Transcript Handlingsplan mot støy i Oppegård kommune

1
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
Innhold
Innhold ................................................................................................................................... 2
1. Sammendrag ....................................................................................................................... 3
2. Innledning........................................................................................................................... 4
3. Bebyggelsesmønster og støykilder ..................................................................................... 5
4. Resultater av kartlegging av støy i Oppegård 2012 ........................................................... 6
5. Strategier og tiltak .............................................................................................................. 7
6. Støy fra kommunale veier .................................................................................................. 8
7. Støy i arealplanlegging ....................................................................................................... 8
8. Bygge- og anleggsstøy ....................................................................................................... 9
9. Natur- og rekreasjonsområder med gode lydkvaliteter .................................................... 10
10. Støyreduserende tiltak på riks- og fylkesveier .............................................................. 10
11. Støyreduserende tiltak på jernbane................................................................................ 11
12. Vedlegg ......................................................................................................................... 12
Vedlegg 1: Støy fra vei ......................................................................................................... 13
Vedlegg 2: Støy fra jernbane ................................................................................................ 14
Vedlegg 3: Regelverk og myndigheter ................................................................................. 15
2
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
1. Sammendrag
Denne handlingsplanen presenterer kartleggingsresultater for støy fra jernbane og vei i
Oppegård, og angir hvordan Oppegård kommune vil jobbe for å forebygge støyplager.
Handlingsplanen omfatter veier, jernbane, «stille områder», og bygge- og anleggsstøy.
Handlingsplanen gjelder ikke støy fra husholdninger eller støy på arbeidsplassen, støy inne i
transportmidler eller støy fra idretts- og fritidsaktiviteter.
Oppegård kommune er i forurensningsforskriften pålagt å kartlegge støy fra kommunale veier
hvert 5. år. Basert på kartleggingsresultatene skal det lages handlingsplan mot støy. Den skal
også rulleres hvert 5. år. Resultatene fra kommunale veier er samordnet med andre
samferdselskilder, og er framstilt i støykart for veier med en årsdøgntrafikk (ÅDT) over 500,
og for jernbanen.
Alle kildeeiere skal lage handlingsplaner for sine anlegg. Forurensningsforskriften
stiller videre krav til kildeeier om å gjennomføre støyreduserende tiltak i boliger som har et
gjennomsnittlig innendørs støynivå på over 42 desibel (dB). De største støykildene i
Oppegård eies av Jernbaneverket og Akershus fylkeskommune. Kommunen er anleggseier for
kommunale veier. Forurensningsforskriften er en såkalt opprydningsforskrift som skal bidra
til å utbedre de mest støyutsatte boligene.
I Oppegård er det kun få boliger som har et innendørs støynivå på over 42 dB. De mest
støyutsatte boligene ligger langs fylkesveiene og jernbanen. Statens vegvesen planlegger
støytiltak i enkelte boliger, skal etablere skjermingstiltak i planlagte vegprosjekter, og
rehabilitere enkelte eldre skjermer. Jernbaneverket skal utrede noen boliger for
innendørstiltak, gjennomføre skinnesliping og utskifting av bremseklosser på godstog.
Ingen boliger langs kommunale veier i Oppegård har støynivåer over tiltaksgrensen.
Handlingsplan mot støy i Oppegård vil derfor først og fremst handle om forebygging av
framtidige støyplager. Oppegård kommune vil ha fokus på følgende:
1. bidra til å redusere fremtidig godstrafikk på Østfoldbanen, herunder skal nye
transportkanaler for gods vurderes
2. gå i aktiv dialog med statlig myndighet for å sikre tiltak i Oppegård som
reduserer dagens støynivå fra gods- og persontogtrafikk
3. følge utviklingen av støysituasjonene langs det kommunale veinettet gjennom
kartlegging av trafikkbelastning og støy hvert 5. år. Støy på vei og bane må
sees i samlet
4. stille tydelige krav om forebygging av støy til utbyggere som utvikler
eiendommer nær store støykilder som fylkesvei og jernbane
5. vurdere nye virkemidler for å begrense og forebygge støy i forbindelse med
rullering av ny kommuneplan
6. være pådrivere overfor kildeeiere for å begrense dagens støynivå og å unngå
fremtidige støyproblemer
7. stille tydelige krav med tilhørende sanksjoner om forebygging av støyplager fra
bygge- og anleggsvirksomhet
8. vurdere å innføre «stille områder» for å ivareta bolignære natur- og
rekreasjonsområder.
3
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
2. Innledning
Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker i Norge. Om lag 1,7 millioner
nordmenn er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå over 50 desibel (dB) ved boligen sin, og
rundt en halv million nordmenn er i stor grad plaget av støy. For 80 % av støyplagene er
vegtrafikk støykilden.
Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand.
Stress forårsaket av støy kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager som
muskelspenninger og muskelsmerter, og en medvirkende årsaksfaktor for enkelte typer av
hjertesykdom.
Støy reguleres gjennom flere typer regelverk. Både i arbeidsmiljøloven, folkehelseloven,
forurensningsloven og plan- og bygningsloven finnes bestemmelser om støy. Denne
handlingsplanen tar utgangspunkt i forurensningslovverket.
EUs rammedirektiv for støy, som ble vedtatt i 2002, er implementert i Norge gjennom
forurensningsforskriftens kapittel 5 om støy. Her gis det bestemmelser om overvåking av
støyproblemet gjennom utarbeidelse av støykart og utarbeidelse av handlingsplaner
Det er stilt krav om kartlegging av utendørs støy i byområder. Det skal utarbeides egne
strategiske støykart for veitrafikkstøy, jernbanestøy, flystøy og industristøy, herunder havner.
Oppegård er i denne sammenhengen en del av Oslo byområde, sammen med kommunene
Asker, Bærum, Oslo, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen. Kartleggingen ble gjennomført i 2012,
og omfatter støy fra kommunale veier, fylkes- og riksveier og jernbane. På bakgrunn av
kartleggingsresultater skal anleggseierne (Jernbaneverket, Statens vegvesen og kommunene)
utarbeide lokale handlingsplaner for å redusere støy.
Kommunen skal koordinere kartlegging, informasjon og handlingsplanarbeidet, i tillegg til å
følge opp som anleggseier for kommunale veger. Oslo kommune samordner prosessen med
nabokommunene. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har et pådriveransvar overfor
kommunene, og er mottakere av handlingsplanene. Miljødirektoratet har ansvaret for nasjonal
koordinering av data, nasjonal informasjonsportal og rapportering til EU.
Kommunen har kartlagt alle boliger som er utsatt for støy over 35 dB (innendørs nivå). Dette
ble gjennomført i 2007 og i 2012. Beregningsresultatene viser at rundt 110 boliger langs
kommunale veier har støynivåer over 35 dB inne, 4 boliger har 40 dB eller mer, men ingen er
over tiltaksgrensen på 42 dB.
Statens vegvesen har kartlagt fylkes- og riksveier. Resultatene viste 97 boliger over 35dB og 1
bygning over 40 dB. Vegvesenet har gjennomført tiltak i 6 boliger som hadde over 42dB.
For å kartlegge utendørs støynivåer gjennomførte Oppegård kommune i 2011 og 2012 en
kartlegging av årsdøgntrafikk (ÅDT) på kommunale veier. Statens vegvesen kartla fylkes- og
riksveiene. Trafikktallene la grunnlaget for støyberegninger på alle veier med over 500 ÅDT.
Arbeidet ble utført i tett samarbeid med Statens vegvesen, som gjennomførte støyberegninger
og utarbeidet støykart. Resultatene ble levert Oslo kommune sommeren 2012.
Jernbaneverket har i 2003 og 2010 gjennomført tiltaksutredninger på strekningen Oslo-Ski,
hvor en stor andel boliger i Oppegård kommune ble beregnet og befart.
4
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
3. Bebyggelsesmønster og støykilder
Oppegård er en kommune med lite areal og et forholdsvis stort utbyggingspress. Kommunen
har en identitet mellom by og land, men med økende grad av urbanisering. Kommuneplanen
tar utgangspunkt i de regionale prinsippene om flerkjernet senterstruktur, styrt konsentrert
utbygging og vekst langs kapasitetssterke årer for kollektivtransport.
I Oppegård ligger hovedtyngden av bebyggelsen i østre del av kommunen, mellom grensene
til Oslo i nord og Ski kommune i sør. Utbyggingsmønsteret følger i hovedsak
jernbanestrekningen gjennom kommunen. Fortettingsområder er lokalisert til
kommunesenteret Kolbotn og lokalsentrene langs jernbanen.
Oppegårds arealstrategi er forankret i kommuneplanen, og går ut på å videreutvikle
eksisterende tettstedsområder framfor ny feltutbygging. Nye boliger skal primært oppføres
som bymessig bebyggelse i definerte sentrums- og fortettingsområder. Fortetting skal skje
langs jernbanen og andre kollektivknutepunkt. Dette skal bidra til å minske transportbehovet,
og bevare grønne områder. Arealstrategien krever et ekstra fokus på støyhensyn, og
støyforebygging må vektlegges i all areal- og transportplanlegging.
Støykildene i Oppegård er hovedsakelig knyttet til samferdsel. Store transportårene som går
gjennom kommunen er Østfoldbanen, veiene E18, deler av E6, Fylkesvei 129 og Fylkesvei
152. Disse utgjør alle betydelige støykilder i Oppegård. De største kommunale veiene i
Oppegård er Trollåsveien, Rosenholmveien, Valhallaveien, Holbergsvei og Flåtestadveien.
