”Miljøprosjektering” av betongkonstruksjoner

Sverre Smeplass, Skanska Teknikk

Skanska Teknikk

Kim Robert Lisø

Betongteknologi BIM

Sverre Smeplass Rupert J Hanna

Energi og bygningsfysikk

Rune Stene

Konstruksjon

Lars Bjerkeli

Survey

Trond Petter Eide

Tendens:

Økende etterspørsel etter miljøklassifisering og komplette karbon og energiregnskap for byggverk

Margrethes masteroppgave:

- et blikk inn i krystallkula?

Miljøklassifisering i prosjekteringsprosessen?

Utforming / funksjon / fleksibilitet Bæreevne / sikkerhet / bestandighet Bygningsfysikk / tekniske fag Brann Lyd Karbon- / energiregnskap Miljøklassifisering ×××× − bare enkle materialvalg

kan påvirkes i miljøregnskapet!

Margrethes tall for Powerhouse I: Tiltak Optimalisert konstruksjonsløsning Optimalisert volum Optimalisert betongtype Karbonreduksjon 10 – 70 % 20 – 30 % 15 %

Konsekvens Trekk miljøregnskapet inn i prosjekteringsprosessen når prosjektet har konkrete miljømål! Nytt kompetanseområde: “Miljøprosjektering” Behov for mer materialkunnskap hos den prosjekterende!

Hvordan hente karbon / energi -data for aktuelle og tilgjengelige betongtyper?

kan ikke forventes å være oppdatert med aktuelle alternativer Ingen bransjenorm foreløpig NorBetong har utviklet et eget klassifiseringssystem for «lavkarbonbetong»

NorBetongs lavkarbonklasser Lavkarbonklasse A B Referanse B25 M60 (kg/m 3 CO 2 ekv.) 200 220 336 B35 M(F)45 (kg/m 3 CO 2 ekv.) 210 250 391 B45 M(F)40 (kg/m 3 CO 2 ekv.) 230 270 451 -Dokumentasjon i form av sertifiserte EPD’er tilgjengelig for alle resepter / fabrikker -Referansen er hentet fra

Problem: − Andre produsenter kan ikke forventes å forholde seg til NorBetongs system, lavkarbonklasser kan dermed normalt ikke spesifiseres fra RiB Løsning: − Ny bransjenorm vil bli utviklet av Norsk Betongforening, basert på NorBetongs forslag

Andre spørsmål (uten svar?) Hvordan skal den prosjekterende finne ut hva som er lokalt tilgjengelige betongmaterialer?

Lar lavenergi-/ lavkarbonbetongen seg kombinere med tradisjonell produksjons- og byggeteknikk, eller vil den forsinke og fordyre byggeprosessen?

Enda flere spørsmål ….

Vil tøffe miljømål dreie flere prosjekter mot totalentrepriser?

Kan kortsiktige miljømål føre til mindre funksjonelle og fleksible konstruksjoner med kortere levetid?

Når kommer anlegg etter?

− Vi har foreløpig ikke sett etterspørsel etter karbon- / energiregnskap for anleggskonstruksjoner − SVV har i ettertid “profilert” Operatunnelen som et “lavkarbonprosjekt”. Lavvarmebetongen inneholder store mengder flyveaske

Ukjent bidrag?

− − − Etter byggingen av Operatunnelen introduserte Norcem sin Anleggssement FA med 20 % flyveaske. Aalborg og Cemex har innført andre miljøtiltak Totalt volum anleggsbetong i Norge er per dato ca. 1.000.000 m 3 / år Tiltakene utgjør en karbonreduksjon på totalt ca 70.000 tonn CO 2 / år