Seksjon for Regulering og Teknisk drift Handlingsplan 2014
Download
Report
Transcript Seksjon for Regulering og Teknisk drift Handlingsplan 2014
Seksjon for
Regulering og Teknisk drift
Handlingsplan 2014-2017
og Budsjett 2014
Vedtatt av Teknisk utvalg 18. desember 2013
2013/15151-15
INNHOLD
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT .......................................................................... 1
Kjerneoppgaver ..................................................................................................................................... 1
Organisering .......................................................................................................................................... 1
Endrede styringssignaler/rammebetingelser ..................................................................................... 1
Prioriterte områder ................................................................................................................................ 2
Dagens virkelighet og utviklingstrekk................................................................................................. 2
Bygg og eiendom ................................................................................................................................. 3
Boligforvaltning og utvikling ................................................................................................................. 3
Maskinsentralen ................................................................................................................................... 4
Brann- og redningskorps...................................................................................................................... 4
Renovasjon .......................................................................................................................................... 4
PVVA – Park, vei, vann og avløp......................................................................................................... 4
Parkering og transport ......................................................................................................................... 6
Regulering og byggesak ...................................................................................................................... 6
Kiæråsen.............................................................................................................................................. 7
Sammenligninger og nøkkeltall ........................................................................................................... 7
Målekort .................................................................................................................................................. 9
Mål og strategier i planperioden ........................................................................................................ 10
Økonomi ............................................................................................................................................... 11
Brutto utgifter og inntekter.................................................................................................................. 11
Driftsrammer ...................................................................................................................................... 11
Selvkostområdene ............................................................................................................................. 13
Økonomitabell med rammer fordelt per virksomhet........................................................................... 14
Investeringer ........................................................................................................................................ 15
Egenbetalinger og gebyrer ................................................................................................................. 18
Arbeidsgiverpolitikk og kvalitetsarbeid ............................................................................................ 19
HMS og kvalitetsarbeid ...................................................................................................................... 19
Arbeidsgiverstrategi ........................................................................................................................... 19
Bemanningsplaner ............................................................................................................................. 19
VIRKSOMHETSPLANER ..................................................................................................................... 21
Bygg og eiendom ................................................................................................................................ 21
Boligforvaltning og utvikling.............................................................................................................. 24
PVVA – Park, vei, vann og avløp........................................................................................................ 27
Fredrikstad brann- og redningskorps ............................................................................................... 30
Maskinsentralen .................................................................................................................................. 31
Stabsavdeling Prosjektadministrasjonen ......................................................................................... 31
Administrativ stab ............................................................................................................................... 32
ORGANISASJONSKART ..................................................................................................................... 33
Vedtak i Teknisk utvalg 18.12.2013:
På vegne av Ap og Sp fremmet Torill Huth Ap følgende tilleggsforslag:
Vi ønsker å omdisponere driftsmidler til følgende tiltak:
1. Det er i dag mange frivillige lag og foreninger som ønsker å ta del i vedlikeholdet og utbedring
av Glommastien. Til dette formål har de bruk for f.eks. sand, grus, enkle redskap etc. Tiltaket
fra de frivillige er meget bra og vi ønsker å bruke kr. 100.000,- til dette formål.
2. Sentrum er prioritert når det gjelder vedlikehold og beplantning av utearealene ved
kommunale bygg eller bygg som kommunen leier. Utenfor sentrum er det sparsomt med
tilgjengelige midler, noe som fører til dårlig vedlikehold av grøntanlegg og uteblivelse av
beplantning. Det er viktig at ikke bare sentrum blir tilgodesett ved grønt- og parkanlegg og vi
ønsker å avsette kr. 100.000,- til dette formål.
Innstilling til vedtak:
1. Det avsettes kr. 100.000,- av driftsrammer ved virksomhet PVVA(Park, vei, vann og avløp) til
vedlikehold og utbedring av Glommastien som beskrevet under saksfremleggets punkt 1.
Midlene omdisponeres fra veivedlikehold.
2. Det overføres kr. 100.000,- fra driftsrammer ved virksomhet PVVA, fra midler avsatt til veivedlikehold, til driftsrammer ved virksomhet Bygg og eiendom. Beløpet disponeres til vedlikehold og beplantning av kommunale bygg utenfor sentrum i følge saksfremleggets punkt 2.
Teknisk utvalgs vedtak 18.12.2013:
1. Handlingsplan 2014-2017 og budsjett 2014 for Seksjon regulering og teknisk drift vedtas med de
målsettinger og rammer som fremkommer i dokumentet.
2 Det avsettes kr. 100.000,- av driftsrammer ved virksomhet PVVA(Park, vei, vann og avløp) til
vedlikehold og utbedring av Glommastien som beskrevet under saksfremleggets punkt 1.
Midlene omdisponeres fra veivedlikehold.
3 Det overføres kr. 100.000,- fra driftsrammer ved virksomhet PVVA, fra midler avsatt til
veivedlikehold, til driftsrammer ved virksomhet Bygg og eiendom. Beløpet disponeres til
vedlikehold og beplantning av kommunale bygg utenfor sentrum i følge saksfremleggets punkt 2.
SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT
Kjerneoppgaver
Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver:
Eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne
bygg og grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet.
Drift og forvaltning av kommunens utleieboliger og omsorgsboliger, som omfatter teknisk
forvaltning, avtaleforvaltning, strategisk utvikling, anskaffelse og utbygging av boliger for utleie til
innbyggere i kommunen.
Forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark.
Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak,
feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming.
Forvaltning, drift og vedlikehold av grøntområder og kommunalteknisk infrastruktur som omfatter
kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasserParkering og fergedrift som også omfatter parkeringshus, torvdrift og toaletter.
Regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av
reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven.
Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal
grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier.
Organisering
Seksjonen er organisert med en felles administrativ stab, prosjektadministrasjon for kommunalteknisk
infrastruktur og åtte virksomheter: Bygg og eiendom, Boligforvaltning og utvikling, Maskinsentralen,
Brann- og redningskorps, Renovasjon, PVVA (Park Vei Vann og Avløp), Parkering og transport og
Regulering og byggesak. Organisasjonskart følger som vedlegg.
Fredrikstad kommune ved Brann- og redningskorpset er vertskommune for Østfold interkommunale
utvalg mot akutt forurensning (IUA Østfold). Brann- og redningskorpset ivaretar også beredskapsmessige og forebyggende oppgaver både for Fredrikstad og Hvaler kommune.
Forvalteransvar for kommunale jordbruksarealer ligger i dag hos seksjon RTD. Forvalteransvar for
kommunale skogarealer ligger hos Seksjon for Miljø og samfunnsutvikling (SMS). Høsten 2013 vil
Formannskapet behandle forslag om at seksjon SMS også overtar forvaltningsansvar for kommunens
jordbruksarealer.
Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker.
Endrede styringssignaler/rammebetingelser
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har med hjemmel i energilovforskriften og kontrollforskriften fattet vedtak om måling- og tarifferingspraksis av veilys. Dette betyr at det påhviler
kommunen et lovpålagt krav om å bygge om til målte gatelysanlegg innen 2016. Signaler gitt fra
netteier tyder på at fristen er utsatt i to år. Det er avsatt investeringsmidler til tiltaket.
I Stortingsmelding 28 (2011–2012). «Gode bygg for eit betre samfunn, ein framtidsretta bygningspolitikk» legges føringer for endringer i plan- og bygningslovens bestemmelser. Dersom endringsforslagene vedtas kan det bety at en større del av tjenesteproduksjonen i avdeling byggesak må
endres fra ordinær søknadsbehandling til tilsyn og ulovlighetsoppfølging.
For å imøtekomme krav fra EFTAs (Det europeiske frihandelsforbund) overvåkingsorgan ESA (som
har konkludert med at finansieringen av norske kommunale avfallsaktører utgjør offentlig støtte i strid
med EØS-avtalen) er det i statsbudsjettet foreslått å innføre skatteplikt for kommuner som utfører
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 1
avfallshåndteringstjenester i et marked med virkning i fra inntektsåret 2014. Det skal sikre at kommunale etater og foretak skal konkurrere på like vilkår som andre aktører i avfallsmarkedet. Det vil
sannsynligvis medføre et særskilt regnskap for den skattepliktige delen.
Skatteplikt på avfallstjenester som tilbys i et marked
Skatteplikt på overskudd på avfallstjenester blir en ny rammeforutsetning i planperioden. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å innføre skatteplikt på overskudd på avfallstjenester som tilbys i et
privat marked, med virkning fra inntektsåret 2014. Dette skal sikre at kommunale etater og foretak skal
konkurrere på like vilkår som andre aktører i det private avfallsmarkedet og er en følge av vedtak i
ESA. Dette vil omfatte næringdelen av renovasjonstjenestene.
Det nye med lovforslaget er at skatteplikten også vil gjelde for avfallstjenester som ytes av kommunen
selv. Skatteplikten vil omfatte kommunens håndtering av eget avfall når avfallet klassifiseres som
næringsavfall. Dette inkluderer avfall fra skoler og lignende. Miljøverndepartementet vil utarbeide en
forskrift som gir nye retningslinjer, og vi må vente disse retningslinjene for å kunne si noe mer om
konsekvenser av det foreslåtte vedtaket.
Prioriterte områder
Sikkerhet, beredskap og løpende drift av seksjonens ansvarsområder vil bli prioritert. Det betyr blant
annet at det vil bli prioritert drift av kommunale bygg for at de skal kunne holdes åpne, brøyting av
veier og utbedring av trafikkfarlige asfalthull.
I 2014 skal Fredrikstad være vertskommune for Tall Ships Races og det er 200-årsjubileum for
Norges grunnlov. Vi ønsker å kunne vise frem en vakker by. Tiltak for forskjønnelse vil så langt
mulig bli prioritert, slik at uteområder, parker, veier og kommunale bygg kan være med på å gjøre
byen attraktiv og kan gi rammer for gode levekår.
Statlige belønningsordninger skal så langt som mulig benyttes for utbygging av kollektivtiltak, gang- og
sykkelveier. Gratis fergedrift vil bli videreført. Det foreslås å anskaffe en ny ferge, finansiert med
statlige belønningsmidler.
Økt kildesortering av avfall vil være et prioritert område. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på
tilsyn og ulovlighetsoppfølging.
Kommunen er en betydelig boligeier og aktør på utleiemarkedet. I planperioden er det ønskelig å
satse på forvaltning av eksisterende boligmasse, øke antall tilgjengelige utleieboliger og bidra til
trygge nærmiljøer og gode naboskap.
Dagens virkelighet og utviklingstrekk
Fredrikstad kommune har utfordringer når det gjelder levekår. Riktig standard på kommunal infrastruktur, kommunale bygg og kommunale boliger er nødvendig for å legge til rette for gode levekår.
Grøntområder og friluftsområder må ivaretas både fra levekårs- og folkehelseperspektiv. Dagens
virkelighet er på flere områder preget av at det lett kan bli en ubalanse mellom fokus på behov for
nybygg og nyinvesteringer, mens drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg burde fått
større oppmerksomhet.
Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep for bygg, boliger og veier, etterslepet beløper seg til flere
hundre millioner kroner. Vedlikeholdsetterslepet er økende, og for å stanse og redusere etterslepet er
det behov for økte driftsmidler. Forvaltningsrevisjonsrapport for eiendomsforvaltning ble lagt frem for
Bystyret i november. I rapporten er det gjort en vurdering av prioriteringer og mulige konsekvenser av
manglende vedlikehold.
De ansattes kompetanse er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for å oppnå effektiv drift
og utvikling i en organisasjon. Det er ingeniørmangel i Norge og det er spesielt vanskelig å rekruttere
ingeniører innen bygg og anlegg. Kommunen konkurrerer både med privat sektor og med annen
offentlig virksomhet for å rekruttere og beholde kompetanse. Seksjonen har små fagmiljøer med til
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 2
dels høy gjennomsnittsalder – og møter rekrutteringsproblemer. En formålstjenlig arbeidsgiverpolitikk
er en forutsetning for å oppnå ønsket utvikling innen seksjonens områder.
Bygg og eiendom
Virksomhet bygg og eiendom har driftsansvar for alle kommunale bygg, både egne og innleide. Driftsansvaret er økende. Netto areal for skolelokaler økte med 6,4 % fra 2012 til 2013. Fra høsten 2013
2
har virksomheten fått ansvar for energi, renhold og husleie for 6 900 m nytt helsehus.
Areal utvalgte formålsbygg
Eide bygg
Innleid areal
Sum areal
Eide bygg
Innleid areal
Sum areal
2011
2011
2011
2012
2012
2012
Administrasjonslokaler
23 034
2 676
25 710
27 111
2 559
29 670
Førskolelokaler
9 391
1 219
10 610
9 391
1 469
10 860
Skolelokaler
142 924
1 209
144 133
152 144
1 209
153 353
Institusjonslokaler
56 018
0
56 018
56 435
0
56 435
Kommunale idrettsbygg
31 445
180
31 625
32 745
180
32 925
Kommunale kulturbygg
24 491
2 000
26 491
26 997
2 452
29 448
Sum utvalgte formålsbygg
287 303
7 284
294 587
304 823
7 869
312 238
Note:
Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal andre øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostra- rapporteringen. Pålitelige arealdata for
øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Formålsbygg defineres som skoler, barnehager,
idrettsbygg, kulturbygg, sykehjem/helsebygg og administrasjonsbygg.
Bruttoareal per 31.12 i m2
Det er en økning i areal for kommunens bygningsmasse hvert år. Endring fra 2011 er nye bygg siste
år som blant annet Sagabakken skole og Vestbygda ungdomsskole. Økningen for administrasjonsbygg skyldes i hovedsak dobbelrapportering på deler av et bygg og korrigeringer i forhold til tidligere
rapporterte arealdata. Fra høsten 2013 øker arealene med 6 900 kvadratmeter nytt helsehus. I planperioden blir det satt i gang flere nye byggeprosjekter, noe som gir økt driftsansvar og medfører økt
ressursbehov i planperioden. De nye prosjektene omtalt under investeringer hos de seksjoner som
skal bruke byggene.
Virksomhet Bygg og eiendom fikk ny organisering fra 01.01.2013. Implementering av nytt forvaltningssystem (FDV-system) forventes å gi bedre grunnlag for planlegging av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Mangler i tegningsgrunnlag gjør at det tar lenger tid enn forventet å få effekt av systemet. Det
er etablert en ny driftssentral for kommunale bygg og en del bygg er tilknyttet. Det arbeides med å få
flere bygg knyttet til driftssentralen.
Vedlikeholdsetterslep for bygg utgjør flere hunder millioner kroner. Vedlikeholdsetterslepet er økende.
Fredrikstad kommune har med hjemmel i forurensingsforskriften vedtatt lokal forskrift om nedgravde
oljetanker. For at Fredrikstad kommune selv skal oppfylle bestemmelsene i forskriften må det settes i
gang sanering av oljetanker ved kommunale bygg.
Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) trådte i kraft 1. januar 2010. Forskriften krever at det foreligger energiattest for alle yrkes2.
bygg over 1 000 m Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ilegge overtredelsesgebyr. Per
august 2013 har Fredrikstad kommune energiattest kun for nyere bygg.
Boligforvaltning og utvikling
Boligvirksomheten forvalter kommunens ca 970 boliger hvorav 226 er andelsleiligheter i borettslag.
Leietakerne er stort sett innbyggere som av ulike årsaker er vanskeligstilt på boligmarkedet. Det er et
stort gap mellom behov for utleieboliger og det faktiske antallet som disponeres. Investeringsplaner og
tiltak innenfor Boligsosialt handlingsprogram (BOSO) vil bli fulgt opp i handlingsplanperioden. Man vet
også at det foreligger et betydelig vedlikeholdsetterslep.
Bemanningen i avdelingen er styrket og høsten 2013 er det satt i gang tilstands-, areal- og behovskartlegging som vil være grunnlag for videre planer.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 3
Maskinsentralen
Maskinsentralen forvalter kommunens samlede bil- og maskinpark. Bil- og maskinparken bruker i
hovedsak fossilt drivstoff. To renovasjonsbiler og seks små tjenestebiler bruker biogass. Ved inngåelse av nye rammeavtaler og utarbeidelse av anbudsspesifikasjoner blir lagt til rette for en større
andel innkjøp av biler og maskiner som bruker miljøvennlig drivstoff, som el og biogass.
Brann- og redningskorps
Det er satt i gang arbeid med ROS-analyse (Risiko- og sårbarhetsanalyse) for Fredrikstad, Sarpsborg
og Hvaler. Resultat fra analysen vil gi svar på mulige behov for endringer innen brann- og redningstjenesten i kommunen. ROS-analysen forventes å være ferdig i løpet av vinteren 2013/2014.
Utvikling antall utrykninger Fredrikstad brann- og redningskorps
Historikk/status
2009
2010
2011
2012
63
71
48
63
Trafikkulykker
377
425
390
388
Falske alarmer
19
19
13
10
Brann i skog og mark
29
17
13
18
Brann i bil
28
45
29
29
Pipebrann
51
42
61
55
Brann i bygning
119
109
78
91
Annen brann 1)
237
435
551
454
Annen assistanse
80
87
19
6
Akutt forurensning
8
9
76
57
Vannskader
1011
1259
Antall utrykninger totalt
1278
1171
Noter:
1) Småbranner, brannhindrende tiltak, båtbrann, brann i campingvogn
Renovasjon
Renovasjonsvirksomheten forvalter lovpålagte selvkosttjenester, husholdnings- og hytterenovasjon og
slamtømming. I tillegg leveres renovasjonstjenester til næring, det vil si til kommunale og private
virksomheter. Det stilles krav til at det ikke foregår kryssubsidiering mellom disse to områdene. Dette
er en utfordring for virksomheten, og kan til tider oppfattes som å stå i motsetning til ønske om effektiv
og rasjonell bruk av mennesker og materiell på tvers av områdene.
Befolkningsvekst medfører økt antall renovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. I tillegg har det
gjennom flere år vært en tendens til at avfallsmengden har økt. Lovverk med mer spesifiserte krav til
avfallhåndtering og avfallsbehandling er i utvikling. Implementering av EU-direktiv med krav til nye
behandlingsløsninger og fraksjonssortering kan komme. Kommunens innbyggere, spesielt de yngre,
har stadig større forventninger til at det legges til rette for økt kildesortering av avfall.
PVVA – Park, vei, vann og avløp
Et sammenhengende sykkelveinett er et satsingsområde i kommuneplanen. I planperioden er det
også forventninger om at det skal bygges flere gang- og sykkelveier, og det stilles krav til fremkommelighet på like linje med – eller helst bedre enn – for kjøreveier. Dette krever fullt vintervedlikehold,
vårvedlikehold og ekstra feiing og er derfor foreslått prioritert.
Utvikling antall kilometer kommunal vei
Historikk/status
Antall kilometer
Kjøreveier med fast dekke
Kjøreveier med grusdekke
Gang- og sykkelveier langt fylkesvei og kommunal vei
Fortau langs kommunal vei
Totalt antall kilometer kjørevei, gang- og sykkelvei og fortau
2009
421
33
58
66
578
2010
422
33
58
66
579
2011
424
32
59
68
583
2012
425
32
61
69
587
Antall kilometer kommunale veier er økende. Dette medfører et økt ressursbehov til drift av veier, noe
som hittil ikke er hensyntatt ved fordeling av budsjettrammer. Volumøkning vei 2009 – 2012 tilsvarer
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 4
utgiftsøkning på 1 million kroner, det vil si 250 000 kroner per år. Dette har ikke vært hensyntatt i
budsjettrammene.
Veibudsjettene i Fredrikstad kommune har gjennom mange år ligget på et svært nøkternt nivå hvor det
ikke har vært rom for systematisk vedlikehold. For at vedlikeholdsetterslepet ikke skal øke er det
beregnet at det er behov for minst 18 millioner kroner til årlig i økte driftsmidler.
Det ble våren 2013 gjennomført støykartlegging for kommunale veier i Fredrikstad. Det er avklart at
støynivået ved to hus i Fredrikstad kommune overskrider aktuelle grenseverdier og har krav på at det
utføres støydempende fasadetiltak.
Det foreslås at tydelige tiltak i sentrum og forskjønnelse av sentrumsområder skal gjennomføres. Dette
arbeidet er gjennomført de siste årene og videreføres i 2014. Overordnet plan for sentrumsparkene
ferdigstilles i 2013, og danner grunnlag for fremtidig forvaltning og utvikling av byparkene. Oppstramming av grusganger, justering av linjer samt reetablering av enkelte bed igangsettes i 2014.
Handlingsplan for lekeplasser skal sikre at kommunen oppfyller krav til sikkerhet for alle lekeplasser
som omfattes av planen. Levekårsundersøkelse som er gjennomført i kommunen har gitt ny kunnskap
om betydningen av blant annet lekeplasser i nærmiljøene. Handlingsplan for lekeplasser bør rulleres i
løpet av perioden.
Forvaltningsplan for statlige friområder ble behandlet av Teknisk utvalg i 2012. I Fredrikstad er 30 friluftsområder sikret gjennom statlig servituttavtale. Det planlegges tiltak på 14 av dem i perioden 20132018. Direktoratet for Naturforvaltning yter tilskuddsmidler til tiltak etter årlig søknad. Direktoratet kan
stille krav til kommunal egenandel for gjennomføring av de ulike tiltakene.
Hovedplan vann og avløp ble vedtatt i 2008, rullering av planen er gjennomført i 2013. 140 millioner
kroner skal i henhold til planen settes av til årlig fornyelse og utbygging av vann- og avløpsnettet i
resten av planperioden, det vil si frem til år 2028. De siste fire år har det blitt fornyet 7,6 km ledningsgrøft pr. år. Med dagens fornyelsestakt vil alt gammelt fellessystem være fornyet innen 28 år.
Følgende ligger nå til grunn for handlingsplaner for VA-området i Fredrikstad:
Revisjon av hovedplan vann og avløp, vedtatt i Bystyret våren 2013.
Revisjon av kommunens gebyrforskrifter, vedtatt i Bystyret våren 2013.
Videre utbygging av offentlig VA-nett i spredt bebyggelse, vedtatt i Teknisk utvalg 2010.
Standard abonnementsvilkår med tekniske og administrative bestemmelser, vedtatt i 2009.
Handlingsplan for opprydding i avløp fra spredt bebyggelse, vedtatt i Bystyret 2009.
Det er anlagt mange og til dels store private VA-anlegg i hytteområder i kommunen. Selv om anleggene er private, har det vært fokus på å få en bedre oversikt over disse. De fleste er nå registrert i
kommunens ledningskartverksdatabase. Det planlegges også å etablere vannmålere i tilknytningspunktene til de største anleggene. Stadig nye vannlag blir dannet og nye hytteområder får offentlig
vann og avløp. Vann og avløpsavdelingen gir tekniske føringer ved etablering av anleggene.
Utvikling vann og avløp
Historikk/status
Vann produsert (1000 m3)
Vann fakturert (1000 m3)
Lekkasje-andel (%)
Avløp renset (1000 m3)
Avløp fakturert (1000 m3)
Innlekking av fremmedvann (%)
Installerte vannmålere
2009
14 513
9 035
38
14 272
6 166
57
9 281
2010
15 660
8 896
43
13 091
5 901
55
9 436
2011
15 538
9 416
39
14 768
5 963
60
9 672
2012
14 060
8 548
39
14594
6 264
57
9 927
Mengde produsert vann ved vannverket og mengde solgt vann til abonnentene viser begge en
synkende tendens. Dette til tross for at stadig flere kobler seg til offentlig ledningsnett. Den synkende
tendensen forklares ved at flere av de store industribedriftene har redusert sitt vannforbruk, samtidig
som stadig flere husholdninger installerer vannmålere.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 5
Lekkasjeandelen vann varierer fra år til år og er noe avhengig av mengde tele om vinteren. Siden
toppåret 2010 har lekkasjeprosenten gått nedover og det forventes en fortsatt nedgang. Dette fordi det
holdes fokus på lekkasjelytting samtidig med at gammelt ledningsnett fornyes.
Kommunalt ledningsnett og pumpestasjoner omfatter 669 km vannledningsnett, 604 km avløpsnett,
295 km overvannsnett, 154 km signalkabelanlegg, 167 stk kloakkpumpestasjoner og 21 trykkøkningsstasjoner for vann.
Parkering og transport
Gratis ferge og utvidet fergetilbud har i 2013 gitt en betydelig økning for antall reisende med fergen.
Både reservefergen og fergen som er satt inn i trafikk mellom Sellebakk og Lisleby er gamle og
trenger betydelig vedlikehold dersom de skal være kjørbare de nærmeste årene. Byfergen har kun
avganger mandag-fredag høst, vinter og vår. Helgeruter kjøres kun om sommeren. Fra 2014 blir det
foreslått at Byfergen kjører helgeruter hele året. Det foreslås å investere i en ny, ekstra ferge, finansiert med belønningsmidler. Ved innkjøp av ny ferge vil det også bli mulig å utvide fergetilbudet med
hyppigere avganger og flere anløpssteder
Utvikling parkering og fergedrift
Historikk/status
Antall
2009
2010
2011
2012
Fergepassasjerer
..
370 800
343 500
357 800
Parkeringsplasser totalt 1)
4 012
4 115
4 120
4 000
Parkeringsplasser progressiv betaling
959
901
861
841
Parkeringsplasser langtids 2)
2 207
2 418
2 310
2 310
Utstedte parkeringsgebyrer
3 644
2 979
3 544
4 447
Utstedte tilleggsavgifter parkering
3 087
3 858
5 109
4 823
Gjeldende parkeringstillatelser HC
988
1007
1 037
1 089
Behandlede klager parkering (gebyrer/tilleggsavgifter)
559
495
494
693
Noter:
1) Nedgangen i antall p-plasser skyldes bl.a. at nederste plan i Apenes fjellet p-hus er bortleid til FIF (treningsareal).
2) Langtidsparkeringsplasser er alle p-plasser hvor det er mulig å dagparkere.
I planperioden planlegges det å fjerne ytterligere parkeringsarealer på plasser, torv og gategrunn i
sentrum. Utvidet grense for boligsoneparkering har gitt noe større inntjeningsmuligheter. Totalt betyr
dette at parkeringsinntektene reduseres, selv med økte betalingssatser. Det henger sammen med ulikt
prisnivå på gateparkering (progressive satser) og parkeringshus og at ikke alle nødvendigvis vil ta i
bruk parkeringshusene når gateparkeringen blir borte.
Utkast til lov om kommunalt pålegg om betalingsparkering (parkeringsloven) har vært sendt ut til
høring fra Samferdselsdepartementet og saken er til behandling i departementet. Ny parkeringsforskrift har også lenge vært varslet. Lov- og forskriftsendringer for parkering vil kunne få betydning for
den kommunale parkeringsdriften i forhold til organisering, oppgaver og bruk av parkeringsinntekter.
Regulering og byggesak
Utvikling plan- og byggesaker
Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger)
Antall innkomne delingssaker
Antall innkomne planforslag/KU
Antall innkomne klager på vedtak
Andel av opphevede/endrede vedtak – Fylkesmannen
2009
2011
80
20
80
38 %
Historikk/status
2010
2011
2068
2251
100
90
20
23
70
91
20 %
25 %
2012
1857
95
20
75
20 %
Det har vært en relativt stabil tilgang av byggesaker og reguleringssaker de siste årene. I 2011 økte
antallet med cirka 200 saker i forhold til 2010. Dette henger sammen med innføring av søknadsplikt for
våtrom. Dette ble endret i 2012 og antallet saker sank omtrent tilsvarende i 2012. Prognoser per
august 2013 tyder på at antall innkomne byggesaker og reguleringsplaner nå vil være forholdsvis
stabilt.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 6
Kiæråsen
Kommunen er grunneier for den gamle pukkverkgropa i Kiæråsen, hvor driften til Veidekke a/s og
Borg pukkverk ble avviklet i 1990. Mange virksomheter i RTD har aktivitet knyttet til området. For det
meste lagring av teknisk utstyr samt mellomlagring av gravemasser fra anleggsdriften. Videre benyttes
deler av området som øvingsfelt for brannvesenet. Midler til vedlikehold av gjerde (sikringstiltak) ble
bevilget som ekstraordinære midler på driftsbudsjett i 2013 (første tertialrapport). Det vil i løpet av
2014 gjøres forberedelser for en helhetlig plan for bruk og forsvarlig sikring av Kiæråsen for gjennomføring i 2015. I kommuneplanen er området regulert til boligformål (BA103). På sikt vil derfor dette
området få annen bruk.
Sammenligninger og nøkkeltall
KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og
måloppnåelse i kommuner. I tabellen vises utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA-databasen hos Statistisk
1
sentralbyrå. ASSS-snittet er beregnet uten Oslo og uten egen kommune.
Eiendomsforvaltning og Byggesak er innlemmet i ASSS-samarbeidet (Aggregerte Styringsdata for
2
Samarbeidende Storkommuner). I løpet av høsten 2013 skal det også etableres ASSS-samarbeid for
samferdsel/vei. Tjenesteprofilene viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet
for kommunene som er med i ASSS-samarbeidet.
Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 og vises med rød linje. Snittet er inkludert Oslo og egen
kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser andelen i prosent av dette snittet. Sammenstillingen viser ressursinnsats og tilgjengelighet i forhold til nivå på objektiv og opplevd kvalitet og om
kommunen ligger over eller under snittet i ASSS-nettverket. I øvrige KOSTRA-tabeller er ASSS-snittet
beregnet uten Oslo og egen kommune. I tjenesteprofilen er konserntall benyttet, mens det i tabellene
kan forekomme tall kun for kommunekassa
Fredrikstad ligger under snittet for de fleste indikatorer i tjenesteprofil for eiendomsforvaltning. Et
unntak er energikostnader per kvadratmeter, hvor Fredrikstad ligger høyest i nettverket. Andre ASSSkommuner er kommet lenger i sin satsing på energiøkonomisering. Våre høye utgifter til energi tar en
stor del av samlede driftsutgifter til bygningsdrift.