Årsdøgntrafikk på disse veiene ligger mellom 3000 og 7000 ÅDT.
Oppegård har gjennomgangstrafikken til Oslo, og det kjøres mye internt i kommunen. Det er
likevel moderat trafikk, og relativt lite framkommelighetsproblemer på vegnettet i Oppegård.
Flere strekninger på riks- og fylkesveinettet har en blandet funksjon ved at de er strekninger
med mye gjennomkjøringstrafikk (og tungtrafikk) samtidig som de er mye brukt av myke
trafikanter som ferdes både på langs og på tvers av veiene. Sønsterudveien og Skiveien er
typiske eksempler på dette.
Utvikling av veinett og jernbane, og arealforvaltning i sonene langs de store transportårene vil
ha stor påvirkning på bomiljøene i kommunen. Enkeltbeslutninger, som for eksempel valg av
løsninger for godstrafikk på jernbane, vil få stor betydning for støysituasjonen i Oppegård.
5
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
4. Resultater av kartlegging av støy i Oppegård 2012
Kartlegging av utendørs støynivåer omfatter alle veier med et gjennomsnittlig støynivå
utendørs på over 55 dB. Resultatene gis i måleenheter som Lden og Lnight, som angir støynivåer
ved bolig og annen støyfølsom bebyggelse over døgnet og på natt. Resultater fra kartlegging
av vegtrafikk viser over 2000 boliger med et gjennomsnittlig støynivå over 55 dB(Lden).
Antall boliger med nattstøy over 50 dB (Lnight) er cirka 1500. Rundt 40 boliger har et
gjennomsnittlig støynivå på fasade som ligger over 70 dB.
Beregningene viser at rundt 5000 innbyggere bor i områder med et gjennomsnittlig støynivå
på over 55 dB. Dette utgjør ca 20 % av Oppegårds befolkning. Det er registrert 4
skolebygninger og en helseinstitusjon med støynivåer over 55 dB fra vegtrafikk. Ingen
barnehagebygninger ligger i områder med mer enn 55 dB, men flere barnehager har
uteområder der støynivåer er over 55 dB.
Statistikk fra Jernbanen viser at ca 850 boligbygninger har et støynivå ved boligen som
overstiger 55 dB. Ca 40 boliger har et gjennomsnittlig støynivå på over 70 dB (Lden). Det
betyr at til sammen 3500 av Oppegårds innbyggere er utsatt for støynivåer fra jernbane på
over 55 dB. Det utgjør ca 14 % av Oppegårds befolkning. Det er registrert 3 skolebygg
(Greverud skole) og 4 barnehagebygninger med støynivåer over 55 dB.
Støy fra vei
Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner, utendørs støynivå.
Lden
Helårsboliger
Barnehager
Skoler
Helseinstitusjoner
Antall personer
55 – 59
60 – 64
65 – 69
70 – 74
> = 75
Sum
1017
3
3
2
2428
724
2
0
2
1737
294
1
2
2
706
38
0
0
0
91
1
2074
6
5
6
4964
2
Støy fra jernbane
Støyeksponering i 5 dB-intervaller av Lden i Oppegård.
Lden
Antall boligbygninger
Skole/barnehagebygg
Helseinstitusjoner
Antall personer
55-59
376
4
0
1632
60-64
221
2
3
989
6
65-69
175
1
0
554
70-74
73
1
0
259
>75
2
0
0
5
Sum
847
8
3
3439
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
5. Strategier og tiltak
Oppegård kommune legger følgende til grunn for å forebygge mot støyplager:

Kartlegge og gjennomføre tiltak i henhold til Forurensningsforskriftens krav
Oppegård kommune skal følge utviklingen i støysituasjonen langs det kommunale
veinettet gjennom kartlegging hvert 5. år. Kartlegging skal gi kunnskap om
støysituasjonen og legge grunnlaget for vurdering og prioritering av tiltak.

Følge opp kommuneplanens bestemmelser om støy i arealplanlegging
Oppegård kommune har fastsatt støygrenser som bestemmelser i kommuneplanen.
Kommunen stiller krav om støyutredninger for nye planer og tiltak i støyutsatte områder
(gul og rød sone). Støyvurderinger og kunnskap om støy skal ligge til grunn for
beslutninger om arealbruk og valg av arealformål.
Støyutsatte eiendommer skal bebygges slik at en får naturlig skjerming mot
støykilden, gjennom å utnytte bygningskropp og terreng. Valg av boligtype, plassering
av bolig, bygningsutforming og romløsninger skal vurderes ut fra målet om lavest
mulig støynivå. God lydkvalitet på utearealer hever kvaliteten i bomiljøet.

