Transcript Vegusdal Kraftverk AS

Vegusdal Kraftverk AS
SØKNAD OM KONSESJON
for
FLATELAND KRAFTVERK
Mai 2010
Norges vassdrags- og Energidirektorat
Konsesjons og tilsynsavdelingen
Postboks 5091 Majorstua
0301 Oslo
Søknad om konsesjon for Flateland kraftverk.
Vegusdal Kraftverk AS ønsker å utnytte vannfallet mellom Lislevatn og Vågsdalsfjorden i Birkenes
kommune. Da ved å overføre Hovlandsdalsåna i tunnel til Kjetevatn og utnytte fallet fra Kjetevatn og
ned til Vågsdalsfjorden som beskrevet i vedlagt prosjektsøknad. Vegusdal Kraftverk AS søker herved
om følgende tillatelser:
1. Etter vannressursloven, jf. § 8, om tillatelse til:
å bygge Flateland kraftverk
2. Etter energiloven, jf. § 3-1, om tillatelse til:
bygging og drift av Flateland kraftverk, med tilhørende koblingsanlegg og kraftlinjer som
beskrevet i søknaden.
3. Etter forurensningsloven, jf. Kap. 3, om tillatelse til:
Forurensning som følge av endring i vannføring i berørte vassdrag.
4. Etter vassdragsreguleringsloven om tillatelse til:
Overføring av Hovlandsdalsåna ved Myklebostad til Kjetevatn.
5. Etter oreigningsloven jfr. § 2 nr 19 og nr 51 og § 25:
Erverve nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift av kraftstasjonen og
kraftledninger med hjelpeanlegg/infrastruktur, i tilfelle det ikke skulle lykkes å få avtale med
samtlige grunneiere og rettighetshavere. Det vises her til nærmere omtale i vedlagte
prosjektbeskrivelse.
Nødvendige opplysninger om tiltaket fremgår av vedlagte utredning.
Med vennlig Hilsen
Vegusdal Kraftverk AS
Sigmund Aune
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
3
_________________________________________________________________________________
Innhold
Sammendrag
4
1. Innledning
5
1.1 Om søkeren
1.2 Begrunnelse for tiltaket
1.3 Geografisk plassering av tiltaket
1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep
2. Beskrivelse av tiltaket
2.1 Hoveddata
2.2 Teknisk plan for det søkte alternativet
2.2.1 Hydrologi og tilsig
2.2.2 Inntak
2.2.3 Vannvei
2.2.4 Dam
2.2.5 Kraftstasjonen
2.2.6 Veibygging
2.2.7 Tilknytning til ledningsnettet
2.2.8 Massetak og deponi
2.2.9 Kjøremønster og drift av kraftverket
2.3 Kostnadsoverslag
2.4 Fremdriftsplan
2.5 Fordeler med tiltaket
2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer
Arealbruk
Eiendomsforhold
Samlet plan for vassdraget
Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planer
2.7 Alternative utbyggingsløsninger
3. Virkning for miljø
3.1 Grunnvann
3.2 Vanntemperatur og is
3.3 Lokalklima
3.4 Skred
3.5 Erosjon
3.6 Landskap
3.7 Planteliv
3.8 Dyreliv
3.9 Fiskebiologi
3.10 Ferskvannsressurser, forurensning og vannkvalitet
3.11 Samla vurderinger for biologisk mangfold og naturmiljø
4. Virkning på naturressurser og samfunn
4.1 Jord og skogbruksressurser
4.2 Samiske interesser
4.3 Kulturminner
4.4 Mineraler og masseforekomster
4.5 Samfunnsmessige virkninger
4.6 Brukerinteresser
5. Avbøtende tiltak
Vegusdal Kraftverk AS
5
5
5
5
6
6
7
7
15
16
16
17
17
17
18
19
20
20
20
21
21
22
22
23
23
24
24
24
25
25
26
27
32
34
36
39
40
41
41
41
41
42
42
42
42
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
4
_________________________________________________________________________________
Sammendrag
Vegusdal Kraftverk AS ble tildelt ervervskonsesjon av fallrettene nedstrøms Lislevatn til
Vågsdalsfjorden ved kongelig resulosjon den 5 sept. 2003. Utbyggingsområdet har i dag en rekke
tekniske installasjoner og vassdraget er allerede regulert. Vassdraget følger Hovlandsvassdraget fra
Vikstølmagasinet og ender til slutt opp i Uldalsvassdraget med Hanefoss kraftstasjon, som ligger ved
Herrefossfjorden. Områdene som berøres ligger i Birkenes kommune i Aust-Agder Fylke.
Utbyggingen av Flateland kraftverk vil berøre Kjetevatn, deler av Hovlandsdalsåna og sidebekkene til
Hovlandsdalsåna, Mosbekken og Nygardsbekken. Tverråna som renner fra Kjetevatn og ned til
Hovlandsdalsåna vil også bli berørt. Det er ingen vernede vassdrag innenfor utbyggingsområdet.
Beskrivelse av prosjektet.
Det vil bli bygget et inntak ved Myklebostad på kote 320 moh ca 2 km nedstrøms Lislevatn som vil
føre Hovlandsdalsåna via en 5 km lang tunnel inn til Kjetevatn på kote 316 moh. Inntaket utført som
en betongkulvert under riksvei 42. Mosbekken og Nygaardsbekken vil bli ledet inn i en
overføringstunnel mellom inntak Myklebostad og Kjetevatn via tverrslagene som må etableres.
Kjetevatn blir inntaksmagasinet til Flateland kraftverk og vil få en regulering med LRV på kote 315
moh og HRV på kote 317 moh. Dammen på Kjetevatn vil bli bygget på samme sted som det i dag står
rester av en gammel fløtningsdam. Det er tenkt å bruke eksisterende dam som skall for den nye
dammen. Kjernen vil bli støpt igjen og muren rundt vil beholde sitt særpreg. Fra Kjetevatn til Flateland
kraftstasjon må det bygges en ca 2 km lang tilløpstunnel. Flateland kraftstasjon vil ligge ca 500 meter
3
fra Flateland gård på Vegusdal. Det er planlagt å benytte en Francisturbin med slukeevne på 13 m /s.
Den vil få en effekt på 17,7 MW. Utløp kraftstasjon vil være på kote 165 moh og føres fra
kraftstasjonen og ut i eksisterende elveleie via en 60 meter lang kanal. Tilknytning til nettet vil bli mot
132 kV linje som går mellom Brokke og Senumstad. Tilkoblingspunktet vil bli på Flateland ca 1000
meter fra kraftstasjonen. Kablene vil gå ut av adkomsttunnelen og så bli gravd ned i jord frem til
tilkoblingspunktet.
Virkning på miljø
Med en reguleringshøyde på bare to meter i Kjetevatn, en meter opp og en meter ned i forhold til
naturlig vannstand, vil de negative konsekvensene av en utbygging være middels negative for miljøet
og biologisk mangfold. Med en så liten regulering vil fiskebestanden i Kjetevatn ikke bli mye påvirket.
Konsekvensene av en utbygging vil ligge rundt middels negative for fisk. Vannføringen nedstrøms
inntak Myklebostad og nedstrøms Kjetevatn vil bli redusert. Følgene av en mindre og mer jamn
vannføring fra inntak Myklebostad og ned til utløp Flateland kraftstasjon vil kunne føre til forsuring.
Restfeltet fra inntak Myklebostad og ned til utløp Flateland kraftstasjon vil bidra til å opprettholde en
god vannføring i Hovlandsdalsåna. Konsekvensene for dyre og planteliv vil bli små. I anleggsperioden
vil dyrelivet bli noe forstyrret av støy. De landskapsmessige virkningene vil bli størst ved inntak
Myklebostad, Kjetevatn og utløp kraftstasjon.
Samfunnsmessige virkninger
De samfunnsmessige konsekvensene vurderes å være av positiv art. Utbyggingens størrelse tilsier
ellers at lokale næringsinteresser vil kunne få oppdrag og leveranser i forbindelse med
anleggsarbeidene. Videre vil kommunen bli tilført inntekter knyttet til driften av kraftverket. Kraftverket
vil få en årlig produksjon på 47 GWh i et middels år.
Avbøtende tiltak
Minstevannføring. Det vil slippes minstevannsføring fra inntaket ved Myklebostad på 230 l/s. Samtlige
berørte arealer som veitraseer, kraftstasjon, inntak med mer vil bli gjenstand for etterbehandling i form
av opprydding, planering og tilsåing. Dette arbeidet vil bli utført i samråd med NVE og Birkenes
kommune. Alle tippområder vil bli plassert i områder med tett vegetasjon som vil skjule inngrepen for
allmennheten.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
5
_________________________________________________________________________________
1. Innledning
1.1. Om søkeren
Vegusdal Kraftverk AS ble stiftet i 1997 som et privat selskap eid av grunneierne som bor i dalføret.
Selskapet er etablert med formål om å drive produksjon av elektrisk kraft.
Vegusdal Kraftverk AS ble tildelt ervervskonsesjon av fallrettene nedstrøms Lislevatn til
Vågsdalsfjorden ved kongelig resulosjon den 5 sept. 2003.
