Transcript Skolehelsetjenesten og helse- fremmende arbeid: Samarbeid

Sykepleievitenskap . Omvårdnadsforskning . Nursing Science
Skolehelsetjenesten og helsefremmende arbeid:
Samarbeid mellom helsesøstre og lærere ved de norske
skolene i «Europeisk nettverk av Helsefremmende skoler»
Cand. polit. Esther Hjälmhult
Høgskolen i Bergen
Dr. psychol. Bente Wold
Universitetet i Bergen
Dr. philos. Oddrun Samdal
Universitetet i Bergen
SCHOOL HEALTH SERVICES AND
HEALTH PROMOTION: COLLALBORATION BETWEEN SCHOOL NURSES AND
NORWEGIAN SCHO«EUROPEAN NETWORK OF
HEALTH PROMOTING SCHOOLs
TEACHERS IN THE
OLS IN
ABSTRACT
Background. Health promotion in
Norwegian schools has been
given higher priority through
participation in «The European
Network of Health Promoting
Schools» (ENHPS) during 19941998. The aim of the present
study is to identify how the Norwegian ENHPS project has influenced the collaboration between
the school and the school health
service.
Material and methods. The data
steem from 11 qualitative interviews with school co-ordinators
(teachers) and school nurses. A
semi-structured interview guide
was employed and the conversations were taped. The interviews
were systematically analysed with
a hermeneutical approach.
42
Introduksjon
I Norge er sykdomsforebyggende
og helsefremmende arbeid i
skolen foreslått organisert gjennom tre instanser: skolens
ordinære virksomhet, en skolehelsetjeneste integrert i skolens
hverdag og en pedagogisk
psykologisk tjeneste som gir
støtte til enkeltelever (1). I Stortingsmeldingen vektlegges betydningen av et nært samarbeid mellom disse tre instansene, og det er
behov for mer systematisk
kunnskap om hvordan et slikt
samarbeid kan utvikles. Hensikten med denne studien er å finne
ut hvordan et tiltaksprosjekt i
helsefremmende arbeid påvirker
samarbeidet mellom helsesøstre i
skolehelsetjenesten og lærere ved
ulike norske skoler.
Skolehelsetjenesten skal
arbeide for et godt miljø for
skoleelever og fremme elevenes
interesser med hensyn til helse,
trivsel og sikkerhet (2-4). Skolen
er en viktig ressurs i helsefremmende arbeid, men kan også være
en risikofaktor for elevenes helse.
Det er derfor en utfordring å
skape en skole som fremmer
helse og trivsel (5-8). Skolehelsetjenesten må kunne vise til
systematisk samarbeid med
aktuelle samarbeidspartnere om
et helsefremmende miljø for barn
og unge (9). Dette forutsetter en
tjeneste knyttet til og helst
lokalisert i skolen. En tjeneste i
skolen øker barn og unges tilgjengelighet til tilbudet og vil også
kunne arbeide med de strukturelle
rammene rundt barn og unge, i
motsetning til for eksempel
fastlegeordningen som
Results. Four modes of collaboration were identified: 1) When the
school included the school health
nurse and she was perceived to
be available, the collaboration
developed positively. 2) When the
school wanted to include the
school nurse in their work and
she was not available, the collaboration stagnated. 3) When the
school nurse was available, but to be the schools’ inclusion of the
not included in the school actischool health service and the
vitetes, the collaboration develo- availability of the service to parped negatively. 4) when the ticipate in health promoting planschool did not include the school
ning and action.
nurse, and she was not available,
no collaboration took place. KEY WORDS: School Health SerInterpretation. The key elements
vices, cooperation, Health Profor improved collaboration seem moting School, include, available
VÅRD I NORDEN 1/2002. PUBL. NO. 63 VOL. 22 NO. 1 PP 42–46
utelukkende har et individuelt
fokus.
Utvikling av et godt samarbeid
forutsetter at det etableres gode
relasjoner mellom samarbeidspartene, særlig i forhold til
hvordan grunnleggende sosiale
behov blir ivaretatt i samarbeidsgrupper (10). Behov for
tilhørighet, identitet og å føle seg
akseptert er sentrale her, samt
behov for å ha kontroll, makt og
innflytelse. Mangel på muligheter
for tilfredsstillelse av slike behov
kan tenkes å være et alvorlig hinder for godt samarbeid mellom
skole og skolehelsetjeneste, som
representerer hver sine etater med
ulik organisasjonsstruktur, kultur,
profesjonsinteresser og rolleforventninger. Dersom ikke de
grunnleggende forutsetningene
for utvikling av et godt samarbeid
er tilstede, kan de store forskjellene mellom etatene føre til konflikter og problemer (11, 12).