Vurdere generelt byggeforbud i områder som omfattes av kommuneplanens
hensynssoner for støy
I dag er det tillatt å bygge innenfor kommuneplanens hensynssoner for støy forutsatt at
tilfredsstillende støyforhold kan oppnås ved hjelp av tiltak som støyskjermer og
fasadetiltak. Praksis har vist at buffersoner mellom eksisterende bebyggelse og
fylkesveinettet bebygges med boliger. På tross av skjermene blir ikke bomiljøene
tilfredsstillende. I tillegg blir veikorridorene forringet. I slike soner bør det vurderes
restriksjoner og/eller skjerpede krav i forbindelse med rullering av kommuneplanen og
eller nye reguleringsplaner.

Medvirke til at andre kildeeiere forebygger støy
Oppegård kommune skal være en pådriver for å sikre at helsemessige hensyn blir ivaretatt
av andre myndigheter og kildeeiere. Jernbaneverket og Akershus fylkeskommune/Statens
vegvesen skal utfordres til å gjøre vedtak og tiltak som reduserer støy i Oppegård.

Samordne areal- og trafikkplanlegging, for reduksjon av transportarbeid
Oppegård kommune skal planlegge, etter prinsipper for samordnet areal- og
transportplanlegging, for en reduksjon i transportbehovet og en økt andel miljøvennlige
reiser. Det bidrar til å holde støybelastningen fra vei nede, selv om befolkningen øker.

Arbeide for endring i reisevaner i retning gange, sykkel og kollektiv
Oppegård kommune skal vedlikeholde og utvide gang- og sykkelvegnettet. Antall
sykkelparkeringsplasser skal økes. Kommunen skal bidra til at andelen reiser til fots og på
sykkel øker. Innsatsen skjer gjennom kommunens sykkelstrategi og gåstrategien..
Kommunen skal fortsette samarbeidet med Ruter og Akershus fylkeskommune om god
kollektivdekning og -tilbud.

Gode lydforhold for eksisterende og nye boliger i fortettingsområdene
Oppegård kommunes arealstrategi tilsier fortetting i Kolbotn og andre stasjonsnære
områder. Dette kan stå i motsetning til ønsket om ikke å bygge i støyutsatte områder.
Gode uteområder og avbøtende tiltak som fasadeisolering og støyskjerming skal ha fokus
i utviklingen i slike områder.
7
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder

Redusere belastningen fra bygge- og anleggsstøy
Oppegård kommune vil sette krav til utbyggere og til egen byggevirksomhet om å
forebygge støyplager. Støyberegninger og kunnskap om støykilder og støyplager skal
være en viktig premiss ved planlegging av store og langvarige byggeprosjekter.

Etablere stille områder
Oppegård kommune vil i denne handlingsplanperioden avklare om det er frilufts- og
rekreasjonsområder og kulturmiljøer som bør få status som stille områder.
6. Støy fra kommunale veier
Oppegård kommune har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av det
kommunale vegnettet. De kommunale kjøreveiene omfatter over 100 km vei. Trafikken på
veinettet er forholdsvis liten og støynivåene betydelig lavere enn på fylkesveiene. Ingen
kommunale veier har ÅDT over 8200, som er en av de utløsende faktorene for
kartleggingsplikt etter forurensningsforskriften.
De største kommunale veiene i Oppegård er Trollåsveien, Rosenholmveien, Valhallaveien,
Holbergs vei og Flåtestadveien. Årsdøgntrafikk på disse veiene ligger fra 3000 til 7000
kjøretøyer. Nylig utførte støyberegninger viser at ingen boliger langs de kommunale veiene
har så høyt støynivå at støyskjermingstiltak etter forurensningsforskriften er påkrevd. Mellom
10-15 boliger har en støybelastning tett opp mot 42 dB. Oppegård kommune vil følge den
videre utviklingen i støysituasjonen langs det kommunale veinettet gjennom å kartlegge trafikkog støybelastningen hvert 5. år.
Alle boligstrøk har fartsgrense 30 km/t. Lav fart gir i utgangspunktet mindre støy.
Fartsdempende tiltak bidrar til å holde farten nede, men kan også gi høyere støy ved
nedbremsing og akselerasjon. På det kommunale hovedveinettet er det også lave fartsgrenser.
7. Støy i arealplanlegging
Arealforvaltning og planlegging påvirker utviklingen av støy. Bygging av nye veier,
utbygging langs eksisterende veier og etablering av boligfelt nær store støykilder kan bidra til
økte støyproblemer. Reduksjon av støy kan oppnås med grep som avlaster, skjermer eller
reduserer støykilder.
