Transcript Forsøksmelding 2011 - Norsk Landbruksrådgiving Agder

1
2
INNHOLD
GENERELT FAGSTOFF ........................................................................................................21
Været i vekstsesongen 2011 .....................................................................................................21
Kalking .....................................................................................................................................23
Husdyrgjødsel...........................................................................................................................24
Økologisk landbruk – status og utvikling ................................................................................25
GROVFÔR ...............................................................................................................................27
Fakta om grovfôrdyrking .........................................................................................................27
Hykor raisvingel + kløver sammenlignet med Spire Surfôr Normal .......................................29
Timoteisorter ............................................................................................................................30
Storfegjødsel + mineralgjødseltillegg til eng ...........................................................................31
N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift ............................................................................32
Husdyrgjødselspredning og høsteteknikk ................................................................................33
Spredemetoder og gjødselvirkning...........................................................................................35
Organisk handelsgjødsel ..........................................................................................................36
Belgvekster på Bjåen ................................................................................................................38
Ensilering av grønnfôrert .........................................................................................................39
Ugrasbekjemping i grønnfôr av ert ..........................................................................................40
Ugrasbekjemping i fôrmais ......................................................................................................41
Sorter av fôrmais ......................................................................................................................42
Biokompost fra IRS Miljø ........................................................................................................43
KORN.......................................................................................................................................45
Fakta om kornsorter for Agder 2012 ........................................................................................45
Byggsorter for Sør- Vestlandet ................................................................................................46
Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting ..........................................................................47
POTETER ................................................................................................................................49
Fakta om potetsorter .................................................................................................................49
Nye tidlige potetsorter/kloner...................................................................................................54
Nye ugrasmidler i tidligpotet....................................................................................................55
Potetcystenematode i tidligpotet ..............................................................................................56
Nitrogengjødsling til Solist ......................................................................................................57
Sortsforsøk i sein potet .............................................................................................................59
Nye potetsorter til chips ...........................................................................................................63
Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle.............................................................................66
Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle.............................................................................67
Sprøytekvalitet mot tørråte i potet ............................................................................................69
Kjølmark i potet .......................................................................................................................71
GRØNNSAKER.......................................................................................................................72
Plante/såtabell...........................................................................................................................72
Fangvekster ..............................................................................................................................74
Registrering av skadedyr ..........................................................................................................75
Gjødsling i økologiske gulerøtter .............................................................................................76
FRUKT OG BÆR ....................................................................................................................77
Faktastoff om frukt ...................................................................................................................77
3
Faktastoff om bær.....................................................................................................................78
Utprøving av Frostguard ..........................................................................................................81
Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt..............................................................................83
Dykingssystem og sorter i økojordbær.....................................................................................84
Gjødsling til økologiske jordbær på friland .............................................................................86
Fiberduk og insektduk i økologiske jordbær ............................................................................87
Tidligdriving av Polka og Sonata økojordbær .........................................................................88
Finalsan som svimiddel mot ugras i jordbær ...........................................................................90
Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær ........................................................................91
4
ANNONSØROVERSIKT
ADDCON Nordic AS...............................................................................................................70
Agder Traktor og Maskin AS ...................................................................................................92
Boston AS ................................................................................................................................44
Brødrene Freberg AS ...............................................................................................................80
Eurofins Norsk Matanalyse AS ................................................................................................3
Fatland AS ................................................................................................................................20
Felleskjøpet Rogaland Agder ....................................................................................... 4. omslag
Fiskå Mølle ...............................................................................................................................48
Gitmark & Co AS, Magne........................................................................................................12
Hoff Jæren ................................................................................................................................65
Innovasjon Norge, Agder ............................................................................................. 2. omslag
Lillesand Sparebank .................................................................................................................89
Naglestad Bruk AS ...................................................................................................................89
Norges Bondelag Agder ...........................................................................................................30
NORGRO AS ...........................................................................................................................82
Nortura BA ...............................................................................................................................26
Ren Mat, Oikos ........................................................................................................................76
Slakter Jens Eide AS ................................................................................................................68
Strand Unikorn .........................................................................................................................62
Søgne videregående skole ........................................................................................................48
TINE Meieriet Sør ........................................................................................................ 3. omslag
Total Betong AS .......................................................................................................................26
Traktor AS ................................................................................................................................40
Tvedestrand videregående skole ..............................................................................................42
Aase Landbruk .........................................................................................................................37
5
Årsmøte
Norsk Landbruksrådgiving Agder
Onsdag 7. mars kl. 10.00, på Høvåg gjestehus
(ligger langs gamle E-18, midt mellom Lillesand og Kristiansand, ved siden av Esso).
Velkommen til årsmøtet i Norsk Landbruksrådgiving Agder (NLR Agder), og bruk din taleog stemmerett.
Husk: Hvert bruk har 2 stemmer som kan nyttes ved personlig fremmøte.
A. ÅRSMØTE – SAKLISTE.
1. Valg av møteleder.
2. Godkjenning av innkalling og saksliste.
3. Valg av 1 til å føre og 2 til å underskrive årsmøteprotokollen.
4. Årsmelding og regnskap for 2011, se vedlegg.
 Årsmelding og revidert regnskap for Norsk Landbruksrådgiving Agder
 Styret foreslår at regnskapsoverskudd på kr 12.617,- tillegges egenkapitalen.
Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne årsmelding og regnskap.
5. Fastsetting av medlemskontingent 2012 (se vedlegg).
6. Budsjett (se vedlegg) og arbeidsplan 2012
7. Endring av vedtektene, 1. gangs behandling
 Det er behov for en revisjon av vedtektene.
Vedlagt er forslag til nye vedtekter for NLR Agder (gamle vedtekter finnes på
http://agder.lr.no/organisasjon/vedtekter).
Bakgrunnen for denne endringen er at i de gamle vedtektene så kan de som ikke betaler fortsatt stå som medlem i 6 måneder, selv om de ikke gjør opp for
seg. Dette er tungvint regnskapsmessig, og bør derfor endres. Etter vårt årsmøte i 2010 har NLR sentralt utarbeidet nye normalvedtekter. Vedlagte forslag til
nye vedtekter for NLR Agder bygger på disse. Styret har gjennomgått disse
vedtektene, og foretatt noen små tilpassinger, blant annet så har en tatt med
ting som nå står i vedtektene som styret ønsker å videreføre.
 Denne saken må behandles på to årsmøter. Saken kommer derfor opp igjen på
årsmøtet i 2013, før de nye vedtektene blir gyldige.
 Styret anbefaler årsmøtet å godkjenne forslag til nye vedtekter.
8. Valg etter vedtektene § 6a og § 9b - Følgende innstilling er mottatt skriftlig fra
valgkomiteen:
Følgende styremedlemmer er ikke på valg: Jon Marvik (ansattes representant), Judith
Kvelland Rogstad og Jan Frode Studsrød.
6
a. Styreleder for 1 år.
Innstilling:
Kåre Dybesland, gjenvalg
b. Styremedlemmer for 2 år:
Innstilling:
Odd Harald Reve, gjenvalg
Lars Johan Midstue, gjenvalg
Liv Vasland
c. Valg av varamedlemmer i nummerrekkefølge; velges for 1 år, innstilling;
1. vara: Åse Ingebjørg Homme
2. vara: Sven Haughom
3. vara: Tom Sigurd Dokkedal
Vara, ansattes representant: Astrid Gissinger (valgt av ansatte). Nina Ryen
er vara i den perioden Astrid er ute i fødselspermisjon.
d. Valg av valgkomite med varamedlemmer;
innstilling (2013-2016): Birte Usland
Pers vara: Trond Hennestad
Disse er valgt tidligere:
(2011-2013): Tor Eivind Tingstveit, leder
Pers vara: Jens Johan Arnevik
(2011-2014): Søren Seland
Pers vara: Per Erik Jensen
(2012-2015) Ole Didrik Steensohn, Grimstad
Pers vara: Tor Helge Arnevik, Grimstad
Siste året i valgkomiteen er medlemmet leder av valgkomiteen.
9. Fastsette honorar og møtegodtgjørelser til tillitsvalgte - forslag fra valgkomiteen.
Valgkomiteen foreslår følgende endringer i godtgjørelse og honorar til tillitsvalgte
(styret, fagråd, valgkomite osv.) for 2012:
Dagens satser
Valgkomiteens forslag
(uendret siden 2008)
Styrets leder
12000/år
17000/år
Dagsmøte
1500/dag
1800/dag
½-dagsmøte (mer enn 5 t borte)
750/dag
1000/dag
Telefonmøte
300 kr/gang
450 kr/gang
Reise og kjøreutgifter dekkes etter statens regulativ.
B. MIDDAG
7
ÅRSMELDING NLR Agder 2011
Virksomheten i 2011 ................................................................................................................7
Regnskap 2011 .........................................................................................................................13
Saldobalanse/status 31.12.2011................................................................................................14
Budsjett 2012............................................................................................................................15
Virksomheten i 2011
Hovedoversikt
Personell årsverk
Medlemmer 31/12
Støttemedlemmer
Seniormedlemmer
Styremøter
Styrer og utvalg
Egne arrangement
Foredrag på andre sine møter
Deltakelse på andre sine møter og kurs
Utviklingsprosjekter og registreringer
Forsøk
Antall
12,42
1031
11
7
7
9
74
28
51
20
53
Gjødselplaner
Jordprøver/ant. medl
Grøfteplaner/dyrkingsplaner
Graskvalitetsprognoser
Medlemsblad
Varselskriv, alle kulturer
Pressekontakter
Driftsplaner
Åkersprøytetester
Kunstgjødselspredertest
Grovfôrprøver
Antall
366
1672/256
2
8
7
57
5
27
22
5
70
Styret
Styret har etter årsmøtet 9/3-11 bestått av følgende: Kåre Dybesland, styreleder, Brit Mjåland,
nestleder, Odd Harald Reve, Lars Johan Midstue, Judith Kvelland Rogstad, Lars Frode Studsrød og Jon Marvik, ansattes representant.
Styret har behandlet 30 saker. Kåre og Lars Johan var på årsmøte i NLR. Styret har opprettet
fagråd i ulike kulturer. Fagråd er underlagt styret og skal bistå med faglige prioriteringer.
Fagråd
Grovfôr - Odd Harald Reve, Farsund, Tellef Hodnebrog, Grimstad, Arne Kolnes, Vanse, Vidar Løvdal, Øvrebø. Ansatte: Tønnes Hamar. Møter i fagrådet: 3/3 og 15/12, siste møtet
sammen med alle ansatte som jobber med grovfor.
Korn og engfrø - Stanley Nilsen, Borhaug og Ole D. Steensohn, Grimstad. Ansatte: Jon
Marvik og Rolf Inge Pettersen (til 1/8) vara: Per G. Try, Søgne. Møte i fagrådet: 1/3. I tillegg
fagtur til Borgeby Feltdager i Skåne 29.-30/6 sammen med fagråd korn i Rogaland.
Potet - Medlemmer: Tor Helge Arnevik, Grimstad, Tom Sigurd Dokkedal, Grimstad. Kåre
Dybesland, Songdalen. Ansatte: Sigbjørn Leidal. Møter i fagrådet: 10/3
Grønnsaker - Medlemmer: Geir Delin, Grimstad, Sigurd Haraldstad, Songdalen og Lars Johan Midtstue, Grimstad. Ansatte: Astrid Gissinger. Møte høst 2010.
Frukt og bær - Lars Johan Midstue, Grimstad, Olav Kristensen, Spangereid og Arild Berge,
Søgne. Ansatte: Jan Karstein Henriksen, Wenche Rundsag Høgetveit. Møte i fagrådet 23/2.
Økologisk - Brit Mjåland, Marnardal, Per Erik Jensen, Vanse og Kjell Magne Larsen, Lyngdal. Marit Jordal, Lyngdal er vara. Ansatte: Inger Birkeland Slågedal. Møte i fagrådet 9/12.
8
Ansatte
Wenche Rundsag Høgetveit, Torleiv Roland, Nina Ryen, Astrid Gissinger, Tønnes Hamar,
Jan Karstein Henriksen, Sigbjørn Leidal, Inger Birkeland Slågedal (80 %), Ana Solberg (tom
29/3), Jon Marvik, Tore Tønnessen (40 % fom 1/8), Rolf Inge Pettersen (tom 1/8), Aina Øverland (50 %), Georg Smedsland (fom 1/6, ca. 50%), Alf Gunnar Nøkland (fom 1/8), Anne
Vintland (fom 8/8), Josefa Andreassen (fom 1/9).
Personalverv: Jon Marvik er de ansattes representant i styret, Nina Ryen er verneombud, og
Sigbjørn Leidal er tillitsvalgt.
Eksterne verv, styrer og utvalg de ansatte har vært med:
Tønnes Hamar: Sekretær for Næringspolitisk landbruksutvalg i Flekkefjord. Faggruppe hos
FKRA for frø til grovfôrdyrking på Sør- og Vestlandet.
Jon Marvik: Med i faggruppe for korn for Sør- og Vestlandet.
Sigbjørn Leidal: Fagutvalg potet i Norsk Landbruksrådgiving
Torleiv Roland: Fagutvalg økonomi i Norsk Landbruksrådgiving.
Torleiv Roland: Medlem av arrangementskomiteen for Sørlandsamlinga.
Wenche Rundsag Høgetveit; Fagutvalg frukt og bær i Norsk Landbruksrådgiving
Astrid Gissinger: Fagutvalg grønnsaker i Norsk Landbruksrådgiving. Redaksjonskomiteen for
samarbeidet Landbruksrådgiving og Bondevennen.
Inger Birkeland Slågedal: Medlem i Arbeidsgruppa for økologisk landbruk, FMLA Agder.
Sykefravær
Gjennomsnittlig sykefravær for de ansatte i 2011 var 9,3 %. To kronisk syke og én langtidssykemeldt på grunn av svangerskap har hatt i gjennomsnitt 51,8 % sykefravær. For disse tre
har vi refusjon av sykepenger fra første fraværsdag. De øvrige ansatte hadde sykefravær på
2,3 %.
Informasjon til medlemmene
Medlemsblad: Vi har gitt ut 7 medlemsblad som ble sendt i posten.
Vekstnytt: I vekstsesongen sendte vi ut vekstnytt innen de ulike kulturene.
Forsøksmelding: Den ble sendt ut i februar 2011.
Webside: Vi har egen webside som oppdateres kontinuerlig: http://agder.lr.no
Bondevennen: NLR i Agder og Rogaland har hatt et samarbeid med Bondevennen om å skrive fagartikler i 8 nummer.
SMS: Det ble sendt ut hastevarsel, påminnelse om møter samt graskvalitetsprognoser.
Støttemedlemmer
Agder Traktor og Maskin
Dryppvanning
Felleskjøpet Rogaland Agder
Finsland Landbruksservice
Froland Bondelag
Hoff SA
Kristiansand Bondelag
Norges Bondelag
Norgro
Vennesla Bondelag
Yara
Kommuner som har gitt tilskudd
Audnedal
Farsund
Flekkefjord
Grimstad
Hægebostad
Kvinesdal
Lillesand
Lindesnes
Lyngdal
Mandal
Marnardal
Sirdal
Songdalen
Søgne
Åseral
9
Fagmøter, markdager, kurs og turer
Fagområde
Grovfôr
Korn
Potet
Grønnsaker
Frukt og bær
Fôrmais
Økomelk
Miljøplan
Plantevern
Maskindemo
Steingjerdekurs
Sum
Fagmøter
6
1
2
3 + 1 økologisk
5 + 1 økologisk
1
3
Markdager
7
2
2 + 1 økologisk
6 + 1 økologisk
4
1
Kurs
5
Teorikurs: 7
Praksisdag: 2
3
21 + 2 økologisk
2
16
25 + 2 økologisk
Det har også vært arrangert fem fagturer innen ulike temaer, én samling for Ung Bonde, et
infomøte samt at Norsk Landbruksrådgiving Agder er medarrangør av Sørlandssamlinga.
Foredrag på andre sine arrangementer
De ansatte har holdt 28 foredrag om ulike tema på andres arrangementer.
Pressekontakter
30/6
3/2
Juli
9/9
Sept
Pressekonferanse med Norsk Landbruk om teknikkforsøk
Radio Kvinesdal om hvorfor strutsenæringen forsvant
Div oppslag om morellproduksjon; NRK Sørlandet, Lindesnes avis,
NRK Sørlandet, om årets vekstsesong
Potet, om vekstsesongen og innhøsting
JKH
TH
WRH
JM
SL
De ansatte har deltatt på møter og kurs
De ansatte har vært med på til sammen 51 eksterne møter og kurs. På noen av møtene/kursene
har flere deltatt samtidig.
Forsøk/registreringer
Faggruppe
Grovfôr
Korn
Potet
Konvensjonelt
16
2
12
Økologisk
3
3
Grønnsaker
Frukt og bær
Skogbruk
Sum
4
5
1
40
1
6
13
10
Prosjekter og andre større arbeidsoppgaver
Grovfôr
 Reduserte kostnader i grovforproduksjonen 2009-2012
Gjennom registreringer av mekanisering, timeforbruk og avlingsmengde på 8 melkeproduksjonsbruk i Vest-Agder er formålet å registrere de reelle grovforkostnader. Samtidig se
på forskjeller og kostnadsreduksjoner. I samarbeid med Tine, Nortura og regnskapskontor.
Prosjektet er støttet av Fylkesmannen i Vest-Agder, Vest-Agder Landbruksselskap og
Norsk Landbruksrådgiving.

Bærekraftig grovfôrproduksjon 2010-2011
Samle og utvikle ny kunnskap, slik at vi kan få til billig og miljøvennlig kvalitetsproduksjon av grovfôr ved å utnytte organisk gjødsel og belgvekster optimalt i konvensjonell og
økologisk grovfôrdyrking. Det er finansiert av Innovasjon Norge avd. Agder, Fylkesmannen i A-A og V-A, Tine MS og Norsk Naturgjødsel AS.
Potet og grønnsaker
 Potetcystenematode (PCN) 2010-2013
Prosjektets tittel er: Utredning av metoder for bekjemping av potetcystenematode og tilrettelegging for lønnsom potetproduksjon i Aust- og Vest-Agder. Prosjektets hovedmål er:
Utvikle, tilrettelegge og formidle kunnskap om bekjemping av PCN for å kunne videreføre og øke potetproduksjonen i Agder-fylkene, til tross for at vi har stor utbredelse av PCN.
I samarbeid med Bioforsk Plantehelse og rådgivingsenheter i Rogaland, Vestfold, Østfold
og Trøndelag utføres forsøk med tidligpotet som bekjempingsmåte for potetcystenematode. I tillegg prøves det ut fjøresøtvier som fangstplante for PCN. Det blir også arbeidet for
å fremme Agder sine interesser i forbindelse med endringer i forvaltningspraksis og bransjestandard for PCN, initiert av Mattilsynet. Det blir også tilbudt rådgiving til enkeltprodusenter i forbindelse med prøvetaking i regi av Mattilsynets overvåkningsprogram. Prosjektet eies av Landbruksrådgiving Agder og finansieres av Fylkesmannen i Aust-Agder
og Fylkesmannen i Vest- Agder.

Andre potetprosjekt / engasjement:
Sigbjørn Leidal har hatt oppdrag for Reddal Fellespakkeri i Grimstad, Ferdigmat i Arendal, og Graminor på Hamar, innenfor potet. Bioforsk Plantehelse (tørråte og skurvregistreringer), Grimstad potetpakkeri (småpotetprosjekt).

Økologiske kvalitetspoteter på Agder – SLF
Vi har fått tilskudd fra SLF til et ettårig prosjekt på dyrking og omsetting av økologiske
poteter. I 2011 hadde vi et forsøk i tidligpotet (Homborsund), et med lagringspotet (Homborsund) og et med lagringspotet (Audnedal).

Økologisk dyrking av gulrot
Gjødslingforsøk i 2011. Studert ulik gjødslingstid og mengde. Tilskudd fra Fylkesmannen
i Aust-Agder.

Forbedret kvalitet i isbergsalatproduksjon
Formålet med prosjektet er å finne sorter som egner seg til sommerholdet, og gir bedre
kvalitet. Samtidig vil vi finne en mer optimal bekjempelsesstrategi mot sopp. Vi prøvde ut
totalt 11 sorter i 2011, syv av disse går videre i 2012 + fire nye sorter. Prosjektansvarlig
og prosjekteier er Sigurd Haraldstad. Prosjektleder Astrid Gissinger, Norsk Landbruksrådgiving Agder. Prosjektet gjennomføres i perioden 1/5-2011-31/12-2012. Finansiering;
Innovasjon Norge 50 %, resten er fordelt mellom NLR Agder og Sigurd Haraldstad.
11

Fosfor
Prosjektet er finansiert fra fylkesmannen i Aust-Agder, og setter fokus på tiltak som kan
redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer. Info om muligheter med fangvekster til
den enkelte bonde.
Frukt og bær
 Kontroll av risiko 2009-2011
Prosjektet prøver ut tiltak som kan forebygge frostskade midt- og seinvinters i bringebær
og moreller. Det skal blant annet prøves ut ”Frostguard”, en kraftig gassbrenner, som har
gode resultater mot frost i blomstringen. Wenche Rundsag Høgetveit er prosjektleder.
Prosjektet er finansiert via FMLA i Vest-Agder.

Mobiliseringsprosjekt for mer bær og frukt i Aust-Agder
Tilskudd fra fylkesmannen i Aust-Agder for å gjennomføre møter med siktemål økt produksjon av tidlig jordbær, tidlig bringebær, plomme og moreller. Det har vært besøk hos
ni stykker som vurderte å begynne med bærproduksjon i 2011.

Lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær 2007–2012
I hovedprosjektet 2007-2012 prøver vi ulike sorter, gjødsling, dyrkingsteknikk, ugras og
skadedyrtiltak gjennom to hele bæromløp både i tunnel og på friland. Vi har fått nasjonalt
ansvar for kunnskapssamling innen økologisk jordbærdyrking. Høsten 2012 skal det foretas omfattende økonomiberegninger samt holdes kurs her lokalt for hele landet. Prosjektet
støttes økonomisk av Innovasjon Norge avd. Agder, Fylkesmannens Landbruksavdeling i
Vest-Agder og Statens Landbruksforvaltning via og i samarbeid med Bioforsk. Prosjektleder Jan Karstein Henriksen.
Økonomi
 Utredning og veivalgprosjekter for bruk i omstilling og ved investeringer
Hjulpet til med søknader til Innovasjon Norge om flere utredningsprosjekter for bruk. Det
er gitt 50 % tilskudd der søknadene er blitt innvilget. Vi har vært innleid som rådgivere.

Driftsplaner til lånesøknader
Vi tilbyr bruk som står foran store investeringer å lage fullstendige driftsplaner som omfatter hele økonomien på bruket inkludert lønnsinntekt utenom bruket. Driftsplaner bygger
på regnskap og kalkyler for framtidig drift. Driftsplaner er et krav ved søknad om lån og
tilskudd. Det er i 2011 laget 27 ferdige driftsplaner. Det er laget slike planer for alle husdyrproduksjoner og enkelte tilleggsnæringer som treforedling og gårdsturisme.
Kulturlandskap
 En skjøtselsplan for verdifull slåttemark i Høvåg (Lillesand) og en på Sandøy (Farsund).
 Forvaltningsplan for Songdalselva med vekt på å gjøre elva tilgjengelig for allmennheten.
 Et skjøtselsprosjekt for å bevare den sterkt truede strandtornen på Lista.
 Kurs i restaurering av steingjerde i Bjelland (Marnardal).
 Fem Miljøplankurs (to i Vest-Agder og tre i Aust-Agder).
Teknikk
 Lønnsom mekanisering og maskinbruk – ”Teknikkprosjektet”
Prosjektet går 2010–2012 og målet er å opparbeide en etterspurt faglig dyktig rådgiving
innen maskinteknikk og mekaniseringsøkonomi for ulike planteproduksjoner. Det arbeides med forsøk, utvikling av programvare for rådgiving, generell rådgiving og fagarrangement. Arbeidet støttes økonomisk av Vest-Agder og Aust-Agder Fylkeskommuner og
FMLA i Aust-Agder. Prosjektansvarlig Jan Karstein Henriksen.
12

Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær
I 2010–2012 arbeider vi i Agder som en av tre rådgivingsenheter på landsbasis med å utvikle og samle kunnskap for å få til god rådgiving omkring sprøyteutstyr, sprøyteteknikk
og sprøytekvalitet i bringebær. Arbeidet foregår ute på de enkelte gårdsbruk med bondens
eget utstyr. Det skal lages rådgivingsmateriell og presenteres på fagarrangement. Prosjektet finansieres av sentrale BU-midler. Prosjektansvarlig lokalt: Jan Karstein Henriksen.
Byggteknisk planlegging
 Fra 1. januar 2010 ble byggteknisk planlegging overført fra Fylkesmannens Landbruksavdeling til Norsk Landbruksrådgiving over hele landet. Det har i 2011 vært totalt 53 byggesaker med stort og smått.
Andre engasjement
Økologisk veiledningsprosjekt: Økologisk førsteråd, rådgivingsavtaler og dyrkningsgrupper
Interesserte gårdbrukere kan få besøk av rådgiver for å kartlegge gårdens ressurser og diskutere muligheten for økologisk drift. Ni stykker fikk ØF i 2011.
13
Regnskap NLR Agder 2011
2011
Salgsinntekter
Kurs, møter, markdager
Rammetilskudd Landbruksdep.
Særtilskudd/stipend LFR
Kurstilskudd
Kommunale tilskudd
Prosjektstøtte/inntekter
Andre tilskudd arrangement
Leieinntekt – leiekjøring/utleie
Servicekontingent medlemmer
Støttekontingent
Gjødslingsplan/andre medl.tjenester
Feltgodtgjørelse/eksterne oppdrag
Andre inntekter
Budsjett 2011
Inntekt
Utgift
60 000,235 000,1 582 000,10 000,143 000,450 000,2 686 000,70 000,0,1 869 000,41 000,886 000,1 795 000,239 000,-
Innkjøp av materialer/varer
Regnskap 2011
Inntekter
Utgift
94 390,177 688,1 637 000,100 000,116 925,464 000,2 508 809,197 884,0,1 953 825,31 525,974 790,1 312 089,322 763,-
602 000,-
472 087,-
5 747 000,75 000,162 000,870 000,235 000,738 000,-
5 787 450,14 640,119 050,838 392,163 388,674 224,-
Avskrivinger og nedskrivinger
Kostnader lokaler
Leie av maskiner/inventar
Verktøy, inventar, driftsmaterialer
Reparasjon/vedlikehold
Div fremmede tjenester og revisjon
Kontorkostnader/trykksaker
Telefon og porto
34 000,202 000,2 000,119 000,40 000,95 000,76 000,183 000,-
105 000,199 921,13 941,162 466,40 505,215 351,66 748,178 977,-
Egne transportmidler - Varebiler
Kostnader og godtgj. reiser, diett
Salgs-, reklame/representasjon
Kontingent LFR/AFR, gaver
Forsikringspremier
143 000,439 000,47 000,193 000,20 000,-
203 902,398 358,64 401,187 177,15 412,-
62 000,37 000,-
30 333,40 784,-
Lønnskostnader ansatte
Lønn andre
Styrehonorar
Arbeidsgiveravgift
Avsp./Off. ref. vedr. arbeidskraft
Andre personalkostnader
Andre kostnader
Tap og lignende
Rente- og finansinntekter
Finanskostnader
55 000,-
Overskudd
SUM
10 121 000,Alle regnskapstall er avrundet til hele kroner.
Styret i NLR Agder 01.02.2012
113 783,0,0,0,10 121 000,-
346,-
10 005 470,-
Revisorsenteret Mandal februar 2012
12 617,10 005 470,-
14
Saldobalanse/status NLR-Agder 31.12.11
Eiendeler
31.12.11
Varebiler
371 749
Kontor- og andre maski87 826
ner
Konto pensjonsforsikr.*
125 972
Lagerbeholdning
25 198
Kortsiktige krav
Forskuddsbet. utgift
Bankinnskudd drift
Bank Plass.konto
Andre bankkonti
Bankkonto
Økologisk fond
Skattetrekkskonto
Sum eiendeler
1 389 728
47 339
820 741
773 382
204 556
135 986
290 950
4 273 427
Egenkapital og gjeld
31.12.10
31.12.11
260 000 Skyldige feriepenger
596 668
78 222 Skyldig verdi avspaser191 705
ing + overført ferie
96 757 Skyldig pensjonsforsikr
25 198 Skyldig arbeidsgiver272 868
avgift
1 686 835 Leverandørgjeld
82 712
42 683 Forskuddsbetalt inntekt
10 021
826 584 Forskuddsbetalt,
233 438
ikke inntektsført
162 809 Skyldig MVA
140 819
983 655 Kortsiktig gjeld/avsetn.
12 087
151 330 Fondsavsetninger
294 071
247 746 Egenkapital
Økologisk fond
Skyldig skattetrekk
Sum gjeld
Egenkapital
4 561 819 Sum gjeld/egenkapital
31.12.10
648 247
160 718
0
274 030
178 705
16 924
254 922
227 255
12 062
390 000
135 233
150 956
288 929
2 259 551
2 013 876
4 273 427
246 741
2 560 560
2 001 259
4 561 819
* Merknad: Saldo på pensjonsforsikringskonto er tatt med i balansen fordi det er verdier vi kan bruke
til å betale neste års pensjonsforsikringspremie med og fordi det ikke foreligger pensjonsforpliktelser
for Landbruksrådgiving Agder utover den perioden folk er ansatt.