I følge ASSS-rapporten er det usikkerhet knyttet til kvaliteten på nøkkeltallet kroner/kvadratmeter for
energiforbruk. Det arbeides med å kvalitetssikre og utvikle nøkkeltallet. Sammenligningstall for faktisk
energiforbruk er ikke tilgjengelig.
1
2
Databasen er tilgjengelig hos SSB: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/
ASSS-rapporter utarbeides av KS: http://www.ks.no/tema/Okonomi1/EffektiviseringsNettverkene/Storkommune-
samarbeidet-ASSS/
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 7
160
ASSS Byggesak. 15.06.2013. ASSS=100
159
151
140
132
120
116
115
100
80
80
0
123
98
59
39
85
71
65
Nye søknader Tilsyn i % av Br. dr.utg. Årsv. pr 100 Br.utg.
pr 1000 innb nye byggebygge-, søknad og f302 pr.
(m seksjosaker
dele- og
melding
mottatt
nering)
(2012)
seksjonering(funksj. 302) søkn.
pr innb.
(funksjon
302).
FRE
Note:
89
75
47
40
20
93
68
65
116
109
89
80
71
64
60
145
144
144
128
Snitt ASSS
86
110
103
84
0
39
109
Tot. geb.innt. Tot. geb.innt. Selvkost- Saksgeb. for Gj. Saks
Sykefravær Medarb.
byg.sak. pr. innbygger grad i %
oppf. av
beh.tid for
tilfr.het
mm pr.
(f302)
(man. Rapp.) enebolig
søknader
søkn.
200m2
om tiltak,
(f302)
etttrinnssøknader
Laveste komm. ASSS
0
Brukertilfr.het
Høyeste komm. ASSS
Fredrikstad, Drammen og Stavanger teller ikke med i snitt på saksbehandlingstid.
Fredrikstad har noe høyere antall nye søknader i forhold til innbyggertallet enn snittet i gruppen. Dette
er relatert til bygningsstrukturen i kommunen. Totale gebyrinntekter per innbygger er som følge av
dette også over gjennomsnittet.
Brutto driftsutgifter til bygge-, dele- og seksjoneringssaker er under gjennomsnittet. Bruttoutgifter og
årsverk fordelt på antall saker er også under gjennomsnittet. Tallene indikerer at vi håndterer vår
byggesaksbehandling på en økonomisk og rasjonell måte. Totale gebyrinntekter per søknad og sammenlignet saksbehandlingsgebyr ligger under gjennomsnittet i gruppen og peker i samme retning.
Andel tilsyn og selvkostgrad er helt på gjennomsnitt i gruppen.
KOSTRA nøkkeltall
Fr.stad
2010
Fr.stad
2011
Fr.stad
2012
Sarpsborg
2012
Drammen
2012
Kr.sand
2012
ASSS
2012
Eiendomsforvaltning utvalgte formålsbygg
Netto driftsutgifter per innbygger
3 449
3 628
3 811
3 786
3 799
4 051
4 194
Kommunalt disponerte boliger
Netto driftsutgifter per innbygger 1)
-58
-32
-69
418
235
90
-157
Brann- og ulykkesvern
Netto driftsutgifter per innbygger 2)
556
560
604
616
604
617
620
Årsgebyr for feiing
230
238
227
310
541
364
291
Samferdsel - kommunale veier og gater
Netto driftsutgifter i kroner per kilometer
56 335
77 272
67 075
104 199
328 274 199 175 158 635
Vann
Gebyrgrunnlag3) per innbygger
1 162
1 230
1 173
969
1 142
741
949
Avløp
Gebyrgrunnlag3) per innbygger
1 529
1 467
1 444
1 170
1 900
1 088
1 206
Avfall og renovasjon
Gebyrgrunnlag3) per årsinnbygger
671
715
737
653
795
1 040
..
Fysisk planlegging – plansak og byggesak
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager)
- vedtatte reguleringsplaner
571
505
461
217
250
410
..
- byggesaker med 12 ukers frist4)
..
..
39
50
55
55
42
- byggesaker med 3 ukers frist
..
..
26
23
15
15
19
Noter:
1) Negative tall er netto inntekt.
2) KOSTRA-funksjon 338 og 339, brann- og feiertjenester totalt.
3) Gebyrgrunnlaget fra årets selvkostberegning.
4) Tallene er korrigert i forhold til rapporteringen til SSB og viser den reelle saksbehandlingstiden.
For eiendomsforvaltning har netto driftsutgifter økt noe fra 2011 til 2012. Tallene ligger likevel 10
prosent under gjennomsnitt for ASSS-kommunene.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 8
Netto driftsutgifter til kommunale veier i Fredrikstad har de senere år ligget på 50-60 kroner per
lengdemeter. Gjennomsnittet for 19 bykommuner (Veiforum for byer og tettsteder) er rundt 100 kroner
per meter. I tabellen ovenfor kommer det også frem at Fredrikstad ligger langt under snitt for ASSSkommunene. Årsaken til høye utgifter i 2011 er vintervedlikehold isvinteren 2011.
Hovedårsak til økning i gebyrgrunnlag for renovasjon er innføring av plastinnsamling.
Gebyrgrunnlaget for vann og avløp i Fredrikstad ligger noe over gjennomsnittet. Grunnen er at
Fredrikstad de senere år har investert vesentlig mer enn andre kommuner i fornyelse av gammelt
ledningsnett. Avgiftsnivået har ikke økt de siste tre år, noe som skyldes bruk av fond.
Saksbehandlingstid for byggesaker 2012 ligger nær gjennomsnitt ASSS og er noe redusert i forhold til
tall fra 2011.
Målekort
Fokusområde
Med1)
arbeidere
Økonomi
Interne
2)
prosesser
Noter:
Status
siste
måling
2013
2014
- Medarbeidertilfredshet
4,15
4,2
4,2
1-5
- Nærvær i %
92,9
92,0
93,0
%
- Medarbeidernes opplevelse
av hjelp og støtte på jobben
4,29
4,3
4,3
1-5
Læring og utvikling
- Medarbeidernes opplevelse
av læring og utvikling
gjennom utfordrende
oppgaver
4,07
4,0
4,0
1-5
Medarbeiderne vet hva
som forventes av dem
- Medarbeidernes opplevelse
av hva som forventes av
dem
4,63
4,7
4,7
1-5
- Budsjettavvik brutto utgifter
0,1
0,0
0,0
%
- Budsjettavvik brutto inntekter
-0,9
0,0
0,0
%
- Budsjettavvik netto ramme
-1,7
0,0
0,0
%
- Avvik HMS
56
..
90
antall
- Avvik informasjonssikkerhet
og personvern
3
..
2
antall
- Avvik tjenestekvalitet
23
..
200
antall
- Forbedringsforslag
13
..
20
antall
- Ubehandlede avvik over 14
dager
0
..
0
antall
Kritisk suksessfaktor
Indikator
Godt arbeidsmiljø
Økt tilstedeværelse
God økonomistyring
Positiv avvikskultur
Mål
Skala
1) Ved undersøkelser er høyeste tall best. Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført
høsten 2012 og er innarbeider som status siste måling.
2) Mål for 2013 er kun satt for kommunen som helhet og ikke for hver seksjon. Status siste måling er estimerte
årstall basert på avvik per 30. september 2013.
RTD ser for inneværende år en økende trend for avviksrapporteringen i seksjonen, men anser likevel
at forbedringspotensialet på sikt er stort. Det er derfor et mål om en økning i antall avviksmeldinger.
Registrerte avvik benyttes i forbedringsarbeidet og det forventes på bakgrunn av målsettingen i 2014
et større fokus på forbedret kvalitet gjennom en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv
avvikskultur, som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet, blir
for seksjonen en viktig faktor for at man i 2014 også skal oppnå gode resultater for tjenesteprodukRTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 9
sjonen. Kvalitetssystemet blir for seksjonen en viktig faktor for at man i 2014 også skal oppnå gode
resultater for tjenesteproduksjonen.
Mål og strategier i planperioden
Et overordnet mål er at kommunen innen seksjonens tjenesteområder alltid skal ta nødvendig
hensyn til sikkerhet og beredskap. Stabil og sikker drift innen alle tjenesteområder er også et
overordnet mål.
Viktige planer som ligger til grunn for seksjonens tjenesteproduksjon er:
Hovedplan for vann og avløp, rullering 2013.
Klima- og energiplanen (2013). Seksjonen er ansvarlig for gjennomføring av 20 av de totalt 43
konkrete tiltakene i planen.
Boligsosialt utviklingsprogram, program- og aktivitetsplan (2012).
Trafikksikkerhetsplan (2011).
Sykkelhovedplan (2009).
Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011).
Overvannsrammeplan (2007).
Avfallsplan (2003).
For seksjonen er det definert mål i tråd med kommuneplanens satsingsområder. Strategier er
redegjort for under hvert mål. Konkrete tiltak planlegges og iverksettes ved den enkelte virksomhet.
Et vakrere Fredrikstad
Byen fremstår slik vi ønsker før gjennomføring til Tall Ships Races og jubileumsmarkering 2014.
Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen med
investeringstiltak for bedre bymiljø.
Gjenoppta årlig tildeling av byggeskikkpris.
God kvalitet på saksbehandling av reguleringsplaner, byggesaker og delesaker.
Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølgning for bygge- og plansaker.
Et tryggere og sikrere Fredrikstad
Ha blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier og sykkelveier og vedlikehold av
sikring av lekeplasser.
Brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps.
Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp for å sikre vannforsyning og avløpshåndtering.
Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager
Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til
aktivitet, lek og læring.
Bedre folkehelse og gode levekår
Brøyting og strøing av fortau, veier og gangveier.
Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og kommunale bygg.
Ivareta kommunens eksisterende utleie- og omsorgsboliger.
Øke antall kommunale boliger.
Bidra til trygge nærmiljøer og utjevning av levekårene ved drift og forvaltning av kommunale
boliger.
Innbyggerne har tilgang på godt vann med tilfredsstillende trykk. Avløpsvann skal transporteres
på en tilfredsstillende måte fra den enkelte abonnent og frem til renseanlegget.
Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene
Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved
friområder, lekeplasser og kommunale bygg.
Sikre klima og miljø
Utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig
infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 10
Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av
parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp.
Mer innsamling av plastemballasje fra husstander.
Økt hjemmekompostering. 100 nye husstander hjemmekomposterer.
Informasjon om avfall og kildesortering i grunnskolen.
20 prosent av kommunens bil- og maskinpark skal gå på miljøvennlig drivstoff innen 2020.
Rasjonell og kostnadseffektiv drift
Sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig utstyr
og maskiner.
Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det
hensyntas behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold.
Ha god oversikt over ledningsnett og pumpestasjoner.
Økonomi
Brutto utgifter og inntekter
Brutto utgifter og inntekter
Tall i tusen kroner
(I 2014-kroner)1)
Justert budsjett
20132)
Budsjett
2014
Brutto utgifter
899 652
930 945
Brutto inntekter
594 180
604 572
Netto ramme
305 472
326 373
Note:
1) Alle tall er i 2014-kroner, det vil si at budsjettall for 2012 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,1 prosent
2) Forskjeller mellom vedtatt og justert budsjettramme gjelder rammeendringer ihht vedtak første tertialrapport.
Netto ramme utgjør litt under en tredjedel av seksjonens bruttobudsjett. De største inntektspostene er
kommunale avgifter, husleieinntekter, parkeringsinntekter og inntekter fra grunnleie. Drift av idrettsanlegg finansieres ved intern overføring fra kulturseksjonen. Maskinsentralen finansieres ved overføring fra virksomhetene som bruker biler og maskiner. Utbyggingsavdeling hos Bygg og eiendom og
oppfølging av investeringer ved stabsavdeling Prosjektadministrasjon finansieres ved intern belastning
av investeringsprosjekter.
Driftsrammer
Netto ramme
Tall i tusen kroner
2014
2015
2016
2017
(I 2014-kroner)1)
Vedtatt ramme 2013
305 762
305 762
305 762
305 762
Netto endring i vedtatt HP 2013-2016
17 051
22 502
22 518
22 518
Økte arealer
4 400
4 400
4 400
4 400
Bortfall kalkulatoriske kostnader ferge
-1 100
-1 100
-1 100
-1 100
Overføring tjenester servicetorget
-731
-731
-731
-731
Økt veivedlikehold med mer
5 000
5 000
5 000
5 000
Rammereduksjon
-5 009
-5 094
-5 095
-5 095
Planarbeid Åledalslinjen
1 000
Netto ramme
326 373
330 739
330 754
330 754
Note:
1) Alle tall er i 2014-kroner, det vil si at budsjettall for 2013 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,1 prosent.
Netto endring i vedtatt HP 2013-2016 inkluderer i hovedsak overføring fra Seksjon for helse og velferd
for leiekostnader, renhold og energi på helsehuset og helårsdrift av fergestrekningen Lisleby-Selbak.
Fra 2015 er det innarbeidet en foreløpig ramme for bygningsmessig drift av nytt sykehjem.
Seksjonens ramme er justert for økte leiekostnader og kostnader til drift av økte arealer for tjenestetilbudet til de øvrige seksjonene. At fergeinvesteringer ikke lenger er selvfinansierende har medført at
seksjonens utgifter til kalkulatoriske kapitalkostnader bortfaller. I tillegg er rammen styrket med økte
midler til vedlikehold, med hovedvekt på vedlikehold av vei. Midlene skal blant annet dekke driftsutgifter til fullt vintervedlikehold og ekstra vårfeiing av gang- og sykkelveier. Noe av midlene skal også
brukes til brannsikringsarbeid i Gamlebyen og sanering av oljetanker. Sistnevnte vil være årlig i en 3års periode. Rammeendringen for tjenester fra servicetorget gjelder parkering og eiendom. Den er ikke
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 11
knyttet til nye oppgaver, men kun en flytting av budsjettmidler som erstatter dagens praksis med årlige
overføringsavtaler. En million kroner er i 2014 avsatt til planarbeid for Åledalslinjen.
For å møte den generelle rammereduksjonen på 5,0 millioner vil standard og nivå på oppfølging av
seksjonens tjenesteområder bli redusert. Dette lar seg ikke tallfeste som enkelttiltak, det blir gjort ved
generell standardreduksjoner for drift av bygg, park og vei. Det gir også mindre robuste budsjetter,
med mindre rom for å dekke opp økte utgifter ved uvanlig streng kulde, snørik vinter, store
nedbørmengder eller ekstraordinære hendelser.
For å oppnå et budsjett i balanse er det også nødvendig å gjøre noen ytterligere tiltak. Rådmannen
foreslår å øke betalingssatser for parkering i form av økt timespris med 2 kroner, felles sats for dagparkering på gateplan og i parkeringshus, økte priser på faste leieavtaler og økt boligsoneparkering.