Beslutninger om hva arealer skal brukes til, utforming og hvordan ulike arealformål blir
plassert i forhold til hverandre har stor betydning for støysituasjonen. En støyfaglig vurdering
bør alltid være med i grunnlaget for plassering av støykilder, og boliger i støyutsatte områder.
Støysonekart med bruk av hensynssoner rundt de største støykildene, og bestemmelser for
arealbruken i hensynssonene er nyttige verktøy.
Oppegård kommune har fastsatt støygrenser i kommuneplanen i tråd med anbefalingene i
Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442).
Reguleringsbestemmelser om støy brukes i regulering av områder der støy er et aktuelt tema. I
kommuneplanen er det lagt hensynssoner for støy langs de store samferdselsårene. I disse
sonene er det i utgangspunktet ikke lov å oppføre boliger og annen støyfølsom bebyggelse,
men det gis åpning for utvikling under visse vilkår (§ 18, kommuneplanen). For å forebygge
8
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
framtidige støyproblemer vil kommunen aktivt utnytte de virkemidlene som kommuneplanen
og plan- og bygningsloven gir.
I presskommuner bebygges i dag mange eiendommer som ligger tett på trafikkerte veier og
jernbane. Fortetting og høy utnyttelse av arealer kan over tid redusere bilbehovet, og dermed
bidra til redusert vegtrafikkstøy. Høy utnyttelse av arealer kan også skape utfordringer når
mange ulike aktiviteter og arealformål samles innenfor begrensede områder. Ved fortetting
må det derfor settes krav til kvalitet som sikrer gode lydforhold både ute og inne.
Jernbaneverket anmoder i utbyggingssaker regionale- og lokale myndigheter om ikke å tillate
bygging i gul og rød sone iht. T-1442. Hvis tillatelse likevel innvilges anbefales at det gjøres
spesielle tiltak som reduserer støy, og som tar høyde for framtidig trafikkvekst.
Støyutsatte eiendommer må bebygges på en måte som sikrer naturlig skjerming mot
støykildene. For eksempel kan bygningskonstruksjoner legges som en langsdekkende rygg
mot en vei. Det skjermer for støykilden, og det vil øke mulighetene for gode uteområder.
Krav om gjennomgående leiligheter vil sikre at alle boenheter får rom på stille side.
En aktuell problemstilling på støyutsatte eiendommer er at støykravene ofte lar seg løse rent
bygningsteknisk med omfattende støyskjermer. Konsekvensene kan bli lange korridorer med
skjermer langs fylkesveier og jernbane. Det er en estetisk utfordring, men påvirker også
bomiljøet bak skjermene. Utviklingen av en støykilde kan også endre støybildet i et område.
For eksempel vil valg av løsning for godstrafikk i sydkorridoren få stor betydning for
Oppegård. Dersom Jernbaneverket velger å legge mer godstrafikk på dagens Østfoldbane, og
ikke på dobbeltsporet, vil støysituasjon langs jernbanen kunne bli dramatisk forverret.
8. Bygge- og anleggsstøy
I Oppegård er det tidvis stor byggeaktivitet. Bygge- og anleggsarbeider foregår ofte i tett
bebygde områder, og påvirker dermed nabolaget. Støyen kan nå svært høye nivåer, spesielt
ved boring i fjell, pigging og spunting. Klager på støy kommer oftest når støyende arbeider
pågår ut over normal arbeidstid. Mange klager skyldes også at nabolaget er dårlig informert.
Bygg- og anleggsvirksomhet kan ikke foregå uten støy men det finnes tiltak for å dempe
støyen eller regulere aktiviteten slik at støyen blir til minst mulig ulempe for omgivelsene. T1442 og kommuneplanen setter støygrenser for bygge- og anleggsvirksomhet. De angir hva
som er å betrakte som akseptable støynivåer, og det settes støykrav både innendørs og
utendørs. Det er satt egne støykrav for dagtid (07-19), kveldstid (19-23) og på natt(23-07).
Det gis anledning til både å lempe og skjerpe støygrensene. Skjerping er aktuelt når arbeidene
foregår over lang tid, og når lyden inneholder tydelige innslag av impulsstøy og rentoner. I
tett bebygde områder bør arbeider som inneholder mye sprengning, pigging og spunting kun
foregå på dagtid, i perioden mellom 08 – 17, med en times pause midt på dagen. Dette
praktiseres blant annet i Bærum og i Oslo.
Støygrensene skal ligge til grunn når utbyggere planlegger bygge- og anleggsarbeidene. Tiltak
mot støy kan settes som vilkår for en rammetillatelse. Den som er ansvarlig for bygge- og
anleggsvirksomheten har også ansvaret for at støykravene blir fulgt opp.
