Transcript saksframlegg hverdagsrehabilitering - politikk

SAKSFRAMLEGG
Saksbehandlar: Ragnhild Aanestad
Arkivsaksnr.:
12/608 - 4
Arkiv: G20
Planlagt behandling:
Hovudut val for helse og omsorg
HVERDAGSREHABILITERING
Bakgrunn
Samhandlignsreformen har gitt kommunen nye oppgaver. En av disse er å satse på
rehabilitering. St.melding 47 sier: ”Kommunen skal sørge for en helhetlig tenkting med
forebygging, tidlig intevensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige
pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor effektive omsorgsnivå”
Et av målene i samhandlingsreformen er økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på
helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende-, forebyggende arbeid og rehabilitering.
Å løfte rehabiliteringsfeltet krever nye arbeidsmetoder. Mange danske og svenske kommuner
har jobbet systematisk med det som kalles hverdagsrehabilitering og høstet positive resulteter
av arbeidet. To delegasjoner fra Klepp kommune bestående av fagfolk, administrasjon og
politikere har besøkt Frederica kommune i Danmark. Fredericia startet i 2008 et prosjekt
”Længst muligt i eget liv”. Visjonen for prosjektet er: En kommune med aktive og
ressurssterke eldre mennesker som gjennom forebygging, rehabilitering, teknologi og sosiale
nettverk er lengts mulig i eget liv.
Bakgrunnen for prosjektet baserer seg på de samme utfordringene som Klepp kommune står
overfor:
• Økte utgifter til helse og omsorgstjenester
• En økende eldre befolkning
• Større forventninger fra brukerne
• Dårligere tilgang på fagfolk
Beskrivelse av hverdags rehabilitering
Rehabilitering er ”Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der
flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egeninnsats for å
oppnå mest mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i
samfunnet” (Forskrift om habilitering og rehabilitering)
Hverdagsrehabilitering er rehabilitering i brukers hjem. Det skiller seg på flere måter fra den
tradisjonelle måten å jobbe med hjemmeboende på,- det er mellom annet vesentlige
forskjeller når det gjelder formål, fokus og tidsbruk:
Formål: Utgangspunkt er de mål bruker selv formulerer, ikke mål satt av kommunen
Fokus: Mens en tradisjonelt arbeider for å løse oppgaver for bruker, er en i
hverdagsrehabilitering opptatt av å legge til rette for at bruker skal løse oppgavene selv.
Tid: Mens tidsforbruket i tradisjonell hjemmetjeneste ofte er konstant eller stigende over tid,
kjennestegnes hverdagsrehabilitering ved at det settes inn mye ressurser i starten for så å
trappe ned når bruker greier mer og mer på egen hånd. Kontinuerlig justering av brukers mål
etter hvert som ferdigheter gjenvinnes, er bestemmende for tidsbruket.
Beskrivelse og erfaringer fra Frederica kommmune
Hverdagsrehabilitering er et av fem delprosjekter i ”længst muligt i eget liv” og er det
delprosjektet som har fått mest oppmerksomhet. I dag arbeider 95% av danske kommuner
etter lignende modeller som Fredericia.
Hverdagsrehab
og trenende
hjemmehjelpere
Tidlig
intervensjon
forebygge
akutt sykdom
Oppfølgende
hjemmebesøk
etter sykehus
Ny teknologi
Helsefremmen
de og
forebyggende
tiltak til +65
Hverdagsrehabiliteringen i Fredericia er et tilbud til alle nye brukere som søker kommunens
tjenester i form av praktisk bistand eller personlig pleie, og som har et
rehabiliteringspotensiale. Det gjennomføres en kartlegging der en har fokus på å finne ut hva
som er viktig for bruker og hvordan bruker ønsker å ha det i livet. Brukeren oppmuntres til
problemløsning ut fra egne interesser og ressurser, f eks påkledning, matlaging,
fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter. I Fredericia gjennomføres hverdagsrehabiliteringen av
et team sammensatt av 12 hjemmetrenere (helsefagarbeidere), 1 sykepleier (18 timer), 2 ergoog 1 fysioterapeut, 2 bestillere, 1 planlegger og 1 leder.
Hverdagsrehabilitering (2008-2010) er evaluert av Dansk Sundhetsinstitut og blir beskrevet
som et kvalitetstilbud med positive effekter for både brukere, medarbeidere og
kommuneøkonomi.
Fornøyde brukere som mestrer hverdagslivet fremheves som hovedgevinsten i
hverdagsrehabilitering. Flere enn før greier å bo hjemme og de klarer seg i større grad selv.
Brukere opplever at det har stor verdi å slippe å være avhengig av hjelp.
I løpet av to år var vel 400 brukere gjennom programmet for hverdagsrehabilitering. Av disse
ble 45% avsluttet til ingen hjelp, 40% ble avsluttet til mindre hjelp enn de tradisjonelt ville
fått, og 15% ble avsluttet til samme hjelp som de ellers ville fått. På årsbasis utgjør dette for
Fredericia (ca 50 0000 innbyggere) en besparelse på 13 mill danske kr pr år, eller 13,9 % pr
bruker i hjemmetjenesten.
