Transcript Les alle sakene - Møre og Romsdal fylkeskommune

Møteinnkalling
Utval:
Møtestad:
Dato:
Tid:
Kulturutvalet
Hotell Ivar Aasen Ørsta
03. - 04.05.2011
09:00 (Kulturutvalsmøte 04.05.11. Sjå program)
Forfall skal meldast til kulturavdelinga, tlf 71 25 88 91, som kallar inn varamedlem.
Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.
PROGRAM:
Tirsdag 3. mai:
Oppmøte i Ivar Aasen tunet kl 11.00.
11.00: Ørsta kommune og Volda kommune - orientering om kommunen sitt arbeid
på kulturområdet med særleg fokus på kulturutvikling framover.
12.00: Nynorsk Kultursentrum. Omvising og orientering.
Dei Nynorske Festspela. Orientering.
13.30: Lunsj
Oppmøte ved Høgskulen i Volda, avdeling for kulturfag kl 15.00.
15.00: Orientering om Seanse.
16.00: Orientering om Vestnorsk Filmsenter og samla filmsatsing på vestlandet og
i Møre og Romsdal.
17.00: Orientering om arbeidet med å etablere Kulturnæringshage i Volda.
17.30: Retur til Hotell Ivar Aasen.
19.30: Middag på hotellet.
Onsdag 4. mai:
09.00: Møte i kulturutvalet på Hotell Ivar Aasen.
Side 1
Saksnr
Innhold
KU-17/11
KU-18/11
KU-19/11
Driftstilskot friluftslivsorganisasjonane
Tilskot til tiltak i friluftsområde (kap 1427 Post 31)
Prinsipp for delegering av mynde i Møre og Romsdal
fylkeskommune. (Oversendt hovudutvala på høyring
frå fylkestinget.)
Prinsipp for bruk av 551.60 midlar - regionale
utviklingsmidlar - i 2011 til kulturnæring
Tahiti-prisen - forslag til statuttar
Statstilskot for 2011 frå post 1429.72.2 (freda bygg
og anlegg), post 1429.72.4 (kystkultur) og post
1429.72.9 (verdsarvanlegg), Møre og Romsdal.
Førehandstilsegn for 2012 frå post 1429.72 (freda og
verneverdige bygg og anlegg) - Fordeling av tilskot.
KU-20/11
KU-21/11
KU-22/11
RS-27/11
RS-28/11
RS-29/11
RS-30/11
RS-31/11
RS-32/11
Uoff
Kulturkort for ungdom - Rapport 2010
Svar på søknad om støtte til pilotprosjektet
"Kultursekk i barnehage"
Møre og Romsdal fylkesgalleri - økonomisk sluttføring
Invitasjon til å kome med innspel til stortingsmelding
om kultur og inkludering
Innspel til stortingsmelding om kultur og inkludering
Protokoll frå møte i folkehelseutvalet 06.04.2011
Side 2
saksframlegg
Dato:
Referanse:
01.04.2011
18858/2011
Vår saksbehandlar:
Vegar Bellingmo
Saksnr
Utval
Møtedato
KU-17/11
Kulturutvalet
04.05.2011
Driftstilskot friluftslivsorganisasjonane
Bakgrunn
Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom fleire år gitt driftsmidlar til fleire
friluftslivsorganisasjonar. I 2011 har det kome inn søknader frå fleire organisasjonar om auke av midlar frå fast øyremerka post; Forum for natur og friluftsliv
(FNF), Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal (FNMR), Friluftsrådet Ålesund og omland
(FRÅO) og Norges jeger- og fiskerforbund avd Møre og Romsdal (NJFF). Vidare har
det kome inn søknader frå andre friluftslivsorganisasjonar som ønskjer å kome inn
på fast øyremerka post: Naturvernforbundet og turistforeiningane.
I tillegg er det kome søknader om driftsmidlar frå Romsdal og Nordmøre krets av
Norges speiderforbund, Sunnmøre krets av Norges speiderforbund, Sunnmøre krins
av KFUK-KFUM-speiderne. Friluftsrådet Ålesund og omland søkjer også om midlar
til Friluftsrådenes landsforbund sin landskonferanse i 2011.
./.
Tilskot til drift av friluftslivsorganisasjonane blei først behandla i sak Ku–12/11 kor
kulturutvalet gjorde følgjande vedtak:
•
•
./.
Kulturutvalet vedtar at det er fylkeskommunen si rolle å ha ansvar for å
prioritere administrasjonstilskot til friluftsorganisasjonane på 1 million
kroner.
Tilskotet på 200 000 kroner frå fylkesplanen vert tildelt FNF i prosjektstøtte
for å utvikle samarbeidet mellom organisasjonane og fylkeskommunen.
I brev 31.03.2011 til Forum for natur og friluftsliv blir tilsegnet på kr 200 000 sendt
med følgjande føresetnader:
•
•
•
FNF må levere ein prosjektbeskriving for korleis man ønskjer å nå målet om
auka samarbeid innan friluftsliv i Møre og Romsdal. Dette dokumentet må
leverast innan 01.07.2011.
Det skal gå fram av dokumentet ulike tiltak, og korleis man også skal nå
organisasjonar som ikkje er knytt til FNF.
Tiltaka må vere gjennomført, og rapport på prosjektet må vere levert Møre og
Romsdal fylkeskommune, Kulturavdelinga innan 01.12.2011.
Driftsmidlar til fordeling til friluftslivsorganisasjonane blir då i 2011 kr 1 000 000.
Dette beløpet skal nyttast både til organisasjonar på fast øyremerka post og
organisasjonar som må søkje kvart år.
Side 3
Side 2
Tabellen under viser søkjar og søknadssum i 2011.
Søkjar
Forum for natur og
friluftsliv
Friluftsrådet Nordmøre og
Romsdal
Friluftsrådet Ålesund og
Omland
Norges Jeger- og
fiskerforbund
Turistforeningene i Møre
og Romsdal
Naturvernforbundet
4H Møre og Romsdal
Romsdal og Nordmøre
krets av Norges
speiderforbund
Sunnmøre krets av
Norges speiderforbund
Sunnmøre krins av KFUKKFUM speiderne
TOTALT
Søknadssum 2011
(tildelt 2010)
263 000 (163 000)
Type stønad
355 000 (155 000)
Fast øyremerka
355 000 (155 000)
+ 60 000 Landskonf.
250 000 (120 000)
Fast øyremerka
360 000 (60 000)
Ønskjer fast øyremerka
115 000 (8 000)
40 000 (33 000)
18 000 (15 000)
Ønskjer fast øyremerka
Driftstilskot
Driftstilskot
10 000 (10 000)
Driftstilskot
20 000 (20 000)
Driftstilskot
Fast øyremerka
Fast øyremerka
1 846 000
Vurdering av den enkelte søkjar
Forum for natur og friluftsliv (FNF)
FNF nasjonalt: Organisasjonane som er med i Friluftslivets fellesorganisasjon
(FRIFO) og samarbeidsrådet (SRN) er; 4H Norge, Kristen Idrettskontakt, Den
Norske Turistforening, Forbundet KYSTEN, Norges Turmarsjforbund, Norges Jegerog Fiskerforbund, KFUK-KFUM-speiderne, Norges Klatreforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Padleforbund, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norges speiderforbund, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, Norges Naturvernforbund og
WWF-Norge.
FNF Møre og Romsdal: Naturvernforbundet, Norges jeger- og fiskerforening – Møre
og Romsdal, Molde og Romsdal turistforening, Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal,
4H og Friluftsrådet Ålesund og Omland.
I årsmeldinga for 2010 stadfestar FNF følgjande:
FNF i Møre og Romsdal er eit nettverk for mange friluftslivs- og naturvernorganisasjonar i Møre og Romsdal med til saman over 20 000 medlemskap. FNF skal
arbeide for å sette friluftslivet og dets behov på dagsorden. Auke bevisstheita om
helse og livskvalitet somt kor viktig det er å ta vare på naturen og miljøet rundt
oss. Med sine opne medlemsadgang og demokratiske styreform utgjer dei friviljuge
natur og friluftslivsorganisasjonane eit talerør for brukarane av allemannsretten i
norsk utmark.
FNF vil påverke i alle typer plansaker og enkeltsaker som har konsekvensar for
naturverdiar og friluftsliv. Dette vil først og fremst være fylkesplanar, viktige
kommuneplanar, men også i nokre tilfeller reguleringsplanar. Langsiktig påvirkingsog haldningsarbeid ovanfor besluttande myndigheter og opinion.
Side 4
Side 3
Utfordringa til friluftslivet har, mellom anna overfor besluttande mynde, til no vore
å tale med ”sterk” samla røst. FNF er det forumet som no ser ut til å ønskje å bli
ein arena kor friluftsorganisasjonane kan samlast for i større grad å påverke som ei
større eining. For å få enda større gjennomslag i viktige saker meiner vi at friluftslivet i Møre og Romsdal er avhengig av i større grad å samkøyre innspela. Ved å
styrkje FNF sitt driftsbudsjett vil Møre og Romsdal fylkeskommune kunne vere med
å leggje til rette for at FNF skal kunne ta ei tydelegare leiande rolle innan friluftslivet i Møre og Romsdal.
Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal (FNR)
Nordmøre og Romsdal friluftsråd blei etablert i 2000. Den gang med desse
kommunane som medlemer: Aukra, Midsund, Nesset, Eide, Fræna, Sandøy og
Gjemnes. Averøy kom med etterkvart. Frå og med 2008 blei også kommunane
Molde og Kristiansund med i friluftsrådet. Talet innbyggjarar i dei 10 kommunane er
like i underkant av 80 000. Forutan desse 10 kommunane er også Møre og Romsdal
jeger- og fiskerforbund medlem. FNR har som definert mål at alle kommunar på
Nordmøre og i Romsdal skal bli medlemer av FNR. Møre og Romsdal fylkeskommune løyvde i 2010 kr 50 000 til arbeidet med å ta inn fleire kommunar.
I strategiplan som no er til høyring ”Med Friluftsrådet mot 2015”, legg FNR fram
følgjande visjon:
Friluftsliv for alle gjennom hele året skal prege Friluftsrådets virksomhet.
Frå definerte mål kan det nemnast:
• Alle kommuner i Nordmøre og Romsdal ønskes som medlemmer
• De fleste tjenester mot barnehager og skoler skal være gratis
• Effekten av medlemskap skal synliggjøres for kommunen
• Barnehager, skoler, minoritetsgrupper og funksjonshemmede skal ha prioritert fokus.
• Samarbeid med ulike organisasjoner skal etterstrebes.
• Videreføring av dagens produkter og tjenester, samt videreutvikling av en
rekke nye produkter og tjenester er definert.
• Friluftsrådets bemanning skal økes til 4 årsverk i strategiperioden med definert kompetanse
• Ca 70% av Friluftsrådets ressursbruk skal ved strategiperiodens utløp
benyttes til aktiviteter og prosjekter
• Utadrettet arbeid skal prioriteres
• Delta i plansaker i kommunene sammen med FNF
• Ha kompetanse på sikringsarbeid
• Drive opplæring mot målgrupper i medlemskommunene
• Ha en rikholdig utstyrsbase i god stand
• Drive holdningsskapende arbeid
• Gjøre Friluftsrådets arbeid gjennomgående mer profesjonelt.
FNR gjer eit svært viktig arbeid i sine medlemskommunar og har eit klart fokus mot
aktivitet og tilrettelegging for aktivitet i den nye strategiplanen som no er ute på
høyring. For å nå dei sette måla ser vi heilt klart eit stort behov for auka driftstilskot frå mellom anna Møre og Romsdal fylkeskommune.
Friluftsrådet Ålesund og Omland (FÅO)
Friluftsrådet for Ålesund og omland er eit interkommunalt samarbeidsorgan innan
friluftsliv for kommunane Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Vestnes,
Ørskog og Ålesund. Dei ni medlemskommunane har eit samla folketal på vel 80.000
innbyggjarar. FÅO har som definert mål at alle kommunar på Sunnmøre skal bli
Side 5
Side 4
medlemer av FÅO. Møre og Romsdal fylkeskommune løyvde i 2010 kr 50 000 til
dette arbeidet.
Friluftsrådet vart starta i 1974 og markerte i 2004 sitt 30-års jubileum som interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane i Ålesundsregionen.
Hovudoppgåver for FÅO var i 2010 saker innan drift, tilrettelegging og aktivitet.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Sikring av friluftsområde – Friluftsrådet starta opp att arbeid knytt til sikring
av friluftsområde i 2005. Etter kommunane sitt ynskje er det kommunane
som skal gjennomføre sikringsarbeidet, medan Friluftsrådet skal vere ein
pådrivar og medspelar for at dette vert gjort.
Driftsansvar – FÅO hadde i 2010 ansvar for drift av 15 større friluftsområde i
medlemskommunane. Friluftsrådet har og ei rekkje eigedelar i form av
brygger, bruer, toalett, informasjonstavler, stiar, skiløyper etc som ein har
heilt eller delvis ansvar for.
Kartlegging av tilgjenge til/universell utforming av 109 friluftsområde
7 kurs for pedagogisk personale i skule og barnehage
8 utedagar (elev-/ lærarrettleiing) i eigen regi
18 utedagar for ”Ut-I-sekken” – får kr 4 000 pr dag for desse dagane (som
alle andre instruktørar her)
Prøve på UNG – unge får prøve ulike friluftsaktivitetar og oppleve dei
moglegheitene som finst i eige nærmiljø.
Naturlos – tiltak for å marknadsføre natur- og kulturvandringar i regi av lag
og organisasjonar.
Friluftslivets veke – fem arrangement i ei veke i september der naturmangfald var tema.
Sit i prosjektgruppa for Friluftsliv i Møre og Romsdal – 2012.
FÅO gjer eit viktig arbeid for å fremme og leggje til rette for friluftsliv i sine
medlemskommunar, og har eit noko større fokus på drift av friluftsområde enn det
FNR har. FÅO er ein viktig aktør for arbeidet med å fremme friluftslivet sine
interesser i sitt område.
I tillegg til vanleg drift søkjer dei om kr 60 000 til arrangementet Friluftsrådenes
Landsforbund Landskonferanse 16. – 17. juni 2011.
Mesteparten av arbeidet som blir gjort av dei to friluftsråda er lønna arbeid. Anten
gjennom tilsette i friluftsråda, eller frå tilsette i medlemskommunane. Begge friluftsråda gjer eit stadig større arbeid innan friluftsliv og tilrettelegging for dette.
Norges jeger- og fiskerforbund – avd Møre og Romsdal (NJFF)
NJFF Møre og Romsdal er den regionale overbygginga for NJFF sitt lokallag i Møre
og Romsdal fylke.
Dei koordinerer arbeidet til lokallaga, og er bindeledd mot NJFF sentralt. NJFF Møre
og Romsdal har 37 lokallag (alle kommunar i MR har lokallag) og 5500 medlemmer.
Fylkeslaget sitt høgaste organ er årsmøtet. Delegatar til årsmøtet blir valde av
lokallaga. Styret består av 10 personar pluss 2 varamedlemer. Fylkeslaget har fem
fagutval, der kvar utvalsleiar er styremedlem i hovudstyret.
Administrasjonen er lokalisert til Molde og består i dag av to tilsette, fylkessekretær
og undervisningsleiar. Fylkessekretæren er dagleg leiar av kontoret.
Side 6
Side 5
Som den største fylkesdekkjande frivillige organisasjonen innan friluftsliv er NJFF
ein svært viktig aktør innan arbeidet med friluftsliv i Møre og Romsdal. I tillegg til
arbeid innan eigen organisasjon er dei aktørar på fleire andre regionale område.
Arbeidsoppgåver i 2010 er tydeleggjort i årsmeldinga frå 2010 for NJFF:
Mange av våre tillitsvalgte bruker mye tid på arbeidet i organisasjonen og fylkeslaget. Dette arbeidet er utan tvil av stor betydning for organisasjonen, og slik sett
av største betydning for kontinuiteten og utviklinga innenfor de ulike kjerneområdene jakt, fiske og friluftsliv….
NJFFs handlingsprogram 2010-2015
Fire hovedkapitler:
•
Jakt og fiske
o
Utøvelsen av jakt og fiske
o
Ivaretakelsen av naturgrunnlaget
o
Adgangen til jakt og fiske
•
Opplæring og dyktiggjøring
o Jakt- og fiskeakademiet
o Trening og konkurranser
•
Informasjon og påvirkning
o Generelt informasjonsarbeid
o Politisk og forvaltningsmessig påvirkning
o Internasjonalt engasjement
•
Organisasjon
o Planlegging, organisasjonsutvikling og drift
o Rekruttering
o Barn og ungdom
o Kvinner
o Samarbeid med andre
I handlingsprogrammet blir det utpekt tre arbeidsområder som er spesielt viktige å
være aktive innenfor:
•
Samfunnsengasjementet
•
Opplæringsvirksomhet
•
Nettportalen
Området der NJFF sjølv ser at dei har mest å gå på, er service til lokalforeiningane
og medlemspleie i høve frivillig arbeid. Då mykje av tilskot til frivillige organisasjonar i dag er prosjektstyrt, blir difor ein stor del av arbeidet retta mot ulike prosjekt i staden for å kunne støtte opp om den store frivillige ulønna innsatsen ute i
lokallaga. I 2011 er allereie 120 aktivitetar i lokallaga innmeldt i tillegg til vanleg
drift. For betre å kunne stette krava dette arbeidet stiller til det regionale leddet, er
det behov for auka ressursar til drift, både menneskeleg og økonomisk.
Det meste av aktiviteten til NJFF byggjer på frivillig arbeid, og utan det store frivillige nettverket hadde det ikkje vore råd å gjere all aktiviteten deira ute i lokallaga.
Som største fylkesdekkjande frivillige organisasjon innan friluftsliv har NJFF tatt eit
stadig større samfunnsansvar dei siste åra, ved deltaking på ulike viktige regionale
område.
Side 7
Side 6
Turistforeiningane i Møre og Romsdal (T)
For første gong har dei tre turistforeiningane, Ålesund-Sunnmøre Turistforening
(ÅST), Kristiansund og Nordmøre Turistforening (KNT) og Molde og Romsdal
Turistforening (MRT), søkt om eit felles fast årleg tilskot frå Møre og Romsdal
fylkeskommune.
Dei tre nemnde turistforeiningane i fylket er til saman dei friluftslivsorganisasjonane
i Møre og Romsdal som har desidert størst medlemstal, med totalt 11.857 medlemer i 2010.
Dei tre foreiningane har til saman 44 hytter med ca 22 000 overnattningsdøgn pr
år. Samla administrerer foreiningane ca 2 000 km merka løyper. Ein del blir også
kvista om vinteren.
Det er heildags- og heilårsopen betjent turistinformasjon/administrasjon både i
Ålesund, Kristiansund og Molde. I tillegg administrerer dei eit omfattande tilbod om
informasjon på eigne heimesider og på www.ut.no.
Den årlege aktiviteten omfattar også tilbod om ca 250 turar/aktivitetar og kurs med
varigheit frå ein kveld til 1-2 veker. Dei har tilbod til dei fleste målgrupper, alt frå
barn og ungdom til seniorar, via fjellsport, klatring, kano, kajakk, sykkel, osv. Dei
har turar i nærmiljøet, langs kysten i høgfjellet både sommar og vinter.
I søknaden tydeleggjer dei følgjande utfordringar framover:
• Vi treng i langt større grad å nå ut til folk for å informera om det tilbudet vi
representerer.
• Vi ønskjer å byggja vidare på den dugnadsbaserte drifta, men vi treng
samtidig å styrka administrasjonen, m.a. som eit fundament for dugnadsarbeidet.
• Vi ønskjer å styrka tilbudet for barn og ungdom.
• Vi ønskjer å utvikla eit betre tilbud i nærmiljøet og langs kysten.
• Vi treng i større grad å kunne bidra til eit sterkare samarbeid gjennom
Forum for natur og friluftsliv (FNF).
• Det er behov for å styrka kontakt og samarbeid med fylkeskommunen,
fylkesmannen, kommunane og andre, t.d. forvaltninga av verneområder,
nasjonalparkar, m.v.
• Vi ønskjer å utvikla oss til å bli ein sterkare samarbeidspart innan prioriterte
satsingsområder i fylkeskommunen, t.d. folkehelse, ungdom, reiseliv. Vi trur
også at vårt tilbud representerer viktige verdiar for mange av dei som bur i
distrikta i fylket.
• Ikkje minst trur vi at kunnskap om våre tilbud kan vera viktige for dei
mange som ønskjer å koma tilbake til fylket.
• Vi treng også å styrka vår administrative kapasitet for å kunne bli ein meir
aktiv aktør i høyringssaker og andre saker som er viktige for friluftslivet.
• Til slutt, og ikkje minst, opplever vi ei klar auke i krav og pålegg knytt til
drifta vår. Dette handlar om alt frå krav til administrasjon og rapportering,
krav til drikkevatn, tekniske krav på hytter, brannvern, krav knytt til HMS og
sikkerhet, godkjenningskrav for instruktørar, osv. Alt dette er forhold som
samla fører til meir administrativt arbeid og auka kostnader.
Side 8
Side 7
Turistforeiningane gjer ein stor frivillig innsats for arbeidet med å leggje til rette for
friluftslivsaktivitet i fylket vårt, noko dei ønskjer å vidareutvikle framover. Det vi
vidare ser gjennom deira oversikt over utfordringar, er behovet for større administrative ressursar for å kunne ta tak i viktige samfunnsmessige spørsmål mellom
anna gjennom FNF.
Naturvernforbundet (NV)
Naturvernforbundet hadde i 2010 806 medlemer. Det er ingen fast tilsette i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. Dei tar tak i viktige saker dei meiner det er viktig
å få gjort noko med. Aktuelle tema er:
• Biologisk mangfald, med særleg vekt på skogspørsmål.
• Synleggjere energisparing som den viktigaste einskildløysinga på klimautfordringane.
• Kamp mot gasskraftverk utan CO2-reinsing og satsing på anna omfattande
bruk av gass i fylket.
• Minikraftverk og småkraftverk.
• Kollektivtrafikk, gang- og sykkelvegar.
• Vindkraft- og kraftlinespørsmål.
• Motorferdsel i utmark.
• Kontakt med ressurspersonar og sentrale verksemder, deltaking på inspirasjonskurs.
• Førebuing til lokalvalet i 2011 med motto ”Frå prat til praksis”.
• Fiskeoppdrett.
Eventuell auke i tilkotsmiddel frå fylkeskommunen aukar føresetnadene til arbeid
særleg med desse punkta i arbeidsplanen.
4H Møre og Romsdal (4H)
4H er ein landsomfattande, ideell barne- og ungdomsorganisasjon som er livssynsnøytral og politisk uavhengig. Det er 38 lokallag i Møre og Romsdal med totalt 815
medlemer. Dei har tilsett sekretær i 40 % stilling.
Frå deira heimeside les vi:
•
•
•
•
•
•
Formål:•4H skal utvikle en aktiv og samfunnsengasjert ungdom med
ansvarsfølelse og respekt for natur og mennesker.••
Motto:•Å lære ved å gjøre.••
4H-løftet:•Vi lover å arbeide mot det mål å bli en ungdom med klart hode,
varmt hjerte, flinke hender og god helse.••
Kjerneverdier:
o Klart hode
o Varmt hjerte
o Flinke hender
o God helse••
Posisjon (4H sin unike kvalitet):•4H er en medlemsstyrt organisasjon hvor
medlemmene selv bestemmer hva de vil utforske og tilegne seg kunnskap
om.••
4H-programmet:•Programmet er delt inn i områdene:
o Natur•
o Kultur•
o Samfunn
o Helse•
Side 9
Side 8
4H har ei rekkje gode aktivitetar innan organisasjonsopplæring, leirar, fagleg opplæring, utoverretta verksemd og samarbeid.
Norges speiderforbund
Norges speiderforbund har hovudfokus på følgjande strategiske satsingsområde:
• Leiarkvalitet
• Samfunnsansvar
• Vekst
I gjennomføringa av den strategiske planen er det viktig å sjå desse tre områda i
samanheng, og ikkje adskilt frå kvarandre.
Romsdal og Nordmøre krets av Norges speiderforbund (RN NSF)
RN NSF seier i årsmeldinga si:
Kretsens og gruppenes delmål og tiltak er viktige milepæler for å utvikle kretsen og
gruppene i den retningen vi ønsker, i tråd med vår formålsparagraf. Både gruppene
og kretsstyret har et gjensidig ansvar for at naturlige samarbeidsområder blir satt
på dagsorden og vurdert. Kretsstyret håper og tror at samarbeidet både mellom
gruppene og mellom grupper og krets vil gi utbytte for det lokale speiderarbeidet
og dermed styrke aktiviteten også i hele kretsen framover.
Det er pr 2010 435 medlemer i RN NSF.
Sunnmøre krets av Norges speiderforbund (S NSF)
S NSF har følgjande arbeidsmål for 2011:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Utvikle ledermiljøet i kretsen. Faglig og sosial utvikling for alle lederne i
kretsen.
Alle skal vite om speidermetoden.
Alle ledere skal være med på minst 1 kretssamling i løpet av året.
Kretsen skal gjennomføre 1 ledersamling for alle ledere
Minst 10 av kretsen sine ledere og rovere skal delta på Lederløft 2011, og
minst 5 av roverene skal delta på Roverløft 2011.
Betre informasjonsflyten mellom kretsstyret, gruppene og gildene
Alle speidere og rovere i kretsen skal delta på minst 1 kretsarrangement i
løpet av året.
Fortsatt fokus på peff-treningen i kretsen.
Fornyet vekst
Alle gruppene i kretsen er med på speideraksjonen .
Kretsen skal utarbeide hjemmeside
Kretsen og kretsen sine grupper skal bli mer synlig i media.
Det er stor aktivitet innan dei tre strategiske satsingsområda for begge medlemsorganisasjonane under Norges Speiderforbund.
Sunnmøre krins av KFUK-KFUM speiderne (S KFUK-KFUM)
KFUK-KFUM speiderne ønskjer å gi medlemene eit møte med kristen tru, og bidra
til ansvarsbevisstheit, sjølvstende, samfunnsmessig engasjement, mellomfolkeleg
forståing og respekt for naturen sin verdi. Dei ønskjer å ta på alvor at alle er skapt
som heile menneske, og det skal synast i deira arbeid og verdiane dei formidlar.
Side 10
Side 9
Kristen tru, friluftsliv, stort felleskap, personleg utvikling og samfunnsengasjement
ligg til grunn for alt arbeidet som blir gjort.
4H og speiderorganisasjonane er frivillige organisasjonar med lange tradisjonar og
stor frivillig innsats på fleire område. Dei gir eit viktig bidrag i arbeidet med å få
spesielt barn og ungdom til å bli glad i naturen og formidle samfunnsansvar og
gode verdiar.
Konklusjon
I samanheng med fordeling av driftstilskot til friluftslivsorganisasjonane ønskjer vi å
gjere nokre grep for å styrkje friluftslivet ut i frå målsetjingane i fylkesplanen.
Resultatmål 1 handlingsprogram for kultur (fylkesplan 2009-2012). For å styrkje
rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og
aktive lokalsamfunn, må vi skape Noregs mest offensive frivilligpolitikk saman med
kommunal sektor.
Moglegheit for friluftsliv er ein svært viktig faktor for å skape bulyst og aktive
lokalmiljø. Undersøkinga "Jakta på det regionale mennesket" (2002) syner at om
lag 70 % av innbyggjarane i Møre og Romsdal set natur og høve til friluftsliv som
viktige når dei skal vurdere staden dei ønskjer å busetje seg. For at ein skal kunne
få best moglege rammer for friluftslivsaktivitet må vi ha sterke frivillige friluftslivsorganisasjonar i fylket.
Resultatmål 9 i handlingsprogram for kultur (fylkesplan 2009-2012): Fylket skal ha
ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv.
Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggjarar
og tilreisande. I dag har Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje eitt regionalt ledd
innan friluftsliv å halde seg til, men ei rekkje større og mindre friluftsorganisasjonar
som kvar for seg gjer eit viktig arbeid. FNF (Forum for natur og friluftsliv) ønskjer å
ha ei sterkare regional rolle enn det dei har i dag. I brev frå styringsleddet for FNF
nasjonalt stadfestar dei: "De fleste fylkeskommuner har over lang tid hatt et nært
og godt samarbeid med idrettskretsen. Dette samarbeidet innbefatter også støtte til
drift. FNF er for friluftslivet i stor grad det samme som idrettskretsen er for
idretten. FRIFO og organisasjonene bak etableringen av FNF synes derfor det er
rimelig at FNF blir behandlet på lik linje med idrettskretsen, både når det gjelder
samarbeid og når det gjelder støtte til drift, jfr søknader fra FNF, organisasjoner og
friluftsråd i fylket".
Med bakgrunn i fylkesplanen ser vi det som viktig å prioritere tildelinga av tilskotet
til organisasjonane der største delen av arbeidet skjer som frivillig arbeid. Vidare
ser vi det som viktig å styrkje arbeidet FNF gjer for samordning av friluftslivet i
Møre og Romsdal.
Side 11
Side 10
Forslag til vedtak:
•
Turistforeiningane og Naturvernforbundet blir tatt opp på fast øyremerka
post frå 2011.
•
Fordeling av kr 1 000 000 til friluftsorganisasjonane i 2011 blir som følgjer:
Søkjar
Forum for natur og
friluftsliv
Friluftsrådet Nordmøre og
Romsdal
Friluftsrådet Ålesund og
Omland
Tildelt 2011
172 000
Norges Jeger- og
fiskerforbund
Turistforeiningane i Møre
og Romsdal
Naturvernforbundet
4H Møre og Romsdal
Romsdal og Nordmøre
krets av Norges
speiderforbund
Sunnmøre krets av
Norges speiderforbund
Sunnmøre krins av KFUKKFUM speiderne
TOTALT
170 000
Merknad
160 000
200 000
Inkl 40 000 i 2011 til
Landskonferansen, fell
bort i 2012
180 000
Blir fordelt med 60 000 på
kvar foreining
50 000
30 000
15 000
10 000
15 000
1 000 000
Arvid Blindheim
fylkeskultursjef
Side 12
saksframlegg
Dato:
21.02.2011
Referanse:
9661/2011
Vår saksbehandlar:
Vegar Bellingmo
Saksnr
Utval
Møtedato
KU-12/11
Kulturutvalet
09.03.2011
Driftstilskot friluftslivsorganisasjonane
Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom fleire år gitt driftsmidlar til fleire
friluftslivsorganisasjonar. I 2011 har det kome inn søknader frå fleire organisasjonar om auke av midlar frå fast øyremerka post; Forum for natur og friluftsliv
(FNF), Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal (FNMR), Friluftsrådet Ålesund og omland
(FRÅO) og Norges jeger- og fiskerforening - avd Møre og Romsdal (NJFF). Vidare
har det kome inn søknader frå andre friluftslivsorganisasjonar som ønskjer å kome
inn på fast øyremerka post: Naturvernforbundet og turistforeiningane.
I samanheng med fordeling av driftstilskot til friluftslivsorganisasjonane ønskjer vi å
gjere nokre grep for å styrkje friluftslivet ut i frå målsetjingane i fylkesplanen.
Resultatmål 1 handlingsprogram for kultur (fylkesplan 2009-2012). For å styrkje
rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og
aktive lokalsamfunn, må vi skape Noregs mest offensive frivilligpolitikk saman med
kommunal sektor.
Moglegheit for friluftsliv er ein svært viktig faktor for å skape bulyst og aktive
lokalmiljø. Undersøkinga "Jakta på det regionale mennesket" (2002) syner at om
lag 70 % av innbyggjarane i Møre og Romsdal set natur og høve til friluftsliv som
viktige når dei skal vurdere staden dei ønskjer å busetje seg. For at ein skal kunne
få best moglege rammer for friluftslivsaktivitet må vi ha sterke friluftslivsorganisasjonar i fylket.
Resultatmål 9 i handlingsprogram for kultur (fylkesplan 2009-2012): Fylket skal ha
ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv.
Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggjarar
og tilreisande. I dag har Møre og Romsdal fylkeskommune ikkje eit regionalt ledd
innan friluftsliv å halde seg til, men ei rekkje større og mindre friluftsorganisasjonar
som kvar for seg gjer eit viktig arbeid. FNF (Forum for natur og friluftsliv) ønskjer å
ha ei sterkare regional rolle enn det dei har i dag. I brev frå styringsleddet for FNF
nasjonalt stadfestar dei: "De fleste fylkeskommuner har over lang tid hatt et nært
og godt samarbeid med idrettskretsen. Dette samarbeidet innbefatter også støtte til
drift. FNF er for friluftslivet i stor grad det samme som idrettskretsen er for
idretten. FRIFO og organisasjonene bak etableringen av FNF synes derfor det er
rimelig at FNF blir behandlet på lik linje med idrettskretsen, både når det gjelder
samarbeid og når det gjelder støtte til drift, jfr søknader fra FNF, organisasjoner og
friluftsråd i fylket".
Side 13
Side 2
Det er vesentlege forskjellar på friluftslivet og organisering av idretten, men vi er
samde i at det er eit klart behov for ei større samhandling mellom friluftslivsorganisasjonane, og at FNF kan utgjere dette koordinerande leddet.
Gjennom å gi eit felles tilskot til friluftslivet gjennom FNF, meiner kulturavdelinga at
vi kan vere med på å styrkje samarbeidet og kommunikasjonen mellom friluftslivsorganisasjonar i Møre og Romsdal. Vidare ser vi på eit samla tilskot som eit bra
verkty for å få betre samhandling og dialog mellom Møre og Romsdal fylkeskommune og friluftslivsorganisasjonane.
.//.
17. februar 2011 hadde vi i denne samanheng møte med fleire av aktørane innan
friluftsliv. I tillegg til møtereferatet har det kome innspel frå Molde og Romsdal
turistforening og FRÅO. Både møtereferatet og innspela ligg vedlagt. Oppsummert
så er alle sjølvsagt nøgde med den store auken som er foreslått i saksframlegget,
men det var noko meir uro knytt til eit felles tilskot. Nokre meinte at kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune skulle ta seg av fordelinga, mens
andre igjen meinte at med gode føringar frå kulturavdelinga ville fellesskapen og
samarbeidet innan friluftslivet bli styrka ved å få ansvaret for ei slik tildeling.
For å komme nærare målet om Noregs mest offensive frivillighetspolitikk, ønskjer
administrasjonen i kulturavdelinga å samle tilskotet til friluftslivsorganisasjonane
(som er medlem av FNF) i eit felles tilskot, med ei øyremerking av minimum 20 %
av midlane til drift av FNF Møre og Romsdal. Vidare må det sikrast forutsigbarheit
for organisasjonane. Dette vil bli tydeleggjort i tildelingsbrevet til FNF. Dei resterande driftsmidlane skal fordelast på dei andre medlemsorganisasjonane i FNF, av
FNF. Det er viktig i fordelinga frå FNF at dei organisasjonane som tidlegare har fått
driftstilskot frå kulturavdelinga, skal få minimum eit tilskot tilsvarande fjorårets
tilskot pluss justering for prisstigning. Administrasjonen ønskjer at dette skal vere
eit forsøk i 2011 og 2012, med årleg evaluering. Målet er at det blir ei fast ordning
frå 2013, men endeleg avgjerd vil bli teke etter evalueringa i 2012.
Vi ønskjer i dei to siste åra av noverande fylkesplanperiode å gjennomføre ei prøve
på samkjøring av midlar til friluftslivsorganisasjonar (medlem i FNF) i ein pott.
Auken vil delvis komme frå ein generell tilskotsauke til friluftslivsorganisasjonane,
samt eit samkøyringstilskot knytt til resultatmål 9 i fylkesplanen.
Møre og Romsdal fylkeskommune har gjennom resultatmål 3 i handlingsprogram
for kultur auka fokuset og ressursbruken internt til arbeidet med friluftsliv (fylkesplan 2009-2012); For å sikre at innbyggjarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit
mangfald av lokale, anlegg, arenaer, areal og landskap, skal vi utarbeide ein samla
strategi for idrettsbygg og eit nettverk av turstiar.
Det vil no vere naturleg også å auke ressursane til organisasjonar som arbeider
med friluftsliv, slik at det totale arbeidet med området blir styrka.
Forslag til vedtak:
• Tilskotet til friluftslivsorganisasjonane i Møre og Romsdal blir auka frå kr 704.000
til kr 1.000.000 frå fast øyremerka post, samt kr 200.000 gjennom resultatmål 9
i handlingsprogram for kultur.
• Tilskotet på totalt kr 1.200.000 blir overført til Forum for natur og friluftsliv for
vidare fordeling. Kulturutvalet ber fylkeskultursjefen leggje premissar for tildeling i tilsegnsbrevet til FNF som sikrar at dei organisasjonane som tidlegare
har fått driftstilskot frå kulturavdelinga, skal få minimum eit tilskot tilsvarande
Side 14
Side 3
fjorårets tilskot pluss justering for prisstigning. Ein viktig føresetnad for å auke
tilskotet er å styrkje samarbeidet om tilrettelegging for friluftsliv, og utvikling av
friluftslivstiltak, mellom friluftslivsorganisasjonane og mellom friluftslivsorganisasjonane og fylkeskommunen.
• Kulturutvalet stadfestar at dette skal vere eit forsøk i 2011 og 2012, med årleg
evaluering. Målet er at det blir ei fast ordning frå 2013, men endeleg avgjerd vil
bli teke etter evalueringa i 2012.
Behandling i Kulturutvalet - 09.03.2011
Trygve Holm, Ap, fremma følgjande forslag:
”Kulturutvalet vedtar at det er fylkeskommunen si rolle å ha ansvar for å
prioritere administrasjonstilskot til friluftslivsorganisasjonane på 1 million
kroner.
Tilskotet på 200.000 kroner frå fylkesplanen vert tildelt FNF i prosjektstøtte for
å utvikle samarbeidet mellom organisasjonane og fylkeskommunen.”
Ved alternativ votering mellom tilrådinga og Holm sitt forslag, vart Holm sitt forslag
samrøystes vedteke.
Samrøystes vedtak i Kulturutvalet - 09.03.2011
Kulturutvalet vedtar at det er fylkeskommunen si rolle å ha ansvar for å prioritere
administrasjonstilskot til friluftslivsorganisasjonane på 1 million kroner.
Tilskotet på 200.000 kroner frå fylkesplanen vert tildelt FNF i prosjektstøtte for å
utvikle samarbeidet mellom organisasjonane og fylkeskommunen.
Arvid Blindheim
fylkeskultursjef
Side 15
Forum for Natur og Friluftsliv
V/ Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
6631
BATNFJORDSØRA
Dykkar ref:
Dykkar dato:
Vår ref:
18647/2011/
Vår saksbehandlar:
Vår dato:
Vegar Bellingmo,71 25 88 43
31.03.2011
Prosjektstøtte for å utvikle samarbeidet mellom organisasjonane og
fylkeskommunen innan friluftsliv.
-
Viser til sak Ku 12/11 – Driftstilskot til friluftsorganisasjonane. I denne saka gjorde
Kulturutvalet følgjande vedtak: ” Tilskotet på 200.000 kroner frå fylkesplanen vert tildelt
FNF i prosjektstøtte for å utvikle samarbeidet mellom organisasjonane og
fylkeskommunen.”
For å kunne nå målet sett av Kulturutvalet i vedtaket, ber vi Forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal (FNF), levere ei prosjektbeskriving for eit auka samarbeid innan friluftsliv
i Møre og Romsdal.
Føresetnader:
• FNF må levere ein prosjektbeskriving for korleis man ønskjer å nå målet om auka
samarbeid innan friluftsliv i Møre og Romsdal. Dette dokumentet må leverast innan
01.07.2011.
