Kommunedelplan Østgreina, Hurdal kommune Statusoppdatering
Download
Report
Transcript Kommunedelplan Østgreina, Hurdal kommune Statusoppdatering
e Kommunedelplan Østgreina, Hurdal kommune
Statusoppdatering og vurdering av virkning på tema
naturmiljø, vannforurensning og folkehelse
Rapport 2013-38
Forsidebilde
Sommeropplag for tråkkemaskinene i Hurdal
skisenter. Foto: Morten W. Melby. RAPPORT 2013-38
Prosjektansvarlig: Morten W. Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Helge Fjeldstad Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hurdal kommune Stig Nordli Referanse: Melby, M. W. & Fjeldstad, H. 2013. Kommunedelplan Østgreina, Hurdal kommune. Statusopp-‐
datering og vurdering av virkning på tema naturmiljø, vannforurensning og folkehelse. Miljøfag-‐
lig Utredning rapport 2013-‐38, ISBN 978-‐82-‐8138-‐678-‐5. Referat: Som et ledd i Hurdal kommunes oppfølging av Forskrift om konsekvensutredninger av 26.06.2009 (Miljøverndepartementet 2010), er Miljøfaglig Utredning AS bedt om å vurdere de sannsynlige virkningene av en realisering av Østgreina kommunedelplan. Denne rapporten inneholder tematiske statusbeskrivelser for planområdet og tematiske kon-‐
sekvensvurderinger ved en realisering av kommunedelplanen. De temaene som er utredet er naturmiljø, vannforurensning og folkehelse. På bakgrunn av feltbefaring, skriftlige kilder og intervju med lokale brukere og representanter for forvaltning, lag og foreninger som har kunnskap om planområdet og bruken av det, er det utarbeidet oppdaterte statusbeskrivelser for å sikre et godt grunnlag for de etterfølgende konsekvensvurderingene. Hvis det tas hensyn til registrerte interesser innenfor planområdet generelt, og hvis forslagene til avbøtende tiltak arbeides inn i planen, vil konsekvensene være små, dels også positive. 3 FORORD
Miljøfaglig Utredning AS har oppdatert kunnskapsgrunnlaget og vurdert sannsynlige virkninger for tre ulike tema av å realisere kommunedelplan Østgreina, Hurdal kommune, Akershus fylke. De tre temaene er naturmiljø, vannforurensning og folkehelse. Arbeidet er et ledd i kommunens oppfølging av Forskrift om konsekvensutredninger av 26.06.2009 (Miljøverndepartementet 2010), som krever at Østgreina kommunedelplan konsekvensutredes. Kommunens Forslag til planprogram med konsekvensutredninger (Hurdal kommune 2013) presen-‐
terer tiltaket, anbefaler hvilke tema som skal konsekvensutredes, og hvordan. Rapporten er bygd opp som en konsekvensutredning hvor de tre temaene behandles separat. Fokus er imidlertid mer rettet mot de tematiske statusbeskrivelsene enn mot virkningsbeskrivelsene. Dette er etter ønske fra kommunen og i henhold til oppdragsbeskrivelsen (Nordli 2013): ”Det er behov for en ekstern utredning av eventuelle virkninger for miljøet ved endring av arealfor-‐
mål i Østgreina. Utredningen skal danne basis for kommunens endelige konsekvensvurdering for temaene natur, forurensning og folkehelse ved vurdering av nye arealformål som skal inn i planfor-‐
slaget. Rapporten skal ha en detaljeringsgrad god nok til at den kan benyttes som del av en konse-‐
kvensvurdering ved senere reguleringsplaner i området.” Etter en nærmere vurdering av innholdet i utredningsprogrammet, er tema forurensning begrenset til å omfatte vannforurensning, som også er den temabenevnelsen som er benyttet videre i denne rapporten. Rapporten er strukturert på følgende måte. Først gjengis hovedtrekk fra kommunedelplan Østgrei-‐
na, eller tiltaket (kap. 2). Deretter presenteres tilgjengelig datagrunnlag, fremgangsmåte og kriteri-‐
ene (kap.3) som blir benyttet i det etterfølgende arbeidet med status-‐ og virkningsvurderingene. Resultatdelen er i praksis to-‐delt. Først (kap. 4) presenteres oppdaterte, tematiske statusbeskrivel-‐
ser for planområdet, utarbeidet på grunnlag av skriftlige kilder, intervju og supplerende kartlegging. Enhetene for statusbeskrivelsen er avgrensede lokaliteter under hvert enkelt tema. Deretter følger tematiske verdivurderinger av disse registrerte lokalitetene med begrunnelse (kap. 5). Kommune-‐
delplanens sannsynlige virkning på de registrerte og verdivurderte lokalitetene og på planområdet i sin helhet, vurderes for hvert enkelt tema (kap. 6). For hvert tema presenteres forslag til avbøtende og kompenserende tiltak (kap. 7), tiltak som kan redusere eventuelle negative virkninger av de arealbruksendringene som kommunedelplanen angir. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært skogbrukssjef og plankoordinator Stig Nordli. Fra opp-‐
dragstaker har Morten W. Melby vært prosjektansvarlig og faglig ansvarlig for temaene vannfor-‐
urensning og folkehelse, mens Helge Fjeldstad har vært faglig ansvarlig for tema naturmiljø. Tingvoll / Oslo, 5/11 2013 Miljøfaglig Utredning AS Morten Wewer Melby og Helge Fjeldstad 4 INNHOLD
1 INNLEDNING ................................................................................................................................ 10 2 TILTAKET ...................................................................................................................................... 11 3 METODE ....................................................................................................................................... 14 3.1 REGISTRERINGER/VERDISETTING ............................................................................................... 14 3.2 3.3 3.4 3.1.1 Naturmiljø ........................................................................................................................... 14 3.1.2 Vannforurensning ............................................................................................................... 15 3.1.3 Folkehelse ........................................................................................................................... 16 OMFANGSVURDERING ............................................................................................................ 18 3.2.1 Naturmiljø ........................................................................................................................... 18 3.2.2 Vannforurensning ............................................................................................................... 19 3.2.3 Folkehelse ........................................................................................................................... 19 KONSEKVENSVURDERING ........................................................................................................ 19 AVBØTENDE TILTAK ................................................................................................................ 20 4 REGISTRERINGER .......................................................................................................................... 21 4.1 NATURMILJØ ........................................................................................................................ 21 4.2 4.3 4.1.1 Datagrunnlag ....................................................................................................................... 21 4.1.2 Naturmiljøet i planområdet ................................................................................................ 23 4.1.3 Naturtyper, vegetasjonstyper og artsmangfold i planområdet .......................................... 24 VANNFORURENSNING ............................................................................................................. 28 4.2.1 Datagrunnlag ....................................................................................................................... 28 4.2.2 Statusbeskrivelse for planområdet ..................................................................................... 28 4.2.3 Registreringsenheter ........................................................................................................... 30 FOLKEHELSE .......................................................................................................................... 31 4.3.1 Datagrunnlag ....................................................................................................................... 31 4.3.2 Trekk ved planområdet ....................................................................................................... 32 4.3.3 Registreringsenheter ........................................................................................................... 38 5 VURDERING AV VERDI .................................................................................................................. 40 5.1 NATURMILJØ ........................................................................................................................ 40 5.2 VANNFORURENSNING ............................................................................................................. 44 5.3 FOLKEHELSE .......................................................................................................................... 46 6 OMFANGS-‐ OG KONSEKVENSVURDERING ................................................................................... 50 6.1 NATURMILJØ ........................................................................................................................ 50 6.2 6.3 6.1.1 Alternativ 0 ......................................................................................................................... 50 6.1.2 Kommunedelplan Østgreina ............................................................................................... 50 6.1.3 Sammenstilling og rangering .............................................................................................. 52 VANNFORURENSNING ............................................................................................................. 53 6.2.1 Alternativ 0 ......................................................................................................................... 53 6.2.2 Kommunedelplan Østgreina ............................................................................................... 53 6.2.3 Sammenstilling og rangering .............................................................................................. 54 FOLKEHELSE .......................................................................................................................... 55 6.3.1 Alternativ 0 ......................................................................................................................... 55 6.3.2 Kommunedelplan Østgreina ............................................................................................... 55 6.3.3 Sammenstilling og rangering .............................................................................................. 58 7 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK ................................................................................. 59 7.1 NATURMILJØ ........................................................................................................................ 59 7.2 VANNFORURENSNING ............................................................................................................. 59 7.3 FOLKEHELSE .......................................................................................................................... 59 8 KILDER .......................................................................................................................................... 60 8.1 SKRIFTLIGE KILDER ................................................................................................................. 60 8.2 MUNTLIGE KILDER ................................................................................................................. 61 9 VEDLEGG – NATURTYPEBESKRIVELSER ........................................................................................ 62 6 SAMMENDRAG
Miljøfaglig Utredning AS har oppdatert kunnskapsgrunnlaget og vurdert sannsynlige virkninger av å realisere kommunedelplan Østgreina, Hurdal kommune, Akershus fylke. Statusbeskrivelser og virkningsvurderinger er gjort for de tre temaene naturmiljø, vannforurensning og folkehelse. Arbeidet er et ledd i kommunens oppfølging av Forskrift om konsekvensutredninger av 26.06.2009 (Miljøverndepartementet 2010), som krever at kommuneplaner konsekvensutredes. Kommunens Forslag til planprogram med konsekvensutredninger (Hurdal kommune 2013) presenterer tiltaket, anbefaler hvilke tema som skal konsekvensutredes, og hvordan. Tiltaket er kommunens forslag til nye arealformål og endringer av eksisterende arealformål for å tilrettelegge for utbyggingsformål: ”Hurdal kommune, og særlig de nærmeste kommunene lengre sør, representerer en region med sterk vekst og stor tilflytting. For å møte, og bli delaktig i den regionale utviklingen, ønsker Hurdal kommune å tilrettelegge gjennom en opprusting av skisenteret med tilhørende løypenett og fasilite-‐
ter, regulering for ytterligere hyttebygging og næringsutvikling i tilknytning til en økt aktivitet i området.” (Hurdal kommune 2013) På bakgrunn av feltbefaring, skriftlige kilder og intervju med lokale brukere og representanter for forvaltning, lag og foreninger som har kunnskap om planområdet og bruken av det, er det utarbei-‐
det oppdaterte statusbeskrivelser. Statusbeskrivelsen av planområdet er gjort separat for de tre nevnte temaene. Statusbeskrivelse Naturmiljø Hoved-‐naturtypene som er representert innenfor planområdet er ferskvann/våtmark, kulturland-‐
skap og skog. Ferskvann/våtmark har relativt omfattende utbredelse innenfor planområdet, og flere av kommu-‐
nens rødlistearter er knyttet til ferskvann, som edelkreps i Røtjern og liten salamander i Puttmyra. Kulturlandskapet omfatter i hovedsak et småskala husdyrhold. Tradisjonelle driftsformer i husdyr-‐
holdet har imidlertid vært holdt i hevd over lang tid, og flere bruk har fremdeles et verdifullt biolo-‐
gisk mangfold. Granskog dekker det meste av planområdet. Omfattende flatehogster i nyere tid har medført at arter som er nært knyttet til gammel skog, har gått sterkt tilbake. I enkelte høyereliggende partier finnes ennå enkelte små partier med flersjiktet gammel skog. Biologisk verdifulle lauvskoger innen-‐
for planområdet finnes i form av rike lågurtskoger og ulike utforminger av sumpskog. Det er avgrenset til sammen 25 registreringsenheter innenfor planområdet, hovedsakelig viktige viltområder og prioriterte naturtypelokaliteter. De prioriterte naturtypelokalitetene er små i ut-‐
strekning, mens viltområdene varierer mer. Alle registreringsenhetene er gitt liten/middels eller middels verdi. En dags befaring i planområdet ga grunnlag for avgrensning av 3 nye naturtypelokaliteter, som inngår i de 25. 7 Vannforurensning Vannkvaliteten innenfor planområdet er beskrevet som kalkrik, humøs og noe forsuringspåvirket. Vassdraget er under middels påvirkning fra diffuse forurensningskilder, i praksis avrenning fra spredt bebyggelse. Vannforekomster av særlig stor betydning innenfor planområdet er Kleivtjenn, Røtjern og Holtjen-‐
net som alle inngår i nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Nedslagsfeltet til drikkevannskilden define-‐
rer en sikringssone som det knytter seg kommunale bestemmelser til. Råvannet er vurdert av kommunen til å ha svært god kvalitet og de viser til at målte verdier ligger godt innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Vannbehandlingen før det sendes ut på forsynings-‐