Råd fra Frederica til andre kommuner som skal starte med hverdagsrehabilitering er:
• Avsett midler- både økonomiske og ledelsemessig
• Ha fokus på kvalitet og resultater
• Gi teamet gode fysiske rammer og sikre tydelig forankring
Vurdering av hverdagsrehabilitering i Klepp
Det er av flere grunner behov for nye arbeidsformer og større satsing på
hverdagsrehabilitering i vår kommune. Det er i seg selv positivt å legge til rette for at
innbyggerne skal kunne leve så selvstendige liv som mulig, mestre hverdagslige oppgaver,
delta i et sosialt liv og bo hjemme lengst mulig. I tillegg er det behov for nye arbeidsformer
utfra demografisk utviklingen med flere eldre og større etterspørsel og press på kommunale
tjenester. Veksten i hjemmetjenesten er for tiden stor. Første halvår av 2012 var økningen 50
nye brukere i hjemmesykepleien, 8 nye fikk hjemmehjelp og 22 trygghetsalarm.
Dersom oppgavene fortsetter å øke i samme tempo, blir konsekvensene store både når det
gjelder personell og økonomi. Det er all grunn til å ta nødvendige grep for å dreie utviklingen
i en fornuftig retning. Det betyr økt satsing både på forebygging og rehabilitering.
Hverdagsrehabilitering etter Fredericamodellen er evaluert med så gode resultat at den bør
legges til grunn for utvikling og satsing i Klepp.
Forslag til utvikling av hverdagsrehabilitering
I en oppbyggingsfase foreslås hverdags rehabilitering etablert som et 2-årig prosjekt. Tiltaket
krever tett samarbeid på tvers av seksjoner og stor evne til evaluering og justering underveis.
Målgruppe
Hjemmeboende som henvender seg til kommunen for å få helse- og omsorgstjenester og
utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Tilbudet blir i hovedsak til personer over 65 år.
Brukerne må ha et rehabiliteringspotensiale og være motivert for hverdagsrehabilitering.
Personer med kognitiv svikt er sjelden aktuelle for hve rdagsrehabilitering. I starten vil nye
brukere bli prioritert. Etter hvert er målet også å tilby hverdagsrehabilitering til brukere som
allerede får tjenester.
Arbeidsform og metodikk
Ved første besøk brukes metoden Inviterende samtale for å skape motivasjon og vurdere
rehabiliteringspotensiale. Denne type samtaleteknikk viser seg å være viktig for å avdekke og
skape motivasjon i startfasen. Det er nødvendig med opplæring i inviterende samtaleteknikk.
Opplæringen bør gis tett opp mot oppstart av hverdagsrehabilitering. Målgruppen er både de
som skal jobbe direkte i tiltaket, utvalgte samarbeidspartnere og ledere.
I dialog med bruker finner en ut hva som er den enkeltes mål og ønsker. Utfra dette lages plan
hvor en tilrettelegger for at bruker gradvis skal mestre de aktiviteter som skal til for å nå egne
mål. Planen justeres gjennom hele forløpet. I arbeidet vil en bruke COPM (Canadian
Occupational Performance Measure), et karleggingsverktøy som har som formål å avdekke
aktivitetsproblemer. Her vil en få informasjon om betydning av ulike aktiviteter, og brukerens
vurdering av utførsel og tilfredshet med egen aktivitetsutførelse. Klepp kommune bruker
allerede dette verktøyet i rehabiliteringsarbeid.
Tilbudet gis i utgangspunktet på dagtid, men det legges opp til fleksibilitet for å imøtekomme
brukernes behov. Tett samarbeid mellom teamet og øvrig hjemmetjeneste er en forutsetning
for å sikre oppfølging på kveld og i helger.
Organisering og lokalisering
Hverdagsrehabilitering foreslås som et 2-årig prosjekt plassert i hjemmetjenesten, parallelt
med distriktene. Prosjektet skal fungere som et team for hverdagsrehabilitering og gi tilbud i
hele kommunen. Plassering i hjemmetjenesten er hensiktsmessig siden hverdagsrehabilitering
er alternativ til ordinær hjemmetjeneste, og det er der endringene først og fremst vil skje.
Teamet skal støtte og veilede hjemmetjenesten i rehabiliterende arbeidsmetoder.
Hverdagsrehabilitering skal ha lokaler i Sirkelen. Her finnes kontorlokaler der en kan ha
kontorfellesskap, - et element som trekkes frem som sentralt i evalueringen av Fredericas
delprosjekt. Lokaler i Sirkelen ligger nært både til hjemmetjenesten og eksisterende
rehabiliteringstilbud.
