Transcript Nr 1 - Nrapp.no

Nr. 1 – 2012
FOKUS:
NORD-NORGES NÆRINGSBLAD
>
Nordområdene
og Petroleumsindustrien
22. ÅRGANG
Miras-eiere venter på «dom» fra bobestyrer:
Satser nye millioner
i Mo i Rana
Ett oppkjøp i 2010 og ett uttak av 100
millioner kroner i 2008 vurderes av
bostyreren etter sjokk-konkursen i
Miras-selskapene på Mo i vinter.
Side 12
FINaNS:
Geir Nordahl
Pedersen og
ability Holding
forsvant ut av
Miras-konsernet og fikk med
seg 17 millioner kroner.
STOR BETYDNING: Miras er en
svært viktig arbeidsplass for Ranasamfunnet. Det sendte sjokkbølger
i Mo i Rana da det ble kjent at Miras
var konkurs. Foto: Mo Industripark
Rør eller LNG fra Barentshavet,
hvilke hensyn vil avgjøre?
Det er nok utbyggingsklar gass i
Barentshavet til en
ny, stor investering i
transportkapasitet.
Skal det bli rør eller
LNG? Hvilke hensyn
spiller inn, og hva
kommer til å avgjøre
saken?
Side 20
Milliardindustri på Vestlandet
– nær «null» i Nord-Norge
OFFENSIV I TROMSØ:
Østen Mortvedt,
daglig leder i Troms
Offshore Management.
Vestlendingene har
bygget opp en supplynæring som er verdt
flere titall milliarder
kroner, men i NordNorge er det bare
gjort spede forsøk. Vil
dette endre seg når
boomen i Barentshavet slår inn?
Side 24
Mindre boring i 2012,
full fart 2013
Oljeindustrien
skal bore mindre i
Barentshavet i 2012
enn i 2011, men
fra 2013 kan det bli
rekordleting. Hvis
staten vil.
VINNER I TFO: Stig
Vassmyr leder Det
norskes letevirksomhet
i Barentshavet.
Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge
Kr. 40,-
Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner
•Salg
•Service
•Rådgivning
Hovedkontor Tromsø:
Skattøra vn 71, 9018 Tromsø
Tlf. 77 62 43 70
www.tekniskservice.no
[email protected]
Transportable
kompressorer
Side 28
God på bunn
Tore Halvorsen fra
Silsand på Senja
skulle bli en av
verdens fremste
spesialister på
noe som nesten
ikke fantes da han
tok utdannelse:
undervannsanlegg for utvinning av olje og gass, plassert på havbunnen. Møt han i
portrettet...
Side 16
2
RUSSLAND
Nr. 1 – 2012
Barel AS oppnår flere internasjonale kontrakter:
Billig produksjon i Russland
på det internasjonale markedet.
Lys til Airbus-fly
Siden 2002 har Barel samarbeidet
med det tyske selskapet Airsigna
GmbH, og levert styringselektronikk for lyslister som ligger i gulvet
på cruiseskip. Det tyske selskapet
produserer også interiørbelysning
til Airbus-fly. I skarp konkurranse
med et engelsk selskap som har
produksjonsavdeling i Kina, oppnådde Barel AS kontrakt for å lage
styringselektronikk for slik belysning i Airbusfly.
– Vi hadde ikke hatt noen som
helst mulighet til å oppnå denne
kontrakten, dersom vi ikke hadde
hatt vår produksjonsavdeling i
Russland, fastslår Trine Gustavsen.
Geir Johansen
Det sier administrerende direktør
i Barel AS, Trine Gustavsen. Barel
AS i Kirkenes er den eneste nordnorske bedriften som til nå har
etablert egen produksjonsavdeling
i Russland.
– Det at vi kan ha produksjon i
Russland er kostnadseffektivt for
oss, og sørger for at vi kan få internasjonale kontrakter vi ellers
ikke ville ha mulighet til å få, sier
Trine Gustavsen.
Barel AS ble etablert av Geir Torbjørnsen i 1993. Bedriften produserer styringselektronikk for
lys- og varmeindustrien, spesielt
innen områdene skip, industri og
offshore. For det meste dreier det
seg om elektronikk som er konstruert for å tilfredstille strenge
krav til sikkerhet.
Til Russland
På begynnelsen av 2000-tallet ble
det krakk innen elektronikknæringen globalt, og mange bedrifter
søkte da mot lavkostland for å få
ned produksjonskostnadene. De
fleste så mot Baltikum eller Kina.
Geir Torbjørnsen valgte imidlertid
å satse imot Russland – først og
fremst på grunn av den nære geografiske beliggenheten til Kirkenes.
Alene fra Nord-Norge
Store norske selskaper, som Reinertsen AS og Ølen Betong AS,
har etablert egne produksjonsavdelinger i Russland. Barel AS er
imidlertid det eneste nordnorske
selskapet som til nå har tatt skrittet.
– Det bør så absolutt være en mulighet også for andre nordnorske
produksjonsbedrifter å etablere
avdelinger i nabolandet. Jeg tror
at mange er unnvikende fordi de
føler at de kjenner for dårlig til forholdene i Russland. Men vi har
INTERNASJONAL SUKSESS: Kirkenes-bedriften Barel AS; ledet av
vist at det lar seg gjøre å få dette
Trine Gustavsen, oppnår stadig flere internasjonale kontrakter for
til på en konstruktiv måte. De
levering av styringselektronikk for lys- og varmeindustrien. – Uten
siste årene er det også blitt enklere
vår produksjonsavdeling i Russland hadde vi nok ikke hatt mulighet til
for utenlandske bedrifter å drive
få flere av disse kontraktene, sier hun. (Foto: Guro Gjestvang).
i Russland. Det innebar nok på
langt flere utfordringer da Geir
på å bygge gode relasjoner, og
man må lære å forholde seg til
det omfattende russiske byråkratiet. Spesielt er tollklarering ofte
en komplisert affære. Tidligere
innebar det store utfordringer at
russiske myndigheter raskt kunne
endre regelverk overfor utenlandske forretningsdrivende. Dette
skapte stor uforutsigbarhet. Dette
har imidlertid klart bedret seg de
siste årene, da russerne nå tydelig
Tålmodighet og respekt
– Å skulle etablere forretningsvirk- innser verdien av å få utenlandske
somhet i Russland krever både tid bedrifter inn i landet, sier Trine
og tålmodighet. Mest av alt er det Gustavsen.
viktig å sette seg nøye inn i, og vise
respekt for, russernes måte å drive Kirkenes og Murmansk
forretning på. Man må bruke tid Den russiske bedriften BR Elec-
tronics ble etablert i 2002, og i
dag eier Barel AS alle aksjene i
bedriften. Kirkenes-avdelingen
har lager, test- og utviklingsavdeling, logistikkavdeling, markedsføring og administrasjon – mens
mesteparten av sammensetning av
komponenter; selve produksjonen,
foregår ved bedriften i Russland
– som ligger fire kilometer fra
bykjernen i Murmansk. Barel AS
kjøper mye av grunnkomponentene fra Asia. Disse fraktes så til Kirkenes, hvor det gis instruksjoner
for videre produksjon – før komponentene overføres til Murmansk.
De ferdige produktene sendes så
tilbake til Kirkenes, og derfra ut
Torbjørnsen bestemte seg for å
satse i Russland i 2001, påpeker
Trine Gustavsen.
Nordområdesatsing
Hennes ambisjon for bedriften
er at den skal vokse videre, og ta
stadig flere markedsandeler internasjonalt.
– På litt sikt ønsker vi også å komme inn i aerospace-industrien. Vi
har nå oppnådd nye kontrakter i
Sør Korea. Europa er fortsatt det
viktigste markedet for oss, men vi
ser at det åpner seg nye markeder
i Asia. Selvsagt byr det på en del
logistikkutfordringer at vi ligger så
langt unna våre viktige markeder,
men det er overkommelig. Vi er
faktisk litt stolte over det vi får til
med Kirkenes som utgangspunkt,
og gjennom vårt nære og gode
samarbeid med Russland inngår
vi jo som et konkret eksempel
på at nordområdesatsing over
grensene så absolutt er liv laga, sier
Trine Gustavsen.
Barel AS har gått med gode overskudd de siste årene. For regnskapsåret 2010 kom selskapet ut
med et resultat før skatt på 3,0 millioner kroner, av ei omsetning på
vel 41 millioner kroner. Selskapet
sto da oppført med en egenkapital
på 19,1 millioner kroner. Trine
Gustavsen sier at man for 2012
budsjetterer med ei omsetning på
43 millioner kroner.
Ice Guard Systems:
Frosne stikkrenner
åpnes på 1 minutt!
Ice Guard Systems. Åpner stikkrenner raskt og effektivt.
Kan betjenes av èn person. Testet av Jernbaneverket, Mesta,
og flere entreprenører og kommuner med stor suksess.
Se film på www.heatwork.com
Flere gode grunner til å velge HeatWork:
Ice Guard Systems • Teletining • Frostsikring • Varm luft
Herding • Fjernvarme • Varmt vann • Vinterisolasjon • Vifter
Produsent/salg:
Telefon 76 96 58 90. www.heatwork.com
Produktansvarlig Tommy Larsen, 909 25 048
HeatWork 02.2012
Den russiske bedriften til
Barel AS har mellom 40
og 45 ansatte, og omsetter årlig for rundt 4,5 millioner kroner. Kirkenesavdelingen av Barel har 18
ansatte, og en årsomsetning på rundt 40 millioner
kroner. – Dette sier litt om
forskjellen i kostnadsnivå
mellom de to landene – og
gjør det til en ubetinget fordel for oss å ha muligheten til å foreta produksjon
i Russland.
LEDER
Nr. 1 – 2012
3
Vil nordlendingene ha Nord-Norge?
Hvem skal sitte i førersetet når NordNorge utvikles som industri-, gass- og oljeregion? Hvem skal eie bedriftene og hvem
skal ta fortjenesten?
Det er svært mye som tyder på at nordområdene blir mye, mye viktigere for Norge
de kommende tiår enn det har vært til nå.
22. konsesjonsrunde er et klart eksempel
på dette. I 20. konsesjonsrunde var interessen om de nordligste feltene i Barentshavet
nokså liten. Det gjorde at et selskap som
North Energy fikk innpass og Norvarg ble
oppdaget. I 22. konsesjonsrunde ser vi at
gigantene ønsker å lete etter olje og gass
lengst nord.. I 22. konsesjonsrunde er det
nominert blokker helt opp mot det «sperrede» området ved Svalbard, på samme
nordlige bredde som Bjørnøya. Østover
strekker nominasjonene seg helt inn til
Russlands grense.
VISJON OG VIRKEMIDLER: Vi tar det for gitt
at når forsvarsminister Espen Barth Eide
er ferdig med saken, står Nord Norge igjen
med minst en fullt operativ jagerflybase.
Foto: Forsvarets mediesenter v/ Torgeir
Aker Solution etablerer seg i Tromsø med Haugaard
mange arbeidsplasser. Dette er bra for Tromsø, som også kanskje får et nytt storbygg i i retning av at det bør bygges en ny rørledning fra Finnmark og sørover. Den kan stå
sentrum som følge av etableringen.
ferdig i 2020 gitt at de europeiske kundene
Kjell Inge Røkke & co. tok en sjanse på gir forpliktende signaler om at de ønsker å
kjøpe norsk gass i flere generasjoner fremVardø og Svartnes for mange år siden.
over. Mange – særlig nordnorske politikere
Interessen for å kjøpe seismikkdata fra - vil heller ha en ny LNG-fabrikk, et såkalt
områdene utenfor Lofoten og Vesterålen in- tog 2, til Melkøya. De frykter at et gassrør på
dikerer en meget stor interesse for området. ny vil gjøre Finnmark til kun en råvareproStaten kommer til å gjøre kjempebutikk på dusent, mens en utvidelse av LNG-anlegget
seismikkinnsamlingen. Det er kanskje også vil sikre arbeidsplasser i nord. Forslaget om
årsaken til at staten har valgt å samle inn en gassrørledning åpner også opp for en
seismikk i mer nordlige havområder også. debatt om perspektiver. På Helgeland er
det for eksempel krefter som arbeider for
2011 ble ellers preget av nye funn i nord. at kraftkrevende industri skal kunne bruke
Norvarg, Havis og Skrugard har alle poten- energien fra Barentshavet.
sial til å bli viktige for landsdelen.
I 2013 kommer debatten på nytt om hva
Gassco, som drifter det norske rørled- som skal skje med Lofoten og Vesterålen.
ningsnettet, har levert en rapport som peker Det ligger – kort sagt - i kortene at nordom-
rådene skal bli viktigere og viktigere. Derfor ter at Troms Offshore fikk østnorske eiere,
er det med stor undring vi observerer at er det bare ett rederi på Sortland som har
forsvarssjefen vil flytte nasjonens nye ja- noe størrelse og som er i nordnorsk eie. Vi
gerfly sørover til Ørland når de ankommer konstaterer at også andre bedrifter, som
mot 2020. Stortingsmelding 7 (2011-2012) Sandnessjøen Engeneering og Extreme
– Nordområdene – visjon og virkemidler – Invent, begge er kjøpt opp av Aker Soluskisserer en utvikling i
tion. Kjell Inge Røkke &.
nordlig dimensjon knytCo. har tydeligvis sett at
tet til nordområdene og
tiden er moden for å
Det er intet mindre satse enda mer i nord.
nordpolen. I meldingen
gies det en beskrivelse enn meningsløst å flytte
Oppkjøp av nordnorske
av hvordan Forsvarets viktige nasjonale resbedrifter fra mer kapityngdepunkt er flyttet surser sørover når det er
talsterke eiere i sør, ilnordover blant annet så åpenbart at landets
lustrerer et av de største
gjennom flyttingen av
problemene landsdelen
viktigste aktivitet – olje
Forsvarets Operative
sliter med: Det er altfor
Hovedkvarter fra Sta- og gassnæringen – flytter få pengesterke eiere som
vanger til Bodø. Det nordover
har base i Nord-Norge.
pekes på fregattene, som
Tilgangen til såkalt «priskal seile i nordområdevate equity» – kapital i
ne og det pekes på Kystvaktens viktige rolle. nord har vært – og er – en svøpe. Lykkes
Likevel har altså forsvarssjefen kommet til Nord-Norge med industribyggingen i denne
at de nye jagerflyene skal flytte sørover til runden, vil overskuddene – kapitalen – i stor
Ørland. Dette henger ikke på greip. Vi tar grad bli sluset sørover.
det derfor for gitt at når forsvarsminister
Espen Barth Eide er ferdig med saken,
Vi mener ikke å si at alt salg av nordnorstår Nord-Norge igjen med minst èn fullt ske bedrifter til sørnorske eiere er et vonde.
operativ jagerflybase. Det er intet mindre Noen ganger må man inngå slike allianser
enn meningsløst å flytte viktige nasjonale for å få tilgang til kapital og kunnskap til å
ressurser sørover når det er så åpenbart at utvikle ideene videre. Det er likevel trist at
landets viktigste aktivitet – olje-og gassnæ- nordnorsk kapital ikke er mer på banen.
ringen – flytter nordover.
Fortsetter utviklingen som nå , slik vi har sett
innenfor andre bransjer, eksempelvis fisk,
Det har tatt fryktelig lang tid for nordnor- vil Nord-Norge også de kommende tiår bli
ske bedrifter å bli leverandører til olje- og en leverandør av arbeidstakere. Landsdelen
gassnæringen. Idet næringen rykker nord- vil sitte igjen med risikoen og smulene.
over med hurtigere fart, ser vi samtidig at
nordnorske bedrifter selges ut. Prosessen har
Men for at landsdelen skal sitte igjen med
pågått over noen år allerede. Miras – som kapital som følge av et mulig gass- og oljei januar ble rammet av en storkonkurs – er eventyr i nord, må nordlendingene tørre å
for eksempel eid av Vestlendinger. Bergen investere penger i egen landsdel. Vi er ikke
Group har lenge kontrollert Kimek i Kir- sikre på at landsdelens pengesterke er mange
kenes. Innen plattformforsyning er så godt nok og rike nok. Dessverre.
som hele bransjen eid av Vestlendinger. Et-
INNHOLD NR. 1 – 2012
Billig produksjon i Russland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Leder: Vil nordlendingene ha Nord-Norge? . . . . . . . . . 3
Gass til industri på Helgeland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Gass på som aldri før . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5
Over 90 prosent av gassen går i rør . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Ingen over, ingen ved siden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Oljeleting utenfor LO-VE haster . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10
Mer olje for Momek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
To eiere satser ny millioner på Mo . . . . . . . . . . . . . . . . 12
Stålskreddere for subsea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14
Gjennombrudd for ny industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Portrettet: God på bunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16
Bodø vil tape milliarder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19
Rør eller LNG fra Barentshavet
– hvilke hensyn vil avgjøre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Milliardindustri på Vestlandet,
nær «null» i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Troms Offshore Supply . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24
Disse fiskerne har lyktes i supplynæringen . . . . . . . . . 26
Klager på mannskapsflukt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Store svingninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26
Nye leverandørmuligheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27
Mindre boring i 2012, full fart fra 2013 . . . . . . . . . . . . . 28
Fire områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Ser nordover . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Torghatten på olje-offensiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32
Senjaværing ble renseekspert og millionær . . . . . . . . 33
Onshore Group North . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33
Forsterker energiprovins i nord . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34
– Arbeidskraft blir en kjempeutfordring . . . . . . . . . . . 36
Henter russiske ingeniører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Annerledes landet Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37
Krafttap kan gi nordnorsk oljefusjon . . . . . . . . . . . . . . 40
Økte oppdrag for Helgeland V&M . . . . . . . . . . . . . . . . . 43
Bokanmeldelse: Tittelen lurer deg! . . . . . . . . . . . . . . . 44
Ole (73) leder industrisamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
Sterk vekst på Furuflaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47
– Kontraktsystemet må endres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
Flere nordnorske slipper til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48
4000 fra Nord-Norge i petroleumsrelatert industri . 49
– Forståelse for industri må til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Harstad vil fordoble antall olje-ansatte . . . . . . . . . . . . 53
Nytt industriselskap i Harstad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
– Norge bør ta ledertrøya i Arktis . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Tildelinger fra RDA-midlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Tildelinger fra Innovasjon Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Nytt næringsbygg i Sjølundveien . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Indrefiléten i Brønnøysund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58
Brønnøysunds største prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60
Historiske Lundbergsjakta blir moderne . . . . . . . . . . . 61
LKAB Norge AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62
Sterk malmøkning innen 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63
ISSN 0801-0625
Leiv Berg
ansvarlig redaktør
Utgiver:
NæringsRapport AS
Adresse:
Grønnegt. 32, 4. etg.
Postboks 1166
9262 Tromsø
Telefon: 400 52 883
Telefax: 776 39 051
E-post: [email protected]
www.nrapp.no
Markedskonsulent:
Dag Danielsen: [email protected]
Journalister:
Geir Johansen: [email protected]
Geir Bjørn Nilsen: [email protected]
Annonser:
Telefon: 400 52 883
Abonnement:
Telefon: 400 52 882
[email protected]
4
DISTRIKTSPOLITIKK
nr. 1 – 2012
Eget selskap dannet for å få ilandføring i Nesna kommune:
Gass til industri på Helgeland
Gass til industri: Jan Gabor (innfelt) har foreløpig gass nok til å tenne på lighteren. som leder
for selskapet Helgeland Gass as arbeider han for å få atskillig større gassmengder til Helgeland.
Målet er rør fra luva-feltet for ilandføring til industriområdet langsetvågen (bildet) i nesna kommune. det største bygget er Westcon sin verkstedshall for riggreparasjoner.
Som daglig leder for selskapet Helgeland Gass AS
skal Jan Gabor arbeide
for ilandføring av gass
fra Luva-feltet – og bruk
av gass til industriformål
ved Langsetvågen Industriområde i Nesna kommune, samt andre steder
i Nordland og Västerbotten. – Utfallet av saken vil
gi en viktig signaleffekt for
myndighetenes reelle vilje
til å satse på gass i norsk
industriproduksjon, sier
Gabor.
Geir Johansen
Statoil og partnere har planene
klare for gassfeltet Luva, der det
etter planene skal foretas utvinning
fra 2016. Feltet skal drives ved en
Spar-plattform, og det skal bygges
en 480 kilometer lang rørledning
som skal føre gassen til mottaksanlegget på Nyhamna i Møre og
Romsdal. Målet til Helgeland Gass
er at det i tillegg legges et rør fra
Luva-feltet over en strekning på 30
mil – inn til industriområdet på
Langsetvågen, som man er i ferd
med å utvikle i Nesna kommune.
Langsetvågen
Bakgrunnen for etableringen av
Helgeland Gass ligger i et uttrykt
ønske fra Nordland fylkeskommune – om å få istand ilandføring
av gass fra Luva til Helgeland, og
utnyttelse av gassen til industriformål. Saken har vært fremmet
for regionrådene i Nordland, og
man har kommet til enighet om at
Langsetvågen i Nesna er det riktige
stedet for ilandføring av gassen.
Langsetvågen ligger 13 kilometer
- Logistikk og Krysskulturell ledelse
- Ledelse
- Økonomi og administrasjon (Siv.øk)
Distribusjonssentral på
kort sikt
Det er Nesna kommune som står
bak etableringen av Helgeland
Gass AS. Selskapet arbeider ut fra
tre hovedområder. Det dreier seg
om ilandføring av gass fra Luva,
om industriell utnyttelse av denne
gassen til industriformål – samt
om utviklingen av selve industriområdet.
– På lengre sikt er ilandføring av
gass fra Luva og anlegg for behandling av gassen målet, mens vi på
kort sikt arbeider for å få etablert
en distribusjonssentral for gass på
Langsetvågen. Vi ønsker dialog
med en aktuell gassdistributør i
dette henseende, opplyser Gabor.
Nytt industriområde
Selskapet Westcon AS; som er
Norges største riggoperatør, har
etablert egen avdeling i det nye
industriområdet i Nesna – og satser på riggvedlikehold her. Man
arbeider for å få den første riggen
inn i september.
– Alt ligger til rette for utvikling
av et vitalt industriområde på det
rundt 2000 dekar store området.
Økt petroleumsaktivitet i regionen
vil medføre økt behov for levering
av produkter og tjenester fra leverandørindustrien på Helgeland
– og det sterke industrimiljøet i Gruve- og prosessindustri
Mo i Rana vil ha kort reisetid til – Det arbeidet som nå utføres i
Langsetvågen, påpeker Jan Gabor. Helgeland Gass må ses i sammenheng med den industriutviklingen
Master i Logistikk og krysskulturell ledelse:
Fokus på logistikk og internasjonal handel.
Nord-europeisk perspektiv.
Deltid • Erfaringsbasert • Samlingsbasert
Master i Ledelse:
Fokus på ledelse, organisasjon og utvikling av
egen lederadferd.
Deltid • Erfaringsbasert • Samlingsbasert
Master i Økonomi og administrasjon
(Siviløkonom):
Heltid. Vitenskapelig master i samarbeid med
Handelshøgskolen i Tromsø v/Univ. i Tromsø.
Oppstart: Høsten 2012. Søknadsfrist 15. april
Partner for
bygging i
kompetanse lse - Logistikk
ede
Økonomi - L
vizuelli.no
TRE STERKE MASTERE:
sør for Nesna sentrum i retning
Mo i Rana – og reisetiden fra Mo
til det nye industriområdet vil være
på rundt 50 minutter langs veien.
Tlf. 77 05 81 00
e-post: [email protected]
www.hih.no
7000*
nordnorske
ledere
leser
NæringsRapport
*Tall i flg. Synovate
Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland,
Troms og Finnmark.
som vil komme i området – samt
den utviklingen som skjer innen
gruveindustri i Västerbotten i
Sverige. Naturgass kan nyttes til
behandling av malm. Vi har beregnet at slik bruk av gass, samt
bruk innen forskjellige typer av
prosessindustri, vil kunne resultere
i opptil 5000 nye arbeidsplasser,
sier Jan Gabor.
Nordområdemeldingen
Han viser til regjeringens nordområdemelding, hvor det klart framgår at myndighetene ønsker at en
større del av norsk gass skal nyttes
til industriformål innenlands.
– Å gi tilslutning til de planene vi
fremmer fra Helgeland Gass vil
være en konkret oppfølging av de
ønsker som regjeringen selv har
nedfelt. Det vil følgelig være en
viktig signaleffekt – både overfor
norsk industri og rent generelt, om
myndighetene gir sin tilslutning,
sier Gabor.
Regional enighet
Han understreker at det nå er av
største viktighet at Nordland Fylkesting og kommunene i regionen
støtter opp om planene til Helgeland Gass.
– Vi er helt avhengige av å få til
regional enighet om dette, og så
langt har tilbakemeldingene vi har
fått vært veldig positive. Dette er
selvsagt ikke noe som lille Nesna
kommune kan drive fram alene.
Å få til industriell bruk av gass
på Helgeland vil selvsagt være en
styrke for industrien i regionen
som helhet, sier han.
Gabor var tidligere administrerende direktør i Miras Vedlikehold
& Modifikasjon, og han tiltrådte
stillingen som daglig leder for Helgeland Gass 3. oktober i fjor.
GASSØKONOMI
Nr. 1 – 2012
5
Sterk prisøkning på tørrgass og LNG i fjor:
Gasser på som aldri før
de aktuelle områdene i fjor var
medvirkende årsak til en reduksjon av den norske gasseksporten.
BIDRO STERKT: Melkøya-anlegget bidro
sterkt til at vi solgte LNG-gass for 6,9 milliarder kroner i 2011 . Salg av gass blir stadig
viktigere for en samlet norsk økonomi.
Aldri før har gass vært viktigere for en samlet norsk
økonomi enn nå. Fra 2010
til 2011 ble det en gjennomsnittlig prisøkning på
norsk naturgass med 13,2
prosent. Til tross for en
liten nedgang i volum av
eksporten av norsk gass i
fjor – så økte eksportverdien av gass i rør og LNG
fra 168,5 milliarder kroner
i 2010 til 190,7 milliarder
i fjor. Det ble solgt råolje
for 325 milliarder kroner
til sammenlikning. (Kilde:
SSB).
skattesats på 78 prosent for selskapene som utvinner gass; med
visse fradrag for investeringer og
annet – og i tillegg får staten direkte inntekter fra gass-salget via
det statlige aksjeselskapet Petoro,
samt gjennom sin aksjemajoritet
i Statoil ASA. Den norske stats
inntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde rundt en fjerdedel
av de samlede statsinntektene i
2010, eller ca. 276 mrd kr. Samtidig tok staten tilbake ca. 109 mrd
for å bruke over statsbudsjettet,
slik at nettooverføringen for 2010
ble ca. 167 mrd. Inkludert en annen kapitaloverføring fra staten
i 2010 fikk Fondet til sammen
overført netto ca. 185 mrd. En
stadig større andel av de pengene
Geir Johansen
som går til staten og inn i Statens
For å sette summene i perspektiv,
pensjonsfond – Utland, kommer
så var verdien av all oppdrettslaks
fra salg av norsk gass.
som ble produsert her i landet i fjor
på 29,2 milliarder kroner. Verdien Salg
av eksportert gass i rør har økt Hvordan foregår så gass-salget i
sterkt de siste årene. I år 2000 praksis? Et selskap som har eiervar eksportverdien av norsk gass andel i et gassfelt, forhandler med
på 47,7 milliarder kroner. Toppå- selskaper i Europa eller andre steret hittil var 2008; før virkningene der i verden om salg av sin gass.
av finanskrisen kom. Da ble det Dette er selskaper som videreselger
eksportert gass i rør for 200,9 gass – til industriformål eller til
milliarder kroner. I 2009 var ek- private husstander. Salg skjer både
sportverdien av gass i rør på 147,8 gjennom langsiktige kontrakter,
milliarder kroner.
som kan ha en varighet på opp
Staten
Den norske staten har fastsatt en
dag. Spesielt i Storbritannia er salg
på spotmarkedet blitt vanlig – etter
at Margareth Thatcher liberaliserte
økonomien og privatiserte British
Gas.
Marked og pris
Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at prisen på norsk gass i snitt
de siste fem årene har ligget på en
krone og 60 øre pr kubikkmeter i
perioden fra januar 2006 til september 2011. Det dreier seg om
den tørrgassen som går i rør. Våtgass; som for en stor del benyttes i
petrokjemisk industri; spesielt til
plastproduksjon, har normalt en
høyere pris. Men markedet virker
inn på prisen. Under finanskrisen
hadde folk i Europa mindre kjøpekraft. Da falt også prisene på
våtgass, fordi produksjon og salg
av varer som inneholder plast av
forskjellige typer gikk ned. Prisen
har siden gått opp igjen.
Mildvær
Klimaet virker også inn på salget
av gass. Høsten og forvinteren i
fjor var sjeldent mild i Storbritannia og i deler av Nord-Europa. Da
mye av gass som selges fra Norge
fortsatt benyttes til oppvarming,
så ble det en reduksjon i etterspørselen. I skarp kontrast til i 2010,
til 15-20 år, samt på spotmarked; da de samme områdene hadde
hvor prisene kan variere fra dag til rekordkulde. Det milde været i
Økt pris
Dette ble imidlertid kompensert
gjennom prisoppgang på rundt
13,2 prosent. I november og desember i fjor lå snittprisen for
norsk gass på 2 kroner og 20 øre pr.
kubikkmeter. Prisoppgangen i fjor
på LNG; som her i landet for det
meste produseres på Melkøya, ble
på 25 prosent i fjor; fra 1800 kroner
pr. tonn i 2010 til 2250 kroner pr.
tonn i 2010 Snøhvitanlegget økte
sin produksjon med 0,7 millioner standard kubikkmeter (Sm3) i
2011. (Kilde: Bladet G21, som har
norsk gass som spesialområde).
Stadig mer gass
I tiden som kommer forventes det
at etterspørselen etter norsk gass i
EU-landene vil øke. Av EU-kommisjonens sluttdokument «Energy
Roadmap 2050», som ble lagt fram
før jul i fjor, framgår det at nettopp
gass vil spille en helt vesentlig rolle
i den ambisiøse endringen av energisystemet i EU fram mot 2050.
EU har ambisiøse planer for satsing
på fornybar energi, men på kort
og mellomlang sikt vil det være
nødvendig å erstatte kull med gass.
I tillegg skal Tyskland avvikle sine
atomkraftanlegg. Det forventes at
den største økningen i bruk av gass
vil komme i kraftverk og i anlegg
som produserer fjernvarme, mens
husstandenes bruk av gass ventelig
vil gå noe ned.
LNG
Mens USA for få år siden ble ansett for å være et av de viktigste
markedene for salg av LNG, så har
amerikansk utvinning av egen skifergass omtrent radert bort dette
markedet. En sterkt voksende økonomi i Asia vil ha behov for store
energimengder; deriblant LNG.
Men det pågår nå sterk utbygging
av LNG-fabrikker i Australia – som
vil ha kortere vei å skipe produktet
til land i Asia. Man regner med at
Australia om få år vil være verdens
største produsent av LNG.
I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine
maskindeler fra Harstad til Trondheim
- på 4 timer og 40 minutter dør til dør!
For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser
- ring oss!
Tlf 09899 •www.jetpak.no
HamcoGarasjen™
Rekordhøye investeringer
GODT FOR SIGBJØRN, GODT FOR
NORGE:
Fra 2010 til 2011 ble det en
gjenomsnittlig prisøkning på
norsk naturgass med 13,2 %.
Eksportverdien økte fra 168,5
milliarder kroner i 2010 til 190,7
milliarder kroner i 2011. Det
er inntekter som kommer godt
med når finansminister Sigbjørn
Johnsen skal sette opp statsbudsjettet. For statsbudsjettet i
2012 viste inntektssiden uten olje
og gass 861 milliarder kroner
og utgiftssiden 1006 milliarder
kroner. Det ga ett underskudd på
145 milliarder kroner. Det såkalte
oljekorrigerte underskuddet.
For å få budsjettet i balanse
kunne man ta ut 145 milliarder
fra Statens pensjonsfond. Hvis
verdien av oljefondet ved årets
start var 3115 milliarder kroner
(som regjeringen har estimert)
tilsier «handlingsregelen» at
man kan hente ut 125 milliarder
kroner, 4 % av 3115, som er 20
milliarder mindre enn det regjeringen behøvde for å få statsbudsjettet til å «gå ihop», og betyr
ett uttak på 4,7 % av «verdien»
1. januar 2012. Vi understreker
at dette er meget enkelt forklart,
men regneprinsippet har en viss
gyldighet.
Til tross for diskusjon om miljø og
klima, så når de norske investeringene i letevirksomhet og utbygging
innen olje og gass nye rekordhøyder. Ifølge tall fra bladet G21 var
disse investeringene på 125 milliarder kroner i 2010 og på 150
milliarder kroner i 2011 – mens
det forventes investeringer innen
olje og gass her i landet for 185
milliarder kroner i 2012.
Feltene
I Norge er det nå 56 felter hvor det
utvinnes gass, eller som er under
utbygging. Åtte av disse er rene
gassfelter. Trollfeltet i Nordsjøen er
det største – da rundt 60 prosent av
hittil oppdagede gassressurser på
norsk sokkel befinner seg her. Andre stor gassfelt er Ormen Lange,
Åsgård-feltet, Ekofisk og Snøhvit.
6
GASSEKSPORT
Nr. 1 – 2012
Norsk gasseksport mer en tredoblet siden 1995:
Over 90 prosent av gassen
GASSKJEMPEN: Prosessanlegget på Kollsnes dekker et areal på
2000 mål. Anlegget har en gassbehandlingskapasitet på cirka 146
millioner standardkubikkmeter gass pr. døgn og er gasskjempen i
det norske transportsystemet. Kollsnes ble i utgangspunktet bygget for å kunne ta imot gass fra Troll-feltet. Driften baserer seg på
elektrisk kraft.
Gassco sitt forslag om å
bygge en rørledning videre
nord til Barentshavet; for
eksport av gass til Europa,
vekker betydelig diskusjon. 92,5 prosent av all
norsk gass som ble eksportert i 2010 gikk gjennom
det etablerte rørledningsnettet. Kun 4,7 prosent av
den samlede gassekspor-
ten skjedde i form av LNG.
Mens det beregnes at oljeeksporten vil synke i årene
framover, forventes det at
norsk eksport av gass øke.
(forkortet Sm3) gass i Norge i 2010.
(Standardkubikkmeter – Sm3 - er
måle-enhet for olje og naturgass.
I Sm3 tilsvarer 1 kubikkmeter av
ressursen målt under referanseforhold hvor temperatur er 15 grader
Celsius og trykk er 1,01335 bar.)
Geir Johansen
Produksjon av norsk gass har økt
Statistikk fra Oljedirektoratet vi- sterkt de siste årene. I 1995 ble
ser at det ble produsert vel 105 det produsert rundt 30 milliarder
milliarder standardkubikkmeter Sm3 og i 2005 var produksjonen
kommet opp i 82 milliarder SM3.
Vi kobler deg til fremtiden...
Vi tilbyr følgende tjenester:
SKIPSELEKTRO
 Totalleverandør av elektriske installasjoner
av fartøy i alle størrelser.
SKIPSELEKTRONIKK
 Dekker alle behov innen maritim elektronikk.
 Fiskeleting/navigasjon og kommunikasjon.
NÆRINGSBYGG/BOLIGER
 Totalleverandør av elektriske installasjoner.
 Prosjektering av nybygg/ombygninger,
samt installasjon og service.
 Termografering.
 El. kontroll næringsbygg og boliger.
 Varmestyring.
 Varmepumper.
Avd. Tromsø: Stakkevollvn. 31 • 9010 Tromsø • Tlf. 77 66 46 00
Avd. Svolvær: Vestfjordgata 96 • 8300 Svolvær • Tlf. 48 40 02 24
[email protected] • www.imes.no
Enda mer gass
Norge er nå verdens femte største produsent av gass – og verdens
neststørste gasseksportør. Mens
Oljedirektoratet regner med nedgang i oljeeksporten i årene framover, så forventes en ytterligere
økning av gasseksporten. Man
forventer at eksporten av gass når
toppen rundt 2020; med en eksport
på opp mot 130 milliarder SM3,
ifølge beregninger fra Oljedirektoratet.
som kommer – blant annet som
følge av at Tyskland vil avvikle sine
atomkraftverk. Det er Tyskland,
Frankrike og Belgia som er de største mottakerne av norsk gass på
kontinentet. I tillegg selges mye
norsk gass til Storbritannia.
Rørledning og prosessanlegg
Det norske rørledningssystemet
for gass er på totalt 7975 kilometer; noe som tilsvarer avstanden
mellom Oslo og Beijing. Disse
rørledningene kan frakte rundt
120 milliarder Sm3 med gass årlig. Gassen føres i rør fra de nordligste gassfeltene Alve og Norne
i Norskehavet, og den nordligste
mottaksstasjonen ligger i dag på
Tjeldbergodden på Nordmøre,
hvor det fins et industrianlegg.
Her benyttes gassen til drift av
en metanolfabrikk; som er den
største innenlandske forbruker av
gass her i landet. Industri-anlegget
inneholder også en mindre LNGfabrikk. Gass fra det store Ormen
Lange-feltet ilandføres til Nyhamna i Møre og Romsdal. De to store
prosessanleggene for gass ligger
på Kårstø i Nord-Rogaland, samt
på Kollsnes i Øygarden utenfor
Bergen. Ved Kårstø blir gassen
foredlet; til propan, nafta og andre petroleumsprodukter i flytende
form, og den sendes med skip ut
til markedet. Ved prosessanlegget
på Kollsnes blir våtgassen (NGL)
skilt ut av gassen, mens tørrgass
komprimeres, før store kompressorer fører den ut i rørledningene
til Europa.
Europa
Norsk gass er svært viktig for den
samlede energiforsyningen til Europa. Rundt 20 prosent av gassen
som benyttes av europeiske husstander og industri kommer fra
Norge. Landene i Europa har en
egenproduksjon av gass på rundt
30 prosent, som stadig synker.
Storbritannia og Nederland er de
største produsentene av gass i Europa, og begge disse landene har
hatt nedgang i produksjonen de
siste årene. Gass som Europa ikke
er selvforsynt med importeres fra
Norge, Russland og Midt-Østen.
Det forventes at etterspørselen et- Gassco og Gassled
ter gass vil øke betydelig i årene Gassco ble etablert i 2001, og er
100 prosent eid av den norske
staten. Gassco er operatør for
gasstransportsystemet, inkludert
prosessanlegg. Gassco er også
operatør for mottaksanleggene
i Europa. I Tyskland fins det to
slike anlegg, i Belgia et, i Frankrike
et, og i Storbritania to. Ved mottaksanleggene fjernes væskerester
og faste partikler fra gassen, den
gjennomgår kvalitetskontroll, før
den sendes videre til forbrukerne.
Gassled ble etablert i 2003. Det er
et interessentselskap hvor den norske staten har solid aksjemajoritet;
gjennom selskapene Petoro AS og
Statoil Petroleum AS. Flere oljeselskaper har mindre aksjeposter i
Gassled – som står som eier av det
norske transportsystemet for gass.
Gassled har ingen ansatte, men organiseres gjennom komitèer med
spesielle oppgaver.
Over 90 prosent i rør
I 2010 gikk 92,5 prosent – eller vel
97 milliarder Sm3 – av all norsk
gass som ble eksportert gjennom
det etablerte rørledningsnettet.
4,7 prosent – 4,9 milliarder M3
– ble eksportert som LNG – eller
flytende naturgass. Melkøya er
Europas eneste storskala-anlegg
for produksjon av LNG. Utover
dette fins det fire mindre produksjonsanlegg her i landet. Kun 1,6
prosent av gass som ble produsert her i landet i 2010 ble benyttet
innenlands.
Verdien
Eksport av norsk gass har altså
blitt – og vil ventelig fortsatt bli –
stadig viktigere for landets samlede
eksport. I 2010 utgjorde eksport
Nr. 1 – 2012
går i rør
av olje og gass en eksportverdi på
nær 500 milliarder kroner. Det
tilsvarer nær ti ganger verdien
av samlet eksport av norsk fisk.
Den norske stats inntekter fra petroleumsvirksomheten utgjorde
rundt en fjerdedel av de samlede
statsinntektene i 2010. Statens inntekter fra petroleumsvirksomheten
går inn i et eget fond – Statens pensjonsfond- Utland, og i 2010 fikk
fondet tilført 186 milliarder kroner.
Ved utgangen av 2010 var verdien
av fondet på svimlende 3077 milliarder kroner – noe som utgjør
over 600.000 kroner pr. nordmann.
Verdien av de påviste petroleumsressursene som er igjen på norsk
kontinentalsokkel er i Revidert
nasjonalbudsjett for 2011 vurdert
til 4124 milliarder kroner.
STADIG MER GASS: Norsk eksport av gass er blitt mer enn tredoblet siden
1995, og det forventes ytterligere økning av gasseksporten i årene som
kommer. Transportsystemet for norsk gass består av prosessanlegg,
plattformer og rørledninger som leverer gassen til mottaksterminaler på det europeiske kontinentet og i Storbritannia. Over 50
store og små produksjonsfelt på norsk sokkel er tilknyttet
transportsystemet. Gassco har operatøransvaret og styrer gasstrømmene gjennom nettverket av rørledninger og frem til markedet. I dag stopper rørnettet i
Norskehavet. I en ny rapport foreslår Gassco å
forlenge gassrørsystemet videre nordover
forbi Lofoten og Vesterålen og til Barentshavet. Illustrasjon: Gassco.
7
sisteskrik.no Foto: Joon Brandt
HVILKE MULIGHETER LIGGER I FREMTIDEN? VIL EN KALKULERT RISIKO KUNNE SIKRE BEDRIFTEN SUKSESS?
FINNES DET DRESSKLEDDE SUPERINTELLIGENTE MENNESKEMASKINER SOM KAN ØKE LØNNSOMHETEN,
ELLER SKAL MAN SATSE PÅ DET URGAMLE MENNESKEVESENS FORNUFT BLANDET MED MODERNE ØKONOMISK FILOSOFI?
BØRGE THUE OG ELIN S. FAGERTHUN ER REDNINGEN FOR BEDRIFTSLEDERE SOM ER FANGET I HVERDAGEN.
DET FINNES FLERE SOM DEM RUNDT PÅ VÅRE KONTORER.
TA KONTAKT!
VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE.
DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG
FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO
for deg som vil noe
•Økonor Bardufoss, 77 83 04 00 •Økonor Bodø, 75 50 69 70 •Økonor Evenskjer, 77 08 99 00 •Økonor Fauske, 75 60 08 30
•Økonor Hammerfest, 78 40 79 00 •Økonor Harstad, 77 00 35 50 •Økonor Lakselv, 78 46 02 90 •Økonor Meløy, 75 72 02 20
•Økonor Narvik, 76 96 46 00 •Økonor Nordkapp, 78 47 62 40 •Økonor Nordkyn, 78 49 97 90 •Økonor Nord-Troms, 77 76 77 98 •Økonor Rana, 75 13 46 00
•Økonor Sandnessjøen, 75 07 00 20 •Økonor Svolvær, 76 06 61 80 •Økonor Tromsø, 77 60 93 50 •Økonor Vest-Lofoten, 76 05 42 50
Næringsrapport.indd 1
22.06.11 14.04
LETEDATA
Nr. 1 – 2012
9
Staten tjener godt på seismikk:
Ingen over, ingen ved siden
Staten kan komme til å
tjene flere hundre millioner kroner på salg av seismikkdata utenfor Lofoten
og Vesterålen.
Geir Bjørn nilsen
Det spår Erik Karlstrøm, administrerende direktør i North Energy.
Så langt har staten solgt seismikkpakkene til ni oljeselskap: Statoil,
ExxonMobil, Norske Shell, RWE
Dea Norge, GDF Suez, Dong
Energy, Det norske oljeselskap,
Chevron Norge AS og Total E&P
Norge AS.
Disse ni selskapene har betalt 43,2
millioner kroner hver for seismikkpakkene. Det har så langt innbragt
388 millioner kroner. Selger staten
èn pakke til, blir salgssummen 430
millioner kroner. Det har kostet
staten 420 millioner kroner å innhente seismikken.
Omstridt
Seismikkskytingen utenfor Lofoten
og Vesterålen skjedde i perioden
2007-2009. Skytingen var omstridt.
Fiskerne så seismikkskytingen
som en trussel. Oljedirektoratet
forsøkte å «smøre» prosessen ved
å betale erstatning til fiskerne for
tapt fangst. For noen av de mest
illsinte oljemotstanderne var dette
ikke nok. Høylytte klagemål ble
fremført overfor avisene. Det er
også gjennomført flere forskningsprogram for å avdekke om seismikk skremmer fisk eller ikke.
Nå kan det imidlertid vise seg at
seismikkskytingen blir svært lønnsom for staten.
Venter
Det er bare ni selskap som har
kjøpt seismikkpakkene til nå. Det
er i hovedsak de største aktørene.
Verken North Energy eller Front
Exploration har lagt 43 millioner
kroner på bordet. Og kommer ikke
til å gjøre det heller. Ikke enda.
– Vi ser ikke noen grunn til å kjøpe
seismikken før områdene blir åpnet, sier Erik Karlstrøm.
Oljeselskapene venter på at området skal åpnes for leting.
Erik Karlstrøm sier til Næringsrapport at han anslår at 20-25 selskaper kommer til å kjøpe seismikkpakken når områdene blir åpnet
for leting.
Salg av 20 seismikkpakker vil i så
fall gi staten 860 millioner kroner. Salg 25 av seismikkpakker vil
gi staten 1,08 milliarder kroner i
inntekter.
Karlstrøm sier at det for så vidt
er riktig at staten kan tjene mye
penger på dette.
– Men det er en fordel både for
meg og deg, påpeker han.
