Transcript KAT – Kassen

Tilrettelegging
på systemnivå
IP & IOP
Torill Fjæran-Granum
2011
Torill Fjæran-Granum, 2009
Innhold i dag
• Samarbeid – hvorfor og hvordan?
– Verdivalg  valg av pedagogisk profil
(metoder, hjelpemidler, elevforståelse….)
•
•
•
•
IP – hva og hvordan
IOP – hva og hvordan
Registrering
Rapportering
Torill Fjæran-Granum, 2009
Behov for innsats
- hva???
• Undervisning / opplæring faglig + i fht
hensiktsmessige strategier
• Hjelp til å forstå seg selv
• Hjelp til å forstå omgivelsene
• Hjelp til å forholde seg til omgivelsene
• Behandling av medisinske vansker
• Behandling av psykiske vansker
• Tilrettelegging utfra personlige behov
Torill Fjæran-Granum, 2009
Behov for innsats
- hvem???
• Medisinsk
– Lege
– Psykiater
– Helsesøster
– Fysioterapeut
(Habiliteringstjeneste, BUP, helsestasjon,
fysioterapisenter…)
• Psykologisk
– Psykolog
(PPT, BUP, Habiliteringstjeneste…)
• Praktisk
– Koordinator
– Saksbehandler i kommunen
(NAV, kommunen…)
• Pedagogisk
– Pedagog, spesialpedagog
(Skolen, PPT…)
Torill Fjæran-Granum, 2009
Innsats - oversikt
Skole
Undervisning faglig
Undervisning i strategier
Hjem
Selvforståelse
BUP
Forstå omgivelsene
PPT
Forholde seg til omgivelsene
Habiliteringstjeneste
Medisinske vansker
NAV / kommunen
Psykiske vansker
Helsesøster
Tilrettelegging
Fastlege
Fysioterapeut
Torill Fjæran-Granum, 2009
Helhetlig og langsiktig
Hva er det?
Helhetlig: omfatte alle arenaer eleven befinner
seg på, samt alle utviklingsområder
Langsiktig: et flerårig perspektiv for å ta
hensyn til overganger og kontinuitet
Torill Fjæran-Granum, 2009
HELHETLIG
Arenaer
Torill Fjæran-Granum, 2009
HELHETLIG
Utviklingsområder
Torill Fjæran-Granum, 2009
LANGSIKTIG
Torill Fjæran-Granum, 2009
Torill Fjæran-Granum, 2009
Hvorfor er det viktig å
samarbeide?
• Komplekse / sammensatte og omfattende og livslange vansker
– Sosial fungering (motivasjon, forståelse og ferdigheter)
– Kommunikasjon (motivasjon, forståelse og ferdigheter)
– Fleksibilitet / forestillingsevne
• Stort behov for likhet / konsekvens
– Planer
– Hjelpemidler
– Responser
– Krav
• Behov for kontinuitet og forutsigbarhet
– Langsiktig planlegging (IP og IOP)
Torill Fjæran-Granum, 2009
Valg
• Filosofi / verdier
• Forståelsesrammer – pedagogisk profil
Metoder
Materiell
Organisering
Torill Fjæran-Granum, 2009
• FILOSOFI
– Syn på eleven / mennesket
– Syn på læring
– Syn på autisme
• PRAKSIS
– Voksenatferd
– Materiell
– Mål og Metoder
• EMPIRI
– Tidligere erfaringer
– Erfaringer med den aktuelle
eleven
Torill Fjæran-Granum, 2009
Filosofier
Behavioristisk
tenking
Psykodynamisk
tenking
Humanistisk
tenking
Syn
Feil-lært,
Ikke-lært
Understimulert
Mangler
strategier
Mål
Normalisering
Utvikling
Funksjonalitet
Tiltak
Nylæring
Stimulering
Valgmuligheter
Nye strategier
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eklektisme
• Kunnskap om egenskaper ved den enkelte elev
• Kjennskap til
–
–
–
–
Filosofier
Programmer
Metoder
Hjelpemidler
• Ferdighet i å velge med utgangspunkt i den
aktuelle eleven
Torill Fjæran-Granum, 2009
Programmer
• Behandlings- eller opplærings ”pakker” som
tar sikte på å gi helhetlig og langsiktig tilbud
og dekke ”alle behov”
• Ofte utspring i forskningsmiljøer og knyttet
til universiteter og lignende
• Ofte omfattende, tid- og ressurskrevende
for familie og skole / barnehage