Resultatberegning 2011
Egenkapital 31/12-11
- Egenkapital 1/1-11
= overskudd
Utvikling i egenkapital:
31/12-2010 kr 2 001 259,31/12-2011 kr 2 013 876,-
= kr 2 013 876,= kr 2 001 259,= kr
12 617,-
15
Budsjett NLR Agder 2012
Styret i Norsk Landbruksrådgiving Agder 1.2.2012
16
PRISER 2012
(priser eksl. mva)
Kontingenten består av grunnkontingent + arealkontingent *
*For areal under en minstegrense er arealkontingenten frivillig, se tabellen under.
Medlemmer må selv gi beskjed om arealer de ikke ønsker å betale arealkontingent for.
Grunnkontingent: kr 1.050, Medlemsblad i post og på e-post + 8 nummer av Bondevennen med fagstoff av NLR
 Telefonrådgiving
 Møte- og stemmerett på årsmøtet og tilgang til alle møter og tjenester til medlemspris
Arealkontingent: (se priser under)
 Et besøk pr vekstgruppe (inntil 1 time). Besøket er tiltenkt vekstbesøk i sesongen, men
kan også benyttes til gjødslingsplan eller en enkel gjennomgang av drifta
 Vekstnytt i sesongen på e-post og annen faginformasjon som utsendes
 Tilgang til faginformasjon på NLR Agders nettside.
Arealkontingent 2011 (grunnlag er arealer fra søknad om produksjonstilskudd året før)
Vekstgruppe
Minstegrense, daa
Arealsats
Minimum arealkon- Maksimum arealkonkr/daa
tingent,
tingent
Grovfôr
50
5
350
1.500
Korn, frø, erter
50
5
350
1.500
Potet
10
30
550
2.000
Grønnsaker, urter
5
60
550
2.000
Frukt
5
70
550
2.000
Bær
5
70
550
2.000
Makskontingent totalt: kr 6.000,Personlig støttemedlem: kr 500,-Tidligere medl. o.a. som ikke driver landbruk. Får medlemsblad.
Samdrifter:
Ett organisasjonsnr
(søknad om prod.tilsk)
Flere organisasjonsnr
(søknad om prod.tilsk)
Grunnkontingent
En grunnkontingent
(regnes som ett medlem)
Deltakere i samdrifta betaler
grunnkont, og er personlig medlem.
Andre tilbud og tjenester
Vekstnytt i posten, åkervekster
Jordprøvetaking, tillegg til analysekostnad
Arealkontingent
Betaler for
samdriftas areal
Betaler for
samdriftas areal
Maks arealkontingent
Dobbel pris av
enkeltmedlemmer
Deltakere betaler for areal
som ikke er med i samdrifta
Pris medlemmer
kr per enhet
Pris ikkemedl**
200 (gratis som e-post)
1-5 prøver: 140/prøve
160/prøve
> 5 prøver: 70/prøve
Gjødselplan etter tur hvert andre år
600 + 35/skifte
1800+70/skifte
Plan for året etter utarbeidet samtidig/ajourføring
400 + 25/skifte
800 + 50/skifte
Tillegg for innhenting av opplysninger ved besøk
600/besøk
Timebetaling
Behandling prøver (eks; bladprøver, virustest potet)
200/prøve
400/prøve
Surfôrprøver (komplette analysepakker inkl. uttak)
Pakke 1 Pakke 2
800/time +
Pakke 1: NIR + gjæringskvalitet. Pakke 2: + mineraler
analyse
BLGG
1250
1450
Eurofins
1500
1800
Grovfôrprøver hest (høy og surfôr)
600 pr time + analyse
800/t + analyse
Driftsplaner (inntil 8 timer arbeid)
6000/plan, 7500,- for plan med
elektronisk søknad IN
Andre tjenester*
600/time
800/time
Timepris byggteknisk tegning og planlegging
700/time
* Reiseutgifter og reisetid faktureres ikke. Registreringsnøyaktighet: 1 time (10 min ved faste oppdrag
som sjekk av limfeller.) **For tjenester til ikke-medlemmer faktureres også reiseutgifter og reisetid.
17
VEDTEKTER FOR NLR AGDER
(til 1. gangs behandling på årsmøtet 7. mars 2012)
§1
Virksomhet
Norsk Landbruksrådgiving Agder er organisert som en forening med oppgaver rettet
mot landbruket.
§2
Formål
Formålet til NLR Agder er å drive opplysning, rådgiving, forsøk og utvikling innenfor
de landbruksrelaterte fagfelt som medlemmene etterspør.
NLR Agder skal bidra til å fremme det landbruksfaglige miljøet i distriktet.
§3
Medlemskap
Alle enkeltpersoner eller næringsdrivende foretak med tilknytning til landbruket kan
bli medlemmer i NLR Agder. Det enkelte medlem, også støttemedlemmer, plikter å
betale kontingent som fastsettes for det enkelte år. Utover dette kan det enkelte
medlem ikke gjøres ansvarlig for NLR Agder sine økonomiske plikter.
Medlemmer blir tatt opp ved innmelding til NLR Agder. Ved innmelding blir det gitt
skriftlig erklæring om at de er kjent med retter og plikter som følger medlemskapet.
Medlemskapet følger kalenderåret. Utmelding må skje skriftlig innen utgangen av året
før for å ha virkning fra 1. januar det påfølgende år. Unntatt er de tilfeller hvor
eiendommen overdras til ny eier eller bruker.
NLR Agder kan ha støttemedlemmer. Disse kan møte på årsmøtet, men har ikke
stemmerett og kan ikke velges inn i styret. Støttemedlemmer kan være privatpersoner,
organisasjoner, kommuner, institusjoner eller andre.
Medlemmer som ikke oppfyller vilkårene for medlemskap eller unnlater å betale
kontingent, kan av styret strykes som medlem etter skriftlig varsel og alle plikter og
rettigheter opphører.
§4
Medlemmenes retter og plikter
Medlemmene har rett til å få råd og rettledning av ulike slag. Styret fastsetter hvilke
tjenester som inngår i grunnkontingenten, hva som inngår i evt. tilleggskontingenter
og hva som er betalingstjenester.
Medlemmene kan fremme ønske om oppgaver, aktiviteter og forsøk i NLR Agder.
Medlemmene plikter å betale kontingenten innen fastsatt tid.
Det skal til økologisk region alltid knyttes minst en rådgiver
§5
Arbeidsmåte
Arbeidet i NLR Agder blir utført ved hjelp av ansatt personell, leid hjelp eller på
annen måte. For å oppfylle formålet, er det nødvendig at NLR Agder har et godt
samarbeid med andre relevante organisasjoner og institusjoner tilknyttet landbruket.
Styret skal holde minst ett samrådingsmøte i året for alle ansatte.
18
§6
Finansiering
Finansiering av drifta skjer ved medlemskontingent, tilskuddsordninger, tilskudd fra
kommuner og andre støttemedlemmer, prosjektinntekter og inntekter fra salg av
tjenester til medlemmer eller andre.
Medlemskontingenten består av grunnkontingent og eventuelle tilleggskontingenter.
Årsmøtet bestemmer størrelsen på og fastsetter regler for beregning og innkreving av
ulike former for kontingent. Kontingenten kreves inn forskuddsvis.
§7
Styret
NLR Agder ledes av et styre på inntil 7 medlemmer, inkludert leder.
6 medlemmer velges på årsmøtet. Disse skal ha geografisk og produksjonsmessig
spredning – deriblant skal 1 ha økologisk produksjon og minst 1 ha produksjon av enten potet, grønnsaker, frukt eller bær, og minst 1 skal ha produksjon av grovfor. De ansatte velger 1 representant til styret. Daglig leder møter fast i styret med tale og forslagsrett.
Styremedlemmene velges for to år. Leder velges for ett år. Valg av leder og
styremedlemmer skal skje skriftlig. Årsmøtet velger hvert år 3 varamedlemmer i
nummerert rekkefølge. Styret velger selv nestleder.
Styret holder styremøter så ofte styrelederen finner det nødvendig eller når to styremedlemmer krever det. Sakene blir avgjort når det er flertall av det valgte styret. Forhandlingene skal protokollføres.
NLR Agder er forpliktet ved underskrift av styreleder og daglig leder.
§8
Styrets oppgaver og plikter
Styret ansetter daglig leder og avtaler lønn og utarbeider instruks for denne. Styret
ansetter også øvrige fast ansatte. Avlønning av ansatte skjer i samsvar med gjeldende
avtale om lønns- og arbeidsvilkår. Styret er daglig leders nærmeste overordnede.
Daglig leder er de øvrige ansattes nærmeste overordnede.
Styret leder virksomheten i NLR Agder i samråd med daglig leder. Styret skal lede
NLR Agder i samsvar med vedtekter og årsmøtevedtak, og forvalte organisasjonens
midler.
Styret skal hvert år legge fram årsmelding og revidert regnskap for siste driftsår, og
budsjett og arbeidsplan for inneværende år.
Styret skal utarbeide instruks for valgkomiteen, og denne skal godkjennes av årsmøtet.
Styret i NLR Agder har rett til å avgjøre om medlemsoversikten kan frigis, og i så fall
til hvem. Opplysninger som gjelder et enkelt medlem, kan ikke frigis av rådgivingsorganisasjonen uten godkjenning fra medlemmet selv.
§9
Årsmøte
Styret skal innkalle til ordinært årsmøte som avvikles før 1. april. Innkalling med
saksliste til årsmøte skal skje skriftlig såfremt ikke annen tilfredsstillende innkalling
nyttes og med minst 14 dagers varsel.
19
Årsmøtet skal:
1. Godkjenne innkalling og saksliste.
2. Velge møteleder, referent og to personer til å underskrive protokollen sammen med
møteleder
3. Behandle årsmelding og revidert regnskap.
4. Fastsette medlemskontingent for inneværende år.
5. Få framlagt styrets budsjett og arbeidsplan for inneværende år.
6. Behandle innkomne saker. Disse må være sendt styret senest 1. januar.
7. Gjennomføre valg:
a
Leder for ett år
b
Styremedlemmer for to år
c
3 varamedlemmer i nummerrekkefølge for ett år
Valg på leder og styremedlemmer skal være skriftlig.
d
Velge valgkomite med personlige varamedlemmer til neste års valg.
Valgkomiteen skal bestå av 4 medlemmer med geografisk spredning. Av disse
fire i valgkomiteen skal én ha økologisk produksjon. Medlemmet med lengst
funksjonstid fungerer som leder av valgkomiteen.
e
Valg av revisor
8. Fastsette godtgjørelse til tillitsvalgte etter tilråding fra valgkomitéen.
Stemmerett på årsmøte forutsetter at siste års kontingent er betalt. Ved avstemninger
har hvert medlemsbruk inntil to stemmer, som kan nyttes ved personlig frammøte.
Når ikke annet er bestemt, blir sakene avgjort med flertall av de godkjente avgitte
stemmene. Ved stemmelikhet ved valg avgjøres valget ved loddtrekning.
Ekstraordinært årsmøte skal holdes dersom styret mener det er nødvendig, eller
dersom minst 1/3 av medlemmene krever det.
§10
Tvister
Alle tvister mellom NLR Agder og medlemmer som ikke blir løst på minnelig vis, avgjøres ved voldgift i henhold til gjeldende lov om voldgift.
§11
Vedtektsendring
Forslag om endringer av vedtektene må være sendt styret innen 1. januar. Gyldig vedtak på årsmøtet krever tilslutning fra minst 2/3 av de frammøttes stemmer.
Endring av vedtektenes § 13 krever 3/4 -flertall.
§12
Sammenslåing
Forslag om sammenslåing med en annen organisasjon fremmes av styret. Saken blir
tatt opp på første årsmøte og må gjøres kjent i innkallingen. Gyldig vedtak om
sammenslåing krever minst 2/3 flertall av de frammøtte. Hvis det ikke oppnås
tilstrekkelig flertall, anses beslutningen om sammenslutning for avvist. *)
Årsmøtet avgjør i tilfelle sammenslutning hvordan organisasjonens midler skal nyttes.
§ 13
Oppløsning
Forslag om oppløsning kan fremmes av styret.
*) Dette er formulert i samsvar med juridiske bistand. Å få en sammenslutning med å innkalle til nytt årsmøte og da kreve absolutt flertall, frarådes. En så viktig sak bør vedtas med
2/3 flertall. Hvis det ikke oppnås, bør en vente til neste årsmøte til å ta opp saken igjen på
nytt, og også da kreves 2/3 flertall.
20
Vedtak om oppløsning kan bare gjøres av årsmøtet og krever 3 /4 flertall *) av de
avgitte stemmer i to påfølgende årsmøter.
Det siste årsmøtet som vedtar oppløsning, skal også velge et avviklingsstyre.
Etter at alle økonomiske forpliktelser er dekket, skal eventuell resterende formue etter
beslutning av årsmøtet, henstå i inntil fem år for det tilfelle at ny organisasjon av
samme art og lignende formål blir dannet, og midlene overdras denne.
Årsmøtet fatter vedtak om hvordan organisasjonens midler skal anvendes hvis ny organisasjon ikke er dannet innen fem år.
Disponering av utstyr det er gitt mekaniseringstilskudd til, skal diskuteres med Norsk
Landbruksrådgiving
Vedtak om oppløsing skal meldes Norsk Landbruksrådgiving.
*) Det er en viktigere sak å løse opp en organisasjon enn sammenslutning. Derfor kreves
her ¾ flertall.
21
GENERELT FAGSTOFF
Været i vekstsesongen 2011
NLR Agder v/Tønnes Hamar
Svært varm april, normal mai, juni litt over normalen, juli godt over normalen,
august noe over normalen og varm september og oktober. Sett under ett ble
vekstsesongen 2011 betydelig varmere enn normalt.
Nedbør: Lite nedbør i april, noe over middels i mai og juni, store nedbørsmengder i juli, august og september, mindre enn normalt i oktober (unntatt Lyngdal).
Temperatur og nedbør på Landvik i Grimstad, 6 m o.h.
Te per t r
Nedbør, mm
2011
Normal
2011
Normal
Måned
April
9,3
5,1
34
58
Mai
10,3
10,4
96
82
Juni
15,2
14,7
104
71
Juli
17,0
16,2
160
92
August
15,5
15,4
185
113
September
12,9
11,8
235
136
Oktober
8,9
7,9
72
162
April-oktober
12,7
11,6
886
714
Temperatur og nedbør på Nelaug i Åmli, 142 m o.h.
Te per t r
Nedbør, mm
2011
Normal
2011
Normal
Måned
April
9,2
3,9
18
60
Mai
9,7
9,7
77
86
Juni
15,2
14,1
102
78
Juli
16,5
15,5
227
99
August
15,0
14,5
208
109
September
12,3
10,5
255
140
Oktober
7,9
6,7
79
163
April-oktober
12,3
10,7
966
735
Temperatur og nedbør på Rosfjord i Lyngdal, 5 m o.h.
Te per t r
Nedbør, mm
2011
Normal
2011
Normal
Måned
April
Mangl.data
5,0
64
79
Mai
Mangl.data
10,5
154
104
Juni
Mangl.data
14,2
121
95
Juli
16,4
15,8
189
109
August
15,0
15,0
191
148
September
12,7
11,2
364
198
Oktober
9,5
8,0
238
219
April-oktober Mangl.data
11,4
1321
952
22
Temperatur og nedbør på Lista fyr i Farsund, 14 m o.h.
Te per t r
Nedbør, mm
2011
Normal
2011
Normal
Måned
April
7,6
4,9
38
58
Mai
9,9
9,2
88
72
Juni
13,0
12,4
98
67
Juli
15,8
13,9
121
78
August
15,4
14,6
136
107
September
13,6
12,2
171
134
Oktober
10,7
9,4
116
151
April-oktober
12,3
10,9
768
667
Temperatur og nedbør på Konsmo (Høyland) i Audnedal, 263 m o.h.
Te per t r
Nedbør, mm
2011
Normal
2011
Normal
Måned
April
8,4
3,5
53
72
Mai
8,3
8,5
139
104
Juni
12,8
12,5
110
91
Juli
15,4
14,0
238
102
August
13,6
13,0
223
146
September
11,2
9,5
386
195
Oktober
7,6
6,5
174
217
April-oktober
11,0
9,6
1323
927
Temperatur og nedbør på Sinnes i Sirdal, 560 m o.h.
Te per t r
Nedbør, mm
2011
Normal
2011
Normal
Måned
April
4,8
0,8
65
58
Mai
6,1
6,0
184
82
Juni
10,8
10,8
200
85
Juli
14,0
12,0
121
91
August
11,8
11,3
123
113
September
9,5
7,9
252
175
Oktober
5,3
4,6
182
204
April-oktober
8,9
7,6
1127
808
Temperaturen er målt som døgnmiddel 2 m over bakken.
Normalene er i 30-års perioden 1961-1990.
Til hjelp for vurdering av vekststart og -avslutning (omtrentlige datoer).
MåleH.o.h Snøbart i
i e te p o er
Middeltemp. n er
stasjon
2011 fra
2011
Normalt
2011
Normalt
Landvik
6
Måles ikke
3.april
22.april
15.nov.
27.okt.
Nelaug
142
25.mars
5.april
26.april
6.nov.
22.okt.
Lista
14
1.mars
11.april
25.april
7.des.
10.nov.
Konsmo 263
3.april
9.april
30.april
7.nov.
20.okt.
Sinnes
560 Måles ikke
26.april
15.mai
7.okt.
4.okt
23
Kalking
NLR Agder v/Tønnes Hamar
Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke pH med 0,1.
Jordart
Sand, siltig sand (<5 % leire)
Silt (<5 % leire)
Sand, siltig sand, silt (5-9 %)
Lettleire (10-25 % leire)
Mellomleire, stiv leire (25 % leire)
Innhold av organisk materiale
0-3 %
4-6 %
7-12 %
13-20 %
25
30
35
40
40
30
35
40
45
50
35
40
45
50
55
40
45
50
60
65
Mineralblandet moldjord (21-40 % org. mat.)
Organisk jord (41-75 % org. mat.)
Organisk jord (>75 % org. mat.)
Torvjord, lite omdannet (>75 % org. mat.)
60
75
90
40
Kilde: Skøien og Krogstad, Norsk Landbruk 5/97.
Regneeksempel: Heving av pH fra 5,5 til 6,1 på skap sandjord, kalk med kalkverdi 50 %:
(25*6)/ 0,5 = 300 kg kalk pr. dekar
Ikke overdriv kalkingen der myrsvinn er et problem (jorda mye brukt til åpenåker).
Vær varsom med for store kalkmengder om gangen kombinert med kalking til høg pH.
Dersom Mg-AL er under 5 bør det kalkes med dolomitt eller annen Mg-holdig kalk.
Det bør kalkes så ofte at en ikke behøver overstige følgende mengder ved vedlikeholdskalking
(kg/daa).
Jordart
CaO
Kalksteinsmel
Grovdolomitt Skjellsand kalkkalkverdi 54*
kalkverdi 38*
verdi 32*
Skarp sandjord
Annen jord
Overflate eng
*Kalkverdi 1. år
200
400
200
Passe pH for ulike vekster.
Sand- og siltjord:
Eng og beite – generelt
Bladfaks, kløver, luserne
Timotei, rapp, frøblandinger
Havre
Hvete, bygg
Potet
Gulrot
Purre
Kålvekster, beter
Leirjord:
Organisk jord:
370
740
370
pH
5,7-6,2
6,3-6,6
6,0-6,3
5,7-6,1
6,1-6,5
5,4-5,8
5,8-6,0
6,1-6,7
6,2-6,9
525
1050
525
625
1250
625
Ingen kalking samme året.
Ingen kalking samme året.
Ved klumprot, kalk til >7 med rasktvirkende kalk.
Kalking til rundt høyeste pH-verdi
Ligg i underkant. Kalsiuminnhold: 130-210.
24
Husdyrgjødsel
NLR Agder v/Tønnes Hamar
Næringsinnhold og gjødselvirkning
Gjødselvirkning av ett tonn husdyrgjødsel. Middels spredeforhold, nedmolding innen 12 timer
i åker. NB! Det er stor variasjon i tørrstoffinnhold, og det betyr mye for virkningen.
Type husdyrgjødsel
Tørrstoff
På åker
På eng
%
N
P
K
N
Storfe
Blautgjødsel
7,1
1,7
0,7
3,7
Gylle 1:1
3,5
0,9
0,35
1,9
Land
2
3,1
0
6
Halmtalle
30
1,2
0,9
4
Gris
Blautgjødsel
8,5
3,3
1,7
2,7
Sau
Spaltegolv
18
3,1
1,8
6,9
Talle
35
2,6
2,0
7,5
Fjørfe
Høns, tørr
68
12,0
15
11
Kylling, m/flis
75
15,9
11
11
Pelsdyr Blårev
20
5,8
10
3,6
Silopressaft
4
0,9
0,5
4
Kilde: Gjødslingsplanleggingprogrammet Skifteplan, versjon 2.65.
1,5
1,0
4,2
0,9
2,6
2,1
1,7
10,4
14,2
5,6
1,0
Ammoniakktap fra husdyrgjødsel
Tap av ammoniakk fra storfeblautgjødsel ved ulike spredeforhold, og ulik tid før nedmolding i
åker og på overflate eng.
Sprede- Umiddel- Innen 2 t Innen 6 t Innen 12 t Innen 18 t Over 18 t Overflate
bart
eng
forhold
Gode
Middels
Dårlige
0%
0%
0%
10,5 %
15 %
19,5 %
17,5 %
25 %
32,5 %
28 %
40 %
52 %
35 %
50 %
65 %
45,5 %
65 %
84,5 %
40 %
53,7 %
66,7 %
Gjødselmengder
Maksimale tilrådde husdyrgjødselmengder til ulike kulturer, tonn gjødsel pr. dekar og år.
Vekst
Storfe
Gris
Sau
Fjørfe
Pelsdyr
Vårgjenlegg
Høstgjenlegg
Ny eng
Eldre eng
Beite
Raigras
Rotvekster
Korn
Potet
6
2
(2+1,5)
3+2
2
7
7
3
2
5
2
5
2
3
3
2
2,5+1,5
1,5
6
6
2
2,5+1,5
1,5
6
6
1,5
1,5
1+0,5
1,5
3
3
1+1
2
3
3
25
Økologisk landbruk – status og utvikling
NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal
Den nye landbruksmeldinga har et eget kapittel om Matmangfold og næringsutvikling. Her står det en del om økologisk matproduksjon, blant annet at 15 %
målet står fast innen 2020. Norge har nå ca. 6 % økologisk areal, noe som er
halvdelen av Sveriges og en tredjedel av Østerrikes økologiske areal. Omsetningen av økologiske produkter øker igjen etter et par år med nedgang.
I Landbruksmeldinga står det mye om trygg mat, bærekraftig mat, sunne produkter og lokal
identitet. Det skrives også om å redusere næringsstoffavrenning og resirkulering av næringsstoffer. I økologisk drift kaller man det gjerne å husholdere med næringsstoffene, nettopp
fordi man ikke kan kjøpe inn lettløselig kunstgjødsel, og må utnytte den organiske gjødsla optimalt. I en verden med stadig større behov for mat er det viktig å bevare mest mulig dyrka
jord av god kvalitet og drive på en måte som ikke forringer jorda og miljøet. I Norge er det nå
ca. 3000 økologiske gårder, og på Agder er det i underkant av 100 økogårder med ca. 20.000
daa.
Økologisk melk
Etterspørselen etter Tines økologiske lettmelk har gått ned de siste par åra, mens den nye
COOP ekstra lette økologiske melka som er tappa på Rørosmeieriet, nå selges over hele landet til samme pris som tilsvarende konvensjonell melk. På Agder er det i dag 20 melkeprodusenter som produserer til sammen 1,6 mill. liter økomelk. Det utgjør nesten 60 % av all økomelk som produseres i Tine Meieriet Sør sitt område, men det er kun fløten fra ca. halvdelen
av Agdermelka som nyttes til økologisk lettrømme på anlegget i Kristiansand etter at tappeanlegget ble lagt ned på Byglandsfjord. Agder Økomjølklag har nå satt i gang et forprosjekt
som vil utrede mulighetene for å øke omsettinga av økologisk melk og melkeprodukter på
Agder i samarbeid med Tine.
Økogrønt
Det dyrkes en del økologisk potet, både tidlig og til lagring på Agder. Det ble inngått avtaler
om levering til de kommunale kjøkkenene i Arendal og Grimstad gjennom prosjektet ØkoLøft, men utfordringa er å få til en tilfredsstillende kvalitet med hensyn til kjølmark og mørkfarging av skrellepotetene. Tidligpotetene har jevnt gode avlinger og er av god kvalitet. Det er
svært vanskelig å få bindende avtaler med Bama, men i fjor tok de i mot alt som ble produsert
av tidligpotet. Noe potet blir også levert til Økokompaniet i Vestfold og Grønnmat i Lillesand.
Det har også vært en liten prøveproduksjon av økologisk gulrot i Grimstad. I følge salgstall
for første halvår 2011 har økologiske grøntprodukter økt med 11 %, og da spesielt økologisk
gulrot.
Økojordbær
De siste åra har det pågått en stor utprøving av økologisk jordbærdyrking med felt i Lindesnes
og Søgne, der målet er å komme fram til en lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. De to første åra var det svært gode resultater, men regnværsommeren 2011 ga mye dårlig
kvalitet på grunn av sopp. Prosjektet går videre i 2012 og utvides med remonterende jordbærfelt.
Økoråd
Landbruksrådgiving Agder kan tilby Økologisk Førsteråd (ØF, tidl. GFR), dvs. gratis rådgiving med gårdsbesøk og agronomisk/økonomisk vurdering av omlegging til økologisk drift.
26
27
GROVFOR
Fakta om grovfôrdyrking
NLR Agder v/Tønnes Hamar
Såtabell
Dess bedre spireforholdene er (såbed, fuktighet, frøugras), jo mindre frø kan en bruke. Ved
blanding av flere arter bruker en prosentvis såmengde i reinbestand etter det blandingsforholdet en ønsker. For de viktigste artene er det også økologisk frø på markedet – merket Ø.
Arter, Sorter
Blandinger
Arter sådd i reinbestand:
Timotei Ø, Grindstad, Vega, Noreng......
Engsvingel, Norild, Fure, Stella…........
Raisvingel, Hykor, Lofa, Perun, Perseus….
Flerår.raigras Ø, Calibra, Storm, Lasso……
Toårig raigras Ø, Mondora, Barpluto, Fabio
Ettårig raigras Ø, Bartigra, Labelle, Swale.
Hundegras, Frisk...................….
Bladfaks, Leif…………….……………….
Strandrør, Lara…………………………….
Engrapp, Knut, Oxford, Monopoly.……….
Rødsvingel, Leik, Pernille, Gondolin..……
Kløver til blanding med gras Ø ………….
Allsidige engfrøblandinger Ø …………….
Beitefrøblandinger Ø …………………….
Høyblanding.........................
Strandrør, Lara…………………………….
+ timotei, Grindstad…………………….
Bladfaks, Leif…………………………….
+ timotei, Grindstad…………………….
+ rødkløver, Lea, Bjursele……………….
Lusern, Daisy, Lesina, Live.............
+ bladfaks, Leif………………………….
+ rødkløver, Lea, Bjursele……………….
Dekkvekst til grønnfór:
Bygg Ø, 6-rads: Heder, Edel, …………….
Havre Ø, Belinda, Ringsaker………………
Fórert Ø, Javlo, Pinocchio…………………
Kg såfrø pr. dekar
Radsåing
Breisåing
Kostnad (FK-11) pr. daa
Radsåing
Breisåing
1,9
3,0
3,0
2,8
3,2
3,2
3,2
4,0
3,2
2,0
2,5
+ 0,3
3,2
3,6
2,0
1,7
+ 0,9
2,7
+ 0,8
+ 0,3
1,5
+ 2,0
+ 0,2
2,4
3,8
3,8
3,6
4,0
4,0
4,0
5,0
4,1
2,5
3,1
+ 0,4
4,0
4,5
2,6
2,0
+ 1,2
3,4
+ 1,0
+ 0,4
2,0
+ 2,5
+ 0,3
80
144
90
73
80
80
168
228
250
114
101
182
114
94
100
100
210
285
320
143
27
157
191
94
36
196
239
122
170
206
215
272
11
12
15
13
15
55
58
135
65
73
28
Frøblandinger
Grasarter i blanding gir som oftest større avling enn om en dyrker de i reinbestand.
Spire og Natura = Varemerker hos Felleskjøpet. (2011-pris).
FM = Fiskå Mølle A/S (2011-pris). Samarbeider med Strand Unikorn.