Forskning som fokuserer på
rollen skolehelsepersonellet har i
helsefremmende arbeid, har vært
mer eller mindre ikke eksisterende i de nordiske land (1315). Det er også begrenset forskning om samarbeid mellom skolehelsetjenesten og skolen. En kartleggingsundersøkelse av skolehelsetjenesten 1996 gir et bilde av
det formaliserte samarbeid med
ulike instanser i og utenfor skolen
(16). Resultater tyder på et
omfangsrikt samarbeid med andre
etater. Cirka 60% oppgav at de
samarbeidet med skolens leder og
klassestyrer når det gjaldt planlegging og informasjon. 73% av
skolens ledelse og 77% av klassestyrerne samarbeidet med skolehelsetjenesten om enkeltelever.
Undersøkelsen sier ikke noe om
samarbeidets karakter eller
omfang og er derfor noe vanskelig å vurdere.
Europeisk nettverk av helsefremmende skoler
Prosjektet helsefremmende skoler
(HEFRES) er et europeisk
nettverksprosjekt initiert av
WHO, EU og Europarådet (16).
Det er et policy-prosjekt hvor
skoler i flere land har hatt som
mål å «oppnå god helse og sunn
livsstil for alle på skolen ved å
utvikle støttende miljø som fremmer helse». Cirka 40 land deltar
med minst 10 skoler hver. Et av
kriteriene var å gjennomføre
helsefremmende skoleprosjekt for
minimum tre år, basert på skolens
egne ønsker og planer. Et annet
kriterium var at skolehelsetjenesten skal ha en sentral plass der
skolen bruker tjenesten for råd og
støtte i undervisning i helseopplysning/helsevern og i arbeid
med undervisningsplaner og
generelt helsefremmende arbeid
ved skolen.
Norge ble medlem i 1993 i et
samarbeid mellom Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet, Statens helsetilsyn og
Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og
livsstil (HEMIL) ved Universitetet i Bergen. Skolene søkte
selv om deltakelse og er utvalgt
etter prosjektbeskrivelser som
vektla samarbeid med elever,
skolehelsetjeneste, hjem og
lokalmiljø. De kommer fra ti
fylker og har ulik størrelse,
organisering og strategier i prosjektet (17). Intensjonen i prosjektet var at skolene skulle klare seg
med eksisterende ressurser.
En tidligere undersøkelse i
prosjektet viser at skolehelsetjenesten ved de 10 norske skolene
hadde trange arbeidskår med små
tidsressurser (18). Flere skoler
etterlyste en mer synlig skolehelsetjeneste som er tilstede i
skolen. Helsesøsters stillingsstørrelse varierte fra en time til en
dag i uken gjennomsnittlig 18
sekunder til 2,5 minutter pr. elev.
Det meste av tiden gikk til
vaksinering og enkeltsaker, og
liten tid til generelt helsefremmende og forebyggende arbeid.
Skoleleger var nærmest ikkeeksisterende. I en spørreskjemaundersøkelse blant de 225 lærerne ved skolene kom det fram at
samarbeid med skolehelsetjenesten var mest vanlig i forhold til
enkeltelever, i mindre grad saker
av allmenn karakter (skolemåltid,
samliv, mobbing) og opplegg i
elevundervisning. Enkelte samarbeidet om foreldremøter. Det
fremgikk at skolehelsetjenesten
var en forventet samarbeidspartner, men prosessen gikk ujevnt
(19-20).
Problemstillinger
På denne bakgrunn er følgende
problemstillinger formulert:
Hvordan utviklet samarbeidet
mellom skole og skolehelsetjeneste seg i det norske nettverket av
fem helsefremmende skoler?
Identifisere hvilke forhold som
påvirket samarbeidet mellom
lærere og helsesøstre.
Skolehelsetjenesten blir i
denne undersøkelsen omtalt som
helsesøster fordi hun ofte var
alene på feltet og er en
nøkkelperson i tjenesten, selv om
det er eksempel på skoler som
også kan ha lege eller fysioterapeut noen timer i måneden.
Metode
Denne studien er en del av evalueringen av HEFRES-prosjektet.
Evalueringsforskning karakteriseres av systematisk og empirisk
datasamling og analysering med
mål å forbedre intervensjoner og
beslutninger. Det er gjennomført
flere kvantitative evalueringsstudier av HEFRES-prosjektet, færre kvalitative (20). Kvalitative tilnærminger egner seg
godt for utforskning av
dynamiske prosesser. Valg av
kvalitativ metode benyttes gjerne
for å 1) søke kunnskap innen et
ukjent felt, 2) få erfaringer
direkte fra de som opplever
fenomenet og 3) og der en søker
kunnskap i form av forståelse
(21). Det er lite sikker kunnskap
om hvordan samarbeidet i skolen
utvikles, og hvilke forhold som
påvirker samarbeidet mellom
lærere og helsesøstre. Den kvali-
tative tilnærmingen synes derfor å
være velegnet i studien.