TJENER GROVT: Staten kan tjene grovt på salg av seismikkdata fra
havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Bildene viser «Nordic
Explorer» (øverst) og «Artemis Atlantic». I januar inngikk oljedirekSkyter mer
I 2012 skal staten for øvrig skyte toratet kontrakt med disse seismikkfartøyene. Foto: PGS og Dolphin
mer seismikk. I januar inngikk Geophysical
oljedirektoratet kontrakt båtene
«Nordic Explorer» (PGS) og «Artemis Atlantic» (Dolphin GeopLetesjef Arild Ingebrigtsen i Front hysical) på 170 millioner kroner.
Exploration sier at den manglende
interessen antakelig reflekterer at Det skal skytes ny seismikk ved Jan
prisen er for høy.
Mayen og i sørligste del av Barents– Det mangler ikke på interessen, havet samt områdene Nordland
påpeker også Ørjan Robertsen i IV og V.
Lo-Ve Petro.
A SEVEN SEAS OPERATION
SPECIALIZING IN ARCTIC WATERS
Troms Offshore-gruppen i Tromsø er landsdelens
største offshorerederi og forvalter mer enn 400
ansatte. Vi har 25 års erfaring med drift av servicefartøy og spesialskip innenfor olje/gass, forskning
og slepeberedskap på alle verdenshav. Vi bygger nå
vår egen flåte av toppmoderne Platform Supply
Vessels for Nordsjøen og til arktiske operasjoner.
POSITION
COMPANY
PHONE
EMAIL
ADDRESS
69°38'7"N, 18°56'2"E
TROMS OFFSHORE
+47 77 67 99 50
[email protected]
STRANDVEIEN 106
TROMSØ NORWAY
HARSTAD HAVN
En havn med regionale funksjoner i forhold til tilstøtende regioner
(Sør-Troms, Ofoten, Vesterålen og Lofoten). Harstad er også en viktig
flerbrukshavn som betjener industri og næringsliv, fiskerisektoren,
basefunksjoner, passasjerer og cruiseturisme samt fritidsbåters behov.
HARSTAD HAVN tilbyr ca 1200 m kaiplass
i hovedsak i Harstad Sentrum, Stangnes
syd og Rødskjær. Dybde opptil 13 meter.
Noen av kaiene er ISPS-sikret eller under
planlegging. Logistikkmessig er Stangnes
syd med bakenforliggende arealer meget
godt egnet for lagring av alle typer
last/gods.
HARSTAD HAVN er stamnetthavn.
Ny havneterminal for reisende,
terminalkai for hurtigbåter
og utvidelse av kaiområdet
i sentrum er under arbeid
eller planlegges
igangsatt.
Harstad Havn KF
Sentralbord: 77 00 12 10 (havnevakt 77 00 12 12)
e-post: [email protected]
10
LOFOTEN OG VESTERÅLEN
Nr. 1 – 2012
– Oljeleting utenfor LO-VE haster
Ørjan Robertsen i LO-VE
Petro frykter oljefunn som
grenser opp mot Nordland
VI,VII og Troms II (Lofoten,
Vesterålen og Senja) vil gi
tapte industriarbeidsplasser for Lofoten og Vesterålen.
Næringsrapport at det er 105-150
kilometer fra nordenden av de to
leteområdene til Nordland VI (sørenden), som starter ved Værøy og
går vest i havet. Området er dermed veldig nært Røst og veldig
nært Nordland VI og VII, som er
det mest omstridte området som
ennå ikke er åpnet for oljeleting.
Dette ligger på hele vestsiden av
Lofoten og Vesterålen og strekker
Geir Bjørn nilsen
seg mot Troms II, hvor det heller
I TFO 2011-runden, som ble of- ikke er åpnet for oljeaktivitet.
fentlig kjent i midten av januar, er
det åpnet for oljeleting i blokken I Bakleksa
6610. Oljedirektoratet opplyser til – Det er «full trøkk» både nord og
sør for Lofoten og Vesterålen. Dersom det blir funnet olje eller gass
i områder sør for oss som grenser
opp mot Lofoten og Vesterålen, og
disse områdene blir utbygget, er
jeg redd for at nye funn som blir
gjort utenfor Lofoten og Vesterålen
senere, vil måtte bruke infrastrukturen som ligger lengre sør, sier
Robertsen til Nærinsgrapport.
Robertsen «frykter» at større oljefunn som grenser opp mot regionen skal gjøre at Lofoten og
Vesterålen kommer i bakleksa. Et
av de fremste argumentene for å
få oljevirksomhet utenfor Lofoten,
Vesterålen og Senja er utsiktene til
nye arbeidsplasser. Regionen har
hatt en befolkningsmessig tilbakegang som svir tungt. Ungdommen
flytter ut og de flytter ikke tilbake.
– Motstanderne av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og
Senja peker på at vi har så godt
tid. Jeg er uenig. Vi har ikke god
tid. Dersom vi skal få utbygging av
oljearbeidsplasser i denne regionen må det skje før det blir gjort
store utbygginger sør for oss. Ellers
frykter jeg at funn i Lofoten og
Vesterålen blir påkoblet etablerte
FRYKTER FUNN:
Ørjan Robertsen er redd for at
store oljefunn på Helgeland eller
i Salten skal gjøre at det ikke
blir ilandføring i Vesterålen, som
ennå er urørt fra oljevirksomhet.
Foto: Geir Bjørn Nilsen
strukturer, sier Robertsen til Næringsrapport.
» Gassco AS:
Millioner av mennesker i Europa
er avhengig av norsk gass som
energi. Gassco sørger for at
gassen komme fram til markedet
til avtalt tid og med riktig kvalitet.
Norsk gasseksport kan se tilbake
på et tiår med vekst og vil ligge
stabilt høyt også det neste tiåret.
Norsk gass varmer Europa
Når en familie i Tyskland eller
Storbritannia inntar en bedre
middag, er det godt mulig at
maten er tilberedt ved hjelp av
norsk naturgass.
Norge er en av verdens største gasseksportører.
Norsk gass dekker om lag 20 prosent av forbruket
i 27 EU-land. EU-landene dekker bare cirka 30
prosent av sitt eget forbruk, og er derfor avhengige
av å importere gass til oppvarming, matlaging,
transport og industri.
Et velfungerende transportsystem er sentralt i
verdikjeden fra produksjon i værharde havområder til forbrukere i Europa. Gassco er
operatør for transportsystemet for norsk gass.
Transportsystemet består av rørledninger, plattformer og prosessanlegg i Norge samt mottaksterminaler i fire europeiske land.
FLERE ROLLER
Som operatør har Gassco flere oppgaver: Å være
administratoren som sørger for sikker og effektiv
drift, og arkitekten som bidrar til helhetlig og
kostnadseffektiv videreutvikling av transportsystemet.
Infrastrukturen fra norsk sokkel til det europeiske
kontinent og Storbritannia har utviklet seg i takt
med gassutvinningen på norsk sokkel. Utbyggingen
fortsetter, og Gassco vurderer kontinuerlig hvilke
muligheter som finnes. Infrastrukturutvikling
er et viktig område, der selskapet også har flere
roller. I første rekke handler det om å sørge for
optimal utnyttelse av kapasiteten som allerede
finnes. Dernest handler det om å ta initiativ til og
koordinere arbeid med tanke på videreutvikling.
Ofte er det slik at flere gassprodusenter kan ha
behov for utbygging. Da vil Gassco kartlegge
og koordinere behovene, og vurdere/anbefale
løsninger.
Gassco er eid av den norske stat. Selskapet skal
verken ha tap eller vinning av sin virksomhet, og
investerer ikke selv i infrastruktur for gass. Det er
det selskapene som bruker transportsystemet som
gjør.
Du kan lese mer om Gassco og selskapets
virksomhet på: www.gassco.no
Gassco AS • Bygnesvegen 75, 4250 Kopervik • Telefon: +47 52 81 25 00 • Faks: +47 52 81 29 46 • E-post: [email protected] • www.gassco.no
Fiskerne
Samtidig som nye områder åpnes
for oljeleting, synes tiden for «omkamp» å være moden. Fiskerne
varsler en tøffere linje mot oljeindustrien. I 2011 var Nordland
fylkes fiskarlag preget av interne
stridigheter som følge av at den
daværende lederen, Tom Tobiassen, ifølge resten av styret, var for
oljevennlig. Tobiassen måtte forlate lederposten. Han ble erstattet
av Einar Helge Meløysund, som
varslet en tøffere kamp både mot
myndigheter og oljeselskaper.
Nordland fylkes fiskarlag, som er
det største laget i Norges Fiskarlag,
har allerede vist at de mener alvor.
Da TFO 2011-runden ble kjent,
varslet organisasjonen at de ønsker omkamp om de nordligste
blokkene. Disse ligger tett sør for
Røst og er allerede klarert for oljevirksomhet. Meløysund sa til
FiskeribladetFiskaren i januar at
han fryktet at motivet ved å tillate boring så langt nord mot Røst
var å bygge opp en retorikk for å
få åpnet Lofoten-, Vesterålen- og
Senja-området for oljeleting.
Meløysund varslet at han vil ha
fjernet hele TFO-ordningen.
Kort tid etter at de nye leteområdene ble kjent, varslet Oljedirektoratet at det også skal skytes
seismikk langs nordlandskysten i
2012. Det er områdene Nordland
IV og Nordland V som skal «skytes» i statlig regi. De siste årene har
seismikkskytingen skapt mer støy
enn debatten om oljevirksomheten. Det kan gå mot nok en opphetet seismikk-sommer i Nordland.
Avklaring
Ørjan Robertsen i LO-VE Petro
arbeider i mellomtiden for å få
åpnet de omstridte havområdene
for konsekvensutredning.
– Vi er nødt til å få en avklaring i
2013, sier Robertsen . Han peker
på at et «blokkskifte» i regjeringskontorene ikke er ensbetydende
med at det blir sagt ja til konsekvensutredning. Heller ikke alle
de «borgerlige» partiene er enig i at
området skal konsekvensutredes.
– Jeg håper at neste regjering dannes uten at spørsmålet om Lofoten
og Vesterålen blir en del av regjeringsgrunnlaget. Siden spørsmålet
er kontroversielt, håper jeg de som
skal danne regjering, beslutter at
flertallet i Stortinget får bestemme
om området skal konsekvensutredes, sier Robertsen.
MEKANISK INDUSTRI
Nr. 1 – 2012
11
Skal føre til økte leveranser også for Hålogaland Olje & Energi:
Mer olje for Momek
Etter et dårlig år som følge
av finanskrisen i 2010 er
Momek Group igjen inne i
riktig gjenge. Ordretilgangen for 2012 er god – ikke
minst innen petroleumsrelatert virksomhet. Det blir
økte oppdrag for Norneskipet, og det vil resultere
i økte leveranser også for
Hålogaland Olje & Energi.
Morten Øvermo skal lede
Momeks satsing mot olje
og gass i tiden framover.
trien bli betydelig styrket, og vi
akter å være en sentral nordnorsk
leverandør, sier Øvermo – som
fra 1. august i fjor har vært avdelingsleder for området olje og gass
i Momek Group AS i Mo i Rana.
Øvermo kom fra stilling som personal og HMS-sjef ved Celsa Armeringsstål AS i Mo i Rana.
Tre divisjoner
Momek Group har delt selskapet
inn i tre divisjoner – Momek Vedlikehold & Modifikasjon, Momek
Fabrikering og Momek Bygg. Bedriften har opplevd en meget sterk
vekst; siden Wiggo Dalmo og to
Geir Johansen
andre startet opp Mo Mekaniske
– Vi foretar nå; i nært samarbeid Verksted AS våren 1998. Momek
med vår samarbeidspartner Aibel, Group sysselsetter i dag rundt 250
ei kontinuerlig kompetanseopp- årsverk.
bygging av både ingeniør- og operatørpersonellet i Momek Group. Hålogaland Olje og Energi
I tiden som kommer vil vår virk- Med Aibel som samarbeidspartner
somhet innen petroleumsindus- har Momek Group kontrakt for
vedlikehold og modifikasjon av
Statoils produksjonskip på Nornefeltet.
– I forbindelse med denne kontrakten har vi levert ferdigfabrikerte
produkter og ingeniørtjenester,
samt at vi har offshoreoperatører
ute på Norneskipet som utfører
vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag. Utover det vi selv kan
levere, så har vi avtale om underleveranse fra Hålogaland Olje og
Energi AS; som er en sammenslutning av ti bedrifter med spesialkompetanse innenfor en rekke Stavanger, Oslo og Bergen, i tillegg
til i Harstad. Dette er nordnorområder.
ske ingeniører – som vi vil kunne
benytte innen vår sterke satsing
Ingeniører og operatører
Han sier at samarbeidet med Aibel på petroleumsindustrien i nord. I
betyr mye positivt – ikke minst når tillegg hadde vi i 2011 operatører
det gjelder kompetanseoppbyg- ute på feltene Snøhvit, Njord, Visund, Troll, Snorre og Norne. Alt
gingen i Momek Group.
– Vi har et eget traineeprogram i dette gjør at vi får verdifull erfaring
samarbeid med Aibel, som gjør at innen arbeid i petroleumsindusvi nå har ingeniører i arbeid både i trien, påpeker Øvermo.
• BOPControlsUpgrades,
API standards
• WellControlMonitoring
Competence and quality for over 40 years!
Mento provides top quality/competence and is the leading
supplier within our product range. We offer rental, testing,
maintenance and sales of hoses/couplings, valves/actuators,
filters, drilling equipment and are involved with general
supply to the oil, gas and energy industry.
STAVANGER • BERGEN • KRISTIANSUND • HAMMERFEST • MENTO SERVICE
Phone +47 51 64 86 00 • E-mail: [email protected]
• AcousCcBOPControl
Systemback-ups
• BOPEventLogger,
blackboxoption
• 15KBOPTestUnits
Velcome to our stand:
Egne kvaliteter
Øvermo mener at det allsidige
Momek-miljøet i seg selv innehar
kvaliteter som gjør at bedriften står
godt rustet til å ta økte oppdrag for
petroleumsindustrien.
– Gjennom vårt arbeid innen
kjerneområdene prosessindustri
og gruveindustri har vi utviklet
en dyktig stab av fagarbeidere.
Vi har allerede i mange år levert
fabrikasjonsløsninger til olje- og
gassindustrien, og vi kjenner
derfor godt til bransjens krav til
kvalitet og toleranser. Vi får gode
tilbakemeldinger på de produkter
vi leverer og det arbeidet vi utfører.
Dette; kombinert med at vi nå får
stadig mer praktisk erfaring med
arbeid innen olje og gass, styrker
oss med henblikk på større framtidige oppdrag for petroleumsindustrien, sier Morten Øvermo.
Luva og Snøhvit tog 2
Vi er kun inne i startfasen, og vår
virksomhet innen olje og gass vil
øke betydelig i årene som kommer. Utover arbeidet vi har ved
Norne og en rekke andre steder, så
posisjonerer vi oss for framtidige
oppdrag. Utbyggingen av gassfeltet Luva og tog 2 av Snøhvit er
prosjekter som er høyst aktuelle for
oss, sier Morten Øvermo.
NEWS
• ChokeControlSystems, Increased Redundancy
MER SATSING MOT OLJE OG
GASS: Morten Øvermo skal lede
Momek Group sin satsing mot
olje- og gass i årene som kommer. Han sier at det blir langt
flere oppdrag for Norne-skipet i
år enn tidligere – og at dette også
vil resultere i flere leveranser fra
Hålogaland Olje & Energi.
Samarbeid
Han trekker fram det initiativet
som Kunnskapsparken Helgeland
har tatt – for å få etablert Olje og
gassnettverk Helgeland – med 35
leverandørbedrifter fra Helgeland
som medlemmer.
– Olje og gass kommer nå for fullt
her i nord, og for nordnorske bedrifter blir det viktig å bygge nettverk og finne nye alliansepartnere.
Vi er dyktige på mange områder;
noe som vi hver dag viser her i
Mo Industripark. Men i forhold
til olje og gassnæringen blir vi ofte
små – og derfor er det viktig med
samarbeid oss imellom, påpeker
Morten Øvermo.
Økt ordretilgang
– For 2012 har vi økt ordretilgang
innen flere bransjer; deriblant olje
og gass. Vi vil blant annet ha betydelig økt aktivitet på Norneskipet.
Ut fra dette tegner 2012 til å bli
et godt år for Momek-konsernet.
Dette sier CFO/Finansdirektør i
Momek Group, Lars Loe. 2010
ble et dårlig år for konsernet – som
følge av virkninger av finanskrisen.
Ut fra ei omsetning på 193 millioner kroner kom konsernet ut
med et underskudd etter skatt på
vel ni millioner kroner.
– I 2011 økte vi omsetningen igjen,
og vi kom ut med overskudd.
De endelige økonomitallene for
fjoråret foreligger ennå ikke. I et
normalår for selskapet; med den
aktivitet vi ligger på nå, så omsetter
vi for i underkant av 300 millioner
kroner årlig, sier Lars Loe
12
MIraS-KonKurSen
Nr. 1 – 2012
Miras-eiere venter på «dom» fra bobestyrer:
To eiere satser nye millioner på Mo
Ett oppkjøp i 2010 og ett uttak av 100 millioner kroner
i 2008 vurderes av bobestyrerer Joar Grimsbu etter
sjokk-konkursen i Mirasselskapene på Mo.
Miras Industries kjøpte restene
av Miras-selskapene. Det gjelder
Miras Grotnes, Miras Hydraulikk,
24,5 prosent av aksjene i Helgeland
V&M AS, Nord Protect Eiendom
(som var datter av Miras Multimaskin) og Miras Group Nomaco.
Bobestyreren har dermed bare tre
selskap hvis skjebne per 20. februar
ennå var uviss: En 25 prosent aksjepost i Mo Industriinkubator AS,
en 45 prosent aksjepost i Miras
Ressurssenter AS og en 100 prosent
eierpost Miras Techteam AS.
Miras Group er ikke involvert av
konkursen i Miras AS og to av datterselskapene.
Geir Bjørn nilsen
Industrimannen Hallvar Einevoll
satset på nytt i Mo i Rana. Sammen
med Lønnum-familien har Einevoll lagt 25 millioner kroner på
bordet og sikret seg finansiering
av videre drift i flere av Mirasselskapene på Mo.
I begynnelsen av året kom sjokkmeldingene fra Mo tett:
30. januar 2012: Miras Multimaskin slås konkurs.
2. februar 2012: Miras AS slås
konkurs.
3. februar 2012: Miras Vedlikehold STOR BETYDNING: Miras er en svært viktig arbeidsplass for Rana-samfunnet. Det sendte sjokkbølger i Mo i
og Modifikasjon slås konkurs.
Rana da det ble kjent at Miras var konkurs. Foto: Mo Industripark
Hva er så Miras? Jo, det er et av
landsdelens største industrikonsern, som er tuftet på restene av
Norsk Jernverk.
Miras var på konkurstidspunktet
et konglomerat av selskaper som,
ifølge egenreklamen, leverte
«skreddersydde, komplekse konstruksjoner av stål, med tilhørende
service, vedlikehold og modifikasjon». Konsernet omsatte for 450
millioner kroner og hadde 400
ansatte.
har slått seg på lag med Lønnumfamilien og satser på ny frisk på
Mo.
– Årsaken til at vi gikk konkurs
var store tap i Miras Multimaskin
knyttet til produksjon av vinsjer for
Evotech. Gjennom sommeren var
det dessuten svært lav aktivitet, sier
styreleder Hallvar Einevoll i Miras Industries til Næringsrapport.
Han anslår at Miras-konsernet vil
komme ut med et underskudd i
størrelsesorden 50 millioner kroAlt dette veltet i konkursene i ja- ner i 2011.
nuar/februar. En måned senere
ser det ut til at svært mange av de Solgt
ansatte vil få tilbake jobbene sine. Slik har det gått med de ulike MiHovedaksjonær Hallvar Einevoll ras-selskapene etter konkursen (se
skisse):
Miras Multimaskin
Momek Fabrication har kjøpt ”innmaten” (maskiner og utstyr) i selskapet. Momek Fabrication satser
tungt på å bli en tung leverandør
til oljeindustrien.
Miras Vedlikehold og Modifikasjon
Selskapet Miras Maintenance and
Modification AS har kjøpt ”innmaten” og driver selskapet videre.
Dette selskapet er kontrollert av
Hallvar Einevoll.
Miras Industries
Det selskapet som har overtatt
mest etter storkonkursen på Mo
er Miras Industries. Dette selskapet
kontrolleres av Hallvar Einevoll
via et investeringsselskap. Han har
med seg familien Lønnum (SLR
Holding, kontrollert av Ståle og
Stig Lønnum), som eier 34 prosent
av Miras Industries.
Nordlandsbanken hadde pant i
Miras-selskapene. Bobestyreren
mente at verdien i disse selskapene
var mindre enn pantet. Normalt
skulle derfor Nordlandsbanken ha
overtatt boet via såkalt abandasjon, men Nordlandsbanken ba
bobestyrer om hjelp til å selge enhetene. Miras Industries ble valgt.
Grenseløse samarbeidsmuligheter i nord
Interreg IV A Nord-programmet.
Programmet støtter felles grenseoverskridende prosjekt som kan bidra til
utvikling av næringsliv og kommunikasjoner, kompetanseutvikling innen
forskning og utdanning, offentlig tjenesteyting og kulturelle og mellomfolkelige
relasjoner i de nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.
Intensjonen er at man gjennom å forene kunnskap og kompetanse kan styrke
regionens evne til selv å dra nytte av de muligheter som ligger i nordområdene.
Programmet inviterer til et bredt partnerskap og både offentlige myndigheter og
institusjoner, organisasjoner og foretak kan søke. Programmet omfatter også et
eget delprogram (Sàpmi) for det samiske området.
Troms fylkeskommune er forvaltningsenhet for norske midler til deltakelse i
programmet. For nærmere informasjon og veiledning ta kontakt med Plan- og
næringsetaten v/ Ian Jawahir (tlf 7778 8168) eller e-post:
[email protected]
OBS! Neste søkerunde i programmet avsluttes 1. juni 2012, og for Sàpmi
avsluttes neste søkerunde 1. mars 2012.
For øvrig finnes alt av informasjon på programmets web-sider:
www.interregnord.com
Det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapsinstrumentet. Samarbeid mellom Nordkalotten
og Russland i nord.
ENPI Kolarctic programmet støtter de fleste typer grenseregionale prosjekter. Et krav for prosjekteiere er at det gir direkte utviklingseffekt i ett av de
tre nordnorske fylkene. Både offentlige myndigheter, organisasjoner og
private foretak kan være søkere. I tillegg til part i Nordvest-Russland, bør de
fleste prosjekt ha en part i Lappland eller Norrbotten.
Programmet er inndelt i tre innsatsområder som dekker de fleste samfunnsområder.
Neste søknadsrunde åpnet 16.januar 2012 og stenges 16.april 2012.
Finnmark fylkeskommune er forvaltningsenhet for norske midler til deltakelse i programmet.
For nærmere informasjon og veiledning ta kontakt med den norske filialen
av Kolarctic-sekretariatet i Vadsø v/Jan M. S. Solstad, e-post:
[email protected] telefon: 789 63123 eller Linda Mosand,
e-post [email protected] telefon: 789 63092.
For øvrig finnes alt av informasjon på programmets web-sider:
www.kolarctic.no
[email protected]
Størrelsen
Da Næringsrapport gikk i trykken
ønsket bobestyreren ikke å fortelle
størrelsen på fordringsmassen i
Miras-konsernet på konkurstidspunktet. Bobestyrer Joar Grimsbu i
advokatfirmaet Arntzen de Besche
skal presentere boets stilling i måneskiftet mars/april. Grimsbu har
omfattende erfaring med gjelds- og
konkurssaker. Blant annet var han
sentral da Dåfjord Laks gikk overende slik at selskapet ble overtatt
av Lerøy-konsernet. Grimsbu ledet
gjeldsnemnda, som ikke klarte å
få Nordlandsbanken med på en
avtale.
Heller ikke Hallvar Einevoll ønsker å kommentere størrelsen på
kreditormassen.
Kritikk
Etter konkursen i Miras-selskapene
ble kjent, har det kommet fram
opplysninger om at eierne av Miras
har tatt ut 100 millioner kroner
av selskapet. Saken ble kjent via
en artikkel i Helgelands Blad 10.
februar. Artikkelen ble skrevet av
Morten Hofstad, som er redaktør
i avisen. Han er for øvrig kjent for
å ha avslørt Terra-saken. Da som
journalist i Finansavisen. Denne
saken fikk Hofstad Skup-prisen
for. Skup-prisen er norsk presses
viktigste pris, som deles ut til journalister som avslører viktige saker.
Den omstridte transaksjonene
skjedde i 2008 da eierne av Miraskonsernet skjøt inn 31 millioner
kroner i Miras Invest. Miras Invest
gikk deretter til Nordlandsbanken
og lånte 100 millioner kroner. Miras Invest kjøpte deretter Miras
Holding for 131 millioner kroner.
Eierne kjøpte selskapet av seg selv
og fikk ut 100 millioner kroner.
Miras Invest fusjonerte med Miras Holding i 2009. Mot slutten
av 2008 var Geir Nordal Pedersens Ability den største aksjonæren. Nordal Pedersens selskap
fikk ut drøyt 17 millioner kroner.
Lønnum-familien (SLR) fikk ut
16,3 millioner, Hallvar Einevoll
(Einevoll Invest) fikk ut 15,28 millioner kroner og Sja Invest (Svein
Fløysand, Bergen) fikk ut 10,19
millioner kroner. Samme beløp
fikk Aid Invest (Arne Dalseide,
Bergen) og Lande Investering
(Thor Bjørnstad, Mandal). ROI
13
Nr. 1 – 2012
"
#
$
!
#
INVESTERER: Ståle Lønnum
satser videre på Mo.
FINANSOPERASJON: Geir
Nordahl Pedersen og Ability
Holding forsvant ut av Miraskonsernet og fikk med seg 17
millioner kroner.
Invest, som senere er blitt en del
av Helgeland Invest, fikk ut 10,07
millioner kroner. Eikeland Holding
(familien Eikeland fra Straume ved
Bergen) fikk ut fem millioner kroner. Socap (Sveinung Olsen) fikk
ut 3,8 millioner. Ino (Jens Kristian
Rønning ) fikk ut 847.000 kroner.
Tvistein (Erik Willum, Oslo) og
Mattismoen Eiendom (familien
Gabrielsen/Pedersen i Mosjøen)
fikk ut drøyt 423.000 kroner. I tillegg ble syv andre personer tilgodesett med mindre beløp i denne
transaksjonen.
men sier at dette baserer seg på et
femårsperspektiv der en ikke tar
hensyn til at eierne putter penger
inn i Miras-systemet.
– I 2010 ble det gjort en rettet
emisjon der Nomaco og SLR
(Lønnum-familien) garanterte en
emisjon på 20 millioner kroner
fulltegnet. De fleste aksjonærene
var med på denne emisjonen.
Emisjonen ble fulltegnet.
Overtar
2008-salget er av interesse for bobestyreren etter Miras-konkursen.
Det samme er en fusjon fra 2008.
I 2010 økte Hallvar Einevoll sin
innflytelse på Mo. Da kjøpte Miras
Group selskapet Nomaco i Hordaland for 62 millioner kroner,
hvorav 46 millioner kroner var
verdier utover balanseførte verdier,
såkalt ”goodwill”. Denne handelen
ble oppgjort med aksjer og Miras
Group og Nomaco ble ansett å
være like mye verdt. Transaksjonen ble gjort etter at finanskrisen
inntrådte i 2009. Verdien av Miras
var på dette tidspunktet bare det
halve av hva det var i 2008 da eierne
hentet ut 100 millioner kroner.
Hallvar Einevoll bekrefter overfor
Næringsrapport den fremstillingen
Helgeland Blad har hatt av saken,
$%
'& %!
"!'$%
$%
($'
"$$"&&
!"
Hallvar Einevoll sier til Næringsrapport at han ikke skal kommentere dette spørsmålet alene, som
eneste medlem av styret.
I 2006, 2007 og 2008 tjente Miras
gode penger. Fremtidsutsiktene
var lyse. I disse tre årene meldte
Miras AS om et samlet resultat før
skatt på drøyt 98 millioner kroner. I
2009 ble overskuddet halvert til 48
millioner kroner (før skatt), mens
2010 ble det første underskuddsår.
I 2011 rant det cirka 50 millioner
kroner ut av konsernet. Da hadde
selskapet ikke egenkapital til å stå
i mot tapene.
– I de gode årene ble det ikke tatt
utbytte fra Miras, presiserer Hallvar Einevoll til Næringsrapport.
Han sier at eierne i 2008 også uttrykte at de kom til å stille med
kapital hvis det ble nødvendig.
I tillegg er det to av de gamle aksjonærene (Einevoll og Lønnum) som
nå skyter inn 25 millioner kroner i
Miras Industries, som overtar store
deler av gamle Miras.
Hallvar Einevoll viser til at dette
skjer i samarbeid med Nordlandsbanken, som lånte Miras-eierne
penger til å gjennomføre salget i
2008.
– Det er ingen «hard feelings» mellom oss og Nordlandsbanken, sier
– Hvorfor stilte dere ikke med kaEinevoll til Næringsrapport.
pital i 2011 før selskapet gikk over
Han sier også at han har lånt ut ende?
penger til det nye selskapet. Han – Fordi tapene ble for store, sier
vil ikke opplyse hvor mye penger Einevoll i dag.
dette dreier seg om.
Einevoll har tidligere opplyst at Oppkjøp
han har tapt 50 millioner kroner Det kan bli stilt spørsmål ved en
på konkursene i Miras-selskapene. annen transaksjon også.
I 2010 fusjonerte Miras Group med
Einevolls selskap Nomaco. På fuKritikkverdig
– Er det kritikkverdig at eierne tar sjonstidspunktet, som var etter at
ut 100 millioner kroner av et selskap finanskrisen hadde inntrådt, ble
som tre år etterpå havner i store verdien av Miras satt til omtrent
samme verdi som verdien av Noproblemer?
MANGE SELSKAP: Miras hadde startet
arbeidet med å legge alle døtrene inn
i Miras AS, men rakk det ikke før konkursen. Grafikk: Viggo Danielsen
SPØRSMÅL: Denne transaksjonen vurderes av bobestyreren, men de mest
sentrale personene som var med på
handelen mener den ikke kan kritiseres. Grafikk: Viggo Danielsen
NØKKELTALL
Miras AS
Tall i 1000 kr
2006
2007
$%
&
2009
2010
275 367
357 161
422 584
463 539
Varekostnad
120 812
167 186
154 466
217 782
95 436
Driftsresultat
22 339
31 030
48 590
24 835
- 20 117
Ordinært res. f. skatt
22 754
26 858
48 833
24 438
- 22 037
Årsresultat
15 654
13 938
32 411
17 631
- 16 619
Sum egenkapital
44 333
51 490
55 106
55 511
40 178
106 637
165 300
249 479
151 560
111 178
98 242
145 410
246 094
152 509
131 574
31
26
18
27
23
Sum omløpsmidler
Sum gjeld
Egenkapitalandel i %
283 250
Miras Group
2009
2010
422 584
2008
463 539
283 250
Driftsresultat
49 780
26 437
- 19 368
Ordinært res. f. skatt
40 782
21 989
- 24 074
Årsresultat
29 085
16 766
- 17 289
Sum egenkapital
60 945
76 124
79 792
Sum omløpsmidler
230 005
141 010
111 373
Sum gjeld
298 989
202 765
176 403
17
27
31
Sum driftsinntekter
Egenkapitalandel i %
maco, rundt 60 millioner kroner.
Det er imidlertid 70 millioner
kroner mindre enn den prisen
Miras-eierne betalte til seg selv i
2008. Verdien ble med andre ord
mer enn halvert på to år. Fusjonen
mellom selskapene ble oppgjort
i aksjer og sørget for at Einevoll
& co. fikk større innflytelse over
Miras-systemet.
– Vi hadde en uavhengig part som
vurderte verdien av begge selskap.
2008
Sum driftsinntekter
"!'$%
$%$"'#" "
$%
$"&!%
$%
%%'$%
%!&$
!
"
!'%&$
!'&"$
$%
""
")%"!
"!'$%
Disse verdivurderingene lå til
grunn da selskapene fusjonerte,
sier Hallvar Einevoll til Næringsrapport.
Den uavhengige parten var Pareto
Securities.
Bobestyrer Joar Grimsbu sier følgende om disse to transaksjonene:
– Dette og andre forhold vil være
tema fremover i bobehandlingen.
Jens Kristian Rønning var daglig leder i Miras fra 2005 til 2009.
Han gikk av et halvår etter at eierne tok ut 100 millioner kroner,
en transaksjon som i noe grad
også begunstiget et selskap Rønning kontrollerer. Rønning sier til
Næringsrapport at han mener det
ikke var kritikkverdig at eierne tok
ut penger i 2008.
– I perioden 2006-2008 tjente selskapet gode penger uten at eierne
tok ut utbytte. Utsiktene var lyse da
transaksjonen ble gjennomført. Alt
endret seg ved finanskrisen i 2009,
sier Rønning.
Han peker også på at transaksjonen i stor grad var avhengig av
at Nordlandsbanken/DnB ga sitt
samtykke.
– Jeg kan ikke forstå at denne
transaksjonen er problematisk,
sier Rønning til Næringsrapport.
Han ønsker ikke å begrunne sin
avgang overfor Næringsrapport.
14
MEKANISK INDUSTRI
Nr. 1 – 2012
Miras Grotnes i Mo i Rana skjærer Europas tykkeste stålplater:
Stålskreddere for subsea
TUNGE SAKER: Bildet viser produksjonsarbeider Raymond
Rondestveit ved en 1000 tonns «travelling block» skåret ut
av en 72 cm tykk plate og skåret i flere plan.
I 1969 startet Svein Grotnes
fra Mo i Rana med å skjære
stålplater fra materialet
som kom fra daværende
Norsk Jernverk. Platene
ble for det meste benyttet
til vannkraftutbygging som
daværende Kværner Bruk
sto for. I dag er Miras Grotnes blitt til en unik verkstedsbedrift i europeisk
sammenheng – hvor rundt
90 prosent av produksjonen
går til offshoreindustrien.
Geir Johansen
Mens Svein Grotnes startet opp
på Gruben i Mo i Rana, så har bedriften Miras Grotnes i dag tilhold
i Mo Industripark – i nye verkstedslokaler som ble reist i 2009.
Bedriften har rundt 3000 kvadratmeter i nybygget til 46 millioner
kroner som Mo Industripark sto
for oppføringen av.
– Vi er storfornøyde med nybygget;
da det er spesialkonstruert for det
spesielle arbeidet som vi utfører,
sier daglig leder for Miras Grotnes
AS, Bjørnar Lillerødvann.
GODT DEKKET MED
Dyktig håndverk
Det er ikke mulig å ta noe fagbrev
i det arbeidet som Miras Grotnes
utfører.
– Nei, det helt spesielle stålet som
vi kan levere, og skjæreteknikkene vi benytter, er blitt utviklet
gjennom mange år med testing,
prøving og feiling. Vi har folk som
enda arbeider her som har holdt
på med dette i 40 år. Det er kun
ut fra dyktig håndverk og solid erfaring vi kan skape de produktene
vi i dag leverer – hovedsaklig til
subsea-installasjoner rundt om i
hele verden, påpeker Bjørnar Lillerødvann
Lave temperaturer
Gjennom mange år har Miras
Grotnes; i nært samarbeid med
Kværner – nå Aker – drevet utviklingsarbeid for å finne fram
til et stål som tåler spesielt lave
temperaturer.
– Vanlig stål som benyttes blir
sprøtt ved 40 kuldegrader. Vårt
stål holder seg like godt om temFørste offshoreleveranse
peraturen er på 50 kuldegrader,
Han begynte selv å arbeide i be- sier han.
driften i 1987. På den tiden gikk
mesteparten av stålet fra verksteds- Nordområdene
bedriften til vannkraftutbyggings- Miras Grotnes har ut fra dette vært
prosjekter og annen industri på inne i et internasjonalt prosjekt i
land. I 1974 leverte bedriften for samarbeid med Sintef i Trondheim
første gang til offshoreindustrien. – for å videreutvikle Grotnes-stålet
– I 1988 leverte vi de første de- til å bli enda mer attraktivt for offlene til subsea, såkalte «clamp- shore- virksomheten rundt om i
connectors», noe som vi fortsatt verden. Prosjektet Arctic Materials
leverer mye av. Dette er deler til varer til ut dette året.
en innretning som benyttes for å – Etterhvert som utvinning av olje
kople rørledninger til undervann- og gass i nordområdene øker, så er
sinstallasjoner, sier Lillerødvann. det av største viktighet å finne fram
til det riktige materialvalget. Med
WiikHall modell Vision
WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer
og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og
endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre.
Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset.
Ring 64 83 55 00 for nærmere informasjon.
Bulklager for gjødsel i Sirevåg.
www.obwiik.no
HÅNDVERK OG ERFARING: – Det
er kun ut fra dyktig håndverk og
solid erfaring vi kan skape de
produktene vi i dag leverer, sier
daglig leder for Miras Grotnes,
Bjørnar Lillerødvann.
den erfaring og kompetanse vi har,
så kan vi så absolutt bidra. Det er
all grunn til å regne med at stål fra
vår bedrift vil bli å finne i de framtidige undervannsinstallasjonene
som kommer i Barentshavet, sier
Bjørnar Lillerødvann.
Tykke stålplater
Erfaring, riktig utstyr og teknisk
ferdighet resulterer i at Miras
Grotnes kan skjære stålplater som
har opp til 1500 millimeters tykkelse – og det er man; såvidt Lillerødvann vet, alene i Europa om
å kunne gjøre.
– Så tykke stålplater benyttes helst
til propellhylser på store skip, eller
de kan benyttes til konstruksjon av
løfteutstyr til offshore-industrien;
hvor det skal foretas løft av 3-400
tonn, forklarer Lillerødvann. De
tynneste stålplatene man leverer er
to millimeter tykke. I verkstedslokalene har man fem CNC-styrte
skjærebord og to PLS-styrte normaliseringsovner. Man har også en
grovplatevals – samt sveiseutstyr til
manuell og mekanisert sveising.
Bedriften har hele tiden et lager
av stålplater på fra 1000 til 1500
tonn, med en tykkelse på fra 2 til
720 millimeter.
Flere installasjoner
Det arbeidet som Svein Grotnes
startet opp for 43 år siden har altså
resultert i en unik verkstedsbedrift
i Mo i Rana – som leverer stålplater til de store internasjonale aktørene innen offshore-industrien,
Aker og FMC.
– Vi finner all grunn til å se lyst på
framtiden. Ifølge Aker og FMC vil
det bli en økning i antall subseainstallasjoner rundt om i verden;
ihvertfall fram til og med 2015. Og
det vil være bruk for stålplater som
vi leverer til disse installasjonene,
sier Lillerødvann.
Aksjekapitalen til Miras Grotnes
er på en million kroner. Miras AS
har 100%,av aksjene i selskapet.
Selskapet har nå 13 ansatte, men
Lillerødvann sier at det vil bli nødvendig å utvide antall ansatte i nær
framtid. Miras Grotnes omsatte i
2011 for 55 millioner kroner, og
selskapet har gått med gode overskudd de siste årene.
NÆRINGSUTVIKLING
Nr. 1 – 2012
15
Nordområdeveteran Kåre Storvik (81) mener dyktige nordnorske miljøer viser vei:
– Gjennombrudd for ny industri
GJENNOMBRUDD I NORD:
Kåre Storvik (innfelt) er fortsatt høyst aktiv innen næringsutvikling i nordområdene. Han
mener den siste tids utvikling
innebærer et gjennombrudd for
ny industri-utvikling i nord – og
mener at flere sterke industrimiljøer i landsdelen posisjonerer seg riktig i forhold til dette.
Kartet viser påviste olje- og
gassfelter, samt felter som
geologene til nå har funnet ut
er lovende, i nordområdene.
– Sterke nordnorske industrimiljøer som Kimek
i Kirkenes, Miras og Momek i Mo i Rana, samt det
dyktige oljeindustrimiljøet
i Bodøregionen, viser at de
kan posisjonere seg overfor den nye utviklingen
innen petroleumsindustri
som nå får sitt gjennombrudd i landsdelen. De kan
fungere som veivisere for
en ny industri-epoke i nord,
som vil sørge for helt andre utviklingsmuligheter
for nordnorsk næringsliv
og for landsdelen som helhet.
Geir Johansen
Dette sier Kåre Storvik. Nå 81 år
gamle Storvik er den personen i
landsdelen med lengst erfaring,
av kombinasjon med arbeid innen
oljesektoren, med industribygging
og når det gjelder næringslivssamarbeid med Russland.
Fra Ekofisk til sherpa
Kåre Storvik var direkte involvert i
arbeidet med Ekofisk-utbyggingen,
da han var nestleder for daværende
Kværner Engineering på begynnelsen av 1970-tallet. Han var leder
for oppbyggingen av Kimek i Kirkenes på 1990-tallet – og de siste
årene har han, sammen med sin
forretningspartner Kristin Høiby
og flere, drevet konsulentfirmaet
Sherpa Konsult, som bistår norske og internasjonale selskaper og
steder med forretningsutvikling
i nord. Akkurat nå arbeider han
med jernbane fra Finland, og han
forbereder nordnorske delegasjoner til oljemesser i Houston, Moskva og Stavanger.
Langsiktighet
Kåre Storvik er opptatt av at man
ser de langsiktige perspektivene
i den utviklingen som nå skjer i
nordområdene:
– Når det gjelder olje og gass, så
skjer ikke noe over natta. Det
dreier seg om veldig store investeringer, samt nøye planlegging
og posisjonering over lang tid.
Dette må også leverandørindustrien forholde seg til, og dette viser
blant andre de dyktige industrimiljøene i Kirkenes, Bodø og Mo
i Rana at de makter, sier Storvik.
Når det gjelder Bodø trekker han
fram bedrifter som Rapp Marine,
Unifab, Nexans Rognan og Bomek
Consulting.
Begynnelsen
– Da vi startet opp på Ekofisk i på
begynnelsen av 1970-tallet var vi
helt avhengige av hjelp fra amerikanere, briter og franskmenn
som hadde drevet med oljeutvinning. Når det skjedde en stor
olje-ulykke i Mexicogulfen våren
2010 – så ble det hentet inn norsk
ekspertise; både rent teknisk og
når det gjaldt oljevern – ikke minst
fra nordnorske bedrifter som NorLense og NOFI. Det sier litt om
hvor dyktige vi her i landet har
vært til å tilegne oss kunnskaper i
kløpet av de vel 40 årene det har
vært virksomhet på norsk sokkel,
påpeker Storvik.
Gjennombrudd
– Det er først nå at internasjonal
oljeindustri ser slik langsiktighet
i nord at de flokker seg om å få
være med. Skarv starter utvinning, og Luva søker utbyggingstillatelse. Lofoten og Vesterålen
driver kunnskapsinnhenting, og
seks selskaper har hver lagt over Russland
40 millioner kroner på bordet for – Norsk og nordnorsk kompetanse
å få tilgang til seismikkresultatene. vil ha store muligheter når gigantI Hammerfestregionen er utbygging av Goliat i god gjenge, og
Skrugard, Norvarg og Havis viser
store ressurser. Statoil vurderer utvidelser på Melkøya, og Gassco
ser på rørledning. I nytt område,
ved delelinjen, gir de første seismiske bildene «stjerner i øynene»
på Oljedirektoratets geologer. Der
vil leteboring komme i gang om et
par år. Rosneft vil lete etter norske
partnere for russisk side av delelinjen. Og Shtokman kan komme,
påpeker Storvik.
Lokale leverandører
– Samtidig uttales det nå helt klar
politisk vilje til å la nordnorske
leverandører slippe stadig mer til
innen petroleumsvirksomheten
i nord. Dette gjenspeiles i Petroleumsmeldingen og i det utvalget
som Helga Pedersen har etablert –
som går ut på å benytte seg av lokal
kunnskap og erfaring fra arbeid i
arktiske strøk, og å se verdien av
«kortreist» arbeidskraft. Utvinning av olje og gass i arktiske strøk
offshore er nybrottsarbeid, hvor
man må forholde seg til mørke,
sterk vind, kulde, polare lavtrykk,
ising og is. Den erfaring som
nordnorske bedrifter har fra det
å virke i arktiske strøk kan utvilsomt utgjøre en styrke i forhold
til petroleumsnæringen i nord,
sier Storvik.
utbyggingene kommer igang i
Nord-Vest Russland. Det er anslått
at det befinner seg olje og gass i de
russiske nordområdene som kan
sikre hele verdens energiforsyning
i en hundreårsperiode. Forholdene
i Russland er langt mer uforutsigbare enn de er hos oss. Men, så
snart politiske, praktiske og teknologiske utfordringer er løst på
russisk side – så vil utbyggingene
komme i gang; og det i et omfang
som vi knapt kan forestille oss dimensjonene av, sier Kåre Storvik.
Ny epoke
Storvik er ikke i tvil om at NordNorge står overfor en helt ny epoke
med hensyn til industriutvikling:
– På begynnelsen av 1970-tallet
hadde Rogaland og Nordland
omtrent like mange innbyggere. I
dag er folketallet i Rogaland blitt
fordoblet, mens innbyggertallet i
Nordland er på omtrent samme
nivå. Petroleumsindustriens inntog i nord vil medføre store ringvirkninger – både for næringsliv
og samfunnsliv forøvrig. Slik det
er i dag, så er det nok kun byer
som Tromsø og Bodø som har
den folkemengde og den moderne
infrastruktur som skal til, for å
tilfredstille de krav som en så stor
industri som petroleumsindustrien
stiller, for å gjøre større etableringer. Det er slett ikke tilfeldig
at Aker Solutions valgte nettopp
Tromsø. Hammerfest har selvsagt
fått nyte godt av Melkøya-utbyggingen; da anlegget ligger kloss opp
til byen. Og med Goliat, Skrugard
og Havis i tillegg blir det mye å
bite i for Hammerfest. I Kirkenes
fins det også store utviklingsmuligheter – ut fra de nye reglene om
visumfri grensepassering; som gjør
at arbeidsmarkedet kan nyte godt
av et nytt omland med rundt 50000
innbyggere, påpeker Kåre Storvik.