nettet omfatter membranfiltrering og UV-‐behandling. Det er skilt ut 5 viktige registreringsenheter under temaet. Disse er stort sett gitt middels/stor verdi. Folkehelse De naturgitte forutsetningene for fritidsbruk av planområdet er gode med godt klima for sommer-‐ og vinterbruk, vekslende topografisk med flere middels store og små vann. Planområdet er samtidig godt tilrettelagt for fritidsbruk med et stort antall private hytter, alpinanlegg, stier, turveier og et løypenett som kjøres opp gjennom sesongen. Bruken er omfattende innenfor det valler meste av planområdet. Det er skilt ut 14 viktige lokaliteter under temaet, og det aller meste av planområdet inngår i lokali-‐
teter som er gitt middels, middels/stor eller stor verdi. Konsekvensvurdering Naturmiljø Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil flere naturtype-‐ og viltlokaliteter bli liggende innenfor virkeområdet for planen. En naturtypelokalitet vil bli liggende innenfor foreslått hytteområde, og kan i prinsippet risikere å bli bebygd. To andre natyrtypelokaliteter vil bli liggende innenfor det utvidede området for alpinanlegget og kan tenkes å bli berørt/nedbygd av dette. Når det gjelder viltområdene så vil en bli liggende i kommunedelplanen med formål hyttebebyggelse, mens en annen vil bli liggende innenfor skianlegget og kan tenkes nedbygd av dette. Det regionalt viktige elgtrekket, vil gå på tvers av både hytteområde og skianlegget og kan tenkes å få sterkt redusert funksjon som følge av tiltaket. De berørte lokalitetene vil alle få stor negativ konsekvens, og samlet vil kommunedelplan Østgreina, slik den foreligger i dag, medføre ”stor negativ” konsekvens for naturmiljøet innenfor planområdet. For å redusere de negative konsekvensene av planen må det tas hensyn til alle registrerte naturty-‐
per og viltområder som ligger innenfor planlagt hytteområde og skianlegg. Dette innebærer at disse ikke blir nedbygd, men settes av til bevaring/fri utvikling. For det regionale vilttrekket må det også settes av en korridor omkring dette for å sikre at elgen har gode trekkmuligheter også etter at kommunedelplanen er iverksatt. Dersom disse tiltakene blir gjennomført vil konsekvensene av tiltaket for tema naturmiljø bli ”små negative”. Vannforurensning Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen, vil det likevel ikke etableres hyttefelt eller infrastruktur som kommer i berøring med nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Nye hytter kobles til offentlig vann og avløp. Heller ikke Røbekken eller Steinsjøelva berøres av tiltaksområdet direkte. Det er derimot sannsynlig at dagens bilbruk av Tisjøvegen innenfor sikringssonen vil bli noe redu-‐
8 sert, og derigjennom medføre noe redusert risiko for uhellssituasjoner og akutt forurensning av drikkevannskilden. Årsaken er at vegen som bygges fram til nye hyttefelt i planområdet, sannsynlig-‐
vis også vil bli videreført fram til eksisterende Ekralia hyttefelt, slik at adkomsten dit med bil, kan skje fra vest. Dette vil samtidig gi en kortere adkomstveg til Ekralia hyttefelt. Flere hytter, en utvidelse av Hurdal skisenter samt en mulig opprusting av sti-‐ og løypenettet, vil medføre en økning i bruksintensitet av planområdet som helhet. I dag er det noe bading i drikke-‐
vannskilden på tross av tydelige forbudsskilt. En økt bruksintensitet kan på den ene siden medføre at flere trosser forbudet og at det utvikles en aksept av situasjonen. Det er likevel like sannsynlig at økt friluftslivsbruk kan medføre at også ”internkontrollen” blir mer omfattende. Det forutsettes at all transport og alt anleggsarbeide tilknyttet realisering av kommunedelplanens-‐
kjer utenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Det forutsettes også at særlig Røbekken skjermes mot anlegget for å unngå tilslamming av bekken og avrenning fra sprengstein. Dette medfører at konsekvensen av kommunedelplan Østgreina, for tema vannforurensning, settes til ”ubetydelig”. En realisering av kommunedelplanen er likevel rangert foran (mer positivt enn) en videreføring av dagens situasjon under tema vannforurensning. Folkehelse Bygge-‐ og anleggsaktivitet vil medføre periodevis støy og omfattende tungtrafikk over en periode på flere år. Forstyrrelsene vil være til sjenanse for både de som har hytte innenfor planområdet i dag, og for de lokale brukerne av planområdet til jakt, fiske, ski-‐, sykkel-‐ og fotturer. Det kan også forventes at anleggsarbeidet vil kunne medføre enkelte driftsulemper for Hurdal skisenter gjennom sesongen. Etter anleggslutt vil planområdet være tilrettelagt for flere brukere. Hurdal skisenter vil kunne betjene flere besøkende med flere heiser og nedfarter, snøsesongen utvides noe ved at østsida av Hanskollen tas i bruk, parkeringsarealet økes og kapasiteten i det preparerte skiløypenettet utvides ved bruk av tråkkemaskin. Flere hytter genererer økt etterspørsel av friluftslivs-‐ og nærmiljøkvalite-‐
ter både i planområdet og utenfor. For enkelte brukere vil den økte etterspørselen oppleves som uønsket. En realisering av kommune-‐
delplan Østgreina vil i noen utstrekning medføre en omfordeling av bruken. Som nærfriluftslivsom-‐
råde for lokale beboere/hytteeiere kan de planlagte endringene medføre nedbygging av bruksareal. Aktiviteter som småviltjakt, sopp og bærplukking, som ikke kanaliseres av sti-‐, veg-‐ og løypenettet, kan påvirkes negativt av den planlagte tilretteleggingen for andre aktiviteter. Samlet er en realisering av kommunedelplan Østgreina vurdert å medføre ”liten positiv” konse-‐
kvens for tema folkehelse. 9 1 INNLEDNING
Kommunedelplan Østgreina i Hurdal kommune medfører omfattende arealbruksendringer innenfor planområdet hvis den blir realisert. Nye fysiske inngrep, enkelte endringer i aktivitets-‐/bruksformer og et vesentlig økt bruksomfang, følger av kommunedelplanen, som har som formål å tilrettelegge for fritidsbruk. Formålet kan imidlertid oppnås på ulike måter, og en gjennomtenkt utforming av tiltaket skal blant annet sikre at også andre viktige kvaliteter og brukerinteresser i planområdet ivaretas. For å oppnå dette, må Hurdal kommune kjenne til disse og samtidig vite hvordan de sam-‐
menfaller med eller står i strid med planens intensjoner. Dette prinsippet kjennes igjen i det overordnede formålet med konsekvensutredninger etter plan-‐ og bygningsloven (Miljøverndepartementet 2010), som i følge §14-‐1 er å; ”sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres.” Også innenfor særlovgivningen gjenkjennes prinsippet om ”kunnskapsbasert forvaltning”, blant annet fra Naturmangfoldloven som har som formål å sikre at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern (Miljøverndepartementet 2012). Loven inneholder flere viktige prinsipp, bl.a. om at: ”offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet” (§8). Hurdal kommune har intensjon om å følge opp dette prinsippet i sin planlegging, og innhenter kunnskap om hva som finnes av kvaliteter i planområdet, hvordan planområdet brukes i dag og hva som vil være sannsynlige virkninger av et planvedtak. Hvordan kommunen bruker denne kunnska-‐
pen i sin endelige og vedtatte utforming av kommunedelplanen, er imidlertid et spørsmål om priori-‐
teringer – forhåpentligvis på basis av et omforent kunnskapsgrunnlag. 10 2 TILTAKET
Figur 1. Innspill til nye arealformål og endringer av arealformål. Kilde: Hurdal kommune 2013. 11 Tiltaksbeskrivelse ”Hurdal kommune ønsker å legge til rette for fortsatt og økt aktivitet i Hurdal skisenter. Skisenteret er et viktig aktivitetstilbud for Hurdals innbyggere, hytteeiere og tilreisende fra de nærmeste kom-‐
munene. Hurdal kommune, og særlig de nærmeste kommunene lengre sør, representerer en region med sterk vekst og stor tilflytting. For å møte, og bli delaktig i den regionale utviklingen, ønsker Hurdal kommune å tilrettelegge gjennom en opprusting av skisenteret med tilhørende løypenett og fasiliteter, regulering for ytterligere hyttebygging og næringsutvikling i tilknytning til en økt aktivitet i området.” (Hurdal kommune 2013) Figur 1, på forrige side, illustrerer kommunedelplan Østgreina, som er det tiltaket som de tematiske virkningsbeskrivelsene griper fatt i. Figuren viser kommunedelplanens forslag til arealformål innen-‐
for et planområde som i dag stort sett er LNF-‐område med to forskjellige restriksjonsnivå på spredt boligbygging. Arealformålene framgår av de nummererte arealfigurene, og nedenfor følger en kort beskrivelse av kategoritype og hvilke utfordringer som knytter seg til de enkelte kategoriene 1-‐6 fra kommunedelplanen (Hurdal kommune 2013). 1 -‐ Arealer for utvidelse av traséer for skisenteret. Skisenteret ønsker å ha muligheten for å utvide sine løypetraséer, både sør-‐ og østover mot Minne-‐
åsen og nord for Hanskollen Hotell. 2 – Område for utbygging av fritidsbebyggelse Tar utgangspunkt i innspillet som forelå fra grunneier (Mathiesen Eidsvold Værk ANS) ved forrige kommuneplanens arealdel. Dette innspillet er noe større i areal og inkluderer flere gruneiere. 3 – Hanskollen Hotell, næringsbebyggelse Hotellet ligger i dag i et LNF-‐område. Her må en vurdere en avgrensning av et areal med nærings-‐
formål. Det foreligger ingen innspill til dette, men arealavgrensning vist i kartet er kommunens foreløpige forslag. 4 – Skisenteret, parkering/caravan/bobil Arealene ligger i dag i LNF-‐område (sone spredt boligbygging). Vurdere annet formål for arealet. 5 – Idrettsanlegg, infrastruktur og anlegg i tilknytning til skisenteret Dagens barnebakke i skisenteret ligger i dag i LNF-‐område (sone spredt boligbygging). Vurdere nytt formål for arealet. 6 – Parkeringsarealer for skisenteret Parkeringsareal ligger i dag i LNF-‐område (sone spredt boligbygging). Vurdere nytt formål for area-‐
let. 12 Utdrag fra planprogrammet (Hurdal kommune 2013) Nedenfor er det presentert utdrag fra planprogrammet for Kommunedelplan Østgreina (Hurdal kommune 2013). Utdraget skisserer krav til de tematiske utredningene som leveres i form av denne rapporten. 13 3 METODE
Metoden som skisseres i dette kapitlet, baserer seg i all hovedsak på Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006). Fremgangsmåte og presentasjonsform er nokså lik for samtlige tre tema, men registreringsenheter og kriteriene for verdi-‐ og konsekvensvurdering er naturlig nok ulike. Det er gjennomført en kort befaring i planområdet. For tema naturmiljø ble enkelte potensielt interessante miljøer sjekket ut i løpet av én feltdag (01.07.2013). For tema folkehelse ble utred-‐
ningsområdet undersøkt samme dag, og et felles møte med representanter for lokale brukerinter-‐
esser ble avholdt på kvelden. Enkelte opplysninger fulgt opp ved en kort befaring neste dag. I hovedsak er derfor denne utredningen basert på eksisterende kunnskap om planområdet. I møte mellom Hurdal kommune og utreder 02.07.2013, ble behovet for ytterligere feltinnsats vurdert, men ikke ansett som nødvendig. 3.1
Registreringer/verdisetting
Nedenfor presenteres registreringskategorier og kriterier for verdisetting som er benyttet i de tre temaene som utredes. For hvert tema skal begrunnede verdivurderinger for hvert miljø/område angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Vurderingen skal vises på en figur der verdien markeres med en pil: Liten Middels Stor ▲ 3.1.1
Naturmiljø
Viktige naturtyper etter Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok nr. 13 (1999, revidert 2007) registreres. Det samme gjelder rødlistearter (Kålås et al. 2010). Registreringen omfatter funksjons-‐
områder for vilt i henhold til Håndbok nr. 11 om viltkartlegging (Direktoratet for naturforvaltning 2000). Eksisterende litteratur innsamles. Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt Hurdal kommune og lokalkjente kontaktes for informasjon om området. Det vil også bli gjennomført søk i nasjonale databaser over karplanter, moser, sopp og lav. Det sjekkes også opp om gjennomførte undersøkel-‐
ser (f.eks. skogvernarbeider) kan ha gitt supplerende data for planområdet. I første kolonne i tabell 1 framgår hvilke registreringskategorier som benyttes under temaet. Ver-‐
dien av avgrensede lokaliteter fastsettes på grunnlag av et sett kriterier som er gjengitt i tabellen nedenfor. Verdivurderingen skal begrunnes. Tabell 1. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi Registreringskategori Inngrepsfrie og sam-‐‑
menhengende naturom-‐‑
råder, samt andre, landskapsøkologiske sammenhenger Liten verdi – Områder av ordinær landskapsøkologisk betyd-‐
ning Middels verdi – Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep – Sammenhengende områder (over 3 km2) med et urørt preg – Områder med lokal eller regional land-‐
skapsøkologisk betydning 14 Stor verdi – Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep – Områder med nasjonal, landskapsøkologisk betyd-‐
ning Prioriterte naturtyper Viktige viltområder – Områder med biologisk – Naturtyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold – Områder med stort artsmangfold i regional målestokk – Viltområder og vilttrekk – Viltområder og vilttrekk – Viltområder og vilttrekk – Leveområder for arter i de – Leveområder for arter i de – Leveområder for arter i de – Lokaliteter som er – Ferskvannslokaliteter i – Ferskvannslokaliteter i – Områder med geologiske – Geologiske forekomster – Geologiske forekomster med viltvekt 2-‐3 med viltvekt 1 Rødlistearter laveste trusselkategoriene på regional rødliste Ferskvannslokaliteter laveste trusselkategoriene på nasjonal rødliste – Leveområder for arter i de tre strengeste kategoriene på regional rødliste verdikategori B eller C for biologisk mangfold representative for fersk-‐
vannsmiljøer i distriktet Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) – Naturtyper i verdikategori mangfold som er repre-‐
sentativt for distriktet – Områder med stort artsmangfold i lokal målestokk og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter A for biologisk mangfold – Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk med viltvekt 4-‐5 tre strengeste rødlisteka-‐
tegoriene på nasjonal rødliste – Områder med forekomst av flere rød-‐listearter i lavere kategorier og/eller de i strengeste kategorie-‐
ne på regional rødliste verdikategori A for biolo-‐
gisk mangfold og områder (geotoper) som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter 3.1.2
Vannforurensning
Det er særlig risikoen for vannforurensning i forbindelse med økt aktivitet innenfor planområdet, som settes i fokus. Østlig del av planområdet inngår i sikringssone for drikkevann (Hurdal kommune 2010a), og hele planområdet ligger samtidig i nedbørfeltet til Hurdalsvassdraget, som gitt varig vern i henhold til verneplan III (St.prp. nr.89, 1984-‐85). Registreringskategoriene innenfor tema vannfor-‐
urensning er bearbeidet fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) og er hentet fra deltema ”over-‐
flatevann/grunnvann” fra håndbokas tema ”naturressurser” (Tabell 2). Tabell 2. Kriterier for kategorisering av registreringsenheter. Bearbeidet fra Statens vegvesen (2006). Registreringskategori Eksempler på innhold Grunnvann Type grunnvannsmagasin (i fjell og i løsmasser), grunnvannressursens vanngiver-‐
evne og egnethet (mengde og kvalitet) samt bruk (drikkevann, industri-‐ og land-‐