Ved store utbyggingsprosjekter i tettbygde områder kan det også settes konkrete støygrenser i
forbindelse med regulering og byggesaksbehandling. Det skal stilles krav om en egen
9
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
støyutredning. Det finnes i dag enkle beregningsverktøy for bygge- og anleggsvirksomhet,
som bør foreligge som dokumentasjonen ved søknad om rammetillatelse i byggesaken og for
vurdering av forebyggende tiltak. Aktuelle tiltak kan være:
 valg av støysvakt utstyr og maskiner
 regulering av arbeidstid
 informasjonstiltak overfor omgivelsene og for naboer
Støy kan skjermes effektivt, enten gjennom å skjerme selve støykilden rundt enkelte
arbeidsoperasjoner, eller ved løsninger som skjermer hele nabolaget fra anleggsområdet.
Tiltak mot støy bør også ses i sammenheng med støvproblematikk.
Ett av de viktigste tiltakene for å forebygge støyplager er å gi god informasjon. Mangel på
informasjon og forutsigbarhet skaper unødvendig mange plager og frustrasjoner. Varsling bør
skje både ved større og mindre arbeider, ved oppstart og underveis i arbeidene.
9. Natur- og rekreasjonsområder med gode lydkvaliteter
I de senere årene har en fått økt kunnskap om at høye støynivåer utenfor selve bomiljøet også
påvirker befolkningens helse og trivsel. Framtidsrettet støyforvaltning betyr i dag å se
bomiljø, nærmiljø, gater, plasser, parker og friluftsområder i sammenheng. Tidligere har
hovedfokus vært rettet mot selve støykilden og skjermingstiltak i omgivelsene. Helhetlig
støyforvaltning handler i dag også om å bevare områder med gode lydkvaliteter. Et «stille
område» kan defineres som et område med verdifulle kvaliteter for rekreasjon, friluftsliv
og/eller kulturaktiviteter i omgivelser skjermet eller i god avstand til dominerende støykilder.
Oppegård kommune vil i løpet av denne handlingsplanperioden avklare om det er frilufts- og
rekreasjonsområder og kulturmiljøer som bør få status som stille områder. Stille områder har
ulike lydkvaliteter og nivåer, alt fra miljøer uten særlig ytre påvirkning, til byparker eller
friområder i tettbygde strøk. Det bør avklares hvilke nivåer av stille områder en ønsker seg.
Stille områder skal avmerkes på kart slik at de synliggjøres og ivaretas i arealplanlegging. En
må unngå å lokalisere nye støykilder som forringer eller reduserer disse områdene.
En del viktige natur- og friluftsområder er allerede godt sikret gjennom Lov om naturområder
i Oslo og nærliggende kommuner(markaloven) som gjelder østre del av kommunen. I tillegg
er store områder i vest sikret gjennom Svartskog landskapsvernområde og Delingsdalen
naturreservat. Valg av stille områder er en mulighet til å rette et ekstra fokus på viktige
områder i byggesonen som egner seg til aktivitet og friluftsliv i nærmiljøet.
Arbeidet med stille områder bør gjennomføres med bred medvirkning fra innbyggere,
utbyggere, lag og organisasjoner. Prosessen samordnes med rullering av kommuneplanen, der
forslag til «stille områder» kan fremmes som arealinnspill, på lik linje med arealforslag fra
grunneiere og utbyggere. Behandling av «stille områder» kan da bli en del av innlemmes i
medvirkningsprosessen for kommuneplanen.
10. Støyreduserende tiltak på riks- og fylkesveier
Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet.
Etter forvaltningsreformen som trådde i kraft 01.01.10 ble Fylkeskommunen anleggseier for
fylkesvegene, mens Statens vegvesen ivaretar planlegging, bygging, drift og vedlikehold.
10
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
Det støyreduserende tiltaket som har gitt størst effekt i Oppegård de siste årene er bygging av
Nøstvedt-tunellen (ny E6) syd i kommunen. Dette tiltaket har medført en betydelig
støyreduksjon for nærliggende boliger i området. Antallet personer er ikke tallfestet. Ellers
har 6 boliger i Oppegård fått konkrete støytiltak etter krav i forurensningsforskriften. Det
antas at ca 15 personer har fått redusert støy som følge av disse tiltakene.
Statens vegvesen utarbeider egen handlingsplan. Den er første fase på veien for å nå nasjonale
mål om reduksjon av støy. Mye av satsingen skal være konsentrert om forskning og utvikling
av virkemidler. Langs vegnettet eksisterer det i dag mange eldre støyskjermer som har mistet
mye av sin dempende effekt. Statens vegvesen har gjennomført en tilstandsvurdering av
samtlige skjermer langs riksvegnettet. Tilstandsvurderingen danner grunnlaget for vurdering
av behov for rehabilitering. Rehabilitering bør være et innsatsområde, og behovet for midler
til rehabilitering spilles inn til Statens vegvesens fireårige handlingsprogram.