EN UNIK UTGIVELSE
FOR FORRETNINGSFOLK
Norsk-russisk teknisk ordbok er utgitt for første gang
Norsk-russisk teknisk ordbok (ISBN: 978-82-92562-22-2) inneholder
over 140.000 fagord og – utrykk, i 2 bind på 1.670 sider.
Ordboken omfatter terminologien i hovedfagområdene av vitenskap og
teknikk. Det er lagt særlig vekt på slike fagfelt som utvinning og
foredling av olje og gass, fiskeri, sjøfart og skipsbygging, bergverk og
metallurgi, samferdsel, bygg og anlegg, datateknikk og programmering, telekommunikasjon, elektronikk, optikk og flere andre områder.
Ordboken er beregnet på en vid krets av fagfolk, forskere, oversettere,
lærere, studenter og alle dem som i sin virksomhet har tilknytning til
det stadig bredere samarbeidet mellom Norge og Russland.
Boken kan bestilles fra Barentsforlag på telefaks 78 99 93 45,
e-post: [email protected] – eller i din nærmeste bokhandel.
INVESTERING I ENERGI.
STORE MULIGHETER. HØY RISIKO.
Wiersholm er et av Norges ledende advokatfirmaer i energisektoren.
Vi kjenner markedet og gir deg rådene ditt selskap trenger.
Kontaktpersoner:
Inge Ekker Bartnes
Tel. 210 210 52
[email protected]
Thomas K. Svensen
Tel. 210 210 62
[email protected]
Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. T: +47 210 210 00. www.wiersholm.no
16
PORTRETTET
Nr. 1 – 2012
God på
Tore Halvorsen
Den rasjonelle delen av hjernen trodde han
skulle bli dataingeniør. Det var jo gjerne
målet til kloke hoder på 70 og 80-tallet.
Den delen av hjernen som styrer interessene
hadde dragning mot mekanikk og motorer.
Men ingen fikk rett.
Tore Halvorsen fra Silsand på Senja skulle bli
en av verdens fremste spesialister på noe
som nesten ikke fantes da han tok utdannelse: undervannsanlegg for utvinning av olje
og gass, plassert på havbunnen.
I slutten av mars hvert år kan du
finne han i en liten sjark i Solbergfjorden i Troms. Her drar
han ikke bare kokning, men
fisker, salter og fileterer for
hele vinteren. Og ingen
kan se på han at han er
blant de absolutte høyest
gasjerte her i landet.
– Jeg var assisterende teknisk sjef
ved byggingen av det første dykkerløse anlegget vi gjorde. Det
var en helt fantastisk utfordring for en ungdom på 25
år. Vi hadde ingen referanser, kunne ikke se etter noe, men man måtte
skape alt selv.
Lærersønnen fra Silsand er nesten helt
alminnelig. Det eneste
som skiller han fra en
hvilken som helst mann
fra Kongsberg er inntekten. Og at han har lykkes i
ualminnelig høy grad, slik at
han i dag er ansvarlig for halve
verden for selskapet han jobber
i. Tore Halvorsen er Senior Vice
President i selskapet FMC Technologies AS og leder 10 000 mennesker over hele verden, der drøyt
3500 av dem er i Norge.
– Jobben var spennende
da, for 30 år siden, men
den er ennå mer spennende i dag. Da var det
veldig få subsea-brønner
i verden, og det er utviklingen med at målet hele tiden
flyttes, som driver meg. Jeg
kan ikke slutte så lenge vi har så
mye ugjort, og så lenge jeg føler at
jeg har noe å gi.
Tre år ble til 30
Tore Halvorsen kom til Kongsberg
i 1980. Her ble han forespeilet
jobb i det som var oljedivisjonen i
Kongsberg Våpenfabrikk. Sammen
med kona sto han på en høyde av
byen og så utover. Begge kom fra
Senja og var vant med å se sjøen.
Den var imidlertid fjern i den norske innlandsbyen, ved inngangen
til Numedalen.
– Jeg sa til kona at hun måtte holde
ut med meg i tre år her. Nå har vi
passert 30 år og har ingen tanker
om å flytte.
Mens andre
satt seg ned for å løse
kryssord kunne jeg
gjerne sette meg ned
å løse et matematisk
problem
– Har du alltid vært flink?
– Flink, hva er det? Spør Tore
Halvorsen og ser halvt beskjemmet ned i bordet, mens hudfarven
fra ansiktet tegner et rødlig skjær
der vi sitter. – Jeg har alltid likt å gå
på skole og lære. Mens andre satt
Tore Halvorsen
seg ned for å løse kryssord kunne
om barndommen
jeg gjerne sette meg ned å løse et
matematisk problem. Jeg syntes
Og gjennom de 30 årene har sel- det var gøy!
skapet gått over til å bli Kongsberg
Offshore, Siemens før FMC over- Ble født i en bil
tok i 1993. De var store på brønn- – Jeg har alltid vært, ikke akkurat
teknologi og ventiler som brukes ambisjonær, men satt meg mål for
i oljeindustrien og ble gjennom hva jeg ønsker å gjøre. Jeg ble født
overtakelsen av offshore-kompe- i en bil på vei fra Senja til Tromsø i
tansen på Kongsberg en totalle- 1954, og kanskje er det noe av årsaverandør til operatørene.
ken til interessen for motorer, biler
PIONERARBEID:
Som 25-åring var
Tore Halvorsen med
på å bygge en av de
første subsea-installasjonen i Norge.
– Vi måtte bare stole
på oss selv, vi hadde
ingen referanser å se
etter.
Nr. 1 – 2012
17
bunn!
Intervjuet for NæringsRapport av
journalist Odd Magne Johansen
og motorsykler. Jeg tok mekanisk
linja på NTH og var til slutt på Institutt for forbrenningsmotorer og
kom ut som motoringeniør i 1980.
bunnen og vedlikeholder bare
når det er påkrevet. Dermed er
det formidable innsparinger på
driftssiden. I tillegg når det gjelder
miljø, den såkalte karbon footprint
Men i stedet for å forbruke fossile (som angir mengde klimagasser
brennstoffer skulle han ble blant gjennom et produkts levetid red.
de flinkeste i klassen til å bringe anm.) blir enormt mye lavere.
olje og gass til overflaten.
– Det som gjør at vi i Norge er så
store på subsea er at vi har operatører som Statoil, som torde å være
først. De torde være først med flytende produksjon og torde å være
først med dykkerløse undervanns
systemer. Det å samarbeide med
operatører som tør å være innovative og først i utviklingen har
gjort det mulig for oss å holde ledertrøya på teknologi og gitt oss
utviklingsmuligheter.
Produksjon på havbunnen
– Det som er målet vårt nå, er å ta
alle funksjonene som en plattform
gjør, å sette det på havbunnen. På
den måte får man en fullstendig
plattformløs, eller flyterløs oljeutvinning. Det kan skje ved at man
enten transporterer alt til land, eller får renset oljen og tørket gassen
på havbunnen. På den måten kan
man eksportere rett til bruker.
Det er for øvrig samme filosofi som
Statoil og Petrobras i Brazil har, de
– Med undervannsanlegg slipper
operatørene som er lengst fremme
du å ha plattform med folk
i denne utviklingen.
som trenger helikopDe ønsker seg
tertransport ut og
en installasom må ha hotell
sjon der
og bespisning.
de ikke
Du setter
anlegget
på hav-
trenger å ha en plattform hengende Framtidsutsiktene for subsea er
der i 25 – 30 år, men at de bare har derfor veldig spennende.
installasjonen på havbunnen.
– Vi designer for at installasjonene
– Hvis du tenker deg utviklingen skal vare i minst 20 – 25 år. Selv om
i de arktiske farvann. Her er det ting går galt skal det i tillegg være
backup-systemer som sørger for å
utbedre det. Litt av det samme som
man har med satelitteknologien.
Gode fabrikaDet å måtte mobilisere et fartøy
tører i Nord-Norge,
eller en rigg for å gå ut og plukke
må, hvis de skal ha
ut en del er svært kostbart
en mulighet til å ta
Det er fire aktører som leverer
del i oljevirksomhekomplette subsea-anlegg i verden.
ten i nord, komme på Vi er størst med en markedsandel
banen allerede nå
som svinger mellom mellom 40
prosent og 50 prosent. I Norge er
Tore Halvorsens bønn til
nordnorsk leverandørindustri vi tre selskaper som kjemper om
det samme marked. I tillegg til oss
er det Aker Subsea og GE Vetco.
mye forekomster av gass, men det Trenden siden 2001 har vært at
er sjøis der. Derfor kan man nesten vi har doblet omsetningen hvert
bare glemme å sette plattformer fjerde år. Vi kan selvfølgelig ikke
her. Det vil være svært vanskelig fortsette med det i all evighet, men
å bygge en plattform som kan tåle vi øker fortsatt.
de massive kreftene fra isen. En utbygging av felt her må være basert – Vi hadde aldri vært der vi er uten
på undervannsanlegg med direkte de kvantesprang operatørene har
transport til land.
vært med på.
Men det er likevel ikke i Norge
historien til subsea startet. De aller
første anleggene kom til i Mexicogulfen, der man på en måte bare
senket plattformutstyret ned på
havbunnen og brukte dykkere til
å gjøre det nødvendige arbeidet.
Den aller første subseabrønnen
ble satt i California i 1964. Første
tilsvarende brønn i Nordsjøen kom
på tidlig 70-tall.
Først uten dykkere
– Det var en periode at en av våre
konkurrenter sa at dykkere kommer man aldri utenom, så la oss
lage en kapsel med en atomosfære
inni. Så kan vi sende dykkere ned
og de kan jobbe i luft, nesten som
en slags romkapsel på havbunnen. Det var bred enighet blant
mange om at dette var løsningen.
Vi trodde ikke på det, men ville ha
dykkerløse systemer.
– Vi jobbet hardt og bestemt med
systemer som kunne installeres og
vedlikeholdes uten bruk av dykkere. Og der
18
PORTRETTET
var
vi først!
Det var på
Gullfaks A, et
lite satellittfelt fra
Gullfaks, i 1984. Da
var Statoil modig og sa
at før eller siden vil man
måtte operere på dybder der
man ikke kan sende ned dykkere.
Selv om dybden her bare var rundt
137 meter, så ville man prøve ut å
gjøre det dykkerløst. Vi fikk jobben
og utviklet det som det aller første
subsea-anlegg uten dykkere, og det
har dannet basis for alle de anlegg
vi siden har utviklet.
– Det er veldig spennende med
Nord-Norge og det er spennende
at de har gjort gode funn i Barentshavet. Hvis vi ser ytterligere
østover så er det ganske mange
prospekter på seismikkartene,
både på norsk og russisk side. Nå
som delelinja er på plass så vet vi
jo også hvor vi kan lete trygt. Det
gjør det virkelig spennende.
– De som overvåker olje- og gassressursene i verden, International
Energy Agency (IEA) påstår at 25
prosent av alle uoppdagede gassreservene i verden ligger i de arktiske
områdene.
– Vi klarte å forhandle oss fram
til en kontrakt med Gazprom på
å levere det første subsea-anlegget
på russisk sokkel. Det skjer på
Kirinskoye, nord på Sakhalinfeltet. Det er ganske nært land,
men det er i et område med utfordringer med både med is og
jordskjelv. Vi har allerede installert
mye på havbunnen, men avsluttet
på grunn av vinteren. Men her er
det planen at man skal komme i
produksjon allerede til neste år.
Gazprom har valgt å ilandføre gassen og så eksportere den direkte
til Kina.
– Det er skapt en forståelse for at
olje- og gass er gammeldags og
snart avleggs. Og at sol og vind
er det som vil ta over. Men jeg vil
påstå at det vil gå mange år før
dette kan gjøre seg gjeldende til
fulle. Kanskje det begynner å bli
en aktør om 50 – 60 år.
Nr. 1 – 2012
man
begynne
å pumpe.
Da øker behovet for å tilføre
energi.
– Ser man på Ormen Lange
i dag så har dette vært drevet av
eget trykk hele tiden. Nå snakker
man om at i 2015 – 16 vil det være
behov for å sette inn en generator
for å «booste» trykket, og da tren- – Det er
ger man rundt 15 – 16 megawatt. mange muligheter til å
En subsea-installasjon består av være med. En inflere deler. Det ene er bunnram- stallasjon kan kanskje
men. Den bygges vanligvis så nært virke stor og skremmensjøen som mulig slik at det er en- de når den er satt sammen,
kelt å laste denne ombord på et in- men husk at den er satt sammen
stallasjonsfartøy. FMC har i Norge av mange små deler. Her er det
bygget de fleste slike bunnrammer mange muligheter. Vi har allerede
i Tønsberg og Grenland-området gitt oppdrag til en produsent i Mo
i Rana, men vi ønsker oss flere.
Det som er
målet vårt nå, er å ta
alle funksjonene som
en plattform gjør, å
sette det på havbunnen
Tore Halvorsen
om sitt neste mål
der man har større mekaniske
verksteder. Selve ventilsystemet
som er trykkbarrieren bygges ved
en fabrikk i Scotland. Kontrollsystemet, som gjør at man åpner og
lukker ventilene fra en datamaskin,
bygges helt og fullt på Kongsberg.
Det samme gjør installasjonen som
trekker inn og kobler opp rørledningene dykkerløst under vann.
Nord-Norge må på banen nå
– Gode fabrikatører i Nord-Norge,
må, hvis de skal ha en mulighet til
å ta del i oljevirksomheten i nord,
komme på banen allerede nå. De
nytter ikke å vente til aktiviteten
er i gang for fullt i nord. Det er
nå de har mulighet til å lære. Og
de må ha ambisjoner om å bli like
god, og kanskje bedre enn de beste
i verden.
Tror på strengere miljøkrav
– Det jeg har mer tro på er at det
settes strengere krav til miljøvennlige utbygginger. Det er jo positivt
for subseainstallasjoner som ikke
trenger gasskraftverk ombord.
Dersom trykket i reservoaret er
noenlunde bra så trenger et subsea-anlegg bare noen få kilowatt til – Men tror du det er så mange i
drift. Etter hvert som reservoaret nord som er aktuell til å delta i oltømmes så synker trykket og da må jeutstyrsproduksjon?
– Da må man ikke legge vekt på
hvor oljeaktiviteten pågår. De kan
like gjerne produsere deler som
brukes i Brasil eller Afrika. Poenget er at når aktiviteten kommer
til Nord-Norge, så er man beste
leverandør. Dette kan vi gjerne
bruke tid på å fortelle om.
– Dessuten
har jeg blitt
bestefar. Jeg har
et lite barnebarn, en
gutt på 10 måneder, og
der er det greit å bruke litt
tid, sier han.
Når hverdagen går med til å lede
andre, er det like greit å bli ledet
– Vi kvalifiserer alle våre leveran- av noen med minst like stor vilje Derfor
dører med et eget opplegg. Bedrif- på fritida.
kjemper
tene må skjønne at de konkurrerer
han heller ikke
med de beste i landet og de beste – Jeg er faktisk veldig flink til å om en plass i «Biri verden og de må være villige til «skru av» bryteren når jeg har fri. ken», som så mange
å løfte listen for kvalitet. Det som Jeg er på en måte så «på» når jeg andre norske direktører.
i dag er Grenland Group var en er på, at jeg finner veien til å skru
stillasbygger som bestemte seg for meg av. Da setter jeg meg gjerne Da ligger det heller for Tore
å gå inn i offshore. Her vi plas- ned med et godt motorblad eller Halvorsen å kjenne kjempekrefserte vår ordre tidlig på 90-tallet en bok.
tene til en motorsykkel som han
og i dag er dette en av våre største
koser seg med, på sin høyst beleverandører som vi fremdeles Når størstedelen av ungdomstiden grensede og verdifulle fritid.
samarbeider tett med. Vi erfarer gikk med til utdanning og eller å
at de blir bedre og bedre for hvert ligge under panseret, så ble ikke
enkelt oppdrag de får ansvar for. idrettsinteressen vekket hos ham.
En fantastisk leverandør som hele
tiden løfter lista!
Slapper av i garasjen
– Hva gjør du når du ikke reiser
verden rundt?
Tore Halvorsen lyser opp og smilet
brer seg: – Jeg har en god garasje!
Sier han, og smiler. – Og der har
jeg både bil og motorsykkel. Jeg
driver på med masse forskjellige
småprosjekter der.
Tore Halvorsen (56) FMC
Opprinnelig fra Silsand på Senja.
Ledet FMC i Norge frem til han i
2006 ble utnevnt til global sjef for
Subsea i FMC International. Ligger hvert år på inntektstoppen i
Kongsberg, i 2010 med en skattbar
inntekt på 34,5 millioner kroner.
Han hadde en formue på 33,8 og
betalte 15,6 millioner i skatt.
Er et børsnotert selskap hjemmehørende i Huston, Texas. Ble
opprinnelig startet under navnet
Food Machinery Corporation og har
levert maskiner til en rekke områder. I dag er subsea-installasjoner
selskapets største produkt og har
gjort FMC til en markedsleder. En
stor del av verdiskapningen i selskapet skjer i Norge, der alle styringssystemer produseres.
KAMPFLYBASEN
Nr. 1 – 2012
19
Bodø vil tape milliarder
Bodø by vil tape milliarder
av kroner når Forsvaret
pakker «lekene» og flytter sørover til Ørland.
Geir Bjørn nilsen
Diskusjonen om hvor den nasjonale jagerflyplassen skal ligge, ble
satt i gang for flere år siden fordi
Bodø har en jagerflybase midt i
byen. Jagerfly støyer, og de nye F35
Joint Strike Fighter-flyene støyer
betydelige mer enn dagens flåte
med F16-fly. Derfor vedtok Stortinge å kjøre en ny debatt med tre
alternativ; Bodø, Ørland og Evenes. Forsvarssjefen «landet» på
Ørland. Forsvarsminister Espen
Barth Eide signaliserte at han kom
til å lande i Nord-Norge, men Aps
gruppe bestemte seg i slutten av
februar for å lande på Ørland, som
forsvarssjefen foreslo.
Allerede i november konkluderte
forsvarssjef Harald Sunde med at
Bodø hovedflystasjon burde nedlegges.
Konklusjonen er gjort etter en
såkalt «samlet» vurdering, men
miljøaspektet var viktig.
– Ørland er (..) vurdert å ha akseptable miljømessige konsekvenser,
og den laveste samlede levetidskostnaden. Ørland er i dag en tilnærmet ren militær flyplass med
kun en liten sivil del. Dette gir
generelt sett stor handlefrihet og
fleksibilitet, skrev forsvarssjefen
da han foreslo Ørland.
MER ENIGHET HJELPER PÅ: Tidligere ordfører i Harstad, Helge
Eriksen, mener Nord Norge har
vært flinkere til å samarbeide om
olje enn om forsvaret.
BORT FRA NORD: Forsvarssjef General Harald Sunde holder sin presentasjon av Forsvarssjefens fagmilitære råd på en pressekonferanse
i Forsvarsstaben. Ørland skal få de nye jagerflyene, foreslår Sunde.
Foto: FORSVARET
BORT FRA NORD: Forsvarsminister
Espen Barth Eide signaliserte at
han kom til å lande i Nord Norge,
men Aps gruppe bestemte seg nylig
for å lande på Ørland, som forsvarssjefen foreslo.
Taper mye
Bodø kommer til å tape mye ved
at arbeidsplassene flyttes.
Totalt er det cirka 900 ansatte ved
de ulike avdelingene på Bodø
Hovedflystasjon. De fleste er knyttet til den operative virksomheten
i 132. luftving, som drifter 331 og
332 skvadron med F16-fly. Drøyt
300 er direkte knyttet til 132.
luftving.
Nært knyttet til disse er en luftvernbataljon (NASAMS II).
Forsvarets Logistikkorganisasjonen har flest ansatte i Bodø. Disse
må flytte sørover dersom Stortinget
stemmer i tråd med hva Arbeiderpartiet og forsvarssjefen foreslår.
Luftfartsclusteret i Bodø» er cirka 25.000 mennesker sysselsatt i
Bodø. Nær fire prosent jobber i
Forsvaret. Hele luftfartsclusteret i
Bodø står for cirka ni prosent av
sysselsettingen i byen.
opplyser at prisoppgangen i 2011
«bare» var på cirka tre prosent.
når Forsvaret flytter ut.
– Flyttingen får konsekvenser, hvor
store, vet jeg ikke, sier daglig leder
Hege Hafnor i Eie Eiendomsmegling i Bodø til Næringsrapport.
Krangelen
Hvorfor tapte så Bodø kampen om
jagerflybasen? Manglende samarbeid er trolig forklaringen.
– Når vi ikke enes, er det andre som
avgjør saken for oss, sier Jan-Arild
Ellingsen (Frp) til Næringsrapport.
– Landsdelen er splittet. Nå kan
andre herske, slår han fast.
– Det er for få boliger i markedet i dag, jeg tror derfor ikke at
en flyttebeslutning vil medføre et
«krakk», sier Thomas Normann.
Han er daglig leder og partner i
Meglerhuset As. Han tror i høyden at et flyttevedtak vil medføre
en «dipp» for boligprisene i Bodø. Fylkesråd for næring i Nordland,
Arve Knutsen, peker på to store
Normann har vært i meglerbran- saker der Nord-Norge ikke har
sjen i Bodø i ni år. Han anslår pris- klart å samarbeide.
veksten for denne perioden til å – Landsdelen klarte ikke å stå samEiendom
være 50-70 prosent generelt og opp let om å bevare Landsdelsutvalget
Luftfart viktig
Mange huseiere i Bodø er kanskje mot 100 prosent for eneboliger. I for Nord-Norge. Og landsdelen er
Flyttingen vil svi for Bodø. Ifølge mest spent på hva som skjer med flere år har markedet steget med splittet i synet på hvor den nasjorapporten «Samfunnsregnskap. eiendomsprisene om syv-åtte år rundt 10 prosent. Hege Hafnor nale kampflyplassen skal etableres.
Jeg tror ikke at forsvarssjefen hadde
gått inn for Ørland om landsdelen
hadde vært samlet om et basealternativ, sier Knutsen.
Ordfører i Bø kommune, Sture
Pedersen (H), ble i januar valgt
til leder av Vesterålen Regionråd
sier følgende om striden mellom
Bodø og Ørland.
– Dette er et eksempel på en sak
som viser hvordan det kan gå om
Vi har lang erfaring som regional, nasjonal og
man ikke samarbeider, sier Pederinternasjonal samarbeidspartner for næringslivet
sen.
innenfor Olje og Gass.
Ifølge «Luftcluster-rapporten» utbetaler staten nærmere 400 millioner kroner i lønn til sine ansatte i
Bodø. Drøyt 100 millioner kroner
betales i skatt og av dette havner
cirka en fjerdedel i kommunekassen.
Lokale og regionale innkjøp fra
Forsvaret i Bodø er beregnet til
over 100 millioner kroner i året.
DNB – Nordens
ledende energibank
Våre rådgivere har førstehåndskunnskap om
forholdene innenfor sektoren. Sammen med våre
kunder ønsker vi å bidra til en sunn og langsiktig
vekst, derfor har DNB valgt å være tilstede med
spisskompetanse innen Olje og Gass i Stavanger –
Oslo – Bergen – Stockholm – London – Singapore
og Houston.
Vil du vite mer, kontakt våre bedriftskundeavdelinger i Harstad, Hammerfest eller Tromsø.
dnb.no
Tidligere ordfører i Harstad, Helge
Eriksen, mener Nord-Norge har
vært flinkere å samarbeide om olje
enn om Forsvaret.
Eriksen, som i dag er prosjektleder
ved Kunnskapsparken Nord, har
fulgt nordnorsk oljenæring tett
i flere tiår. Først som journalist
i Harstad Tidende, deretter som
politiker. Han bruker Norne-feltet
som eksempel.
– Det var en samlet landsdel som
gikk inn for at driftsorganisasjonen
til Norne skulle legges til Harstad.
Den gangen stod kampen mot
Stjørdal, som var det alternativet
Statoil ønsket å velge, sier Eriksen. Blant annet fordi landsdelen
stod samlet, ble Harstad valgt, sier
Eriksen.
20
GASS-TRANSPORT
Nr. 1 – 2012
Rør eller LNG fra Barentshavet
Hans Henrik Ramm
er en uavhegig
petroelumsstrategisk rådgiver.
Gjennom Ramm
Communication utgir han «Behind The
News», en publikasjon med analyser
av relevante temaer
knyttet til olje, gass,
økonomi, vekstteori
og norsk politikk.
Foto: Olav Heggø
Det er nok utbyggingsklar
gass i Barentshavet til en
ny, stor investering i transportkapasitet. Skal det bli
rør eller LNG? Hvilke hensyn spiller inn, og hva kommer til å avgjøre saken?
Hans Henrik ramm
sokkel under plogen. Siden gass
er krevende å transportere, vil nye
gassrør sikre forbindelseslinjene
bakover og åpne for de mange
mindre prosjektene slik at aktivitetsnivået blir høyt. Rørledning
til Barentshavet vil bidra til å gjøre
olje- og gass-Norge til ett rike og
skyve tyngdepunktet nordover.
Geopolitikk
Dette har også utenrikspolitisk betydning. Vi ønsker å underbygge
norsk suverenitet ved å vise at vi
er en god forvalter og har vilje og
evne til å ta lederskap i Arktis. Ved
å bygge infrastruktur og øke aktiviteten markerer vi vilje til å bringe
mer gass til Europa. En rørledning
knytter Nord-Norge direkte til Europa og styrker fellesinteressene.
For noen år siden trodde vi at en
rørledning til Barentshavet bare
var en fremtidsvisjon. Nå er det
blitt mulig. La oss minne hverandre om hvorfor vi har sett på dette
som en så attraktiv visjon.
Infrastruktur
Den vil også sikre at norsk gass
blir solgt som norsk og ikke russisk gass til Europa. Likevel vil mer
aktivitet og mer kunnskap åpne
for mer samarbeid med Russland.
Jeg legger ikke skjul på at jeg mener
at det av disse grunnene er ønskelig å bygge røret så raskt som muFormelt er det politikerne som lig. Men vi må passe på at andre
åpner nye områder. Men i praksis hensyn ivaretas godt. Det tror jeg
er det utbygging av infrastruktur. er mulig.
Store prosjekter gjør det mulig å ta
skritt videre, og legge nye stykker
Verdens LNG-marked ventes å tredobles og føre til utjevning av gassprisene mellom Europa og Asia.
Figur: Howard V Rogers, Oxford Institute for Energy Studies.
Ringvirkninger
Snøhvit og Melkøya var pionerprosjekter. LNG-teknologien gjorde
det mulig å etablere en utpost i et
nytt område. Goliat ble nok en utpost fordi det mest er et oljefelt, og
de små mengdene gass kan senere
sendes til Melkøya.
Dette har gitt imponerende ringvirkninger. Det er rimelig at mange har sett frem til et nytt LNGanlegg. Likevel vil dette bli «mer
PETROLEUM handler om
arbeid, velferd og miljø
Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser,
verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til
fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø.
oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte.
forsvarlig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere
bein å stå på for kommende generasjoner og for
enda flere lokalsamfunn langs kysten vår.
Og det handler om miljø
Det handler om arbeid
industri energi vil presse på for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. det
handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet
for miljø, fiskeri og livet i havet.
Design: jean jahren © PetroMeDia - 2010
beregninger* viser at petroleumsvirksomheten vil
legge grunnlag for en varig økning av sysselsatte
på mellom 200 og 450 i vesterålen. Tilsvarende
sysselsettingseffekt i lofoten anslås til mellom
150 og 900 nye arbeidsplasser. for helgeland og
Salten vil petroleumsvirksomheten kunne bidra i
størrelsesorden 150 til 600 nye arbeidsplasser.
for Senja-regionen vil sysselsettingseffekt kunne
bli på mellom 150 og 200.
• vi må stille verdens strengeste miljøkrav
• Vi må satse enda mer på petroleumsforskning
• Vi må utvikle morgendagens undervannsteknologi
• Vi må respektere lokalbefolkningens synspunkter
industri energi vil arbeide for at ringvirkningene
for befolkningen i nærområdene blir størst mulig
og med betydelige lokale gevinster i form av
varierte arbeidsplasser, skatteinntekter, utdanningsmuligheter og lokal velferd.
* Statistisk sentralbyrå
Foto: Statoil
Nr. 1 – 2012
21
t – hvilke hensyn vil avgjøre?
av det samme» – leveranser til et
landanlegg, med begrenset kunnskapsinnhold og fra et begrenset
område.
Industrien har brukt sjansen til å
oppgradere seg, ikke minst takket
være dyktig nettverksbygging. Jeg
tror den i dag står bedre rustet til å
møte utfordringene offshore som
etterspør produkter med større
kunnskapsinnhold. Disse kan
fraktes over større avstander og
åpne muligheter for større deler
av Nord-Norge.
En rørledning vil bringe slike muligheter nærmere, samtidig som et
tilhørende terminalanlegg også vil
gi «mer av det samme» lokalt, om
enn ikke like mye.
En slik strategi er mer krevende.
Men det er ikke nødvendig å gå
mot teknologitoppen med en gang.
For produkter i mellomklassen
(f.eks maritimt og beredskap) er
nærhet fortsatt en konkurransefordel.
Vi bør se på dette som en prosess
der avstander og kunnskapsinnhold øker gradvis, drevet raskere
frem med høyere aktivitetsnivå i
Barentshavet og i Lofoten/Vesterålen.
Akers etablering i Tromsø er et
bevis på at bare forventningene om
dette virker. Vi kan øke sikkerheten
for at det skjer med en mer offensiv
myndighetsstrategi.
Økonomisk likeverdige
Statoil og Snøhvit-gruppen har
klargjort at man nå med sikkerhet
har nok gass for Tog II, mest fordi
reservene i Snøhvit er oppgradert.
Dessuten er de kommet til at rørledning og Tog II er økonomisk
omtrent likeverdige på grunnlag
av disse volumene.
Akers etablering i Tromsø er eksempel på at
forventninger om høy aktivitet i Barentshavet kan
drive frem mer kunnskapstunge leveranser fra
Nord-Norge.
Det gjør det mulig å løfte blikket
til hva som blir best for de volumene som skal transporteres i neste
omgang. Både Statoil og olje- og
energiminister Ola Borten Moe
har pekt på at det særlig handler
om «oppstrøms og nedstrøms fleksibilitet».
Oppstrøms fleksibilitet
I tillegg til utbyggingsklare reserver
har vi andre funn som vi regner
med å utnytte og funn som bare
kan utnyttes hvis man får ny infrastruktur til fjernere deler av Barentshavet og/eller ny teknologi for
å utvinne såkalt tett gass. Dessuten
venter vi selvsagt flere funn over
hele Barentshavet.
Hvis vi nå investerer i Tog II, vil
de to anleggene ikke ha plass til
hverken nye eller andre gamle
funn før rundt 2035. Hvis det ikke
raskt investeres i et Tog III eller en
rørledning, vil usikkerheten bety
redusert interesse for å lete etter
gass og utvikle ny teknologi, bl a
for tett gass.
Ulempen med LNG er at man må
ta store skritt av gangen. For en rørledning er det derimot billig å legge
på ekstra kapasitet, og dessuten
kan man utvide senere ved hjelp av
kompressorer. Dermed kan man ta
inn gass fra andre felt og funn etter
som de blir utbyggingsklare, uten å
vente på en ny, stor beslutning. En
beslutning om rør nå vil derfor øke
viljen til å lete etter gass og utvikle
ny teknologi.
Hvor stort røret skal være kan ifølge Gassco besluttes i 2016. Da vil
vi vite mye mer om det langsiktige
ressursgrunnlaget, ikke minst i de
nye områdene etter delelinjeavtalen, og vi kan utforme røret slik at
det kan ta i mot gass for en lang
fremtid. Da kan alle lete høyt og
lavt og være sikre på at gassen de flere mindre felt lønnsomme. Bare på å selge der man til enhver tid
finner kan bli fraktet videre hvis de forventningen om dette vil øke ak- får mest.
selv kan få den til Melkøya.
tivitetsnivået.
Spørsmålet er om man kan regne
med slike forskjeller i fremtiden.
Feltstørrelse
Nedstrøms fleksibilitet
Det har ikke vært slik før. Frem
En annen virkning av skalaøko- På den annen side er det en fordel til 2004 var prisforskjellen melnomi er at transportkostnaden går ved LNG at man kan selge også til lom Europa og Japan temmelig
ned jo større røret er og jo mer andre markeder enn Europa hvis stabil rundt 20 øre (litt mer for
man frakter gjennom det. Siden man kan få bedre priser der. I dag spotsalg). Etter det har markedet
det er slik at Tog II og et tilsva- virker det som å være en meget fått fire ”sjokk” som har skapt disse
rende stort rør er likeverdige, vil stor fordel, fordi man kan selge store forskjellene.
gjennomsnittskostnaden for rør- LNG til Japan for ca kr. 3,20 pr.
transport falle under kostnaden kubikkmeter, mens man i Europa Skifergassrevolusjonen betyr at
for LNG-transport så snart man bare får ca. 1,80 (og i USA bare USA trolig blir forvandlet til netto
frakter større volumer. Ett stort rør rundt 60 øre).
eksportør av LNG og dermed borte
er billigere enn flere LNG-anlegg,
som marked for norsk LNG. Siog mye billigere enn å bygge både Med så store prisforskjeller er det den USA trenger mindre
et Tog II og et rør. Dermed blir klart at det er mye penger å hente LNG, ble det overproduk-
22
GASS-TRANSPORT
Nr. 1 – 2012
sjon slik at det kom mye mer billig
LNG til Europa. Sammen med de
finansielle krisene har dette presset gassprisen ned i Europa, særlig
ved at selgerne av kontraktsgass
har måttet godta å selge mer til
spotpriser. Krisene går over, men
utjevningen mellom kontrakts- og
spotpriser vil fortsette.
Det kan bli viktigere å sikre at rørgass kan leveres billigere enn LNG-gass til Europa – enn å konkurrere med egen LNG i andre markeder.
Foto: Tom Benjaminsen
Stigende oljepris har fått sterkere
virkning på gassprisene i Asia enn
i Europa. Sammen med atomkraftulykken i Japan har dette økt etterspørselen etter LNG i Asia og
dermed prisene der. Også disse
sjokkene går over.
Etterpå virker det mest sannsynlig
at prisforskjellene blir mindre enn
før. Hovedgrunnen er at man venter tredobling av LNG-markedet
fra 2005 til 2025, se figuren som
jeg har lånt fra en britisk forsker
som heter Howard V Rogers. Den
største veksten kommer i Australia
som ikke har noe annet valg enn
LNG.
Da er det lurt å utnytte prisforskjellen så lenge den varer. Derfor ventes andelen av LNG som blir solgt
til spotpriser eller på korte kontrakter å gå videre opp. Markedene
blir koblet sterkere sammen, og
prisforskjellene blir mindre, stort
sett bare bestemt av ulike transportkostnader. Mer kortreist LNG
fra Australia og kanskje Alaska
trekker disse ned.
Holde kostnadene nede
Selv om prisene blir jevnere, vil de
neppe bli mer stabile. Det blir sterk
vekst i både tilbud og etterspørsel,
men neppe i samme takt. Vi går
mot et meget konkurransepreget
gassmarked der det gjelder å holde
kostnadene nede. I Europa må vi
kunne leve gjennom perioder med
både høye og lave priser.
Norge har en liten kostnadsfordel
foran Russland. Det avgjørende
blir at vi kan holde på den og
dessuten levere til lavere priser enn
LNG som kommer til å skylle frem
og tilbake mellom Europa og Asia.
Skalaøkonomien for en rørledning
vil nettopp sikre en kostnadsfordel
mot LNG, som blir større med voksende volumer.
Dessverre for LNG-alternativet vil
denne fordelen avta for hver nytt
tog vi bygger, fordi det vil legge
beslag på store volumer som ellers kunne vært brukt til å holde
rørprisen nede pr. produsert enhet.
Bedrifts- og samfunnsøkonomi
Jeg tror både Statoil og myndighetene regner markedet i Europa som
så viktig at vår konkurranseevne
der avgjør saken. Men vi kan ikke
se bort fra at oljeselskapene som
allerede nå har gass å selge kommer til at det blir litt mer å tjene
på LNG i første omgang, eller at de
ikke er villige til å legge til ekstra
rørkapasitet (selv om de har gjort
det før).
Hvis hensynene til salg av mer
gass taler for rørledning, kan det
komme opp spørsmål om å bygge
bro mellom bedriftsøkonomi og
samfunnsøkonomi; mellom nåtid
og fremtid. Det bør vi klare.
FMC Technologies’ subsea solutions and experience are leading the way in all-subsea arctic development. And that makes
life easier when you’re working offshore in a sea that’s ice-covered up to seven months of the year. Our total solutions
include proven subsea processing and pumping, long distance tie-backs and clean, all-electric control systems with robust
condition monitoring and flow manager systems. Don’t let the ice freeze you out of the arctic. Talk to us instead.
We put you first.
And keep you ahead.
www.fmctechnologies.com
© 2011 FMC Technologies. All rights reserved.
24
SUPPLY-NÆRINGEN
Nr. 1 – 2012
Milliardindustri på Vestlandet
Verstlendingene har bygget opp en supplynæring
som er verdt flere titall
milliarder kroner, men
i Nord-Norge er det bare
gjort spede forsøk. Vil dette endre seg når boomen i
Barentshavet slår inn?
Geir Bjørn nilsen
En oversikt Næringsrapport har
laget viser at investorene på Oslo
Børs verdsetter de åtte børsnoterte
supplyrederiene til cirka 15 milliarder kroner. Den norske offshore-flåten er verdens nest største.
Ifølge Norges Rederiforbund teller
flåten i overkant av 500 båter og
65 rederier. Rederiene har 74 nye
skip i bestilling, 42 skal bygges ved
norske verft. 11 norske rederi er
børsnotert, men i Nord-Norge har
det til nå vært svært liten aktivitet
på denne fronten.
Lunde i morselskapet Troms Offshore Supply til Næringsrapport.
Troms Offshore eier Troms Offshore Management, som drifter båtene
i det daglige. Troms Offshore har
også kontroll over Troms Offshore
Marine, som driver med utleie av
personell. Nye båter betyr behov
for mer mannskap.
– En stor del av våre ansatte er rekruttert fra Nord-Norge. En nylig
oversikt vi har utarbeidet viser at
vi har ansatte i fra 26 ulike kommuner i Nord-Norge, sier Lunde.
Offshorebransjen har i mange år
vært flinke til å rekruttere fiskere
til sine båter. Norges Fiskarlag har
klaget høylytt over at ikke også fiskerne får ta del i nettolønnsordningen.
– Jeg tror at både fiskere og andre
med erfaring og kompetanse fra
marin sektor vil være interessert
i å søke seg til de nye båtene som
Møre og Romsdal er vinneren. Troms Offshore får. Dessuten ser
Fylket har 3.500 sjøfolk. Omtrent vi at det betyr noe at det satses på
like mye som Nordland, Troms og et rederi med nye store og miljøvennlige skip som har Tromsø som
Finnmark har til sammen.
hjemmehavn, sier Lunde.
TFDS
I fjor sommer la Hitec Vision cirka Var nordnorsk
575 millioner kroner på bordet for TFDS var en betydelig aktør innen
å satse på offshorevirksomheten offshorenæringen, men solgte i
til Troms Offshore. Selskapet har 2004 TFDS Offshore til Solstad
i dag fem båter (se faktablokk), for 218 millioner kroner. TFDS
men satser på å fordoble antallet i Offshore eide da fem skip, som i
2012/2013. 375 arbeider i dag på hovedsak hadde beskjeftigelse i
havet og på land for rederiet (in- Nordsjøen og noe aktivitet utenkludert management). Når egen- for Afrika.
flåten fordobles, blir det bruk for
ytterligere 100-150 sjømenn, sier Det vakte derfor oppsikt da det
administrerende direktør Mårten i fjor sommer ble kjent at Hitec
FIKK KONTRAKT: MV Troms Pollux startet 1. september 2011 en langsiktig kontrakt med Eni Norge.
Troms Pollux vil støtte Enis boreprogram med riggen Scarabeo 5 på Marulk-prosjektet. Deretter skal
skipet til Barentshavet for å støtte Scarabeo 8 på Goliat-feltet
Vision la store penger på bordet
for å la Troms Offshore fordoble
seg. Troms Offshore skal i løpet av
noen måneder bli dobbelt så store
som TFDS Offshore var da TFDS
solgte seg ut.
Det er ennå ikke bestemt hvordan
vekstplanene skal gjennomføres.
– Alternativet er å bygge nye båter
eller å kjøpe prosjekter fra andre,
sier Lunde til Næringrapport.
Tromsø var i stor grad basert på
kunnskapen som Troms Offshoreeierne (Svein Hoel & co) satt med,
men er også preget av stor tro på
nordområdene.
– For tiden har vi bare ett skip på
oppdrag i Barentshavet. Det er en
avtale for båten «Troms Pollux»
med oljeselskapet Eni på fire pluss
to år (opsjon). Men i fjor sommer
var vi med to-tre båter i nordområdene, deriblant ved Grønland,
Det er sørnorsk kapital som har sier Lunde.
funnet veien til Tromsø, ikke nordnorsk.
– Hvor lang tid tror du det vil ta før
nordområdene «tar av»?
Nordområdene
Beslutningen om å etablere seg i – Vi får nå en gradvis opptrapping
Knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet
Akvaplan-niva AS har hovedkontor og
laboratorier i Framsentret i Tromsø.
Selskapet har også kontorer i Oslo,
Bergen, Trondheim, Kirkenes og Reykjavik.
Etter 15 års arbeid i Russland og Barentshavet, ble det i 2006 opprettet et heleid
datterselskap i Murmansk, Akvaplan-niva
Barents AS.
Etablert i 1984
Akvaplan ble etablert i 1984 for å drive
forskning og utvikling innen akvakultur,
marin- og ferskvannsbiologi. I 1991 ble
Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA)
hovedaksjonær, og Akvaplan-niva AS ble et
selskap i NIVA-gruppen.
Forskningsbasert rådgivning
I dag har selskapet 60 ansatte fra 13 ulike
land, alle med høyere utdanning fra
universiteter og høyskoler. Omsetningen
på 75 mill NOK (2010) skriver seg fra
kommersielle rådgivningsoppdrag, samt
fra forskningsprosjekt finansiert gjennom
Norges Forskningsråd, EU, internasjonale
forskningsråd og petroleumsindustrien.
Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø • Tel +47 777 50300 • Fax +47 777 50301
Web: www.akvaplan.niva.no • E-mail: [email protected]
Tjenester som tilbys
• Miljøovervåking og utvikling av
fremtidens overvåkingsteknologi
• Konsekvensutredninger,
miljørisiko- og beredskapsanalyser
• Arktisk miljøforskning, med
fokus på effekter av oljeutvinning,
miljøgifter og klimaendringer
på økosystemer
og mye avhenger bla.a. av tilgjengelighet på rigger. Et større taktskifte skjer vel først om fem-ti år,
sier Lunde.
Sortland
Nordledningene har vært trege
med å finne inngangsdøren til
supplynæringen, men ett selskap
som har lyktes på kort tid, mener
det ennå ikke er for sent.
Sortlandsbaserte Sea Supply AS,
som eier og opererer tre standby-/
supplyskip, er kontrollert av familien Christiansen og andre partnere
med lang erfaring innen offshore.
Selskapet ledes av Trond Arthur
Christiansen (47).
Selskapet har skiftet fra tørrbulk
til Standby/supply i løpet av de
siste årene, men er også fremdeles i ordinær fraktefart gjennom
containerfartøyet MS «Tege». Offshoreflåten til Sortlands-rederiet
har på det meste omsatt for 90-96
millioner kroner i perioden 20082010, men i 2011 gikk omsetningen noe ned på grunn av fallende
rater. Konsernet har levert pene
overskudd.
Sea Supply er en av de største aktørene fra Nord-Norge i bransjen
med sine tre båter.
Trond Arthur Christiansen mener
det ikke er for sent for nye aktører
å komme inn i bransjen, men de
som eventuelt vil investere pengene sine i denne bransjen må være
oppmerksom på at det svinger fort.
Som eksempel nevner Christiansen to tilfeldige uker i februar.
– På fredagen den ene uken ble
det sluttet avtaler på 50-65.000
kroner per dag, i begynnelsen av
uka etterpå ble det sluttet avtaler på
over 100.000 kroner per dag. Men
noen av disse større båtene har
en «break even»-rate på 170.000200.000 kroner per dag, beretter
Christiansen
25
Nr. 1 – 2012
et, nær «null» i Nord-Norge
Nordnorske aktører
Selskap
Driftsresultat
Omsetn.
Resultat
før Skatt
SEA SUPPLY AS
72 043
185
- 1 091
NOR SUPPLY OFFSHORE AS
54 383
- 8 237
- 15 832
NORTH SEA SAFETY KS
40 657
12 965
3 054
ROLV BERG DRIVE A/S
26 278
- 368
1 632
NOR SPIRIT AS
18 903
- 6 358
- 8 974
Norske offshore-skip på børsen
Tall i millioner kroner
Navn
OFFENSIV FRA TROMSØ: Mårten
Lunde leder Hitec Visions storsatsing fra Tromsø. Han leder
Troms Offshore Supply.
PLASS TIL FLERE: Trond Arthur Christiansen mener det er plass for
flere nordlendinger i supplynæringen, men nye aktører må forberede
seg på stor volatilitet. Foto: Geir Bjørn Nilsen
Verdi per
14.02-2012
Farstad Shipping
6279
428
Solstad Offshore
3869
-183
Rieber Shipping
1358
95
Deep Sea Supply
1232
-48
Rem Offshore
914
97
Eidesvik Offshore
905
77
Havila Shipping*
760
-129
299
-536
15615
-199
Dof
Totalt
* 4. Kvartal. Kilde: Oslo Børs
Lokalisering
Eierne av Hitec Vision valgte å
kjøpe Troms Offshore med en
dobbel begrunnelse. De ønsket
å kjøpe kunnskapen til eierne og
de ønsket å plassere seg strategisk
i forhold til utbyggingen i nordområdene, men Christiansen sier
til Næringsrapport at lokalisering
i nordområdene ikke gir en strategisk fordel akkurat nå.