• Finnes både seriøse og mindre seriøse –
useriøse kjennetegnes ved sterk kommersielt
preg og løfter om fullstendig ”helbredelse”
med forholdsvis ”enkle” midler
Torill Fjæran-Granum, 2009
Programmer (eksempler)
• Son-Rise
• TEACCH
• ABA
•
•
•
•
– Tipo
– STI
PCDI
Steinerpedagogikk
Montessoripedagogikk
Dietter
Torill Fjæran-Granum, 2009
Metoder
• Arbeidsmåter som har målsetninger i
forhold til ett eller flere typiske behov
for diagnosegruppen
• Bygger på antagelser om vansker, behov
og hva som er effektivt for mennesker
med autisme
• Noen er knyttet til spesielle filosofier
og / eller programmer, mens andre er
brukt på tvers av dette
Torill Fjæran-Granum, 2009
Metoder (eksempler)
•
•
•
•
•
•
•
Strukturering
Visualisering
Sosiale historier
Tegneseriesamtaler
PECS
Tegn til Tale
Atferdsregulering
– Tegnøkonomi
– Time-out
– Håndledning
– Ignorering
– Kjeding
– Forsterkning
Torill Fjæran-Granum, 2009
Hjelpemidler
• Materiell som benyttes i tilknytning til
ulike metoder (ferdigprodusert og
selvlaget)
• Individualisering
- hva man velger
- hvordan det brukes
- når det brukes
Torill Fjæran-Granum, 2009
Hjelpemidler (eksempler)
• Huskelister og oppskrifter
• Planer
• Kommunikasjonssymboler
– PCS (Boardmaker)
– Piktogram
– DagligSpråk
• KAT-Kassen
• Pluss/minus skjema
• Arbeidsbøker for selvforståelse
• AT klokka
• Time Timer
Torill Fjæran-Granum, 2009
Rammefaktorer
Enetimer
 Timer i liten gruppe (på klassens eller på
elevens premisser)
 Timer i klassen
 Fag / tema
 Ressurser – spesialpedagog vs. assistent –
når og hva?
Torill Fjæran-Granum, 2009
Personaldekning
Få voksne
• Dybde- og breddekunnskap om barnet
• Blir godt kjent
(gjensidig)
• Helhetlig kompetanse
• Personlig kompetanse
• Sårbart i fht fravær
PERSONAVHENGIGHET
Mange voksne
• ”Spesialisert” kunnskap
om barnet
• ”Spesifik” kjennskap til
hverandre
• Oppdelt kompetanse
• Felles kompetanse
• Fravær mindre sårbart
SYSTEMAVHENGIGHET
Torill Fjæran-Granum, 2009
Systemavhengighet
forutsetter
• Enhetlig atferd fra personalet
– Miljøregler
– Åpenhet / kollegaveiledning
– Forståelse for / enighet i mål og metoder
• Hjelpemidler i fht:
– Oversikt
– Forutsigbarhet
– Selvstendighet
Torill Fjæran-Granum, 2009
Samarbeidsformer
•
•
•
•
•
•
•
•
Ansvarsgruppemøter
Tverrfaglige møter
Foreldremøter
Foreldrekonferanser
Kontaktbok
E-post
Telefon
Uformelle samtaler når man møtes
Torill Fjæran-Granum, 2009
Samarbeidsverktøy
• Planer
– IP
– IOP
• Registreringer
– Observasjoner
– Kartlegginger
– Tester
• Rapporter
• Møter
– Referater
Torill Fjæran-Granum, 2009
IP
Individuell Plan
Behandlingsplan
IOP
Individuell
Opplærings-Plan for
barnehage/skole
(For eksempel i Psykiatri, i
barnvern eller på
behandlingssenter…)
Andre planer
for ulike arenaer
Tiltaksplan, Handlingsplan…
Torill Fjæran-Granum, 2009
Individuell Plan (IP)
• 3 – 5 års perspektiv
• Utgangspunkt i personens egenskaper,
behov, interesser og ferdigheter
• Omfatter alle livsområder og alle
arenaer
• Fordeler ansvar
Torill Fjæran-Granum, 2009
IP - innhold
• Beskrivelse av personen slik det er nå (alle arenaer og
livsområder)
• Beskrivelse av personen 3 – 5 år fram i tid (ønsket
scenario)
• Hva må det jobbes mot for at framtidsbeskrivelsen
skal stemme? (Hva er forskjellen på de to
beskrivelsene?) = hovedmål
• Delmål og tiltak (med begrunnelser)
• Ansvarsfordeling
• Evaluering (når, hvordan?)