bruksformål, varmepumpe). Overflatevann (ferskvann) Type (elver/bekker, innsjøer/tjern), nedbørfelt (i henhold til REGINE), avrenning, egnethet (mengde og kvalitet) og bruk (for eksempel vanninntak, vannverk) til drikkevann, industri-‐ og landbruksformål, fiskeoppdrett og energiproduk-‐
sjon/kraftproduksjon (samt varmepumpe). Kriteriene for vurdering av verdi av de registrerte lokalitetene under temaet, er hentet fra Statens vegvesen (2006) og presentert under (Tabell 3). 15 Tabell 3. Kriterier for vurdering av de registrerte vannressursenes verdi (Statens vegvesen 2006). Registreringskategori Områder med overfla-‐‑
tevann/grunnvann Liten verdi Middels verdi – Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet. – Vannressurser som er egnet til energiformål. – Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere hushold-‐
ninger/gårder. – Vannressurs som er godt egnet til energiformål. Stor verdi – Vannressurs med meget god kvalitet, stor kapasitet og som det er mangel på i området. – Vannressurs av nasjonal interesse til energiformål. 3.1.3
Folkehelse
Tema folkehelse er spesifisert fra Hurdal kommune (Nordli 2013): ”Planene skal ha som forutset-‐
ning å legge til rette for at innbyggerne kan ha en aktiv hverdag og trygge omgivelser som er helse-‐
fremmende og skaper trivsel. Det skal spesielt legges vekt på å legge til rette for friluftsaktiviteter.” Denne definisjonen er i stor grad sammenfallende meddefinisjonen av tema nærmiljø og friluftsliv fra Håndbok 140 konsekvensutredninger (Statens vegvesen 2006). Som en tilpasning er likevel ”Anlegg for utendørs idrettsaktivitet” lagt til som ny registreringskategori i dette tilfellet. Tabell 4 og tabell 5 nedenfor, viser kriteriene for kategorisering av registreringsenheter og kriteriene for verdi-‐
vurdering av disse. Tabell 4. Kriterier for kategorisering av registreringsenheter. Bearbeidet fra Statens vegvesen (2006). Registreringskategori Eksempler på innhold Boliger og/eller hytteområder Antall boliger og/eller hytter, tetthet, uteplasser, fellesområder for opphold og lek mellom boligene/hyttene. Skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butikker og servicetilbud. Bygninger der mange oppholder seg store deler av dagen. Offentlige/felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder. Type, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, klimatiske forhold, opplevelses-‐
kvaliteter og bruksfrekvens. Anlegg for utendørs idrettsaktivitet Type/funksjon, tilgjengelighet, størrelse, sikkerhet, alternativer, brukergrup-‐
per og bruksfrekvens. Nasjonale/regionale friluftsområder Områdetype, størrelse, aktivitet, brukergrupper, beliggenhet, sti-‐ og løypen-‐
ett, opplevelseskvaliteter og bruksfrekvens. Veg-‐‑, sti-‐‑ og løypenett for brukere på ski, sykkel, hest til fots m.m. Type/funksjon, målpunkter, bruksfrekvens, framkommelighet, hindre og barrierer, ubehag/utrygghet for brukerne, betydning som innfallsport til turområder, opplevelseskvaliteter. Identitetsskapende områder/elementer Beskrivelse av hva som gjør at området/elementet er identitetsskapende, hvor mange som kjenner til det, og hvem det har betydning for. 16 Tabell 5. Kriterier for verdisetting av nærmiljø, friluftsliv og utendørs idrett. Bearbeidet fra Statens vegve-‐
sen (2006). Registreringskategori Liten verdi Middels verdi Boliger og/eller hytte-‐‑
områder – Område med få boliger/ – Vanlig godt bolig-‐/ – Område med mange Skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, arbeidsplasser, butik-‐‑
ker og servicetilbud. – Lav bruks-‐ og oppholdsin-‐
– Middels bruks-‐ og oppholdsintensitet. – Fritidstilbud der en del barn og unge oppholder seg. – Svært stor bruks-‐ og tensitet. – Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud for barn og unge. Offentlige/felles møte-‐‑
steder og andre uteom-‐‑
råder i byer og tettste-‐‑
der (plasser, parker, løkker mm.). – Uteområder som er lite – Uteområder som brukes – Uteområder som brukes Anlegg for utendørs idrettsaktivitet – Anlegg med få bruksmu-‐
– Anlegg med flere bruks-‐
muligheter og et tilbud til flere brukergrupper. – Anlegg i god stand og tilgjengelig. – Anlegg med alternativer i samme region. – Anlegg med et vidt spekter ligheter og brukere. – Anlegg i dårlig forfatning og med et stort vedlike-‐
holdsbehov. Friluftsområder – Områder som er relativt – Områder som brukes av – Områder som brukes hytteområde. hytter og reduserte kvali-‐
teter. brukt lite brukt til friluftsliv. ofte/av mange. – Områder som har betydning for barn og unges fysiske utfoldelse. mange til friluftsliv. – Områder som er tilrette-‐
lagt og godt egnet for friluftsliv. boliger/hytter og spesielt attraktive kvaliteter, verdsatt av mange. oppholdsintensitet. – Grunnskoler/barnehager/ fritidstilbud der mange barn og unge oppholder seg. svært ofte/av svært mange. – Viktige områder for barn og unges fysiske utfoldel-‐
se. – Områder som har betydning for et større omland. av bruksmuligheter og et stort antall brukergrupper i ulik alder. – Anlegg av regional betydning med en vesent-‐
lig andel brukere fra utenfor kommunen. svært ofte av svært mange. – Områder som er del av et sammenhengende områ-‐
de for langturer. – Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og tilbyr stillhet og natur-‐
opplevelse. Veg-‐‑, sti-‐‑ og løypenett for brukere på ski, sykkel, hest til fots m.m. – Veg-‐, sti-‐ og løypenett som – Veg-‐, sti-‐ og løypenett som er mye brukt. – Ferdselslinjer til sentrale målpunkter. – Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter. – Sentrale ferdselslinjer som er lite brukt, og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs. – Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveier og dermed er lite brukt. Identitetsskapende områder/elementer – Områder/elementer som – Områder/elementer som – Områder/elementer som noen knytter stedsidenti-‐
tet til. få knytter stedsidentitet til. Stor verdi 17 er svært mye brukt og som har god framkommelighet og oppleves som trygge og attraktive å ferdes langs. – Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter. svært mange knytter stedsidentitet til. 3.2 Omfangsvurdering
Omfanget er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike lokali-‐
tetene eller områdene som er registrert og verdivurdert. Omfanget vurderes både for alternativ 0 og planalternativet. Omfang angis på en femdelt skala: Stort negativt – middels negativt – lite/intet – middels positivt – stort positivt 3.2.1
Naturmiljø
Tabell 6. Kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på naturmiljø-‐lokaliteter. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammen-‐
henger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske/ landskapsøkologis-‐
ke sammenhenger Tiltaket vil styrke viktige biologiske/ landskaps-‐
økologiske sammenhenger Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskaps-‐
økologiske sammenhenger Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskaps-‐
økologiske sammenhenger Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologis-‐
ke sammenhenger Naturtyper Tiltaket vil i stor grad virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil virke positivt for forekomsten og utbredelsen av prioriterte naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfol-‐
det av prioriterte naturtyper Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfol-‐
det av prioriterte naturtyper Artsmangfold Tiltaket vil i stor grad øke artsmang-‐
foldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av arter eller bedre deres levevilkår Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres levevilkår Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres levevilkår Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Ferskvannsfore-‐
komster Tiltaket vil i stor grad virke positivt på utbredelsen av viktige og kvalite-‐
ten på ferskvanns-‐
forekomster Tiltaket vil virke positivt på utbredelsen av og kvaliteten på viktige ferskvanns-‐
forekomster Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av og kvaliteten på viktige ferskvanns-‐
forekomster Tiltaket vil i noen grad forringe kvaliteten på eller redusere fore-‐
komsten av viktige ferskvannsfore-‐
komster Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere fore-‐
komsten av viktige ferskvannsfore-‐
komster Naturhistoriske forekomster Ikke relevant Ikke relevant Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer Tiltaket vil ødeleg-‐
ge geologiske forekomster og elementer 18 3.2.2
Vannforurensning
Tabell 7. Kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på vannressurs-‐lokaliteter. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressurs-‐
grunnlagets omfang og/eller kvalitet. Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Tiltaket vil redusere ressurs-‐
grunnlagets omfang og/eller kvalitet. Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressurs-‐
grunnlagets omfang og/eller kvalitet. 3.2.3
Folkehelse
Tabell 8. Kriterier for vurdering av et planlagt tiltaks potensielle virkning på lokaliteter for nærmiljø-‐, friluftslivs-‐ og utendørs idretts-‐lokaliteter (Statens vegvesen 2006). Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Bruksmuligheter Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil ikke endre bruksmulig-‐
hetene for området. Tiltaket vil redusere bruksmu-‐
lighetene for området. Tiltaket vil ødeleg-‐
ge bruksmulighet-‐
ene for området. Barriere for ferdsel og opplevelse Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Tiltaket vil medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunkter. Attraktivitet Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt. Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attrakti-‐
vitet. Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt. Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attrakti-‐
vitet. Identitetsskapen-‐
de betydning Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitetsskapende betydning. Tiltaket vil øke områdets identi-‐
tetsskapende betydning. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identi-‐
tetsskapende betydning. Tiltaket vil forringe områdets identi-‐
tetsskapende betydning. Tiltaket vil ødeleg-‐
ge områdets identitetsskapende betydning. 3.3 Konsekvensvurdering
Med konsekvensenes betydning menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i for-‐
hold til alternativ 0. Konsekvensen for et miljø/område framkommer ved å sammenholde mil-‐
jøet/områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 2, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-‐delt skala fra "meget stor positiv konse-‐
kvens" (+ + + +) til "meget stor negativ konsekvens" (– – – –). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser. 19 Figur 2. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). 3.4 Avbøtende tiltak
Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på tiltakssiden, men hvor endringene har klare fordeler for de temaene som utredes. Mulige avbø-‐
tende tiltak beskrives for temaene separat, også der effekten av de avbøtende tiltakene er dels motstridende på tvers av temaene. 20 4 REGISTRERINGER
4.1 Naturmiljø
4.1.1
Datagrunnlag
Det foreligger mye kunnskap om biologisk mangfold fra planområdet, selv om noe av datagrunnla-‐
get begynner å bli gammelt. Dette gjelder særlig fisk, men også til dels viltopplysninger, unntatt hjorteviltet, som på sin side er nylig og svært grundig oppdatert. Rammeplan for hjorteviltforvaltningen 2011-‐2020 (Hurdal kommune 2010b) inneholder data som er gjennomgått og ajourført av regional forvaltning pr. 2010, hvor også rettighetshaverne er trukket inn i arbeidet. Rapporten Viltet i Hurdal (Hurdal kommune 2005) gir en kartfestet presentasjon av status for viltar-‐
tene i kommunen. Opplysningene er samlet inn dels ved intervju av lokale informanter og med bidrag fra Hurdal JFF, NOF Akershus og ikke minst kommunens største grunneier Mathiesen Eids-‐
vold Værk ANS. Etter intensjonen skulle registreringene ajourføres hvert 4. år, men dette har ikke blitt gjort. Rapporten Fisken i Hurdal (Hurdal kommune 2003) gir en oversikt over status for fiskearter og dens leveområder i kommunen. Også enkelte andre vannlevende arter som edelkreps og elvemusling er omtalt i rapporten. Biologisk mangfold ble samlet/registrert i Hurdal kommune i 2004, og opplysningene er rapportert i Biologisk mangfold i Hurdal kommune (Larsen m.fl. 2004). Rapporten medførte at antallet funn av rødlistearter i kommunen økte fra 49 til 82, og hevet kunnskapsnivået særlig innenfor ferskvannsor-‐
ganismer, karplanter, sopp, lav og moser. Innenfor planområdet er det videreført en del MiS-‐lokaliteter uten artsregistreringer, i hovedsak gammelskogslokaliteter og eldre lauvskogssuksesjoner med verdi ”Viktig” eller ”Lokalt viktig”. Av nye registreringer (2004) inngår amfibiedammen Puttmyra og tilliggende myr sør for Ekralia hytte-‐
felt (”Svært viktig”) og en slåtteng, i praksis innenfor Hurdal skisenter (”Viktig”). Rapporten pekte likevel på potensialet for viktige, nye registeringer. Blant annet som en oppfølging av denne anbefalingen ble det utført en Oppdatering og kvalitetssik-‐
ring av tidligere registreringer i kulturlandskap (Sparstad 2010). To omtalte lokaliteter fra dette registreringsarbeidet befinner seg innenfor planområdet. Dette gjelder en liten slåtteeng på Har-‐
stad, og re-‐inventering av en slåtteeng innenfor Hurdal skisenter. Av mer spesiell karakter er registreringen av elvemusling i Hurdal kommune (Høytomt 2010). Ingen søk ble gjort innenfor planområdet, men potensialet ble vurdert. Kolonier og leveområder for bever ble kartfestet i 2011 av kommunen (Hurdal kommune 2011), og grenseområdet mot Eidsvoll kom-‐
mune inngår. Datagrunnlaget fra de arbeidene som er nevnt over, er samlet i det nasjonale registeret Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning 2013) (Figur 3). Utredningen Grøntstruktur Romerike (Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akers-‐
hus 2002) er tatt inn som del av Romerike møter framtida: regionalt utviklingsprogram for Romerike 2005-‐2020. Utredningen inneholder fire temakart på henholdsvis biologisk mangfold, friluftsliv, jordressurser og kulturlandskap/kulturmiljø. For naturmiljøtemaet gir ikke disse kartene utfyllende opplysninger til opplysningene fra Naturbase. 21 Feltregistreringer En dags befaring vurderingen av. Figur 3. Utskrift fra Naturbase 2013. Planområdet er illustrert med rød strek. 22 Feltregistrering En dags befaring i planområdet ble gjennomført 01.07.2013 av Helge Fjeldstad. Hensikten med befaringen var å ta stikkprøver innenfor det som ble vurdert som potensialet for nye registreringer. Resterende lommer av eldre, fler-‐sjiktet granskog, rester av naturbeitemark og fisketomme dam-‐
mer var blant disse. I vedlegg til rapporten finnes lokalitetsbeskrivelser og kartavgrensning for 3 nye lokaliteter som ble registrert under befaringen. Dette gjelder én naturtypelokalitet ”Gammel barskog” (”Lokalt viktig”) og to naturtypelokaliteter ”Kulturlandskap” (Begge ”Lokalt viktig”). På grunnlag av resultatet fra disse stikkprøvene, ble det i samrådsmøte mellom Hurdal kommune og oppdragstaker 02.07.2013 besluttet å ikke utføre ytterligere feltregistreringer i forbindelse med konsekvensvurderingene av kommunedelplan Østgreina. 4.1.2
Naturmiljøet i planområdet