Økologiske blandinger er merket Ø
Frøblandinger til ulike formål
For områder helt ute ved kysten:
Til surfôr og beite:
Spire Surfôr Pluss 10 (10 % flerårig raigras)
Spire Surfôr Pluss 65 (65 % flerårig raigras)
Spire Surfôr Pluss 90 (90 % flerårig raigras)
Spire Surfôr Pluss 100 (100 % flerårig raigras)
FM: Frøblanding nr. 23 Flerårig raigras
FM: Frøblanding nr. 19 Raigras/kløver
Til beite:
Spire Surfôr/Beite Pluss 10 (10 % flerårig raigras)
Spire Beite Pluss 60 Sau/Ku (60 % flerårig raigras)
FM: Frøblanding nr. 20 Beitefrøblanding raigras
Spire Hestebeite (65 % flerårig raigras)
For områdene ute ved kysten og opp til ca. 150 m over havet på godt drenert
jord:
Til surfôr og beite:
Spire Surfôr Pluss 10
FM: Frøblanding nr.15 Silofrøblanding med raigras
Natura Surfôr Pluss 10 (10 % flerårig raigras) – Ø
Til beite:
Spire Surfôr/beite Pluss 10
FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding
Natura Surfôr/Beite Pluss 10 (10 % flerårig raigras) – Ø
For områdene fra kysten og opp til ca. 300 m over havet på godt drenert jord:
Til surfôr, høy og beite:
Spire Surfôr Normal
FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras
FM: Frøblanding nr.12 Silo-/høyblanding uten kløver
Natura Surfôr FKRA Normal – Ø
FM: Frøblanding nr.30 - Ø
Til beite:
Spire Surfôr/Beite Normal
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrø-blanding
FM: Frøblanding nr.16 Silo-/beitefrøblanding (med eng. raigras)
Natura Surfôr/Beite Pluss 10– Ø
Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø
For de indre og høgereliggende områdene (over ca. 300 m) på godt drenert
jord:
Til surfôr, høy og beite:
Spire Surfôr Normal
Spire Surfôr/beite Vintersterk
FM: Frøblanding nr.14 Silofrøblanding uten raigras
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding
Natura Surfôr FKRA Normal – Ø
Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø
Kostnad pr.
daa radsådd
150
106
106
93
93
102
184
133
155
150
147
240
184
162
270
157
154
147
224
224
191
184
162
270
288
157
173
154
163
224
256
29
Til beite:
Spire Surfôr/beite Vintersterk
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding
Natura Surfôr/Beite Vintersterk - Ø
Høyblanding
Spire Høy
FM: Frøblanding nr.17 Høyblanding
For områder med dreneringsproblemer i hele distriktet
For blanding med strandrør: Se såtabell foran.
Aktuelle frøblandinger med engrapp:
Spire Surfôr/Beite Normal
Spire Surfôr/Beite Vintersterk
FM: Frøblanding nr.13 Beite-/silofrøblanding
For tørkesvak jord uten vanningsmuligheter
Bladfaks med noe timotei og kløver. Se såtabell foran.
FM: 21 Silofrøblanding - tørkesterk (bland godt før såing)
194
184
288
94
100
170
170
173
163
215
209
Hykor raisvingel + kløver sammenlignet
med Spire Surfôr Normal
NLR Agder v/Torleiv Roland
Hykor raisvingel + kløver klarte seg bra i 1. slått på myr, 275 m o.h. I 1. slått var det likevel noe mindre avling enn med Spire Surfôr Normal. Kvaliteten var likevel høyere
enn Spire Surfôr Normal. I andre slått var det mindre avling og dårligere kvalitet. Kløverandelen minka betydelig fra 1. til 2. slått.
I 2008 ble det etablert et storskalafelt på myr med god kalktilstand i Hægeland. Halvdelen av
myra ble sådd med Hykor raisvingel + 10 % kløver, andre halvdelen ble sådd med Spire
Surfôr Normal. Formålet med feltet var å sammenligne avlingsmengde, overvintringsevne og
fôrkvalitet. Feltet ble høsta 24. juni og 22. august. Ved første slått ble kløverandelen i raisvingel/kløver vurdert til 30 %, raisvingel til 60 %, andre gras og ugras til 10 %. Ved Spire
Surfôr Normal var kløverandelen 10 %. Raisvingel/kløver hadde høyere FEm- verdi enn Spire
Surfôr Normal ved 1. slått, men ved andre slått var det omvendt. Det er store variasjoner i
høsterutene, særlig ved raisvingel/kløver, som gjør resultatene usikre.
Resultat fra felt i Hægeland i 2011.
Sort
Slått
Ts %
Kg ts pr daa FEm /kg ts FEm/daa
Raisvingel + kløver
1
20
536
0,85
456
Raisvingel + kløver
2
19
390
0,74
288
Spire Surfôr Normal
1
22
659
0,77
505
Spire Surfôr Normal
2
22
530
0,82
434
.
Førsøksdata.
Feltvert
Jordart Gjødsling
Sådd
Arne og Reidun
Myr
Husdyrgjødsel og mineralgjødsel
2008
Svaland
% kløver
30
7
10
5
Høstet
24/6
22/8
30
Timoteisorter
Bioforsk Øst Løken / NLR Agder v/Tønnes Hamar
I alle tre engår er det Grindstad og Lidar som gir størst avling både ved to og tre
slåtter. Sett under ett for alle forsøk er det fortsatt Grindstad som ligger et lite
hakk foran. I vårt felt i Finsland har nå Lidar gått forbi Grindstad ved intensiv
drift. Grindstad og Lidar er også svært like når det gjelder legde, tidlighet, stråandel i gjenveksten, kvalitet og varighet.
Formålet er å prøve ut nye timoteisorter ved to og tre slåtter og registrere avling, kvalitet og
varighet.
Avling i kg tørrstoff per daa.
Drift:
Finsland, 3. engår
Sort
1.sl. 2.sl. 3.sl. Sum Sum 3 år
Moderat:
Grindstad
458 315
773
3228
Noreng
387 179
566
2721
Ragnar
364 237
601
2684
Lidar
470 305
775
3169
Lynne
449 264
714
2940
Intensiv:
Grindstad
Noreng
Ragnar
Lidar
Lynne
147
111
111
151
118
195
194
202
248
198
246
272
263
264
270
588
577
576
664
586
2555
2221
2367
2719
2346
1.sl.
14 felt, 3. engår
2.sl. 3.sl. Sum Sum 3 år
600
607
513
591
571
451
328
372
425
387
363
388
301
366
349
328
258
283
321
307
221
176
192
207
197
1069
950
903
1036
976
3610
3139
3240
3509
3305
849
771
721
835
798
3061
2721
2695
3009
2857
Ved to slåtter, moderat høsteregime, har Grindstad og Lidar omtrent samme kvalitet. Ved tre
slåtter, intensivt høsteregime, har Lidar litt høgere kvalitet enn Grindstad.
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart Sådd
Svein Otto Hærås, Sand,
Våren
Finsland
moldrik 2008
Gjødsling 2011 med F. 18-3-15
Slått dato 2011
Moderat: 12 + 8 kg N per daa
M: 20/6, 9/8
Intensiv: 10 + 8 + 6 kg N per daa I: 10/6, 21/7, 15/9
31
Storfegjødsel + mineralgjødseltillegg til eng
Yara, NLR og NLR Agder v/Tønnes Hamar
På feltet i Åmli var det avlingsøkning for tilleggsgjødsling med nitrogen, men det
var ikke sikker forskjell mellom gjødselslagene. Opti-KAS 27-0-0 kom ut med
rimeligst meravling per kg tørrstoff. På feltet i Flekkefjord var det avlingsøkning
for tilleggsgjødsling med gjødselslag som inneholder både nitrogen og svovel, men
ikke for nitrogen alene. Fullgjødsel 18-3-15 ga størst avling, men Opti-NK 23-0-10
og Opti-NS 27-0-0 (4S) kom ut med rimeligst meravling per kg tørrstoff.
Gjødsling og avling.
Tilleggsgjødsling, kg/daa
Gjødselslag
N
Kun storfegjødsel
+ Opti-KAS 27-0-0
+ Opti-NS 27-0-0 (4S)
+ Fullgjødsel 25-2-6
+ Fullgjødsel 22-2-12
+ Opti-NK 23-0-10
+ Fullgjødsel 18-3-15
P
0+0
0+0
10+7
0+0
10+7
0+0
10+7 0,7+0,5
10+7 0,8+0,6
10+7
0+0
10+7 1,5+1,0
K
S
0+0
0+0
0+0
2,4+1,7
5,4+3,8
4,4+3,0
8,2+5,8
0+0
0+0
1,4+1,0
1,6+1,1
1,3+0,9
1,6+1,1
2,2+1,5
Gjødselkostnader per kg meravling (pris per 1/4-11).
Åmli
1.slått,
1.slått,
Gjødselslag
kr per kg ts
kr per kg ts
Kun storfegjødsel
+ Opti-KAS 27-0-0
0,36
*
+ Opti-NS 27-0-0 (4S)
0,71
1,42
+ Fullgjødsel 25-2-6
0,77
2,63
+ Fullgjødsel 22-2-12
0,80
3,02
+ Opti-NK 23-0-10
0,56
2,86
+ Fullgjødsel 18-3-15
1,00
1,78
* Opti-KAS 27-0-0 ga ikke meravling.
Åmli
Flekkefjord
1.slått, 1.slått, 2.slått, Sum,
kg
kg
kg
kg
ts/daa ts/daa ts/daa ts/daa
542
427
360
786
819
426
434
860
686
499
390
890
731
482
444
926
772
488
428
915
831
483
466
949
779
560
449
1009
Flekkefjord
2.slått,
kr per kg ts
0,94
2,35
1,21
1,90
1,06
1,86
Sum,
kr per kg ts
2,30
1,70
1,77
2,43
1,69
1,82
En tørr sommer i 2010 med små avlinger og påfølgende stabil vinter kan ha gitt høyere innhold enn normalt av både nitrogen, kalium og svovel i jorda. På feltet i Åmli ble det i ble det
året før brukt Fullgjødsel 22-2-12 i tillegg til husdyrgjødsel og jordprøve tatt ved anlegg av
feltet våren 2011 viste høgt innhold av både fosfor og kalium. På feltet i Flekkefjord ble det
både i 2009 og 2010 brukt ammoniumnitrat i tillegg til husdyrgjødsel. Det vil senere komme
svar på analyser av både husdyrgjødsel og avling for bl.a. mineralinnhold.
Forsøksdata.
Feltvert
Øystein Epletveit,
Åmli
Åge Gyland,
Flekkefjord
Jordart
Moldrik mellomsand
P-Al=23; K-Al=25
Moldrik mellomsand
Husdyrgjødsel
15/4: 2,5 tonn 7% ts
Mineralgjødsel
2/5
Høstet
21/6
3/5: 2,5 tonn 9,5% ts
27/6: 3,5 tonn 5,0% ts
9/5
30/6
20/6
10/8
32
N-gjødsling til rødkløvereng i intensiv drift
Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar / NLR Agder v/Tønnes Hamar
Dobbel såmengde av kløver har ikke økt andelen kløver i enga tilsvarende. På Sira har kløverandelen blitt mye redusert i andre engår på grunn av vanskelige
overvintringsforhold. Økt N-gjødsling reduserer kløverandelen i enga. Dobbel
såmengde av kløver har økt avlingen opp til gjødsling med 16 kg N. Det er avlingsøkning opp til sterkeste N-gjødsling.
Resultater felt Sira, Flekkefjord.
Gjødsling
2. engår
Sum 2 år
Kg N/daa*
Kløver % ved 1.sl.
Kg ts./daa.
Kg ts./daa.
0
15
704
1344
8
5
892
1724
16
3
1020
1921
24
3
1047
1995
I frøblanding
10 % rødkløver
6
930
1740
20 % rødkløver
7
901
1753
*Det er brukt Opti-NS 27-0-0 (4S). Ved økende N-gjødsling blir det også tilført tilsvarende
mer svovel.
Kvalitetsprøver fra 2010 (1.engår) viser at fôrenhetskonsentrasjonen øker med gjødsling, men
ikke med kløverinnhold. Proteininnholdet øker med både gjødsling og kløverinnhold. Sukkerinnholdet blir redusert med økende kløverinnhold. Magnesium- og kalsiuminnholdet øker
med økende kløverinnhold. Svovelinnholdet øker med gjødsling.
Resultater 11 felt hele landet.
Gjødsling Kløver i frø2. engår
Kg N/daa blanding, % Kløver % ved 1.sl. Kg ts./daa.
0
10
35
714
20
41
751
3+3+2=8
10
24
869
20
31
917
6+6+4=16
10
16
1025
20
24
1047
9+9+6=24
10
17
1098
20
21
1077
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart Forgrøde Gjødsling 2011
Kjell Sigurd Sira Sand,
Eng/beite 5/5 Opti-PK 0-5-17, 70 kg/daa
moldrik
23/6 K-klorid 49%, 16 kg/daa
5/5, 23/6 og 20/8 Forsøksgj.med
Opti-NS 27-0-0 (4S)
Sum 2 år
Kg ts./daa.
1532
1646
1896
1945
2173
2203
2298
2256
Sådd Høstet-11
14/5 10/6,
2009 9/8,
13/10
Jordprøveresultat våren 2009. Mineralene i mg/100 g jord og volumvekt i kg/liter jord.
Vol. -vekt
pH
P-AL K-AL Mg-AL Ca-AL Na-AL K-HNO3 Glødetap, %
0,97
5,8
27
14
11
120
<5
34
14,4
33
Husdyrgjødselspredning og høsteteknikk
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen og Jon Marvik
Ulike spredemetoder for husdyrgjødsel ga lik avling, men gjæringskvaliteten i
fôret var bedre etter nedlegger enn etter fanespreder og stripespreder. Bredspredning av graset har i begge år gitt bedre gjæringskvalitet enn strenglegging.
For å få utnyttet muligheten til raskere tørking og billigere fôr som ligger i bredspredningsteknikken, må slåmaskinene ha stengelknekker også ved bredspredning.
I 2010 ble forsøkene foretatt med slåmaskin med stengelknekker. Kombinasjonen kort stubb,
streng og kort tørketid ga da dårligst fôrkvalitet og høyest fôrkostnad. Økt stubbehøyde og
bredspredning førte til bedre fortørking og ga bedre gjæringskvalitet og lavere fôrkostnad. Etter 7 timer fortørking hadde bredspredt gras 7 %-enheter høyere tørrstoffinnhold enn strenglagt gras.
I 2011 prøvde vi tre ulike spredemetoder for husdyrgjødsel i den samme enga som ble brukt i
forsøket året før. For hver metode ble i neste omgang graset slått med både strenglegging og
bredspredning. Begge slåmaskinene hadde 8 cm stubbehøgde. Slåmaskinen til strenglegging
hadde stengelknekker, mens bredspredermaskinen i 2011 var uten stengelbehandler. Graset
ble slått på formiddagen og presset samme kveld, slik at fortørkingen også i 2011 var syv til
åtte timer, samtidig som værforhold og avlingsnivå var omtrent likt som året før. Graset var
vanskelig å konservere på grunn av sterk nitrogengjødsling og høyt proteininnhold. Det ble
ikke brukt ensileringsmiddel, men likevel ble gjæringskvaliteten generelt god og det var ubetydelig med smørsyresporer etter alle behandlinger.
Fanespredt husdyrgjødsel førte til noe mer tilgrising av graset, forbigående gulfarging og
vekstreduksjon de første 2 ukene etter spredning, sammenlignet med stripespreder og nedlegger. Men ved slått var det ingen synlige forskjeller i enga. Avlingsregistrering ved slått viste
ingen sikre forskjeller i tørrstoffavling eller graskvalitet mellom husdyrgjødselmetodene. Fôrprøver fra rundballer om høsten viste at nedlegger ga fôr med bedre gjæringskvalitet enn stripespreder og fanespreder, målt som opptaksindeks (Eurofins). Det var ingen forskjell mellom
stripespreder og fanespreder. Merk at dette er resultater fra kun 1 felt i ett år.
På strenglagt ledd ble 52 % av totalarealet brukt til fortørking, mens det på bredspredt ledd lå
gras på 81 % av totalarealet. Rundballer fra bredspredt gras uten stengelknekker hadde 2,2 %enheter lavere tørrstoffinnhold enn baller fra strenglagt, og forskjellen var statistisk sikker.
Baller fra bredspredt gras uten knekker veide mer, men inneholdt mindre tørrstoff og fôrenheter enn baller fra strenglagt gras. Slåmaskin uten stengelknekker i 2011 ga altså betydelig dårligere fortørking sammenlignet med samme eng og værforhold året før, da det ble brukt slåmaskin med stengelknekker. Til tross for lavere tørrstoffinnhold hadde fôrprøvene med bredspredning uten stengelknekker i 2011 best gjæringskvalitet, målt som ammoniakk (NH3-N),
melkesyre og opptaksindeks. Det var ingen forskjell i askeinnhold mellom bredspredt og
strenglagt, noe som tyder på at sammenraking av bredspredt gras ikke har gitt økt jordinnblanding i graset.
Økonomiske beregninger viser at investering i nedlegger øker totale netto gjødselkostnader
med 10 -15 % på en gård med 400 daa eng, når en har tatt hensyn til forventet økt gjødselverdi, besparelse i mineralgjødsel, bedre gjæringskvalitet, ingen meravling, dagens gjødselpriser
og ingen ekstra miljøtilskudd. Bredspredning av gras medfører ekstrakostnader på 0,06- 0,14
kr/FEm til sammenraking. Billigere og lettere slåmaskiner uten stengelknekker kan gi økt kapasitet og mindre dieselforbruk, men uten bedre fortørkingseffekt betales maksimum halvde-
34
len av de ekstra kostnadene som skyldes sammenraking. Det er mulig å oppnå lavere total
fôrkostnad og god konservering ved bredspredning, men dette potensialet utnyttes bare så sant
bredspredning fører til raskere og bedre fortørking, som vil gi færre baller og mindre kostnader til handtering og transport. Slåmaskin med stengelknekker er dyrere i bruk, men gir mye
bedre fortørking og totalt sett billigere fôr.
Den beste oppskriften på et billig og godt grovfôr er derfor: slåmaskin med stengelknekker,
bredspredning, stubbehøyde minimum 8 cm og god fortørking.
Hovedeffekter av husdyrgjødselspredning og strengelagt/bredspredt gras i 1.slått 2011.
Husdyrgjødselspredning
Fane
Stripe
Nedlegger
Gjennomsnitt
Streng Bred Streng Bred Streng Bred Streng Bred
Streng/bredspredt gras
Kg tørrstoff/daa ved slått
511
544
515
Tørrstoff -% ved slått
20,6
21,0
19,7
Råprotein ved slått, g/kg ts
182
198
191
Sukker ved slått, g/kg ts
112
89
103
Tørrstoff-% i ballene
Vekt, kg/balle
FEm/balle
Forkvalitet i ballene:
Aske %
(Optimalt <8)
Råprotein g/kg ts
(<170)
Sukker g/kg ts
NH3-N g/kg N
( < 80)
Melkesyre g/kg ts (10-40)
Opptaksindeks syrer (>100)
32,1
860
246
29,0
883
229
30,2
851
229
28,6
895
228
31,3
872
246
29,5
893
236
31,2
861
240
29,0
890
231
7,8
178
18
104
39
100
7,0
171
25
83
30
103
7,2
184
16
117
38
99
7,1
174
19
76
28
103
7,6
185
22
93
31
103
7,4
181
23
71
28
104
7,5
182
19
105
36
100
7,2
175
22
76
29
103
Forsøksdata
To fullstendige gjentak med tre ulike spredemetoder for husdyrgjødsel på storruter. Hver storrute ble delt i to ved slått slik at hver spredemetode ble både strenglagt og bredspredt.
Forsøket ble utført hos Johan Dag Drange på Øyslebø i Marnardal på et 30 daa stort jorde
med siltjord. Forsøket ble gjennomført på første slåtten i ei toårig eng. 18/4: I tørrvær brukt
5,5 tonn/daa. storfegjødsel med 4,9 % ts i alle metoder. 9/5: Tilleggsgjødslet med 30 kg 25-26/daa på hele feltet på tvers av storruter.
Enga besto av ca. 70 % timotei, 15 % engsvingel, 11 % andre gras og 4 % kløver.
Slåtten ble gjort ved begynnende skyting den 4/6 kl 11 - 12. Raking og pressing ble gjort åtte
timer senere kl 19.00 – 20.00. Temperatur var 25 – 27 ⁰C og med 50 % RH.
Maskiner i forsøket:
Husdyrgjødsel: Joskin fanespreder, Joskin stripespreder, Joskin skjærnedlegger.
Slått: Strengeleggermaskin med stengelknekker: Pøttinger Alfa Motion 305 cm. Bredspredermaskin uten stengelknekker: Claas Disco 8400 Contour.
Raking på bredspredd ble gjort med Pøttinger Eurotop 771A rive på 7,5m bredde.
Pressing: Kombipresse Claas 455 med pakker. Åtte lag plast. Ikke ensileringsmiddel.
Balleveiing + forprøver tatt ut 31/8. Prøvene er analysert hos Eurofins. Alle resultater er statistikkbehandlet og forsøket har meget god kvalitet og lite feilvariasjoner.
35
Spredemetoder og gjødselvirkning
NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal
Storskalaforsøket i økologisk kløvereng med ulike spredemetoder og gjødselmengder ga ikke noe entydig resultat, men registreringene viser at nedlegging og
stripespredning gir bedre avling enn fanespredning.
Feltet ble lagt i ei etablert andreårs kløvereng på noe tørkesvak elvesand. Formålet var å
sammenligne avlingene ved to gjødselnivå og ved tre ulike spredemetoder. Feltet viste seg å
være noe ujevnt, og det var utsatt for tidlig vårtørke, med påfølgende mye regn og delvis flom
resten av vekstsesongen. Grashøyden var lav (25-50 cm), det var lite til middels mengde kløver (10-30 %) og en del ugras i form av løvetann og engsoleie. For minste gjødselmengde ga
fanespredning lavest avling, mens nedlegging ga høyest avling og med stripespredning midt
mellom. For største gjødselmengde lå stripespredning litt høyere enn nedlegging, mens fanespredning ga lavest avling. Ingen gjødsling, ga som forventa lavest totalavling. Det ble lavere
avling for alle leddene på andreslåtten, med størst utslag for fanespredning der avlinga ble
mer enn halvert for størst gjødselmengde.
Resultater for 1. og 2. slått.
Spredemetode, gjødselmengde
1.slått, kg ts/daa
2.slått, kg ts/daa
Sum, kg ts/daa
1. Ingen gjødsling
198
114
312
2.Stripespreder – 1,5 t/daa
205
191
396
3.Nedlegger – 1,5 t/daa
238
220
458
4.Fanespreder – 1,5 t/daa
138
136
274
5.Nedlegger -3 t/daa
238
191
429
6.Stripespreder – 3 t/daa
264
181
445
8.Fanespreder – 3 t/daa
283
132
415
Stripespreder 12 m, nedlegger 6 m, fanespreder ca 10 m spredebredde. JDD Maskin.
Jordanalyser 2011. Mineralene oppgitt i mg/100 g jord og volumvekta i kg/liter jord.
Jordart
pH
P-AL
K-AL
Mg-AL
Ca-AL
Na-AL
Siltig finsand
6,6
2
6
28
140
<6
Forsøksdata.
Feltvert
M.o.h. Vekst
Egil Nome, Marnardal 30
Eng 2.engår
Gjødsling 18/4-11
1,5 og 3 tonn storfegylle
1.slått
10/6-11
2.slått
9/8-11
36
Organisk handelsgjødsel
NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal og Tønnes Hamar
Marihønegjødsel kommer best ut avlingsmessig av de organiske handelsgjødselslagene. Helgjødsel 18-1-10 gir den rimeligste meravlingen, men Marihøne Pluss
8-4-5 er ikke mye dyrere.
Økologisk forsøk
I et økologisk forsøk i Brekkestø ble det på eng våren 2010 og 2011 tilført tilsvarende 7 kg
total-N per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, og sammenlignet med ugjødslet.
Avling, kg tørrstoff per daa.
1.slått 2.slått 3.slått
Sum
Sum
Kr/kg ts. merVårgjødsel tilført
2011
3 år*
avl. 2011**
8.juni 26.juli 23.sept
Ingen
203
144
100
447
1568
Biokompost
242
244
139
625
1935
0,28
Marihøne 4-1-2
321
233
132
686
2082
2,08
Marihøne Pluss 8-4-5
292
197
123
612
1998
1,43
Binadan 5-2-4
269
206
127
601
1971
3,13
Bina-grøn 11-1-3
244
200
116
559
1932
1,83
* Inkludert felt hos Kjell H. Gilje, Grimstad. Se Forsøksmelding 2009 side 46.
** Pris per 1/4-11.
Konvensjonelt forsøk
I et konvensjonelt forsøk i Gyland ble det på eng våren 2009, 2010 og 2011 tilført tilsvarende
7 kg total-N per daa ut fra deklarert innhold i gjødselslagene, sammenlignet med ugjødslet og
Fullgjødsel 22-2-12. Etter 2. slått fikk alle ruter 7 kg N i 2009, 3 kg N i 2010 og 7 kg N i 2011
i Fullgjødsel 22-2-12.
Avling, kg tørrstoff per daa.
1.slått
Vårgjødsel tilført
11.juni
Ingen
65
Helgjødsel 18-1-10
165
Marihøne 4-1-2
180
Marihøne Pluss 8-4-5
196
Binadan 5-2-4
145
Bina-grøn 11-1-3
105
Fullgjødsel 22-2-12
189
*Pris per 1/4-11.
2.slått
11.aug.
145
194
197
217
202
194
166
Sum
2011
209
359
377
413
347
299
355
Sum
3 år
1056
1404
1477
1540
1424
1289
1477
Kr/kg ts. meravl. 2011*
1,21
2,54
1,28
3,43
2,86
0,92
Vurdering
Marihønegjødsel kommer avlingsmessig best ut av de organiske handelsgjødselslagene. Helgjødsel 18-1-10 gir den rimeligste meravlingen, men Marihøne Pluss 8-4-5 er ikke mye dyrere. Hvis avlingsverdien settes til 2 kr per kg tørrstoff, ville det i begge feltene ha lønt seg å
gjødsle med den typen som gir størst avling.
De organiske slagene har en tregere virkning fra våren enn Fullgjødsel og egner seg derfor
godt som gjødsel til storfebeite.
De organiske slagene støver og lukter mer enn vanlig mineralgjødsel.
37
Gjødselslag som ble prøvd
Fra Norsk Naturgjødsel AS:
Marihøne 4-1-2, pelletert gjødsel fra frittgående høns og kylling, økologisk godkjent.
Marihøne Pluss 8-4-5, pelletert kjøttbeinmjøl og vinasse (rest etter gjæret melasse).
Helgjødsel 18-1-10, pelletert fjørfegjødsel tilsatt urea og kaliumklorid. Ikke økologisk
godkjent.
Fra Binadan AS:
Binadan 5-2-4, pelletert gjødsel fra frittgående slaktekylling, økologisk godkjent.
Bina-grøn 11-1-3, pelletert kyllinggjødsel med hårmel.
Fra Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen, RKR:
Biokompost kl.0, kompostert matavfall, økologisk godkjent.
Forsøksdata.
Felt
Økologisk, Brekkestø
Konvensjonelt, Gyland
Feltvert
Arne Nyberg
Ståle Haukelid
Høyde o.h., m
10
280
Eng
Timoteirik med kløver
Timoteirik med kløver
38
Belgvekster på Bjåen
NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal
Luserne overvintra svært dårlig. De andre frøblandingene med 10-20 % kløver ga god avling.
Feltet ble sådd med grønnfôrert som dekkvekst. Ertene
utvikla seg fint og ga et godt direktefôr. Avlingstalla viser at frøblanding nr 5 fra Strand Unikorn ga størst tørrstoffavling. Det er ei hardfør og artsrik blanding med fem
grasarter og to kløverarter (10 % kløver). Denne blandinga hadde mer kulturgras og mindre
kløver enn de andre blandingene med høyere kløverandel. Lusernen gikk nesten helt ut og sto
som brune ruter i juni (bilde). Det var god grashøyde og lite ugras på alle rutene unntatt for
luserne. Feltet skal følges i flere år for å se hvordan kløveren klarer seg så høyt over havet i et
barskt klima.
Resultater.
Frøblanding
Ledd 1
Ledd 2
Ledd 3
Ledd 4
Ledd 5
Kg tørrstoff/daa
348
847
815
857
913
Belgvekst
%
56
30
41
44
26
Timotei
%
0
43
35
35
46
Anna kulturgras %
0
22
17
17
25
Ugras
%
44
5
7
4
3
Grashøyde, cm
51
96
89
103
95
Frøblandinger (5 ledd og 4 gjentak, sådd i småruter 7 m x 1,5 m)
1:
Luserne Live (smitta med Rhizobium for nitrogenfiksering), 4 kg/daa.
2:
Natura surfôr beite Vintersterk (30 % timotei Vega, 15 % timotei Grindstad, 10 %
engsvingel Norild, 10 % engsvingel Fure, 15 % engrapp Knut, 10 % rødkløver Bjursele, 10 % kvitkløver Sonja), 3,5 kg/daa.
3:
Frøblanding nr 31 Strand Unikorn (55 % timotei Vega, 20 % engsvingel Kasper, 10 %
rødkløver Reipo, 10 % engrapp Monopoly, 5 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa.
4:
Frøblanding nr 1 Strand Unikorn (70 % timotei Noreng, 30 % engsvingel Norild + tilsatt 9 % rødkløver Reipo + 3 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa.
5:
Frøblanding nr 5 Strand Unikorn (25 % timotei Noreng, 25 % timotei Vega, 15 %
engsvingel Norild, 15 % engrapp Monopoly, 5 % rødsvingel Maxima, 5 % engkvein
Polana, 5 % rødkløver Reipo, 5 % kvitkløver Norstar), 3,5 kg/daa.
Jordanalyser 2010. Mineralene oppgitt i mg/100 g jord og volumvekta i kg/liter jord.
