Transcript Beretning for 2012 - Helgeland Skogselskap

Helgeland Skogselskap
stiftet 23. juni 1905
Beretning
for
2012
Motto: «Vi vil skogkle Helgeland»
Formål:
Helgeland Skogselskap har som formål å fremme forståelsen av
skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk.
www.helgeland-skogselskap.no
VELKOMMEN TIL
ÅRSMØTET 2013
som arrangeres lørdag 31. august 2013
i forbindelse med HORVA, Nordnorsk Landbruksutstilling
i Sandnessjøen
PROGRAM:
Kl. 11.00
Oppmøte med kaffe i Vikinghuset
Årsmøteforhandlinger
Kl. 13.00
Årsmøtet slutt
Faglig del:
Kl. 15.00
Hvordan skogen kan redde verdens klima
v/ Johan C. Løken
styreleder i DnS og tidligere landbruksminister
HORVA-utstillingen
Middag
Årsmøtet er åpent for alle interesserte.
Vi ønsker påmelding til tlf. 755 47 888, 478 99 906 eller
e-post: [email protected] innen 23. august.
VEL MØTT!
Jan Inge Helmersen
formann
Omslagsbilde: Blodbøka på Lurøy Gård.
2
Selvær
Nesøya
Vikingen
702
Træna
Hestmona
Tonnes
Kvarøy
701
735
Kilboghamn
SVARTISEN
Melfjordbotn
442
Røvassdalen
Lurøy
Onøy
Lovund Sleneset
en
413
Tomma
Dønnes
Flostrand
Stokkvågen
701
421
hag
Sjon
Utskarpen
413
Bardal
Nesna
✈
Altermark
412
Røssvoll
Plurdalen
452
479
Hemnesberget
400
481
E
Storforshei
MO
I RANA
470
410
Handnesøy
410
745
Setergrotta
Grønnligrotta
443
Bratland
746
816
Svartisvann
441
Gr
440
453
400Andfiskvatn
480
470
461
Stavseng
738 484
Hugla
Finneidfjord Øverdal
Leirvika
Glein
737
Vandve
485
813
Løkta
808
E12
805
Bjerka
Bjerkadal
735
Solfjellsjøen
Levang 511
485
484
Elsfjord
Bjørn
Rv.17
Til Tärnaby/Umeå
Fagervika
Klemethelleren
705
Gåsvær
Leirosen Drevvatnet Korgenfjellet
Dønna
Leirfjord
482
734
Korgen
Leland
480
520
Luktvatnet
476 Bryggfjelldal
748
Engan
811
Okstindan
Herøy
Drevja
803
806
732
Silvalen
Ømmervatnet
481
522
Tenna
747
Brasøy Austbø 811
807 V
Holandsvika
Mjåvatnet
480
efn
fjor
703
Husvær
Vestvågan
Bleikvatnet
521
d
Alstadhaug
Stekvasselv
Hundåla en
487
Fustvatnet
802
✈SANDNESSJØEN
Sandvær
512
Tro
Skjærvær
Mindlandet
Kirkøy
Kvalfors
Visthus
Forvik
550
525
555
Rv.17
811
Bønå
(Samkjøring TTS)
Ylvingen
Andalsvågen
Horn
Eiterådalen
Vega
e
Skogmo lfjor
de
Laksfors
Dalbotn
Tegn
Trofors73
) (
Harangsfjorden
n
e
rd
Holm
o
nfj
e
s
To
E6
Tosbotn
76
551
550
Hattfjelldal
Svenningdal
Hommelstø
Rv.17
Krutvatnet
Til Tärnaby
Grane
Lomsdalen
Hongset
Vik
574
73
n
560
Børgefjellskolen
Brenna
525
550
Gardsmarka
Unkervatnet
570
Til D
ikan
äs
804
Susendalen
Fiplingvatn
734
552
Ferjer
Store Majavatn
Majavatn
Bindalseidet
Heilhornet
573
Vesterbukt
BRØNNØYSUND
V
Vennesund
Varntresk
Røsvatnet
✈
Torghatten
478
E6
Igerøy
Gladstad
Tustervatnet
Herringbotn
Stokkasjøen
801
Bleikvassli
MOSJØEN
✈
731
Tjøtta
Terråk
Åbygda
3
Valgkomiteens innstilling
Styremedlemmer: Velges for 3 år:
På valg: Sissel Gangmark, Vefsn
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Varamedlemmer: Velges for ett år:
På valg:1. varamedlem: Knut Skorpen, Vefsn
2. ”
Trond Nordås, Rana
3. ”
Jan Jenssen, Brønnøy
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Styreformann:
Velges for ett år:
På valg: Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Nestformann:
Velges for ett år:
På valg: Jan-Ola Hansen, Brønnøy
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Revisor:
Velges for ett år:
På valg: Ernst & Young AS
Valgkomiteens forslag: Gjenvalg
Utsendinger til Dns’ Landsmøte
Valgkomiteens forslag:
Formann/nestformann og/eller daglig leder
Håmund Ivarrud (s)
Formann
4
Steinar Hansen (s)
Åge Mastervik (s)
rsmøtet 2013 vil bli arrangert i forbindelse med Horva, lørdag
den 29.08.2013. I den forbindelse er styreleder i det norske skogselskap, Johan C. Løken invitert til å holde foredrag. Foredraget vil handle om skog og klima, og skogens evne til å binde karbon. Emnet er
høyaktuelt, og for den som er opptatt av skogen i den sammenheng,
oppfordres det til å få med seg foredraget. Det er i samme sammenheng gledelig at salgstallene fra Alstahaug planteskole peker riktig vei.
I år er det valgår. Det er å håpe at flere partier vil legge til rette for
satsing på fornybare ressurser. En dreining fra petroleumsøkonomi
til bioøkonomi er nødvendig skal Norge ha noe å leve av når olja tar
slutt.
I året som gikk har det blitt gjort betydelige investeringer i skogsvei
på Åsen. Det gjør at den dag skogene der skal høstes, vil det skje
langt lettere en da de ble etablert. Etableringen skjedde gjennom at
det, fra eiendommen ble kjøpt i 1956 og fram til 1962 var plantet
i alt 558.000 planter. Plantene ble båret på ryggen over lange strekninger, dels i uveisomt terreng, før de ble satt ut. Dette arbeidet har
båret betydelig frukt, og det står nå skog som produserer godt. Det
står stor respekt av det arbeide plantegjengene fra den tid utførte.
Trivelig var det derfor at planterne kunne møtes på Åsen i 2004 og
feire 50 års jubileum for arbeidet. Slik det har blitt fortalt var dette
en mimrerik og begivenhetsrik kveld. Det er å håpe at når fruktene
av arbeidet skal høstes og videreforedles, skjer det lokalt.
Under fjorårets årsmøte valgte årsmøtet to nye æresmedlemmer.
Bjarne Haug og Ørnulf Kibsgaard. Begge har gjort en stor innsats
for Helgeland skogselskap gjennom mangeårig sekretærfunksjon.Vi
håper skogselskapet kan dra nytte av deres kunnskaper og glød for
skogsaken i mange år framover.
FORMANNEN HAR ORDET
Å
Akkurat nå er norsk skogbruk inne i en vanskelig periode. Avsetningsmulighetene for tre som råstoff skrumper inn. Eierne av Tofte
har vedtatt nedleggelse. Det arbeides med redningsplaner.
Aktuelt fyller vår nabo, Namdal skogselskap 100 år i 2013.Vi sender
de beste hilsninger.
Til slutt vil jeg på vegne av styret takke administrasjonen, tilsynspersonale og andre som har bidratt med innsats for Helgeland skogselskap i året som har gått.
Jan Inge Helmersen
5
Organisasjonen
1.Styret
1.
2.
Formann:
Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal, første gang valgt til styret i 2008.
3.
Styremedlemmer:
Jorit Bratteng Aanes, Vefsn, første gang valgt til styret i 2009
Halvar Gaustad, Rana, første gang valgt til styret i 2012
Sissel Gangmark, Vefsn, første gang valgt til styret i 2010
Nestformann:
Jan-Ola Hansen, Brønnøy, første gang valgt til styret i 2003.
Varamenn:
1
Knut Skorpen, Vefsn, første gang valgt i 2009
2
Trond Nordås, Rana, første gang valgt i 2009
3
Jan Jenssen, Brønnøysund, første gang valgt i 2008
2.Administrasjon
Tore Frisli Hov var daglig leder både i Helgeland Skogselskap og
Alstahaug Planteskole i 2012
Gerd Grindstad var skogselskapets regnskapsfører og kontormedarbeider.
Hun var også skogselskapets kontaktperson i arbeidet med
"Lære med Skogen".
3.Forvaltning
Det ble avholdt 4 styremøter i 2012 og behandlet 31 saker.
I tillegg kom referatsaker.
