJUKE OG DØYANDE

Verdighetskonferansen, 7. juni 2009

Førstelektor/stipendiat Oddgeir Synnes
Betanien diakonale høgskole

Jeg hadde et møte med døden forleden
Han var en svart hund, jeg tror det var en ulv
Skremmende var han
Han forfulgte meg i mange dager
Men plutselig sluttet han å besøke meg i mine drømmer
Hvor ble han av?
Noen ganger savner jeg ham
Det er enklere å være klar over at du snart skal dø
Enn å prøve å overleve

DET PRAKTISKE ARBEIDET:
Eit treårig praktisk prosjekt finansiert av Helse og
Rehabilitering
 Vidareutvikling av arbeidet med eldrepedagogikk:
- 15 kurs i kreativ skriving og forteljing for eldre (Synnes,
Sætre og Ådlandsvik 2003, Synnes 2002, 2005)
 Bruk av skriving og forteljing innan palliativ omsorg: tre
kurs ved ei dagavdeling, tre ved ein sengepost
 Forteljing i grupper og samtalar ein-til-ein
 Opne oppgåver
 Til saman 77 møte over to år
Stort aldersspenn: frå 43 til 98
 Empiri: 300 sider, over 400 tekstar
 Ingen forfattarskule
 Eit pedagogisk tiltak: eksistensielt, ikkje instrumentelt
 Livslang læring?
 Georg Brandes: ”Man skal ha mot til å ha talent!”


FORSKINGSPROSJEKTET:
2009-2011: PhD ved Det teologiske
Menighetsfakultet: ”Forteljing som identitet: ein
hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og
døyande sine forteljingar”
 Kvardagsproblemstilling: Kva fortel alvorleg
sjuke og døyande når dei får sjansen til å fortelje,
og korleis fortel dei det?
 Forskingsspørsmål: Kva for narrativ identitet
uttrykkjer forteljingar til alvorleg sjuke og
døyande?


KVA ER NARRATIV?
”Kongen døydde, og så døydde dronninga.”
 ”Kongen døydde, og så døydde dronninga av
sorg”.
E. M. Forster
 Narrativ er kjenneteikna av at der er ei
årsaksforklaring av hendingsforløpet, eit forsøk
på å skape samanheng.
 ”The narrative turn”: den menneskelege tanke
nyttar seg av narrativ når vi organiserer
hendingar på ein meiningsfull måte. Å sjå
narrativ som ein menneskeleg
erkjenningskategori handlar difor om at narrativ
ikkje berre speglar den menneskelege
røyndommen, men skapar den (Bruner 1986,
Hinchman & Hinchman 1997


VITSKAPSTEORETISK POSISJON:
HERMENEUTIKK
Paul Ricoeur: Indirekte hermeneutikk: vi forstår
verda indirekte gjennom fortolking av tekstar.
 Verda og menneskelege handlingar er del av ein
tekstleg diskurs som opnar for og krev tolking.
 ”…there is no self-understanding that is not
mediated by signs, symbols, and texts; in the
final analysis self-understanding coincides with
the interpretation given to these mediating
terms.” (Ricoeur 1986/2008, s. 15).


NARRATIV IDENTITET
”Identity is […] a storied construction that is
displayed as a person’s self-narrative.”
(Polkinghorne 2005, s. 14).
 ”We use the term narrative identity to refer to
the stories people construct and tell about
themselves to define who they are for themselves
and for others. Beginning in adolescence and
young adulthood, our narrative identities are the
stories we live by.” (McAdams et al. 2006, s. 4).


NARRATIV IDENTITET INNAN PALLIASJON








Narrativ identitet er særleg knytt opp mot
meiningsskaping i møte med overgangar og
avgjerande hendingar
Fleire har understreka at alvorleg sjukdom særleg er
kjenneteikna av dette, og difor nettopp er interessant
for narrativ forsking
”Becoming seriously ill is a call for stories […] Stories
have to repair the damage that illness has done to the
ill person’s sense of where she is in life, and where
she may be going. Stories are a way of redrawing
maps and finding new destinations.” (Frank 1995, s.
53)
Narrative therapy, narrative psychology, narrative
medicine, illness narratives m.m.m.