1.2. Begrunnelse for tiltaket
Politiske signaler tilsier at det søkes etter muligheter for å øke kraftproduksjonen i vassdrag som
allerede er regulert. Hovlandsvassdraget er et slikt vassdrag. Vassdraget er i dag regulert for
kraftproduksjon i Hanefoss kraftverk. Helt siden tidlig på 70 tallet har der vært planer om å utnytte
vannressursene i Hovlandsvassdraget. Området som dette prosjektet ligger i har en svak
næringsmessig utvikling. Befolkning og grunneiere i distriktet har uttrykt at de ser en utbygging av et
kraftverk som viktig stimulans for området, og den videre bosetning.
1.3. Geografisk plassering av tiltaket
Hovlandsåna er en sideelv i Uldalsgrenen i Tovdalsvassdraget (1888 km2) i Aust-Agder fylke.
Hovlandsånas felt ved utløpet i Vågsdalsfjorden er 163 km2 og ligger i Evje og Hornnes kommune,
Birkenes kommune.
Kraftverket er planlagt lokalisert på Flateland som ligger 2 km fra riksvei 42 ved Vegusdal i Birkenes
kommune i Aust-Agder fylke. Kraftverket skal ligge i fjell ca 70 meter inn i fjellet. Kraftveket skal utnytte
fallet fra Myklebostad, kote 320, og Vågsdalsfjorden, kote 165. Utbyggingsområdet ligger i Birkenes
kommune i Aust-Agder fylke. Navnet på de berørte elvene er Hovlandsdalsåna og Tverråna som
renner fra Kjetevatn.
1.4. Dagens situasjon og eksisterende inngrep
Vassdraget er allerede regulert i Høvringen med magasin på 22 mill. m3. Videre er Vikstølvatn
regulert med et magasin på 7,5 mill. m3. Dette magasinet betjenes med en tappeluke. Nedbørsfeltet til
2
3
Høvringen og Vikstølvatn er på 75,10 km og har en middelvannføring på 2,958 m /s. Vannet følger
Hovlandsvassdraget og ender til slutt opp i Uldalsvassdraget med Hanefoss kraftstasjon, som ligger
ved Herrefossfjorden. De overnevnte reguleringsmagasinene ble bygd i 1959. Det er Agder Energi
Produksjon AS som har fallrettene fra Vikstølvatn og ned til Lislevatn. Ved Kjetevatn er det bygd ut et
par hytter men vannet er ikke regulert.
Langs vassdraget går det i dag en 22kV høyspentlinje og en fiberoptisk kabel for telefoni i tillegg
krysser Brokke — Senumstad linja, 132 kV, Hovlandsdalen ved Flateland.
Det er godt utbygd veinett i utbyggingsområdet.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
6
_________________________________________________________________________________
2. Beskrivelse av tiltaket
2.1. Hoveddata
Kraftverket
2
Nedbørsfelt (km )
3
Middelvannføring (m /s)
3
Alminnelig lavvannsføring (m /s)
122.65
4.673
0.23
Inntak på kote
Avløp på kote
Brutto fallhøyde (m)
3
Midlere energiekvivalent (kWh/ m )
3
Slukeevne, maks. (m /s)
Tilløpsrør, diameter (mm)
2
Tunnel, tverrsnitt (m )
Tilløpsrør/tunnel, lengde (m)
Installert effekt, maks. (MW)
Brukstid (timer)
312
165
150
0,365
13
2000
20
45/2200
17.7
2655
3
Magasinvolum (mill.m )
HRV
LRV
1.1
317
315
Produksjon, vinter (GWh) (1/10-30/4)
Produksjon, sommer (GWh) (1/5-30/9)
Produksjon, årlig (GWh)
29
18
47
Utbyggingskostnad (mill.kr)
Utbyggingspris (kr/kWh)
206.4
4.39
Elektrisk anlegg
Generator
Transformator
Kraftlinjer
Vegusdal Kraftverk AS
Ytelse (MVA)
20
Ytelse (MVA)
20
Lengde (m)
1000 jordkabel
Spenning (kV)
6
Omsetning (kV/kV)
6/132
Nominell spenning (kV)
132
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
7
_________________________________________________________________________________
2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ
Opplysninger i dette kapittelet er hentet fra et forprosjekt for Vegusdal kraftverk som Saxvik
Hydropower AS utarbeidet.
2.2.1 Hydrologi og tilsig.
Saxvik Hydro Power AS har gjort beregninger av del feltene og tilhørende vannføringer. Avrenningene
er basert på perioden 61-90.
Delfelt
Feltstørrelse Spesifikk
avrenning
(km²)
(l/s/km²)
37,80
40,5
37,30
38,2
75,10
39,4
23,05
38,0
3,10
37,9
1,90
38,7
21,40
34,5
124,55
38,1
Høvringen
Vikstølvatn
Totalt Lislevatn Kraftverk
Hovlandsdalsåna
Mosbekken
Nygardsbekken
Kjetevatn
Totalt Hovland Kraftverk
Restfelt
nedstrøms
Myklebostad.
inntak
13,8
Midlere årlig
tilsig
(mill.m³/år)
48,32
44,95
93,27
27,11
3,71
2,32
23,28
149,69
Midlere vannføring
m³/s)
13,05
0,414
29,98
1,532
1,425
2,958
0,860
0,117
0,074
0,738
4,747
Samlet nedbørsfelt til Flateland kraftverk er på 124,55 km2, se vedlegg 2, og midlere tilsig er på ca 4,7
m3/s. Skutåna feltet er inkludert i feltet til Hovlandsdalsåna.
Restfeltet som vil gi et bidrag til vannføringen fra inntaket ved Myklebostad og Flateland kraftstasjon
3
har en midlere årlig vannføring på 0,414 m /s, se vedlegg 5.
Mosbekken vil bli tørrlagt de 200 meterne fra tilløpet til tunnelen og til naturlig utløp i Hovlandsdalsåna.
Nygardsbekken vil bli tørrlagt fra tverrslaget i Nygaardsdalen og ned til naturlig utløp
Hovlandsdalsåna.
Vannføringer og vannstandsendringer.
Vannføringer er beregnet ved hjelp av VANSIMTAP og gjort av Vegusdal Kraftverk AS.
Vannmerket som benyttes er 22.16 Myglevatn ndf. Viser til vedlegg 4 for mer utfyllende info til valg av
vannmerke.
Det er utført beregninger for 4 punkter i utbyggingsområdet.
1.
2.
3.
4.
Hovlandsåna, rett nedstrøms inntak Myklebostad.
Hovlandsåna, rett oppstrøms utløp Flateland kraftstasjon.
Hovlandsåna, rett nedstrøms utløp kraftstasjon.
Tverråna, nedstrøms Kjetevatn.
Det er simulert/hentet inn data etter/før utbygging for disse fire punktene for tre ulike tilsigscenarioer.
Et tørt år (1973), et middels år (1963) og et vått år (1967). Viser til vedlegg 4 for mer utfyllende
informasjon.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
8
_________________________________________________________________________________
Middel år
Vannføringen i punkt 1 i et middels år (1963)
10
m 3/s
8
6
Før
4
Etter
2
0
1
4
7
10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52
Uke
Vannføringen i punkt 2 i et middels år (1963)
12
10
m 3/s
8
Før
6
Etter
4
2
0
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
Vannføringen i punkt 3 i et middels år (1963)
12
10
m 3/s
8
Før
6
Etter
4
2
0
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
9
_________________________________________________________________________________
Vannførinen i punkt 4 i et middels år (1963)
3
2.5
m 3/s
2
Før
1.5
Etter
1
0.5
0
1
4
7
10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52
Uke
Tørt år
Vannføringen i punkt 1 i et tørt år (1973)
12
10
m 3/s
8
Før
6
Etter
4
2
0
1
4
7
10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52
Uke
Vannføringen i punkt 2 i et tørt år (1973)
12
10
m 3/s
8
Før
6
Etter
4
2
0
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
10
_________________________________________________________________________________
Vannføringen i punkt 3 i et tørt år (1973)
12
10
m 3/s
8
Før
6
Etter
4
2
0
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
Vannføringen i punkt 4 i et tørt år (1973)
2
m 3/s
1.5
Før
1
Etter
0.5
0
1
4
7
10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52
Uke
Vått år
Vannføringen i punkt 1 i et vått år (1967)
30
25
m 3/s
20
Før
15
Etter
10
5
0
1
4
7
10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52
Uke
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
11
_________________________________________________________________________________
m 3/s
Vannføringen i punkt 2 i et vått år (1967)
40
35
30
25
Før
20
15
10
5
0
Etter
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
m 3/s
Vannføringen i punkt 3 i et vått år (1967)
40
35
30
25
Før
20
15
10
5
0
Etter
1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
Vannføringen i punkt 4 i et vått år (1967)
12
10
m 3/s
8
Før
6
Etter
4
2
0
1
4
7
10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52
Uke
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
12
_________________________________________________________________________________
Med en utbygging vil vannføringen i Hovlandsdalsåna nedstrøms inntaket ved Myklebostad, punkt 1,
bli strekt redusert. Det er tenkt å slippe en minstevannsføring fra denne sperredammen på 230 l/s hele
året. Oppstrøms inntaket på Myklebostad vil vannføringen bli som før eller mer stabil ref.
konsesjonssøknad Lislevatn kraftverk. Skutåna vil ikke bli berørt i det hele tatt.