– I øyeblikket er det ikke en fordel
å ha en lokalisering i nord, men vi
tror det kan komme i fortsettelsen.
Det som er sikkert er at landsdelen
har tilgang til kompetente sjøfolk–
særlig fiskere – som er vant med
nordområdene. Det er en fordel,
mener sortlandsrederen.
kompetent til å investere i offshore?
– Muligens fiskebåtrederne. De er
i alle fall kjent med volatilitet, om
de ønsker å satse i den retningen,
sier Christiansen. Han legger til at
fiskebåtrederne for tiden finner det
lite lønnsomt å satse på offshore.
Det er god lønnsomhet i fiske.
tøffeste segmentet når det gjelder
krav til sikkerhet og personell.
– Vi ser at dette segmentet (StandBy) ofte er for arbeidsomt for de
større aktørene i forhold til kapitalen det genererer, samtidig som vi
tror at det er nettopp her vi i nord
har vår styrke i form av kjennskapen til elementene, befolkningen,
Christiansen sier at de som ønsker og bevisstheten som trengs i en
å ha oppdrag for oljeselskapene må beredskapssituasjon
forberede seg på steintøffe kvalifiUtlandet
serings- og driftskrav.
– Sikkerheten tas veldig på alvor. I Tromsøbaserte Rolv Berg Drive As
første omgang må rederiene sikre satser på offshore i India, Mexico
seg ISO- og Achilles-sertifisering, og Egypt, men ser mer og mer mot
men det er bare begynnelsen, sier nordområdene.
Christiansen.
Rolv Berg Drive AS eier to eldre
ankerhåndteringsfartøy
og har i
Han mener Chriship/Sea Supply
– Hvilke miljøer mener du er mest har valgt å etablere seg i det kanskje perioder management for flere andre båter. I lang tid har selskapet
satset på fjerne farvann.
Troms Offshore Supply
Selskapet kontrolleres av Hitec Vision, et investeringsselskap
som satser tungt på olje- og gassindustrien.
Selskapet eier og opererer i
dag båtene: «Troms Capella» (
2011), «Troms Castor» (2009)
og «Troms Pollux» (2009). Selskapet opererer «Troms Artemis»
(2011), som eies av GSE Shipping
1 KS. Alle fem er supplybåter
(PSV) og Troms Fjord (2005).
Østen Mortvedt, daglig leder i
I tilegg har selskapet manage- Troms Offshore Management og
ment for ankerhåndteringsfar- Troms Offshore Marine.
tøyet «NSO Crusader», eid av
Nor Offshore Supply, boreskipet
«Bucentaur» og forskningsskipene «Helmer Hansen» (eks. «Jan
Mayen») og «Lance». Troms Offshore Supply har også to fartøy
under bygging. MV Troms Sirius
leveres i mai 2012 fra STX Søviknes og MV Troms RBN leveres i
mars 2013 fra STX Brevik.
Mårten Lunde er administre-
rende direktør i Troms Offshore
Supply der Widar Salbuvik er
styreleder.
Lunde er styreleder i Troms
Offshore Mangement, hvor Østen Mortvedt er daglig leder. Lunde er også styreleder for Troms
Offshore Marine. Mortvedt er
daglig leder.
Rolv Berg Drive ble etablert i 1981
av Rolv Berg. Gründeren gikk bort
for tre år siden. Selskapet kontrolleres i dag av Snorre Smedsaas Stinessen og Per Olav Karlsen via to
aksjeselskaper. Rolv Berg Drive er
en av svært få aktører med base i
Nord-Norge, som driver med supplyvirksomhet. Men selskapet har
konsentrert seg om utlandet.
– For tiden har vi to båter i India
og en i Egypt, sier Snorre Smedsaas
Stinessen til Næringsrapport.
Selskapet sysselsetter om lag 90
personer, drøyt 60 på de to båtene
sine, åtte ved kontoret i Tromsø,
åtte i India, to i Mexico og tre i
Egypt. Selskapet er med andre ord
svært internasjonalt, men eierne
ser nå mer i retning av hjemmebanen, nordområdene.
– Jeg både tror og forventer at vi
vil orientere oss mer mot nordområdene etter hvert som aktiviteten
flyttes dit, sier Stinessen.
Han mener det er flere grunner
til at vestlendingene har fått størst
uttelling i supplynæringen.
Resultat per
3. kvartal
– Hovedårsaken er at offshoremarkedet har vært på Vestlandet. De
har vært dyktige til å bygge seg opp
i et voksende marked, sier Rolv
Berg Drive-eieren.
Store selskap
Offshore-skip,
ikke børsnotert
Selskap
Tall i millioner
Østensjø (Verteks)
Res.
2010
63
Han peker på at når folk med kaOlympic Shipping (S. Inv)
82
pital – eksempelvis fiskere – skal
Island Offshore
5
investere penger, ser de seg om etViking Supply Ships
402
ter muligheter lokalt først. Og på
Totalt
552
Vestlandet hadde fiskerikapitalen Kilde: Proff.no
offshorenæringen å se mot. Stinessen sier at dersom offshorebransjen noe størrelse. Det er eiendomsini større grad flyttes nordover, tror vestor Tord A. Kolstad i Bodø som
han lokal kapital vil orientere seg står bak dette selskapet.
mot også denne bransjen.
Det finnes et fjerde miljø i nord av
HAEN er den største lokale entreprenøren innenfor bygg og anlegg i Hammerfest.
Økt vekst innenfor petroleumsvirksomheten og den generelle utviklingen i Hammerfest
gir HAEN unike muligheter. HAEN har den siste tiden vært engasjert på flere totalentrepriser.
Hammerfest kommune er en av selskapets største kunder. Kommunen har hatt en rekke
større prosjekter som HAEN har deltatt, de har også en rekke større spennende prosjekter i
årene fremover. Grunnet utviklingen og etterspørselen i Hammerfest, så har HAEN vedtatt
å satse i langt større grad på totalentrepriser. Selskapet har en klar målsetting om å bli en
betydelig aktør innen totalentrepriser og en solid samarbeidspartner innen prosjektutvikling, og på sikt som utbygger.
Skal vi lykkes med dette så har vi behov for DEG!
Er du sivilingeniør innen bygg og ønsker å være med på den ekspansive
og spennende utviklingen i Hammerfest? Kontakt oss!
Hammerfest Entreprenør AS (HAEN)
• Det største lokale entreprenørselskapet
innen bygg og anlegg i Hammerfest
• Bred og god erfaring i lokalmarkedet
• Har opparbeidet seg en solid økonomi
• 100 % lokaleid
Telefon: 78 42 91 33 www.haen.no
26
SUPPLY-NÆRINGEN
Nr. 1 – 2012
Disse fiskerne har
Klager på mannlyktes i supplynæringen skapsflukt
Flere fiskere fra Ålesundområdet har lyktes svært
godt med å satse på offshore-næringen. Særlig
gjelder dette Aage og Stig
Remøy.
Norges Fiskarlag har i en
årrekke klaget på supplynæringen. – De stjeler fiskerne våre med gunstige
skattebetingelser, sier
fiskerne.
Geir Bjørn nilsen
Geir Bjørn nilsen
Aage Remøy eier reketråleren «Hopen» gjennom Remøy Fiskeriselskap, som eies av Barentz. Barentz
eier også Remy AS, som er majoritetseier av Rem Offshore (børsnotert). I perioden 2008-2010 hadde
Rem Offshore et samlet overskudd
før skatt på 1,3 milliarder kroner.
Riktignok av litt spesielle årsaker.
Norges Fiskarlag har i en rekke år
klaget til politikerne over nettolønnsordningen. Dette er en ordning som rederiene med norske
arbeidstakere nyter godt. De får
refundert en del av kostnadene
fra staten.
Effekten har vært beregnet til MANNSKAPSFLUKT: Offsho120.000-160.000 kroner per år. renæringen har «shanghaiet»
I 2009 ble Rem Offshore delt. Aage
Remøys ulike selskaper hadde kontrollen, men Solstad rederi kjøpte
seg opp slik at Remøy og Solstad
til sammen eide nær 90 prosent av
Rem Offshore. Partene ble enige
om å dele Rem Offshore. «Rem
Balder», «Rem Commander»,
«Rem Fortress»; «Rem Clough»,
«Rem Fortune», «Rem Supplier»,
«Rem Spirit» og nybygg nr. 724
ved STX Norway Offshore AS ble
skilt ut til Solstad.
Fiskarlagsleder Reidar Nilsen har
brukt sterke ord om ordningen.
Han har blant annet hevdet at
offshorenæringen har «shanghaiet» fiskere med sine gunstige
skattebetingelser.
Dette vedtaket medførte mye bråk.
Også internt i familien Remøy. Den
eneste som stemte i mot delingen,
var Torsteinn Mar Baldvinsson,
Islands svar på Kjell Inge Røkke.
Baldvinsson kontrollerer trålerrederiet Samherji, et av Nord-Europas mest lønnsomme. Baldvinsson
og Aage Remøys bror, Stig, forsøkte
å hindre delingen gjennom søksmål, men klarte det ikke.
LYKKES OFFSHORE: Stig Remøys Olympic Holding har vært en pengemaskin. I perioden 2008-2010 bokførte selskapet et samlet resultat
før skatt på over en milliard kroner. Datterselskapet Olympic Ship,
som består av en rekke supplybåter, stod for 810 millioner kroner av
dette.
Stig Remøy eier tråleren «Olympic
Prawn» gjennom Stig Invest, som
også eier tråleren «Nordøytrål».
Remøy eier også 39 prosent av tråAage Remøy er en respektert le- leren «Lynsnes» samt krilltråleren
der i norsk fiskerinæring. Han har «Juvel». Han er i ferd med å bygge
blant annet vært nestleder i Norges en ny krilltråler, som skal leveres i
Fiskarlag.
2014. Denne ble satt i bygging etter
at Remøy ble tilkjent Norges fjerde
krill-konsesjon, en konsesjon Aker
Biomarine hadde, men mistet på
grunn av inaktivitet.
Stig Remøys Olympic Holding har
vært en pengemaskin. I perioden
2008-2010 bokførte Olympic Holding et samlet resultat før skatt på
over en milliard kroner.Olympic
I 2008 ble fiskarfradraget økt med
35.000 kroner til 115.000 kroner.
Det ga fiskerne en skattelette på
drøyt 9.000 kroner.
I 2012 er fradraget økt til 150.000
kroner, som var kravet Fiskarlaget egentlig hadde i 2008.
Sjøfolk har til sammenligning
80.000 kroner i fradrag, mens
vanlige lønnsmottakere som
Ship, som består av en rekke supplybåter, stod for 810 millioner
kroner av dette.
En annen fisker som har bygd seg
opp er Eivind vollstad fra Ålesund.
Hans rederi – Vollstad Shipping
– tjente et par hundre millioner
kroner (før skatt) i 2009 og 2010
på fem supplybåter. Volstad bestilte seg for øvrig ny tråler før jul
i fjor. Den koster en kvart milliard
fiskere med sine gunstige
skattebetingelser, har Reidar
Nilsen i Fiskarlaget hevdet.
ikke er på sjøen, har et fradrag
på 45.000 kroner.
I perioden 2005-2011 ble det
cirka 2.750 færre fiskere. Av
dette utgjorde reduksjonen nesten 2.000 yrkesfiskere.
Denne tilbakegangen er i hovedsak knyttet til at antallet båter er
redusert som følge av at kvoter
flyttes til færre fartøy. I perioden
2000-2011 ble antallet fiskebåter redusert med 51 prosent fra
13.017 til 6.256.
kroner.
Den mest kjente forgjengeren til
disse er Per Sævik, KrF-politikeren
(stortingsrepresentant 1989-1993
samt vara fra 1977-1989). Han var
fisker fra 1955 til 1981. Sævik er
sentral i Havila, som tjente en milliard kroner i 2009 og 2010, men
rederiet gikk på en smell i 2011.
Store svingninger
VÅRE TJENESTER:
Flyfrakt og ekspress
DU TRENGER
BARE OSS!
Lager og administrasjon
Skips- og industrimaling
Transport og logistikktjenester
Havnedrift- og terminaltjenester
Basevirksomhet
Stagnesterminalen 6 - Postboks 3132 - 9498 Harstad
Telefon: 77 07 96 00 - Telefaks 77 07 96 10 - www.norbase.no
Utleie av eiendom, bygg og anlegg
Vinteren er lavsesong for
offshoreselskapene. Ratene
for plattformforsyningsfortøy
(PSV) ligger ved inngangen av
året marginalt over 2010-ratene, men betydelig over 2011-ratene, som var lave. For tiden
«surfer» prisene rundt 100.000
kroner dagen.
På forsommeren 2010 var
ratene på over 300.000 kroner
dagen en kort periode. I 2011
steg dagratene til over 100.000
kroner rundt uke 20, men falt
under 100.000 kroner mot
slutten av året. 2010 var svært
volatil med både høye topper
og dype daler, slik offshorenæringen ofte er.
INDUSTRI-INKUBATOR
Nr. 1 – 2012
27
Pro Barents og næringslivet forbereder riggservice og subsea-vedlikehold i Hammerfest:
Nye leverandørmuligheter
– Samtidig som stadig flere
store selskaper sørfra nå
etablerer seg i Hammerfest, åpner det seg også
langt større muligheter
for leverandørindustri i
Finnmark; ikke kun fra
Hammerfest, men også fra
andre kommuner. Riggservice og muligheter innenfor
subsea-vedlikehold er noe
av det vi forbereder oss på.
rundt den nye delelinjen, sier Trine
Bredal Hauan.
NY PRO BARENTS-LEDER:
Trine Bredal Hauan er ny leder
for industri-inkubatoren Pro
Barents i Hammerfest. Hun
mener at økt petroleumsaktivitet i området åpner opp for
langt større muligheter for
leverandørindustri – ikke bare
i Hammerfest, mens også fra
andre steder i Finnmark
Geir Johansen
Dette sier Trine Bredal Hauan –
som siden 1. desember 2011 har
vært ny daglig leder for industriinkubatoren Pro Barents i Hammerfest. Hun har tidligere arbeidet
i Pro Barents i tre år som forretningsutvikler.
– Mens det har vært en noe avventende aktivitet etter at Snøhvitutbyggingen var ferdig, så har det
skjedd svært mye det siste året. Det
er nå det for alvor tar laus her i
Hammerfest, fastslår hun.
Lokale aktører
Mange av de store leverandørselskapene for petroleumsnæringen
har etablert seg i Hammerfest, og
nye er på vei inn.
– Vi ser også helt klart hvordan det
blir i selskapenes egen interesse å
rekruttere lokal arbeidskraft, samt
å inngå i samarbeid med lokale firmaer. Det er også en klar tendens
til at oljeselskapene ser nytten av å
ha en leverandørindustri lokalt; og
at det nå nedfelles krav om lokal
tilstedeværelse i kontrakter som
lyses ut, sier Bredal Hauan.
Samarbeid
Pro Barents har arbeidet aktivt for
å få til samarbeid mellom sørnorske selskaper med langvarig erfaring fra petroleumsnæringen og
lokale bedrifter.
– Det nye selskapet, Barents Industriteknikk, er etter mitt syn et
godt eksempel på slikt samarbeid.
Hammerfest-selskapene Petter Gagama AS og Hammerfest Energi
samarbeider med Bergen-selskapet
Karsten Moholt om å kunne utføre
vedlikeholds- og modifikasjonstjenester for olje- og gasssektoren
– men også for å kunne ta oppdrag
for gruveindustri, vindkraftutbygging og annet. Et annet eksempel
er selskapet Hammerfest Industriservice, som hadde gode oppdrag
under Melkøya-utbyggingen. Men
når denne var over slet selskapet
økonomisk. Med Langset og Aibel
inne på eiersiden; og oppdrag i
driftsfasen for Snøhvit, er selskapet
nå inne i en meget fin utvikling,
sier Trine Bredal Hauan.
Polarbase og ellers i regionen vil
kunne ha muligheter for leveranser. I løpet av det halve året som
kommer skal det signeres mange
kontrakter for Goliat – og vi har
håp om at flere lokale firmaer skal
kunne bli underleverandører, sier
Trine Bredal Hauan.
fylket; ja for Barentsregionen. Vi er
nå i kontakt med bedrifter i Måsøy,
Porsanger og Alta som innehar
nødvendig potensial og kompetanse. Etterhvert som petroleumsaktiviteten tar seg opp vil det være
behov for at bedrifter også utenom
Hammerfest kommer inn og tar
oppdrag. Goliat er bare begynIkke bare Hammerfest
nelsen. Funnene på Skrugard og
Hun understreker at Pro Barents Havis gir bud om sterkt økt aktiviikke kun er inkubator for Ham- tet i årene som kommer. Vi følger
merfest.
også nært med på det som skjer i
– Vi skal værer inkubator for hele Nord-Vest Russland og i områdene
Ved siden av å være tilrettelegger
for samarbeid er Pro Barents også
inne som aksjonær i begge de to
selskapene.
Goliat
Hun viser til at det vil være en ny
milepæl for petroleumsnæringen
i nord – når FPSO`en som skal ut
til Goliatfeltet ankommer Hammerfest sommeren 2013.
– Det vil markere at offshore-aktiviteten i Barentshavet er igang, og
betyr flere markedsben å stå på for
leverandørindustrien. Vi regner
med at det vil kunne være gjenstående arbeid på FPSO`en før den
skal ut på feltet – og de mange
selskapene som nå er etablert på
7000*
nordnorske
ledere
leser
NæringsRapport
*Tall i flg. Synovate
Fagpresseundersøkelsen 2009,
filter Nordland,
Troms og Finnmark.
Din Nord-norske
offshore-partner når det
gjelder sikkerhet
CHRISHIP AS
Postboks 373
8401 Sortland
Tlf. 76 11 04 00
Fax: 76 12 14 75
[email protected]
Riggservice og subsea-installasjoner
– Med økt offshore-aktivitet i nord
kommer det også nye behov for
varer og tjenester. I Pro Barents
arbeider vi aktivt med å legge til
rette for at riggreparasjoner og
– vedlikehold skal kunne skje i
Hammerfest på Polarbase. I denne prosessen samarbeider vi med
Polarbase og Coast Center Base
(CCB) på Ågotnes, som er helt
sentrale aktører. Jo flere rigger som
opererer i Barentshavet, jo større
vil behovet bli – og det er svært
dyrt å sende riggene til Vestlandet
for mindre reparasjoner. Miljøet
og infrastrukturen som nå utvikles
ved Polarbase og i regionen skal
være istand til å utføre riggarbeid.
Selvsagt med støtte fra større aktører i bransjen.
– Og, med Goliat, Skrugard/Havis
øker omfanget av subsea-installasjoner i Barentshavet. Det skal
også utføres vedlikeholdsarbeid i
forhold til disse – og her er det helt
nødvendig at vi får tilført kompetanse fra selskaper sørfra som har
erfaring. På litt sikt satser vi imidlertid på at lokale selskaper også
skal kunne delta i subsea-arbeid,
sier hun.
28
TILDELINGER PÅ SOKKELEN
nr. 1 – 2012
Mindre boring i 2012, ful
Oljeindustrien skal bore
mindre i Barentshavet i
2012 enn i 2011, men fra
2013 kan det bli rekordleting. Hvis staten vil.
Geir Bjørn nilsen
I Næringsrapport 3/2011 skrev vi
at funnet av «Skrugrad skrudde
til interessen i nord». Det ble gjort
flere olje- og gassfunn. De mest
kjente er Skrugard, Havis og Nordvarg. Samtidig er det gjort mindre
funn utenfor Nordland. Samtidig
med funn i Barentshavet viser TFO
2011– tildeling i forhåndsdefinerte
områder – at bare fire av 60 nye
utvinningstillatelser kom i Barentshavet. 22 er i Norskehavet og hele
34 (56,6 prosent) er i Nordsjøen).
Administrerende direktør Erik
Karlstrøm i North Energy sier at
det ikke kan tolkes noe spesielt inn
i dette.
– TFO-rundene kommer i områder som har vært tildelt oljeselskapene tidligere. Det vil derfor alltid
bli tildelt flere lisenser i Nordsjøen
i TFO-rundene enn i Barentshavet,
sier han til Næringsrapport.
Naturlig
Karlstrøm sier at nedgangen i boreaktiviteten er naturlig. Etter en
boring, må selskapene lære mest
mulig av prosessen.
– Vi boret dessverre t
o tørre brønner i 2011. Vi vil imidlertid bruke et år på ta lærdom av
disse boringene. Våre geologer arbeider for fullt med disse dataene.
I 2012 skal vi bore litt lengre sør,
nær modne områder som Jette,
Storebjørn, Kakelborg og Skagen,
sier Karlstrøm. Dette vil kunne øke
verdien av vår portefølje. I 2013
kommer vi sterkere tilbake til Ba-
Fire områder
De fire nye tillatelsene i Ba- bore letebrønn og beslutte konkretisering (BoK) eller tilbakelevering
rentshavet i TFO 2011 er:
Lisens 609B
Lundin er operatør og eier 40 prosent. Idemitsu eier 30 prosent og
Lisens 659
RWE Dea eier 30 prosent. Lisensen
Det norske oljeselskap er ope- ligger sør for 659 og 658. Arbeidsratør og eier 30 prosent. Lundin program som for lisens 609.
(20 prosent), Spring (10 prosent),
Rocksource (10 prosent) og Petoro Nordnorske
(30 prosent) er med i lisensen.
Hva med de to nordnorske «olje– Dette er en milepæl for Det nor- myggene», Front Exploration og
ske. Vi ønsker å gjøre nærmere North Energy?
undersøkelser i området hvor det I TF0 2011 fikk Front tildelt eiertidligere er gjort et gassfunn på skap i en ny tillatelse, mens North
Kaurus-prospektet. Dette området Energy fikk i to nye lisenser.
ligger sør for Norvarg-funnet, sier
Martinsen.
I mars begynte Front å bore på
lisens 396, 210 kilometer nordArbeidsprogrammet i lisensen er vest for Nordkapp, 75 kilometer
å samle inn 350 kvadratkilometer øst av gassfunnet Norvarg. Front
med 3D-seismikk og bore en lete- eier 30 prosent av denne lisensen,
brønn 100 meter inn i Klappmyss- Noreco er operatør. Boringen er på
formasjonen, eller til minimum Eik-prospektet i en av de østligste
3000 meter innen fire år.
lisensene i Barentshavet, ikke langt
unna den nye delelinjen mellom
Lisens 658
Norge og Russland.
Dong er operatør og har 50 pro- Front eier også en 20 % andel i
sent. Repsol har den andre halvde- PL536, som ligger sør for PL396.
len. Lisensen ligger sør for 659. Ar- Statoil er operatør for lisensen og
beidsprogrammet er å reprosessere det er enda ikke besluttet om det
3D seismikk og innsamle EM data, skal bores en brønn på Elbrusog innen to år fra tildeling beslutte prospektet.
innsamling av 3D seismikk eller
tilbakelevering. Innen fire år fra I TFO 2011 fikk Front en ny lisens
tildeling samle inn ny 3D seismikk – lisens 506 DS, som opereres av
i østlig del av lisensen og beslutte Rocksource (50 prosent). Front
boring eller tilbakelevering.
eier 30 prosent og Petoro eier 20
prosent. Denne lisensen ligger i
Lisens 657
Nordsjøen.
Eni er operatør og eier 80 prosent Front Exploration var med på to
av lisensen. Petoro eier 20 prosent. boringer i 2011. Begge var tørre.
Geir Bjørn nilsen
Arbeidsprogrammet er å utføre
G&G studier og reprosessere 3D
seismikk, og innen to år fra tildeling beslutte boring eller tilbakelevering. Innen fire år fra tildeling
rentshavet, sier Karlstrøm.
Han sier at staten har valgt en
strategi der de største selskapene
leter etter olje- og gass i ukjente
områder, mens «oljemyggene» får
lete i mer modne områder.
Sørover
Til tross for flere tørre brønner i
nord i 2011, var året en suksess.
Det var spesielt ett selskap som
utmerket seg, Det norske oljeselskap, som er kontrollert av Kjell
Inge Røkke. Det norske var med på
å finne Aldous Major Sør (omdøpt
til Johan Sverdrup) sammen med
Statoil (operatør), Petoro og Lundin. Det norske har en eierandel på
20 prosent. Funnet er på mellom
900-1500 millioner fat olje. I nord
var det funnet av Norvarg, Skrugard og Havis som gledet.
Staten kjører en «tofelt»-strategi.
Gjennom de ordinære konsesjonsrundene utforskes nye havområder. De årlige TFO-rundene gir
oljeselskapene en mulighet til å se
på nytt på områder som tidligere
har vært tildelt.
Ola Borten Moe får skryt av oljebransjen for å «gi gass». Borten
Fire nye tillatelser i Barentshavet: Kartene viser hvem som fikk tildelt
operatørskap og eierskap ved den siste
tFO-tildelingen fra Oljedirektoratet i Barentshavet. høyest prosentandel indikerer
operatørskap.
29
Nr. 1 – 2012
ll fart fra 2013
Moe vil både utnytte «den siste infrastruktur i tilknytning til andre
olje» i modne felt og han vil at det felt stenges ned, sa Borten Moe da
skal letes i nye felt.
han tildelte nye utvinningstillatelser i midten av januar.
– Modne områder er de mest utforskede områdene på sokkelen og Det norske oljeselskap ble raskt
har kjent geologi. Utfordringen i utpekt som en av vinnerne i TFO
modne områder er særlig knyttet 2011. Selskapet har fått tildelt ni
til at den forventede funnstørrel- andeler og har fått sitt første opesen går ned. Små funn kan ofte ratørskap i Barentshavet.
ikke rettferdiggjøre en selvstendig utbygging, men kan ha meget Etter dagens planer skal Det norske
god lønnsomhet når de kan utnytte bore to brønner i Barentshavet i
prosesseringsutstyr og transport- 2012, men trolig blir det bare en.
systemer som allerede er bygget ut. – Norvarg-boringen blir trolig utDet er derfor viktig å påvise og ut- satt til 2013 på grunn av riggmannytte nye ressurser før eksisterende gel. På Salina håper vi å finne olje,
sier letedirektør Bjørn Martinsen
til Næringsrapport.
Martinsen sier at selskapet prioriterer å finne olje og gass nær eksisterende infrastruktur. Dette er
en uttalelse som passer som hånd
i hanske med det oljestatsråden sa
i midten av januar.
I 2012 skal Det norske bore 10-12
brønner.
VINNER I TFO: – Norvarg-
Ser nordover
I midten av januar offentliggjorde Oljedirektoratet
hvor oljeselskapene ønsker å få tildelt blokker i
22. konsesjonsrunde.
kluderes i denne runden mens det
var 43 selskap leverte forslag for 21.
konsesjonsrunde. 228 ulike blokker er foreslått. 107 blokker er nominert av to selskap eller flere. Til
våren bestemmer oljemyndighetene hvilke blokker som skal lyses
Geir Bjørn nilsen
ut. Våren 2013 blir de første av de
37
selskap
har
levert
forslag
på
nye blokkene tildelt.
22. konsesjonsrunde - nominerte
blokker
hvilke blokker de mener bør in- I Barentshavet er det «dobbeltno-
minasjoner» på en rekke blokker.
Det er levert ønske om å bore nært
opp til grensen til Bjørnøya (blokk
7421). Det er også «dobbeltnominasjoner» på de østligste blokkene.
Dette gjelder særlig blokk 7231,
som ligger mellom 72. og 73. breddegrad (Nordkapp er som kjent
på 71. grader nord) og lengre øst
enn Vardø.
22. konsesjonsrunde - nominerte blokker
7415
7416
7417
7415
7416
7418
7419
7417
7420
7418
7422
7421
7420
7419
7423
7424
7421
7424
7423
7422
7428
7427
7426
7425
7430
7429
7431
7430
7429
7428
7427
7426
7425
TAR LÆRDOM: - TFO-rundene
kommer i områder som har vært
tildelt oljeselskapene tidligere.
Det vil derfor alltid bli tildelt flere
lisenser i Nordsjøen i TFO-rundene enn i Barentshavet, sier Erik
Karlstrøm i North Energy.
boringen blir trolig utsatt til
2013 på grunn av riggmangel. På
Salina håper vi å finne olje, sier
letedirektør Bjørn Martinsen i Det
norske oljeselskap.
Den tyngste delen av dobbeltnomi- nominasjonen er gjort på samme
nasjoner ligger likevel lengre vest nordlige breddegrad som Bjørnøya
i området som oljeindustrien kal- ligger.
ler for Bjørnøya Øst. Dette gjelder
et stort område i blokkene 7220, Ser en på feltene utenfor Nordland
7221, 7320 og 7321. Men blokker er det gjort langt færre nominalengre vest, i området Bjørnøya sjoner. Den nordligste nominaVest (7317 og 7318) og blokker sjonen er gjort i blokk 6706 og
på Nordkappbassenget (7324 og 6707, som er naboblokka til den
7325) er nominert. I tillegg ønsker vestligste blokken i Nordland VI.
oljeindustrien seg enda nærmere Nordland VI er som kjent stengt
Svalbard. Det er gjort nominasjo- for oljeleting. Det er gjort en rekke
ner i blokken 7423-7431 (unnttatt «dobbeltnominasjoner» nord for
7426-7430), som ligger mellom Vøringbassent i blokk 6705.
74. og 75 breddegrad rett nord
konsesjonsrunde
- nominerte blokker
for22.
Nordkapp.
Den nordligste
6809
7431
6810
6808
6811
6711
6710
7315
7316
7317
7315
7215
7216
7215
7116
7318
7316
7217
7319
7317
7218
7216
7117
7118
7318
7219
7217
7320
7218
7119
7322
7321
7319
7220
7320
7222
7221
7219
7120
7220
7121
7122
7323
7321
7223
7221
7123
7324
7322
7224
7222
7124
7225
7226
7126
7125
7229
7016
7116
7017
7020
7117 7019
7118
7119
7018
7022
7120
7128
7023
Hammerfest
7121 # 7122
7123
7124
7125
7126
7229
7228
7227
7230
6704
6602
6603
6604
6605
6609
6608
6607
6606
6610
7231
6510
#
7131
7130
7129
6601
7030
7127
6501
7031
7128
7129
6502
6503
6504
6505
6506
6508
6507
6509
7131
7130
#
6401
6402
6403
6404
6405
6406
6407
6409
6408
Vadsø
#
6918
7016
7330
7231
7230
7028 7029
7021
7329
6703
7331
6707
6706
6705
7328
7327
7226
7225
7127
7330
6709
6708
6611
7228
7227
7224
7223
7329
7326
7325
7324
7323
7328
7327
7326
7325
7331
#
7017
7018
7019
7020
7021
7022
7023
7028 7029
Kirkenes
#
7030
7031
6307
6300
#
Hammerfest
6301
6302
6303
6304
#
6306
6305
#
22R nominasjoner
Vadsø
#
Nominerte blokker
2 eller flere nominasjon
6918
6308
Nominerbare blokker
6206
6200
#
6205
Kirkenes
#
#
VIL NORDOVER OG ØSTOVER:
Det er «dobbeltnominasjoner» på en rekke blokker i Barentshavet. Oljeselskapene ønsker å flytte aktiviteten lengre nordover og østover. Illustrasjon: Olje- og Energidepartementet
22R nominasjoner
Nominerte blokker
2 eller flere nominasjon
Nominerbare blokker
6201
6202
6203
6204
#
Ålesund
Kristiansund
22R nominasjoner
Molde
Nominerte blokker
2 eller flere nominasjon
Nominerbare blokker
NÆRMERE OMSTRIDTE OMRÅDER:# Oljeindustrien har også gjort
nomineringer nært Nordland VI, som ennå ikke er åpnet. Det gjelder
særlig blokkene 6706 og 6707.
#
30
TILDELINGER PÅ SOKKELEN
Nr. 1 – 2012
Slik gikk det i 2011
5. januar 2011
ble det meldt at Eni hadde boret
et tørt hull i det sørlige Barentshavet, utvinningstillatelse 489 i
undersøkelsesbrønn 7120/12-5.
Brønnen ble boret om lag 115 kilometer nordvest for Hammerfest
og om lag 50 kilometer vest for
Goliat-feltet.
13. september
meldte Det norske oljeselskap ASA
om et olje- og gassfunn i utvinningstillatelse 482, undersøkelsesbrønn 6508/1-2. Brønnen ligger 10
kilometer fra Nornefeltet. Funnet
er på cirka en million standard ku1.april
bikkmeter oljeekvivalenter (olje og
kom årets første gladmelding gass). Det er usikkert om funnet
nordpå. Statoil meldte om olje- har kommersiell interesse.
18. februar 2011
og gassfunn på utvinningstillatelse
ble det meldt at Statoil hadde bo- 532, undersøkelsesbrønn 7220/8-1 13.oktorber
ret tørt i utvinningstillatelse 488, (Skrugard). Brønnen ligger omlag kom en ny melding om funn ved
110 kilometer nord for Snøhvit- Norne-feltet. Total meldte en et
feltet. Foreløpig beregning av stør- funn på 3-16 millioner standard
relsen på funnet er mellom 25 og kubikkmeter utvinnbare oljeekvi1. april 2011 meldte Statoil om
olje og gassfunn på utvinningstil- 40 millioner standard kubikkmeter valenter i utvinningstillatelse 127,
latelse 488, undersøkelsesbrønn (Sm3) utvinnbar olje, og 2-7 mil- undersøkelsesbrønn 6607/12-2 S.
7119/12 – 4. Brønnen ble boret
liarder Sm3 utvinnbar gass. En Brønnen ble boret åtte kilometer
om lag 145 kilometer nordvest
standard kubikkmeter med olje vest for Norne. Statoil eier 50 profor Hammerfest om lag 40 kilotilsvarer 6,29 fat. Funnet er med sent i lisensen.
meter sør for gassforekomsten
andre ord på mellom 157 og 251
7120/8 -1 Askeladd, som inngår
millioner fat, som under utvinning 14. oktober
i Snøhvit-utbyggingen. 9. januar
2012 meldte Statoil om mer funn gir en samlet inntekt på mellom 95 meldte GDF Suez E&P Norge om
av olje og gass nær Skrugard.
og 150 milliarder kroner dersom en tørr brønn i utvinningstillatelse
Illustrasjon: Statoil
oljeprisen er 100 dollar og dollar- 530, undersøkelsesbrønn 7124/4-1
kursen står i seks kroner. Eni og S. Brønnen ble boret om lag 105
kilometer nord for Hammerfest
Petoro er andre eiere i lisensen.
og om lag 70 kilometer nordøst
VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR:
Goliat-feltet. Front hadde 20
8. juli 2011
• elektroinstallasjon • skipselektro • automatisering • ex-anlegg Lundin melder om gassfunn på for
prosent av denne brønnen.
• høyspent • brannvarsling • adgangskontroll • telefonsentraler
utvinningstillatelse 438, undersøkelsesbrønn 7120/2-3S. Brønnen 24. oktober
• datanett • ITV • belysning • mobiltelefoni etc.
ligger omlag 25 kilometer nord for meldte Rocksource om en tørr
Snøhvit-feltet. Funnet er på 2,5-8,0 brønn nordøst for Norne. Utvinmilliarder standard kubikkmeter ningstillatelse 559, undersøkelsesFoto: Eiliv Leren
Petter Gagama AS er fylkets største
brønn 6608/11-7 S ga intet resultat.
(Sm3) utvinnbar gass.
elektroentreprenør og er lokalisert i
RWE Dea, Petoro, Spring, Det
Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot
norske oljeselskap og Talisman er 24. november
meldte Dong om en tørr brønn
olje og gassvirksomheten som har fått sitt
andre eiere i lisensen.
nær Goliat-feltet. Dong er operatør
inntog i Hammerfest med
for utvinningstillatelse 518 og bo8.
august
2011
Snøhvitutbyggingen.
En måned senere, meldte Total om ret undersøkelsesbrønn 7121/9-1.
et nytt gassfunn i Barentshavet. Front eier 20 prosent av lisensen.
Det var i utvinningstillatelse 535, North Energy eier 30 prosent.
Firmaet har fagarbeidere innenfor elektriundersøkelsesbrønn 7225/3-1.
kere, automatikere og svakstrøm, samt ingenBrønnen ligger om lag 250 kilome- 09. januar 2012
iørkompetanse på flere felt.
meldes det at Statoil har funnet
NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN: ter nord for Melkøya. Foreløpige olje og gass nær Skrugard. I utvinberegninger av størrelsen på funPostadresse: Petter Gagama AS
net er mellom 10 og 50 milliarder ningstillatelse 532, undersøkelsesPetter Gagama AS er registrert foretak i
Postboks 12 13
standard kubikkmeter (Sm3) ut- brønn 7220/7-1 fant Statoil 30-50
StartBANK og Achilles som er en kvalifika9616 Hammerfest
vinnbar gass. Til sammenligning: millioner standard kubikkmeter
sjonsordning for anskaffelser til olje og gassSnøhvit-feltet er på.160 milliar- med utvinnbare oljeekvivalenter,
Leveringsadresse: Brenneriveien 7
industrien. Dette betyr en målrettet satsing
der kubikkmeter. Troll er på 1.100 hvorav omlag 4-6 milliarder Sm3
på HMS/KS i bedriften.
milliarder kubikkmeter og Ormen assosiert- (naturgass oppløst i olje)
Bedriften innehar også sentral godkjenning
Lange er på cirka 400 milliarder og fri gass. Eni og Petoro er andre
[email protected]
eiere i lisensen.
kubikkmeter.
for brannvarsling og nødlysanlegg.
www.gagama.no
Total eier 40 prosent av lisensen,
Rocksource, Det norske oljeselskap
og North Energy eier 20 prosent
I forbindelse med drift og vedlikehold av
av lisensen.
undersøkelsesbrønn 7119/12-4.
Brønnen er boret omlag 145 kilometer nordvest for Hammerfest og
om lag 40 kilometer sør for gassforekomsten 7120/8-1 Askeladd,
som inngår i Snøhvit-utbyggingen.
Hammerfest LNG utfører vi arbeid for Statoil,
NCC og andre aktører.
På skipsiden har vi oppdrag for LNG-tankere,
supplytjenesten og slepebåter til anlegget.
VIKTIGE TELEFONER:
Vakttelefon
Sentralbord
Økonomi
78 42 75 20
78 42 75 20
78 42 75 28
Brennerivn. 7 • Postboks 1213 • 9616 Hammerfest
Tlf. 78 42 75 20 • Fax: 78 42 75 29 • Vaktlf.: 78 42 75 20
[email protected] • www.gagama.no
EL-PROFFEN - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER
Systembygger av
aluminiumsprofiler
Dører, vinduer, fasader,
tak i aluminium og glass
Beisfjordvn. 80 • Postboks 510 • 8507 Narvik
Tlf.: 76 96 50 60 • Fax: 76 96 50 65 • Mob.: 47 87 50 60
Besøk oss på:
www.narvikglass.no
Goliat tar form
tildeling av et stort antall driftskontrakter
Lisenspartner
32
STRATEGISK OPPKJØP
Nr. 1 – 2012
Helgelands-investorer kjøpte Stavangerselskap:
Torghatten på olje-offensiv
RØR: Bildet viser forskjellen på et urenset stålrør (til venstre) og et ferdig renset rør. Pipetech foretar rensing av vidt forskjellige typer rør – rør laget av både betong, stål og
plast. Størrelsen på rørene kan være fra to millimeter til ti meter i indre diameter.
Gjennom selskapet Onshore Group North AS har
investorer på Helgeland;
med Brynjar Forbergskog
og Torghatten ASA i spissen, skaffet seg 68 prosent
av aksjene i selskapet Pipetech International AS – et
selskap som besitter en
unik teknologi for rensing
av rør for petroleumsindustrien. – Vi akter å bli
en viktig renseaktør også
innen den økte nordnorske petroleumsaktiviteten,
sier daglig leder May Britt
Lilletvedt i Pipetech International.
Lilletvedt i Pipetech International. Pipetech International har utviklet
en helt egen teknikk for rensing av
Det var Svein-Tore Jensen; opp- Onshore Group North
rør; hovedsaklig for petroleumsrinnelig fra Gryllefjord på Senja, – Vi anser det for viktig at et nord- industrien. I tillegg har selskapet
som startet opp selskapet Pipetech norsk investeringsselskap går inn lisens til å drive med rensing i DanInternational i Stavanger i 2001 (Se og tar aktivt del i den utviklingen mark, Norge Sverige og Storbritanegen sak). Han var eneaksjonær som nå skjer innen petroleumsnæ- nia med en rensemetode som er
i selskapet – inntil han solgte sine ringen i nord, sier styremedlem i utviklet av et amerikansk regnskap.
aksjer i 2008 til Coast Center Base, Onshore Group North – og daglig Selskapet har nå 12 ansatte – og to
Helgeland Vekst og Sandnessjø- leder for KapNord Fond AS, Eirik av disse er bosatt i Sandnessjøen.
en-mannen Per Ove Tømmervik. Sørgård.
Tømmervik var daglig leder for Onshore Group North AS ble stiftet To metoder
Pipetech International inntil i mai i 2007. Selskapet har som formål – Vår egenutviklede metode kalles
2011. Onshore Group North over- å finne fram til riktig landbasert «Aqua Sonic». Den går ut på at vi
tok så 68 prosent av aksjene, mens industri (derfor navnet «onshore») sender trykkpulser inn i rør med
de resterende aksjene nå eies av knyttet til petroleumsvirksomhet vann i slik at belegg raskt og efledertrioen for den daglige drif- i nord og foreta investeringer ut fektivt løsner. Metoden er spesielt
egnet for mindre rør, for eksempel
ten av selskapet – som hver har fra dette.
i varmevekslere. Den andre metoen aksjepost på 10,67 prosent. En
den, som vi har lisens til å bruke,
av disse er daglig leder May Britt Rensing av rør
kalles «Aqua Milling». Den går ut
på at en spesiell slange roterer inne
i rørene, som spyles med dyser.
Denne metoden benyttes til større
Unparallelled in size and diversity of logistics,
rør, forklarer May Britt Lilletvedt.
Geir Johansen
bodø region
– the power of arctic europe
industry, energy, safety and security, population,
education, growth and life qualities.
• Closest to the northern Norwegian Sea
• The most complete northern port
• Fast growing industry, energy and
business region
• University town
• Excellent life qualities
• Qualified people for all jobs
www.bodo.kommune.no
www. teambodo.no
www.bodohavn.no
Main contact: Team Bodø KF, tel +47 75 55 50 00, E-mail [email protected]
Bruker kun vann
– Det helt spesielle med vår måte
å rense på er at vi ikke tar i bruk
kjemikalier av noe slag. Ved hjelp
av vår spesielle teknikk bruker vi
kun vann til rensingen; noe som er
langt mer miljøvennlig og dermed
tilpasset tidens krav. Når vi så kan
utføre rensing raskt og effektivt i
tillegg, så foretrekkes vår metode
av stadig flere kunder, sier hun. I
dag utfører Pipetech International
rundt 80 prosent av sine rensetjenester for petroleumsindustrien
her i landet, rundt 10 prosent til
rensing for petroleumsnæringen
internasjonalt – og rundt 10 prosent til forskjellig rensing av rør
til annen landindustri. Bedriften
arbeider med å utvide sin aktivitet – og er blant annet inne i et
forsøksprosjekt med rensing av
drikkevannsrør i Bergen.
Vekst og overskudd
Regnskapstallene viser at bedriften
er inne i ei fin utvikling. OmsetRENSING UTEN
KJEMKALIER: May
Britt Lilletvedt er
daglig leder for
selskapet Pipetech
International AS –
som besitter en unik
teknologi for rensing
av rør til petroleumsindustrien uten bruk
av kjemikalier.
Nr. 1 – 2012
Onshore
Group North
Svein-Tore Jensen fant fram til egen metode:
Senjaværing ble renseekspert og millionær
INVESTERER ONSHORE: Brynjar
Forbergskog; som har sørget for
sterkt vekst i Torghatten ASA,
satser nå også på investeringer
innen landsbasert petroleumsaktivitet – gjennom investeringsselskapet Onshore Group North.
ningen i 2010 var på 21,2 millioner
kroner; med et resultat før skatt
på 2,38 millioner kroner. I fjor
ble omsetningen på 30 millioner
kroner – og man kom også da ut
med godt overskudd. For i år budsjetteres det med ei omsetning på
35 millioner kroner.
Økt aktivitet i nord
– Aktivitet innen olje og gass flyttes nå nordover, og gjennom vår
avdeling i Sandnessjøen akter vi
å bli en viktig aktør innen rensing
– også innen den aktivitet som nå
kommer i nord. Det tar selvsagt ei
tid før aktuelle rør blir skitne nok
til at de trenger rensing – men det
aktuelle tidspunktet kommer. Da
vil vi kunne tilby våre tjenester.
Aktivitet på både Norne og Skarv
er et høyst aktuelt marked for oss
– og etterhvert vil vi også kunne ta
oppdrag videre nordover. Vi legger
opp til betydelig vekst i bedriften i
årene som kommer, sier May Britt
Lilletvedt.
– Det er svært gledelig at
eierskapet i Pipetech International nå i stor grad
er på nordnorske hender
– og at det går så godt med
selskapet. Det sier SveinTore Jensen; som startet
opp selskapet i 2001. Jensen, som er født og oppvokst i Gryllefjord, har
lang fartstid innen petroleumsnæringen – og rensing av rør har vært hans
spesialfelt i nær 40 år.
Geir Johansen
Sjøsyka var sterkt medvirkende
årsak til at Svein-Tore Jensen ble
til det han ble.
– Jeg kom fra en typisk fiskarfamilie på Senja, og jeg prøvde meg på
havet. Jeg deltok blant annet på
fiske på Finnmarkskysten. Men
sjøsyka satte en effektiv stopper
for min fiskerkarierre. Den ga
seg bare ikke. Og – jeg hadde en
viss interesse for teknikk fra jeg
var liten, sier han.