I et prosjekt med kvalitativ
metode gjør forskeren bruk av
både beskrivelser og tolkninger
(22, 23). I studien er det derfor
benyttet en hermeneutisk metode
for innsamling og bearbeiding av
data med vektlegging av den
metodiske retningen som blant
annet er utviklet av Dilthey (24,
21). To hovedbegrep her er
forståelse og førforståelse.
Forståelsesformen følger prinsippene i den «hemeneutiske spiral»
der helheten defineres ut fra
delene og omvendt. Dette kan
forståes som et bilde på hvordan
fortolkning oppstår, og som
begrunnelse for sammenhenger
mellom fenomen. Når det ukjente
blir kjent, blir det en del av helheten som igjen danner
utgangspunkt for å forstå nye
deler.
Førforståelse henviser til tolkerens egne kunnskaper og livserfaringer i forhold til det
fenomenet som studeres. Utfordringen er å være bevisst og kritisk til sin førforståelse for å
redusere faren for å søke bekreftelse på det en allerede tror på.
Kunnskap og erfaring om feltet
vil imidlertid være en fordel og
forutsetning for å oppdage nye
aspekter ved fenomenet (21).
Intervjuundersøkelsen fant sted
cirka to år etter prosjektstart. De
fleste skolene hadde satt i gang
tiltak for å utvikle det helsefremmende miljøet ved skolen. Ved
flere skoler var det likevel problemer med å involvere skolehelsetjenesten. Det ble derfor arrangert
et nasjonalt seminar våren 1996
der representanter fra skolehelsetjenesten og skolen møttes for å
stimulere deltakerne i den videre
prosessen med å etablere et tett
samarbeid mellom de to etatene.
Utvalg
Fem av de ti norske grunnskolene
i nettverket deltok i undersøkelsen med to barneskoler, en
kombinert barne- og ungdomsskole og to ungdomsskoler.
Skolene er spredt i alle fire landsdeler, med tre skoler i mellomstore byer, de andre på landsbygden. Elev-antallet ved skolene
varierte fra 100 til 300.
Utvelgelse av informanter var
basert på en ideografisk tradisjon
med få deltakere. Intervjupersonene var skolekoordinator for
HEFRES-prosjektet og
helsesøster i skolehelsetjenesten.
Alle forespurte aksepterte å delta.
Ved den største skolen ble både
koordinator og rektor intervjuet.
Det var 11 deltakere i studien, 6
pedagoger og 5 helsesøstre. Tre
pedagoger var menn, de øvrige
informantene var kvinner.
Skolenes prosjektkoordinatorer
var erfarne ved sine respektive
skoler og hadde vært med fra
prosjektstart. Blant helsesøstrene
var to nye under prosjektet, de
øvrige hadde vært lenge ved
samme skole.
Datainnsamling
Datainnsamling er basert på kvalitative forskningsintervju i
november-desember 1996. Hvert
intervju tok cirka en time. Det ble
brukt en halvstrukturert intervjuguide med hovedspørsmål
innenfor hvert tema. Tema var
erfaringer og opplevelser fra
samarbeidet mellom skole og
skolehelsetjeneste i HEFRESprosjektet. Datatilsynet har gitt
konsesjon til innsamling og
arkivering av data fra undersøkelsen.
videre bearbeiding ble disse samlet i to hovedtema som hver for
seg hadde undertema. Et hovedtema utkrystalliserte seg for
skolens personale og et annet for
helsesøstrene. Etter fokus på helheten innledningsvis, var oppmerksomheten på delene for så å
sjekkes ut mot helheten igjen. Det
vil si fra helhetsinntrykket av
intervjuet og situasjonen, forstått
opp mot det enkelte tema og dette
igjen sjekket ut mot helheten. I
denne tolkningsprosessen ble det
stadig justeringer og pendling
mellom førforståelse og forståelse
der kritisk refleksjon ble tilstrebet. Slik har analyseprosessen
beveget seg kontinuerlig fram og
tilbake mellom å se på og tolke
data i sin helhet og som deler (21,
26).
Resultat
Med bakgrunn i analysen
framkom fire utviklingsforløp i
samarbeidet og resultatene er presentert i forhold til dette. Hovedtrekkene i forløpet og forhold
som henger sammen med det,
beskrives og eksemplifiseres ved
utvalgte sitat som kort kommenteres. (K) er utsagn fra koordinator og (H) fra helsesøster.
Positiv utvikling i samarbeidet
Deltakerne i skoler med velfungerende samarbeid fremhevet
hverandres initiativ og kompetanse. De mente at prosjektet
har skapt ny forståelse, en bevissthet om trivsel og helse med
Analyse
behov for å integrere det de kalte
Intervjuene hadde samtaleform,
«HEFRES-paraplyen» (et uttrykk
ble tatt opp på lydbånd og skrevet som de benytter ved skolen for å
ut før videre bearbeiding (cirka
vise hvordan de tenker at ulike
250 sider). Enkelte notater ble tatt aktiviteter hører sammen under
underveis, om situasjonen,
helsefremmende arbeid) i
spørsmål, ideer. Disse ble komordinære undervisningsplaner.