Punkt 2 vil også få en stor reduksjon i vannføringen men restfeltet mellom inntaket ved Myklebostad
og minstevannsføringsslippet vil bidra med å holde en god vannføring
Punkt 3 vil få en mer jevn ukeprofil da det ikke blir de store tappingene fra Vikstølvatn pga av
kraftstasjonen på Lislevatn.
Vannføringen i Tverråna som renner fra Kjetevatn og ned til Hovlandsdalsåna ved Skåre bru, punkt 4
vil bli sterkt redusert. Det er gjort simulering på kostnaden med en eventuell minstevannsføring fra
Kjetevatn i Tverråna.
VK har gjort følgende simuleringer på ulike minstevannsføringskrav i Tverråna:
100 liter/s fra 1. juni til 15. august. Har en gjennomsnittskostnad per år på 72 000 kr. Et
produksjonstap på 0,3 GWh.
50 liter/s hele året. Har en gjennomsnittskostnad per år på 192 800 kr. Et produksjonstap på
0,9 GWh.
VK foreslår ingen minstevannsføring i Tverråna.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
13
_________________________________________________________________________________
Kjetevatn vil bli regulert opp og ned 1 meter i forhold til dagens vannstand. Dvs LRV blir på kote 315,0
3
og HRV på kote 317,0. Kjetevatn magasin vil få et volum på ca 1,1 Mm . Denne reguleringen er
tilsvarende regulering i forbindelse med fellesfløtningen i Tovdalsvassdraget i tidsrommet 1853-1981.
Kilde: Vegusdal kultursoge. ISBN 82-996444-0-2. Side 246-253
Med en regulering på kun 2 meter i Kjetevatn vil konsekvensene for natur og miljø liten grad påvirkes.
Viser til Faun sin rapport. Vedlegg 8.
Kart over Kjetevatn med tiløps- og utløpsbekker (blått).
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
14
_________________________________________________________________________________
Magasinutvikling Kjetevatn.
Da det ikke foreligger noen historiske data på vannstanden på Kjetevatn antar VK at vannstanden har
vært stabil rundt kote 316 moh de siste årene etter fløtingen. Vannstanden etter utbygging er simulert i
VANSIMTAP.
Magasinutvikling Kjetevatn i et tørt år (1973)
316.6
316.4
316.2
kote
316
Før
315.8
Et t er
315.6
315.4
315.2
315
1
3
5
7
9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
Magasinutvikling i Kjetevatn i et middels år (1963)
316.4
316.2
kote
316
315.8
Før
Et t er
315.6
315.4
315.2
315
1
3
5
7
9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
Magasinutvikling Kjetevatn i et vått år (1967)
318
317.5
kote
317
316.5
Før
316
Etter
315.5
315
314.5
1
3
5
7
9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51
Uke
På grunn av at magasinet er relativt lite i forhold til tilsiget vil VANSIMTAP ligge så lavt som mulig for å
unngå vanntap. Det er lagt inn en minimumsrestriksjon på vannstanden på kote 315,5 moh. I praksis
vil vannstanden så godt det lar seg gjøre ligge mellom kote 315,50 moh og kote 316,50 moh. Dette for
å ha noe sikkerhetsmargin i forhold til brudd på LRV og HRV.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
15
_________________________________________________________________________________
2.2.2 Inntak
Det vil bli bygget et inntak på kote 320 ca 2 km nedstrøms Lislevatn som vil føre Hovlandsdalsåna via
en 5 km lang tunnel inn til Kjetevatn på kote 316. Inntaket utført som en betongkulvert under riksvei
42. Kulverten er ca 15 meter lang for å få plass til omlegging av veien i anleggsperioden. Det
monteres føringer for bjelkestengsel og en grov varegrind. Terskel/dam med bunnluke for
minstevannsføring og tørrlegging av inntak, bygges over Hovlandsdalsåna for å lede vannet inn i
tunnelen, som munner ut i Kjetevatn.
Nedstrøms tenkt inntak av Hovlandsåna til Kjetevatn. Myklebostad.
Mosbekken vil bli tatt inn via et bekkeinntak ca 200 meter oppstrøms naturlig utløp i Hovlandsåna.
Nedstrøms tenkt inntak av Mosbekken. Naturlig tilløp til Hovlandsåna ligger rett bak veien, riksvei 42, i
bakgrunnen.
Ved Nygardsdalen etableres tverrslag som samtidig erstatter sjakt for inntak av Nygardsbekken.
Vannet ledes inn ved å sprenge en grøft fra bekken til tverrslagstunnelen.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
16
_________________________________________________________________________________
2.2.3 Vannvei
2
Tunnelen fra inntaket på Myklebostad og til Kjetevatn vil få et areal på 20 m og bli 5050 meter lang.
Fra Kjetevatn og frem til kraftstasjonen på Flateland vil det bli en tunnel på ca 2200 m med at areal på
2
20 m . Utløpskanalen vil bli på ca 60 m.
2.2.4 Dam
Det vil bli etablert en dam på Kjetevatn. Kjetevatn vil bli regulert med 2 meter. 1 meter opp og 1 meter
ned i forhold til naturlig vannstand som er 316.
Kjetevatn. Gammel fløtningsdam. Tenkt plassering av ny dam.
Dammen vil bli bygget på samme sted som det i dag står rester av en gammel fløtningsdam. Det er
tenkt å bruke eksisterende dam som skall for den nye dammen. Kjernen vil bli støpt igjen og muren
rundt vil beholde sitt særpreg. Terskel på kote 317 blir etablert i midten. Dette arbeidet vil skje i nært
samarbeid med kulturminneseksjonen i Aust- Agder fylkeskommune.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
17
_________________________________________________________________________________
2.2.5 Kraftstasjonen
Kraftstasjon ved Flateland er plassert i fjell med tilløpstunnel til Kjetevatn. Tunnelen er 2240 meter
lang med tverrsnitt 20 m2. Den sprenges fra kraftstasjon uten tverrslag. Inntaket i Kjetevatn med luke
og varegrind etableres. Transporttunnelen fra kraftstasjon er 60 meter lang og det støpes propp og
monteres tverrslagsport for tilgang til tilløpstunnelen. Adkomsttunnelen, avløpstunnelen og kanalen er
alle 60 meter lange.
2.2.6 Veibygging
Det er godt veinett i områdene. Både ved inntak Myklebostad, damanlegg Kjetevatn og koblingspunkt
på Flateland.
Veien til inntak ved Myklebostad ligger i umiddelbar nærhet til riksvei 42.
Adkomst til tverrslag/hoved deponi er fra eksisterende skogsbilvei som tar av fra riksvei 42. Denne må
utbedres noe.
Adkomst til Kjetevatn er fra nåværende skogsbilvei, som har høy standard og tar av fra riksvei 42 ved
Skåre. Veien har en lengde på 2 km. Det må bygges vei fra eksiterende vei til Kjetevatn og frem til
utløp tunnel fra Myklebostad med ca 300 meter.
Adkomstveien til Flateland kraftverk benytter eksisterende anleggsvei til Vrålsmo grustak ca 2 km fra
Vegusdal. Denne veien må utbedres/forsterkes og forlenges med ca 250 meter samt ei bro over
Hovlandsåna.
Alternativ til denne veien er å benytte eksisterende kommunale vei til Flateland. Fra Flateland til
Flateland kraftverk benytter man eksisterende skogsbilvei. Fram til portalbygg kraftstasjon må det
bygges en ny vei på ca 100 meter.
Vei fram til koblingspunkt er fra den kommunale veien til Flateland med en benyttelse av eksisterende
traktor vei.
2.2.7 Tilknytning til ledningsnettet
132 kV linja mellom Brokke og Senumstad passerer ca 1 km fra kraftstasjonen. Denne linja har god
kapasitet. Det er tenkt å koble seg mot denne med et koblingsanlegg på Flateland. Kablene vil gå ut
av adkomsttunnelen og så bli gravd ned i jord frem til koblingspunktet.
Kabler vil få følgende spesifikasjoner:
PEX isolert 132 kV en leder i jord.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
18
_________________________________________________________________________________
2.2.8 Massetak og deponi
3
3
Det vil bli tatt ut ca 160.000 m fast fjell. Dette tilsvarer ca 260.000 m løse steinmasser. Tippene vil
plasseres i nærheten av eksisterende grustak på Myklebostad, mellom Nygard og Myklebostad og i
nærheten av Flateland kraftverk. Se vedlegg 1. Steinmasser fra sprengning av tunellene ca 260.000
3
m og eventuelt andre masser planlegges deponert i tipp på følgende steder:
3
Tipp Myklebostad. Denne tippen vil legge beslag på ca 5 daa og ha et volum på ca 20 000 m .
Tipp Nygaardsdalen. De største mengdene vil bli plassert mellom Myklebostad og Nygard. Det
etableres et tverrslag ved Nygardsdalen. Denne tippen vil legge beslag på ca 30 daa og ha et volum
3
på ca 170 000 m .
Tipp Flateland kraftverk. Denne tippen vil legge beslag på ca 15 da og ha et volum på 70 000
m3
.
Alle steinmassene er påtenkt videreforedlet til handelsgrus i regi av Vegusdal Kraftverk AS. Tippenes
nærhet til riksvei 42 gir gode muligheter for uttak av disse massene. De massene som ikke blir
videreforedlet vil bli arrondert i tipper og etterbehandlet i samsvar med NVE’s direktiver etter endt
anleggsutførelse. Senere uttak av masser vil være betinget av godkjennelser av NVE og Birkenes
kommune
Planlagt tippområde ved Nygaard. Eksisterende grusvei skimtes i nedkant.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
19
_________________________________________________________________________________
Planlagt tippområde nær kraftverket på Flateland.