• Det skal gå fram av dokumentet ulike tiltak, og korleis man også skal nå organisasjonar
som ikkje er knytt til FNF.
• Tiltaka må vere gjennomført, og rapport på prosjektet må vere levert Møre og Romsdal
fylkeskommune, Kulturavdelinga innan 01.12.2011.
Rapportering
Dersom rapporten ikkje blir levert innan fristen, blir tilsagnet trekt attende. Rapporteringa
skal sendast i eiga sending og ikkje innehalde andre henvendelser til kulturavdelinga eller
Møre og Romsdal fylkeskommune. Rapporten skal sendast kulturavdelinga pr post eller epost: [email protected] og merkast sak 11/1983.
Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde • Besøksadresse: Julsundvn 9• Telefon:71 25 80 00 • Telefaks:71 25 88 37
e-post: [email protected] • www.mrfylke.no
Side 16
Kontroll
Fylkeskulturavdelinga eller fylkesrevisjonen skal ha høve til å iverksetje kontroll med at
midlane er/blir brukt etter føresetnadene.
Med helsing
Arvid Blindheim
fylkeskultursjef
Vegar Bellingmo
Prosjektleder friluftsliv
Gjenpart:
• For utbetaling av kr 200.000,- (når naudsynt dokumentasjon ligg føre).
Beløpet skal rekneskapsførast på budsjettpost 14701.50000.56.7753 og
overførast til bankkonto nr 984 681 828, org.nr 9650 26 32865.
• Ref.sak Kulturutvalet
Side 17
saksframlegg
Dato:
Referanse:
01.04.2011
18856/2011
Vår saksbehandlar:
Vegar Bellingmo
Saksnr
Utval
Møtedato
KU-18/11
Kulturutvalet
04.05.2011
Tilskot til tiltak i friluftsområde (kap 1427 Post 31)
Bakgrunn
Frå 1. januar 2010 fekk fylkeskommunen overført ansvar for friluftsliv gjennom
forvaltningsreforma. I ”Forventingsbrev til fylkeskommunen for 2010 – nye oppgaver på miljøområdet”, legg Det Kongelige Miljøverndepartement (MD), fram forventningane som ligg til grunn for arbeidet innan friluftsliv.
Forventningsbrevet stadfester: ”Dette innebærer at fylkeskommunens hovedoppgaver innen friluftsliv blir:
• Å informere om allemannsretten og friluftslovens bestemmelse om ferdsel
og opphold i naturen
• Å sikre og tilrettelegge arealer i de områder hvor allmenhetens interesser
ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom allemannsretten og friluftsloven
• Å ivareta friluftsinteressene i fylkes- og kommuneplanlegginga
• Å stimulere fylkets innbyggere til å drive miljøvennlig friluftsaktivitet”
Ansvaret for dei tre første kulepunkta er lagt til plan- og analyseavdelinga. Kulturavdelinga har fått ansvaret for det siste kulepunktet (friluftslivsaktiviteten), samt
tilskotsordningar knytt til midlar til friluftslivstiltak.
./.
I rundskriv frå Miljøverndepartementet T-1/10: Tilskotsordningar for 2011, blir mål
og målgruppe slått fast for begge tilskotsordningane.
Til fordeling i 2011 har Møre og Romsdal blitt tildelt kr 1 150 000 (bunde
kr 1 320 000 i 2010) til post 31.
./.
Det har kome inn totalt 6 søknader på kr 5 121 000 til post 31.
Tiltak i friluftsområde (Kap 1427 post 31):
Mål og målgruppe
Midlar på denne posten skal dekkje utgifter til ulike praktiske tiltak som følgje av
statleg sikring av viktige friluftsområde. Midlane skal i det alt vesentlege berre
nyttast til tiltak i sikra friluftsområde av nasjonal eller regional betydning.
Kommunar og interkommunale friluftsråd kan søkje, men ein frivillig organisasjon
kan ta hand om den daglege drifta.
Side 18
Side 2
Kva for tiltak kan få tilskot
I område som er sikra med statlege friluftslivsmidlar kan staten gi midlar til å
finansiere opparbeiding av området, tilrettelegging, vedlikehald og skjøtsel. Aktuelle tiltak er til dømes informasjonstavler, tilrettelegging for personar med nedsett
funksjonsevne, opparbeiding av turvegar og turstiar, plassar for parkering, toalett
og renovasjonsordning, badebryggje, tilplanting og liknande. DN-handbok nr 27 –
2006 «Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv» og DN-handbok 16 «Friluftsområde – offentleg sikring og forvaltning» gir rettleiing, idéar og tips om arbeidet.
Fylkeskommunen kan òg gi rettleiing om aktuelle tiltak. Kommunar som har utarbeidd forvaltningsplanar for friluftslivsområde vil bli prioritert ved tildeling av
sikringsmidlar.
Det vart i førre kulturutvalsmøte, den 09.03.2011, gjort følgjande vedtak:
Behandling av post 31 blir utsett til møtet i kulturutvalet 4. mai 2011.
Begge friluftsråda har fått tilbod i saksbehandlingsperioden om å komme med
ytterlegare opplysningar til saka.
Vurdering
Post 31:
Dei siste åra har dei to interkommunale friluftsråda fått rammetilskot for drift, vedlikehald og utvikling av statleg sikra område i sine medlemskommunar. Begge dei
to friluftsråda gjer ein stor innsats med tilrettelegging, utvikling og vedlikehald av
områda i sine kommunar. Det er vanskeleg å skilje mellom dei to friluftsråda i innsats og tiltak, samt at begge friluftsråda er omtrent like store i folketal i sine område og områda er omtrent like store. Stønaden bør difor også i 2011 vere lik for
dei to råda. For meir informasjon syner vi til vedlegg.
Smøla Golf AS har søkt om midlar til vedlikehald av stiar til Dyrnestua, som er eit
turmål på vestsida av Smøla. Turstien er i dag gjengrodd og ikkje brukbar nok til at
folk kan ta den i bruk. Midlane som det er søkt på, skal gå til innkjøp av grus, pukk
og stein som vidare skal brukast til å planere stien. Søknad om vedlikehald
Dyrnestua turområde er ikkje eit statleg sikra friluftsområde, og fell difor utanfor
tilskotsordninga. Søkjar bør difor rådast til å søkje på midlar til rehabilitering av
stien på spelemidlar i 2012.
Tiltaket på Herøy gard gjeld oppgradering til ei ny bru som fører til Herøy gard.
Eksisterande brukonstruksjon er i særs dårleg forfatning, og er planlagt erstatta
med ny bru i endra vegtrasé. Herøy kommune sine kostnader til prosjektet vil vere
knytt til prosjektering, nye landkar og ny vegtrasé. Sjølve Herøy gard er eit område
kjent for sin kulturhistoriske bakgrunn og har vore sentral i regionen i mange tusen
år. I dag er området eit ynda frilufts-/rekreasjonsområde, som gjer at det har eit
stort potensial i tal brukarar, både lokalt og regionalt. Tiltaket på Herøy gard er
viktig og spanande i arbeidet med bevaring av kulturhistorie i Møre og Romsdal, og
det er positivt at Riksantikvaren har godkjent tiltaket. Det som er utfordringa i
denne saka er søknadssummen, som er nesten dobbelt så stor som den totale tildelinga i Møre og Romsdal for 2011. Det er i søknaden ikkje lagt fram alternative
finansieringsmoglegheiter, og sjølv om tiltaket får heile potten frå post 31 vil det
mangle om lag 1 000 000 kr. Sjølv om det finansielle ikkje er heilt på plass, har ein
lagt ved ein god beskrivelse av sjølve prosjektet og ein veldig bra handlingsplan/
forvaltningsplan for det vidare arbeidet med prosjektet. Prosjektet er så omfattande
og stort at det vil vere vanskeleg å ferdigstille brua ved tildeling av eit mindre
beløp.
Side 19
Side 3
Ulstein kommune søkjer om midlar til skjøtsel av kulturlandskapet på Borgarøya.
Dette er ein del av vidareføringane av vedlikehaldet av skjøtselstiltak som er i samsvar med skjøtselplanen utarbeidd i 1992 og utviklingsplanen for Borgarøya. Tiltaket i år gjeld framhaldande rydding av innmarksareala og vedlikehald av tidlegare
rydda område. Meir spesifikt: Første steg i opparbeiding/tilrettelegging av permanent bål- og lavoplass aust for tunområdet. Restaurering av tidlegare gjerde som
førebuing for beitedrift, og restaurering av bygningane på hovudbruket. Borgarøya
ligg i eit regionalt satsingsområde i reiselivsplanen for Møre og Romsdal og er samstundes ein av dei mest særmerkte av dei gamle handelsstadane. Området vil
kunne brukast til utfart, turbruk, friluftsarrangement og undervisning ute. Eit positivt resultat av prosjektet vil vere at ein kan tilbakeføre til gamle kulturlandskapstypar, ta vare på det biologiske mangfaldet og framheve bruksmåtar frå eldre tider.
Borgarøya er eit viktig kulturlandskap i Ulstein kommune, og søknaden byggjer opp
om skjøtsels- og utviklingsplanen som er utarbeidd for området. Søknaden i 2011
går i stor grad på sluttføring av tiltak som tidlegare har fått stønad. Ulstein
kommune er ikkje medlem av eit interkommunalt friluftsråd. Vi rår derfor til at dei
får eit tilskot.
Midsund kommune søkjer om midlar til tilrettelegging av Rørsethornet gjennom
opparbeiding av parkeringsplass, skilting, opparbeiding av sti, og utbetring av sti.
Ein opplever at dårleg tilrettelagt parkering har skapt vanskelege trafikktilhøve og
har vore eit hinder for auking i talet på brukarar. Kommunen har inngått eit samarbeid med Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal og søknaden er utarbeidd i samråd
med leiaren av FNR. Rørsethornet er pr no ikkje statleg sikra friluftsområde (har
søkt i 2011). Vidare er Midsund kommune medlem av Friluftsrådet Nordmøre og
Romsdal. Når så friluftsråda får rammetilskot til drift, vedlikehald og utvikling av
statleg sikra friluftsområde, ser vi det som rett at eventuell stønad frå post 31 går
gjennom dei ulike friluftsråda.
Forslag til vedtak:
Post
31
Søkjar
Friluftsrådet Nordmøre
og Romsdal
Smøla Golf AS
Herøy kommune
Friluftsrådet Ålesund og
Omland
Ulstein kommune
Midsund kommune
Kommune
Smøla
Herøy
Ulstein
Midsund
Kostnad
Søknadssum
Tildeling
1.400.000
650.000
550.000
121.000
2.500.000
4.485.000
86.000
2.150.000
1.794.000
0
0
550.000
100.000
391.348
50.000
391.000
50.000
0
Arvid Blindheim
fylkeskultursjef
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Søknad om tilskudd til tiltak i friluftslivsområder - 2011
Personalia
Personnummer
Organisasjonsnummer
Fornavn Nils
Etternavn Baadnes
Firmanavn Smøla Golf AS
Kontonummer 39362036074
Gate/vei Dyrnes
Postnr. 6570 Smøla
Kommune Smøla (N)
Fylke Møre og Romsdal (N)
Land Norge
Telefon
Mobiltelefon
Epost-adresse [email protected]
Søknadssvar skal sendes til Registrert bostedsadresse
Tiltak i friluftslivsområder
Navn på friluftslivsområdet Dyrnestua turområde
Gnr./Bnr. 48/1
Eier av friluftslivsområdet Privat
Navn på tiltak Vedlikehold av sti til Dyrnestua
Nærmere beskrivelse av tiltak
Søker om midler til veldikehold av stier til Dyrnestua som er et velbrukt turmål på vestsiden av smøla. Dette var tidligere en velbrukt tursti for alle i området. Nå er stien gjengrodd, og ikke brukbar.
Forventet gjennomført dato 01.11.2011
Hvem får nytte av tiltak?
Turgåere på vestsiden av smøla inkludert Dyrnes
Tallet på potensielle brukere 300
Er det utarbeidet forvaltningsplan for området? Nei
Kostnadsoverslag
1 år
Kostnadsoverslag - Vedlikehold av sti til Dyrnestua
Utgifter til gjennomføring av tiltaket
Innkjøp av grus, pukk og stein som underlag
40 000
Planere ut manuellt samt bruk av motorsag til kvisting/kapping og fjerning av trær/kvist
45 000
Planere ut manuellt samt bruk av motorsag til kvisting/kapping og fjerning av trær/kvist
36 000
121 000
Sum kostnader
Finansiering
Finansiering av tiltak(ene)
Samlet kostnad ved tiltak(ene)
Kr 121 000
- Dugnadsinnsats
Kr 25 000
- Andre offentlige tilskudd
Kr 0
- Annen finansiering
Kr 0
- Egne midler
Kr 10 000
= Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kr 86 000
Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja
Deler av området
Vedlegg
Filnavn
Beskrivelse
sti dyrnestua 2.JPG Kart over beiteområde
sti dyrnestua.JPG
Kart over beiteområde
Merknad
Side 24
Vedlegg sendt per post Nei
Mottaker
- Møre og Romsdal fylkeskommune
Smøla Golf AS
[sign]
Levert dato 07.01.2011
Side 25
Side 1 av 1
Fra: Direktoratet for naturforvaltning[[email protected]]
Dato: 07.01.2011 18:07:44
Til: [email protected][[email protected]]
Tittel: Tiltak i friluftslivsområder (post 31) - 2011 - Smøla Golf AS
Her kommer en søknad sendt inn via Direktoratet for
naturforvaltnings elektroniske søknadssenter.
Søknaden ligger som vedlegg.
Med vennlig hilsen
Direktoratet for naturforvaltning
NB: Ikke svar på denne e-posten.
Dette er en automatisk generert utsending og svar på denne vil ikke
bli lest.(See attached file: sti dyrnestua 2.JPG)(See attached file: sti dyrnestua.JPG)(See attached file:
Elektronisk søknad.pdf)
file://\\10.247.0.210\EphorteDok$\Prod\2011\01\10\327757.HTML
Side 26
10.01.2011
Side 27
Side 28
Søknad om tilskudd til tiltak i friluftslivsområder - 2011
Personalia
Personnummer
Organisasjonsnummer 964978840
Fornavn John Normann
Etternavn Pettersen
Firmanavn Herøy kommune (M&R)
Kontonummer 65660501376
Gate/vei Rådhusgata
Postnr. 6090 Fosnavåg
Kommune Herøy i Møre og Romsdal (N)
Fylke Møre og Romsdal (N)
Land Norge
Telefon 70081366
Mobiltelefon 91327779
Epost-adresse [email protected]
Søknadssvar skal sendes til Registrert bostedsadresse
Tiltak i friluftslivsområder
Navn på friluftslivsområdet Herøy gard
Gnr./Bnr. 39/1
Eier av friluftslivsområdet Kommune
Navn på tiltak Ny bru til Herøy gard
Nærmere beskrivelse av tiltak
Søknad i papirformat er tidlegare oversendt fylket. Denne inneholder naudsynt orientering om tiltaket. Tiltaket omfattar etablering av "ny" bru til Herøy gard i Herøy kommune. Eksisterande brukonstruksjon er i særdeles dårleg forfatning, og er planlagt erstatta med ny bru i endra vegtrase. Dette innebærer etablering av nye bru -kar og veg. Herøy kommune overtok i 2007 fagverket til gamle Vad bru, og skal etter avtale med Statens vegvesen restaurerast vederlagsfritt. Her y kommune sine kostnadar til prosjektet er knytt til prosjektering, nye landkar og ny
vegtrase. Prosjektering er utført, og tiltaket er godkjent av riksantikvaren. Herøy komune må prioritere tiltaket innanfor dette året, da tilstand på eksisterande konstruksjon er særdeles dårleg, bruken lyt evt regulerast. Ytterlegare informasjon framgår av tidlegare innsendt søknad til MR Fylke. Forventet gjennomført dato 20.08.2011
Hvem får nytte av tiltak?
Området er kjent for sin kulturhistoriske bakgrunn, og er elles eit ynda frilufts/rekreasjonsområde. Stor brukargruppe, av ukjent omfang. Tallet på potensielle brukere 30000
Er det utarbeidet forvaltningsplan for området? Ja
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag - Ny bru til Herøy gard
1 år
Utgifter til gjennomføring av tiltaket
Prosjektering (utført)
Riving/sanering av eksist bru.
Riving/sanering av eksist bru.
Sum kostnader
200 000
2 000 000
300 000
2 500 000
Finansiering
Finansiering av tiltak(ene)
Samlet kostnad ved tiltak(ene)
Kr 2 500 000
- Dugnadsinnsats
Kr 0
- Andre offentlige tilskudd
Kr 0
- Annen finansiering
Kr 0
- Egne midler
Kr 350 000
= Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kr 2 150 000
Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Nei
Vedlegg
Filnavn
Beskrivelse
176-C100_291008.pdf
Prosjektbeskrivelse
176-D101_291008.pdf
Prosjektbeskrivelse
Framside og innhald.pdf
Prosjektbeskrivelse
1176- Beskrivelse rev291008.pdf Prosjektbeskrivelse
Merknad
Side 29
Merknad
Der finnast ytterlegare grunnlagsdokumentasjon ift utført prosjektering. Kan oversendast ved behov. Vedr byggekostnadar så er dette noko usikkert pga høgt press i marknaden. Vedlegg sendt per post Nei
Mottaker
- Møre og Romsdal fylkeskommune
Herøy kommune (M&R)
[sign]
Levert dato 10.01.2011
Side 30
Side 1 av 1
Fra: Direktoratet for naturforvaltning[[email protected]]
Dato: 10.01.2011 12:03:10
Til: [email protected][[email protected]]
Tittel: Tiltak i friluftslivsområder (post 31) - 2011
Her kommer en søknad sendt inn via Direktoratet for
naturforvaltnings elektroniske søknadssenter.
Søknaden ligger som vedlegg.
Med vennlig hilsen
Direktoratet for naturforvaltning
NB: Ikke svar på denne e-posten.
Dette er en automatisk generert utsending og svar på denne vil ikke
bli lest.(See attached file: 176-C100_291008.pdf)(See attached file: 176-D101_291008.pdf)(See
attached file: Framside og innhald.pdf)(See attached file: 1176- Beskrivelse rev291008.pdf)(See attached file:
Elektronisk søknad.pdf)
file://\\10.247.0.210\EphorteDok$\Prod\2011\01\11\328325.HTML
Side 31
11.01.2011
Side 32
Side 33
PROSJEKT: HERØY GARD. NY BRU.
TILTAKSHAVAR: HERØY KOMMUNE
Planområde
Side 34
AG Plan og Arkitektur AS
Tegn.nr
Tekst
Dato utarb.
Dato endra
Utarbeidet av
1176-B100
Oversiktsplan, M 1:1000
29.10.08
(AG)
1176-C100
Plan, M 1:500
29.10.08
(AG)
1176-D100
Lengdeprofil vegar, M 1:1000/200
29.10.08
(AG)
1176-D101
Lengdeprofil bru, M 1:1000
29.10.08
(AG)
1176-F101
Prinsipprofil veg, M 1:50
29.10.08
(AG)
1176-F102
Vegoppbygging – snitt, vegrekkverk, M 1:20
29.10.08
(AG)
1176-F103
Standard tverrprofil vegar, M 1:50
29.10.08
(AG)
1176-F104
Standard tverrprofil veg, snitt bru, M 1:50
29.10.08
(AG)
1176-IN100
El- og telekablar, flytting trafokiosk, lyspunkt, M 1:1000
29.10.08
(AG)
1176-B200
Detaljar brufundament, bruvangar mv.
07.08.08
(Sweco)
1176-U101-4
Tverrprofil vegar
29.10.08
(AG)
Herøy kommune, anleggs- og driftsavdelinga.
Side 35
HERØY GARD. NY BRU.
Omlegging vegar, El- og telekablar, etablering av ny bru
Herøy kommune
29.10.2008
BESKRIVELSE OG MENGDEFORTEGNELSE
Side 36
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-2
01 GENERELL INNLEIANDE TEKSTER
INNLEIING TIL TEKNISK BESKRIVELSE
For tilbodet sine prisar, krav til materialer og til arbeidet sin utførelse, reglar for mengdeberegning og toleransekrav,
gjelder bestemmingane i NS 3420, 3.utgave.
Alle arbeid skal tilfredstille krav til utførelse etter NS3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg, utgave 3 versjon
2006 - 1, handbok 018 frå Statens vegvesen og NBI's detaljer der dette er relevant. Sluttresultatet skal generelt
tilfredsstille kravene til normalt god toleranseklasse for det enkelte fag iht. NS3420. Dersom andre funksjonelle
forhold eller krav tilseier skjerpa toleranse, må desse tilfredsstillast.
Der beskrivelsen avviker fra krav i NS 3420, gjelder beskrivelsen framfor desse.
Alle prisar skal, der ikkje anna er uttrykkeleg gitt, omfatte levering og montering inklusive alle hjelpe- og
underlagsarbeid for å oppnå eit fullverdig resultat, sjølv om desse arbeida ikkje uttrykkelig er spesifisert i
etterfølgande beskrivelse.
Alle kostnader vedkomande nødvendig avskjerming/-sikring, tildekking, mellombelse tiltak vedkommende
konstruksjoner, installasjoner, m.v. skal, der dette ikkje er spesifisert i eigne postar, innkalkulerast i anbyderens rigg
og driftskostnader eller i einingsprisar for dei enkelte arbeida.
Skader som oppstår ved anlegget sine enkeltdeler på grunn av entreprenøren si aktløyse eller uforsiktigheit i
utførelsen av kontraktsarbeida eller andre arbeid i forbindelse med desse, skal rettast av entreprenøren, eller på han
si rekning.
Vi vil elles særskilt gjere merksam på landgangsvoren som ligg i område vest for nordre brufundament. Denne
landgangsvoren er freda som del av kringliggande bygningar. Tiltak skal ikkje berøre denne voren. Utførande vil fullt
ut bli ansvarleg for dei konsekvensar som ev inngrip i eller skader på voren elles måtte medføre. Utførande vert fult ut
ansvarleg overfor kommunen og kulturmynde både kva gjeld økonomiske forhold og forhold elles knytt til det vernet
som er gjeldande for voren.
Det vert føresett at entreprenøren sjølv foretar nødvendig synfaring på staden for å klarlegge forhold som har, eller
kan ha betydning for gjennomføringa av arbeida, og innarbeider desse i sine kostnadskalkyler.
Det vil ikkje bli innrømma tillegg for feil eller mangler som skuldast mangelfull registrering av forhold på og omkring
anleggsstaden. Dette gjeld i forhold til byggegrunnen med tilstøytande område, eksisterande bygningar, så vel som
omsyn til naboar.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 37
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-3
A0 TILBODSINNBYDING
Herøy kommune innbyr med dette til å gje tilbod på: HERØY GARD. NY BRU.
Tilbodet skal gjevast på grunnlag av innhold og bestemmelsar i dei tilbodsdokumenta som er lista opp i
prosjektbeskrivelsen.
Tilbodskonkurransen er offentleggjort gjennom kunngjering i Doffin, Vestlandsnytt og kommunen si
heimeside.
Tilbodskokurransen vert gjennomført i samsvar med "Lov om offentlige anskaffelser av 16.07.1999 nr.
69" med tilhøyrande forskrift. Innkjøpet kjem inn under forskrifta sin del I og II.
I tillegg til tilbodsinnbydinga består konkurransegrunnlaget av:
- Bok 0
- Beskrivelse
- Teikningar (sjå eiga liste under C0)
Dersom leverandøren finn at konkurransegrunnlaget ikkje gjev tilstrekkeleg rettleiing/informasjon, kan
han be om tilleggsopplysningar på e-post til : "[email protected]"
Alle spørsmål / tilleggsopplysningar skal vere merka: " Herøy gard - tilleggsopplysningar " i emnefeltet.
Dersom det kjem ein førespurnad om tilleggsinformasjon i samband med konkurransegrunnlaget, og
dette er framsett i tilstrekkeleg tid før tilbodsfristen, skal oppdragsgjevar sitt svar sendast til alle som har
motteke konkurransegrunnlaget. Tilleggsopplysningar kan verte gitt inntil seks (6) dagar før tilbodsfristen
går ut.
Oppdragsgjevar har rett til å gjere rettingar, tillegg og endringar av konkurransegrunnlaget, som ikkje er
av vesentleg karakter, heilt fram til fristen for levering av tilbod går ut.
Rettingar, tillegg eller endringar skal omgåande sendast til alle som har motteke konkurransegrunnlaget.
Opplysningane som oppdragsgjevaren gjev på førespurnad frå ein leverandør, skal også gjevast
omgåande til alle dei andre leverandørane.
Dersom rettingane, tillegga eller endringane, som er nemnde i første ledd kjem så seint at det er
vanskeleg for leverandøren å ta omsyn til det i tilbodet, skal det fastsetjast ei forlenging av tilbodsfristen.
Alle leverandørar skal varslast om forlenginga.
Tilbodet skal innehalde eit korrekt utfylt sett av prosjektdomenta med forpliktande tilbodsbrev og skal
sendast/leverast i lukka konvolutt merka med "Herøy gard" til Herøy kommune, Servicekontoret,
postboks 274, 6099 Fosnavåg.
Tilbudet skal være motatt innan <dato> , <klokkeslett>
Tilbydar er bundet av sitt tilbud til <dato> , <klokkeslett>
Tilbudet skal leverast til <adresse>, <postadresse>, <e-post> adresse.
Det vil bli holdt tilbodssynfaring den............................
med frammøte ved .................................................................kl..............
Tilbodsdokumenta vert utlevert på synfaringa.
Tilbydar vil ikkje ha høve til å delta på tilbodsopninga. Tilbodsåpning vil finne stad
den ................... kl. 14.00
..................................... den ........................
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 38
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-4
A0 TILBODSINNBYDING
______________________________________________________________________
Sign.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 39
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-5
A1 DOKUMENTLISTE
Dokumentliste
A
Dokumentgruppe
Prosjektinformasjon
B
Konkurranseregler og
kvalifikasjonskrav
C
Kontraktsbestemmingar
D
Adresselister
E
Svardokumenter
01
03
05
07
08
11
Utfylt beskrivelse
01
A0
A1
A2
B0
B1
B2
B3
B4
B5
B6
B7
C0
C1
C2
C3
D1
Dokument
Generell innleiande tekst
Tilbodsinnbyding
Dokumentliste
Orientering om prosjektet
Tilbod
Tilbodsreglar
Kva som skal leverast
Krav til leverandøren
Oppdragsgjevar si handsaming av tilboda
Underentreprenørar og samarbeidande firma
HMS-erklæring
Forpliktande underskrift
Liste over teikningar
Alminnelige kontraktsbestemmingar
Spesielle kontraktsbestemmingar
Avtaledokument (ikkje med)
Adresseliste
E
E1
Dokumentasjon fra tilbyder
Tilbudsskjema
E1.1
Påslag og timepriser
E1.2
Prissamandrag, underskrift
Utfylt beskrivelse
01. Rigg og drift
03. Graving, sprenging
05. Betongarbeid
07. Veganlegg, El- og tele
08. Trearbeid bru
11. Natursteinsarbeid
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 40
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-6
A2 ORIENTERING OM PROSJEKTET
A2 Orientering om prosjektet
Anleggsområdet ligg på Herøy gard i Herøy kommune. Prosjektet omfattar riving av eksisterande bru
inkl. eksisterande fundament, understøtting og brukar, levering av massene/materalane til godkjent
depot, bygging av nye brufundament, montering av "ny" bru, bygging av nye vegar på begge sider av
brua. Kabelarbeid inkl. motering av gatelys og sikringslys (lanterne) på brua.
A2.1.1 Kontrakta er ei einingskontrakt. Endelig kontraktsverdi vert fastsett ut fra oppmålte masser,
einingsprisar og rundsummer.
A2.1.2 Entreprenøren har garantiansvar i hht NS 8406.
A2.1.3 Tilbudet omfattar:
- Rivingsarbeid
- Bygging av ca 120 m einfelts veg, rekkverk på deler av vegstrekninga
- Fundament og sidevangar til ny bru
- Montering av "ny" bru
- Trearbeid på "ny" bru
- Omlegging av El- og telenett på vegstrekninga
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 41
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-7
A2 ORIENTERING OM PROSJEKTET
A2.1 Byggetid
Byggetid er rekna som eitt av tildelingskriteria.
A3.3 Forbehold om tilatelser, finansiering mv.
Det vert teke atterhald for inngåing av kontrakt at tilboden kontraktsum held seg innan den finansielle
ramma som kommunen har lagt til grunn. Det vert vidare teke atterhald om godkjenning frå kulturmynde
og at det ligg føre avtaler med grunneigarane før oppstart kan setjast i verk.
A3.4 Entrepriseform og konkurransetype
Kontrakta som skal opprettast for arbeida, blir ei einingspriskontrakt basert på konkurranse med
forhandlingar. Tiltakshavar tek likevel atterhald om å gjere naudsynte endringar i terrenginngrep og
omfang av anleggsarbeidet.
A3.5 Oppdragsgjevaren sin organisasjon
Oppdragsgjevar - Herøy kommune - v/ anleggs- og driftsavdelinga er byggherre. Byggjeleiar John
Normann Pettersen er prosjektansvarleg og byggherren sin representant. John Normann Pettersen er
koordinator for prosjekteringa (KP). AG Plan og Arkitektur AS og Sweco AS (Ørsta) er engasjert som
rådgivarar.
A3.6 Oppdragsgjevar si organisering av HMS-arbeidet
KP utabeider HMS-plan med bakgrunn i den informasjon som er gitt i delkap. C. Koordinator for utføring
er entreprenør (KU). Hovudbedrift er entreprenør (HB). KU skal halde HMS-planen vedlike. HB skal føre
fortløpande kontrollar/verneinspeksjonar. KU kallar inn til tryggleiksmøte etter behov.
A3.7 Spesielle forhold på byggeplassen
Av forhold på byggeplassen kan nemnast:
MERKNAD: Dette er ein omtale av byggeplassen slik den framstår før dei aktuelle arbeida startar.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 42
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-8
B0 TILBUD
I samsvar med tilbudsdokumenta og dei opplysningane og atterhald som er gitt nedanfor, tilbyr
undertegna seg å utføre de komplette arbeid og ytingar vedkomande:
"Herøy gard"
til dei prisar som er oppført i tilbodet og som samla gir ein sum på:
kr .
eks. mva
Forbehold
Lønns- og prisstigning på arbeida i perioden skal ikkje regulerast. Einingsprisane skal reknast som faste i
byggjetida. Rund sum postane sameleis. Tilbydar må ev setje fram forbehold/krav nedanfor om dette
ikkje vert akseptert, ev om tilbydar tek andre forbehold.
.............................................................................................................................
.............................................................................................................................
.............................................................................................................................
.............................................................................................................................
Byggetid
Arbeida kan starte: ...............................
Arbeida vert utført i løpet av: ...............mnd ..................dager
Godkjenninger
Bedrifta har følgjande godkjenningar: .............................................................
Underentreprenørar og samarbeidande firma
Opplysningar om underentreprenørar og samarbeidande firma er gitt i skjema B.7.
Tilbod vedkomande påslagsprosentar ved endrings-/regningsarbeid er gitt i skjema B.6.
Andre opplysningar
.............................................................................................................................
.............................................................................................................................
........................................................................ den ..................................
_________________________________________
Tilbydar sitt stempel og signatur
_________________________________________
_________________________________________
Adresse
____________________________
Telefon
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 43
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-9
B1 TILBODSREGLAR
B1
Konkurransereglar
Kjøpet er omfatta av Lov om offentlege innkjøp av 16. juli 1999 nr 69 <http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?
doc=/all/nl-19990716-069.html&11> og forskrift om offentlege innkjøp siste revidert 7. april 2006 nr. 402. For
dette kjøpet gjeld forskrifta del I og II.
B1.1 Alminnelige konkurransereglar
Følgjande anskaffelsesprosedyre gjeld: konkurranse med forhandlinger av alle deler av tilbodet, også
pris og tekniske spesifikasjonar. Forhandlingane vil bli avgrensa til 3-5 leverandørar under føresetnad av
at så mange kandidatar har reel mulighet til å nå opp.NS 8410 - "Regler for anskaffelser til bygg og
anlegg med forhandling" (Forhandlerstandarden) gjeld.
B1.2 Spesielle konkurransereglar
Offentleg innsynsrett
For ålmenta sitt innsyn i tilbod og innkjøpsprotokoll gjeld lov av 19. juni 1970 nr 69 om offentligheit i
forvaltninga. Innsynet kan avgrensast med heimel i forskrift av 14. februar 1986 pkt V nr 12 gitt i
medhald av offentlegheitslova.
Teieplikt
Oppdragsgjevar og hans tilsette plikter å hindre at andre får tilgang, eller kjennskap, til opplysningar om
tekniske installasjonar, framgangsmåtar eller drifts- og forretningstilhøve som det vil vere grunnlag for å
halde hemmeleg av konkurransemessige omsyn.
Utforming av tilbodet og levering
Tilbodet skal vere skriftleg, og skal innehalde eit dagsett tilbodsbrev, underteikna og stempla med
verksemda sitt namn.
 Tilbodet skal vere merka: "Herøy gard"
 Tilbodet skal leverast i lukka sending
 Tilbodet skal vere på norsk
 Tilbodet kan leverast direkte til leveringsadressa, eller sendast med post
 Tilbodet kan ikkje leverast via e-post eller fax
 Tilbodet skal leverast i to (2) eksemplar
Tilbodsfrist
Siste frist for innlevering av tilbod er ..../...../.2008
kl.13.00
Tilbodet skal være oppdragsgjevaren i hende på innleveringsstaden før utløpet av tilbodsfristen. Tilbod
som kjem inn etter dette tidspunktet, vert automatisk avvist, dette gjeld sjøl om det skuldast tredjepart
(posten, budfirma etc).
Oppretthalding av tilbodet
Leverandøren er bunden av tilbodet i 120 dagar
Innleveringsstad
Vi ber om at tilbodet vert sendt/levert til:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 44
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-10
B1 TILBODSREGLAR
Herøy kommune
v/ Servicekontoret
Pb 274
6099 Fosnavåg
Tilbods- og prisskjema
Prisane skal gjevast på vedlagt prisskjema. Kostnader som ikkje er synleggjort her, vil ikkje bli godtgjort
utan særskilt bestilling frå kunde.
Tilbodsskjema skal innleverast i utfylt stand, skal vere datert, underskreve og stempla med firmaet sitt
namn. Prisane skal vere netto i NOK for alle leverandørens kostnader. Prisane skal vere inklusive evt.
avgifter, men eks mva. Alle prisar skal inkludere reise- og opphaldsutgifter.
Dersom leverandøren ynskjer å gje detaljspesifikasjon og prisar ut over det som går fram av skjemaet,
skal dette identifiserast og gjevast i tilbodsbrevet eller i eige skjema.
Dersom det er motstrid mellom opplysningane i tilbods- prisskjemaet og i tilbodssbrevet, har
opplysningane i tilbodsbrevet forrang.
Atterhald
Det er ikkje høve til å ta atterhald.
Alternative tilbod
Det er ikkje høve til å levere alternative tilbod.
Tilbod på deler av oppdraget
Det er ikkje høve til å gi tilbod på delar av oppdraget.
Endring og attendekalling av tilbod
Eit tilbod kan kallast attende eller verte endra fram til utløpet av tilbodsfristen. Attendekalling skal vere
skriftleg. Endring av tilbodet er å sjå på som eit nytt tilbod, og skal utformast i samsvar med punkt B2.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 45
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-11
B2 KVA SOM SKAL LEVERAST MED TILBODET
Kva som skal leverast med tilbodet
Følgjande skal leverast saman med tilbodsbrevet:

Referansar frå tilsvarande arbeid


Tilbodsbrev med generelle opplysningar om tilbydar.
Dokumentasjonskrav på kvalifikasjonar
a) Skatteattest og momsattest
b)
HMS - erklæring
c)
Firmaattest
d)
Siste års rekneskap
e)
Oppgåve over tal tilsette dei 2 siste åra
f)
Orientering om entreprenøren si lærlingeordning
g)
Oversikt over kva fag som vert utført av underentrprenør (-ar)
h)
Kopi av ev. sentrale godkjenningar iht. PBL, oversikt over ev. tilsvarande lokale
godkjenningar eller tilsvarande godkjenningar for utanlandske tilbydarar
e)
Annan dokumentasjon i samsvar med B3


Tilbodsspesifikasjon, utgreiing som beskriv alle moment i kravspesifikasjonen
Utfylt prisskjema
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 46
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-12
B3 KRAV TIL LEVERANDØREN
B3.1 Generelt om kvalifikasjonskrav
Føremålet med å stille krav til leverandørane sine kvalifikasjonar er å sikre at leverandøren er i stand til å
oppfylle ein kontrakt. Tilbydar kan bli avvist dersom dokumentasjon og referansar viser at dette ikkje er
sannsynleg. Dersom leverandøren er klar over at opplysningane etter kvalifikasjonskrava kan gi uvisse
om leverandøren si evne til å oppfylle ein kontrakt, bør relevant tilleggsinformasjon leggast ved tilbodet.
Alle krav må vere oppfylt for at leverandør skal bli kvalifisert.
Dersom kvalifikasjonskrava ikkje er oppfylt vil tilbodet bli avvist. (jf. Forskrift om offentlige
anskaffelser § 11-10.)
B3.2
Oblgatoriske og ufråvikelege krav
Dokumentasjon - prov på at stilte krav er oppfylt
Skatteattest Momsattest HMS - erklæring Forsikringsattest.
SKATTEATTESTAR
Norske leverandørar skal legge fram skatteattest for meirverdiavgift frå skattefuten (fylkesskattekontoret) og skatteattest, utferda av kemner/kommunekasserer (Skjema RF-1244) i kommunen der
leverandøren har hovudkontor. Attestane skal ligge føre innan utløpet av tilbodsfristen. Dei skal ikkje
være eldre enn 6 månader, rekna frå utløpet av tilbodsfristen. Ovannemnde gjeld alle aktørane oppgitt i
tilbodet.
HMS - ERKLÆRING
Leverandørar som skal utføre arbeid i Noreg, skal legge fram eigenerklæring om at leverandøren
oppfyller, eller ved eventuelt at han ved tildeling av kontrakt vil oppfylle, lovbestemte krav i Noreg når det
gjeld helse, miljø og tryggleik. Eigenerklæringa skal ligge føre innan utløp av tilbodsfristen . Ovannemnde
gjeld alle aktørane oppgitt i tilbodet.
FORSIKRINGSATTEST
Leverandøren skal ha ansvarsforsikring for det komplette arbeidet og leveraansen. Forsikringsattest skal
leggast fram av den som får tilbod om kontrakt, før kontrakten vert inngått.
B3.3 Leverandøren si organisatoriske og juridiske stilling
Det vert krav at leverandør har eit lovleg etablert føretak: dok. v/ firmaattest
B3.4 Leverandøren sin økonomiske og finansielle kapasitet
Det vert kravd god soliditet: dok. v/ siste årsrekneskap inkl. notar, nyare opplysningar som har relevans
for foretaket sine rekneskapstal.
B3.5 Leverandøren sine tekniske og faglege kvalifikasjonar
Det vert krav tiltaksklasse 2 for dei fleste av arbeida tiltaket omfattar, det vert kravd erfaring frå
tilsvarande oppdrag.