Styret har behandlet regnskap og budsjett, forvaltning av eiendommene,
prioriterte arbeidsoppgaver, vedtektsending DnS, æresmedlemmer, vedlikehold Alstahaug Planteskole, veibygging på Åsen, Kraftutbygging og søknader om økonomisk støtte.
4.Informasjon
Alle medlemmer som har betalt informasjonsgebyret mottok medlemsbladet Skog
og Miljø. Det norske Skogselskap står for utgivelsen.
Kunnskapsskogen, et prosjekt i regi av Vefsn kommune, Helgeland Skogselskap
og Mosjøen VGS, Marka (tidligere Vefsn Landbruksskole), ble startet 2012. Se egen
omtale.
Lære med Skogen ble videreført med skoleskogdager i Bindal og Vefsn. Skoleskogdagene arrangeres i samarbeid med Nordland 4H. Se egen omtale.
6
I Alstahaug Planteskole har det vært flere besøk både av skoleelever og andre.
Gratis planter er blitt gitt til mange arrangementer, bl.a Barnas dag i Vesterålen.
Velfjorddagene i Brønnøy, skoleskogdager og til besøkende i planteskolen.
Finnkona i Leirfjord har vært fritt benyttet av skoleklasser og andre interesserte. Øya er et yndet turmål for folk i nærområdet.
Følgende skoglige arrangementer ble avholdt i 2012:
14.-15. mai: Skogbruksledere i Allskog besøkte Alstahaug Planteskole.
4. juni:
Skoleskogdag i Terråk skole, Bindal.
5. juni:
5. Klasse i Bjarnetjønna skole besøkte Alstahaug Planteskole.
5. juni:
Skoleskogdag i Kjella Skole, Bindal
12. juni:
Skoleskogdag i Olderskog skole, Vefsn.
19. Juni:
Løkta skole 5.-7. Klasse besøkte Alstahaug Planteskole.
29. juli:
Stand under Velfjorddagene i Brønnøy.
25. august: Årsmøte 2012 i Lurøy.
7.-8. Sept.: Nordland 4H besøkte Alstahaug Planteskole.
17. oktober Mosjøen VGS, Marka, besøkte Alstahaug Planteskole.
19. oktober: Møte i ”Kunnskapsskogen”.
Skogselskapet takker alle som har samarbeidet med oss om å spre informasjon og
kunnskap om skog og skogbruk i 2012.
5.Medlemmer
Det samlede medlemstallet pr. 31.12.2012 var 553 hvorav 538 livsvarige medlemmer, 7 årsbetalende medlemmer, 2 bedriftsmedlemmer og 6 æresmedlemmer.
I 2012 kunne Helgeland Skogselskap ønske følgende nye medlemmer velkommen:
Erlend Krutnes, Hattfjelldal
Kjartan Olav Rossvoll, Vefsn
Per-Håkon Altermark, Rana
Håvard Hauge, Vefsn
Liv Andrea Hauge, Vefsn
Roger Brubakk, Vefsn
Lisbeth Nortug, Hattfjelldal
Tormod Venvik, Averøy
Æresmedlemmer:
Ruth Kvistvik, Mosjøen
Arvid Sveli, Sausvatn
Erlend Langset, Nesna
Håkon Øyen, Alstahaug
Bjarne Haug, Brekstad
Ørnulf Kibsgaard, Mosjøen
Utnevnt på årsmøtet 1989.
Utnevnt på årsmøtet 1994.
Utnevnt på årsmøtet 1997.
Utnevnt på årsmøtet 2005
Utnevnt på årsmøtet 2012.
Utnevnt på årsmøtet 2012.
7
Årsmøtet 2012
Årsmøtet 2012 ble avviklet i Ungdomshuset, Lurøy, i Lurøy kommune kl. 11.45 med
27 deltakere. Forrige gang årsmøtet var i Lurøy, var i 1992. Formann Jan Inge Helmersen ønsket de frammøtte velkommen og gav ordet til varaordføreren i Lurøy.
Varardfører Aino Olaisen ønsket årsmøtet velkommen til Lurøy. Lurøys befolkning
er svært glade for å få besøk. Som ung hadde hun deltatt i ”konfirmant-skogplanting” der inntektene gikk til skoletur. Samlet innbyggertall i Lurøy kommune er
ca.1900 fordelt på 7 kretser, to på fastlandet og resten på øyene. Kommunen har
stor aktivitet innen fiskeri og havbruk i de ytre kretsene, og landbruk på fastlandet.
Der er skoler i de fleste kretsene. Kommuneadministrasjonen ligger på Onøya.
55 000 tonn laks produseres hvert år, og landbruket har en omsetning på ca 25 mill
pr år.
Kommunen som består av mye vann og lite land er ikke kjent for stor skogbruksvirksomhet. Derfor var det ekstra hyggelig at Helgeland Skogselskap valgte Lurøy
som årsmøtested i 2012. Hun ønsket årsmøtet 2012 lykke til. Formannen takket
med boka ”Treet, Skogen og Mennesket”.
1. Konstituering av årsmøtet og valg av møteleder
Innkalling var gjort gjennom annonser i Helgelands aviser, årsmelding og hjemmeside. Formannen ble foreslått som møteleder.
Ingen merknader til innkalling og saksliste framkom.
Formannen ble enstemmig valgt til møteleder.
2. Valg av to medlemmer til å underskrive protokollen
Bjarne Haug og Ørnulf Kibsgaard ble foreslått.
Bjarne Haug og Ørnulf Kibsgaard ble enstemmig valgt.
3. Formannens ord til årsmøtet
For å være en livskraftig organisasjon også i framtida må nye medlemmer som
brenner for skogsaken, rekrutteres. Dette oppnås gjennom å spre det gode budskap.
Helgeland Skogselskaps motto fra stiftelsen i 1905: ”Vi vil skogkle Helgeland” er
høyaktuelt igjen i forbindelse med klimasaken.
Det norske Skogselskaps varslede vedtektsendring som innebar sentralisering
av flere arbeidsoppgaver, ville Helgeland Skogselskaps landsmøterepresentanter
stemme imot. Heldigvis var forslaget moderert da det ble framlagt for landsmøtet.
Det er viktig at ingenting rokker ved Helgelands Skogselskaps identitet.
Forhandlingene med Direktoratet for Naturforvaltning om den delen av Klausmarka som er innlemmet i Lomsdal Visten nasjonalpark pågikk også i 2012. Det er
ennå ikke kommet avklaring i saken.
8
På vegne av styret takket formannen administrasjonen, arbeidere, tilsynsmenn
og andre som har bidratt med innsats for Helgeland Skogselskap i året som var
gått.
4. Årsberetning 2011
Formannen refererte årsmeldingen 2011. Fra salen kom det spørsmål om status for
Lomsdal/Visten og salg av Sætra og Rørvikneset samtidig som det var drift på eiendommene. Formannen redegjorde om status vedr. Lomsdal Visten og forklarte at
det kun var husene på Sætra og Rørvikneset som var solgt.
Skogeiendommene drives som vanlig.
Årsmeldinga ble enstemmig godkjent.
5. Regnskapet 2011
Alle årsmøtedeltakere hadde fått utlevert årsmeldinga og det ble gitt tid til å lese
gjennom regnskapet før det ble anledning til spørsmål og kommentarer.
Det ble stilt spørsmål og gitt redegjørelse vedr. kapital og avsetninger, nullstilling
av prosjekter, pensjonsfond og mottatte tilskudd.
Styret ble anmodet om å undersøke statuttene for Gunnbjørn Mortensens fond
med tanke på litt bredere bruk av midlene.
Driftsresultatet for 2011 var godt, tatt i betraktning lav planteaktivitet. Resultatet gjenspeiler minimumsbemanning med fare for rovdrift på de ansatte.
Regnskapet for 201l ble enstemmig godkjent.
6. Fastsettelse av medlemskontingenten
Medlemskontingenten ble foreslått uendret av styret. Forslag om å øke satsen for
livsvarig medlemskap til kr 500 ble framsatt, og saken ble diskutert.
Medlemskontingenten beholdes uendret mot en stemme.
7.Valg
Steinar Hansen fra valgkomiteen leste valgkomiteens innstilling. Valgkomiteen
hadde kun hatt to medlemmer fordi den som ble valgt av årsmøtet i fjor ikke var
medlem, og ikke ønsket medlemskap.
Styremedlem for 3 år:
På valg: Jorit Bratteng Aanes, Vefsn
Forslag: Gjenvalg
Enstemmig gjenvalgt.
På valg: Trond Nordås, Rana, ønsket ikke gjenvalg.
Forslag: Halvar Gaustad, Rana.
Halvar Gaustad ble enstemmig valgt.
Styreformann for ett år:
På valg: Jan Inge Helmersen, Hattfjelldal
Forslag: Gjenvalg
Enstemmig gjenvalgt
9
Årsmøtet 2012
Nestformann for ett år:
På valg: Jan-Ola Hansen, Brønnøy
Forslag: Gjenvalg
Enstemmig gjenvalgt.