2.2.9 Kjøremønster og drift av kraftverk
Kraftstasjonen vil produsere mest på dag på de timene der effektbehovet er størst og noe redusert på
natt. Kjetevatn vil da benyttes som et døgn/ukes buffermagasin. Kjøremønster vil også bli tilpasset
Lislevatn kraftverk, det nedenforliggende Hanefoss kraftverk, nedbørsforhold, magasinvannstander
Høvringen, Vikstølvatn og Kjetevatn. Det tilstrebes å kjøre mest mulig jevnt da mye start og stopp ikke
er gunstig med tanke på slitasje.
Det forventes et nært samarbeid med AEP for å få et mest optimalt kjøremønster for hele
vannstrengen.
Driften av kraftverket vil bli satt vekk til et selskap som driver døgnkontinuerlige driftsentral. Da vil det
være naturlig å gå i dialog med Agder Energi Produksjon siden Flateland kraftverk blir liggende
mellom Lislevatn Kraftverk og Hanefoss kraftverk.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
20
_________________________________________________________________________________
2.3. Kostnadsoverslag
Basert på kostnadsoverslag gjort av Saxvik Hydropower AS er utbyggingskostnadene beregnet til ca
206,4 mill.kr. Det gir en utbyggingskostnad på 4,39 kr/kWh. NVE kan ved forespørsel få tilsendt et
spesifisert kostnadsoverslag.
2.4. Framdriftsplan
Konsesjonssøknad sendes inn
Konsesjonsvedtak
Byggestart
Driftstart
2. kvartal 2010
2. kvartal 2011
2. kvartal 2012
4. kvartal 2013
2.5. Fordeler ved tiltaket
Simuleringer gjort av Saxvik Hydropower AS viser at produksjonen ved et middelår vil ligge på 47
GWh. Dette tilsvarer energibehovet til 2350 hustander (forutsatt et årsforbruk på 20000
kWh/hustand), og har derfor både lokal og regional betydning. Kraftverket vil også kunne bidra til
en sikrere strømforsyning i regionen. Det vil kunne bidra til å sikre effekttilgangen til lokalsamfunnet i
en gitt krisesituasjon samt sikre lokal strømforsyning ved eventuelle utfall i sentralnettet.
Kraftverket vil også bidra sterkt til verdiskapning i lokalsamfunnet. Lokale næringsinteresser vil få
mange oppdrag som følge av denne utbyggingen.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
21
_________________________________________________________________________________
2.6. Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer
Arealbruk
Fjellarbeid vil innebære relativt små inngrep i eksisterende arealbruk da det meste av anleggene ligger
under dagen. Tippområder og veier vil kreve større arealer. Etter foreløpige anslag vil prosjektet ha et
permanent arealbehov på ca 16 da og et midlertidig arealbehov på ca 70 da..
Permanent arealbehov.
Sted, Type
Vei, Flateland
Forskjæring portalhus, Flateland
Utløpskanal, Flateland
Tilkobling høyspent, Flateland
Vei tilkoblingspunkt høyspent, Flateland
Dam, Kjetevatn
Innløp, Kjetevatn
Areal (da)
Bonitet
5,5
3
2,5
2
1
1
1
Skogsmark
Skogsmark
Skogsmark
Skogsmark
Skogsmark
Skogsmark/fjell
Skogsmark/fjell
Midlertidig arealbehov.
Sted, Type
Riggområdet, Flateland
Kabeltrase, Flateland
Tipp, Flateland
Tipp, hovedtipp Nygaardsdalen
Tipp/riggområdet, inntak Myklebostad
Riggområdet, inntak Kjetevatn
Riggområdet, utløp Kjetevatn
Riggområdet, dam Kjetevatn
Anleggskraft, Flateland
Anleggskraft, Kjetevatn
Anleggskraft, Nygaard
Anleggskraft, Myklebostad
Vegusdal Kraftverk AS
Areal (da)
Bonitet
4
2
15
30
5
1
1
5
1
4
1
1
Skogsmark
Dyrket mark/skogsmark
Skogsmark
Skogsmark
Skogsmark/fjell
Skogsmark/fjell
Skogsmark/fjell
Skogsmark/fjell
Skogsmark
Skogsmark/fjell
Skogsmark
Skogsmark
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
22
_________________________________________________________________________________
Eiendomsforhold
De berørte eiendommene fremgår av oversikten nedenfor. For kabel vil klausuleringsbeltet være
henholdsvis 1000 m og 2 m bredt, og omfatte forbud mot bygging. Alle berørte områder som ikke er
bebygd er i kommuneplanene definert som LNF- områder.
Vegusdal Kraftverk AS vil søke å få til nødvendige avtaler med alle berørte eiere og rettighetshavere.
Men i tilfelle det ikke skulle lykkes å få til avtaler med alle, er det søkt om tillatelse til ekspropriasjon og
forhåndstiltredelse.
Vegusdal Kraftverk AS har hånd over fallrettigheten på utbyggingsstrekningen bortsett fra en. Disse er
tinglyst på hver enkelt eiendom.
Oversikt over berørte grunneiere:
Eier
Gnr, bnr
Gunnar Myklebostad
127/3,5 og 9
Gunnar Myklebostad
130/1
Audun Aas
Sigmund Aune
127/4
127/1
Nils Lennart Skåre Fersnes
129/2
Nils Lennart Skåre Fersnes
131/2
Anne Hovland
Helga Flateland
130/2
132/2
Egil Skåre
131/1
Leif Gudmund Stray
126/1
Olav Ditleif Tveit
128/2
Ole Morten Vegusdal
135/2
Are Flateland
132/1
Samlet plan for vassdraget
Gjennom arbeidet med Samla plan for vassdrag (SP) har flere kraftutbyggingsprosjekter i
Tovdalsvassdraget blitt vurdert. Det foreliggende prosjekt i Hovlandsvassdraget omfatter en mindre
del av SP- prosjektene, og en variant av et utbyggingsprosjekt (22 Hovland) som gjennom siste
behandling i SP (St.meld.60, 1991-92) er plassert i kategori I og kan således konsesjonssøkes.
Det ble søkt om unntak fra Samla plan for en delt utbygging fra Arendal Energiverk AS 16.02.96.
Planen var et kraftverk som utnytter fallet fra Vikstølvatn til Lislevatn og et kraftverk som utnytter fallet
nedstrøm Lislevatn til Vågsdalsfjorden plassert ved Flateland. Dette ble innvilget av Direktoratet for
Naturforvaltning den 15.03.96.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
23
_________________________________________________________________________________
Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planer
Hovlandsvassdraget i Uldalsgrenen er en sidegren til Tovdalsvassdraget. Dette vassdraget har vært
gjennom flere behandlinger i stortinget senest i forbindelse med supplering av verneplan for vassdrag
belyst i St.prp.75 2003 — 2004. Sitat side 44. 9.6 Aust-Agder 020/ Tovdalsvassdraget ovenfor
Herefossfjorden (V.nr.020C) styringsgruppens vurdering: "Det er bare hovedvassdraget ovenfor
Herefossfjorden som er vurdert i denne forbindelse, da Uldalsgrenen og hovedvassdraget fra
Herefossfjorden til vassdragets utløp er vesentlig påvirket av kraftutbygging."
I stortingsforhandlingene den 18. februar 2005 ble det presisert fra saksordfører i overnevnte sak at
Uldalsgrenen ikke er en del av vernevedtaket. Resten av Tovdalsvassdraget ble vedtatt varig vernet
mot kraftutbygging, og dette fører til at rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag blir
retningsgivende for all aktivitet i hovedvassdraget. Konsekvensen av denne situasjonen er at utbygger
i Hovlandsvassdraget i særlig grad bør ivareta de signaler som er gitt om å redusere mest mulig de
tiltak som vil endre kulturlandskapet, de miljømessige forhold og det biologiske mangfold.
Det er regulert inn hyttefelt ved Vikstølvann/Lislevatn, Kjetevatn og Flateland. Det er avmerket et
mindre hyttefelt ved Kjetevatn, på Flateland og ved Vågsdalsfjorden.
Det er ingen områder som er vernet med bakgrunn i naturvernloven i området
Planlagt utbyggingsområde ligger innenfor LNF området, der landbruk, natur og friluft er likestilte
formål med like tungtveiende interesser i utbyggingsområdet.
Det er utført kartlegginger av spesielle naturtyper og biologisk mangfold. Disse områdene er lagt inn i
kommuneplanen som områder med viktige naturverninteresser. Disse er hovedsakelig i lia rundt
Kjetevatn, ikke i nærheten av vannspeilet.
Utbygger kan ikke etter innhenting av informasjon fra Aust-Agder fylkeskommune se at det er planer
som har innvirkning på dette prosjektet.
