Transcript Norgeshus v/Torbjørn Vatlestad Melhus kommune, teknisk drift

Notat
Til:
Norgeshus v/Torbjørn Vatlestad
Melhus kommune, teknisk drift
Fra:
Marthe Fjellheim, Melhus kommune Arealforvaltning
Referat oppstartsmøte, detaljplan «Boligområde Bøveråsen» og planendring «Korsvegen
boligområde».
Til stede:
Ole Blekkan, grunneier/tiltakshaver
Ole Ingebrigt Eid, grunneier/tiltakshaver
Torbjørn Vatlestad, Norgeshus
Linda Nermark, Norgeshus
Caroline Mevik, Melhus kommune, teknisk drift
Nina Gjesdahl, Melhus kommune, teknisk drift
Marthe Fjellheim, Melhus kommune, arealforvaltning
Det ble diskutert VA for begge planene, tiltakshaver ble bedt om å sjekke kapasiteten på eksisterende
anlegg rundt Bøveråsen. Mulige problemer og løsninger rundt overvann ble tatt opp.
Begge planene er ok ift overordnet plan, men begge ligger over hensynssone for grunnvann. I KPA
står det at det her skal undersøkes hvorvidt det er mulig å legges til rette for alternativ energi.
Tiltakshaver undersøker kapasitet på VA-anlegg, Melhus kommune v/Marthe sjekker hvordan man
tidligere har løst diskusjonene rundt hensynssone for grunnvann.
Med hilsen
Marthe Fjellheim
144.30.0.0
es
S
iv
stat
ke
Le
144/95
144/104
144.95.0.0
HØLONDVEGEN
Sandleke
Husk
tativ
Leke
stat
iv
144/126
40
VL
P
144.70.0.0
144/70
3R
3R
86,9 m2
38,8 m2
9,7 m2
R
374,0 m2
21057
87,0 m2
144/14
3
R
86,9 m2
9,7 m2
38,8 m2
3R
3R
3R
85,3 m2
38,7 m2
88,3 m2
87,0 m2
9,4 m2
14,1 m2
9,8 m2
12,4 m2
3R
3R
86,9 m2
T
144/23
38,8 m2
9,7 m2
87,0 m2
V
9,7 m2
4R
3R
4R
86,9 m2
38,8 m2
104,3 m2
9,4 m2
104,2 m2
10,8 m2
144.23.0.0
10,5 m2
38,8 m2
VL
40
104,3 m2
4R
10,5 m2
144/139
21470
21060
144.139.0.0
20647
P
227,7 m2
144.156.0.1
20642
20646
144.156.0.0
144/2
144/23
20643
ca
5
BYGGEKOMMUNE:
21059
m
GNR/BNR:
POSTNR:
POSTSTED:
Melhus
20645
144/10
ADRESSE:
21468
MOH:
21469
144/156
TEGNET AV:
VL
40
11
0
DATO:
05.11.2013
FORMAT:
A3
21058
20644
16
0
PROSJEKT:
Korsveibotnan
SP
11
0
SP
160
VL
63
SP
144/94
KONTROLLERT AV:
SRH
SP
Coop
144.10.0.0
TEGNINGEN VISER:
21362
VL32
STATUS:
VL63
OV1
60
VL3
2
SP1
10
20640
Mulighetsstudie
TEGNING NR.:
MÅLESTOKK:
1:1000
TILTAKSHAVER:
20636
20637
20639
0
16
20638
JÅR
AVE
GEN
OV
SP
16
0
VL
63
144/25
13-0626
Skisse illustrasjonsplan
20635
144.25.0.0
PROSJEKTNR.:
144/17
Ole Blækkan
33164
20634
20632
144/40
144.40.0.0
SP1
25
OV
160
144.17.0.0
20630
2
BYGGEFIRMA:
20629
144.66.0.0
144/66
20631
0
SP16
0
OV30
EN
UG25
SP2
HA
ODD
144.13.0.0
ARKITEKT- OG INGENIØRKONTORET NORGESHUS AS, PB 161, 7223 MELHUS, TLF: 72 85 69 00
1:1000 Illustrasjons plan
TEGNINGEN ER BESKYTTET ETTER LOV OM OPPHAVSRETT
OG SKAL IKKE BENYTTES UTEN VÅR TILLATELSE.
TEGNINGEN GJELDER IKKE SOM ARBEIDSTEGNING.
REV.
.
Norgeshus AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
Utgave: 1
Dato: 2013-10-07
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
1
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapporttittel:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Lagringsnavn
Oppdrag:
Oppdragsbeskrivelse:
Oppdragsleder:
Fag:
Tema
Leveranse:
Norgeshus AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
1 / 2013-10-07
rapport
533594 – Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
Beregning av vegtrafikkstøy og vurdering av behov for støyreduserende tiltak for
planlagte boliger.
Stenerud Sturle
Støy
Forurensning
Rapport
Skrevet av:
Kvalitetskontroll:
Sturle Stenerud
Halvor Berulfsen
Asplan Viak AS
www.asplanviak.no
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
2
FORORD
Asplan Viak har vært engasjert av Norgeshus AS for å utføre en støyvurdering i forbindelse
med planlagt utbygging av nye boliger på eiendommene gnr/bnr 144/14 og 144/156,
Korsvegen i Melhus kommune. Eiendommene 144/10 (Coop-butikk) og 144/23 (barnehage)
inngår også i planområdet. Planområdet grenser mot to fylkesveger, hhv. Hølondvegen i øst
(fv. 708) og Jåravegen i sør (fv. 692).