Helsesøster var en nødvendig
plettert ved utskrift og gjennomlesing av intervjuene.
faglig ressurs for skolen og en
I analysen ble hvert intervju
god samtalepartner, og det var
lest gjennom flere ganger for å få viktig at hun var tilgjengelig i
et helhetsinntrykk. Materialet ble skolemiljøet. Ved en skole hadde
systematisk gjennomgått og en
rektor etterspurt helsesøster med
særlig henvisning til HEFRESrekke tema ble identifisert. I
ESTHER HJÄLMHULT, BENTE WOLD
OG
ODDRUN SAMDAL
43
Sykepleievitenskap . Omvårdnadsforskning . Nursing Science
prosjektet. Fra å være en helsetjeneste med ad hoc løsninger fikk
helsesøster via sin leder, en fast
avtale 1/2 dag i uken. Der helsesøster var integrert i skolen og i
HEFRES-prosjektet, ga begge
parter uttrykk for å være
fornøyde. En koordinator og
helsesøster uttalte:
44
«Jeg bruker ideer til en annen
skole jeg også jobber på. Det
var helt nytt. Ingen før meg
hadde gjort det. Oj, det var
bra. Lærerne der syntes det er
kjempekjekt...også mine kolleger sier de får ideer.» (1H)
Resultatet kan tyde på at positiv
samarbeidsutvikling førte til
«Vi har fått den riktige perso- fornøyde partnere, noe som ser ut
nen. Det er flott å få en helse- til å henge sammen med at
søster som synes skolehelsetje- helsesøster ble mer tilgjengelig
neste er artig. Jeg oppfatter
samtidig som skolen forsøkte å
skolehelsetjeneste som helt
inkludere henne på en bedre
ideelt slik ( ) arbeider. ... Hel- måte.
sesøster tenker på samme
måte som oss i HEFRES-skoStagnasjon i samarbeidet
len.» (2K)
Et annet forløp av samarbeidet
«Jeg synes jeg har god kontakt var der skolen i utgangspunktet
hadde et positivt samarbeid med
med lærerne, det tror jeg de
helsesøster, men der hennes stillogså har…Lærerne tar kontakt med meg…jeg synes det er ing ble satt vakant over en lengre
periode. Skolens HEFRES-prosså åpent og greit her…Hvis
jekt ble drevet uten bidrag fra
det er noe jeg vil ta opp med
dem, så føler jeg at det er greit skolehelsetjenesten, noe koordinator beklaget sterkt. Nye ideer
å gjøre det…» (9H)
og tiltak ble lagt til side i påvente
av helsesøster. Det var også
Felles planarbeid var et område
under utvikling ved disse skolene eksempler på at skolen kunne ha
og partene så at skolens og helset- stabilitet hos helsesøster, men tidsressursen sto ikke i forhold til
jenestens planer kompletterte
hverandre og ga oversikt. Det ble oppgavene. Helsesøster uttrykte
oppmuntret til at virksomhetsplan frustrasjon over vanskelige prioriteringer, men i konkurranse om
fra skolehelsetjenesten må gjøres
kjent blant elever og foreldre både tid tapte oftest skolebarn i forhold
muntlig og skriftlig. En koordina- til barna ved helsestasjonen hun
også hadde ansvar for.
tor og to helsesøstre uttrykte seg
Helsesøster har flere arbeidsstslik:
eder og kunne ha vanskelig for å
endre på faste avtaler. Skolens
«Vi opplever en utvidelse av
samarbeidsmøter eller andre reletilbud av det helsesøster
vante aktiviteter som er lagt til en
gjorde før i skolen, og at vi
fast ukedag, kan kollidere for
har fått en oversikt, greit og
helsesøster. Ved sykemeldinger,
enkelt satt opp hva helsetjebåde korte- og langvarige,
nesten går ut på. Det har vi
opplevde skolene at det er uvanlig
aldri sendt ut før og er en
å få vikar i skolehelsetjenesten.
frukt av HEFRES.» (2K)
En koordinator og en helsesøster
«Du kan si vi fikk en puff. Det uttrykte:
er jo dette å planlegge i god
«Han hadde store planer etter
tid... Vi har nettopp luftet det,
Balestrandseminaret og
legen og jeg, å lage deloversikt
snakket varmt for skolehelsetover hva som skjer i løpet av
jenesten og det de hadde
året i de forskjellige klasopplevd….Helsesøster har
sene….Vi kan ha den til
vært sykemeldt et halvt år, og
høring blant lærerne.» (7H)
VÅRD I NORDEN 1/2002. PUBL. NO. 63 VOL. 22 NO. 1 PP 42–46
da har de jo ikke satt inn
vikar, så vi har virkelig lidd
under det. Vi synes det har
vært veldig trasig.»(10K)
«Det er riktig det vi gjør her i
skolehelsetjenesten, men noe
må jeg legge på is, må ofres.»