B3.6Bruk av underleverandørar
Dersom tilbydar inkluderer leveransar frå andre leverandørar, skal tilbydar stå ansvarleg for desse når
det gjeld oppfylling av kontrakten. Kva underleverandørar som skal nyttast skal opplysast i tilbodet. For
underleverandørar gjeld same krav til kvalifikasjonar som for hovedleverandør.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 47
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-13
B4 OPPDRAGSGJEVAR SI HANDSAMING AV TILBODA
B4.1 Registrering av tilbod
Mottakar fører på dato for mottak av tilboda, etter kvart som dei kjem inn. På førespurnad skal
oppdragsgjevaren gje skriftleg stadfesting på at tilbodet er motteke.
B4.2 Tilbodsopning
Tilbodsopninga finn stad
…/……/....…. kl 14.00
Opninga skal verte utført av minst to representantar for oppdragsgjevaren. Det skal skrivast protokoll frå
opninga av tilboda. Leverandøren har ikkje rett til å være til stade ved opninga.
B4.3 Avvising av leverandørar
Oppdragsgjevaren har plikt til å avvise leverandører som ikkje har sendt inn tilbodet innan fastsette
fristar, samt leverandørar som ikkje oppfyller dei fastsette og kunngjorde kvalifikasjonskrava.
Oppdragsgjevaren kan avvise leverandørar som ikkje har sendt inn anna etterspurt dokumentasjon.
B4.4 Avvising av tilbod
Oppdragsgjevaren pliktar å avvise tilbodet når det:

ikkje er levert innan fastsette fristar

på grunn av atterhald eller feil, uklare eller ufullstendige tilbod, eller
liknande som kan skape tvil om korleis tilbodet skal vurderast i høve
dei andre tilboda.
Oppdragsgjevaren kan avvise tilbodet når det:

ikkje inneheld alle dei opplysningar, oppgåver, prøver mm. som er kravd

ikkje gjev opp prisen, slik som føresett i konkurransegrunnlaget

verkar unormalt lavt prisa i høve produktet det er gjeve tilbod på

ikkje er underteikna
B4.5 Avklaringar
Det er høve til følgjande avklaringar av tilboda: klarleggje uklare punkt, så framt dei uklare momenta ikkje
er av ein slik karakter at tilbodet skulle vore avvist.
B4.6 Retting av klare feil
Dersom oppdragsgjevaren vert merksam på openbare feil i tilbodet, skal desse rettast, dersom det ikkje
er tvil om korleis feilen skal rettast.
B4.7 Utskrift av protokoll frå innkjøpsprosessen
Leverandørane vil ikkje få tilsendt utskrift frå innkjøpsprotokollen.
B4.8 Avviste og forkasta tilbod
Avviste og forkasta tilbod vert ikkje returnert.
B4.9Avlysing av konkurransen og total forkasting
Oppdragsgjevaren tek atterhald om at konkurransen kan verte avlyst dersom det ligg føre sakleg grunn.
Oppdragsgjevaren kan forkaste alle tilboda, dersom resultatet av konkurransen gjer sakleg grunn for det.
B4.10
Kriteria for tildeling
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 48
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-14
B4 OPPDRAGSGJEVAR SI HANDSAMING AV TILBODA
Tildelinga vert gjort på grunnlag av kva tilbod som økonomisk sett er det mest fordelaktige, basert på
resultat av forhandlingar etter desse tildelingskriteria:
- Pris m.m. :
- Leveringstid/byggetid:
- Kompetanse:
40%, herunder vurdering av tilbodssum, timesatsar, einingsprisar m.m.
30%, herunder vurdering av kapasitet, oppstart og ferdigstilling
30%, herunder vurdering av relevant erfaring/kompetanse og referansar
B4.11 INNSTILLING PÅ TILDELING AV KONTRAKT
Oppdragsgjevaren si avgjerd om kven som får tildelt kontrakt, skal vere skriftleg, og sendast alle
deltakarne samstundes i rimeleg tid før kontrakt vert inngått. Med "kontrakt vert inngått" meiner ein
tidspunktet då begge partar underteiknar kontrakten. Meldinga skal innehalde ei grunngjeving for valet og
gje ein frist for eventuell innlevering av klage over vedtaket.
(TILBYDAR FYLLER UT):
Som grunnlag for kontraktsarbeida vil tilbydar opprette samarbeid med følgjande firmaer, håndverkarar
eller leverandørar (Tilbydare er kjent med at desse skal tilfredstille krav fastsett under pkt. B3.2):
1. ....................................................................................................................
........................................................................................................................
2. ....................................................................................................................
........................................................................................................................
3. ....................................................................................................................
........................................................................................................................
4. ....................................................................................................................
........................................................................................................................
5. ....................................................................................................................
........................................................................................................................
6. ...................................................................................................................
.......................................................................................................................
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 49
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-15
B6 HMS - ERKLÆRING
HMS - erklæring
EIGAERKLÆRING OM HELSE, MILJØ OG SIKKERHET.
Undertegnet erklæring skal leverast sammen med tilbodet. Hovedentreprenøren pliktar også å krevje
tilsvarende erklæring frå alle underentreprenørar ved inngåing av kontrakt som overstig ein verdi på kr. 200
000,- eksl. mva jfr. forskrift om offentlige anskaffelser av 15. juni 2001 nr. 616, med veiledning, §12-10.
Denne stadfestinga gjeld:
Firma
Adresse
Postnr./stad
Land
Det stadfestast med dette at denne verksemda arbeider systematisk for å oppfylle krava i helse-, miljø og
sikkerhetsarbeid i verksemda (Internkontrollforskriften) fastsett ved kgl. Res. 6. desember 1996 i medhold av lov
4. februar 1977 nr. 4 om arbeidsvern og arbeidsmiljø mv.
Det stadfestast at verksemda er lovlig organisert i henhold til gjeldande skatte- og arbeidsmiljø - regelverk når
det gjelder tilsette sine faglige og sosiale rettigheiter.
Det aksepteres at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gå gjennom og verifisere verksemda sitt
system for ivaretaking av helse, miljø og sikkerhet.
Dagleg leiar, sign.:
Dato:
Det stadfestast med dette at det er iverksett systematiske tiltak for oppfylle ovannevnde krav i helse-, miljø og
Sikkerhetslovgivninga.
Representant for dei tilsette, sign.:
Dato:
For utenlandske oppdragstakere gjeld følgjende:
Det stadfestast med dette at det ved utarbeiding av tilbodet er tatt hensyn til helse-, miljø og
sikkerhetslovgivninga som følgjer av forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i verksemder
(Internkontrollforskriften) fastsett ved kgl. Res. 6. desember 1996 i medhold av lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø mv.
Det vert akseptert at oppdragsgiver etter oppmoding vil bli gitt rett til å gå gjennom og verifisere verksemda sitt
system for ivaretaking av helse, miljø og sikkerhet.
Dagleg leiar sign.:
Dato:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 50
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-16
B7 FORPLIKTANDE UNDERSKRIFT
Forpliktande underskrift
Underteikna entreprenør stadfestar å ha kontrollert at alle gitte sider og teikningar er med i det utleverte
tilbodsmaterialet, og har gått gjennom dei tilknytte tilbodsdokumenta og dei dokumenta det er vist til i desse.
Underteikna entreprenør har sett seg inn i kommunen sine kontraktsbestemmingar i Bok 0 og erklærer ved si
underskrift at kontraktørverksemd ikkje skal komme til bruk.
Eigne vedlegg som dokumenterer etablert lærlingeordning samt innført ordning for internkontroll,
bedriftshelsetjeneste og verneombdd er lagt ved tilbodet.
Tilbodet er basert på dei spesielle opplysningane som er gjort kjent for denne byggeoppgaven, samt dagens
nivå for lønningar, prisar, sosiale utgifter og alle andre relevante kostsnader for eit komplett og i alle
samanhengar fullstendig gjennomføring av bygge-/anleggsarbeida.
Firma:
Adresse:
Telefon:
Stad:
Tilbydar sitt stempel og si underskrift
Telefaks:
Dato:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 51
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-17
C0 LISTE OVER TEIKNINGAR
Tegn.nr.
Tekst
Dato utarb. Dato endra
Utarbeidet av
1176-B100
Oversiktsplan 1:1000
(AG ..)
1176-C100
Plan, 1:500
(AG ..)
1176-D100
Lengdeprofil vegar, M 1:1000/200
(AG ..)
1176-D101
Lengdeprofil bru, M 1:1000
(AG ..)
1176-F101
Standard tverrprofil vegar, M 1:50
(AG ..)
1176-F102
Vegoppbygging - snitt M 1:20
(AG ..)
1176-G101
Vegoppbygging - snitt M 1:20
(AG ..)
1176-IN 100 El- og telekablar, flytting av trafokiosk, lyspunkt, M 1:500
(AG ..)
1176-B200
(Sweco)
Detaljar brufundament, bruvangar mv.
1176-U101-5 Tverrprofil vegar
(AG ..)
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 52
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-18
C1 ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
C1.1 GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
Som kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406 "Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt " .
Tilføyelser/endringer som følgjer av punkta nedanfor, gjeld framfor NS 8406.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 53
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-19
C1 ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
C1.2 GENERELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
Følgjande Norske Standardar gjeld i si heilheit og vert lagt til grunn ved skriving av kontrakt:
1. NS 8406
2. NS 8406A
3. NS 8406B
4. NS 8406 C
"Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt " .
"Formular for kontrakt om utførelse av bygge- og anleggsarbeider"
"Formular for entreprenørens sikkerhetstillelse i utførelsestiden og i reklamasjonstiden"
"Formular for entreprenørens sikkerhetstillelse"
Tilføyingar/endringar som følgjer av punkta nedanfor, gjeld framfor NS 8406.
C1.3
KONTRAKTA
C1.3.1 Avtaledokument
Det skal opprettes avtaledokument (kontrakt) mellom byggherren og entreprenøren. Som grunnlag for
dokumentet skal NS 8406 "Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt " nyttast.
C1.3.2 Kontraktsform
Kontrakta som skal opprettast for arbeida, blir ei einingspriskontrakt der den endelige avrekninga vil skje
på grunnlag av tilbodet sine einingsprisar og medgåtte mengder bestemt i samsvar med målereglane
som er gitt i tilbodsdokumenta. Tilbudet sine RS-postar (Rund sum) er imidlertid faste og ikkje gjenstand
for justering sjølv om dei endelige mengder avvik dei som er gitt i beskrivelsen.
C1.3.3 Kontraktssum
Kontraktssummen skal inkludere alle kostnader av ein kvar art som er naudsynt for å utføre samtlige
arbeid som går fram av tilbodsdokumenta. Kontraktssummen skal også omfatte kostnader som følgjer av
gjeldande offentlige påbud, verne- og miljøtiltak. Alle ulemper og utgifter ved å drive arbeida også på
vinterstid skal være inkludert.
Tilbudet skal baserast på dei materialprisar, overeinskomstbestemmingar, lovbestemmingar m.v. som
var offentliggjort 14 kalenderdager før tilbodsdato.
Partane får tilgang til å endre kontraktssummen som følge av endringar i prisar, lønningar og sosiale
utgifter i samsvar med dei reglane som følgjer nedenfor.
C1.4
TILLEGGSARBEID. REKNINGSARBEID.
Byggherren kan pålegge entreprenøren å utføre tilleggsarbeid som skal gjerat opp etter tilbudet sine
enhetspriser eller der desse ikkje passer, etter tilbud (fast pris) fra entreprenøren eller som rekningsarbeid.
Eitkvart arbeid som medfører krav om tilleggsbetaling utover kontrakts-summen, skal ikkje setjast i gang
før det føreligg skriftlig rekvisisjon fra byggherren.
Rekningsarbeid skal gjerast opp etter entreprenøren sin sjølvkost for materialer og gjeldende arbeidslønn
for vedkomande arbeid med påslag av dei prosent for administrasjon, forteneste, sosiale utgifter osv.
som entreprenøren har oppgitt på skjema skjema B.6 "Endrings- og rekningsarbeid".
Ved rekningsarbeid skal entreprenøren kvar veke sende byggherren for attestasjon oppgave over tid- og
materialforbruk i form av timelister og materialsedlar. For rekningsarbeid av lengre varighet skal det
føretakast oppgjer månadsvis. Sluttnota for rekningsarbeid skal sendast byggherren innen 15 dager etter
vedkommende arbeid si avslutning.
C1.5
LØNNS- OG PRISREGULERING
Inga prisregulering på einigsprisar og RS-summar i kontraktsperioden.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 54
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-20
C1 ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
C1.6
TIDSFRISTAR - DAGMULKT
Byggearbeidet skal setjast i gang og fullførast innanfor tidsfrist som er gitt under kap. A3 ORIENTERING
OM PROSJEKTET om ikkje anna er avtala ved kontraktsoppsettinga. Bindende framdriftsplan vil bli
utarbeidet i samråd med alle involverte parter. Vert dei fastsatte tidsfristane i framdriftsplanen, uten
gyldig og godtatt grunn, oversiten - betaler entreprenøren til byggherren ei dagmulkt på 1 o/oo av
kontraktsummen inklusive meirverdiavgift. Dagmulkta gjeld alle kalenderdagar.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 55
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-21
C2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
C2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
C2.1 & 5-9 Forskrift om offentlige anskaffelsar
For bygg- og anleggsarbeid som skal utførast i Noreg kan oppdragsgjevar setje som vilkår for
gjennomføringa av kontrakta at arbeidet vert utført av entreprenør og denne sine tilsette i tjenesteforhold,
eventuelt av underentreprenør og deire tilsette, eller ved bruk av lovlig innleigd arbeidskraft:
Det kan stillast krav om om at bruken av enkeltmannsføretak som ikkje er entreprenør eller
underentrprenør, skal grunngjevast.
Bas/anleggsleiar skal beherske norsk skriftleg og munnleg.
C2.2 Arbeidsteikningar.
Det vil ikkje bli utarbeidd meir detaljerte arbeidsteikningar frå byggherren enn detaljerte armerings- og
betongteikningar. Dersom entreprenør sjølv ønskjer å utføre meir detaljering skal dette prisast inn i
postane som tiltaket omfattar.
C2.3 Kvalitetsplan
Entreprenøren skal utarbeide og levere kvalitetsplan til byggherren seinast 3 veker etter att arbeidet er
sett i verk. Kvalitetsplanen skal ha slike prosedyrer at viktige/gjenntakande arbeidsoperasjnar er
gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overhaldast. Arbeidsoperasjonane skal
dokumenterast med sjekklister. Sjekklistene skal inneholde plass for kontrollsignatur. Dokumentasjon på
at kontrakta sine kvalitetskrav er oppfylt skal leverast byggherren forløpande (seinast på 1. byggjemøte).
Ev. avvik skal gå tydeleg fram av entreprenøren sin kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldingar og
endringsmeldingar skal leverast byggherren på eigne skjema.
C2.4 Freda landgangsvor
Utførande skal legge opp arbeidet slik at det ikkje oppstar skade på landgangsvoren vest om brua sitt
nordre fundament. På areal mellom veg og gravplass skal det ikkje gjerast inngrep utover vist
skjerings-/fyllingsareal. Heri også mellomlagring av masser av alle slag. Utførande er fullt ut ansvarleg
både økonomisk og i høve kulturminnelovgjevinga overfor kommunen og kulturmynde.
C2.5 Helse/miljø/sikkerheit
C2.5.1 Generelt
HMS-organisasjon
prosjektleiar og koordinator for prosjekteringa (KP) er:
Byggherre
Sakshandsamar:
Koordinator for utføring (KU) er:
Firma:
Sakshandsamar:
Hovudvernebedrift (HB) er:
Firma:
Sakshandsamar:
C2.5.2 Ansvarsområde
KP har utarbeidd grunnlaget for HMS-planen. Den inneheld: mål for internkontroll, organisasjonsplan for
prosjektet, koordinatoren sine oppgåver, framdriftsplan/handlingsplan for sikker gjennomføring av
byggjearbeidet, sikkerheitsbestemmingar på byggeplass, naudhjelpsinformasjon, bestemmingar om
avfallshandtering, HMS-blad for aktuelle materialer, avviksrutiner.
KU skal bearbeide planen, halde den vedlike og sørje for etablering av verneorganisasjon.
HB skal fortløpande føre kontroll med m.a. verneinspeksjonar ein gong pr. veke (vernerunde) HB og
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 56
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-22
C2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
hovudverneombod deltek fast på vernerundane. I tillegg deltek tryggleiksansvarlege og verneombod i
dei ulike firma etter behov.
KU deltek etter eiga vurdering. HB fører referat frå vernerundane og distribuerer desse til alle impliserte
på byggeplassen.
KU kallar inn til tryggleiksmøte etter behov.
Dei enkelte firma skal peike ut sitt verneombod på plassen. Eitt av verneomboda skal veljast til
hovudverneombod. Tiltakshavar skal forsikre seg om at entreprenør (-ane) som er valt har
internkontrollsystem. Dette skal ver førespurdnad dokumenterast over for Arbeidstilsynet.
C2.5.3 HMS-målsetting, lover og reglar
Det er tiltakshavar si målsetting at anleggsperioden skal gjennomførast utan skade på person eller miljø.
Tiltakshavar i samarbeid med dei prosjekterande og utførande entreprenørar skal legge tilhøve tilrette og
fokusere på HMS-arbeidet gjennom heile anleggsprosessen, slik at prosjektet vert ein sikker
anleggsplass.
Lover og forskrifter som har betydning for HMS-arbeidet er som nemnt nedanfor:
- Arbeidsmiljølova, Lov av 4. febr. 1977 nr. 4 om arbeidsvern og arbeidsmiljøm.v. sist oppdatert 6.
jan. 1995. Forhold kring HMS på arbeidsplassen er i særleg grad regulert i følgjande paragrafar:
§ 14 Arbeidsgivars plikter
§ 15 Fleire arbidsgivarar på same arbeidsplass
§ 16 Arbeidstakar sine plikter.
- Forskrift om sikkerhet, helse- og arbeidsmiljø på byggje- og anleggsplasser av 21. april 1995.
- Internkontrollforskrifta av 6. des. 1996
Alle entreprenøren sine avtaler med underentreprenørar skal inneholde likelydande bestemmingar om
arbeidet sin utførelse, forhold på arbeidsstaden og rapportering til byggherren som anvendt i dette
avtaledokumentet.
Byggherren utpeiker HMS-koordinator inneafor sin byggherreorganisasjon
C2.5.4 Etablering av nytt anlegg, melding til arbeidstilsynet
På eit anlegg er det anleggsleiar som har hovudansvaret for utføring av alle arbeid. Han har også
overordna ansvar for vern og tryggleik på arbeidsplassen. Etter arbeidsmiljølova skal anleggsleiar
etablere ein verne- og tryggleiksorganisasjon ved oppstart av nye byggearbeid. Anleggsleiar skal sende
melding til Arbeidstilsynet med beskriving av arbeidet samt korleis verneorganisasjonen er bygd opp(alle
aktørar inkl. verneombod, plassverneleiar, under- og sideentrepenørar.
C2.5.5 Føring av oversiktsliste
I henhold til byggherreforskrifta skal HMS-koordinator føre oversiktsliste over alle som utfører arbeid på
prosjektet/arbeidsstaden. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgava på ein tilfredsstillende
måte, gjeld:
Entreprenøren skal føre oversiktliste og daglig ajourføre denne:
- med namn på alle arbeidsgivere som utfører arbeid på prosjektet eller arbeidsstaden,
medrekna også enkelmannsforetak og innleigde.
Listene skal være tilgjengelig på arbeidsplassen og vil være gjenstand for kontroll fra byggherren
Personar som leverer varer til prosjektet og andre som i kortere perioder (minutter eller få timer i løpet av
en dag) befinner seg innenfor prosjektets arbeidsområde, omfattes ikke av bestemmelsen om føring av
oversiktslister og skal såleis ikkje førast inn i oversiktslistene.
C2.5.6 Hovedbedrift / Samordningsansvar
Entreprenøren er hovedbedrift (HB) med ansvar for samordning av dei enkelte virksomheitene sitt
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljølova og internkontrollforskrifta.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 57
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-23
C2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
C2.5.7 Opplæring og kompetanse
Entreprenøren skal sørge for at det vert gitt opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av
kontraktsarbeidet.
Entreprenøren skal utarbeide prosedyrer som sikrer at den enkelte arbeidstaker/ enkeltmannsforetak vert
gitt nødvendig sikkerhetsopplæring og opplæring i risikomoment ved aktuelle arbeidsoperasjoner for
denne kontrakten.
HB skal utarbeide prosedyrer som sikrer at all bruk av maskiner, utstyr o.l. utføres av kvalifiserte
personell som har fått nødvendig opplæring.
Kvalifikasjoner skal dokumenteres. Kopi av slik dokumentasjon skal oppbevares av hovedbedrift.
Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder for denne kontrakten:
1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten
2. Opplæring i arbeidsvarsling etter behov som angitt i håndbok 051
3. Kurs i trafikkdirigering for de som står for trafikkdirigering
4. Førstehjelpskurs
C2.5.8 Arbeidstid
Byggherren skal til ei kvar tid holdast orientert om dei arbeidstidsordningar som gjeld på anlegget.
Dersom entreprenøren får dispensasjon for endra/ utvida arbeidstid fra kommunelege eller
Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes Byggherren umiddelbart.
C2.5.8 Arbeidsrisiko
HB skal sørge for at det fins arbeidsinstruks for aktivitetar som medfører risiko.
Entreprenøren skal utføre arbeidsrisikovurdering, det vil seie risikovurdering for valgt framgangsmåte for
utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse.
For dette prosjektet er det ikkje gjort risikovurderinger av byggherren. Byggherren vil likevel peike på dei
utfordringane som ligg i gravearbeid i sjø og legging av utlslepsleidning til djupt vatn. Dette arbeidet krev
særleg planlegging.
Entreprenøren skal utarbeide detaljerte risikoanalyser og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i
entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder:
·
·
·
arbeid som inneber særlig risiko for denne kontrakta
bruk av helse- og miljøfarlige stoff og materialer
andre forhold som byggherren gjer oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager
Arbeidsinstrukser skal leggast fram for byggherren ei veke før oppstart av dei aktuelle
arbeidsoppgavene. Kva vurderingar som er gjort skal kunne framleggast skriftlig. Entreprenøren kan ikkje
påberope framlegging for byggherren som begrensende for sine forpliktelsar etter dette punktet.
Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stadlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for
relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevarast hjå hovedbedrift og hjå byggherren sin HMSkoordinator. Den enkelte verksemd skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og
informere alle aktuelle arbeidstakere om korleis utføre desse arbeidsoppgavene på ein sikker måte.
C2.5.10 Arbeidsvarsling
Arbeidsvarsling skal gjerast i overensstemmelse med Vegvesenets håndbok 051 "Arbeidsvarsling"
m/vedlegg.
Arbeidsvarslingsplan skal utarbeidast av entreprenøren og godkjennast av tiltakshavar/rette mynde.
HB skal utpeike ansvarlig for varslinga. Iverksett og utført arbeidsvarsling skal i kvart tilfelle
dokumenteres av entreprenøren.
Arbeidet skal foregå på ein slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir oppretthalden. Eventuell
stengning skal ikkje skje uten samtykke fra byggherren.
C2.5.11 Hensyn til omgjevnadene
HB skal under arbeidets gang ta hensyn til omggjevnadene, slik at ikkje naboar og berørte parter vert
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 58
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-24
C2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
genert unødig av støv, støy, rystingar, utslepp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal
entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter.
C2.5.12 Avfallshåndtering
HB skal utarbeide avfallsplan for å sikre en forsvarlig avfallshåndtering i henhold til gjeldende regler.
Avfallsplanen skal legge opp til høg grad av kildesortering og gjenvinning. Avfallsplanen skal være
godkjent før iverksetting av arbeidet.
C2.5.13 Orden, reinhold og sikring av arbeidsplassen
HB skal innarbeide rutiner som sikrar at uønska hendingar ikkje skjer på grunn av arbeid som er omfatta
av denne kontrakta. Det skal takast spesielt omsyn til born, naboar og mjuke trafikantar.
Reingjering av utstyr skal kun skje på ein måte og på ein stad som ikkje utsett trafikantar, naboar,
arbeidarar eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgjevnadene.
C2.5.14 Vernerunder / kontrollrutiner / revisjoner
HB skal avvikle vernerunder minst ein gang pr. 14 dagar i kontraktsperioden. KP og KU skal ha innkalling
til vernerunder og skal ha anledning til å delta på desse. KP og KU skal dessutan ha kopi av alle
protokollar fra slike vernerunder.
Byggherren skal til ei kvar tid ha anledning til å gjennomføre revisjonar i eit prosjekt. Planlagte revisjonar
skal varslast til entreprenøren med minimum ein måneds varsel.
C2.5.15 Rutiner ved varsling av ulykker, brann og forurensing
Det skal utarbeides plan for varsling av ulykker, brann og forurensning av entreprenøren. Byggherren sin
egen varslingsplan skal inkluderast og være en del av denne beredskapsplanen.
C2.5.16 Rapportering av uønska hendingar og yrkesskader
HB si rapportering av arbeidsulykker og yrkesskader skal utover eiga rapportering også inkludere
underentreprenører. Hovudentreprenør skal i HMS-planen innarbeide reaksjonshandlingar i hht
skadegrad. Reaksjonshandlingane skal vere tilpassa krav som framgår av/sett av Arbeidstilsynet,
Arbeidsmiljøloven, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, alminnelege krav i hht Helse, miljø
og sikkerheit.
C2.5.17 Dokumentasjon
Byggherren krev ei sammenstilling i ein HMS månedsrapport etter nærmere anvisning.
Opplysningar gjeldande for dette kontraktsarbeidet som skal framkomme i månedsrapporten, er blant
anna: oversikt over tal tilsette hjå entreprenøren, tal tilsette hjå underentreprenørar, totalt antal timeverk,
ulykker, nestenulykker, sykefravær pga skader, miljøskader, store materielle skader (> 5 000.- kroner).
Rapportar skal leggast fram på byggemøte.
C2.5.18 Avviksbehandling
For å forhindre ulykker er det viktig at alt ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt.
Brot på gjeldende HMS-bestemmingar reknast som avvik og skal registrerast og gjennomgåast for å
forhindre gjentatte avvik og ulykker.
Ved uønska hendingar (nestenulykker og ulykker) skal informasjon om ulykkesgrad og
årsakssamanheng,/-analyse og kva tiltak som vert iverksett for å unngå gjentaking av hendinga, skal
også sendes byggherren.
HB skal reagere på brot på sikkerhetsbestemmingane for eigne arbeidstakarar / engasjerte
enkeltmannsføretak.
Alle avtaler med underentreprenørar skal inneholde likelydande bestemmingar om arbeidet sin utførelse,
forhold på byggeplassen og rapportering til byggherren som vist til i dette avtaledokumentet.
Reaksjonsmønster overfor entreprenøren ved avvik fra gjeldende bestemmingarr er gitt under punktet
om Byggherrens sanksjonsrett.
C2.5.19 Byggherrens sanksjonsrett
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 59
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-25
C2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR
Dersom HB eller denne sin (-e) underentreprenører nektar å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å
etterkomme påbud om tiltak for å hindre at liv og helse vert sett i fare, kan byggherren stanse dette
arbeidet inntil forholdet er bragt i orden. Dette gir ikkje entreprenøren rett til godtgjerdsle for dei
meirkostnader dette måtte påføre han.
Byggherrens sanksjonsrett inkluderer dessutan:
1. fastsetting av kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan sjølv syte for å få tiltak
gjennomført eller iverksett for entreprenøren si rekning om ikkje entreprenøren sjølv
gjennomfører tiltaket innen gitt frist.
2. først skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvising frå arbeidsstaden ved manglande bruk av
påbode personleg verneutstyr, eller andre brot den enkelte arbeidstaker svarer for.
Ved vedvarende, påtalte brot på regelverket og etter skriftlig melding frå byggherren til entreprenøren si
sentrale leiing kan byggherren heve kontrakta. Heving skjer da iht til Kontraktsbestemmelsane.
Rett til heving av kontrakten på dette grunnlaget gir byggherren rett til å utelukke
entreprenøren/underentreprenøren frå å delta i oppdrag for denne byggherren innan byggje- og
anleggsverksemd for inntil ett år.
C.2.5 Stikningsgrunnlag
Byggherre overleverer stikningsdata for senterlinje vegar - *.tit filer. Entreprenøren må sjølv ta ut
naudsynte mål/data ut over *.tit filene.
C2.6 Eksisterande kablar og leidningar
Entreprenøren er sjølv ansvarleg for å få påvist eksisterande kabler og leidninger i den grad det er
naudsynt for utførelse av kontraktsarbeidet.
Entreprenøren kan ikkje reise krav mot byggherren grunngjeve i meirkostnader som følgje av uoppdaga,
seint oppdaga, eller upresist påviste kablar eller leidningar. Dette gjeld også for eventuelle
reparasjonskostnader eller andre kostnader etter skade på kablar eller leidninger som følgje av
entreprenøren sitt arbeid.
Entreprenøren skal erstatte eventuell skade på kablar og leidningar og anna tap, så langt alminnelige
erstatningsreglar medfører ansvar. Entreprenøren skal holde byggherren skadeslaus dersom tredjemann
reiser krav mot byggherren som følge av skade forvoldt av entreprenøren på kabel eller ledning. Dette
gjelder berre så langt skaden eller følgjen av den ikkje blir dekt av forsikring.
Byggherren svarer ikkje for eventuell feilpåvisning fra leidningseigar som ikkje er kommune.
C2.7 Riggplass
Entreprenøren vil få tilvist riggplass med tilgang for tilknyting til naudsynt El-, og VA-nett.
Byggherren påviser tilknytingspunkt i tilknyting til riggplass.
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 60
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-26
D0 ADRESSELISTE
Oppdragsgjevar/byggherre:
Herøy kommune v/ anleggs- og driftsavdelinga
postboks 274, 6099 Fosnavåg
E-post: John.Normann. [email protected]
Tlf 700 81 300
Rådgivende ingeniør veg- og kommunalteknikk
AG Plan og Arkitektur AS
pb. 135, 6151 Ørsta
E-post: [email protected]
Tlf: 700 61 600, 95138922 (mob)
Saksbehandlar: Kåre Gjengedal
Rådgivende ingeniør byggeteknikk (betongkonstruksjonar, murarbeid)
Sweco Norge AS,
pb. 200, 6151 Ørsta
E-post: [email protected]
700 48 380
Sakshandsamar: Gro Sørheim Høstland
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 61
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-27
E1 TILBODSSKJEMA
E3.1
Påslag og timeprisar
Adminstrasjon av sideentrepriser (når det er aktuelt)
Administrasjon og framdriftskontroll:
................................... % påslag
Tiltransport (når det er aktuelt)
Vårt påslag på tiltransportert kontrakter er ........................... % av det endelige og totale vederlaget
eksklusiv merverdiavgift til tiltransportert entreprenør.
Prisskjema mannskap og maskiner
Rekningsarbeider skal gjerast opp etter medgåtte timar for mannskap og maskiner. Timeprisen skal
inkludere alle entreprenøren sine samla utgifter og påslag, herunder både sentral og lokal administrasjon
og stadlig arbeidsleiing.
Timeprisar mannskap
Prisane skal inkludere verneutstyr med vidare og handverktøy for den aktuelle kategori mannskap.
Tabell E3.1.1
Mannskap
Mannskap/Elektrikar
Mannskap/snekkar
Mannskap/ Rørleggar
Maskinførar/sjåfør
Stikningslag med komplett utstyr
Timepris, kr/t
Overtidstillegg i forhold til ordinær timesats for mannskap
a) for vanleg overtidsarbeid
b) kvardagar kl 21.00 - 06.00
c) for søndag og heiligdagar (heile døgnet)
Tillegg, kr/t
Timeprisar maskiner
For byggherren si innleige av entreprenøren sine eigne og innleigde maskiner, betalast i henhold til
entreprenøren sine lister over maskintimeprisar. Alle maskiner som kan tenkjast å bli brukt under arbeida
og som ikkje må reknast å gå inn i mannskapsprisen, skal prissettas på listen nedanfor. Maskiner som
nyttas men som ikkje er prissett på lista nedenfor, avreknast etter den pris som er oppgitt på den maskin
som likner mest, eventuelt med ein middelverdi mellom prisar for liknende maskiner på lista.
Det vert betal berre for dei timane maskinen har vore i direkte aktivitet på anlegget (eksklusiv ventetid,
maskinstell, reparasjon mv) med avrunding til 0,5 time.
For ventetid som skuldast byggherren skal betalast 50% av dei oppgitte timeprisane for maskiner
eksklusiv førar. I tillegg betalast førarløn med timepris oppgitt i tabell E2.1 dersom førar ikkje kan
disponeres til anna arbeid.
Tabell E3.1.2
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 62
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-28
E1 TILBODSSKJEMA
Maskintype
Maskiner inklusiv førar:
Gravemaskin < 4 tonn
Gravemaskin < 8 tonn
Gravemaskin < 10 tonn
Gravemaskin < 10-20 tonn
Gravemaskin > 20-30 tonn
Gravemaskin > 30 tonn
Vekt, løftekap. mv
Års-modell
Timepris, kr/t
Maskiner eksklusiv førar:
Prisane ovanfor gjelder ikkje ved lengre tids leige. Ved lengre tids leige, varigheit over 100 timar, skal
det forhandlast om prisar som skal vere lavere enn prisane på listen ovanfor. Dersom partane ikkje ved
forhandlinger blir samde, skal den laveste pris ein kan oppnå på den ordinære utleigemarknaden nyttast,
der også kostnader til transport vert teke omsyn til.
Tabellen E3.1.3 skal fylles ut med priser fra tabell E3.1.1 og E3.1.2.
Tabell E3.1.3
Mannskap/Maskiner
Mannskapstimer:
Timer
Mannskap/Elektriker
Mannskap/snekker
Mannskap/ Rørlegger
Maskinfører/sjåfør
Mannskap manuelt arbeid
25
0
25
0
50
Maskiner inkl. fører:
Gravemaskin < 4 tonn
Gravemaskin < 8 tonn
Gravemaskin < 10 tonn
Gravemaskin < 10-20 tonn
Gravemaskin > 20-30 tonn
Gravemaskin > 30 tonn
Asfaltsag
Maskintimer ekskl. førar:
Platevibrator
Sjølvgående vals
Dumpar
Hjullastar >20 tonn
Lastebil m/dumparkasse
Timepris, kr/t
Sum i kr
0
50
0
50
0
0
25
25
25
25
25
50
SUM:
Skal overførast til tilbodsskjema E3.2
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 63
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-29
E1 TILBODSSKJEMA
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 64
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 00-30
E1 TILBODSSKJEMA
E3.2
Prissamandrag - Underskrift
Rigg og drift
kr
.....................
Veglys
kr
.....................
Utandørs anlegg
kr
.....................
kr
.....................
Sum
Mannskap og maskiner iht sum tabell E2.3 kr
.....................
Total tilbudssum uten meirverdiavgift kr
.....................
Meirverdiavgift vertgodtgjøres etter gjeldende bestemmelser.
Tilbod er gitt under forutsetning av ferdigstillelsesdato .......................................
Tilbydar stadfestar at kostnader knytt til alle naudsynte sikringstiltak er tatt med i dette tilbodet.
Dette tilbodet er supplert med forpliktende tilbodsbrev datert ...................................
Dette tilbodet er supplert med tilbodsbrev datert ............................
.................................................... den......................................
................................................................................................
Underskrift og stempel
........................... , den
.................. ..................
...............................................................................................
stempel, underskrift
Fullstendig firmanavn
...................................................................................
Fullstendig adresse
...................................................................................
Postnr. og sted
...................................................................................
Telefonnr. og kontaktperson ...............................................................................................
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard.ga1
Side 65
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 01-1
Kapittel: 01 RIGG OG DRIFT
Postnr
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
01
RIGG OG DRIFT
01.1
RIGG OG DRIFT
Enh.
Mengde
Pris
Sum
HMS: utøve funksjonen som koordinator for
utførelsen (KU) og vernemessig hovedbedrift (HB)
gjennom heIle byggeperioden. Entreprenør er HMSansvarlig for kontraktsarbeidet. Entreprenør er
ansvarleg for å holde HMS-planen ajour gjennom
heile byggeperioden. Viser til kap C1 og C2
Inkl. alle planar og dokument i hht tab. C2.4.14
Alle kostnader forbunde med dette skal vere inkl. i
rigg- og driftskostnadene
Opprydding: Etter at arbeida er avslutta plikter
entreprenør å foreta ei tilfredstillende oprydding i og rundt heile anleggsområdet inkl. riggområde.
Ytingar som framgår av kapitla i bok 0 skal vere inkl.
i postane kap 01: Rigg og drift.
01.2
A1
Forsikring og sikkerhetsstillelse
01.4
A11.1
FORSIKRING AV ANSVAR
[Spesielle krav]
A11.1
FORSIKRING AV ANSVAR
[Spesielle krav]
Rund sum
01.5
RS
A11.2
FORSIKRING AV KONTRAKTARBEID
[Spesielle krav]
Rund sum
01.7
RS
A12
Sikkerhetsstillelse
A12.1
SIKKERHETSSTILLELSE FOR
KONTRAKTSFORPLIKTELSER
[Spesielle krav]
Rund sum
RS
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 01 RIGG OG DRIFT:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 66
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 01-2
Kapittel: 01 RIGG OG DRIFT
Postnr
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
01.8
A2
Rigg for byggeplass
01.9
A21.1
PLANLEGGING AV ADMINISTRASJON AV EGET
KONTRAKTARBEID
Mengde
Pris
Sum
[Spesielle krav]
Rund sum
01.10
RS
A22
Komplett rigg for eget kontraktarbeid
A22.1
KOMPLETT RIGG FOR EGET KONTRAKTARBEID
[Spesielle krav]
inkl. nedrigging
Rund sum
RS
01.12
A3
Drift av byggeplass
01.13
A31.1
DRIFT AV ADMINISTRASJON AV BYGGEPLASS
FOR EGET KONTRAKTARBEID
Varighet: 4 mnd eller tilboden byggetid
[Spesielle krav]
Rund sum
01.14
RS
A32.9
ARBEIDSTIKKING, TEKNISK KONTROLL,
OPPMÅLING AV BYGDE MENGDER
Prosessen omfatter utsetting/utmåling fra
foreliggende fastmerker/poligonpunkt av høyder,
koordinater og senterlinjer eller tilvarende
referanser for alle angitte arbeider. Videre all
stikking og måling under arbeidets gang for å sikre
en utførelse i samsvar med de høyde og
plassangivelser, mål og toleranser som er gitt i
beskrivelse og på tegninger.
Posten inkl. også alle nødvendig arbeid med
oppmåling og berekning av alle mengder for dei
arbeida som er gitt med einingspriser, jf
SPESIELLE BESTEMMINGAR C1.3.2
Varighet: Hele byggeperioden
[Spesielle krav]
RS
Sum denne side:
Sum Kapittel 01 RIGG OG DRIFT:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 67
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 03-1
Kapittel: 03 GRAVING, SPRENGING
Postnr
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
03
GRAVING, SPRENGING
03.03
GRAVING. SPRENGING
Enh.
Mengde
Pris
Sum
03 GRAVING, SPRENGING
Sweco Norge AS, jf eige hefte.
Sum denne side:
Sum Kapittel 03 GRAVING, SPRENGING:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 68
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 05-1
Kapittel: 05 BETONGARBEID
Postnr
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
05
BETONGARBEID
05.05
BETONGARBEID
Enh.
Mengde
Pris
Sum
05 BETONGARBEID
Sweco Norge AS
Sum denne side:
Sum Kapittel 05 BETONGARBEID:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 69
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-1
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
VEGANLEGG, EL-OG TELE
07 VEGANLEGG, EL- OG
TELE
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 70
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-2
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.1
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
C33.17421
DEMONTERING AV UTENDØRS HØYSPENT
FORSYNING OG LAVSPENTFORSYNING I
TILKNYTING TIL RIVING AV BRU
Lokalisering/tilgjengelighet: Eks. bru Herøy gard
Konstruksjon: Opphengte kabler, kabler montert på
bru og betongoverflate
Materialer: Diverse
Dimensjon: Diverse
Spesielle konstruktive forhold og faremomenter:
Ingen registrerte. Må besiktiges av utførende og
planlegges deretter.