2.7. Alternative utbygningsløsninger
Vegusdal Kraft har tidligere skissert utbygging hvor hele fallet fra Vikstølvatn og ned til
Vågsdalsfjorden blir utnyttet i en stasjon. Ved endring i Industrikonsesjonslova 26.9.2008 § 1 har nå
bare offentlige aktører mulighet til ervervelse av vannfall og kraftverk over konsesjonsgrensa på 4000
naturhestekrefter. Det gjør det vanskelig å få realisert en samlet utbygging, fordi det krever
ekspropriasjon av de utbyggingsrettighetene som AEP har til Håtveitåna og Vikstølvatn. Vegusdal
Kraftverk AS er derfor også mest interessert i alternativet med delt utbygging.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
24
_________________________________________________________________________________
3. Virkning for miljø
Faun Naturforvalning AS har foretatt undersøkelser for alle disse temaene og deres vurderinger er lagt
ved som vedlegg 8.
3.1 Grunnvann
I forhold til grunnvann vurderes utbyggingen å være uten betydning. En reduksjon av vannføringen fra
inntak Myklebostad og til utløp kraftstasjon Flateland vil ikke føre til at grunnvannstanden synker i
nevneverdig grad. Grunnvannet vil fra stor del bli matet fra nedbør og lokaltilsig langs Hovlandsåna.
3.2. Vanntemperatur og is
3.2.1 Dagens situasjon
Om vinteren er Hovlandsåna utsatt for stor isoppstuing fra Lislevatn og helt ned til Vågsdalsfjorden.
Isoppstuing om vinteren i Hovlandsåna nedstrøms inntak Myklebostad.
Om sommeren blir vannet varmet opp hele strekningen fra Lislevatn til Vågsdalsfjorden. Kjetevatn
islegges normalt i god tid før jul og er islagt ut mars/midten av april. Tverråna som renner fra Kjetevatn
er normalt helt tilfrosset om vinteren.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
25
_________________________________________________________________________________
3.2.2 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak
Flateland kraftverk vil ha direkte utløp til Hovlandsdalsåna via en 150 m lang kanal ved Flateland.
Vanntemperaturen vil holde 2- 3 grader det meste av vinteren og våren og stiger gradvis til ca 12
grader i august. Generelt vil vann- temperaturen på strekninger med redusert vannføring reagere
o
raskere på variasjoner i lufttemperaturen. Dette medfører blant annet at avkjølingen til 0 C om høsten
vil kunne skje noe tidligere. Dette vil gjelde hele strekningen fra inntaket ved Myklebostad til utløpet i
Vågsdalsfjorden. Utbyggingen vil derimot gi langt bedre stabile isforhold langs denne elve strekningen,
slik at de årlige vanskelige is forholdene grunnet dagens regulering vil forsvinne. Isgang og oppstuing
av is på enkelte av vassdragets bruer og lave områder har vært et større problem siden vassdraget
ble regulert. I motsetning til i dag vil Hovlandsdalsåna om vinteren bli islagt og elveleiet vil bli fylt med
snø. Ved kraftproduksjon vil vannføringen variere noe fra dag til dag. Dette er både sesongavhengige
og uke/døgn avhengige variasjoner. Dette vil føre til usikre isforhold, både i og ved utløpet av den nye
kraftstasjonen, og dette vil forplante seg nedstrøms Vågsdalsfjorden. Det er ikke mulig å bruke is veier
på Vågsdalsfjorden grunnet dagens reguleringer.
Om sommeren ventes
vanngjennomstrømning.
temperaturen
i
Hovlandsåna
og
stige
på
grunn
av
mindre
Kjetevatn vil som følge av utbyggingen få en høyere vanntemperatur ved den sørlige delen om
vinteren. Isleggingen vil skje mye senere og vedvare Man antar at om sommeren vil Kjetevatn
avkjøles med 0,2-0,6 grader celsius og om vinteren vil temperaturen i vannet få en viss økning. Som
følge av dette vil bare deler av Kjetevatn bli islagt om vinteren.
3.3. Lokalklima
3.2.1 Dagens situasjon
Data fra metrologisk institutt fra Evje viser at klimaet i området er svakt oseanisk med milde vintrer og
kjølige somrer. Normaltemperaturen fra januar er -3,1 grader celsius og 15,1 grader celsius i juli. De
største nedbørsmengdene kommer i vinter halvåret. Årsnedbøren for Evje er 1365 med mer.
3.2.2 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak
Man kan ikke se bort i fra at det vil bli mer frostrøyk i området ved uløpet av Flateland kraftstasjon
etter utbyggingen som følge av endring av lufttemperatur nær vannoverflaten. Ellers vil utbyggingen
ikke få noen større konsekvens for lokalklimaet.
3.4. Skred
3.4.1 Dagens situasjon
Det har ikke vært registrert noen form for skred eller tegn på at det har foregått skred i det planlagte
utbyggingsområdet.
3.4.2 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak
Det vurderes heller ikke som sannsynlighet for skred i Kjetevatn magasinet. Viser til kapittel 3.5 om
erosjon.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
26
_________________________________________________________________________________
3.5. Erosjon
3.5.1 Dagens situasjon
Vassdraget har i lengre tid vært plaget av sedimenttransport av løsmasser fra Vikstølvatn til
Vågsdalsfjorden.. Dette skyldes i hovedsak reguleringen i Vikstølvatn knyttet til sterk nedtapping. Etter
utbygging av Lislevatn kraftverk vil dette problemet opphøre. Kjetevatn har tidligere vært regulert i
forbindelse med fellsfløtningen i Tovdalsvassdraget frem til1965. Traktene rundt Kjetevatn er dominert
av usammenhengende tynn botnmorene med bart fjell. Dette inngår i fagrapport for geologi (vedlegg
9) samt Faun sin rapport Kap 2.2. (vedlegg 8)
3.5.2 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak
Grunnet de geologiske grunnforhold i Kjetevatn og tidligere utvasking av strandsonene i forbindelse
med fellesfløtning er det lite trolig at erosjon i strandsonen vil bli et problem etter utbygging.
Fra Hovlandsåna utløp Lislevatn til utløp kraftstasjon vil erosjonsproblematikken opphøre grunnet nytt
tapperegime fra Vikstølvatn. Utløpet fra kraftstasjonen på Flateland vil bli sikret mot erosjon.
Tippene må etableres slik at man unngår utvasking og erosjon i tippmassene.
I de øvrige områder som blir berørt foreslås ingen oppfølgende undersøkelser eller avbøtende tiltak.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
27
_________________________________________________________________________________
3.6. Landskap
3.5.1 Dagens situasjon
Hovlandsåna er et sidevassdrag til Uldalsvassdraget, som er en av de to hovedgreinene av
Tovdalsvassdraget. Uldalsgreina står for mer enn halvparten av vannføringen i Tovdalselva, men er i
motsetning til resten av vassdraget ikke verna mot kraftutbygging. I Uldalsvassdraget er det i dag 6
reguleringer og et kraftverk. Hovlandsåna (Skåråna/Flatelandsåna) renner fra Lislevatn i Evje
kommune og renner ut i Vågsdalsfjorden i Birkenes kommune. På veien får elva bidrag frå flere
sideelver. Først og fremst Håtveitåna med reguleringsmagasinene Høvringen og Vikstølvatn, Skutåna
med Store og Lille Hovvatn og Tverråna med Førevatn og Kjetevatn. Hovlandsåna blir i nedre del
også kalt Skåråna eller Flatelandsåna.
Oversiktskart over området (boks)
Området hører til landskapsregion nr 5 Skog og heibygdene på Sørlandet, og er kjennetegnet av
fattige grunnfjellsbergarter (gneis, granitt og gneisgranitt) og mange sprekkedaler. Dalane går i flere
retninger, men ofte øst-vest og/eller nord-sør. Resultatet er et ofte heller kaotisk preg. Mange
småformer med et uttal av koller og karrige, knudrete bergflater med mye nakne fjell (Puschmann
2006). Furu er det dominerende treslaget, men langsetter hoveddalføret fins også mye granskog.
Grana fins naturlig utbredd vest til Iveland ikke så langt unna. I den sørvendte lia på nordsida av dalen
fins også innslag av eik, osp og andre lauvtre. Myrene i området er fattige, med dominans av pors,
blåtopp og andre nøysomme gras- og storarter. Langs Hovlandsåna fins også en del svartor.
Landskapet er også rikt på mindre skogsvatn og små og avgrensa landskapsformer. Regionen blir
også kalla den Søraustnorske blandingsskogsregionen, underregion Nedre Telemark og Agder
(Nordisk Ministerråd 1977). Området ligger på grensa mellom boreal og boreonemoral sone, der den
siste sona er kjennetegnet ved barskoger med innslag av eik.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
28
_________________________________________________________________________________
Påtenkt plassering sperredam Myklebostad ca 2 km nedstrøms utløpet Lislevatn. (Rød sirkel).
Naturlig utløp Mosbekken til Hovlandsåna. 400 meter nedstrøms inntak Myklebostad.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
29
_________________________________________________________________________________
Planlagt hovedtipp ved Myklebostad. ”Rød sirkel”.
Dalføret fra Myklebostad øverst til Tveit nederts.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
30
_________________________________________________________________________________
Dalføret fra Tveit nederst til utløpet Tverråna øverst.
Kjetevatn. Innløp ”rød sirkel”, inntak Flateland kraftstasjon ”gul sirkel”, utløp Tverråna og tiltenk
plassering av dam nåværende fløtningsdam ”blå sirkel”.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
31
_________________________________________________________________________________
Nedre del av Hovlandsåna Flateland. Påtenkt plassering Flateland kraftstasjon ”gul sirkel og påtenkt
tilkoblingspunkt til 132 kV linje (Brokke linja) ”rød sirkel”.