(9H)
Helsetjenesten hadde også erfart
at lærerne hadde små tidsressurser og hadde vansker med å
finne felles tid. Helsesøsters manglende tilgjengelighet var en viktig faktor på skoler hvor en fikk
stagnasjon.
Negativ utvikling av samarbeidet
En tredje form for utvikling viste
eksempler der skolen opplevde en
forverring av samarbeidet. En
skole har hatt hovedfokus på
elevmedvirkning i HEFRESprosjektet, og i mindre grad fokus
på personalet i skolen. En annen
skole har hatt gjennomtrekk i
ledelsen. Helsesøstre har gått
aktivt ut og spurt om informasjon
om prosjektet og om egen
deltakelse, men ga uttrykk for å
bli oversett som samarbeidspartner. De hadde derfor forventninger som ikke ble innfridd ved
skolen. En mente hun var tilgjengelig, men ble for lite brukt. En
annen sa:
«Tanken om helsefremmende
skoler er god, og det er
selvfølgelig fint at skolen er
med. Men jeg har ikke vært så
veldig involvert i dette, jeg får
ikke vite noe…De sa de skulle
ta kontakt når det var noe de
ville ha min hjelp til…det har
de ikke gjort da… Jeg har
tilbudt meg, men når de ikke
føler de har behov for meg, så
trekker jeg meg ut. Jeg kan
ikke mer enn å tilby meg.»
(3H)
Helsesøster hadde forventning til
at lærerne skulle kontakte henne,
men dette har ikke skjedd. Det
forsterket trolig inntrykket av å
være på sidelinjen og være utenfor som samarbeidspartner. I samtalen med helsesøster kom det
fram at hun gjennom flere år har
prøvd å få mer kontakt med personalet i skolen, uten å lykkes, og
hun har etter hvert blitt mer
defensiv.
Et par koordinatorer tok opp et
problem på vegne av skolen om
lærernes tilgjengelighet og evne
til å samarbeide med skolehelsetjenesten. En uttrykte:
«… flere skulle vært tilgjengelige når helsesøster er
her…Alle her er ikke like
flinke til samarbeid med
skolehelsetjenesten... Lærere
er konservative. Vi har mange
lærere med nye tanker, men
også mange med gamle tanker
om «helse». Hos noen er
tanken forandret, men ikke
omsatt i praksis…» (4K)
En negativ utvikling av samarbeidet ser altså ut til å henge sammen med at helsesøster er tilgjengelig, men blir ikke inkludert i
skolens aktiviteter.
Mangel på samarbeid
Et fjerde utviklingsforløp var
mangel på samarbeid . De kom
aldri i gang med samarbeid, og i
følge koordinator gav lærerne
også uttrykk for liten interesse for
HEFRES-prosjektet. Motstanden
var størst mot faglig samarbeid,
mens det skjedde en oppmyking
på det sosiale feltet. Flere
helsesøstre hadde vært involvert i
skolen siden HEFRES startet,
men ingen hadde deltatt i prosjektet. Den nåværende gav uttrykk
for at hun ikke ble lenge i denne
jobben, hun kjente seg både isolert og nedlesset av arbeid.
Skolens ledelse eller lærere tok
ikke kontakt, og hun tok heller
ikke kontakt med dem. Tilstanden
bar preg av liten interesse og likegyldighet. Både koordinator i
skolen og helsesøster gav uttrykk
for å nærmest ha gitt opp tanken
eller ikke bry seg om samarbeidet.
Begrunnelsene for manglende
samarbeid var forskjellige, som
tidspress, egen motivasjon, resignasjon, praktiske hensyn. En
koordinator og en helsesøster
uttrykte seg slik:
spørsmål til teksten, der svarene
helsesøstre ved HEFRES-skolene strategier i prosjektet «Helsevil stå i forhold til tekstens
mer åpne for utvikling av samar- fremmende skoler» spesielt. Vikmening. Dette blir først subjektivt beid enn andre skoler? Flere
tige tilretteleggende faktorer som
når spørsmålene ikke stilles
forhold indikerer at det norske
lot til å ha stor betydning for
eksplisitt, og det er derfor gjennettverket ikke skiller seg fra
utvikling av samarbeidet var
nom bearbeidingen vektlagt å
andre skoler. Resultater fra elehvordan skolen inkluderte skoletydeliggjøre de ulike stegene i
vundersøkelser viser at elevene
helsetjenesten i sitt helsefremanalysen. Forståelsen av funnene fra HEFRES-skolene ikke skiller mende arbeid, og i hvilken grad
er presentert slik forsker har
seg vesentlig fra et nasjonalt rep- helsesøster var tilgjengelig.