Sluttilstand for gjenværende bygningsdeler: Alle
materialer i tilknyting til bru og eksisterende
vegtrase som skal vere fjernet.
[Spesielle krav]
Rund sum
07.2
RS
C33.17991
DEMONTERING AV EKSISTERENDE BRU
Lokalisering/tilgjengelighet: Herøy Gard
Konstruksjon: Må besiktiges.
Materialer: stål, treverk
Dimensjon: Varierer
Spesielle konstruktive forhold og faremomenter:
Ingen registrerte. Legg tilgrunn at utførende
besiktiger og planlegger arbeidet i hht til de
risikofaktorer utførende avdekker.
Sluttilstand for gjenværende bygningsdeler: Alle
bygningsdeler skal fjernes.
[Spesielle krav]
Leveranse av alle materialer til godkjent deponi.
Arbeidet utføres til rund sum
Rund sum
RS
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 71
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-3
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.3
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
C33.17111
TILBAKEFØRING AV TERRENG
Lokalisering/tilgjengelighet: Gjeld areal der
eksisterende bru har gjort inngrep/vore montert og
der eksisterende veg skal fjernes.
Konstruksjon: Steinmasser/løsmasser
Materialer:
Dimensjon: blandet
Spesielle konstruktive forhold og faremomenter:
Ingen registrerte
Sluttilstand for gjenværende bygningsdeler: Arealet
skal tilbakeføres som naturomgivelser og tilpasset
ny bru. I areal for påføring av vekstjord, tilsåing,
vedlikehold er 100 m2 tatt med i annen post.
[Spesielle krav]
Arbeidet utføres til rund sum
Rund sum
07.4
RS
C33.17211
DEMONTERING AV STØTTEMURER OG
ANDRE MURER
Arbeidet gjeld fjerning av alle anleggsdeler utført i
betong knyttet til eksisterende bru. Arbeidet gjeld
også fjerning av støttepeler i annet materiale. Dette
gjeld landkar, brukar, peler mv.
Lokalisering/tilgjengelighet:
Konstruksjon:
Materialer: Betong, stein
Dimensjon: Diverse
Spesielle konstruktive forhold og faremomenter:
Armert betong
Sluttilstand for gjenværende bygningsdeler: Alle
eksisterende bygningsdeler i tilknyting til
eksisterende bru skal fjernast og leverast til
godkjent deponi.
[Spesielle krav]
Langangsvoren som ligg i tilknyting til eks. bru er
freda som del av kringliggende bygninger. Tiltak
skal ikke berøre denne voren. Utførande vil fullt ut
bli ansvarlig for dei konsekvensar som ev inngrip i
eller skader på voren elles måtte medføre.
Utførande vert fullt ut ansvarleg overfor kommunen
og kulturmynde både hva gjeld økonomiske forhold
og forhold elles knytt til det vernet som er gjeldende
for voren.
Arbeidet utføres til rund sum.
Rund sum
07.6
RS
F
Markrydding, grunnforsterkning, graving og fylling
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 72
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-4
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.7
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
F11
Vegetasjonsrydding
F11.01
VEGETASJONSRYDDING, KOMPLETT
Område som skal ryddes: Gjeld alle område tiltaket
omfatter som har vegetasjonsdekke.
Vegetasjonssdekket skal transporteres til DEPOT
som entreprenøren disponerer og utlegges.
[Spesielle krav]
Rund sum
07.9
RS
F12
Avtaking av vekstjord/myr/jordholdige masser
F12.01
KOMPLETT AVSKAVING OG FLYTTING AV
VEKSTJORD, JORDHOLDIGE MASSER.
Massen kan legges opp i ranke på tilvist område avtales med tiltakshaver innen anleggsområdet.
Stipulert tykkelse gjennomsnitt ca 20 cm.
[Spesielle krav]
Dyrkingsjord skal skilles fra myr/jordholdige masser
(masser som ikke kan regnes som kultivert
dyrkingsjord)
Rensket areal
07.11
F14
Rensk av bergoverflate
07.16
F14.13
RENSK AV BERGOVERFLATE
Nøyaktighetsklasse 3
m2
550,00
m2
100,00
Gjeld inkl. vegetasjonsdekke
[Spesielle krav]
Rensket areal
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 73
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-5
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.17
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
F31.12
GRAVING TIL GENERELLE GRAVENIVÅER
UAVSTIVET INKLUDERT OPPLASTING
Objekt:
Graving i vegtrase.
Eksisterende veimasser, som ligg over traunivå, vil
bli vurdert ikke gravd vekk etter nærmere vurdering
på stedet under arbeidets gang.
Type masser:Graving av løse masser
Fri graveskråning: min. 1:1,5
[Spesielle krav]
mengde reguleres etter vurdering av eks.
vegmasser sin kvalitet.
m3
Prosjektert fast volum
07.19
90,00
F33.0
Komplette tiltak mot vannulemper
F33.01
KOMPLETTE TILTAK MOT VANNULEMPER
Forutsetninger: Gjeld alle vannutlemper innen
anleggsområdet. Vannet skal leies til, ev pumpast til
resipient.
[Spesielle krav]
Rund sum
RS
07.20
F4
Masseflytting, opplasting og massetransport
07.21
F42.211
TRANSPORT INNENFOR ANLEGGSOMRÅDET
AV LØSMASSER FRA UTGRAVING TIL STED
FOR DIREKTE ANVENDELSE
Gjeld fyllingsmasser i veilinjen.
Type masser: Løse jordmasser
Jf post 07.12 vedkommende bruk av eks.
vegmasser.
[Spesielle krav]
m3
Prosjektert anbrakt volum
07.35
90,00
G
Berg
Det er ikke gjort grunnundersøkelser. Mengder fjell
vert å avdekke under arbeidets gang.
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 74
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-6
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.36
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
G11.1
SIKKERHETSTILTAK VED SPRENGNING I
DAGEN
[Spesielle krav]
Rund sum
07.37
RS
G12.11
MERKOSTNAD FOR FLÅSPRENGNING I DAGEN
[Spesielle krav]
Areal bergoverflate
07.38
G13
Sprengning av byggegroper og skjæringer
07.39
G13.213
SPRENGNING AV SKJÆRING I DAGEN
KONTURKLASSE 3
m2
40,00
m3
90,00
m3
70,00
m3
70,00
Ved sprenging i veg: Djupsprenging min 0,95m
under senter veg, Jf tegning 1176-F101.
Avsluttende skjæring mot bakvegg skal ha fall
1:1,5/1:1 i hht tegning 1176-C100
Undersprenging: 20 m3
Sprenging masser for uttak: 70 m3
[Spesielle krav]
Massene skalsprenges slik at de kan nyttes som
fyllmasser på anlegget.
Prosjektert fast volum
07.41
G16.11
OPPLASTING FRA SPRENGNING I DAGEN
[Spesielle krav]Utlastingsnivå: 0,55 m under ferdig
vegnivå.
Toleranse:pluss/minus 50mm i hht prosjektert
traubotn.
Posten kan kome til å gå ut.
Prosjektert fast volum
07.43
G16.211
TRANSPORT INNENFOR ANLEGGSOMRÅDET
TIL STEDET FOR DIREKTE ANVENDELSE
[Spesielle krav]
Prosjektert fast volum
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 75
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-7
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
07.46
G21
Rensk
07.47
G21.61
KILRENSK I DAGEN
Enh.
Mengde
Pris
Sum
Omfatter rensk ved utkiling av berg eller tilsvarende
metode.
Alt oppbommet berg skal bort.
[Spesielle krav]
Prosjektert areal
07.49
G22
Sikringsbolter
07.50
G22.1311
SIKRINGSBOLTER I DAGEN FULLT INNSTØPT
LENGDE 2,40 m DIAMETER 20 mm
m2
60,00
stk
20
stk
20
Sikring av berg vert å vurdere på stedet under
arbeidet gang.
[Spesielle krav]
Det stilles krav til korrosjonsbeskyttelse på 80µm
Antall bolter
07.51
G22.1332
SIKRINGSBOLTER I DAGEN FULLT INNSTØPT
LENGDE 4,00 m DIAMETER 25 mm
Sikring av berg vert å vurdere på stedet under
arbeidet gang.
[Spesielle krav]
Det stilles krav til korrosjonsbeskyttelse på 80µm
Antall bolter
07.52
H
Grøfter, rørledninger, kummer og brønner
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 76
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-8
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.58
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
H10.110
KOMPLETT LEDNINGSGRØFT BUNNBREDDE
0,6 m DYBDE INNTIL 1,0 m GRAVESKRÅNING
VALGFRI
Gjeld grøft for El-trekkerør og jordkabel langs veg
og til utstikk lyspunkt. Inkl. nødvendig utviding grøft
for utstikk og kummer.
Gjeld drensgrøft med ett DVD-rør. Dim 150.
Inkl.: Matjord i grøftetraseer skal legges til side for
grøft for senere pålegging, t= 25 cm.
Grunnforhold: Løse jordmasser
Antall kumutvidelser: ingen
Fundament: Fk 8-16
Sidefylling/beskyttelseslag: Fk 8-16
Gjenfylling:stedlige masser
[Spesielle krav]
Utføresle i hht leggeanvisning fra Den norske
Plastrørgruppen: "Legging av plastrør for kabel.
Innstøping av plastrør for kabel. Legging av
dekkplater" - mai 2004 eller senere.
Tall utvidinger: 2
Gjennomgående lengde
07.83
H3
Rørledninger for væsker og gasser
07.84
H33.2199
GLATTE DRENSLEDNINGER AV
m
150,00
m
28,00
Drensrør i veggrøft, utløp til terreng eller videre i
grøft
Type rør/dimensjon: DV150
Underlag: Jf krav til grøft
Relativ deformasjon:Normal
[Spesielle krav]
Samlet lengde
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 77
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-9
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.151
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
H37.11119914
KABELRØR I LØSMASSER GLATT RØR PVC-U
DN 50
Gjeld levering og legging av kabelrør, jording og
dekkplater . Tall rør 5xDN50 og jording 1x25mm2
KHF kobberkabel.
Leggekrav: Utføresle i hht leggeanvisning fra Den
norske Plastrørgruppen: "Legging av plastrør for
kabel. Innstøping av plastrør for kabel. Legging av
dekkplater" - mai 2004 eller senere.
Største deformasjon: 8mm
Materiale: SN8
Min. overdekning 600 mm
Tilleggsarbeid til denne posten: legging av
kabelgruppen i treverket i brua, ca 21 m.
Sum: ..............
[Spesielle krav]
Lengde grøftelengd
07.152
m
140,00
m
140,00
H37.11119918
KABELRØR I LØSMASSER GLATT RØR PVC-U
DN 110
Gjeld levering og legging av kabelrør, jording og
dekkplater. Tall rør 3xDN110
Leggekrav: Utføresle i hht leggeanvisning fra Den
norske Plastrørgruppen: "Legging av plastrør for
kabel. Innstøping av plastrør for kabel. Legging av
dekkplater" - mai 2004 eller senere.
Største deformasjon: 8mm
Materiale: SN8
Min. overdekning 600 mm
Farge: som standard for de ulike kabeletatene.
Tilleggsarbeid til denne posten: legging av
kabelgruppen i treverket i brua, ca 21 m.
Sum: ..............
[Spesielle krav]
Lengde grøftelengd
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 78
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-10
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.153
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
H37.2199199
INNSTØPTE KABELRØR GLATT RØR UTEN
KOMPLETTER ENDE DELER
Gjeld sikring av trekkerør for El- og tele ved
overgangfra grøft til spalter i brudekke. Der
overdekning er mindre enn 600mm skal støp nyttes
for beskyttelse av rørgruppen.
Antall rør i tverrsnittet: 3xDN110, 5xDN50.
Betongtverrsnitt: Varierer
Innstøpingslengde: ca 2x5m (begge sider av bru).
[Spesielle krav]
Utførelse i hht leggeanvisning fra Den Norkse
Plastrørgruppen: "Legging av plastrør for kabel.
Innstøping av plastrør for kabel. Legging av
dekkplater".
Samlet lengde innstøping av kabelrørgruppe
07.154
H38
Forankringer, beskyttelse og markering
07.155
H38.241
MARKERINGSBÅND AV PLAST Type 1 - NS-EN
12613
m
10,00
m
170,00
Alle grøfter for El- og tele.
[Spesielle krav]
Lengde
07.168
H78
Innmåling
07.170
H78.1
INNMÅLING AV RØRLEDNING
Gjeld El- og teleanlegget: alle ledninger, lyspunkt og
kiosker/skap.
Type og dimensjon: El-/tele: 50,110. senter
lysfundament.
[Spesielle krav]
Dataene skal leveres i sosiformat minimum versjon
3.4 og "som bygget".
Rund sum
RS
07.171
I
Fundamentering, forsterkning og overbygninger
07.179
I5
Fundamenter for veier, baner og plasser
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 79
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-11
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.181
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
I51.11
BEARBEIDING AV TRAUBUNN AV JORD
Kontroll og prøving:Normal
[Spesielle krav]
Mengde kan bli redusert som følge av at deler av
eksisterende vegflate skal nyttes uendret.
Prosjektert areal
07.183
m2
1600,00
m2
130,00
m3
125,00
m3
110,00
m2
985,00
I51.21
BEARBEIDING AV UNDERBYGNING AV
SPRENGT STEIN INKLUDERT AVRETTINGSLAG
MED TILFØRTE MASSER
Gjeld ev. trau veg med sprengt masser.
Sortering for avrettingslaget: Fk 0-32. T=50
Kontroll og prøving:Normal
[Spesielle krav].
Prosjektert areal
07.185
I54.2199
FORSTERKNINGSLAG AV PUKK SORTERING
Fk 0-64
Tykkelse: 150mm
Dimensjon: Fk 0-64
[Spesielle krav]
Prosjektert anbrakt volum
07.187
I55.3242
BÆRELAG AV KNUST FJELL SORTERING 0/32
TYKKELSE 150 mm
ÅDT: inntil 300
[Spesielle krav]
Prosjektert volum
07.192
I61.1
LEGGING AV GRUSDEKKE
Gjeld grusdekke på veger inkl. skulder
Tykkelse: 50mm
[Spesielle krav]
Krav til korngradering: Viser til handsbok 018
Statens vegvesen. Kap. 611.1
Innan toleransegrensene til fig. 611.1 og fig 611.2.
Areal
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 80
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-12
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.193
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
FUNDAMENT FOR VEGLYS
Levering: fundament
Type: Prefabrikert varmforsinket og pulverlakkert
stålfundament. Farge: vert fastsett senere
Dimensjon: dimensjon for master med
lyspunkthøyde 8m (over tilgrensende vegoverflate)
[Spesielle krav]
Antall
07.194
stk
3
stk
3
stk
3
FUNDAMENTERING OG NEDSETTING
Gjeld alle fundamenteringsarbeider og nedsetting
av fundament. Montering i hht leverandør sin
spesifikasjon (jf dimensjonering).
Fundamentene skal settes med topp fundament i lik
høyde i forhold til ferdig veg og som angitt på F- og
I-tegningene. Rør- og jordkabel skal føres inn i, og
gjennom mastefundamentet når det monteres.
[Spesielle krav]
Antall
07.195
LYSMAST AV METALL
Levering: mast, 8m lyspunkhøyde. Levering av
nødvendig avskjæringsledd. Skal leveres med
nødvendig koblingsinnsats med koblingsstykke for
inn- og utføring av 3 stk PFSP kabler med tverrsnitt
inntil 4x25/10mm2. Koblingsstykke skal ha egen
jordklemme for min 2x25Cu/1x25mm2 KHF
kobberkabel, sikringsinnsats og dekkplate.Mast skal
vere tilpassert tilhørende fundament.
Dimensjonering: Mast skal dimensjoneres etter NS
3491-4
Type: Prefabrikert varmforsinket og pulverlakkert
stålmast.
Farge: vert fastsett senere
Viser til teikning 1176-IN101
[Spesielle krav]
Antall
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 81
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-13
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.196
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
LYSARMATUR
Leveranse: armatur PLATEA el tilsvarende:
komplett lysarmatur med veglysoptikk inklusiv 100
W NaH lyskilde og forkoblingsutstyr på masten.
Armatur leveres i sjøvannbestandig aluminium eller
varmforsinket stål, og med plant herdet glass i
vandalsikker utførelse. Reflektorinnstilling og tilt skal
justeres for optimalt belysning av vegbanen.
Armaturene skal vere tette mot vedlikeholdsvask
med høgtrykkspyler, og ha tetthetsgrad minimum
IP65 for optikkdelen, og IP 44 for forkoblingsdelen.
De skal vere enkle å vedlikeholde, og leveres med
utskiftbar optikk.
Armaturen leveres med elektronisk tennapparat
med nattsenking for tilknyting til TN-S 400/230V
system og skal vere fasekompensert til min. cos¢=
0,9.
Forkoblingsutstyr og optikk skal vere
berøringssikkert, utskiftbart og enkelt å
vedlikeholde.
Anlegget skal byggast med fotocellestyring.
Isolasjonsklasse I.
Farge: vert fastsett senere
Viser til teikning 1176-IN101
[Spesielle krav]
Antall
stk
3
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 82
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-14
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.197
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
REKKVERK AV METALL
Leveranse: Materialer til alle arbeid med rekkverk
Mengde måles som lengde prosjektert rekkverk inkl.
avslutninger.
Krav til rekkverk og stolper: Type Ørsta brurekkverk
BR2 el. tilsvarende og videreføres med
overgangsrekkverk i lengd 18,25 m eller til terreng.
Rekkverk føres videre på strekk med lengd over
22,25 m med standard rekkverk/sigmastolper.
Rekkverk komplett.
Brurekkverk: Feste på betongfundament.
Overgangsrekkver/standard rekkverk: sigmastolper
el. tilsvarende.
Tillatt avvik frå teoretisk overkant rekkverk ± 20 mm
og avstand fra teoretisk senterlinje ± 30 mm. Over
ei strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke
overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning.
Avvik som følge av bruk av rette element etter
krumme linjer kommer i tillegg til de ovennemnde
toleransekrav.
Farge: vert fastsett senere. Gjeld både rør, skinner,
handlist og stolper.
Lengd brurekkverk:
1. Landside venstre:
2. Landside høyre:
3. Øyside venstre:
4. Øyside høyre:
4 m.
4 m.
4m
4m
Sum brurekkverk: 16 m
Delsum: __________________ pr. m.
Lengd overgangsrekkverk/rekkverk, jf strekning
ovenfor:
1. 54 m
2. 24 m (føres ut i terreng).
3. 22 m .
Rekkverket bygges med Domex skinne i L= 7m.
Videreføres som standard rekkverk.
4. 20m Avsluttes med ettergivande rekkverksende.
Sum overgangsrekkverk/standard rekkverk:
120 m
Delsum: _____________________ pr. m
Merknad: vi er kjend med at løsningen for Øyside
venstre ikke fullt ut tilfredstiller nedenfornemnde
handbøker.
Viser til teikning 1176-C100, viser til håndbøker fra
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 83
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-15
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
Statens vegvesen: handbok 231 og handbok 267.
[Spesielle krav]
Mengde måles som lengde prosjektert rekkverk,
medregnet avslutninger.
Løpemeter
07.198
lm
136,00
stk
1
LYSARMATUR - LED LANTERNE
Leveranse: Ledd lanterne (12 V). Kvit iso 2 sekund
(1+1) 1W.
Komplett med likeretter. Likeretter skal plasseres i
skap ved lysmast Lp2. Kabel trekkast i eige varerør
(varmgalvanisert rør med dim. tilpassa kabel) fra
lysmast langs ytterside bru til lyspkt.
Type lanterne: Sabik el. tilsvarande.
Armaturen leveres sammen med monteringsjern
som kan vippes opp mot topp rekkverk på bruen slik
at ev. reperasjonsarbeid kan utføres uten å måtte
etablere stige/stillastiltak i samband med
reperasjoner. Skap til likeretter skal leveres og
monteres. Løsningen skal godkjennes av byggherre
før bestilling/igangsetting.
Armaturen monteres slik at lyssignalet er tydelig for
sjøfarende på begge sider av broen, ca 20 cm
under broen eller etter nærmere bestemmelser gitt
av Kystverket.
Posten omfatter alle varer, materialer og arbeid som
er nødvendig for etablering av lanternen.
Farge: vert fastsett senere
Viser til teikning 1176-IN101
[Spesielle krav]
Antall
07.199
K
Terrengarbeider
07.200
K1
Vegetasjon
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 84
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-16
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.201
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
K12.2151
VEKSTJORDLAG FOR GRASBAKKE
Gjeld ytterflate på fyllings- og skjæringsareal langs
veg.
Kvalitet: Vekstjordlag t=100mm legges direkte på
avretta fyllings- og skæringsareal som topplag.
(på sprengde fjellmasser i skråning 1:1,5 skal det
ikkje påførast jord)
[Spesielle krav]
Areal
07.202
m2
550,00
m2
550,00
stk
2
m2
550,00
K12.3251
JORDFORBEDRING MED INNBLANDING AV
GJØDSEL
Type: Klorfri grunngjødsel
Mengde: 130 kg/dekar
Planteslag: Gras
[Spesielle krav]
Areal
07.203
VARSELSSKILT
Tekst for seglinghøyde vert fastsett av
byggherren/Kystverket.
Leveranse: Standard varselsskilt for seglingshøyde.
Inkl. leveranse og monterering. Montering på
begge sider av broen - i hht regler gitt av
Kystverket.
[Spesielle krav]
Antall
07.204
K14
Grasdekker
07.206
K14.153
SÅDD NATUROMRÅDE
Type område: vegskråninger/vegfyllinger
Vekstjordas beskaffenhet: stadegen jordmasse som
er tatt ut fra området, dyrka jord
Krav til ferdig overflate: normal standar
Frøblanding: 40-45% rødsvingel, 40-45%
sauesvingel, 5-10% engkvein, og 5-10% timotei
Frømengde per areal:1-1,5 kg pr. daa
Godkjenningskriterier: markdekning 90%
[Dokumentasjon]
[Spesielle krav]
Areal
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 85
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 07-17
Kapittel: 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE
Postnr
07.209
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
K44.13
ENSIDIG, ETT-SKIFTS MUR AV MASSIVE
ELEMENTER
Gjeld mur langs veg 1 i profil 97 - 112 for å redusere
inngrep i tilstøytande areal.
Materiale: Naturstein av bergart som elles nytta i
kyrkjegardsmuren
Legge-/monteringmetode: Leggast i pukk, Fk 0-32
Dimensjon mur: breidd ca 50 cm. Vishøgd inntil 50
cm - tilpassa terrenget bak
Mønster: Mur leggast i løpande lengde
Fuger: inntil 4 cm
Toleransekrav: Normal utførelse
[Spesielle krav]
Inkl. i mur skal vere legging av drensrør DV150 i
grøft i bakkant av mur. (Rør eigen post).
Lengde massiv mur
07.210
m
15,00
m2
550,00
K14.635
SKJØTSEL AV GRASDEKKE I
REKLAMASJONSTIDEN
Gjeld ytterflate på fyllings- og skjæringsareal langs
veg.
Periode: garantitiden
Vanntilgjengelighet: utførende sitt ansvar
[Spesielle krav]
Areal
Sum denne side:
Sum Kapittel 07 VEGANLEGG, EL-OG TELE:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 86
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 08-1
Kapittel: 08 TREARBEID BRU
Postnr
08
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
TREARBEID BRU
08
TREARBEID BRU
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 08 TREARBEID BRU:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 87
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 08-2
Kapittel: 08 TREARBEID BRU
Postnr
08.204
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
Q11.12
FUKTBESKYTTELSE UNDER BJELKAR
Gjeld fuktbeskyttelse mellom ståldragarar på brua
og bjelkar 190x200.
Type: Grunnmurspapp
Bredde x tykkelse: Tilpassa trebjelkane
Underlag: Stål
[Spesielle krav]
Lengde
08.205
m
232,00
lm
232,00
lm
925,00
Q11.221592
BJELKELAG AV LIMTRE FASTHETSKLASSE GL
36 c DIMENSJON FOR TOLERANSEKLASSE B
Største spennvidde: 3,5m
Gjeld langsgåande bjelkar på stålbru, nederste lag.
Dimensjon: 190x200 GL36C
Impregnering: CU impregnert med lameller kl. A
Tal bjelkar i brua si breidd:
11 stk. L ca 21,08m i hht "Ferdigbruteikning"
Storbrua. Skal kontrollmålast før bestilling.
[Spesielle krav]
Inkl. feste på stålbru.
Løpemeter
08.206
Q11.221592
BJELKELAG AV LIMTRE FASTHETSKLASSE GL
36 c DIMENSJON FOR TOLERANSEKLASSE B
Største spennvidde: 4,18 m (kontrollmålast)
Gjeld tverrgåande bjelkar på stålbru, mellomlag.
Dimensjon: 140x133 GL36C splittast til 68x133.
Monterast cc 100.
Impregnering: CU impregnert med lameller kl. A
Tal bjelkar i brua si breidd:
211 stk. L 4,18m i hht "Ferdigbruteikning" Storbrua.
2 stk . L 21,08. Alle mål skal kontrollmålast før
bestilling.
Festast med varmforsinka treskruar.
[Spesielle krav]
Løpande lengd
Sum denne side:
Akkumulert Kapittel 08 TREARBEID BRU:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 88
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 08-3
Kapittel: 08 TREARBEID BRU
Postnr
08.207
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
Enh.
Mengde
Pris
Sum
Q42.1412
GULV AV MASSIVE BORD SKRUDD TIL
UNDERGULV SLIPES IKKE TOLERANSEKLASSE B
Gjeld slitedekke på bru. Leggast langsåande.
Tresort: Furu
Type/Sortering: C18
Tykkelse: 48
Breidd: 198
Impregnering: CU AB.
Type underlag: Trebjelkar
[Spesielle krav]
Festast med varmforsinka treskruar. Skruehode 5
millimeter under ferdig golvflate.
m2
Areal
75,10
Sum denne side:
Sum Kapittel 08 TREARBEID BRU:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 89
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side 11-1
Kapittel: 11 NATURSTEINSARBEID
Postnr
NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon
11
NATURSTEINSARBEID
11.11
NATURSTEINSARBEID
Enh.
Mengde
Pris
Sum
11 NATURSTEINSARBEID
Sweco Norge AS,
jf eige hefte
Sum denne side:
Sum Kapittel 11 NATURSTEINSARBEID:
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 90
29.10.2008
Prosjekt: HERØY GARD. NY BRU.
Side I-1
INNHOLDSFORTEGNELSE
00 BOK 0 ...............................................................................................................................................00-1
00 FORSIDE .....................................................................................................................................00-1
01 GENERELL INNLEIANDE TEKSTER .........................................................................................00-2
A0 TILBODSINNBYDING .................................................................................................................00-3
A1 DOKUMENTLISTE ......................................................................................................................00-5
A2 ORIENTERING OM PROSJEKTET ............................................................................................00-6
B0 TILBUD ........................................................................................................................................00-8
B1 TILBODSREGLAR ......................................................................................................................00-9
B2 KVA SOM SKAL LEVERAST MED TILBODET ..........................................................................00-11
B3 KRAV TIL LEVERANDØREN ......................................................................................................00-12
B4 OPPDRAGSGJEVAR SI HANDSAMING AV TILBODA ............................................................. 00-13
B5 UNDERENTREPRENØRAR OG SAMARBEIDANDE FIRMA ....................................................00-14
B6 HMS - ERKLÆRING ...................................................................................................................00-15
B7 FORPLIKTANDE UNDERSKRIFT ..............................................................................................00-16
C0 LISTE OVER TEIKNINGAR ........................................................................................................00-17
C1 ALMINNELIGE KONTRAKTSBESTEMMINGAR ........................................................................00-18
C2 SPESIELLE KONTRAKTSBESTEMMINGAR ............................................................................ 00-21
D0 ADRESSELISTE .........................................................................................................................00-26
E1 TILBODSSKJEMA .......................................................................................................................00-27
01 RIGG OG DRIFT ...............................................................................................................................01-1
03 GRAVING, SPRENGING ..................................................................................................................03-1
03 GRAVING. SPRENGING .............................................................................................................03-1
05 BETONGARBEID .............................................................................................................................05-1
05 BETONGARBEID ........................................................................................................................05-1
07 VEGANLEGG, EL-OG TELE ............................................................................................................07-1
08 TREARBEID BRU ............................................................................................................................08-1
11 NATURSTEINSARBEID ...................................................................................................................11-1
11 NATURSTEINSARBEID ..............................................................................................................11-1
P:\1176_tekn plan Herøy gard\Prosjektmappe\PLANDATA_TEKSTDOKUMENT\BESKRIVELSE\1176- heroy_gard
Side 91
Søknad om tilskudd til tiltak i friluftslivsområder - 2011
Personalia
Personnummer
Organisasjonsnummer
Fornavn Geir
Etternavn Haugli
Firmanavn Friluftsrådet for Ålesund og Omland
Kontonummer 40602528881
Gate/vei Ørskog Rådhus
Postnr. 6240 Ørskog
Kommune Ørskog (N)
Fylke Møre og Romsdal (N)
Land Norge
Telefon
Mobiltelefon 97709653
Epost-adresse [email protected]
Søknadssvar skal sendes til Midlertidig postadresse
Postboks 11
6249 Ørskog
Tiltak i friluftslivsområder
Navn på friluftslivsområdet Tueneset, Kråkvika, Skråvika, Svinøya m.fl
Gnr./Bnr. 120/0 m.fl
Eier av friluftslivsområdet Staten
Navn på tiltak Skjøtsel og tilrettelegging av områda
Nærmere beskrivelse av tiltak
På vegne av medlemskommunane og rådet sjølv søkjer Friluftsrådet med dette om midlar til skjøtsel og tilrettelegging av alle dei statleg sikra friluftsområda i våre ni medlemskommunar. I alt gjeld dette 29 område. Forventet gjennomført dato 31.12.2011
Hvem får nytte av tiltak?
Innbyggjarane i kommunane samt tilreisande til regionen.
Tallet på potensielle brukere 100000
Er det utarbeidet forvaltningsplan for området? Ja
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag - Skjøtsel og tilrettelegging av områda
1 år
Utgifter til gjennomføring av tiltaket
Skjøtselsarbeid Friluftsrådet og kommunane m/dugnad + utstyr etc 2 485 000
Investeringar i tilrettelegging av områda
2 000 000
Spesifiser
0
4 485 000
Sum kostnader
Finansiering
Finansiering av tiltak(ene)
Samlet kostnad ved tiltak(ene)
Kr 4 485 000
- Dugnadsinnsats
Kr 200 000
- Andre offentlige tilskudd
Kr 400 000
- Annen finansiering
Kr 550 000
- Egne midler
Kr 1 541 000
= Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kr 1 794 000
Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja
Prioritering av skjøtsel og prioritering av dei viktigaste tilretteleggingstiltaka. Prioritering av Friluftsrådet sitt arbeid/utgifter. Utsette investering av ny båt samt redusere utgifter til utstyr. Vedlegg
Filnavn
Beskrivelse
01.14.2011. Vedlegg til søknad om tilskot frå Post 31 - Tiltak i friluftsområde.doc Prosjektbeskrivelse
Side 92
Merknad
Vedlegget gjev oversikt over områda søknaden gjeld, arbeid og kostnader med skjøtsel og planlagte tilretteleggingstiltak. Merknad
Vedlegget gjev oversikt over områda søknaden gjeld, arbeid og kostnader med skjøtsel og planlagte tilretteleggingstiltak. Vedlegg sendt per post Nei
Mottaker
- Møre og Romsdal fylkeskommune
Friluftsrådet for Ålesund og Omland
[sign]
Levert dato 14.01.2011
Side 93
Side 1 av 1
Fra: Direktoratet for naturforvaltning[[email protected]]
Dato: 14.01.2011 11:40:39
Til: [email protected][[email protected]]
Tittel: Tiltak i friluftslivsområder (post 31) - 2011 - Tueneset, Kråkvika, Skråvika, Svinøya m.fl Friluftsrådet for
Ålesund og Omland
Her kommer en søknad sendt inn via Direktoratet for
naturforvaltnings elektroniske søknadssenter.
Søknaden ligger som vedlegg.
Med vennlig hilsen
Direktoratet for naturforvaltning
NB: Ikke svar på denne e-posten.
Dette er en automatisk generert utsending og svar på denne vil ikke
bli lest.(See attached file: 01.14.2011. Vedlegg til søknad om tilskot frå Post 31 - Tiltak i
friluftsområde.doc)(See attached file: Elektronisk søknad.pdf)
file://\\10.247.0.210\EphorteDok$\Prod\2011\01\14\329513.HTML
Side 94
14.01.2011
Postboks 11, 6249 ØRSKOG
www.friluftsrad.no/frifaao
Tlf 977 09 653, Faks70 27 29 01, E-post [email protected]
Bankkonto 4060.25.28881, Organisasjonsnr 971 369 205
Friluftsrådet har kontor på Ørskog Rådhus, 3.høgda
Til
Møre og Romsdal Fylkeskommune
Kulturavdelinga
Fylkeshuset
6404 Molde
Dato:14.01.11
Kopi
Medlemskommunane
Vedlegg til søknad om tilskot frå friluftsmidla – Post 74 Kap 30
Søknaden gjeld skjøtsel og tilrettelegging av desse statleg sikra friluftsområda:
Ålesund:
Sula:
Tueneset-Stavneset
Svinøya
Stafsethneset
Spjelkavikelva
Parrvika
Emblemsanden
Borgundgavlen
Larsgården
Hatlaåsen-Lerstadvatnet
Aksla
StorholmenLangevågsholmane
Bolvika
Eikrem-Måseide
Nøringset
Vassetvatnet
Haram:
Gurinesbukta
Synnalandsneset
Skodje:
Mauren
Murvika
Steinsæterskifte
Storsætra
Ørskog:
Skråvika
Osberget
Ørskogfjellet
Stordal:
Overøye
Vestnes:
Kråkvika
Leirvågen
Steinslandseigedomen
Ørskogfjellet
Friluftsrådet er eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane;
Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund.
Side 95
Kostnader til skjøtsel av områda:
Arbeid Friluftsrådet - 1000t*450kr/t
(timeprisen inneheld løn og administrative kostnader)
=
450.000
Utstyr Friluftsrådet
(Generelt utstyr til drift og skjøtsel)
=
150.000
Ny arbeidsbåt Friluftsrådet
=
300.000
Reise- og transportutgifter Friluftsrådet
=
100.000
Renovasjonsutgifter Friluftsrådet
=
50.000
Arbeid kommunane
(inneheld eige arbeid m/utstyr, renovasjon, reise mm
samt innleigd arbeid som brøyting ol)
= 1.235.000
Dugnadsarbeid
=
200.000
SUM = 2.485.000
Tilretteleggingstiltak i 2011:
Vassetvatnet friluftsområde -Parkeringsplass m/ informasjon
(Byggjeløyve er på plass!)
=
100.000
Tueneset friluftsområde – Tilkomstveg UU til badeområde
=
350.000
Stafsethneset friluftsområde – Toalett
=
220.000
Spjelkavikelva – Toalett v/Sandingane + HC parkeringsplass v/
Lillevatnet + informasjon
=
350.000
Larsgårdområde – Opprydding ulovleg hageavfall v/
Husafjellet + informasjon
=
50.000
Ørskogfjellet – Vintertoalett
=
100.000
Kråkneset – Nytt toalett + utbetring av badeområde
=
250.000
Hatlaåsen – Rydding og utbetring av turstiane samt omlegging
turvegen ikring Lerstadvatnet mm pga verneformålet
=
480.000
Osberget – Div tiltak badeflåte, rekkverk trapp
=
50.000
Leirvågen – To stk benkebord
=
10.000
Gurinesbukta – badeflåte
=
20.000
Div område – Vedstasjonar m/ved ved bålplassane
=
20.000
SUM = 2.000.000
Friluftsrådet er eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane;
Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund.
Side 96
Når det gjeld finansieringa utanom eigne midlar/arbeid og omsøkte friluftsmidlar så er dette i
hovudsak;
• Kulturmidlar frå Ålesund kommune
• Kulturmidlar/prosjektmidlar frå Møre og Romsdal Fylkeskommune
• Tilskot frå Gjensidigefondet til delfinansiering av nye toalett
Geir Haugli
Dagleg leiar
Friluftsrådet er eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane;
Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesund.
Side 97
Postboks 11, 6249 ØRSKOG
www.friluftsrad.no/frifaao
Tlf 977 09 653, Faks70 27 29 01, E-post [email protected]
Bankkonto 4060.25.28881, Organisasjonsnr 971 369 205
Friluftsrådet har kontor på Ørskog Rådhus, 3.høgda
Til
Møre og Romsdal Fylkeskommune
Kulturavdelinga
Fylkeshuset
6404 Molde
Dato:26.04.11
Fordeling av midlar frå Post 31
–
skjøtsel og tilrettelegging av statleg sikra friluftsområde
Friluftsrådet viser til e-post av 31.mars 2011 om fordeling av midlar frå Post 31. Dei to
friluftsråda vert her bedne om å hjelpe til med desse opplysningane;
• Gje ei oversikt over tal offentleg sikra friluftsområde i medlemskommunane, fordelt
på statleg sikra friluftsområde og andre
• Gje ei oversikt over kven av desse områda det er forvaltningsplanar for
Friluftsrådet for Ålesund og Omland har på vegne av kommunane arbeida med skjøtsel og
tilrettelegging av friluftsområde i regionalt viktige friluftsområde heilt sidan oppstarten i
1974. Nokre av desse områda er statleg sikra, nokre sikra av kommunane utan statleg
medverknad og nokre der kommunane har avtale med grunneigar. I tilegg har Friluftsrådet
gjort ei rekkje ulike tilretteleggingstiltak på privat grunn der rådet har avtale med
grunneigarane. Nokre av desse tiltaka er gjort i samarbeidd med lag og organisasjonar. Til
slutt har Friluftsrådet (og kommunane) gjeve tilskot til lag og organisasjonar for tiltak ofte på
privat grunn der dei har avtale (munnleg eller skriftleg) med grunneigar.
Utanom dette har kommunane ansvar for ei mengd med område av både den eine og den
andre kategorien. Friluftsrådet har ikkje full oversikt over desse i dag.
Det som er klart er vår søknad. Den er klinkende klar på kor mange område det vert søkt
midlar til, kva status desse har og om dei har forvaltningsplanar.
Friluftsrådet kjem gjerne med ei oversikt seinare over alle dei offentleg sikra friluftsområda i
våre medlemskommunar. Før dette skjer må det gjerast ei avklaring om grunnlaget for ei slik
liste. Dvs ligg det i dette at til dømes Møre og Romsdal Fylkeskommune vil nytte eigne
midlar til skjøtsel/drift og tilrettelegging av desse, midlar som kjem i tilegg til dei statlege
midlane. I så fall så helsar vi dette med glede. Den store utfordringa ligg som kjend i
skjøtsel/drift av områda, eit arbeid med kostnadar som aukar for kvart nytt
tilretteleggingstiltak vi gjer. I tilegg til dette må det og gjerast ei avklaring om kva ei meiner
med ”offentleg sikra friluftsområde”.
Friluftsrådet er eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane;
Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesu nd.