Torbjørn Vatlestad har vært Norgeshus' kontaktperson for oppdraget og bistått med
underlagsdata; informasjon og tegninger.
Sturle Stenerud har hatt rollen som oppdragsleder for Asplan Viak. Beregninger og
vurderinger i dette notatet er utført av Sturle Stenerud.
Sandvika, 7.10.2013
Sturle Stenerud
Oppdragsleder
Norgeshus AS
Halvor Berulfsen
Kvalitetssikrer
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
3
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Innledning ...................................................................................................................... 4
2
Regelverk ....................................................................................................................... 6
3
2.1
T-1442/2012............................................................................................................ 6
2.2
NS 8175:2012 ......................................................................................................... 7
Forutsetninger og metode .............................................................................................. 8
3.1
Generelt .................................................................................................................. 8
3.2
Trafikktall vegtrafikk................................................................................................. 9
4
Beregningsresultater og vurderinger .............................................................................10
5
Konklusjon.....................................................................................................................13
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
1
4
INNLEDNING
Asplan Viak AS har blitt engasjert av Norgeshus AS for å utføre en støyutredning i
forbindelse med planlagt oppføring av nye boliger på eiendommene gnr/bnr 144/14 og
144/156 i Melhus kommune. Planområdet er vist i figur 1 og grenser mot Hølondvegen i øst
(fv. 708) og Jåravegen i sør (fv. 692).
Situasjonsplanen er vist i figur 2. Ny boligbebyggelse planlegges oppført i to etasjer. Det
legges opp til mer konsentrert bebyggelse i form av kjedede eneboliger på deler av området.
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, er lagt til grunn for
støyvurderingen. Hensikten med støyberegningene er å dokumentere støyforholdene og
sikre at tilfredsstillende støyforhold oppnås for ny, støyfølsom bebyggelse. Beregningene
danner grunnlag for å vurdere behov for støyreduserende tiltak for å sikre at støykravene
ivaretas.
Figur 1: Planområdets avgrensning. Hølondvegen er den dominerende støykilden i området og strekker seg langs
planavgrensningen i øst. Jåravegen strekker seg langs planområdet i sør.
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
5
Figur 2: Utsnitt av situasjonsplanen. Ny boligbebyggelse planlegges oppført i to etasjer.
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
2
6
REGELVERK
Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, samt tilhørende
veileder TA-2115 "Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging (støyretningslinjen)" er lagt til grunn som vurderingskriterium. Se kap. 2.1
for utdypninger.
Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i boliger er gitt av teknisk forskrift i Plan- og
Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike
bygningstyper». Se kap. 2.2.
2.1
T-1442/2012
Gjeldende støyregelverk er Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging, T-1442/2012. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets
metoder og målestørrelser, og er koordinert med støykrav gitt av Forurensningsforskriften og
teknisk forskrift til plan- og bygningsloven.
Med retningslinjen T-1442 ble betegnelsen LDEN innført. LDEN er A-veid ekvivalent støynivå for
dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på natt / kveld.
Tidsperiodene dag, kveld og natt omfatter:
Dag: kl. 07-19, kveld: kl. 19-23 og natt: kl. 23-07.
LDEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med
disse anbefalingene. LDEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som
årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje
for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn.
Etter EU-direktivets bestemmelser skal LDEN beregnes som frittfeltsverdier ved en
mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal
uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved
beregningene.
I retningslinje T-1442/2012 utdypes følgende:
”Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen
som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jf. definisjon i kap. 6.”
I kap. 6, Definisjoner, står det videre:
”Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er
avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør
således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse
må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet.”
T-1442/2012 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for
arealbruken. Kort oppsummert er retningslinjene slik: (Se T-1442/2012 for detaljer)


Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme
bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås.
Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom
avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
7
For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til
støy fra vegtrafikk i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille
lydkrav i teknisk forskrift.
Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy.
Ekvivalentnivå (år)
Maksimalnivå i nattperioden (23-07)
Gul sone vegtrafikk
LDEN 55 dB
L5AF 70 dB
Rød sone vegtrafikk
LDEN 65 dB
L5AF 85 dB
Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle
fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i
gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til
innvendig støynivå gjennomføres.
Det som er nytt ved 2012-utgaven av T-1442 i forhold til den gamle retningslinjen er bl.a.
følgende avsnitt: "Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone,
skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på
de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med
planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker.
Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for
plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle
boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende
støyforhold."
Dette har konsekvenser for bl.a. planløsninger for boenheter og plassering av
uteoppholdsareal. Planløsning og konstruksjoner må være kjent allerede på
reguleringsplannivå for at ev. behov for avbøtende tiltak mot overskridelser av innendørs
støynivåer i støyfølsomme rom skal kunne beregnes. Likeledes skal man kunne
dokumentere at hver boenhet har en stille side, samt at oppholds- og soverom har minst ett
vindu på stille side og en privat uteplass med tilfredsstillende støyforhold. En stille side er
definert som en fasade der fasadenivåene ligger i hvit støysone.
2.2
NS 8175:2012
Krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er gitt av teknisk forskrift i Plan- og
Bygningsloven og NS 8175:2012 «Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike
bygningstyper». Kravene for boliger er gjengitt i tabell 2 nedenfor.
Tabell 2: Utdrag av NS 8175:2012. Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid maksimalt
og ekvivalent lydtrykknivå, Lp,AFmax og Lp,A,24h fra utendørs lydkilder. Klasse C er minstekrav.