Torill Fjæran-Granum, 2009
MÅL
Fremtidsbeskrivelse
(Visjon)
Om 3 – 5 år
Nåtidsbeskrivelse
Begrunnelser for tiltak
Tiltak
Begrunnelser for mål
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel på Visjon
Gunnar er en gutt som stort sett er fornøyd
med sin livssituasjon, både hjemme, på skolen og i
fritiden.
Han er aktiv på flere områder og holder gjerne
på med aktiviteter som bygger på hans
interesseområder og kunnskap.
Gunnar kjenner sine sterke sider og er inneforstått
med sine begrensinger.
Gunnar er sammen med nærpersoner med kompetanse,
som legger til rette for at han opplever trygghet og
utfordringer, mestring og suksess.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Individuell Opplæringsplan (IOP)
• Gjelder for ett år av gangen (skoleår eller
kalenderår)
• Dekker alle opplæringsområder
barnehagen/skolen er ansvarlig for
• Utgangspunkt i barnets egenskaper, styrker,
behov og interesser
• Skal lages der barnets opplegg skiller seg fra
de andre barnas i forhold til innhold,
organisering, metode eller tidsbruk  der det
er bevilget spesialundervisning.
Torill Fjæran-Granum, 2009
IOP - Innhold
• Beskrivelse av barnet
• Opplæringsområder
–
–
–
–
–
–
Hovedmål – delmål med begrunnelser
Tiltak med begrunnelser
Forutsetninger
Mestringskriterier
Registreringsmåte
Evaluering, når og hvem
Torill Fjæran-Granum, 2009
IP / IOP – Utforming og
formulleringer
•
•
•
•
•
•
•
Relevant for barnet
Barnets planer
Sammenheng i planen
Konkret og målbart
Ikke for ambisiøst
Skrevet for bruk
Oversiktelig og lettlest
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel fra en IOP…
Fortsette å følge trinnets plan i
matematikkopplæringen,
norskopplæringen samt ulike temaer
med individuell tilrettelegging og
tilpassning.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel fra en IOP…
Petter gjør minst 60% av
Fortsette å følge trinnets plan i
oppgavene innen hvert tema i
matematikkopplæringen,
klassens
norskopplæringen samt ulike temaer
lærebøker i matematikk. Han løser
med individuell tilrettelegging og
lesestykker ved hjelp av skjema.
tilpassning.
I norsk bruker Petter lettlest versjon
av klassens bok.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel fra en IOP…
Videreutvikle sine sosiale ferdigheter. I
økende grad mestre deltagelse på
trinnet. Mestre å arbeide selvstendig
etter de innlærte planene og systemene.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel fra en IOP…
Petter deltar i undervisningen sammen
Videreutvikle sine sosiale ferdigheter. I
med klassen i de timene der klassen
økende grad mestre deltagelse på
har arbeidsplan. Petter velger selv
trinnet. Mestre å arbeide selvstendig
rekkefølgen på oppgavene på planen
etter de innlærte planene og systemene.
og ber om hjelp ved å rekke opp
hånden og vente på tur.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel fra en IOP…
Eleven opplever mestring gjennom
tilpasninger og tilrettelegging og
utvikler tro på seg selv og sine
ferdigheter. Eleven er motivert for
skolearbeidet.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel fra en IOP…
Petter
setter i mestring
gang medgjennom
Eleven
opplever
arbeidsoppgavene
sine med enog
tilpasninger
og tilrettelegging
gang detro
blirpå
presentert,
uten
å
utvikler
seg selv og
sine
protestere. Han
registrerer
antall for
ferdigheter.
Eleven
er motivert
riktig løste oppgaver i en visuell
skolearbeidet.
graf.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Beskrivelse
•
•
•
•
•
Styrkeområder
Vansker
Behov / hjelpemidler
Læringsstil
Særskilte ting som er
viktig for gjennomføring
av opplegget
•
•
•
•
Hjemme
Barnehage/skole/jobb
Fritidsaktiviteter
Avlastning
•
•
•
•
•
•
Sosialt
Språklig / kommunikativt
Akademisk
Praktisk /ADL
Motorisk
Helsemessig (medisinsk)
--------------------------------------
Torill Fjæran-Granum, 2009
Målvalg og begrunnelser
• Barnets egenskaper
• Individuell plan
• Fagplaner
• Funksjonelle mål!
