Timing hos et barn med fonologiske vansker Pernille Hansen, masterstudent i lingvistikk Struktur • Kort om masteroppgava • Fonasjon på norsk og hos norske barn.
Download ReportTranscript Timing hos et barn med fonologiske vansker Pernille Hansen, masterstudent i lingvistikk Struktur • Kort om masteroppgava • Fonasjon på norsk og hos norske barn.
Timing hos et barn med fonologiske vansker Pernille Hansen, masterstudent i lingvistikk Struktur • Kort om masteroppgava • Fonasjon på norsk og hos norske barn med typisk og atypisk utvikling • Voice Onset Time • Måling og resultater • Analyse innenfor artikulatorisk fonologi 29.09.2011 Pernille Hansen 2 Masteroppgava: teoretisk bakgrunn • Eksemplarteori • Artikulatorisk fonologi – Gesten er minste enhet – Nivåer • velum, tungekropp, tungespiss, lepper, glottis 29.09.2011 Pernille Hansen 3 Artikulatorisk fonologi: gestpartituret b 29.09.2011 a d p Pernille Hansen a d 4 Artikulatorisk fonologi • Alle fonologiske endringer i dagligtale er resultater av reduksjoner av gester og økt overlapp mellom dem – Assimilasjon – Sletting av segmenter – Innsetting av segmenter 29.09.2011 Pernille Hansen 5 Artikulatorisk fonologi 29.09.2011 Pernille Hansen 6 Art. fon. i klinisk lingvistikk • Taleavvik knyttes til: 1.Over- og underskalering av gester 29.09.2011 Pernille Hansen 7 Art. fon. i klinisk lingvistikk 29.09.2011 Pernille Hansen 8 Art. fon. i klinisk lingvistikk • Taleavvik knyttes til: 1.Over- og underskalering av gester 2.Problemer med innfasing av gester 29.09.2011 Pernille Hansen 9 Art. fon. i klinisk lingvistikk TT TB VEL GLOT TT TB VEL GLOT 29.09.2011 Pernille Hansen 10 Masteroppgava: metode • • • • Kasusstudie Test- og spontantaledata Fonetisk transkripsjon og akustisk analyse Informanten: ”Kiki” (snart 5 år) – Tilbaketrukne plosiver, framskjøvne nasaler – Veldig få konsonantgrupper 29.09.2011 Pernille Hansen 11 Fonasjon på norsk • Tre grupper plosiver: – Aspirerte ustemte plosiver: [ph] i ’pille’ – Uaspirerte ustemte plosiver: [p] i ’spille’ – Uaspirerte stemte plosiver: [b] i ’bille’ • Kristoffersen 2000: – Klarest aspirasjon i opptakt til trykksterk stavelse eller ordfinalt – Klarest stemthet mellom vokaler 29.09.2011 Pernille Hansen 12 Fonasjon i norske barnespråksdata Typisk språkutvikling Atypisk språkutvikling • Simonsen (1990): ustabil fonasjon hos alle norske • Avvikende fonasjon hos Håkon med SLI (Bjerkan 1994): – Avstemming av stemte språklyder er vanligst – Stemming av ustemte lyder primært ordinitialt/-medialt, og oftest labialt • Fintoft mfl. (1983) : Fireåringer mestrer skillet mellom stemt og ustemt 29.09.2011 – Avstemming av stemte språklyder er vanligst, særlig i ordinitiale konsonantgrupper og ordfinalt • Kristoffersen (2008) finner kun ustemte plosiver hos Hanna med CCS Pernille Hansen 13 Transkripsjonen av materialet • Materialet: 299 ord totalt, 154 fra testdata, 145 fra spontantale • 56 av ordene er dobbelttranskribert • Vanskeligst å avgjøre: – Konkret sted for koronale frikativer – Approksimanter i området /l/-/j/ – Aspirasjon ved ustemte plosiver – Stemthet ved en del plosivproduksjoner 29.09.2011 Pernille Hansen 14 Transkripsjonen av materialet • Grensa mellom fin og grov transkripsjon går ofte ved diakritiske tegn • Trenger fin transkripsjon for å få med fonasjon • Shriberg og Lof 1991: – Fin transkripsjon gir lavere enighet enn grov – Høy enighet ≈ pålitelig transkripsjon • Hvordan regne ut transkripsjonsenighet? 