Varamedlem for ett år:
På valg: 1. varamedlem: Knut Skorpen, Vefsn
Forslag: Gjenvalg
Enstemmig gjenvalgt
2. varamedlem: Halvar Gaustad, valgt inn i styret.
Forslag: Trond Nordås, Rana
Trond Nordås ble enstemmig valgt
3. varamedlem: Jan Jenssen, Brønnøy
Forslag: Gjenvalg
Enstemmig gjenvalgt
Revisor for ett år:
På valg: Ernst & Young
Forslag: Gjenvalg
Enstemmig gjenvalgt.
Utsendinger til DnS’ rådsmøte/landsmøte 2013:
Forslag: Formann/nestformann og/eller daglig leder.
Formann eller nestformann og/eller daglig leder enstemmig valgt.
Valgkomiteen:
To nye medlemmer og formann skulle velges.
Forslag kom på Åge Mastervik og Håmund Ivarrud
Spørsmål om valgbarhet etter 3 år i valgkomiteen ble diskutert.
Steinar Hansen ble foreslått som formann, men ønsket ikke dette.
Håmund Ivarrud ble foreslått som formann.
Håmund Ivarrud og Åge Mastervik ble enstemmig valgt.
Håmund Ivarrud ble enstemmig valgt til formann i valgkomiteen
8. Æresmedlemmer
Formannen refererte styrets forslag til æresmedlemmer:
Bjarne Haug for sin innsats i Helgeland Skogselskap fra 1971, først som
”sekretær” for sekretæren til han i 1980 ble sekretær selv. I tillegg til sine
skogfaglige kvalifikasjoner, var han en god økonom og forhandler.
Da han flyttet fra Mosjøen i 1992 forlot han Helgeland Skogselskap med sunn
økonomi og godt vedlikeholdte eiendommer.
Også etter at han var flyttet har han bistått Helgeland Skogselskap i
forhandlinger med Direktoratet for Naturforvaltning og annet.
10
Fire æresmedlemmer, Ørnulf Kibsgaard, Erlend Langset, Håkon Øyen og Bjarne Haug deltok i
årsmøtet. Foto Tore Frisli Hov.
Ørnulf Kibsgaard har i hele sitt yrkesaktive liv arbeidet for skogen og
skogbruket i Nordland. Han var sekretær fra 1996 til 2003. Med sin spesielle
interesse for historie har han reddet mange viktige begivenheter fra glemsel.
Han hadde engasjement internasjonalt og utarbeidet en norsk-engelsk–russisk
skogsordbok. Han har også skrevet/medvirket til flere historiebøker om skog og
skogbruk i Nord-Norge.
Begge kandidatene ble utnevnt til æresmedlemmer med akklamasjon, og formannen overrakte æresdiplomene, det synlige beviset på æresmedlemskapet.
Nye æresdiplomer var innkjøpt. Disse var laget av mosjøkunstneren Stig-Ove
­Sivertsen, med skogmotiv, cicleé, signert og nummerert.
I sine takketaler levnet de nyslåtte æresmedlemmene ingen tvil om at de satte
æresbevisningen høyt.
11
Årsmøtet 2012
9. Prioriterte arbeidsoppgaver for kommende år
Formannen orienterte, og følgende saker foreslås prioritert i 2012/2013:
• Fortsette forhandlingene om salg eller erstatning for Klausmarka.
• Få planlagt og sendt konsesjonssøknad om kraftutbygging i Storhaugen/Svanvatn.
• Vedlikehold av Alstahaug Planteskole.
• Videreføre og videreutvikle ”Lære med Skogen”.
• Finne riktig produksjonsnivå for Alstahaug Planteskole og tilpasse driften av både
Alstahaug Planteskole og Helgeland Skogselskap til den økonomiske situasjonen.
Flere tok ordet:
Forslag om flere trykksaker og bygging av båt i sitka til HORVA-utstillingen
neste år ble framsatt.
Begrepet ”klimaskog” bør inn på dagsorden. Alstahaug Planteskole bør ansette
en person til prosjektet og kostnadene søkes dekket av fylkesmannen og
fylkeskommunen m. fl.
I Vefsn kommune er ny landbruksplan vedtatt. Her får skogbruket stor plass
med følgende satsingsområder: ”Kunnskapsskogen” (samarbeid mellom
Vefsn kommune, Helgeland Skogselskap og landbruksskolen), Skogsveier,
bioenergi og nytt sagbruk. Alcoa har meldt sin interesse for etablering av
klimaskog og finansierer hele prosjektet.
Ungskogpleie bør bli satsingsområde. Starte etablering av Kunnskapsskogen” i
Vefsn.
10. Jakt og fiske m.m.
Det var mottatt 2 saker, en sak fra Anders S. Dundas, og en sak fra Anders S.
Dundas m.fl. Sakenes dokumenter ble forelagt årsmøtet. Formannen spurte om
det fantes en representant fra de som reiste saken i salen, og om vedkommende
ville legge fram saken for årsmøtet. Ingen meldte seg, og det ble gitt tid til å lese
gjennom dokumentene før ordet ble gitt fritt.
I påfølgende meningsutveksling ble det framholdt at dette neppe var årsmøtesak iflg. vedtektenes § 5, første avsnitt. Dessuten er Helgeland Skogselskap ingen
jakt, fiske og hytteforening, men en ideell organisasjon til skogen og skogbrukets
beste.
Enstemmig vedtak: Årsmøtet har full tillit til styrets forvaltning av selskapets
eiendommer og ressurser.
12
Årsmøtet 2012 – Faglig del
Renessansehagen og skogreising på Lurøy Gård
Etter årsmøtet gikk deltakerne opp til Lurøy gård. Her ventet Mathias Nordås, senior på gården. Lurøy Gård ligger lunt til mellom fjell og berg. Selve hagen består
av to deler. Den eldste ble anlagt i 1740. Det er denne som er Renessansehagen
med typisk streng symmetri i sirlige mønster og med rakede grusganger. Bedene er
fylt med datidens stauder, mange av plantene er virkelig gamle. Bedene er kantet
med kortklippet gresstorv. Vedlikeholdet av denne hagen er utvilsomt arbeidskrevende. I enden av grusgangen som var aksen gjennom hagens opprinnelige 6
kvarterer ligger et lysthus fra 1700-tallet. I dag opprettholdes ett av disse kvarterene. På slutten av 1800-tallet ble hagen utvidet med en landskapshage i engelsk
stil. Her går grusgangene i myke slynger gjennom plenene. De store trekroner gir
skygge og harmoni til landskapshagen. En enorm blodbøk speiler seg i hagedammen. Mathias Nordås kunne fortelle at den store lønna i hagen kom fra Sverige,
omsorgsfullt plantet i en damesko for å overleve ferden til Lurøy. Hovedbygningen
fra 1700-tallet brant i 1886, så dagens hus er fra slutten av 1800-tallet. Nå restaureres en fløy med tanke på utleie til gjester.
25 000 granplaner er satt ut på Lurøy Gård. Det er ingen tvil om at sitka
vokser bedre en norsk gran. Sitkaplantene som ble satt ut på 60-tallet har for
lengst gått forbi mye eldre norsk gran. Gården hadde tidligere egen sag. Den ble
demonstrert på en skogdag i 1961. Sikkerhetsutstyr i skogbruket var også tema
den dagen. Men mye av skogdagen ”regnet bort” mintes Mathias. Under krigen,
fra 1942-45 var det landbruksskole på Lurøy gård. Tyskerne hadde overtatt landbruksskolen i Bodø. Lærerne bodde på gården og elevene rundt om hos naboer.
Mathias Nordås er en meget god forteller. Han refererte gårdens historie og
fortalte om både herskap og tjenere. Mange muntre episoder påkalte tilhørernes
latter. Så selv om det regnet og været var surt, hadde årsmøtedeltakerne en varmende og svært trivelig omvisning i hagen på Lurøy Gård. Formannen takket for
stunden og overrakte Verdenshistorien, fra de første sivilisasjoner til renessansen
til Mathias Nordås.
Middagen ble inntatt i Ungdomshusets lokaler. Her ble Trond Nordås takket for
sin innsats i Helgeland Skogselskaps styre av formannen som overrakte Viltkokeboken. De to kokkedamene på kjøkkenet som hadde sørget fint for oss hele dagen,
ble overrakt bøkene Urter som virker og Sopper (Damms håndbok). Dermed var
årsmøtet 2012 blitt historie.
13
Alstahaug Planteskole
Av Tore Frisli Hov
Alstahaug Planteskole er anlagt i 1930 på gården Skei i Alstahaug. Den ligger syd­
vendt under skjørtekanten av de syv søstre, 25 km sør for Sandnessjøen og 15 km
nord for Tjøtta. Her er et meget gunstig lokalklima, så store deler av den naturlige
lauvskogen ovafor planteskolen er alm og hassel.