Inntektsøkningen skal også dekke utgifter til utvidet helgerute for Byfergen (0,3 millioner kroner) og
nødvendig vedlikehold av ferger (1,7 millioner kroner). Driftsmidler til ny ferge forutsettes dekket av
belønningsmidler i planperioden, men må innarbeides innenfor driftsrammene etter at ordningen
opphører.
Interne kalkulatoriske renter i 2014 er beregnet med 2,8 prosent for de ramme- og selvfinansierte
områdene administrasjonsbygg (Tomteveien), tidligere ENØK-investeringer, boliginvesteringer,
parkeringshus og parkeringsteknisk utstyr.
Det er ikke innarbeidet endringer i driftsbudsjettene som følge av kjøp av IJ-bygget og avvikling av
leieavtale i Kasernegaten 47. Eventuelle behov for endringer vil først bli avklart i første tertial 2014.
Ved Teknisk utvalgs behandling av handlingsplanen ble følgende lagt frem i møte:
3. Det er i dag mange frivillige lag og foreninger som ønsker å ta del i vedlikeholdet og utbedring av
Glommastien. Til dette formål har de bruk for f.eks. sand, grus, enkle redskap etc. Tiltaket fra de
frivillige er meget bra og vi ønsker å bruke kr. 100.000,- til dette formål.
4. Sentrum er prioritert når det gjelder vedlikehold og beplantning av utearealene ved kommunale
bygg eller bygg som kommunen leier. Utenfor sentrum er det sparsomt med tilgjengelige midler,
noe som fører til dårlig vedlikehold av grøntanlegg og uteblivelse av beplantning. Det er viktig at
ikke bare sentrum blir tilgodesett ved grønt- og parkanlegg og vi ønsker å avsette kr. 100.000,- til
dette formål.
På bakgrunn av dette gjorde utvalget slikt vedtak:
3. Det avsettes kr. 100.000,- av driftsrammer ved virksomhet PVVA(Park, vei, vann og avløp) til
vedlikehold og utbedring av Glommastien som beskrevet under saksfremleggets punkt 1. Midlene
omdisponeres fra veivedlikehold.
4. Det overføres kr. 100.000,- fra driftsrammer ved virksomhet PVVA, fra midler avsatt til
veivedlikehold, til driftsrammer ved virksomhet Bygg og eiendom. Beløpet disponeres til
vedlikehold og beplantning av kommunale bygg utenfor sentrum i følge saksfremleggets punkt
Rammefordeling mellom virksomhetene er justert i forhold til dette.
Behov og tiltak som det ikke er funnet rom for:
Nivået på driftsmidler til planlagt vedlikehold av kommunal vei og kommunale bygg vil medføre at
vedlikeholdsetterslepet vil øke i handlingsplanperioden. Antall kilometer kommunale veier er
økende og medfører et økt ressursbehov til drift av veier. Volumøkning vei 2009 – 2012 tilsvarer
utgiftsøkning på 1 million kroner, det vil si 250 000 kroner per år.
Digitalisering av tegninger for kommunale bygg (0,9 millioner kroner årlig i en 3-års periode).
Midler til oppfølging av handlingsplan lekeplasser (0,8 millioner kroner).
Drift og oppfølging av pukkverktomta Kiæråsen (helhetlig plan, 0,8 millioner kroner).
Energimerking av kommunale bygg (midler til prosjektoppstart satt av på investeringsplan i 2013,
med videreføring av prosjektet kan ikke defineres som investering). Ressursbehov beregnet til 2
millioner kroner årlig i en 2-3-års periode (jamfør nye forskrifter).
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 12
Oppfylle krav om 100 prosent tilsyn fra forebyggende avdeling ved Brann- og redningskorps.
Mangel er påpekt i revisjonsrapport. Det kan bli vanskelig å lukke avvik.
En stilling avsatt til trafikkplanlegging (0,8 millioner kroner).
Selvkostområdene
Fredrikstad kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av
3
selvkost for kommunale betalingstjenester . Retningslinjer for selvkost fastsetter at kalkylerente skal
beregnes med 3-årig statsobligasjonsrente + 1 % -poeng. For 2014 er det budsjettert med kalkylrente
på 3,6 %.
Kalkylerente selvkost
Tall i tusen kroner
Rente 3 år statsobligasjon
Budsjett FK
Tillegg 1 %
Rentesats kalkyler
Etterkalkyle
2012
1,44 %
1%
2,44 %
Budsjett
2013
2014
2015
2016
2017
1,8 %
1%
2,8 %
2,6 %
1%
3,6 %
3,2 %
1%
4,2 %
3,6 %
1%
4,6 %
4,0 %
1%
5,0 %
Gebyrområdene VARFS og bygge- og eierseksjoneringssaker er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer og selvkostfond. For gebyrområde plansak har det de siste årene vært
kalkulert ca 60 prosent kostnadsdekning fra gebyrer. For 2014 er det ikke foretatt beregning gjennom
selvkostmodellen, men foreslått justering av gebyrsatser ut fra lønns- og prisvekst.
Budsjettnotat for selvkostberegningene er vedlagt. For gebyrområder bygge- og eierseksjoner og plansak inngår direkte utgifter ved seksjon RTD, Seksjon for miljø og samfunnsutvikling og Seksjon for
økonomi og organisasjonsutvikling. For vann, avløp, renovasjon, slam og feier (VARFS) inngår alle
direkte kostnader i RTDs budsjett og regnskap.
Selvkostfond (bundne driftsfond)
Tall i tusen kroner
BD3002 Vann
BD3003 Avløp
BD3004 Renovasjon
BD3005 Renovasjon slam
BD3008 Feier
BD3012 Byggesak
Sum selvkostfond
saldo 31.12
2009
25 124
38 118
4 592
506
867
69 206
2010
9 921
58 804
3 803
622
1 296
52
74 498
2011
3 362
50 522
2 469
937
1 166
58 456
prognose saldo 31.12.
2012
2 231
38 213
2 945
1 413
590
1 179
46 571
2013
2 851
26 033
5 462
1 168
443
0
35 957
2014
515
10 713
2 411
633
222
0
14 494
Selvkostfondene i kommunen er i ferd med å bygges ned. Dersom det kommer uforutsette kostnadsøkninger eller renteøkninger i HP-perioden kan kommunen få et underskudd ved etterkalkyler for selvkostområde VARF, et såkalt «negativt fond». For at et underskudd skal fremføres til neste års selvkostberegning, det vil si dekkes over kommende års gebyrer, må kommunen ha gjort vedtak om dette
før underskuddet oppstår. Dersom det ikke er gjort vedtak om fremføring av underskudd for selvkostområdet må underskuddet dekkes fra kommunekassen.
3
H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet, 2003.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 13
Økonomitabell med rammer fordelt per virksomhet
Tabellen viser budsjetterte utgifter, inntekter og netto ramme for seksjonens virksomheter. Større
avdelinger og noen egne tiltak er også skilt ut. Endring fra Teknisk utvalg er innarbeidet.
Brutto utgifter, inntekter og netto ramme
Tall i tusen kroner
2013-tall
justert budsjett 2013
utgifter
Bygg og eiendom (BE)
- Adm
- Driftsavdeling
- Renhold
- Formålsbygg
- Utbygging
- Grunneiendom
308 625
4 650
40 982
86 135
163 315
4 373
9 170
inntekter
2014-tall
budsjett 2014
netto 1)
-96 097 212 528
-240
4 410
-5 000 36 982
-11 139 74 996
-60 950 101 365
-4 373
-14 395
-5 225
utgifter
inntekter
netto 1)
336 604
4 611
40 470
86 966
191 535
5 166
8 856
-99 801
-395
-2 800
-11 500
-64 670
-5 166
-15 270
236 803
4 216
37 670
75 466
126 865
-6 414
-6 227
65 773
-70 940
-5 167
RTD Bolig
61 487
-67 714
Maskinsentralen
14 580
-14 580
-
14 843
-14 843
-
Adm ledelse
- Adm ledelse
- Prosjekter, overføringer
14 930
13 937
993
-1 522
-395
-1 127
13 408
13 542
-134
15 160
14 560
600
-1 398
-471
-927
13 762
14 089
-327
Brann og feier
- Brann avd Fredrikstad
- Brann avd Hvaler
- Feier
- IUA
62 920
51 392
3 194
6 958
1 376
-17 805
-5 973
-3 194
-7 262
-1 376
45 115
45 419
-304
-
63 248
51 392
3 424
7 289
1 143
-18 369
-5 738
-3 424
-8 064
-1 143
44 879
45 654
-775
-
Renovasjon
- Husholdningsrenovasjon og slam
- Næringsrenovasjon
74 322
67 578
6 744
-81 725
-70 315
-11 410
-7 403
-2 737
-4 666
73 251
66 315
6 936
-80 286
-68 539
-11 747
-7 035
-2 224
-4 811
265 107 -220 040
43 575
-9 551
203 255 -207 169
45 067
34 024
-3 914
292 537
68 585
223 952
-243 827
-15 487
-228 340
48 710
53 098
-4 388
PVVA
- Park og vei
- Vann og avløp
Parkering
- Parkering
- Ferge
- Bro, off.eiendom
41 719
31 264
9 316
1 139
-46 929
-46 377
-225
-327
-5 210
-15 113
9 091
812
41 955
31 786
9 045
1 124
-47 826
-47 129
-235
-462
-5 871
-15 343
8 810
662
9 284
974
8 310
-8 310
-8 310
974
974
-
10 335
2 224
8 111
-8 111
-8 111
2 224
2 224
-
19 627
-21 592
-1 965
17 239
-19 171
-1 932
Sum
871 601 -575 314 296 287
Note: 1) Negative tall er netto inntekt.
930 945
-604 572
326 373
Prosjektadministrasjon
- Administrasjon og driftsmidler
- Oppfølging investeringer
Regulering og byggesak
Overføring for indirekte kostnader selvkostområder VARFS-området budsjetteres som del av
seksjonens inntekter. Overføringene er budsjettert i henhold til budsjett for selvkostområdene,
beløpene er skravert i oversikten. Indirekte kostnader VARFS er et kalkulert beløp som beregnes ut
fra bl.a. felleskostnader i kommunen og premieavvik for pensjonskostnader. Faktisk overføringsbeløp
foreligger ikke før selvkostresultat blir beregnet ved regnskapsavslutning. Det er store variasjoner fra
år til år og det er stor usikkerhet knyttet til hva som blir den endelige overføringen.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 14
Investeringer
Investeringsforslagene for rammefinansierte investeringer, VARF, parkering og eiendomsinvesteringer
forutsetter at ubrukte investeringer fra 2013 blir rebudsjettert i 2014.
Rammefinansierte investeringer
Tall i millioner kroner
2014
2015
2016
2017
Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto
Brannpålegg, eget underlag
10,0
10,0
2,0
2,0
1,0
1,0
1,0
1,0
Rehabilitering bygg, uspesifisert
4,0
4,0
13,0
13,0
14,0
14,0
14,0
14,0
Fjeldberg sykehjem, oppgradering utvendig tak
1,5
1,5
0,0
0,0
0,0
Gaustadhallen, vent.,dusjanl., garderobe kjeller
1,5
1,5
0,0
0,0
0,0
Rolvsøy sykehjem, bygningsm. Oppgradering
1,0
1,0
0,0
0,0
0,0
Soliheimen, oppgradering pasientrom 2.etg
1,5
1,5
0,0
0,0
0,0
Borge sykehjem, oppgradering pasientrom
0,5
0,5
0,0
0,0
0,0
Rehab, ekstra tiltak rådhuset
5,0
5,0
Kongstenhallen, ventilasjon idrettshallene
0,0
15,0
15,0
0,0
0,0
Rehabilitering og brannpålegg bygg
25,0
0,0 25,0
30,0
0,0 30,0
15,0
0,0 15,0
15,0
0,0 15,0
SD-anlegg, ENØK
5,0
5,0
3,0
3,0
3,0
3,0
3,0
3,0
Kameraovervåkning
1,0
1,0
0,0
0,0
0,0
Legionellatiltak/radonsanering
1,0
1,0
1,0
1,0
0,5
0,5
0,5
0,5
Hundeluftegård
0,2
0,2
0,0
0,0
0,0
Utvikling av Tomteveien
1,0
1,0
4,0
4,0
0,0
0,0
Traktor (stor gressklipper)
0,0
2,0
2,0
0,0
0,0
Feiebil Vei
0,0
1,1
1,1
0,0
0,0
Servicebil stor Bygg og eiendom
1,2
1,2
1,2
1,2
1,2
1,2
1,4
1,4
Lastebil stor Vei
0,0
0,0
0,0
1,8
1,8
Saltaggregat
0,0
0,0
0,5
0,5
0,5
0,5
Vintervedlikeholdsutstyr
0,0
0,0
0,3
0,3
0,0
Servicebil liten Bygg og eiendom
1,3
1,3
0,0
1,2
1,2
1,2
1,2
Veihøvel
0,0
0,0
4,5
4,5
0,0
Picquetbil Brann & redning
0,8
0,8
0,0
0,0
0,0
Lastebil liten
0,9
0,9
0,6
0,6
0,0
1,2
1,2
Gressklipper
0,8
0,8
0,0
0,0
0,6
0,6
Mannskapsbil brann
0,0
4,2
4,2
0,0
0,0
Redskapsbærere
1,5
1,5
0,0
0,0
1,5
1,5
Hjullaster
0,0
0,0
1,2
1,2
0,0
Biler og maskiner
6,4
0,0
6,4
9,1
0,0
9,1
8,9
0,0
8,9
8,2
0,0
8,2
Sikring og rehab av kaier og brygger
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
Broer, murer og andre veikonstruksjoner
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
Rehabilitering Molvigkaia
0,0
0,0
6,5
6,5
0,0
Elvebredder, Cicignon, Phønix, Tollboden
15,2
15,2
4,8
4,8
0,0
0,0
Sikring/rehab elvebredder, kaier, brygger, broer med mer
17,2
0,0 17,2
6,8
0,0
6,8
8,5
0,0
8,5
2,0
0,0
2,0
Grøntområder Minnestøtta/Kråkerøyv
1,0
1,0
0,0
0,0
0,0
Anlegge nye b ydelslekeplasser
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
0,0
Foten, oppgradering av kafebygg
1,5
1,5
0,0
0,0
0,0
Oppgradering Glommastien
0,0
0,0
1,0
1,0
1,0
1,0
Parker, grøntområder og lekeplasser
4,0
0,0
4,0
1,5
0,0
1,5
2,5
0,0
2,5
1,0
0,0
1,0
Bryggeriveien, oppgrad. gågate, samkjøring VA
3,8
3,8
0,0
0,0
0,0
Gunnar Nilsens gate, oppgrad., samkjøring VA
2,0
2,0
0,0
0,0
0,0
Holmengata og Veumbekken
0,0
4,0
4,0
25,0
25,0
0,0
Dampskipsbrygga, opprusting av plassen
0,0
0,0
0,0
12,0
12,0
Rehabilitering Stortorvet
3,0
3,0
0,0
0,0
0,0
Gater, torv og byutvikling
8,8
0,0
8,8
4,0
0,0
4,0
25,0
0,0 25,0
12,0
0,0 12,0
Nyasfaltering av veier
10,0
10,0
10,0
10,0
10,0
10,0
10,0
10,0
Lekeplass Holmen
1,0
1,0
0,0
0,0
0,0
Trafikksikring, sikring av skoleveier
3,0
1,0
2,0
3,0
1,0
2,0
3,0
1,0
2,0
3,0
1,0
2,0
Gatelys, pålegg om utskifting
3,0
3,0
4,0
4,0
4,0
4,0
0,0
Gatelys, investeringer initiert av utbygging
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
1,0
Gatelys, trygt sentum
0,5
0,5
1,0
1,0
1,0
1,0
0,0
Trafikksikring og gatelys
7,5
1,0
6,5
9,0
1,0
8,0
9,0
1,0
8,0
4,0
1,0
3,0
Sykkelplan
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
6,0
Ny ferge
10,0 10,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Sum Regulering og te knisk drift
104,1 11,0 93,1
84,4
1,0 83,4
88,4
1,0 87,4
61,7
1,0 60,7
Det er gjort justeringer i investeringsplanen. Investeringer til rehabilitering er økt med 5 millioner
kroner. Investering SD-anlegg er økt med 2 millioner kroner i 2014 pga behov for utskifting av SDRTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 15
anlegg i rådhuset. Kameraovervåkning (ny) skal få de viktigste byggene oppgradert til ny standard, for
å ha løpende overvåkning. Hundeluftegård (ny) er politisk bestilling i HP 2013-2016. Utvikling Tomteveien (ny) gjelder behov ift lager og driftsbygg. I investeringsplan for biler og maskiner er det gjort en
rekke mindre justeringer. 1 million kroner er avsatt til rehabilitering av lekeplass Holmen.