Figur 4. Utsnitt fra berggrunnskart for planområdet, markert med blå strek. Kilde NGU 2013. Generelle naturforhold Planområdet ligger i et kupert, skogkledd åslandskap i høydelaget 200-‐550 m oh. med spredte små myrer og jordbruksareal. I øst grenser det til en rekke små og middels store vann som også danner grensa mot nabokommunen Eidsvoll, i vest mot Steinsjøelva, Røbekken og Høverelva, i sør mot Hanskollen og i nord mot Steinsjøen. 23 Det er lite, og spredte arealer med kulturmark, hovedsakelig i sørvestre deler av planområdet. Skogen er relativt intensivt drevet, med omfattende flatehogster. Utmarka beites. Landskapet er karakteristisk for Hurdal kommune klimatisk og bruksmessig. Klimaet er svakt konti-‐
nentalt, med liten til moderat årsnedbør og forholdsvis kalde vintre og varme somre. Normal års-‐
nedbør ligger på 750-‐1500 mm. Planområdet ligger i all hovedsak i mellomboreal vegetasjonssone og svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Geologien i planområdet Planområdet ligger innenfor Oslofeltet (Figur 4), som i all hovedsak består av ulike, prekambriske bergarter. Disse gir opphav til et næringsfattig jordsmonn. Marin grense ligger på kote 215, og berører derfor ikke planområdet (NGU 2013). 4.1.3
Naturtyper, vegetasjonstyper og artsmangfold i planområdet
Naturtyper Hovedtypene som er representert innenfor planområdet er; kulturlandskap (D), ferskvann/våtmark (E) og skog (F). Kulturlandskapet tilhører Østlandets skogbygder med i hovedsak et småskala hus-‐
dyrhold. Tradisjonelle driftsformer i husdyrholdet har imidlertid vært holdt i hevd over lang tid, og har fremdeles et verdifullt biologisk mangfold. Ferskvann/våtmark har relativt omfattende utbredelse innenfor planområdet, og mange av kom-‐
munens rødlistearter er knyttet til ferskvann, som edelkreps i Røtjern og liten salamander i naturty-‐
pelokaliteten Puttmyra. Granskog dekker det meste av planområdet. Omfattende flatehogster i nyere tid har medført at arter som er nært knyttet til gammel skog, har gått sterkt tilbake. I enkelte høyereliggende partier finnes ennå enkelte små partier med flersjiktet gammel skog. Disse er også registrert innenfor planområdet. Biologisk verdifulle lauvskoger innenfor planområdet finnes i form av rike lågurtsko-‐
ger og ulike utforminger av sumpskog. Fugl Fuglefaunaen er ikke godt registrert innenfor planområdet, men typiske skogstilknyttede arter som spetter, skogsfugl og enkelte rovfuglarter er beskrevet. Ingen rødlistede fuglearter er nevnt. Pattedyr Elg og rådyr er vanlig forekommende innenfor planområdet, rådyr med størst tetthet i det lavere-‐
liggende kulturlandskapet i sørvestlige deler. Hjort begynner å bli en vanlig art, som har trukket inn fra Eidsvoll-‐siden, og finnes fåtallig innenfor planområdet. Av de store rovviltartene er det fremdeles bare gaupa som er vanlig i kommunen, og som sannsyn-‐
ligvis også forekommer innenfor planområdet. At hele kommunen benevnes som ulvefri, har blant annet hatt betydning for etterspørselen etter muligheter for jakt med løshund. Bever er en interessant art som finnes utbredt flere steder i kommunen, blant annet i vassdraget innenfor østlige deler av, og øst for planområdet. Forekomst av rødlistearter Artskart (Artsdatabanken 2013) viser forekomster av rødlistearter i Hurdal. 24 Tabell 9. Kjente forekomster av rødlistede arter i planområdet for Kommunedelplan Østgreina. Artene er systematisert etter rødlistekategori, dernest vitenskapelig navn. Flere av fugleobservasjonene er trolig tilfeldige observasjoner, og gjelder arter som ikke nødvendigvis hekker i området. *) Oppgitt som observert i Rødtjern (Hurdal kommune 2003) usikker status i dag. Rødliste-‐‑
status Norsk navn Vitenskapelig navn Amfibier og kryp-‐‑
dyr Liten salamander Triturus vulgaris V Puttmyra Ferskvannsfauna Edelkreps*) Astacus astacus Fugl Sanglerke Alauda arvensis Rosenfink EN Rødtjern VU Holtjennet Carpodacus erythrinus VU Holtjennet Tårnseiler Apus apus NT Holtjennet Strandsnipe Actitis hypoleucos NT Holtjennet Tornskate Lanius collurio NT Holtjennet, Tømte Fiskemåke Larus canus NT Holtjennet Nattergal Luscinia luscinia NT Holtjennet Storspove Numenius arquata NT Holtjennet Stær Sturnus vulgaris NT Holtjennet, Tømte Vipe Vanellus vanellus NT Holtjennet SUM 12 arter Forekomst 25 Tabell 10. Registreringsenheter under tema naturmiljø (Statens vegvesen 2006). Registreringskategori Registreringsenhet, skjematisk beskrivelse Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre, land-‐‑
skapsøkologiske sammenhenger 25 -‐ Område 213 – Ankerdalen-‐Hanskollen Prioriterte naturtyper 1 – Røsrud-‐skisenteret Trekkveg for sesongforflytning av elg som inngår i en større økologisk sammenheng, også utenfor planområdet. Slåttemark med flere krevende arter, inkludert typiske slåttengarter. 2 -‐ Harstad Slåttemark med god artssammensetning. 3 – Mis 1 Gammel barskog (Mis-‐registrering). 4 – Mis 17 Gammel lauvskog (Mis-‐registrering). 5 -‐ Puttmyra Naturtype Naturlig fisketomme innsjøer og tjern, med ynglende liten salamander. 6 – Mis 10 Gammel lauvskog (Mis-‐registrering). 7 – Mis 11 Gammel barskog (Mis-‐registrering). 8 – Mis 13 Gammel barskog (Mis-‐registrering). 9 – Mis 8 Gammel lauvskog (Mis-‐registrering). 10 – Mis 7 Gammel lauvskog (Mis-‐registrering). 11 – Mis 2 Gammel lauvskog (Mis-‐registrering). 12 – Mis 12 Gammel lauvskog (Mis-‐registrering). 13 – Vangentjern V Gammel barskog (registrert 2013) 14 – Røtjern N Slåttemark (registrert 2013). 15 – Melby nedre Store gamle trær (registrert 2013). 26 Viktige viltområder 16 -‐ Område 57 – Vest for hyttefelt Melbybråtan-‐/Harstad Leveområde for jerpe. 17 -‐ Område 192 -‐ Hanskollmyra Spillplass for orrfugl. 18 -‐ Område 193 – Puttmyra Spillplass for orrfugl. 19 -‐ Område 216 – Kolldalen Leveområde for spettefugler og yngleområde for musevåk og spurvehauk. 20 -‐ Område 58 – Vangentjern Leveområde for jerpe. 21 – Område 84 Overvintringsområde for fossekall. 22 -‐ Område 196 – Bundli-‐Tømte-‐Rognstadgrenda Beiteområde for rådyr. 23 -‐ Område 100 – Garsjøroa-‐Flaen Vinterbeiteområde for elg. 24 Antatt leveområde for bever. 25 -‐ Område 213 – Ankerdalen-‐Hanskollen Trekkvei (sesong) for elg. Rødlistearter 5 -‐ Puttmyra Liten salamander (V) finnes og reproduserer innenfor lokaliteten 24 Lokaliteten inneholder trolig edelkreps (DC). Ferskvannslokaliteter 5 -‐ Puttmyra Naturtype”Naturlig fisketomme innsjøer og tjern”, med ynglende liten salamander. Naturhistoriske områder (geologi, fossiler) 27 4.2 Vannforurensning
4.2.1
Datagrunnlag
Det foreligger en tilstandsbeskrivelse og –vurdering av vassdraget innenfor planområdet på Vann-‐
nett (http://vann-‐nett.no). Portalen eies av miljøforvaltningen og Norges Vassdrags-‐ og energidirek-‐
torat (NVE), og driftes av NVE. Inndelt i vannregioner, vannområder og vannforekomster, beskrives miljøtilstand og eventuelle påvirkningsfaktorer. Hurdal kommune har i samarbeid med Asplan Viak utarbeidet en ROS-‐analyse for Hurdal vannverk (Katla 2013). Denne beskriver dagens situasjon, tilstand og sårbarhet for mulige, fremtidige påvirk-‐
ninger og hendelser. Noen av disse påvirkningene/hendelsene vil kunne aktualiseres som følge av en realisering av kommunedelplan Østgreina, samtidig som andre vil kunne bli mindre aktuelle. 4.2.2
Statusbeskrivelse for planområdet
Figur 5. Miljøstatus for vassdraget i planområdet. Kilde: http://vann-‐nett.no Vannkvaliteten i vassdraget innenfor planområdet, som helhet, er ikke vurdert til tilstandsklasse, men beskrevet som kalkrik, humøs og noe forsuringspåvirket (Figur 5). Vassdraget er under middels påvirkning fra diffuse forurensningskilder, i praksis avrenning fra spredt bebyggelse. Det er vurdert som mulig risiko at miljømålet for vannforekomsten ikke nås innen 2021 på grunn av denne påvirk-‐
ningen (http://vann-‐nett.no). Vannforekomster av særlig stor betydning innenfor planområdet er Kleivtjenn, Røtjern og Holtjen-‐
net som inngår i nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Nedslagsfeltet til drikkevannskilden definerer en sikringssone som det knytter seg kommunale bestemmelser til (Hurdal kommune 2010a). Bestem-‐
melsen forbyr ”bygge-‐ og anleggsvirksomhet eller annen virksomhet som medfører fare for for-‐
urensning av drikkevannet.” Det gjelder også et generelt forbud mot bading, og det er bare grunn-‐
eier som har lov til å fiske innenfor sikringssonen. Råvannet er vurdert av kommunen til å ha svært god kvalitet og de viser til at målte verdier ligger godt innenfor kravene i drikkevannsforskriften. Vannbehandlingen før det sendes ut på forsynings-‐
nettet omfatter membranfiltrering og UV-‐behandling. Kommunen følger tilstanden gjennom vann-‐
28 prøver av råvannet hver 14. Dag (https://www.hurdal.kommune.no/no/Virksomheter/Eiendom-‐og-‐
drift/Hurdal-‐kommunale-‐vannverk/). I dag går det en privat vei (Tisjøvegen) langs deler av vassdraget, også innenfor sikringssonen. Det ligger spredte hytter og naust innenfor sikringssonen, i vannkanten, men ikke boliger og bare 2% jordbruksareal. Sikringssonen er del av et større område som beites av husdyr, i hovedsak sau. Partiet av Tisjøvegen, langs Røtjern, er avstengt med betalingsbom, men er samtidig viktigste ad-‐
komstveg med bil til Ekralia hyttefelt i dag. Asplan Viak har nylig gjort en risiko-‐ og sårbarhetsanalyse for Hurdal vannverk, og det foreligger et rapportutkast pr. februar 2013 (Katla 2013). Av særlig interesse er deres analyse av kvalitet og sårbarhet til vannkilden Røtjern: ”Røtjern er et skogsvann, det er noen hytter i nedslagsfeltet, der et fåtall ligger ved bredden. Ingen av disse har kommunalt vann eller avløp innlagt. Det er ingen gjennomgående, åpne veier i ned-‐
slagsfeltet. Det går sau på beite i nedslagsfeltet. Det foregår avvirkning av skog i nedslagsfeltet, men den drivverdige skogen er snart hogd ut i denne omgang. Om sommeren er det noe bading, på tross av skilting om forbud mot bading. I forbindelse med arbeidet med å kartlegge vannforekomstene i Hurdalsvassdraget/Vorma vannom-‐
råde, har Røtjern blitt satt i klassen ”ingen risiko”, som betyr at innsjøen ikke er utsatt for spesielle forurensningspåvirkninger og •
•
•
•
•
•
ikke får avrenning fra urbane områder ikke får utslipp fra kommunale avløp ikke er regulert eller har flomverk eller forbygninger ikke har forurensede sedimenter ikke har fremmede arter ikke er påvirket av transport og infrastruktur ”Vannkvaliteten er stabilt god og det er ingen ting som tyder på at det er noen konstant tilførsel av mikrobiell forurensning, men gitt den aktiviteten som er i området, vil det være en mulighet for avrenning av mikrobiell forurensning. Uhell med hogstmaskiner i nedslagsfeltet vil kunne føre til avrenning av drivstoff. Ellers er det liten mulighet for forurensning av kilden.” Risikovurderingen opererer med en liste på til sammen 35 kategorier av uønskede hendelser som kan påvirke vannforsyningen. 4 av disse er aktuelle sett i lys av kommunedelplan Østgreina. (ID-‐2) ”Avløpsvann og avrenning fra hytter eller boliger” – Sannsynlighet ”Middels” (2 av 4) Konse-‐
kvens ”Liten” (1 av 4) gir ”Lav risiko” (ID-‐3) ”Påvirkning fra rekreasjonsaktivitet” – Sannsynlighet ”Middels” (2 av 4) Konsekvens ”Liten” (1 av 4) gir ”Lav risiko” (ID-‐4) ”Trafikkuhell med utslipp av olje eller drivstoff” – Sannsynlighet ”Liten” (1 av 4) Konsekvens ”Liten” (1 av 4) gir ”Lav risiko” (ID-‐6) ”Skade på inntak og inntaksledning eller råvannsledning” – Sannsynlighet ”Liten” (1 av 4) Konsekvens ”Liten” (1 av 4) gir ”Lav risiko” 29 4.2.3
Registreringsenheter
Nedenfor (Tabell 11) er registreringsenhetene fra temaet opplistet. Tabell 11. Registreringsenheter under tema vannforurensning. Bearbeidet fra Statens vegvesen (2006). Registreringskategori Registreringsenhet, skjematisk beskrivelse Grunnvann -‐ Overflatevann (ferskvann) 1 – Røtjern Ligger på kote 416 og har vært vannkilde til Hurdal vannverk siden 1984. Inntaksled-‐
ningen ligger på 12 meters dyp, ca 70 meter fra land. Det finnes fastsatte klausule-‐
ringsbestemmelser (1975). 2 -‐ Kleivtjenn Relativt lite tjern som inngår i nedslagsfeltet til Hurdal vannverk som forsynte 672 boliger og 125 hytter i 2011. Det finnes fastsatte klausuleringsbestemmelser (1975). 3 -‐ Holtjennet Middels stort vann, omgitt av skog og iInngår i nedslagsfeltet til Hurdal vannverk som forsynte 672 boliger og 125 hytter i 2011. Det finnes fastsatte klausuleringsbe-‐
stemmelser (1975). 4 -‐ Røbekken Bekken som renner ut fra Røtjern og gjennom planområdet. Bekken er kilde til privat drikkevannforsyning for hytter nær bekken. 5 -‐ Steinsjøelva En kort strekning av elva før samløpet med Høverelva (ved Skogly), ligger innenfor planområdet. Elvestrekningen har potensiell betydning som gytestrekning for stasjo-‐
nær ørret og storørret fra Hurdalsjøen. 30 4.3 Folkehelse
4.3.1
Datagrunnlag
Dataregistre på riks- og landsdelsnivå
En del naturgitte egenskapsdata av betydning for nærmiljø/friluftsliv ligger tilgjengelig i kartbasene til Norges vassdrags-‐ og energidirektorat http://www.nve.no/no/Vann-‐og-‐vassdrag/Databaser-‐og-‐
karttjenester/ Fravær av tyngre, tekniske naturinngrep (INON) anses som en områdekvalitet av betydning for friluftslivsinteressene. Direktoratet for naturforvaltning har ajourførte, landsdekkende kartoversik-‐
ter over arealstatus på http://www.dirnat.no/kart/inon. En landsdekkende oversikt over eksisterende og foreslåtte verneområder, sikrede friluftsområder og verdifulle kulturlandskap (Naturbase), er utarbeidet ved Direktoratet for naturforvaltning (Miljø-‐
direktoratet i dag) og finnes på http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase
På hjemmesiden til Den Norske Turistforening http://www.turistforeningen.no/ finnes verktøy for kartbasert turplanlegging http://ut.no/kart. Disse oversiktene gir en indikasjon på brukspotensiale og tilretteleggingsgrad i form av tilgjengelige hytter samt det merkede sti-‐ og løypenettet. En over-‐
sikt over preparerte skiløyper finnes på www.skisporet.no. En del av tilbudet om utleiehytter i tillegg til DNT-‐hyttene, fiske, og småviltjakt er samlet på http://www.inatur.no. Tilbudene er dels kartfestet og nærmere beskrevet. Fylkesdelplaner og handlingsprogram
Det ble utarbeidet en fylkesdelplan for friluftsliv i Akershus for perioden 1996-‐2000. Planens mål og føringer fungerer ennå retningsgivende for Akershus fylkeskommunes innsats rundt tilrettelegging og fokus på tilgjengelige friluftslivsområder. Det finnes også målsettinger, strategier og tiltak for økt fysisk aktivitet i form av friluftsliv i Handlingsprogram for Akershus Fylkesplan 2007-‐2009 (Akershus fylkeskommune 2011). Det er under utarbeidelse en regional plan for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet fra 2014, og blant annet utarbeidet et Strategidokument for friluftsliv i Akershus 2012-‐2013 (Akershus fylkeskommune 2012). Utredningen Grøntstruktur Romerike (Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akers-‐
hus 2002) er tatt inn som del av Romerike møter framtida: regionalt utviklingsprogram for Romerike 2005-‐2020. Utredningen inneholder fire temakart på henholdsvis biologisk mangfold, friluftsliv, jordressurser og kulturlandskap/kulturmiljø. Verneplan for vassdrag
Planområdet berører ett vernet vassdrag (Tabell 12), Hurdalsvassdragene (http://www.nve.no/no/Vann-‐og-‐vassdrag/Verneplan-‐for-‐vassdrag/). I forarbeidene til vernet ble det gjort vurderinger av blant annet friluftslivsinteresser i vassdraget. (St. prp. nr. 89, 1984-‐85, NOU 1983:45) Tabell 12. Vernede vassdrag som berører planområdet. Obj.nr.