Fra gammelt av har planteskolen forsynt kystområdene på Helgeland med skogplanter og planter til leplanting. Men etter at Skogstad Planteskole ble lagt ned i 1994
har vi forsynt skogbruket på hele Helgeland og etter hvert også hele Nordland. I
tillegg leverer vi stort sett årlig en god del planter også lengre nord og sør i landet.
Høsten 1996 flyttet planteskolen inn i nye lokaler på om lag 1130 m2 som inneholder kontorer, velferdsrom, produk­sjonslokaler og kjølelager. På dyrkingssiden har
vi 3,6 daa plastveksthus (disse har ikke vært brukt til skogplanteproduksjon de siste
årene), 4 daa acrylveksthus med lys og varme, ca. 4 daa frilandsbaner og om lag 22
daa åker for barrotproduksjon.
I tillegg har vi div. lagerbygg, verksted og eget vannverk med gjødselsentral. Siden
1986 er det investert over 18 mill. kr i bygninger og utstyr.
Alstahaug Planteskole
8804 Sandnessjøen
Skogplanter • Bar- og lauvtreplanter
Planter til juletre og pyntegrønt
Miljø- og leplanter
Tlf. 75 04 61 88
Faks 75 04 64 78
e-post: planteskolen@
helgeland-skogselskap.no
www.
helgeland-skogselskap.no
14
Av disse utgjorde høstplanting ca.
Leverte planter i 2012
146.000 planter. Om lag 17.000 planter
fordelt på mottakere
ble solgt til andre planteskoler. Miljø- og
(antall i 1000)
leplanter har vi trappet ned på og utgjør
Stat- Privat
Andre Sum
Treslag
en omsetning på kun ca kr 40.000,- i
skog Nordland
2012. For første gang på flere år var det
Gran
192
578
26 796
fin balanse mellom plantebeholdning
Sitka/Lutzii
35
15
50
og etterspørsel, så det var ikke mange
planter vi måtte kaste.Vi har ikke levert
Engelmannsgran
0
så mye planter på høsten på år og dag.
Furu
14
14
Det er gledelig, men samtidig har vi tært
Contortafuru
0
hardt på beholdningen for våren 2013.
Det er derfor stor fare for at det blir for
Fjelledelgran
22
10
32
lite planter da. Totalt sett gikk salget opp
Sib. Lerk
10
10
med ca110.000 planter fra 2011.Våren
Annet
1
1
2012 ble de siste barrotplantene tatt opp
Sum
192
659
51
902
og solgt. Dermed er en arbeidskrevende
æra over. Det er vel noen få skogeiere
som kommer til å savne dem, men det er
ikke mange som har etterspurt barrot de siste årene.
Vinteren 2011/-12 var fin, med stabilt snødekke, og vi fikk ingen overvintringsskader.
Våren var sen, men rimelig grei, men det ble ikke fart i planteleveransene før etter
17 mai. Sommeren ble relativt kald og våt. Det merket vi på plantene som vokste
saktere, og vi slet med å holde næringskonsentrasjonen oppe i pluggene.Vi kan nok
si at veksten lå om lag 2 uker bak et normalår.
Den 3 juli var 1/0 plantene kjørt ut på friland hvor de sto resten av sommeren. Kortdagsbehandlingen av toåringene begynte den 6 august og var ferdigbehandlet den
21. Den 28 juni var alle brett i den toårige produksjonen ferdig sådd og oppvannet.
I september ble småplantene som skal stå ute i 2013 kjørt ut og innkjøring av plantene som var klar for pakking begynte. Pakking for kjølelagring startet den 15 oktober og det ble pakket om lag 520.000 planter, de resterende plantene står i brett på
kjølelageret og vil bli pakket utover våren etter behov.
I 2012 har vi hatt 6 besøk på planteskolen med ca 90 besøkende. Det var diverse
skoler, 4H, landbruksskolen og et kurs i pyntegrønt/juledekorasjoner.
Det er utført ca 2,5 årsverk i planteskolen i 2012. Sykefraværet var på 247,5 timer
som utgjør ca 5,7% av arbeidstiden, hvorav det meste er 2 lengre sykemeldinger. Det
har kun vært litt ekstrahjelp i vårsesongen.
Planteskolen er opptatt av å ha en mest mulig miljøvennlig drift. Gjødselkonsentrasjonen måles regelmessig og det gjødsles kun ved behov. Forbruket av plantevernmidler prøver vi å holde på et minimum, og der det er mulig å bruke alternative
metoder gjør vi det.Veksthus og kjølerom blir desinfisert med steam og brettene
med varmt vann i stedet for kjemikalier. All varme til produksjons- og kontorlokalene kommer fra varmepumpe/kjøleanlegget vårt. Når vi har kjølebehov er varmen
15
Alstahaug Planteskole
Kjøpt frø i 2012:
Treslag
Proveniens
Mengde (kg)
Gran
Q1
0,6
Gran
O1
0,4
Gran
O2
0,65
Gran
O3
0,22
Gran
O4
0,4
Gran
P1
3,0
Gran
P2
1,5
Gran
FR2(Epledal)
0,8
Lutzii
W1 (eget frø)
1,0
Sibirsk lerk
Fin
0,5
Fjelledelgran
Spring Mt.
0,8
Sum
9,87
gratis, ellers så går anlegget som en ordinær
varmepumpe mot uteluften. Her produserer vi
varme billigere enn med strøm helt ned til –16
grader. Det har ikke vært noen uhell eller skader
på mennesker eller utstyr i 2012.
Det ble i tillegg brukt en del frø som vi har på
eget lager.Vi håper på et godt frøår snart, fordi
en del av frøet vi bruker holder alt for dårlig
kvalitet og gir dermed dårlig avling. Tomme potter koster oss like mye å dyrke på som potter
med fine planter. Etterspørselen etter planter fra
frøplantasjefrø er økende.
Det er fortsatt trange tider, men salget økte noe
selv om det ikke er på gamle høyder. Det er signaler på økt planteaktivitet i årene som kommer,
bl.a. p.g.a. skogens bidrag i klimasammenheng.
Det er viktig for oss å få sikre prognoser for
plantebehovet i årene framover, slik at vi kan
finne riktig produksjonsnivå.
Vi har de siste årene tatt inn campingvogner, bobiler og båter i vinteropplag i veksthusene våre. Dette gir en kjærkommen ekstrainntekt.
Det spirer og gror i veksthusene i Alstahaug Planteskole. Foto:Tore Frisli Hov.
16
Eiendommenes drift
1. Sætra, Vefsn.
Tilsyn: Frank Grindstad
Eiendommen leies ut til jakt. En jordteig
leies ut. Befaring med tanke på salg av
Krokmoen ble gjort.
2. Tuvneset, Vefsn.
Tilsyn skogeiendom: Frank Grindstad
Eiendommen leies ut til jakt. Ungskogspleie
ble foretatt i plantefeltet etter stormfellingen i 2000.
Tilsyn hus: Sverre Steffenrem
Husene leies ut til markedspris. Hovedhytta ble malt. Området rundt hytta ble
ryddet for gjengroing, og hovedhytta ble
vasket på dugnad.
3. Straumsåsen, Vefsn.
Tilsyn: Frank Grindstad
Eiendommen leies ut til jakt. Det er mottatt varsel om at eiendommen blir berørt
av ny E6.
4. Ytterleir, Hemnes.
Tilsyn: Øystein Dyrlie.
Eiendommen leies ut til jakt.
5. Langdalslia, Vefsn.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Eiendommen leies ut til jakt.
6. Hamnesfeltet, Alstahaug.
Tilsyn: Håkon Øyen.
7. Åsen, Vevelstad.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Eiendommen leies ut til jakt. Traktorveien
er bygd videre fra Langvatnet, forbi Storhaugen og helt til eiendomsgrensen til
Klausmarka, ca 5 km. Helgelandskraft AS
har begynt prosessen med bygging av ny
høyspent overføringslinje til Brønnøy, blant
annet over Åsen og Klausmarka. Vi har
dessverre dårlig erfaring med framferden
til HK, og fraråder alle å skrive under på
tilbud fra HK, og heller ikke la dem ta i
bruk traktorveier m.v. før avtaler er i orden. Mer informasjon vil komme senere.
Nyveien
fra Åsen til
Stor­haugen.
Foto Tore
Frisli Hov.
17
Eiendommenes drift:
8. Klausmarka, Brønnøy.
Tilsyn: Håkon Øyen.
Eiendommen leies ut til jakt. Planlegging og
søknad om konsesjon for kraftutbygging i
samarbeid med Fjellkraft AS er igangsatt.
Forhandlingene med DN om salg av deler
av eiendommen har stoppet opp. DN har
begjært skjønn for å få fastsatt erstatning
for den delen som inngår i nasjonalparken
9. Lille-Hegge, Brønnøy
Tilsyn: Jan-Ola Hansen.