Jordart
pH
P-AL
K-AL
Mg-AL
Ca-AL
K-HNO3
Siltig finsand
6,3
12
11
8
140
36
Forsøksdata.
Feltvert
M.o.h. Forgrøde Gjødsling
Sådd
Ragnhild Bjåen, Bykle 850
Gml. eng 4 tonn storfegjødsel, ublanda 28/6-10
Høsta
2/8-11
39
Ensilering av grønnfôrert
NLR Agder v/ Inger Birkeland Slågedal og Jon Marvik
Forsøket med ulike ensileringsmidler til økologisk grønnfôrert viser liten forskjell
i gjæringskvalitet. Ensil Pluss førte til høyere sukkerinnhold i ferdig surfôr enn
Animal Biosa Ensilering og ingen tilsetting. Regnsommeren 2011 ga lavere avling
av ert enn normalt.
Feltet ble sådd med grønnfôrert som dekkvekst i gjenlegg til eng, 14 kg Javlo per dekar. Det
var ingen optimal sommer for ertedyrking. Registreringene viser ei gjennomsnittsavling på
569 kg tørrstoff per daa. Med en gjennomsnittlig fôrenhetskonsentrasjon på 0,86 FEm/daa, gir
det ei avling på 484 FEm/daa ferdig ensilert fôr.
Analyseresultater for ulike ensileringsmidler og mengder.
TørrpH
FEm/ Råprotein
Ensileringsmiddel
stoff %
kg ts
%
Ikke noe middel
31,2
4,1
0,85
19,5
PBV
g/kg ts
75
Sukker
g/kg ts
12
NH3-N,
g/kg N
80
Ensil Pluss 4 l/tonn
35,8
4,4
0,85
18,1
59
33
80
Biosa 2 l/tonn
Biosa 4 l/tonn
33,9
30,8
4,3
4,2
0,86
0,87
19,4
19,3
75
74
12
12
80
80
Feltet ble slått tre dager etter store nedbørmengder, og det var 100 % legde. Det ble fortørka
litt over et døgn. Ertene hadde belg og skulle ideelt sett vært slått ca. ei uke tidligere (75
vekstdøgn). Analysetallene viser en ideell tørrstoffandel i fôret på 30-35 % og en middels fôrenhetskonsentrasjon på 0,85-0,87 FEm/kg ts for alle behandlingene. Fôr tilsatt det syrebaserte
ensileringsmiddelet Ensil Pluss, har høyest pH og størst innhold av sukker. Det er naturlig siden syre hemmer åndinga og begrenser gjæringa, det vil si at pH senkes raskt og fôret konserveres uten å bruke opp alt sukkeret. Animal Biosa er et biologisk middel som stimulerer ønska
gjæring ved hjelp av melkesyrebakterier. Middelet har pH 3,5 og er basert på 18 kjente urter.
Resultatene viser lavere sukkerinnhold enn for Ensil Pluss, og på samme nivå som uten ensileringsmiddel, der mye av sukkeret er brukt opp i gjæringsprosessen. Innholdet av ammoniakk (NH3-N) er likt for alle ledd og er på et nivå som viser godkjent gjæringskvalitet. Fôret
har et høyt innhold av råprotein, og dermed også en høy PBV. Det betyr at fôret må kombineres med et kraftfôr med lav PBV for å balansere.
Ensileringsmidler (3 ledd og 1-2 rundballer av hver behandling)
Ledd A – Ingen ensileringsmiddel
Ledd B – Ensil Pluss, 4 liter/tonn (normal dosering)
Ledd C 1 – Animal Biosa, 2 liter/tonn (normal dosering)
Ledd C 2 – Animal Biosa, 4 liter/tonn (dobbel dosering)
Forsøksdata.
Feltvert
Egil Nome, Marnardal
M.o.h. Forgrøde
30
Gml. eng
Gjødsling
4,5 tonn storfegylle/daa
Sådd
20/5
Høstet
10/8
40
Ugrasbekjemping i grønnfôr av ert
Bioforsk Plantehelse, NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Det er rimelig sikkert å bruke Basagran SG der erter inngår i grønnfôrblanding.
Forsøksplan fra forsøk hos Olav Aabel, Birkenes, 2011.
Ledd PrepaVirksomt stoff Handelsnavn Gram v.s.
rat-nr.
(v.s.)
/daa
1
Usprøytet
0
2
U1352
Bentazon
Basagran SG 50
+50
3
U1352
Bentazon
Basagran SG 50
4
U1352
Bentazon
Basagran SG 50
+ 1353
+ olje
+ Renol
+ 50
5
U1352
Bentazon
Basagran SG 100
6
U1352
Bentazon
Basagran SG 100
+ U1353 + olje
+ Renol
+ 50
7
U1454
Bentazon
Basagran M75 50
+ MCPA
+15
Forsøket sprøytet 15. juni. Jordart: sandjord.
Preparat
/daa
57,5
+57,5 g
57,5 g
57,5 g
+ 50 ml
115 g
115 g
+ 50 ml
200 ml
Sprøytetid 1)
A +B
B
B
B
B
B
Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse
«Feltet i regi av NLR Agder hadde en ensidig ugrasflora, med hovedsakelig gjetertaske som
ugras. Sprøyting med Basagran SG på frøbladstadiet til ugraset virket bra på den, synlig to
uker etterpå, ved 2. sprøyting. Ved høsting hadde alle behandlinger svært bra effekt på gjetertaske og sum alle ugras registrert ved høsting. Litt skade på kulturen ble observert på ledd
syv, Basagran M75».
Konklusjon
Basagran SG har i disse forsøkene virket bra på gjetertaske og oljevekster. På de andre artene
var det for stor variasjon til å kunne si noe sikkert. En kan overføre informasjon om ugrasvirkning fra andre kulturer. Det var ikke observert skade på kulturen og heller ikke reduksjon
på dekning av kulturen. Ved høsting kan kulturen ha vokst i fra seg en eventuell skade- og en
tidligere skadegradering hadde
vært ønskelig. Vi anser det for
rimelig sikkert å bruke Basagran
SG der erter inngår i grønnfôrblanding. Når det gjelder MCPA
er det ikke sikre nok resultater til
å kunne gi anbefalinger ennå.
41
Ugrasbekjemping i fôrmais
Bioforsk Plantehelse seksjon ugras / NLR Agder v/Jon Marvik
MaisTer er et meget godt middel i mais, og det ser ut til å være tilstrekkelig med
en behandling på oppspirt ugras når maisen har ca. 4 blad.
Forsøksplan.
Ledd
Virksomt stoff (v.s)
Handelsnavn
1
2
Usprøyta
foramsulfuron + jodsulfuron
maisolje
foramsulfuron + jodsulfuron
maisolje
foramsulfuron + jodsulfuron
maisolje
foramsulfuron + jodsulfuron
maisolje
foramsulfuron + jodsulfuron
maisolje
foramsulfuron + jodsulfuron
maisolje
foramsulfuron + jodsulfuron
maisolje
rimsulfuron 2)
foramsulfuron + jodsulfuron
maisolje
rimsulfuron 2)
tifensulfuron 2)
rimsulfuron
tifensulfuron
rimsulfuron 2)
MaisTer
Mero
MaisTer
Mero
MaisTer
Mero
MaisTer
Mero
MaisTer
Mero
MaisTer
Mero
MaisTer
Mero
Titus
MaisTer
Mero
Titus.
Harmony SX
Titus
Harmony SX
Titus
3
4
5
6
7
1)
2)
G.v.s.
/daa
0
3,3
4,9
1,6
1,6
1,6
3,3
1,6
0,75
1,6
0,5
0,56
0,75
0,375
0,5
Preparat
/daa
0
10 g
84 ml
15 g
126 ml
5g
42 ml
5g
42 ml
5g
42 ml
10 g
84 ml
5g
42 ml
3g
5g
42 ml
2g
1,12 g
3g
0,75 g
2g
Sprøytetid 1)
A
B
A
B
A
B
A
B
A
B
Sprøytettetid: A: På nyspirt ugras.
B: Når maisen har 4-5 blad.
DP klebemiddel tilsettes 12,5 ml/daa (0,05 %).
Det var 3 felt etter denne planen i 2011. Vårt lokale felt lå hos KVS Lyngdal.
Bioforsk Plantehelses omtale av resultater og diskusjon er gjengitt under:
«Bortsett fra på ledd 2 der MaisTer ble sprøytet en gang på nyspirt ugras, ble det meget god
ugrasvirkning av behandlingene. Det stod særlig igjen mye hønsehirse, meldestokk og tungras
på ledd 2. På ledd 4 og ledd 6 der det ble gitt lav dose fordelt på A og B sprøyting, stod det
også mye tungras igjen. På alle de andre leddene var det meget god virkning på alle ugrasartene som var på feltene. Ledd 3 viser at det er B-sprøytingen som gir best ugrasvirkning. Titus
har ikke gitt tilleggseffekt på ugrasartene som var på disse feltene.
Det ble ikke registrert sprøyteskade på noen av leddene. Det ble ikke utført avlingskontroll,
men avlingsnivået ble gradert til å ligge 2-3 ganger høyere på sprøytet enn på usprøytet ruter».
42
Sorter av fôrmais
NLR Agder og Viken v/Jon Marvik
Treasure holder fortsatt stand som den beste sorten, med størst avling og nesten
like høyt tørrstoffinnhold som aller tidligste sortene. Av nye sorter virker Activate mest interessant – med en kombinasjon av høy avling og høyt tørrstoffinnhold.
Feltet hos Tellef Hodnebrog stod jevnt og stod fint hele sesongen. Avlingsnivå og utvikling
var bra, tatt i betraktning den våte sommeren. Dette året ble alle sortene prøvd med både lavt
og høyt plantetall. Lavt plantetall tilsvarte 8000 frø per dekar (17 cm frøavstand) og høyt
plantetall 11000 frø per dekar (12 cm frøavstand). I praksis anbefales normalt ca. 9000 frø per
dekar (ca 15 cm avstand ved radavstand 75 cm).
Sortene reagerte noe forskjellig på ulik plantebestand. Yukon og Treasure ga mindre avling
når plantetallet økte, mens de andre sortene reagerte med lik eller større avling. Men i alle sorter førte høyt plantetall til redusert tørrstoffinnhold, noe som viser at kolbeandelen ble lavere
og fôrkvaliteten dårligere. Med tanke på at vi ligger i grenseområdet for sikker dyrking, bør
såmengden være maks. 8000-9000 frø per dekar, noe som tilsvarer 15-17 cm frøavstand ved
75 cm radavstand.
Resultater fra feltet hos Tellef Hodnebrog 2011.
Sort
Treasure
MAS09A
Kasian
Pyroxenia
Activate
Yukon
Tørrstoffinnhold, %
Lavt
Høyt
Gjennomplantetall
plantetall
snitt
29,4
26,1
27,8
28,3
27,8
28,1
29,5
26,3
27,9
27,0
24,7
25,9
28,6
27,7
28,2
28,1
24,8
26,5
Forsøksdata.
Feltvert
Tellef Hodnebrog
Jordart Forgrøde Gjødsling
Sand
Mais
Avling, kg tørrstoff per dekar
Lavt
Høyt
Gjennomplantetall
plantetall
snitt
1371
1289
1330
1175
1149
1162
793
834
814
1046
1256
1151
1126
1356
1241
1420
1109
1265
Sådd
5/5
Høstet
11/10
43
Biokompost fra IRS Miljø
Interkommunalt Renovasjonsselskap (IRS), Flekkefjord / NLR Agder v/Tønnes Hamar
Denne biokomposten bør først og fremst betraktes som et jordforbedringsmiddel.
Den tilfører organisk materiale, en rekke makro- og mikronæringsstoffer og hever pH. Det organiske materialet bedrer vannhusholdningen og reduserer utvaskingen av næringsstoffer. Innholdet av kobber og sink setter begrensninger for
bruken, men kan også være en fordel på næringsfattig (nydyrket) jord.
Avlingsresultater.
Felt
Tilførsel per dekar
Moen
Normal gjødsling (N)
N + 4,5 t biokompost
Normal gjødsling (N)
N + 4,5 t biokompost
Normal gjødsling (N)
N + 9 t biokompost
Sira
Nedland
1.slått
304
339
223
211
407
651
Kg tørrstoff per dekar
2.slått
3.slått
Sum 2011
238
264
806
220
253
812
164
387
226
437
257
664
450
1100
Sum 3 år
2049
2382
1414
1456
1242
2175
Det er brukt biokompost kl.1 fra Interkommunalt Renovasjonsselskap, Erikstemmen, Flekkefjord. Den er basert på matavfall og papir. Biokomposten har et tørrstoffinnhold (TS) på 3040 %, C/N-forhold 18-25, total-N er 1,5-2,0 % av TS, fosfor er 0,5-0,7 % av TS og kalium er
0,3 % av TS. Den har en pH på 7-8. Det er innholdet av kobber og sink som gjør at den kommer i kl.1 og ikke kl.0.
Feltene er lagt ut som storskalafelt der et mindre område på skiftet ikke har fått kompost.
Forsøksdata.
Feltvert
Oddvar Moen,
Gyland
Kjell Sigurd Sira,
Sira
Tollak Nedland,
Gyland
Jord
Sand, moldrik, tørkesvak
Biokomp.
9/5-09.
4,5 tonn
Sand (morene), svært
13/5-09.
moldrik, noe tørkesvak
4,5 tonn
Sand, moldholdig, relativt 11/5-09.
nydyrka, svært tørkesvak 9 tonn
Sådd, vekst
Vår-11,
1. årig raigras
Vår-11,
1. årig raigras
12/5-09, Surfôr
Normal + kvitkl.
Høstet-11
4/6, 4/8,
29/9
14/6, 13/10
23/6, 16/8
44
45
KORN
Fakta om kornsorter for Agder 2012
1
3
Veksttid. Antall dager tidligere (-) eller seinere (+) enn Edel (bygg) eller Ringsaker (havre).
Verditall 1-10 for ulike egenskaper, 1 = dårligst og 10 er beste karakter. ( ) = usikre verdier.
BYGG
Sort/type
Habil 6r
VekstStråStråMjøl- Bygg- Grå
HlTresk1
3
3
3
3
3
tid
lengde styrke
dogg
br.fl. øyefl.
vekt
barhet3
-5
3
8
3
4
8
3
8
Tidlig sort. Langt strå, yterik, men svak mot mjøldogg. Variabel sort.
-4
6
9
9
5
4
5
6
Tidlig og stabil. Kortere strå og bedre stråkvalitet enn Edel, og erstatte den.
0
3
9
10
5
5
6
9
Edel 6r
Yterik og stråstiv, men dårlig stråkvalitet. Bør stråforkortes og soppsprøytes.
+2
8
7
10
6
8
6
5
Marigold 2r
Tidlig 2-radssort. Yterik og sterk mot sykdommer. Noe stråsvak. Kun Fiskå.
+4
9
9
9
6
5
7
5
Helium 2r
Yterik og stabil. Kort strå, ikke i gjenlegg. Storkorna. Hovedsort på Agder.
+7
7
8
7
6
6
7
5
Varberg 2r
Sein, svært yterik og storkorna. Gitt større avling enn Helium siste to år.
(+9)
7
9
10
6
7
7
Quench 2r
Noe seinere enn Varberg. Hovedsort i Danmark og beste sort i forsøk 2011.
Heder 6r
HAVRE
Sort
Ringsaker
Belinda
Gunhild
VekstStråStrå1000- Skall- SpireHlFett1
3
3
3
3
3
3
tid
lengde styrke
kornv
%
tregh vekt
%3
0
7
8
6
6
8
6
4
Tidlig og yterik. God stråstyrke. Aktuell til gjenlegg. Noe utsatt for dryssing.
+6
7
8
8
4
4
4
7
Hovedsort. Yterik og stabil. Kan bli for sein i indre strøk og ved sein såing.
+7
(7)
(7)
8
(6)
(5)
(5)
(6)
Mye lik Belinda. Resistent mot alle raser korncystenematoder.
VÅRHVETE
Sort
Bjarne
VekstStråStråHlMjøl- Sept- ProtFalldøgn
lengde3 styrke3
vekt3
dogg3 oria3 ein %3
Tall3
120
8
7
6
7
5
6
8
Halvsein, svært yterik og god kvalitet. Lite tilgjengelig såkorn i 2012.
Såmengder
Minste mengde ved tidlig såing og gode spireforhold, ved gjenlegg reduseres med 2-4 kg.
Bygg:
6-radssorter (16-19 kg). 2-radssorter (20-24 kg).
Havre:
Hurdal, Ringsaker (18-20 kg). Belinda, Gunhild (20-23 kg).
Vårhvete:
22-24 kg.
46
Byggsorter for Sør-Vestlandet
Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/Jon Marvik
På Jæren ga soppsprøyting store utslag på avling og kvalitet. 6-radssorten Heder
ga størst avling både med og uten soppsprøyting. Av 2-radssortene ga Quench,
Varberg, Fairytale og Anakin størst avling på usprøytet ledd, mens Quench, Gustav, Anakin og Helium var best på ledd med soppsprøyting + stråforkorting.
Det var totalt 4 felt i denne serien på Agder og Jæren. På grunn av vanskelige vekstforhold
var det kun et felt på Jæren som ble så bra at resultatene blir presentert. Her gjorde Heder det
veldig bra og er en klar forbedring sammenlignet med Edel. Av de nyeste sortene virker
Quench mest interessant, men er seinere enn de andre og bør kun prøves der veksttiden er
lang nok.
Resultater fra 1 felt på Jæren 2011.
Ubehandlet
Edel 6r
Heder 6r
Brage 6r
Helium
Gustav
Marigold
Varberg
Anakin
Fairytale
Simba
Quench
Tamtam
Soppsprøyt.+
stråfork.
Edel 6r
Heder 6r
Brage 6r
Helium
Gustav
Marigold
Varberg
Anakin
Fairytale
Simba
Quench
Tamtam
Ubehandlet
Soppsprøyt.
+ stråfork.
Kg
korn
/daa.
479
671
598
519
572
499
604
581
593
431
622
466
Relativ
avling
100
140
125
108
119
104
126
121
124
90
130
97
Vann
%
v/høst.
20,1
21,2
22,0
23,8
22,7
22,4
28,8
24,3
25,4
22,4
29,1
28,3
Strålengde
cm
103
95
103
70
75
75
93
80
80
68
75
93
Stråknekk
%
73
15
25
1
15
53
13
6
3
30
0
30
Aksknekk
%
93
20
35
1
8
20
3
3
3
20
0
46
Hlvekt
kg
56,8
61,3
60,5
64,2
64,5
62,2
65,6
65,3
64,9
67,6
57,9
64,0
1000kornvekt
21,5
31,1
27,7
36,2
35,2
33,3
42,5
36,9
31,8
41,6
31,7
34,7
739
817
752
702
770
681
677
761
727
637
767
618
553
154
171
157
147
161
142
141
159
152
133
160
128
115
27,2
22,8
23,2
26,4
25,7
25,2
37,7
30,4
32,9
25,2
32,4
39,8
24,2
98
95
103
75
75
80
85
80
90
75
78
85
84
9
4
13
5
0
3
0
13
4
10
0
0
21
13
4
18
0
0
0
0
0
0
0
0
0
21
61,4
66,1
65,7
66,7
69,6
66,1
67,8
67,4
68,2
68,4
66,8
66,0
62,9
29,4
37,9
29,8
44,8
43,1
38,5
47,8
46,0
38,9
40,5
40,0
43,9
33,7
720
150
29,1
85
5
3
66,7
40,1
47
Havresorter, soppsprøyting og stråforkorting
Bioforsk Øst Apelsvoll / NLR Agder v/Jon Marvik
Belinda og Odal ga størst avling i Grimstad, mens tidligsorten Ringsaker var best
på Jæren. Det var små utslag for soppsprøyting i Grimstad, men klart utslag for
kombinert soppsprøyting + stråforkorting (9 %). På Jæren var det god effekt av
både soppsprøyting alene (10 %) og av kombinasjon med stråforkorting (15 %).
Feltet i Grimstad ble sådd tidlig (19/4) og sto jevnt og fint hele sesongen. Det var lite soppangrep, noe som forklarer at det ble lite utslag for soppsprøyting her. Kombinasjonen soppsprøyting + stråforkorting førte derimot til 9 % avlingsøkning. Belinda og Odal ga størst avling i dette feltet.
I sammendraget for dette feltet og to felt på Jæren førte soppsprøyting alene til 10 % avlingsøkning, noe som kan forklares med at feltene på Jæren hadde større angrep av både mjøldogg
og havrebrunflekk enn feltet i Grimstad. Soppsprøyting reduserte angrepene av mjøldogg fra
43 % til 12 % og av havrebrunflekk fra 7 % til 1 % dekning. Soppsprøyting ga korn med høgere hl-vekt og tusenkornvekt. Kombinasjonen soppsprøyting + stråforkorting ga 15 % avlingsøkning i forhold til usprøytet. Stråforkorting reduserte strålengden med 9 cm i gjennomsnitt for sortene.
Resultater fra felt hos Nils Gauslaa, Grimstad 2011.
Ubehandlet
Sort
Gere
Hurdal
Ringsaker
Belinda
Nes
Odal
Gj.snitt
Kg
korn
/daa
431
446
460
505
477
505
471
Relativ
avling
Hlvekt
100
103
107
117
111
117
100
52,9
52,2
55,3
54,1
54,1
56,7
54,2
Soppsprøyting
(70 g/daa Acanto Prima)
Sopp + stråforkorting
(Acanto Prima + Moddus)
Kg
korn
/daa
418
462
469
516
511
483
477
Kg
korn
/daa
465
505
514
523
527
557
515
Relativ
avling
HLvekt
97
107
109
120
119
112
101
54,8
54,0
58,1
53,7
55,2
55,9
55,3
Relativ
avling
Hlvekt
108
117
119
121
122
129
109
55,7
54,0
58,2
53,3
54,5
56,9
55,4
Sammendrag for 1 felt Agder og 2 felt Jæren 2011.
Ubehandlet
Sort
Gere
Hurdal
Ringsaker
Belinda
Nes
Odal
Gj.snitt
Kg
korn
/daa
393
450
476
430
430
460
440
Relativ
avling
Hlvekt
100
115
121
109
109
117
100
52,6
52,5
54,6
52,5
52,5
54,1
53,1
Soppsprøyting
(70 g/daa Acanto Prima)
Sopp + stråforkorting
(Acanto Prima + Moddus)
Kg
korn
/daa
454
505
511
464
484
471
482
Kg
korn
/daa
459
513
531
495
492
534
504
Relativ
avling
HLvekt
116
128
130
118
123
120
110
54,1
53,6
57,4
54,4
53,2
55,7
54,7
Relativ
avling
Hlvekt
117
131
135
126
125
136
115
55,4
54,5
58,3
54,6
55,1
54,3
55,3
48
Søgne videregående skole





en grønn nisjeskole
Naturbruk
Teknikk og industriell produksjon
Design og håndverk
Anleggsgartner
Blomsterdekoratør
www.sogne.vgs.no
49
POTETER
Fakta om potetsorter
Kilde: Forsker Per Møllerhagen, Bioforsk Apelsvoll.
1. Bruksegenskaper, knollbeskrivelse og tidlighet
Tabell 1. Aktuelle bruksområder for potetsortene, samt knollbeskrivelse. Sortsnavn som er
uthevet, er sorter som er godkjente og i praktisk dyrking. 9 er tidligst.
Bruksområde1)
Egenskaper
Sort
Kon- Pom- Chips Skrelling Knoll Grohull- Far- Skall Tidlig- Tidligsum mes
ferd.potet
dybde3) ge4,5)
hets- het 1-9
2)
frites
form
Kjøtt
gruppe6
x
R
4
Lg
R
T
8
Aksel
x
O
8
Lg
G
T
8
Arielle
x
R
6
Hv
R
T
8
Aslak
x
O
7
Lg
G
MT
8,5
Berber
x
R
3
Lg
R
MT
9
Juno
x
(x)
O
7
Lg
G
T
8
Ostara
x
(x)
O
6
Lg
R
T
7,5
Rutt
X
Ro
8
Lg
G
MT
8,5
Solist
(x)
x
O
8
Lg
R
HT
6,5
Berle
x
Ro
7
Hv
R
HT
7
Brage
X
(x)
Ro
8
Hv
R
HT
7
Grom
X
X
Ro
8
Lg
G
T/HT 7,5
Hamlet
X
X
Lo
7
Lg
R
HT
6,5
Laila
x
O
8
Hv
H
HT
7
Liva
X
Ro
7
G
R
HT
6
Ottar
X
X
X
L
8
Lg
R
HS
4
Asterix
X
X
X
Lo
7
Hv
R
HS
4
Beate
x
R
5
Lg
R
HT/HS 5,5
Bruse
X
L
8
Lg
G
HS
5,5
Dorado
X
X
O
8
Lg
G
HT/HS 6
Fakse
X
X
Ro
8
Lg
G
HT/HS 6
Folva
X
Ro
4
Lg
G
HS
4,5
Gulløye
X
L
8
Hv
G
HS
5,5
Innovator
x
Lo
8
Lg
G
HS
4
Jupiter
X
TvO 3
Hv
R
3,5
Kerrs
HS/S
Pink
x
Ro
5
Lg
G
5,5
Lady
HS
Claire
x
R
5
G
G
HS
5
Lady Jo
X
(x)
Ml
7
G
G
S
3
Mandel
X
O
6
G
R
HS
4
Mozart
X
X
O
5
Lg
R
HT/HS 5,5
Oleva
X
X
X
Lo
8
Lg
R
HS/S
3,5
Peik
Lo
6
G
R
S
2
Pimpernel X
O
7
Lg
R
HS
4
Redstar X
TvO 3
G
R
HS
3
Ringeriks X
50
Rustique
Santana
Satu
Saturna
Sava
Secura
Tivoli
Troll
Van Gogh
N93-7-20
“Odin”
N98-19-12
Ramos
Fontane
Royal
Senna
Polaris
X
X
X
X
x
x
X
X
X
X
x
X
X
X
(x)
X
X
x
(x)
X
X
X
X
X
X
Lo
L
O
Ro
Lo
O
R
Ro
O
Ro
8
8
8
5
9
9
5
6
6
8
Lg
Lg
Lg
Lg
G
G
Lg
G
Lg
Hv
R
G
G
G
G
G
G
R
G
R
Ro/Tv
O
Lo
Lo
Ov
Lo
Ro
3
Lg
R
8
8
6
8
4
Lg
G
Lg
G
Lg
G
G
G
R
G
HS
HS
HS
HS
HS
HT/HS
HS
HS
HS
HS
HS
HS
HS
HS/S
HS
HS
4
7
7
4,5
5,5
6
5
5,5
5
4,5
4,5
4,5
4,5
3,5
4
4
2. Kvalitetsegenskaper ved ulike anvendelser.
Tabell 2 viser kvaliteten for potetsorter til ulik bruk. Koketypen for potetsorter til konsum kan
deles inn i tre kategorier, fastkokende (A), middels melne (B) og melne (C). Ved vurdering av
den enkelte sortsegenskaper til forskjellige bruksområder er det gjort ei totalvurdering. Verditallene blir satt på grunnlag av flere delkriterier. De viktigste kravene til de ulike produksjoner
er beskrevet etter tabellen.
Tabell 2. Kvaliteten av de ulike potetsortene ved ulike bruksområder. 9 er best kvalitet. 6 er
nedre grense for akseptabel kvalitet. - = ikke aktuell/ikke testet.
Koketype: A = fastkokende, B = middels melen, C = melen.
Sort
Konsum
Nasjonalitet
vasket
Tidlige
Aksel
Aslak
Berber
Hamlet
Juno
Ostara
Rutt
Halvtidlige
Berle
Brage
Grom
Laila
Liva
Ottar
koketype
Pommes Chips
frites
Skrelling
ferdigpotet
rå
N
N
NL
DK
N
NL
N
4
8
7
6
7
7
B
B
A
A
B
A
B
-
8
-
7
-
7
-
N
N
N
N
DK
N
7
5
7
7
6
C
BC
C
B
C
C
6
-
8
7
-
-
7
7
-
51
Halvseine,
konsum
Asterix
NL
7
AB
6
7
7
Beate
N
6
B
6
6
6
Fakse
DK
8
A
7
Folva
DK
8
A
7
8
Gulløye
N
6
C
Kerrs Pink
GB
5
C
Mandel
X
6
C
Mozart
NL
7
A
7
8
Oleva
DK
5
C
6
Peik
N
6
BC
7
7
Pimpernel
NL
6
C
Redstar
NL
7
BC
Ringeriks
X
5
C
Satu
SF
7
C
6
Sava
DK
8
A
8
7
Secura
D
8
A
8
7
Senna
DK
7
A
7
7
Troll
N
C
6
Van Gogh
NL
8
B
6
N93-7N
7
BC
7
20/”Odin”
Chips
og
pommes frites
Bruse
N
C
7
Jupiter
NL
6
BC
8
Lady Claire
NL
C
8
Lady Jo
NL
C
8
N98-19-12
N
BC
7
Polaris
DK
C
8
Rustique
N
5
C
6
7
Saturna
NL
C
6
Tivoli
DK
C
6
Dorado
NL
7
B
7
Fontane
NL
6
B
8
Innovator
NL
B
7
Ramos
NL
6
AB
8
Royal
DK
BC
8
5
Santana
NL
B
7
1)
X = viktig bruksområde for sorten (x) = noe aktuelt eller brukt bruksområde for sorten
2)
Ml = meget lang, L=lang, Lo=lang oval, O=oval, Ro=rundoval, R=rund, TvO=tverroval
3)
1 er dypest grohull, 9 er grunnest
4)
Hv=hvit, Lg=lysegul, G=gul
5)
R=rød, G=gul, H=hvit
6)
MT=Meget tidlig T=Tidlig HT=Halvtidlig HS=Halvsein S=Sein
Konsumkvalitet
Konsumkvalitet måles etter sundkoking, mørkfarging etter koking, smak og konsistens (koketype). Videre er det viktig hvordan knollene presenterer seg og holder seg pene etter vasking
(glans/blankhet/glatthet, utseende og skjemmende flekker på knollene). Mest attraktive fraksjon er 42-70 (65) mm. Sortens koketype kan variere etter jordsmonn, klima, gjødsling, høste-
52
tid og årgang. Den koketypen som er oppgitt i alle sortsbeskrivelsene i tabell 2, er den som er
mest vanlig/beskrivende for sorten.