Det er vassdraget som gir dalrommet liv og som er det landskapselement som er i mest kontrast til det
øvrige landskapet. Et par steder går Hovlandsåna i fosser ved Myklebostad, Tveit og Flateland. Hvor
det strømmer ned i lave og brede kulper. Dette gjør seg gjeldene i hele vassdraget ned til
Vågsdalsfjorden. Riksvei 42, skogsbilveier langs vassdraget og bebyggelsen i Hovlandsdalen preger i
stor grad landskapet i området. En 22 kV kraftlinje følger dalføret ned til Vegusdal hvor to større
kraftlinjer krysser dalen ved Flateland på henholdsvis 132 kV og en på 300 kV. Deler av landskapet er
påvirket i betydelig grad av inngrep som massetak (utløp Mosbekk, utløp Tverråna og Flateland), veier
og bebyggelse.
Dalførets nåværende inngrep av tekniske installasjoner gjør at evnen til å skjule inngrep er relativt
store. De berørte delområdene har for det meste stor skogsdekning som vil forsterke evnen til å skjule
inngrep.
3.5.2 Konsekvenser av utbyggingen i anleggsfasen.
Inntak Myklebostad. Anleggsarbeidet, på tross at det ligger like ved riksvei 42, vil føre til en ny type
aktivitet ved eksisterende Mosbekk grustak. Landskapskarakteren vil ikke endres av større grad men
endres av større menneskelig aktivitet. Det meste av anleggsvirksomheten vil være bygging av
sperredam, tverrslag og tipp ved eksisterende Mosbekk grustak.
Hovedtipp Myklebostad. Anleggsarbeidet vil her føre til noe større aktivitet i landskapet.
Landskapskarakteren vil bli endret men skogsdekningen i området vil gjøre til at evnen til å skjule
inngrep er relativt store. Dette anleggsstedet ligger i umiddelbar nærhet til riksvei 42.
Kjetevatn. Vil anleggsvirksomheten foregå i sørlige del av Kjetevatn og inngrepene vil samles her.
Kjetevatn er allerede påvirket av eksiterende inngrep som vei, hytter og kraftlinjer. Den største
anleggsvirksomheten er i forbindelse med innløp og tilløp til Flateland kraftstasjon. Det forventes
vesentlig større anleggstrafikk i anleggsperioden. Dette vil føre noe større negative konsekvenser i
anleggsperioden.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
32
_________________________________________________________________________________
Flateland. Ved bygging av kraftverket i fjell vil dette medføre en ny type aktivitet i landskapet.
Anleggsvirksomheten må sees i sammenheng i den større aktivitet i forbindelse med hyttebygging og
massetak som foregår i umiddelbar nærhet. Noe større anleggstrafikk må påregnes. Da forbindelse
med etablering av kraftstasjon, transport til tipp, utløpskanal og nedgraving av tilførselskabel fra
portalbygg til tilkoblingspunkt 132 kV linje. (Brokkelinja).
Forslag til avbøtende tiltak i anleggsperioden.
Det foreslås og beholde vegetasjonen så tett inntil anleggene som mulig og benytte
landskapsarkitekt ved plassering av midlertidige tippmasser.
Alle steinmasser fra området rundt Kjetevatn vil bli benyttet til veibygging, hyttebygging og
resterende masse vil bli transportert til etablerte tipper i nærheten.
3.5.3 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak.
I Hovlandsdalen vil den største innvirkning på landskapet være sperredammen på Myklebostad,
portalbygg samt utløpskanal på Flateland. Ved Kjetevatn vil tiløpstunnelen fra Hovlandsåna, lukehus i
forbindelse med tilløpstunnel til Flateland kraftstasjon bli de nye synsellementene i landskapet.
Tverråna vil få betydelig mindre vannføring. Vannføringen i Hovlandsåna fra inntak Myklebostad til
utløp Flateland kraftstasjon vil bli betydelig redusert. Fossene nedover dalen vil som følge av dette bli
mindre synlige i landskapsbilde.
3.7 Planteliv
I konsekvens utredningen Faun rapport (vedlegg 8) som omhandler planteliv, naturtyper og biologisk
mangfold.. Registreringene blei gjort med utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltning sine
handbøker og den metodikken som blir nytta ved registrering av biologisk mangfold i skog.
Vegetasjonstyper er karakterisert i samsvar med Fremstad (1997): Vegetasjonstyper i Norge. Av
rødlistearter er det lagt inn egne registreringer + registreringer fra Artsdatakart (www.artsdata.no).
3.7.1 Dagens situasjon
Vegetasjonen er dominert av gran/furu lauvskog nede i dalsøkkene og furu i de høytliggende strøk.
Vegetasjonsdekket gir et rikt og variert landskap. Nedstrøms Lislevatn består den meste
vegetasjonen ned til vannstrengen av gren/furu/bjørkeskog.
Det ble i forbindelse med kalkingsprosjekt foretatt en grovanalyse, med tanke på eventuelle negative
konsekvenser for flora i forhold til økte kalkutslepp. Det ble ikke konstatert uvanlige botaniske forhold i
vassdraget fra Lislevatn til Vågsdalsfjorden. Mellom Vikstølvatn og Lislevatn hvor elva går gjennom et
bratt og vanskelig tilgjengelig juv er det en interessant floraforekomst med innslag av krevende arter.
Vegetasjonen er jamt over fattig. I høyere deler av terrenget og langs store deler av Kjetevatn er det
røsslynghei og røsslyng-skinntrytefuruskog som dominerer. På stader med mer løsmasser er det mye
blåbærmark. Man finner også en del grasdominert fattigskog med mye blåtopp i feltsjiktet.
Vegetasjonstypen opptrer blant annet langs vassdrag som en overgangssone mellom myr og tørrere
mark. Bare unntaksvis opptrer rikere vegetasjonstyper av lågurttypen. Enkelte sørvendte lokaliteter,
som regel i bratt terreng, kan ha innslag av edellauvskog med flere krevende arter. Som en smal
strime langs deler av Hovlandsåna finns innslag av svartorstrandskog, som i tillegg til svartor også har
mye trollhegg. Det er en nokså fattig utforming av typen, med få krevende arter. I nordenden av
Kjetevatn og til dels også i Lislevatn finns innslag av fattig sumpskog med svartor og trollhegg. Langs
deler av Hovlandsåna finns bestander av sandlupin (Lupinus nootkatensis), som i Rogaland blir
vurdert som et uønsket nytt innslag i floraen. I Kjetevatn ble det funne mye botngras (Lobelia
dortmanna) og blærerot (Urticularia sp). Det ble også funne krypsiv (Juncus bulbosus), flotgras
(Sparganium angustifolium) og en del torvmoser. Undersøkinger i samband med effektkontrollen av
større kalkingsprosjekt (Direktoratet for naturforvaltning 2005) viser at disse artene også dominerer
andre steder i vassdraget. I rennende vann er det den forsuringstolerante mosen elvetrappemose
(Nardia compressa) som dominerer. Den er ofte så dominant at han hindrer andre arter å etablere
seg.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
33
_________________________________________________________________________________
Rødlistearter i området.
3.7.2 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak
Floren i området er generelt sett ikke spesielt rik, bare unntaksvis opptrer rikere vegetasjonstyper av
lågurttypen. Bare områder ved Kjetevatn i god avstand fra vannet hvor det er gammel edellauvskog
samt et lite belte langs elva nedenfor Hovland hvor det er naturtype rik sumpskog, ca 6 da og
bekkekløft ved Skåre bru ca 7 da som vurderes som lokalt verdifullt. Utbyggingen innebærer små
konsekvenser i både anleggs og driftsfasen i forhold til planteliv. Minimalisere inngrep i strandsonen i
Kjetevatn. Viser til Faun rapport i forhold til dette kapittelet. (Vedlegg 8).
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
34
_________________________________________________________________________________
3.8 Dyreliv
I konsekvens utredningen Faun rapport (vedlegg 8) for teamet dyreliv inneholder naturtyper som
regnes sjeldne eller har spesiell biologisk verdi. Opplysninger baserer seg på innsamlede
opplysninger fra kilder eller lokalkjente personer samt gjennomført feltarbeid.
3.8.1 Dagens situasjon
Observerte fuglearter i området.
Andre observasjoner: Dverglo (hørt), strandsnipe (1 par), stokkand (8-10 individ) i sivbukt like
nedenfor grustaket på sørsida av elva, ved utløp Flatbekken. Bukten er dominert av flaskestorr +
stutte tuver av krypsiv på søyleflatene. Stokkand med kull, Lislevatn. Fossekallen kan ha flere
alternative reir på samme lokalitet. Et typisk fossekallterritorium er gjerne lokalisert til større, flate
bekker/elver. Bratte sidebekker blir gjerne tatt i bruk for plassering av reir. Bratte bekker blir gjerne
også nytta under mytetida i juli/august, da fuglen er lite flygedyktig. Til næringssøk føretrekker
fossekallen grunne stryk og overgangar mellom stilleflytende elv og stryk. Passelige vinterlokaliteter
er mangelvare på Sørlandet. På grunn av tappinga fra Vikstølvatn er deler av Hovlandsåna isfrie om
vinteren. Vinteren 2009 er fossekallen observert litt nedenfor Lislevatn. Gode lokaliteter for hekking,
myting og overvintring bør vektlegges ved verdisetting av elvestrekninger for fossekall (Steel et al
2007).
