Transcript med stor skole - Årstad videregående skole

PSYKISK HELSE I SKOLEN
1100 elever fordelt på tre digre
murblokker. Likevel blir ikke
enkelteleven borte. Årstad
videregående skole har satt i verk
mange tiltak for å skape et godt
skolemiljø for alle sine elever.
Mange
muligheter
med stor skole
Utenfor er det regn i luften, innenfor lukter
det nystekte vafler. Grupper av elever sitter
henslengt i kantinen, prater og sjekker
Facebook på sine bærbare pc-er. Jordfarger
preger interiøret. På veggene henger
plakater som presenterer skolens ulike linjer:
Bygg- og anleggsteknikk, helse- og sosialfag, elektrofag – blant annet.
– Skolen ser kanskje litt bister ut utenfra, men
her inne skal det være godt å være. Hovedfokuset vårt er å skape et godt skolemiljø. Vi
tar i mot de som kommer og aksepterer dem
som de er, sier rektor Inger Morken.
Skolen er yrkesfaglig, har mange minoritetsspråklige elever og mange hybelboere.
Statistisk sett har de dermed flere elever som
er utsatt i forhold til å få psykiske problemer.
– Vi forsøker å finne ut hva de trenger og
hjelper dem med det. Ungdom vil jo helst
være på rett kjøl, og skolen kan gjøre mye
for psykisk helse, understreker rektoren.
FORDEL MED STOR SKOLE
Helt siden skolen ble til i 2003 har psykisk
helse stått i fokus, og skolen og skolehelsetjenesten har samarbeidet tett. Helsesøster er
her fire dager i uken, psykologen halvannen
dag hver uke. I tillegg har de skolelege i ti
prosent stilling og fysioterapeut i 20 prosent
stilling. Mange elever gir større budsjett, og
ledelsen prioriterer å bruke ressurser på for
eksempel tilrettelagt undervisning.
– Det store volumet gjør dessuten at få av
de problemene elevene har er ukjente for
oss. Vi har sett det meste før, sier rektoren.
8 PSYKISK 02/11
De har en miljøarbeider som er godt kjent
ved skolen, og utekontakten kommer
innom jevnlig.
– Lavterskeltilbud er viktig. Synlige og kloke
voksne som elevene kjenner – det har vi
mye av, understreker helsesøster Agnes
Giertsen, som selv alltid er tilgjengelig for
elevene på mobiltelefon. I spesielle tilfeller
åpner hun også opp for å ringe på kveldstid.
Det har reddet liv.
Skolen samarbeider selvsagt også med fastlege og Helsestasjon for ungdom, barnevern og andre instanser.
DRAR FORELDRENE MED
Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole blir for tøff for en del.
– Elevene skifter miljø og lærer, og de
møter andre krav, faglig og sosialt. I tillegg
melder en del foreldre seg ut i denne
perioden, sier Giertsen.
Skolen legger derfor stor vekt på foreldresamarbeid. De har flere foreldremøter og
foreldresamtaler enn hva som er vanlig, og
jobber for å trekke foreldrene med.
– Mange foreldre ønsker nok å delta mer
i ungdommenes hverdag, men synes det
er vanskelig å stå mot en tenåring når det
gjelder for eksempel pc-bruk og leggetider,
mener rektor.
TAR OPP SØVNPROBLEMER
Et tema som tas opp med både foreldre og
ungdommene, er søvn. Facebook og annen
pc-bruk nattestid, feil kosthold og vanske-
Foto: Einar Aslaksen
PSYKISK HELSE I SKOLEN
PSYKISK 02/11 9
PSYKISK HELSE I SKOLEN
lige tanker er blant årsakene til at mange
elever sover for lite.
– Søvn er viktig for læring og for psykisk
helse. Søvnmangel kan gi psykiske problemer, påpeker skolelege Siren Haugland.
Fysioterapeuten lærer blant annet avspenning til elever med søvnproblemer.
– Dessuten anbefaler vi at tv og pc flyttes
ut fra ungdomsrommet. Det fører også til at
familiene må kommunisere mer. Nå er det
altfor mange som sitter på hvert sitt rom
foran hver sin skjerm, mener helsesøsteren.
FØLGER OPP FRAVÆR
Frafallet er generelt høyere ved yrkesfaglige
enn ved allmennfaglige skoler. Men ved Årstad
er frafall noe som følges svært nøye med på.
– Gjennom min jobb som fastlege ser jeg at
mange skoler ikke følger opp elever selv om
de ikke kommer på skolen på mange uker,
forteller Haugland.
Høyt fravær her på Årstad resulterer i at
skolen setter i verk sin tiltakskjede: først
samtaler med kontaktlæreren, deretter med
avdelingsleder og tilslutt eventuelt med en
rådgiver. Elever med fravær får også tilbud
om samtale med helsesøster.
– Fravær er en viktig markør i forhold til om
noe er galt. Det gjelder å ha et system og
en struktur for å fange opp dette, påpeker
Haugland.
TILPASSET KROPPSØVING
Tidligere var kroppsøving et fag flere elever
hadde så høyt fravær i at de ikke fikk vitnemål eller kompetansebevis. Noen sliter med
overvekt eller manglende mestringsfølelse.
Andre har vært utsatt for overgrep eller er
preget av selvskading og orker ikke tanken
10 PSYKISK 02/11
på felles dusj. For denne gruppen, rundt 20
elever årlig, startet skolen tilpasset kroppsøving. Undervisningen følger læreplanen
og ledes av kroppsøvingslærer, men både
fysioterapeut og helsesøster er til stede for
å skape trygghet for elevene.
– De får vitnemål eller kompetansebevis, og
de opplever økt mestringsfølelse. Flere har
begynt med aktiviteter i fritiden. Det å være
fysisk aktiv er dessuten viktig både for å
forebygge og behandle angst og depresjon,
påpeker Haugland.
Årstad videregående er også en Fokusskole.
Det betyr at de tilrettelegger opplæringen for
minoritetsspråklige elever, både med ekstra
språkundervisning, egne foreldremøter med
tolk, samt annen oppfølging ved behov.
– Mange av disse elevene har opplevd
dramatiske hendelser, og mange kommer
til Norge alene. Det gjør dem ekstra utsatt
for psykiske problemer, påpeker helsesøster.
Det er trivsel blant elevene
på Årstad til tross for at skolen
er stor. (Fotos: Einar Aslaksen)
VIKTIG SAMARBEID
De tre har ikke konkrete tall på hva Årstad
videregående skole har oppnådd med sitt
fokus på godt skolemiljø og psykisk helse.
Likevel mener de at de har belegg for å si at
det fungerer.
– Mange elever som ikke har klart seg ved
andre videregående skoler, klarer med tilrettelegging eller oppfølging å gjennomføre
og få vitnemål fra Årstad, påpeker de.
Samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten ser de som avgjørende for
at de lykkes.
– Det er viktig at skolen viser elevene at det
er greit å gå til skolehelsetjenesten. Vi samarbeider med lærerne, så elevene kan komme
til oss uten å få fravær, avslutter helsesøster.
Rektor Inger Morken (t.v.) og
helsesøster Agnes Giertsen er
opptatt av å se enkelteleven.