Pommes frites kvalitet
Pommes frites kvalitet måles i frityrfarge, styrke og struktur på stavene, grå misfarging etter
forkoking, fettinnhold, knollenes tørrstoffinnhold, størrelse/lengde og smak. Den ønskede
knollstørrelsen er knoller over 50 mm eller lange sorter med spesielt angitt knollvekt. Nå er
det også blitt ett marked for mindre storknollede sorter, da kravet til lange staver ikke er så
sterkt i alle friterproduktene.
Chipskvalitet
Chipskvaliteten er nært knyttet til fargen/fargejevnheten på ferdigproduktet, fettinnhold/tørrstoffinnhold, struktur/blærer i skivene, smak og holdbarhet på chipsen. Det er ønskelig at en sort skal kunne langtidslagres ved lavere temperatur enn 8 °C og likefullt gi lys chips.
Chipsfargen testes derfor på poteter som har vært lagret ved 6 og 8 °C. Ønsket knollstørrelse
er 40-70 mm og en noenlunde jevn størrelsesfordeling.
Skrelle- og ferdigpotetkvalitet
Kriteriene som vektlegges er mørkfarging/misfarging etter skrelling og forkoking, skrellesvinn, skrellerester, knollform, smak, innvendig farge og struktur etter bearbeiding. Det undersøkes også tendens til hinnedannelse på ferdigproduktet. I tabell 2 er skrellekvaliteten delt
i ferdigpotet og råskrelling. Utseende, og lite enzymatisk mørkfarging er viktig for begge produkter, mens kravet til mer kokefaste sorter er sterkere for ferdigpotet enn til råskrelling. Dersom potetene er for mye melne, vil de lett gå i stykker i ferdigpotetproduksjonen. Kravet til
gulfarging i kjøttet er sterkere i ferdigpotetproduksjonen enn til råskrelling. Den mest attraktive knollstørrelsen er 40-55 mm med rund/rundoval f
3. Resistensegenskaper
Tabell 3. Potetsortenes resistensegenskaper. For potetkreft betyr R resistent, LM litt mottakelig og M mottakelig. For potetcystenematode (PCN) står Ro og Pa for resistens mot henholdsvis gul (rostochiensis) og hvit (palida) PCN. Tallet bak Ro og Pa står for aktuell patotype (rase). For de andre sykdommene er 9 best resistens og 1 dårligst. For alle betyr – ikke
testet.
Sort
Potet- Cyste- Tørråte Tørråte Flat- Foma Fusa- PotetRust p.g.a.
kreft nematode ris knoller skurv
rium virus Y TRV1 PMTV2
Aksel
R
Ro1
3
6
6
8
6
7
8
5
Arielle4
R
Ro1,4
3
5
4
7
Aslak
R
Ro1
4
6
5
7
6
6
9
8
Berber
R
Ro1
2
3
4
4
6
4
8
Juno
R
Ro1
3
4
4
7
5
8
6
Ostara
R
M
3
6
5
7
2
7
7
8
Rutt
R
Ro1
3
5
4
2
1
7
6
3
4
Solist
R
Ro1,4
4
7
4
4
Berle
R
Ro1
5
5
3
8
6
9
8
Brage
R
Ro1
3
7
1
6
6
7
5
6
Grom
R
M
4
8
5
7
2
4
3
6
Hamlet
R
Ro1
3
6
8
6
5
4
6
Laila
R
M
4
4
4
6
5
5
5
6
Liva
R
Ro1
3
5
4
6
5
8
8
Asterix
R
Ro1
3
7
6
6
6
7
6
6
Beate
R
M
5
7
8
2
3
6
2
5
Bruse
R
LM
3
5
6
5
4
7
3
7
Dorado
R
Ro1
4
4
2
6
6
7
7
53
Fakse³
Folva
Gulløye
Innovator
Jupiter³
Kerrs Pink
Lady Claire
Lady Jo3
Mandel
Mozart3
Oleva
Ottar
Peik
Pimpernel
Ringeriks
Redstar³
Rustique
Santana
Satu
Saturna
Sava
Secura
Tivoli
Troll
Van Gogh3
Ikke
godkj.sorter
N93-720(“Odin”)
Ramos 3
N98-19-12 3
Fontane
Royal
Senna
Polaris3
R
R
M
R
R
R
R
R
M
R
R
R
R
R
M
R
R
R
R
R
R
R
R
R
M
Ro1,4
Ro1-5
M
Pa2,3
Ro1,4
M
Ro1
Ro1
M
Ro1,4
Ro1
M
Ro1
M
M
Ro1
M
Ro1
Ro1
Ro1
M
Ro1
Ro1,4
M
Ro1,4,5
3
3
2
6
4
4
5
5
3
4
5
5
4
4
1
3
6
4
4
3
4
3
7
4
3
4
5
1
6
2
3
5
6
2
5
5
6
7
7
1
3
6
5
5
6
6
4
8
8
4
7
6
1
5
4
3
6
7
6
8
4
1
3
4
3
6
8
7
4
6
5
4
7
3
6
4
6
5
4
7
7
7
7
6
8
3
6
7
7
4
6
8
4
6
7
5
6
7
8
6
6
5
1
7
7
3
8
6
1
6
4
3
4
5
2
4
7
8
5
5
5
7
4
6
5
44
2
5
5
74
54
2
64
2
6
8
7
2
74
7
6
8
6
44
9
4
3
7
5
2
5
5
3
9
8
6
4
6
9
9
3
4
7
8
6
7
7
7
8
4
7
8
7
6
6
7
8
7
7
8
7
6
8
2
6
6
7
7
5
R
Ro1
7
7
4
7
4
-
9
6
R
R
M
R
R
R
Ro1
Ro1
Ro1
Ro1,4
Ro1
Ro1,5
3
4
33
73
33
4
84
7
43
53
43
4
4
5
53
53
8
4
6
6
53
6
53
8
6
6
53
4
43
3
74
84
-
8
9
63
64
83
5
7
5
63
64
43
6
1) Tobakk rattel virus
2) Potet mop-top virus
3) Få tester – usikre tall
4)Utenlandske opplysninger
54
Nye tidlige potetsorter/kloner
Graminor AS / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Det er flere tidligkloner som konkurrerer godt med markedsortene når det gjelder avling tidlig i sesongen. De mest yterike sortene har dessverre så lavt tørrstoffinnhold at det går ut over spisekvaliteten.
Resultat fra forsøk hos Lars Johan Midstue, Reddal i Grimstad, 2011.
Avling over 40 mm
Total avling
% Tørrstoff
Sort
Tidlig
Seint
Tidlig
Seint
Tidlig
Seint
Berber
2090=100 4461 =100 2930 =100 5236=100
15,6
17,1
Arielle
156
101
132
97
14,2
16,4
G05-0040
177
94
148
89
12,8
13,7
G05-0043
144
99
138
99
13,5
13,8
G05-0045
128
97
109
91
13,8
16,2
G05-0046
142
97
128
94
11,5
15,1
G05-1699
49
69
81
80
14,6
18,0
G05-9027
91
67
106
73
13,7
16,6
G06-1033
102
87
107
87
13,7
16,1
G06-1143
33
47
98
75
15,6
17,8
G06-1150
54
67
102
86
13,3
16,8
G06-2072
56
55
98
73
14,2
17,7
G06-9011
170
95
148
99
12,4
14,6
Juno
154
102
128
93
14,7
17,7
Rutt
123
90
112
88
15,7
18,6
CV %
20
12,2
14,9
9,8
4,7
4,7
Forsøket ble satt 13. april. Tidlig høsting 21.juni. Sein høsting 4.juli. Alle settepotetene var
lysgrodd, og feltet ble dekket med plast/ fiberduk. Sandjord med lavt moldinnhold. Gjødslet
med 125 kg 12-4-18 ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping. Forsøket er sortert på 40
mm. Der CV % er over 10 % antyder det at forsøket ikke gir sikre resultater.
Av de eldste klonene som er valgt ut i Reddal (G 05-00xx) er det G05- 0045 den eneste det er
interessant å gå videre med, siden den kombinerer god tidligavling med et akseptabelt tørrstoffinnhold. I direkte sammenligning med Berber og Rutt blir imidlertid forskjellen i tørrstoff
betydelig.
55
Nye ugrasmidler i tidligpotet
Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
De nye ugrasmidlene Metric og Proman kan bli verdifulle bidrag i ugrasbekjemping i tidligpotet under plast /fiberduk.
Forsøksplan fra forsøk hos Tom Sigurd Dokkedal, Reddal i Grimstad 2011.
Ledd Preparat Virksomt
Handelsnavn Gram
Preparat/daa
nr.
stoff
v.s./daa
1
Usprøyta
0
2
U1118
metribuzin
Sencor WG
10
14 g
+ U12381) + aklonifen1)
+ Fenix1)
+ 601)
+ 100 ml1)
3
U1477
Klomazon
Metric
2,4
40 ml
+ metribuzin
+ 9,3
4
U1477
Klomazon
Metric
4,8
80 ml
+18,6
+ metribuzin
5
U1477
Klomazon
Metric
9,6
160 ml
+ metribuzin
+ 37,3
6
U1478
metobromuron Proman
75
150 ml
7
U1478
metobromuron Proman
150
300 ml
8
U1478
metobromuron Proman
300
600 ml
Sprøytetid2)
A
A
A
A
A
A
A
Forsøket ble satt, sprøytet og lagt duk på 2. mai. Høstet 5.juli. Jordart: moldholdig sandjord.
Kommentar fra forsker Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse:
«I Agder var det etter plastavtak en god del ugras: Då-arter, hønsegras, linbendel og meldestokk. Det var generelt dårlig ugrasvirkning på dette feltet og spesielt på då-arter og hønsegras. Normaldose av Metric og Proman ga likevel tendens til litt bedre effekt enn Sencor +
Fenix på disse artene. Virkning på linbendel og meldestokk var relativt god og normaldose av
Metric og Proman hadde lik effekt som sammenligningsbehandlingen Sencor + Fenix. Halv
dose ga for dårlig effekt av begge preparat. I dette feltet var det ingen skade observert og
sprøytingen ga stor avlingsøkning på 600-1400 kg/daa, men det var ingen sikre forskjeller
mellom behandlingene. Moldinnholdet på forsøksfeltet er ganske høyt, det kan forklare noe
av den svake ugrasvirkningen».
Konklusjon
Både Proman og Metric var fullt på høyde med sammenligningsbehandlingen Sencor + Fenix,
og ga noen fordeler i ugrasvirkning. Normaldose av Metric virket bedre enn Sencor + Fenix
på då-arter, tungras, vindeslirekne og balderbrå. Proman i normaldose virket bedre enn Sencor
+ Fenix på då-arter, meldestokk, tungras (tendens), vindeslirekne og balderbrå (tendens). Sencor + Fenix virket best mot åkerstemorsblom. Alle preparat virket svært bra mot vassarve,
mens jordrøyk ikke ble bekjempet bra av noen behandlinger. Proman virket totalt sett å være
en bedre løsning mot meldestokk og ugras generelt enn Metric. Men dette vil avhenge av
hvilke ugrasarter som dominerer på åkeren. Det var dose-respons-effekter og halv dose av
Proman og spesielt Metric ga dårlig effekt. Det var lite skade på potetene i disse feltene. Det
var avlingsøkning av sprøyting, men ingen sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene. I
to av de tre forsøkene var det tørt i øverste jordlag ved sprøyting noe som kan gi dårlig effekt.
56
Potetcystenematode i tidligpotet
Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Det er foreløpig ikke noe som tyder på at tidlighøsting er en effektiv metode for å
redusere populasjonen av gul PCN i jorda. Dyrking av den Ro1- resistente sorten
Rutt har derimot gitt en markant nedgang i antall cyster. Vekst og vitalitet av
Rutt-plantene reduseres derimot betydelig når det er et høyt smittenivå i jorda.
Ostara oppformerer gul PCN, selv ved høsting etter bare 60 døgn.
Forsøket er lagt i en åker med høy populasjon av gul PCN. Målet er å undersøke populasjonsutvikling av PCN ved dyrking av tidligpotet. Forsøket er ett av fem forsøk i Norge som inngår
i et større PCN prosjekt i regi av Bioforsk Plantehelse. Forsøksplanen går ut på å dyrke den
mottakelige sorten Ostara på halve arealet, og den resistente sorten Rutt på den andre halvparten. Dette veksler fra år til år, slik at der det var Ostara i fjor er det Rutt i år. I tillegg prøves
alle sorter ved to høstetider. Den delen av forsøket som ble høstet tidlig i 2010 er imidlertid
den samme som høstes tidlig i 2011.
Resultat fra forsøk hos Jan Govert Timenes, Kristiansand 2011.
Avling, sams, kg/daa
PCN cyster, tidlig høsting
Sort
Tidlig høs- Sein høsVår 2011
Høst 2011
ting
ting
Rutt
1454
2100
288
191
Ostara
2125
3640
236
278
PCN cyster, sein høsting
Vår 2011
Høst 2011
91
60
50
81
Forsøket ble satt 3. mai. Dekket med fiberduk. Tidlig høsting 5.juli, sein høsting 20. juli.
Jordart: moldholdig leire. PCN populasjon er angitt som cyster pr 250 gram jord. Juno utgikk
fra forsøket i 2011 på grunn av dårlige settepoteter.
Dessverre var det betydelig forskjell i populasjonstetthet innad i forsøket da vi startet i 2010.
Den delen der vi skulle høste tidlig hadde mer PCN-cyster enn den delen der vi skulle høste
seint. Dette medfører at sammenligning mellom tidlig og sein høsting blir usikker. Innad i
blokken med tidlighøsting var det derimot nokså jevn bestand, slik at sammenligning mellom
Rutt og Ostara blir mer pålitelig. I fjor var tidligavling av Rutt og Ostara omtrent lik. Jordprøvene fra våren 2010, før forsøket ble satt i gang, viste ca. 100 cyster pr 250 gram jord. Etter
sesongen målte vi ca. 180 cyster der det hadde vært Ostara og ca. 125 cyster der det hadde
vært Rutt / Juno. Det er vanskelig å forklare at Rutt skal ha gitt en oppformering av cyster i
2010. Prøveresultatene varierte imidlertid en del, så det kan være utslag av tilfeldigheter.
Våren 2011 ble det tatt nye jordprøver, og tabellen ovenfor viser at det var overraskende lite
samsvar med prøvene som ble tatt høsten 2010, uvisst av hvilken grunn.
Avlingsresultatene fra 2011 viser at Rutt har klart lavere avling enn Ostara. Jordprøvene fra i
vår viste at det var litt mer cyster i jorda der vi hadde Rutt, men ikke dramatisk stor forskjell.
På denne delen av forsøket var det Ostara som ble høstet tidlig i 2010. Det synes derfor dokumentert at selv ved tidlig høsting av Ostara i 2010 har det blitt oppformert PCN. Dette støttes videre av at plantene av Rutt viste mer skadesymptomer på riset i år enn i fjor. Ostara i år
var fin i riset, noe som er litt påfallende sett ut fra at det er ganske høye tall for cyster i jorda.
57
Jordprøver høsten 2011 viste at Ostara har oppformert cyster, både ved tidlig og ved sein høsting. Siden det i vår bare var en fjerdedel så mye cyster på den delen av forsøket som ble høstet seint er det vanskelig å sammenligne oppformeringen mellom sein og tidlig høsting.
Rutt har redusert antall cyster, både ved tidlig og sein høsting. Det springende punkt er om og
når det vil utvikle seg resistensbrytende gul PCN der det dyrkes Rutt eller andre resistente sorter flere år på rad.
Nitrogengjødsling til Solist
Bioforsk Landvik/ NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Årets forsøk viser at tidligsorten Solist reagerer positivt på sterk nitrogengjødsling, og at dette ikke går ut over tørrstoffprosenten. Hovedbruksområde til Solist
er tidlig høsting på lavere avling enn i disse forsøkene, og da er behovet for nitrogen mindre.
Tabell 1. Resultat fra felt hos Per Try, Søgne 2011.
Forsøksledd
Avling, kg/daa
Relativ
Kg N/daa
Total
Salgbar
avling
9 kg N
2470
2322
100
12 kg N
2604
2444
105
15 kg N
2535
2384
103
18 kg N
2692
2557
110
P%
>20
>20
%
tørrstoff
16,8
17,0
16,9
16,6
>20
Gram/
knoll
102
102
109
96
>20
Knoller/
ris
7,7
7,6
7,0
8,5
>20
Lik gjødsling med P og K for alle ledd. Setting 12. april. Sprøytet mot frøugras. Dekket med
plast og fiberduk. Statskontrollert settepotet med mye sølvskurv. Høsting 14. juni. Forsøket er
sortert på 40 mm. sold.
Tabell 2. Resultat, middel 8 forsøk 2010 og2011.
Forsøksledd
Avling, kg/daa
Relativ
Kg N/daa
Total
Salgbar
avling
9 kg N
2846
2668
100
12 kg N
2944
2749
103
15 kg N
2952
2768
104
18 kg N
3074
2920
109
P%
0,4
0,1
LSD 5 %
112
111
%
tørrstoff
17,2
17,3
17,3
17,1
17
0,2
Gram/
knoll
76
78
79
80
>20
Knoller/
ris
8,8
8,9
8,9
8,9
>20
P % er et statistisk begrep som forteller om det er statisk sikre forskjeller mellom behandlingene. Verdien må være under 10 % og helst under 5 % for at vi kan hevde at det er sikre forskjeller mellom verdiene. LSD 5 % er et mål på hvor stor forskjellen må være mellom to ledd
for at vi kan si at det er sikker forskjell.
I vårt lokale forsøk (tabell 1) er det tilsynelatende en økning i både total og salgbar avling
med økende nitrogengjødsling helt fra 9 kg opp til 18 kg. Gjennomsnittstallene dekker imidlertid over stor variasjon innen forsøket, slik at avlingsøkningen dessverre ikke er statistisk
sikker. At forsøket ikke er helt bra ser vi også ved at 15 kg N har gitt lavere avling enn 12 kg
N, men at videre økning til 18 kg N har økt avlingen.
58
Nedenfor gjengir vi derfor forsker Erling Stubhaug (Bioforsk Landvik) sin kommentar som
gjelder gjennomsnitt for alle 8 forsøkene i serien i 2011 og 2010 (se også tabell 2):
Svakere N-gjødsling til Solist?
Det var liten grad av signifikans i enkeltfeltene, mens en i sams analysen for alle feltene fant
sikre utslag for både rismengde, totalavling og salgbar avling.
Avlingsnivået ved høsting, samt tidspunktet for høsting, er av stor betydning for utslaget for
N-gjødsling til ferskpotet. I 2011, da variasjonen i salgbar avling var stor mellom de ulike feltene, kunne en registrere lite utslag for økende N-gjødsling i forsøkene med liten avling (1,8
tonn per dekar), mens en i de forsøkene som ble høstet på høy salgbar avling (3,7 tonn) registrerte jevn avlingsøkning opp til sterkeste gjødsling. I 2011 var det to forsøk med salgbar avling over 3 tonn per dekar, og i begge disse feltene oppnådde en høyest avling ved sterkest Ngjødsling.
Resultatene presentert i tabell 2 gir derfor et godt bilde av ”gjennomsnittet”. Det er en jevn
avlingsøkning for stigende N-gjødsling, men det er kun sikker forskjell mellom sterkest gjødsling og de andre leddene.
Resultatene tyder også på at det er mindre utslag for sterk N-gjødsling hos Solist enn det var
for Berber. Dette kan ha sin årsak i at knollansetningen hos Berber er en del høyere enn for
Solist, og at Berber har en noe lengre veksttid (noe seinere sort).
Dersom en skal bruke Solist som en sort for den aller tidligste høstingen, altså høsting på lav
til middels stor avling, kan en gjerne redusere gjødsling i forhold til det er bruker til Juno og
Berber.
Økende N-gjødsling har ført til en større risvekst, uten at en kunne se fargeforskjeller på riset
ved høsting.
Tørrstoffprosenten lite påvirket av gjødslingen
Middeltallene viser svært små utslag i tørrstoffprosenten ved økende N-gjødsling. Dette gjelder selv om forsøkene ble høstet tidlig ved en liten avling, der tørrstoffprosenten kun var
rundt 14. Det samme fant en også hos Berber i tidligere forsøksserie. En har derimot funnet
større utslag for N-gjødsling hos sorter som Juno og Rutt i tidligere forsøk. Det kan se ut til at
de nyere utenlandske tidligsortene reagerer mindre på sterk N-gjødsling når det gjelder tørrstoffprosent.
N-gjødsling har ikke påvirket knollsettingen
Beregningene som ble gjort med hensyn til antall knoller per plante, viser at det ikke er forskjeller mellom de ulike gjødslingsleddene. Knollsettingen er jevn, cirka ni per plante. Dette
er en del lavere enn for Berber, men noe bedre enn for Juno.
Konklusjon
Forventet avlingsnivå er viktig når en skal bestemme nitrogengjødslingen. Dersom en regner
med å høste sent, på forholdsvis stor avling, vil dette tilsi en sterkere N-gjødsling enn der en
får tidlig høsting. Siden Solist blir brukt som en spesialsort for den aller tidligste høstingen,
vil en oppnå lite ved sterk gjødsling. Derimot er tørrstoffprosenten lite påvirket av gjødslingen.
Solist har relativt lite ris, noe som også tilsier at den gjødsles svakere enn både Juno og Berber, i tråd med hva sortseier anbefaler.
59
Sortsforsøk i sein potet
Bioforsk Apelsvoll / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Polaris er eneste nye sort i årets forsøk. Sorten er en spesialsort for chips, og utmerker seg med fin stekefarge selv ved lagring ned mot 6 grader. Dessverre er det
flere svakheter med sorten som gjør den mindre aktuell. Senna er en rød og storknollet konsumsort med lavt tørrstoff. Royal og Fontane er hvite spesialsorter til
pommes frites.
Resultat fra felt hos Tor Helge Arnevik, Grimstad og gj.snitt for 10 felt på Østlandet 2011.
Sort
Avling > 42 mm
Sortering
Tørrstoff
Kvalitetsfeil
Kg/daa og relativt Vekt % småpotet
%
%
Arnevik
10 felt Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt Arnevik 10 felt
Beate
2643
4102
30
21
23,2
23,6
15
26
Saturna
1938
3821
25
18
23,8
24,3
23
35
Asterix
3561
4667
16
17
22,1
22,2
6
14
Folva
2264
5966
36
9
21,0
20,8
8
18
Ramos
1500
4226
46
13
21,2
20,8
22
24
Lumiera
2138
3656
28
10
22,9
23,2
30
28
Senna
2627
5121
25
8
19,3
18,7
26
30
Fontane
2635
4404
22
9
22,2
21,8
19
27
Royal
3273
5605
8
4
22,9
22,8
17
34
Polaris
1796
3242
23
14
23,3
25,4
17
23
Feltet hos Arnevik lå på leirjord. Gjødslet med 100 kg 12-4-18 pr daa. Satt 19. mai og sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Det var dårlig forsøkskvalitet,
og tallene er ikke pålitelig.
Resultat fra felt hos Harald Egeland, Kvinesdal og gj.snitt for 3 felt på Jæren 2011.
Sort
Avling > 42 mm
Sortering
Tørrstoff
Kvalitetsfeil
Kg/daa og relativt Vekt % småpotet
%
%
Egeland
Jæren Egeland Jæren Egeland Jæren Egeland Jæren
Beate
1146
2912
59
28
24,9
23,7
33
14
Asterix
1067
4383
58
12
24,3
22,4
24
11
Folva
1655
4738
48
12
24,0
22,0
15
12
Kerrs Pink
682
3427
55
16
25,2
24,4
7
5
Mozart
1412
4095
34
7
21,3
20,6
26
1
Senna
1061
3467
49
12
20,2
19,0
21
18
Fontane
1037
3132
43
10
23,4
22,2
40
17
Royal
1852
4907
34
3
23,8
24,1
28
14
Feltet hos Egeland lå på sandjord. Gjødslet med 100 kg 12-4-18 pr daa. Satt 11. mai og sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Dårlig forsøkskvalitet på
grunn av drukningsskader i feltet.
Polaris fra Danmark er eneste nye sort i verdiprøvingen i 2011. Tre sorter har sitt andre år i
prøving; danske Senna og Royal, samt Fontane fra Holland. Den norske sorten Luminera og
Hollandske Ramos har vært med i tre år, og kan nå søkes godkjent.
60
De andre sortene er allerede godkjente, og omtales ikke nedenfor. Kommentarer er fra forsker
Per Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll.
Polaris
Polaris er en ny dansk spesialsort til chips fra Vandel og sammenlignes derfor med Saturna.
Den er første året i verdiprøvingen, og resultatene må vurderes som foreløpige. Avlingen lå
vel 10 % under Saturna, og tørrstoffinnholdet 1-1,5 % enhet over Saturna (resultat 2011).
Middels knollvekt var omtrent som for Saturna, mens knollansettet er lavt (faktisk lavere enn
Mozart satt med 25 cm avstand). Andel av avlinga <42mm var 4 % og 10 % lavere enn hos
Satuna både på henholdsvis Østlandet og i Midt Norge. Oppspiringshastigheten var like rask
som Saturna. Andel friskt ris ved høsting var høyere enn for Saturna, noe som indikerer at den
blir seinere moden. Sorten fikk lett kolv og sentralnekrose i forsøkene. Den var også utsatt for
vekstsprekk. Flere av forsøkene viste at Polaris lett fikk stengelråte. Symtomene på plantene
var litt forskjellig fra hva som er de tradisjonelle symtomene (angrep av enkeltstengler, se bilde). Flatskurv-, fusarium- og tørråteresistens er under middels, mens fomaresistensen så langt
er sterk. På lik linje med alle ikke- godkjente sorter i prøving i 2011, så er Polaris resistent
mot PCN Ro1. Polaris har nesten like lang spiredvale som Saturna (resultater fra chipssortsprosjektet og danske opplysninger).
Halvseine Polaris er en spesialsort til chips. Tester i Norge har vist at chipskvaliteten er meget
bra også etter 6 °C langtidslagring (ca. 7 mnd.). Knollene er gule, rundovale med dype grohull. Innvendig farge er lysegul. Koketypen er typisk C, melen.
Senna
Senna er en dansk sort fra Vandel som prøves det andre året i verdiprøvingen. Avlingen lå 2530 % over Beate, og tørrstoffinnholdet lå 4-4,5 % under Beate. Andel knoller under 42 mm
var lavt i feltene på Østlandet, kun 6 % av totalavlinga. Middels knollvekt lå 50 gram over
Beate på Østlandet og Sør Vestlandet. Senna ansatte relativt få knoller pr. plante, som Mozart.
Oppspiringshastigheten var som for Asterix(dvs. noe seinere enn Beate). Andelen friskt ris
ved høsting var noe lavere enn for Beate og Asterix. Sorten var markert mer utsatt for avskalling enn de andre sortene i prøvingen, og må ikke høstes før den er skallfast (tabell 5). Danskene anbefaler i tillegg moderat nitrogengjødsling. Senna var utsatt for grønne knoller og rust,
og hadde en del vekstsprekk på Østlandet. Det var en del stengelråte i sorten. Sorten var sterk
mot enzymatisk mørkfarging. Flatskurvresistensen er meget bra. Tørråteresistensen er svak,
mens rust resistensen så langt ser ut til å være relativt svak mot mop top. Senna hadde meget
lite vektsvinn spesielt ved 6 °C. Groing og spiretreghet på lager var like bra som hos Saturna.
Halvseine Senna er en konsumsort med en fast koketype A. Knollene er mørkerøde, langovale
med grunne grohull. Innvendig farge er gul.
Royal
Royal er dansk sort fra Vandel, og er andre året i verdiprøvingen. Avlingen var 35-40 % over
Beate, og tørrstoffinnholdet var 0,8 % - enheter lavere (Østlandet). Middels knollvekt var hele
57 gram høyere enn Beate (høyeste knollvekt av alle prøvde sorter i 2012), men knollantallet
var lavere (likt med Asterix). Andel knoller under 42 mm var lav (3 % på Østlandet). Spiringen var raskere enn hos Beate, mens andelen friskt ris ved høsting tilsier at sorten er seinere. Royal hadde en god del grønne knoller og vekstsprekk, samt noe misform på Østlandet,
mens det ble registrert noe rust på Sør Vestlandet. Royal har middels resistens mot flatskurv
og tørråte på knollen, men den er sterk mot tørråte på riset i henhold til utenlandske opplysninger. Spiredvalen var nesten like lang som for Saturna. Lagersvinnet var lavt, særlig ved 6
°C lagring. Royal har høy spiretreghet på lager, og grodde nesten like lite som Saturna. Fomaresistensen ser så langt ut til å være bra, mens den er mer utsatt for fusarium.