Eiendommen leies ut til jakt. Det har ikke
vært uttak av kalk i 2012. Lunneplassen ble
utbedret. Tynningsdrift gav 83 m3 massevirke og 23 m3 skur.
10. Rørvikneset, Brønnøy.
Tilsyn: Jan-Ola Hansen.
Eiendommen leies ut til jakt.
18
11. Lauvøya, Dønna.
Tilsyn: Håkon Øyen.
12. Finkonna, Leirfjord.
Tilsyn: Håkon Øyen.
13. Langvassheili, Rana.
Tilsyn: Olav Pettersen.
14. Østenbakken, Rana.
Tilsyn: Olav Pettersen.
Litt utleie av huset. Beitepusser er kjørt
rundt hytta. Ny varmtvannstank er montert. Og hytta ble vasket på dugnad.
15. Skogheim, Rana.
Tilsyn: Olav Pettersen.
Lære med
skogen
Av Gerd Grindstad
Nordland 4H og Helgeland Skogselskap har i flere år arrangert felles skoleskogdager. Arrangementene rullerer mellom skolene i Helgeland for å nå flest mulig. Jorit
Bratteng Aanes i Nordland 4H og Gerd Grindstad i Helgeland Skogselskap sto
som vanlig for opplegget. Under skoleskogdagen med Terråk skole fikk vi besøk av
skogbrukssjef Karl Erik Solum
Mål:
4H’s motto ”lære ved å gjøre det” og Skogselskapet som fylkeskontakt for ”Lære
med Skogen” gir oss et felles mål om å nå elever og lærere med kunnskap om skogen.
• For skogselskapet er det viktig å gjøre nettstedet www.skoleskogen.no kjent
for skolene.
• 4H har som mål å stimulere eksisterende 4H-klubber og starte nye der slike
ikke finnes.
Målgruppe:
Vi tar sikte på skolenes 5-klassinger med deres lærere. Men der det er naturlig
kan flere klassetrinn delta. Små skoler deltar gjerne med alle sine elever og lærere.
Dette var tilfelle da vi besøkte Tjella skole i Bindal. Terråk skole deltok med hele
mellomtrinnet.
Tema for dagene:
4H-klubben v/Jorit Bratteng Aanes
De fire H-ene står for: Klart hode, godt hjerte, flinke hender
og god helse.
I 4H bestemmer medlemmene alt selv. Voksne deltar kun som
rådgivere. Medlemmene lærer hvordan styret i en organisasjon
fungerer og har selv hele lederansvaret for sin klubb. Dette har
gitt kompetanse som har vært nyttig kunnskap senere i livet.
Blant annet har flere tidligere 4H-ere blitt foretrukket ved ansettelser nettopp på grunn av sin bakgrunn i 4H.
19
Lære med skogen
Barna kan begynne som aspiranter når de er 10 år. Hvert år velges oppgave av
medlemmene, og her er det mye å velge mellom! Hver høst blir den fullførte oppgaven bedømt og godkjent. Når til sammen 7 oppgaver som junior og senior er
godkjente, får man Plaketten og 4H vitnemål. Da kan man fortsette som Alumn i
egen klubb i hvert fylke.
Hvert år arrangeres det sommerleir, matskoler og kurs. Det arrangeres
utvekslingsreiser til Gambia annet hvert år. Ellers kan alle som har fått plakett og
vitnemål melde seg på 4H-utveksling i en rekke land. Mer informasjon finnes under IFYE-programmet på www.4h.no.
Nå en ny ordning kommet med Kløvermedlemmer. Dette er for barn
mellom 4 – 9 år. Disse har ingen oppgaver eller plikter, de skal kun være med
på diverse aktiviteter.
Spikking v/ Jorit Bratteng Aanes.
Spikking er en populær aktivitet. Å lære hvordan en spikkekniv skal behandles for
å unngå skader og samtidig bevare den kvass, er viktig. Mange av elevene prøvde
kniv for første gang og forsiktighetsreglene ble nøye gjennomgått. Litt bruk av
plaster ble det også i år. Emner av selje eller older er fine å spikke i. På denne tida
av året er det flott å lage seljefløyter. Nisser og ”smørkniver” ble også spikket.
Bålvett v/ Gerd Grindstad
Elevene fikk en kort gjennomgang av reglene for bål i utmark. Det er ikke lov å
tenne bål i utmark mellom 15. april – 15. september uten tillatelse fra brannsjefen
i kommunen! Men vi har jo tradisjon for kaffebål og St. Hans-bål. a er det viktig å
gjøre det riktig. Elevene hadde selv mange gode forslag til hvilke hensyn som må
tas, både i valg av bålplass og slukking etterpå.
CO2-binding v/Gerd Grindstad
Først ble det en kort presentasjon av Helgeland Skogselskap og Alstahaug
Planteskole: Det er flott å jobbe i en bedrift som produserer planter som binder
CO2! Og det vi tjener på salget skal vi bruke til å ”fremme forståelsen av skogens
mangesidige betydning”. Det betyr at skogen skal brukes både til levebrød, jakt,
bær- og sopplukking, turgåing og naturopplevelse.
Alle planter binderCO2 . Dette gjør de ved å ta CO2 fra lufta og vann og
mineraler fra jorda. Ved hjelp av sollys og varme gjør de dette om til ”sukkerstoff”
og oksygen. Sukkerstoffet bruker planten selv til å vokse og oksygenet som blir
20
Fint med litt hjelp av en voksen nå en står fast i spikkinga. Foto. Jorit Bratten Aanes.
dannet i prosessen, slippes ut igjen. Heldig for oss! For oksygen trenger jo vi for å
puste.
Når en plante visner om høsten slippes all CO2 den har bundet, ut igjen. Derfor
er trærne spesielle. De lagrer CO2 gjennom hele sin voksetid. For en gran er den
ca. hundre år. Veden består av carbon. Når trærne felles og brukes til husbygging
og møbler, blir all CO2 de har lagret ”fanget” så lenge huset og møblene finnes til,
kanskje i hundrevis av år! Og nye planter som erstatter de felte trærne, binder ny
CO2 . Dermed får vi netto gevinst. Ved bruk av olje, kull og gass skjer det motsatte. Da slipper vi ut det som ble bundet for millioner av år siden, og det gir netto
utslipp. Da er det mye bedre å bruke ved. Da blir resultatet null.
Det er en ren misforståelse at vi kan ”spare trær” og redde miljøet på
den måten. Skogen skal vi bevare, men trærne må brukes og nye plantes hele tiden
hvis vi skal ha noen effekt. Gammel skog som står til den faller om av seg selv og
råtner gir til slutt resultat null. Derfor er skogbruk klimariktig. Vi har to eksempler som viser dette: En person på 60 år som planter 800 grantrær vil sørge for
CO2-fangst som tilsvarer utslippene fra sin bilkjøring hittil i livet. Og en eneste
granplante vil i løpet av sin voksetid binde all CO2 en vanlig bil slipper ut på en tur
fra Helgeland til Oslo.
21
Lære med skogen
”Skogen gir” v/Gerd Grindstad
Vi får en masse nyttige ting fra trevirke. Bygningsmateriale og ved kjenner vi godt,
møbler og diverse kjøkkenredskaper også. Men i skogindustrien skapes en rekke
produkter ved å raspe opp trevirket. Sponplater, papp og papir er laget av raspet
trevirke. Og Borregårds fabrikker i Sarpsborg produserer enda flere produkter ved
å koke, lute, kjemikaliebehandle og gjære tremassen. Dette gir blant annet råstoff
til tekstiler, hele 4 sorter, som det lages klær, gardiner og duker m.m. av. Viskose
er vanligst, og dere har helt sikkert klær av viskose hjemme.
Av samme viscosemassen lages også celofan, svamper og ”pølseskinn”. Restmassen gjæres og blir til etanol som brukes til drivstoff for maskiner. Treets ligning
(kitt eller limstoff) som skilles ut i prosessen brukes til farging av klær og er en bestanddel i betong. Fra lignin får vi også vanilin som er smaken i vaniljesukker (skogs­
vanilje). Og av slammet som til slutt er igjen lages metan (biogass) som brukes
både som drivstoff og til oppvarming Sånn kan rubbel og bit nyttes!
Pølsegrilling og ”Skogsvanilje”
På bål eller grill ble det grillet pølser som ble servert med brød, sennep og
­ketchup. Både lærere og elever deltok i grillingen. Matpakken ble forhåpentligvis også spist. Etter matpausen ble det anledning til å smake på ”skogsvaniljen”.
Marsh­mallows inneholder vanilin, og elevene ble oppfordret til å lukte. Ingen tvil,
det luktet vanilje, og smaken: - mmmm!
Planting
Alstahaug Planteskole hadde også i 2012 gitt planter til skoleskogdagene. Det ble
plantet gran og furu der det lå til rette for det. Noen av elevene hadde vært med
på planting hjemme i egen skog.