• Realistiske mål!
• Målbare mål!
– Mestringskriterier!
Torill Fjæran-Granum, 2009
Mer om formulleringer av mål…
Oskar skal bli tryggere i vannet
VS.
Oskar er i bassenget sammen med
assistenten i minst 10 minutter hver
svømmetime. Han går opp av vannet
når timeren ringer.
Mette skal bli mer selvstendig i garderoben
VS.
Mette tar på seg ytterjakke og sko ved
hjelp av visuell bruksanvisning.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Mer om begrunnelser…
”Oskar er vant med bruk av timer og
forholder seg til dette.
Han blir lettere med på aktiviteter der en
voksen deltar aktivt.”
”Mette forstår visuelle bruksanvisninger
med fotografier og bruker dette i de
fleste aktiviteter. Hun har lært å stryke
over det hun har gjort og så gå videre til
neste punkt uten støtte.”
Torill Fjæran-Granum, 2009
Mestringskriterier
• Andreas smører brødskivene sine uten hjelp
• Karianne pusler ferdig et puslespill på inntil 10
•
•
•
•
brikker uten å ha pause.
Morten går rett til plassen sin i garderoben når de
voksne viser tegnet for ”gå ut.”
Laila tar opp et sangkort fra kurven og gir til den
voksne når den voksne sier ”hva skal vi synge nå?” og
gir henne kurven.
Geir sier fornavnet sitt når en voksen spør ”hva
heter du?”
Ola sier ”hei” når noen andre hilser på ham først.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Mestringskriterier forts…
• Ole svarer riktig på 90% av matteoppgavene på
•
•
•
•
juleprøven
Henriette løper 60-meteren på 10 sekunder eller
mindre
Karianne jobber sammenhengende i minimum 5
minutter uten å be om hjelp, minst 2 ganger pr. dag
Morten er kommet til garderoben senest 2 minutter
etter at skoleklokken har ringt ferdig
Laila har minst 70% positive svar på
trivselsundersøkelsen
Torill Fjæran-Granum, 2009
Hovedmål - delmål
1.Mette gjennomfører praktiske oppgaver
ved hjelp av visuell plan
1.1. Mette tar på seg ytterjakke og sko ved
hjelp av visuell bruksanvisning
1.2. Mette bygger en enkel legofigur ved
hjelp av oppskrift i fotografier.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Tiltak
• Metoder
EKS: Dagsplanstyring, visualisering, sosiale historier,
rollespill, eksperimenter, bruk av naturlige
situasjoner, håndleding, imitasjon, prompting…
• Organisering
EKS: enetimer, små grupper, i hele gruppen, egen
assistent…
• Materiell / ressurser
EKS: piktogram, billedbøker, pc,
konkretiseringsmateriell…
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel…
Mette har dagsplan og arbeidsplaner
/bruksanvisninger for alle aktiviteter.
Spesialpedagog / assistent setter disse opp før
Mette kommer om morgenen og går gjennom
dagsplanen med Mette i garderoben ved ankomst.
Planene er laget av foto, satt opp fra venstre mot
høyre, festet i en perm, med borrelås. Mette
fjerner ett og ett foto ettersom hun fullfører
hver delhandling og legger dette i en lomme bak i
permen.
Den voksne prompter dette ved å peke på bildet som
symboliserer neste delhandling. Prompt
nedtrappes gradvis etter egen plan.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Begrunnelser for tiltak
Mette lærer ved prompting og ved å
manipulere visuelle symboler.
Oskar lærer ved imitasjon i en-til-en
situasjon.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Forutsetninger
• Utstyr som er nødvendig
• Rammer
– Ressurser
• Økonomi
• Personaldekning
– Plassering / romforhold
– Organisering av dagen
Torill Fjæran-Granum, 2009
Forutsetninger, eks…
• Utstyr
– Lamineringsmaskin, div. software til PC, borrelås på rull,
makuleringsmaskin, kakeformer, timer, innstillbar stol…
• Rammer
– En til en-dekning, tilsyn i utelek, frilek, på turer…
• Plassering
– Eget grupperom i tilknytning til avdelingen, egen skjermet
krok i rommet, egen fast plass ved matbordet og i samling…
• Organisering
– Enetimer, smågruppetimer, i gruppen/klassen… NÅR? I hvilke
aktiviteter?