«Samarbeidet er ikke endret,
forstått deltakerne, illustrert med resentativt utvalg av elever (26).
Ved flere skoler ble samarbeid
det har ikke blitt bedre… Det
ett eller flere sitater.
HEFRES-skolene skiller seg
med skolehelsetjenesten lavt prier ikke naturlig å tenke på
Forskningsetiske problemer
heller ikke vesentlig ut fra andre
oritert, kanskje fordi skolene i
helsesøster… Det er en større ved undersøkelsen er særlig knyt- skoler når det gjelder rammeutgangspunktet møtte betydelige
kabal å legge om skolehelset- tet til om deltakerne kan ha følt
betingelser, organisasjonsstruktur utfordringer i utvikling av det
jenesten skal være med i plan- seg presset til å la seg intervjue.
etc. (18). Skolehelsetjenesten
interne samarbeidet. Lærerne kan
legging for eksempel…» (4K) Intervjueren kan ha blitt velvillig finnes det lite sammenlignbare
ha liten tradisjon i å samarbeide
møtt som en «HEMIL-represendata på. Når skolene de represen- med hverandre og må utvikle
«Jeg samarbeider svært lite
tant» på grunn av tidigere møter i terer trolig er som andre norske
dette før de slipper til andre
med skolen…, lærerne viser
et prosjekt de opplever positivt. I skoler, er det grunn til å tro at
yrkesgrupper. Ved disse skolene
liten interesse for skolehelset- skolehelsetjenesten var det også
dette også kan gjelde for helsetser det ikke ut til at det ble gjort
jenesten, men forgjengeren
stor velvilje, en som var opptatt
jenesten. Opplysningene ved
helhjertede forsøk på å inkludere
min hadde ennå mindre
av deres engasjement og
intervjuene er sammenholdt med helsesøster i planlegging og gjensamarbeid.» (3H)
opplevelser. Kanskje noen kjente skriftlig materiale som var
nomføring av helsefremmende
seg forpliktet til intervjuet, selv
tilgjengelig ved skolen/skoletiltak, til tross for at dette var
Resultatene kan tyde på at en
om det ikke ble oppfattet signaler helsetjenesten (planer, inforsterkt vektlagt i retningslinjene
manglende utvikling av samarbei- på det. Inntrykket er at deltakerne masjonsblad, skoleavis, brosjyrer for deltakelse i det europeiske
det henger sammen med at
satte pris på å samtale om
etc.) Telefonkontakt har også
nettverket. Ved de skolene der
helsesøster ikke ble inkludert i
HEFRES og samarbeid, og at
vært med å nyansere bildet (21).
hun i tillegg ble oppfattet som lite
arbeidet og heller ikke var tilgjen- deltakerne hadde et reflektert syn Ut fra dette er det grunnlag for å
tilgjengelig, skjedde det svært lite
gelig - en negativ sirkel.
på dette. For øvrig vil gjenkjenanta at resultatene fra intervjuene med samarbeidet. Ved skoler der
nelse og forståelse hos andre
er relevante.
helsesøster prøvde å gjøre seg
kunne si noe om det allmenOpplevelsene av hvordan
mer tilgjengelig, men i liten grad
Oppsummering
ngyldige i undersøkelsen.
samarbeidet har utviklet seg viste ble invitert med i skolens arbeid,
Som illustrert i tabell 1 identifisHEFRES-skolene har selv søkt stor variasjon fra skoler med pos- ser det ut til at det har skjedd en
erte analysen fire utviklingsforløp om å delta i nettverksprosjektet,
itiv utvikling, til stagnasjon i
negativ utvikling.
i samarbeidet. Skolens inkluderså dette kan tyde på at det er
samarbeidet, negativ utvikling
Et annet problem oppstod når
ing av helsetjenesten og helseskoler med ledelse som har heleller manglende samarbeid.
partene i utgangspunktet ønsket å
søsters tilgjengelighet i skolen
hetlig syn på helse og trivsel.
Denne variasjonen kan tenkes å
samarbeide, men ressursmangel
framsto som to sentrale faktorer i Spørsmålet er om disse er svært
henge sammen med skolenes
bremset opp. Den foreliggende
samarbeidsprosessen.
forskjellig fra alle norske barnetilnærminger til helsefremmende undersøkelsen tyder derfor på at
og ungdomsskoler? Er lærere og
arbeid generelt, og valg av mål og vakanser og ressursmangel i
Diskusjon
Kvalitative forskningsmetoder
innebærer møte mellom forsker
Tabell 1 Utvikling av samarbeid i forhold til hvordan skolen inkluderer helsesøster
og informanter og deres virkeHelsesøsters tilgjengelighet i skolen
lighet. God kontakt mellom informant og forsker var en forutsetHelsesøster er
Helsesøster er ikke
ning for at begge parter skulle
tilgjengelig
tilgjengelig
oppleve gjensidig tillit og respekt.