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
35
_________________________________________________________________________________
Hele nordsida av Hovlandsdalen fra Lislevatn til Vågsdalsfjorden er registrert som viktig
beiteområde for rådyr (viltkart 1997). Begge sider av dalen er i tillegg vinterbeite for elg.
Beiteområdet strekker seg inn til nordenden av Kjetevatn på vestsida av vatnet og i Skutdalen om
lag inn til Hovvatn. Det er registrert en del viltpåkjørsler langs riksveg 42 (kart). Bestanden av bever
synes og væra nær bærenivået, slik situasjonen som regel er på Sørlandet. Det var rikelig med tegn
på aktivitet både i Kjetevatn, Lislevatn og ellers i vassdraget. Andre pattedyrearter som er knytte til
vassdrag er oter, mink og vasspissmus. Oteren blir regnet som utdødd i denne delen av landet.
Registrerte påkjørsler av hjortevilt langs riksvei 42 de siste 15 år.
3.8.2 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak
I temakart for hjortevilt, fra Fylkesmannens miljøavdeling i Aust - Agder, er den sørvendte dalsiden
nord for riksveien avmerket som beiteområder for rådyr. Det er også avmerket to trekkveier for elg
tvers over dalen vest for Myklebostad og øst for Tveit. I tillegg er deler av området avmerket som
«prioritert viltområde». Disse dyretrekkene er betraktet av viltkyndige som viktigste trekkområder i
regionen. Disse dyretrekkene benyttes av elg, rådyr og gaupe. Utbygging vil få minimale
konsekvenser her.
Ved inntak Myklebostad vil utbyggingen føre til små negative konsekvenser for vilt. Ingen kjente lokaliteter
for verdifulle arter bli direkte berørt.
Den planlagte reguleringen vil generelt ha liten virkning for vanlig jaktbart vilt, som hjortedyr, hare og
orrfugl. Kryssing av Hovlandsåna er neppe noe problem for hjorteviltet i dag, og reguleringa vil neppe
forverre situasjonen.
Man regner med at beveren vil få det vanskeligere å leve i Kjetevatn. Elles vil reguleringen neppe ha
store konsekvenser for bever.
I anleggstida vil viltet bli negativt påverket, særlig i nærheten av rigg- og tippområder på grunn av
støy.
Vågsdalsfjorden er trekkområder for ande- og vadefugler. Utbygging vil ikke ha negative
konsekvenser.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
36
_________________________________________________________________________________
3.9 Fiskebiologi
Det er utarbeidet egen fagrapport for temaet fisk. Faun rapport (vedlegg 8). Beskrivelsene er basert på
resultatet av prøvefiske med garn i Kjetevatn og elfiske i Hovlandsåna.
3.9.1 Dagens situasjon
Hovlandsåna er ca 12 km lang og byr på varierte leveområde for fisk. Stor fisk går opp i fra
Vågsdalsfjorden for å gyte og på vårbeite. Fisken kan ta seg oppover i elva ca 1 km til djuphøl
nedenfor Flateland (Trollfoss). På denne strekninga er det gode gytevilkår, men mindre med
standplasser for større fisk. Videre oppover i elva er det mange steder svært gode gytevilkår for
stasjonær elveørret, men relativt langt mellom større høler som egner som standplasser for større fisk
og til overvintring.
Stasjoner under fiske med elektrisk fiskeapperat. Høsten 2008.
Lengdefordeling fangststasjon 1 Stebekken, stasjon 8 Hovlandsåna, stasjon 9 Kjetevatn og stasjon 4
Skutåna. Lengdegruppe i cm. I Stebekken er også bekkerøya regnet med (rødt).
Ørretens lengde varierer noe fra stasjon til stasjon, men ligger stort sett på 5-6 cm noe som er normalt
for fisk på Sørlandet.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
37
_________________________________________________________________________________
Kjetevatn.
Under prøvefisket blei det fanga 43 ørreter med lengde frå 14,5 til 32,8 cm og vekter fra 30 til 288
gram. Fangst pr garn varierte fra 8 til 12 fisker. Andel småfisk < 15 cm var nokså likt representert i alle
garn. Fangst ørreter > 15 cm/100 m2 garnareal: CPUE = 36/26,25*4 = 34 Tal gytemogne hoer: N = 8
Middelverdi lengde gytemogne hoer: Lm = 259,25 Standardavvik: SD = 14,77 Variasjonskoeffisient:
CV = 0,057 Konfidensintervall: K = 259,25 mm +/- 4,03 mm. Som grunnlag for utrekning av CPUE
(fangst pr innsats) er det nytta ”relevant garnareal”, dvs. den delen av garnet som fanger effektivt på
fisk større enn 15 cm. Det er 26,25 m2 av et totalt garnareal på 45 m2 pr garn.
Kondisjonen hos aure i Kjetevatn ligger for 20 cm lang fisk rundt 1,0, som er middels god kondisjon.
Kondisjonen viser en klart fallende trend etter kvart som fisken blir lengre. I vatn med tette bestander
vil fisken beite ned mange av de større næringsdyra, noe som gjør det vanskelig for fisken å
opprettholde vekst og kondisjon etter kvart som han blir eldre.
Med et par unntak var alle registrerte bunndyr arter generelt forsuringstolerante. Samtlige arter har en
vanlig utbredelse i området, og det var steinfluelarver som dominerte. Fisken er litt liten jamt over og det
kan ha sammenheng med for stor tetthet
3.9.2 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak
Konsekvensen for fisk i Kjetevatn er sterkt avhengig av reguleringshøyden. Da denne blir på en meter
opp og en meter ned, som gammel praksis, vil konsekvensene bli middels negative for fisk.
Vurdering av endring (%) i avkastning av ørret, endring (%) produksjon i strandsona for regulerte sjøer
og reduksjons i ørretens rekrutteringsområde. Etter testversjon Vanndirektivet 4.6.2008
For Tverråna hvor vannføringen blir kraftig redusert vil konsekvensene vurderes som sterkt negative
for den lille fisken som befinner seg der.
For strekningen mellom inntak Myklebostad og ned til utløp Flateland kraftstasjon med et minstevanns
føringsslipp på 230 l/s vurdert til middels negative.
I anleggsperioden med etablering av overføringstunnel fra Hovlandsdalsåna til Kjetevatn vil det kunne
være perioder hvor utslipp til Kjetevatn av partikler fra spregningsmasser. Ved store utslipp kan det
føre til skade på rogn og yngel. Eventuelle utslipp av partikler bør skje ved høy restvannføring.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
38
_________________________________________________________________________________
Oppsummering av virkninger for Hydrologi og fisk
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
39
_________________________________________________________________________________
3.10 Ferskvannsressurser, forurensning og vannkvalitet
Situasjonen i dag.
Tovdalselva blir i dag kalket pga av laks som derved setter høye krav til PH. Hovlandsåna er en stor
leverandør i denne sammenheng.
Fisken i Store Hovvatn skal ha blitt borte alt på 1940-talet. I Førevatn, som dominerer vasskvaliteten i
Tverråna og Kjetevatn, var pH målt til 4,35 (Hindar 1991). Kjetevatn var med i 100sjøarsundersøkingen på 1980-talet, men ble senere kutta ut til fordel for Ljosevatn sør for Dølemo.
Vannprøver 1986 – 88 gav pH 4,45 – 4,57 og kalsiuminnhold på rundt 0,5 mg/l. Innholdet av labilt
aluminium var særs høgt, nær 200 μg/l. I Lille Hovatn, som er referansevatn og med i 100-sjøars
undersøkingen, var pH i 2004 4,67, Ca innholdet 0,26 mg/l og innholdet av labilt aluminium 75 μg/l
(Skjelkvåle et al 2008). Tolegrenser for sur nedbør og prognose for forsuringsutvikling og kalkbehov er
vurdert av Larssen et al (2003). I perioden 1978 – 1982 var naturens tålegrenser i området
overskredet med 62 mekv/m2/år. Selv om den sure nedbøren senere er blitt betydelig redusert, vil
Tovdalsvassdraget likevel væra avhengig av kalking i 30 – 40 år til (Hindar og Larssen 2005).
Mindre kalkingsprosjekt i privat regi har vært utført i deler av vassdraget, særlig i Evje kommune siden
1970-talet. Store Hovatn har vært kalka flere gonger, og verknaden har vært sammenliknet med Lille
Hovatn, som ikke har vært kalka. I 1999 blei det kalka i nedbørfeltet med helikopter. Det blei brukt
grovdolomitt der den fineste fraksjonen (< 2 mm) ikke var med. Den effektive kalkdoseringa var 2,75
tonn/ha. Nedbørfeltet er 700 å ha stort. I praksis var det store variasjoner i kalkdoseringa, noe som
også førte til store variasjoner i verknaden på plantedekket. Flere plasser i nedbørfeltet ble
tolegrensene for kalk på myrvegetasjon overskredet. Sammenliknet med ukalka område var det en
generell stagnasjon eller tilbakegang i planteveksten. Etter 5 år var opptil 10 % av torvmosene i
nedbørfeltet døde. Samtidig har det vært lite restaurering og reetablering av vegetasjon som er
kjenslevar for forsuring. Vasskvaliteten i Hovatn har vært stabil, men med tendens til reforsuring under
snøsmeltingen om våren (Aarrestad et al 2005). Kalking i Høvringen, Hovatn og Førevatn påvirker
vannkvaliteten i elvene Håtveitåna, Skutåna og Tverråna, i tillegg til Kjetevatn. Det får naturligvis også
innverkning på vannkvaliteten i Hovlandsåna.