Side 98
Når det gjeld handsaming og fordeling av midla så meiner vi at vi har kome med dei
opplysningane som er relevante i vår søknad. Ei opplisting av ikkje statleg sikra område anser
vi ikkje for å vere relevant i denne samanhengen då desse ikkje er tilskotsberettiga i denne
ordninga.
Geir Haugli
Dagleg leiar
Friluftsrådet er eit interkommunalt samarbeidsorgan for kommunane;
Giske, Haram, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Vestnes, Ørskog og Ålesu nd.
Side 99
Side 1 av 1
Fra: Vegar Bellingmo[[email protected]]
Dato: 11.04.2011 07:36:51
Til: Dok Post[[email protected]]
Tittel: Fw: Til arbeid med fordeling av midlar frå Post 31 - statleg sikra friluftsområde 11-587
----- Videresendt av Vegar Bellingmo/MRFYLKE den 11.04.2011 09:36 ----Fra: Friluftsrådet <[email protected]>
Til: "'Vegar Bellingmo'" <[email protected]>, <[email protected]>
Cc: "'Arne Birkeland'" <[email protected]>, "'Ingolf Mork'" <[email protected]>, "'Svein Neerland'"
<[email protected]>
Dato: 08.04.2011 12:01
Emne: Til arbeid med fordeling av midlar frå Post 31 - statleg sikra friluftsområde.
Hei
Jfr e-post med spørsmål ikring fordelinga av midlane frå Post 31 til statleg sikra friluftsområde så
kjem her vår tilbakemelding på dette. Det vert berre sendt på e-post.
Geir Haugli
Dagleg leiar
Friluftsrådet for Ålesund og Omland(See attached file: 04.08.2011. MogR FK-KU - Innspel til fordeling av
midlar frå Post 31.doc)
file://\\pc-sikt-ephpdf\pdfdoc\TRU\353794.HTML
Side 100
26.04.2011
Side 1 av 1
Fra: Alv Ottar Folkestad[[email protected]]
Dato: 15.01.2011 10:59:49
Til: '[email protected]'; 'Vegar Bellingmo'[[email protected]; [email protected]]
Kopi: Postmottak[[email protected]]; Leif Ringstad[ [email protected]];
Kristine Brungot[ [email protected]];
Tittel: Tilskotssøknad 2011 kapittel 1427 post 31 Tiltak i friluftsområde
VI sender her vedlagt søknad om tilskott for 2011 til å halde fram med skjøtsel av kulturlandskapet
på Borgarøya i Ulstein kommune.
Venleg helsing
Alv Ottar Folkestad | Miljøvernkonsulent
Beskrivelse: http://www.ulstein.kommune.no/signaturlogo.png
Ulstein kommune | Rådhuset | 6065 Ulsteinvik
Tlf. 700 17 500 | Tlf. dir. 70017617 | Mobil 94316064
www.ulstein.kommune.no
______________________________________________________________________
This email has been scanned by the MessageLabs Email Security System.
For more information please visit http://www.messagelabs.com/email
______________________________________________________________________
(See attached file: image001.png)(See attached file: Søknadsbrev 2011.pdf)(See attached file:
Søknadsskjema 2011.pdf)(See attached file: Kartvedlegg 2011.pdf)
file://\\10.247.0.210\EphorteDok$\Prod\2011\01\17\329614.HTML
Side 101
17.01.2011
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 1 av 1
Fra: Direktoratet for naturforvaltning[[email protected]]
Dato: 15.01.2011 20:12:20
Til: [email protected][[email protected]]
Tittel: Tiltak i friluftslivsområder (post 31) - 2011
Her kommer en søknad sendt inn via Direktoratet for
naturforvaltnings elektroniske søknadssenter.
Søknaden ligger som vedlegg.
Med vennlig hilsen
Direktoratet for naturforvaltning
NB: Ikke svar på denne e-posten.
Dette er en automatisk generert utsending og svar på denne vil ikke
bli lest.(See attached file: Elektronisk søknad.pdf)
file://\\10.247.0.210\EphorteDok$\Prod\2011\01\17\329625.HTML
Side 109
17.01.2011
Søknad om tilskudd til tiltak i friluftslivsområder - 2011
Personalia
Personnummer
Organisasjonsnummer
Fornavn Mork
Etternavn Ingolf
Firmanavn Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
Kontonummer 96502632865
Gate/vei
Postnr. 6631 Batnfjordsøra
Kommune Gjemnes (N)
Fylke Møre og Romsdal (N)
Land Norge
Telefon
Mobiltelefon 91328046
Epost-adresse [email protected]
Søknadssvar skal sendes til Registrert bostedsadresse
Tiltak i friluftslivsområder
Navn på friluftslivsområdet Div. i 10 kommunar
Gnr./Bnr. 1/1
Eier av friluftslivsområdet Staten
Navn på tiltak TILTAK OG SKJØDSEL
Nærmere beskrivelse av tiltak
FR arbeider i nær 100 sikra og ikkje sikra friluftsområder og har gjennom dei siste åra fått rammetilskott for desse tiltaka /denne skjødselen. Einskildsakene vil gjere dette søknadsskjema til eit mareritt og det best FR kan gjere å tilpasse vårt arbeid fram til 2013 slik brevet frå DN har varsla (ikkje kome til FR enoo).
Forventet gjennomført dato 31.12.2011
Hvem får nytte av tiltak?
Det er utarbeidd FORVALTNINGSPLANAR på alle aktuelle områder.
Tallet på potensielle brukere 50000
Er det utarbeidet forvaltningsplan for området? Ja
Kostnadsoverslag
Kostnadsoverslag - TILTAK OG SKJØDSEL
1 år
Utgifter til gjennomføring av tiltaket
Tilsyn / adm
250 000
Tiltak
400 000
Skjødsel
Sum kostnader
750 000
1 400 000
Finansiering
Finansiering av tiltak(ene)
Samlet kostnad ved tiltak(ene)
Kr 1 400 000
- Dugnadsinnsats
Kr 150 000
- Andre offentlige tilskudd
Kr 300 000
- Annen finansiering
Kr 150 000
- Egne midler
Kr 150 000
= Omsøkt tilskudd fra miljøforvaltningen Kr 650 000
Kan tiltaket/deler av tiltaket gjennomføres med mindre tilskudd enn omsøkt? Ja
Dette arbeidet har utvikla seg gjennom 10 år, mellom kommunane (10 stk), Friluftsrådet (FR) og lokalmiljøa knytt til friluftsområda. T.d. 3.000 kr frå FR/ staten, kr 3.000 frå kommunen så har ein eit driftbudsjett på kr 9.- 10.000 kr. DEi site to åra er Forvaltingsplanane brukt som verkty for å sikre / utvikle det lokale ansvatret for desse områda.
Vedlegg
Ingen vedlegg
Merknad
Filen om skjødsel var ikkje teknisk råd å legge inn som vedlegg. Blir sendt MRFK som vedlegg til e-mail
Vedlegg sendt per post Ja
Side 110
Mottaker
- Møre og Romsdal fylkeskommune
Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal
[sign]
Levert dato 15.01.2011
Side 111
Side 1 av 1
Fra: Vegar Bellingmo[[email protected]]
Dato: 17.01.2011 07:40:58
Til: Dok Post[[email protected]]
Tittel: Fw: VEDLEGG DN 1427 / 31
Fra: "Ingolf Mork" <[email protected]>
Til: <[email protected]>
Cc: <[email protected]>, Friluftsrådet for Ålesund og Omland <[email protected]>, <[email protected]>, Olav Bjørn Nilssen
<[email protected]>
Dato: 15.01.2011 21:22
Emne: VEDLEGG DN 1427 / 31
Det gjekk neste bra – her kjem vedlegget i xls.
Det hadde truleg gått bra om det var i .pdf. Det var ikkje tid å teste det ut.
Eg har no under 3 timar på den siste søknaden.
Som du ser har eg laga fellesøknad som i fjor og brukt G/B = 1/1 for å lure maskinen.
For meg ville dette nye opplegget medført ca 100 søknader og det har det ikkje vore tid til. (Eg
håper ikkje ikkje får tid til det i framtida)
Det er vel all grunn til å starte ein endringsprosess fram mot 2013, jfr enno ikkje moteke brev frå
DN.
FR / Ingolf (See attached file: DRIFT FRIL-KOMM - 2010.xls)
file://\\10.247.0.210\EphorteDok$\Prod\2011\01\18\330276.HTML
Side 112
18.01.2011
NORDMØRE OG ROMSDAL FRILUFTSRÅD
SKJØDSEL AV FRILUFTSOMRÅDE 2010
Tilskot 2002:
65000
Tilskot 2003:
95000
154000
Tilskot 2004:
180000
195000
250000
550000
550000
700000
Tilskot 2005:
Tilskot 2006:
Tilskot 2007
Tilskot 2008
Tilskot 2009
Budsjettramme 2010:
Kommune
Aukra
Averøy
NAMN
Sikra
Budsj.
Tilskot
165'+30'
(200+50)
(450+100)
(450+100)
(560'+140')
Tilskot
Smågevatnet mm
Bremsneshatten mm
27500
6000
Fræna
Gjemnes
Krist./Frei
Midsund
Molde
Nesset
Eide
Sandøy
Skaret mm
Fursetfjellet mm
Folkeparken mm
Bjørneremshellarane mm
Kringstadbukta mm
Hundneset mm
Gråskjæra-Eide båthavn
Vindmølleparken mm
63000
58000
68000
12000
37000
13000
15500
15000
NRFR
Tilrettelegging
Adm.tilsyn - andre tilskot
mm
185000
100000
SUM
600000
Side 113
REST
33000
28000
27000
Org.nr. 984 681 828
STATLEG SIKRA FRILUFTSOMRÅDE
2011
Eg viser til e-mail med spørsmål om dei statleg sikra friluftsområda i
FR N&R sine kommunar.
Generelt mellom dei to friluftsområda i Møre og Romsdal:
Dei er om lag like i medlemstal på kommunar, folketal og dei fleste
arbeidsformer, budsjett/ rekneskap og tilsette.
Små skilnader:
Ø Kontingenten vår er kr 6,50 pr innb. (mot kr 10.15)
Ø Vi kan også ha organisasjonar (NJFF) som medl. ,
men vil vel gå over til partnarskapsavtaler
Ø Vi planlegg og søkjer om spelemidlar for våre kommunar og
organisasjonar (2011: vel 20 stk )
Ø Vi føre rekneskap for dei som ønskjer det, jfr refu. av mva
Ø Vi søkjer om sikringssaker for våre kommunar (2011: 9 stk)
Ø Vi har ikkje tilsette på skjødsel/ drift, men nyttar organisasjonar lokalt
til dette arbeidet
Ø Vårt rekneskap viser 3,8 mill. kr i 2010 og budsjettforslag er
på 4,6 mill. kr (ikkje svar på mange søknader så langt).
Vi har p.t. 44 statleg sikra friluftsområde i våre kommunar, ref .
www.naturbase.no. Midsund og Sandøy er p t utan slike område, men
Midsund har fleire søknader under arbeid. I 2011 er det sendt 9
søknader, der 6 er ferdig tilrådd. I 2009 vart det utarbeidd
forvaltingsplanar for alle sikra områda.
Det er også nokre få små område som ein ikkje finn å bruke ressursar
på, medan Moldemarka er suverent det største i Møre og Romsdal
med nær 12000 da over to områder.
Frå 2002 har vi arbeidd med desse sakene med ulike tilskot, sist år
med samla budsjett på over 1 mill.kr, med direkte tilskot på
kr 560.000 og andre tilskot tils. 700.000 kr.
Eit stort dilemma /oppgåve er kva vi skal gjere med dei mange viktige
friluftsområda som ikkje er statleg sikra. Ei aktuell liste er under
utarbeiding.
April 2011: FR / Ingolf Mork
Side 114
Side 1 av 1
Fra: Vegar Bellingmo[[email protected]]
Dato: 11.04.2011 07:37:24
Til: Dok Post[[email protected]]
Tittel: Fw: SV: Fordeling av midler til post 31 11-634
----- Videresendt av Vegar Bellingmo/MRFYLKE den 11.04.2011 09:36 ----Fra: "Ingolf Mork" <[email protected]>
Til: "'Vegar Bellingmo'" <[email protected]>
Cc: <[email protected]>, "'Hugo Tingvoll'" <[email protected]>, Ingbjørn Bredeli - FNF <[email protected]>
Dato: 05.04.2011 19:32
Emne: SV: Fordeling av midler til post 31
Her er opplysningane du spør om. Om du treng listene også så fins dei sjølvsagt.
FR / Ingolf
Fra: Vegar Bellingmo [mailto:[email protected]]
Sendt: 31. mars 2011 13:36
Til: [email protected]; [email protected]
Emne: Fordeling av midler til post 31
Som oppfølging av sak i kulturutvalet, der vi er bedt om å komme med ny innstilling av
midlene i post 31, hadde det vært fint om dere kunne ha hjulpet oss med noen
opplysninger:
l
l
gi en oversikt over antall offentlig sikra friluftsområder i deres kommuner,
fordelt på statlig sikra områder og andre
gi en oversikt over hvilke av disse områdene dere har forvaltningsplaner for,
hadde det vært til stor hjelp for oss
Om dere kunne ha sendt meg dette innen 8. april så hadde det vært svært fint.
På forhånd takk
**************************************************************
Vegar Bellingmo
Prosjektleder Friluftsliv
Møre og Romsdal fylkeskommune
Kulturavd./seksj. folkehelse og fysisk aktivitet
tel. 71258901
mob: 93 25 91 27
fax. 71258837(See attached file: SIKRA FRIL OMRÅDER 2011.doc)
file://\\pc-sikt-ephpdf\pdfdoc\TRU\353799.HTML
Side 115
26.04.2011
Midsund kommune
Teknisk
Møre og Romsdal fylkeskommune.
Avdeling for plan og analyse
Fylkeshusa
6404 Molde
IS
Vår ref:
2011/25-1/
Deres ref:
Saksbehandlar:
NilsEdvinSanden
Arkivkode:
K1 1
Dato
14 01 2011
Tilskottil friluftslivtiltak.Tilskottil sikringog tilretteleggjing.Rørsethorneti Midsund
kommune.
Fjellområdet Rørsethornet ligg på yttersida av Otrøya i Midsund kommune. Frå riksvegen går ein
sti,2-3 km, opp og langs fjellkammen. Frå toppen går Mjåstien vidare til Ræstadhornet. Mjåstien
er smal med bratte stup på begge sider. Frå Ræstadhornet kan ein følgje stien ti Idei sentrale
fjellområda på Otrøya og over mot Heggdal.
På det vedlagde turkartet for Midsund er stisystemet innmerka og det er eit bilete av utsikta frå
Rørsethornet. Rørsethornet er vidare omtala i ei turbok for Molde og Romsdal . Talet på
personar som brukar/vitjar området har auka sterkt. Det ligg ein turpost ved toppen der 1476
personar har skreve seg inn frå 25.04.2009 til 21.05.2010-eitt år. Av desse er 950 ikkje busette i
Midsund. På grunn av den store andelen av besøkande som er busette utanfor kommunen vert det
søkt om midlar som eit regionalt friluftstiltak.
I området ved riksvegen er det ikkje lagt til rette for parkering. Det har skapt vanskelege
trafikktilhøve og er eit hinder for ein ev. auke i talet på brukarar.
I samband med regulering av eit område på nedsida av riksvegen til fritidsbebyggelse,vart det
regulert inn ein parkeringsplass for besøkande til Rørsethornet. Lokaliseringa av parkeringa er
difor avklåra med Statens vegvesen.
Midsund kommunestyre har godkjent ein avtale mellom kommunen og eigarane av arealet om at
Kommunen overtek arealet til parkering vederlagsfritt mot at kommunen opparbeider avkøyrsle
og parkering.
Tilretteleggjing av tilkomst til Rørsethornet er teke inn i Plan for idrett og friluftsliv. Midsund
kommunestyre har vidare løyvd midlar til opparbeiding av parkering på investeringsbudsjettet for
2011. Det er teke eit atterhald i kommunestyret sitt budsjettvedtak om at løyvinga skal opp til ny
handsaming for arbeidet ev. vert sett i verk.
Postadresse
Midsund
6475 Midsund
E-post: ostmottak aan idsund.kommune.no
Beseksadresse
www.midsund.kommune.no
Side 116
Telefon
71 27 05 00
Telefaks
71 27 05 01
Bank
4108.07.00383
Org.nr
964 981 159
Side 2 av 2
Midsund kommune har inngått ein muntleg avtale med eigarane av området mellom riksvevegen
og fjellfoten om rett til opparbeiding av ein sti.
Det vert søkt om statlege midlar til sikring og opparbeiding av parkering m.m for tilretteleggjing
av Rørsethornet som friluftsområde.
Det vert søkt om midlar til sikring og tiltak.
Det er pårekna at kommunen skal stå som heimelshavar til parkeringsplassen med ein statleg
servituttsikring. Vidare går kommunen inn ein skriftleg avtale på 40 år med eigarane av området
mellom riksvegen og fjellfoten om rett til opparbeiding og bruk av sti. Avtalen må ha ein
påteikning om sikring til friluftsføremål.
Til sikring vert det søkt om eit tilskot på 25000 kroner på grunnlag av ein kostnad på 25600
kroner.
Opparbeiding/tilretteleggjing:
Kommunen har innhenta eit anbod på opparbeiding av parkering og avkøyrsle. I tillegg til
elementa i dette anbodet må det påreknast midlar til opplysnigsskilt og lys.
Stien frå riksvegen og opp er pårekna opparbeida i 2 meter breidde. Det er nytta same
einingskostnadane som på anbodet.
I området frå fjellfotet og opp til fjellkammen er stien errodert på enkelte stader. Det er teke inn
ein rund sum for steinsetjing for å hindre vidare skade.
Kostnad tiltretteleggjing:
Opparbeiding av parkering
Pristilbod
339965,Skilt
20000,Lys
10000,Sti frå riksvegen
Fjerning jord
Stein,pukk
Bærelag
Stikkrenne
4480,11809.10956,4138,-
Steinsetjing sti.RS
Samla sum
20000,391348,-
Beløpa er ikkje irekna moms.
Side 117
Side 3 av 3
Utarbeiding av søknaden er i samråd med leiaren av det interkommunale friluftserådet.
Kommunen påreknar eit samarbeide om opparbeiding og framtidig drift.
Med helsing
ils Edvin Sanden
konsulent landbruk
nn Heidi
Rådmann
Kopi:
Nordmøre og Romsdal friluftsråd
V/Ingolf Mork
Side 118
aulsen Orvik
Søknadsskjema A-11
Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett
Tilskot til tiltak innan:
naturforvalting, fiske- og friluftslivsformål
Søkjar
Namn/Adresse.
41
Postnr • 6'-'•
`117
Poststed•
Kontaktperson:/P
/-/ t;,A-7
Org.nummer:..
)-/494ostadr
Telefon. 7177P-(2
•
t't
Eventuelle tilskotsmidlar skal overførast til kontonummer.
03..4'3
07
2 Generelt om tiltaket:
Namn på tiltaket. 77 z RÉ7rtL6J1,
Kommune.
C7,f
,P1'.1/7/irfif4/C
Q'ÅV
Fylke: /1-7.‘.11.c.o 6
Kort omtale av tiltaket (kan utvidast i vedlegg):
Pii R l.?1-7
7((verpz.itrif..r./
S 7 /
Total kostnad, kr:
7-Q
A/
39 1.000,-
12Ø12,1-e--7-17/f/c-j--
PP P/11
4,i4
(7fr
14.
&'P/9/1Qe•-/
J 7 /
/7 t"
4/‘
Fs)
Seknadsbeløp,kr:
/.000,-
(Overført frå pkt. 3)
Planlagt oppstart,
Planlagt ferdig, veke/år.
Side 119
Ø2072
(24?
3 Kostnad/finansiering av tiltaket
Kostnadsoversyn
i søknadsåret:
Beløp:
Løn inkl. arbeidsgivaravgift
39" I 3M,
Varige driftsmiddel
—
Forbruksmateriell
Reiser, transport, opphald
Konsulenthjelp
Husleiger og andre leiger
Skattar, avgifter (anna enn arbeidsgjevaravgift)
Anna (spesifiser)
cf,
Total kostnad i søknadsåret (overføres pkt. 2):
Finansieringsplan
for søknadsåret
(Alle beløp i kr. inkl. mva.)
(Marker med kross kva for beløp som er klarerte/innvilga)
Beløp:
Eigne midlar:
D -bugnadsinnsats:
/
Søknadsbeløp (over MDs budsjett):
0
Sysselsetjingsmidlar:
Andre MD-tilskot enn omsøkt her:
Spelemidlar (tippemidlar):
Andre statlege midlar:
Fylkeskommunen:
Kommunen:
Anna:
Sum:
397
vG
Kan tiltaket / delar av tiltaket gjennomførast ved mindre tilskot enn omsøkt? gl Ja D Nei Viss ja,
Cfi
korlei s?
"1'
"1"-P'414 7. `"
( 4/
/7£
?1/7/‘:
(?/ ,(/(-1C)? ,1•1"-f
-
Er det søkt/mottatt tilskot over MDs budsjett til tiltaket tidlegare?
D Ja lNei
Viss ja, kva for beløp? ,
dato
kapittel
og budsjettpost
Rapport for dette er sendt DN/fylkesmannen/kommunen
D Ja
D Nei
Er same søknad sendt andre fylkesmenn/kommunar?
D Ja
IStNei
Viss ja, kven?
Tidsrom for heile prosjektet (kor mange år):
Total kostnad, heile prosjektet: 7?ioP o
2011 2012
Fordelt på
Side 120
2013
2014
2015
4
Forventa effektar/verknader av tiltaket
I kva for samanheng er tiltaket viktig:
D Lokal
D Regional
D Nasjonal
Nærare grunngjeving for dette:
Kven har nytte av tiltaket?
Talet på potensielle brukarar:
Miljøvinsten av tiltaket:
Har tiltaket negative verknader?
På dyrelivet/fisken (forstyrrer / øydelegg leveområde m.m.)
Skade på planteliv
Skjemmande i landskapet/reduserte landskapskvalitetar
Hindrar eksisterande aktivitetar
D
D
D
D
Ja
Ja
Ja
Ja
D Nei
D Nei
D Nei
D Nei
Eventuell presisering av dette:
5
Området der tiltaket er lokalisert
Dette punktet skal fyllast ut for søknader om tilskot til fysisk tilrettelegging og skjøtsel, og kultivering som fører til
tekniske fiskeforsterkingstiltak.
Namn på området:
Vassdrag:
Gnr/bnr:
Areal (m2):
Kan området lett nåast utan bruk av bil? D Ja D Nei
Viss ja, korleis? D Til fots/på sykkel frå boområde D Med kollektivtrafikk
Nummer:
D Anna:
Innanfor kva for arealkategori i kommuneplanen ligg tiltaket?
Dersom området er regulert, kva er reguleringsformålet?
Dersom søknaden omfattar fysisk tilrettelegging for friluftsliv, kva for friluftslivsaktivitetar er området
eigna til?
Er området omfatta av driftsplan (gjeld berre søknader om tilskot til vilt- og fisketiltak)? D Ja 0 Nei
Side 121
6
Eigedomstilhøve/sikringsstatus
Dette punktet skal fyllast ut for søknader om tilskot til fysisk tilrettelegging og skjøtsel, og kultivering som fører til
tekniske fiskeforsterkingstiltak.
Eigedomstilhøve:
Sikrings /vernestatus:
-
Statleg eigedom
Fylkeskommunal eigedom
Interkommunalt friluftsråd sin eigedom
Kommunal eigedom
Privat eigedom (ikkje eigd av søkjar)
Privat eigedom (eigd av søkjar)
Sikra område for friluftsliv
Verna etter naturvernloven
Bruksavtale turveg (minimum 40 år)
Bruksavtale tursti (minimum 40 år)
Annan avtale:
Anna:
Ingen sikrings-/vernestatus
I31313DE11313
Statlege midlar til fysisk tilrettelegging for friluftsliv kan berre brukast i område som er sikra til bruk for dette formålet.
Med sikra friluftslivsområde er meint areal som det offentlege skaffar seg råderett over gjennom kjøp av eigedomsrett
eller avtale om varig bruksrett (servituttavtale). For område der søkjar eig arealet, må det difor tinglysast ei erklæring om
at området ikkje kan nyttast til anna formål enn friluftsliv utan at Direktoratet for naturforvaltning har gjeve samtykke til
dette. Ei slik erklæring må vere tinglyst før utbetaling av tilskot kan skje.
For iilskoi til opparbeiding av turveg og tursti er det stilt same krav som for tildeling av spelemidlar, sjå meir
rundskrivet.
DITI
dette i
For mindre kostnadskrevjande tiltak som til dømes oppsetting av ein gapahuk eller rydding aN,ein fiskeplass kan ein
lempe på krava til avtale. I slike samanhengar må kostnaden ved tiltaket vurderast i forhold til lengda på ein avtale.
Vedlegg som skal følgje søknaden:
For alle søknader om midlar til fysisk tilrettelegging for friluftsliv skal følgjande dokumentasjon
leggjast ved søknaden:
Oversynskart i M 1:50 000 (Norge) som viser plasseringa av området.
Detaljplan/skisse for tilretteleggingstiltaket, gjerne i målestokk 1:1000 —1:10 000.
Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområde
Ved søknader om tekniske fiskeforsterkingstiltak, skal løyve frå grunneigar, uttale frå kommunen og
løyve frå fylkesmannen vere lagt ved.
For mange vilttiltak er det ønskjeleg med eit vedlegg som seier meir om prosjektet enn det som er
mogleg i pkt. 2.
Reikneskaps- og rapporteringsplikt
Søkjarar som får innvilga tilskot er forplikta til å levere reikneskap og rapport etter dei retningsliner
som blir formidla gjennom tilsagn.
Dersom søknaden ikkje er fullstendig utfylt eller manglar vedlegg, kan det ikkje ventast at han
blir handsama.
Dato:
I ao
Underskrift.
Side 122
OPSTAD
Midsund Kommune
6475
Telefon
: 71 27 84 30
Mobil
: 91 51 05 57
Telefaks
: 71 27 84 31
Bank
: 7435 05 61823
Foretaksnr
: 978660347
Vår ref
: Karstein Opstad
e-post
: [email protected]
Internett
: http://www.opstadmaskin.no
MIDSUND
Dato
31. august 2010
Viser til Deres forespørsel, og har gleden av å gi følgende pristilbud:
Binav
veoPostBeskrivelse
1
Rigg
2
lass ved "Fells-enden" i Rakvå .
mengdeenh
pris/enh
SUITI
1 stk
2 000,00 kr
2 000,00 kr
Fjerning av jord
500 m3
44,80 kr
22 400,00 kr
3
Levering og utlegging av sprengstein
608 m3
118,09 kr
71 800,00 kr
4
Forlenging av stikkrenne
12 m
689,58 kr
8 275,00 kr
5
Levering og utlegging av bærelag
140 m3
273,93 kr
38 350,00 kr
6
Levering og montering av veilysfundament
med trekkerør til kabel mellom.
2 stk
6 020,00 kr
12 040,00 kr
Levering og utlegging av fingrus. Avretting
før asfaltering
40 m3
677,50 kr
27 100,00 kr
7
8
Asfalt
790,00 m2
200,00
Sum
Mva
Å betale
158 000,00 kr
339 965,00 kr
84 991,25 kr
424 956,25 kr
Med vennlig hilsen
Karstein Opstad
Utskrevet 31.08.2010 kl 07:48
Side lav1
Side 123
Budsjettskjema 2 B —Investering på prosjekt
AIMValr
1201 Felles utgifter
1300 Okonomiavd.
1500 IKT avdelino
1900 Midsund sol;
Regnslap Budsjett Budsjett Budicjett Budsjett Budsjett
2014
2013
2012
2011
2010
2009
0
130
Pro
29 Eltron kvalitetssystem
21 Visma Enterprise
60 1KT server/programvare
68 Nytt fyringsanlegg
Sum Administrasjon
4070 Bustadfelt
69 Tilletteleging bustadfelt
4090 Felles vedklh
74
xx
xx
xx
82
4110 Midsund skule
4113 Raknes skule
4124 Gjerdet BH
4140 Sukeheimen
4204 Ny samlokal
4210 Utleigebustdar
Streapparat
kommuneveg
Plentraktor
Gravemaskin
Bil til uteavdelinga
Nybygg fellesskule
150
300
0
100
144
580
100
0
0
0
1 000
1 000
500
500
9 400
200
40 600
100
150
70 Raknes skule
84 Ny barnehage
Ventilasjon Fjellstua,
80 Havstua og Kjøkken
196
1 300
370
500
507
89
I 700
21 900
550
65 Butenesta (OU)
55 Ny prestedbustad
Nytt aktivitetssenter
4214Aktivssent(PU)
83 (PU)
4400 Oppmålingsten
56 Digitale kart
4500 Brannvesen
81 Brannvesen HMS-utstyr
Industriområde Hofset
4600 1ndustriområde 51 Biocare AS
Kjøp av tomter/
4610 Kjøp/sal grunn
97 eiendom
Fjellsikring
4700 Kommunevegar 35 Sjoslettevegen
Overvassgrøft
45 Sjøvikvegen
64 Opprusting av veg
Parkering/veg ved
67 Nord-He22dal kapell
73 Asfalt kommunale ve2ar
75 Trafikktry22in2
76 Midsund sentrum
xx Parklass "Fellsenden"
xx Gangve2 Boen MBH
Ambulansekai
4710 Kaier
77 Sundsboen
Sum Teknisk
0
0
144
50
847
1 000
3 500
27
5 000
7 700
2 000
2 480
460
100
107
0
560
0
520
0
460
0
0
350
600
600
50
638
50
500
1 950
500
750
500
460
500
0
500
500
300
500
500
300
500
11 700
42 600
300
2 530
500
500
11 940
34 980
13 540
I1
Side 124
M1DSUND KOMMUNE
AVTALE OM OVERTAKING AV
GRUNNEIGEDOM
-t Nuy 2010
S:ikur•
0 IC)
Arkjvnr.k,_tr—=_—_
Mellom Vågsmyran Eiendom AS og Midsund kommune er det inngått slik
avtale:
Føremålet med avtalen er at Midsund kommune skal overta eit areal i
Vågsmyrane regulert til offentleg veg og parkering for fotturistar til
Rørsethornet.
Midsund kommune overtek vederlagsfritt eit areal på om lag 3,5 daa frå
Vågsmyran Eiendom AS, gnr. 63 bnr. 93. Jf. vedlagt kart.
Midsund kommune betaler alle kostnader knytt til overdraginga av grunn
(frådeling, tinglysing m.v.).
Eigedomen skal overdragast utan heftelsar.
Avtalen vert effektuert når kommunestyret løyver midlar til opparbeiding av
arealet.
Dersom arealet ikkje er opparbeidd innan 01.01.2014, må ein eventuelt
forhandle om ny avtale med Vågsmyran Eiendom AS.
Avtalen er underskriven i to eksemplar.
Midsund 29.10.2010
Inge Ra våg
Midsund kommune
Roe Reiten
Vågsmyran Eiendom AS
Side 125
Arkivsak:
Midsund kommune
Teknisk
2010/477-2
Arkiv:611
Saksbeh:Sindre
Sæter
Dato:01.11.2010
Saksframlegg
Overtaking av areal til offentleg veg i Vågsmyran
Utvalsak
Utval
Møtedato
10/70
10/71
Formannska et
Kommunestyret
09.11.2010
18.11.2010
Forslag til vedtak:
Midsund kommunestyre godkjenner avtale om overtaking av grunneigedom mellom Midsund
kommune og Vågsmyran Eiendom AS, datert 29.10.2010.
Samrøystes tilråding i Formannskapet - 09.11.2010
Midsund kommunestyre godkjenner avtale om overtaking av grunneigedom mellom Midsund
kommune og Vågsmyran Eiendom AS, datert 29.10.2010.
Samrøystes vedtak i Kommunestyret - 18.11.2010
Midsund kommunestyre godkjenner avtale om overtaking av grunneigedom mellom Midsund
kommune og Vågsmyran Eiendom AS, datert 29.10.2010.
Side 126
Saksutgreiing:
Vågsmyran Eiendom AS og Midsund kommune har inngått avtale om overtaking av grunn.
Overtakinga gjeld eit areal regulert til offentleg veg og parkering for fotturistar til Rørsethornet.
Partane er einige om at arealet skal overdragast vederlagsfritt. Kostnader for oppmåling,
tinglysing og saksbehandling vert betalt av Midsund kommune, og vert om lag kr. 15 000.
Avtalen vert effektuert når kommunestyret løyver midlar til opparbeiding av arealet.
Vurdering:
I reguleringsplan for Vågsmyran hyttefelt, er det lagt inn ein offentleg parkeringsplass. Denne
vil i hovudsak fungere som parkering for fotturistar til Rørsethornet, der ein i dag ikkje har gode
løysingar.
Midsund kommune har inngått avtale med Vågsmyran Eiendom AS om overtaking av grunnen.
For å unngå unødige kostnader, er det foreslått at avtalen ikkje vert effektuert før
kommunestyret løyver midlar til opparbeiding av arealet.
Rådmannen rår til at avtalen vert godkjend, med ein tidsfrist på tre år til effektuering av avtalen
og opparbeiding av arealet.
Geir Göncz
Rådmann
Sindre Sæter
Saksbehandler
Vedlegg (prenta):
Avtale om overtaking av grunneigedom, datert 29.10.2010
Vedlegg (uprenta):
Komplett saksmappe
Særutskrift går til: Vågsmyran Eiendom AS, 6475 Midsund
Side 127
/
qi
.
..,
,
,
"
S
(,
i
\ •
,
•
,`
,
Te-,7=------_____----
,
,
S
:.Off - '
-,
,
..
-
if
11
....
\,
\
.
`,...........
'
-.....„...
(
i
/
\
--i) ./ .
\
i
,)
1 I„' ..,
.,,
1 !
;
.,
,
1
? ,
I
...---”
----
,
r
:
11 ^:),‘)
/i
i
r
.-'
''•
——
/
i
,,-''
\
\
.....:',
)
,
,
I
1-\,
i
i,
-„,--:-___
\ ,,
1 ,---,
i
,,-,
.
,,,,,_':---,----,,
\
/
,, '
---
,,,,'
i
('
‘,,
; ,,.?
1
/
/
\
/ \
../
,
,,,
1•
s,\ ,,,\f,',1
\ \\ ' r
—
\
:"----,
,_/
I
J
f
\
.,-",
v,
..
,,
i
!
!
i
I (
I
l''...
i
,
,
I
... ,,,„
... i
fir-
f
)
,
,
fi ',
--
,
)
,
kerin
- -
„
1
;
-,...
- .
,
;
/
.-,
„- .,
,, ,-
!
,- ,
:-.'„
----,.
,
;
,,,
,.
,,
i
. -7,:::------
I(
..•
\\\‘'
\)
z,\
•
07.01.2011
Målestokk1:1000
MidsundKommune,Teknisk
Side 128
- - ........
,
I; 5
415,
•
keri
-.- Off
.... ....,..
..
.. ..
-.
...
i
-
-
•••
f
11
•
07.01.2011
, Målestokk 1:1000
Midsund Kommune, Teknisk
Side 129
•
Off
keri
••••
••••
011,
111,
-
I 07.01.2011
Målestokk 1:1000
Midsund Kommune, Teknisk
Side 130
off
eri
Vbx
•
07 0 [2011
Målestokk 1:1000
Midsund Kommune, Teknisk
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
-
—=~,---,,F.= =
- ——
r—
,
-
<> l s')/ .
• 1
s ':0
'i'
K.)
-----;—:
di- q P
;,..'• (.> --3
''
-, .•
(... / t'''
,
_s--t
f
d
'
07.01.2011
Målestokk 1:10000
Midsund Kommune, Teknisk
Side 135
saksframlegg
Dato:
21.02.2011
Referanse:
9827/2011
Vår saksbehandlar:
Ingunn Bekken Sjåholm
Saksnr
Utval
Møtedato
U-54/11
T-11/11
T-11/11
Fylkesutvalet
Fylkestinget
Fylkestinget
Utdanningsutvalet
Nærings- og miljøutvalet
Samferdselsutvalet
Kulturutvalet
Fylkesutvalet
28.03.2011
11.04.2011
12.04.2011
28.04.2011
03.05.2011
04.05.2011
04.05.2011
23.05.2011
NM-33/11
KU-19/11
Prinsipp for delegering av mynde i Møre og Romsdal
fylkeskommune
Bakgrunn
I behandling av sak T-50/10 om utvalsstrukturen i Møre og Romsdal
fylkeskommune, gjorde fylkestinget den 12.10.2010 m.a. følgjande vedtak:
”Det blir foretatt ein gjennomgang/revisjon av delegasjonsreglementet for alle
hovudutval/utval.”
Fylkesrådmannen ønskjer i denne saka å gjere greie for reglementa og dei
prinsippa som gjeld for delegering av mynde i fylkeskommunen.
Når det gjeld arbeidsområdet for dei ulike hovudutvala, legg fylkesrådmannen opp
til at kvart hovudutval tek ein gjennomgang av kap. II i sine reglement. Ev.
endringar i reglementa som følgje av dette vil bli lagt fram i eiga sak.
Fylkesrådmannen viser til eiga sak om reglement for plannemnd for
samferdselsutbygging og revidering av instruksen til Fylkestrafikktryggingsutvalet.
Fylkesrådmannen peiker også på at innan samferdselsområdet er det aller meste av
dei økonomiske midla politisk styrt ved at dei er knytt opp til avtalar og kontraktar
som er politisk vedtatt. Samferdsel er derfor ikkje omtala ytterlegare i denne saka.
Utdanningsområdet er heller ikkje omfatta i denne saka. Delegering til
underutval/styringsgrupper, samt delegering av mynde i saker om fordeling av
tilskot er lite aktuelt på utdanningsområdet.
Reglementa for hovudutval og andre utval
Reglementa for fylkestinget, fylkesutvalet og hovudutvala vart vedteke av
fylkestinget i møte 13. og 14. juni 1995 (T-sak 24/95).
Reglementa har lik oppbygging med slik kapittelinndeling:
Side 136
Side 2
Kap.
Kap.
Kap.
Kap.
Kap.
I
II
III
IV
V
Val og samansetjing
Arbeidsområde
Delegering til hovudutvalet
Delegering til administrasjonen
Møte og sekretariat
Reglementa har vore gjenstand for fleire revideringar. Reglementa for hovudutvala
vart revidert på bakgrunn av ny Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25.
september 1992 (kommunelova), i kraft frå 1. januar 1993, og endringar i
særlovgjevinga med verknad frå 1. januar 1994. Dei reviderte reglementa fekk
verknad frå og med valperioden 1995-99.
Reglementa vart gjennomgått på nytt på bakgrunn av fylkestinget sitt vedtak i sak
T-88/02 om å leggje til rette for at større viktige prinsipielle saker kan gå direkte
frå hovudutval til fylkesting utan å gå vegen om fylkesutvalet.
I desember 2009 (T-sak 69/09) vart Reglement for likestillingsutvalet, Instruks for
fylkestrafikktryggingsutvalet (FTU), Reglement for miljøutvalet, Reglement for råd
for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal revidert på bakgrunn av
behovet for fleire vararepresentantar.
Siste revidering av reglementa kom som ein følgje av forvaltningsreforma (T-sak
73/09), med verknad frå 1.1.2010. Reglement for nærings- og miljøutvalet, vart
tilpassa dei nye ansvarsområda, og kapittel II Arbeidsområde er no lydande slik:
”§3. Nærings- og miljøutvalet er fylkeskommunen sitt hovudutval for saker innan
områda:
- distriktsutbygging, nærings- og sysselsetjingspolitikk
- ressurs-, miljø-, og naturvernpolitikk
- høgskole- og forskingspolitikk
Nærings- og miljøutvalet har ansvaret for at dei fylkeskommunale tenestene innafor
nærings- og miljøsektoren blir planlagt, gjennomført og evaluert slik at brukarane
sitt behov for slike tenester blir dekt i samsvar med gjeldande lovgjeving, vedtak av
fylkestinget/fylkesutvalet og overordna planar.”