Type brukerområde
Målestørrelse
Klasse C
I oppholds- og soverom fra utendørs
lydkilder
Lp,A,24h (dB)
30
I soverom fra utendørs lydkilder
Lp,AFmax (dB)
45
Natt, kl. 23-07
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
8
3
FORUTSETNINGER OG METODE
3.1
Generelt
Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon 4.3.144. Beregningsmetoden
som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk
en usikkerhet på +/- 2 dB.
Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier,
dvs. uten fasaderefleksjon. Det henvises til vedlegg A for oversikt over relevante ord og
uttrykk innenfor støy benyttet i denne rapporten.
Det er beregnet støykoter for gul og rød støysone i 4 og 1,5 meter høyde over terreng.
Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd iht. T-1442 (Retningslinje for behandling
av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over
mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av
eventuelle støyskjermende elementer langs de aktuelle støykildene. Beregninger i 1,5 meter
høyde er mer representative for støy på uteplasser på bakkeplan og foran en lav 1. etasje.
Antydningsvis vil støynivået i 1,5 meter beregningshøyde ofte være ca. 1 til 3 dB lavere enn
ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og
gjerder, m.m.
Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i
et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i
enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 2 x 2 meter mellom
beregningspunktene.
Som grunnlag for utarbeidelse av beregningsmodellene er det benyttet digital terrengmodell i
3D. I beregningene for fremtidig situasjon er situasjonsplanen lagt inn som bakgrunnskart sik
at støysonenes utbredelse inn på områdene der ny boligbebyggelse planlegges oppført
fremgår av kartene.
Figur 3 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av
figuren skal det være en betydelig endring eller avvik i trafikkmengden, og/eller i fordelingen
av antall biler i døgnperiodene, før dette gir seg utslag i en merkbar endring av støynivået.
Eksempelvis vil et avvik mellom faktisk og simulert vegtrafikk på 20 % gi en forskjell i
støynivå (LDEN) på < 0,8 dB. Dobbelt så stor trafikkmengde gir 3 dB økning.
3,5
Støynivåøkning [dBA]
3,0
2,5
2,0
1,5
1,0
0,5
0,0
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
% trafikkøkning
Figur 3: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i dB.
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
9
For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite
at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at
et økt støynivå med 10 dB krever en tidobling i lydenergi.
Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 dB økt støynivå)
vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 dB økt støynivå) til for at
støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå,
det kreves en reduksjon på 2 - 3 dB for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå.
Se tabell 3 for oversikt.
Tabell 3: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå.
3.2
Økning
Reaksjon
1 dB
Knapt merkbart
2-3 dB
Merkbart
4-5 dB
Godt merkbart
5-6 dB
Vesentlig endring
8-10 dB
Dobbelt så høyt
Trafikktall vegtrafikk
Underlagsdata for vegtrafikk er hentet fra NVDB1. For støyberegningene er disse tallene
fremskrevet til år 2033 basert på prognoser for trafikkfremskrivning fra NTP2. Dette er i tråd
med Miljøverndepartementets krav i T-1442 om at støyberegninger skal utføres for en
trafikkmengde fremskrevet 10 – 20 år fram i tid. For alle riks-/fylkesveger forlanger Statens
vegvesen og Vegdirektoratet at trafikktallene skal fremskrives 20 år. Det henvises til figur 3
og tabell 3 for hvilken innvirkning dette har på resultatene.
Tabell 4 viser en oversikt over trafikkdataene som er lagt til grunn for
beregningssituasjonene;


Dagens situasjon, år 2013.
Fremskrevet situasjon, år 2033.
Tabell 4: Underlagsdata for vegtrafikk
Dagens situasjon år 2013
Fremskrevet situasjon år 2033
Støykilde
Jåravegen
Hølondvegen, nord for
kryss med Håravegen
Hølondvegen, sør for
kryss med Håravegen
ÅDT
TA*
Fartsgrense
ÅDT
TA**
Fartsgrense
320
10 %
50 km/t
420
11 %
50 km/t
880
10 %
50 km/t
1150
11 %
50 km/t
530
10 %
50 km/t
700
11 %
50 km/t
*TA er tungtrafikkandel, angitt i prosent av ÅDT.
1
2
Nasjonal vegdatabank
Nasjonal transportplan
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
10
Tabell 5 viser prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet. Fordelingen er hentet fra TA2115 (veilederen til T-1442) og er representativ for vegene.
Tabell 5: Døgnfordeling av vegtrafikk.
4
Periode
Gruppe 1
Dag (kl. 07 – 19)
75 %
Kveld (kl. 19 – 23)
15 %
Natt (kl. 23 – 07)
10 %
BEREGNINGSRESULTATER OG VURDERINGER
Støysonekart er vist i vedlegg, se tabell 6 for oversikt. I støysonekartene er
reguleringsplanens avgrensning vist med svart linje. I støysonekartene for fremskrevet
situasjon er situasjonsplanen lagt inn som bakgrunnskart.
Tabell 6: Støyberegninger.
Støyberegning
ÅDT- år
Støyindikator
Beregningshøyde
Vedlegg
Dagens situasjon
2013
LDEN
4 meter over terreng
Vedlegg B
Dagens situasjon
2013
LDEN
1,5 meter over terreng
Vedlegg C
Fremskrevet situasjon
2033
LDEN
4 meter over terreng
Vedlegg D
Fremskrevet situasjon
2033
LDEN
1,5 meter over terreng
Vedlegg E
I henhold til T-1442 må det finnes tilstrekkelig uteområder med støynivåer som tilfredsstiller
støykravet LDEN < 55 dB. Hver boenhet må ha eget, ”stille” uteoppholdsareal, dvs. hvor LDEN <
55 dB.