For investeringer som gjelder elvebredder, kaier, broer med mer er tidligere investering «Gangbro
Seutelven» videreført med 1 million kroner årlig til rehab/sikring av broer, murer og diverse veikonstruksjoner. Det er lagt inn en ny post for sikring/rehab dammer, med 0,5 millioner i 2014 (forprosjekt/vurdering). Sikring av elvebredder (Cicignon, Phønix og Tollboden) er økt med 5,4 millioner i
2014 og redusert med tilsvarende beløp i 2015.
Det er behov for omfattende oppgradering av kafebygg i Foten, bl.a. på bakgrunn av pålegg fra Mattilsynet. Det er derfor satt av 1,5 millioner kroner til rehabiliteringsprosjekt i 2014. Det er også kommet
inn en ny investering for rehabilitering av lekeplass Holmen/Trosvik Torv.
Investeringsmidler til gjennomføring av tiltak i Holmengata og Veumbekken er satt inn i 2015 og 2016.
Opprusting av Dampskipsbrygga er flyttet fra 2014 til 2016. Det er ikke satt av investeringsmidler til
Åledalslinjen. Beløp til trafikksikring av skoleveier er justert. Nettobeløpet økt med 0,1 millioner kroner
og budsjettert tilskuddsbeløp er økt med 0,6 millioner kroner. For å gjøre sentrum av byen tryggere er
det foreslått ny investering for bedre gatelys i sentrum, totalt 2,5 millioner kroner hvorav 0,5 millioner
kroner i 2014.
Investeringsbeløp for oppfølging av sykkelplan forutsetter at det i HP-perioden kan settes av driftsmidler til veivedlikehold (vintervedlikehold, vårfeiing, generelt vedlikehold) til utvidet sykkelveinett.
Det er foreslått innkjøp av ny ferge for å kunne utvide fergetilbudet i løpet av handlingsplanperioden.
Investeringen er forutsatt finansiert med belønningsmidler.
Gebyr- og selvfinansierte investeringer
Tall i millioner kroner
2014
Brutto Tilsk.
Vann
Avløp
Fellesinvesteringer vann og avløp
Renovasjon
Feier
Sum VARF
Parkeringsteknisk utstyr
Rehab St. Croix p-hus
Sum parkering
55,0
72,0
4,0
6,0
0,3
137,3
1,7
1,7
Netto Brutto
55,0
38,0
72,0
72,0
4,0
4,0
6,0
5,4
0,3
0,3
0,0 137,3 119,7
1,7
0,0
5,0
0,0
1,7
5,0
2015
Tilsk.
Netto Brutto
38,0
35,0
72,0
72,0
4,0
4,0
5,4
5,4
0,3
0,3
0,0 119,7 116,7
0,0
5,0
0,0
5,0
0,0
2016
Tilsk.
Netto Brutto
35,0
35,0
72,0
72,0
4,0
4,0
5,4
5,4
0,3
0,3
0,0 116,7 116,7
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
2017
Tilsk.
Netto
35,0
72,0
4,0
5,4
0,3
0,0 116,7
0,0
0,0
0,0
0,0
VA-investeringer i henhold til hovedplan for vann og avløp. VARF-investeringene omfatter også
maskiner og utstyr til VARF-området.
Parkeringsteknisk utstyr gjelder ombygging av parkeringsautomater (som følge av ny standard fastsatt
av kortselskapene) og anskaffelse av ny sonekortleser. Arbeidet påregnes ferdig i 2014. Ny sonekortleser vil gi besparelser ved kontroll av betalt boligsoneavgift.
Selvfinansierte investeringer grunneiendommer
Tall i millioner kroner
2014
Brutto Innt.
1,0
NÆRING INNLØSING GRUNNLEIE
0,3
-1,0
SALG NÆRING
1,0
-0,2
BOLIG INNLØSING GRUNNLEIE
0,2
-2,7
LANGØYA
1,0
-3,0
SALG BOLIG
BRØNNERØDLIA
MANSTAD
SLEVIK HYTTEFELT
REKUSTAD B212
Sum grunneiendommer
-6,0
0,4
-4,0
3,9
-16,9
Netto Brutto
1,0
1,0
-0,7
0,3
0,9
1,0
-2,5
-2,0
1,0
20,0
-6,0
0,4
0,4
-4,0
2,0
-13,0
25,7
2015
Innt.
-1,0
-0,2
-3,0
-15,0
-4,0
Netto Brutto
1,0
1,0
-0,7
0,3
0,9
1,0
1,0
6,0
-4,0
-2,0
5,0
-4,0
0,4
-2,0
-27,2
-1,5
9,3
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 16
2016
Innt.
-1,0
Netto Brutto
1,0
0,5
-0,7
0,3
1,0
0,5
-3,0
-15,0
-2,0
-9,0
-4,0
-4,0
-23,0
-13,7
0,5
1,8
2017
Innt.
-1,0
Netto
0,5
-0,7
0,5
-3,0
-15,0
-2,5
-15,0
-4,0
-3,0
-4,0
-3,0
-26,0
-24,2
Innløsing av grunneiendommer næring og bolig er investeringsrammer for innløsing av festeforhold
hvor kommunen er fester. Innløsing av slike avtaler vil redusere driftsutgiftene. Avhengig av avtaler,
forhandlingsmuligheter etc vil man forsøke å innløse kontrakter som man ser vil kunne medføre store
kostnader i fremtiden. Investeringsobjekter Salg næring og Salg bolig gjelder diverse salgsinntekter
ved salg enkelttomter, inkludert innløsing av festetomter, med tilhørende utgifter i forbindelse med
diverse salg. Nye investeringsposter Brønnerødlia og Manstad er forskjøvet i forskjøvet i forhold til
tidligere handlingsplan. Prosjektering 2014 forutsettes finansiert med rebudsjetterte midler.
Investeringer utleieboliger
Tall i millioner kroner
Kreutzgate 2
Gamle Kirkevei 80
Manstad utleieboliger
Sorgenfri I og II 2)
Område syd for Nøysom gård
Felt 6 Bråten-Begby
Torsnesvei/Oldenborgvei
Felt D2 Løkkeberg
Autistboliger Rekustad, 9 stk
Autistboliger Brønnerødlia, 7 stk
Hørra
Prosjektering nye prosjekter
Kjøp
Fremtidige prosjekter - BOSO
Traraveien
Psykiatriboliger Bråten/Bebgy
Antall
boliger
6
6
4
6
6
16
20
9
7
12
9
20
14
Brutto
i perioden
8,4
5,5
15,6
33,6
6,0
25,2
30,0
36,0
20,2
15,8
30,0
8,0
48,0
150,0
2,0
4,4
Netto 1)
i perioden
2014
Brutto
8,4
5,5
15,6
4,0
0,5
15,1
4,0
15,0
6,8
7,9
15,0
2,0
12,0
2015
Brutto
29,6
5,5
10,1
26,0
21,0
6,7
7,9
15,0
2,0
12,0
50,0
2016
Brutto
2017
Brutto
6,7
2,0
12,0
50,0
2,0
12,0
50,0
2,0
4,4
Sum boliger 2)
135
438,7
351,0
118,2
185,8
70,7
64,0
Noter:
1) Budsjettert med 20 % tilskudd fra Husbanken. 2) På Sorgenfri er det planlagt 20 boliger, men det er foreløpig ikke
avklart om det er mulig å bygge så mange.
Planleggingen av boliginvesteringer i kommunen skjer samtidig som innbyggernes samlede behov og
boligpolitiske føringer og virkemidler endrer seg. Kommunen befinner seg nå i en overgangsperiode
mellom Eierstrategiprosjektet som ble rullet ut i 2005 og det Boligsosiale handlingsprogrammet
(BOSO) som er under utvikling. BOSO tar med seg de gode prosjektene fra tidligere planer, men gjør
også nye, tidsmessige vurderinger av hvordan man bør arbeide med boligfremskaffelse og utvikling av
tjenestetilbud. Målet er at kommunen til enhver tid skal ha en mest mulig tilstrekkelig, egnet og
fleksibel boligportefølje tilgjengelig for innbyggere som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære
boligmarkedet i kommunen.
I handlingsplanperioden vil det bli gjennomført store investeringer innenfor BOSO. Mye er videreføringer fra Eierstrategiprosjektet fordi flere prosjekter ikke er blitt realisert i opprinnelige år. Det er
foretatt en forskyvning og justering i forhold til realistisk fremdrift og kostnadsfordeling for investeringer, med vekt på investeringer i 2014. I tillegg vil det i planperioden vurderes anskaffelse av ytterligere 50 boliger innenfor BOSO med en investeringsramme på 150 millioner for planperioden. Disse
er foreløpig ikke innarbeidet i investeringsoversiktene, men det vil bli gjort når prosjektene blir spesifiserte og realistisk fremdrift er vurdert.
For prosjektene Traraveien og Psykiatriboliger Bråten/Begby er det forutsatt at ubrukte investeringsmidler fra 2013 rebudsjetteres til 2014. Øvrige ubrukte investeringsmidler for boliger er ikke forutsatt
rebudsjettert.
Investeringer i utleieboliger og investeringer som følge av BOSO-planen er budsjettert som selvfinansierende, finansier med husleieinntekter, fondsmidler og tilskudd fra Husbanken. Det er budsjettert
med 20 prosent tilskudd fra Husbanken. For enkelte prosjekter er det grunn til å tro at endelig tilskudd
kan bli høyere. Realisering av BOSO-investeringer, som selvfinansierende investeringer, forutsetter at
husleieinntektene kan disponeres til å dekke utgifter knyttet til boligene.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 17
Egenbetalinger og gebyrer
Husleiene i kommunale boliger skal i planperioden gradvis oppjusteres til gjengs leie. Det er et mål at
alle inntekter fra boligene skal føres tilbake til boligene, enten til forvaltning, drift og vedlikehold eller til
å øke antall boliger. Fra januar 2014 utjevnes utilsiktede forskjeller, andel fellesarealer legges inn i
leieprisen, samt at alle nye kontrakter og de fleste kontrakter som har løpt mer enn tre år oppjusteres
med 10 prosent. Resterende husleier indeksreguleres i henhold til husleielovens bestemmelser om
husleieregulering.
Gebyrsatsene for veiavdelingen prisjusteres annethvert år. Satsene ble justert i 2013. Det er ikke
foreslått endringer i satsene for 2014.
Timeprisen for parkering økes med 2 kroner per time. Dagparkering får lik pris på gateplan og i
parkeringshus og vil utgjøre 100 kroner per dag. Boligsoneparkering justeres opp med 100 kroner per
år, både for private og næringsdrivende. Leie av fast parkeringsplass i parkeringshus blir også satt
opp.
Gebyrer for byggesak ble ikke satt opp fra 2012 til 2013. Begrunnelsen var at selvkostregnskapet viste
overskudd. Overskuddet ble avsatt til selvkostfond. Prognoser for 2013 viser at det meste av fondet vil
bli brukt i 2013 for å balansere selvkostregnskap byggesak. Kalkyler for 2014 viser at byggesakgebyrene må økes med 11,1 prosent for at området skal være 100 prosent gebyrfinansiert. Det er
usikkerhet knyttet til kalkylene, bl.a. fordi indirekte kostnader varierer fra år til år. Det foreslås å øke
gebyrene med 10 prosent. Plansakgebyrene foreslås justert opp med 3 prosent, tilsvarende lønns- og
prisvekst.
Normalgebyr VARF
Årlig gebyrendring
2014
Vann
Avløp
Renovasjon
Feiing
Total endring
9,5 %
6,9 %
- 6,5 %
10,1 %
3,3 %
2015
11,0 %
12,4 %
5,9 %
7,2 %
9,9 %
2016
6,6 %
16,2 %
0,3 %
6,0 %
8,7 %
2017
7,8 %
7,4 %
0,3 %
2,8 %
5,5 %
Gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feier er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra
gebyrer og selvkostfond. «Normalgebyr» er beregnet for en husholdning med vannmåler og årlig
2
vannforbruk 150 m , 140 liter renovasjonsdunk og et pipeløp. Normalgebyr øker med 3,3 prosent i
forhold til 2013. Hovedårsak til gebyrøkning i perioden er økte kapitalkostnader som følge av økte
investeringer, samt at tidligere selvkostfond blir brukt opp. Ujevn prisutvikling skyldes at det må tas
hensyn til regelverk for bruk av selvkostfond.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 18
Arbeidsgiverpolitikk og kvalitetsarbeid
HMS og kvalitetsarbeid
Det er utarbeidet en egen handlingsplan 2014-2017 for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet for seksjon
Regulering og teknisk drift. Kommunens sentrale føringer for arbeid med helse, miljø, sikkerhet og
kvalitet blir lagt til grunn i planen. Handlingsplanen omfatter fire overordnede HMS- og kvalitetsmål.
RTD skal være et godt sted å arbeide for alle, og dette skal synliggjøres ved:
1. Et oppdatert styringssystem hvor HMS og kvalitet samt kvalitetsavvik skal sikres god håndtering
Et oppdatert styringssystem og avvikshåndtering er svært viktige områder i alt kvalitetsarbeid.
Formålet med avvikssystemet er å fange opp brudd på rutiner, prosedyrer, lover og forskrifter og
identifisere forhold om kan initiere læring, forebygging og forbedring.