Det ligger helårsboliger langs hele vassdraget men som i liten grad bruker Hovlandsåna som resipient.
Det er ingen gårder eller faste bosetninger som benytter seg av Hovlandsåna som drikkevannskilde.
Det er ingen avrenning fra landbruksareal i det berørte vassdraget.
3.10.2 Konsekvenser av utbyggingen og mulige avbøtende tiltak
Kalking gjennom kalkdosereren på Skåre har normalt utgjort ca 13 % av kalkbehovet i Uldalsgreina av
Tovdalsvassdraget og ca 8 % av kalkbehovet i vassdraget totalt, men kan komme til å bety mer i åra
framover. Kalkinga av Hovlandsåna sitt nedbørfelt var tidligere ikke optimal, men fungerer nå svært
godt (Rolf Høgberget, NIVA). Det er viktig at anlegget er plassert slik at kalken løyser seg best mulig.
Det betyr at kalken må doserast ut i et område med gode strøminingsforhold/mye stryk. Anlegget må
også være lett å komme til med tankbiler og ha tilgang til elektrisitet. Sterkt redusert vassføring etter
regulering gjør at dagens plassering må endres. Et alternativ som har vært diskutert tidligere av
Hindar et al (2000) er å plassere dosereren nær Hanefossen kraftstasjon ved Uldalsgreina sitt utløp i
Herefossfjorden. Det vil gi bedre kontroll med vannkvaliteten i Herefossfjorden og videre nedover i
anadrom strekning, som når opp til fjorden. Men på grunn av den aktive døgnreguleringa av
Hanefossmagasinet med sterkt varierende vassføring over stutt tid, blir ikke dette lenger sett på som
et gunstig alternativ (Rolf Høgberget). Nedenfor utløpet av den planlagde kraftstasjonen på Flateland
er elva for brei og stilleflytende. Innblanding av kalk i sjølve kraftstasjonen vil normalt heller ikke væra
noe godt alternativ, da kalken vil gi ekstra slitasje på turbinen. For å gi ei tilfredsstillende utnytting av
kalken bør en derfor vurdere å omforme elveløpet nedenfor utløpet av kraftstasjonen slik at det blir
smalere og mer turbulent. Det er behov for en strykstrekning på minst 50 – 100 m nedenfor
kalkdosereren. Det vil gi reduserte gytevilkår for auren i Vågsdalsfjorden, som får vanskeligheter med
å nytte deler av elva ovenfor dosereren. Nedenfor dosereren kan kalkslam og ugunstig vasskvalitet i
blandingssona gi redusert overleving av rogn og yngel. Det treng likevel ikke å være så ugunstig for
auren i Vågsdalsfjorden, som synes å ha gode gytevilkår i andre elver og med tendens til for tette
bestander. Flytting av kalkdosereren opp mot Lislevatn er av Vegusdal kraftverk nevnt som et annet
alternativ. Dosereren må i så fall trulig plasseres på nordsida av vegen i området ved Gunheim, og det
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
40
_________________________________________________________________________________
må leggast rør under riksvegen for oppsuging av vatn og utblanding av kalk. Det er lite fall i elva på
denne strekninga, og det kan bli et problem å få tilstrekkelig utblanding av kalken. Alternativet er
foreløpig ikke godt nok undersøkt. For Hovlandsåna vil overføring til Kjetevatn føre til at bidraget fra
kalking i Høvringen, Store Hovvatn og Førevatn delvis blir borte. Restvassføringa vil i tillegg til
minstevassføringa i Håtveitåna på 230 l/s bestå av tilsiget frå nedbørfeltet på sørsida av elva, som
ikke blir kalka. Fisken kan trolig likevel greie seg i vassdraget. Men episoder med dårligere
vannkvalitet vil kunne redusere innslaget av en del kjenslevare arter, i fyrste rekke døgnfluer og visse
steinfluer.
3.11 Samla vurdering av virkninger for biologisk mangfold og naturmiljø.
Samlet vurdering av de ulike alternativene. Fra Faun sin rapport (vedlegg 8).
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
41
_________________________________________________________________________________
4. Virkning på naturressurser og samfunn
4.1 Jord og skogbruksressurser
En oppsummering av hvordan landbruksareala er fordelt på bonitet og dyrka mark viser at ca 45 %
av arealet på gårdene i Hovlandsdalen er uproduktiv skogsmark, myr og fjell.
’
Fordeling av areal på ulike marktyper; H = høy bonitet, M = middels bonitet, L = Lav bonitet, U =
uproduktiv skog og myr, F = fjell, D = dyrka mark.
Landskapsmessig vil anlegget føre til svært lokale konsekvenser. De anlegg som prosjektet har behov
for, ligger samtlige skjermet for innsyn. En må svært tett innpå både lukehus, portalbygg og
utløpskanal for kraftstasjon før en oppfatter disse som fremmedelementer i landskapet. Det vil bli et
mindre neddemmet areal i forbindelse med elveinntak Hovlandsdalsåna. Vannveien for hele strekket
går i tunnel og vil således ikke være et landskapsproblem. Deponi for tunnelmasse vil være et problem
i et kortere tidsperspektiv.
4.2 Samiske interesser.
Ikke interessant.
4.3 Kulturminner
På initiativ fra AEP ble det i 2005 gjennomført kulturminneregisteringer i utbyggingsområdet i regi av
kulturminneseksjonen hos fylkeskommunen i Aust-Agder. Det framgår at utbyggingsplanene ikke er i
konflikt med automatisk fredede kulturminner, og det ble heller ikke funnet spor av nyere tids
kulturminner i området. Utbyggingen anses derfor ikke a få konsekvenser for kulturmiljøet.
I områdene omkring Hovland er det bl.a. gjort funn av gravrøyser fra bronse eller jernalderen. Der
finnes nyere kulturminner og kulturmiljø som følge av utnyttelse av innmark og utmark til
landbruksproduksjon (rester etter husmannsplasser, sager, kverner). Med henvisning fra
tilbakemelding fra fylkeskommunen er det ikke kjent at det finnes automatiske fredede kulturminner i
området med unntak av tufter av gammel kvern ca 200 m fra utløp Flateland.
På de forskjellige anleggsområdene forutsettes det å bli foretatt en grundig undersøkelse av
kulturvernseksjonen i Aust-Agder fylkeskommune før en eventuell byggestart.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010
Flateland kraftverk
Søknad om konsesjon
42
_________________________________________________________________________________
4.4 Mineraler og masseforekomster
Fra inntakstunell i Hovlandsdalsåna består fjellet av båndgneis, dette feltet går videre til Nygård og
Ljosland der fjellet videre østover består av Haukomgranitt. Vest for Kjetevatn finner vi Slettheigneis.
Denne typen fjell går videre til migmatitt øst for Kjetevatn og frem til utløp ved Flateland. Alle bergarter
sees på som normale for tunelldrift her på Agder. Vedlegg 7. Agder Naturmuseum
4.5 Samfunnsmessige virkninger
De samfunnsmessige konsekvensene vurderes å være av positiv art. Utbyggingens størrelse tilsier
ellers at lokale næringsinteresser vil kunne få oppdrag og leveranser i forbindelse med
anleggsarbeidene. Videre vil kommunen bli tilført inntekter knyttet til driften av kraftverket. Prosjektet
bidrar således i lokal målestokk til en betydelig tilgang på ny kraft. I tillegg til økt kraftoppdekning vil
kraftverket bidra til økt verdiskapning. Det gjelder også lokalt i form av inntekter knyttet til
sysselsetting, vareleveranser mv. i anleggsperioden samt årlige skatter og avgifter til kommunen
knyttet til drift av kraftverket.
4.6 Brukerinteresser
Utbygging innebærer mer stabile vannstandsforhold i Hovlandsåna samt Vågsdalsfjorden, og vurderes
å være positivt for allmenne og lokale brukerinteresser. I forhold til friluftsliv vurderes utbyggingen
således å være uten vesentlige negative konsekvenser.
5. Avbøtende tiltak
Samtlige berørte arealer som veitraseer, kraftstasjon, inntak med mer vil bli gjenstand for
etterbehandling i form av opprydding, planering og tilsåing. Dette arbeidet vil bli utført i samråd med
NVE og Birkenes kommune.
Minstevannsføring. Det vil slippes minstevannsføring på 230 l/s fra inntaket på Myklebostad.
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
Vedlegg
1. Oversiktskart.
2. Nedbørsfelt.
3. Prinsippskisse.
4. Hydrologisk vurdering
5. Restfelt nedstrøms inntak Myklebostad.
6. Marinarkeologisk registrering. Norsk sjøfartsmuseum.
7. Agder naturmuseum. Geologisk rapport.
8. Faun rapport. Konsekvensutredning for fisk, vilt, biologisk mangfold, kalking og forsuring.
Vegusdal Kraftverk AS
Mai 2010