Videre må leilighetene tilfredsstille kravene til innendørs støynivå i NS 8175:2012, Lp,A,24h <
30 dB for alle oppholds- og soverom.
Støysonekart i vedlegg E er beregnet i representativ høyde for vurdering av støy på areal til
fellesområder/lekeplass/privat uteplass på bakkeplan. Beregningen viser at det er god tilgang
på areal utenfor gul støysone der slik arealbruk kan tilrettelegges uten behov for
støyreduserende tiltak.
Som det fremgår av beregnede støysonekart dekker gul støysone et begrenset areal på
planområdet. Det er generelt lave trafikktall i området. Rød støysone brer seg derfor ikke
utenfor vegbanen for Hølondvegen eller Jåravegen. Som det fremgår av beregnede
støysonekart i vedlegg D og E blir østlig fasadedel for de to boligbygningene nærmest
Hølondvegen liggende i gul støysone i 4 og 1,5 meter beregningshøyde. Utendørs støynivå
beregnes her til LDEN 57-58 dB, dvs. 2-3 dB over grenseverdi for gul støysone. Beregningen
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
11
er vist i figur 4. Øvrige boenheter innenfor planområdet blir liggende utenfor beregnede
støysoner med god margin.
Figur 4: Punktberegning av høyeste støynivå utenfor fasade for boligbygningene nærmest Hølondvegen. ÅDT
tilsvarende fremskrevet situasjon, år 2033.
Med utgangspunkt i beregnet høyeste støynivå utenfor fasade LDEN 58 dB, vist i figur 4, kan
det konkluderes med at krav til innendørs støynivå (Lp,A,24h < 30 dB) vil tilfredsstilles ved
bygging iht. TEK 10, uten behov for spesielle støydempende tiltak i fasadene. Behov for
avbøtende tiltak mot støy her avhenger av planløsningen for disse to boligbygningene
nærmest Hølondvegen, samt om arealet i øst skal inngå i stille utendørs oppholdsareal. Se
eget avsnitt ang. tiltaksvurdering neste side. Øvrige planlagte boenheter innenfor
planområdet ligger utenfor gul støysone og har følgelig ikke behov for støyreduserende tiltak.
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
12
Avbøtende tiltak
For de to boligbygningene nærmest Hølondvegen anbefales det at støyfølsomme
oppholdsrom som stue og soverom fortrinnsvis ikke vendes mot øst/støyutsatt fasade. Uten
skjermingstiltak blir østlig fasadedel for disse to bygningene liggende i gul støysone i 1. og 2.
etasje, se figur 5. Det er gjort simulering av skjermingstiltak i form av 2 meter høy skjerm
oppført mellom Hølondvegen og boligbygningene, plassert langs eiendomsgrensen. Se figur
6 for 3D-illustrasjon av beregnet støynivå utenfor fasade, etter oppføring av skjermingstiltak.
Figur 7 viser beregnet støysonekart i 1,5 meter beregningshøyde.
Figur 5 (t.v.) og 6 (t.h.): 3D-illustrasjon av beregnet støynivå utenfor fasade for de to boligbygningene nærmest
Hølondvegen. Simulering uten skjermingstiltak i figur t.v. og med 2 meter høyt skjermingstiltak plassert langs
eiendomsgrensen i figur t.h.. Gule fasadedeler har beregnet støynivå tilsvarende gul sone.
Figur 7: Beregnet støysonekart i 1,5 meter beregningshøyde over terreng, med 2 meter høyt skjermingstiltak
plassert langs eiendomsgrensen mot Hølondvegen. ÅDT tilsvarende fremskrevet situasjon, år 2033.
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
13
Beregningene med skjerm viser at et slikt tiltak vil bringe hele 1. etg samt arealet på
bakkeplan ut av gul støysone. Østlig fasadel i 2. etg. for begge boligbygningene vil fortsatt bli
liggende i gul støysone for situasjon med 2 meter høy skjerm, ref. figur 6.
Behov for avbøtende tiltak i form av skjerm avhenger av planløsningen og arealbruken.
Dersom støyfølsomme oppholdsrom vendes vekk fra Hølondvegen, med tilgang på vindu
mot stille side i sør/nord, og boenhetens stille utendørs oppholdsareal etableres utenfor gul
støysone bortfaller behovet for et slikt skjermingstiltak. Simulering av skjermingstiltak er tatt
med som eksempel/forslag på tiltaksløsning da planløsningen ikke er kjent på det
nåværende tidspunkt. Plassering av ikke støyfølsomme rom som kjøkken/bod/bad mot øst,
samt etablering av stille utendørs oppholdsareal utenfor støysonene beregnet i vedlegg E er
altså en alternativ løsning til bruk av skjerm. Dette anses å være en mer praktisk og
kostnadseffektiv løsning.
For resten av planområdet vurderes tiltak mot støy som ikke nødvendig da nye boenheter
med tilhørende utendørs oppholdsarealer blir liggende utenfor gul støysone.
5
KONKLUSJON

Gul støysone dekker et lite areal på planområdet. Langs Jåravegen blir ny
boligbebyggelse liggende utenfor gul støysone med god margin. Langs Hølondvegen
blir de to nærmeste boligbygningene liggende delvis i gul støysone.

Med utgangspunkt i beregnet høyeste støynivå utenfor fasade LDEN 58 dB, kan det
konkluderes med at krav til innendørs støynivå (Lp,A,24h < 30 dB) vil tilfredsstilles ved
bygging etter dagens standard, iht. TEK 10, uten behov for spesielle støydempende
tiltak i fasadene.