Kapittel II i Reglement for kulturutvalet vart også tilpassa dei nye ansvarsområda,
og er no lydande slik:
Ӥ3. Kulturutvalet er fylkeskommunen sitt hovudutval for politiske saker innan
kultur, folkehelse og friluftsliv.
Arbeidsområdet omfattar m.a. bibliotekvesen, kunst, kulturvern, mediepolitikk og
anna tradisjonelt kulturarbeid, ungdoms- og idrettsarbeid, friluftsliv og andre
fritidsaktivitetar, samt folkehelse.
Kulturutvalet har ansvaret for at dei fylkeskommunale tenestene innafor kultur,
folkehelse og friluftsliv blir planlagt, gjennomført og evaluert slik at brukarane sitt
behov for slike tenester blir dekt i samsvar med gjeldande lovgjeving, vedtak av
fylkestinget/fylkesutvalet og overordna planar.”
Fylkestinget gjorde den 12.10.2010 vedtak om endring av namn på nærings- og
miljøutvalet frå og med oktober 2011 (T-sak 50/10):
Side 137
Side 3
”Nærings- og miljøutvalet held fram som hovudutval, nemning; regional og
næingsutval.” Denne endringa må innarbeidast i reglementet.
I sama sak gjorde fylkestinget følgjande vedtak:
”Oppgåvene til folkehelseutvalet blir lagt til kulturutvalet.. ”Hovudutval for kultur og
folkehelse” (jfr. lovmessig ansvar for folkehelse for fylkeskommunen frå
01.01.2010)”. Denne endringa må takast inn i reglementet.
Delegeringsprinsipp
Prinsipp for delegering er gjort greie for i ”Merknader til reglementa for hovudutvala
i Møre og Romsdal fylkeskommune”, justert siste gong i sak T-8/03. Nedanfor
følgjer Kap. III og Kap. IV i merknadene:
Kap. III Delegering til hovudutval
…”Utgangspunktet er at eit organ kan delegere oppgåver til underordna organ.
Delegering inneber ikkje at det organ som delegerer gjev frå seg mynde - det let eit
anna organ på sine vegner utøve myndet. Dette inneber at delegeringsorganet
(overordna organ) for det første har sitt mynde i behald - samstundes som organet
anten generelt eller konkret i bestemt sak eller bestemte saker kan instruere det
underordna organet om på kva måte myndet skal utøvast. Det er viktig å ha dette
klart for seg i det instruksjonsadgangen óg inneber at overordna organ med dei
avgrensingar lovgjevinga set, jfr. m.a. forvaltningslova § 35, kan omgjere
underordna organ sine vedtak og gjennom dette føre ein "etterpåkontroll".
Det er såleis viktig å ha klart for seg kva organ som er overordna kven.
Avgjerdsmyndet ligg i utgangspunktet til fylkestinget, som er fylkeskommunens
øvste organ, overordna både fylkesutvalet, kontrollutvalet og hovudutvala.
Fylkesutvalet er etter koml § 8 eit lovbestemt organ og etter lova tillagt viktige
oppgåver som innstillingsmynde i saker om økonomiplan, årsbudsjett og
skattevedtak. Fylkestinget har dessutan gjennom den måten delegeringa er lagt
opp på i dei reglementa for fylkesutvalet og for hovudutvala som vart vedteke i sak
T-25/91, fastsett at fylkesutvalet er å sjå som overordna organ i høve til
hovudutvala.
Fylkestinget vedtok i sak T-88/02 at reglementet om kompetansefordelinga mellom
fylkesting, fylkesutval og hovudutval skal gjennomgåast og endrast slik at større
viktige prinsipielle saker kan gå direkte frå hovudutval til fylkesting utan å gå om
fylkesutvalet. I sak T-8/03 vedtok fylkestinget endringar i reglementet for
fylkestinget § 3 som opnar for at hovudutvala kan leggje saker direkte fram for
fylkestinget når visse vilkår er oppfylt. I slike saker vil hovudutvalet ikkje vere
underordna fylkesutvalet. Vilkåra er at:
• Saka er innanfor vedkomande hovudutval sitt arbeids- og ansvarsområde
• Saka ikkje har konsekvensar for budsjett og økonomiplan
• Saka ikkje er i strid med vedtekne planar eller legg føringar for fylkesutvalet
sitt arbeid som plannemnd
Når eit hovudutval skal leggje fram ei sak direkte for fylkestinget, kan hovudutvalet
peike ut ein saksordførar
I tillegg er det i § 2 i reglementet for fylkesutvalet opna for at høyringssaker som
skal til fylkestinget, kan gå direkte frå hovudutvalet.
Side 138
Side 4
Hovudutvalet skal behandle slike saker så tidleg at dei kan leggjast fram for
gruppene i gruppemøte to veker før tingsamlinga, og sendast til fylkestinget saman
med tilrådingane frå fylkesutvalet og kontrollutvalet.
Omfanget av delegering til hovudutvala:
Reglane om delegering av avgjerdsmyndet frå fylkestinget til andre folkevalde
organ vart vesentleg forenkla og oppmjuka ved kommunelova av 1992.
Hovudutvala kan etter koml § 10 nr 2 tildelast avgjerdsmynde i alle saker der ikkje
anna følgjer av lov. I det ligg at fylkestinget etter eige skjøn kan delegere til
hovudutvala oppgåver og mynde som ikkje i lov er lagt til andre organ. Unnateke er
såleis vedtak som kommunelova fastset at fylkestinget sjølv må gjere, og gjeremål
som lova legg til dei lovbestemte organa fylkesutvalet og kontrollutvalet.
Kommunelova har ikkje som tidlegare ei opplisting av sakstyper som ikkje kan
delegerast. Lova nyttar i staden uttrykket "fylkestinget selv" om vedtak som
fylkestinget sjølv må gjere (jfr. t.d. koml § 10 nr 1).
Reglementa som vart vedtekne i sak T-25/91 la til grunn det prinsipp at
hovudutvala i utgangspunktet får delegert maksimal avgjerdsmynde innan sitt
arbeids- og ansvarsområde. Det er ikkje gjort endringar i dette ved denne
revisjonen. På visse område vil det vere trong for samordning mellom fleire
sektorar. I slike høve er det mest tenleg at fylkesutvalet tek avgjerd.
Delegering til hovudutvala står i reglementa § 4 første avsnitt, som har slik ordlyd:
"Hovudutvalet tek, innafor sitt arbeids- og ansvarsområde, jfr. § 3, avgjerd etter
dei rammer og retningslinjer som er fastsett i eller i medhald av lov og forskrift,
med mindre vedtak av fylkestinget eller fylkesutvalet avgrensar avgjerdsmyndet."
Hovudutvala si avgjerdsmynde er såleis avgrensa av lovreglar som legg myndet til
fylkesting, fylkesutval eller kontrollutval, og av vedtak i overordna organ.
Tilhøvet mellom fylkesutvalet og hovudutvala med omsyn til delegeringsomfanget
vart behandla av fylkesutvalet i sak U-76/92. Oppgåver som ligg til fylkesutvalet er
t.d. å innstille i saker til fylkestinget, ta avgjerd i "hastesaker", ta avgjerd i saker
som blir oppfatta som særleg politisk viktige, å vere fylkeskommunen sitt planutval,
å inngå visse typer avtalar på fylkeskommunen sine vegner, å gje fråsegn på
vegner av fylkeskommunen m.v. Etter vedtaket i fylkestinget i sak T-8/03 som er
omtala ovanfor, får hovudutvala høve til å legge visse saker direkte fram for
fylkestinget. Dette får ikkje konsekvensar for avgrensinga av hovudutvalet si
mynde til å ta endeleg avgjerd.
I høve til hovudutvala vil fylkestinget og fylkesutvalet vere overordna organ med
instruksjons-, kontroll- og omgjeringsmynde når det gjeld delegert mynde etter
kommunelova. Kontrollutvalet skal dessutan etter koml § 60 føre løpande tilsyn på
vegner av fylkestinget.
Kap. IV Delegering til administrasjonen
I reglementa § 6 er det gjeve høve for hovudutvala til å vidaredelegere sine mynde.
Koml § 23 nr 4 gjev høve til å gje fylkesrådmannen mynde til å treffe vedtak i
enkeltsaker eller typar av saker som ikkje er av prinsipiell betydning, om
fylkestinget ikkje har fastsett noko anna. Tilsvarande mynde kan delegerast til
utvalsleiaren, jfr. koml § 10 nr 4.
Side 139
Side 5
Delegering til administrasjonen kan berre skje til fylkesrådmannen. Dette går
direkte fram av koml § 23 nr 4, og indirekte av § 23 nr 1 om at fylkesrådmannen er
øvste leiar for den samla fylkeskommunale administrasjon. Dette inneber ikkje at
det er berre fylkesrådmannen personleg som kan utøve det delegerte myndet. Han
kan la myndet utøvast av andre, t.d. etatsjefen. Fylkesrådmannen vil imidlertid i
kraft av myndet og det ansvar han har etter koml § 23 ha instruksjonsmynde i
høve sine etatsjefar i alle saker.
Ein konsekvens av dette, og av koml § 23 nr 2, er at i den grad etatsjefane gjev
innstilling til hovudutvala, skjer dette på vegner av fylkesrådmannen.
Ein annan konsekvens er at fylkesrådmannen har kontroll og omgjeringsmynde i
høve vedtak gjort av underordna personell, med mindre lov er til hinder for det.”
Delegering innan ulike fagområde
Oppnemningsgrunnlaget for alle hovudutvala er kommunelova (koml) § 10, som
gjev fylkestinget høve til å opprette faste utval for fylkeskommunale føremål eller
for delar av den fylkeskommunale verksemda. Utvala kan óg vere tillagt oppgåver
etter særlov.
Etter koml § 10 nr 2 skal fylkestinget fastsetje området for utvala si verksemd.
Hovudutvalsmodellen tilseier at hovudutvala har kvar sine sektorar av den
fylkeskommunale forvaltninga som sine arbeidsområde.
Delegering innan fagområdet næring og miljø
Gjennom vedtak av fylkestinget i møte 13. og 14. juni 1995, sak T-24/95, med
revideringar i sak T-73/09 er nærings- og miljøutvalet delegert fylkeskommunen
sitt mynde for områda:
- distriktsutbygging, nærings- og sysselsetjingspolitikk
- ressurs-, miljø-, og naturvernpolitikk
- høgskole- og forskingspolitikk
Følgjande delegeringsvedtak regulerer forholdet mellom nærings- og miljøutvalet
og styringsgrupper på fagområdet:
• I sak NM-02/06 vedtok nærings- og miljøutvalet å etablere
entreprenørskapsprogrammet (hoppid.no)
• I sak NM-04/06 vedtok utvalet å etablere Reiselivsprogrammet
• I sak FU-29/06 vedtok utvalet å etablere Energiregion Møre
• I sak NM-47/07 oppnemnde nærings- og miljøutvalet nye politiske
representantar i styringsgruppene for Reiselivsprogrammet og hoppid.no
• I sak U-21/08 gjorde utvalet vedtak om endra organisering av Energiregion
Møre og politiske representantar
Fylkeskommunen er no i ein situasjon der dei fleste større utviklingsprosjekta er
avslutta eller er iferd med å bli avslutta og/eller overført til ordinær drift. Dette
gjeld m.a. hoppid.no, reiselivsprogrammet og Energiregion Møre.
Når det gjeld delegeringsvedtak som regulerer forholdet mellom NM-utvalet og
administrasjon i tilskotssaker viser vi til følgjande:
Regional- og næringsavdelinga forvaltar verkemidlar frå fylkeskommunen og frå
staten til regional utvikling. Fylkestinget vedtok i sak T-42/94 reglane for
Tiltaksfondet i Møre og Romsdal fylkeskommune. Fondet blir styrt av nærings- og
Side 140
Side 6
miljøutvalet. Administrasjonen har fullmakt til å gjere vedtak om støtte på inntil kr.
100.000 for kvart tilsegn.
Dei statlege øyremerka verkemidlane omfattar følgjande:
Avsendar
Kommunal og
regionaldepartementet
Kommunal og
regionaldepartementet
Ordning
Kap. 551, post 60
Kap. 551, post 61 –
kompensasjon for
differensiert
arbeidsgiveravgift
Landbruks- og
Rekruttering,
matdepartementet
likestilling og
kompetanseheving i
landbruket
Miljøverndepartementet Vilttiltak
Miljøverndepartementet Hjortevilt
Beløp 2010 kr.
131,25 mill
Beløp 2011 kr.
133,27 mill
72,4 mill
Ukjent
1,48 mill
1,48 mill
100.000 kr
250.000 kr
Ukjent
Ukjent
Både det fylkeskommunale Tiltaksfondet og dei statlege verkemidlane er
utviklingsmidlar med formål næringsutvikling og regional utvikling. Midlane skal
nyttast til utviklingsprosjekt, og kan ikkje nyttast til å finansiere drift.
Dei statlege midlane er styrt av regelverk og føringar i årlege tildelingsbrev frå
departementet. Midlane skal i hovudsak nyttast innanfor det distriktspolitiske
verkeområdet. Kommunal- og regionaldepartementet presiserer at: ”Midlane skal
ikkje nyttast til å finansiere investeringar i og/eller ordinær drift og vedlikehald av
statlege, fylkeskommunale eller kommunale ordinære driftsoppgåver eller
velferdsproduksjon, offentleg og privat forvaltnings- eller forretningsverksemd”.
Unntaka er tilrettelegging for næringsareal, samt investeringar i vassforsyning.
Støtte kan normalt gjevast i maksimalt tre år, og støtta skal normalt ikkje
overstige 50% av kapitalbehovet.
Midlane frå kap. 551 post 60 kan brukast både på tilretteleggande og bedriftsretta
tiltak. Innovasjon Norge forvaltar midlar som skal nyttast bedriftsretta (dette fordi
berre IN er ESA-notifisert til å kunne yte bedriftsstøtte). I Handlingsprogram for
verdiskaping 2010 er midlane frå kap. 551, post 60 fordelt på Innovasjon Norge
(bedriftsretta midlar), kommunane (kommunale næringsfond og uttestingsmidlar
hoppid.no) og fylkeskommunen. Fylkesutvalet vedtek årleg fordeling av
verkemidlane mellom verkemiddalaktørar (IN, kommunane, fylkeskommunen) og
prioritering av midlane på innsatsområde, kfr sak U-24/11 Handlingsprogram
Verdiskaping - Handlingsplan 2011.
Nærings- og miljøutvalet behandlar, i tillegg til sak om prioritering på
innsatsområde, følgjande saker under kap 551.60:
• Sak om fordeling av midlar til kommunale næringsfond – retningsliner og
fordeling mellom kommunar
• Alle saker som gjeld nye innsatsområde
• Alle prinsipielle saker
Nærings- og miljøutvalet behandlar i tillegg:
Side 141
Side 7
•
•
•
Sak om fordeling av midlane på kap 551.61 mellom kommunar og
godkjenning av næringslivet/kommunane sine planar for bruken av midlane.
Denne går vidare til fylkesutvalet for endeleg vedtak.
Sak om fordeling av midlane til Rekruttering, likestilling og
kompetanseheving i landbruket.
Sak om fordeling av midlane på Marint verdiskapings- og miljøsikringsfond
Miljøutvalet er tillagt mynde til å behandle:
• Sak om fordeling av midlane til Vilttiltak
• Sak om fordeling av midlane til Hjortevilt
På alle desse områda har administrasjonen ingen fullmakter.
Dei fullmaktene administrasjonen har innan verkemiddelforvaltninga er:
• Saker på det fylkeskommunale Tiltaksfondet med tilskottsbeløp under
100.000 kr
• Saker på statleg kap. 551.60, med unntak av saker om gjeld nye
innsatsområde og prinsipielle saker
Dei administrative fullmaktene på Tiltaksfondet er vedteke i T-42/94. På kap.
551.60 har administrasjonen fullmakt på enkeltsaker innanfor dei politisk vedtekne
innsatsområda i det årlege Handlingsprogram Verdiskaping. Prinsipielt viktige saker
uavhengig av beløpsstorleik blir politisk behandla.
Regelverket for Tiltaksfondet og kap. 551.60 er like, med unntak av at det i
regelverket for Tiltaksfondet og er opna for å gje lån. Dette har vi ikkje nytta etter
1998 utfrå vurdering av at kostnadane ved å etablere låneoppfølging for ei så lita
ramme ikkje kan forsvarast.
Gjennomsnittleg årleg tal søknader siste tre år er 235 saker. Fordeling på
søknadsbeløp viser:
0 – 500.000
166 saker
500.000 – 1.000.000
46 saker
1.000.000 – 1.500.000
14 saker
Over 1 500 000
9 saker
Delegering innan fagområdet kultur
Gjennom vedtak av fylkestinget i møte 13. og 14. juni 1995, sak T-24/95, med
revideringar i sak T-73/09 er kulturutvalet delegert fylkeskommunen sitt mynde for
områda:
- kultur
- folkehelse
- friluftsliv
Arbeidsområdet omfattar m.a. bibliotekvesen, kunst, kulturvern, mediepolitikk og
anna tradisjonelt kulturarbeid, ungdoms- og idrettsarbeid, friluftsliv og andre
fritidsaktivitetar, samt folkehelse.
Mellom anna skal hovudutvalet:
forvalte dei løyvde midlane innafor si totale budsjettramme på ein slik måte som er
fastsett m.a. i planar, budsjett og reglement for mynde i budsjettsaker
oppnemne komitear til løysing av bestemte tidsavgrensa oppgåver, jfr. koml
§ 10 nr 5.
Side 142
Side 8
Delegeringsvedtak som regulerer forholdet mellom kulturutvalet og
fylkeskultursjefen i tilskotssaker er behandla i følgjande kulturutvalssaker:
• Ku-18/02 – Retningsliner for tilskot til frivillig verksemd/frivillige
organisasjonar frå Møre og Romsdal fylkeskommune
• Ku-05/05 – Vurdering/evaluering av retningsliner og arbeidsrutiner for
tilskotsforvaltning i kulturavdelinga
• Ku-5/10 – Grunnlag og prinsipp for tildeling av tilskot til frivillig
verksemd/frivillige organisasjonar mm. Revidering av retningslinjer for
delegert mynde.
F.o.m. 2002 delegerte kulturutvalet til fylkesrådmannen å fordele tilskot innafor dei
fastsette budsjettrammene. Det er likevel kulturutvalet som gjer vedtak om kva
tilskotssøkjar/tilskotsmottakar som skal stå på fast øyremerka post i
tilskotsbudsjettet. I tilskotsbudsjettet er mesteparten av ramma bunde opp i fast
øyremerka post. Det er kulturutvalet som årleg fordeler denne tilskotsposten. I
2011 er den totale tilskotsramma på om lag 39,7 mill kroner. Når tilskota på fast
øyremerka post er fordelt er det ein rest på om lag 1 mill kroner, den såkalla
“Ymseposten”. Denne posten blir fordelt av fylkeskultursjefen etter delegert mynde
gitt i sakene omtala over.
I sak Ku-5/10 – Grunnlag og prinsipp for tildeling av tilskot til frivillig
verksemd/frivillige organisasjonar mm. Revidering av retningslinjer for delegert
mynde -, blei det gjort ein grundig gjennomgang av dagens tilskotsbehandling.
Kulturutvalet gjorde følgjande samrøystes vedtak:
1.Kulturvalet held fast ved dei retningslinjer som vart vedtekne for tilskot i
kulturutvalet i sak Ku–05/05.
2.Kulturutvalet ber likevel fylkeskultursjefen vurdere ei viss omfordeling, med
prioritering av tilskot til prosjekt framfor tilskot til drift av organisasjonar, i dei
tilfelle der driftstilskotet, ut frå Møre og Romsdal fylke sin rammesituasjon, må bli
lavt i høve samla driftsramme for enkeltorganisasjonar.
Fylkesrådmannen viser til sak Ku-7/11 – Budsjett 2011 – driftstilskot til frivillige
organisasjonar og kulturinstitusjonar. Saka gir ein god oversikt over
tilskotsbehandlinga på kulturområdet. Kulturutvalet har også vedtatt retningsliner
for tilskotsbehandling, sjå sak Ku-5/10.
Når det gjeld statlege tilskotsordningar, følgjer administrasjonen dei retningsliner
og føresetnader som er gjeve for den einskilde tilskotsordninga. Dei fleste statlege
tilskotsordningane blir behandla og vedteke i kulturutvalet.
Vurdering
Delegering til underutval/styringsgrupper
I reglementa for hovudutvala Kapittel III §4, er det stadfesta at hovudutvala kan
oppnemne komitear til løysing av bestemte tidsavgrensa oppgåver, jfr. Koml § 10
nr 5. Denne heimelen gir utvala høve til å oppnemne politiske representantar i
underutval og styringsgrupper, t.d. for større utviklingsprosjekt. Dette har særleg
vore nytta på nærings- og miljøområdet, men pr i dag er dei fleste større
utviklingsprosjekta avslutta og styringsgruppene avvikla.
Side 143
Side 9
Deltaking i styringsgrupper gir høve til politisk innverknad i alle fasar av
utviklingsprosjekta, samstundes som framdrifta i prosjektet blir mindre avhengig av
den politiske møtekalenderen. Fylkesrådmannen meiner at slik delegering frå
hovudutvalet til ei styringsgruppe kan vere teneleg for styring av
utviklingsprosjektet, men det føreset god kommunikasjon mellom representanten
og det politiske utvalet – både før og etter møta i styringsgruppene.
Situasjonen er no som nemnt den at fleire av styringsgruppene for dei ulike
prosjekta er i ein avslutningsfase. Det vil ved oppretting av nye styringsgrupper
framleis vere viktig å følgje opp gruppene med klare myndeavgrensingar gjennom
tydelege mandat og rapporteringsrutinar.
Mykje bruk av vidaredelegering kan også føre til færre saker på agendaen til møta i
hovudutvalet. Fylkesrådmannen understrekar at det er opp til hovudutvala sjølve å
vurdere kva mynde dei vil vidaredelegere, jfr. Koml § 10 nr 5.
Delegering til administrasjonen i tilskottsaker
Fylkesrådmannen meiner at praksisen frå kulturområdet m.o.t. tilskotsforvaltning
der dei store faste tilskota blir handsama politisk i første møte i nytt år ut frå
fylkestinget sine rammer, og mindre enkeltløyvingar blir forvalta av kultursjefen ut
frå politisk vedtekne retningsliner med rapportering til kulturutvalet, er ein god
praksis. Dette gir høve til både viktig politisk styring og naudsynt fleksibel
dynamikk i høve søkjarar av enkelttilskot.
På same måte vedtek fylkesutvalet, etter forutgåande behandling i nærings- og
miljøutvalet, årleg Handlingsprogram Verdiskaping - Handlingsplan (kfr sak U24/11), der rammene for tildeling av tilskot innan regional- og næringsområdet blir
sett.
I dag blir dei fleste søknadane om midlar frå kap. 551.60-potten behandla
administrativt. Fylkesrådmannen har vurdert om det bør settast ei beløpsmessige
fullmaktsgrense på tildeling frå kap. 551.60 midlane, dvs. ei grense på kva
tildelingar som krev politisk behandling, og kva som kan behandlast administrativt.
Målet med ei fullmaktsgrense er på den eine sida å sikre tilstrekkeleg politisk
styring, og på den andre sida å få til ei rasjonell saksbehandling i kurante saker.
Det er også viktig å finne ei fullmaktsgrense som ikkje gir for stor mengde
enkeltsaker til politiske utval.
Fylkesrådmannen vil understreke at både administrasjon og politiske utval har eit
ansvar for at vedtak i enkeltsaker blir gjort med grunnlag i vedtekne politiske
strategiar og overordna prioriteringar.
Fylkesrådmannen tilrår at det blir sett ei fullmaktsgrense på kr 500.000,- på
tildeling av Kap 551.60 midla. Dette gjeld for prosjektet/tiltaket totalt sett, også
dersom dette strekker seg over fleire år.
Det kan vere forvirrande med ulike beløpsgrenser for ulike tilskotsmidlar.
Fylkesrådmannen ser det som teneleg at fullmaktsgrensa blir sett til 500.000 kr og
for samla løyvd tilskot pr prosjekt frå tiltaksfondet.
Fylkesrådmannen finn grunn til å minne om at all delegering til administrasjonen
føreset at beslutninga gjeld saker som ikkje er av ”prinsipiell betydning”, jf Koml §
Side 144
Side 10
23 nr. 4. Prinsippelt viktige saker skal av denne grunn uavhengig av beløpsgrense
leggjast fram for politisk behandling.
Forslag til vedtak:
• Fylkestinget stadfestar prinsippa for delegering frå overordna politiske organ
til underutval slik dette er gjort greie for i fylkesrådmannen sitt
saksframlegg av 21.2.11.
• Fylkesrådmannen får mynde til å løyve inntil kr 500.000,- samla pr prosjekt
av midla frå kapittel 551.60 og tiltaksfondet.
Behandling i fylkesutvalet - 28.03.2011
Veslemøy Hungnes (H) fremma følgjande tilleggsforslag til kulepunkt 2:
”… i saker av ”ikkje prinsipiell” betydning jfr. kommunelova § 23 nr. 4.
Prinsipielt viktige saker skal uavhengig av beløpsgrense, leggjast fram for
politisk behandling.”
Votering:
Tilrådinga frå fylkesrådmannen blei samrøystes vedtatt.
Tillegget frå Veslemøy Hungnes blei samrøystes vedtatt.
Samrøystes tilråding frå fylkesutvalet - 28.03.2011
•
•
Fylkestinget stadfestar prinsippa for delegering frå overordna politiske organ
til underutval slik dette er gjort greie for i fylkesrådmannen sitt
saksframlegg av 21.2.11.
Fylkesrådmannen får mynde til å løyve inntil kr 500.000,- samla pr prosjekt
av midla frå kapittel 551.60 og tiltaksfondet i saker av ”ikkje prinsipiell”
betydning jfr. kommunelova § 23 nr. 4. Prinsipielt viktige saker skal
uavhengig av beløpsgrense, leggjast fram for politisk behandling.
Behandling i fylkestinget - 12.04.2011
Reidun Klock Tjervåg (Sl/Tvp) og Veslemøy Hungnes (H) fremma følgjande forslag
til erstatning for kulepunkt nummer 2:
”Hovudutvala har sjølv mynde til både å fastsette kva saker som er ikkjeprinsipielle og kvar grensa for delegering går.”
Fylkesordførar Olav Bratland fremma følgjande forslag:
”Saka blir framlagt for hovudutvala og fylkesutvalet før den blir fremma for
fylkestinget på nytt.”
Votering:
Side 145
Side 11
Forslaget frå fylkesordføraren blei samrøystes vedtatt. Forslaget frå Reidun Klock
Tjervåg og Veslemøy Hungnes blei difor ikkje røysta over.
Samrøystes vedtak i fylkestinget - 12.04.2011
Saka blir framlagt for hovudutvala og fylkesutvalet før den blir fremma for
fylkestinget på nytt.
Ottar Brage Guttelvik
fylkesrådmann
Side 146
saksframlegg
Dato:
24.02.2011
Referanse:
10583/2011
Vår saksbehandlar:
Carina Stokke
Saksnr
Utval
Møtedato
KU-20/11
Kulturutvalet
04.05.2011
Prinsipp for bruk av 551.60 midlar - regionale utviklingsmidlar
- i 2011 til kulturnæring
Bakgrunn
Møre og Romsdal fylkeskommune mottek ”Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling”, kap. 551.60 i statsbudsjettet. Kulturavdelinga får årleg tildelt ei ramme
på kr 3,5 mill av dei regionale utviklingsmidlane, som skal nyttast til satsinga på
kulturnæring, og som er eit samarbeid mellom kulturavdelinga og regional- og
næringsavdelinga. Desse midlane vart første gong tildelt kulturavdelinga i 2009.
Om midlane:
Midlane skal i hovudsak nyttast innanfor det distriktspolitiske verkeområdet, sjå
kart under. Midlane skal vere med på å realisere fylkeskommunale mål for regional
utvikling i tråd med planstrategiar/fylkesplanar/fylkesdelplanar/kommunale og
regionale handlingsprogram eller regionale/kommunale næringsfond. Midlane skal
medverke til å vidareutvikle og utløyse regionale fortrinn. Prioriterte målgrupper er
kvinner, unge og innvandrarar.
Kommunal- og regionaldepartementet presiserer at: ”Midlane skal ikkje nyttast til å
finansiere investeringar i og/eller ordinær drift og vedlikehald av statlege, fylkeskommunale eller kommunale ordinære driftsoppgåver eller velferdsproduksjon,
offentleg og privat forvaltnings- eller forretningsverksemd”. Unntaka er tilrettelegging for næringsareal og liknande, samt investeringar i vassforsyning. I særlege
tilfelle kan midlane nyttast til forsøksverksemd og pilotprosjekt innanfor slike fagområde, som del av lokalt og regionalt utviklingsarbeid. Støtte kan normalt gjevast
i maksimalt tre år.
Side 147
Side 2
Vurdering
Program for satsing på kulturnæring i Møre og Romsdal
Jfr Handlingsplan kultur 2011, resultatmål 11.3, vil det i inneverande år bli arbeidd
med utforming av eit program for satsing på kulturnæring i Møre og Romsdal, i
samarbeid med både interne og eksterne aktørar. Dette programmet vil både
utpeike konkrete satsingar og samarbeidsprosjekt for åra som kjem, i tillegg til å
etablere eit økonomisk fundament. Medan dette utgreiingsarbeidet pågår, ser ein
seg nødt til å ta ein prinsippdiskusjon om korleis 551.60 midlane skal nyttast i
2011, før ein meir langsiktig plan er på plass med program for kulturnæring.
Disponeringar av 551.60 midlane i 2011
Disponibel ramme 2011 (inkl overføringar frå 2010)
5 945 000
Midlar det er gjeve tilsegn om (bundne midlar i 2011):
Verdiskapingsprogrammet ABK (ferdigstilling)
Fornya Filmpolitikk i Møre og Romsdal
Norsk Vandrefestival
Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival
Næmingeordninga
Prosjekt kulturminnenæring (”ABK II”)
Disponerte midlar
2 000 000
1 000 000
250 000
270 000
500 000
400 000
4 420 000
Dette viser at det er kr 1 525 000 av 551.60 midlane som ikkje er bundne opp for
2011.
For bruken av desse legg vi desse prinsippa til grunn:
Det vil bli lagt til rette for ei rimeleg fordeling av midlane mellom arbeid knytt til
program for kulturnæring og tilskot til utgreiing av prosjekt som har næringsmessig
potensiale med basis i kultur (forprosjekt).
Side 148
Side 3
Dette betyr:
- i arbeidet med program for kulturnæring vil det vere behov for eksternt utførte kartleggingar og analysar, som skal leggje grunnlaget for val av innsatsområde i programmet. Dette vil vere eit viktig grunnlagsmateriale for
framtidig satsing på feltet og forbetring av hoppid.no, som meir spissa og
tilrettelagt etablerarrettleiing. (Jfr resultatmål 11, innsatsområde 11.1, 11.2
og 11.3).
- ein vil ikkje gje stønad til større prosjekt som blir omsøkt i 2011, som legg
bindingar for fleire år. Ein vil gje stønad til utgreiing av prosjekt i fylket, som
kan ha eit næringsmessig potensiale med kultur som basis for verksemda
(forprosjekt). Når program for kulturnæring er på plass, vil ein kunne gje tilsegn for fleire år/gje tilsegn til større prosjekt. Prinsipp for tilsegn vil følgje
sak T-11/11 Prinsipp for delegering av mynde i Møre og Romsdal fylkeskommune.
Dette prinsippet gjeld for 2011, og ein vil i arbeidet med program for kulturnæring
etablere kriterium for bruk av desse midlane for åra som kjem.
Fylkeskommunen sine prinsipp for tildeling av midlar som no er til handsaming i
hovudutvala og som skal handsamast på fylkestinget i juni, skal liggje til grunn for
korleis 551.60-midlane blir handsama i samsvar mellom politisk og administrativt
nivå i fylkeskommunen.
Kulturavdelinga har hatt ansvar for forvaltning av 3,5 millionar kroner av 551.60
midlane i ein kort periode, og det er ikkje utvikla gode rutinar på samhandling
mellom politisk og administrativt nivå for handsaming av desse midlane, slik det er
for fylkeskommunale tilskotsmidlar.
Det vil ikkje bli løyvd meir midlar frå denne ramma før fylkestinget har fatta vedtak
i saka, som avklarer forholdet mellom den administrative og den politiske rolle.
Forslag til vedtak:
Kulturutvalet sluttar seg til retning for bruk av regionale utviklingsmidlar i 2011, jfr
Fylkesplan, med prioriteringar i høve til program for kulturnæring og utgreiing av
prosjekt med næringsmessig potensiale med basis i kultur.
Kulturutvalet ser positivt på at det blir utforma eit program for satsing på kulturnæring i samarbeid med eksterne partar.
Arvid Blindheim
fylkeskultursjef
Side 149
saksframlegg
Dato:
07.04.2011
Referanse:
20261/2011
Vår saksbehandlar:
Arvid Blindheim
Saksnr
Utval
Møtedato
KU-21/11
Kulturutvalet
04.05.2011
Tahiti-prisen - forslag til statuttar
Bakgrunn
Fylkestinget har gjennom Økonomiplan 2011 – 14 og årsbudsjett for 2011 overført
ramme og ansvar for Tahitiprisen frå fylkesrådmannen og fylkesutvalet sitt
ansvarsområde til fylkeskultursjefen og kulturutvalet sitt ansvarsområde.
I sak Ku–4/11 “Retningslinjer for tildeling av Tahiti-prisen” gjorde kulturutvalet slikt
vedtak:
Fylkeskulturutvalet manglar kunnskap vedrørande Tahitifestivalen, Tahitiprisen og
statuttar vedrørande dette. Utvalet sender derfor saka tilbake for grundigare
belysning ut frå det som er kome fram i debatten i kulturutvalet.
Vurdering
Møre og Romsdal fylkeskommune sitt engasjement i denne saka gjeld Tahitikonferansen og Tahitiprisen, jfr oppgåvene som er overført til kulturavdelinga og
kulturutvalet. Tahitifestivalen har aldri motteke eller søkt om tilskot frå fylkeskommunen. Fylkesrådmannen vurderer, ut frå sin kjennskap, festivalen som svært
positiv for regionen, men kommersiell slik at den står på eigne bein og derfor er
uaktuell for tilskot frå fylkeskommunen.
./.
Fylkeskommunen har gjennom samarbeid med Nordmøre Næringsråd og Tahitikonferansen fått framarbeidd statuttar for Tahitiprisen. Desse statuttane blir lagt
fram for kulturutvalet for handsaming i tråd med vedtak i sak Ku-4/11. Forslag til
statuttar ligg ved saka.
Tahitiprisen og Tahitikonferansen blir sett i samanheng, der prisvinnar får ein
sentral plass i konferansen og i konferansen sitt tematiske program. Derfor bør
juryrolle og programrolle vere to sider av same sak. Prisstatuttane er derfor også
førande for Tahitikonferansen sin programprofil.
./.
Etter kulturutvalet si handsaming av sak Ku–4/11, la fylkesrådmannen fram notat
om saka av 10.02.11 til fylkesutvalet. Av notatet går det fram at fylkestinget har
vedteke størrelse på prisen for 2011 i sak om Økonomiplan 2011 – 2014 og årsbudsjett for 2011. Dette notatet blei lagt fram som referatsak i møte 21.02.11 utan
at fylkesutvalet hadde merknad. Notatet ligg som vedlegg til denne saka.
Side 150
Side 2
Kulturutvalet har peikt på at det er ein uheldig forskjell i størrelse på m.a. fylkeskulturprisen og Tahitiprisen. Fylkesrådmannen finn det rett å sjå på denne situasjonen ved neste rullering av økonomiplanen.
Forslag til vedtak:
1) Kulturutvalet godkjenner statuttar for Tahitiprisen slik dei er lagt fram og finn
det tenleg at fylkeskultursjefen deltek i programkomiteen for Tahitikonferansen og i
samband med det, utveljing av prisvinnar.
2) Fylkesordføraren deler ut prisen saman med den lokale arrangøren. Møre og
Romsdal fylkeskommune skal vere profilert i samband med utdeling av prisen.
3) I samband med Økonomiplanen for 2012 – 15 og årsbudsjett for 2012 ber
kulturutvalet om at det blir gjort ei grundig vurdering av forhold i størrelse mellom
prisar kulturutvalet har ansvar for.
Arvid Blindheim
fylkeskultursjef
Side 151
NOTAT
Frå:
Fylkesrådmannen
Til:
Fylkesutvalet
Dato:
10.02.2011
SAK:
TAHITIKONFERANSEN - TAHITIPRISEN
Fylkesrådmannen vil med dette orientere om situasjonen kring ”Tahitiprisen”.
Innleiing:
I samband med gjennomføringa av Tahitifestivalen i Kristiansund vart
Tahitikonferansen for første gong avvikla i 2006. Målet var at konferansen
skulle bli eit årvisst arrangement. I 2011 skal konferansen avviklast for 6 gong.
I samband med Tahitikonferansen vart Tahitiprisen utdelt fyrste gong 2006
med Gro Harlem Brundtland som prisvinnar. Prisen skal gå til ein person eller
organisasjon som dei siste åra har gjort ein særleg innsats for å auke
kunnskapen om globale forhold og utviklingstrekk av betydning for Noreg og
nordmenn. Prisen er som kjend ein skulptur og ein pengegåve der prisvinnaren
må donere pengegåva til ein organisasjon som arbeidar i tråd med konferansen
sitt formål.
Finansiering:
I perioden 2006 – 2009 vart kostnadane knytt til Tahitiprisen i hovudsak dekt
gjennom fylkesutvalet si løyving frå fylkesutvalet sin reservepost. Frå og med
2010 vart kostnadane til Tahitiprisen innarbeidd i kulturbudsjettet – ymse
kulturtilskott.
Behandlinga av økonomiplan 2011-2014 med budsjett for 2011
Under behandlinga av økonomiplanen for 2011 – 2014 vart det i kulturutvalet
gjort slik samrøystes vedtak i sak Ku - 59/10:
” Kulturutvalet viser til side 96 i økonomiplan 2011 – 2014 med
budsjett for 2011 vedkomande Tahitiprisen.
Kulturutvalet ber om å få framlagt sak der det går fram kva reglar
Side 152
eventuelt kriteriar som gjeld for utdeling av Tahitiprisen, grunnlag for
tilråding/utvelging av kandidat/kandidatar til prisen, kven overrekkjer
prisen mm.
Det bør òg gå fram i saka korleis Møre og Romsdal fylkeskommune har
blitt profilert ved utdeling av prisen, jf tidlegare uttale i fylkesutvalet.”
I økonomiplanen 2011- 2014 med budsjett for 2011 vart det, i høve Tahitiprisen, fatta
vedtak i fylkestinget i samsvar med fylkesrådmannen sitt framlegg. Konsekvensen er
at så vel ansvarleg arrangør av Tahitikonferansen som vi har innretta oss etter vedtaket
for 2011.