2. Godt og inkluderende arbeidsmiljø med læring og utvikling i fokus.
RTD skal være et godt sted og arbeide for alle, ivareta faglig bredde og mangfold og sikre et ærlig,
åpent godt og trygt arbeidsmiljø.
3. Ledere og medarbeidere skal vite hva som forventes av dem.
Alle ansatte har krav på å vite hvilke forventninger som stilles til ledere i Fredrikstad kommune og
alle medarbeidere har krav på å vite hva som forventes av den enkelte i jobben.
4. Økt tilstedeværelse.
Alle ansatte er viktige bidragsytere i arbeidet med å nå seksjonens og kommunens felles mål. Det
er derfor viktig at man har et så lavt sykefravær som mulig slik at «alle» sammen kan bidra til å
skape et godt arbeidsmiljø. Medarbeiderens opplevelse av hjelp og støtte på jobben er derfor et
viktig område for seksjonen.
Planen inneholder hovedpunkter som skal følges opp for de fire overordnede HMS- og kvalitetsmålene. Planen har også konkrete virkemidler og tiltak som skal gjennomføres for å realisere målene.
Arbeidsgiverstrategi
Fredrikstad kommune har følgende hovedmål for arbeidsgiverstrategi:
Fredrikstad kommune er en helsefremmende arbeidsplass med gode ledere, og ansvarlige,
myndiggjorte og kompetente medarbeidere, i et mangfoldig arbeidsmiljø.
Fredrikstad kommune er en attraktiv arbeidsgiver.
Mangfold, inkludering, rekruttering og lønnspolitikk er spesielt viktige områder for RTD. Renholdsavdelingen har kommunens mest sammensatte personalgrupper, et fargerikt fellesskap med ansatte
fra mange ulike nasjoner. Dette stiller store krav til opplæring og tilrettelegging fra arbeidsgiver - og til
inkludering fra arbeidsgiver og kolleger.
En formålstjenlig arbeidsgiverstrategi er en forutsetning for ønsket utvikling av prioriterte områder.
Innen tekniske områder må seksjonen konkurrere med privat sektor, statlig sektor og andre kommuner
for å rekruttere og beholde kompetanse. Mye kompetanse kan kjøpes fra eksterne konsulenter, men
kommunen må også ha et minimum av egne ansatte med nødvendig kompetanse og erfaring. Målrettet arbeid med rekrutteringstiltak er viktig. Det er også viktig å ha en lønnspolitikk som gjør kommunen konkurransedyktig i forhold til annen offentlig virksomhet.
Bemanningsplaner
Årsverk og antall ansatte
Virksomheter
Bygg og eiendom
Boligforvaltning og utvikling
Maskinsentralen
RTD Administrasjon
Brann- og redningskorps
Renovasjon
Budsjett
årsverk
2012
230,2
Brukte
årsverk 1)
2012
213,0
Antall
ansatte3)
2012
251
7,5
15,6
64,0
41,0
7,5
14,5
64,0
36,2
8
15
64
37
Budsjett
årsverk
2013
233,3
4,0
8,5
16,7
64,0
41,0
Budsjett
årsverk
2014
237,9
7,0
8,5
16,6
63,7
42,0
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 19
Budsjett
Brukte
Antall
Budsjett
årsverk
årsverk 1)
ansatte3)
årsverk
2012
2012
2012
2013
PVVA Park, vei, vann og avløp
71,1
69,1
75
71,8
Parkering og transport
20,6
22,0
24
21,6
Prosjektadministrasjon
10,8
10,0
12
10,8
Regulering og byggesak
24,2
21,0
24
25,2
I alt
485,0
457,3
510
496,9
Note:
1) og 3) Ansatte i permisjon med lønn og uten lønn er ikke med i tallmaterialet.
Virksomheter
Budsjett
årsverk
2014
74,8
23,2
9,5
21,8
505,2
RTD har budsjettert med ca 505 årsverk for 2014. Av dette gjelder ca 20 årsverk stillinger som pt er
ledige høsten 2013, for en stor del som følge av ansettelsesstopp høsten 2013. Ansettelser er planlagt
igangsatt i 2014. Erfaringsmessig vil det også alltid være midlertidig ledige stillinger i løpet av året, slik
at faktisk brukte årsverk 2014 etter all sannsynlighet vil ligge lavere enn de budsjetterte 505
årsverkene.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 20
VIRKSOMHETSPLANER
Bygg og eiendom
Organisering Bygg og eiendom
Bygg- og
eiendomssjef
ENØK
Brannteknisk
Forvaltning
grunneiendom
Forvaltning
formålsbygg
Driftsavdeling
Utbygging
Renhold
Grunneiendom
Avdelingens primære oppgaver er å forvalte den kommunale grunneiendomsmassen, herunder
forvaltning av både inn- og bortfestekontrakter. Avdelingen har en del henvendelser fra aktører som
ønsker å kjøpe bolig- og næringstomter.
I 2013 ble boligfeltet «Manstad 3» ferdigstilt. Det var god interesse for tomtene. Overkant av 2/3 av
tomten ble solgt på første tomtevalgmøte. Frem til boligfeltet på Brønnerød blir ferdig opparbeidet,
anslagsvis i 2017/2018, vil det bli lagt ut få kommunale tomter for salg.
Kommunen har et begrenset utbud av næringstomter. I forbindelse med forlengingen av Tomteveien
vil et par tomter bli klargjort for salg. Naboer til disse tomtene har vist sin interesse for tomtene. Disse
har derfor fått tilbud først. Ønsker naboene ikke å kjøpe tomtene vil de bli solgt til andre interessenter.
Fra 2014 vil forvaltning av kommunens jord- og skogarealer bli utført av avdeling Miljø og landbruk.
Man har stor tro på at denne «omorganiseringen» vil medføre at forvaltningen av jord- og skogarealene blir gjennomført på en mer helhetlig og bedre måte en tidligere. Samtidig vil flyttingen av
forvalteransvaret frigjøre arbeidskapasitet på avdelingen noe som er kjært tilkommet. Vår avdeling har
videre et godt samarbeid mot Miljø og landbruk vedr rydding av søppel på kommunale eiendommer.
I 2013 har det vært en gjennomgang av kommunens brygger/kaier samt det interne ansvarsforholdet
til disse. Det er videre inngått en samarbeidsavtale med Borg havn IKS om forvaltning av en rekke
kaier/brygger som eies av kommunen. Det er registrert et 20-talls båtvrak liggende på kommunale
eiendom. Det er ikke funnet midler til heving av disse, verken i 2013 eller innenfor handlingsplanperioden.
Kommunen har til stadighet henvendelser fra kable- og ledningseiere hvor de ønsker rett til å legge
deres infrastruktur på kommunal eiendom. Det er et ønske om å få på plass en standardavtale mot
disse. Det er noe avstand mellom partene, men man har stor tro på at en løsning oppnås.
Forvaltning formålsbygg
Forvaltningsrevisjonsrapport «Forvaltning, drift og vedlikehold» ble behandlet av Bystyret i november
2013. Bystyret fattet da vedtak om å «merke seg revisjonens anbefalinger om at kommunen bør:
Utarbeide en helhetlig strategi for eiendomsforvaltningen av kommunale formålsbygg. Det
vises her til revisjonskriteriene for hva en slik strategi ideelt sett bør inneholde.
Gjennomføre tilstandsvurderinger av alle kommunale bygg, slik at man får et nøyaktig anslag
på hva vedlikeholdsetterslepet utgjør.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 21
Prioritere arbeidet med IT-verktøyet ISY Eiendom, slik at kommunen kan utnytte de muligheter
systemet åpner for. I en situasjon med begrensede midler, er eksempelvis vedlikeholdsplaner
og prioriteringslister sentralt for politisk nivå når det skal avgjøres hvor mye som bør avsettes
til vedlikehold.
Avsette et høyere beløp til vedlikehold, enn hva tilfellet er i dag.»
I første omgang ber Bystyret rådmannen om å fremme sak for teknisk utvalg der anbefalingenes
ressursmessige sider blir vurdert – innen 01.05.2014. Dette vil derfor være en prioritert oppgave
fremover, samtidig som det gjennomføres planlagte registreringer og digitaliseringer av tekniske data
for alle formålsbygg. Disse blir løpende lagt inn i virksomhetens nye FDV-system, ISY.
Driftsavdeling
Avdelingens primære oppgaver er å drifte den kommunale eiendomsmassen. Etter omorganiseringen
er vi kommet godt i gang med å legge rutiner og ivareta samarbeidet med Forvaltning formålsbygg og
virksomhet bolig.
HMS-arbeidet har vært viktig i oppstarten i den nye driftsavdelingen. Ny HMS-gruppe er på plass.
Fortsette opplæring og kursing i avdelingen. Dette for å ivareta sikkerheten innen HMS og være
oppdatert spesielt innen driftssentralen vår. Det er en utfordring å få midlene til å strekke til.
Virksomhet bolig og driftsavdelingen med representant fra vedlikehold har ukentlig samarbeidsmøte for å ivareta arbeidet med oppussing av boliger og har som mål å senke tiden med
tomgangsleien. Det vil også bli sett på muligheter til å bemanne opp driftsavdelingen med 1
rørlegger og 1 maler for å kunne utføre mer vedlikeholdsbehov i egen regi i enda større grad for
bolig. Det er opprettet rutiner og arbeidsordrer på share-it.
Forvaltningen av formålsbygg og driftsavdelingen har et tett samarbeide fra før omorganiseringen
og dette er videreført.
E-handel. Driftsavdelingen har hatt fokus på e-handel fra vi ble egen avdeling. Det begynner å gi
resultater.
Utfordring å finne midler til utbytting av gammelt utstyr/verktøy. Det er behov for å bytte ut en del
gammelt utstyr i avdelingen vi har arbeidsområdet vårt rundt om i hele kommunen og det er behov
for utstyr for å kunne utføre arbeidet effektivt, dette er påbegynt i 2013.
Ny kunstgressbane på Mercur er i sluttfasen til å bli ferdig. Ny traktor med nødvendig tilhørende
utstyr er på plass. Det er planlagt helårsdrift, banen skal være åpen for trening i vinterhalvåret.
Arbeidstiden i helgene på Kongstenhallen er blitt forlenget fra kl 08.30 -18.30, til kl 08.00-22.00. Vi
utfører renhold av banedekket og annet vedlikehold i denne perioden fra 18.30. Dermed er det blitt
frigjort tid til utleie på mandager som før var satt til renhold/vedlikehold.
Renhold
Planer og utfordringer for 2014:
Kursing av renholdere som pr 2013 ikke har tatt tynnklientkurs (et fåtall av renholdere). Dette for å
øke informasjonsflyt per epost, redusere papirbruk.
Utfordring i forhold til papirløs kommune er tilgang på pc for renholderne. Det er ikke avsatt midler
til egne PCer på virksomhetene i 2014.
Fortsette fokus på ansvarsnummer per sone, hensikt: mer oversikt på økonomi og sykefravær.
Oppgradering og utskifting av vaskemaskiner og renholdsmaskiner. Det er et økende behov for
utskiftning av gamle maskiner i avdelingen.
Renholdsavdelingen vil i 2014 ta i bruk Visma ressursstyring.
Fortsette tett oppfølgning og tiltak for å opprettholde lavt sykefravær.
Det er fortsatt en utfordring da det i 2014 ikke er avsatt midler i budsjettet til utvendig renhold av
vinduer på virksomhetene/kommunale bygg
Ser et stadig ønske om renhold av Idrettshaller i helger. Dette er en stor utfordring da det ikke er
avsatt midler til dette i budsjettet for 2014.
Utfordring å finne midler til oppgradering/utbytting av renholdsutstyr, HMS og kurs tiltak
(sykefravær, trivsel, økt kompetanse og utvikling av avdelingen). Det er stadig et ønske om mer
kursing i bruk av renholdsmaskiner.
Forhåpninger om økte inntekter for renhold av boliger på oppdrag fra Virksomhet Bolig i 2014.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 22
Utbygging
Avdelingens hovedoppgave er gjennomføring av prosjekter innen nybygg og rehabilitering.
Rehabiliteringsoppdrag har i en periode ligget under FDV-avdelingen. Som en del av omorganisering
er rehabiliteringsoppdrag flyttet over til utbyggingsavdelingen. Utbyggingsavdelingen har nå ansvar for
gjennomføring av alle investeringsprosjekt som iverksettes og bestilles gjennom Plan- og byggekomiteen.
Avdelingens portefølje for 2014 er:
Nytt sykehjem på Østsiden med et areal på ca. 7345 m2 og en budsjettramme på 232 millioner
kroner. Prosjektet antatt ferdig desember 2014.
Ny Borge ungdomsskole med et areal på ca. 7250 m2 og en budsjettramme på 224 millioner
kroner. Prosjektet antatt ferdig mai 2016.
Flerbrukshall/skole/SFO med et samlet areal på ca. 2990 m2 og en budsjettramme på 65,5
millioner kroner for flerbrukshallen og skole/SFO på 21,5 millioner kroner. Prosjektet antatt ferdig
2015.
Traraveien 19 boliger for midlertidig husvære med et areal på ca. 1200 m2 og en budsjettramme
på 30 millioner kroner. Prosjektet antas ferdig februar 2015.
Botilbud Bråten/Begby psykiatriboliger med et areal på ca. 1000 m2 og en budsjettramme på 23
millioner kroner. Prosjektet antas ferdig primo 2015.
En rekke boligprosjekter for Helse og Velferd skal planlegges og igangsettes, herunder
Kreutzgate, Gamle Kirkevei, Rekustadåsen, Brønnerødlia, Manstad, Sorgenfri, Nøysom Gård,
Hørra og Torsnesveien.
Når planen skrives er det usikkert om Fylkeskulturscenen blir gjennomført. I så fall skal
byggeprosjektet ledes fra Utbyggingsavdelingen.
Rehabiliteringsprosjekter:
Kongstenhallen. Utskifting av vannrenseanlegg og bygningsmessige tiltak. Budsjettramme på 90
millioner kroner.
FRIIS. Ombygging av Institutt for Journalistikk for FRIIS. Budsjettramme 15 millioner kroner.
Bibliotekets Aula. Budsjettramme 15 millioner kroner.
Ombygging av 3 kontorbygg for Helse og velferd. Budsjettramme 21 millioner kroner.
Ombygging Leie barnehage. Budsjettramme 8 millioner kroner.
Rehabilitering av gymsal/svømmehall Gressvik ungdomsskole.
Manstad skole, vinduer.
En rekke ennå ikke identifiserte prosjekter innen rehabilitering, brann, inneklima og enøk.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 23
Boligforvaltning og utvikling
Kjerneoppgaver
Forsvarlig teknisk forvaltning av bygningsmassen – herunder drift og vedlikehold
Forvaltning av kommunens avtaleforpliktelser slik de fremkommer i husleielov og inn-,
og utleiekontrakter og oppfølging av den enkelte leieavtale, nabolag og borettslag
Strategisk utvikling, utbygging og annen anskaffelse av boliger for utleie til innbyggere i
kommunen som faller utenfor i det ordinære eiendomsmarkedet.