61
Royal er en halvsein/sein pommes frites sort. Tester til chips viste at kvaliteten ble for svak og
ujevn. Koketypen er middels melen (B), knollene er gule, ovale og med middels dype grohull.
Innvendig farge er lysegul, og pommes fritesfargen er meget bra.
Fontane
Fontane er en nederlandsk sort fra Agrico. Den er andre året i verdiprøvingen. Avlingen lå 11
% over Beate på Østlandet, mens tørrstoffinnholdet var 1-1,5 % - enheter lavere. Middels
knollvekt var 25-30 gram høyere enn Beate, og småpotetandelen var bare 7 % av avlingen på
Østlandet. Knollantallet var 3 knoller lavere pr. plante sammenlignet med Beate. Sorten spirte
raskt, raskere enn Saturna. Andelen friskt ris ved høsting indikerer tidligere modning enn hos
Beate. Fontane var utsatt for grønne knoller, vekstsprekk, flatskurv og kolv. Sorten hadde ikke
rust og sentralnekrose i forsøkene. Fontane er mottakelig for potetkreft, svak for tørråte, men
sterk mot PVY i henhold til utenlandske opplysninger. Rapporter fra storskaladyrking har vist
at sorten lett fikk misformede knoller. Lagersvinnet var likt med Beate, mens groing ved 6 °C
var mindre, og spiretregheten på lager var høyere. Foma- og fusariumresistensen er middels,
mens tørråteresistensen er relativ lav.
Fontane er en halvsein pommes frites sort. Koketypen er middels melen (B). Knollene er
langovale med gult skall, lysegul innvendig farge og grunne grohull. Friterfargen har vært
gyllen og lys.
Lumiera
N98-19-12 er tredje året i prøving. Avlingsmessig er det naturlig å sammenligne den med Saturna, da den er en spesialsort til chips. Linjen er valgt ut av Graminor i samarbeid med chipssortsgruppen, ei bransjegruppe som jobber med og raskt få fram nye og gode chipssorter. Sorten er prøvd på Østlandet og i Midt Norge. Avlingen lå 1 % - enhet under Saturna på Østlandet og i Midt-Norge. Tørrstoffinnholdet lå vel 1 % - enhet under Saturna. Knollvekten var relativ lik Saturna, mens småpotetandelen var 5-7 % lavere. Antall knoller pr. plante var litt lavere enn hos Saturna. Sorten spirte noe seinere på Østlandet, mens den spirte raskere i MidtNorge. Andelen friskt ris ved høsting var på linje med Saturna, og tidlighet synes å være relativ lik (typisk halvsein sort). På lik linje med Saturna var sorten utsatt for misform (Østlandet)
og i ennå sterkere grad utsatt for kolv, men sentralnekrose var det nesten ikke. Flatskurvresistensen er bare middels, og feltene i Midt-Norge viste at det var en god del skurv på N98-1912.
Tørråteresistensen på riset er under middels, og testingen så langt viser at den er meget bra på
knollene. Rust var det ikke i denne sorten, i motsetning til Saturna. Resistenstester viser også
at sorten er meget sterk mot rust som skyldes rattelvirus, mens resistensen mot mop top bare
er middels.
Lagringsegenskapene er bra, men sorten gror lettere på lager og har kortere spiredvale enn
Saturna. Vektsvinnet etter 6 måneder lagring er litt mindre enn hos Saturna. Saturna har sammen med Pimpernel lengst dvaletid av målestokksortene. N98-19-12 har bra resistens mot både foma og fusarium (verditall 6 på begge sykdommer), mens flatskurvtester viser at sorten er
relativ svak.
N98-19-12 har røde rundovale og tverrovale knoller med dype grohull og navleender. Innvendig farge er svakt lysegul. Koketypen er middels melen(BC), og chipskvaliteten har vært markert bedre enn hos Saturna etter både kort (2 mnd.) og lang tids lagring (6-7 mnd.). Chipsfargen har også vært relativ lys ved 6 °C lagring. Dette er 2 °C lavere enn normal chipspotetlagring, og tester viser at langtidslagring ved 6 °C er for lavt til at chipsfargen blir lys nok for de
mest brukte sorter.
N98-19-12 vil først og fremst kunne bli en spesialsort til chips med gode agronomiske og prosesstekniske egenskaper.
62
Ramos
Ramos er en nederlandsk sort fra Van Rijn som prøves spesielt til pommes frites, men er også
lansert som en konsumsort i Nederland. Ramos er testet på Østlandet i 2009-11 på til sammen
29 felt, og slik sett ferdig verdiprøvd. Avlingen lå 17 % over Beate på Østlandet, mens tørrstoffinnholdet var 2,2 % - enheter lavere. Ramos var blant sortene med høy knollvekt, 6 gram
høyere enn Asterix og 39 gram over Beate. Andel av poteter < 42 mm var lav (9 %). Knollantallet pr. plante var 12 stk., det vil si snaut 3 knoller lavere enn for Beate og likt med Asterix.
Ramos spirte likt med Asterix, det vil si middels raskt og litt seinere enn Beate. Friskt ris ved
høsting indikerer at den er noe tidligere enn Beate, men resultatene så langt tilsier at den er en
typisk halvsein sort. Sorten er utsatt for grønne knoller og flatskurv. Resistenstester viser at
sorten er relativt sterk mot rattel og mop top, samt tørråte på knollene. Ramos er betydelig
mer utsatt for svartskurv på ris og knoller enn gjennomsnittet av sortene der smittepresset er
sterkt (ikke påvist, men godt registrert på enkeltfelt).
Ramos har mindre lagersvinn enn Beate ved 6 °C-lagring. Sorten gror også betydelig mindre
enn Beate. Spiredvalen er relativt lang, betydelig lengre enn Beate, Laila, Innovator og Oleva.
Bra resistens mot lagerråter.
Ramos har langovale gule knoller med lysegult kjøtt. Grohull og navlefeste er grunne. Ramos
er først og fremst en spesialsort til pommes frites, og tester har vist meget bra kvalitet til dette
formålet. Siden sorten er sterk mot mørkfarging, kan en tenke seg anvendelse til skrelling for
de mindre knollene. Koketypen er AB (dvs. relativ fastkokende), og sorten presenterer seg bra
etter vask og opptørking. Ramos er i Norge representert av Findus Norge, som har eksklusive
bruksrettigheter på sorten.
63
Nye potetsorter til chips
Bioforsk Apelsvoll / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Det er flere nummersorter som har lovende egenskaper. Av de godkjente sortene
har Lady Claire den beste chipskvaliteten, men litt lavt tørrstoffinnhold. Polaris
skuffer med lav avling og svak resistens mot stengelråte.
Resultat fra forsøk hos Kåre Dybesland, Brennåsen i Songdalen 2011.
Sort
Saturna
Bruse
Tivoli
Lady Claire
Lumiera
Polaris
P02-18-66
P02-50-40
P03-19-10
P03-19-21
P03-19-64
P03-26-14
P03-26-15
P04-16-38
G05-1218
Kg/daa
4329
4013
4773
3842
3639
3422
5034
4215
4202
4090
3716
3919
4290
3679
4216
>40mm
3580
3339
3948
2894
3361
2737
4478
3570
4084
3178
3385
3596
4246
3105
4200
Signifikans
**
*
Tst % % tot feil Rel avl >40mm
265
51
100
282
15
93
256
13
110
267
0
81
247
29
94
278
10
76
280
4
125
265
16
100
281
6
114
266
27
89
285
22
95
288
15
100
278
39
119
249
13
87
213
22
117
***
**
Knoller/plante
14,2
14,0
16,6
13,8
11,0
11,2
14,6
13,4
10,1
16,3
11,5
11,2
8,6
12,3
7,2
**
Forsøket ble satt 19. mai og svidd ned 28. august. Sandjord med lavt moldinnhold. Det ble
radgjødslet med 85 kg 12-4-18 ved setting + 25 kg kalksalpeter før hypping. Noe næringsmangel på grunn av utvasking. Alle settepotetene ble beiset med Prestige ved setting. Regelsmessig sprøytet mot tørråte. Forsøkskvaliteten var god.
Følgende kommentarer er skrevet av forsker Per Møllerhagen ved Bioforsk Apelsvoll:
«Da chipsprosjektet startet hadde industrien Saturna og etter hvert Provita (tidligproduksjon)
av sorter å velge i. Følgende sorter har blitt tatt inn på den norske sortslista (godkjenningsår i
parentes): Bruse (2001), Liva (2003), Tivoli (2004), Lady Claire (2005), Jupiter (2007), Rustique (2008), Lady Jo (2010) og tidligsortene Aslak (2010) og Berle (2008) har blitt godkjent.
Polaris testes som ny chipssort i verdiprøvingen i 2011. Lumiera kommer fra den norske foredlingen og er ferdig testet i 2011».
Tabell 1 viser resultatene fra perioden 2009-11, totalt ni felt. Chipsindustrien har definert noen klare kriterier til en sort som skal supplere/erstatte Saturna: sterkere mot indre defekter
(spes rust), like rask oppspiring og tidligere modning, bedre og mer stabil chipsfarge, høyere
avling og mindre andel småpoteter, tilnærmet like bra lagringsegenskaper og tørrstoffinnhold
i området 23-25 %.
64
Tabell 1. Halvseine nye chipssorter på Østlandet / Agder. Middel 2009-11, 9 felt. Saturna
avling = 100. 9 er raskest spiring, lysest chipsfarge og minst groing etter 8o C lagring.
Avling Tørr- Knol- An- Spir- Friskt Flat- Rust Kolv Mis- Chips- Grostoff ler/ del ing
ris skurv
+nekr. form farge ing
Sort
>40mm % plante <40 1-9
%
%
%
%
%
1-9 1-9
mm
Saturna
4349 26,1 15,7 16 5,9
48
0
10
7
4
6
8
Bruse
84
27,3 16,4 20 7,0
46
3
0
3
3
7
6
Tivoli
90
24,3 20,7 25 6,6
42
0
0
0
2
6
6
L.Claire
88
24,8 14,3 16 5,1
42
1
0
5
1
8
6
Lumiera
101 24,5 14,2 10 5,3
56
0
1
17
9
7
5
Polaris
85
26,6 11,6 13 5,6
69
0
0
17
4
8
5
P02-18-66
110 27,4 16,2
9 7,3
64
1
0
1
7
7
6
P02-50-40
103 24,7 14,1 11 4,8
73
0
0
19
0
8
5
P03-19-21
89
25,6 17,0 17 7,4
32
0
0
1
15
8,5
5
P03-19-64
99
27,5 14,9 11 6,8
46
0
3
3
4
8
7
P04-16-38
91
24,9 13,1 10 7,7
24
13
0
0
1
8,5
3
Avlingen i Saturna lå på 4349 kg/daa >40mm i middel for 2009-11, og dette var ca. 450 kg
daa høyere enn i verdiprøvingen på Østlandet i samme tidsrom. Tørrstoffinnhold på 26,1 % er
1,5-2 % enheter høyere enn i andre forsøk. En småpotetandel på 16 % er det samme som en
har funnet i verdiprøvingen på Østlandet. Resultatene viser for øvrig mye indre defekter i Saturna. Sorten har meget bra lagringsegenskaper og lite groing. I tillegg spirer sorten raskt i
felt. Saturna har middels resistens mot tørråte på knollene og ris. Chipsfargen er middels.
Under er det laget en oppsummering for chipssortene, der de sammenlignes med Saturna dersom ikke annet er nevnt. Bak sortsnavnet er nasjonaliteten angitt.
Bruse, N
Bruse ble godkjent i 2001. Bruse har lav avling, høy andel småpotet og høyt tørrstoffinnhold.
Bruse har erstattet en del Saturna dyrking spesielt i Solør/Odal. Sorten modner tidligere, gror
relativt lett på lager, og kan ikke lagres så lenge som Saturna. Chipsfargen er bedre, mens
tørråteresistensen er svakere. Forsøk har vist at det er lønnsomt og gjødsle noe sterkere med
nitrogen, samt å sette middels store settepoteter på litt lenger avstand (33 cm). Små settepoteter bør settes tettere (27cm).
Tivoli, DK
Tivoli ble godkjent i 2004. Avlingen lå 10 % under Saturna i chipsforsøkene, mens den i verdiprøvingen lå 4 % under. Tivoli ansetter mange knoller pr plante og har en stor småpotetandel. Tørrstoffinnholdet lå 1,8 % enheter lavere enn Saturna. Tivoli spirte raskere og var tidligere moden. Chipsfargen var middels, og sorten gror lettere på lager. Tivoli har meget bra
tørråteresistens.
Lady Claire, NL
Lady Claire ble godkjent i 2005. Lady Claire ga lavere avling og like mye småpotet. Sorten
spirte seinere, men ble tidligere moden. Tørrstoffinnholdet var 1,3 %-enheter lavere. Chipsfargen har vært meget bra og stabil gjennom flere år, men sorten gror lettere på lager. Tørråteresistensen på riset er svak, men middels på knoller.
Lumiera, N
Lumiera har vært testet tre år i offisiell verdiprøving, og skal vurderes for godkjenning etter
2011- sesongen. Sorten hadde samme avling og mindre småpotetandel. Tørrstoffinnholdet lå
1,6 %-enheter lavere, og sorten er like seint moden. Sorten er svært utsatt for kolv og misform. Gror lettere på lager enn Bruse. Chipsfargen var bedre, på høyde med Bruse. Tørråteresistensen på knollene er bra, men svakere på riset. Sorten tas ut av prøvingen.
65
Polaris, DK
Polaris testes første år i offisiell verdiprøving i 2011, i tillegg til chipssortsforsøkene. Polaris
ga lav avling, samme tørrstoffinnhold og spirte litt seinere. Sorten modner seinere og er veldig
utsatt for kolv. Ved høsting i storskalafelt er erfaringen at knollene sitter hardt på riset. Det
har vært en god del stengelråte i feltene i 2011, og denne skiller seg fra annen stengelråte på
den måten at det er mer enkeltstengler som angripes. Ved 8°C gror sorten like mye som Lumiera. Chipsfargen har vært meget bra. Tørråteresistens på knoller er middels. Sorten tas ut av
prøving.
P02-18-66, N
Linja ga meget høye avlinger, lite småpotet og 1,3 %-enheter høyere tørrstoff. Sorten spirte
meget raskt, modningen var seinere og groing på lager var som for Bruse. Sorten hadde lite
kvalitetsfeil bortsett fra en del misformede knoller, og chipsfargen var like bra som hos Bruse.
Tørråteresistensen er middels sterk på knollene.
P02-50-40, N
P02-50-40 ga høy avling, lite småpotet, mens tørrstoffinnholdet var 1,4 %-enheter lavere. Sorten spirte seint i felt og var seinest moden av de prøvde sortene. Linja grodde også relativt lett
på 8°C lagring, mens chipsfargen var meget bra. Mye kolv ble registrert i kvalitetsvurderingene. Tørråteresistensen på knoller er middels. Sorten er kreftmottakelig.
P03-19-21, N
Avlingen lå 11 % lavere, småpotetandelen var like høy og tørrstoffinnholdet 0,5 %-enheter
lavere. Sorten spirte meget raskt, var tidlig moden og hadde lite kvalitetsfeil. Chipskvaliteten
var meget god, mens groing på lager med 8°C var markert større. Sorten hadde mye misformede knoller. Tørråteresistensen var sterk på knoller.
P03-19-64, N
Avlingen var på høyde med Saturna, småpotetandelen mindre og tørrstoffinnholdet 1,4 %enheter høyere. Friskt ris ved høsting var litt lavere. Sorten spirte raskt, grodde veldig lite på
lager og hadde meget lys chipsfarge. Sorten hadde gjennomgående lite kvalitetsfeil, bortsett
fra litt rust (3 % mot 10 % i Saturna). Tørråteresistensen var middels sterk på knoller.
P04-16-38, N
Sorten skilte seg ut som tidligere moden(mer lik en halvtidlig sort), meget rask spiring i felt,
mer groing på lager og meget lys fin chips. Avlingen var lavere, og sorten var meget svak mot
flatskurv. Flere felter hadde massive angrep, noe som en også så i gjødslingsforsøk med
samme sorten. Tørråteresistens var relativ sterk på knollene.
I all utvikling og søken etter en ny sort, vil det alltid være slik at en finner en eller annen
svakhet ved de fleste sortene. Da gjelder det å avsløre disse svakhetene, og sette inn de rette
tiltakene i dyrkingen for å minimere feilene.
66
Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle
Bioforsk Landvik / NLR Agder v/Sigbjørn Leidal
Tidligsorten Arielle gir høyest totalavling ved kort setteavstand og middels store
settepoteter. Selv når vi tar hensyn til merforbruk av settepoteter oppnår man
høyest nettoavling med kort setteavstand.
Tabell 1: Resultat fra felt hos Knut Ove Seland, Reddal 2011.
KnollSetteTS
KnollAvling,
kg/dekar
vekt
avstand
%
vekt,
gram
cm
Total Salgbar <40mm
gram
50
20
3958
3312
646
17,5
50
50
30
3403
2986
416
17,6
57
50
40
2913
2532
381
17,4
59
Knoller
/plante
12,7
14,4
16,1
Avlingsverdi*
23000
21100
18100
70
70
70
20
30
40
4197
3576
3093
3472
3067
2644
725
509
449
17,5
17,0
16,8
49
58
62
13,4
14,8
17,03
23400
21300
18500
90
90
90
20
30
40
3923
3573
3083
3216
2955
2482
708
617
601
17,6
17,4
17,4
53
57
48
12,1
15,6
20,4
20700
19900
16900
0,6
639
6,7
679
>20
>20
>20
7,2
5
18
5100
P%
LSD 5%
* Avlingsverdi er beregnet ut fra en salgspris på kr. 8,0 pr. kg, og en settepotetpris på kr. 6,0.
Feltet hos Seland lå på sandjord. Gjødslet 125 kg 12-4-18 pr daa. Satt 12. april og høstet 14.
juni. Plast til 29.april. Duk til 21.mai. Sprøytet mot frøugras og regelmessig vannet og sprøytet mot tørråte. Settepotet fra BF Apelsvoll, brukbar kvalitet. Forsøket er sortert på 40 mm.
God forsøkskvalitet. Sikre forskjeller mellom ledd når P % er under 5,0.
Det er verdt å merke seg at det lokale feltet har god avling, til tross for en veksttid på bare 63
døgn. Arielle er uten tvil en sort med svært rask utvikling og høyt avlingspotensiale.
Tabell 1 viser at det er statistisk sikre forskjeller i kg totalavling, og rimelig sikker forskjell i
kg salgbar størrelse. Kombinasjonen av den korteste setteavstanden og middels store settepoteter har gitt høyest verdi for totalavling og salgbar størrelse.
Når det gjelder småpoteter, tørrstoff, knollvekt og beregnet avlingsverdi er det ikke sikre forskjeller i dette forsøket.
Antall knoller pr plante viser derimot sikre utslag, og i hovedtrekk er det setteavstanden som
påvirker dette. Desto større setteavstand, desto flere knoller pr plante. Settepotetstørrelsen har
ingen sikker innvirkning på antall knoller pr plante. At kort setteavstand likevel gir høyere
totalavling og salgbaravling enn lang setteavstand skyldes at knollene, uansett størrelse, ikke
greier å kompensere med så mye høyere knollansett pr plante at det veier opp for at det blir
færre planter i raden.
Figur 1 viser beregnet nettoavling. Fra totalavling er det fratrukket antall kilo settepoteter som
hver kombinasjon av settepotetstørrelse og setteavstand utgjør.
67
I denne sammenheng er det forutsatt at småpoteter under 40 mm er salgbare på samme måte
som poteter over 40 mm. Siste års erfaringer viser at småpoteter av Arielle, Solist og Berber
er veldig populære i restaurantbransjen.
Figur 1 viser at det er den korteste setteavstanden som kommer best ut.
4000
Nettoavling, kg/daa
3800
3600
3400
20 cm
3200
30 cm
3000
40 cm
2800
2600
2400
50 gram
70 gram
Størrelse
90 gram
Figur 1. Nettoavling av Arielle, kg/daa, ved ulik avstand mellom og størrelse på settepotetene.
Forsøk Knut Ove Seland, Reddal i Grimstad, 2011.
Settepotetstørrelse og setteavstand i Arielle
Bioforsk Landvik / NLR Agder v/Inger Birkeland Slågedal og Sigbjørn Leidal
På dette økologiske feltet gir tidligsorten Arielle høyest totalavling ved kort setteavstand og store settepoteter. Dette gjelder også salgsavlingen der denne kombinasjonen gir en avlingsverdi på 23.300 kr/daa.
Tabell 1: Resultat fra felt hos Kjell H Gilje, Homborsund 2011.
KnollSetteTS
KnollAvling, kg/dekar
vekt
avstand
%
vekt,
gram
cm
Total Salgbar <40mm
gram
50
20
2696
2123
573
17,9
74
50
30
2043
1772
271
18,2
81
50
40
1747
1461
305
18,3
83
Knoller
/plante
7,8
8,7
10,2
Avlingsverdi*
19000
16200
13500
70
70
70
20
30
40
2998
2377
2116
2328
1953
1776
670
423
340
18,4
18,8
18,3
60
74
79
10,2
10,6
12,0
20200
17500
16200
90
90
90
20
30
40
3435
2908
2664
2969
2565
2235
465
343
339
18,5
18,8
18,3
83
89
85
8,3
10,1
12,9
25800
23000
21300
P%
0,06
1,6
1,7
>20
>20
0,1
6,8
LSD 5%
607
742
215
2
7400
* Avlingsverdi er beregnet ut fra en salgspris på kr. 10 pr. kg og en settepotetpris på kr. 7.
68
Feltet hos Gilje lå på siltig finsand. Gjødslet med Marihøne Pluss 8-4-5, 100 kg/daa, dvs 8 kg
N/daa. Satt 20.april og høstet 14. juli. Ikke dekket med plast eller duk. Settepotet fra BF
Apelsvoll, brukbar kvalitet. Forsøket er sortert på 40 mm. Rimelig god forsøkskvalitet. Sikre
forskjeller mellom ledd når P % er under 5,0.
Nettoavling, kg/daa
Tabell 1 viser at det er statistisk sikre forskjeller i kg totalavling, kg salgbar avling, kg småpotet og antall knoller per plante. Kombinasjonen av den korteste setteavstanden (20 cm) og
store settepoteter (90 g) har gitt høyest verdi for totalavling og salgbar størrelse. Antall knoller
pr plante er sterkest påvirket av setteavstanden. Desto større setteavstand, desto flere knoller
pr plante. Her har knollansetningen økt med over 30 % fra 20-40 cm setteavstand, og med 20
% fra 50-90 g knollvekt. At kort setteavstand likevel gir høyere totalavling og salgbaravling
enn lang setteavstand skyldes at knollene, uansett størrelse, ikke greier å kompensere med så
mye høyere knollansett pr plante at det veier opp for at det blir færre planter i raden. Når det
gjelder tørrstoff, knollvekt og beregnet avlingsverdi er det ikke sikre forskjeller. Figur 1 viser
beregnet nettoavling. Fra totalavling er det fratrukket antall kilo settepoteter som hver kombinasjon av settepotetstørrelse og setteavstand utgjør.
3200
3000
2800
2600
2400
2200
2000
1800
1600
1400
1200
1000
20 cm
30 cm
40 cm
50 gram
70 gram
Størrelse
90 gram
Figur 1. Nettoavling økologisk Arielle, kg/daa, ved uliksetteavstand og størrelse på settepotetene. Forsøk Kjell H Gilje, Homborsund, 2011.
69
Sprøytekvalitet mot tørråte i potet
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen og Sigbjørn Leidal
Vi har prøvd ut ulik sprøyteteknikk og sprøytekvalitet mot tørråte i potet. Riktig
dysevalg, innstilling og bruk er avgjørende for å få akseptabelt sprøyteresultat.
Lilla eller blå vanlig 110 grader ISO- flat/Lowdriftsdyse, 6,5-8 bars trykk, dysehøyde 20 – 30 cm over bestandet og kjørefart på 4 - 5 km/time har gitt akseptabel
sprøytekvalitet.
Prøvingene har foregått med standard åkerbommer med 50 cm dyseavstand i etablerte potetåkre i kraftige tidligpotetbestand hos Lars Johan Midstue og Tom Sigurd Dokkedal i Reddal i
Grimstad. Vi blandet inn UV-fluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøytet så med
ulike dyser og innstillinger og lyste deretter med UV-lampe for å vurdere sprøyteresultatet.
Målet var å finne ut hvilke dyser, innstilling, kjøreteknikk og væskemengder som gir akseptabelt sprøyteresultat.
God virkning mot tørråte kan oppnås med sprøytedekning på 7,5 - 10 når vi bruker en skala
fra 0 – 10 der 10 er full dekning. Ved sprøyting mot tørråte må væska trenge inn i den delen
av potetbestandet som trenger dekning, bladene må kunne vibrere i væskestrømmen og en må
ha en innstilling, trykk og kjørefart som gir tilbakeslag på væska så den dekker stengler og
blad. Samtidig må vi ha fokus på minst mulig avdrift. For små dyser, for lite trykk, for stor
dysehøgde eller for stor fremdrift, er alle faktorer som bidrar til for liten inntrenging og tilbakeslagseffekt med dårlig dekning særlig på stengler, bladstilker og bladundersider. For små
dyser og for mye trykk gir større fare for avdrift.
Resultater fra ulike testkjøringer med ulike dyser og innstillinger mot tørråte i potet. Resultat
er angitt som total dekningsgrad der 7,5 - 10 er optimalt, 6,5 - 7,5 er brukbart og <6,5 er for
dårlig.
Trykk bar →
5
5
8
8
11
Km/time →
5,0
4,6
4,6
4,0
4,6
Dysehøgde cm →
40 - 50
20 – 25
20 – 25
20 - 25
20 – 25
Dysestørrelse/type
02 Gul Iso – flat
3
4
7
7,5
7,5
025 Lilla Iso – flat
3,5
4,5
7,5
8
8,5
03 Blå Iso – flat
4,5
5,5
8
8,5
9
015 Grønn Turbodrop
1,5
2,5
6
6,5
7
025 Lilla Turbodrop
2,5
3,5
6,5
7,5
8
Dysetyper
025 Lilla Turbodropdyse ga grove dråper og dårlig inntrenging og var ikke bedre enn flatdyser. Hvis Turbodrop/Injetdyser skal brukes, må de brukes på 11 bar. Både Lowdrift/Driftguard
flatdyser og vanlige ISO-dyser gir bra dekning. Lowdriftsdyser/Driftguard gir også mindre
avdrift.
Dysestørrelse
025 lilla eller 03 blå med 110 grader vinkel er best. 02 gul gir dårlig stengeldekning på midten
og nederst og gir mer avdrift.
Dysehøyde
20 – 30 cm er best og sikrer inntrenging/oppvirvling minimal avdrift. Mer enn 30 cm gir mer
avdrift og dårlig inntrenging, mens mindre enn 20 cm gir for dårlig dekning i toppen.
70
Kjørefart
Maksimum 5 km/time sikrer oppvirvling og tilbakeslag, samtidig stabil bom og dysehøyde.
Trykk
6,5 - 8 bar sikrer inntrenging og oppvirvling. Lavere trykk gir dårlig sprøytedekning særlig på
stengler. Mer enn 8 bar gir ingen/ubetydelig bedring i sprøyteresultat men gir betydelig økt
avdrift.
Praktiske anbefalinger ved 1. sprøyting og ved meget langt sprøyteintervall
Man må ha brukbar dekning på alle blad og stengler i hele bestanden fra topp til bunn. 20 - 25
cm dysehøyde, 8 bar trykk, 4 - 4,5 km/time. 025 Lilla ved 4,0 km/time = 49 liter/daa og 03
Blå ved 4,5 km/time = 52 liter/daa.
Praktiske anbefalinger for vedlikeholdssprøyting med kort intervall
Nok med god dekning på stengel og blad på bestandens øverste 20 - 30 cm. 25 - 30 cm dysehøyde, 6.5 - 7 bar trykk. 025 Lilla med 6.5 bar og 4,5 km/time = 39 liter/daa. 03 Blå med 6,5
bar og 5,0 km/time = 42 liter/daa.
71
Kjølmark i potet
Bioforsk Plantehelse / NLR Agder v/Georg Smedsland
Internasjonalt rapporteres det om økende skader i potet forårsaket av kjølmark.
Det finnes i dag ingen effektive tiltak/midler i Norge mot kjølmark. I et forprosjekt har vi gravd ned lokkefeller og samlet inn kjølmark fra hele Agder. Kjølmarkene ble artsidentifisert hos Bioforsk Plantehelse. Det ble funnet arter av
Kornsmellere og Metallsmeller. De ulike artene har noe forskjellig biologi. Dette
utnyttes i andre land for å bekjempe kjølmark. På bakgrunn av artsidentifiseringen skal vi sammen med Bioforsk søke om et hovedprosjekt der vi kan
prøve ut ulike tiltak.
Problemer med kjølmark er knyttet til arealer der grasmark inngår i vekstskifte. Kjølmark er
larvestadiet til smellerbillen. Smellerbillen legger egg om våren i grasmark. Larvene lever og
ernærer seg på planterøtter og knoller. Kjølmarkene bruker 3-5 år før den når billestadiet. Tiden avhenger av arten. Skadene i potet sees som sylindriske ganger innover i potetknollen der
kjølmarken har ernært seg. Artsidentifiseringen viste at det er Kornsmellere (Agriotes lineatus
og Agriotes obscurus) og Metallsmeller (Selatosomus aeneus) som forårsaket skade på Agder.