Til Stavanger
Svein -Tore Jensen kom til Stavanger som 22-åring i 1973, og han
begynte på daværende Rogaland
Distriktshøgskole og tok teknisk
utdanning innen petroleumsfaget.
– Ved siden av undervisningen
hadde jeg lærlingeplass på Ocean
Martime Venture AS er største
aksjonær i Onshore Group North,
med 36,25 prosent av aksjene.
Torghatten ASA har 50,89 prosent av aksjene i Maritime Venture,
mens selskapet Nordhav Holdning
har 49,11 prosent. Styreleder Bjørn
Johansen i Helgeland Sparebank
har 52,24 prosent av aksjene i
Nordhavn Holding, mens Robert
Arnfinn Tønne fra Sandnessjøen
har de øvrige aksjene. Tønne er
daglig leder for selskapet Seløy
Undervannsservice AS
Viking-plattformen. Her fikk jeg
praktisk innsikt i arbeid med, og
behandling av, rør av vidt forskjellige størrelser og typer, og
jeg fattet stadig større interesse
for området, forteller han.
Egen rensemetode
Etter endt utdanning begynte
Svein-Tore Jensen med egen næringsvirksomhet. Rensing av rør
for petroleumsindustrien ble det
sentrale arbeidsområdet hans –
og han utviklet etterhvert sin egen
metode for slik rensing.
– Jeg arbeidet fra starten av med
å finne fram til en rensemetode
hvor man slapp å benytte kjemikalier, da jeg vel så at dette ville
bli stadig viktigere i framtiden.
Min egen rensemetode var derfor bakgrunnen for at jeg startet
Pipetech International i 2001,
forteller Jensen.
Flere bedrifter
I årene som har gått har Jensen
arbeidet innen petroleumsnæringen med rensing av rør som
spesialfelt - både her i landet og
internasjonalt; i USA i Saudi Arabia og i Asia. Han har startet opp
flere bedrifter i det små – som han
igjen har solgt aksjene i.
– Selv har jeg aldri hatt ambisjoner om å gjøre selskaper store.
Det største selskapet jeg har startet og ledet var Everclean International; som senere ble solgt til
IKM-gruppen. Dette selskapet
33
RENSE-EKSPERT: Rensing av
rør som benyttes innen petroleumsindustrien ha vært spesialområdet til Svein-Tore Jensen
siden midten av 1970-tallet.
Han fant fram til renseteknologien som la grunnlaget for
Pipetech International AS.
hadde på sitt meste 200 ansatte
da jeg solgte det, forteller Jensen.
Bistår eksportbedrifter
Han sier at han har solgt selskaper
for rundt 40 millioner kroner opp
gjennom årene. I dag driver han
selskapet PT Trading AS.
– Gjennom dette selskapet bistår
jeg norske eksportbedrifter i å
selge produkter til petroleumsindustrien internasjonalt. Jeg
følger selvsagt nøye med i hva
som foregår når det gjelder utviklingen av petroleumsnæringen
i nord, og det gleder meg at det
selskapet jeg startet opp i 2001
nå også blir en aktør innen den
aktivitet som kommer der oppe,
sier nå 60 år gamle Svein-Tore
Jensen, som er bosatt i Stavanger.
Godwin Austen AS og KapNord
Fond AS har hver 22,5 prosent av
aksjene i Onshore North Group.
Eirik Frank Hansen fra Sandnessjøen eier alle aksjer i Godwin
Austen AS; han er også leder av
Petro Arctic sitt Sandnessjøenkontor. KapNord Fond AS er et
investeringsfond hvor Helgeland
Vekst, Nordlandsbanken og Salten Kraftsamband er de største
aksjonærene. Selskapet T. Kolstad
Eiendom AS har de resterende
18,75 prosent av aksjene i Onshore
Group North AS. Selskapet eies
av Tord Ueland Kolstad fra Bodø;
nå bosatt i Nesbyen. Ueland er
eiendomsinvestor og har i de siste
årene også investert i supplybåtvirksomhet.
Foruten aksjene i Pipetech International AS har Onshore Group
North 24,5 prosent av aksjene i
Helgeland Vedlikehold & Modifikasjon, samt 17 prosent av aksjene
i Helgelandsbase. Selskapet har
også 3,8 prosent av aksjene i det
nordnorske oljeselskapet North
Energy.
“En opplevelse
i
Mosjøen”
Historisk hotell fra 1794 i Sjøgata
Beliggenhet på elvebredden av Vefsna med
vakker hotellhage
To restauranter med kortreist mat
Gamle stuer og bar med unikt miljø
Kurs og Konferanser
www.fruhaugans.no
Tel: 75 11 41 00 • [email protected] • strandgata 39 - 8656 Mosjøen
34
NORDØSTPASSASJEN
Nr. 1 – 2012
Nordnorske havnesjefer og næringsliv med økt interesse
Forsterker energiprovin
SNARVEI MED SNØHVITGASS TIL JAPAN: LNG-tankeren Ribera del Duero
Knutsen kan bli det første skipet som frakter norsk gass fra Hammerfest til
Asia gjennom Nordøstpassasjen. Gasstankeren er den eneste LNG-tankeren
i verden som har isklasse 1A fra Det Norske Veritas.
Foto: Knutsen OAS Shipping AS
– For 15 år siden var det
mange som helst så det komiske i det; da vi snakka
om ei helt ny næringsutvikling i Nord-Norge og i
Nord-Vest Russland. Balalaika og Vodka ble ofte
trukket fram i vitsene. Nå
er Barentsregionen blitt
til en ny energiprovins – og
økt trafikk gjennom nordlig
sjørute forsterker nordområdenes viktige internasjonale betydning.
Geir Johansen
Dette sier lederen for Barentssekretariatet, Rune Rafaelsen. Han
begynte som rådgiver med Russland som spesialfelt i Barentssekretariatet i 1997, og siden 2004 har «LOS» FOR NORDØSTPASSASJEN: Ulf Hagen leder selskapet
han vært leder for sekretariatet.
Økende interesse
– Vi merker en klart økende interesse for alt det nye som skjer når
det gjelder nordlig sjørute – både
fra internasjonale rederier, nordnorske havnesjefer, samt fra både
norsk og internasjonalt næringsliv.
Åpningen av nordlig sjørute forsterker nordområdenes betydning
ytterligere – ikke minst i forhold til
et sterkt voksende marked i Asia,
sier Rafaelsen.
Russland trenger Vesten
I regi av Barentssekretariatet har
det vært satset sterkt på å få åpnet
nordlig sjørute.
– Vi arrangerte et møte for to år
siden med aktuelle representanter
fra norsk og russisk side, og siden
den gang har det skjedd svært mye.
Russerne har åpnet for internasjonal trafikk gjennom Nordøstpassasjen; fordi det ligger i russernes
egen interesse. Russland har vært
råvareleverandør. Når landet nå
moderniseres og skal utvikle ny
industri, så er man helt avhengig
av assistanse fra Vesten, påpeker
Rune Rafaelsen.
Isforsterka fartøyer
I dag må alle seilinger som foretas
gjennom nordlig sjørute ha eskorte
av Atomflot; selskapet som eier de
russiske atomisbryterne.
– Nå registrerer vi stadig større
interesse internasjonalt for å bygge
isforsterka fartøyer, som kan ta seg
fram gjennom passasjen uten slik
eskorte. I Kina bygges det for eksempel nå seks nye slike fartøyer.
På litt sikt vil etter all sannsynlighet seilinger kunnes foretas også
uten eskorte fra Atomflot, mener
Rafaelsen.
Tschudi Arctic Transit, som assisterer rederier som vil sende
skip gjennom Nordøstpassasjen.
Malm til Kina
Han sier at man innen sekretariatet også merker en klart økende
interesse fra Asia når det gjelder
nordlig sjørute.
– Land som Kina, Japan og Sør
-Korea er i sterkt økonomisk vekst,
og man har et økende behov for
mineraler. Halvparten av malmen
fra gruvene i Syd Varanger Gruve
ble i fjor solgt til Kina, og det
var en stor milepæl da den første
malmlasten fra Kirkenes til Kina
gikk gjennom Nordøstpassasjen
høsten 2010. Felix H. Tschudi har
vært en viktig foregangsmann for å
få til økt trafikk gjennom nordlig
sjørute, sier Rune Rafaelsen.
Nordnorske havner
Han mener at nordlig sjørute
også vil være av stor betydning i
regional sammenheng i årene som
kommer.
– Etterhvert som utvinning av olje,
gass og mineraler øker i nord, så
vil det bli et stort behov for transport sjøverts mellom Nord-Norge
og Nord-Vest Russland. Her åpnes
det opp helt nye muligheter for
flere nordnorske havner. Ut fra de
henvendelsene vi får, så tyder alt
da også på at havnesjefene i nord
ser de nye muligheter som kommer og akter å posisjonere seg, sier
Rafaelsen.
«I smørøyet»
Han registrerer også økt interesse
generelt fra næringslivet i landsdelen.
– Barentsekretariatet har stått for
viktig bistand, til de rundt 40 nor-
Nr. 1 – 2012
35
for nordlig sjørute:
ins i nord
KORTREIST:
Avstanden fra Europa til Asia
gjennom Nordøstpassasjen
(rød strek) er vesentlig kortere enn
langs ruten – hvor mestparten av LNG’en
fraktes i dag – gjennom Suezkanalen.
Grafikk: Lene Sæter/NRK
ske bedriftene som nå er til stede i
Murmansk. Økt trafikk gjennom
nordlig sjørute gjør det enda mer
aktuelt for nordnorsk næringsliv å
se mot øst. Ut fra den næringsutvikling som vil komme, så befinner
vi oss rett og slett «rett i smørøyet»,
sier han.
Tcshudi Arctic Transit
Ulf Hagen leder selskapet Tschudi
Arctic Transit; som tilrettelegger
for skip som velger å gå gjennom
Nordøstpassasjen. Han forventer
rundt 50 gjennomseilinger i år –
mot 34 i fjor.
– I september i fjor bisto Tschudi
Artic Transit seismikkfartøyet Polarcus Alima i å ta seg gjennom
Nordøstpassasjen. Skipet befant
seg i Hammerfest, og skulle utføre
nye seismikkoppdrag på New Zealand. Istedet for å ta ruten gjennom Panamakanalen, så valgte
man nordlig sjørute – og sparte
åtte døgn i reisetid.
lar i døgnet, så sier det seg selv at
det ble betydelige besparelser på
å velge nordlig sjørute, påpeker
Ulf Hagen.
bortimot halveres gjennom bruk
av nordlig sjørute, og det innebærer store besparelser for rederiene,
sier Hagen.
Polarcus Alima var det første seismikkskipet som benyttet nordlig
sjørute. I september 2010 gikk
den første lasten med malm fra
Syd Varanger Gruve AS gjennom Nordøstpassasjen. Sammen
med et russisk tradingfirma eier
Tschudi Arctic Transit selskapet
Arctic Bulk. Dette selskapet kjøpte
malmen fra Kirkenes-gruvene – og
sørget for frakt av den til Kina.
LNG-anlegget på Yamalhalvøya
Han forventer også sterkt økende
bruk av nordlig sjørute når det nye
LNG-anlegget for Stockmann-feltet skal bygges på Yamal-halvøya.
– Mange av modulene og annet
utstyr til dette gigantanlegget; som
blir tre ganger så stort som Snøhvit, vil blant annet bli kjøpt inn
fra Kina, Japan og Korea. Gjennom å benytte Nordøstpassasjen
vil slik frakt til Yamal kun ta rundt
14 dager, påpeker han.
Prisene avgjør
– Vår assistanse til skip som velger
å gå nordlig sjørute skjer i nært
samarbeid med russiske myndigheter og selskapet Atomflot, som
eier de russiske atomisbryterne,
sier Hagen.
Han presiserer at det alltid vil være
prisene på olje, gass og mineraler i
Første malmlast
verdensmarkedet som er utslags– Når vi vet at markedsverdien for givende for om Nordøstpassasjen
et slikt skip er på over 200.000 dol- velges eller ikke.
ØKENDE INTERESSE: Lederen
for Barentssekretariatet, Rune
Rafaelsen, merker en tydelig økt
interesse for den nye bruken
av Nordøstpassasjen – både fra
nordnorske havnesjefer og fra
nordnorsk næringsliv.
– Men det sier seg selv at denne
sjøruten vil bli mer brukt, ettersom utvinning øker i alle de
arktiske områdene. Fraktetiden
fra nordområdene til Asia kan
Sikrere alternativ
I 2010 åpnet russiske myndigheter
for at også vestlige fartøyer kan
benytte nordlig sjørute. Mens det
var fire gjennomseilinger i 2010,
så var det 34 slike seilinger i 2011.
Sesongen for å gå gjennom passasjen strekker seg fra 1. juli til
1. november. Nordøstpassasjen
framstår også som et sikrere alter-
nativ enn passasje gjennom Suezkanalen og ferd gjennom Adenbukta; hvor pirater de siste årene
har blitt et stadig større problem.
Mange fartøyer velger i dag å gå
rundt Sør-Afrika – noe som gjør
ferden til Asia enda lengre.
– Det blir nok ikke noen eksplosiv
vekst i trafikken gjennom Nordøstpassasjen. Istedet kan vi forvente
jevn vekst i årene som kommer,
mener Ulf Hagen.
Foruten å tilrettelegge for skip som
går gjennom Nordøstpassasjen driver også Tschudi Arctic Transit
med oljeomlasting – som de siste
årene har skjedd i Sarnesfjorden i
Nordkapp kommune.
Haugesundselskapet Knutsen OAS
Shipping har fått tillatelse fra russiske myndigheter til å foreta den
første skipningen av LNG gjennom
Nordøstpassasjen, og dette vil ventelig skje til sommeren.
36
ARBEIDSKRAFT I NORDOMRÅDENE
Nr. 1 – 2012
Olje, gass og ny gruveindustri i folkefattige Finnmark:
– Arbeidskraft blir en
kjempeutfordring
Trine Rohde arbeider med å
skaffe kvalifisert arbeidskraft til Sydvaranger Gruve
– noe som innebærer betydelige utfordringer. – Næringsliv og politikere bør
etter mitt syn ta et snarlig
initiativ for å finne ut av
hvordan man skal lykkes
i å skaffe arbeidskraft til
de store industriprosjektene som nå planlegges i
Finnmark; både innen olje
og gass og innen gruveindustri, sier hun.
Geir Johansen
Trine Rohde er manager for HR
(Human Resources) strategi og utvikling, samt pressekontakt, ved
Sydvaranger Gruve AS.
– Da det tidligere gruveselskapet
AS Sydvaranger la ned driften i
1996 forsvant etter hvert også
mange med gruvekompetanse fra
lokalsamfunnet. Da Sydvaranger
Gruve AS skulle starte ny gruvedrift i 2008 ble det derfor helt nødvendig å hente inn folk med slik
kompetanse utenfra; både sørfra
og fra Europa. Disse måtte pendle,
og for å få det hele til å fungere
innførte vi arbeidstidsordning med
offshorerotasjon, sier hun.
Arbeidsmiljøloven
– Mange av de lokalt bosatte ansatte hadde, og har fremdeles, behov
for opplæring. Dette medførte at
det var mest hensiktsmessig at også
de lokalt bosatte jobbet rotasjonsordning, såkalt offshoreordning.
Innen Norsk Arbeidsmandsforbund og LO reagerte man imidlertid på arbeidstidsordningene
som vi benyttet, og påpekte at dette
var i strid med bestemmelsene i
arbeidstidskapitlet i Arbeidsmiljøloven. Gruveselskapet fikk i fjor
sommer i stand avtaler om midlertidige ordninger, slik at internoverføringen av nødvendig kompetanse
kan fortsette. Alt i ett er vi fornøyd
med den gode dialogen vi har hatt
med Arbeidsmannsforbundet og
LO, og vi vil fremover prøve ut
kombinasjonsordninger hvor lokalt bosatte går femskiftordning,
men hvor pendlerne fremdeles
fortsetter i rotasjon, sier Trine
Rohde.
mange av de samme fagfolkene – ny industriskapning og folkevekst
blant annet ingeniører og geologer, her, påpeker Trine Rohde; som selv
påpeker Trine Rohde.
er født i Måsøy kommune og delvis
vokst opp i Sør-Varanger.
Geologer
– Det viser seg at nesten alle som Arbeidstidordninger
har utdannet seg innen geofag de Hun mener at sentrale myndighesiste 10-20 årene her i landet har ter, næringsliv og LO sammen bør
valgt å ta arbeid innen petroleums- vurdere endringer i regelverket for
industrien. Vi har måttet hente arbeidstidsordninger.
inn geologer fra Sverige. Norsk – Her i landet ble mange lokalsamgruveindustri har blitt betydelig funn i tidligere tider bygd opp omnedbygd gjennom
kring gruvedrift
flere tiår – mens
og annen indusdenne industrien
tri. Sør-VaranVi er i for stor ger- samfunnet
har reist seg og blitt
stor i Nord-Sverige grad kommet i skyg- er ett eksempel.
og Nord-Finland. gen av petroleumsGlobalt sett er
Ut fra dette har vi næringen
situasjonen i dag
innen vår bransje
slik at gruvene
utvilsomt et arbeid
for det meste
å gjøre – med hensyn til å rekrut- ligger avsides til – og folk fraktes
tere folk til gruveindustri igjen. Vi til gruveområdene for å arbeide
er i for stor grad kommet i skyggen der, mens de bor andre steder. Ny
av petroleumsnæringen, medgir industrivekst i Finnmark; med den
Trine Rohde.
høye kompetansen som moderne
industriutbygging i dag har beKrav til bosted
hov for, vil ikke være mulig uten
– Men, like viktig som det er å re- utstrakt pendling – i hvert fall i en
kruttere arbeidskraft er det å skaffe oppstart- og innkjøringsfase. Det
stabil arbeidskraft. Unge folk med fordrer blant annet andre og mer
høyere utdanning stiller krav til fleksible arbeidstidsordninger enn
ARBEIDSKRAFT TIL FINNMARK: Finnmarkingen Trine Rohde arbeidet stedet de skal bosette seg på; det som dagens norske regelverk
der med å skaffe arbeidskraft til Sydvaranger Gruve AS – og det byr
det dreier seg om bolig, barneha- gir rom for. Samtidig er det vesentpå utfordringer; ikke minst i forhold til regelverket om arbeidstidsgetilbud – og ikke minst fritidstil- lig å stimulere til økt tilflytting og
bestemmelser. Hun mener at næringsliv og politikere snarest bør ta
initiativ for å finne ut av hvordan man skal skaffe arbeidskraft til ny
bud og fleksibilitet i hverdagen. Vi jobbe parallelt med flere løsninger
industriutbygging innen olje og gass og gruveindustri i Finnmark.
må finne ut av hvordan forholdene på denne nesten gigantiske utforkan legges best mulig til rette for dringen vi står over for, sier Trine
de resterende 32 prosent er bo- møtt på noen av utfordringene som å tilfredsstille disse kravene også i Rohde.
satt i Norge forøvrig, i Norden og det innebærer å skulle starte opp Finnmark – om vi skal lykkes med
i Europa. For to år siden var ca 50 med et nytt stort industriprosjekt
prosent av de ansatte bosatt i Sør i Finnmark; et fylke med rundt
Varanger kommune. Trine Rohde 73.000 innbyggere, som kun utsier at man har satt seg som mål at gjør rundt 1,5 prosent av landets
80 prosent av de ansatte skal være samlede befolkning. De finnmarkingene som tar høyere utdanning
bosetter seg gjerne utenfor hjemfylket. Karakteristisk nok, fant vi
Karakteristisk nok, fant vi kun kun noen få med ingeniørutdannelse eller annen høgskoleutdannoen få med ingeHovedkontor Skjervøy
- Avd. Tromsø
niørutdannelse eller nelse som var bosatt lokalt da ny
gruvedrift startet opp. Etter hvert
Tlf. 777 77 990
- Avd. Finnsnes
annen høgskoleuthar flere fra utlandet med slik høydannelse som var
[email protected] - Avd. Hammerfest
ere utdannelse valgt å bosette seg i
bosatt lokalt
Sør Varanger, opplyser hun.
www.renholdsservice.as
- Avd. Alta
bosatt lokalt innen 2014. Ca. 12
prosent av de ansatte ved Sydvaranger Gruve AS er kvinner – og
Rohde sier det er ønskelig med
større kvinneandel. De ansatte
i gruveselskapet kommer fra 14
forskjellige nasjoner.
68 prosent fastboende
I dag er 68 prosent av totalt 391
ansatte i gruveselskapet bosatt i Høyere utdanning
Sør Varanger kommune – mens – Ved Sydvaranger Gruve AS har vi
Ny industriutbygging
– Sydvaranger Gruve AS har kommet i gang. Men hvordan skal man
lykkes i å skaffe arbeidskraft til den
storstilte industriutbyggingen som
nå planlegges i landets nordligste
fylke? Det er gjort store funn av
olje og gass. Det planlegges oppstart av nye gruver både i Kvalsund
og i Bidjovagge. Det dreier seg
om industrier som er avhengige av
Daglig renhold · Temporært renhold
Vikartjenester · Engros
ARBEIDSKRAFT I NORDOMRÅDENE
Nr. 1 – 2012
37
Samarbeidsprosjekt for arbeidskraft mellom industristeder i nord:
Henter russiske ingeniører
NHO i Finnmark har tatt
initiativet til et prosjekt
som går ut på å få russiske
ingeniører til å arbeide i
nordnorsk industri. – Å
skaffe nok og kvalifisert
arbeidskraft til stor industriutbygging i Nord-Norge
vil bli en av de aller største
utfordringene i tiden som
kommer. Om vi kan hente
arbeidskraft fra Russland
vil det være en stor fordel,
sier regiondirektør Marit
Helene Pedersen i NHO
Finnmark.
Geir Johansen
Marit Helene Pedersen er godt
kjent med de utfordringer som
Sydvaranger Gruve har hatt med
hensyn til å skaffe arbeidskraft (se
sak side 34) .
– Fra NHO sin side har vi sett problemet for lenge siden, og vi akter
å gjøre noe med det. Vi har også
påpekt at det snarest bør vurderes
om den nåværende Arbeidsmiljøloven er tilpasset dagens behov
for arbeidskraft; i ei tid da vi ser at
FRA RUSSLAND: – Om vi kan
hente arbeidskraft fra Russland
til den storstilte industriutbyggingen som nå planlegges i
Nord-Norge, så vil det være en
stor fordel, sier regiondirektør
i NHO Finnmark, Marit Helene
Pedersen.
Utdanning tilpasset næringslivet
I et forprosjekt for det større prosjektet som nå er igangsatt gikk
NHO ut og spurte 16 bedrifter
innen petroleumsindustrien og
mineralindustrien i landsdelen
om hvilke behov for arbeidskraft
som fins i dag.
– Vi fikk da vite at det var behov for
rundt 120 ingeniører og 300 operatører; det vil si folk med fagbrev av
forskjellig slag. Det er nå av største
viktighet at høgskoler og universiteter i landsdelen tilrettelegger
undervisningen til næringslivets
behov, og innen NHO arbeider
vi for å motivere lærestedene til
å gjøre dette, sier Marit Helene
Pedersen.
Prosjekt
Prosjektet som nå er iverksatt; for å
forsøke å få russiske ingeniører til
å arbeide i Nord-Norge, er finansiert av Landsdelsutvalget, LO og
NHO, Barentssekretariatet, de tre
fylkeskommunene i Nord-Norge,
folk selv også foretrekker en form samt Sør Varanger, Hammerfest
for fleksibilitet i arbeidstid som og Rana kommuner. Oljeselskadagens regelverk ikke gir rom for, per som opererer i nord, de store
sier Marit Helen Pedersen.
aktørene innen leverandørindus-
trien, samt selskaper som driver
gruvedrift deltar i prosjektet – og
både de tre industristedene Mo i
Rana, Hammerfest og Kirkenes,
samt andre steder, er aktuelle for
utplassering av de russiske ingeniørene. Tilsammen er 16 bedrifter
med i prosjektet.
Gjensidig nytte
Universitetene i Arkangelsk og
Tromsø er også trukket inn i prosjektet. Russiske ingeniører er
kjent for å være dyktige – og de
har god kjennskap til de spesielle
forholdene i Arktis. Gjennom å
trekke dem inn i norske bedrifter
vil de på sin side få opplæring i
vestlige standarder for helse, miljø
og sikkerhet, samt øvrige kunnskaper som de kan tilbakeføre til
Russland. På denne måten vil utvekslingen bli til gjensidig nytte
for de to landene, påpeker Marit
Helene Pedersen.
Det er Bedriftskompetanse i Tromsø som har den praktiske styringen
av prosjektet, gjennom prosjektleder Olga Goldfein.
Finnmark som attraktivt
– Nok arbeidskraft; og folk med
de riktige kvalifikasjoner, vil være
en nødvendighet for at storstilt
industriutbygging skal kunne bli
realitet i Finnmark, både innen
gruveindustri og petroleumsnæringen. Derfor må vi arbeide på
flere fronter i tiden som kommer –
ikke minst med å framholde Finnmark som et attraktivt fylke å bo
og arbeide i. Her må kommunene
trekkes aktivt inn – da det jo er her
det skal skapes tilbud og trivsel for
folk, sier regiondirektøren.
Gode eksempler
Hun viser til at det fins positive
eksempler:
– Kimek i Kirkenes har jo gjennom mange år vist veien – med
hensyn til å få godt kvalifisert
russisk arbeidskraft hit til landet.
Oljeselskapet North Energy i Alta
har lyktes i å få mange unge som
har tatt høyere utdanning til å
flytte tilbake til hjemstedet Alta
for å bruke sine evner her, påpeker
Marit Helene Pedersen.
GJESTESKRIBENTEN
Annerledes landet Norge
For 40 – 50 år siden var
Norge ikke et «annerledes» land. Vi var et gjennomsnittsland i Europa
hvor vår økonomi og velferd utviklet seg i takt med
våre naboland. Inntekt, levealder og arbeidsledighet
var som et gjennomsnitt av
Europas befolkning.
Siden 70 tallet har petroleumsnæringen vært et fundament i norsk
økonomi. Den har brakt med seg
vekst i så vel privat som offentlig
sektor. Den har også vært sterkt
bidragsytende i finansieringen av
velferdsstaten.
I 2012 er vi verdensmestre i levestandard, dette vil ikke fortsette
uten at vi fortsetter å utvikle Norge.
Det er derfor av stor betydning at
vi framsnakker Norges viktigste
næring, og er stolt av hva vi har
fått til av verdiskaping i Norge fra
olje og gass. Petroleumsnæringen
vil være vår viktigste næring for
framtiden.
Norges petroleumsressurser er i 2010. I revidert nasjonalbudsjett
det norske folks eiendom og skal for 2011 vurderes de resterende
komme hele samfunnet til gode. petroleumsressursene på den
norske kontinentalsokkelen til å
Forsiktige anslag viser at petro- utgjøre 4124 milliarder kroner.
leumssektoren sysselsatte om lag Statens inntekter fra petroleums250.000 i 2010. Offentlige inntekter virksomheten overføres til et eget
fra sektoren var på omkring 465 fond, Statens pensjonsfond – Utmilliarder kroner i følge en rapport land. I 2010 var overføringen til
fra Menon Business Economics. dette fondet om lag 186 milliarder
kroner. I disse dager er verdien av
Statens inntekter i 2010 var totalt fondet 3400 milliarder kroner.
på 1196 milliarder i , vil det altså
si at omkring 40 prosent av Norges Statens pensjonsfond - Utland
inntekter kan knyttes til petrole- ble etablert for å gi myndighetene
umsvirksomhet
større handlingsrom i den økonomiske politikken, ved fallende
Gjennom mer enn 40 år har petro- oljepriser eller nedgang i fastleumsnæringen bidratt med hele landsøkonomien. Det skulle være
9000 milliarder kroner til Norge. en buffer for statsfinansene, i dag
21 % av den samlede verdiskapin- brukes kun deler av avkastningen
gen i landet i 2010 ble skapt av pe- på fondet, ikke fondskapitalen i
troleumsnæringene, det dobbelte seg selv. Dermed vil fondet også
av verdiskapingen i landindustrien, komme fremtidige generasjoner
og femten ganger så mye som i til gode. Om noen år vil avkastprimærnæringene.
ningen utgjøre så mye at om lag
15-20 % av velferdsstaten Norge
Statens inntekter fra petroleums- kan finansieres av avkastningen
sektoren utgjorde om lag en fire- på oljefondet.
del av de samlede statsinntektene
Til sammenligning har den amerikanske delstaten Alaska valgt sin
egen oljefond løsning, her deles
avkastningen ut til eierne. Hver
innbygger mottar en årlig sjekk
som de kan bruke på det de ønsker.
Når vi i Norge har valgt å bygge
opp et fond i offentlig regi, må det
sees i sammenheng med at vi har
Gjesteskribenten Kjell Giæver er
valgt å satse på en god og velutvi- prosjektleder i leverandørnettklet offentlig velferd, og i tillegg verket Petro Arctic. Nettverket
380 medlemsbehar betydelige pensjonsforpliktel- organiserer
drifter i nord. Han leder flere
ser gjennom Folketrygden. Vårt sentrale prosjekter i nord knythelsetilbud er godt utbygd i alle tet til næringsutvikling innen petroleum. Petro Arctic er Nordlandets 430 kommuner. Dette vises norges ledende petronettverk, og
blant annet gjennom at Norge er i er leverandørnettverk for Statoil
og Eni sine felt i nord, Snøhvit,
verdenstoppen når det gjelder an- Norne, Luva, Goliat og Marulk.
tall pasienter som overlever kreft. I Kjell har også i mange år hatt
ansvaret for Petro Arctic sin akFN Human Development Report tivitet i Russland.
2011 som måler hvilket land som
har best levestandard innen helse,
utdanning og personlig økonomi kombinasjon av en robust offentlig
er Norge på 1 plass av 187 land.
sektor, og private arbeidsplasser
bidrar til et sterkt arbeidsmarked
Helse og utdanning er i Norge og stimulerer til fremtidstro og
offentlige tjenester som finansi- optimisme. Petroleumsnæringen
eres gjennom inntekter til staten, er Norges største private næring.
samt skatter og avgifter. En god
personlig økonomi er en følge Offentlig sektor i Norge gir
av at innbyggerne har arbeid. En arbeid til om lag 800 000
38
GJESTESKRIBENTEN
Nr. 1 – 2012
Annerledes landet Norge – forts. fra forrige side...
personer. Prosentvis er det over
dobbelt så mange som i gjennomsnitt i OECD landene. Beregningene viser at det i 2030 vil jobbe drøyt
én million arbeidstagere i offentlig
sektor - nær 200 000 flere enn i dag.
I Nordland fylke jobber 45 % av de
sysselsatte i offentlig sektor. Det er
i Nord-Norge at andelen offentlig
ansatte er høyest i landet.
av kull, olje og gass er den største
kilden til utslipp av klimagasser.
Det internasjonale energibyrået
(IEA) har anslått at verdens energietterspørsel vil øke med over 50
% frem til 2030 og at fossilt brensel
i 2030 vil dekke over 80 % av det
globale energibehovet. Vi må derfor tenke som Ole Brum – Ja takk
begge deler.
I følge SSB kjøpte offentlig sektor
i Norge varer og tjenester for 380
milliarder kroner i 2010, drøye 15
% av BNP. Store deler av Europa
opplever i disse dager sterk økonomisk uro, økt arbeidsledighet
og press på velferdsordninger som
sykepenger og pensjoner. Norge er
annerledes landet. Gjennom vår
forvaltningsmodell av nasjonens
petroleumsressurser har vi skapt
et av verdens rikeste land, og et av
verdens beste land å bo i.
Norge er ett av foregangslandene
når det gjelder å fremme fangst
og lagring av CO2 som klimatiltak
internasjonalt.
Vi har den laveste arbeidsledigheten i Europa, med våre 3 %
ledige. Til sammenligning er det
ca 10 % ledighet i gjennomsnitt i
EU-landene. Land som Spania og
Hellas har ledighet på over 20 %.
Ungdomsledigheten i EU (U25)
er på over 22 %. I Norge er vi så
heldige at det er mulig å skaffe seg
en høyere utdanning i nærheten av
der man bor. Dette gjelder i alle
landets 19 fylker fra Finnmark i
nord til Agder i sør. En ny rangering fra Higher Education Strategy
Associates (HESA), fra 2010, viser
at Norge er blant de landene i verden som har best tilgjengelighet til
høyere utdanning. Bare Finland
fra jordbruket til dagens forvaltkommer enda bedre ut.
ning av velferdsstaten, gjelder det
Infrastruktur er avgjørende for at at man høster som man sår. Funhele landet skal tas i bruk. Vi bru- net av Skrugard i Barentshavet er
ker mellom 15 – 20 % av BNP hvert et annet godt eksempel på en slik
år på å utvikle fastlands Norge. måte å tenke på. Statoil har lett i
Uansett hvor du bor i landet, kan Barentshavet i nesten 20 år, og bodu komme deg til London eller ret 90 brønner. Snøhvit fant man i
New York i løpet av få timer. Bare 1984, og det Italienske oljeselskapet
i Nord-Norge er det 27 flyplasser, ENI fant Goliat i 2000. Snøhvit tok
og i Finnmark hvor det bor 70 000 23 år fra funn til drift, og Goliat
innbygger er det 11 flyplasser, hvor vil være i drift fra 2013/14 altså 14
år etter funn. Det tar lang tid fra
alle har flere daglige avganger.
funn til inntektene strømmer inn
Nærheten til de verdifulle petrole- i statskassen.
umsressursene har gitt oss i Norge
store muligheter. Vi er verdens- Det forventes at oljereservene på
ledende på offshoreteknologi og norsk sokkel reduseres kraftig
utvikler stadige ny metoder og fra 2022, og gjennom dette innforståelse av geologien, slik at vi tektene til staten som er med på
gjennom nye funn kan øke verdien å finansiere vår velferd. Tilgang
på vår felles petroleumsformue. på nye leteområder er viktig for
å opprettholde produksjonen fra
I 2011 ble det gjort et stort olje- norsk sokkel. I Nord-Norge gjelder
funn i Nordsjøen hvor det ble på- det spesielt områdene Lofoten &
vist enorme mengder olje. Dette Vesterålen, samt Barentshavet sør.
feltet har fått navn etter politikeren og parlamentarismens far Globalt er det et økende behov
Johan Sverdrup. Sverdrup kom for energi, dette behovet kommer
fra en jordbruksfamilie, og som bare til å øke mer og mer etter som
FNs klimapanel har i spesialrapporten Special Report on Carbon dioxide Capture and Storage
(IPCC 2005) vurdert at lagring
av CO2, kan utgjøre opptil halvparten av utslippskuttene i dette
hundreåret. Teknologi for fangst
og lagring av CO2 er på et tidlig
utviklingsstadium. Teknologien
er svært dyr, og det er mye usikkerhet omkring kostnader og drift
av fangst og lagring.
Illustrasjon: Viggo Danielsen
verdens befolkning både øker og
oppnår høyere velstand. Det er
fortsatt slik at over 1,5 milliarder
mennesker i dag ikke har tilgang
til energi, og ytterligere 1 milliarder lager sin mat over bålet slik
vi i Norge gjorde for over 2000 år
siden.
Olje og gass vil være en vesentlig
del av energimiksen i mange ti-år
fremover. Produksjonen av olje og
gass i Norge er blant den reneste
i verden.
Norge eksporter sjømat for 50
milliarder hvert år, det er altså en
betydelig næring. Sameksistens
vil derfor være helt avgjørende
for at disse næringene skal kunne
drive sin aktivitet i de samme havområdene. I desember 2011 ble
norsk sjømatnæring og petroleumsnæringen enige om å etablere
et eget topplederforum, som har
fått navnet “Ett hav” Forumet skal
bidra til et lavere konfliktnivå og
økt verdiskaping for begge næringene på hele norsk sokkel.
Økt petroleumsaktivitet innebærer
isolert sett økt risiko for ulykker
og forurensing. Norge er en pådriver i utviklingen av nasjonale
og internasjonale regler, bransjestandarder, kunnskapsutvikling
og informasjonsdeling som bidrar
til redusert risiko både for ulykker og forurensing. Norsk oljevernberedskap regnes for å være
verdensledende på både utstyr og
kompetanse. Mangeårig satsing
på høy grad av beredskap, samtrening mellom operatørene på norsk
sokkel og nasjonale og regionale
myndigheter har gitt resultater, og
et godt renomme på verdensbasis.
I Finnmark er bruk av fiskebåter
innen oljevernberedskap en nyvinning. Om lag 30 fiskebåteiere skal i
løpet av 2011 og 2012 innlemmes i
en permanent beredskapsorganisasjon i Finnmark. Dette vil bli et
viktig bidrag til ytterligere å styrke
oljevernberedskapen i nord.
Menneskeskapte klimaendringer
er en av våre største utfordringer.
Kraftproduksjon og annen bruk
Norge har lang erfaring med lagring av CO2 i geologiske strukturer
under havbunnen. Siden 1996 er
en million tonn CO2 per år blitt
skilt ut fra gassproduksjonen på
Sleipner Vest i Nordsjøen og lagret
i Utsira, en geologisk formasjon
1000 meter under havbunnen. På
Snøhvitfeltet på Melkøya er det
kapasitet til å skille ut og lagre 700
000 tonn CO2 i et reservoar 2 600
meter under havbunnen.
Pioneren Jens Evensen var nok en
av de få som på 60-tallet ante hvilke
muligheter og rikdom som våre naturressurser kunne gi oss, og våre
etterkommere i framtidige generasjoner. Han dro i 1947 til USA
for videre utdannelse, og begynte
på Harvard, et internasjonalt miljø
der han ble kjent med personer fra
oljebransjen. Dette tente Evensens
interesse for oljeforekomster og
hans overbevisning om at disse
rikdommene måtte sikres for å
komme folket og senere generasjoner til gode. I 2012 er Norge blitt
verdens beste land å bo i.
Når vi nå ser at petroleumsvirksomheten akselerer i omfang i
Nord-Norge skaper det nye muligheter, både for næringslivet og
landsdelen. Samarbeid, kunnskapsutvikling og evne til å gripe
mulighetene er alle sentrale faktorer i forhold til å skape regionale
ringvirkninger av petroleumsvirksomheten i Nord-Norge.
DET NORSKE OLJEEVENTYRET
FORTSETTER I NORD
Det norske var med på det store funnet på Sverdrup,
det tredje største funnet noensinne på norsk sokkel.
Vi var også med på det viktige funnet på Norvarg
i Barentshavet.
I løpet av fjoråret ble våre petroleumsressurser
tredoblet. Det norske står nå foran utbygging av Jette,
vår første utbygging som operatør. Nylig fikk vi oppfylt
vårt ønske om operatørskap i Barentshavet.
Fra vårt kontor i Harstad skal mulighetene på Caurus
utforskes videre.
Det norske oljeeventyret skal fortsette i nord.
w w w . d e t n o r . n o
40
«OLJEMYGGENE»
Nr. 1 – 2012
Krafttap kan gi nord
Megatapene til Troms Kraft
kan bli en katalysator for
en fusjon mellom North
Energy og Front Exploration. Det mener oljeanalytiker Halvor Strand Nygård
i Enskilda.
Geir Bjørn nilsen
22. november 2011 sendte Troms
Kraft ut en melding om at det er
avdekket vesentlige feil i regnskapet til datterselskapet Kraft
& Kultur i Sverige. Omfanget er
usikkert, men det kan være på 1,8
milliarder svenske kroner. Troms
Kraft eies 60 prosent av Troms
fylkeskommune og 40 prosent av
Tromsø kommune. Troms Kraft
eier 45 prosent av Front Exploration. Sparebanken Nord-Norge
eier 46 prosent. De økonomiske
utfordringene i Troms Kraft kan
tvinge selskapet til å selge eierdeler.
En viktig eierdel er aksjeposten i
Front Exploration, som har tapt
store summer de siste årene.
Denne situasjonen gjør at analytiker Halvor Strand Nygård i Enskilda tenker i bane av en nordnorsk
oljefusjon.
– En fusjon mellom Front Exploration og North Energy kan være
en mulighet. En av de største eierne av Front, Troms Kraft, har
finansielle problemer og kan ha
et ønske om å komme seg ut (på
grunn av urolighetene i Sverige, vår
merknad. Red). Ulempen med en
fusjon mellom disse to selskapene
er at de har en del sammenfallende
eierandeler i de samme lisensene
og enheten får dermed økt eksponering og høyere lisenskostnader i
mer konsentrert del av porteføljen,
sier Halvor Strand Nygård.
Han sier at sannsynligheten for
en nordnorsk oljefusjon har falt
betydelig etter at North Energy
hentet penger i februar og solgte
gassfunnet Fogelberg.
KRISE KAN GI FUSJON: Krisen i Troms Kraft kan føre til at North Energy og Front Exploration slår seg
– North er nå fullfinansiert i 2012 sammen, mener Enskilda-analytiker Halvor Strand Nygård. Bildene viser fra venstre Tromskraft-sjef
og noe inn i 2013, sier Strand Ny- Oddbjørn Schei, North-sjef Erik Karlstrøm og Front-sjef Yngve Vassmyr
gård.
NæringsRapport er Nord-Norges eneste næringslivstidskrift. Vi har 20.000 lesere og sammenhengende
drift siden 1989.
Vi søker
Markedskonsulent
Arbeidsoppgaver
• Salg av annonser til bedriftsmarked og
offentlig sektor
• Budsjett og resultatansvar
• Markedsovervåking og planlegging
Egenskaper
• Trives med salgsarbeid og kundekontakt
• Ønske å nå resultat gjennom fornøyde kunder
• Sterk på presentasjon og kommunikasjon
• Fordel med erfaring fra annonsesalg
Vi tilbyr interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, spennende portefølje og god lønn.
Som salgsstøtte får du Synovates fagpresseundersøkelse med eget filter for Nord Norge.
Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til ansvarlig redaktør, Leiv Berg på
tlf. 917 37 089
Søknadsfrist: Senest innen 25.04.2012.
Søknad sendes: [email protected] - eller til:
NæringsRapport AS
Postboks 1166, 9262 Tromsø
www.nrapp.no
kroner. I 2010 var underskuddet
(etter skatt) på nesten minus 63
millioner kroner. Nettoendringene
i kontanter og kontantekvivalenter
var i fjor negativ med 51,8 millioFor hele 2011 melder North Energy ner kroner. Ved årets slutt hadde
om et samlet underskudd etter North Energy 86 millioner i konskatt på minus 110 millioner kro- tanter.
ner. Driften endte med et underskudd på 458 millioner kroner. Før Analytikerkorpset ved Oslo Børs
skatt var resultatet minus 471,8 er positive til North Energy, men
millioner kroner, men skattere- tar kursmålene kraftig ned ved innfusjonen på 361 millioner kroner gangen til 2012. Årsaken til dette
gjør at underskuddet etter skatt er at North trykker flere aksjer.
Staten refunderer 78 prosent av «bare» blir på minus 110 millioner Dermed må aksjen vurderes på
GHagen kontorspar_Layout 1 26.01.10 08.41 Side 1
nytt etter «utvanning».
Store penger
Oljeindustrien handler om penger. Store penger. For å kunne
bore hull, må selskapene ha masse
kontanter. Problemet med «oljemyggene» generelt og de to nordnorske selskapene spesielt, er at
den negative kontantstrømmen
er svært høg. I fjerde kvartal tapte
North Energy drøyt 49 millioner
kroner etter skatt. Før skatt var
underskuddet på nesten 232 millioner kroner.
alle kostnadene selskapene har ved
å lete etter olje. Derfor fikk North
Energy en skatteinntekt i kvartalet
på 182,4 millioner kroner.
Din leverandør av:
• Kontorrekvisita
0,
• Datarekvisita
• Kontormøbler
• Kontormaskiner
0, • Tørk/toa.
North Energy har ordnet seg med
penger. Front kommer til å trenge
penger etter to «bomskudd» i 2011
og 380 millioner kroner i netto underskudd de fem siste år, eks. 2011.
Andre kvartal
Børsnoterte North Energy har
pengene klar for 2012.
10. februar ble det kjent at North
Energy hadde hentet 150 millioner
kroner i en rettet emisjon (brutto).
Senere i år skal det holdes en «reparasjonsemisjon» på 10-15 millioner kroner, som vil være rettet mot
de aksjonærer som ikke deltok på
emisjonen i februar. Dette fordi at
alle eierne skal kunne opprettholde
sin eierandel, om de ønsker det.
13. februar ble det varslet at North
Energy hadde solgt gassfunnet Fo-
Nr. 1 – 2012
dnorsk oljefusjon
41
GASSRØRTILKNYTNING I FREMTIDEN? På bildet ser vi riggen «West Phoenix» i aksjon på Norvarg-feltet i Barentshavet. Total er operatør med 40 %, Rocksource, Det norske og
North har 20 % hver. 1. avgrensningsbrønn er ventet å komme tidlig i 2013. Erik Karlstrøm i North antyder at det må bores fire avgrensningsbrønner på Norvarg for å få bekreftet
hvor stort funnet er. Foreløpige anslag fra Norths side er at feltet inneholder 40 milliarder kubikkmeter gass i ett medium perspektiv. Foto: www.seadrill.com
gelberg (funnet i 2010) til Centrica
Resources (Norge) for 70 millioner
kroner. Salget ga en regnskapsmessig gevinst på 45 millioner kroner.
I tillegg ble det varslet at selskapet
hadde økt sine lånefasiliterer fra
760 til 950 millioner kroner, som
altså ga en økt ramme med 190
millioner kroner.
30
North får refundert 78 prosent av
sine letekostnader i 2012 først i desember 2013. Banken bygger «bro»
for 90-95 prosent av denne refusjonen. Dermed er North Energy godt
rustet til å møte boringene i 2012.
Verken emisjonen eller salget av
Fogelberg kom som en overraskelse på analytikerkorpset i Oslo.
Oljeanalytiker Christian Yggeseth
i Arctic Securities sier til Næringsrapport at han har kjøpsanbefaling
på North Energy.