Gaver og informasjonsmateriell
Alle fikk med seg gran og furuplanter hjem. Skolene fikk i år boka ”Fotosyntesen”,
oversikt over Læremidler og skoleskogen.no, brosjyrer om Helgeland Skogselskap,
”Gjest i naturen” og ”Fra hav til himmel” (allemannsretten).
22
Lære med skogen
Disse skolene ble besøkt i 2012:
4. juni Terråk skole
Hele mellomtrinnet, 26 elever og 4 lærere. Været var nydelig, og turen gikk til
”Trollskogen”, et flott opparbeidet uteområde i enden av en natursti med plakater
som beskriver planter og dyr. Vel framme ble programmet for dagen gjennomført.
Det ble spikket nisser og laget seljefløyter.
Jentene fant hullpipa uimotståelig. De tråkket og tråkket og fikk opp plugger av
jord som de la i turstinen som ”hundelort”. Guttene fant en snutebille som de
plasserte i lupeboksen. Deretter ble den vist rundt og framkalte små skrekk/frydhyl fra jentene, til guttenes store glede. Men vi var alle glade for at billene ikke er
større!
Så fikk vi besøk av skogbrukssjef Karl Erik Solum som fortalte om og demonstrerte
skogplanting: Plant tett og inntil stubbene etter felt gran. Der er beste vokseplassen. Ute på myra er det lett å plante, men der kommer ingenting opp. Og plantene
skal langt ned, ellers kan telen trykke dem opp igjen. Gran er hovedtreslag i Bindal.
Nå hugges det en del naturskog. Etterpå blir alt tilplantet. Alderen på ei gran kan
beregnes ved å telle greinkranser eller årringer. På en stubbe er det lett å telle
årringene, og man ser straks at ikke alle sesongene har vært like gode for treet.
Gode år gir brede årringer. Gran som vokser i skrått terreng gir tenar der margen
er utenfor sentrum. Dette vrir seg og den delen av treet som har tenar i seg er
ubrukelig til material og kan kun brukes til ved.
Lærerne kjente til nettstedet skoleskogen.no og brukte opplegget. Så ble det grilling av pølser på bålplassen. Mashmallows vist seg å være et populært innslag, og
”skogsvanilje” ble et nytt ord i vokabularet.
5. juni Kjella skole
Hele barneskolen, 19 elever og 4 lærere. Vi var heldige og fikk flott vær også denne
dagen. Vi ble invitert inn til kaffe på lærerommet hvor lærerne og vaktmesteren
hver dag inntok felles frokost sammen før skolestart.
Så bar det ut og opp på en høyde ovenfor skolen med nydelig utsikt over sjøen.
Her vokste hovedsakelig furu. Ivrige elever plantet gran innimellom. Og det ble
spikket masse figurer, selv lærerne lot seg rive med.
Etter endt skoleskogdag ble det grillet ved skolen. Vaktmesteren hadde fyrt opp
grillen til vi kom ned.
Skolen hadde de gamle LMS-permene, men bruken av disse hadde opphørt.
Lærerne ble veldig interessert i nettversjonen, og lovet å ta denne i bruk. Papirbrosjyren Læremidler er et fint virkemiddel for at å minne på om at nettstedet finnes, og at det ikke går i glemmeboken igjen.
23
Lære med skogen
12. juni Olderskog skole
To 5-klasser med 46 elever og 7 lærere. Vi hadde litt duskregn om morgenen, men
senere ble været fint også her.
Turen gikk til Heimerenget på Skog. Her ble den aller første skoleskogdagen i
Helgeland Skogselskap arrangert i 1999. Den gang var turen opp til Heimerenget
preget av anleggsarbeid på leirgrunn og var gjørmete og lite tiltalende. Nå gikk vi
på sti gjennom høyt olderkratt som dannet en grønn tunnel. Bregner, markblomster og fuglesang gjorde turen opp til en flott naturopplevelse. Snakk om forandring!
Vel framme, kjente vi oss igjen. Enga var holdt åpen og skolen hadde bålplass med
benker rundt. Vi lot oss imponere over kunnskapsnivået disse elevene hadde når
det gjaldt naturfag! De var så aktive med innspill og spørsmål under hele gjennomgangen at vi bare så vidt rakk å plante litt før vi måtte avslutte og gå tilbake til skolen. Alle elever fikk med seg gran P1 og bergfuru.
Også i 2012 ble det sent søknad til de besøkte kommunene om tilskudd på
kr 2 000,- pr. skoleskogdag. Alle søknader ble innvilget. Fylkesmannen i Nordland
har også bevilget samlet informasjonstilskudd til Helgeland Skogselskap og her er
Lære med Skogen en del. Vi takker for støtten!
Fra skoleskogdagen i Olderskog skole. Foto: Gerd Grindstad.
24
”Kunnskapsskogen”
Av Frank Grindstad
Høsten 2011 ble det i anledning FN’s internasjonale skogår
arrangert familieskogdag på Mosåsen ved Mosjøen.Vi er
imponert over det flotte området. Her bør det holdes flere
arrangementer!
Vefsn kommune har tatt initiativ til etablering av ”Kunnskapsskogen” som et tema i landbruksplanen 2012-2015.
Helgeland Skogselskap, Mosjøen VGS, studiested Marka,
(tidligere Landbruksskolen) og Vefsn kommune var samarbeidspartnere i 2012. Mosåsens Venner, Alcoa og andre
er ønsket med på laget. Skogselskapet har bevilget kr
10 000,- til formålet. Mosjøen VGS, Marka, vil delta med
lærere og elever i praktisk arbeid der dette blir en naturlig
del av undervisningen.
”Kunnskapsskogen” skal gi bedre kunnskap om skogens
mangesidige betydning. Området skal kunne brukes av alle
og skal utformes slik at det både kan være arena for arrangementer og være kilde til kunnskap om skogen for
enkeltpersoner som går tur. Uteklasserom og aktivitetsområde for skoleklasser er også ønskelig. Planleggingsmøte ble holdt på seinhøsten 2012, og mange
ideer og ønsker ble diskutert. Kanskje bør vi knytte prosjektet opp mot folkehelse, og dermed lettere få tilgang
på midler til gjennomføringen? Kanskje vil Alcoa bidra til
miljøplanting utført av skolebarn? Mosåsens venner bør
også være med.
Prosjektet videreføres i 2013.
25
ÅRSBERETNING 2012
for Helgeland Skogselskap
Org. nr. 940 158 605
Virksomhetens art
Helgeland Skogselskap er en privat produsentorientert organisasjon uten profittformål. Motto er å fremme skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt
skogbruk. Skogsplanteproduksjonen i Alstahaug Planteskole er hovedvirksomhet.
Selskapet har også kontor i Mosjøen og 15 eiendommer spredt over flere kommuner på Helgeland.
Rettvisende oversikt over utvikling og resultat
Regnskapet viser et positivt årsresultat på kr 352 905,45. Resultatet for årets drift
er på kr. 13 156,85. Differanse mellom driftsresultat og årsresultat er renter av
bankinnskudd og erstatning. Årsoverskuddet overføres kapitalkonto.
Varebeholdning 2012 med antall produserte planter er ikke bokført på grunn av
usikkerheten i salget. Dyrkede planter som ikke er salgbare etter lagring blir destruert.
Selskapet har solid likviditet med bankbeholdning på nesten 9 mill. kr.
Egenkapitalen er på over 1,7 mill. kr og avsetninger og fond på 10,2 mill. kr.
Alle selskapets eiendommer er satt til kr 1 000,- i regnskapet. Direktoratet for
Naturforvaltning er i forhandling med selskapet om kjøp av deler av Klausmarka.
Fortsatt drift
Regnskapet for 2012 er avlagt i henhold til regnskapsloven under forutsetning om
fortsatt drift.
Arbeidsmiljø
Styret vurderer arbeidsmiljøet i selskapet som godt, og det er ikke iverksatt spesielle tiltak i denne forbindelse. Ansatte i virksomheten har ikke vært utsatt for
ulykker og skader i forbindelse med utførelsen av sitt arbeid. Sykefraværet har til
sammen vært på 258,5 timer. Dette utgjør 4,6 % av den totale arbeidstiden hvorav
3,1% var langtidssykemeldt. Alstahaug Planteskole er medlem i Hjelp 24 Bedriftshelsetjenesten.
Likestilling
I 2012 var 2 menn og 2 kvinner ansatt. Av disse er en mann fast ansatt i 100 % stilling og en kvinne fast ansatt i 75% stilling. De øvrige er sesongarbeidere. Selskapet arbeider for å ha begge kjønn representert til sine tillitsverv. Styret består av 2
kvinner og 3 menn.
26
Ytre miljø
Selskapets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller
pålegg av miljømessig
SKOGSELSKAPET
karakter, og virksomheten forurenser ikke det ytre miljøet mer enn hva som er
HELGELAND
vanlig for bransjen.
Forsknings og utviklingsarbeide
Det drives forsøksvirksomhet på selskapets eiendommer. Hensikten er å finne
fram til vekstkraftige treslag og provenienser som er tilpasset klimaet i NordNorge.
Andre forhold
Styret kjenner ikke til noen forhold av viktighet for å bedømme selskapets stilling
og resultat som ikke framgår av balansen og regnskapet med noter. Det er heller
ikke etter regnskapsårets utgang inntrådt forhold som etter styrets syn har betydning ved bedømmelse av regnskapet.
Framtidsutsikter
Styrets oppfatning er at forholdene ligger til rette for videre drift og utvikling.
Mosjøen, 4. april 2013
Jan Inge Helmersen
Jan-Ola Hansen
Jorit Bratteng Aanes
Styrets leder
Styrets nestleder Styremedlem
Sissel Gangmark
Halvar Gaustad
Tore Frisli Hov
Styremedlem
Styremedlem
Daglig leder
27
Resultatregnskap 31.12. 2012
Driftsinntekter:
Salg skogplanter
Salg le- og miljøplanter
Salg tømmer og ved
Annet salg
Kalkøre Norsk Marmor
Tilskudd skogkultur
Tilskudd veier
Tilskudd informasjon
Andre tilskudd
Refusjon Frøavl
Refusjon Administrasjon
Leieinntekter
Andre driftsinntekter
Interne avregninger
Note
2 364,069,50
39 611,60
37 977,60
73 370,00
33 262,80
27 893,00
118 000,00
44 700,00
5 500,00
1)
Sum driftsinntekter
Driftskostnader:
Varer og tjenester
Lønninger, honorarer, sos. kostnader
Ordinære avskrivninger
Andre tilvirkelses-, salgs- og adm.kostn.
2)
3)
Sum driftskostnader
Driftsresultat
Finansinntekter
2011
(i 1000)
2 096
87
233
65
33
6
9
93 404,60
279 117,77
84 613,21
1 357 966,35
77
92
241
28
59
4 559 486,43
3 026
1 541 244,78
1 796 572,81
194 206,51
1 014 305,48
507
1 499
229
950
4 546 329,58
3 185
13 156,85
-159
294 644,60
310
Netto finansposter
294 644,60
310
Resultat før ekstraordinære poster
307 801,45
151
Ekstraordinære inntekter:
Salg fast eiendom
Erstatning
Annen ekstraordinær inntekt
3 999
45 104,00
1
Sum ekstraordinære inntekter
Årsresultat
- som overføres til:
Egenkapital
Informsjonsfond
Pensjonsfond
Eiendomsfond
Avsetning til nyinvesteringer
Sum
28
2012
4) 5)
45 104,00
4 000
352 905,45
4 151
352 905,45
151
250
500
2 000
1 250
352 905,45
4 151
Noter til regnskapet
1 - Interne avregninger:
Skogsvei Åsen
Leie av Åsen Leie av Sitka
Lære med Skogen
Nullstilling prosjekter
kr
104 490,00
”
40 905,00
”
16 000,00
”
- 15 000,00
” 1 211 571,35
kr1 357 966,35
2 - Lønn, godtgjørelser m.m.
Lønnskostnader
Lønninger, honorar og feriepenger
Arbeidsgiveravgift
Pensjonsordninger
Andre personalkostnader
kr
”
”
”
2012
1 417 623,60
98 230,69
233 636,81
47 081,71
kr
”
”
”
2011
1 309 828,26
72 070,91
80 755,10
36 731,38
Sum
kr
1 796 572,81
kr
1 499 385,65
Utførte årsverk i 2012: 3,3 (1 årsverk = 1718 timer)
Pensjon m.m.
Daglig leder og kontormedarbeider har pensjonsordning hos DNB Liv ytelsespensjon som tilsvarer utbetalt statspensjon ved fylte 67 år. Disse trekkes 2% av brutto lønn i egenandel. De ansatte i
plantekolen har tjenestepensjon hos Storebrand og avtalefestet pensjon i LO-NHO-ordningene. Ved
en underfinansiering av den ytelsesbaserte ordningen kan det ligge en forpliktelse som ikke er ført i
regnskapet. Samtlige ansatte omfattes av slutvederlagsordningen i LO-NHO-ordningene.
Ytelser til ledende personer
Lønn
Pensjonsordning
Annen godtgjørelse
Daglig leder Styre
562 380,00
37 200,00
183 739,00
0,00
0,00
0,00
Pensjonsordning består av ordinær premiekr 46 613,40 og ekstra premie på kr 137 125,60 for tilpasning gjeldende regelverk med virkning fra 01.01.2003.
Revisor.
Kostnadsført revisjonshonorar i 2012 var kr 24 180,00.
3 - Avskrivningsoversikt
Saldo 01.01.2012
Tilgang i året
Solgt i året
Ordinær avskr.
Saldo 31.12.2012
SkogeienAlstahaug
Maskiner
Annet utstyr / Sum
dommer
Planteskole og biler
driftsmidler
16 000,00 1 509 272,59 619 446,89
266 102,88 2 410 822,36
16 000,00
63 277,29
1 445 995,30
500,00
91 013,79
527 933,20
39 915,43
226 187,45
500,00
194 206,51
2 216 115,85
29
Noter til regnskapet
4 - Resultatregnskap 31.12.2012, uten prosjekter
2011
(i 1000)
2012
Driftsinntekter
Salgsinntekter
Leieinntekter
Tilskudd
Andre driftsinntekter og interne avregninger
2 541 091,50
279 117,77
145 893,00
373 952,81
2 488
241
6
146
Sum driftsinntekter
3 340 055,08
2 881
Driftskostnader
Varer og tjenester
Lønn, honorarer, sos. kostn.
Ordinære avskr.
Andre tilv-, salgs og adm.kostn
Sum driftskostnader
447 692,54
1 793 220,13
194 206,51
891 779,05
3 326 898,23
447
1 467
229
897
3 040
Driftsresultat
13 156,85
-159
Finansposter
Ekstraordinære inntekter
294 644,60
45 104,00
310
4 000
Sum finans- og ekstraordinære poster
339 748,60
4 310
Årsresultat
352 905,45
4 151
5 - Resultatregnskap 31.12.2012, fordelt på virksomhetsområde
Alstahaug Planteskole
Eiendommenes drift
Felleskostnader
2012
2011
(i 1000)
324 137,30
162 561,88
-473 542,33
193
78
-430
Driftsresultat
13 156,85
-159
Renter og ekstraordinære poster
339 748,60
4 310
352 905,45
4 151
Årsresultat før avsetninger
Alstahaug Planteskoles del av regnskap og revisjon er belastet avdeling for felleskostnader.
30
Balanse pr. 31.12. 2012
2012
2011
(i 1000)
EIENDELER:
Anleggsmidler:
Alstahaug Planteskole
Kjølelager
Dyrkingsrammer og brett
WV Craft kassebil
Maskiner
4-hjuling
Minigraver
Bandsag
Snøfres
Plentraktor
Traktor
Frilandsbane
Acrylplater veksthus
Finkonna
Langdalslia
Hamnesfeltet
Skogheim
Sætra
Tuvneset
Ytterleir
Åsen
Lille-Hegge
Klausmarka
Straumsåsen
Lauvøya
Rørvikneset
Østenbakken
Langvassheili
Sitka
1 000,00
1 377 228,60
210 122,49
126 344,96
48 855,81
12 718,09
78 888,19
32 908,26
19 877,78
21 763,42
186 576,59
16 064,96
67 766,70
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1 000,00
1
1 435
247
149
58
15
93
36
23
26
219
19
74
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Sum anleggsmidler
2 216 115,85
2 411
1 731 914,57
1 318,00
8 784 293,98
62 257,60
82 182,45
471
9 909
161
82
Sum omløpsmidler
10 661 996,60
10 623
Sum eiendeler
12 878 082,45
13 034
Omløpsmidler:
Debitorer (herav nullstilling prosjekter kr 1 373 041,93)
Kontanter
Bankinnskudd
Andre innskudd
Andelsinnskudd og aksjer
31
Balanse pr. 31.12. 2012
GJELD OG EGENKAPITAL:
2012
Egenkapital:
Egenkapital
Grunnfondet
A. Jakobsens legat
Planteskolens reguleringsfond
Sum egenkapital
Fonds og avsetninger:
Eiendomsfond
Avsetning nyinvesteringer
Informasjonsfond
Pensjonsfond
Forsknings- og Utviklingsfond
Jubileumsfond
Sum fond og avsetninger
Kortsiktig gjeld
Kreditorer (herav nullstilling prosjekter kr 112 142 69)
Skyldig skattetrekk, arb.giveravg, feriep. m.m.