De var ikke mulig å skille de to artene av Kornsmellere fra hverandre på larvestadiet. Et hovedprosjekt vil kunne gi tilrådninger for å minske skaden av kjølmark.
Figur 1. Næringsgnag i potet av kjølmark. (Foto, Dr.Eugenia Banks, OMAFRA)
Kjølmarklarve (Foto, Texas T&M University)
Tabell 1: Resultater fra innsamlingen av kjølmark høsten 2011.
Lokalitet
Gj.snitt antall kjølmark Kornsmellere
fanget pr. lokkefelle
Vågsholt, Grimstad
0
Amtedal, Grimstad
2,5
X
Engenes, Åmli
0,5
X
Heggland, Bygland
20,5
X
Austad, Heggland
17,5
X
Valle sentrum, Valle
0
Øyesletta, Kvinesdal
X
Usland sør, Marnardal
2,5
X
Usland nord, Marnardal
3
X
Aukland, Kristiansand
0,75
X
Smedsland, Audnedal
1,5
X
Metallsmellere
X
72
GRØNNSAKER
Plante/såtabell
NLR Agder v/Astrid Gissinger
Antall planter/frø pr. dekar.
2 rader mellom traktorhjula    
Sporvidde i meter (+ evt. tillegg)
1,35
1,40
1,45
1,50
1,55
1,60
Av- Antall
stand i pr m
1,25
1,30
1,70
1,80
cm
1,00 100,0 160.000 153.846 148.148 142.857 137.931 133.333 129.032 125.000 117.647 111.111
1,11
90,0
144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000
1,18
85,0
136.000 130.769 125.926 121.429 117.241 113.333 109.677 106.250 100.000 94.444
1,25
80,0
128.000 123.077 118.519 114.286 110.345 106.667 103.226 100.000 94.118 88.889
1,33
75,0
120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333
1,43
70,0
112.000 107.692 103.704 100.000 96.552 93.333 90.323 87.500 82.353 77.778
1,54
65,0
104.000 100.000 96.296 92.857 89.655 86.667 83.871 81.250 76.471 72.222
1,67
60,0
96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667
1,82
55,0
88.000 84.615 81.481 78.571 75.862 73.333 70.968 68.750 64.706 61.111
2,00
50,0
80.000 76.923 74.074 71.429 68.966 66.667 64.516 62.500 58.824 55.556
2,22
45,0
72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000
2,50
40,0
64.000 61.538 59.259 57.143 55.172 53.333 51.613 50.000 47.059 44.444
2,86
35,0
56.000 53.846 51.852 50.000 48.276 46.667 45.161 43.750 41.176 38.889
3,33
30,0
48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333
4,00
25,0
40.000 38.462 37.037 35.714 34.483 33.333 32.258 31.250 29.412 27.778
5,00
20,0
32.000 30.769 29.630 28.571 27.586 26.667 25.806 25.000 23.529 22.222
6,67
15,0
24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667
8
12,5
20.000 19.231 18.519 17.857 17.241 16.667 16.129 15.625 14.706 13.889
10
10,0
16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111
15
6,7
10.667 10.256
20
5,0
8.000
25
4,0
30
9.877
9.524
9.195
8.889
8.602
8.333
7.843
7.407
7.692
7.407
7.143
6.897
6.667
6.452
6.250
5.882
5.556
6.400
6.154
5.926
5.714
5.517
5.333
5.161
5.000
4.706
4.444
3,3
5.333
5.128
4.938
4.762
4.598
4.444
4.301
4.167
3.922
3.704
35
2,9
4.571
4.396
4.233
4.082
3.941
3.810
3.687
3.571
3.361
3.175
40
2,5
4.000
3.846
3.704
3.571
3.448
3.333
3.226
3.125
2.941
2.778
45
2,2
3.556
3.419
3.292
3.175
3.065
2.963
2.867
2.778
2.614
2.469
50
2,0
3.200
3.077
2.963
2.857
2.759
2.667
2.581
2.500
2.353
2.222
55
1,8
2.909
2.797
2.694
2.597
2.508
2.424
2.346
2.273
2.139
2.020
60
1,7
2.667
2.564
2.469
2.381
2.299
2.222
2.151
2.083
1.961
1.852
73
Antall planter/frø pr. dekar.
3 rader mellom traktorhjula   
Av- Antall
Sporvidde i meter (+ evt. tillegg)
stand i pr m
1,25
1,30
1,35
1,40
1,45
1,50
1,55
1,60
1,70
1,80
cm
1,00 100,0 240.000 230.769 222.222 214.286 206.897 200.000 193.548 187.500 176.471 166.667
1,11
90,0
216.000 207.692 200.000 192.857 186.207 180.000 174.194 168.750 158.824 150.000
1,18
85,0
204.000 196.154 188.889 182.143 175.862 170.000 164.516 159.375 150.000 141.667
1,25
80,0
192.000 184.615 177.778 171.429 165.517 160.000 154.839 150.000 141.176 133.333
1,33
75,0
180.000 173.077 166.667 160.714 155.172 150.000 145.161 140.625 132.353 125.000
1,43
70,0
168.000 161.538 155.556 150.000 144.828 140.000 135.484 131.250 123.529 116.667
1,54
65,0
156.000 150.000 144.444 139.286 134.483 130.000 125.806 121.875 114.706 108.333
1,67
60,0
144.000 138.462 133.333 128.571 124.138 120.000 116.129 112.500 105.882 100.000
1,82
55,0
132.000 126.923 122.222 117.857 113.793 110.000 106.452 103.125 97.059 91.667
2,00
50,0
120.000 115.385 111.111 107.143 103.448 100.000 96.774 93.750 88.235 83.333
2,22
45,0
108.000 103.846 100.000 96.429 93.103 90.000 87.097 84.375 79.412 75.000
2,50
40,0
96.000 92.308 88.889 85.714 82.759 80.000 77.419 75.000 70.588 66.667
2,86
35,0
84.000 80.769 77.778 75.000 72.414 70.000 67.742 65.625 61.765 58.333
3,33
30,0
72.000 69.231 66.667 64.286 62.069 60.000 58.065 56.250 52.941 50.000
4,00
25,0
60.000 57.692 55.556 53.571 51.724 50.000 48.387 46.875 44.118 41.667
5,00
20,0
48.000 46.154 44.444 42.857 41.379 40.000 38.710 37.500 35.294 33.333
8
12,5
30.000 28.846 27.778 26.786 25.862 25.000 24.194 23.438 22.059 20.833
10
10,0
24.000 23.077 22.222 21.429 20.690 20.000 19.355 18.750 17.647 16.667
15
6,7
16.000 15.385 14.815 14.286 13.793 13.333 12.903 12.500 11.765 11.111
20
5,0
12.000 11.538 11.111 10.714 10.345 10.000
25
4,0
9.600
9.231
8.889
8.571
8.276
30
3,3
8.000
7.692
7.407
7.143
35
2,9
6.857
6.593
6.349
40
2,5
6.000
5.769
45
2,2
5.333
50
2,0
55
1,8
9.677
9.375
8.824
8.333
8.000
7.742
7.500
7.059
6.667
6.897
6.667
6.452
6.250
5.882
5.556
6.122
5.911
5.714
5.530
5.357
5.042
4.762
5.556
5.357
5.172
5.000
4.839
4.688
4.412
4.167
5.128
4.938
4.762
4.598
4.444
4.301
4.167
3.922
3.704
4.800
4.615
4.444
4.286
4.138
4.000
3.871
3.750
3.529
3.333
4.364
4.196
4.040
3.896
3.762
3.636
3.519
3.409
3.209
3.030
74
Fangvekster
NLR Agder v/Astrid Gissinger
Oljereddik var best, mens vanlig høstraps var en god nummer to. Legesteinkløver og
Sikori kan ikke anbefales som fangvekst hos oss. Italiensk raigras ble godt etablert,
men sammenligner vi med resten av åkeren, som hadde fire ganges så mye såfrø, ser vi
at såmengden i feltet var vel liten. Engelsk raigras var dårligere enn italiensk raigras,
men en blanding med hvitkløver forbedret resultatet.
Problemet med de to beste fangvekstene er at de er i korsblomstfamilien og vil da være et dårlig
valg for dyrkere som har kålvekster i sitt vekstskifte. Det hadde derfor vært ønskelig å finne en
fangvekst som er like bra, men som ikke tilhører korsblomstfamilien.
Registrering 2. september.
Fangvekster
Italiensk (toårig) raigras
Engelsk (flerårig) raigras
Eng. raigras + hvitkløver
Oljereddik
Vanlig høstraps
Sikori (Cicorium intybus)
Legesteinkløver / steinkløver
(Melilotus officinalis)
Merknad
Gir god dekking, men ikke så god dekking som feltvertens
areal der det ble brukt en såmengde på 4 kg. Men adskillig
bedre etablering enn engelsk raigras
Ganske dårlig dekking, og adskillig mye dårligere enn italiensk raigras
Ganske god etablering og adskillig mye bedre enn kun engelsk raigras. Skal man gå for engelsk raigras anbefales en
blanding med hvitkløver
Denne hadde best dekking på feltet og var godt etablert. Oljeredikken er bra etablert på feltet også på områder der
vekstvilkårene har vært dårligere.
Den dekker bra og har etablert seg godt. Ser at i striper i åkeren med dårligere vekstvilkår, er veksten betydelige dårligere.
Sikori har spirt, men dekker dårlig på feltet og ugraset har
fått mulighet til å etablere seg. Har også en voksemåte som
gir dårlig dekking. Dårligste fangvekst på feltet. Kan ikke
anbefales.
Spirer, men dekker forstått dårlig, sjøl med tredobbel såmengde. Kan derfor ikke anbefales.
En måned etter såing var alle vekster etablert. Oljereddik og høstraps utmerket seg med god dekking. Sikori, legesteinkløver og engelsk raigras hadde dårligst dekking.
Det ble også gjennomført en registering 29. september, og registreringene viste samme resultat som
registreringene 2. september.
Forsøksdata.
Feltvert
Nils Heldal
Jordart
Sandjord
Forgrøde
Potet
Sådd
8. juli
Høstet
75
Registrering av skadedyr
NLR Agder v/Astrid Gissinger
I år kom første generasjon gulrotflue tidlig, i midten av mai, og var på vingene til slutten av juni. 2. generasjon startet i månedsskiftet juli/august, dette er ganske normalt.
2. generasjon hadde større populasjon enn normalt. Kålflue kom i lavere antall enn
tidligere, dette kan skyldes årets store nedbørsmengder.
Gjennomsnittsfangst av voksen gulrotfluer
på limfeller
Voksne gulrotfluer 2007-2011
2007
9
2008
8
2010
7
2011
6
5
4
3
2
1
0
20
21
22
23
24
25
26
27
28 29
Uke
30
31
32
33
34
35
Antall egg pr plante i gjennomsnitt
Kålflueegglegging i Aust-Agder
70
2011
60
2010
50
2009
40
2008
30
2007
20
10
0
20
21
22
23
24
25
26
27
28
Uke nummer
29
30
31
32
33
34
35
76
Gjødsling i økologiske gulrøtter
NLR Agder v/Astrid Gissinger
Et ujevnt felt gjør resultatene usikre, men det ser ut til at desto større gjødselmengde,
jo mer avling og større rot. Sammenligner vi de tre behandling-ene som alle har fått
tilført 8 kg N, men der mengden har blitt tilført til forskjellige tidspunkt, kan det se ut
til at det er en fordel å dele gjødsla. 5 kg grunngjødsling og 3 kg overgjødsling er å foretrekke, framfor omvendt.
Behandlinger og resultater. Gjødsling ble tilført med Marihønegjødsel 4,5-1-2.
Grunngjøds- 1.overgjøds- 2.overgjødsAvling,
Antall røtter Gjennomling 27. mai
ling 4. juli
l-ing 4. aug.
kg/daa
pr daa
snitt rot (g)
0
0
0
2217
41156
54
5 kg N
3 kg N
0
2838
42578
67
8 kg N
0
0
2620
42800
62
3 kg N
5 kg N
0
2416
36933
65
5 kg N
3 kg N
3 kg N
2725
36267
75
Feltet hadde ujevn plantetall. Dette kan skyldes flere ting for eksempel. ujevn såing, bortluking av
planter ved handluking eller fjernet planter ved mekanisk ugrasreinhold.
Forsøksdata.
Feltvert
Oddbjørn Bakke
Jordart
Sandjord
Forgrøde
Gulrot
Husdyrgjødsel
Sådd
Grisgjødsel 2 tonn 14. juni
Høstet
9. sep.
77
FRUKT OG BÆR
Faktastoff om frukt
NLR Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit
Antall trær pr. dekar med ulike planteavstander.
Avstand mellom
trær i raden (m)
1,5
1,75
2,0
2,25
2,5
2,5
266
228
200
177
160
3
222
190
167
148
133
Radavstand i meter
3,5
190
163
143
127
114
4
167
127
125
111
100
4,5
148
127
111
99
89
Behov for bier og pollentrær. Fra Gustav Redalen.
Steinfrukt
2
12-15 m
8-10 m
15-20 %
Antall daa per bikube
Avstand til pollentrær som står i hele rader
Avstand til pollentrær som står enkeltvis
Prosentandel av pollentrær ved bruk av enkeltvis pollentrær
Kjernefrukt
7
25-30 m
12-15 m
10-12 %
Dersom pollensorter plantes i hele rader, bør det i steinfrukt være maksimalt tre rader av hver enkelt
sort. Det kan være en fordel med flere bikuber enn det som angis i tabellen, for eksempel 1 kube/daa i steinfrukt. Ved dårlige værforhold under blomstring, vil en med oppholdsdager få ”dobbel
effekt” av pollineringen, med flere bier ute i feltet, og dermed bedre ansetning. Ved dyrking i tunnel
må det være pollentrær inne i samme tunnel, og erfaringene viser at det bør være 1 bikube/tunnel.
Bikuben bør plasseres i midten av tunnelen. I AA (og noen steder i VA) har det i 2011 vært vanskelig å få tak i bikuber på grunn av yngelråte. Her kan humlebol være et godt alternativ, men det er
noe dyrere enn leie av bikuber.
Anbefalt sortsvalg til søtkirsebær – moreller.
Rangert e.
modningstidspunkt
Ulster
Modningstid
+/- Van
-3
Techlovan
Van
-3/+1
0
Lapins
+9
Kordia
Regina
Sweetheart
+13
+16
+22
Avling
Middels
Høy
Svært
høy
Svært
høy
Høy
Høy
Høy
Fruktvekt
(g)
7,7
Fruktfasthet
Sjølfertil
Pollensort
Smak
Anbefalt
Fast
Nei
God
(?)
10,1
8,1
Fast
Fast
Nei
Nei
GOD!
God
Bør prøves
Ja
8,1
Fast
Ja
Van, Regina
Lapins
Ulster,
Lapins
SF
God
8,7
8,9
8,6
Fast
Sv. fast
Sv. fast
Nei
Nei
Ja
Regina
Ulster
SF
?
God
God
Ja - Hovedsort
Prøvesort
Prøvesort
Prøvesort
Merk: Lapins er den sorten som er mest årviss, og som gir mest stabile avlinger. I områder der en
er utsatt for frostskade, bør en hovedsakelig plante Lapins. Dersom en ønsker å plante noen av prøvesortene, bør det gjøres i begrenset omfang. Aktuelle tidligsorter: Merchant, Moreau og Burlat.
Grunnstammeanbefaling: Gisela 5 eller Gisela 6.
Værvern: Søtkirsebær skal dyrkes under værvern, i form av tunnel eller regntak. Plasten skal stå
oppe hele vekstsesongen fra før blomstring til medio september.
78
Faktastoff om bær
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
Kort om erfaringer/egenskaper til den nye jordbærsorten Sonata
Krysning Elsanta x Polka. Bra resultater og egenskaper lokalt på Sørlandet i 2010 og 2011. Faste
velformede, faste jevntmodnende bær med bra lagringsevne. Større bær enn Korona men lyse og i
samme fargenyanser som Korona. Bra smak nær Polka, noe mer syrlig enn Korona. Kan bli bløte
bær i varme fuktige forhold. Åpen liten plante og er rask å plukke. Tidlighet omtrent som Korona,
men kortere høstesesong. Avling middels pluss. Ser ut til at den tåler tidligdriving godt og får dermed meget bra og flott tidligavling. Noe svak mot meldogg på bladene, bærene får foreløpig lite,
middels pluss mot øyeflekk. Middels pluss mot gråskimmel. Svært svak mot rotstokkråte og anbefales sprøytet/dyppet i Aliette/Resistim ved utplanting, noe svak mot lærråte. Overvintringsevne i
Norge sannsynligvis svak siden Elsanta er en av foreldrene - må vinterdekkes. Vanskelig å etablere
ved nyplanting og stiklinger – må passes meget godt på i etableringsfasen. Svak for mangel av jern-,
mangan- og magnesium og trenger derfor systematisk bladgjødsling hvert år. Ikke lov å oppformere
planter selv.
Gjødselnormer i bær
Gjødslingsnorm til jordbær i bærårene.
Sorter
Normbehov Kg N/daa/år
% av årets nitrogenbehovet
Lett
Middels
Tyngre
Etter
Våren
I
Rett før
moldfat- moldhol- moldrik høsting
blomst- høsting
tig jord
dig jord
jord og
ring
og sand
og silt
leir
Honeoye, Glima
9
8
7
33
20
13
33
Korona,Polka,
7
6
5
40
20
0
40
Sonata
Florence, Frida
6
5
4
50
0
0
50
Pluss 1- 2 kg N/daa/år hvis dårlig vekst og dårlig vekstskifte. Minus 1-2 kg N/daa/år hvis jordbær
etter eng eller det brukes husdyrgjødsel i omløpet. Minus 25-30 % hvis radgjødsling i dryppvanningsanlegg. Hovedstrategi om våren utstrødd gjødsel: 6-5-20 til middels og vekstkraftige sorter, og 12-4-18 til vekstsvake sorter. Med dryppvanning: Kristalon Brun+Calcinit
Gjødslingsnorm til bringebær i bærårene.
Gjødsling i kg næringsstoff/daa/år
Gjødsling
N P K
+ 1 – 2 kg N
-1 - 2 kg N
Tørrgjødsling
9,5 2 13 Ved dårlig vekst, mye De 3-4 første år etter eng/
husdyrgjødsel før planting.
Tørrgjødsling vår + 8
2 13 vanning/regn eller
moldfattig
lett
jord
Generelt på moldrik jord
dryppvanning senere
Praktisk hovedstrategi: Vårgjødsling til alle felt kan gjøres med 35 kg 12- 4 – 18/daa som gis i 1,5
meter bredde over radene = 13 -14 kg/100 m rad. Ved tørrgjødsling gis resten av gjødselbehovet
senere som borkalksalpeter i blomstring og 6-5-20 rett før høsting. I dryppvanningsanlegg brukes
for eksempel Kristalon Brun 3-5-32 + Calcinit fra midt i mai – begynnelsen av august.
79
Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i jordbær







Vekstskifte: Jordbær er meget ømtålig for trangt vekstskifte og rotnematoder i jorda. Best vitalitet i planten får vi første gang vi har jordbær på stedet. Det bør være minst 2 vekstsesonger
mellom ulike jordbæromløp. Husk rotnematodetest av jorda før planting.
Ugras: Jordbær er meget ømtålig for ugraskonkurranse. Flerårige bredbladede ugras kan bare
bekjempes mekanisk og ved luking. Jorda må være mest mulig fri for slike ugras før planting.
God ugrasbekjempelse årene før og i planteåret gir god vekst, tett planterad og godt avlingspotensiale. Fingerhjulradrenser og rekkefres er effektive mekaniske metoder. Hovedtiltak kjemisk
på våren er Gallery på fuktig jord før ugraset spirer. Hovedtiltak etter høsting er Matrigon. Focus Ultra er godt mot kveke og Select godt mot tunrapp.
Friske planter: Plantene må være fri for jordbærmidd og farlige sykdommer før planting. Bruk
kun sertifiserte planter eller ta egne planter fra nye felt. Det er ikke lov å oppformere Sonata
selv, men Florence kan oppformeres mot å innmelde og betale sortsavgift.
Vanning: Jordbær krever opptil 45-50mm vann/uke i varmt tørt vær. Best er overvanningsmuligheter med mikrospredere/frostspredere. Dette kjøler ned plantene i varmt vær, beskytter mot
frost i blomstring og er effektivt for å unngå meldogg.
Jordbærmidd: 65 - 70 % har midd, avling kan fort bli redusert med 30-40 %. Tiltak er: minst 2
års vekstskifte, rene middfrie planter ved utplanting, korte omløp, utsett av rovmidd og 2 sprøytinger med Vertimec i august etter at utløpere mellom radene er døde.
Gråskimmel: Åpen luftig bestand, smale rader og forsiktig gjødsling er mest avgjørende. I
blomstring er ofte sprøyting med lave doser og godt radsprøyteutstyr avgjørende for å holde
kontroll. Rask nedkjøling av bæra etter plukking til 2-4 grader er også viktig tiltak.
Rotsnutebiller: De voksne billene kryper inn i feltene - larvene er grådige på røttene. Godt
vekstskifte og bruk av det biologiske preparatet Nemasys H eller Nemasys G er gode tiltak.
Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i bringebær







Beliggenhet: Bringebær er best på lettere litt hellende godt drenert jord. Det mest kritiske i
bringebærdyrking er lengre varmeperioder i februar - mars etterfulgt av mye kald frost i
mars/april. Da starter knoppene veksten og kan fryse som fører til liten avlingen. Best beliggenhet er derfor hellinger mot nordvest, nord eller øst.
Ugras: Bringebær er meget ømtålig for ugras i plantehull og langs radene. Ugraset stopper luftsirkulasjon i radene så det blir store problemer med stengelsykdommer. God ugrasrengjøring før
planting, luking i plantehull og sviing/klipping langs radene er viktig.
Friske planter: Bruk bare sertifiserte planter ved etablering av nye felt.
Vanning: Bringebærdrift krever vanning. Bringebær krever opptil 50 mm vann/uke i varmt tørt
vær som tilsvarer ca. 10 – 12 liter/m rad/døgn. Dryppvanning anbefales.
Bringebærbladmidd: Glen Ample er svak for bladmidd. Bladmidd lever bak hårene på undersiden av bladene, og er en alvorlig skadegjører. Bekjempelse med Ortus/Danitron, Envidor,
rovmidd og 2 sprøytinger med olje og såpe ved bladfall om høsten. God sprøytekvalitet som gir
svært god dekning på undersiden av bladverket er ekstremt viktig.
Stengelsykdommer: Gråskimmel, skuddsjuke og andre sykdommer kan angripe stenglene.
Angrep på stenglene ødelegger vann- og næringstransporten til skuddene og avlingen ødelegges/tørker inn. Avgjørende tiltak er åpen luftig bestand ved å holde smal rad, ugrasfritt i plantehull og vegetasjonsfritt langs radene, tynne i nye skudd og passe antall skudd/meter rad. Luftig,
åpen bestand og smal rad sikrer nok skuddvekst fra rota.
Gråskimmel: Kan angripe både stengler, blomster og bær. Meget ødeleggende for avling og
holdbarhet på bæra. Åpen luftig bestand, smale rader, rett gjødsling og flere sprøytinger i
blomstring med god sprøytekvalitet er avgjørende for å holde kontroll. Rask kjøling av bæra til
mindre enn 2 grader er også viktig.
80
81
Utprøving av Frostguard
NLR Agder v/Wenche Rundsag Høgetveit
Nattefrost kan være en stor utfordring i frukt og bærproduksjon. Vi har prøvd ut
frostguard; en maskin som drives av en bensinmotor, med en gassbrenner og en
kraftig vifte som blåser varm luft ut via et blåserør. Bruk av frostguard og plasttunnel
i kombinasjon ga en økning i temperaturen på 2,0-4 3◦ .
Bakgrunn
Rett før/under blomstring vil en temperatur på -2,2 ⁰C gi ca. 10 % skade i moreller, -3,9⁰C vil gi ca.
90 % skade. Alle tiltak som gir en økning i temperaturen vil dermed ha en stor innvirkning på
avling. Fra tidligere forsøk vet vi at plasttunnel alene øker temperaturen under ei frostnatt med 0,51⁰C, i tillegg til effekt av redusert varmeutstråling.
Frostguard må startes opp før temperaturen dropper under 0⁰C, og være i drift helt til faren for
nattefrost er over. Pris er ca. 47.000 + frakt til Norge. Kostnader ved bruk (propangass og bensin) er
ca. 350-400 kr/t. (for mer info, se forsøksmelding fra 2010). Forsøket er utført i morellfelt hos Svein
Trygsland, Harkmark i Mandal. Forsøket ble utført under plasttunnel (spansk tunnel, plasten går
ikke helt ned til bakken, men stopper ca. 1,5 m over bakken).
Resultater
Bruk av frostguard og plasttunnel økte temperaturen med 2,0-4,3◦C (figur 1)
Plasttunnel alene økte temperaturen med 0,5-1,7 ◦C (figur 2)
5
Vollan 8, 12 m fra FG
Vollan 9, 18 m fra FG
Vollan 10, 24 m fra FG
Vollan 11, 30 m fra FG
Vollan 12, kanttunnel
Vollan 7, viltgjerde utenfor tunnel
4
3
Temperatur, ⁰C
2
1
0
-1
-2
-3
Tid på døgnet
Figur 1: Kjøring av frostguard under plasttunnel i Harkmark, Mandal, natt til 4. mai 2011. Graf
vollan 7 er utenfor tunnelen, på viltgjerdet, og ikke påvirket av frostguard. Blåserør på frostguard
snurrer rundt hvert 8. min; og da kan en tydelig se stigning i temperatur. Deretter faller
temperaturen, for så å øke igjen når varmlufta passerer på nytt. Dette gir et sikksakk-mønster i
grafen. Loggere som ikke er berørt av varmekilde har et mønster som ligner mer på trappetrinn
(vollan 7). Bruk av frostguard og plasttunnel økte temperaturen med 2,0-4,3◦C.
82
Vollan 8, 12 m fra FG
Vollan 9, 18 m fra FG
Vollan 10, 24 m fra FG
Vollan 11, 30 m fra FG
Vollan 12, kanttunnel
Vollan 7, viltgjerde utenfor tunnel
20
Med plast
Med frostguard
Natt til 4.mai
Temperatur, ⁰C
15
10
Med plast
Uten Frostguard
Natt til 3.mai
5
0
-5
Tid på døgnet
Figur 2: Natt til 3. mai var det kun plasttunnel. Dette økte temperaturen med 0,5-1,7 ◦C, i forhold til
uberørt (graf vollan 7). Natt til 4. mai var det plasttunnel og frostguard. Dette økte temperaturen
med 2,0-4,3 ◦C, i forhold til uberørt.
83
Tidligdriving jordbærsorter, konvensjonelt
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
I 2.bærår 2011 ble sortene Honeoye, Sonata og Frida tidligdrevet med ett lag fiberduk
på mattekulturfelt. Det var små, smale åpne rader i feltet. Honeoye var fem til seks
dager tidligere enn de andre, hadde bra tidligavling, men moderat total salgsavling,
små bær og minst omsetning. Sonata gav også bra tidligavling. Sonata og Frida gav
begge svært høy salgsavling med store jevne bær og høy omsetning.
I dette feltet var det svært små åpne rader med radtverrsnitt 1100 – 1600 cm2 der Sonata hadde
minst bestand og Frida størst. Disse små radene bar fram ca. 3000 kg salgsvare/daa med flotte store
jevne bær i både Sonata og Frida i en meget vanskelig fuktig bærsesong. Honeoye gav 1400 kg total
salgsvare/daa, var tidligst i feltet og 50 % av årets salgsavling ble oppnådd fem dager før Sonata og
seks dager før Frida. Sonata hadde likevel nær like god tidligavling som Honeoye fordi Sonata hadde så høy totalavling. Honeoye var ok, men hadde små bær og lav salgsavling sammenlignet med de
andre sortene. Sonata hadde hele 90 % av totalavlingen som salgsavling og med lite råte. De andre
sortene hadde 78-79 % salgsavling, Honoye hadde mest frasorterte på grunn av småbær, Frida mest
frasorterte på grunn av råte. Frida fikk en del lærråte på slutten. Salgsvaren av både Sonata og Frida
hadde jevne flotte smakfulle bær av god kvalitet. Det var lite meldogg og bladsykdommer for øvrig.
Det ble ikke tatt lagringstest, men bærene hadde bra skall og var faste og fine. Årsomsetning ble
beregnet ved at dagens salgsavling ble multiplisert med dagens GPS-pris og akkumulert over hele
bærsesongen. Her kom Sonata og Frida svært godt ut med over 100 000,-/daa i årsomsetning, men
også Honeoye ga bra omsetning. Totalomsetningen ble så dividert på kg salgsvare = gjennomsnittspris i kr/kg. Honeoye ga best gjennomsnittspris med ca 46,-/kg fordi den var tidligst. De andre sortene hadde 38 - 40 kr/kg.
Resultater konvensjonell jordbærdyrking - 2. bærår 2011. Tidligdriving av Sonata, Honeoye og
Frida. Norsk Landbruksrådgiving Agder / Alf Torbjørn Norum.