– Kursmålet er 22 kroner etter
fjerde kvartals oppdatering. Han
peker på at North – gjennom salget av Fogelberg-funnet og en emisjon på 150 millioner kroner – er
Børsutviklingen for North Energy fra 24.02.2011 frem til 23.02.2012
fullfinansiert for 2012.
Yggeseth mener at det ennå ut stor
usikkerhet om Nordvarg-funnet.
– Det må bevises at det er en større
ressurs, sier han.
lagt fram, sa konsernsjef Erik
Karlstrøm i North til investorene
ved Oslo Børs at det kanskje må
bores fire avgrensningsbrønner på
Nordvarg.
Av de øvrige North-prospektene,
I 2013 skal det bores en avgrens- fremhever Yggeseth Storebjørn
ningsbrønn på Nordvarg. Da (PL 450), hvor North kjøpte 15
regnskapet for fjerde kvartal ble prosent i juli. Selskapet meldte i
Q3-rapporten at de hadde «stor
tro på funn og snarlig utbygging».
25
20
15
10
5
24.02.11
23.02.12
Analytiker Carl Christian Backe
i R.S. PlatouMarkets sier til Næringsrapport at salget av Fogelberg
var ventet.
– Det var åpenbart at North trengte
mer penger, sier R.S. PlatouMarkets-analytikeren.
Han har et kursmål på 18 kroner
for North.
I 2012 skal North Energy bore hull
i sør sammen med andre samarbeidspartnere. Det mest interessante hullet blir det som skal bores
ved «Storebjørn», en struktur som
ligger noen kilometer fra
Tambar- og Ula-feltet. Det
42
«OLJEMYGGENE»
norske sitter i førersetet i lisensen med 60 prosent. North har 15
prosent.
«Kakelborg» ved Snorre- og
Statfjord-feltet, «Skagen» ved
Ula- og Gyda-feltet samt «Jette»
ved Norne-feltet er de andre sikre
boringene i 2012. Den første avgrensningsbrønnen til Nordvarg
kommer trolig ikke før i 2013.
Nr. 1 – 2012
nedene. Kursen har steget med 30
prosent. Aksjen omsettes for tiden
(slutten av februar 2012) på nivå
rundt 11 kroner. Tett før jul nådde kursen «all time low» med syv
kroner. Energiindeksen ved Oslo
Børs har steget med 20 prosent de
tre siste måneder. Det samme har
hovedindeksen.
Eierne
Næringsrapport snakket med
North Energy-direktør Erik Karlstrøm i januar om behovet for
mer penger. Vi konfronterte han
da med at analytikerne mente at
salg (av Fogelberg), fusjon, emisjon
og låneopptak var mulighetene for
North i 2012. Kort tid etterpå annonserte Karlstrøm emisjon og
salg.
North-direktøren avviste at det var
aktuelt å låne penger for å drive
selskapet videre.
Karlstrøm uttalte seg ikke negativt
om en mulig fusjon med Front,
men kommenterte heller ikke
spørsmålet direkte:
– Front og North har jobbet
sammen på flere felt. Det er mange
dyktige ansatte i selskapet, sa Karlstrøm til Næringsrapport i januar
Aksjekursen til North Energy har før han hentet inn ny kapital.
utviklet seg positivt de tre siste måKursen
Enskilda-analytiker Halvor Strand
Nygård har et kursmål på 22 kroner, ned fra 35 kroner etter at regnskapet for tredje kvartal ble kjent.
Årsaken til at kursmålet tas ned, er
utvanningseffekten av emisjonen.
Strand Nygård har også gjort nedjusteringer av verdiene som følge
av resultatene på Zappfe og Fogelberg, sier han til Næringsrapport.
– 2012 blir et veldig avgjørende år
for North Energy. De små leteselskapene lever med sine funn, sier
Enskilda-analytiker Halvor Strand
Nygård.
– Det første resultatet får vi allerede
i mars/april. Da kommer resultatet fra Storebjørn-boringen, sier
Enskilda-analytikeren.
Storspiller inn i North
North Energys største
aksjonær har nære bånd
til det republikanske
partiet i USA.
Geir Bjørn nilsen
Det amerikanske hedgefondet
Elliot Management «dukket
opp» som den største aksjonæren i North Energy 27. februar
i år.
Elliot Mangement står oppført
med 2,356 millioner aksjer i
North Energy. Samtidig dukket
Praxient Panther og 406 Blackwell opp som store aksjonærer
hos «oljemyggen» fra Alta.
Aksjene som disse selskapene
har overtatt, har stått på såkalte
nominee-konti hos henholdsvis
Euroclear Bank, Bank of New
York og aksjegiganten Goldman
Sachs. En nominee-konto vil si
at institusjonen ikke selv eier
aksjene på kontoen.
fond, som ifølge New York Times
hadde en forvaltningskapital på
17 milliarder amerikanske dollar
i 2010. Hedgefond karakteriseres
ved at de har en friere investeringsprofil enn aksjefond. Selskap
kan blant annet gå «short» i aksjer.
Det vil si selge aksjer de ikke eier.
De kan også investere i råvarer.
Hedgefondene har meget høye
krav til avkastning på sine investeringer fordi fondene tar betydelig
større risiko enn aksjefond.
flere millioner amerikanske dollar. Elliot har gitt investorene en
avkastning på drøyt 14 prosent
per år over tid, ifølge en artikkel
på Wikipedia.
New York Times måtte for øvrig presisere sin artikkel i 2010.
Avisen måtte understreke at det
var Singer som var bidragsyter,
ikke Elliot-fondet.
Elliot Management Corporation er den største aksjonæren i
Elliot-fondet ble etablert av Paul North Energy med en eierandel
Singer. Singer er kjent som en av på 9,34 prosent.
de sterkeste støttespillerne til det
republikanske partiet i USA. Han Praxient Partner er også et USAhar blant annet samlet inn pen- basert fond. Selskapet eier 3,07
ger for størrelser som Georg W. prosent i North Energy. 406
Bush og borgermesteren i New Blackwell – også det et USAYork, Rudolph W. Giuliani, da han basert selskap – er 1,9 prosent
forsøkte å bli presidentkantdidat. av North Energy. Det betyr at
Også andre i ledelsen til Elliot skal tett under 15 prosent av aksjene
– ifølge en artikkel i New York i North Energy har skiftet eier.
Times (august, 2010) være store
Hva er så Elliot Management? bidragsytere til det republikanske
Jo, det er et amerikanske hedge- partiet. Vi snakker om beløp på
North Energy og Front Exploration
Tall i mill kr
Resultat før skatt
2008
Front
2009
-368
Welcome to our sealing world
2010
-418
-155
Samlet
www.eagleburgmann.com
-941
North
-143
-208
-284
-635
Samlet
-511
-626
-439
-1576
Resultat etter skatt
2008
2009
2010
Samlet
Front
-95,4
-185
-93,4
-373,8
North
-39,2
-64,4
-62,9
-166,5
Samlet
-134,6
-249,4
-156,3
-540,3
Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet
Instituttet har en viktig rolle som kompetanseleverandør for arbeidslivet i regionen,
og i nært samarbeid utvikler og skreddersyr vi relevante etter- og videreutdanninger.
Denne våren har vi følgende
Videreutdanninger og kurs 2012
Kurs
Uke
Dato
Påmelding;
ECDIS/AIS
Uke 9
27.02-01.03
[email protected]
Hurtigbåt
uke 11
12.03-16.03
[email protected]
ECDIS/AIS
uke 17
23.04-26.04
[email protected]
MAK operasjon av skip
uke 19/20
10.05-14.05
[email protected]
ECDIS/AIS
uke 21
21.05-25.05
[email protected]
Høsten 2012 - fastsatte kurs
Granskningsmetodikk
uke36/39/42
3 dg samlinger [email protected]
Maritim Ledelse
Uke 38
17.09-21.09
[email protected]
(MAK) Operasjon av skip i Arktis
Kursperiode: 10. - 14. mai 2012
Oppstart torsdag 10. mai kl. 0900 – Longyearbyen/Svalbard.
«Operasjon av skip i Arktis» foregår på tokt med et
isforsterket fartøy i farvannene rundt Svalbard.
Studiet gir 10 studiepoeng etter bestått hjemmeeksamen.
DiamondFaces
®
... the ultimate
performance boost
for your
DiamondFaces , the world’s
hardest coating, takes the
performance of your mechanical
seals into a whole new
dimension. Unparalleled wear
protection and an ultra-low
coefficient of friction ensure
maximum service life and
enhanced safety for your
pumps and mixers. Ask your
EagleBurgmann consultant or
visit us at
www.diamondfaces.com.
®
mechanical seals.
EagleBurgmann Norway AS
P.O. Box 143, Industriveien 25 D
N-2021 Skedsmokorset
Phone +47/ 64 / 8375 50
Telefax +47/ 64 / 8375 75
Kursavgift kr. 18000 + reise/opphold.
Søknadsfrist 15.april
For mer informasjon; www.uit.no/iis
eller kontakt ansvarlig for ekstern virksomhet Kristine Lind-Olsen, 77 66 03 55.
071203DF_Anz_Norwegen.indd 1
19.12.2007 10:36:31 Uhr
V&M
Nr. 1 – 2012
43
Regner med omsetning på 40 millioner kroner på Skarvskipet i år:
Økte oppdrag for Helgeland V&M
FLERE OPPDRAG ENN BEREGNET: Helgeland V & M har fått langt flere oppdrag enn først beregnet på Skarvskipet. Fungerende daglig leder for Helgeland V & M, Halvard Lie, er glad for at BP Norge har valgt medlemsbedriftene
i Helgeland V & M – også til å utføre forberedende arbeid ombord i skipet.
Vi ser fra venstre Halvard Lie sammen med Christin Walen Strand og Yngve
Almås Larsen. Strand og Larsen er nylig «hjemkommet» til Sandnessjøen og
arbeider i Sandnessjøen Engineering.
BP Norge har valgt å overlate en god del arbeid i tilknytning til Skarvskipet;
i forberedelsesfasen før
skipet settes i produksjon,
til Helgeland Vedlikehold &
Modifikasjon AS. – Dette
resulterer i betydelig økte
oppdrag for medlemsbedriftene våre i 2012 – og
det viser i praksis hvor viktig det er å benytte seg av
lokale leverandører, sier
fungerende daglig leder for
Helgeland V & M, Halvard
Lie.
Geir Johansen
I fjor fikk Helgeland V & M kontrakt av BP Norge for vedlikehold
og modifikasjon av Skarvskipet,
som ankom feltet i august i fjor.
Produksjonsskipet er 300 meter
langt og 50 meter bredt. Skipet kan
produsere 15 millioner kubikkmeter med gass og 80.000 fat olje pr.
dag, og det har en lagringskapasitet
på 875.000 fat olje. Etter planene
skal produksjonen ombord i skipet
komme igang til sommeren.
Helgeland V & M
BP Norge, som er operatør for
Skarv-feltet, oppfordret bedrifter
på Helgeland om å gå sammen for
å prøve å nå oppnå kontrakt for
vedlikehold og modifikasjon, og
arbeidet med å få etablert Helgeland V & M kom igang i 2007.
Selskapet er et selvstendig aksjeselskap, hvor ni bedrifter på Helgeland har gått inn med aksjekapital.
Miras AS og investeringsselskapet Onshore Group North AS har
sittet med 49 prosent av aksjene i
selskapet, mens resten er fordelt
på de øvrige medlemsbedriftene.
Selskapet har på Skarv-kontrakten
samarbeid med Aker Solutions og
CAN for å kunne nyttiggjøre seg
kompetanse og ressurser derfra.
Sandnessjøen
Aker Solutions har kjøpt opp selskapet Sandnessjøen Engineering,
som Halvard Lie er daglig leder for.
– Det er en stor fordel at Aker Solutions gjennom dette oppkjøpet
nå også er etablert i Sandnessjøen.
Det utgjør en ytterligere styrking
av det leverandørmiljøet for olje og
gass som er her fra før. Vi merker
nå helt klart hvordan Sandnessjøen
stadig sterkere preges av petroleumsaktiviteten utenfor kysten. På
det nye baseområdet på Horvnes
kommer det nye bedriftsetableringer i et tempo som vi aldri har sett
før her, sier Halvard Lie.
Forberedende arbeid
Lie sier seg svært tilfreds med at BP
Norge; gjennom en såkalt «hookup»- avtale, har valgt å benytte
nettopp Helgeland V & M til å utføre forberedende arbeid – til den
produksjonen som skal igangsettes
på Skarvskipet.
– Våre medlemsbedrifter har utført
tjenester over et vidt spekter fra
høsten 2011. Vi regner med at våre
medlemsbedrifter vil levere varer
og tjenester for minst 40 millioner
kroner til sammen for Skarvskipet
i løpet av inneværende år – og det
er betydelig mer enn hva som var
beregnet ut fra den opprinnelige
V & M-kontrakten , opplyser Lie.
egnet til å ta slike oppdrag også
i forbindelse med andre utbygginger. Det neste prosjektet som
framstår som aktuelt for oss er
Luva-utbyggingen. Vi akter å bli en
viktig nordnorsk aktør innen den
økte petroleumsaktiviteten som
utvilsomt nå kommer i nord, sier
Haklvard Lie.
Viktig med lokale leverandører
Selve kontrakten innebærer at
Helgeland V & M skal levere for
rundt 20 millioner kroner årlig
innen vedlikehold og modifikasjon – foreløpig i en periode på
3 + 2 år. Helgeland V & M er det
første nordnorske selskapet som
har oppnådd full kontakt for vedlikehold med et oljeselskap som er
operatør på norsk sokkel.
– Vi er svært godt fornøyd med
det samarbeidet vi har hatt med
BP Norge hele veien. At BP Norge
valgte oss for også å drive forberedelsesarbeid på produksjonsskipet
viser at man ser fordelene med å
benytte seg av lokale leverandører.
Dette tegner godt for framtida, sier
Halvard Lie.
Bedriftene
Bedriftene som er med i Helgeland V & M er Slipen Mekaniske
AS, Ruukki Construction Norge
AS, Svetek AS, Sinus AS, CAN
Klare for andre utbygginger
Han sier at hans klare inntrykk er
at også lederne for medlemsbedriftene i Helgeland V & M er tilfredse
med det man hittil har oppnådd.
– Gjennom det samarbeidet vi har
inngått, og de praktiske oppgaver
vi nå løser, så viser vi at vi er vel
Alsten AS, Inspecta AS, Onshore
Group North AS, Sandnessjøen
Engineering AS og Miras AS.
Miras AS er forøvrig gått konkurs,
men Helgeland V & M er i dialog med ny enhet, Miras M & M,
om videreføring av kontrakt med
Miras AS
ANKER &
KJETTING
Sotra Anchor & Chain er kjent som
en av Verdens største leverandører
av anker og kjetting. Vi leverer til
shipping, Offshore, Havbruk, Verft
og Vindkraft. Vi har til en hver tid
ca 10 000 tonn på lager av anker og
kjetting, nytt og brukt.
Tel: 56 32 68 50
E-post: [email protected]
Fax: 56 32 68 60
Web:
www.sotra.net
ROTTERDAM
SHANGHAI
BERGEN
ABERDEEN
NANTONG
Vindenes, 5363 Ågotnes
44
BOKANMELDELSE
nr. 1 – 2012
Boka «Hvor går Nord-Norge»:
Tittelen lurer deg !
meldinger ynder å kalle den kalde Innholdet i boken avslører en stor
provins her oppe mot grensen til tro på politisk styring som virkeRussland og Nordpolen
middel for utviklingsarbeid.
Foruten ren teori hvor
uttrykket«stedet» er gitt 50 sider
av TORMOD
med teoretisk omtale inneholder
SELJEVOLL
boken mange historiefortellinger
om ulike steders historiske utvikOrkana Akademisk forlag ling. I tillegg til det er den samiske
som utgiver, forfatterne er dimensjon gitt en betydelig plass,
fremtredende professorer mye større enn den fortjener.
ved Universitetet i Tromsø
sammen med andre innsiktsfulle og finansiert av
Sparebanken Nord Norge i
vakker innbinding mellom
stive blanke permer.
Dette er vel tenkt å være fasiten
til en fremtid i nord hvor du kan
hente viten fra side til side for å
skape en bedre landsdel.
Som alle andre steder er landsdelens produksjonsstruktur bygget
opp rundt tilgjengelige ressurser
ivaretatt av mennesker med kunnskaper tilpasset sin tid. Fra starten var det jakt, fiske og landbruk
som var leveveien. Utnyttingen
var basert på spartanske og enkle
metoder som over generasjoner
er utviklet til dagens kunnskapsnivå. Det hele kjennetegnes med at
kunnskap er bygget stein på stein
til en omfattende innsikt i avansert
utnytting av naturens ressurser.
I små skrift staver du deg fram,
etter hvert skuffet og forbannet,
på leting etter en nøkkel du trodde disse intelligente menneskene
kunne frembringe for en bedre
fremtid under den arktiske him- Etter hvert har avanserte næringer
basert på datateknologi fått et visst
melhvelvingen.
innpass i landsdelen uten at de hitJa, vel, sikkert tidsriktig, men langt til har blitt tunge og dominerende.
fra det virkelige faktiske og praktiske fundament, for en landsdel
i forandring, slik som forfatterne
selv uttrykker det i innledningen,
der det står: «Regionale forutsetninger for vekst og utvikling i
Nord-Norge».
Slik har også utviklingen i kunnskaper medført at oljeleting kan
finne sted, og at olje kan utvinnes
med avanserte produksjonsmetoder.
Det er altså bygging av kunnskap sammen med tilgjengelige
ressurser som legger grunnlaget
for næringsutvikling i pakt med
behovene i markedet.
Og, sikkert teoretisk vel fundert,
men hvor ligger nytten i denne boken for de som skal bygge fremtiden i nord eller i – nordområdene
Energi Nord ann_Energi nord as 26.01.10 08.19 Side 1
– som regjeringen i sine stortings-
Vi har levert
utstyr og tjenester til
prosjekter i Troms og Finnmark,
og til Snøhvit på Melkøya.
Kontakt oss for
behovsløsninger og tilbud.
T O TA L L E V R A N D Ø R I N N E N E R G I L Ø S N I N G E R
* * * V V S * * * E N E R G I * * * K L I M A * * * S E RV I C E * * *
Postboks 43, 9615 Hammerfest
Tlf: 78 41 89 00 - Faks: 78 41 89 01
E-post: [email protected] - www.energinord.no
Markedet som styrende for utviklingen er nesten fraværende i
bokens beskrivelse. Det er for så
vidt i tråd med alt vi har drevet
med i Nord Norge siden den andre
verdenskrig.
Hvilken innflytelse for næringsutvikling har for eksempel Distriktenes Utbyggingsfond , videreføringen Statens Nærings-og
Distriktutviklingsbank, og nåværende Innovasjon Norge hatt for
distrikts-Norge og Nord-Norge
spesielt? Har dette instrumentet
bidratt til verdiskaping og lønnsom
næringsvirksomhet i Nord-Norge,
eller er det formålet om å bevare
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret som har vært det viktigste?
Om det siste skulle være tilfelle har
man i alle fall ikke lykkes med redskapen. Har forfatterne ikke skjønt
at dette er viktig stoff å ha med i
en bok som har tittelen «Hvor går
Nord-Norge»? Og som skal være
ett resultat av forskningsprosjektet
«Regionale forutsetninger for vekst
og utvikling i Nord-Norge»?
Planøkonomien har hatt en stor
innflytelse på den økonomiske
utvikling. Det er faktisk først i de
senere år at en blant annet i fiskerinæringen har forstått at det
viktigste verktøyet for salg og høyere salgsverdi ligger i markedets
muligheter, kombinert med produktutvikling tilpasset markedets
behov.
Enten en liker det eller ikke er det
grunn til å tro at makta til råfiskloven i lang tid har sperret for en god
utvikling i alle ledd av fiskerinæringen. Det er først i den senere tid
en kan konstatere at praktiseringen
av lovens bestemmelser i større
grad tar hensyn til at markedet har
innflytelse, og hvor det gis levelig plass til alle ledd i næringen.
I mellomtiden ligger det mange
konkursbo av dyktige fiskeprodusenter i historiens kjølevann. I
sin tid mistet de sitt grunnlag for
overlevelse.
Politikkens utøvelse og virkning
skal søke å legge forholdene til
rette slik at næringene har den
infrastruktur og det regelverk som
kan gjøre de konkurransedyktig.
Lenger er det ikke nødvendig å
gå hva angår myndighetenes medvirkning.
Vekst og utVikling som akademi: Boka «Hvor går nord-norge»
er et resultat av forskningsprosjektet «Regionale forutsetninger for
vekst og utvikling i nord-norge». næringsRapports anmelder etterlyser imidlertid perspektivene omkring denne fremføring etter å ha
gått igjennom kompendiet
Så et langt sprang til antydningen
om utviklet kulturanvendelse som
grunnlag for et bedre levevis i nord.
Jeg blir lei meg når jeg ser at bidragsyterne nærmest gjør narr av
de lokale festivalene og blant annet
trekker frem tohjulstraktorfestivalen som et latterlig arrangement.
Det er på det rene at vi i de senere
år har fått en rekke lokale festivaler
som har ytt bidrag til underholdning i mange fjordstrøk.
fentlige bidrag og overføringer til
sektorer som ellers ikke er i stand
til å leve på egne bidrag.
Oljerikdommen medfører nok
at vi kan gjøre dette i overskuelig
fremtid, men resultatene fra en
mislykket overføringspolitikk i eurolandene burde egentlig skremme
oss til måtehold.
Ære være de som har dratt disse
tiltak i gang. De lokale festivalene
lever uten offentlig støtte, til glede
for den lokale befolkning og lever
bare så lenge det er marked for
dem.
For øvrig har jeg ikke noen tro
på at kulturaktiviteter uten folkets eget og ekte engasjement har
noen betydning for landsdelens
utvikling. Overføringene på statsbudsjettet vil som før gå til å dekke
sosietetens og finkulturens behov
for kulturtilbud.
De eksisterer slik, i motsetning til
finkulturen i byene representert
ved teater og symfoniorkester som
overlever med store bidrag fra det
offentlige. Alle disse tiltak fra rockemusikk til dukketeater sloss om
å komme på myndighetenes liste
over bevilgninger. Det går selvsagt
en grense for hvor langt samfunnet kan leve med stadig større of-
Etter at norske myndigheter over
lang tid etter krigen har drevet et
fornorskingsprosjekt blant samene
med blant annet forbud om å nytte sitt eget språk, snues det totalt
rundt i løpet av 60 og 70 årene hvor
en innleder en positiv diskriminering av samene i forhold til etnisk
norske som bor i samme området.
I motsetning til Sverige og Finn-
Nr. 1 – 2012
land tiltrer vi ILO konvensjonen.
Det er klart det blir bråk av sånt.
45
Det blir nå som før enkeltmenneskets evne til å dra i gang ideer
og utvikle dem som vil prege steder og samfunn i nord som andre
steder i verden. Oljenæringen vil
nok etter de siste dagers hendelser
sette sitt preg på utviklingen hvor
avhengigheten av innpendling for å
løse arbeidskraftbehovet blir stort.
Ja, større i vår landsdel enn andre
steder fordi disse menneskene ikke
har noen preferanse om å bli boende i nord. De søker selvfølgelig
som før til det varme beltet i stedet for hufsende nordvest i Hammerfest. Bare sterke skattemessige
virkemidler kan gjøre noe med det.
Jeg har ingen tro på at myndigheten styrer til den posisjonen.
Finnmarksloven og andre tiltak
virker som salt i såret til etniske
nordmenn særlig hva angår utnyttelsen av utmarksressurser.
Dette står i en merkelig kontrast til
f. eks. reindriftsnæringen som må
antas å ikke være bæreraftig slik
den drives i dag avhengig av statstilskudd, uten tilstrekkelige beiter,
og med ryggen mot markedet for
avsetning av produktene.
I næringsmessig sammenheng skal
det bli interessant å følge utviklingen med grunnlag i den maktoverføring som har skjedd til samiske
styrende organer.
Det mest interessante spørsmål
HISTORISKE BESKRIVELSER OG TEORI: De tre redaktørene av boka «Hvor går Nord-Norge» – tidsbilder
er hva som skjer etter at oljen er
En lovende næring som gruve- fra en landsdel i forandring. Alle er fremtredende samfunnsforskere med professortittel ved Universitetet produsert ferdig, men det ligger så
i Tromsø. Fra venstre Svein Jentoft, Jens-Ivar Nergård og Kjell Arne Røvik Foto: Vegar Andreassen, UiT og
virksomheten må innstille seg på Lars Nordmo, UiT.
langt frem i tid at det knapt interes-
lange behandlingstider og vanskelig tilgang til ressurser. En må
regne med at samiske interesser som er interessante. Samiske ungvil gjøre sitt ytterste for å stanse dommer er som andre. De vil søke
nyetableringer.
seg til godt betalte yrker og da blir
språket for dem uinteressant. Noen
Mer interessant er fremtidige pro- uten særlig innflytelse vil henge
blemer knyttet til anvendelsen av igjen og Sapmi blir en utstillingssamisk språk i nye næringer som plass for historisk samekultur til
krever høyt kompetansenivå. Jeg beskuelse for turister og andre
antar at samisk språk har like stor interesserte.
sjanse i oljenæringen som en snøball i helvete, og den er ikke stor. Ikke misforstå meg. Samisk betyr
Det er stor grad av sannsynlighet
at den nye språkpolitikken over
tid betyr at Sapmi i sterkere grad
blir en koloni i Norge enn en jevnbyrdig partner i norsk forvaltning.
Det er de langsiktige virkninger
serer menig mann.
Boken «Hvor går Nord Norge» er
for øvrig et instruktivt redskap om
landsdelen uten at jeg tror den får
noen betydning for landsdelens
framtidige utvikling. Historiske be-
skrivelser sammen med teoretiske I mellomtiden får vi nøye oss med
beskrivelser av influensområder er champagne og kanapeer.
vel og bra. Men hvor er perspektivene for fremtiden ?
selvfølgelig mye for de som identifiserer seg med samisk kultur
og levemåte, men la det ikke bli
noen tvangstrøye som medfører
at samisk ungdom for øvrig ikke
får samme mulighet i eget land
som deres etnisk norske samtidige.
Vi forlenger
levetiden på
dine elektriske
maskiner
Fornybar energi
Skipsindustri
Prosessindustri
Tog og jernbane
Olje og gass
Et hav av muligheter!
Teknor er en av Norges fremste elektromekaniske bedrifter. Vi vikler, vedlikeholder, reparerer og
selger alle typer roterende elektriske maskiner, generatorer, frekvensomformere og styresystemer.
Jevnlig service forebygger maskinhavari og forlenger maskinens levetid. Dette vil også ofte være
billigere enn et plutselig maskinhavari. Gjennom en vedlikeholdsavtale med Teknor unngår du
uforutsette produksjonsstopp.
NORDIC SEAHUNTER
www.nordic-seahunter.com
Vi bruker anerkjente leverandører og moderne instrumenter til forebyggende
vedlikehold. Vi er servicepartner for en rekke leverandører av maskiner og utstyr
som frekvensomformere og automatiserte anlegg. Dette gir oss tilgang til både
den beste kunnskapen om produktet og godkjente reservedeler.
Ta kontakt på 77 04 17 00 eller besøk oss på www.teknor.as
46
FURUFLATEN
Nr. 1 – 2012
Industriforum Furuflaten gir samlet styrke:
Ole (73) leder industrisam
Det unike industrimiljøet på Furuflaten går nå i
stadig større grad inn for
samarbeid. Gjennom flere
måneder i fjor utarbeidet
man en egen strategiplan
for bedriftene fram til 2020
– og oppdrag for olje- og
gassindustrien vil være
et satsingområde. Nyetablerte Industriforum Furuflaten ledes av den 73 år
gamle industriveteranen
Ole Hamnvik.
Geir Johansen
SAMARBEID GIR
STYRKE: Industriveteran Ole Hamnvik
er leder for Industriforum Furuflaten
– som sørger for
tettere samarbeid
mellom ni bedrifter
i Lyngen. Oppdrag
for olje – og gassindustrien er et aktuelt
satsingsområde
også for det unike
industrimiljøet på
Furuflaten. Foto:
Arne Teigen
Ole Hamnvik tilbake til hjembygda
Furuflaten i 1964. Han begynte å
arbeide i bedriften Haplast; som
ble etablert i 1961. Han hadde flere
roller innen bedriften, og endte til
slutt opp som daglig leder. I 2005
ble Ole Hamnvik pensjonist, men
73-åringen er fortsatt sterkt opptatt av å få utviklet industrimiljøet
videre.
Historie
Ole Hamnvik mener at historiske
røtter er viktige for at at man har
fått til det allsidige og vitale industrimiljøet i den lille bygda i Lyngen
kommune.
– Like etter krigen ble bedriften
Lyngen Fabrikker startet opp.
Finnmark og store deler av NordTroms var brent ned av tyskerne,
og på Furuflaten gikk man igang
med å produsere byggevarer for
gjenreisninga. Etterhvert kom
det også andre folk til; folk som
hadde kunnskap innen stålarbeid
og mekaniske fag. Furuflaten Jern
og Metall ble forløperen til dagens
Furstål. Den allsidige aktiviteten la
grunnlaget for det industrimiljøet
vi har utviklet opp gjennom årene,
sier Ole Hamnvik.
– Det er enighet blant bedriftslederne på Furuflaten om at tettere
samarbeid er framtidens løsning,
sier Ole Hamnvik.
Dette er bakgrunnen for at Industriforum Furuflaten ble etablert i
fjor – og fra mai til ut i november
utarbeidet man en egen strategiplan for industrimiljøet fram til
2020.
– Bedriftslederne har allerede gitt
positive tilbakemeldinger etter at
vi gikk sammen om denne strategiplanen. Gjennom økt samarbeid
legger vi grunnlag for ytterligere
vekst innen industrimiljøet her,
I Hammerfest
sier Ole Hamnvik.
Ni forskjellige industribedrifter er
Veteran
medlemmer av Intek Lyngen – som
Som nyutdannet ingeniør vendte er SIVA-inkubatoren for Lyngen-
bedriftene. Det dreier seg om
sju bedrifter på Furuflaten, samt
Lyngen Plast og Tøllefsen Båt på
Lyngseidet. Disse er også medlemmer av Industriforum Furuflaten.
Einar Hamnvik er daglig leder for
Intek Lyngen. 8. juni i fjor sto besøk i Hammerfest på programmet.
Representanter for Intek Lyngen
ble vist rundt på Polarbase og var
i et møte med Aibel.
– Vi har i lengre tid hatt god kontakt med Pro Barents. Framtidige
oppdrag for olje- og gassindustrien
er selvsagt høyst aktuelt også for
industribedriftene i Lyngen, sier
Einar Hamnvik.
Furstål
En av Lyngen-bedriftene, Furstål
AS, leverer gjerder og annet utstyr
for områdesikring – og har også
hatt en del slike leveranser til petroleumsindustrien.
– Vi arbeider nå for å bli prekvalifisert for stålarbeid rettet imot
denne industrien – og også med
henblikk på oppdrag i forbindelse
med den store kraftnettutbyggingen som kommer i nord. Vi innser
imidlertid at det tar tid å skaffe
de nødvendige kvalifikasjoner og
oppnå de riktige kontaktene – men
anser mulighetene for at også vi
skal kunne få oppdrag for petroleumsindustrien i framtiden som
gode, sier daglig leder for Furstål
AS, Trond Arne Hoe.
Sterkere samlet
– Det at Furuflaten-bedriftene
samarbeider er selvsagt ikke noe
nytt. De nye består i at samarbeidet
blir langt mer formalisert, og at
vi bruker tid på å utarbeide klare
strategier for framtida. Vi har også
knyttet til oss flere resurspersoner
som arbeider ut fra Intek Lyngen;
deriblant tidligere leder av Norut
i Tromsø, Wiktor Sørensen. Ut fra
alt det spennende som nå skjer i
Nord-Norge; ikke minst med henblikk på olje og gass, så framstår
det som viktig at vi samarbeider
– for å stå sterkest mulig. Dette
har vi nå tatt konsekvensen av her
på Furuflaten. I henhold til den
nye strategiplanen, så vil vi bruke
mye energi på å styrke industrimiljøet vårt fram mot 2020. Det vil
forhåpentlig resultere både i økt
omsetning og flere arbeidsplasser,
sier Ole Hamnvik.
MATAvFALL: Gunnar Grønnvoll
er gjennom Afrana LTD aksjonær i Akva Ren. Akva Ren eier
Bioarctic AS som datterselskap.
Selskapets formål er å samle
inn matavfall fra husholdninger,
noe industriavfall og matvarer
som er gått ut på dato. Avfallet omgjøres til flytende væske.
Sluttproduktet blir «drivstoff» til
biogass/biodrivstoffproduksjon
i Norge og utlandet. Nå er man
i prisforhandlinger om å kjøpe
Jøvik sildolje- og kraftforfabrikk
i Ullsfjord. Inntil nå har man leid
sildoljefabrikken til lagring av fiskeensilasje, kvernet og syretilsatt
fiskeavfall.
Nr. 1 – 2012
47
amarbeid
Oversiktsbilde av industribygda Furuflaten. Foto: Einar Hamnvik
Fjorårsomsetning og budsjetter for 2012:
Sterk vekst på Furuflaten
De tre største bedriftene
på Furuflaten budsjetterer
med ei samlet omsetning
på rundt 214 millioner
kroner i 2012. Bedriftene hadde betydelig vekst
i omsetningen i 2011. –
Industriforum Furuflaten
legger godt grunnlag for
videre samlet vekst, sier
daglig leder for Akva-Ren
AS, Sissel Stenberg.
Geir Johansen
En gjennomgang av regnskapstallene for bedriftene som inngår i
Industriforum Furuflaten viser
en sterkt positiv utvikling gjennom de siste årene. De tre største
bedriftene er Ecotech AS, Haplast
AS og Akva-Ren AS; som alle har
tilhold på Furuflaten.
Foruten disse inngår bedriftene
Furstål AS, Alu-Plast AS, Lyngen Plast AS , Arctic Plast AS,
Uformia AS og Tøllefsen Båt i 2010 var på vel 45 millioner kroIndustriforum Furuflaten.
ner.
– Jo, det går bra. Og etableringen
Ecotech
av Industriforum Furuflaten gir
Den av Furuflaten-bedriftene godt grunnlag for videre samlet
som har hatt sterkest vekst de vekst. Det er positivt for oss at
siste årene er Ecotech AS, som bedriftene nå kan samarbeide
produserer et spesielt forbren- tettere. Gjennom Industrifoningstoalett.
rum Furuflaten oppnår vi samlet
markering utad, og vi knytter nye
Ecotech nådde opp i ny rekord- viktige kontakter, sier daglig leder
omsetning i fjor på 68 millioner for Akva-Ren AS, Sissel Stenberg.
kroner – og budsjetterer med 75 Også denne bedriften kan vise til
millioner kroner i omsetning gode overskudd de siste årene.
inneværende år. Selskapet har
gått med solide overskudd de siste Solid økonomi
årene. Sist avsluttede regnskapsår Haplast AS omsatte i fjor for 53
i 2010 kom man ut med et resultat millioner kroner, og i 2012 budfør skatt på 10,7 millioner kroner, sjetterer man med ei omsetning
ut fra ei omsetning på 66,6 mil- på 67 millioner kroner.
lioner kroner.
Gjennomgående viser det seg at
bedriftene som er samlet i IndusPositivt samarbeid
triforum Furuflaten de siste årene
Akva-Ren AS omsatte i fjor for 57 har hatt god inntjening, noe som
millioner kroner, og budsjetterer blant annet har resultert i sterk
med ei omsetning på 72 millioner egenkapital.
kroner i 2012. Omsetningen i
Alt innen logistikk
TOTALE LOGISTIKKLØSNINGER
• Spesialtransporter (bred, lang, høy)
• Faste ukentlige ruter
(vestlandet - Alta- H.fest - Murmansk
• Bulkrelaterte trasnporter
• Stort nettverk langs hele norskekysten
• Lager inne/ute
• Dypvannskai (ISPS Godkj).
• Rådgivining
• Personell/material koordinatorer
• ADR transporter
KRANVIRKSOMHET
•
•
•
•
Mobilkraner 20 - 60 tonn
Havnekraner
Lastebilkraner
Løftesystemer
TRANSPORT OG LOGISTIKK
MURMANSK TLM
Januar 2008 startet vi opp selskapet
Transport og Logistikk Murmansk (TLM).
avganger ukentlig med
Vi har pr i dag
trailere og båter både inn og ut av Russland
samt intern transport i russland.
- Vi har høy fokus på sikkerhet og finner de beste og mest
økonomiske løsningene for våre kunder.
ALTA LOGISTICS AS
Humleveien 9
9514 Alta
Tel : 784 44802
Faks :784 44809
Mail: [email protected]
www.sr-group.no
Et selskap i:
48
LEVERANDØRINDUSTRIEN
Nr. 1 – 2012
Forskeren Erlend Bullvåg: Alt for få og små kontrakter til Nordland og Nord-Norge:
– Kontraktsystemet må endres
– Til nå har leverandørindustrien i Nordland oppnådd alt for få kontrakter
for levering av varer og
tjenester til petroleumsindustrien. Hele kontraktsystemet må endres, slik at
anbud utlyses på en måte
som gjør at også mindre
nordnorske bedrifter slipper til i langt større grad
enn nå. Næringslivet i nord
bør ikke finne seg i at det
kun oppnår smuler – av
den gigantfortjenesten
som leverandørindustrien
sørpå oppnår.
hvordan borestrenger som nyttes utenfor Nordlandskysten har
blitt fraktet sørover, fått nødvendig
service, og så blitt sendt nordover
igjen – mens vi vet at verkstedsmiljøer i Mo i Rana kunne ha utført
nøyaktig samme arbeid like godt,
påpeker Bullvåg.
Kun smuler til Nord-Norge:
Prosjektleder for Indeks Nordland, Erlend Bullvåg, mener at
nordnorske leverandører oppnår
alt for få og små kontrakter med
petroleumsindustrien. Hele
kontraktsystemet må endres, slik
Geir Johansen
at landsdelens næringsliv får en
Dette sier førsteamanuensis i øko- langt større andel, sier han.
nomi ved Handelshøgskolen ved
Universitetet i Nordland, Erlend
Bullvåg. Han er også prosjektleder
for Indeks Nordland, som blant
annet har stått for «Levert!»-rapportene fra fylket. Erlend Bullvåg
er i nær kontakt med næringslivet
i fylket – og tilbakemeldinger han
har fått fra næringslivet veier tungt
i den helhetsvurderingen han nå
foretar når det gjelder leverandørindustrien og petroleumsnæringen.
Borestrenger sendt sørover
– I Nordland fylke har vi flere godt
kvalifiserte verkstedsmiljøer – som
tar oppdrag for kraftkrevende industri, for gruveindustri og for
bygging av viktig infrastruktur
både her i landet og internasjonalt.
Men oppdragene for petroleumsnæringen; som nå er i sterk vekst
i landsdelen, uteblir. Vi har sett
Underleverandører
Han mener at mye av argumentasjonen som oljeselskapene benytter
ikke holder.
– Man viser gjerne til at nordnorske bedrifter ikke har den nødvendige kompetanse, ikke er store nok,
at «ting må ta tid» og så videre.
Sannheten er imidlertid at oppdrag
havner til de store selskapene sørpå
– selv om oppdragene utvilsomt
meget vel kunne ha vært utført
av nordnorske bedrifter. I NordNorge oppnår man kun kontrakter som underleverandører; helst i
andre eller tredje ledd. På sikt gir
ikke dette økonomisk lønnsomhet
nok til at bedriftene kan videreutvikles og motiveres til økt satsing –
slik leverandørbedriftene sørpå har
fått gjøre; noe som etterhvert også
har gjort dem til internasjonale aktører innen petroleumsnæringen,
sier Bullvåg.
Peanuts
Han viser til at Nordland fylke,
i likhet med hele Nord- Norge,
gjennom flere år har slitt med befolkningsnedgang.
– For et fylke som Rogaland har oljenæringen fått enorm betydning.
Folketallet i dette fylket har blitt
fordoblet siden slutten av 1950-tallet. Vi bør ikke være så naive her i
nord at vi tror at vi kan få goder ut
fra petroleumsnæringens vekst i
landsdelen – om vi ikke viser makt
og vilje til å kreve noe. Til nå har
vi fått delta innen en del basevirksomhet, samt fått de første mindre
underleverandørkontrakter for
modifikasjon og vedlikehold; fordi
vi har inngått samarbeid med de
store leverandørselskapene sørfra.
Men dette er for peanuts å regne – i
forhold til de store pengene det er
snakk om innen denne næringen,
sier han.
Arktisk kompetanse
Erlend Bullvåg har et klart inntrykk av at de nordnorske aktørene
er tålmodige og hardt arbeidende.
– De har også festet lit til at leverandørprogrammene de har deltatt
i skal gi dem oppdrag og arbeid.
Men det har skjedd i alt for liten
grad til nå. Vi snakker også om
bedrifter som har erfaring med å
arbeide i arktiske strøk – og som
ut fra det har en kompetanse som
til nå har blitt alt for lite verdsatt,
mener Bullvåg.
Må endre kontraktsystemet
Han mener at hele kontraktsystemet må endres.
– Anbud bør splittes opp, slik at
også mindre nordnorske bedrifter
har mulighet til å oppnå status som
hovedleverandører. Denne viktige
milepælen bør vi snart få oppleve
her i nord. Dessuten bør anbud
utformes slik at lokale kunnskaper og lokal tilhørighet tillegges
vekt. Det bør jo være i oljeselskapenes egen interesse å ha viktige
leverandører hjemmehørende i
landsdelen – i ei tid da det legges
opp til vekst innen petroleumsnæringen nettopp her. Statistikk over
antall sysselsatte i petroleumsrelatert industri forteller sitt tydelige
språk: Nye beregninger viser at det
arbeider rundt 250.000 personer
innen slik industri i landet som
helhet. Bransjeforeningen Norsk
Industri beregner at det arbeider
rundt 3500 innen petroleumsrelatert industri i Nord-Norge. Den
andelen må økes – og det må skje
raskt, mener Erlend Bullvåg.
Praktikeren Eirik F. Hansen i Petro Arctic:
Flere nordnorske slipper til
– Oljeselskapene har allerede tatt grep – for at nordnorske leverandører skal
slippe til, og etterhvert
som volumet innen petroleumsvirksomhet nordpå
øker, så vil også det nordnorske leverandørinnslaget bli langt større. Dette
sier Eirik F. Hansen i Petro
Arctic i Sandnessjøen.
Geir Johansen
Hansen mener at Erlend Bullvåg i
for liten grad skiller mellom hvilke
leverandører det til enhver tid er
snakk om:
– På den ene siden har vi leveranser til petroleumsbransjen;
uavhengig om det foregår noen
offshoreaktivitet på nordnorsk
sokkel. På den andre siden har vi
direkte ringvirkninger av aktivitet på nordnorsk sokkel, påpeker
Hansen.
Uavhengig av aktivitet i nord
– Nordnorske bedrifter som
Rapp-gruppen, Natech i Narvik
og Miras Grotnes i Mo i Rana har
gjennom mange år vært viktige
leverandører til petroleumsbran-
sjen; uavhengig om det har vært
slik aktivitet i nord. Når Bullvåg trekker inn antall sysselsatte
i petroleumsrelatert industri, så
blir saken enda mer komplisert.
Da snakker vi om fartøyansatte,
pendlere, ansatte på rigg og faste
installasjoner – både nasjonalt og
internasjonalt, sier Hansen
Nordnorske kontrakter
Eirik F. Hansen mener at man er
inne i en meget aktiv fase med hensyn til å få økte leveranser fra nord.
– Oljeselskapene bidrar da også
til dette. BP splitta opp V&Mkontrakten for Skarv-feltet – slik
at det nystiftede samarbeidsselskapet Helgeland V&M fikk vedlikeholdskontrakt. Harstad-selskapet
Noweco fikk direktekontrakt med
Statoil, og Statoil har også utformet
vilkår for lokalt bidrag slik at samarbeid mellom Aibel og Momek
resulterte i kontrakt. Vi må huske
på at petroleumsvirksomhet i nord
fortsatt er inne i en tidlig fase. Når
volumet av denne aktiviteten øker
– så vil også innslaget av lokale
leverandører bli langt større, sier
Eirik F. Hansen.
DET SKAL IKKE VÆRE ENKELT: Skal man
være synser omkring dette med ringvirkninger for nord-norske bedrifter i forhold
til oljenæringen, kunne man kanskje
forvente at presisjonsnivået var noe bedre,
sier Eirik F. Hansen i leverandørnettverket
Petroarctic. Foto: Mariann Vatne, Helgelands Blad
Nr. 1 – 2012
4000 fra Nord-Norge i petroleumsrelatert industri
Mens det arbeider rundt
250.000 personer i petroleumsrelatert industri i
Norge, regner Norsk Industri med at rundt 4000
fra Nord-Norge arbeider
innen denne industrien. –
Innen vår bransjeforening
merker vi nå en tydelig optimisme innen nordnorsk
leverandørindustri, og på
flere hold arbeides det for
å styrke det nordnorske
innslaget, sier Runar Rugtvedt, som er bransjesjef i
Bransjeforeningen Olje &
Gass i Norsk Industri.
Geir Johansen
ter har stiftet det nye selskapet Helgeland Vedlikehold og Modifikasjon, som har inngått avtaler med
Aker Offshore Partner, og fått til
samarbeid om vedlikeholdskontrakten for Skarv-plattformen.
Flere av de store selskapene har
etablert egne avdelinger i NordNorge – og satset sterkt på å få
lokalt ansatte. Aker Solutions
gjorde utvilsomt rett i å etablere
seg i Tromsø – hvor rekruttering
nok blir enklere enn på mindre
steder, påpeker Rugtvedt.
Arktisk klima
– Petroleumsaktivitet i arktiske
farvann er økende – og da er det
en ubetinget fordel å kunne benytte
folk som har erfaring fra arbeid under slike klimatiske forhold. Flere
nordnorske bedrifter har da også
nyttiggjort seg dette – og vokst
betydelig på det. Gode eksempler
er NorLense på Fiskebøl og Nofi
i Tromsø; som har blitt til internasjonale aktører innen oljevern
og – beredskap, samtidig som de
bidrar sterkt innen oljevern i egen
landsdel, sier han.