Behov for avbøtende tiltak mot støy for de to boligbygningene nærmest
Hølondvegen, beliggende delvis innenfor gul støysone, avhenger av planløsningen
(om oppholds- soverom har minst ett vindu mot stille side), samt om arealet øst for de
to boligbygningene skal inngå i stille utendørs oppholdsareal.
Avbøtende tiltak
Det er presentert forslag til avbøtende tiltak for de to boligbygningene nærmest Hølondvegen
som blir liggende innenfor gul støysone:

Tilpasning av planløsning. Aktuelt for 1. og 2. etg. Med tilpasning av planløsning
menes å etablere ikke støyfølsomme rom som kjøkken, bod, bad, etc. mot støyutsatt
fasade i øst og støyfølsomme oppholdsrom som stue og soverom mot stille side. Ved
en slik løsning bortfaller behovet for skjermingstiltak dersom boenhetenes stille
uteareal etableres utenfor gul støysone.

Skjermingstiltak. Ved oppføring av skjermingstiltak oppnås stille side også mot øst for
1. etg slik at en står fritt til å velge planløsning. I tillegg blir hele arealet på bakkeplan
tilknyttet boligbygningene liggende utenfor gul støysone. Merk at oppføring av 2
meter høy skjerm ikke vil bringe østlig fasadedel i 2.etg. ut av gul støysone.
Tilpasning av planløsning vurderes følgelig som mest hensiktsmessig for 2. etg.
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
14
VEDLEGG A
Vanlige støyuttrykk og betegnelser
Begrep
Benevning
Forklaring
A-veid lydtrykknivå
dBA
A-veiet, ekvivalent
støynivå for dag-kveldnatt
LDEN
A-veide nivå som
overskrides 5 % av tiden,
Fast
L5AF
Desibel
dB
Ekvivalent lydnivå
Lekv,T
Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve
A (LA, angitt i dBA). Lydnivå er den korrekte betegnelsen for
alle dBA-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå.
A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 10 dB / 5 dB ekstra tillegg på natt / kveld.
Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 1923 og natt: 23-07
L5AF er det A-veide nivå målt med tidskonstant ”Fast” på 125
ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en
nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i
forhold til antall hendelser
Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. Desibel brukes
på to måter:
1) For å angi forholdet mellom to størrelser
2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til
en referanseverdi.
Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et angitt
tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutter, 1 time, 8 timer eller
24 timer. Noen ganger markeres at det er A veid verdi ved
en A foran ekv. Normalt er det underforstått.
Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs.
nærliggende bygninger eller egen fasade). En mottaker i
lydfeltet mottar lyd bare i en direkte retning i fra lydkilden. Vi
snakker ofte om ”frittfelt” i motsetning til lyd tett ved
bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke
lydnivået
Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel.
Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke- konstant lyd.
Lmaks er svært følsomt for hvordan maksimalverdien
defineres. (tidskonstant som skal brukes, hvilke topper som
skal inkluderes). For å ha entydige forhold brukes faste
definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1 % av tiden
Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert
Lmaks til det nivået som overskrides en viss prosent av tiden.
Her er 5 % som anbefalt verdi.
Uønsket lyd. Lyd som har negativ virkning på menneskets
velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket
informasjon eller søvn
Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som
ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket.
Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets
følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere
lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. Akurven framhever frekvensområdet 2000 - 4000 Hz
Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets
følsomhet ved høye nivåer. C-kurven har bare en svak
demping av de aller laveste og høyeste frekvenser. Benyttes
en del i NS 8175, bygningsakustikk.
LA,ekv,T
Fritt felt
Lydnivå
Maksimalt lydnivå
L
Lmaks
Støy
Støynivå
Veiekurve – A
A
Veiekurve – C
C
Norgeshus AS
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
Norgeshus AS
15
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
Norgeshus AS
16
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
Norgeshus AS
17
Asplan Viak AS
Støyvurdering Korsvegen i Melhus kommune
Norgeshus AS
18
Asplan Viak AS
SOL/SKYGGEANALYSE
DETALJREGULERING FOR
KORSVEIBOTNAN
Gnr. 144 bnr. 10, 14, 23, 156
Melhus kommune
Planid: ……….
Oppdragsgiver:
NH Gauldal Bygg AS
7224 Melhus
Utarbeidet av:
21. mars kl. 09.00:
21. mars kl. 12.00:
21. mars kl. 15.00:
21. mars kl. 18.00:
21. juni kl. 09.00:
21. juni kl. 12.00:
21. juni kl. 15.00:
21. juni kl. 18.00:
Konklusjon:
I vinterhalvåret vil skygge fra åsen i sørvest dominere planområdet.
Skygge fra planlagt garasje i f_P3 og leilighetsbygg i B6 vil i perioder rundt vårjevndøgn/høstjevndøgn
komme inn på eksisterende boligtomter i nord. Eksisterende leilighetsbygg i B2 vil i noen perioder
rundt v.j.d/h.j.d få skygge på deler av tomta fra eneboliger i B1 (tidlig på formiddagen).
Nabobebyggelse utover dette er i liten eller ingen grad berørt av omsøkt tiltak.