Det var også viktig å forvalte
Skolen
POSITIV
STAGNASJON
denne relasjonen tilfredstillende i Skolens
inkludering av
Inkluderer
UTVIKLING
videre håndtering av data. Inforhelsesøster
mantens intensjon og forskers
nøkternhet ble viktig å ivareta i
Skolen
bearbeidingen.
Inkluderer
NEGATIV
MANGEL PÅ
Hermeneutisk tilnærming
Ikke
UTVIKLING
SAMARBEID
tillater et mangfold av fortolkning. Det kan stilles mange
ESTHER HJÄLMHULT, BENTE WOLD
OG
ODDRUN SAMDAL
45
Sykepleievitenskap . Omvårdnadsforskning . Nursing Science
46
skolehelsetjenesten kan føre til
stagnasjon i samarbeidet om
helsefremmende tiltak, også i
inkluderende skoler der det i
utgangspunktet var et godt samarbeid.
To av de fem skolene ser i større
grad ut til å ha lykkes i å utvikle
samarbeidet i en positiv retning, til
tross for manglende ressurser.
Helsesøstrene der gav tydelig
uttrykk for entusiasme og inkludering fra skolens side, og koordinator mente at helsesøster var en
naturlig del av skolen. Skolene var
preget av en helhetstenkning i sin
tilnærming til prosjektet, der en
inkluderende holdning var sterkt
fremtredende både overfor skolens
ansatte, elever, foreldre og skolehelsetjenesten. Å føle seg «innenfor» tyder på å være et viktig skritt
for å kunne samarbeide.
Utvikling av felles normer og
verdier ser ut til å skille skolene.
En skole med et positivt
utviklingsforløp ga uttrykk for at
helsesøster tenkte som dem i
skolen. Hun var relativt ny ved
skolen, og det kan også tenkes at
fokusering på helse og trivsel har
bidratt til at partene har nærmet
seg hverandre. Felles verdier kan
gjøre det lettere å forstå og enes
om prioriteringer på mål og tiltak.
Ved en annen skole ble det uttrykt
skepsis mot den andre samarbeidspartnerens syn på helse. Ulik
utdanningsbakgrunn, kultur,
regelverk og profesjonsinteresser
kan bidra til å slå vakt om eget
kompetansefelt og kanskje undervurdere andres likheter og
fellestrekk. Tverrfaglig samarbeid
stiller således krav til deltakerne,
og det er hevdet at personlige
egenskaper er like viktige som
faglige kvalifikasjoner (28).
En egenskap ved skoler som
prioriterte samarbeid med helsetjenesten ser ut til å være at partene
ble enige om hva de skulle slutte
med før de kunne ta til med noe
nytt. Ved en skole med positivt
forløp var deltakerne enige om
avslutning på ad hoc løsninger i
helsetjenesten og ville utvikle rutiner for planarbeid og markeds-
føring av dette. De respektive lederne var sentrale i denne prosessen, og bekrefter at slike saker
bør forankres der.
Referenser
Konklusjon
2. Forskrift om helsetjenester i skoler.
Sosialdepartementet, 1983.
Til tross for at et av satsningsområdene i prosjektet Europeisk
nettverk av helsefremmende
skoler (HEFRES) har vært å få til
et tettere samarbeid mellom skole
og skolehelsetjenesten, ser dette ut
til å være særlig vanskelig. Et slikt
samarbeid ser ut til å være
avhengig av at skolen åpner sine
dører for helsesøster og inkluderer
henne i sin virksomhet.
Undersøkelsen viser også at
utviklingen av et godt samarbeid
kan skje når skolehelsetjenesten er
tilgjengelig, markedsfører seg og
sine tjenester aktivt, og er tilstede i
skolen. I et velfungerende samarbeid mellom de to etatene ligger
potensialet til økt kompetanse og
bedre arbeidsmiljø, en ressurs som
også kan fremme arbeidsmiljøet
for elevene.
Akseptert for publisering
27.11.2001
Kontaktperson:
Cand. polit. Esther Hjälmhult
Høgskolen i Bergen
Avdeling for helse- og sosialfag
Haugeveien 28
5005 Bergen
Tlf. 55 58 78 49
Fax 55 90 0011
E-mail:[email protected]
Dr. psychol. Bente Wold
Universitetet i Bergen
Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og
livsstil (HEMIL)
Christiesgate 13
NO - 5015 Bergen
Dr. philos. Oddrun Samdal
Universitetet i Bergen
Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og
livsstil (HEMIL)
Christiesgate 13
NO - 5015 Bergen
VÅRD I NORDEN 1/2002. PUBL. NO. 63 VOL. 22 NO. 1 PP 42–46
1. St.meld. nr. 37 (1992-93). Utfordringer i det helsefremmende og forebyggende arbeid. Sosialdepartementet.
3. Veileder for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veiledningsserie 2-98.
Oslo: Statens helsetilsyn, 1998.