Vidare behandling:
Kulturutvalet fekk i møte 2. februar d.å. førelagt seg ei oppfølgjande sak Ku - 4/11,
med bakgrunn i vedtaket i sak Ku – 59/10, nemnd ”Retningslinjer for tildeling av
Tahiti-prisen” I nemnde sak gjorde utvalet slikt samrøystes vedtak:
” Fylkeskulturutvalet manglar kunnskap vedrørande Tahitifestivalen,
Tahitiprisen og statuttar vedrørande dette. Utvalet sender derfor saka
tilbake for grundigare belysing ut frå det som er kome fram i debatten i
kulturutvalet.”
Fylkesrådmannen skal sjølvsagt sjå til at kulturutvalet får seg førelagt ei slik sak.
Fylkesrådmannen er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at eit slik sak, som m.a.
vil kunne danne grunnlag for innhaldet i ein eventuell framtidig Tahitipris, må ende
som sak i fylkestinget, jfr. fylkestinget sine behandlingar av budsjetta for 2010 og
2011.
Hensyntatt den saksbehandling som alt har funnet sted m.a i fylkestinget for 2011, er
det fylkesrådmannen si hensikt at ei sak, der alle sider vedkomande Tahitiprisen blir
gjennomgått, vil bli lagt fram - enten i eller i samband med - behandlig av
fylkeskommunen sin økonomiplan for perioden 2012 – 2015 med budsjett for 2012.
Ottar Brage Guttelvik
Gudmund Lode
Side 153
STATUTTER FOR TAHITIPRISEN
1. Navnet på prisen er Tahitiprisen.
2. Formålet med prisen er å heve kunnskapsnivået om globale forhold som har
betydning for Norge og nordmenn. Dette gjenspeiler også Tahitikonferansen visjon,
som med utgangspunkt i Kristiansunds historie og tradisjoner som en utadvendt by
og et samfunn åpent for impulser utenfra, ønsker å spre innsikt og forståelse
gjennom økt kunnskap om globale forhold og utviklingstrekk.
Kriterier for prisen: Tahitiprisen tildeles person (er) eller organisasjon som i det
foregående år har gjort en særlig innsats for å øke kunnskapen om globale forhold og
utviklingstrekk som har betydning for Norge og nordmenn.
For å kunne motta prisen, må vinneren være tilstede ved utdelingen. Mottaker skal
inviteres til å kunne gi noe tilbake i form av et foredrag i forbindelse med prisen.
3. Prisen gis i form av en skulptur, designet av Nico Widerberg. Det gis i tillegg en
pengegave på NOK. 100 000, som prisvinneren får donere til en organisasjon som
arbeider i tråd med prisens formål.
4. Pengegaven skal ikke sponses av næringsdrivende.
5. Juryen for prisen skal bestå av Ole Gunnar Solskjær, Frode Alnæs, en representant fra
Møre og Romsdal fylkeskommune og en fra Tidens Krav, samt to-tre nasjonalt kjente
politikere eller næringslivsfolk med kunnskap om globale forhold.
6. Navnet på prisvinneren kunngjøres rett etter påske. Prisen deles ut under
Tahitikonferansen som arrangeres i Kristiansund i forbindelse med Tahitifestivalen i
juni hvert år.
Side 154
saksframlegg
Dato:
07.04.2011
Referanse:
20132/2011
Vår saksbehandlar:
Christ Allan Sylthe
Saksnr
Utval
Møtedato
KU-22/11
Kulturutvalet
04.05.2011
Statstilskot for 2011 frå post 1429.72.2 (freda bygg og
anlegg), post 1429.72.4 (kystkultur) og post 1429.72.9
(verdsarvanlegg), Møre og Romsdal. Førehandstilsegn for
2012 frå post 1429.72 (freda og verneverdige bygg og anlegg)
- Fordeling av tilskot.
Bakgrunn
Vi viser til vårt skriv datert 12.01.2011 der vi kom med tilråding overfor Riksantikvaren om samla tilskotspost for 2011 når det gjeld statstilskot frå Møre og
Romsdal vedkomande post 1429.72.2, post 1429.72.4 og post 1429.72.9.
Vi viser vidare til sak Ku-10/11, handsama på kulturutvalsmøte 09.03.2011, vedkomande statstilskot frå post 1429.72 for 2011. Kulturutvalet fatta følgjande vedtak i saka:
”Kulturutvalet gir fylkeskultursjefen mynde til å fordele tilskot for 2011 innanfor dei
gitte rammene for tilskot frå statsbudsjettet post 1429.72.2 (freda bygg og
anlegg), 1429.72.4 (kystkultur) og 1429.72.9 (verdsarvanlegg) i høve til innkomne
søknader frå Møre og Romsdal. Fylkeskultursjefen vil leggje fram for kulturutvalet
rapport om fordelinga av tilskota slik dei vert gjort.
I skriv datert 25.02.2011 foretok Riksantikvaren følgjande tildeling av tilskot frå
nemnde postar i statsbudsjettet for 2011 til Møre og Romsdal. Total sum innkomne
søknader er sett i parantes:
•
•
•
Post 1429.72.2 (freda bygg og anlegg):
Post 1429.72.4 (kystkultur):
Post 1429.72.9 (verdsarv):
kr 1.900.000,kr 2.000.000,kr 2.000.000,-
(kr 10.288.249,-)
(kr
380.000,-)
(kr 2.943.766,-)
Vi vil gjere merksam på at Riksantikvaren under si tildeling flytta dei 2 søknadene
om tilskot frå Hjellens notbøteri over frå 72.2 til 72.4.
Riksantikvaren ga også følgjande førehandstilsegn for 2012:
•
Post 1429.72.: kr 1.000.000,-
Førehandstilsegnet kan gis både frå 72.2 og 72.4.
Side 155
Side 2
Vurdering
Tilskot for 2011:
Ut frå den gitte tildeling frå Riksantikvaren vedkomande statstilskot frå 1429.72 for
2011 har fylkeskultursjefen foretatt følgjande fordeling:
FREDA BYGG OG ANLEGG (1429.72.2):
Vi har følgjande kommentarar når det gjeld tildeling frå 72.2:
Vi har valt å prioritere høgt dei prosjekta som er igangsett samt prosjekt med store
bygningsskader.
1. Stabbur, Dreyerstua, gbnr 88/1, Surnadal kommune.
Merking og demontering av kledning, vindauge og golvbord. Bortflytting og tilbakeflytting av stabburet. Masseutskifting under bankett. Støyping av
bankettar. Setje stabburet på plass.
Søknad: kr 737.000,Tilskot: kr 230.000,2. Gamlestova, Bakketunet, Åkre, gbnr 134/1, Ørsta kommune.
Restaurering av fundament/husmur, restaurering av ytterveggar (kledning og
stavverk), restaurering av vindauge og dører, restaurering av murpipe, utvendig
puss og innvendig foring.
Søknad: kr 240.000,Tilskot: kr 240.000,3. Kvitstua, Gjemnes gård, gbnr 53/1, Gjemnes kommune.
Restaurering av 2 øvre stokklag i lafta ytterveggar. Demontering og gjenoppbygging i 2. etg av innvendig panel, himling mot loft og yttertak. Montering av
takbord og taktekking.
Søknad: kr 1.940.000,Tilskot: kr
930.000,4. Hovudbygning, Dreyerstua, Åskard, gbnr 88/1, Surnadal kommune.
Remontere og demontere stavverksdelen inklusiv bærekonstruksjonar i yttertak. Flytte hovudinntak strøm. Fjerning av mur, pukksetjing, muring av ny
tørrmur. Demontering av kledning for kontroll av lafta tømmer. Jekking og utskifting av lafta tømmer. Demontering og remontering av taktekking. Opprensking av takflate. Utskifting av roteskadde sperrer. Diffusjonsopen duk.
Forsterking av takkonstruksjon. Reparasjon av takvindauge. Utgraving og
drenering av mur, øvre side. Stillas for vegg- og takarbeid. Rigg og drift av
byggjeplassen. Midlertidig tekking.
Søknad: kr 2.760.000,Tilskot: kr
220.000,5. Øvre hovudbygning, Skrivarstua, gbnr 115/2, Surnadal kommune.
Restaurering av taket.
Søknad: kr 666.360,Tilskot: kr 215.000,-
Side 156
Side 3
6. Stabbur, Skrivarstua, gbnr 115/2, Surnadal kommune.
Restaurering av taket.
Søknad: kr 33.639,Tilskot: kr 35.000,7. Grindbygd løe, Hovdenak, gbnr 36/5, Ørsta kommune.
Ta av all torv på den austre taksida og fjerne eksisterande torvplast, samt
sjekke underlagsplasten og vøle eventuelle skadar på denne. Deretter montere
ny torvplast festa med spesialbrikker i overkant, med godt omlegg.
Søknad: kr 58.750,Tilskot: kr 30.000,KYSTKULTUR (1429.72.4):
Under Riksantikvaren si handsaming av søknad om samla tilskotspott frå statsbudsjettet 1429.72 (jamfør nemnde skriv frå Møre og Romsdal fylkeskommune
datert 12.01.2011) vart dei 2 søknadene om tilskot til Hjellens notbøteri flytta over
frå 1429.72.2 (freda bygg og anlegg) til 1429.72.4 (kystkultur). Både 72.2 og 72.4
skal primært nyttast til anlegg som er freda. 72.4 (kystkultur) kan òg nyttast til
anlegg som ikkje er freda, men som har høg verneverdi. Vi har ut frå dette gitt dei
2 søknadene om tilskot til Hjellens notbøteri høgast prioritet.
Vi har foretatt følgjande fordeling av tilskotspotten:
1. Notheng, Hjellens notbøteri, gbnr 22/11-12-45, Ålesund kommune.
Fortsetje det igangsette restaureringsarbeidet. Dette gjeld utskifting av kaistolpar, dragarar og kaidekke, samt restaurering av stolpe-/takkonstruksjon.
Søknad: kr 1.412.000,Tilskot: kr 1.412.000,2. Søre notbøteri, Hjellens notbøteri, gbnr 22/11-12-45, Ålesund kommune.
I denne omgang skal tilskotet nyttast til uttaking av vindauge (for seinare
restaurering), sikring av opningane med lemmer, utskifting av øydelagte
bølgeblikkplater, samt evt andre mindre tiltak.
Søknad: kr 2.212.500,Tilskot: kr
208.000,3. Driftsbygninga, Rossvoll prestegard, gbnr 18/27, Smøla kommune.
Istandsetjing av gavlvegg mot vest med utskifting av stukken spon. Museet har
fått tilbod om leveranse av spon frå Stiftelsen Nordmøre Museum, avdeling
Geitbåtmuseet ved Husasnotra.
Søknad: kr 130.000,Tilskot: kr 130.000,4. Våningshuset, Rossvoll prestegard, gbnr 18/27, Smøla kommune.
Utbetring av skadar på utvendig kledning samt overflatebehandling.
Søknad: kr 250.000,Tilskot: kr 250.000,-
Side 157
Side 4
VERDSARVANLEGG (1429.72.9)
1. Nedsteløa på Skageflå, gbnr 123/1-2, Stranda kommune.
Istandsetjing av løemur på to veggar mot nordaust-hjørnet. Høg mur som må
takast ned og murast opp att på eit større parti på kvar side av hushjørnet.
Omfattande og krevjande arbeid på ein vanskeleg tilgjengeleg anleggsplass.
Søknad: kr 1.066.766,Tilskot: kr 1.000.000,2. Stovehuset på Ytste-Åkneset, gbnr 97/1, Stranda kommune.
Istandsetjing av huset med reparasjon av roteskadar i tømmeret i veggane,
med innlafting, spunsing og skøyting, istandsetjing av vindauge og dører,
rekonstruksjon av tidlegare golv og tilbakeføring av taktekking til torvtak.
Søknad: kr 710.000,Tilskot:
kr 650.000,3. Kurs i gamle handverkstradisjonar i verdsarvområdet.
Kurs i regi av verdsarvadm. v/restaureringshandverkaren. Målgruppa er handverkarar i regionen og huseigarar i verdsarvområdet.
Søknad: kr 150.000,Tilskot: kr 100.000,4. Istandsetjing av Ørjaseterbua i naustrekkja i Geiranger sentrum.
Gamal lafta bud. Istandsetjing av grunnmur og laftestokkar. Reparasjon av dør
og blyglasvindauge. Omlegging av tak.
Søknad: kr 200.000,Tilskot: kr 100.000,5. Naust, Ytste Smoge, gbnr 78/1, Norddal kommune.
Istandsetjing av naust med utskifting av store delar av langvegg inn mot fjellvegg. Oppjekking, oppretting og avstiving av takverk.
Søknad: kr 32.000,Tilskot: kr 30.000,6. Steffåhuset i Gjørvatunet, Geiranger, gbnr 121/3, Stranda kommune.
Istandsetjing av våningshus. Reparasjon av lafteverk. Utskifting og utbetring av
kledning og vindauge.
Søknad: kr 160.000,Tilskot: kr 100.000,7. Taubane, Kvennhusneset, gbnr 47/3, Norddal kommune.
Oppattbygging av taubane mellom sjøen og tunet på Kvennhusneset til bruk i
”drifta” av bruket med stell av kulturlandskapet.
Søknad: kr 100.000,Tilskot: kr 20.000,FØREHANDSTILSEGN FOR 2012:
Når det gjeld førehandstilsegnet for 2012 vedkomande tilskot frå 1429.72 vil vi
foreslå følgjande fordeling:
I tildelingsskrivet frå Riksantikvaren datert 25.02.2011 vert det sagt at førehandstilsegnet kan nyttast til både freda bygg og anlegg (1429.72.2) og kystkultur
(1429.72.4). Den tildelte potten for kystkultur (kr 2.000.000,-) er eit godt stykke
Side 158
Side 5
på veg tilrekkeleg for å finansiere dei aktuelle prosjekta: Hjellens notbøteri og
Rossvoll prestegard (Smøla museum). Det er ein langt større ubalanse mellom
samla søknadssum og tildelt tilskotspott når det gjeld freda bygg og anlegg. Vi finn
det difor rett å bruke heile førehandstilsegnet for 2012 på freda bygg og anlegg.
Midlane frå førehandstilsegna vert ikkje disponible før første kvartal 2012. Poenget
er at førehandstilsegna skal gje naudsynt økonomisk tryggleik for planlegging av
tiltak i 2012, samt innkjøp av naudsynte materialar i tide. Til dømes må tømmer for
lafting tørke i lengre tid før det kan nyttast.
Restaurering av kvitstua på Gjemnes og hovudbygninga på Åskard er store og særs
kostnadskrevjande prosjekt, på grunn av særs omfattande skadar. Restaureringa
av kvitstua på Gjemnes starta opp i 2009. Restaureringa av hovudbygningen på
Åskard vil starte opp no i år. Ingen av desse prosjekta vil kome i mål i år, og vil
difor måtte fortsetje i 2012.
Chateauet vil setje i gang restaureringsarbeidet våren 2012. Det mindre tilskotet
dei fekk i førre runde var ikkje tilrekkeleg for å kome i mål.
Vi vil ut frå dette rå til at førehandstilsegna for 2012 vert fordelt på følgjande måte:
•
•
•
Gjemnes gard, kvitstua, gbnr 53/1, Gjemnes kommune:
Åskard, hovudbygning, gbnr 88/12, Surnadal kommune:
Chateauet, Parkveien 42, gbnr 24/653-1392, Molde kommune:
kr 400.000,kr 400.000,kr 200.000,-
Forslag til vedtak:
1.
Kulturutvalet tek fylkeskultursjefen si fordeling av statstilskot for 2011 til Møre
og Romsdal frå post 1429.72.2 (freda bygg og anlegg), post 1429.72.4 (kystkultur) og 1429.72.9 (verdsarvanlegg) til vitande.
2.
Kulturutvalet sluttar seg til fylkeskultursjefen si tilråding, og fordeler det førehandstilsegn som er gitt frå Riksantikvaren i skriv datert 25.02.2011 på
kr 1.000.000,- frå statsbudsjettet for 2012 frå post 1429.72 (freda bygg og
anlegg og kystkultur) på følgjande måte:
- Gjemnes gard, Kvitstua, gbnr 53/1, Gjemnes kommune:
kr 400.000,- Åskard, hovudbygning, gbnr 88/1, Surnadal kommune:
kr 400.000,- Chateauet, Parkveien 42, gbnr 24/653-1392, Molde kommune: kr 200.000,-
3.
Tilsegna vert gitt med atterhald om eventuell klagesakhandsaming.
Arvid Blindheim
Fylkeskultursjef
Vedlegg:
• Fylkeskonservatoren si tilråding overfor Riksantikvaren, datert 12.01.2011 om
statstilskot frå 1429.72 til Møre og Romsdal for 2011.
Side 159
Side 6
•
Skriv frå Riksantikvaren datert 25.02.2011 om tildeling av tilskotsmidlar frå
statsbudsjettet post 1429.72 for 2011.
Side 160
Riksantikvaren
Postboks 4196 Dep
0034
OSLO
Ikkje offentleg: Offl §14
Dykkar ref:
Dykkar dato:
Vår ref:
62545/2010/223/FREDA
-
Vår saksbehandlar:
Vår dato:
Christ Allan Sylthe,71 25 88 52
12.01.2011
Tilråding om statstilskot, Riksantikvaren, frå post 1429.72.2 (freda
bygg og anlegg), 1429. 72.4 (kystkultur) og 1429.72.9
(verdsarvanlegg), Møre og Romsdal 2011.
INNKOMNE SØKNADER
Det har kome inn i alt 17 søknader som etter vår vurdering er kvalifiserte til tilskot frå Riksantikvaren.
Av desse søknadane gjeld 7 søknader restaurering av freda kulturminne (1429.72.2), 2 søknader gjeld
restaurering av kystkulturminne som ikkje er freda (1429.72.4) og 8 søknader gjeld verdsarvanlegg
(1429.72.9).
Vi har motteke ein søknad som vi ikkje har funne kvalifisert til tilskot frå statsbudsjettet frå 1429.72
fordi føremålet er på sida av det denne budsjettposten skal dekke.
Viser elles til at søknadane er formidla vidare til Dykk på etter gjeldande rutinar gjennom exeldokumentet ”Møre og Romsdal tilskotsøknad og rapportertering 2011” som er sendt til Dykk som epost. Dette brevet er meint å vere tilleggsinformasjon i høve til nemnte e-post.
På grunnlag av innkomne søknader rår vi til ein samla tilskotssum på:
kr. 10.288.249,- til freda bygg og anlegg (1429.72.2)
kr.
380.000,- til kystkultur (1429.72,4)
kr. 2.943.766,- til verdsarvanlegg (1429.72.9)
VURDERING AV INNKOMNE SØKNADER
FREDA BYGG OG ANLEGG (1429.72.2):
Gjemnes gard, Kvitstua, Våningshus, gbnr. 53/1, Gjemnes kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Christen Bruseth, Evy Margrethe Gikling, 6633 Gjemnes
•
Vernestatus: Fredet
•
Tilstandsvurdering: 3
•
Total kostnad: 2.220.000,•
Søknadssum: 1.940.000,Beskrivelse av anlegget:
Toetasjes nordmørslån i lafta tømmer.. Vart oppført på noverande stad i 1775. Har stått på to andre
stader tidlegare. Tinglyst freda 1924.
Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde • Besøksadresse: Julsundvn 9• Telefon: 71 25 88 33 • Telefaks: 71 25 88 37
e-post: [email protected] • www.mrfylke.no
Side 161
Tiltaket:
Det blir søkt om tilskot til restaurering av utvendig kledning, restaurering av vindauge, montering av
takrenner, stiger osv, restaurering av grunnmur, restaurering av piper og legging av taktekking av
uglasert enkeltkrum raud pannestein av tegl.
Chateauet, Parkveien 42, gbnr. 24/653-1392, Molde kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Romsdalsmuseet, Per Amdams veg 4, 6413 Molde
•
Vernestatus: Freda
•
Tilstandsregistrering: 2
•
Total kostnad: 457.000,•
Søknadssum: 228.000,Beskrivelse av anlegget:
Murvilla i tysk nybarokk stil, bygd av pusset tegl. Bygd 1918 som bustad for grosserar og
industrigrunder Oscar Hanssen. Arkitektar: Carl Johansen Moe og Sverre Pedersen.
Tiltaket:
Det søkes om tilskot til å male fasadar mot aust og nord med silikatmaling. Fasade mot sør og vest er
allereie malt. Dessutan reparasjon/maling av vindauge, puss og jarnornament på fasadar mot aust og
nord. Tilskotet frå 2010 er ikkje nytta. Grunngjevinga er at tilskotet var for lite til at ein kunne kome
i mål med arbeidet. Tilskotet frå 2010 inngår difor i finansieringsplanen i sambend med søknad om
tilskot for 2011.
Stabbur, Dreyerstua, gbnr. 88/1, Surnadal kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Ann Kristin Engset og Tore Sannes, 6644 Bæverfjord.
•
Vernestatus: Freda
•
Tilstandsregistrering: 3
•
Total kostnad: 837.000,•
Søknadssum: 737.000,Beskrivelse av anlegget:
Stabbur av lafta tømmer i 2 etasjar, samt seinare tilbygd kårstabbur i bindingsverfk/stavverk.
Fredinga av kårstabburet vart sletta i 2010 med den grunngjeving at det var eit langt seinare tilbygg
som vart sett inntil det gamle stabburet som eit sjølvstendig bygg. Kårstabburet er no demontert.
Tiltaket:
Det vert søkt om tilskot til merking og demontering av kledning og golv og vindauge, bortløfting av
stabburet, lage nytt fundament av trestabbar og grime, løfte stabburet på plass på stabbane, lage nye
vindauge, utvendig og innvendig arbeid for å sette stabburet i opphavleg tilstand og utforming, nytt
torvtakk, fjerning av kårstabbur, utvendig maling, stillaser, rigg og transportarbeider.
Det vart i 2010 bevilga kr. 105.000,- til restaurering av stabburet. Dessutan kr. 105.000,- til
restaurering av hovudbygningen som seinare er omdisponert til stabburet. Delar av det arbeidet som
det no vert søkt om tilskot til vart utført allereie i 2010 for det tilskotet som vart bevilga i 2010.
Hovudbygning, Dreyerstua, gbnr. 88/1, Surnadal kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Ann Kristin Engset og Tore Sannes, 6444 Bæverfjord.
•
Vernestatus: Freda
•
Tilstandsregistrering: 3
•
Total kostnad: 4.432.300,- (3.141.021,-)
•
Søknadssum: 2.760.000,Beskrivelse av anlegget:
Hovudbygningen på Dreyerstua er ei nordmørslån i 2 etasjar.
Tiltaket:
Av det arbeidet det vert søkt om tilskot til er ein del teknisk standardheving. Dette gjeld isolering av
kvisten, innreiing av rom til nye funksjonar, nytt røyr- og sanitæranlegg og delvis nytt elektrisk
anlegg, til ein samla kostnad av kr. 1.033.000,- kostnadene knytt til bygningsmessig restaurering er
dermed av grensa til kr. 3.141.021,-. Av dette vert det søkt om kr. 2.760.000,- noko som medfører
ein eigenandel på restaureringsarbeidet på kr. 381.000,-.
Side 162
Det arbeidet som er tilskotsberettiga (bygningsmessig restaurering) dreier seg om demontering og
remontering av reisverksdelen av låna mot vest, demontering av utvendig kledning for å avdekke
eventuell rote i veggkonstruksjonen, jekking og utskifting av skadd tømmer, utbering av grunnmur,
utbering av bjelkelag og ytterveggar, restaurering av vindauge og vindaugskledning, utberting av
taktekking, utskifting av dårleg utvendig kledning, legge golv på mørkeloft, utvendig maling, stilasjer,
rigg, transportkostnader, renovering av påbygg.
Stabbur, Skrivarstua, gbnr. 115/2, Surnadal kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Lars Inge Kvande, 6640 Kvanne
•
Vernestatus: Freda
•
Tilstandsregistrering: 3
•
Total kostnad: 121.139,•
Søknadssum: 33.639,Beskrivelse av anlegget:
Stabbur i 1 ½ etasje sett saman av to lafta tømmerkasser plassert i kvar sin ende, med ein gang
imellom av stavverk, der ytterdøra er plassert. Kviler på fundament av støypte stabbar. Utvendig
kledning av ståande tømmermannspanel. Tekt med bølgeeternit.
Tiltaket:
Det blir søkt om tilskot til følgjande tiltak: Demontering av eksisterande eternitkledning. Montering
av ny platekledning med sinusprofil. Montering av nye takrenner.
Øvre hovudbygning, Skrivarstua, gbnr. 115/2, Surnadal kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Lars Inge Kvande, 6640 Kvanne
•
Vernestatus: Freda
•
Tilstandsregistrering: 3
•
Total kostnad: 1.090.252,•
Søknadssum:
666.360,Beskrivelse av anlegget:
Nordmørslån i 2 etasjar med ei lengde på 26 meter. Utvendig kledning av tømmermannspanel.
Tekking av firkantskifer.
Tiltaket:
Det blir søkt om tilskot til følgjande tiltak: Restaurere tak og takrenner, inklusiv tilbakeføring til
skiferstein på den eine taksida. Restauring av vindauge. Restaurering av utvendig bordkledning og
vassbrett mot grunnmur. Restaurering av ytterdør.
Grindløe, Hovdenakk, gbnr 36/5, Ørsta kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Ann Elin og Oddbjørn Brekke
•
Vernestatus: Freda
•
Tilstandsregistrering: 1
•
Total kostnad: 58.750,•
Søknadssum: 58.750,Beskrivelse av anlegget:
Ei forseggjort grindløe bygd i 1625. Raftallen er halvklovning med diameter 60 cm. Utvendig
kledning av ståande panel lagt kant i kant (låvepanel). Taket tekt med torv på underlag av
grunnmursplast.
Tiltaket:
Det vart vinteren 2009/2010 oppdaga taklekkasje. Orsaka er at torvplasten er laus på taksida mot
aust, og torva har difor dradd den nedover slik at omlegget har blitt for dårleg. I søre del av austre
takflate har det blitt opningar mellom plastskøytene. Det har trengt fukt gjennom underlagspappen
og inn på troda.
For å utbetre skaden har Inge Kolås foreslått å ta vekk all torv på den austre taksida og fjerne
eksisterande torvplast, samt sjekke underlagspappen og vøle eventuelle skader på denne. Deretter
Side 163
montere ny torvplast festa med spesialbrikker i overkant med godt omlegg. Til slutt legge på torva.
Gamlestova, Bakketunet, Åkre, gbnr. 134/1, Ørsta kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Anne Mari og Helge Jensen, 6190 Bjørke.
•
Vernestatus: Erklært automatisk freda.
•
Tilstandsregistrering: 3
•
Total kostnad: 256.000,•
Søknadssum: 240.000,Beskrivelse av anlegget:
Stovebygning i ein etasje, bygd i ein kombinasjon av stav og laft. Det største stoverommet har
opphavleg vore utforma som røykstoverom med ljore i taket.
Tiltaket:
Det vert søkt om tilskot til restaurering av fundamenter/husmur, restaurering av ytterveggar
(kledning og stavverk), restaurering av vindauge og dører, restaurering av murpipe med utvendig
puss og innvendig foring.
Nothenget, Hjellens notbøteri, gbnr. 22/11-12-45, Ålesund kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Torgeir Hjellen m/fl, Langhaugen 56, 6011 Ålesund
•
Vernestatus: Fredingssak pågår og vil bli fullført 2011.
•
Tilstandsregistrering: 3
•
Total kostnad: 1.412.500,•
Søknadssum: 1.412.500,Beskrivelse av anlegget:
Notheng med ei samla lengde på 110 meter og ei breidde på om lag 10-12 meter. Konstruksjon av
stolpeverk.
Tiltaket:
Videreføre det arbeidet som vart påbegynt som førstehjelp i 2008/2009. Fortsette med sluttføringa av
restaureringsarbeidet. Dette gjeld utskifting av kaistolpar, dragara og kaidekke, samt restaurering av
stolpe/takkonstruksjon.
Søre notbøteri/sjøbud, Hjellens notbøteri, gbnr. 22/11-12-45, Ålesund kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Torgeir Hjellen m/fl, Langhaugen 56, 6011 Ålesund
•
Vernestatus: Fredingssak pågår og vil bli fullført 2011.
•
Tilstandsregistrering: 2
•
Total kostnad: 2.212.500,•
Søknadssum: 2.212.500 ,Beskrivelse av anlegget:
Notbøteri/sjøhus i 2 etasjar samt loft, med fundament av trepåler og naturstein.
Tiltaket:
Det er søkt om tilskot til restaurering av pålefundamenteringa, vindauga, utvendig kledning og
takrenner.
SAMLA OVERSIKT OVER SØKNAD FREDA BYGG OG ANLEGG MED PRIORITERT TILRÅDING.
1. Surnadal kommune, Dreyerstua, stabbur
Tilråding: kr. 737.000,2. Ålesund kommune, Hjellens notbøteri, nothenget.
Tilråding: kr. 1.412.500,3. Ørsta kommune, Bakketunet/Åkre, gamlestova.
Tilråding: kr. 240.000,4. Gjemnes kommune, Gjemnes gard, Kvitstua
Tilråding: kr. 1.940.000,5. Surnaadal, Dreyerstua, hovudbygning
Tilråding: kr. 2.760.000,6. Ålesund, Hjellens notbøteri, søre notbøteri
Tilråding: kr. 2.212.500,7. Surnadal, Skrivarstua, øvre hovudbygning
Tilråding: kr. 666.360,8. Surnadal, Skrivarstua, stabbur
Tilråding: kr.
33.639,9. Ørsta kommune, Hovdenak, grindløe
Tilråding: kr.
58.750,10. Molde kommune, Chateauet, hovudbygning
Tilråding: kr. 228.000,Sum
kr.10.288.249,-
Side 164
KYSTKULTUR (1429.72.4):
Rosvoll prestegard, driftsbygninga, gnr.18/27 i Smøla kommune.
•
Eigar, namn og adresse: Nordmøre Museum v/Smøla Museum, Postboks 32, 6571 Smøla
•
Vernestatus: regulert til spesialområde, bevaring/ museumsføremål.
•
Tilstandsregistrering: utført i regi av Nordmøre museum
•
Total kostnad: kr.150.000,-.
•
Søknadssum: kr.130.000,-
Beskrivelse av anlegget:
Stor (260 m2) driftsbygning (kombinert løe og fjøs) bygt i 1882 i lafta tømmer og
stavlinekonstruksjon med grunnmur av hoggen naturstein. Del av tidlegare prestegardstun.
Tiltaket:
Det blir søkt om tilskot til istandsetjing av gavlveggen mot vest. Denne er kledd med spon som må
skiftast. Museet har fått tilbud om levering av stukken spon av furu frå Stiftelsen Geitbåtmuseet,
Husasnotra.
Rosvoll prestegard, våningshuset, gnr.18/27 i Smøla kommune.
•
•
•
•
•
Eigar, namn og adresse: Nordmøre Museum v/ Smøla Museum, Postboks 32, 6571 Smøla.
Vernestatus: regulert til spesialområde, bevaring/ museumsføremål.
Tilstandsregistrering: gjennomført i regi av av Nordmøre museum
Total kostnad: kr.303.625,Søknadssum: kr. 250.000,-
Beskrivelse av anlegget:
Stor sveitserstilvilla (gr.fl. 125 m2) bygt i 1882 i lafta tømmer i halvannan etasje. Bygninga er teikna
av arkitekt Christian Thams. Del av tidlegare prestegardstun.
Tiltaket:
Utbedring av skader på utvendig kledning og overflatebehandling.
SAMLA OVERSIKT OVER SØKNADER OM KYSTKULTUR MED PRIORITERT TILRÅDING:
1. Smøla kommune, Rosvoll prestegard, driftsbygning
tilråding: kr.130.000,2. Smøla kommune, Rosvoll prestegard, våningshus
tilråding: kr.250.000,Sum
kr.380.000,-
VERDSARV (1429.72.9):
VESTNORSK FJORDLANDSKAP, NORDRE DEL – GEIRANGERFJORDOMRÅDET.
Nesteløa på Skageflå, gnr.123/1-2 i Stranda kommune.
•
•
•
•
•
Eigar, namn og adresse: Skageflå partslag v/ Jan Ottar Møll, 6300 Åndalsnes
Vernestatus: verdsarv
Tilstandsregistrering: ikkje utført
Total kostnad: kr. 1.146.100,Søknadssum: kr. 1.066.766,-
Side 165
Beskrivelse av anlegget:
Løebygning i grindverk med høg grunnmur (skrått terreng) i natursteins tørrmur.
Løa ligg på hyllegarden Skageflå i Geirangerfjorden, der det har vore to gardsbruk med kvar si løe og
kvart sitt stovehus.
Tiltaket:
Istandsetjing av løemuren på to vegger mot nordaust-hjørnet. Høg mur som må takast ned på eit
større parti på kvar side av hushjørnet og murast opp att. Trekonstruksjonen over må støttast opp før
nedtaking. Omfattande og krevande arbeid på ein vanskeleg tilgjengeleg arbeidsplass. Maskiner og
utstyr må fraktast til og frå med helikopter. Erfarne natursteinsmurarar har teke på seg oppgåva.
Det blei også for 2010 søkt om tilskot til denne løa. Då var planen å gjere ei sikring av grunnmuren
slik at den ikkje skulle rase meir ut. Sikringsarbeid er utført, men under arbeidet fann ein ut at
sikringa vil i beste fall berre fungere eit par vintrar. Det blei derfor bestemt at ein må gjere ei
”permanent” istandsetjing av grunnmuren.
Stovehuset på Ytste-Åkneset, gnr.97/1 i Standa kommune.
•
•
•
•
•
•
Eigar, namn og adresse: Nils Ragnar Åkernes, Rabbevegen 17, 6065 Fiskarstrand
Søkjar: Storfjordens Venner v/leiar Asgeir Kvernberg på vegne av eigaren.
Vernestatus: verdsarv
Tilstandsregistrering: ikkje i RA-systemet , utført av restaureringshandverkar Kåre Løvoll.
Total kostnad: 844.713,Søknadssum: kr. 710.000,-
Beskrivelse av anlegget:
Ytste-Åkneset er ein fråflytta ”hyllegard” ved Sunnylvfjorden. Stovehuset er ei samanbygd røykstove
og loftsstove. Begge husa er i lafta tømmer. Røykstove-delen er truleg frå tidleg på 1700-talet med
loftstovedelen er tilbygt på midten av 1800-talet. Denne samanbyggingsskikken finn ein som
gardshus på ein del gardar i indre Storfjorden, frå Stordal og innover. Ytste-Åkerneset blei fråflytta i
1958.
Tiltaket:
Istandsetjing av huset med reparasjon av roteskader i tømmeret i veggane med innlafting, spunsing
og skøyting, istandsejing av vindauge og dører, rekonstruksjon av tidlegare golv og tilbakeføring av
taktekking til torvtak. All brukbar material vil bli gjenbrukt. Arbeidet vil bli utført av den erfarne
restaureringshandverkaren Kåre Løvoll.
Handverkarstilling i eit samarbeid mellom verdsarvadministrasjonen i samarbeid med
Storfjordens Venner.
Det blei for 2010 søkt om tilskot til finansiering av ei 75% stilling som handverkar i verdsarvområdet.
Stillinga var tenkt kombinert med ei 25% handverkarstilling for Storfjordens Venner. Stillinga er tenkt
brukt til å utføre handverkartenester på viktige kulturminne i verdsarvområdet med
istandsetjingsoppgåver, planlegging av istandsetjingstiltak, initiering av tiltak, oppfølging og
prosjektleiing på istandsetjingsprosjekt. Det blei søkt om eit tre-årig prosjekt.
I løpet av 2010 er planane noko endra. Ei endring som er gjort i forståing med Fylkeskonservatoren.
Handverkarstillinga har blitt ein kombinasjon med 70% handverkar i verdsarvområdet og 30%
vedlikehaldsansvar på Norsk Fjordsenter i Geiranger der verdsarvadministrasjon og formidling held
hus. Peter Westnes Brennvik er tilsett i handverkarstillinga.
•
Total kostnad: kr.780.000,•
Søknadssum: kr.585.000,Kurs i gamle handverkstradisjonar i verdsarvområdet.
•
•
•
Søkjar, namn og adresse: Verdsarvadministrasjonen, Norsk Fjordsenter, 6216 Geiranger
Total kostnad: kr.150.000,Søknadssum:kr.150.000,-
Side 166
Tiltaket.
Kurs i regi av verdsarvadm. V/ restaureringshandverkaren. Målgruppe er handverkarar i regionen og
huseigarar i verdsarvområdet. Fokus blir lagt på praktisk opplæring og innføring i tradisjonelt
handverk. Tilskotet er tenkt brukt til materiale og utstyr for kursdeltakarar og utgifter til innleige av
lærekrefter utanfrå.
Istandsetjingsarbeid på naustrekkja i Geiranger sentrum. Ørjaseterbua.
•
•
•
•
•
Eigar, namn og adresse: Ole Karl Ørjaseter, Andreasbruket, Ørjaseter, 6216 Geiranger.
Søkjar: Verdsarv adm.
Vernestatus: verdsarv
Total kostnad: 200.000,Søknadssum: 140.000,-
Beskrivelse av anlegget:
Naustrekkja i Geiranger sentrum er eit viktig ”kulturmiljø” i verdsarvområdet. Miljøet ligg midt i
”turiststraumen” og er svært synleg både frå sjø og land. Ei viktig oppgåve for den nye
restaureringshandverkaren, blir å få til god restaurering av heile dette miljøet. Etter råd frå
Fylkeskonservatoren vil ein starte med bua som tilhøyrer Andreasbruket på Ørjaseter. Dette er ei
lafta bu med torvtak og blyglasvindauge. Bua er brukt som omkledningsbu ( mellom anna for
kyrkjeferd), overnatting og lagerplass.
Tiltaket:
Bu treng istandsetjing av laftestokker, omfattande reparasjon av blyglasvindauge og dør og omlegging
av torvtak.
Naust, Ytste-Smoge, gnr.78/1 i Norddal kommune.
•
•
•
•
Eigar, namn og adresse: Lars Kjell Smoge, 6212 Liabygda
Vernestatus: verdsarv
Total kostnad: kr. 49.300,Søknadsum:kr.32.000,-
Beskrivelse av anlegget:
Naustet tilhøyrer garden Ytste-Smoge i Sunnylvsfjorden. Tunet ligg på ei fjellhylle ca.250 m.o.h.. Det
blei bygt ”gang”-veg frå sjøen til tunet i 1920-åra. Samtidig blei naustet oppsett der det står i dag.
Naustet er oppsett med gjenbruk av tidlegare bygningsdelar, halve i laft og resten i grindverk.
Tiltaket:
Det er søkt om tilskot til istandsetjing av naustet med utskifting av store delar av langveggen inn mot
fjellveggen, oppjekking, oppretting og avstiving av takverk.
Steffåhuset i Gjørvatunet, Geiranger, gnr.121/3 i Stranda kommune.
•
•
•
•
Eigar, namn og adresse: Geir Gjørva, 6216 Geiranger
Vernestatus: verdsarv
Total kostnad: kr.366.000,Søknadssum: kr. 160.000,-
Om anlegget:
Steffåhuset er våningshuset i Steffågarden i klyngetunet på Gjørva i Geiranger. Tunet ligg sørvest for
elva, ikkje langt frå Geiranger sentrum. Steffåhuset er bygt på noverande stad i 1888, men blei då
flytta frå Fiksdal i Romsdal der det var oppsett ca. 1870. Huset er ein viktig del av Gjørvatunet. I
tettstadanalysen for Geiranger laga av Asplan Viak i 2007 er Gjørvatunet framhalde som spesielt
interessant, med stor antikvarisk og miljømessig verdi. Huset har stått ubrukt sidan 2007.