Naboliste for bygge- og delesaker
28.11.2012 12:56:56
Lista kan inneholde feil, og søker må påse at alle berørte naboer og gjenboere blir varslet
Hjemmelhaver(e)
Naboer:
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/10
COOP KORSVEIEN SA
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Postboks 38
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/13
VEHN KÅRE KRISTIAN
Adresse
Eiendomsadresse
Poststed
7211 KORSVEGEN
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/14
BLÆKKAN OLE
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
FURUVEGEN 25
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/17
BEDEHUSET ZOAR
Adresse
Eiendomsadresse
Poststed
7212 KORSVEGEN
Postnr
Poststed
Postnr
Poststed
(Adresse mangler)
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/23
MELHUS KOMMUNE
Adresse
Eiendomsadresse
Rådhusvegen 2
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/25
JOHANSEN STÅLE BJØRVIK
Adresse
Eiendomsadresse
7224 MELHUS
Postnr
Poststed
7213 GÅSBAKKEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/25
RANDEN ANITA
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Poststed
7213 GÅSBAKKEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/30
LEIK IDRETTSLAG
Adresse
Eiendomsadresse
PB 15
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Side 1 av 3
Naboer:
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/40
HOLSTAD MARIT
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/55
ALMÅS IDAR
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
ODDHAUGEN 2
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/66
INGEBRIGTSEN MARIA
Adresse
Eiendomsadresse
Poststed
7212 KORSVEGEN
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/66
INGEBRIGTSEN ROBERT
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/70
ÅMOT AMUND
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/70
ÅMOT MORTEN
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/84
SAGA PROSJEKT AS
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
c/o Trebetong AS, Varmbuveien 2
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/95
ÅMOT AMUND
Adresse
Eiendomsadresse
Poststed
7224 MELHUS
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/104
ÅMOT MORTEN
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/126
MELHUS KOMMUNE
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Rådhusvegen 2
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/129
LEIK IDRETTSLAG
Adresse
Eiendomsadresse
PB 15
Poststed
7224 MELHUS
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Side 2 av 3
Naboer:
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/156
DALEN OLINE
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/156
SUNNSET ODD JOMAR
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Poststed
7212 KORSVEGEN
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 144/159
MELHUS KOMMUNE
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Rådhusvegen 2
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 183/177
MELHUS KOMMUNE
Adresse
Eiendomsadresse
7224 MELHUS
Postnr
Rådhusvegen 2
Matrikkelnr
Eier/Festers navn
1653 - 1692/1
STATENS VEGVESEN REGION MIDT
Adresse
Eiendomsadresse
Eier/Festers navn
1653 - 1692/1
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Eier/Festers navn
1653 - 1696/1
STATENS VEGVESEN REGION MIDT
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Eier/Festers navn
1653 - 1696/1
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Eier/Festers navn
1653 - 1708/20
STATENS VEGVESEN REGION MIDT
Adresse
Eiendomsadresse
Postnr
Eier/Festers navn
1653 - 1708/20
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
Adresse
Eiendomsadresse
Postboks 2350 Sluppen
Poststed
7004 TRONDHEIM
Postnr
Fylkeshuset
Matrikkelnr
Poststed
6404 MOLDE
Postboks 2350 Sluppen
Matrikkelnr
Poststed
7004 TRONDHEIM
Fylkeshuset
Matrikkelnr
Poststed
6404 MOLDE
Postboks 2350 Sluppen
Matrikkelnr
Poststed
7224 MELHUS
Fylkeshuset
Matrikkelnr
Poststed
Poststed
6404 MOLDE
Postnr
Poststed
7004 TRONDHEIM
Side 3 av 3
VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID:
Iht. plan- og bygningslovens §
12-8 kunngjøres herved varsel
om oppstart av reguleringsarbeid:
Reguleringsendring boligområde Korsvegen sentrum,
gnr. 144 bnr. 10, 14, 23, 156,
Melhus kommune.
Området ligger i Korsvegen
sentrum. I gjeldende reguleringsplan for «Boligområde Korsvegen sentrum» (planID: 1999006) er området avsatt til boligbebyggelse med tilhørende formål, samt næringsareal. Det er
tatt utgangspunkt i at planen søkes endret slik at hele 144/156
(ny adkomst over denne), 144/10 (Coop-butikken) og 144/23
(barnehagen) innlemmes i planområdet. Det legges også opp
til mer konsentrert bebyggelse (kjedede eneboliger) for deler
av området, i tillegg til at opprinnelige formålsgrenser (evt.
reguleringsformål) søkes endret. Konkrete boligtyper og antall
enheter vil det tas nærmere stilling til i det videre planarbeid.
Planområdets størrelse er ca. 29 daa.
Skriftlige kommentarer/merknader til det igangsatte
planarbeidet kan rettes til
NORGESHUS AS v/ Ellen Reitan Krogstad,
Pb. 161, 7223 MELHUS, evt. e-post:
[email protected], innen 14.01.13.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Statens hus
7468
TRONDHEIM
Sør-Trøndelag fylkeskommune
PB 2350 Sluppen
7004
TRONDHEIM
Trondheimsregionens friluftsråd
Tempevegen 22
7004
TRONDHEIM
Norges Vassdrags- og energidirektorat, Region
Midt-Norge
Statens Vegvesen
Vestre Rosten
7075
TILLER
6404
MOLDE
TrønderEnergi AS
Region midt,
Fylkeshuset
Løvsetv. 4
7224
MELHUS
Opplysningsvesenets fond/
Advokatfirmaet Harris DA
Postboks 535 Sentrum/ 0105/
Pb. 4115 Dreggen
5883
OSLO/
Direktoratet for mineralforvaltning
Leiv Erikssons veg 39
7004
TRONDHEIM
Telenor, Servicesenter for nettutbygging
Postboks 7150
5020
BERGEN
Statsbygg
Erling Skakkes gate 66, 7418
Postboks 4433,
Hospitalsløkkan
Rådhuset
7224
TRONDHEIM
Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
v/leder, Melhus kommune
Melhus Historielag v/ Erik Tofte
Rådhuset
7224
MELHUS
Nordgrenda
7224
MELHUS
Eid og Korsvegen Vassverk
Eidsåsen 39
7212
KORSVEGEN
Melhus eldreråd v/leder, Melhus kommune
Deres referanse:
Deres brev av:
Vår referanse:
ERK
BERGEN
MELHUS
Vår dato:
07.12.2012
VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID:
Ihht. plan- og bygningslovens § 12-8 kunngjøres herved varsel om oppstart av
reguleringsarbeid:
Reguleringsendring boligområde Korsvegen sentrum,
gnr. 144 bnr. 10, 14, 23, 156, Melhus kommune.