Om virksomheten
Boligvirksomheten forvalter kommunens 975 boliger. 950 tilbys gjennom utleie til innbyggerne. Av de
tjuefem siste boligene brukes 14 fortiden som personalbaser. Disse kan ved behov og omrokkering gå
tilbake som vanlige boliger. Av de siste 11 brukes en som lager, to som utredningsleiligheter og en
som visningsleilighet for omsorgsteknologi. I tillegg skal to rives, en er ubeboelig og vil ikke bli satt i
stand og fire ligger ute for salg.
Virksomheten forvalter også 13 personalbaser. Fordelt på brukergrupper er 49,6 av boligene som leies
ut «eldreboliger», 17 prosent er boliger for psykisk utviklingshemmede, 7,1 prosent er «psykiatriboliger» og de resterende 26,3 prosent er boliger for andre vanskeligstilte.
Husleieinntektene for boligene er budsjettert til ca 65 millioner i 2014. Av dette går ca 46 millioner
kroner til forvaltning, drift og vedlikehold av boligmassen. Viktige budsjettposter er lønnsmidler for sju
årsverk, forefallende oppussing og renovering, husleier og felleskostnader, kommunale skatter og
avgifter, strøm, og utvendig vedlikehold og vaktmestertjenester. De siste 19 millioner kroner overføres
til kommunen i for av overføring på 13,3 millioner som «kalkulatoriske utgiftsposter», dvs intern
belastning for renter og avdrag på boliginvesteringer og 6,4 millioner kroner som andel felleskostnader
og resultatkrav til øvrige kommunal drift.
Tomgang, altså tiden boligene står uten leietaker, har to sider; Tiden fra utflytting til leiligheten er klar
for innflytting (renhold og oppussing) og tiden det tar å finne en ny leietaker i leiligheten (tildeling).
Konsekvensen av tomgang er tapte inntekter for kommunen og dårligere tilbud og lengre ventetider for
befolkningen.
For å få grep om ens og effektive rutiner ved tildeling og inn-, og utflytting gjennomgås måltallene. Og
nye måltall for styring og rapportering vil være klare fra årsrapporten 2013 og inngå i tertialrapporteringen fra 2014.
Organisering
Etter en omorganisering 1. januar i 2013, ble boliger skilt ut som egen virksomhet, og består av
virksomhetsleder, fire boligforvaltere, og to saksbehandlere. I tillegg har virksomheten ved årsskiftet
knyttet til seg en miljøvaktmester i engasjement, dekket av prosjektmidler fra det boligsosiale
handlingsprogrammet. Virksomheten har siden høsten 2013 hatt kontoradresse i Britanniagården,
O.P. Pettersens gate 4 i Fredrikstad sentrum.
Prioriterte områder
De kommunale boligene er et viktig virkemiddel i det boligsosiale arbeidet. En profesjonell boligforvaltning skaper forutsigbarhet, kvalitet i boligtilbudet, trygghet for leietakere og lokalmiljø og
fleksibilitet i tjenestetilbudet. God husholdering med inntektene vil både øke standarden i boligmassen
og gi kommunen økonomisk handlingsrom til å øke investeringer og dermed antallet boliger som til en
hver tid er tilgjengelige for innbyggerne.
I tillegg ønsker man et økt fokus på nærmiljø og nabolag og å bedre samhandlingen med borettslag og
naboer til de kommunale boligene, slik at Fredrikstad kommune fremstår som en profesjonell boligaktør.
Husleienivået i Fredrikstad kommune
Husleienivået i de kommunale boligene ble sist fastlagt i 2004. Husleien ble satt etter en formel basert
på størrelse, og alder på boligene. Husleiene blir deretter årlig regulert med konsumprisindeks. Det
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 24
gjøres ikke noen vurdering av standard, størrelse på husstand, leietakers økonomiske evne, eller hvor
boligen ligger. Tilleggsgoder som fellesarealer, uteplass, kabel-tv etc. er heller ikke med i
beregningen, og står som driftsutgifter for kommunen på bekostning av annen forvaltning og
vedlikehold.
Husleiene for nye boliger ligger nærmere gjengs leie selv om også disse i noen grad er subsidiert.
Siden 2008 har de blitt fastsatt i lys av investeringskostnadene og med utgangpunkt i finansiering.
Dette gjør at man har et kunstig skille i husleiene avhengig av om man bor i en ny, eller eldre bolig.
Høsten 2013 startet arbeidet med en husleieregulering som på sikt skal jevne ut forskjeller og bringe
husleienivået opp mot gjengs leie i 2017, for på den måten å kunne møte noe det behovet til styrket
økonomi som følger av flere oppgaver og flere ansatte, bedret tilgjengelighet og informasjon,
reduksjon av vedlikeholdsetterslep og kjøp, utbygging og annen anskaffelse av flere boliger til
befolkningen.
Forholdet til nærmiljøet
Noen steder er det også et mål å bedre forholdet til naboer og nærmiljø. Dette må gjøres ved blant
annet å følge opp husordensregelsbrudd, samhandle og samarbeide i økt grad med sameier og
borettslagsstyrer, og å delta i generalforsamlinger og informasjonsmøter.
Det er også nødvendig med en ansvarsavklaring og rutinegjennomgang mot Seksjon for helse og
velferd som sikrer at leietakere blir riktig plassert og har tilstrekkelig tjenestetilbud til å kunne bo og
beholde boligen. Det må også prosjekteres og bygges ut et tilstrekkelig og variert botilbud slik at ikke
vanlige boliger opptas av de som ikke bor godt nok.
Utbygging og andre tilganger
Boligmarkedet er i rask vekst og byggekostnadene stiger mye raskere enn kommunen Planlegger,
prosjekterer og skaffer til veie finansiering. Flere av prosjektene må også reduseres i tråd med husbankens nyeste krav. Det er derfor nødvendig med en gjennomgang av de planlagte prosjektene for å
finne gapet mellom vedtatt investeringsplan og de reelle byggekostnadene.
Det er også nødvendig med en gjennomgang av ansvarslinjer og bestillingsrutiner for å sikre
realistiske fremdriftsplaner og finne og fjerne hindringer i organisasjon og systemer som stopper eller
forsinker boligprosjektene.
Utbygging i kommunens egen regi bør prioriteres og finansieres, men man vil også vurdere om
kommunes raskt voksende behov for tilgjengelige boliger kan avhjelpes gjennom samarbeide med
private aktører, gjennom innleie og gjennom satsing på «fra leie til eie» prosjektene. Boligvirksomheten ble høsten 2013 styrket med en rådgiver som skal være kontaktledd mot utbyggingsavdeling, eiendomsmarkedet, brukergrupper og husbanken og andre statlige myndigheter.
Tiltak i handlingsplanperioden
Kontraktsoppfølging
Revisjon og oppdatering av leiekontrakt og husordensregler.
Økt oppfølging av leietakeres kontraktsbrudd for å trygge nabolagene og bedre bomiljøet for våre
leietakere.
Økt oppfølging av leietakers plikt til å ha innboforsikring.
Styrke økonomien
Gradvis innføring av gjengs leie frem mot 2017 (kombinert med innføring av kommunal
bostøtteordning).
Økt oppfølging utestående fordringer som følge av mislighold av leiekontrakten.
Påse at kostnader som ikke gjelder forvaltning, drift, vedlikehold og utbygging av boligene ikke
belastes boligvirksomheten (betales av husleieinntektene).
Minske vedlikeholdsetterslepet
Utarbeide behovsanalyser og vedlikeholdsplaner og innarbeide disse i handlingsplaner og
budsjetter.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 25
Avhende nedslitte og uegnede eneboliger, eventuelt flytte leietakere til bedre og mer egnede
tilbud.
Rive ubeboelige objekter.
Tverrfaglighet og samarbeid internt i kommunen
Gjennomføre en boligkonferanse i kommunen med alle som arbeider med boligspørsmål i
kommunen for å bedre samhandlingen, øke kompetansen og skaffe motivasjon for videre arbeide
med boligproblematikk i kommunen.
Invitere til samarbeider med tildelingskontor for å gjennomgå rutiner med fokus på å redusere
feilplassering, redusere tomgang, styrke samhandlingen og sikre at nye leietakere har tilstrekkelig
tjenester for å kunne bo i den tildelte boligen.
Kundeservice og omdømme
Øke kundefokus ved å utarbeide god, oppdatert og tilgjengelig informasjon til befolkning og
leietakere om boligtilbudet i Fredrikstad kommune, og bedre tilgjengeligheten til boligforvalterne.
Innarbeide rutine for systematisk oppfølging av naboklager og kunnskap om kontraktsbrudd.
Bedre samarbeidet med nabolag og nærmiljø gjennom å delta i generalforsamlinger i borettslag
og sameier og delta i møter i nærmiljøutvalg.
Initiere og delta i offentlig-private samarbeider for å øke det totale boligtilbudet som forvaltes av
Fredrikstad kommune.
Redusere tomgangen gjennom gode samarbeider, gode rapporteringstall og økt lederfokus på
resultatoppnåelse og avdekking av systemavvik.
Investeringer
Planleggingen av boliginvesteringer i kommunen skjer samtidig som innbyggernes samlede behov og
boligpolitiske føringer og virkemidler endrer seg. Kommunen befinner seg nå i en overgangsperiode
mellom Eierstrategiprosjektet som ble rullet ut i 2005 og det Boligsosiale handlingsprogrammet
(BOSO) som er under utvikling. BOSO tar med seg de gode prosjektene fra tidligere planer, men gjør
også nye, tidsmessige vurderinger av hvordan man bør arbeide med boligfremskaffelse og utvikling av
tjenestetilbud.
Det boligsosiale handlingsprogrammet blir revidert tidlig i 2014. Når revidert boligsosialt handlingsprogram foreligger vil rådmannen legge frem justert investeringsplan for boligområdet.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 26
PVVA – Park, vei, vann og avløp
Generelt – virksomhet PVVA
Det er økte krav og forventninger til våre omgivelser, dette krever økte rammer og rett kompetanse på
rett plass. God gjennomføringsevne er avhengig av at tiltak gjennomføres etter god, helhetlig
planlegging – både av hensyn til drift og forvaltning. En utvikling av tjenestene avhenger av god
planlegging.
Kaifronter
Det er foretatt en tilstandskartlegging av kaier og brygger i Fredrikstad kommune. Tiltak blir
gjennomført i henhold til denne.
Standardheving av areal og installasjoner i sentrumskjernen
Bryggeriveien og Stortorvet oppgraderes i løpet av 2014 til ny standard og visuelt sett blir det da
forskjeller her og for det resterende gågatearealet. Dette innebærer behov for hovedrengjøring av
gågate, torg og plasser. Dette utløser videre et behov for oppgradering av gatebelysning på noen
utvalgte strekninger, omsetting av kantsten og asfaltering/stensetting av fortau.
Videre må det for hele planperioden utarbeides planer for standardheving i sentrum
(forskjønnelse, universell utforming, drift (sommerdrift og vinterdrift). Dette må også sees i
sammenheng med punktet om rekruttering innledningsvis.
Tall Ships Races
I forbindelse med Tall Ships Races vil det blir behov for ekstra innsats i sentrum. Parkavdelingen har
fremmet forslag om å lage blomsterstunt i forbindelse med arrangementet, dette Blomsterarrangementene vil kunne glede innbyggerne gjennom hele sommersesongen, ikke kun under Tall
Ships races. Bildene er ment som eksempler.
Parkavdelingen
Det legges opp til standardheving i sentrumsparkene. Dette innebærer opprusting av historiske
elementer som stier, fontener og plasser samt generell vegetasjonsfornyelse. Dette vil sammen med
en styrking av kantsonene (eksempel langs strandpromenaden) være investeringer som gir økt kvalitet
uten at det nødvendigvis medfører økt vedlikehold.
I tillegg har vi en del trær og trerekker i sentrum som er svært svekket av blant annet tiltak i grunnen,
noen må sikres og andre må erstattes med nye trær. Arbeid med veier og kantstein må foregå på
trærnes premisser også.
Det tilrettelegges for en forutsigbar forvaltning av strender og friområder.
Resultatene fra levekårsundersøkelsen tas med når Handlingsplan for kommunale lekeplasser
rulleres i 2014. Mange av lekeplassene som ble vedtatt lagt ned ligger i områder der det er behov for
lekeplasser og sosiale møtesteder av god kvalitet for å sikre tilfredsstillende oppvekst- og levekår. Det
ligger 3 millioner kroner i investeringsmidler rådmannens forslag til budsjett.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 27
Glommastien ble anlagt for 15 år siden, og deler av grusdekket er i dårlig forfatning. Stier og løypenett er et viktig rekreasjonsområde samtidig som det er ferdselsårer for innbyggerne, dersom
kommunen klarer å holde tilfredsstillende kvalitet har dette positiv effekt i et folkehelseperspektiv.
Tilrettelegging for vinteraktiviteter sikrer godt tilbud for byens innbyggere, og det har de siste årene
vært økt fokus på dette. Økt kvalitet gir utforinger i forhold til prioritering innenfor eksisterende rammer,
samt gir en dreining av arbeidsoppgaver som låser opp administrative ressurser i avdelingen.
Veiavdelingen
Det er utarbeidet en standard for drift- og vedlikehold i regi av Vegforum for byer og tettsteder med
hensyn til
Tilsyn, avvikshåndttering og sikring
Vegdekker
Vegutstyr (rekkverk, støyputer, gjerder, signalanlegg, belysningsanlegg, skilt, leskur, indikatorer
(taktile, visuelle, akustiske), avfallsbeholder, bruer, murer, støyskjermer, stabilitetssikring,
Underganger, trapper, kaier,
Vegetasjon og grøntarealer
Renhold av vegbane og vegområder,
Vinterdrift, vinterdrift av gang- og sykkelveger og fortau
Drenering
Samfunnet, med innbyggere og politikere har høye forventninger til tjenestene – forventningene er
ikke i takt med menneskelige og økonomiske ressurser. Kommunens ambisjoner på blant annet
plansiden matcher ikke ressursene PVVA-avdeling vei har til rådighet. Den største utfordringen er
fremdeles det store vedlikeholdsetterslepet, i tillegg kommer omgivelsene økte forventninger til
tjenestene.
Vedlikeholdsetterslep (KPI-justert):
Ambisjonsnivå A – minimusmnivå i
henhold til definisjonene til NS 3424
Ambisjonsnivå B – 100 % teknisk
tilfredsstillende i henhold til definisjonene
i NS 3424
2009 (millioner kroner)
2013 (millioner kroner)
253
268
431
456
Dersom man interpolerer mellom disse 2013-verdiene til et middels nivå, vil etterslepet estimeres til
362 millioner kroner (2013-kroner).
Støykartlegging kommunal vei
Vi er pålagt å forestå tiltak på boliger som kommer innfor grenseverdi for innendørs støy på 42 db.
Handlingsplan belysning – for gater og bygninger (pålegg, sikkerhet, trygghet, estetikk,
energiøkonomisering)
Fredrikstad sentrum skal fremstå som et trygt og sikkert område med hensyn til opphold og ferdsel
i det offentlige rom.