Sort
Dato
Sonata
Honeoye
Frida
Radtverrsnitt cm2
01.07
1100
1300
1600
Meldogg blad 1-9*
15.07
1,5
1,5
2
Øyeflekk blad 1-9*
15.07
1
1
1
Plantestørrelse 1-9*
24.06
5
6,5
7,5
Tidlig salgsavling 21/6-30/6 kg/daa >28mm
641
807
340
Total salgsavling 21/6 - 22/7 kg/daa >28mm
2843
1438
3384
Tidlighet = dato når 50% av årsavling er høstet
29/6
5/7
6/7
% salgsavling av totalavling
91
78
79
% små og frasorterte av totalavling
6
20
8
% råte av totalavling
3
2
13
Bærstørrelse gram gj.snitt
19,4
12,5
18,5
Bæromsetning kr/daa (forklaring tekst over)
114 000
129 000
66 000
Gjennomsnittspris kr/kg (forklaring i tekst over)
40
46
38
*1-9 der 9 = mest meldogg, mest øyeflekk, størst planter.
Forsøksdata.
Feltvert
Alf Torbjørn Norum Lindesnes
Jordart
Forgrøde Div opplysn. Plantet
Moldholdig Havre
Dobbeltrad Honeoye+Frida juni 09.
sand
mattekultur Sonata 8/8-09
Høstet
21/6 -22/7
i 2011
84
Dyrkingssystem og sorter i økojordbær
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
Det prøves 24 dyrkingskombinasjoner av fire sorter på tre dyrkingssystem i tunnel og
på friland i økologisk drift. I første bærår, 2011, har det blitt god salgsavling og høy
andel salgsvare av Polka og Sonata både på plast, vevd duk og mattekultur i tunnel.
Andre sorter i tunnel hadde mye meldoggbær. Alle kombinasjoner på friland hadde
mye gråskimmelråte som ga lav salgsavling og lav andel salgsvare.
Salgsavling, råte og frasorterte
På friland har alle sorter gitt lav salgsavling med bare 400 - 900 kg/daa og andelen salgsavling har
vært bare 41-57 % av totalavlingen på grunn av hele 30 – 50 % råte. Florence har gitt lavest salgsavling, fordi den kollapset og hele blomsterstander råtnet før bærene rakk å modne. I tunnel har sortene Florence og Korona også gitt lave salgsavlinger ved at 45 -55 % av totalavlingen har blitt frasortert på grunn av store meldoggangrep på bærene, selv om de størrelsesmessig har holdt mål til å
være salgsvare. Polka og Sonata i tunnel har derimot gitt gode salgsavlinger på alle dyrkingssystemer med 1500 – 1900 kg salgsvare/daa og 65 -80 % salgsvare av totalavling.
Bærstørrelse
Det var meget store bær i feltet både på friland og under tunnel. Sonata hadde statistisk sikkert større bær enn de andre sortene både på friland og i tunnel. I tunnel hadde plast større bær og færre frasorterte enn vevd duk og mattekultur. Polka hadde minst bær og flest frasorterte på grunn av størrelse. Kombinasjonen Polka på vevd duk i tunnel kom dårlig ut. På friland var det ikke tilsvarende
tendens til forskjell mellom dyrkingssystemene. Generelt inntrykk er at Sonata og Polka ikke trives
på vevd duk.
Tidlighet
I gjennomsnitt for alle sorter og dyrkingssystemer var åpen tunnel tre dager tidligere enn friland.
Det var små forskjeller mellom plast, vevd duk og matte. Korona var tidligste sort, den var én til to
dager før Sonata og Polka og 11 – 14 dager før Florence. Det var ubetydelige forskjeller i tidlighet
mellom Sonata og Polka.
Meldoggangrep
Det var store sikre forskjeller i meldoggangrep på bladene mellom sorter og dyrkingssystemer. Korona hadde mest angrep, så Sonata, Polka og Florence minst. Plast hadde mer enn vevd duk, og
matte hadde minst. Tunnel hadde mer enn friland. Kombinasjonen Korona på plast i tunnel hadde
mye meldogg, mens Florence på mattekultur på friland hadde minst. Angrep på blad og bær var forskjellig. Florence får mye meldogg på bærene selv om bladsymptomene er små, Sonata hadde relativt mye angrep på bladene, men bærene hadde lite. Polka er sterkere enn Sonata på bladene, men
svakere på bærene. Korona er svak både på blad og bær.
Lagringsevne
Det ble ikke funnet forskjeller i lagringsevne mellom bær fra friland og tunnel i bærenes lagringsevne etter tre døgn på kjøl. Etter et og to døgns lagring var det klar tendens til at bær fra mattekultur
hadde dårligere lagringsevne enn bær fra vevd duk og plast, men forskjellene jevnet seg ut etter tre
døgn. Korona var ikke salgsvare etter ett døgn lagring, Polka var salgsvare etter ett døgn, men ikke
etter to døgn, mens Sonata og Florence begge var akseptabel salgsvare etter tre døgn på kjøl. Etter
tre døgn kjøling og to døgn i fuktig varme hadde Korona og Polka mest latent gråskimmelsmitte og
friland mer enn tunnel.
85
Plantestørrelse og plantetetthet
Florence hadde de største og tetteste plantene. Sonata hadde i totalvurdering de minste og åpneste
plantene. Polka og Korona var i en mellomstilling. Polka er tettere enn Korona, men har mindre
plantestørrelse/bladlengde.
Arbeidsbehov
For ugras, klipping mellom radene og utløpere i første bærår har vært 12 timer/daa på vevd duk, 18
timer/daa på plast og 32 timer/daa på mattekultur. Arbeidsbehov skal brukes i endelige økonomiberegninger etter siste bærår 2012.
Totalvurdering
Bare tunnelproduksjon av Polka og Sonata gav god nok salgsavling i et slikt vanskelig år. Slike år
kommer igjen og for å kunne ha en sikker kvalitetsproduksjon, synes bare tunnelproduksjon aktuelt
å satse på i økologisk jordbærdyrking. Forsøket fortsetter neste år og økonomiberegninger etter
andre bærår, 2012, vil vise om de økte produksjonskostnadene tunnel medfører, vil gi akseptabel
total produksjonskostnad.
Registreringer og resultater i 1. bærår i økologisk sorts- og dyrkingssystemforsøk 2011.
Dyrkingsystem og sort
Salgsavling
kg/daa
Plast
Polka
Korona
Sonata
Florence
Vevd Polka
Friland
Korona
Sonata
Florence
Matte Polka
Korona
Sonata
Florence
Plast Polka
Korona
Sonata
Florence
Vevd Polka
Tunnel
Korona
Sonata
Florence
Matte Polka
Korona
Sonata
Florence
657
642
625
410
861
803
704
445
906
716
797
394
1877
624
1488
481
1890
759
1662
577
1663
789
1746
583
Salgsavling
44
54
49
56
50
46
41
53
57
53
53
55
77
29
80
32
65
28
71
34
64
37
77
37
% av totalavling
Frasort. Frasort.
meldogg
små
1
5
0
12
0
3
4
8
0
9
0
16
0
7
7
8
0
13
0
10
0
10
0
13
6
12
49
12
4
7
56
6
1
23
51
12
3
11
53
7
4
27
44
16
1
12
46
12
Råte
Bærstørrelse, g
50
34
48
32
41
38
52
32
30
37
37
32
6
9
9
6
10
9
15
7
5
3
9
4
15,6
15,4
19,1
17,1
15,1
15,7
18,2
16,6
18,0
17,1
20,4
16,9
17,4
17,2
18,7
16,0
13,5
14,9
17,9
14,8
14,5
14,9
19,8
14,7
Forsøksdata.
Feltvert
Jordart
Søgnejordbær DA Moldholdig
sand
Forgrøde
Grønngjødsling
Div opplysn.
Plantet
Gjødsling med Marihøne Pluss 8-4-5: 4 kg
12/5Total-N/daa 18/4, 2 kg Total-N/daa 24/8.
2010
På svart plast og fiberduk: 3700 planter/daa
På matte: 3000 planter/daa. Manuell og mekanisk ugrasbekjempelse.Tre utsett av rovmidd
mot skademidd
86
Gjødsling til økologiske jordbær på friland
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
Det foreligger resultater fra første bærår, 2011, etter gjødsling i Polka og Florence
med Marihønegjødsel om høsten i planteåret og våren første bærår. Høstgjødsling i
planteåret var ikke lønnsomt. Vårgjødsling i første bærår med 2 kg N/daa var tilstrekkelig, men tendens til at Polka reagerte positivt på 4 kg N/daa om våren når det ikke
var gitt noe høsten før. Kombinasjon 2 kg N høst + 4 kg N vår gav tendens til avlingsnedgang i Florence.
Både Polka og Florence, men særlig Florence fikk mye gråskimmel i bær og bestand på grunn av
det ekstremt langvarige, varme, fuktige været i 2011. Salgsavlingene var derfor små i feltet – verst
gikk det utover Florence som var seinest. Dertil var også råteandelen stor og med lav andel salgsavling. Resultatene er likevel ganske entydige og gode. Det var klar tendens til at høstgjødsling i planteåret ikke gav meravling i første bærår. Tydeligvis var grønngjødsling før planting og tre tonn husdyrgjødsel ved planting nok i planteåret. Svak gjødsling med 2 kg N/daa på våren i første bærår var
nok i Florence, men litt svakt i Polka dersom den ikke hadde fått noe på høsten før. Der det var gitt
gjødsling høsten i planteåret, var 2 kg N/daa om våren også nok i Polka. Det var en tendens til at
Florence reagerte negativt avlingsmessig dersom den fikk gjødsling om høsten i planteåret pluss 4
kg N om våren. Det ble ikke tatt lagringstest av bærene. Det var lite meldogg og øyeflekk på alle
ledd i begge sorter. Plantene hadde fin vekst og kanskje litt for grønne. Det var ikke mulig å se
fargeforskjell mellom leddene. Leddvise bladanalyser tatt ved høstestart 2011 viste små forskjeller
mellom leddene og N-innholdet var optimalt for alle ledd med Polka og litt høye for alle ledd med
Florence. Det var lite Kopper og Sink, men optimalt for andre stoffer.
Hovedeffekter etter gjødsling med organisk gjødsel i 1. års felt av økologisk Polka og Florence
jordbær på friland 2011. NLR Agder / Søgnejordbær.
Sort
Polka
Florence
Høstgjødsling aug. 2010
0
2
Gj.sn Gj.sn
0
2
Gj.sn Gj.sn
Vårgjødsling apr. 2011
Gj.sn Gj.sn
2
4
Gj.sn Gj.sn
2
4
Plantefarge 1-9*
6/7
6,5
6,5
6,5
6,7
7
7
7
7
Plantestørrelse 1-9* 6/7
7,5
7,5
7,7
7,3
9
9
9
9
Bladan.%N i Ts. Beg. høsting
1,99
1,96
1,95
1,99
1,97
2,05
2,01
2,01
Salgsavling kg/daa >28mm
% salgsavl. av totalavling
% frasort/små av totalavl.
% råte av totalavling
Dato 50 % salgsavl. høstet
Bærstørrelse gram
680
48
12
40
5/7
14,0
654
48
12
41
5/7
14,6
655
47
12
40
5/7
14,0
679
48
11
41
6/7
14,6
415
55
17
28
15/7
16,9
409
55
18
27
15/7
17,5
426
53
17
30
15/7
17,3
399
57
18
24
15/7
17,1
* Verdi 1-9, der 9= Grønnest farge og størst planter.
Forsøksdata
Økologisk jordbærfelt på svart plast på friland hos Søgnejordbær i Søgne. Feltet var plantet våren 2010 og
det var brukt 3 tonn storfegjødsel/daa før planting. Det var grønngjødslings-vekster i 2008 + 2009 og jorda
var moldholdig sandjord. 3 gjentak.Gjødsling:24/8-2010 ble det gitt Marihøne 4-1-2, 18/4-2011 ble det gitt
Marihøne Pluss 8-4-5. Begge ganger ble oppgitt N-mengde beregnet ut fra total daa og denne gjødselmengden ble oppkonsentrert gitt på plasten oppi planteradene og vannet godt ned.
87
Fiberduk og insektduk i økologisk jordbær
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
Fiberduk har som forventet gitt tidligere avling og noe redusert bærstørrelse. Insektduk ga som i tidligere forsøk noe forbigående mekaniske kontaktskader på bladverket
i blomstring i første bærår, mindre bærstørrelse og lavere salgsavling. Fordelene med
å stenge ute skadedyr har vært mindre enn ulempene med å stenge ute pollinerende
insekter. Dekking med insektduk er ikke lønnsomt.
Forsøket foregikk i et økologisk første års felt med Polka på plast. Insektdukens masker er for store
til å holde ute små skadedyr som jordbærsnutebille, men holder ute større insekter som teger og
bier.
Det var lite skadedyr i feltet. Avlingene var små med mye råte i en vanskelig sesong 2011, men resultatene/utslagene er lik til årene 2008 - 2010. Dekking med fiberduk fra vår til blomstring ga ingen sviskade, ingen endring i meldogg og øyeflekk, mindre bærstørrelse, større tidligavling, tidligere
høsting, men ingen endring i total salgsavling, andel salgsavling, små bær eller råte. Dekking med
insektduk de tre første uker i blomstring ga sviskade/mekanisk skade på plantene, ingen endring i
meldogg og øyeflekk, mindre bærstørrelse, ingen endring i tidlighet, redusert salgsavling og tendens
til økt andel frasorterte og råte. Kombinasjon av fiberduk tidlig og insektduk sent ga største reduksjon i bærstørrelse og ingen fordeler fremfor fiberduk alene. Dekking med insektduk er prøvd i fire
år og anses ikke lønnsomt.
Registreringer og resultater med og uten dekking med fiberduk fra tidlig vår til blomstring og med
eller uten insektduk 3 uker i blomstring i økologisk Polka i 1. bærår 2011.
NLR Agder / Søgnejordbær.
Fiberduk 9/4 – 9/5
Uten Uten Med Med Uten Med Gj.sn Gj.sn
Insektduk 3 uker i blomstr Uten Med Uten Med Gj.sn Gj.sn Uten Med
Sviskade 1-9* fjerning duk
1
3
1
3
2
2
1
3
Sviskade 1-9* 6/7
1
1
1
1
1
1
1
1
Kg/daa tidlig salgsavling
t.o.m 4/7 >28mm
Kg/daa total salgsavling
Hele sesongen >28mm
% salgsavling av totalavling
% råte av totalavling
259
230
475
395
244
435
367
312
749
524
735
622
636
678
742
573
60
28
55
31
57
29
54
32
58
30
56
31
58
29
55
31
Bærstørrelse gram
15,3
13,0
14,4
12,6
14,2
13,5
14,8
12,8
* 1 - 9: 9 = mest sviskade.
Forsøksdata
Feltet med tre gjentak ble lagt ut våren 2011 i første års felt av økologisk Polka på friland på svart
plast hos Søgnejordbær i Søgne. På ruter med fiberduk lå det på ett lag 18 gram fiberduk fra 9/4 til
begynnende blomstring 9/5. Insektduk med maskevidde 0,94x1,54mm lå på hele døgnet de tre første ukene i blomstring. Insektduk var således på tidligdrevet ledd 9/5 – 30/5 og på udrevet ledd 18/58/6. Hele feltet fikk lik behandling for andre tiltak. Høsteperiode: 17/6 – 20/7.
88
Tidligdriving av Polka og Sonata økojordbær
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
Polka og Sonata hadde forskjellig tidligdriving våren i første bærår, 2011. Uti blomstring ble det satt på tunnelplast på hele feltet. Både Polka og Sonata viste gode tidligdrivingsegenskaper og begge sortene ga god avling og bra bærstørrelse, enten det var
enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår og frem til begynnende blomstring. Det var
også disse leddene som ga best salgsverdi på avlingen. Fiberduk og hullfolie tidlig var
tidligst, men hadde mindre bærstørrelse, salgsavling og omsetning.
Feltet ble plantet 11. august 2010 på svart plast og har derfor ikke gitt full avling i 2011.
Sonata var tre dager tidligere enn Polka i gjennomsnitt for alle ledd. Ledd E fiberduk pluss hullplast
kort tid tidlig på våren kombinert med ett lag fiberduk alene frem til begynnende blomstring ga ca.
tre dager tidligere avling enn andre dekkinger.
Ulik tidligdriving ga statistisk sikre utslag i tidlig salgsavling, men ikke sikre utslag i total salgsavling. Som i flere andre noe sent høstplantede forsøk så ser vi faktisk en bedring i avling dersom det
dekkes med fiberduk første våren etter planting. Beste salgsavlinger fikk vi av ledd B og D der det
var ett eller to lag fiberduk som lå fra tidlig vår til begynnende blomstring med samme dekking. Det
tidligste leddet i feltet, ledd E med hullfolie over fiberduk tidlig, ga noe redusert avling, mye på
grunn av mindre bærstørrelse.
Sonata hadde over 90 % salgsavling av totalavlingen og lite frasorterte og små bær. Polka hadde 74
-79 % salgsavling av totalavlingen og 20 - 25 % andel av totalavlingen som små og frasorterte bær.
Frasorteringsårsaken var små bær og bær med meldoggangrep. Det var svært lite råte i feltet.
Sonata hadde store bær, mens Polka hadde middels bærstørrelse. Ledd E med hullfolie pluss fiberduk tidlig ga sterk tendens til mindre bærstørrelse i begge sorter. Enkel- eller dobbeldekking med
fiberduk frem til begynnende blomstring ga ikke tendens til dropp i bærstørrelse sammenlignet med
udekket.
Sonata hadde mest meldogg på bladene, men mindre angrep på bærene.
Det er beregnet bruttoomsetning i kr/daa for alle ledd. God avling tidlig når prisen er god gir bedre
omsetning enn om samme avlingen kommer senere når oppgjørsprisen er lavere. Salgsverdi hver
dag summert over hele bærsesongen er et godt totalmål for både salgsavling og tidlighet. Se forklaring under tabellen. Enkel eller dobbel fiberduk fra tidlig vår til begynnende blomstring ga best omsetning i begge sorter. Gjennomsnittlig oppgjørspris for disse ble 49 – 53 kr/kg. Ledd E kom litt
dårligere ut i totalomsetning på grunn av lavere avling, men fordi den var så tidlig så oppnådde den
høyest gjennomsnittspris med 55 – 59 kr/kg bær.
Totalt sett er det mye som tyder på at Sonata tåler godt tidligdriving. Tidligere er det kjent at begge
foreldrene Elsanta og Polka tåler tidligdriving godt. Det er verdt å merke seg at selv med varm, tørr
vår under hele tidligdrivingsperioden, så har dobbel fiberduk kommet godt ut. Vi må etterkontrollere dette ved dekking av full bestand i andre bærår før det generaliseres.
Forsøket fortsetter i andre bærår 2012, da skal ledd E med hullfolie ut og erstattes med et ledd med
ett lag fiberduk fra tidlig vår og til 14 dager ut i blomstring. Dette leddet var med som et ekstra tilleggsledd bare i Sonata utenfor forsøket i 2011 og kom svært godt ut.
89
Resultater fra tidligdrivingsforsøk med økologisk Polka og Sonata i åpen plasttunnel 1. bærår 2011.
NLR Agder / Søgnejordbær.
Dekking: 0 = ingen, 1=
fiberduk, 2 =hullplast
Polka
Sonata
1+1= dobbel fiberduk
1+2= fiberduk+hullfolie
Ledd
A
B
C
D
E
A
B
C
D
E
Dekking 4/4 – 15/4
0
1
1+1 1+1 1+2
0
1
1+1 1+1 1+2
Dekking 15/4 – 6/5
0
1
1
1+1
1
0
1
1
1+1
1
Dato for 50 % høstet
01/07 28/06 28/06 28/06 25/06 28/06 26/06 23/06 26/06 22/06
Kg/daa tidlig salgsavling 313 506 450 515 499 367 523 429 525 498
til og med 1/7
Kg/daa total salgsavling
613 812 721 891 700 581 771 531 760 611
% salgsavling
76
74
75
79
76
94
93
91
91
91
% små og frasorterte
23
26
25
21
24
5
6
9
8
9
% råte
1
0
0
0
0
1
1
0
1
0
Bærstørrelse, gram
11,7 12,9 13,1 12,8 11,8 17,9 17,0 16,4 17,7 16,2
Brutto omsetn. kr/daa.* 28000 41000 37000 44000 38000 27000 41000 30000 40000 36000
Salgsinntekt, kr/kg bær*
46
51
51
49
55
47
53
57
53
59
* Brutto omsetning i kr/daa= Dagens salgsavling/daa multiplisert med dagens GPS pris akkumulert
over hele sesongen. Salgsinntekt kr/kg = Brutto omsetning dividert på total salgsavling for sesongen.
Forsøksdata
Feltvert Søgnejordbær DA i Søgne. Jordart: Moldholdig sandjord. Feltet ble plantet 11. august 2010
på svart plast. Forsøket er en treårig utprøving 2010 – 2012 med to gjentak. Dekketyper og dekketid
vises i resultattabell. Fra 4/4– 6/5 lå det ulike duker og plast. Tunnelplast kom på 16/5. Feltet ble
ikke gjødslet våren 2011 fordi plantene da var for små. Total høsteperiode i feltet: 5/6 – 20/7. Utenom ulike dekkinger har hele feltet hatt lik behandling.
90
Finalsan som svimiddel mot ugras i jordbær
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
Finalsan er et svimiddel med den organiske syren pelargonsyre og ble prøvd mellom
plastrekkene i økologiske jordbær på friland og i tunnel. Finalsan må brukes ved
minst 18 grader på kort ugras/gras i dose 200 ml/liter vann og det må tilsettes DPklebemiddel. Finalsan er meget dyrt og virkningen er kort. Bare aktuelt med skjermet
sprøyting i 15 cm belte langs plasten en gang rett før kartene legger seg ned før høstestart. Resten av sesongen er det mer lønnsomt å klippe.
Prøvingene var storskalaprøving i flere omganger med ”Finalsan” som innholder 187 g/liter av den
organiske syren pelargonsyre. Forsøkene ble utført både i tunnel og på friland, med litt ulike ledd,
på langt og kort gras og ved ulike temperaturforhold. Ugrasvirkning ble registrert, men det ble ikke
plukket avlinger. Resultatene i tabellen er sammenlignbare gjennomsnitt.
Det var ingen forskjell mellom tunnel og friland. Finalsan må brukes på kort nyklippet ugras ved
minst 18 grader og i mest mulig lys. Bruk ved lavere temperatur ga dårligere virkning. Virkningen
er rask og viser seg etter én time med nedsviingseffekt på alle planter enten de er gras, frøugras eller
rotugras. Virkningen er synlig bare 14 dager. Best virkning med best varighet og billigst sprøyting
fikk vi med 200 ml Finalsan til en liter vann og iblandet 80 ml DP-klebemiddel/100 liter væske.
Konsentrert sprøyting i et 15 cm bredt belte langs plasten mellom radene med 100 liter/effektivt
sprøytet 1000m2 var nødvendig for å få god nok effekt og ca. 250,-/totaldaa bærareal bare i preparatkostnad. Én sprøyting med Finalsan er meget aktuelt i økologiske dyrking rett før karten legger
seg ut før modning – da vil det gå en del tid før kart og bær ligger i gras og ugras. Ellers i året er
bare klipping billigere. Virkningen av dette middelet er for dårlig og for kort til å være aktuelt i
konvensjonell dyrking.
Resultater fra prøvinger av ulike doser Finalsan som svimiddel mot ugras
økologisk Florence 1. bærår 2011. NLR Agder / Søgnejordbær.
Fin s n/ iter nn →
50
125
200
275
ml DP-k ebe i e /100 →
0
0
0
0
Virkning på langt ugras:
% virkning 4 dager e. sprøyting
12
52
55
58
% virkning 12 dager e. sprøyting
5
18
28
28
% red. i ugrashøgde 12 dg e. spr.
8
20
32
32
Virkning på kort ugras:
% virkning 4 dager e. sprøyting
-30
42
60
% virkning 12 dager e. sprøyting
-0
15
30
% red. i ugrashøgde 12 dg e. spr.
-18
36
45
mellom plastradene i
125
80
200
80
55
18
20
55
28
32
----
68
35
53
Forsøksdata
Første års felt av økologisk Florence på svart plast hos Søgnejordbær i Søgne. I forsøkene ble det
prøvd på ulike ugrashøyder, spredebredder og ulike doser med og uten klebemiddel og ved ulik
temperatur. Best resultat var når dysestrøm var konsentrert i 15 cm bredde langs plasten på begge
sider og 100 liter ferdigblandet væske/effektivt behandlet 1000 m2. Ved 15 cm kant på begge sider
og 150 cm mellom rekkene sprøytes 20 % av totalareal = 20 liter ferdigblandet væske/totaldaa jordbær.
91
Sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær
NLR Agder v/Jan Karstein Henriksen
Norsk Landbruksrådgiving Agder, Viken og Sogn samarbeider om utvikling av sprøyteteknikk og sprøytekvalitet i bringebær 2010-2012. Det meste av utstyret kan gjøre
god jobb dersom det blir innstilt og brukt rett. Tåkesprøyter gir ofte altfor mye luft,
men kan gjøre en god jobb med mindre væske enn andre sprøyter og er best mot
midd. Med bomsprøyter må en være nøye med dyseinnstilling, dysetrykk og kjørefart.
Prøvingene foregår med ulikt sprøyteutstyr til forskjellige tider på året i etablerte bringebærfelt. Vi
blander inn UV-fluoriserende væske i vannet i sprøytetanken, sprøyter med planlagt innstilling og
lyser med UV-lampe for å se sprøyteresultatet etterpå. Vi prøver ut både vertikalstilte åkerbommer,
spesielle bringebærbommer og ulike tåkesprøyter. Målet er å finne ut hvilken innstilling, kjøreteknikk og væskemengder som gir akseptabelt sprøyteresultat. God virkning mot sopp og mange skadedyr kan oppnås med dekning 7,5- 8,5 i hele plantebestanden og vi bruker en skala fra 0 – 10 der
10 er full dekning. Bladmidd lever på undersiden av bladene bak bladenes behåring og for å oppnå
god nok virkning mot disse kreves dekning på 9-10 på undersiden av alle bladene i hele bestanden.
Det er derfor betydelig større krav til sprøyteteknikk, sprøytekvalitet og væskemengder mot midd
enn mot sopp. Vi har nå prøvinger fra to år og vil fortsette siste prosjektår 2012.
For å oppnå god sprøytekvalitet, må hele bestanden dekkes, væska må kunne trenge helt inn i hekken, bladene må kunne vibrere i sprøytevinden og en må ha en innstilling, trykk og kjørefart som
gir tilbakeslag på væska så den også dekker stengler, blomster og blad på alle sider. Utfordringene
er sammensatte. Hvis det blir for lite trykk, for stor dyseavstand eller for liten luftstrøm, blir det for
liten inntrengingsevne og for dårlig dekning innvendig i hekken. Hvis det blir for mye trykk eller
for kraftig luftstrøm, så vil bladene bare ”klistre” seg mot hverandre og vi får også da for dårlig
væskedekning på bladene/del av bestand som er overdekket. Kjører en for fort, så får en ikke tilbakeslagseffekten i bestanden.
Her er foreløpige korte råd om sprøyteteknikk og væskemengder i bringebær med ulikt utstyr:
Vertikale åkerbommer
Mange kjører for fort og med for stor dyseavstand til hekken. Dobbeltsidig bom som sprøyter begge
sider av samme hekk samtidig gjør en bedre jobb enn om bommen sprøyter en halv rad til hver side.
Til sopp er det best å bruke blå 03-110 dyse ca. 20-25 cm dyseavstand til hekken, ca. 10 -11 bar
trykk og ca. 2,5 km/time som gir væskemengder 40 - 45 liter/100 meter rad. Til midd; blå 03-110
eller rød 04-110 dyse, samme dyseavstand og trykk men lavere fart som gir 65 – 75 liter/100 meter
rad. Dekning sopp Ok, midd ikke helt optimal.
Vertikale bringebærbommer
Flere kjører med for stor dyseavstand og for dårlig dekning. Må ha fem dyser, og stille dysene litt
oppovervendt så bladene vibrerer bedre. Dyseavstand så væskestrøm fra ulike dyser møtes ved hekken. Trykk 11- 12 bar og kjørefart så det brukes 40-45 liter væske/100 m rad mot sopp/skadedyr.
Mot midd må begge dysesett over på én side, gå tettere på hekken og væskemengde 65-75 liter/100
m rad. Dekning sopp Ok, midd ikke helt optimal.
Tåkesprøyter
Største utfordring er at mange tåkesprøyter kjøres med altfor sterk luftstrøm fra vifta så væska blåser av igjen eller at bladene klistrer seg. Innstilling på lav luftstrøm eller moderat turtall på sprøyter
uten viftehastightesregulering. Steng dyser som bare blåser væske opp i luften. Ellers 10 – 15 bar
92
trykk på dysene og maksimumfart 3,5 km/time. Soppsprøyting 30-40 liter/100 m rad, midd større
dyse og ca. 60 liter/100m rad. Dekning optimal mot sopp og midd.
Foreløpige konklusjoner: Tåkesprøyter gjør en bedre jobb særlig mot midd. Med tåkesprøyte kan en
få god virkning med 80 % av væske- og plantevernmiddelmengden og kjøre noe fortere.
93
Egne notater: