Transcript Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge
Internorden 2010
Thor Blichfeldt
Avls- og seminsjef
Norsk Sau og Geit
Raser i norsk sauehold

Norsk Kvit sau (NKS):




ca
2%
ca
1%
ca
7%
Lang hale. Crossbred, hvit ull.
Ører opp, buet nese.
Norsk pelssau:

ca 15 %
Kort hale. Fin bunnull, lang grov dekkull.
Sjeviot:


Lang hale. Crossbred, hvit ull.
Spælsau:

ca 75 %
Kort hale. Ull som Gotlandsfår.
10-15 andre raser:
Norsk Kvit Sau (NKS)
Norsk spælsau
Rasen Norsk Kvit Sau (NKS)


Utgangspunktet:
Norsk spælsau (landrasen)
På 1800-tallet:
Import av engelske raser


Gjennomkryssing i Norsk
spælsau
På 1900-tallet:
Utvikling av lokale norske
raser med crossbred ull og
lang hale



Dala
Rygja (Sør- og Vestlandet)
Steigar (Nord-Norge)

1970-1980-tallet:
Innkryssing av nye
utenlandske raser



1990-tallet:
Sammenslåing til en
avlspopulasjon, NKS


Finsk landrase
Texel
Sjeviot inkluderes ikke
2000-tallet:



Stor avlspopulasjon
Stor genetisk variasjon
Stor avlsframgang
Avlsarbeid

Formål

Bidra til bedre økonomi gjennom å



Rammebetingelser



forbedre produksjonsresultatene
(antall lam, tilvekst, klassifisering osv), eller
redusere kostnadene (fôr, veterinær, arbeid osv)
Dyrevelferd
Forvaltning av genressursene (nasjonale raser)
Størst mulig avlsframgang per år
Sauekontrollen:
- Basis for avlsarbeidet

Identifikasjon, avstamning



Stor oppslutning:
28 % av besetn.
42 % av søyene
Individnr (elektronisk øremerke)
Mor og Far
Produksjonsresultater per individ

Fra besetningen




Antall lam
(totalfødte, levendefødte, merka, avvente, høsten)
Vekter (fødsel, ca 6 uker, ca 20 uker, voksen)
[ Bruksegenskaper, sykdom ]
Fra slakteriet



Slaktevekt (ca 23 uker)
EUROP (kjøtt, fett)
Ullvekt og –klasse (nytt fra 2010)
Avlsarbeidet i regi av NSG
- drives i avlsbesetningene
Betydelig økonomisk
støtte

Norsk Kvit Sau






Pelssau



50 besetninger
2.000 søyer
8 besetninger
500 søyer
”Kjøttsau” (2010 )
200 besetninger
14.000 søyer
Sjeviot


1.200 besetninger
108.000 søyer
Spælsau

Liten økonomisk
støtte


Nor-X, NKS, Texel,
Suffolk, Charollais
30+ besetninger
2.000+ søyer
Avlsmålet
- det vi ønsker å forbedre
INDEKSEGENSKAPENE
 Lammet




Tilvekst (slaktevekt)
Kjøttfylde (EUROP)
Fettmengde (EUROP)
Søya


Antall lam
Morsevne (melkeevne)


-vår (ca 5 uker)
-slakt (ca 23 uker)
UTENOM INDEKSEN
 Avlsdyr










Ull
Eksteriør
Bein
Holdbarhet
Voksenvekt
Lammingsvansker
Lammedød
Jur- og speneform
Mastitresistens
osv
Avlsmessig framgang per år
(Populasjonsgenetikkens viktigste formel)
∆G

(A*R*I)
= ----------------L


∆ F : Innavlsøkningen


∆F
∆ G : Avlsframgangen per år
A:
R:
I:
L:

─
Den arvelige variasjonen
Sikkerheten i utvalget (korr. Indeks-Avlsverdi)
Styrken i utvalget (seleksjonsintensiteten)
Generasjonsintervallet
Avlstiltakene
1.a) Beregning av avlsverdier

Egenskapene
(delindekser)







Slaktevekt
Kjøttfylde
Fettmengde
Morsevne vår
Morsevne slakt
Lammetall

Beregningene

O-indeksen
- styrer seleksjonen
Korrigeringer av
observasjonen







Kjønn på lammet
Alder på lammet
Antall lam i kullet
Alder på mor
Avvik mellom dyr

Samlet avlsverdi

BLUP-metoden
siden 1992
Innen besetning, og
Innen år
Simultan løsning av alle
egenskaper bortsett fra
lammetall
Avlstiltakene
1.b) Beregning av avlsverdier

Skalering av
indeksene





Gjennomsnitt av de
siste 5 årgangene i
avlsbestningene
Middel:105
Standardavvik:10
Beste vær nå:
151 i O-indeks
Indekskjøring


Alle dyr i Sauekontr.
7 ganger i perioden
20. juli – 15. november

Krav til avlsbesetn.

Må bruke minst 3 værer
hvert år


For å skille effekt av
”vær” fra effekt av
”besetning-år”
Må bruke minst 5 %
semin i avlsgruppen

For at indeksene skal
være sammenlignbare
mellom besetninger
Avlstiltakene
1.c) Beregning av avlsverdier – NKS 2009
Egenskap
lam
Arvbarhet
Vekt i
O-ind.
Tilvekst
Egenskap
søye
Arvbarhet
Vekt i
O-ind.
Morsevne
Vårvekt
0,09
-
Vår
0,06
Høstvekt
0,12
-
Høst
0,04
-
Slaktevekt
0,12
20 %
Slakt
0,05
25 %
Klassifisering
8%
Lammetall
Kjøttklasse
0,25
23 %
Fettgruppe
0,20
9%
Ettåring
0,12
Toåring
0,11
Treåring
0,12
15 %
Avlstiltakene
2) Kåring av værlam

Kåring av værlam er
en offisiell kvalifisering
for bruk som avlsvær


Foretas av en utdannet
dommer
Minimumskrav til






O-indeks
(samlet avlsverdi)
Eksteriør
Bein
Ullkvalitet
Ullmengde
Ingen lyter

NKS


7500 bedømte
6400 godkjente (85 %)
Avlstiltakene
3) Avkomsgransking i naturlig paring

En avlsgruppe er
besetninger som
samarbeider om
avkomsgransking av værer




Sirkulerer værene mellom
besetningene i
paringssesongen
Minst 3 besetninger
Minst 5 værer per år
Ingen overføring av dyr
mellom avlsgruppene
(smittevern)
NKS
 108.000 NKS søyer
 1200 NKS besetninger
 125 avlsgrupper


850 søyer per gruppe (250
– 2000)
1850 prøveværer i året
(0,5 år gamle)

15 værer per gruppe


Velges ut av ledelsen i
avlsgruppen
40 slaktede avkom per
vær (minst 20)
Avlstiltakene
4) Elitebedekninger (naturlig og semin)

Formål




Værlam til
avkomsgransking
Søyelam til påsett
Omfang



30 % beste søyene
innen besetning er
elitesøyer
5 % - 30 % semin
innen avlsgruppen
(2/3 drektige)
Resten naturlig paring
380 NKS værer i året i
naturlig paring
 1,5 år gamle
 10 % - 30 % beste værer
innen avlsgruppen
 3 (1-8) værer per
avlsgruppe


Velges av avlsgruppen selv
25 NKS værer i året i semin
 2,5 (3,5) år gamle
 2 % beste i hele landet


Velges av avlsledelsen
17.000 ins. (16 % av alle
søyene i avlsbesetningene)
Avlstiltakene
5) Påsett og disponering av søyene

Den enkelte avlsbesetningseier er selv
ansvarlig for:

Disponering av søyene i paring




Eliteparinger / Semin
Valg av værer innenfor rammer gitt av avlsledelsen sentralt
og styret i avlsgruppen
Utvalg av søyelam til påsett
Utrangering
Avlsframgangen per år
- Alle fødte lam i avlsbesetn. (2008 – 2009)
Rasegruppe
Søyer i avlsbesetningene
Slaktevekt
kg slakt ved 160 dager
Slakteklasse
poeng
Fettgruppe
poeng
Morsevne vår
kg levendevekt ved 45 d.
Morsevne slakt
kg slaktevekt ved 160 d.
Lammetall
totalfødte
NKS
Spæl
Sjeviot
108 000
14 000
2 000
0,27
0,22
0,12
0,16
0,12
0,08
- 0,05
- 0,01
- 0,01
0,06
0,00
0,05
0,08
0,01
0,04
0,030
- 0,004
0,011
Avlsframgang for slaktevekt, per rase
- alle fødte lam i ring
NKS
Spæl
Sjeviot
2,0
1,8
Slaktevekt, kg
1,6
1,4
1,2
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0,0
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Avlsframgang for lammetall, per rase
- alle fødte lam i ring
NKS
Spæl
Sjeviot
0,20
0,18
0,16
Lammetall
0,14
0,12
0,10
0,08
0,06
0,04
0,02
0,00
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Hva må til for å skape
stor avlsframgang?


Stor aktiv avlspopulasjon
Avlsbesetningseierne





Semin (?)

Samarbeid i hele landet
Oppslutning om felles
avlsmål
Avlsfaglig kompetanse


Flest mulig viktige
egenskaper inn i den
samlede avlsverdien
Seleksjon etter samlet
avlsverdi og lite annet

Høyeste indeks
= beste avlsdyr
Viktig for få sterk
seleksjon i far-leddet
Gir lett uønsket sterk
innavlsoppbygging i små
populasjoner

Seleksjon

Finansiering fra
fellesskapet

Viktig for å skape
genetiske bånd mellom
besetninger


Bør selektere minst 10 nye
seminværer per år
Sammenlignbare indekser
Sterk sentral ledelse


Avlsfaglig kompetanse
Gjennomføringsevne
Lammetall per para søye
Beregnet
avlsframgang:
0,15 fødte lam
- hele Sauekontrollen
Totalfødte
2,2
2,1
Levendefødte
Lam om høsten
Totalfødte: Avlsframgangen realiseres i felten
2,0
1,9
Antall lam
1,8
1,7
1,6
1,5
Økende tap på sommerbeite
1,4
1,3
1,2
1,1
1,0
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Tilvekst per lam
- hele Sauekontrollen
Beregnet avlsframgang:
Egentilvekst: 2,9 kg
+ Morsevne: 0,7 kg
= Levendev. ved 145d.: 3,6 kg
Høstvekt, 145 d
Levendevekt lam
50
45
40
Tilvekst: Avlsframgangen realiseres i liten grad
35
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Avdrått per para søye
Resultat i felten:
Arv + Miljø
- hele Sauekontrollen
Levendevekt lam, 145 d. alder
85
80
Levendevekt lam
75
70
65
Produktivitetsøkning: 1,3 % per år
60
55
50
1999
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
Norsk saueavl:
Oppsummering

Store avlspopulasjoner:






Felt
Slakteri
Stort engasjement i
avlsarbeidet




NKS
(108.000)
Spælsau (14.000)
Sjeviot (2.000)
Omfattende registreringer
(Sauekontrollen)

Samvirkeavl !
Felles avlsmål
Felles avlstiltak
Felles avlsframgang
Effektive avlstiltak





Avlsverdiberegning
Avkomsgransking
Semin
Stor beregnet
avlsframgang
Fenotypisk framgang

Mange mener heldigvis at
avlsarbeidet gir et viktig
bidrag




Lammetall
Klassifisering
Tilvekst
Morsevne