002/1
Navn (fylke)
Verneplan
Hurdalsvassdragene (Akershus)
III
31 Referanser
St. prp. nr. 89 (1984-85), NOU 1983:45
Friluftslivskart
Det foreligger turkart ”Totenåsen” i M 1:50000 (Statens Kartverk 2007) som dekker planområdet. Det ligger også inne enkelte kartfestede opplysninger, relatert til temaet, på kommunens kartløs-‐
ning (http://kart.dgi.no/GISLINEWebInnsyn_dgi/). En svært informativ nettside som presenterer Hurdal kommune, tilbud og muligheter for idrett og friluftsliv, ble utviklet etter initiativ fra Hurdal Næringsforum (www.hurdalinfo.no). Tematisk KU fra andre tiltak
Det er ikke kjent planer eller gjennomførte tiltak i eller i nærheten av planområdet som har utløst krav om konsekvensutredninger. Kommunedelplaner og handlingsprogram
Hurdal kommune har ikke utarbeidet kommunedelplan på tema nærmiljø og/eller friluftsliv, men noe informasjon kan hentes fra kommunenes delplan for prioritering av søknader om tilskudd fra såkalte ”tippemidler” (Hurdal kommune 2012). Reguleringsplaner (hytter)
Det er registrert to vedtatte regulerings-‐/arealplaner fra utredningsområdet. Melbybråtan hytte-‐
grend er en relativt ny reguleringsplan, vedtatt i 2009. Feltet er svært lite, og ligger rett vest for Ekralia, en godkjent og fullt utbygd arealplan fra 1968 med 30-‐40 hytter. Andre temaregistreringer fra KU for tiltaket
Registreringer fra den parallelle fagutredningen på tema Naturmiljø gir også innspill til vurdering av verdi og opplevelseskvalitetene for nærmiljø og friluftsliv innenfor planområdet. 4.3.2
Trekk ved planområdet
Nedenfor følger en gjennomgang av karakteristiske trekk ved planområdet som helhet. Her er det lagt vekt på en kartillustrasjoner som også setter området inn i en større geografisk sammenheng. Planområdet ligger sentralt innenfor landskapsregion Skogtraktene på Østlandet, underregion Totenåsen/Nordmarka (Puschmann 2005). Om lag halvparten av Akershus fylke ligger i denne regionen. Regionen Leirjordsbygdene på Østlandet, utgjør stort sett den andre halvparten, og om-‐
fatter jordbruksdistriktene. Det skogdekte åslandskapet innenfor planområdet dekker høydelaget over marin grense, fra hoveddalføret ved Hurdal Verk (ca. 200 m oh.) til Hanskollen (547 m oh.). Berggrunnen domineres av næringsfattige grunnfjellsbergarter (http://geo.ngu.no/kart/arealis/). Det er gjennomført omfattene hogst i planområdet. Særlig i sørvestlige deler, nede i dalsida, er det jordbruksdrift i dag. Flere hytter, alpinanlegg og hotell-‐/leilighetsdrift genererer omfattende fritids-‐
bruk. Forsvarets skytefelter rett nord for planområdet medfører periodevis trafikk av militære kjøretøyer på Steinsjøvegen, sentralt gjennom planområdet. Klimatiske forhold
Klimatiske og topografiske forhold gjør planområdet egnet for friluftslivsbruk både sommer og vinter. Området er karakterisert ved varme og relativt tørre somre, kjølige vintre og sikre snøfor-‐
hold. Antall dager i 2012 med snødybde over 25 cm lå på 50-‐100. Total avrenning (mm snøsmelting og nedbør) i 2012 fra planområdet lå mellom 750 og 1500 (www.senorge.no). Eiendomsstruktur
Planområdet ligger innenfor Hurdal kommune, og omfatter utelukkende privateide landbruks-‐, bolig og hytteeiendommer. En stor grunneier innenfor planområdet er Mathiesen Eidsvold Værk ANS, som forvalter betydelige skog-‐ og viltressurser. 32 Planstatus
Hurdal kommuneplan 2010-‐2025 Østlige deler av planområdet berører nedslagsfelt for det kommunale drikkevannet i Hurdal (og Eidsvoll) kommune. Innenfor sikringssonen for drikkevann er det et generelt forbud mot bading. I praksis gjelder dette innenfor nedslagsfeltet til Røtjern. Fiske i nedslagsfeltet er bare tillatt for grunneierne. To reguleringsplaner (hytter) ligger nord for og innenfor 1 km fra Hurdal skisenter. Et av disse er utbygd i dag (Ekralia), mens et annet er under utbygging (Melbybråtan). Hurdal skisenter er regulert som friområde i kommuneplanen. Alt øvrig areal er lagt ut som LNF-‐område. En liten del av dette, det jordbrukspåvirkede arealet omkring Melby og Ødemark og elvebanken mellom jordbruksarealet og Høverelva, åpner for å tillate spredt boligbebyggelse. En strengere praksis er vedtatt for resten og størstedelen av LNF-‐
området, hvor det bare er åpnet for ”nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsliv”. Forarbeider til vassdragsvern Kartet på neste side (Figur 6) illustrerer hvordan planområdet berører nedbørfelt til varig vernete vassdrag. Det er viktig å merke seg at Hurdalssjøen ikke inngår i lokaliteten, men derimot er regu-‐
lert, som for øvrig mer enn 90% av vassdragene i Akershus fylke. Beskrivelsen av vernegrunnlaget for Hurdalsvassdragene fra NVE sin database (http://www.nve.no/no/Vann-‐og-‐
vassdrag/verneplan/Verneplanarkiv/Akershus-‐arkiv/0021-‐Hurdalsvassdragene/ ): Anbefalt typeobjekt for barskogsområder på Østlandet. Elver og vann er viktige deler av et variert og attraktivt landskap. Stort naturmangfold knyttet til elveløpsformer, geomorfologi, botanikk, landfauna og vannfauna. Store kulturminneverdier. Friluftsliv er viktig bruk. Figur 6. Avgrensning av verneobjekt Hurdalsvassdragene. Planområdet er illustrert med rød elipse. Kilde: http://atlas.nve.no/ge/Viewer.aspx?Site=NVEAtlas# 33 Konklusjon fra NOU 1983:45: Vassdraget er meget godt egnet til fot-‐ og skiturer. Det er gode jakt-‐ og fiskemuligheter og store forekomster av sopp og bær. De fleste vannene er godt egnet til bading, enkelte også til bruk av båter. Kanopadling er mulig i deler av Hurdalselva. Områdene egner seg godt til orientering, og de mange skogsbilveiene er fine til sykling. Nedbørfeltet er viktige turområder for lokalbefolkningen (ca. 85.000 personer) og for folk bosatt innenfor regionen, deriblant deler av Oslo-‐området (ca. 60.000 personer). De har et godt utbygd nett med preparerte og merkede løyper og stier….Det drives et omfattende fiske, spesielt i Hurdals-‐
sjøen. Det er hovedsakelig lokalbefolkningen og hytteeierne som fisker. Man har flere gode jaktom-‐
råder, og jakta drives mest av lokalbefolkningen….I nedbørfeltet ligger ca. 300 private hytter med størst konsentrasjon i Hurdal kommune. I St. prp. Nr. 89 (1984-‐85) presiserer Kontaktutvalget i sin begrunnelse for vern av Hurdalsvassdra-‐
get og Leira: Store friluftsinteresser er knyttet til vassdragene, og brukeromlandet omfatter deler av Oslo-‐
området. Jakt-‐ og fiskeinteressene er betydelige, særlig i Hurdalsvassdraget og Leiras øvre deler. Leiras nedre del er viktig gyteområde for fisk. Utvalget har i tillegg lagt spesiell vekt på de store friluftsinteressene i disse områdene. Grøntstruktur Romerike Figur 7. Viktige friluftslivsinteresser i og i nærheten av planområdet. Kilde: Akershus fylkeskommune 2002. Utredningsområdet er illustrert med orange elipse. 34 Planområdet ligger i sin helhet innenfor et registrert område, kategorisert blant ”Store sammen-‐
hengende friluftslivsområder med lite tilrettelegging” (Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2002) (Figur 7). Områdets egnethet beskrives stikkordsmessig: Tur vinter og sommer. Godt sti-‐ og løypenett. Feiringåsen, Mistberget og Staviåsen er mest egnet til tur sommer. Bading og båtliv i Hurdalssjøen og langs Mjøsa, samt bading i vannene på åsen. Av registrerte kulturmiljøer med betydning som opplevelseskvalitet for nærmiljø-‐ og friluftslivsin-‐
teressene, ligger lokaliteten Garder (6) (Figur 8) delvis innenfor planområdet. Denne er gitt ”lokal verdi” med følgende begrunnelse: Melby, Ødemark og Røsrud, grend ved Hurdal ski-‐ og friluftsenter. Godt bevart gårdsbebyggelse. Lite spredt bebyggelse. Eksponert beliggenhet. Det ligger ingen prioriterte kulturmiljøer av nasjonal eller regional verdi innenfor planområdet. Figur 8. Kulturmiljøer av betydning som opplevelseskvalitet i og i nærheten av planområdet (orange elipse). Kilde: Akershus fylkeskommune 2002. Inngrepsstatus
En kvalitet ved planområdet som fremheves i flere dokument er områdets inngrepsfrihet. Urørt natur og villmark er søkt definert entydig under begrepet Inngrepsfrie naturområder (Direktoratet for naturforvaltning 1995). Figur 9 illustrerer ikke denne kvaliteten, selv om opplevelsen av villmark kan være tilstede lokalt. 35 Inngrepsfrie naturområder:
Alle områder som ligger mer enn 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep1.
Inngrepsfrie naturområder kan deles inn i soner etter avstand til nærmeste inngrep: Inngrepsnære områder:
< 1 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
Inngrepsfri sone 2:
1-3 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
Inngrepsfri sone 1:
3-5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
Villmarkspregede områder:
> 5 kilometer fra tyngre tekniske inngrep
Figur 9. Status for avstand til tyngre, tekniske inngrep i planområdet (rød elipse) og tilliggende områder. Kilde: http://inonkart.dirnat.no/inon/kart 1
- alle offentlege veger (Europa-, riks-, fylkes- og kommunale veger, unntatt tunneler)
- alle jernbanelinjer, unntatt tunneler
- alle skogsbil-, anleggs- og seterveger over 50 m lengde, og som er anlagt med bærelag og ev. topplag
- alle traktorveger som er bygd med statstilskudd, og Statskogs tilsvarende vegnett
- gamle ferdselsveger som nå er opprustet for bruk av traktor og terrenggående biler.
- kraftlinjer som fører spenning på 22 kV eller mer
- magasin (dvs. hele vannkonturen ved HRV), kraftstasjoner, rørgater, kanaler og dammer, vann som tappes ned via tunnel
uten oppdemming
- regulert elv/bekk, inkl. de som tappes via tunnel
- kanalisering, forbygning og flomverk i forbindelse med vassdrag
36 Tilrettelegging
Flere kilometer med preparerte skiløyper og merkede stier/turveier finnes i planområdet. En over-‐
sikt over preparerte skiløyper finnes på www.skisporet.no . Data over sti-‐ og løypenettet, mottatt fra Hurdal kommune, utfyller dette bildet og er presentert nedenfor (Figur 10). Tegnforklaring
Skiløype
Tursti
Grense for kommuneplan
0 250 500
1 000 Meter
±
Figur 10. Stier og preparerte skiløyper innenfor planområdet. Kilde: Hurdal kommune. 37 Hurdal Skisenter med 7 km lyssatte nedfarter, inkluderer akebakke og egen trasé for barn, service-‐
bygg med varmestue/servering og flere preparerte langrennsløyper med utgangspunkt i anlegget. Skisenteret ligger i tilknytning til Hanskollen Hotell og leiligheter. Det nettbaserte planleggingsverktøyet https://www.inatur.no presenterer tilbud på jakt, fiske og overnatting i Norge. Av tilbud som markedsføres fra utredningsområdet er ”Rovviltjakt i Hurdal” og ”Fiske i Hurdal” på Hurdal JFF sitt forvaltningsområde på ca. 90000 da. Rovviltjakta omfatter jakt og fangst på rødrev, mink, mår og grevling, mens fisket omfatter rettigheter i 35 små og store vann samt 3 elver i kommunen. Det markedsføres ingen hytter gjennom denne portalen innenfor plan-‐
området. I Guide 2013 for Hurdal, Østlandets Perle (Hurdal Næringsforum 2013) presenteres jakt-‐ og fiskemu-‐
lighetene nærmere. Dette inkluderer småvilt-‐ og beverjakt på Hurdal JFF sitt areal. En hytte (Hurdal Hytteservice) innenfor planområdet, øst for Rødtjenn, tilbys for leie. Hurdal JFF har en hytte ståen-‐
de åpen ved Opperudtjern. Det er ikke registrert DNT merkede stier, kvistede løyper eller åpne turisthytter, innenfor, eller for så vidt heller ikke i nærheten av planområdet. Det er heller ikke registrert ”turmål” innenfor plan-‐
området i turplanleggeren (http://ut.no). Eksisterende hytter
Det er relativt mange private hytter innenfor planområdet. Disse er i all hovedsak konsentrert til hyttefelt av ulik alder. Tre hytteområder/hyttefelt er lokalisert langs Steinsjøvegen mellom Melby og grensa for forsvarets skytefelt sør for Steinsjøen. To utbygde og et planlagt hyttefelt ligger inntil, nord og sør for Hurdal skisenter. Privateide hytter representerer en svært viktig form for tilretteleg-‐
ging, og kanaliserer mye av friluftslivsbruken innenfor planområdet. 4.3.3
Registreringsenheter
Nedenfor (Tabell 13) er registreringsenhetene for temaet opplistet. Tabell 13. Registreringsenheter fra tema folkehelse. Bearbeidet fra Statens vegvesen (2006). Registreringskategori Registreringsenhet, skjematisk beskrivelse Boliger og/eller hytteområder 1 -‐ ”Kleivtjenn” hytteområde Hytteområde fra 1970-‐tallet med 9 av 10 utbygde hyttetomter. Hyttene er relativt små, av middels standard, godt vedlikeholdte, har innlagt strøm, men ikke vann/avløp. 2 -‐ Melby hyttefelt Hytteområde fra 1970-‐80-‐tallet med 15 utbygde hyttetomter. Hyttene er relativt små, av middels standard, godt vedlikeholdte, har innlagt strøm, men ikke vann/avløp. 3 -‐ Røbekken hytteområde Hytteområde fra 1970-‐80-‐tallet med ca 35 utbygde hyttetomter. 5-‐8 tomter står ubebygd. Hyttene er relativt små, godt vedlikeholdte, har innlagt strøm, men ikke vann/avløp. 4 -‐ Ekralia hyttefelt Hytteområde bygd ut i perioden 1970-‐73-‐tallet med 36 utbygde hyttetomter. Hyttene er middels store, godt vedlikeholdte, har innlagt strøm, delvis også vann (lokale brønner)/avløp. 5 -‐ Melbybråtan hyttefelt 38 Regulert hyttefelt som ennå ikke er utbygd. !0 hyttetomter. 6 -‐ Tømte hytteområde Hytteområde fra 1970-‐80-‐tallet med ca 20 hytter, dels på selveiertomt, dels på festekontrakt. Hyttene er middels store, godt vedlikeholdte, har innlagt strøm, delvis også vann/avløp. Skoler, barnehager, kulturinstitusjo-‐‑
ner, arbeidsplasser, butikker og ser-‐‑
vicetilbud. 7 -‐ Hanskollen Hotell og leiligheter Hanskollen hotell og leiligheter ligger i tilknytning til Hurdal skisenter,og ble i sin tid (1960-‐tallet) bygd som en integrert del av skisenteret. Hotellet er for tiden (2013) lite brukt. Det annonseres med leiligheter for salg. 8 -‐ Skisenterets varmestue/kafe Et stort nettverk av stier og preparerte skiløyper har start og slutt ved Hurdal skisenter, og skisenterets varmestue og kafe benyttes av både alpinister, deres sjåfører/foresatte og skigåere i skisesongen. Offentlige/felles møtesteder og andre uteområder i byer og tettsteder. 9 -‐ Opperudtjern Anlegg for utendørs idrettsaktivitet 10 -‐ Hurdal skisenter Hurdal JFF har en åpen koie ved Opperudtjern, og det går både merket sti og preparert skiløype helt frem. Opperudtjernet ble kultivert senest i 2013, og det ble blant annet satt ut abbor. Hurdal Skisenter ble bygd/etablert av grunneierne på 1960-‐tallet og har til sam-‐