29.09.2011 Pernille Hansen 15 Transkripsjonsenighet • Simonsen (1990): 1 enighe p ( 1 2 1 ) 0 , 78 2 alle kons. • Shriberg og Lof (1991): enighete p 0 , 68 uenigheter enighet 2 • Cucchiarini (1996): enigheter p 0 ,66 alle kons. 29.09.2011 Pernille Hansen 16 Transkripsjonsuenigheter Uenigheter inndelt i kategorier Antall Ulikt antall segmenter 17 Frikativnyanser 4 Forskjellig artikulasjonssted og -måte 2 29.09.2011 Pernille Hansen 17 Akustisk analyse av fonasjon • Forutsetninger – Et godt lydopptak • Myggmikrofoner under opptaket, sampla til 44 100 Hz – Et analyseprogram • Praat – Akustiske definisjoner – Kontrolldata 29.09.2011 • Halvorsen 1998: ”Timing relations in Norwegian stops” • Delvis Kristoffersen 2000: ”Phonology of Norwegian” Pernille Hansen 18 Akustiske definisjoner: teori • Voice Onset Time = tidsrommet mellom: 1. når luft slippes ut ved at lukket i munnhulen, svelget eller strupehodet åpnes 2. når stemmebåndene begynner å vibrere • VOT er størst ved ustemte aspirerte, minst ved stemte uaspirert – Påvirkes også av artikulasjonssted, vokalomgivelser, dialekt, setningsposisjon 29.09.2011 Pernille Hansen 19 Akustiske definisjoner: praktisk 29.09.2011 Pernille Hansen 20 Akustiske definisjoner: praktisk • Hva er synlig i et spektrogram? 1. Luftstrøm etter lukke synes som en markert overgang mellom stillhet og støy 2. Stemmebåndvibrasjon gir et jevnt mørkt område nederst i spektrogrammet 29.09.2011 Pernille Hansen 21 29.09.2011 Pernille Hansen 22 Akustiske definisjoner: praktisk • Hva er synlig i ei bølgeform? 1. Luftstrøm etter lukke synes som en brå og uregelmessig endring i amplitude 2. Stemmebåndvibrasjon gir jevne pulser i bølgeforma, store ved vokaler og små ved vibrasjon under lukke 29.09.2011 Pernille Hansen 23 29.09.2011 Pernille Hansen 24 29.09.2011 Pernille Hansen 25 Voice Onset Time: data • To klare avvik: – ’tannkrem’ • Spektrogram: 29 ms • Bølgeform: 96 ms – ’krokodille’ • Spektrogram: 18 ms • Bølgeform: -40 ms • Forøvrig: – Gjennomsnittelig forskjell: 0,65 (sd: 1,29) 29.09.2011 Pernille Hansen 26 Voice Onset Time: resultater 29.09.2011 Pernille Hansen 27 Voice Onset Time: analyse • Påvirkes Kikis fonasjon av de samme faktorene som målspråket? • Finner vi igjen mål-språkets fonasjon-system hos Kiki? • Eller tegn til et annet system? 29.09.2011 Pernille Hansen 28 Voice Onset Time: kontrolldata • Halvorsen (1998): – Informanter: • 19 menn fra Bergensområdet, Trøndelag og Østlandet – Målinger av produksjon • 1121 plosivproduksjoner – Studie av persepsjon • Identifikasjonstest • Diskrimineringstest 29.09.2011 Pernille Hansen 29 Analyse: artikulasjonssted • Halvorsen 1998: – Tre kategorier ved alle artikulasjonssteder • Lead, short lag, long lag – Labiale plosiver har signifikant kortere VOT enn velare innenfor alle tre kategorier 29.09.2011 Pernille Hansen 30 Analyse: artikulasjonssted 29.09.2011 Pernille Hansen 31 Analyse: artikulasjonssted Labiale, stemt på målspråket 29.09.2011 Labiale, ustemt på målspråket Pernille Hansen 32 Analyse: artikulasjonssted 29.09.2011 Pernille Hansen 33 Analyse: artikulasjonssted Dorsale, stemt på målspråket 29.09.2011 Dorsale, ustemt på målspråket Pernille Hansen 34 Analyse: artikulasjonssted 29.09.2011 Pernille Hansen 35 Analyse: trykk/ordposisjon • Kristoffersen 2000: – Klarest stemthet ved intervokaliske stemte – Ordinitiale stemte plosiver er delvis eller fullstendig stemt – Klar aspirasjon ved ustemte alene i opptakt til trykksterk stavelse 29.09.2011 Pernille Hansen 36 VOT: oppsummering • Kikis produksjoner passer til dels med mønstrene Halvorsen (1998) finner