Støytiltak i nye vegprosjekter utløses gjennom Miljøverndepartementets retningslinje for støy,
T-1442. Prosjekter i Oppegård som inngår i Statens vegvesens handlingsprogram 2010 – 2013
og i utkast til handlingsprogram 2014 – 2017 er gang- og sykkelvei på fylkesvei 152
(Skiveien mellom Greverud og Stenfelt), med lokale støyskjermer og fasadetiltak. Det er
antatt at ca 20 personer får bedret sin støysituasjon som følge av dette tiltaket. Videre skal det
også rehabiliteres en støyskjerm langs Fylkesvei 152. Til sammen i handlingsplan perioden vil
omtrent 55 personer i Oppegård få redusert støynivå.
11. Støyreduserende tiltak på jernbane
I løpet av denne handlingsplanperioden vil det i de fleste EU-land tre i kraft nye, strengere
krav til støy fra nybygd togmateriell. I Norge trådte kravene i kraft fra 2010. Nyere togtyper
har betraktelig mindre støy enn eldre. Som følge av støykrav til nytt godstogmateriell i EU vil
nye togtyper som utvikles trolig avgi betraktelig mindre støy enn det som er vanlig i dag.
For passasjertog er det planlagt utskiftning og oppgradering som vil gi stor effekt, spesielt
rundt større byer med mye lokaltogtrafikk. Godstog har generelt en lengre levetid, og
utskiftningen vil derfor ta lengre tid. Skinnesliping gjøres vanligvis for å vedlikeholde
skinnene og redusere slitasje på materiellet. Hoveddelen av støy fra jernbane oppstår i
kontaktpunktet mellom hjul og skinner, og reduksjon av ujevnheter både på hjul og skinner
har vist seg å redusere støyen betraktelig.
Selv om jernbanen er ansett som et av de mest miljøvennlige transportmidlene forårsaker den
støyproblemer og støyplager for de som bor i nærheten. De største støyproblemene er som
regel knyttet til godstog som gir høye støynivåer og dominerer trafikken på nattestid.
Jernbaneverket har en overordnet målsetting på støy som gjelder for hele banenettet. Med
utgangspunkt i Jernbaneverkets miljøpolitikk har følgende mål blitt definert for støy:
Jernbaneverket skal bidra til å oppfylle Regjeringens nasjonale mål for støyreduksjon:
 Støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til 1999.
 Antall personer som er utsatt for mer enn 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med
30 % innen 2020 i forhold til 2005.
Støy fra jernbane om natten ble kartlagt i 2010 på hele det norske jernbanenettet.
Kartleggingen viser at mange er utsatt for relativt høye verdier. Jernbaneverket skal redusere
nattstøy fra jernbane, som i første rekke skyldes godstrafikken. Nattstøy er mer framtredende
11
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
for jernbane enn eksempelvis trafikkstøy fra vei. Dette skyldes i hovedsak godstrafikk som er
ekstra støyende og i tillegg ofte går om natten. Støyplagen skal begrenses ved å:
 Skaffe økt kunnskap om støypåvirkning fra jernbane, spesielt om natten.
 Redusere støyplagen hos de mest utsatte, fortrinnsvis de som ligger rett under
grenseverdien og/eller er plaget av støy om natten.
Jernbaneverkets tiltak for de 5 neste år
Jernbaneverket har i sin handlingsplan framhevet skinnesliping og utskifting av bremseklosser
på godsvogner som viktige tiltak for å redusere støy. Godstogene som regel dimensjonerende
for støypåvirkningen og eventuelle tiltak som må gjøres for boliger langs jernbanen. Noe av
årsaken er at godsvogner er utrustet med bremseklosser av støpejern som går direkte inn på
rulleflaten til hjulene. Støpejernsklossene fører til ujevn slitasje på hjulbanen og følgelig mer
rullestøy. En ny type bremseklosser gir en jevnere slitasje på hjulene slik at rullestøyen
begrenses. Disse kan byttes ut direkte på vognene uten å gjøre noen form for tilpasning av
bremsesystemet. Det er dermed ingen tilleggskostnader ved utskifting til bremseklosser utover
kostnadene til normalt vedlikehold.
Utskifting av bremseklosser kan gi en lydmessig effekt på opptil 8–10 dB og er generelt det
mest kostnadseffektive støytiltaket. Tiltakene er imidlertid fortsatt i utviklingsfasen og er ikke
godkjent for kommersiell omsetning ennå.