Torill Fjæran-Granum, 2009
Eksempel fra en IOP
SOSIAL KOMPETANSE
Hovedmål: Jonas tar kontakt med andre på en sosialt akseptabel
måte.
Begrunnelse: Jonas har et stort sosialt behov. For å sikre
mestring i sosiale situasjoner er det viktig at han kan ta kontakt
med andre uten å risikere avvisning /sosial ekskludering.
Delmål: Jonas sier ”hei” når han starter opp en samtale.
Baseline / status pr 7/6-05: Jonas sier ofte ”nuss” og går tett
på andre fysisk når han tar kontakt.
Torill Fjæran-Granum, 2009
Forutsetninger Metode /
hjelpebet
Begrunnelse
Mestringskrite Oppstart
for
rier
metodevalg
En til en
1.Særtrening 1. og 2. Jonas Jonas sier hei 1/9-05
dekning.
på å si hei
blir motivert
etter prompt
Tegnøkonomibr etter verbal
av
når han møter
ett.
prompt, bruk poengsystemer noen.
av
. Trenger å
tegnøkonomi. koble poeng til
2.Tilrettelagte det å si hei.
situasjoner:
3. Overføring
Den voksne
av ferdighet
prompter
til naturlige
Jonas ved å si situasjoner,
”si hei” når de hjelp til
møter en
generalisering.
person og gir 4. Sikre
ham
mestring.
tegnøkonomibri
kke ved
mestring.
3.Naturlige
situasjoner:
Den voksne
prompter
Jonas ved å si
”si hei”.
4. Den voksne
må alltid være
i forkant med
prompt, før
Jonas sier
”nuss”. Egen
plan for
avtrapping av
Torill Fjæran-Granum,
prompt.
Evalueringsfor Dato
m
Ansvar
Periodevis
10/12-05
registrering av
mestrede
forsøk på
avkryssingsskj
ema.
Elevteam
2009
Registrering
Mestringskriterier
Antall
•
•
•
•
Frekvens
Varighet
Kryssskjema
Video
Observasjoner
Tester / prøver
Torill Fjæran-Granum, 2009
Vanlige registreringer…
• Lesehastighet: _______ ord/min
• Rette svar på prøve: ______%
• Tilstedeværelse i perioden: _____ %
Torill Fjæran-Granum, 2009
Oskar ber om hjelp uten prompt
Før lunsj
Etter lunsj
Mandag
|||
|||| |
Tirsdag
|
|||
Onsdag
||
|||| |||
Torsdag
||
|||
Fredag
|||
|||| ||
Torill Fjæran-Granum, 2009
Utaggeringer, antall
Mandag
|||| ||
Tirsdag
|||| |||
Onsdag
|||
Torsdag
|||
Fredag
||
Torill Fjæran-Granum, 2009
Raseriutbrudd, minutter
sum
Mandag
20
10
Tirsdag
18
15
Onsdag
10
2
Torsdag
15
Fredag
3
15
45
33
2
10
3
27
15
4
4
Torill Fjæran-Granum, 2009
11
Evaluering
• Hvordan
• Når
• Hvem
EKS; Frekvensregistrering annenhver uke
med oppsummering hvert halvår.
Ansvarlig: spesialpedagog og
kontaktlærer
Torill Fjæran-Granum, 2009
Rapportering
•
•
•
•
•
Oppnådde mål
Delvis oppnådde mål
Endrede mål
Ikke oppnådde mål
Endrede tiltak
Torill Fjæran-Granum, 2009
Rapportering - eksempel
Målet om å bake sjokoladekake selvstendig med bruk av
foto-plan er delvis oppnådd.
Eleven har fremdeles behov for at den voksne er
tilstede under bakingen og trenger av og til
oppmuntring på at hun gjør riktig , ved at den voksne
nikker når hun kikker bort på henne.
Målet videreføres i neste semester. Den voksne vil da
gradvis avtrappe denne hjelpen (se egen plan.)
Torill Fjæran-Granum, 2009
Rapportering
Raseriutbrudd, minutter
45
40
45
35
30
33
25
27
20
15
15
10
11
5
0
mandag
tirsdag
onsdag
torsdag
Torill Fjæran-Granum, 2009
fredag
Rapportering – eksempel
Tilstedeværelse i prosent
Torill Fjæran-Granum, 2009