men 7 km lyssatte nedfarter, inkludert en egen akebakke og alpintrasé for barn. Skisenteret tilbyr også varmestue/servering i eget servicebygg. Nasjonale/regionale friluftsområder 11 -‐ Totenåsen Det meste av planområdet inngår i et større, sammenhengende, flerdagers turom-‐
råde sommer og vinter, som strekker seg nordover mot Lena, og avgrenses grovt mot Mjøsa i øst og Einavatnet i vest. Viktige stier og løypetraséer krysser fylkes-‐
grensa mot Oppland og gir mulighet for lange turer til fots, på ski eller sykkel. Hurdal JFF leier store deler av planområdet og tilrettelegger for småviltjakt og fiske for sine medlemmer og besøkende. Veg-‐‑, sti-‐‑ og løypenett for brukere på ski, sykkel, hest til fots m.m. 12 -‐ Oppkjørt skiløypenett/merket stinett (Mjøstråkk) Et nettverk av stier og oppkjørte skiløyper som i stor grad leder ferdselen både sommer og vinter. Mjøstråkk er i praksis Tisjøvegen mellom Tisjøen og Hersjøen innenfor planområdet. Traséen går videre innom Torsætra mot Skreia og Kapp. 13 – Kjerkevegen mellom Eidsvoll og Hurdal En historisk trasé mellom Eidsvoll og Hurdal fra den tid de var felles om kirke og prest. Identitetsskapende områder/elementer 14 -‐ Kulturlandskapet Ødemark-‐Melby-‐Røsrud Godt bevart gårdsbebyggelse og kulturmark med eksponert beliggenhet. Ligger i tilknytning til Hurdal skisenter og samtidig et av flere utgangspunkt for turer sommer og vinter. 39 5 VURDERING AV VERDI
5.1 Naturmiljø
Verdisettingen er illustrert i temakartet etter tabellen (14). Tabell 14. Verdivurderte registreringsenheter under tema naturmiljø Nr Lokalitet Grunnlag for verdisetting Verdi 1 Røsrud-‐
skisenteret Slåttemark med flere krevende arter, inkludert typiske slåttengarter. Det blomsterrike engsamfunnet har også betydning for insekter. Vurdert til ”viktig” (Sparstad 2010). Liten Middels ▲
Stor 2 Harstad Slåttemark med god artssammensetning. Vurdert til ”viktig” (Sparstad 2010). Liten Middels ▲
Stor 3 Mis 1 Gammel barskog, vurdert som ”lokalt viktig” i prosjektet Miljøre-‐
gistrering i skog 2003. Liten Middels ▲ Stor 4 Mis 17 Gammel lauvskog på rik og fuktig grunn, vurdert som ” viktig” i prosjektet Miljøregistrering i skog 2003. Liten Middels ▲ Stor 5 Puttmyra Naturtype Naturlig fisketomme innsjøer og tjern, med ynglende liten salamander. Vurdert som ”svært viktig” i den kommunale kartleg-‐
gingen av biologisk mangfold (Larsen 2004). Liten Middels ▲ Stor 6 Mis 10 Gammel lauvskog, vurdert som ”lokalt viktig” i prosjektet Miljøre-‐
gistrering i skog 2003. Liten Middels Stor ▲ 7 Mis 11 Gammel barskog, vurdert som ”lokalt viktig” i prosjektet Miljøre-‐
gistrering i skog 2003. Rik lågurt-‐, småbregne-‐ og høgstaudeskog. Liten Middels ▲ Stor 8 Mis 13 Gammel barskog, vurdert som ”lokalt viktig” i prosjektet Miljøre-‐
gistrering i skog 2003. Rik berggrunn. Liten Middels ▲ Stor 9 Mis 8 Gammel lauvskog med bjørk, osp, selje, or lønn og ask. Lokaliteten er vurdert som ”lokalt viktig” i prosjektet Miljøregistrering i skog 2003. Liten Middels ▲ Stor 10 Mis 7 Gammel lauvskog, vurdert som ”lokalt viktig” i prosjektet Miljøre-‐
gistrering i skog 2003. Noe død ved spredt og av små dimensjoner. Liten Middels ▲ Stor 11 Mis 2 Gammel lauvskog, vurdert som ”lokalt viktig” i prosjektet Miljøre-‐
gistrering i skog 2003. Flersjiktet Liten Middels ▲ Stor 12 Mis 12 Gammel lauvskog, vurdert som ”lokalt viktig” i prosjektet Miljøre-‐
gistrering i skog 2003. Rik lågurt-‐, småbregne og høgstaudeskog med innslag av noen få grove osper og bjørker. Liten Middels ▲ Stor 13 Vangentjern vest Gammel barskog. Storvokst, og rik gammel granskog er mindre vanlig og lokaliteten har potensiale for kalkkrevende og rødlistede sopparter. Lokaliteten vurderes som ”lokalt viktig”, men undersø-‐
kelse av markboende sopper kan gjøre at verdien bør økes. Liten Middels ▲ Stor 14 Røtjern N Slåttemark som omfatter en slåtteengrest i et større gjengroende kulturlandskap. Lokaliteten heller mot nordøst. Lokaliteten er avgrenset mot plen i vest og diffust avgrenset mot fukteng omkring vannet i øst. Vurdert som delvis i hevd, ”lokalt viktig” under befaring i 2013. Liten Middels ▲ Stor 40 15 Melby nedre Store gamle trær inntil Steinsjøvegen ved gården Melby nedre. Lokaliteten omfatter 6 gamle asketrær, hvor av 3 av dem ligger inntil og vest for vegen og 3 litt lengre unna vegen på østsiden. Berggrun-‐
nen er fattig og består av syenitt. Lokaliteten er delvis i hevd. Liten Middels ▲ Stor 16 Område 57 – Vest for hyttefelt Melbybråtan-‐
/Harstad Leveområde for jerpe. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013) Liten Middels ▲ Stor 17 Område 192 -‐ Hanskollmyra Spillplass for orrfugl. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013). Liten Middels ▲ Stor 18 Område 193 -‐ Puttmyra Spillplass for orrfugl. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013). Liten Middels ▲ Stor 19 Område 216 -‐ Kolldalen Leveområde for spettefugler og yngleområde for musevåk og spurvehauk. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013). Liten Middels ▲ Stor 20 Område 58 -‐ Vangentjern Leveområde for jerpe. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013) Liten Middels ▲ Stor 21 Område 84 Overvintringsområde for fossekall. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013) Liten Middels ▲ Stor 22 Område 196 – Bundli-‐Tømte-‐
Rognstadgrenda Beiteområde for rådyr. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013) Liten Middels ▲ Stor 23 Område 100 -‐ Garsjøroa-‐Flaen Vinterbeiteområde for elg. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013). Liten Middels ▲ Stor 24 -‐ Antatt leveområde for bever omfatter vassdraget fra Steinsjøen i nord til Høversjøen i sør (Hurdal kommune 2011) Liten Middels ▲ Stor 25 Område 213 – Ankerdelen-‐
Hanskollen Trekkvei (sesong) for elg. Gitt viltvekt ”Lokal verdi” (Utskrift fra viltkart for Hurdal kommune 2013). Liten Middels ▲ Stor 41 Tema naturmiljø - verdi
(naturtyper)
Tegnforklaring
Plangrense
Verdi
Liten
Liten til middels
Middels
13
±
Middels til stor
Stor
0
11
250
500
1 000 Meter
14
3
10
2
5
15
7
12
6
1
8
4
9
Figur 11. Verdivurderte naturtypelokaliteter innenfor planområdet. 42 Tema naturmiljø - verdi
(vilt)
21
Tegnforklaring
Plangrense
Verdi
Liten
20
Liten til middels
Middels
±
Middels til stor
Stor
0
250
500
1 000 Meter
24
19
16
23
25
17
18
22
Figur 12 Verdivurderte viltlokaliteter innenfor planområdet. 43 5.2 Vannforurensning
Tabell 15 presenterer verdivurderingene av 5 vannforekomster innenfor planområdet. Verdi er vurdert ut fra forekomstenes kvalitet og betydning, sett opp mot forekomstens bruk og ønskede formål. Vurderingene er gjort med støtte i kriterier fra Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) og kriteriesettet derfra (Tabell 3). Generelt gjelder at forekomster innenfor sikringssone for drikkevann vurderes ut fra dette formålet, noe som medfører økt betydning, sammenliknet med andre vann-‐
forekomster. Samtidig stilles det strengere krav til kvalitet i fastsettelsen av verdi for denne typen vannforekomster. Verdisettingen er illustrert i temakartet etter tabellen (15). Tabell 15. Verdivurderte registreringsenheter under tema vannforurensning Nr Lokalitet Grunnlag for verdisetting 1 Røtjern Del av nedslagsfeltet til drikkevannskilde for ca. 800 abonnenter for uten det meste av tjenesteytende næring. Reservevannkilden er Hurdalssjøen, men med risiko for at denne kilden kan være mikrobi-‐
elt forurenset fra Hurdal renseanlegg. Liten Som over –lokalitet nr. 1 Liten 2 Kleivtjenn Verdi Middels Stor ▲
Middels Stor ▲
3 Holtjennet Som over –lokalitet nr. 1 Liten Middels Stor ▲ 4 Røbekken Bruksvann for hytter. Friluftslivsbruk. Er en av relativt få bekker i planområdet som også har stor betydning estetisk som opplevelses-‐
potensiale. Liten Middels ▲ Stor 5 Steinsjøelva Gyte-‐ og oppvekstområde for fisk, inkludert potensiale for storørret-‐
stammen fra Hurdalssjøen. Friluftslivsbruk Liten Middels ▲ Stor 44 Tema vannforurensning
verdi
Tegnforklaring
Plangrense
Verdi
Liten
Liten til middels
1
Middels
±
Middels til stor
Stor
0
250
500
1 000 Meter
2
4
3
5
Figur 13. Verdivurderte vannforekomster innenfor planområdet. 45 5.3 Folkehelse
I verdibegrunnelsen nedenfor (Tabell 16) er det blant annet referert til uttalelser fra representanter for lokale brukergrupper. Representantenes tilknytning fremgår av lista over muntlige kilder bak i rapporten (pkt. 9.2). Verdisettingen er illustrert i temakartet etter tabellen (16). Tabell 16. Verdivurderte registreringsenheter under tema folkehelse Nr Lokalitet Grunnlag for verdisetting Verdi 1 ”Kleivtjenn” hytteområde Godt etablert og utbygd felt med 9 relativt små og enkle, men godt vedlikeholdte hytter på eiertomter. Praktisk tilrettelagt med vinteråpen bomvei og strøm framført. Rimelig avstand til Hurdal tettsted og butikk. Nærhet til regionalt sti-‐ og løypenett samt gode sykkelveger. Relativt enkel tilkomst til et av få alpinanlegg i regio-‐
nen. Hyttebrukerne har enkel tilgang til småviltjakt og fiske i nærområdet gjennom åpent kortsalg. Også nærheten til Hurdals-‐
sjøen og båt-‐, fiske-‐ og bademulighetene der, er en kvalitet ved hyttene. Hytteeierne kommer stort sett fra østlandsregionen (Oslo/Akershus). Klausuleringsbestemmelser for nedslagsfeltet for Hurdal vannverk legger noen begrensninger på bruken av blant annet Kleivtjenn, som ligger like ved. Liten 2 Melby hyttefelt 15 hytter på eiertomter, konsentrert innenfor et felt som stort sett gis samme vurdering som lokalitet 1 ”Kleivtjenn” hytteområde (over). Hyttefeltet ligger imidlertid noe nærmere alpinanleg-‐
get/Hurdalssjøen, og er også berørt av de nevnte klausuleringsbe-‐
stemmelsene, men mer knyttet til Røtjern, som ligger nærmere. Noen private løsninger for vannforsyning. Liten 3 Røbekken hytteområde Om lag 35 hytter på eiertomter, langs (særlig oversiden av) Steinsjø-‐
vegen. For hytteområdet gjelder stort sett samme vurdering som for lokalitet 2 Melby hyttefelt (over). Hytteområdet ligger imidlertid enda nærmere alpinanlegget/Hurdalssjøen, samt det regionale sti-‐ og løypenettet. Liten Middels Stor ▲ 4 Ekralia hyttefelt 36 hytter på eiertomter, bygd i perioden 1970-‐73. Hyttene har relativt høy standard, og er gjennomgående noe større enn hyttene langs Steinsjøvegen. Lokale løsninger for vannforsyning. Vinteråpen veg helt fram, men adkomsten med bil skjer via Steinsjøvegen og Tisjøvegen, i praksis en liten omveg. Kort veg til alpinanlegget i luftlinje, men betydelig lengre hvis en er nødt til å ta med bilen. De samme bruksmulighetene gjelder for hytteeierne i Ekralia hyttefelt som for de hytteeierne langs Steinsjøvegen. Det er få lokale hytteeiere, og de fleste er fra området Oslo-‐Ås-‐Gjerdrum (Trond Erik Hovind, pers. medd.). Liten 5 Melbybråtan hyttefelt Det regulerte hyttefeltet omfatter 10 hyttetomter, men er ikke bygd ut pr. dato (2013). Det planlegges påkobling til offentlig vann og avløp. Liten Middels ▲ Stor 6 Tømte hytteom-‐
råde Om lag 20 hytter, dels på festetomt, dels på eiertomt (er det vinterveg helt fram?). Hyttene er godt vedlikeholdte, men av en relativt enkel standard. Kort veg til alpinsenter/Hurdal tettsted, Hurdalssjøen samt regionalt turveg-‐, sti-‐ og løypenett. Lett tilgjenge-‐
lig adgang til småviltjakt og fiske i nærområdet. Nærmeste vann, Holtjennet, ligger innenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk,som det knytter seg begrensende klausuleringsbestemmelser til. Liten Middels ▲ Stor 7 Hanskollen hotell og leiligheter Et servicetilbud med relativt stor kapasitet og attraktiv beliggenhet nær et av få alpinanlegg i regionen. Det er for tiden (2013) ikke drift av hotellet, og leilighetene er lagt ut for salg. Det er gjennomført betydelige investeringer på vann/avløp i senere tid. Hanskollen hotell og leiligheter representerer et potensiale på grunn av Liten Middels ▲ Stor 46 Middels ▲
Middels ▲
Middels ▲ Stor Stor Stor beliggenheten, men det knytter seg usikkerhet til hvorvidt byg-‐
ningsmassen er i så god stand i dag at det forsvarer en nødvendig renovering (Svein Egil Gravråk, pers. medd.). 8 Skisenterets varmestue/kafe Mye brukt av alpinister, foreldre som følger ungene sine til trening i bakken og av et stort antall av de som bruker det preparerte skiløypenettet (Hege Moltzau, pers. medd., Thore Strand, pers. medd.). Liten Middels ▲ Stor 9 Opperudtjern Hurdal JFF har en åpen hytte, som også kan leies fra foreningen. Opperudtjern ble kultivert senest i 2013, og det ble blant annet satt ut abbor. Opperudtjern er regnet som et lokalt viktig turmål og møtested for friluftslivsaktører. (Svein Egil Gravråk, pers. medd.). Liten Middels ▲ Stor 10 Hurdal skisenter Hurdal skisenter ble bygd på 1960-‐tallet av grunneierne, og et eget idrettslag (alpint), Fremad-‐Hurdal, ble etablert og har siden 1970-‐
tallet hatt omlag 100 medlemmer. De fleste er i aldersgruppen 4-‐12 år. Til å begynne med var Hanskolen hotell en integrert del av skisenteret, men en del av funksjonene er erstattet av varmestua eller at hotellet ble skilt ifra. Skisenteret går greit i dag, også uten drift på Hanskollen hotell og leiligheter.(Hege Moltzau, pers. medd.). Det er et nært samarbeid med tilgrensende idrettslag fordi Hurdal skisenter er en av svært få alpinbakker i regionen. Bakken er i dag godt tilrettelagt med familieløyper og egne nedfarter for de minste. (Hege Moltzau, pers. medd.). Helt inntil 2013 har det vært arrangert årlige FIS-‐renn i Hurdal skisenter med inntil 200 deltakere. (Hege Moltzau, pers. medd.). Liten Middels Stor ▲ 11 Totenåsen Planområdet utgjør en mindre del av et regionalt turområde, som også er egnet for flerdagsturer med overnattingsmulighet på Torsætra (Bjørn Graatrud, pers. medd., Thor Strand, pers. medd.). Det er gode fiskemuligheter innenfor Hurdal JFF sitt leide område, selv om klausuleringsbestemmelser forbyr fiske i Røtjern, Holtjennet og Kleivtjenn. Hurdal JFF kultiverer ved kalking, utfisking og utsett av fisk. Fiskekort koster kr 250,-‐ pr år, og er tilgjengelig for alle. Det er ikke antallsbegrensning på kortsalget. Mange hytteeiere og lokale benytter tilbudet (Svein Egil Gravråk, pers. medd.). Hurdal JFF selger egne fiskekort for fiske etter storørreten i Hurdals-‐