Området ligger i Korsvegen sentrum. I gjeldende reguleringsplan for «Boligområde
Korsvegen sentrum» (planID: 1999006) er området avsatt til boligbebyggelse med
tilhørende formål, samt næringsareal. Det er tatt utgangspunkt i at planen søkes endret
slik at hele 144/156 (ny adkomst over denne), 144/10 (Coop-butikken) og 144/23
(barnehagen) innlemmes i planområdet. Det legges også opp til mer konsentrert
bebyggelse (kjedede eneboliger) for deler av området, i tillegg til at opprinnelige
formålsgrenser (evt. reguleringsformål) søkes endret. Konkrete boligtyper og antall
enheter vil det tas nærmere stilling til i det videre planarbeid. Planområdets størrelse
er ca. 29 daa.
1 Oversiktskart planområde (med forbehold om justeringer)
Skriftlige kommentarer/merknader til det igangsatte planarbeidet kan rettes til
NORGESHUS AS v/ Ellen Reitan Krogstad, Pb. 161, 7223 MELHUS, evt. e-post:
[email protected], innen 14.01.13.
Vennlig hilsen for
NORGESHUS
Ellen Reitan Krogstad
ingeniør
mob.tlf: 97191736
e-post: [email protected]
Amund Åmot
7212 Korsvegen
Eier av 144/ 95 og 144/ 70
Og
Morten Åmot
7212 Korsvegen
Eier av 144/ 104 og 144/ 70
Melhus kommune
Arealforvaltning
7224 Mehus
Ang arealplan for Korsvegbotnan, høringsfrist 20.05.2014.
Vi er naboer til utbyggingen på Korsvegbotnan, og våre eiendommer
I flg planforslaget
tenkes bygd carporter/
parkeringsplasser
ligger på nordsiden av feltet.
helt inntil våre eiendommer.
Vi har hatt en befaring sammen med utbygger, og vi har sagt oss villig til å tillate bygging av carporter
osv, som planlagt, forutsatt
eiendommen
at det bygges med en avstand på minst 1,5 meter fra felles grense til
144/95 og minst 2,0 meter fra felles grense til eiendommen
144/104 - da målt i nord-
østre hjørnet av ny carport. (dvs det hjørnet som kommer nærmest vår eksisterende garasje.)
Samt at 4 meters grensen til eiendommen
I tillegg forutsettes
at eventuelle
144/70
ivaretas i henhold til reguleringsplanen
brann krav i varetas på carporter/
nyoppførte
bygninger.
Korsvegen, 12.mai 2014
-c>
dCAÆU;;dA~ol
Eier av 144/95 og 144/70
Eier av 144/ 104 og 144/70
Notat Korsvegbotnan
Oppdragsgiver: Gauldal bygg AS
Energiforsyning boligområde
Prosjekt:
Skrevet av Magne Vågsland
Dato
02.05.2014
Pens AS
Prosjekt- og energiservice
Kjøpmannsgata 25
7013 Trondheim
Org.nr: 989 363 891
Bankkonto: 4202 04 44279
Ant. Sider 3
Navn
Firma / Organisasjon
Jostein Flå
Gauldal bygg AS
E-post
[email protected]
Boligområde Korsvegbotnan
I vedtak om detaljplan for Korsvegbotnan er det lagt inn en formulering som sier: «Det skal
foretas en konkret vurdering/undersøkelse om grunnvannsressursen kan benyttes til oppvarming før
planen tas opp til andregangs behandling.»
Pens AS har ut fra dette vurdert energibehov til den planlagte bebyggelse, og sett på
konsekvens ved ulike alternativer for energiforsyning.
Bebyggelse.
I det aktuelle området er det planlagt å bygge 6 4-mannsboliger, der hver leilighet er på 80 m².
Hvert bygg har et samlet oppvarmet areal på 384 m². I tillegg er det planlagt 9 eneboliger,
hver på 130 m². Eneboligene er planlagt med en noe høyere standard enn kravene i TEK10.
TEK10
§ 14-7.Energiforsyning
(1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast.
(2) Bygning over 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto
varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile
brensler hos sluttbruker.
(3) Bygning inntil 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto
varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile
brensler hos sluttbruker.
(4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at
naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til
energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn 15 000 kWh/år eller
kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp.
(5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og
lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m² oppvarmet BRA
eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå.
Alternativer energibehov og -forsyning.
For den planlagte bebyggelsen vil det her være et krav om at 4-mannsboligene skal dekke
minimum 40 % av sitt varmebehov med noe anna enn direkte elektrisitet eller fossile brensler.
Dette er planlagt ved at alle leiligheter og eneboliger blir utstyrt med lukket ildsted og
skorstein. Dette vil være en løsning som innfrir kravene i TEK10 for energiforsyning.
Energibehov:
For en bolig er det 3 ulike forbruksområder for varme.