15. Anderssen N, Andrews T. Skolehelsetjenesten: Fra screening til åpne
samtaler? I: Klepp KI, Aarø LE. Ungdom, livsstil og helsefremmende
arbeid. Oslo: Universitetsforlaget,
1997.
16. Statens helsetilsyn. Undersøkelser
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Utredningsserie 4/98, IK-2619,
1998.
4. Helsefremmende og forebyggende
arbeid for barn og unge 0-20 år.
Utredningsserie 5-98. Oslo: Statens
helsetilsyn, 1998.
17. Burgher, MS, Rasmusen VB,
Rivett D. The European Network of
Health promoting Schools. The alliance of education and health. Copenhagen: WHO Regional Office og
Europa, 1999.
5. Aarø,L.E.: Skolen – ressurs eller
risikofaktor? I: Klepp, K.I. Aarø,L.E.
(red.) Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (1991/1997)
18. Hjälmhult E, Wold B, Samdal O.
Skolehelsetjenesten og helsefremmende skoler – utfordringer til samarbeid. HEMIL-rapport nr. 5/96. Universitetet i Bergen, 1996.
6. Samdal,O., Nutbeam,D., Wold,
B.&Kannas, L.: Achieving health and
educational goals through schools - a
study of the importancc of the school
climate and the students’ satisfaction
with school. (1998)
19. Hjälmhult E. Samarbeid mellom
skolen og skolehelsetjenesten. I: Wold
B.& Samdal O. Helsefremmende
arbeid med barn og ungdom: Utvikling av et godt skolemiljø. Erfaringer
fra de norske skolene i «Europeisk
nettverk av Helsefremmende skoler»
(HEFRES). Universitetet i Bergen,
HEMIL-rapport nr 4, 1999a.
7. Wold,B. Samdal, O. (red.): Helsesfremmende arbeid med barn og ungdom: Utvikling av et godt skolemiljø.
Erfaringer fra de norske skolene i
«Europeisk nettverk av Helsefremmende skoler» HEFRES. HEMIL-rapport nr. 5. Universitetet i Bergen.
(1999)
8. Haugland, S.. School related stress,
physical activity and health complaints in adolescence. Doktorgradsavhandling, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. (2001)
9. Internkontroll og hovedarbeidsområder for skolehelsetjenesten. Rundskriv IK-33/95.
Oslo: Statens helsetilsyn, 1995.
10. Schein E. Organisasjonskultur og
ledelse – er kulturendring mulig?
Oslo: Mercuri media forlag, 1987.
11. Busch T, Vanebo J. Organisasjon,
ledelse og motivasjon. Oslo: Tano,
2000.
12. Lauvås K. & Lauvås P. Tverrfaglig samarbeid. Perspektiv og strategi.
Oslo: Tano, 1994.
13. Klepp KI, Anderssen N. The
Nordic Countries: Perspectives in
School health. Journal of School
Health, 60 (7), 342-347, 1990.
14. Bremberg S. Elevhälsans teori och
praktik: ett verktyg för utveckling av
hälsovård i skolan: hälsoinformation,
skolmiljö, hälsokontroller mm. Lund:
Studentlitteratur, 1990.
20. Hjälmhult E. Skolehelsetjenesten
–innenfor eller utenfor? Intervjuer om
samarbeid i skolehelsetjensten og den
helsefremmende skolen. Universitetet
i Bergen, HEMIL-rapport nr 6, 1999b.
21. Alvesson M., Sköldberg K. Tolkning och reflektion. Vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur, 1994.
22. Malterud K. Kvalitative metoder i
medisinsk forskning. Oslo: Tano
Aschehoug, 1996.
23. Horton, R. (1995). The interpretive turn. Lancet 1995, 346:3
24. Taylor, C. (1985): Philosophy and
the human sciences. Philosophical
papers 2, p. 15-16. Cambridge University Press.
25. Wold,B., Hetland, J., Aarø, L.E.,
Samdal, O. & Torsheim,T. (2000).
Utviklings-trekk i helse og livsstil
blant barn og unge fra Norge, Sverige, Ungarn og Wales. En WHOundersøkelse i flere land. HEMILrapport, 1, Universitetet i Bergen.
26. Kvale S. Interview. En introduktion til det kvalitative forskningsinterview. København: Hans Reitzels forlag, 1997.
27. Grimsmo A. Forebyggende helsearbeid i skolen. Oslo: Kommuneforlaget, 1989.