ANALYSEN: NARRATIV ANALYSE
Den minste eininga i narrativ analyse er nettopp
narrativ, dvs. ein narrativ sekvens
Analysen av avhandlinga:
 Tematisk analyse: kva handlar forteljingane om?
 Formell/strukturell analyse: korleis blir
forteljingane fortald?
 Dette vil bli gjort på to nivå:
1. Analyse på lavt nivå, common sense
2. Analyse med støtte i teoretisk perspektiv


TEORIPERSPEKTIV
Hermeneutisk analyse: materialet blir lesen i lys av
teori om forteljingar som identitet.
 Arthur W. Frank: ”Illness narratives” –
sjukdomsforteljingar: tre sjangrar: forteljing som
restitusjon, kaos og søken
 Men mykje forsking kring illness narratives er nesten
berre opptatt av sjukdommen
 Vel så viktig i dette materialet: minne frå tidlegare liv,
forholdet til signifikante andre, ”identity light” –
humoristiske, lette kvardagsforteljingar
 Paul Ricoeur (1992): narrativ identitet.
 Anthony Giddens (1991): vår identitet er avhengig av i
kva grad vi kan halde ei forteljing om oss sjølv levande.
”The protective cocoon”


Om jeg fikk reise tilbake til ett sted…
Så ville jeg reist til …
Et paradis på jord
Tenk, hele stedet lukter jordbær!

Somrene i bryggerhuset
til min svigerinne
Med utsikt mot havet
I de lyse, stille sommernettene
tar vi en ”bryggeslenger”
ned til sjøen
Det klarner hodet
Og når du våkner om morgenen
Og slår opp døren
Kan du kjenne den:
Jordbærlukten!
En slik plass burde alle hatt

Jeg fortalte det aldri
”Koffor skriker du? Det gjør’kje vondt!” Tannlegen stod bøyd
over meg der jeg satt livredd i stolen. Smertene var
uutholdelige. Etterpå bestemte jeg meg for at jeg aldri mer
skulle gå til denne tannlegen. Jeg skrev falske meldinger der
jeg etterlignet skriften til min far: ”Min datter har begynt hos
privat tannlege og skal derfor ikke lenger gå til
skoletannlegen.” Det gikk, og jeg så aldri den grusomme
tannlegen igjen.
Jeg har ikke fortalt dette til noen, før i dag.

Jeg så så veldig frem til den dagen
Om morgenen slo jeg opp øynene
og tenkte at i dag skal jeg gi mitt ja
til min elskede
Han skulle bli enda litt mer min
på en måte
Den dagen
Vårt første barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til en enorm lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Vårt andre barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor sorg
Hun ble lagt i mine armer
for en stund
Det var så vondt alt
den dagen

Den dagen
Vårt tredje barn kom til verden
ble store smerter fort snudd
til stor lykkerus
Det var så vakkert alt
den dagen
Den dagen
Legen fortalte meg
Jeg var uhelbredelig syk
Det ble så trist, alt mørkt
Men det var den dagen
Jeg lærte at alle dager viktig
Fra den dagen ble alt annerledes
Men rikere
Den dagen lærte jeg
at hver dag er gitt oss
for å lære noe
Den dagen er alltid i dag

Treet
Bjerken er jeg spesielt glad i
Et levende tre
som vokser
får kraft nedenfra
gjennom røttene
og ovenfra av solen
Så åpner du litt av det
løfter vekk neveren
Men treet blir ikke ødelagt
Kan komme inn og se noe nytt
Og det er helt annerledes
enn det du ser på overflaten

LITTERATUR:















Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Cambridge: Harvard University Press.
Frank, A. W. (1995). The Wounded Storyteller. Chicago: University of Chicago Press.
Giddens, A. (1991). Modernity and Self-Identity. Self and Society in the Late Modern
Age. Cambridge: Polity.
Hinchman, L. P., Hinchman, S. K. (red.). (1997). Memory, Identity, Community: The
Idea of Narrative in the Human Sciences. New York: State University of New York
Press.
McAdams, D. P., Josselson, R., Lieblich, A. (red.). (2006). Identity and Story: Creating
Self in Narrative. American Psychological Association.
Polkinghorne, D. E. (2005). Narrative psychology and historical consciousness. I:
Straub, J. (red.) Narration, identity, and historical consciousness. Oxford & New York:
Berghahn Books.
Ricoeur, P. (2008). From Text to Action. Essays in Hermenutics, II. London & New York:
Continuum.
Ricoeur, P. (1992). Oneself as Another. Chicago: University of Chicago Press.
Synnes, O. (2005). Med blikket gjennom livet: Eit forsvar for auka kontakt mellom unge og
eldre i eit narrativt perspektiv. I R. Ådlandsvik (red.): Læring gjennom livsløpet. Oslo:
Universitetsforlaget.
Synnes, O., Sætre, O., Ådlandsvik, R. (2003). Tonen og glaset: Pedagogisk arbeid med
eldre og verbal kreativitet. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Synnes, O. (2002). Kva er eldrepedagogikk, og kvifor treng vi det? Norsk Pedagogisk
Tidsskrift, nr. 1. Oslo: Universitetsforlaget.