• Romoppvarming, dekkes av vannbåren (vb) oppvarming med golvvarme og radiatorer
eller kombinasjon av direkte elektrisitet i kombinasjon med ildsted eller lokal
varmepumpe
• Oppvarming av ventilasjonsluft kan dekkes av varmebatteri med vannbåren varme
eller elektrisitet (el). Med god gjenvinning vil varmebehovet til ventilasjonsluft være
lite og det vil en svært kostbar ekstra investering dersom dette behovet skal dekkes
med vannbåren varme
• Varmt tappevann, dekkes av varmeveksler mot vannbårent varmeanlegg eller direkte
elektrisk varmtvannsbereder. Skal dette dekkes av fjernvarme fra ekstern energisentral
vil det forutsette høy temperatur som må sirkulere hele året. I tillegg vil en større andel
at fjernvarmeproduksjonen måtte dekkes av direkte elektrisitet dersom en har
varmepumpe som grunnlast i energisentralen.
I beregninga som er gjort er det lagt til grunn at det er romoppvarming som kan bli dekt av
vannbåren varme og at varme til ventilasjon og varmt tappevann blir dekt med direkte
elektrisitet.
Energibehov og kostnad:
Behov pr. år
Romoppvarming
Ventilasjonsvarme
Varmt tappevann
Samla varmebehov
Direkte el *
Samla energibehov
4-mannsbolig
enebolig
16 063 kWh
6 759 kWh
2 951 kWh
943 kWh
11 446 kWh
3 872 kWh
30 460 kWh
11 574 kWh
12 895 kWh
4 523 kWh
43 355 kWh
16 097 kWh
*Ved oppvarming med bio og el vil behovet for direkte el bli h.h.v. 575 kWh og 218 kWh
mindre på grunn av spart energi til pumper.
Avhengig av hvilket forsyningsalternativ som blir valgt vil det gi ulikt behov for kjøpt energi.
Kjøpt energi
Direkte el
Fjernvarme
Bio / ved
SUM
4-mannsbolig
vb romvarme
28 892 kWh
19 123 kWh
48 015 kWh
bio + el
31 886 kWh
17 603 kWh
49 489 kWh
Enebolig
vb romvarme
9 874 kWh
8 047 kWh
17 921 kWh
bio + el
11 815 kWh
7 407 kWh
19 222 kWh
Som en ser vil oppvarming med vedfyring gi et noe høyere behov for kjøpt energi. Grunnen
til dette er at vedfyring har en noe lågere virkningsgrad enn vannbåren oppvarming sjøl om en
tar hensyn til system- og reguleringstap ved et vannbårent anlegg. Hvilket alternativ som
kommer best ut økonomisk vil være avhengig av prisen på ulike energibærere.
Notat energiforsyning Korsveibotnan.doc Side 2 av 3
I tabellen under er det gjort et overslag over hvilken konsekvens det vil ha for de samlete
energikostnadene ved de ulike alternativene.
Investering varmeanlegg forsyning 6
4-mannsbolig + 9 eneboliger
Sum investeringer
Behov varmtvann
Varmebehov
Biobrensel
33 leil
33 leil
Energiforbruk
kWh/år
187 000
+ sirk tap
kWh/år
VG. 3,0
VP-drift
Topplast topplast
Pumpedrift
Direkte el-forbruk
Sum energiforbruk
kWh/år
13 000
dekn. 90 %
dekn. 10 %
VP Bio + el
fjernvarme
kr 2 400 000
kr 580 000
kWh/år
kWh/år
209 000
172 300
kWh/år
63 000
20 000
4 000
262 200
350 000
297 600
469 900
kr 188 000
kr 62 500
Årlige kostnader
Kapitalkostnader
Adm + drift og vedlikehold
1,0 % av investering
kr 24 000
Sum energikostnader
kr 297 000 Kr 310 000
Sum årlige utgifter eks mva
kr 509 000
Sum årlige utgifter inkl mva
kr 636 250
kr 373 000
kr 466 250
Tabellen over viser at energiforsyning fra en felles energisentral med varmepumpe vil gi en
merkostnad på ca 170 000 kr pr år. Dersom denne skal fordeles i forhold til areal vil det gi en
merkostnad for eneboliger på ca kr 8 000 pr år, og for leiligheter i 4-mannsbolig på
ca kr 4 000 pr år.
Tabellen viser også at alternativet med bio og elektrisitet gir 120 000 kWh pr år i høyere
energiforbruk. Denne differansen ville blitt mindre dersom en hadde valgt at alt varmebehov
ble dekt fra felles energisentral. En vil da få en vesentlig større andel av varmen dekt med
topplast fra el-kjele og i tillegg større varmetap på sirkulasjon ved at en må kjøre med høyere
temperatur. I tillegg er det stor usikkerhet til knyttet til hvor store avstander det vil bli fra
varmesentral til hvert enkelt bygg.
Vurdering av utslipp av CO2:
Faktor el
Faktor bio brensel
Sum utslipp CO2
g/kWh CO2
395
14
Alternativ fj VP Alternativ bio + el
138 000 kg
118 000 kg
2 400 kg
138 000 kg
120 400 kg
Konklusjon:
Beregninga viser at en energiforsyning fra felles varmesentral også vil gi et høgere utslipp av
CO2. Dersom en i tillegg tar med CO2 belastning ved faste kapitalinvesteringer og betydninga
av kortreist biobrensel vil differansen bli større. Både i forhold til økonomi og miljø vil det
ikke la seg forsvare å dekke store deler av varmebehovet fra en felles energisentral.
Notat energiforsyning Korsveibotnan.doc Side 3 av 3