elva. Det selges også fiskekort for Hurdalssjøen. Båtfolket må holde seg mer enn 100 meter fra land (Svein Egil Gravråk, pers. medd.). Småviltjakta i planområdet og nær inntil disponeres av Hurdal JFF. Det er brukbart med skogsfugl, hare, rådyr og bever. Det selges egne rådyrkort til medlemmene. Eget kortsalg for beverjakta markedsføres blant annet over iNatur. Av kortsalget for småviltjakt er det registrert en god etterspørsel, med en fordeling på ca. 70% lokale medlemmer og ca. 30% utenbygds, inkludert flere hytteeiere. Innenfor planområdet opererer ca. 10 faste, lokale småviltjegere. Kortene selges til kr 1400,-‐/år for medlemmer og kr 1800,-‐/år for ikke-‐medlemmer.(Svein Egil Gravråk, pers. medd.). Elgjakta, og dels hjortejakta jaktes dels av grunneierne og dels av jaktleietakere fra Akershus, også enkelte hytteeiere. Området er (foreløpig) ulvefritt, og det jaktes relativt mye med løs hund. Det er en god, årlig fellings% på elg innenfor planområdet. (Svein Egil Gravråk, pers. medd.). Liten Middels Stor ▲ 12 Oppkjørt skiløy-‐
penett/merket stinett Det finnes et godt utbygd nettverk av merkede stier, skiløyper og skogsveger innenfor planområdet og tilgrensende områder som binder sammen hele Totenåsen innenfor Hurdal, Eidsvoll og Vestre Toten kommuner. Medlemskapsorganisasjonen ”Hurdal hele året” med blant annet Hurdal IL og næringslivet representert, kjører opp skiløypenettet i kommunen gjennom sesongen. Innenfor planområdet benyttes snøskuter, og det er mulig å lese av status for prepareringen på internett. Sti-‐, turvei-‐ og skiløypenettet innenfor Totenåsen tilrettelegger for en omfattende og variert bruk hele året, både korte dagsturer og lengre flerdagsturer (Oddbjørn Knai, pers. medd.). Liten Middels Stor ▲ 47 13 Kjerkevegen mellom Eidsvoll og Hurdal Dette er en historisk turtrasé sommerstid mellom Feiring og Hurdal. Det er merket korte avstikkere fra stien og opp til utsiktspunkter (Spelkampen – 602 m oh., Nordhøgda – 564 m oh.). Liten Middels ▲ Stor 14 Kulturlandskapet Ødemark-‐Melby-‐
Røsrud Nær Hurdal skisenter, Hanskollen hotell og leiligheter, samt et av de mest brukte utgangspunktene for turer innenfor planområdet både sommer og vinter, ligger et spennende jordbrukslandskap med husdyr, beitemark, gamle trær og velholdte bygninger. Kulturland-‐
skapet er tidligere vurdert som verdifullt, både biologisk, kulturhis-‐
torisk og estetisk. Liten Stor 48 Middels ▲ Tema folkehelse - verdi
Tegnforklaring
Skiløyper (lok.12)
Tursti (lok.13)
Plangrense
1
Verdi
Liten
Liten til middels
Middels
±
Middels til stor
11
Stor
0
250
500
1 000 Meter
2
12
3
5
4
13
8
7
10
14
11
6
9
Figur 14. Verdivurderte folkehelse-‐lokaliteter innenfor planområdet. 49 6 OMFANGS- OG KONSEKVENSVURDERING
Utredningen vurderer bare et alternativ, foruten alternativ 0. Behandlingen av alternativ 0 gir en nødvendig referanse for konsekvensvurderingen av de øvrige alternativene. 6.1 Naturmiljø
6.1.1
Alternativ 0
Omfang
Alternativ 0 innebærer at dagens påvirkning på naturmangfold i utredningsområdet opprettholdes. Omfanget for naturmiljøet vil bli lite/intet. Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier (jfr. Tabell ): –
–
Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Tiltaket vil stort sett ikke endre artsmangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst-‐ og levevilkår Konsekvens Med lite/intet omfang vil også samlet konsekvensgrad for naturmangfoldet bli ubetydelig. Samlet tematisk konsekvensgrad: Ubetydelig (0) 6.1.2
Kommunedelplan Østgreina
Omfang
Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen vil flere naturtype-‐ og viltlokaliteter bli liggende innenfor virkeområdet for planen. Av naturtypelokalitetene vil lokalitet 2 ”Harstad” bli liggende innenfor foreslått hytteområde, og kan i prinsippet risikeres å bli bebygd, lokalitet 5 ”Puttmyra” og lokalitet 15 ”Melby nedre” vil bli liggende innenfor det utvidede området for alpin-‐
anlegget og kan tenkes å bli berørt/nedbygd av dette. Når det gjelder viltlokalitetene så vil lok 16 ”leveområde jerpe” bli liggende i kommunedelplanen med formål hyttebebyggelse, mens lok 17 ”spillplass storfugl” vil bli liggende innenfor skianlegget og kan tenkes nedbygd av dette. Det regio-‐
nalt viktige elgtrekket, lok 25, vil gå på tvers av både hytteområde og skianlegget og kan tenkes å få sterkt redusert funksjon som følge av tiltaket. Vurderingen støttes av følgende omfangskriterier (jfr. Tabell 6): –
Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte natur-‐
typer –
Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødeleg-‐
ge deres levevilkår Tiltaket vil bryte viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger –
Konsekvens Ut fra ”Konsekvensvifta” (Figur 2) avledes konsekvensgraden for de fem registrerte lokalitetene (Tabell 17). De berørte lokalitetene vil alle få stor negativ konsekvens som følge av planen slik den foreligger i dag. 50 Tabell 17. Konsekvensvurdering av tiltaket på samtlige registrerte lokaliteter under tema naturmiljø Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad 1. Røsrud; skisenteret Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 2. Harstad Stort negativt Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Stor negativ (-‐ -‐ -‐) 3. Mis 1 Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 4. Mis 17 Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 5. Puttmyra Stort negativt Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Stor negativ (-‐ -‐ -‐) 6. Mis 10 Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 7. Mis 11 Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 8. Mis 13 Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 9. Mis 8 Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 10. Mis 7 Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 11. Mis 2 Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 13. Vangentjern vest Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 14. Rødtjern N Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 15. Melby nedre Stort negativt Tiltaket vil i stor grad forringe kvaliteten på eller redusere mangfoldet av prioriterte naturtyper Stor negativ (-‐ -‐ -‐) 12. Mis 12 51 16. Vilt0mråde 57 ”Jerpe” Stort negativt Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Stor negativ (-‐ -‐ -‐) 17. Viltområde 192 ”Storfugl” Stort negativt Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomst av arter eller ødelegge deres levevilkår Stor negativ (-‐ -‐ -‐) 18. Viltområde 193 ”Orrfugl” Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 19. Viltområde 216 ”Rovfugl” Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 20. Viltområde 58 ”Jerpe” Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 21. Viltområde 84 ”Fossekall” Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 22. Viltområde 58 ”Elg” Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 23. Viltområde 100 ”Elg” Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 24. Viltområde ”Bever” Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre forekomsten av eller kvaliteten på naturtyper Ubetydelig (0) 25. Vilttrekk 213 ”Elg” Stort negativt Tiltaket vil svekke viktige biologiske/ landskaps-‐
økologiske sammenhenger Stor negativ (-‐ -‐ -‐) Samlet tematisk konsekvensgrad: Stor negativ (-‐ -‐ -‐) 6.1.3
Sammenstilling og rangering
Tabell 18 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-‐alternativet og planalternati-‐
vet. Konsekvensene har framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirk-‐
ningen) av tiltaket. Konsekvensvifta (Figur 2) er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 18 Samlet vurdering av tiltakets konsekvens for naturmangfold. Alternativ 0 Kommunedelplan Østgreina Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet 0 1 Ingen Stor negativ 2 Liten 52 6.2 Vannforurensning
6.2.1
Alternativ 0
Omfang Det er ikke planlagt inngrep eller vesentlig endret bruk av arealet innenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk, hvis kommunedelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens forurensningspåvirkning på utredningsområdet opprettholdes. Dette medfører at omfang for tema (vann)forurensning settes til ”intet” for samtlige 5 registrerte lokaliteter. Konsekvens Ut fra ”Konsekvensvifta (Figur 2) avledes konsekvensgraden for alle de fem registrerte lokalitetene til ”Ubetydelig (0)”. Samlet tematisk konsekvensgrad: Ubetydelig (0) 6.2.2
Kommunedelplan Østgreina
Omfang Hvis kommunedelplan Østgreina realiseres etter planen, vil det likevel ikke etableres hyttefelt eller infrastruktur som kommer i berøring med nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Nye hytter kobles til offentlig vann og avløp. Heller ikke Røbekken eller Steinsjøelva berøres av tiltaksområdet direkte. Det er derimot sannsynlig at dagens bilbruk av Tisjøvegen innenfor sikringssonen vil bli noe redu-‐
sert, og derigjennom medføre noe redusert risiko for uhellssituasjoner og akutt forurensning av drikkevannskilden. Årsaken er at vegen som bygges fram til nye hyttefelt i planområdet, sannsynlig-‐
vis også vil bli videreført fram til eksisterende Ekralia hyttefelt, slik at adkomsten dit med bil, kan skje fra vest. Dette vil samtidig gi en kortere adkomstveg til Ekralia hyttefelt. Flere hytter, en utvidelse av Hurdal skisenter samt en mulig opprusting av sti-‐ og løypenettet, vil medføre en økning i bruksintensitet av planområdet som helhet. I dag er det noe bading i drikke-‐
vannskilden på tross av tydelige forbudsskilt. En økt bruksintensitet kan på den ene siden medføre at flere trosser forbudet og at det utvikles en aksept av situasjonen. Det er likevel like sannsynlig at økt friluftslivsbruk kan medføre at også ”internkontrollen” blir mer omfattende. Under omfangsvurderingen forutsettes det at all transport og alt anleggsarbeide skjer utenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. Det forutsettes også at særlig Røbekken skjermes mot anlegget for å unngå tilslamming av bekken og avrenning fra sprengstein. Dette medfører at omfang for tema vannforurensning settes til ”intet” for samtlige 5 registrerte lokaliteter. 53 Konsekvens Ut fra ”Konsekvensvifta” (Figur 2) avledes konsekvensgraden for de fem registrerte lokalitetene (Tabell 19). Tabell 19. Konsekvensvurdering av tiltaket på samtlige registrerte lokaliteter under tema vannforurensning Lokalitet Omfang Brukt kriterium Konsekvensgrad Røtjern Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Ubetydelig (0) Kleivtjenn Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Ubetydelig (0) Holtjennet Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Ubetydelig (0) Røbekken Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Ubetydelig (0) Steinsjøelva Intet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Ubetydelig (0) Samlet tematisk konsekvensgrad: Ubetydelig (0) 6.2.3
Sammenstilling og rangering
Tabell 20 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-‐alternativet og planalterna-‐
tivet. Konsekvensene har framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirk-‐
ningen) av tiltaket. Konsekvensvifta (Figur 2) er brukt som støtte for vurderingene. Legg merke til at en realisering av kommunedelplanen er rangert foran en videreføring av dagens situasjon under tema vannforurensning. Tabell 20 Samlet vurdering av tiltakets konsekvens for tema vannforurensning. Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet Alternativ 0 0 2 Ingen Kommunedelplan Østgreina 0 1 Liten 54 6.3 Folkehelse
6.3.1
Alternativ 0
Omfang Det er ikke registrert konkrete planer av (positiv eller negativ) betydning for friluftsliv-‐ og nærmiljø-‐
interessene innenfor planområdet hvis kommunedelplan Østgreina ikke realiseres. Alternativ 0 innebærer derfor at dagens situasjon opprettholdes, og at omfang for samtlige registrerte lokalite-‐
ter settes til ”intet” under alternativet. Konsekvens Ut fra ”Konsekvensvifta (Figur 2) avledes konsekvensgraden for alle de fjorten registrerte lokalitete-‐
ne til ”Ubetydelig (0)”. Samlet tematisk konsekvensgrad: Ubetydelig (0) 6.3.2
Kommunedelplan Østgreina
Omfang En realisering av kommunedelplan Østgreina vil berøre interesser under temaet i vesentlig grad. Et av planens formål er å tilrettelegge for flere hytter, utvidelse av Hurdal skisenter med fasiliteter og derigjennom en økt friluftslivsbruk av planområdet som helhet. Bygge-‐ og anleggsaktivitet vil medføre periodevis støy og omfattende tungtrafikk over en periode på flere år. Forstyrrelsene vil være til sjenanse for både de som har hytte innenfor planområdet i dag, og for de lokale brukerne av planområdet til jakt, fiske, ski-‐, sykkel-‐ og fotturer. Det kan også forventes at anleggsarbeidet vil kunne medføre enkelte driftsulemper for Hurdal skisenter gjennom sesongen. Etter anleggslutt vil planområdet være tilrettelagt for flere brukere. Hurdal skisenter vil kunne betjene flere besøkende med flere heiser og nedfarter, snøsesongen utvides noe ved at østsida av Hanskollen tas i bruk, parkeringsarealet økes og kapasiteten i det preparerte skiløypenettet utvides ved bruk av tråkkemaskin. Flere hytter genererer økt etterspørsel av friluftslivs-‐ og nærmiljøkvalite-‐
ter både i planområdet og utenfor. For enkelte brukere vil den økte etterspørselen oppleves som uønsket. En realisering av kommune-‐
delplan Østgreina vil i noen utstrekning medføre en omfordeling av bruken. Som nærfriluftslivsom-‐
råde for lokale beboere/hytteeiere kan de planlagte endringene medføre nedbygging av bruksareal. Aktiviteter som småviltjakt, sopp og bærplukking, som ikke kanaliseres av sti-‐, veg-‐ og løypenettet, kan påvirkes negativt av den planlagte tilretteleggingen for andre aktiviteter. For nærfriluftsliv finnes det ikke erstatningsområder, men som dagsturområde for beboere i kommunen, finnes flere andre alternative områder til planområdet, med tilsvarende kvaliteter. Omfangsvurderingene som er gjort for hver enkelt av de registrerte lokalitetene er presentert i tabellen under punktet ”konsekvens” under. For de fleste lokalitetene er omfanget vurdert som positivt, med et svakt unntak for flere av de eksisterende hyttefeltene/-‐områdene og for kultur-‐
landskapet Ødemark-‐Melby-‐Røsrud. For de hyttefeltene/-‐områdene som ligger innenfor eller gren-‐
ser inn mot tiltaksområdet, vil kommunedelplanen påvirke de nærliggende bruksmulighetene. For kulturlandskapet er det en planlagt nedbygging av areal som er utfordringen. Konsekvens Ut fra ”Konsekvensvifta (Figur 2) avledes konsekvensgraden for de fjorten registrerte lokalitetene (Tabell 21). 55 Tabell 21. Konsekvensvurdering av tiltaket på samtlige registrerte lokaliteter under tema folkehelse Lokalitet Omfang ”Kleivtjenn” hytteom-‐‑