Ifølge ferske undersøkelser arbeider det i dag rundt 250.000 personer totalt i petroleumsrelatert
industri her i landet. Rundt 50.000
av disse arbeider i oljeselskaper og
rederier – mens de fleste arbeider
innen leverandørindustrien; på
forskjellige nivåer. Norsk Industri
beregner at rundt 4000 personer
fra Nord-Norge i dag arbeider i
petroleumsrelatert industri, og at Leverandørmiljøer
rundt 3500 av disse har sitt daglige Rugtvedt mener at flere steder i
virke i landsdelen.
Nord-Norge peker seg ut som
framtidige sterke leverandørmilØkt aktivitet
jøer.
– Melkøya-utbyggingen førte naturlig nok til et kraftig oppsving – Mo i Rana og Sandnessjøen har
for nordnorsk leverandørindustri. sterke industrimiljøer fra før, og de
Ellers har imidlertid aktiviteten viser nå at de også inntar posisjon
vært heller laber i en periode. Nå overfor petroleumsnæringen. I
øker aktiviteten sterkt i Nordland Harstad er Statoil sterkt etablert,
med Skarv og Norne. Goliat kom- Det Norske har avdeling i byen,
mer i gang i Finnmark, og de nye Oljedirektoratet er tilstede – og
funnene på Skrugard, Havis og byen har også har gode engiNordvarg; samt lovende seismikk neeringsmiljøer. Aker Solutions
fra området rundt delelinjen, gir satser nå sterkt i Tromsø. Ut fra
positive og optimistiske framtids- Melkøya er det bygd opp betydelig
perspektiver. Dette merker vi da leverandørindustri i Hammerfest,
også helt klart gjennom de tilba- og denne vil bli forsterket når Gokemeldinger vi får fra industrien liat kommer i gang. I Kirkenes
i nord, sier Rugtvedt.
ligger man godt strategisk til; både
Samarbeid
Han viser til flere gode eksempler
på samarbeid mellom større selskaper i sør med lang erfaring fra
petroleumsnæringen og nordnorske aktører.
overfor aktivitet i våre «nye områder», etter delelinjeavklaringen,
og overfor det som skjer på russisk side. Her er det all grunn til
å tro at betydelig basevirksomhet
vil komme, sier Rugtvedt.
Kompetanseheving
– Momek har inngått samarbeid I samarbeid med oljenæringen har
med Aibel om rammeavtalen for Norsk Industri, OLF, leverandørvedlikehold og modifikasjoner på industrien og Statoil tatt initiativ
Norne-feltet, og Helgelandsbedrif-
EN GOD IDE?
DIGITAL MODELLERING OG
VISUALISERING AV TEKNISKE
LØSNINGER, BYGG, PROTOTYPER,
OPPFINNELSER, OG SELVSAGT –
GODE IDEÈR SOM TRENGER Å BLI
SETT OG IKKE MINST – FORSTÅTT!
STILLBILDER OG/ELLER
ANIMERTE LØSNINGER
www.vargen.no
til et samarbeid med Høgskolen i
Narvik og Universitetet i Tromsø.
– Vi kjører et tre-årig prosjekt
som vi kaller «Y-veien». Gjennom
prosjektet skal vi få til en interessant vei for at fagarbeidere kan ta
videreutdanning og bli ingeniører. Dette er ledd i helt nødvendig kompetanseheving i nord, og
dersom prosjektet blir vellykket
vil dette bli et permanent tilbud,
sier han.
Rugtvedt trekker også fram det
gode arbeidet som nettverkene
Petro Arctic og LOVE Petro har
gjort – for å fremme interessene
til nordnorsk leverandørindustri.
Han mener også at Statoils mangeårige leverandørutviklingsprogram
har hatt stor positiv betydning.
OPTIMISME I NORD:
Runar Rugtvedt
er bransjesjef i
Bransjeforeningen
Olje & Gass i Norsk
Industri. Han sier
at man innen bransjeforeningen nå
merker en tydelig
optimisme innen
nordnorsk leverandørindustri, da
aktivitet innen olje
og gass tar seg opp
i nord..
49
INDUSTRIEN OG NORDOMRÅDENE
50
Nr. 1 – 2012
Felix H. Tschudi oppsummerer erfaringer etter gruvegjenåpning
– Forståelse for indu
– Det er av største viktighet
at det gjenopprettes en klar
forståelse blant politikere
og andre beslutningstakere, samt folk flest, om at
industriell utvikling skaper
arbeid, bygger kompetanse
og dermed permanente
verdier og inntekter for å
opprettholde vår velferd.
Utfordringen består i å finne en gavnlig balanse som
øker de positive effektene
og reduserer de negative
effektene av ny industriell
aktivitet.
Geir Johansen
Dette sier styreleder i Tschudi
Shipping Company AS, og styremedlem i selskapet som driver
Sydvaranger Gruve; Northern Iron
Limited, Felix H. Tschudi.
Tschudi har gjennom mange år
framstått som en sentral aktør
innen nordområdesatsingen.
Tschudi Shippping Company har
vært aktive i Kirkenes siden begynnelsen av 1990-tallet med fokus på
de framtidige transportbehovene i
nordområdene.
Ut fra kunnskap om området, samt
interessen for å være med på å utvikle tidligere Sydvaranger AS sine
havneområder, besluttet selskapet
seg i 2006 for å kjøpe gruveselskapet og det nedlagte gruveområdet.
34
GASSBASERT INDUSTRI: En spennende mulighet er å få til sambruk av gass- og mineralressursene i nord, da industrigass kan nytts til foredling av mineraler, påpeker Felix H. Tschudi.
Nedbygging av industri
Ut fra det som har skjedd siden, så
har Felix H. Tschudi høstet en del
erfaringer – som ikke utelukkende
er positive.
GRØNN INDUSTRI
– Jeg finner det riktig å formidle
mine erfaringer, fordi vi nærmer
oss den dagen da det er vår evne
til å skape verdier utenfor oljesektoren som vil være avgjørende for
denne nasjonens og dens innbyggeres velferd og livskvalitet. Dette
gjelder til tross for nye oljefunn,
da den samlede oljeproduksjonen
nå går ned.
– Gjennom flere tiår har det skjedd
en nedbygging av norsk industri,
og offentlig sektor og tjenesteytende næringer har blitt til de største arbeidsgiverne. Oljen som er
NR. 2 - 2011
NR. 2 - 2011
35
Foredling av malm fra Sydvaranger er en av flere muligheter:
Ny gassbasert industri i Hammerfest
GASS TIL NY INDUSTRI:
– Hvordan bruke gass fra
Melkøya til å få etablert ny
industri i Hammerfest; istedet
for å omgjøre all gassen til LNG
og sende den ut? Dette har
SINTEF Nord nå utarbeidet en
egen rapport om til Hammerfest
kommune. Administrerende
direktør Jørn Eldby i SINTEF
Nord leder arbeidet med å få til
en gassbasert industriklynge i
Hammerfest.
GRØNN INDUSTRI I NoRD: Mulig fremtidig
industriklynge i Hammerfest. Gassen fra
Melkøya er ett vesentlig moment i dette
caset.
Great opportunity for profitable mining of gold-copper
deposit with historic production at Bidjovagge in Norway.
Arctic Gold AB is a Swedish exploration and mining company with gold-copper deposit at Bidjovagge in northern
Norway and interesting targets for gold and base metals
in Sweden.
INTEGRERTE pRoSESSER
Illustrasjon Leiv Kolbeinsen, NTNU
– Hvordan nyttiggjøre seg gass
fra Melkøya til ny industriproduksjon i Hammerfest; blant
annet gjennom å foredle malm
som hentes opp av gruvene til
AS Sydvaranger? SINTEF Nord
har nå utarbeidet en egen rapport om etablering av en gassbasert industriklynge for Hammerfest kommune.
og internasjonale mål om reduserte CO2-utslipp, påpeker Jørn
Eldby. Han mener at det er viktig
at disse miljøfordelene beregnes
og dokumenteres sammen med
de økonomiske og strategiske
fordelene det er for Norge at
større deler av gassen anvendes
i industrielle prosesser på land,
spesielt i nord.
ligheter som ligger i industriell
utnyttelse av gassen i området.
Slik jeg ser det, så vil ny industrietablering med bruk av gass i
direkte rør fra Mellkøya kunne
realiseres innen en tidsramme
på 5-10 år. Innen en tidsramme
på 10-20 år vil vi forhåpentlig ha
fått tekniske og politisk akseptable løsninger for fangst og lagring
av CO2 fra gasskraftverk – og
da vil det åpnes for langt større
industri-etableringer, hvor flere
tunge internasjonale aktører vil
kunne komme inn, mener Eldby.
den råstoffleverandøren som vi
i alt for lang tid har vært, sier
Jørn Eldby.
Bidjovagge has a historic mining production with good
profit between 1970 to 1974 and 1985 to 1991. Indicated
mineral resources today are 1.83 million tons with 2.45
gram gold per ton and 1.10 procent copper. This equals a
total of around 4,500 kg of gold and 20,000 tons of copper.
History and investigations by Arctic Gold indicate great
opportunity for profitable production with conventional
methods in Bidjovagge.
Todays metal prices create good opportunity for reopening and new production with great profit. The goal is to
within three years take a decision for start of investment
in Bidjovagge for mining and production.
Arctic Gold AB | Box 275, 751 05, Uppsala Sweden | Telphone: +46 18-15 64 23 | Mobile: +46 70-673 32 94 | E-mail [email protected]
Hammerfest-Kirkenes
SINTEF Nord overleverte før
påske en rapport om gassbasert
industriklynge i Hammerfest til
Hammerfest kommune – som
skal ta saken opp til politisk behandling.
– Den politiske ledelsen i både
Hammerfest og Kirkenes kommuner har vist svært positiv
interesse for det som vi foreslår. Det er viktig å se aksen
Hammerfest-Kirkenes i en sammenheng i dette tilfellet. Kirkenes kan bli et senter for lagring,
håndtering og videre bearbeiding
av metaller og mineraler fra alle
nordiske land og nordvest Russland, et«Nordens Rotterdam».
Hammerfest og Kirkenes vil da
ha komplementære funksjoner og
sammen gi et ytterligere bidrag
MULIGHETENE: Hvordan nyttiggjøre seg gass fra Melkøya til ny industriproduksjon, f.eks i Hammerfest – blant annet gjennom å foredle og bearbeide malm som hentes opp fra
gruvene til AS Sydvaranger,
ble grundig fremført i NæringsRapport Nr. 2 – 2011.
Kombinasjon av prosesser
Geir Johansen
Administrerende direktør Jørn
Eldby i SINTEF Nord leder arbeidet med å få til en gassbasert
industriklynge i Hammerfest.
– I dag produseres gassen fra
Snøhvit-feltet til LNG; før den
sendes ut til det internasjonale
markedet. Men det bør være
fullt mulig å bruke deler av gassen fra Melkøya direkte til ny
Målet er å bruke naturgass for
å få til miljøvennlig industriutvikling i Hammerfest, basert på
gass, mineraler og malmer som
er tilgjengelige i nordområdene.
Gjennom en kombinasjon av industrielle prosesser som integreres med hverandre, skal det være
mulig å oppnå ytterligere miljøog energimessige forbedringer.
res i et slikt utviklingsscenario,
sørger for å få på plass viktige
rammebetingelser – før man får
nasjonale og internasjonale industrielle aktører og finansier-
som SINTEF har utarbeidet. I
rapporten foreslås det utredning
av tre forskjellige industrielle
prosesser: Etablering av et DRIverk; som omfatter direktereduk-
– I Hammerfest ønsker vi å produsere superrent karbon som
blant annet kan benyttes i silisiumproduksjon som igjen benyttes
til produksjon av solceller. Kvart-
NorDan NTech er markedets best isolerende vinduer. Den lave U-verdien* gjør det mulig
å redusere energiforbruket og mengden byggematerialer i nybygg uten å måtte gå
på kompromiss med de nye byggeforskriftene. Resultatet er lavere utgifter, lavere energiforbruk og et jevnere, sunnere inneklima.
Du sparer penger i dag. Du sparer i morgen. Og du sparer miljøet for framtiden. Smart.
Er det rart vi kaller det neste generasjon vinduer?
Nr. 1 – 2012
51
og ser framover:
ustri må til
hentet opp fra Nordsjøen har muliggjort denne utviklingen. Vi er
rett og slett blitt vante med å leve
i et nærmest industrifritt samfunn
her i landet, påpeker Tschudi.
Nasjonale Laksefjorder
Han mener at dette har fått sine
konsekvenser:
– Innføring av miljømessige forordninger, som for eksempel de
Nasjonale Laksefjordene, skaper
unødvendig uforutsigbarhet og
dermed risiko i forhold til industrietablering i disse områdene. Mens
den opprinnelige intensjonen bak
Nasjonale Laksefjorder hovedsaklig var å beskytte villaks imot innblanding av oppdrettslaks, så har
det istedet blitt til at de miljømessige forordningene medfører en
politisk risiko som kan forhindre
eller stanse industriutvikling i et
område.
– «Miljø» har i mange henseender
nærmest fått en religiøs dimensjon
– som åpner opp for politisk manipulasjon ifra en liten, men høylytt,
politisk minoritet som motarbeider ny industriutvikling, sier han.
Norsk saksbehandling
Tschudi understreker at han mener det er viktig å få til en bærekraftig utvikling.
– Men da kan man ikke kun vektlegge miljøhensyn – men også hva
som er økonomisk og ressursmessig bærekraftig. I denne sammenhengen er også humankapital en
ressrus.
– Vi må; slik man har det i nabolandene våre Sverige og Finland,
få sterke faginstanser som kan ta
raske og endelige beslutninger
når det gjelder industri og miljøpåvirkning. Her i landet fins det
stadige ankemuligheter, som gjør
saksbehandling så omfattende og
langvarig at man faktisk risikerer
at interesserte industriutviklere og
investorer trekker seg ut og heller
finner andre steder å satse. Problemstillingen er særlig aktuell i
Nord-Norge, som har vært industrifattig – samtidig som mediahissige politiske krefter sørfra fremmer sine argumenterer om fortsatt
«fri og uberørt natur i nord».
Til Australia
Gjennom nettverket som internasjonal shippingaktør ble han
introdusert for den australske
gruveklyngen som så mulighetene i Kirkenes; i ei tid da prisen på
jernmalm var blitt mangedoblet.
– Å skaffe penger til å gjenåpne
gruvene her i landet viste seg fort
å ikke være mulig. Sydvaranger
Gruve kom i drift igjen, først
og fremst takket være australsk
kunnskap og teknisk ekspertise, en
australsk investeringsbank, australske investorer og den australske
børsen. Men – det hele har ikke
kunnet la seg gjøre uten at vi fikk
god støtte fra mange kompetente
aktører på myndighetsnivå her i
landet, i flere direktorater og på
regjeringsnivå i Oslo. Og ut fra den
sterke støtten vi hele tiden har hatt
fra Sør Varanger kommune, som
aktivt har samarbeidet med oss for
å få til ny aktivitet som nå innbefatter rundt 500 nye arbeidsplasser i
kommunen, sier han.
Gass og mineraler
Felix H. Tscudi mener også at den
nye driften i Sydvaranger Gruve
vil ha en brøyteplogeffekt for ny
mineralutvinning i landsdelen.
– LO har også vært en av våre aller
beste støttespillere gjennom hele
gjenåpningsprosessen. Vel inne i
driftsfasen har det vært en del diskusjoner om arbeidstidsordninger,
med bruk av offshore-rotasjon. I
godt samarbeid med LO har bedriften funnet fram til midlertidige
løsninger som alle kan leve med,
sier Felix H. Tschudi.
– Men – igjen, så må det skapes
forståelse for at gruver krever plass
og deponier. Det gjelder altså å
finne fram til den riktige balansen
mellom ny industriutvikling og
påvirkningen av livsmiljøet. Det er
en forutsetning for at ny industri i
nord skal kunne bli en realitet, sier
Felix H. Tscudi.
Styrket næringsliv
Han mener at gjenåpningen av
gruven; med samlede investeringer på rundt to milliarder kroner,
spiller en viktig rolle – også ut fra
det som skal skje videre framover
i regionen.
– I Nord-Sverige og Nord-Finland
har man kommet atskillig lengre
enn oss når det gjelde ny gruvedrift. At vi fikk til gjenåpning av
Sydvaranger Gruve vil forhåpentlig
øke interessen for å satse på gruvedrift, også ellers i landsdelen. En
særs spennende mulighet er å få til
sambruk av gass- og mineralressursene i nord, da industrigass kan
nyttes til foredling av mineraler.
Her åpner det seg også store muligheter for samarbeid mellom Norge,
Sverige, Finland og Russland.
Nytt industriområde
Shippingselskapet som han leder
er største aksjonær, og eier 24,5
prosent av aksjene i gruveselskapet
Northern Iron Limited. Felix H.
Tschudi fastholder fortsatt at den
primære interessen for hans selskap ikke er gruvedrift.
– Primærinteressen er å være en
viktig aktør innen havneutvikling,
transport og logistikkløsninger i
nordområdene, med Sør Varanger
som utgangspunkt. I nært samarbeid med kommunen er vi nå
iferd med å utvikle det rundt 1000
mål store sjørettede arealet som
Tschudi Kirkenes AS disponerer,
til et område for basevirksomhet
– Næringslivet har ut fra dette økt og framtidig plattform for indussin kapasitet og sin konkurranse- triutvikling.
kraft. Dette vil være viktig – med
henblikk på de muligheter som – Dette skjer via selskapet Kirkenes
åpner seg når det gjelder ny utvin- Industrial Logistics Area AS. Gjenning av olje og gass i Barentshavet; åpning av gruven, oppgradering
både på norsk og russisk side. I av havnelasteanlegget, ny bruk av
denne forbindelse var enigheten nordlig sjørute, samt nærheten til
om delelinjen mellom Norge og Russland har utvilsomt plassert
Russland en viktig milepæl – som Kirkenes på det regionale infragjør området høyaktuelt for ny pe- strukturkartet. Alt åpner for en
troleumsaktivitet. Enigheten om spennende utvikling i tiden som
delelinjen øker også mulighetene kommer, sier Felix H. Tschudi.
for tettere næringslivssamarbeid
mellom Norge og Russland.
– Gruven har brukt, og benytter
fortsatt, lokale underleverandører som konkurrerer med aktører
utenfra om oppdrag. Dette har
bidratt til at næringslivet i Sør Varanger både har tatt i bruk opparbeidet kompetanse fra tidligere
drift som var i ferd med å gå tapt ,
samt sikret ny kompetanse.
VIKTIGHETEN AV NY INDUSTRI: Til tross for at det gjøres nye
oljefunn, så går den samlede oljeproduksjonen nå ned. Felix H.
Tschudi påpeker at ny industriutvikling vil være nødvendig for å sikre
framtidig velferd i landet – og han etterlyser større forståelse blant
politikere og andre beslutningstakere, samt blant folk flest, for
viktigheten av industriell utvikling. Foto: Sør Varanger Avis
KOMPLETT LEVERANDØR INNEN OMRÅDESIKRING
• Egen produksjon av flettverksgjerder galvanisert og
plastbelagt
• Egen produksjon av gjerdestolper i stål, galvanisert og
lakkert.
• Bølgetråd, piggtråd, galvanisert og plastbelagt.
• Sau og viltnetting
• Komplett sortiment av byggegjerder m/tilbehør
• Industri- og barnehageporter. Enkle og doble.
• Skyvegrinder og vegbommer manuelle og motoriserte
• Motorisering og radiostyring
• Adgangskontroll og portautomatikk
Egen produksjon som gir fleksible og spesiallagde løsninger
SPESIALLAGDE STÅLKONSTRUKSJONER
ETTER DITT BEHOV
• Trapper
• Rekkverk
• Ramper
• Leidere
• Bærene stålkonstruksjoner
• Gitterdragere
• Knekte profiler
NYHET!
Nytt datastyrt
skjærebord som
kutter de fleste
materialer
FURSTÅL AS • INDUSTRIVEIEN 5 • 9062 FURUFLATEN
WEB: WWW.FURSTAL.NO • MAIL: [email protected]
TLF: 77 71 12 00 • FAKS 77 71 12 01
Om 30 år arbeider barnebarnet ditt hos oss.
Langsiktighet kan være et ord å pynte seg med. Men det kan også være en vilje, en visjon – slik som hos oss i GDF SUEZ E&P Norge. Vi tror på å
delta i olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel. Det er positivt for både oss, våre ansatte og samfunnet.
Vi har vært her i 10 år. Det er både et lite jubileum og en begynnelse på noe stort og varig. At vi nå har fått operatøransvaret på Gjøa-feltet, gjør
oss enda sterkere motivert. Vi vil bidra – i dag, i morgen, i mange tiår framover.
Og vi vil være i front. På helse, miljø og sikkerhet. På teknologiske løsninger. På det å tenke nytt, skape noe nytt, være en foretrukket arbeidsgiver
og en solid, troverdig aktør i det store bildet. Vi gleder oss!
HARSTAD
Nr. 1 – 2012
53
Mange positive utviklingstrekk den siste tiden, mener næringsrådgiver Helge Schjølberg:
Harstad vil fordoble antall olje-ansatte
– Harstad har alle forutsetninger for at driftsorganisasjonene til både Luva og
Skrugard-feltet bør legges
hit, og vi arbeider nå hardt
for at dette skal bli realitet.
Petroleumsnæringen er i
sterk utvikling i byen – og
vi forventer en fordobling
av antall arbeidsplasser i
olje- og gassrelatert virksomhet innen ti år.
Geir Johansen
Det sier næringsrådgiver i Harstad
kommune, Helge Schjølberg. Han
har vært i stillingen i fem år – og
sier at kommunen spesielt de siste
to-tre årene har merket en tydelig
positiv utvikling innen petroleumsnæringen i byen.
– Etter flere år med negativ befolkningsutvikling i kommunen,
så har folketallet økt de siste tre
årene. Alt det nye som skjer innen
petroleumsnæringen i nord er nok
en av årsakene til dette, mener
Schjølberg.
1000 petroleumsarbeidsplasser
Harstad har i dag rundt 500 arbeidsplasser relatert til olje- og
gassnæringen – og dermed flest slike arbeidsplasser av byene i nord.
Statoils Nord-Norge-avdeling med
rundt 300 ansatte utgjør selvsagt
hovedandelen.
– Aibel utvikler nå sitt kontor i
Harstad, og her vil det være rundt
70 arbeidsplasser om et års tid. Vi
har hatt driftsorganisasjonen for
Norne her siden 1997 – og vi satser
på å få driftsorganisasjonene for
Luva og Skrugard hit også. Målet er at Harstad skal ha over 1000
ansatte innen petroleumsbasert
virksomhet om ti år – og denne
næringen vil dermed være den
viktigste for Harstad i antall sysselsatte, sier Schjølberg.
Sterkt samlet miljø
Næringsrådgiveren i Harstad synes ikke det er negativt at Aker
Solutions valgte Tromsø som lokaliseringssted for sin Nord-Norgeavdeling.
– Tromsø har et sterkt forskningsog utdanningsmiljø. Om vi kombinerer dette med de områdene
hvor det nå bygges opp stor petroleumsaktivitet; nemlig rundt de
fire H`ene Helgeland, Harstad og
Hammerfest, så framkommer et
styrket samlet miljø i nord som vil
komme hele landsdelen til gode,
sier Schjølberg.
Bedrifter
Han trekker også fram at Harstad
har sterke leverandørbedrifter
imot olje og gass.
– Ut fra tidligere Merkur Maritime
fikk vi utviklet et sterkt teknologimiljø her i byen. I dag har vi
1000 Olje-aNsatte: - Målet er at Harstad skal ha over 1000 ansatte inne petroleumsbasert virksomhet
innen ti år, sier næringsrådgiver Helge schjølberg i Harstad kommune. Han viser til at leverandørmiljøet i Harstad stadig styrkes. Foto:kjell Magne angelsen og tore skadal
gode bedrifter som Polarkonsult,
Seaworks og Seashore Technology
– som også leverer til petroleumsindustrien. Gjennom nye Mercur
Solutions blir flere mindre leverandørbedrifter samlet, sier han.
Større industriområde
– Arbeidet med å få etablert en
større tørrdokk i området hvor
Hamek og Harstad Skipsindustri
holder til er i full gang. Fra kommunens side satser vi nå på å få
til de nødvendige reguleringer for
å få utvidet industriområdet på
Stangnesbasen. Vi har fått til sam-
arbeid mellom bedrifter i Harstad,
Lofoten og Vesterålen gjennom selskapet Hålogaland Olje & Energi.
Alt ligger til rette for at lokale bedrifter skal kunne levere langt mer
til petroleumsindustrien i tiden
som kommer, mener Schjølberg.
gode egnede områder. Nye boligprosjekter igangsettes, og flere
kjøpesentre i byen står foran utvidelser. Å få til enda bedre barnehagedekning blir en viktig utfordring
i tiden som kommer. De siste årene
har flere høyt utdannede folk flyttet til Harstad for å arbeide innen
Kommunal tilrettelegging
petroleumsnæringen – og det viser
Næringsrådgiveren sier at det er en seg at de trives godt både faglig og
sterkt prioritert oppgave for kom- sosialt med å bo og arbeide i byen,
munen å legge forholdene best mu- sier Helge Schjølberg.
lig til rette for ny næringsutvikling.
– Vi merker nå en tydelig økt etterspørsel etter næringsarealer, og
kommunen arbeider for å skaffe
Hans Peder Olsen står bak Mercur Solutions:
Nytt industriselskap i Harstad
Gjennom det nye selskapet
Mercur Solutions i Harstad
ønsker Hans Peder Olsen å
skape et av nordområdenes
ledende industriselskaper
på innovative og miljøvennlige løsninger – rettet imot
blant annet petroleumssektoren. – Jeg håper at
selskapet vil ha 25-30 ansatte ved utgangen av 2012,
sier Olsen.
Geir Johansen
Hans Peder Olsen (56) fra Harstad
har lang fartstid innen industri
og industriutvikling i hjembyen.
Han begynte som lærling ved
daværende Kaarbø-verkstedet i
Harstad i 1971. I 1978 tok han
ingeniørutdannelse ved Høgskolen i Narvik, og i flere år arbeidet
han som faglærer innen plate og
sveis. I 1990 startet han opp sitt
eget selskap; Noweco (Norwegian
Welding Control) AS, som driver
med rådgivning og kontroll av
sveisetekniske arbeider. Etter ha
ha bygd opp dette selskapet solgte
han aksjene i selskapet til Force
Technology Norway i 2010. Hans
Peder Olsen er fortsatt daglig leder sjon og produksjon er så absolutt leverer spesialkonstruerte sentrifufor Noweco.
like viktig, sier Hans Peder Olsen. galpumper i syrefast stål, forteller
Olsen. Han sier at navnet Mercur
Direkte kontrakt
Sammenslåing
Solutions er valgt ut fra dem sterke
Som et av ytterst få nordnorske Det akter han nå konkret å vise statusen som Mercur-navnet har;
selskaper oppnådde Olsen direkte gjennom det nye selskapet, Mercur både i Harstad og ute i markedet.
kontrakt med oljeselskaper. Det Solutions. Selskapet er en samfikk han i 2010 for sveiseteknisk menslåing av industridelen av Flere ingeniører
driftsinspeksjon både på Melkøya Mercur Maritime, Advantex og Med en kombinasjon av disse
LNG og for Norne; en kontrakt Nordicapumpe. Selskapet Nor- selskapene mener han at han har
som samlet var verdt 46 millioner wegian Welding Company – hvor selskapet som skal til for å tilfredkroner.
Olsen og hans to sønner eier 65 stille de behov som nå melder seg.
– Det å oppnå direkte kontrak- prosent av aksjene og Ola Røthe; – Vi besitter allerede en del dyktig
ter er den beste måten å bedre gjennom sitt selskap Sobina AS, ingeniørkompetanse i det nye selsin kompetanse overfor olje – og har de resterende aksjene – eier skapet, men i tiden som kommer
gassnæringen på. Det gjør at en alle aksjer i Mercur Solutions. All vil vi selvsagt være på utkikk etter
står rustet til å ta oppdrag høyt virksomhet i det nye selskapet er flere ingeniører – i skarp konkuroppe på leverandørstigen også for lokalisert til industriområdet til ranse med de andre, større aktøframtiden, påpeker Olsen.
tidligere Mercur Maritime.
rene i markedet. Jeg tror imidlertid at det vil være attraktivt for
Fabrikasjon og produksjon
Selskapene
ingeniører å arbeide i et mindre
Han vektlegger at det ikke lar seg – Mercur Martime; som stammer selskap som vårt – da de her får
gjøre å sitte og vente på at Statoil ut fra Mercur Subsea, har vært flere faglige utfordringer enn de
og andre oljeselskaper skal komme en viktig leverandør for olje- og får i større selskaper, sier Olsen.
med kontrakter.
gasssektoren gjennom flere tiår.
– Det er bedriftene selv som må Selskapet har produsert spesial- Nye tider
vise at de er konkurransedyktige i tilpassede konstruksjoner og vist Hans Peder Olsen viser til at Harkamp om kontrakter. For Harstads at det kan markere seg sterkt i stad tradisjonelt sett har vært en
vedkommende synes jeg det er vik- markedet. Advantex har stått for viktig industrikommune.
tig at byen skaper arbeidsplasser leveranser av rør og rørkonstruk- – I tidligere tider var det fiske,
også innen andre deler av verdi- sjoner, og selskapet har en pro- skipsfart og verftsindustri som var
kjeden enn leting, administrasjon, sjektrettet administrasjon med god bærebjelken. Nå kommer olje og
drift og ingeniørtjenester. Fabrika- markedskontakt. Nordicapumpe gass for fullt – og Mercur Solutions
Nytt Mercur-selskap:
Mercur-navnet har sterk status;
både i Harstad og ute i markedet.
Nå satser Hans peder Olsen på å
utvikle et nytt innovativt industriselskap gjennom navnet Mercur
solutions.
er et selskap som til fulle er tilpasset den nye utviklingen. Men – vi
akter også å arbeide overfor andre
sektorer enn olje og gass. Energisektoren generelt; inkludert fornybar energi, vil også være et viktig
satsingsområde for oss. Jeg legger
opp til at Mercur Solutions skal
bli et av nordområdenes ledende
industriselskaper på innovative
og miljøvennlige løsninger, både
for olje- og gassindustrien og for
andre segmenter innen landbasert
industri, sier Olsen.
54
NORDOMRÅDENE
Nr. 1 – 2012
– Norge bør ta ledertrøya i Arktis
Strenge utslippskrav gir
norsk offshoreindustri
gode forutsetninger for
å ta ledertrøya i utviklingen av arktiske petroleumsressurser. Det mener
adm. dir. i Technip Norge,
Odd Strømsnes.
MENER BRANSJEN ER MODEN: Odd Strømsnes i
Technip mener norsk petroleumsindustri burde ta
lederrollen i nordområdene
Maiken Ree, Teknisk Ukeblad
– Mange av utbyggingene i Norskehavet foregår under minst like
røffe værforhold som i Barentshavet. Disse utbyggingene i subarktiske
strøk har gitt oss en god øvelse i å
mestre forholdene lenger nord. Det
viktigste for industrien er å ha et
hjemmemarked der nye teknologier og løsninger kan utvikles og
prøves ut. I tillegg bidrar det til å
bygge kompetanse, sier Strømsnes,
som nylig også ble valgt som formann i Rederiforbundets Gruppe av
Undervannsentreprenører (GUE).
Han mener de strenge utslippskravene på norsk sokkel, sammen med en
iherdig teknologiutvikling, gir Norge
en fordel i andre arktiske områder.
– Hvis noen er rustet for å ta ledertrøya i nordområdene, bør det
være offshoreindustrien i Norge, sier
Strømsnes.
– Bransjen er mer moden for å gå
nordover. Det er likevel viktig at
man stiller strenge krav til industrien, også til skipene som brukes.
Strengere krav fører til at gjennomføringsrobustheten blir hevet,
og ny teknologi blir utviklet, sier
Strømsnes.
Technip har solid erfaring i Barentshavet, og selskapet utførte blant
annet undervannsoperasjonene på
Snøhvit-utbyggingen. I 2009 fikk selskapet også en kontrakt med Eni for
installasjon av rørledninger, fleksible
stigerør og annen infrastruktur for
undervannsproduksjon på Goliatfeltet.
6
STILL KRAV: Strengere krav til industrien, som skipene som brukes, fører til at standarden blir hevet, mener Technip-sjef Odd Strømsnes.
Foto: Technip
– Det er store avstander som skaper
utfordringer i de nordligste områdene. Vår erfaring er at man trenger
gode lokale havner som man kan
frakte utstyr via, i stedet for å forsøke
å gape over for store strekninger om
gangen.
tet, samt økte operasjonelle vinduer.
Technip vil levere et nytt slikt skip,
Deep Energy, til markedet i 2013.
– Det kreves godt sjømannskap for
å mestre utfordringene i nord. På
grunn av den korte operasjonelle
sesongen vil mange operasjoner
foregå samtidig. Prosjekter krever
Sparte 100 dager
mer planlegging og detaljerte proTechnip sparte rundt 100 dager med sedyrer enn vi kanskje er vant med
rørleggingsfartøy da de fraktet opp fra operasjoner i Nordsjøen, sier
utstyret til Snøhvit-prosjektet. Det Strømsnes.
ble gjort ved å kveile rørene på store
spoler og frakte dem med lekter inn i 2012 er Goliats år
lokale havner, Tromsø for eksempel. 2012 blir det store året for Technips
Generelt for store og mer fjerntlig- arbeid på Goliat-feltet, og om et par
gende arktiske utbygginger kreves måneder går selskapet i gang med
skip med større kapasitet, høyere rørleggingen på feltet.
transittfart og motorkraft for stabili- En samlet industri har ropt høyt
om mangelen på kompetanse innen
petroleumsvirksomheten. Også
Strømsnes mener rekruttering og
kompetanse blir en het potet i forbindelse med utviklingen av nordområdene.
– Skal man ha store og effektive logistikkbaser som betjener industrien,
trenger man kompetente folk, sier
Strømsnes.
Technip planlegger å ansette opp
mot 150 personer i løpet av 2012. I
fjor ansatte selskapet 115 nye medarbeidere.
ikke en fremmed tanke.
Selskapet overvåker videreutviklingen av Snøhvit nøye, også kalt fase 2,
som også ser ut til å kreve en betydelig subsea-utbygging.
Technip er i tillegg i gang med studiearbeid for Statoil for Luva-flyteren
der Spar-konseptet nå er bekreftet.
– Luva er på 1300 meters dyp, 140
km nordvest for Norne. Dette kan
virkelig bli starten på dypvannsutbyggingen i Norskehavet og er
en meget strategisk plattform, og
subsea-prosjekt for Technip. Vi har
levert 14 av verdens 17 Spar-plattforSnuser på etablering i nord
mer, så vi håper på å komme i gang
Flere leverandørbedrifter har eta- med en Luva-feed i løpet av februar,
blert seg i Nord-Norge den siste sier Strømsnes.
tiden, og for Technip er det heller
PUNKTER FOR RINGVIRKNINGER I NORD
Olje- og gassaktiviteten i nord gir nå et kraftig løft for næringslivet i landsdelen.
Petro Arctic arbeider for å videreutvikle eksisterende petroleums- og servicemiljøer i
nord. Hvis den positive trenden skal fortsette er det nødvendig med en offensiv
strategi for virksomheten i nord.
FLERTALL: Technip har levert
de aller fleste Spar-plattformer
i verden. Derfor er de svært
spente siden Statoil har valgt
denne løsningen for Luva-utbyggingen. Technip har tidligere
levert en Spar til Statoil gjennom
at de bygde Hywind etter samme
metode. Foto: Statoil
RDA
Nr. 1 – 2012
Tildelinger fra
RDA-midlene
55
forts...
RDA-tildelinger - Nordland 2011
Søker
Prosjektnavn
Saltdal kommune
Utvidelse av Rognan Industrikai
4 000 000
Tilsagn
Bioforsk Nord Bodø
Utvikl./etablering av nytt FOU-lab for næringsutv.
3 800 000
Bodø kom. v/ Kjerr.øy Nærmil.
Utred. Forlengelse Kystriksvn. Steigen/ Hamarøy
245 000
Bodø Yoga Festival
Bodø Yoga Festival 2011
Kunnskapsparken Bodø
Trainee Salten kull 7
Stift. Gatemagasinet i Salten
Gatemagasinet Ekko
Stiftelsen Nordlandsmuseet
Hamsun i Nordland
4 100 000
1 500 000
150 000
3 800 000
250 000
Søker
Prosjektnavn
Norinnova AS
MABIT-Programmet 2011/2012
Salten kultursamarbeid
Barents Youth Film Festival
640 000
Bodø kommune
Landsskytterstevnet 2011 i byen
100 000
Kunnskapsparken Bodø AS
Eierskifte i bedrifter i Nordland
250 000
Team Bodø KF
Nyskapningsprogrammet i2016
277 000
Bodø kirkelige fellesråd
Klokkespill - Bodø domkirke
Nordland Musikkfestuke
Videodokument. Nordland Musikkfestuke 2011
110 000
323 000
Bodø Næringsforum
Styrekurs/ styreprogram for unge voksne
114 000
Prospekt for Nordlandsmuseet 2016
225 000
Handelshøgskolen i Bodø
Et kunnskapsbasert Nord-Norge
Tilsagn
1 000 000
Team Bodø KF
Videreføring av Startegisk Utviklingsprog. Luftfart
800 000
Nordlandsmuseet
Team Bodø KF
Mulighetsstudie for Salten
250 000
Bodø kommune
Kompetansesenter for bygningsvern - forprosjekt
265 000
Høgskolen i Narvik
Etterutdan. matematikk ingeniører - 2011/2012
200 000
Avinor AS avd. Bodø Lufthavn
Kjørelomme ved Bodø Lufthavn - tilleggsbevilg.
825 000
Team Bodø KF
Deltakelse i medlemsorg. Eurocities i 2011
Saltin AS
Start Opp Salten 2011/2012
660 000
Connect Nord-Norge
Connect Interreg med norre Företagsacceleratorn
698 000
First Scandinavia
Newton, koordinator
650 000
Høgskolen i Narvik
150 000
Høgskolen i Narvik
Studieverksted nettbasert ingeniørutdanning i
Salten og Helgelandsregionen
Forkurs ingeniørutdan. i Bodø 2011/2012
Team Bodø KF
Utredning Basevalg Kampfly
300 000
SKINN
Navigator - KunsArenaNord
300 000
Kirkens Bymisjon Bodø
Prosjektmedarbeider "Rom for alle"
Team Bodø KF
Petro Utviklingsprogram for Bodø-regionen
Team Bodø KF
Internasjonal sikkerhetskonferanse i Bodø 2012
300 000
Kunnskapsparken Bodø
Nyskapingsseminaret 2012
200 000
Bodø kirkelige fellesråd
Orgel i Bodø domkirke
100 000
Team Bodø KF
Ka du trur - etablere bedrift? 2012-2013
205 000
35 000
First Scandinavia
Utvikling av Newton Læringsportal
300 000
Bodø Bryteklubb
NM for junior og ungdom 2011
150 000
Dans Fauske
VM i dans på Fauske i 2012
400 000
Parkenfestivalen
Familiearrangement under Parkenfestivalen 2011
225 000
Start UiN
Venture Cup i Bodø 2011
Vistit Bodø
Videreutvikling av Bodø og omegn som reisemål
Bodø kommune
Prospekt for et jektehus i Bodøsjøen
300 000
SMSØ v/ NHO Nordland
Svart arbeid er en tyv
100 000
Bodø kommune
Informed Cities Forum 2011 i Bodø
200 000
Kirkens Bymisjon Bodø
Rom for alle
650 000
Bodø kommune
Etablering av Pelleland - forprosjekt
250 000
B&OI Orientering
Vi setter Bodø på kartet
300 000
Bodø kommune
Utvikling av nye Saltstraumen Opplevelsessenter
300 000
80 000
2 375 000
Lofoten Internasj. LitteraturUtvikling av konsept for litteraturfestival i Bodø
festival
Red anm: Listen for RDA-Tromsø var ikke tilgjengelige pr. 1/3-2012
162
1 000 000
750 000
2 200 000
220 000
56
INNOVASJON NORGE
Nr. 1 – 2012
Tildelinger fra
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge-tildelinger: TROMS
Firma
Innovasjon Norge-tildelinger: NORDLAND
Firma
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
NESNA FERIESENTER OG MOTELL
NESNA
Bedriftsutviklingstilskudd
POLARCIRKELEN BÅTTRANSPORT
RØDØY
Lavrisikolån
HALD IKS
DØNNA
Bedriftsutviklingstilskudd
IN Nordland
NORDLAND
Fylkesvise BU-midler
1 637 600
IN Nordland
BODØ
Bedriftsutviklingstilskudd
1 787 000
NORDIC FUELTECH SYSTEMS AS
RANA
Bedriftsutviklingstilskudd
2 000 000
REC WAFER NORWAY AS
MELØY
Bedriftsutviklingstilskudd
1 900 000
REC WAFER NORWAY AS
MELØY
Landsdekkende utviklingstilskudd
2 000 000
REC WAFER NORWAY AS
MELØY
Investeringstilskudd
1 100 000
RØST TRANDAMPERI AS
RØST
Lavrisikolån
3 000 000
RØST TRANDAMPERI AS
RØST
Investeringstilskudd
2 000 000
ACD PHARMACEUTICALS AS
VESTVÅGØY
Bedriftsutviklingstilskudd
1 500 000
HELGELAND PLAST AS
RANA
Investeringstilskudd
1 500 000
LØVOLDS INDUSTRI AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
1 200 000
BENSVIK KENT ARNE
VÆRØY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
1 750 000
LINE HOLDAL LILALIFE
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
LOGSYS AS
ALSTAHAUG
Bedriftsutviklingstilskudd
1 100 000
SJØFOSSEN NÆRINGSUTVIKLING AS GILDESKÅL
Bedriftsutviklingstilskudd
180 000
IN Nordland
Bedriftsutviklingstilskudd
1 300 000
Desebmer 2011
NORDLAND
MO INDUSTRIPARK AS
RANA
Bedriftsutviklingstilskudd
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
BODØ
Nasjonale tiltak for regional utvikling
71 000
6 000 000
51 200
700 000
540 000
5 000 000
DESTINATION LOFOTEN AS
VÅGAN
Landsdekkende programmer
FINN SVERRE KARSTENSEN
RØDØY
Bedriftsutviklingstilskudd
500 000
STORE STUDIO AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
245 000
WELLKOM SCANDINAVIA AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
500 000
AKTIV NÆRINGSSERVICE AS
RANA
Bedriftsutviklingstilskudd
ARBOR-HATTFJELLDAL AS
HATTFJELLDAL
Investeringstilskudd
80 000
225 000
6 000 000
97 000
Desember 2011
IN Troms
NORFRA AS
BJØRN STAKKENES
FLYFOTO-NORD A. KJELLSTRUP
MALANGEN BRYGGER AS
SENJA KYSTBÅT TURISME AS
TROMS KRÅKEBOLLE AS
ORIGINAL FILM AS
PRO CON SANDBY
VERDDE AS
TROMSØ BOLIGBYGGELAG A/L
DYRØYMAT AS
FAGSØM AS
HALTI NASJONALPARKSENTER AS
VIOLET ROAD DA
JON-PETTER STANGNES
JON-PETTER STANGNES
PROBIO ASA
PROBIO ASA
SP-MASKIN AS
SP-MASKIN AS
ARCTIC CENTER AS
AYANDA AS
BIOTEC BETAGLUCANS AS
BRØDRENE KARLSEN AS
DRYTECH AS
MERCUR SOLUTIONS AS
NATUR OG UTFORDRING AS
NORDREISA KOMMUNE
SÆTERÅSEN SAG OG HØVLERI AS
T.L. SEAFOOD SKJERVØY AS
BARENTS BIOCENTRE AS
CALANUS AS
NORTHERN RESEARCH INSTITUTE
TROMSØ AS
TROMSØ KOMMUNE
NORINNOVA INVEST AS
November 2011
AKSEL HANSEN AS
IN Troms
TREINDUSTRISENTERET I TROMS AS
HIGHLANDS GOLD AS
MORTENSON INVEST AS
MORTENSON INVEST AS
SAMI CULTURE AS
SCALE PROTECTION AS
KNUT STABELL
LENANGSØYRA FISKEMOTTAK BA
EKTE NORDNORSK SA
VINTERTROMS AS
VINTERTROMS AS
HOSETH CONSULTING
NORGES LASTEBILEIER. AVD TROMS
POLAR ZOO AS
BOTNHAMN SJØ AS
NORINNOVA TECHN. TRANSFER
MARCUSSENS METALLSTØPERI AS
NAVIGUIDING AS
TROMS NETTVERKSKREDITT
TEKNOR AS
SALANGEN HELSEREHAB
TUVA DESIGN T. Anfinsen
SIGERFJORD FISK AS
SORTLAND
Investeringstilskudd
SIGERFJORD FISK AS
SORTLAND
Distriktsrettede risikolån
VIDEOBOX AS
BODØ
Nasjonale tiltak for regional utvikling
ANDØYA RAKETTSKYTEFELT AS
ANDØY
Bedriftsutviklingstilskudd
290 000
ANDØYA RAKETTSKYTEFELT AS
ANDØY
Investeringstilskudd
176 000
BEVERFLIS AS
SALTDAL
Investeringstilskudd
700 000
BODØ PRODUKSJONSSENTER AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
750 000
HENNESSTRAND BRYGGE AS
HADSEL
HADSEL
L BERGS SØNNER AS
VÅGAN
Fylkesvise BU-midler
Fylkesvise BU-midler - Lånebeløp for
rentestøtte
Investeringstilskudd
651 000
HENNESSTRAND BRYGGE AS
REISELIV I HAMSUNS RIKE
HAMARØY
Bedriftsutviklingstilskudd
324 000
SALTEN GOLFKLUBB
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
172 000
XXLOFOTEN AS
VÅGAN
Bedriftsutviklingstilskudd
1 050 000
VEGA NÆRINGSSELSKAP BA
VEGA
Bedriftsutviklingstilskudd
172 000
Firma
Lovund Tourist A/S
LURØY
Investeringstilskudd
500 000
VEGA KYSTFERIE AS
VEGA
Investeringstilskudd
KAPNORD FOND AS
BODØ
Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond
RIKSHEIM FISK AS
VÅGAN
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
141 000
KRISTENSEN LARS-ARNE
VÆRØY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
4 300 000
Desember 2011
OLE HENDRIK AS
GALLERI SYVSTJERNA AS
HANS LUND
NORTHERN RESEARCH INSTIT. ALTA
PRO BARENTS AS
ROALD HERSTRØM
NÆRINGSLIVETS HOVEDORG.