og Kristoffersen (2000) skisserer – Trykk ser ut til å ha en påvirkning – Labiale plosiver har generelt lavere VOT enn dorsale • Målordets stemthet ser ut til å ha noe å si – Men bildet er lite enhetlig og forskjellene små 29.09.2011 Pernille Hansen 37 29.09.2011 Pernille Hansen 38 Artikulatorisk fonologi • Kan Kikis fonasjonsavvik knyttes til over- og underskalering og problemer med innfasing av gester? – Browman og Goldstein (1986) bruker selv blant annet fonasjonskontraster på engelsk som motivasjon for utviklinga av modellen 29.09.2011 Pernille Hansen 39 Artikulatorisk fonologi Browman og Goldstein 1992: b 29.09.2011 a d p Pernille Hansen a d 40 Artikulatorisk fonologi Hansen (under arbeid): VEL TB åpen åpen TT LIPS lukket lab. GLOT åpen b 29.09.2011 lukket lab. åpen ph a Pernille Hansen a 41 Artikulatorisk fonologi • Kan Kikis fonasjonsavvik knyttes til over- og underskalering og problemer med innfasing av gester? – Ja, som et resultat av problemer med timing av stemmebåndsgesten og orale lukkegester. 29.09.2011 Pernille Hansen 42 Takk for meg! 29.09.2011 Pernille Hansen 43 Referanser Bjerkan, Kirsten Meyer (1994). Fonologi i avvikende barnespråk. En analyse av fonologien til et barn med funksjonelt språkavvik. Hovedfagsoppgave. Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. Boersma, P.og D.Weenink (2011). Praat. Doing phonetics by computer. Versjon 5.2.03. [Programvare]. URL: www.praat.org Browman, C. P. og L. M. Goldstein (1986). “Towards an articulatory phonology”. I: Phonology yearbook 3, s. 219252. Browman, C. P., & Goldstein, L. (1989). “Articulatory gestures as phonological units”. Phonology, 6, 201– 251. Browman, C. P., & Goldstein, L. (1992). “Articulatory phonology: An overview.” Phonetica, 49, 155–180 Bybee, J.(2001). Phonology and Language Use. Cambridge, Storbritannia: Cambridge University Press. Cucchiarini, C. (1996). “Assessing transcription agreement: methodological aspects”. I: Clinical Linguistics & Phonetics 10.2, s. 131155. Fintoft, K., M. Bollingmo, J. Feilberg, B. Gjettum og P. E. Mjaavatn (1983). 4 år. En undersøkelse av normalspråket hos norske 4-åringer. 29.09.2011 Halvorsen, Berit (1998). Timing relations in Norwegian stops. Doktoravhandling. Institutt for lingvistikk og komparativ litteratur, Universitetet i Bergen Hayward, Katrina (2000). Experimental Phonetics. Harlow, Storbritannia: Pearson Education. Kent, Raymond D. (1997). “Gestural Phonology: Basic Concepts and Applications in Speech-Language Pathology”. I: The New Phonologies: Developments in clinical linguistics. Utg. av M. J. Ball og Raymond D. Kent. London, Storbritannia: Singular publishing group, s. 247268. Kristoffersen, G. (2000). The phonology of Norwegian. Oxford: Oxford University Press. Kristoffersen, K. E. (2008). “Consonants in Cri du Chat Syndrome: A case study”. I: Journal of Communication Disorders 41, s. 179202. R Development Core Team (2005). R: A language and environment for statistical computing. R Foundation for Statistical Computing, Vienna, Austria.URL: http://www.R-project.org. Rose, Yvan og Greg Hedlund (2011). Phon. Versjon 1.5. [Programvare]. URL: phon.ling.mun.ca/phontrac. Shriberg, L.D. og G.L. Lof (1991). “Reliability studies in broad and narrow phonetic transcription”. I: Clinical Linguistics & Phonetics 5.3, s. 225279. Simonsen, Hanne Gram (1990). Barns fonologi. System og variasjon hos tre norske og ett samoisk barn. Doktoravhandling. Institutt for lingvistikk og filosofi, Universitetet i Oslo Pernille Hansen 44