råde Intet Brukt kriterium Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Konsekvensgrad Ubetydelig (0) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Melby hyttefelt Intet Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Ubetydelig (0) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Røbekken hytteområ-‐‑
de Intet/lite negativt Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området. Tiltaket vil medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Liten negativ (-‐) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Ekralia hyttefelt Intet/lite negativt Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området. Tiltaket vil medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Liten negativ (-‐) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Melbybråtan hyttefelt Intet/lite negativt Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området. Tiltaket vil medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Liten negativ (-‐) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Tømte hytteområde Intet Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området. Ubetydelig (0) Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Hanskollen hotell og leiligheter Intet/lite positivt Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. 56 Ubetydelig (0) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Skisenterets varme-‐‑
stue/kafe Intet/lite positivt Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Liten positiv (+) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning. Opperudtjern Intet Tiltaket vil ikke endre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Ubetydelig (0) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Hurdal skisenter Middels positivt Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Middels/stor positiv (++/+++) Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt. Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning. Totenåsen Intet/lite negativt Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Liten negativ (-‐) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Oppkjørt skiløypen-‐‑
ett/merket stinett Lite positivt Tiltaket vil bedre bruksmulighetene for området. Tiltaket vil i liten grad endre barrierer. Liten/middels positiv (+/++) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil øke områdets identitetsskapende betydning. Kjerkevegen mellom Eidsvoll og Hurdal Intet/lite negativt Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området. Tiltaket vil medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Ubetydelig/liten negativ (0/-‐) Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets attraktivitet. Tiltaket vil stort sett ikke endre områdets identitetsskapende betydning. Kulturlandskapet Ødemark-‐‑Melby-‐‑
Røsrud Middels negativt Tiltaket vil redusere bruksmulighetene for området. Tiltaket vil medføre barrierer mellom viktige målpunkter. Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt. Tiltaket vil forringe områdets identitetsskapende betydning. 57 Middels negativ (-‐-‐) Samlet tematisk konsekvensgrad: Liten positiv (+) 6.3.3
Sammenstilling og rangering
Tabell 22 gir en samlet presentasjon av konsekvensvurderinger for 0-‐alternativet og planalterna-‐
tivet. Konsekvensene har framkommet ved å sammenholde områdets verdi og omfanget (påvirk-‐
ningen) av tiltaket. Konsekvensvifta (Figur 2) er brukt som støtte for vurderingene. Tabell 22 Samlet vurdering av tiltakets konsekvens for tema folkehelse. Alternativ 0 Kommunedelplan Østgreina Samlet konsekvens Rangering Beslutningsrelevant usikkerhet 0 2 Ingen Liten positiv 1 Liten 58 7 AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK
7.1 Naturmiljø
For å redusere de negative konsekvensene av planen må det tas hensyn til alle registrerte naturty-‐
per og viltlokaliteter som ligger innenfor planlagt hytteområde og skianlegg. Dette innebærer at naturtypelokalitetene 2-‐Harstad, 5-‐ Puttjern og 15-‐Melby ikke blir nedbygd, men settes av til beva-‐
ring/fri utvikling. Det samme må gjelde for viltlokalitetene 16 og 17. For det regionale vilttrekket (lok 25) så må det også settes av en korridor omkring dette for å sikre at elgen har gode trekkmulig-‐
heter også etter at kommunedelplanen er iverksatt. Dersom disse tiltakene blir gjennomført vil konsekvensene av tiltaket for Naturmiljøet bli ”små negative”. 7.2 Vannforurensning
Det må unngås både midlertidige og endelig deponi av løsmasser og sprengstein nær Røbekkelva. Dette for å hindre selv kortvarig tilslamming og tilsig av nitrat og skarpe, finkornige masser som kan ha skadelig virkning på fisken i elva. Det er ønskelig at brukerne av hyttene i Ekralia hyttefelt får adkomst for bil fra vest, for å redusere biltrafikken langs Røvatn og ellers innenfor nedslagsfeltet til Hurdal vannverk. 7.3 Folkehelse
Det er en klar fordel om utbyggingsperioden blir så kortvarig som mulig. Anleggsområdet ligger nær et stort antall eksisterende hytter, og bruksverdien vil bli redusert i anleggsperioden på grunn av støy og risiko. Det bør vurderes anleggsopphør i helgene i de periodene hyttene brukes mest. Det er ønskelig at de største brukerne av Hurdal skisenter trekkes inn i arbeidet med å videreutvikle anlegget. Dette gjelder i første rekke Fremad – Hurdal. Utvidelsen av skisenteret mot nord bør unngå direkte konflikt med Kjerkevegen mellom Eidsvoll og Hurdal. Skiløypa som i dag prepareres i rørgatetraséen for Hurdal vannverk bør opprettholdes. Alternativt må det sikres en annen trasé for skiløype mellom skisenterets parkeringsplass og utløpet av Røbek-‐
ken fra Røtjern. Hytteeierne i Ekralia hyttefelt bør få anledning til å uttale seg til lyssettingen av de nye nedfartene som planlegges i lia sør for feltet. 59 8 KILDER
8.1 Skriftlige kilder
Akershus fylkeskommune 2012. Strategidokument for friluftsliv i Akershus 2012-‐2013. Grunnlags-‐
dokument for utarbeidelse av regional plan for friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet fra 2014. Akershus fylkeskommune 2011. Sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akers-‐
hus 2010-‐2013. Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2002. Grøntstruktur Romerike. Sluttrapport inkludert fire temakart. Artsdatabanken 2012. Artskart. Internett: http://artskart.artsdatabanken.no/ Den norske turistforening 2013. Internett: http://www.turistforeningen.no/, Turplanlegger, inter-‐
nett: http://ut.no/kart. Løypeoversikt, internett: www.skisporet.no. Direktoratet for naturforvaltning 2000a. Viltkartlegging. DN-‐håndbok 11. Revidert 2007. 106 s. Direktoratet for naturforvaltning 2000b. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN-‐ håndbok 15. Direktoratet for naturforvaltning 2007. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mang-‐
fold. DN-‐håndbok 13, 2. utgave 2007: 1-‐258 + vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning 2013. INON-‐oversikter. Internett: http://www.dirnat.no/kart/inon. Direktoratet for naturforvaltning 2013. Naturbase. Internett: http://geocortex.dirnat.no/silverlightviewer/?Viewer=Naturbase Hurdal kommune 2003. Fisken i Hurdal Hurdal kommune 2005. Viltet i Hurdal. Hurdal kommune 2010a. Kommuneplanens arealdel. Hurdal kommune 2010b. Rammeplan for hjorteviltforvaltningen 2011-‐2020 Hurdal kommune 2011. Bever. Kartfesting av kolonier og leveområder. Hurdal kommune 2013. Forslag til planprogram med konsekvensutredninger. Hurdal kommune. Internett: https://www.hurdal.kommune.no/no/Virksomheter/Eiendom-‐og-‐drift/Hurdal-‐kommunale-‐
vannverk/ http://kart.dgi.no/GISLINEWebInnsyn_dgi/ Hurdal Næringsforum 2013. Internett: www.hurdalinfo.no Høytomt, G. 2010. Søk etter elvemusling (Margaritafera margaritafera) i 2 vassdrag i Hurdal kom-‐
mune. Kistefoss Skogtjenester AS. Katla, M. 2013. Hurdal kommune. ROS-‐analyse Hurdal vannverk. Utgave 2. 2013-‐02-‐25. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red.). 2010. Norsk rødliste for arter 2010. artsda-‐
tabanken, Norge. 60 Larsen, B. H. m.fl. 2004. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2004:69. Miljøverndepartementet 2001. St.meld. nr. 42 (2000-‐2001). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Miljøverndepartementet 2010. Lovdata fra Norsk Lovtidend: Forskrift om konsekvensutredninger: http://www.lovdata.no/cgi-‐wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-‐20050401-‐ 0276.html Miljøverndepartementet 2012. Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk. Veileder. Mis-‐registreringer 2003, 2004. Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. NOU 1983:45. Friluftsliv og vassdragsvern. Norges offentlige utredninger. NVE 2013. Kartbaser. Internett: http://www.nve.no/no/Vann-‐og-‐vassdrag/Databaser-‐og-‐karttjenester/ http://www.nve.no/no/Vann-‐og-‐vassdrag/Verneplan-‐for-‐vassdrag/ NGU 2013. Berggrunnskart. Norges geologiske undersøkelse. Kartbase. Internett: http://geo.ngu.no/kart/arealis/. Nordli, S. 2013. Oppdragsbeskrivelse. Notat. Puschmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskaps-‐
regioner. Norsk institurtt for jord-‐ og skogkartlegging. Sparstad, K. 2010. Biologisk mangfold i Hurdal kommune. Oppdatering og kvalitetssikring av tidlige-‐
re registreringer i kulturlandskap. Sparstad naturkartlegging. Statens kartverk 2007. Totenåsen. M 1:50000. Turkartserien. Statens vegvesen, Vegdirektoratet, 2006. Håndbok 140 Konsekvensutredninger. Statskog m.fl. 2013. Friluftslivstilbud, internett: http://www.inatur.no. St.prp. nr.89, 1984-‐85. Verneplan III for vassdrag. 8.2 Muntlige kilder
Navn Organisasjon/rolle Buraas, Ståle Hurdal IL langrenn Gravråk, Svein Egil Hurdal JFF Knai, Oddbjørn Hurdal IL Moltzau, Hege Fremad-‐Hurdal Nordli, Stig Hurdal kommune Spangen, Sverre Hurdal Turlag Strand, Thore Hurdal IL /idrettsrådet Tosterud, Even Anders Hurdal kommune 61 9 VEDLEGG – NATURTYPEBESKRIVELSER
Lokalitet 1 Navn: Vangentjern vest UTM (WGS84 sone 32N): 614333 6708400 Naturtype: Gammel barskog Utforming: Høgstaudegranskog Verdi DN: Lokalt viktig Areal: 11,6 daa Beliggenhet: Lokaliteten ble oppsøkt 01.07.2013 av Helge Fjeldstad i forbindelse med befaring vedrørende ny kommunedelplan i Hurdal. Området ligger mellom Rødtjernvegen og Vangetjern. Lokaliteten er avgrenset mot tjernet i øst, vegen i vest og diffust avgrenset mot ungskog i sør og fattigere mark i nord. Berggrunnen består av granitt/granodioritt, men bergarten gir likevel opphav til baserikt jordsmonn i dette området. Naturtype: Naturtypen er vurdert til å være en gammel barskog og med utforming høgstaudegranskog. I lokaliteten er det også innslag av noe lågurtpreget granskog samt elementer av rikmyrsump. Arter: Foruten eldre gran er det en del lauvtrær som rogn og gråor. Feltsjiktet er rikt med arter som turt, tyrihjelm, skogmarihand, mjødurt, skogstorkenebb, ballblom, sumphaukeskjegg, bekkeblom og hengeving. Lågurtarter som blåveis, hengeaks, skogsvingel, rød jonsokblom, firblad og teiebær forekommer i øvre del av lokaliteten. Av andre arter finnes olavsstake, småtveblad Påvirkning: Grana i området er i eldre optimalfase med lite sjiktning. Det er sparsomt med død ved i lokalite-‐
ten som ikke har kontinuitet i dette elementet. Verdi: Storvokst, og rik gammel granskog er mindre vanlig og lokaliteten har potensiale for kalkkrevende og rødlistede sopparter. Lokaliteten vurderes som lokalt viktig, men undersøkelse av markboende sopper kan gjøre at verdien bør økes. Skjøtsel: Det beste for naturverdiene er å la området ligge urørt uten hogst og uten uttak av død ved. 62 Lokalitet 2 Navn: Røtjenn N UTM (WGS84 sone 32N): 614449 6707440 Naturtype: Kulturlandskap Utforming: Slåttemark Verdi DN: Lokalt viktig Areal: 2 daa Beliggenhet: Lokaliteten ble oppsøkt 01.07.2013 av Helge Fjeldstad i forbindelse med befaring vedrørende ny kommunedelplan i Hurdal. Området ligger nordvest for Røtjenn og omfatter en slåtteengrest i et større gjengroende kulturlandskap. Lokaliteten heller mot nordøst. Lokaliteten er avgrenset mot plen i vest og diffust avgrenset mot fukteng omkring vannet i øst. Berggrunnen består av granitt/granodioritt Naturtype: Naturtypen er slåttemark av typen frisk fattigeng (G4). Arter: Av arter ble det registrert gulaks, knollerteknapp, smalkjempe, tepperot, harerug, legeveronika, rød-‐
knapp, engtjæreblom, tveskjeggveronika, prestekrage, markjordbær, hårfrytle, blåklokke, ballblom, skogstor-‐
kenebb og kvitmaure. Flekkgisøre ble også registrert sparsomt. Påvirkning: Lokaliteten blir fremdeles delvis slått på arealene i bakken nærmest hyttene og her er fremdeles artsmangfoldet opprettholdt. Verdi: Området er delvis i hevd og er vurdert som lokalt viktig Skjøtsel: For å opprettholde artsmangfoldet må lokaliteten slås hvert år, dagens hevd er litt for svak for dette. 63 Lokalitet 3 Navn: Melby nedre UTM (WGS84 sone 32N): 613592 6705004 Naturtype: Kulturlandskap Utforming: Store gamle trær Verdi DN: Lokalt viktig Areal: 1,1 daa Beliggenhet: Lokaliteten ble oppsøkt 01.07.2013 av Helge Fjeldstad i forbindelse med befaring vedrørende ny kommunedelplan i Hurdal. Området ligger Hurdal skisenter inntil Steinsjøvegen ved gården Melby nedre. Lokaliteten omfatter 6 gamle asketrær, hvorav 3 av dem ligger inntil vest for vegen og 3 litt lengre unna vegen på østsiden. Berggrunnen er fattig og består av syenitt. Naturtype: Naturtypen er store gamle trær, hvorav 3 er gamle styvingstrær. De største trærne har en diame-‐
ter på om lag 100cm (i brysthøyde). Arter: Det dreier seg om ask (NT). På trærne ble det registrert askeragg. Påvirkning: Tre av trærne står til inntil vegen og er utsatt for slitasje fra trafikk (brøyting etc). To av trærne er tidligere blitt styvet, men dette er ikke gjort på lang tid. På nordsida står et nylig styvet asketre. Trærne på nordsida er nylig blitt fristilt fra annen lauvskog. Verdi: Området er delvis i hevd og er vurdert som lokalt viktig Skjøtsel: På de trærne som tidligere har vært styvet så bør dette gjenopptas for å ta vare på trærne på lengre sikt. 64 65 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i
1988. Firmaets hovedformål er å tilby
miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet:
– Kartlegging av biologisk mangfold
– Kartlegging av landskap og
landskapsanalyser
– Konsekvensanalyser for ulike tema,
–
–
–
–
blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk
Utarbeiding av forvaltningsplaner for
verneområder
Utarbeiding av kart (illustrasjonskart
og GIS)
FoU-virksomhet
Foredragsvirksomhet
Hovedadresse: Gunnars veg 10,
6630 Tingvoll
Hjemmeside: www.mfu.no
Org.nr.: 984 494 068 MVA