ESPEN REISÆNEN
ROAR ÅGE PEDERSEN
SVEND-ÅGE L ANKJÆR
FYLKESMANNEN I FINNMARK
HASVIK KOMMUNE
ARE-MEK Frode Lind
AUDIOLAND AS
KENT ARE ESBENSEN
KURT ARNOLD BORG
SKROVNES EIENDOM SUS
SKROVNES EIENDOM SUS
VERK AS
AHKKU RECORDS AS
DESIGNMEDIA ANTONSEN
LINE CECILIE JERNER
NORDKAPP NÆRINGSHAGE AS
NESSEBY SMOLT AS
November 2011
ROLF TORE ERIKSEN
TETLIE ODD EINAR
NYE UNEX AS
HIGH NORTH HIGH/BARENTS EVENT
IN Finnmark
JAN EDVARD BENONISEN
M/K BJØRNSON AS
FINNMARKSEIENDOMMEN
DESTINASJON VARANGER AS
GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF
INDRE FINNM. UTVIKLINGSSELSKAP
FYLKESMANNEN I FINNMARK
NORDKAPP KJØTT AS
BOREALIS GOURMET MOE
IN Finnmark
NORDKAPP TRADING AS
VEGAR NILSEN TRASTI
BOAZU AS
BOAZU AS
PORSANGER KOMMUNE
451 000
44 000
700 000
200 000
41 000
950 000
November 2011
BODY EXAMINATION AS
VÅGAN
Etablererstipend
HOVDEN FISKEINDUSTRI AS
BØ
Investeringstilskudd
660 000
DIPS ASA
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
115 000
SI PRO AS
MELØY
Bedriftsutviklingstilskudd
130 000
BØKS AS
BØ
Omstilling og nyskaping
MINIC AS
VEFSN
Etablererstipend
1 300 000
41 410
300 000
NORDIC COMFORT PRODUCTS AS
HEMNES
Bedriftsutviklingstilskudd
97 000
SIGERFJORD FISK AS
SORTLAND
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
60 000
TRENOR DØRER AS
BINDAL
Bedriftsutviklingstilskudd
BELLAFRAKK AS
BODØ
Etablererstipend
300 000
SÆTERSTAD GÅRD AS
HATTFJELLDAL
Fylkesvise BU-midler
122 000
ØSTBØ AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
120 000
RØST FISKEINDUSTRI AS
RØST
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
60 000
LIFT ME DA
HADSEL
Nasjonale tiltak for regional utvikling
44 000
VESTERÅLEN EXPLORER AS
SORTLAND
Nasjonale tiltak for regional utvikling
KURT HÅKONSEN
VESTVÅGØY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO
SORTLAND
Bedriftsutviklingstilskudd
1 500 000
LOFOTEN OG VESTERÅLEN PETRO
SORTLAND
Nasjonale tiltak for regional utvikling
1 500 000
MYRE KYSTDRIFT AS
ØKSNES
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
MYRE KYSTDRIFT AS
ØKSNES
Distriktsrettede risikolån
STRAUMBERG AS
LEIRFJORD
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
VISIT BODØ
BODØ
Bedriftsutviklingstilskudd
1 300 000
VISIT BODØ
BODØ
Nasjonale tiltak for regional utvikling
1 500 000
2 040 000
44 000
12 000 000
22 500 000
5 000 000
45 000 000
RØST SJØMAT AS
RØST
Investeringstilskudd
RØST SJØMAT AS
RØST
Lavrisikolån
800 000
AKVADESIGN AS
BRØNNØY
Bedriftsutviklingstilskudd
GARDSØYA RORBUER AS
VEGA
Bedriftsutviklingstilskudd
69 500
DREVLAND SAGBLADSERVICE AS
VEFSN
Etablererstipend
70 000
INTERIØRPRODUKTER AS
BODØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
200 000
KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS
NORDLAND
Bedriftsutviklingstilskudd
695 600
2 200 000
840 000
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
TROMS
KARLSØY
TROMSØ
TROMSØ
BALSFJORD
TORSKEN
TROMSØ
TROMSØ
BALSFJORD
KVÆNANGEN
TROMSØ
DYRØY
BARDU
NORDREISA
TROMSØ
TRANØY
TRANØY
TROMSØ
TROMSØ
HARSTAD
HARSTAD
TROMSØ
TROMSØ
TROMSØ
LENVIK
TROMSØ
HARSTAD
TROMSØ
NORDREISA
HARSTAD
SKJERVØY
TROMSØ
TROMSØ
Fylkesvise BU-midler
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Etablererstipend
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Etablererstipend
Verdiskapingsprogram reindrift
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Verdiskapingsprogram mat
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Investeringstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Landsdekkende risikolån
Distriktsrettede risikolån
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Investeringstilskudd
Trebasert innovasjonsprogram
Bedriftsutviklingstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
180 000
300 000
127 000
275 000
460 000
77 000
350 000
104 000
250 000
256 000
785 000
1 000 000
372 000
486 000
55 000
160 000
110 000
7 500 000
7 500 000
275 000
1 160 000
2 000 000
3 200 000
1 400 000
630 000
100 000
900 000
48 000
2 000 000
437 000
97 000
1 500 000
1 500 000
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
3 000 000
TROMSØ
TROMSØ
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond
60 000
950 000
BERG
TROMSØ
SØRREISA
MÅLSELV
LENVIK
LENVIK
NORDREISA
HARSTAD
SKJERVØY
LYNGEN
TROMSØ
TROMS
TROMS
HARSTAD
TROMS
BARDU
LENVIK
TROMSØ
HARSTAD
TROMS
TROMS
HARSTAD
SALANGEN
TROMSØ
Investeringstilskudd
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Trebasert innovasjonsprogram
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Distriktsrettede risikolån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Industrielle forskn.- og utvikl.kontrakter
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Verdiskapingsprogram mat
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Kompensasjon økt arb.giver avg. (RDA)
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Industrielle forskn.- og utvikl.kontrakter
Etablererstipend
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Etablererstipend
1 100 000
110 000
300 000
1 982 000
8 000 000
1 000 000
55 000
780 000
800 000
220 000
975 000
2 000 000
1 500 000
55 000
950 000
60 000
5 000 000
125 000
55 000
400 000
125 000
165 000
230 000
175 000
Innovasjon Norge-tildelinger: FINNMARK
Kommune
Virkemiddelgruppe
Beløp
BERLEVÅG
HAMMERFEST
GAMVIK
FINNMARK
HAMMERFEST
VADSØ
FINNMARK
VADSØ
NORDKAPP
BERLEVÅG
FINNMARK
HASVIK
VARDØ
ALTA
VARDØ
ALTA
BÅTSFJORD
BÅTSFJORD
HAMMERFEST
KARASJOK
ALTA
NORDKAPP
NORDKAPP
NESSEBY
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Sentrale BU-midler
Bedriftsutviklingstilskudd
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Investeringstilskudd
Distriktsrettede risikolån
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Etablererstipend
Etablererstipend
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
Bedriftsutviklingstilskudd
2 750 000
490 000
900 000
300 000
300 000
500 000
150 000
900 000
5 000 000
692 500
400 000
87 500
1 000 000
55 000
1 763 000
820 000
5 000 000
10 150 000
55 000
300 000
200 000
100 000
130 000
410 000
ALTA
GAMVIK
SØR-VARANGER
VARDØ
FINNMARK
VARDØ
HAMMERFEST
FINNMARK
FINNMARK
GAMVIK
KARASJOK
FINNMARK
NORDKAPP
ALTA
FINNMARK
NORDKAPP
SØR-VARANGER
NESSEBY
NESSEBY
FINNMARK
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bedriftsutviklingstilskudd
Tilskudd til marint innovasjonsprogram
Nasj. tiltak for reg. utvikling
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Grunnfinansieringslån for Fiskeriflåten
Bioenergiprogrammet
Landsdekkende programmer
Omstilling og nyskaping
Bedriftsutviklingstilskudd
Fylkesvise BU-midler
Verdiskapingsprogram reindrift
Fylkesvise BU-midler
Nasjonale tiltak for regional utvikling
Etablererstipend
Landbrukslån
Bedriftsutviklingstilskudd
Investeringstilskudd
Fylkesvise BU-midler
1 100 000
300 000
215 000
200 000
600 000
4 500 000
3 360 000
40 000
300 000
110 000
475 000
155 645
90 000
1 345 000
950 000
500 000
503 000
50 000
171 500
220 000
UTGAVENS PROSJEKT: Sjølundveien 1
nr. 1 – 2012
57
Med Visma Services Norge som leietaker:
Nytt næringsbygg i Sjølundveien
I desember 2009 ble det
klart at Visma Services
Norge ville bli leietaker
i det nye næringsbygget
Sjølundveien 1 i Tromsø –
som er siste tilvekst i området med næringsbygg på
Langnes. Utbyggerne har
brukt en halv million kroner ekstra på fasaden, som
ses av alle trafikanter som
benytter Langnesbakken.
– Ja, vi fant det riktig å gi bygget en
best mulig fasade, da nybygget jo er
det som ligger aller nærmest den
mye trafikkerte Langnesbakken,
sier Bård Brevik Harila i selskapet
Hawo Gruppen AS. Dette selskapet, har sammen med selskapet
Nordix Holding AS, stått for oppføringen av det nye næringsbygget.
Fra boliger til næringsbygg
Bård Brevik Harila er forøvrig sønn
av den velkjente bilselgeren Tormod Harila. Til daglig arbeider
han som advokat. Han eier 50
prosent av aksjene i Hawo Gruppen AS, mens John Arne Worum
eier de resterende aksjene. Selskapet har tidligere stått for mye
boligutbygging i Tromsø – spesielt
i Workinnmarka.
– Men rundt 2008 var det klart
at det ikke lenger var behov for
Ytterst mot Langnesbakken: Det nye næringsbygget i sjølundveien 1 ligger ytterst mot den sterkt trafikkerte Langnesbakken i tromsø.
byggherrene har brukt en halv million kroner ekstra på aluminiumsfasaden som ses av alle som benytter veien. Foto: Leiv berg
mer boligbygging i Tromsø, da det
faktisk var bygd for mange boliger. Vi så oss derfor om etter andre
byggeprosjekter, og kjøpte tomta i
Sjølundveien. Vi ville ikke oppføre
bygget før vi fikk sikre leietakere,
og vi var svært fornøyde da Visma
Services Norge ville leie av oss, sier
Bård Brevik.
Sjølundveien
Nybygget er på totalt 1800 kvadratmeter i tre etasjer. Det har kostet
40 millioner å oppføre bygget, og
Econor i Tromsø har hatt totalentreprisen. I det aktuelle området er
det de siste årene oppført en rekke
næringsbygg, og det har kommet
byggemelding for ytterligere et
bygg på nedsiden av Sjølundveien
1. Foruten Visma Services Norge
er Nordix Data AS leietakere i bygget, og disponerer rundt 20 prosent
av arealet.
het. Selskapet har totalt rundt
5000 ansatte. For å markere at selskapet nå også er til stede i Tromsø
arrangerte man næringslivsdag i
nybygget i Sjølundveien den 5. januar. Utsiktene for næringslivet
i Tromsø sto på programmet, og
selskapet holdt også foredrag om
hvordan ny teknologi innen omVisma i Tromsø
sorgssektoren kan føre til at eldre
Visma er et stort internasjonalt får bo lengre hjemme.
selskap som leverer programvare,
outsourcingstjenester, innkjøpsløs- Fornøyd
ninger, innfordringstjenester, bu- Bård Brevik Harila og John Arne
tikkdataløsninger, samt IT-relatert Norum sier seg godt fornøyd med
utviklings- og konsulentvirksom- realiseringen av sitt aller første
næringsbygg.
– Alt har gått som planlagt. Vi har
hatt et meget godt samarbeid med
Econor, og vi er fullt ut tilfredse
med de løsninger vi har fått til.
Nå er det igjen tid for boligbygging i Tromsø – og vårt selskap vil
gå igang med nye boligprosjekter.
Om det blir flere næringsbygg på
oss får vi vurdere på litt sikt, sier
Bård Brevik Harila.
vargen.no
Vi har vært totalentreprenør
ved byggingen av Sjølundveien 1
www.econoras.no
Entreprenørcompagniet Nord as • Kløverveien 12 • 9016 Tromsø • Tlf: 77 66 65 55 • Faks: 77 61 85 65
58
UTGAVENS PROSJEKT: Amfi Havnesenteret / Strømsnesset Panorama
Nr. 1 – 2012
Snart 400 millioner kroner investert
Indrefiléten i Brønnøysund
TORSDAG 15. MARS var det
offisiell åpning av «Amfi
Havnesenteret», midt i
sentrum av Brønnøysund.
Forsinket åpning: Bygningsarbeidene pågår, før offisiell åpning
av AMFI Havnesenteret den 15. mars.
Åpningen skjedde med pomp og
prakt med Brønnøy-ordfører Kjell
Trælnes i spissen, i lag med folk i
fra blant annet Amfi-ledelsen og
Coop sentralt. Flesteparten av de
71 prospekterte leilighetene er i
tillegg ferdige i «Strømsnesset Panorama», det som er boligdelen
av det behagelig plasserte byggekomplekset nede ved havna, i
«indrefiléten» av Brønnøysund by.
Daglig leder i Coop SørHelgeland Eiendom AS: Stig
Schjølberg er godt fornøyd
med senteret, og har fått gode
tilbakemeldinger på den delen av
Stig Schjølberg er daglig leder for senteret som åpnet 1. desember.
Det er to byggherrer på prosjektet, Strømsnesset Eiendom AS og
Coop Sør-Helgeland Eiendom AS.
den ene byggherren, Coop SørHelgeland Eiendom, som står for
kjøpesenteret i to etasjer.
senteret. Det var rett og slett et ønske i fra «alle» om at det kom mer
Schjølberg forteller at hovedinten- aktivitet her.
sjonen med det nye handelssenteret var å demme opp for den store 11.11.11 kl. 11 – for seint
handelslekkasjen som har foregått Han forteller videre at prosjektet
i mange år, spesielt sørover til ek- har forløpt rimelig bra.
sempelvis Trondheim, og noe til – Litt forsinket, men det er jo ikke
Mosjøen.
noe å rippe opp i nå, synes jeg. Hele
– Vi så et uutnyttet potensiale i det senteret skulle jo egentlig åpne den
som vi kalte for «indrefiléten» av 11.11.11 kl. 11. Men det klarte vi
Brønnøysund sentrum. Vi så at ikke, dessverre. Vi fikk en delåpdet fantes et behov for både et nytt ning den 1. desember med 20 av
handelssenter og flere attraktive totalt 28 butikker. Fem store butikboliger i sentrum. I tillegg hadde ker, Cubus, Kappahl, Dressmann,
vi alle båtturistene våre som la til Eurosko og Stormberg åpner i berett nedenfor det gamle og mindre gynnelsen av mars. Men, det som
er viktig nå er at senteret har den
offisielle åpningen 15. mars. Ellers
bør jeg jo nevne at det har det vært
mange folk i arbeid her, faktisk
bortimot 190 mennesker i sving
på det meste, og mange forskjellige
faggrupper involvert.
Schjølberg forteller at nærmere
150 mennesker kommer til å ha
sitt daglige virke i de forskjellige
butikkene etter at senteret er åpnet. Hovedmålgruppene spesielt
er famieliefolk, og generelt folk i
fra Sør-Helgeland med omland.
– Her er dagligvare, vinmonopol,
frisør, kafé, elektrobutikk, kles-
Vi har u�ørt alt av parke�arbeider
på Strømsnesset Panorama i Brønnøysund.
Vi gratulerer Strømsnesset Eiendom AS
med ferdigs�llelsen,og takker for oppdraget.
Postboks 499 • Finn�ord Havn • 9300 Finnsnes
Tlf.: 77 84 22 13 • www.byggservicenord.no
butikker, skobutikk, bokhandel, Strømsnesset Panorama
blomsterbutikk, og mye mer. Her Vidar Kristoffersen er daglig leder
for den andre byggherren, Strømser noe for alle!
nesset Eiendom AS som står for
Han er glad senteret nå er ferdig, leilighetsdelen i tre etasjer.
etter at første spadetak på grunn- – Det hele kom i stand på bakarbeidene ble tatt i mai for snart grunn av at vi eide en stor del av
tomtegrunnen. Coop eide den anto år siden.
dre delen av tomta. Så vi slo disse
– Det her blir veldig bra! Vi er vel- to tomtene sammen slik at vi fikk
dig godt fornøyd med senteret, og ei tomt på totalt på 6 dekar. Det ble
vi har fått utrolig gode tilbakemel- laget et fellesprosjekt som bestod
dinger på den delen av senteret av Strømsnesset Eiendom og Coop.
som allerede er åpnet. Det her blir Deretter seksjonerte Strømsnesbare kjempegreier! I tillegg er det set ut boligdelen på taket som ble
prosjektert til fire boligskip som
jo et fint bygg, avslutter han.
kun eies av Strømsnesset. Tre av
UTGAVENS PROSJEKT: Amfi Havnesenteret / Strømsnesset Panorama
Nr. 1 – 2012
59
Båtturistene: Har kort vei til det nye Havnesenteret.
disse står ferdige i år. Det siste er
ennå ikke påbegynt. I tillegg bygger vi dette fellesbygget, altså parkeringsanlegget og butikkdelen i
et byggfellesskap mellom Coop og
Strømsnesset.
Nærmere 30000 kvm - snart
klart
Kristoffersen sier til NæringsRapport at prisen på bygningskomplekset nå begynner å nærme seg
400 millioner kroner totalt, eks.
mva.
– Da har man en næringsdel som
består av 12000 kvm forretninger,
samt 4000 kvm parkering, mens
boligdelen på rundt 8000 kvm i
tillegg har 2700 kvm parkering og
3000 kvm med fellesareal. Fellesarealet består av alt i fra flotte takhager, til boder, trappeoppganger
og heiser.
Totalt blir det 71 leiligheter fordelt
på 4 leilighetsskip/blokker i bygningskomplekset.
Boligblokk A og B er nå tatt i bruk,
mens boligblokk C vil tas i bruk 1.
mai. Boligblokk D er ennå ikke bestilt. Utvendig er bygget helt ferdig
mot Storgaten og Strømsnesveien,
men på siden mot Havnegaten vil
fortauet ikke være ferdig før ca. 1.
juni da gaten må løftes for å tilpasses til bygget og det nye fortauet.
Dette siste utsettes altså til våren.
Brønnøy-væringene har litt å velge
i: Åtte leilighetstyper, med størrelser som varierer i fra 2-romsleiligheter på 53 kvm, via diverse
3 romsleiligheter i ulike størrelser – og opp til forskjellige typer
Vi takker for oppdraget og gratulerer med flott bygg.
Over 1 million kvm.
tak etter 20 år som
takentreprenør
Totalt blir det 71 leiligheter fordelt på 4 prospekterte
leilighetsskip i Strømsnesset Panorama: Boligblokk A og
B er nå tatt i bruk. Boligblokk C vil tas i bruk 1. mai, mens boligblokk D er ennå ikke bestilt.
4-romsleiligheter, de største på hele
150 kvm. Leilighetene må dessuten
sies å ha god utsikt – i et nydelig
panoramaskue ut over hav og fjell.
I tillegg har man bylivets fordeler
kun en heistur unna, med dagligvare, kafé og det meste av det man
måtte behøve for livets opphold her
i «Norges midte».
ANSVARLIG ARKITEKT FOR REGULERING OG BYGGEPROSJEKT
Hille Melbye Arkitekter AS
Hausmanns gate 16
0182 Oslo
tlf. 23 32 72 00
[email protected]
www.hmark.no
Industrivegen 8, 7650 Verdal
Telefon: 74 04 46 80 Telefaks: 74 04 46 81
www.mestertak.no
Stålrørspeling er utført av oss!
Vi har levert og montert leddheiseporter og branngardiner,
samt alt av rullegitter til både bolig og forretningsdelen av bygget.
Telefon: 73 82 26 30
E-post: [email protected]
www.fas.no
Ramox Elektro AS • Nerviksvegen 4 • 7056 Ranheim • Tlf. 98 22 12 20 • www.ramox.no
Barlindhaug Consult har bistå� byggherrene Coop Sør-Helgeland Eiendom AS
og Strømsnesset Eiendom AS med utvikling av AMFI Havnesenteret og Strømsnesset Panorama.
Vi vil med de�e gratulere byggherrene med ferdigs�llelsen av både forretningsdel og boligdel, og takke for oppdragene i �m. prosjektet.
Barlindhaug Consult har utarbeidet;
• Forprosjekt bygg, elektro og VVS
• Detaljprosjektering bygg
• Delta� i kontraktsforhandlinger og diskusjoner i byggefasen
Videre har vi bistå� med;
• Funksjonelle og bygningsmessige løsninger
TROMSØ • ALTA • KIRKENES • VADSØ • SVALBARD • SORTLAND • BODØ
Tlf 77 62 26 00
fi[email protected]�consult.no
www.bc.mul�consult.no
60
UTGAVENS PROSJEKT: Amfi Havnesenteret / Strømsnesset Panorama
nr. 1 – 2012
Prosjektleder Svein Ebbe Nielsen i Bygg Tech AS:
Brønnøysunds største prosjekt
En hEistur unna: Kort vei
for beboerne i strømsnesset
Panorama til kafe, dagligvare,
vinmonopol, klesbutikker, og
mye mer.
å være den delen av Nordland som
ligger sør for Polarsirkelen). Helgeland har ca. 77 600 innbyggere
og dekker et areal på 17 960 km²,
et areal større enn Vest-Agder og
Rogaland fylker tilsammen.
En annen sentral person i
prosjektet som NæringsRapport har snakket med
er prosjektleder sivilingeniør Svein Ebbe Nielsen i
Bygg Tech AS i Brønnøysund.
Tidligere holdt Havnesenteret til i
et eldre bygg som ble modernisert
for 14 år siden.
– Nå renoverer og bygger vi om
hele gammelbygget til Coop, slik at
det blir å se like bra ut som nybygget og sånn at vi kan implementere
det med den nye bygningsmassen,
forteller Nielsen.
Stort prosjekt i Brønnøysundsammenheng
Dette er i følge prosjektlederen det
største prosjektet som har vært
bygd i Brønnøysund, med både
boligdel og forretningsdel i ett.
– Det betyr mye for befolkningen,
og at kjøpesenteret ble lagt til sentrum av Brønnøysund er veldig
positivt. Da får man har liv og røre
midt i byen, noe som er viktig for byggepris.
opprettholdelse av et levende bysentrum, sier en engasjert Nielsen. De største entreprisene i
prosjektet har vært:
• Overhalla Cementvare AS med
De tre S’er
Nielsen forteller videre at han alt av betongelementleveranser
er brukbart fornøyd med gjen- • Ottar Kristoffersen Eftf AS på
nomføringen av byggeprosjektet grunnarbeider
i Brønnøysund, bortsett fra diverse • Birger Pedersen AS på betong og
ting som det alltid vil være med snekkerarbeider
• Qvillvent AS på ventilasjon i forprosjekt av denne størrelsen.
– Men det har ikke vært skader på retningsdelen
verken personell eller materiell, • YIT Klima AS i boligdelen
og dette kan man takke en meget • Oddvar Maasø AS på elektrobevisst holdning til HMS for, sier arbeider
han. - Det har vært lagt stor vekt • Brønnøysund Rør AS og Rørpå de tre S’er – nemlig Sikkerhet, mark VVS AS på rørentreprisen
Sikkerhet og Sikkerhet! Uhell kan til henholdsvis boligdel og forretjo likevel skje, men det har vi hel- ningsdelen
• Brønnøysund Malerservice AS i
digvis vært forskånet for.
Bygg Tech har koordinert og styrt forretningsdelen
mellom 20 og 30 bedrifter i løpet • SemCon Nord AS har hatt avretting og flislegging i boligdelen
av anleggsperioden.
– Hele prosjektet har bestått av
delte entrepriser, så vi har altså ikke
hatt noen hoved- eller totalentreprenør, sier han. Delte entrepriser
gir byggherren god styring og lav
ARKITEKT
AMFI Havnesenteret
www.ark-amb.no
[email protected]
Vi har utført flisarbeidene.
Vi takker for oppdraget!
Telefon: 75 58 66 60
Jernbaneveien 30, 8012 Bodø
Helgeland – mer folk enn man
kanskje trodde
Totalt har man 18 kommuner på
Helgeland (som populært kan sies
I Brønnøy kommune er det 7767
innbyggere, med en stadig voksende befolkning. I tillegg har man
omlandet, så inkludert nabokommuner som Vega, Bindal, Sømna
og Vevelstad (som med Brønnøy
utgjør Sør-Helgeland) har man
rundt 13000 innbyggere som kan
tenkes å dra inn til Brønnøysund
by for å handle, gå på kafé eller
bare «snakke kjentfolk».
Kommunen har også gode kommunikasjoner med moderne flyplass, Brønnøysund lufthavn, og
daglige hurtigruteanløp. Riksvei
76, populært kalt «Tosenveien»,
sikrer fergefri veiforbindelse til E6
gjennom Velfjord. Kystriksveien
(RV17) går gjennom kommunen.
Vi har levert og
montert alt av:
Sterk- og svakstrømsinstallasjoner, samt
tele/data, -brannvarsling
og nødlys i både bolig
og forretningsdelen.
Storgata 2 • 8900 Brønnøysund •
Telefon: 75 00 80 00 •
[email protected] • www.maasoe.no
Idésenter for flis!
www.semconnord.no
• Mosjøen Glass og Fasade AS på
glassvegger og glasstak – Byggmesteran AS på innervegger i
kjøpesenteret
• Hille-Melbye Arkitekter har vært
arkitekt på boligdelen og utvendig
forretning mens AMB Arkitekter
AS har vært arkitekt på forretningsdelen inne
• Hammerø & Storvik Prosjekt AS
har hatt prosjektledelse vedr. innredningen til kjøpesenteret
• Multiconsult AS avd. Barlindhaug Consult har vært rådgiver
på bygningsteknikk
• Bygg Tech AS har hatt prosjektledelse, prosjekteringsledelse og
byggeledelse.
Vi har stått for all prosjektering og montering av
luft-tekniske anlegg samt levering og montering
av varmepumpesystem , isvannsanlegg og
styrings – og overvåkningsanlegget ved
det nye Havnesenteret i Brønnøysund .
Industriveien 42 • Postboks 343 • 8901 Brønnøysund
Telefon: 75023150 • Telefax : 75023155
E-post: [email protected]
UTGAVENS PROSJEKT: Lundbergsjakta
Nr. 1 – 2012
61
Inngår som lagringssupplement til SILA-anlegget:
Historiske Lundbergsjakta blir moderne
MALMBYEN NARVIK: Lundbergsjakta i fugleperspektiv ved prosjektstart. Taket er fjernet og ombyggingen startet opp. Foto: Narvik Havn.
EFFEKTIV MALMHÅNDTERING: Renoveringen og opprustningen av Lundbergsjakta innebærer at vi kan foreta god og
fleksibel håndtering av malmen ved LKAB Norge, sier daglig
leder Magne Leinan (innfelt). Foto: LKAB
Da Lundbergsjakta på LKAB
Norge sitt industriområde i
Narvik først ble tatt i bruk i
1966 var det LKAB sitt aller
første lager med overbygning – og det innledet en ny
epoke innen behandlingen
av pellets fra malm. 46 år
senere er Lundbergsjakta
blitt totalt renovert og rustet opp etter alle moderne
standarder, sier prosjektleder for LKAB, Bjørnar
Bendiksen.
Det nye SILA-anlegget kan håndtere rundt 19 millioner tonn med
malm, men LKAB Norge vil fortsatt ha behov for lagringsplass.
Derfor har man besluttet å foreta
full renovering og opprustning av
den gamle Lundbergsjakta.
– Her har vi mulighet til å lagre
340.000 tonn med pellets av malm,
i tre adskilte avdelinger som hver
tar 110.000 tonn. Med ferdigstillelsen av Lundbergsjakta får vi den
nødvendige fleksibiliteten innen
malmhåndteringen, sier daglig
leder for LKAB Norge i Narvik,
Magne Leinan.
Navnet
For den historiske delen av
Lundbergsjakta henviser Leinan
til administrativ koordinator Aud
Ljunggren – som begynte å arbeide ved LKAB Norge i 1972.
– Navnet Lundbergsjakta stammer fra svenske Arne S. Lundberg
– som gjennom mange år var en
sentral mann innen konsernledelsen til LKAB. Lundberg hadde
bakgrunn som kabinettsekretær i
svensk UD, og han var også ei tid
svensk ambassadør i USA. Så fikk
han tilbud om å gå inn i LKABledelsen; noe han takket ja til ,
forteller Aud Ljunggren.
Lukket lagring
– Arne S. Lundberg må ha vært en
forutseende mann, for han fant ut
at det burde være hensiktsmessig å få lagret malm innendørs.
Til da hadde man lagret malm i
svære hauger under åpen himmel – og så sendt den videre ut på
markedene så fort som mulig. Med
lukket lagring kunne man
avvente situasjonen i det
Decom
Vi har utført
rivearbeidene
afgruppen.no
På Lundbergsjakta har vi levert
alt av elektriske installasjoner,
både lav- og høyspentanlegg
TATT I BRUK I 1966: Lundbergsjakta ble først tatt i bruk i 1966, og var det
første overbygde lageret for malm i LKAB. Bildene har vi fått tak i fra Ofoten
Museum i Narvik. LKAB har latt museet få tilgang på disse gamle bildene.
Alt av transport og
krantjenester er utført av oss
www.taraldsvik.no
Vi har hatt rørentreprisen som
omfatter spyle, slokkevann og gråvann
Roger Kristiansen, Mob: 901 50 603
Vi har utført prosjekteringsledelse
og vært byggherreombud
www.multiconsult.no
Nr. 1 – 2012
SJAKTA I 2012: Og slik ser Lundbergsjakta
ved Narvik havn ut i dag. Foto: LKAB
Vi er stolte av å være en av leverandørene
til fornyelsen av Lundbergsjakta.
Våre løsninger for kraft, instrumentering, automatisering og sikkerhet bidrar
til at anlegget nå fremstår som et moderne, tett og støvfritt malmlager.
www.siemens.no
Nytt malmlager for LKAB
i Narvik tas nå i bruk!
internasjonale markedet, og selge
når prisene var høye. Dette var
bakgrunnen for at LKAB sitt aller
første overbygde lager ble bygd, i
nær tilknytning til kai 3/4 i Narvik.
Etter idèmakeren fikk lageret så
navnet Lundbergsjakta, sier Aud
Ljunggren.
beid med byggherren, opplyser
Amundsen.
Allsidig arbeid
Alt av stålkonstruksjoner er skiftet
ut. Det er laget et helt nytt system
for transport, som gjør at Lundbergsjakta nå er koplet opp imot
transportanlegget for SILA. Alt
av elektrisk utstyr er også blitt
skiftet ut.
– Og vi har lagt helt nytt tak for
lageret. Det er snakk om svære
dimensjoner, da taket totalt er på
15.000 kvadratmeter. Alt i ett har
det vært et svært allsidig arbeid,
med bryting av nye tunneler, utskiftning av konstruksjoner – og
alt annet som nå gjør at lageret
framstår som topp moderne og
tilfredstiller alle nye miljøkrav, påpeker Åsmunn Amundsen.
Skanskas kontrakt for arbeidet er
på 195 millioner kroner.
Ikke mer støv
Prosjektleder for LKAB, Bjørnar
Bendiksen, sier at arbeidet med å
renovere og oppruste Lundbergsjakta har kostet rundt 250 millioner kroner.
– Det har gjennom mange år vært
klaget på at det ble sluppet ut mye
støv fra den gamle sjakta. Nå har
vi sørget for at den blir helt tett.
Vi har installert et stort anlegg for
avsuging og ellers gjort alt som er
nødvendig for at vi holder oss godt
innenfor regelverket som gjelder
for støvutslipp, sier Bendiksen.
Han viser til at nyanlegget også
sørger for langt bedre arbeidsmiljø Historie
LKAB begynte å produsere pellets
for de ansatte.
av malm på midten av 1950-tallet.
Kort tid
– Etterhvert som man så at det ble
Skanska har hatt totalentreprisen stor etterspørsel etter pellets i det
for opprustningen av Lundberg- internasjonale markedet ble det
sjakta, og prosjektleder for Skan- også et behov for lagring. Arbeidet
ska, Åsmunn Amundsen, sier seg med å bygge Lundbergsjakta tok
godt fornøyd med det man har fått til på midten av 1960-tallet. Selv
til.
om vi nå har foretatt renovering og
– Det har vært et utfordrende opprustning, så dreier det seg om
arbeid, med korte tidsfrister. Vi det samme bygget som ble reist den
startet opp etter påske i fjor, og i gang. Det ligger dermed fortsatt
månedsskiftet januar/februar 2012 mye historie i Lundbergsjakta, sier
er alt av arbeid ferdig. Vi har hele Magne Leinan.
tiden hatt nært og godt samar-
LKAB Norge AS
LKAB fortsetter å bygge ut sin lager og logistikk struktur i Narvik.
Nå er Lundbergsjakta ferdig renovert, modernisert og klar til bruk.
Med en innendørs lagerkapasitet på 340.000 tonn pellets, er denne
investeringen særdeles viktig for Lkab’s fremtidige aktivitet i Narvik.
Dette gir, sammen med Sila, en økt flexibilitet i malmhåndteringen
over Narvik havn.
Vi takker alle som har bidratt i ombyggingsprosessen.
LKAB Norge AS
www.lkab. com
Den norske virksomheten til det
svenske storkonsernet LKAB;
som er eid av den svenske staten, foregår gjennom selskapene
LKAB Norge AS og Malmtrafikk
AS i Narvik.
Begge er heleide datterselskaper
av LKAB. LKAB Norge skipet ut
17,1 millioner tonn jernmalmsprodukter i 2011 og omsetningen havnet på ca. 600 millioner
kroner. Resultatet på drift ble i
overkant av 5 millioner kroner.
Etter høye finanskostnader pga
finansiering av SILA, Lundbergsjakta, TILA og «Anna Rebecka»
(ny bukserbåt) havnet årsresultatet etter skatt på ca. minus 20
millioner.
kroner i 2011. Faktureringen går
mot morselskapet. Totalt i begge
selskapene er det ansatt ca 200
personer. I tillegg er det mange
entreprenører knyttet til driften.
LKAB som konsern omsatte i
2010 for 28,5 milliarder kroner
med ett overskudd før skatt på
12,3 milliarder, og vil havne omtrent på samme nivå for 2011.
Utbyggingene av lager- og
transportvirksomhet i Narvik
har sammenheng med at gruvedriften i Kiruna skal utvides,
med uttak av malm fra tre nye
gruver. Det legges opp til mellom 30 og 40 prosents økning
av malmtransporten via Narvik
Malmtrafikk AS hadde i 2011 ei innen 2015. Dette innebærer i
omsetning på ca 130 millioner så fall ytterligere investeringer,
kroner. Resultat før skatt for også i Narvik.
dette selskapet ble på 3 millioner
UTGAVENS PROSJEKT: Lundbergsjakta
Nr. 1 – 2012
63
Investeringer på rundt fire milliarder kroner i Narvik:
Sterk malmøkning innen 2015
Innen 2015 skal malmtransporten ut fra Narvik etter planene
økes med mellom 30 og 40 prosent, og fram til da skal det foretas investeringer for tilsammen
fire milliarder kroner i anlegget
til LKAB Norge AS. Ferdigstillelsen av TILA-anlegget er et viktig
ledd i å effektivisere transport av
mineraler som nyttes i pelletsproduksjonen.
Når det nye TILA-anlegget står ferdig i april
vil all behandling og transport av mineraler
i Narvik skje i et lukket system. - De nye
investeringene som er gjort i SILA-anlegget,
Lundbergsjakta og TILA-anlegget sørger
for langt mer effektiv lagring og transport
av malmen og mineralene, og gjør at vi
kan ta hånd om en økning på 10 prosent
av malmleveransene, sier daglig leder for
LKAB Norge AS, Magne Leinan.
Industrimineraler
TILA-prosjektet sørger for at transport og
lasting av industrimineraler som olivin og
kvartsitt; som tilsettes malmen i pelletsproduksjonen i Kiruna, fra i april i år foregår
det innen et helt nytt transportsystem. Industrimineralene fraktes i båt til Narvik.
Til nå har disse mineralene blitt kjørt med
tog fra kaianlegget til Fagernesterminalen,
hvor toget har snudd og kommet inn på
spor til Øvre spornivå.
Lukket rør
TILA-prosjektet består i at man installerer
et transportbånd fra kaianlegget til Øvre
spornivå.. Transportbåndet blir etterhvert til
et lukket rør som går opp til lossestasjonen,
hvor mineralene blir fordelt i tre siloer. Fra
disse fylles mineralene raskt og effektivt i
vognene som skal føre lasten til Kiruna.
Pellets
I Kiruna blandes industrimineralene med
Magnetittmalm
Malmen som utvinnes i Kiruna inneholder mellom 60 og 70 prosent jern. Andre
steder i verden, for eksempel i Kina, er det
ikke uvanlig at malm som utvinnes kun
inneholder 30-40 prosent jern. - Det fins
to typer malm – nemlig magnetittmalm og
hematittmalm. I Kiruna utvinnes magnetittmalm, og når det produseres pellets av
denne frigjøres det varme-energi av selve
malmen som nyttes i produksjonen. Det
skjer ikke ved produksjon av hematittmalm.
Produksjon av magnetittmalm er både billigere; fordi det ikke går med så mye energi,
og dermed mer miljøvennlig, sier Leinan.
STADIG MER MALM: Stadig mer malm skal
skipes ut fra kaianlegget til LKAB Norge
i Narvik. Innen 2015 legges det opp til
en økning på mellom 30 og 40 prosent av
malmtransporten. Foto: Narvik Havn
malm som er hentet opp av gruvene. Malmen males opp til den blir finkornet. I ovner som holder 1250 grader Celsius blir
så malmen og industrimineralene, samt
et bindestoff som blir tilsatt, omgjort til
pellets – eller kuler som i snitt er rundt 13
millimeter i diameter. Internasjonalt er
Økning av malmtransport
LKAB verdens neste største produsent av
Den første utskipningen av malm fra Narvik
pellets. Kun selskapet Vale i Brasil leverer
skjedde i 1903. LKAB Norge AS; som ble
mer pellets til verdensmarkedet.
stiftet som eget datterselskap av LKAB i
2007, har nå rundt 200 ansatte – når man
Stål
Pellets er videreforedlet malm, som gjør at
man er kommet lengre i prosessen med å
lage stål – som jo er sluttproduktet. I LKAB
har vi et eget program - «Performance in
ironmaking», som gjør at kundene enklere
skal kunne produsere stål ut fra det som vi
leverer, forklarer Magne Leinan. 80 prosent av de samlede produktene som LKAB
leverer er pellets, mens 20 prosent er malt
malm; såkalt «fines».
EFFEKTIVISERING: I illustrasjonen ser vi silohus med tre siloer
for mottak av olivin og kvartsitt . Fra siloene går mineralene rett i
togvogner til Kiruna. Mineralene kommer opp til siloene på transportbånd fra ett bygg nede ved sjøkanten. I tillegg ser vi servicebygg i den artistiske 3D-fremstillingen. Illustrasjon: Cowi
Vi har forestått prosjekteringen av
TILA-prosjektet innenfor fagene bygg, brann,
akustikk og vært ansvarlig søker
www.cowi.no
Lagring i Narvik
Fra Kiruna fraktes så pellets og malm med
tog til Narvik, hvor malmen lagres i lukkede fjellsiloer; i det store SILA-anlegget og
i den nyrenoverte Lundbergsjakta. Etter
utvidelsene har man nå kapasitet til å lagre
rundt 1,5 millioner tonn malm i Narvik.
Malmen blir sjeldent liggende lagret i mer
enn en måned, før den fraktes av skip ut på
verdensmarkedet og stålproduksjon der.
De største mottakerlandene er Tyskland,
Nederland og Sverige – men en god del
malm leveres også til Saudi- Arabia og Qatar.
regner med alle som arbeider i havna, med
lagring og jernbanevirksomhet. I Kiruna
regner man med at det fins malmressurser
nok for produksjon i enda 30-40 år framover. Om kort tid starter produksjon i tre
nye gruver, og malmeksporten via Narvik
havn vil øke. Magne Leinan regner med
en økning på mellom 30 og 40 prosent av
malmlagring og utskipning via Narvik innen
2015. Innen den tid skal det bygges flere
nye siloer for lagring, samt ny kai tilknyttet
anlegget i Narvik. Magne Leinan opplyser
at det til nå er investert rundt to milliarder
kroner i det nye SILA-anlegget, Lundbergsjakta og TILA-anlegget. Han regner med
investeringer av omtrent samme størrelse
fram til 2015.
INGENIØRKUNST: Bygningen midt i bildet
inneholder transformatorer og fordelingsskap for både Lundbergsjakta og
TILA. Foto: Jan M Østvik.
Til Lundbergsjakta har vi levert tjenester innen verifikasjon
av dokumentasjon i forbindelse med krav til CE merking.
Kvalitetsstyring - ISO 9001
Bedrifter har et stadig økende krav til inntjening, kvalitet og teknologiutnyttelse.
Organisasjonene må ha et effektivt ledelsessystem og som brukes systematisk for
å oppnå kontinuerlig forbedring. ISO sertifisering er grunnlaget for oppbygging
av et effektivt kvalitetsstyringssystem.
DNV er et av verdens ledende sertifiseringsorgan. Vi tilbyr det siste innenfor
sertifisering av ledelsessystemer og bistår med å håndtere risiko i ulike offentlige
og private virksomheter. Av våre tjenester kan nevnes statusanalyser og sertifisering etter ISO 9001 og 14001, CE merking, samt en rekke kurs innenfor
kvalitets- og risikostyring.
DNV leverer kurs som inspirerer til forbedring, endring og utvikling. Vårt mål er å
skape en spennende og utfordrende læresituasjon med stor læringseffekt.
Våre kursholdere med bred erfaring fra DNVs ulike fagområder, deler erfaring og
kompetanse gjennom eksempler og gruppeoppgaver. Våre kurs innen kvalitetsstyring er relevant for deg som jobber med kvalitet og/eller miljøansvar.
Henvendelse DNV Harstad v/Dag Julian Eilertsen
Telefon: 77016550
Mobil: 97759528
E-post: [email protected]
Ingeniørmangel i nord
Mangel på kompetent arbeidskraft vil være den største utfordringen for å kunne realisere den verdiskapingen som ligger i
alle naturressursene vi har her i nord.
NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon – har i lengre tid pekt på den
økende ingeniørmangelen som en av de største utfordringene for hele samfunnsutviklingen her nord.
Vi har derfor lenge hatt et nært samarbeid med Høgskolen i Narvik (HiN) for å
rekruttere ungdom fra landsdelen, både til å starte og ikke minst fullføre sine
ingeniørstudier.
I følge offisielle tall fra NAV mangler Norge nå 16 000 ingeniører og teknologer.
De nye oljefunnene og mineralforekomstene i landsdelen tilsier at behovet for
denne kompetansen kommer til å merkes spesielt her i Nord-Norge. NITOs` årlig
behovsundersøkelse viser at 80 % av bedriftslederne i Nord-Norge tror det vil bli
vanskelig eller meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet
i løpet av de neste 3 årene. (72 prosent sist)
Skal disse utfordringen finne sin løsning, må utdanningsinstitusjoner og lokalpolitikere kjenne sin besøkelsestid og begynne å samarbeide i stedet for å
bekjempe hverandre i lokale kretsmesterskap byer og fylker imellom. Kun da -kan
vi få økt vekst og verdiskaping og hindre at ungdommen rømmer fra landsdelen.
Som landets største fagforening for ingeniører og teknologer ønsker vi å snu
denne trenden og foreslår derfor at følgende bør gjøres:
• Fordypning i realfag i lærerutdanningen.
• Egen satsing i Nord- Norge for å få kvinner til å velge ingeniøryrket,
i dag er det kun 17 prosent jenter som velger ingeniørutdanning.
• Egen ingeniørutdanning for mineralnæringen ved høyskolen i Narvik.
• Egne sommerjobber for ingeniørstudenter i Nord-Norge.
• Etablere et eget teknologiforum, med videregående skoler og næringsliv,
som skal styrke rekruttering til realfag og teknologi, og bidra til at
skoleverket bedre evner å levere den kompetanse som næringslivet
trenger. Relevante praksisplasser/prosjektoppgaver vil her være et
viktig tilbud.
• Vurdere dagens kommunestruktur - spesielt med tanke på å skape større
og sterkere fagmiljøer som bedre kan legge til rette for den infrastruktur
næringsliv og samfunnet trenger.
• Reetablere Landsdelsutvalget for Nord-Norge. Dette var det eneste
politiske samarbeidsorganet vi hadde, men som dessverre nå legges
ned – nettopp på grunn av manglende samarbeidsevne.
Per Alme
leder NITO Svalbard
Dag Hansen
leder NITO Finnmark
Morten Hansen
leder NITO Troms
Hugo Nygård
leder NITO Nordland