Skyldig merverdiavgift
Sum kortsiktig gjeld
Sum gjeld og egenkapital
2011
1 157 091,23
100 000,00
5 097,92
800 000,00
804
100
5
800
2 062 189,15
1 709
4 430 992,24
5 124 364,66
250 000,00
223 285,51
111 247,94
82 000,00
4 431
5 124
250
500
111
82
10 221 890,35
10 498
220 270,50
187 366,50
186 365,95
255
160
412
594 002,95
827
12 878 082,45
13 034
Mosjøen 4. april 2013
Jan Inge Helmersen
Jan-Ola Hansen
Jorit Bratteng Aanes
Styrets leder
Styrets nestleder Styremedlem
Sissel Gangmark
Halvar Gaustad
Tore Frisli Hov
Styremedlem
Styremedlem
Daglig leder
32
Gunnbjørn Mortensens fond
Fondet er opprettet av fylkeslandbrukssjef Modolf Sjøgaard og heter:
”Gunnbjørn Mortensens fond til gårdsskogbrukets fremme på Helgeland”.
Innestående midler som overstiger kr 500 000,- kan benyttes til formålet.
Søknad om midler sendes styret i Helgeland Skogselskap innen 1. oktober.
Saldo 01.01.2012kr 546 583,88
Renter 2012”19 005,00
Saldo 31.12.2012
kr
565 588,88
Gunnbjørn Mortensens Fond
Utlysning av fondsmidler
2013
Fondets formål er å fremme gårdsskogbruket på Helgeland.
For 2013 vil det bli delt ut inntil kr
Grunneiere på Helgeland kan søke om midler fra
Gunnbjørn Mortensens fond til følgende formål:
• Nyplanting på egnet mark der det ikke tidligere
har vokst skog.
•
Tilplanting av hogstflater med mislykket foryngelse.
•
Andre tiltak som bedrer skogen på Helgeland
Søknad sendes innen 1. oktober 2013 til:
Helgeland Skogselskap
Pb 53, 8651 Mosjøen
eller til [email protected]
33
land Skogselskap
Til selskapsmøtet i Helge
34
Revisjonsberetning 2012
35
Avvirket for salg i Nordland 2012
(kbm. fast mål u/bark)
kommune
Bindal
Sømna
Brønnøy
Leirfjord
Vefsn
Grane
Hattfjelldal
Hemnes
Rana
Sum sør
Bartrevirke lauvvirke
Sum
til industri
til industri bar og lauv
7 455
0
7 455
107
0
107
3 724
22
3 746
6 593
0
6 593
18 903
0
18 903
20 642
1 124
21 766
23 701
1 371
25 072
9 582
0
9 582
24 823
266
25 089
115 530
2 783
118 313
Bodø
Narvik
Meløy
Beiarn
Saltdal
Fauske
Sørfold
Steigen
Hamarøy
Vestvågøy
Vågan
Hadsel
Bø
Andøy
Sum nord
1 949
724
6 299
8 724
10 251
3 959
2 721
2 170
543
3 004
97
2 139
4
3 236
45 820
335
0
0
11
119
84
0
67
280
0
0
0
0
0
896
2 284
724
6 299
8 735
10 370
4 043
2 721
2 237
823
3 004
97
2 139
4
3 236
46 716
Sum fylket
161 350
3 679
165 029
Ved til
brensel
42
0
17
0
425
2 278
2 445
170
3 414
8 791
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
Bruttoverdi
levert vei
2 238 206
30 768
1 067 350
1 790 106
5 551 539
7 029 670
8 178 342
2 849 312
7 565 907
36 301 200
1 416
972
0
0
1 709
772
997
95
28
0
0
0
0
0
5 989
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
1 203 574
499 556
1 919 180
2 588 556
3 713 633
1 507 060
1 223 916
666 942
221 558
761 968
24 208
641 700
6 000
970 800
15 948 651
14 780 kr
52 249 851
Tall fra Virkesbase for skogavgift og måleplikt (VSop)
36
Skogkultur på Helgeland 2012
Alle eierkategorier
koMMUne
Bindal
Sømna
Brønnøy
Vega
Vevelstad
Herøy
alstahaug
leirfjord
Vefsn
grane
Hattfjelldal
dønna
nesna
Hemnes
Rana
lurøy
Træna
Rødøy
Meløy
SUM
prod. skogUngskogForyngelse
areal
pleie
daa
ant planter
daa
daa
196 000
18 100
109
746
42 000
9 300
45
44
174 000
43 030
250
391
12 500
0
0
0
33 300
0
0
0
3 000
0
0
0
56 000
0
0
0
112 000
3 400
22
30
351 111
137 750
1057
1043
345 000
128 400
1157
1215
456 000
77 090
584
140
30 000
3 000
15
15
31 600
2 450
14
0
222 000
53 512
321
538
455 000
107 900
806
551
18 000
0
0
0
0
0
0
0
64 400
0
0
0
153 000
7 500
33
0
2 754 911
591 432
4 413
4 713
Tynning i nordland 2012
kommune
Sømna
Grane
Hattfjelldal
Rana
Meløy
Saltdal
Fauske
Sørfold
Sum
areal
daa
6
25
13
15
79
20
110
45
313
Volum
m³/daa
66
11,0
102
4,1
50
3,8
60
4,0
304
3,8
35
1,8
450
4,1
175
3,9
1 242
4,0
m³
37
Ferdiggodkjente veier
Nordland 2012Ferdiggodkjente veier bygd m
Bilvei - nyanlegg
Bilvei - ombygging
koMMUne
lengde
kostnad
Tilskudd
lengde
kostnad
Tilskudd
1804 BodØ
0
0
0
0
0
0
1812 SØMna
0
0
0
0
0
0
1813 BRØnnØY
0
0
0
0
0
0
1824 VeFSn
2 200
793 233
406 950
600
200 000
120 000
1825 gRane
320
186 608
48 000
0
0
0
1832 HeMneS
1 450
1 106 741
717 882
0
0
0
150
203 944
122 000
0
0
0
1836 RØdØY
0
0
92 788
1 400
1 293 268
507 212
1837 MelØY
0
0
0
0
0
0
1838 gIldeSkÅl
0
0
0
0
0
0
500
120 000
72 000
0
0
0
1840 SalTdal
0
0
0
0
0
0
1848 STeIgen
63
40 000
118 500
1 950
623 000
373 800
1853 eVeneS
0
0
0
0
0
0
1870 SoRTland
0
0
0
1 300
371 214
238 766
4 683
2 450 526
1 578 120
5 250
2 487 482
1 239 778
1833 Rana
1839 BeIaRn
38
l
bygd med tilskudd,
gd med tilskudd, Nordland - 2012
Traktorvei - nyanlegg
Traktorvei - ombygging
Totalt
lengde
kostnad
Tilskudd
lengde
kostnad
Tilskudd Total kostnad
Tilskudd
1 000
145 759
65 000
0
0
0
145 759
65 000
850
98 950
30 800
0
0
0
98 950
30 800
0
0
0
3 225
682 887
236 000
682 887
236 000
0
0
0
0
0
0
993 233
526 950
0
0
0
0
0
0
186 608
48 000
2 300
130 000
52 000
0
0
0
1 236 741
769 882
300
27 480
28 483
1 200
74 916
29 967
350 068
180 450
0
0
0
0
0
0
1 293 268
600 000
1 850
319 721
159 861
0
0
0
319 721
159 861
1 200
150 330
60 000
0
0
0
150 330
60 000
120
12 500
5 000
0
0
0
132 500
77 000
1 912
280 465
168 279
0
0
0
280 465
168 279
0
0
0
0
0
0
2 174 856
492 300
5 950
650 960
375 544
1 500
325 361
187 704
976 321
563 248
0
407 820
155 313
500
51 694
19 687
830 728
413 766
15 482
2 223 985
1 100 280
6 425
1 134 858
473 358
9 852 435
4 391 536
39
Skogkultur i nordre Nordland 2012
Alle eierkategorier
koMMUne
Bodø
narvik
gildeskål
Beiarn
Saltdal
Fauske
Sørfold
Steigen
Hamarøy
Tysfjord
lødingen
Tjeldsund
evenes
Ballangen
Vestvågøy
Vågan
Hadsel
Bø
Øksnes
Sortland
andøy
Moskenes
Flakstad
SUM
40
prod. skogUngskogForyngelse
areal
pleie
daa
ant planter
daa
daa
259 000
26 900
139
212
220 000
7 100
35
120
116 000
0
0
282
170 000
26 500
112
0
294 000
38 900
259
200
165 000
23 450
149
72
174 000
20 300
111
173
115 000
5 800
25
43
138 000
5 000
20
50
110 000
2 200
9
160
57 700
2 500
10
31
70 600
0
0
0
103 000
0
0
0
151 000
0
0
164
26 000
3 400
14
0
35 000
1 000
4
0
110 000
0
0
7
30 000
2 000
8
0
50 000
0
0
0
155 000
4 400
18
126
100 000
4 000
514
0
200
0
0
0
1 300
0
0
0
2 650 800
173 450
1 427
1 640