Tiltaket:
Eigaren ønskjer å setje i stand huset med tanke på ny bruk. Det er særleg utvendige vegger som
treng vøling med reparasjon av lafteverk, skifting og utbetring av vindauge og kledning.
Side 167
Taubane, Kvennhusneset, gnr.47/3 i Norddal kommune.
•
•
•
•
Eigar, namn og adresse: Kåre Tafjord, 6210 Valldal
Vernestatus: ligg i verdsarv- og landskapsvernområde
Total kostnad: kr.217.707,Søknadssum: kr.100.000,-
Om anlegget:
Kvennhusneset er ein veglaus gard på nordsida av Norddalsfjorden, ved innseglinga til Tafjorden.
Gardstunet ligg 85 m.o.h. I tunet står stovehus og løe/fjøs ein del frukttre og bærtre. Innmarka har
fine terrengmurar av naturstein. Kulturlandskapet blir halde i hevd med årleg slått. Garden har naust i
sjøkanten nedanfor tunet. Mellom naustet og tunet har det tidlegare vore taubane som no har falle
ned.
Tiltaket:
Eigaren ønskjer no å bygge oppatt taubane for å kunne bruke den i ”drifta” av gardsbruket.
Fylkeskonservatoren har vore her på synfaring og gitt retningsliner for arbeidet. Miljøvernavdelinga
hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal har godkjent oppattbygging av taubana i Geiranger – Herdal
landskapsvernområde.
SAMLA OVERSIKT OVER SØKNADER OM VERDSARV MED PRIORITERT TILRÅDING:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Stranda kommune, Skageflå, Nedsteløa, natursteins grunnmur
Stranda kommune, Ytste-Åkneset, stovebygning
Stranda kommune, handverkarstilling verdsarvområdet
Stranda og Norddal kommunar, kurs i gamle handverksteknikkar
Stranda kommune, Geiranger, istandsetjing av Ørjaseterbua
Norddal kommune, Ytste-Smoge, istandsetjing av naust
Stranda kommune, Steffåhuset i Gjørvatunet, Geiranger
Norddal kommune, Kvennhusneset, taubane
Sum
tilråding:
tilråding:
tilråding:
tilråding:
tilråding:
tilråding:
tilråding:
tilråding:
kr.1.066.766,kr. 710.000,kr. 585.000,kr. 150.000,kr. 140.000,kr.
32.000,kr. 160.000.kr. 100.000,kr.2.943.766,-
Side 168
SAKSBEHANDLER
INNVALGSTELEFONTELEFAKS
Francine Aubert Lampe
VÅR REF.
io/00032-7
ARK.
DERESDATO
DERESREF.
+47 22 94 04 04
[email protected]
www.riksantikvaren.no
VÅR DATO
Forvaltning 333.3
25.2.2011
Møre og Romsdal fylke
Kulturavdelinga - Fylkeshuset
6404 Molde
k
b•
Avtian;
MØREOG ROMSDAL
FYLKESKOMMUNE
- STATSBUDSJETTET
2011
KAP1429 POST72 - TILDELINGAV TILSKUDDSMIDLER
OG UTBETALING
TIL
FREDETEOG VERNEVERDIGE
BYGNINGER,
ANLEGGOG MILJØER
Tilskuddsmidlene fra Miljøverndepartementet er de sentrale virkemidlene for å oppnå
Stortingets mål i 2020 og fremdriften for flere av bevaringsprogrammene.
Riksantikvaren må ta til etterretning at tildelingen for 2011 var uendret også nominelt,
noe som medfører en reell nedgang i forhold til forventet lønns- og prisøkning.
Direktoratet håper imidlertid på en økning i årene fremover, men dette er og blir en
politisk satsing for regjeringen. Riksantikvaren understreker viktigheten av at
fylkeskommunene gir egne tilskuddsmidler til istandsetting av fredete bygninger. Ikke
minst er dette viktig i et verdiskapingsperspektiv, og vi håper at flere av
fylkeskommunene vinkler sine utviklingsmidler mot dette.
Riksantikvaren viser til rapportering og søknad om tilskudd for 2011. Tildeling av
midler vil omhandle postene 72.2, 72.4, og 72.9. Tilsagn er fordelt ut fra årets
budsjettposter. Tilsagn gitt i 2010 for 2011 (forhåndstilsagn) utbetales nå.
Tildelingen av midler for 2011 som ikke er bundet opp i tilsagn fra 2010, er fordelt etter
følgende kriterier:
Graden av måloppnåelse mht oppgradert tilstandsgrad (tg) i Askeladden
Ubenyttete midler i fylket fra 2010 og tidligere
Rapportering på renteinntekter fra tildelte midler
Status for fremdriftsrapportering
Med bakgrunn i innkommet informasjon har Riksantikvaren gjort følgende vedtak om
tildeling:
Vedtak om tildeling
Riksantikvaren gir med dette en tildeling på
kr. 1 900 000,-fra post 72.2fredete bygninger og anlegg
kr. 2 000 000,-fra post 72.4 kystkultur
kr. 2 000 000,-fra post 72.9 verdensary
Halvparten av midlene utbetales nå.
Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
Dronningensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no
Side 169
A: 8302
2
Tildelingen er gitt med forbehold (se nedenfor).
Riksantikvaren gir i tillegg forhåndstilsagn for 2012
kr. 1000 000 ,- fra post 72
Forhåndstilsagnet gis på visse vilkår (se nedenfor).
Om postene
Riksantikvaren har foretatt en justering av søknaden med hensyn til hvilke poster det er
søkt om midler fra. Hjellens Notbøteri (Askeladden Id 120541-1 og 120541-7) er flyttet
fra post 72.2 til post 72.4.
Forutsetninger for tildelingen
Fordeling av midlene må foreligge innen 01.06.2011 og sendes oss elektronisk i
tilsendt exelskjema
Utbetaling av den andre halvparten av midlene vil skje på grunnlag av rapport
pr 01.06.2011
Dersom vi ikke mottar tilbakemelding om fordeling innen fristen, vil vi vurdere å
fordele den andre 1/2parten av midlene til en annen fylkeskommune hvor konkrete
prosjekter er planlagt.
Renteinntektene for 2010 skal også fordeles og innføres i skjemaet
Frist for rapport om forbruk av 2011-midler, samt fremdrift og status for tiltakene er
15.01.2012
Tilskuddsmidler fra post 72.2 og 72.4 skal primært brukes til tiltak på fredete
bygninger og anlegg som er i privat eie. Bygninger som er flyttet til museer, skal
ikke tilgodeses med tilskuddsmidler fra post 72 på Miljøverndepartementets budsjett
Kulturminner som er i offentlig eie skal ikke tilgodeses med tilskuddsmidler fra post
72 på Miljøvemdepartementets budsjett. Fylkeskommunene har et selvstendig ansvar
for kulturminnevern. Bygninger og anlegg som er eiet av kommune eller
fylkeskommune, er et lokalt og regionalt offentlig ansvar.
Midler fra post 72.4 kan i spesielle tilfeller gis til ikke-fredete bygninger og anlegg
som er i fredningsklasse. Fylkeskommunen bør igangsette fredningssak for disse
bygningene/anleggene.
Askeladdens ID skal alltid oppgis i det elektroniske skjemaet ved fordeling av
midler til de enkelte bygg og anlegg
Tilsagnene skal bare gå til bygninger og anlegg som er tilstandsregistrert i
Askeladden. Dersom det ikke foreligger tilstandsregistrering for bygninger og anlegg
som skal få tilskudd, må tilstanden registreres og legges inn i Askeladden før
arbeidet påbegynnes.
Istandsatte bygninger og anlegg skal gjennomgå en tilstandsregistrering for
oppdatering av tilstandsgrad som legges inn i Askeladden (bygninger som inngår i
kulturmiljøfredning etter kml § 20 er foreløpig unntatt fra kravet om
tilstandsregistrering). Riksantikvaren kommer om kort tid med nærmere redegjørelse
om dette.
Tiltak som stanser og hindrer ytterligere forfall skal prioriteres
Fredete bygninger og anlegg som forfaller skal midlertidig sikres
Tiltak på bygninger og anlegg det flnnes få av, skal prioriteres
Side 170
3
Forhåndstildeling
Forhåndstildelingen gis fra post 72. Nytt i år er at forhåndstildelingen ikke er fastlagt til
en underpost. Fylkeskommunen er dermed fri til å gi tilsagn både fra post 72.2 og 72.4.
Med forhåndstilsagn kan det gis løfte om tilskudd for neste år. Dette vil gi både
forvaltningen og eierne en større forutsigbarhet. Prosjekter som må gå over flere år, vil
kunne håndteres på en bedre måte, både når det gjelder å planlegge
istandsettingsprosjekter, å engasjere håndverkere, å skaffe til veie materialer og
eventuelt å ta opp lån. På større prosjekter er kontinuitet i arbeidene viktig.
Forutsetninger for forhåndstildelingen
Fordeling av midlene må foreligge innen 01.06.2011 og sendes oss elektronisk i
tilsendt Exelskjema
Det skal fremgå hvilken post tilsagnet gis fra
For øvrig gjelder det samme som ovenfor
Fylkeskommunen
Fylkeskommunen sender brev med tilsagn/avslag til de respektive søkerne.
I brevene skal det tydelig fremgå
hvilket budsjett og hvilken post tilskuddet gis fra
at tilskuddet er et vedtak
at det er mulig å klage på vedtaket til Riksantikvaren, jf. forvaltningsloven § 28. En
eventuell klage stiles til klageinstansen, men sendes fylkeskommunen innen 3 —tre
uker fra mottagelsen av brevet med vedtaket
at Retningslinjene som er vedlagt, må følges
at tilsagnet kun gjelder i to år
Tilskuddene er prosjekttilskudd som kan brukes til kjøp av håndverkstjenester, samt til
innkjøp av nødvendige materialer. En mindre del av tilskuddsmidlene (5-10%)
kan brukes til prosjektledelse (jf. Retningslinjene). Fylkeskommunen kan engasjere
arbeidsledere med tilstrekkelig kompetanse på istandsetting av fredede og verneverdige
bygninger. Fylkeskommunen skal stille krav til kompetanse hos
utførende håndverkere, samt krav til teknisk og faglig kvalitet på arbeidene.
Fylkeskommunen har ansvar for å følge opp arbeidene med faglige råd og kontroll.
Tilskuddsmidlene skal imidlertid ikke brukes til saksbehandling eller utredningsarbeid i
fylkeskommunen.
Vi legger ved Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra statsbudsjettet kapittel 1429
post 72. Retningslinjene skal formidles til søkeren sammen med tilsagnet.
Vi legger også ved skjemaet Aksept av vilkår for tilskudd, og vi anbefaler
fylkeskommunen å sende dette eller eget skjema ut sammen med tilsagn og
retningslinjer.
Riksantikvaren skal ha kopi av tilsagnsbrevene.
Rapportering
Riksantikvaren utarbeidet i 2009 nye rutiner for rapportering om bruk av tildelte midler,
samt for søknader. Fylkeskommunene har fått tilsendt excelskjema elektronisk.
Informasjonen som allerede ligger inne i skjemaet, er hentet fra Askeladden. Skjemaet
sendes tilbake til Riksantikvaren elektronisk.
Side 171
4
Etter prøveåret 2009 ser vi at den nye måten både å søke og å rapportere på, nå virker.
Rutinen er utviklet og videreført også i 2010. Vi har fått gode tilbakemeldinger på
skjemaene som gir både oss og fylkeskommunen en bedre oversikt. Det kan fremdeles
komme enkelte justeringer og veiledningen som er utarbeidet og følger skjemaet, må
derfor alltid leses. Det blir sendt ut nytt skjema for budsjettåret 2011.
Excelskjemaet skal brukes til:
Innføring av renter
Fordeling av renter
Fordeling av midler (Se veiledning i skjemaet!)
Kontinuerlig oppdatering av utbetalte midler
Nye søknader for 2012
Rapporteringen gjelder alle tilskuddsmidlene fylkeskommunen disponerer (gamle
tilsagn, tilsagn om midler fra tilsagnsfullmakten og ordinære midler), samt eventuelle
ekstratildelinger som måtte komme i løpet av året.
Renter og tilskuddsmidler
Rentene skal brukes til istandsetting av kulturminner og føres på en egen rad i de
tilsendte skjemaene, se veiledning. Det skal beregnes renter av alle tilskuddsmidler fra
post 72 som står på konto fra de utbetales av Riksantikvaren til de utbetales til
tiltakshaver.
Dersom tilskuddet er eldre enn to år, skal det trekkes tilbake. Midlene kan fordeles til
et annet fredet kulturminne der det pågår arbeider, og der det kan være behov for
økonomisk styrking for å bli ferdig. Riksantikvaren skal ha kopi av omfordelingen. Den
nye fordelingen må føres inn i skjemaet.
Andre underposter
Riksantikvaren forvalter også andre underposter slik at det samlete beløpet til
kulturminner i fylket kan være høyere enn det som kommer frem av dette brevet.
Bevilgningsreglementet
Under henvisning til Bevilgningsreglementets § 10 gjør vi oppmerksom på at
Riksantikvaren har adgang til å føre kontroll med at tilskuddet brukes etter
forutsetningene. Riksrevisjonen har tilsvarende kontrolladgang hjemlet i lov om
riksrevisjonen av 7. mai 2004 § 12.
Med hilsen
Unni Grønn (e.f.)
avd.dir.
Francine Lampe
Side 172
5
Kapittel 1429
post 72.2.1
491
110200
491
110200
Kr. 1 000 000,-kronerenmillion
Kontonr. 3910 37 93967
Merket: "Fredete bygninger"
Kapittel 1429
post 72.2.1
Kr. 950 000,-kronernihundreogfemtitusen
Kontonr. 3910 37 93967
Merket: "Fredete bygninger"
Kapittel 1429
post 72.4
492
110200
492
110200
Kr. 1 000 000,-kronerenmillion
Kontonr. 3910 37 93967
Merket: "Kystkultur"
Kapittel 1429
post 72.9
Kr. 1 000 000,-kronerenmillion
Kontonr. 3910 37 93967
Merket: "Verdensarv"
Vedlegg:
Miljøverndepartementets Tildelingsbrev 2011 for Riksantikvaren
Retningslinjer og vilkår for tilskudd fra Statsbudsjettet kap.1429 post 72
Eksempel på skjema for aksept av vilkår.
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176
Side 177
Side 178
DET KONGELEGE
KULTURDEPARTEMENT
iMØRE
Oti,Rnms;AL
MR
Møre og Romsdal fylkeskommune
Fylkeshuset
6404 MOLDE
Dykkar ref
Vår ref
2010/04371 KA SKO:akd
Dato
01.03.2011
Svar på søknad om støtte til pilotprosjektet " Kultursekk i barnehage "
Vi viser til brev av 25. oktober 2010 med søknad om prosjektstøtte til kultursekk i
barnehage.
Det er ikkje satt av midlar til dette i 2011, og søknaden er dessverre avslått. Vi gjer
merksam på at søknadar om prosjektstøtte og kan rettast til Norsk kulturråd.
Med helsing
Christina Smith-Erichsen e. .
avdelingsdirektør
SisgridKøhn
rådgjevar
Postadresse
Postboks 8030Dep
0030Oslo
Kontoradresse
Akersg. 59
Telefon - sentralbord
22 24 90 90
Org. nr.
972 417 866
Side 179
Kunstavdelinga
Telefaks
22 24 80 38
Saksbehandlar
Sigrid Køhn
22 24 80 83
Nordea Bank Norge ASA
Ivar Aasen gata 10
6150 ØRSTA
Dykkar ref:
Dykkar dato:
Vår ref:
15573/2011/
Vår saksbehandlar:
Vår dato:
Arvid Blindheim,71 25 88 31
18.03.2011
Møre og Romsdal fylkesgalleri - økonomisk sluttføring
Eg viser til telefonsamtalar med Nils Taklo som var styreleiar for Møre og Romsdal Fylkesgalleriet og
med Nordea Bank, Ørsta ved Reidun Hoem. I Nordea Bank, Ørsta er to konti med samla beløp om lag
kr 53.000 tilhøyrande Møre og Romsdal Fylkesgalleri. Galleriet er avvikla og vi er samde om at desse
konti skal avviklast.
Møre og Romsdal fylkeskommune ber om at pengane som i si tid var løyvd av fylkeskommunen, blir
overført til Kulturkvartalet i Ålesund med avdelingane Jugendstilsenteret og Kunstmuseet Kube. Det
er denne institusjonen som i Møre og Romsdal driv med same formål som Møre og Romsdal
Fylkesgalleri i si tid gjorde. Vi ber derfor om at desse pengane blir overført til konto 3910 14 11714 i
Sparebanken Møre, konto tilhøyrande Kulturkvartalet. Vi har orientert Kulturkvartalet om denne saka.
Med helsing
Arvid Blindheim
fylkeskultursjef
Kopi:
Stiftelsen Kulturkvartalet, Apotekergt. 16, 6004 ÅLESUND
Nils Taklo, Sæbø, 6165 Ørsta
Ref. sak kulturutvalet
Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde • Besøksadresse: Julsundvn 9 • Telefon: 71 25 80 00 • Telefaks: 71 25 88 37
e-post: [email protected] • www.mrfylke.no
Side 180
DET KONGELEGE
KULTURDEPARTEMENT
Møre og Romsdalfylkeskommune
Fylkeshuset
6404MOLDE
Dykkar ref
Vår ref
Dato
2010/02919 KVIRO:amb
24.01.2011
Invitasjon til å kome med innspel til stortingsmelding om kultur og
inkludering
Kulturdepartementetinviterermed dette Møre og Romsdalfylkeskommunetil å kome
med innspeltil stortingsmeldingom kultur og inkludering.Meldingaskal presisere og
konkretisereregjeringaskulturpolitikkfor inkluderingbasert på overordnamål om
tilgjengeog deltakingfor alle.
Problemstillinganei meldingavilvere knytte til kulturbruk og deltakingfor dei som i
mindregrad nyttar kulturtilbodeller deltek i kulturlivetbåde som publikumog som
utøvar.Eit hovudfokusi meldingavilvere kulturinstitusjonaneog det frie feltets arbeid
med inkluderingog tilrettelegging,og korleis det vert arbeidd med publikumsutvikling
og medverknadsprosessarfor å leggjetil rette for nye grupper av publikumog
brukarar.
Viber om at innspeletvert utformakort og at det vert teke utgangspunkti dette:
- Omtaleav fylkeskommunensmål og strategiar,planar og tildelingsbrevpå
kulturområdetsom er relevanti eit inkluderingsperspektiv.
- Omtaleav korleis fylkeskommunenlegg til rette for å inkluderedei som i mindre
grad nyttar kultur eller deltek i kulturaktivitetar.
- Eventuellomtaleav konkrete døme/prosjektm.m. som kan illustrerekorleis det
vert arbeidd med inkluderingi kulturlivet.
- Omtaleav utfordringari arbeidet.
Postadresse
Postboks 8030Dep
0030Oslo
Kontoradresse
Akersg. 59
Telefon - sentralbord
22 24 90 90
Org. nr.
972 417 866
Side 181
Kulturvernavdelinga
Telefaks
22 24 80 38
Saksbehandlar
Ingunn Rotihaug
+4722 24 72 33
- Andre synspunkt/innspel
Viber om innspelinnan 15.mars 2011.
d
ing
øvin Danielsene.f.
uåderdirektør
Ingunn Rotihaug
utgreiingsleiar
Kopi:KS
Side 2
Side 182
Kommunal- og regionaldepartementet
Postboks 8030 Dep
0030
OSLO
Dykkar ref:
Dykkar dato:
Vår ref:
13853/2011/
Vår saksbehandlar:
Vår dato:
Carina Stokke, 71 25 89 02
11.03.2011
-
Innspel til stortingsmelding om kultur og inkludering
Dette er innspel frå Møre og Romsdal fylkeskommune til stortingsmelding om kultur og inkludering.
Fylkeskommunen sine mål og strategiar i eit inkluderingsperspektiv
Fylkesplan 2009-2012
Gjeldande fylkesplan for Møre og Romsdal har 8 gjennomgåande perspektiv, tre fanesaker og tre
satsingsområder. Dei gjennomgåande perspektiva Likestilling, Folkehelse og Universell utforming er
alle viktige for å auke og betre inkluderinga på ulike område. Fanesak 1 er kultursekk til alle
barnehagane i Møre og Romsdal, som inkluderer ei ny gruppe innbyggarar i kulturtilbodet(dette blir
nærare omtala under).
Dei tre satsingsområda i fylkesplanen er kultur, kompetanse og verdiskaping. Satsingsområde kultur
har 11 resultatmål, og fleire av dei har inkludering som mål for innsatsen.
1) For å styrkje rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og
aktive lokalsamfunn, må vi saman med kommunal sektor skape Noregs mest offensive
frivilligpolitikk
3) For å sikre at innbyggjarane i Møre og Romsdal har tilgang til eit mangfald av lokale,
anlegg, arenaer og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for idrettsbygg og eit
nettverk av turstiar.
8) Det skal leggast til rette for møte mellom innbyggjarane i fylket og profesjonell kunst- og
kulturformidling av høg kvalitet.
9) Fylkeskommunen skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og
friluftsliv.
I tillegg til desse områda, så er Møre og Romsdal fylkeskommune utpeika som pilotfylke for universell
utforming. Hovudmålet for prosjektet er å skape merksemd og oppnå resultat i heile Møre og Romsdal
– på tvers av fagområde og i alle kommunale, fylkeskommunale og statlege verksemder, og gjennom
dette medverke til å integrere universell utforming i offentleg forvaltning og planverk.
Møre og Romsdal fylkeskommune si tilrettelegging for inkludering i kulturaktivitetar
Kulturrabatt for ungdom:
Kulturrabatt for ungdom er ein del av Møre og Romsdal sin fylkesplan for perioden 2009 - 2012.
Ordninga Kulturrabatt for ungdom er Møre og Romsdal sitt svar på Kulturdepartementet sitt prosjekt
Kulturkort for ungdom. I Møre og Romsdal kan ungdom mellom 15 - 20 år delta på kulturarrangement
med ein rabatt på 25% - 50%. Ved å inngå avtalar med kunst- og kulturinstitusjonar i fylket,
festivalar og enkeltarrangement om billigare billettar, oppfyller fylket ei viktig satsing for å styrkje
Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde • Besøksadresse: Julsundveien 9 • Telefon:71 25 88 33 • Telefaks:71 25 88 37
e-post: [email protected] • www.mrfylke.no
Side 183
Side 2
ungdom sin tilgang til kulturelle opplevingar. Institusjonane får tilbake rabattbeløpet gjennom ei enkel
refusjonsordning
Kultursekk for barnehage:
Møre og Romsdal fylkeskommune starta i 2010 arbeidet med å gi barnehageborn i Møre og Romsdal
profesjonelle kulturtilbod gjennom pilotprosjektet Kultursekk i barnehage. 9 kommunar fekk plass i
prosjektet som er knytt til gjennomføringa av Møre og Romsdal fylkeskommune sin gjeldande
fylkesplan. Barnehagane som har plass i pilotprosjektet har motteke verkstader, konsertar,
scenekunstframsyningar og kunstutstilling i løpet av året. I tillegg har kulturskolane i kommunane
forplikta seg til å levere tilbod retta mot barnehagebarn som ein del av ordninga.
Barn frå 0 - 6 år har ikkje noko systematisk tilgong til tilrettelagde kulturopplevingar utanfor den
kommersielle delen av kulturlivet. Det vil vere eit svært viktig arbeid i eit inkluderingsperspektiv å
sørge for at også denne målgruppa har tilgang til gode produksjonar innan eit breitt spekter at
sjangrar. Dei aller fleste barn er i barnehage etter ei formidabel utbygging av sektoren. No er tida for
å setje fokus på innhaldet og der vil felles kulturopplevingar for alle barn frå 0 - 6 år vere eit viktig
bidrag.
Folkehelseperspektiv:
Oppleving av inkludering er grunnleggjande for den psykiske helsa, å høyre til går på oppleving av
menneskeverd og status i samfunnet. Eit samfunn som gjennom si verksemd verdsett alle
innbyggjarane gjennom praktisk politikk og handling, vil vere på god veg til å oppnå ein samla god
helsestatus i befolkninga. Kulturområdet er for den einskilde ofte knytt til oppleving av identitet og
livsinnhald. Derfor er eit inkluderande kulturliv særs viktig.
Ledsagarbevis:
Fylkeskommunen har arbeidd målretta for å auke kunnskapen om ordninga og oppmuntra kommunar,
transportselskap og arrangørar til å ta ordninga i bruk. Eit ledsagarbevis er eit kort som blir utstedt til
den funksjonshemma. Beviset gjev den funksjonshemma sin ledsagar fri adgang til offentlege kulturog fritidsarrangement samt offentlege transportmidlar som den funksjonshemma ikkje vil kunne delta
i/gjere seg nytte av utan bistand.
Inkluderande friluftsliv:
I gjeldande fylkesplan er eit av innsatsområda at alle kommunar i fylket skal ha minimum tre turstiar
med målsetjing om universell utforming. Universell utforming av turstiar er ikkje gjennomførbart i sin
ytste konsekvens, mellom anna av omsuyn til allergi, ledelinjer og teleslynge. Men det er likevel viktig
at kommunane utarbeider tursitar som kan femne eit mangfald av grupper i befolkninga. I vårt
internasjonale samarbeid gjennom EU-prosjektet Coast Alive, har vi erfaringsutveksling om bygging
av helseløyper. Dette er turstiar med låg terskel, som har krav med omsyn til helningsgrad, underlag,
belysning, benkar, parkeringstilhøve m.m. Ein kvar kommune bør ha ein eller fleire slike helseløyper.
Lågterskel fysisk aktivitet:
I Møre og Romsdal har vi utvikla “Aktiv på dagtid”- tilbod i 10 kommunar. Dette er tilbod om fysisk
aktivet for personar i ein trygdesituasjon. Tilbakemeldingane er særs positive og den låge
årskontigenten på kr 300 forebyggjer sosial ulikskap. Vi er i ferd med å utvikle arbeidet vidare i
samarbeid med NAV og helsetenestene i kommunane, for å nå fleire utsette grupper på ein
systematisk måte.
Ut i sekken - Fysisk aktivitet, kulturarv og frilufsliv som del av den kulturelle skulesekken:
Møre og Romsdal har bygd opp eit korps av instruktørar som arrangerer uteskule og
friluftslivsaktivitetar som ein del av den kulturelle skulesekken.
Prosjektet “Kompetanse og inkludering”
Frivillige organisasjonar tilfører det norske samfunnet store verdiar i form av t.d. demokratibygging,
trivsel, folkehelse, mangfald og integrering. Fylkesutvalet i Møre og Romsdal vedtok i februar 2010
“Frivilligplan for Møre og Romsdal”, som er ein plan med tiltak for å innfri eit av resultatområde 1) i
Handlingsplan for kultur, som omtala først i brevet.
Side 184
Side 3
Med bakgrunn i Frivilligplan for Møre og Romsdal er det sett i gang eit treårig pilotprosjekt,
“Kompetanse og inkludering”, som blir drifta av Møre og Romsdal Idrettskrets,
Voksenopplæringsforbundet i Møre og Romsdal og Røde Kors Møre og Romsdal. Målet med prosjektet
er å heve kompetansen innan frivillig sektor i fylket og styrke organisasjonane si rolle i arbeidet med
inkludering.
Gjennom auka kompetanse i dei frivillige organisasjonane skal ein bidra til at det blir rekruttert fleire
og betre leiarar, og på den måten utvikle bærekraftige organisasjonar i Møre og Romsdal. Ved å auke
tilgjengelegheita til tilbod og auke deltakinga frå grupper med spesielle behov og annan
kulturbakgrunn, er målet å auke inkluderinga i frivillig sektor.
Paralellt med prosjektet “Kompetanse og inkludering” har fylkeskommunen arrangert kurs i
frivilligplanlegging for kommunane i fylket. I første runde deltok 7 kommunar og alle er no i gang med
å lage frivilligplan/frivilligmelding for sin kommune. Dette tiltaket vil bidra til betra inkludering av
frivillig sektor.
Opplevelseskortet i Møre og Romsdal:
Opplevelseskortet er eit kort som gjev barn av økonomisk vanskelegstilte foreldre tilgang til eit
kulturtilbod. Opplevelseskortet er pr. dags dato ei ordning i dei tre store byane Ålesund, Molde og
Kristiansund. Saman med gründer Ann Kristin Bekkevold og dei tre kommunane, skal
fylkeskommunen arbeide for å utvikle ordninga og for å gjere den fylkesovergripande.
Utfordringar i arbeidet
-
-
Få opp produksjonsvolumet av kvalitetskunst for målgruppa barnehagebarn, noko som vil
krevje ytterlegare stimulans i framtida.
Når det gjeld kulturrabatt for ungdom, så er ei utfordring å få ungdom til å nytte eit større
spekter av kulturtilbod samt at dei ulike kulturaktørane er bevisste på å presentere
kulturtilbod som er relevante for målgruppa.
Ordninga med ledsagarbevis er ei frivillig ordning som er for lite systematisert. Vi meiner det
bør vere lik praksis i heile landet for ordninga, kor transportselskap og arrangørar er pliktig til
å delta.
Med helsing
Arvid Blindheim
fylkeskultursjef
Carina Stokke
rådgivar
Side 185
Møteprotokoll
Utval:
Møtestad:
Dato:
Tid:
Protokoll nr:
Folkehelseutvalet
Møterom 700, Fylkeshuset i Molde
06.04.2011
10.30
1/11
Faste medlemer som møtte:
Namn
Veslemøy Hungnes
Ingolf Mork
Marius F. Øksenvåg
Astrid Egset
Paula Næss Skår
Gunn Berit Gjerde
Funksjon
Leiar
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Medlem
Representerer
H
M&R Idrettskrets
NHO
LO
HNR
V
Faste medlemer som ikkje møtte:
Namn
Funksjon
Anne Kvande
Medlem
Stig Hofseth
Medlem
Jan Magne Dahle
Medlem
Jan Kåre Aurdal
Medlem
Representerer
FFO
FRP
SV
KS
Varamedlemer som møtte:
Namn
Møtte for
Representerer
Frå administrasjonen møtte:
Namn
Svein Neerland
Marie Eide
Stilling
Seksjonsleiar folkehelse og fysisk aktivitet
Fylkeslegen
Sekretariat:
Namn
Anne Lise Reitan
Stilling
Konsulent
Dersom det er merknader til det som er ført i protokollen, ber vi om at dette blir
gjort kjent for sekretariatet snarast.
Side 186
2
Saksnr
Innhold
FH-1/11
Inntak av nye kommunar i God Helse partnarskapet
2011
Folkehelselova og oversikt over helsetilstanden i
befolkninga.
Erfaringskonferanse for kommunar i God Helse
partnarskapet
Tilskott frå Helsedirektoratet til lokalt
folkehelsearbeid.
Evaluering av fellesmøte for eldrerådet, rådet for
likestilling av funksjonshemma, folkehelseutvalet og
likestillingsutvalet
FH-2/11
FH-3/11
FH-4/11
FH-5/11
RS-1/11
RS-2/11
RS-3/11
RS-4/11
RS-5/11
RS-6/11
RS-7/11
RS-8/11
RS-9/11
RS-10/11
RS-11/11
RS-12/11
RS-13/11
RS-14/11
RS-15/11
RS-16/11
Uoff
Referat frå møte 11.11.10 i Tobakk ressursgruppe for
God Helse
Referat frå koordinatorsamling 09.12.2010
Referat frå arbeidsgruppemøte 04.02.2011
Evalueringsmøte etter frisklivskonferansen 9.11.2.2011
Program for samling om ny folkehelselov 9.10.03.2011
Nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid
Kultur gir helse - program
Coast Alive - politisk møte nr 3
Innkalling til møte - Ressursgruppe Kosthald God
Helse
Møre og Romsdal fylkeskommune - tilskudd til lokalrt
folkehelsearbeid
Vilje til vekst
Innkalling til møte i partnarskapsforum 28. april 2011
Program - Samhandling for bedre folkehelse
Samhandlingstorg på Helsekonferansen 10.-11. mai
Idrett, rus og snus
Fylkesmannen – søknad om tilskot 2011 – Ålesundregionens
Utviklingsselskap (ÅRU)
Folkehelseutvalet sitt møte tok til kl. 10.30 på møterom 700, fylkeshuset i Molde,
under leiing av leiar Veslemøy Hungnes.
Jan Magne Dahle og Stig Hofseth hadde meldt forfall, men vararepresentantar
kunne ikkje møte. Anne Kvande meldte forfall samme morgen. Jan Kåre Aurdal
møtte ikkje.
Det var ingen merknad til innkallinga. 6 røysteføre.
Delt ut i møte:
To vedlegg til sak FH-1/11:
- Søknad frå Vestnes kommune om deltaking i partnarskapet God Helse.
- Søknad frå Ørsta kommune om deltaking i partnarskapet God Helse.
Sakslista godkjent med nemnte tillegg.
Protokoll frå møte 01.12.2010 godkjent utan merknad.
Side 187
3
FH 1-11 Inntak av nye kommunar i God Helse partnarskapet
2011
Behandling i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
Svein Neerland orienterte om prosessen for søknad som partnarkommune i God
Helse.
Administrasjonen har motteke søknader for 2011 frå Smøla, Vestnes og Ørsta
kommunar.
Folkehelseutvalet fremma nytt punkt 3 i forslag til vedtak:
Administrasjonen får fullmakt til å ta inn den fjerde kommunen under føresetnad av
oppfylling av partnarskapsavtalen.
Forslag til nytt punkt 3 blei samrøystes vedteke.
Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
1.
2.
3.
Dersom kommunane oppfyller krava i partnarskapsavtalen, tar folkehelseutvalet inn 4
nye kommunar i 2011 med varigheit i første omgang til og med 2012.
Smøla, Vestnes og Ørsta kommunar vert innlemma i God Helse partnarskapet frå og
med 2011. Dei får eit årleg tilskot på kr 125 000,-.
Administrasjonen får fullmakt til å ta inn den fjerde kommunen under
føresetnad av oppfylling av partnarskapsavtalen.
FH 2-11 Folkehelselova og oversikt over helsetilstanden i
befolkninga.
Behandling i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
Folkehelseutvalet diskuterte saka og Gunn Berit Gjerde fremma ide om at Møre og
Romsdal kunne ta oppgåva som ”pilotfylke” for å lage ei tiltaks- og tidsplan for
oppfylling av den nye folkehelselova.
Gunn Berit Gjerde fremma følgjande forslag til punkt to i forslag til vedtak:
Folkehelseutvalet ønskjer at Møre og Romsdal blir ”pilotfylke” for å utvikle gode
standarar for helseundersøkingar i samband med den nye folkehelselova.
Administrasjonen tar kontakt med Helsedirektoratet om ein slik rolle for Møre og
Romsdal. Føresetnaden for ei ”pilotfylke” rolle er at Møre og Romsdal
fylkeskommune får tilført midlar til dette arbeidet.
Forslaget blei samrøystes vedteke.
Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
Folkehelseutvalet i Møre og Romsdal ber administrasjonen sende eit brev til
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, der ein ber om ein tiltaks- og tidsplan for
korleis ein saman skal løyse paragrafane 5, 20 og 24 i den nye folkehelselova.
Folkehelseutvalet ønskjer at Møre og Romsdal blir ”pilotfylke” for å utvikle gode
standarar for helseundersøkingar i samband med den nye folkehelselova.
Administrasjonen tar kontakt med Helsedirektoratet om ei slik rolle for Møre og
Romsdal. Føresetnaden for ei ”pilotfylke” rolle er at Møre og Romsdal
fylkeskommune får tilført midlar til dette arbeidet.
Side 188
4
FH 3-11 Erfaringskonferanse for kommunar i God Helse
partnarskapet
Behandling i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
Gunn Berit Gjerde foreslo frå folkehelseutvalet, leiar Veslemøy Hungnes.
Leiar foreslo at ein bør ha ein vararepresentant, og foreslo Jan Magne Dahle.
Samrøystes vedteke.
Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
1. Folkehelseutvalet ser positivt på at det blir gjennomført erfaringskonferanse for
kommunar i God Helse partnarskapet hausten 2011.
2. Folkehelseutvalet oppnemnar følgjande person til å sitte i arbeidsgruppe for
erfaringskonferanse folkehelse:
Veslemøy Hungnes med Jan Magne Dahle som vararepresentant.
Pause 11.20 – 12.00
FH 4-11 Tilskott frå Helsedirektoratet til lokalt
folkehelsearbeid.
Behandling i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
Svein Neerland orienterte om etablering/utvikling av nye frisklivstilbud og
oppfølgjing av dei kommunane som har fått tilskot tidlegare.
Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
1. Tilskott frå Helsedirektoratet på budsjettpost 719.60, lavterskelaktiviteter ernæring,
fysisk aktivitet og tobakk, blir nytta til vidareutvikling av frisklivstilbodet i Møre og
Romsdal
2. Midlane vert nytta til å arrangere nettverksamlingar og tiltak for å auke kompetansen
hos dei som er i etableringsfasen av frisklivssentral.
3. Resterande midlar kan gis i tilskot til etablering av nye frisklivssentralar.
FH 5-11 Evaluering av fellesmøte for eldrerådet, rådet for
likestilling av funksjonshemma, folkehelseutvalet og
likestillingsutvalet
Behandling i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
Veslemøy Hungnes repeterte programmet for konferansen, og orienterte litt om
bakgrunnen for fellesmøtet.
Folkehelseutvalet diskuterte bredt føremålet med eit slikt møte med bakgrunn i
punkta som var nemnte i saksframlegget; innhald, tidsbruk, organisering og om ein
skal arrangere nye fellesmøte.
Det var ikkje lagt fram forslag til vedtak.
Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 06.04.2011
Folkehelseutvalet ser positivt på eit slikt fellesmøte, men meinar at det kan
arrangerast annakvart år, to i kvar valperiode, med første møte våren etter valet.
Side 189
5
Innhald/tema for desse møta bør vere knytt til dei gjennomgåande perspektiva i
fylkesplanen, og folkehelse bør verte prioritert på neste møte. Ein må bevisstgjere
meininga med eit slikt møte, synleggjere kva som blir gjort og vise til oppfølging.
Organiseringa bør vere eit samarbeid mellom utvala og seksjonane/avdelingane, og
ein bør sjå på om ikkje politikarar/hovudutval også vert involverte i møta.
Fellesmøte må bli sett inn i møteplana for utvala.
Referatsaker
RS 2-11
RS 8-11
RS 12-11
RS 16-11
Marie Eide orienterte om oppfordringa til røykjefri ”skoletid”.
Veslemøy Hungnes la fram sin oppleving/erfaring frå konferansen, og
stiller seg spørjande til kva rolle har vi eigentleg (politikarane).
Etter spørsmål frå utvalet, orienterte Svein Neerland om EUprosjektet Coast Alive.
Svein Neerland oppfordra medlemane til å melda seg på
partnarskapsforum 28. april 2011.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal har motteke søknad om
skjønnstilskot 2011 til fornyings- og utviklingsprosjekt ”Felles plan for
folkehelsearbeid i kommunane” på Sunnmøre.
Svein Neerland orienterte om at i regi av Ålesundregionens
Utviklingsselskap IKS (ÅRU) skal det lages ein felles plan for
folkehelsearbeid i kommunane på Sunnmøre (13 kommunar). Dette
til tross for at ”helseundersøkinga” i fylket enno ikkje er påbyrja.
Undersøkinga skal vere ferdig i løpet av 2012, og deretter skal det
utformast ein folkehelseplan som skal gjelde for alle kommunane i
fylket.
Referatsakene 1, 3-7, 9-11 og 13-15 teke til vitande.
Møtet heva kl. 13.25
Side 190