Standardheving sentrumskjernen
Det er behov for en kvalitetsheving av fortausdekker, for omsetting av gate- og kantsten og for
utskifting av eldre gatebelysning. Universell utforming av arealene må være retningsgivende.
Fremkommelighet gående og syklende
Fortau og gang- og sykkelveger skal være framkommelige for gående som er normalt utstyrt for
vintersykling/-gange. Dette skal oppnås ved å redusere mengden snø og is på vegen, samt sikre
siktforhold og tilstrekkelig veggrep og vegbredde.
Hovedplan drenering
Rammene må økes og tiltak må følge god planlegging for at tjenestene skal kunne utvikles slik
som forventet.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 28
Vann- og avløpsavdelingen
I henhold til Norsk vanns nye rapport B17 2013 er gjenskaffelsesverdien på vann- og avløpsnettet i
Norge i gjennomsnitt 200.000 kr per innbygger. For Fredrikstad kommunes del vil derfor våre anlegg
grovt estimert ha en gjenskaffelsesverdi på 15 milliarder kroner, mest sannsynlig er den langt høyere
fordi vi er en kommune med en del landlig innslag.
Vi har en forholdsvis ambisiøs investeringsplan i hovedplan for vann og avløp hvor det er viktig å gjøre
de riktige tingene for å møte regionens befolkningsvekst, feilprioriteringer blir kostbare. Innen 2040
sier prognosene at antallet mennesker i vår region har økt med 30 %. Når vi vet at vi har en utskiftningstakt på drøyt 1 % per år, så planene er likevel ikke for ambisiøse.
Kommunen har en utfordring når det gjelder egen kapasitet og leverandørers kapasitet å gjennomføre
prosjekter i henhold til vedtatt tidsplan. Vi vet at Høgskolen i Østfold utdanner i gjennomsnitt fem
ingeniører med VA i fagkretsen årlig, mens behovet i vår region er 15 ingeniører årlig. Manglende
ingeniørkompetanse vil ha store konsekvenser for kommunens utvikling på sikt. Det må jobbes aktivt
med rekruttering og lønnsbetingelser. Fredrikstad kommune blir tapende i forhold til både det private
markedet og nabokommuner
Strategisk gjennomgang av hovedplan vann og avløp påbegynnes i 2014. Vi har nettopp gjort en
gjennomgang av status for siste 4-årsperiode med vekt på investeringer.
Lekkasjeprosenten er i fra 2010 til 2012 redusert fra 43 % til 36 %. Virksomheten ønsker fortsatt å
holde stort fokus på lekkasjesøking slik at lekkasjemengden kan reduseres ytterligere.
Fylkesmannens miljøvernavdeling har gitt kommunen revidert utslippstillatelse. Det er krav om nullutslipp fra kommunale ledninger til sårbare resipienter. Videre skal det kun være nødoverløp til
Glomma. Det aksepteres ikke overløp til noen andre resipienter etter fristens utløp i 2028. Skal en
klare dette må ca 30 % av eksisterende avløpsnett separeres og nygraves innen 2028.
I hele kommunen går hytteeiere sammen og bygger private vann- og avløpsnett. Det samme skjer
også i områder med spredt bebyggelse hvor det bor fastboende. Dette medfører at det blir etablert til
dels store private VA-nett som ikke driftes av det offentlige. Kommunen setter som vilkår at de private
VA-lagene skal ha avtaler med profesjonelle private firma som står for driften av disse anleggene.
Det blir stadig mer fett i avløpsnettet. Dette fordi abonnentene benytter mer matolje. Fett fører til
tilstoppinger i avløpsnettet og merarbeid for kommunens mannskap.
Driftskontrollen er et viktig verktøy ved overvåking og styring av vann og avløpsnettet. Totalt 200
pumpestasjoner er overvåket fra avdelingens driftssentral. Det er problemer med sambandsnett og
telelinjer ut til den enkelte pumpestasjon. Det gjenstår en stor jobb med å flytte kommunikasjonen vekk
fra gamle kobberlinjer og over på IT-avdelingens sambandsnett.
Det er behov for en gjennomgang av behov og en oppgradering av det nedslitte driftsbygget. (Garderobeanlegg foreløpig uten inndeling i rene og skitne soner/nærheten til kantina sett opp mot behovet
for tilrettelegging for å sikre seg mot biologisk og kjemisk helsefare). Et annet moment er at vann- og
avløpsavdelingen har mistet deler av sin disponible lagerplass. Konsekvensen er at rør og deler må
lagres utendørs eller i containere som ikke er egnet til lager. Tapt lagerplass må erstattes.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 29
Fredrikstad brann- og redningskorps
Fredrikstad brann- og redningskorps (FBRK) har flg. primæroppgaver:
Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann,
brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker.
Gjennomføre brannforebyggende tilsyn.
Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved
transport av farlig gods på veg og jernbane.
Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og
krisesituasjoner.
Være innsatsstyrke ved brann.
Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens
risiko- og sårbarhetsanalyse.
Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske
territorialgrensen.
Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
I tillegg ivaretar FBRK flg. oppgaver:
Vertskommune og sekretariat for IUA Østfold med et særskilt ansvar for akutt forurensing sjø.
Redningsdykkerberedskap.
Utføre restverdiredningstjeneste i Østfold i hht. avtale med FNS avdeling Restverdiredning.
Brannteknisk byggesaksbehandling i hht. avtale med Regulering og byggesak.
Overføring, mottak og aksjoner (utrykning) i fm. kommunale innbruddsalarmer samt vaktrunder
ved teknisk drift sine lokaler i Tomteveien i hht. avtale med Bygg og eiendom.
Budsjett 2014 blir strammere enn 2013, da det ikke kompenseres for lønns- og prisvekst. Utarbeidelse
av risiko- og sårbarhetsanalyse i hht. brannvernloven § 9 som grunnlag for å vurdere
dimensjoneringen av brannvesenet er igangsatt i 2013 og forventes utført innen påske 2014. ROSanalysen gjennomføres som et samarbeid med nabokommunene Hvaler og Sarpsborg.
Det er planlagt innkjøp av ny pick-up i 2014 og radioterminaler vil også bli utskiftet. Nytt vaskerom til
forurenset utrykningstøy og utstyr blir ferdigstilt samtidig som det også innkjøpes to sett utrykningsdresser pr. ansatt.
Kompetanseheving er prioritert, og i 2014 har FBRK prioritert sendt 5 søknader på beredskapsutdanning trinn 1 ved Norges brannskole, men det er også søkt om deltakelse på forebyggende kurs,
grunnkurs brannkonstabel og beredskapsutdanning trinn III. Det er ikke avgjort hvilke kursplasser
FBRK har fått tildelt når dette skrives.
Beredskapsavdelingen
I tillegg til faste oppgaver som innsatsstyrke ved brann/ulykker, kurs/øvelser mv. vil bl.a. følgende
prioriteres i 2014;
Avklare nærmere krav til kompetanse ift vaktvirksomhetsloven og evt. planlegge og gjennomføre
nødvendig formell kompetanseheving.
Forebyggende avdeling
Gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekt etter brannvernloven § 13 er avdelingens
hovedoppgave og har førsteprioritet i 2014. Videre vil følgende bli prioritert;
Videreføring av 6. klasseprosjektet (brannvernopplæring og bruk av slokkeapparater for 6. klasse
elever i kommunen).
Videreføring av eldreprosjektet (samarbeidsprosjekt med åpen omsorg om sikring av boliger for
eldre pleietrengende med røykdetektorer direkte tilknyttet alarmsentralen).
Tilsyn med farlig stoff.
Tilsyn i eldre leilighetsbygg.
Videreføring av prosjekt «Brannsikring av Gamlebyen» i samarbeid med Bygg og eiendom.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 30
Feiertjenesten
Feiertjenesten har tatt inn to feierlærlinger som skal gå et lærlingeløp på 3 år. Dette med sikte på å
erstatte eldre feiere som slutter i løpet av perioden. Målsettingen er å gjennomføre feiing og tilsyn med
piper og fyringsanlegg ihht. brannvernloven. Det vil si behovsprøvd feiing (men minimum hvert 4. år)
samt tilsyn hvert 4. år på til sammen 29 000 pipeløp i Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilsyn med
piper og fyringsanlegg vil bli prioritert.
Maskinsentralen
Maskinsentralen forvalter kommunens samlede bil- og maskinpark. Tildelte investeringsmidler har de
siste årene vært forutsigbare og gitt mulighet for langsiktig planlegging.
Bil- og maskinparken bruker i hovedsak fossilt drivstoff. To renovasjonsbiler og seks små tjenestebiler
bruker biogass. Maskinsentralen har i kontrakt levering av 10 elbiler for levering i januar 2014. Ved
rullering av leasingbiler til Helse og Velferd vil det bli innfaset el- og biogassbiler i takt med at infrastrukturen for dette er på plass.
Ved inngåelse av nye rammeavtaler og utarbeidelse av anbudsspesifikasjoner blir det lagt til rette for
en større andel innkjøp av biler og maskiner som bruker miljøvennlig drivstoff. Målet er at minst 20 %
av bil- og maskinparken skal bruke miljøvennlig drivstoff innen 2020.
Stabsavdeling Prosjektadministrasjonen
Prosjektadministrasjonens hovedoppgaver er knyttet til investeringer ved nyanlegg av infrastruktur.
Prosjektadministrasjonen er kommunens byggherre. Avdelingen har og vil få nye utfordringer i 2014
med mange prosjekter som skal gjennomføres i både kommunal og privat regi.
Innenfor vann- og avløpssektoren er det lagt opp til store årlige investeringer for å fornye
ledningsnettet
For området vei er investeringene ikke tilstrekkelige til å dekke opp investeringsbehovet som fremgår
av trafikksikkerhetsplanen for perioden. Satsingen på fremkommelighet for sykkel og myke trafikanter
vil realiseres i flere prosjekter.
Avdelingen utarbeider reguleringsplaner, opparbeider og selger tomter til bolig- og industriformål på
kommunal grunn i samsvar med kommuneplanens arealdel.
Områdene gater, torg og byutvikling får i 2014 avsatt investeringsmidler til viktige investeringer. Disse
investeringene ligger i sentrale områder som er arbeidsmessig og økonomisk krevende å utvikle. En
lang rekke ulike interesser må ivaretas for at byen skal fungere i anleggsperioden.
Prosjektadministrasjonen forhandler med utbyggere om utbyggingsavtaler i alle byggeprosjekter som
omfatter kommunal infrastruktur. Utbyggingsavtalen er en premiss for byggetillatelse i slike
byggesaker.
I all planlegging skal Prosjektadministrasjonen ha en spesiell fokus på fremkommelighet og universell
utforming. Estetikk og visuell utforming skal være fremtredende i våre prosjekter. Blant annet skal vi i
våre prosjekter forsøke å bruke hjemler i lovverket til å legge skjemmende luftkabler i bakken.
Større prosjekter
Av større prosjekter som vil ferdigstilles i 2014 vil Stortorvet ha stor betydning for byen. Torvet vil
fremstå betydelig modernisert og bilfritt med rom for ny aktivitet. Torvet er planlagt ferdigstilt til 17. mai.
Gamle vann- og avløpsledning vil bli skiftet før nytt dekke blir anlagt. I sentrum planlegges rehabiliteringen av vann- og avløpsledninger i Gunnar Nilsens gate og Bryggeriveien. Gågatedelen av
Bryggeriveien vil få nytt dekke av gågatestandard. I denne delen av anlegget vil infrastrukturen legges
i en kulvert. Kulverten vil være tilgjengelig også for andre etater. Dette vil minimere behov for fremtidig
oppgraving av gaten. I øvre deler av Bryggeriveien vil trafikkavvikling bli en spesiell utfordring.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 31
På Holmenområdet vil nødvendig reguleringsplan med tanke på åpning av bekken fullføres. Den
gamle kulverten gjennom Holmegata må rehabiliteres. Ved åpning av bekken vil dette kunne bli et
viktig byfornyelsesgrep.
Bygging av det etterlengtede Ringledningen fornyes med etappen fra Veumveien til Ørebekk. Deler av
traseen vil gå i tunnel. Tunnelen vil også fungere som et overløp for Veumbekken i flomsituasjoner.
9,4 km hovedvannledning i sjø fra Øra til Bevø vil sluttføres. Dette er et samarbeidsprosjekt med
Hvaler som en del av ny overføringsledning for vann. Fra Bevø til Korshavn er ledningen 9,2 km.
Fortauet langs Traraveien vil ferdigstilles etter en lang planperiode. Videre vil det sentrale Lisleby bli
kvitt gjennomgangstrafikken av tyngre kjøretøyer til Lisleby bruk næringsområde ved at Tomteveien
forlenges helt frem til næringsområdet. I begge prosjektene vil man samtidig rehabilitere vann- og
avløpssystemet.
Ved Cicignon elvepromenade er spunten langs elvebredden i ferd med å forvitre helt. Elvefronten vil
her opparbeides med ny spunt og med gjenbruk av den eksisterende granittfronten.
Prosjektadministrasjonen har også prosjektledelsen for nytt skateboardanlegg på Steffensjordet.
Administrativ stab
Seksjonens administrative stab har følgende hovedarbeidsområder:
Felles støttefunksjoner innen økonomi, personal, kvalitet, HMS og lønn
Rapportering, budsjett- og handlingsplanarbeid
Fakturering av kommunale avgifter
Fakturering av husleier
Administrasjon av bensinkort med mer for kommunens kjøretøy
Sekretærfunksjon for teknisk utvalg og for plan- og byggekomite
Løsningsansvar for kommunens IT-løsninger for kommunal fakturering (Visma fakturering) for
Fredrikstad og Hvaler kommune
Løsningsansvar for fagsystemet KomTek for Fredrikstad og Hvaler kommune
Løsningsansvar for Visma DVPro (intern ressursstyring)
Oppfølging av og støtte til kvalitetsarbeid i seksjonen
Prioriterte oppgaver i HP-perioden vil være utvikling og oppfølging av kvalitetssystem og
avvikssystem.
ASSS-samarbeid for eiendomsforvaltning ble etablert i 2009. Høsten 2013 er det også etablert ASSSsamarbeid for vei. Avdelingen deltar i begge disse nettverkene.
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 32
ORGANISASJONSKART
Kommunalsjef
Bygg og eiendom
Boligforvaltning
Maskinsentralen
Administrativ
stab
Prosjektadministrasjon
Brann- og
redningskorps
Renovasjon
PVVA Park, vei,
vann og avløp
Parkering og
transport
Driftsavdeling
(vaktmester)
Berdskapsavdeling
Parkavdeling
Parkering
Renholdsavdeling
Forebyggende
avdeling og
Feiervesen
Veiavdeling
Fergedrift
Forvaltning
formålsbygg
Avdeling Hvaler
Vann og avløp
Utbyggingsavdeling
Grunneiendom
RTD. Handlingsplan 2014-2017og Budsjett 2014
side 33
Regulering og
byggesak