Økonomi
Oppstart av hverdagsrehabilitering er et løft og en snuoperasjon som krever ekstra satsing i en
startfase. Målet er som i Fredericia at det skal gi inntjening på sikt. Fredericia registrerte
reduksjon i hjemmetjeneste pr bruker allerede etter noen måneder, og 13 mill spart første år
ved full drift.
Klepp kommune vil ha vekst i utgifter i årene framover blant annet på grunn av
befolkningsøkning. En investering i hverdagsrehabilitering er konkret tiltak for å hindre at
veksten blir større enn nødvendig.
Det foreslås å bruke 4 årverk til hverdagsrehabilitering i en 2-årig prosjektperiode. Av disse
foreslås 2 nyopprettede og omdisponering av 2 eksisterende. Omdisponering av 2
eksisterende dreier seg om 1 årsverk i rehabilitering (fysio-ergoterapi) som fikk styrking i
forbindelse med åpning av rehabiliteringsavdelingt i Sirkelen i 2012. Det andre årsverket tas
fra hjemmetjenesten. Åpning av 8 nye sengeplasser i Sirkelen september 2012, vil gi noe
mindre press på hjemmetjenesten, og en omdisponering til hverdagsrehabilitering er mulig.
Forslaget om å omdisponere eksisterende stillinger, øker risikoen for å gå på et overforbruk
tidlig i 2013. Dette dreier seg om fasen før en ser effekt av hverdagsrehabilitering.
Kostnad kr 1,3 mill pr år. I denne summen er det lagt inn 2 årsverk og 100.000 til opplæring.
Forslag til framdrift
Opplæring
Det er viktig å komme i gang med opplæring i inviterende samtaleteknikk. Klepp har vært
engasjert i arbeid med oversetting og tilpassing til norske forhold, og ønsker sammen med
Stavanger kommune å prøve ut metoden. Stavanger har inngått avtale med Trine Wullf
(Danmark) som har utviklet metoden og er ansvarlig for opplæringen. Opplæring i Stavanger
er lagt til 1. og 2. oktober. Klepp har tilbud om tilsvarende opplæring 3. og 4.oktober. Det vil
være fordel både økonomisk og faglig dersom vi kan samkjøre opplæringen. Siden dette er en
budsjettsak, vil det neppe være klart til å starte opplæring i oktober. En mer realistisk oppstart
er derfor januar 2013. Kostnad er kr 85.000 eks moms.
Oppstart
Det er naturlig å starte opp hverdagsrehabilitering så raskt som mulig. Det bør skje like etter
at opplæring i inviterende samtaleteknikk er gjennomført.
Mulig forprosjekt Regionalt Forskningsfond
Regionalt Forskningråd lyser ut midler til forskning på kommunenivå. Den inviterende
samtale er evaluert med godt resultat i Danmark, men er foreløpig ikke prøvt ut i Norge. En
utprøving av metoden sammen med Stavanger vil være aktuelt forskningsprosjekt hvor en kan
knytte til seg forskningskompetanse og søke midler hos Regio nalt Forskningsråd. I første
omgang er det aktuelt med forprosjekt hvor det gis inntil 200.000 i støtte.
Frisklivssentral og ny velferdsteknologi
Fredericia har ”Helsefremmende- og forebyggende tiltak” og ”Ny velferdsteknologi” som to
av de andre delprosjektene i det overordnede prosjektet Længst muligt i eget liv.
I Samhandlingsprosjektet for Jærkommune er et av tiltakene opptart av frisklivssental 1. mai
2013 (jmf prosjektrapport). En frisklivssentral vil ivareta helsefremmende og forebyggende
tiltak, og være nyttig tilbud til brukere av hverdagsrehabilitering. Det er således gunstig med
oppstart i 2013, og et godt eksempel på satsing og sammenheng mellom forebygging og
rehabilitering.
Velferdsteknologi blir viktig i årene framover. I NOU-en 2011 ”Innovasjon i omsorg” trekker
fram teknologiske løsninger som sentalt i utvikling av tjenester. Teknologi er med på å gi
mennesker nye muligheter til selvstendighet og tryggehet, og til å klare seg på egen hånd i
dagliglivet. Ulike former for teknologi kan fungere som støtte både for brukere, pårørende og
ansatte i helse- og omsorgstjenesten.
Det er behov for å utrede nærmere hvilke muligheter som ligger i velferdsteknologi.
Innstilling:
Kommunalsjefen tilrår slikt vedtak:
1. Hverdagsrehabilitering etableres som 2-årig prosjekt med oppretting av 2 nye årsverk
og omdisponering av 2 årsverk innen eksisterende stillinger fra og med 2013.
2. Nødvendige ekstra midler søkes innarbeidd som tillegg til etatens ramme i
handlingsplanen 2013-2016.
3. Hovudutvalet ber om at etaten i 2013 utreder muligheter for å ta i bruk
velferdsteknologi for brukere og tjenesteområder innen helse- og omsorg.
Rådmannen i Klepp 28.08.2012
Dokumentet er elektronisk godkjent og treng derfor ingen signatur.