12. Vedlegg
1. Støykart for veier med over 500 ÅDT
2. Støykart for jernbane
3. Roller og regelverk
12
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
Vedlegg 1: Støy fra vei
13
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
Vedlegg 2: Støy fra jernbane
14
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
Vedlegg 3: Regelverk og myndigheter
Regelverket for regulering av støykilder skiller klart mellom ny og eksisterende situasjon. Det
gjelder både støygrenser og plikten til å gjennomføre tiltak. For å forebygge fremtidige
støyplager er plan- og bygningsloven et viktig virkemiddel. Det sentrale verktøyet for å rydde
opp i eksisterende støyproblemer er primært forurensningslovverket og Folkehelseloven.
Kommunen har ulike roller og ansvar i forvaltningen av støy som miljøfaktor. Som grunneier
og eier av virksomhet har kommunen et viktig ansvar for å ivareta støyhensyn i forbindelse
med egne aktiviteter. Noen aktuelle regelverk er:
1. Plan- og bygningsloven med teknisk forskrift
2. Folkehelseloven med forskrift om miljørettet helsevern
3. Forurensningsloven med forurensningsforskriften
Plan- og bygningsloven
Gjennom plan- og bygningsloven regulerer kommunen arealbruk og byggeaktivitet.
Støygrensene er aktuelle både for ny bebyggelse og ved etablering av nye anlegg eller
virksomheter som gir støy. I planlegging er det Retningslinje for behandling av støy i
arealplanlegging, T-1442, som gir anbefalinger til kommunen om hvordan støy skal behandles
etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gir anbefalte støygrenser for ulike kilder, men gir
også kommunene rom for bruk av skjønn og lokale vurderinger.
Oppegård kommune har som planmyndighet fastsatt støygrenser for flere typer kilder i
kommuneplanens bestemmelser(§ 12) i tråd med anbefalinger gitt i T-1442. I tillegg er det i §
18 fastsatt hensynssoner for støy i sentrumsområder og langs de store samferdselsårene. I
hensynsonene er det satt kriterier til etablering av støyfølsom bebyggelse. I utgangspunktet
skal det være tilstrekkelig med bestemmelser i kommuneplanen, men ved regulering av
enkelte områder kan det være aktuelt å konkretisere støykrav i reguleringsbestemmelser.
T-1442 skal legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer.
Retningslinjen skal legges til grunn ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.
Teknisk forskrift (TEK) til plan- og bygningsloven stiller krav til nye bygninger.
Støygrensene er gitt gjennom Norsk Standard (NS) 8175 – Lydforhold i bygninger.
Standarden fastsetter grenseverdier for lydklasser i form av luftlydisolasjon, trinnlydnivå,
etterklangstid og lydnivå. Støygrensene er angitt i ulike klasser etter kvalitetskrav.
Minstekravet til lyd i TEK anses oppfylt når en tilfredsstiller klasse C i NS 8175. Teknisk
forskrift følges opp av kommunens bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven.
Utbygger, enten det er kommunen eller private, har et selvstendig ansvar for å sikre at
støykravene etterleves, og at lydforholdene innendørs og utendørs blir tilfredsstillende. Jo mer
støyutsatt en byggetomt er, jo større krav settes det til å finne de gode løsningene.
Folkehelseloven, miljørettet helsevern
Folkehelseloven har bestemmelser om miljørettet helsevern i kapittel 3. Miljørettet helsevern
omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på
helsen. De omfatter biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Forskrift om
miljørettet helsevern gir mer konkrete bestemmelser om de ulike temaene, som for eksempel
krav til etablering og bruk av støykilder.
15
Oppegård kommune – Handlingsplan mot støy fra samferdselskilder
Den viktigste måten å forebygge støyplager på er å stille krav når det bygges nytt. En viktig
oppgave for lokal helsemyndighet er derfor å medvirke i planprosesser og bidra med
kunnskap og helsevurderinger slik at støyhensyn blir godt ivaretatt.
Folkehelseloven gir bestemmelser om meldeplikt, godkjenning, helsekonsekvensutredninger,
opplysningsplikt, granskning, retting, tvangsmulkt, stansing, overtredelsesgebyr og tilsyn.
Dette er virkemidler som kan være aktuelle å benytte i forbindelse med behandling av
støysaker. Kommunen helsemyndighet kan for eksempel kreve retting av støyforhold ved en
eiendom eller en virksomhet hvis støynivået har eller kan ha negativ innvirkning på helsen.
Støynivået må imidlertid overstige en viss grense før det kan stilles krav om støyreduserende
tiltak. Til grunn for en slik vurdering ligger helsefaglig skjønn, forholdsmessighetsvurderinger
av kostnader og helsegevinster.
Regelverket stiller krav til den som eier eiendom, lokaler eller som eier eller driver en
virksomhet. Hovedkravet er at virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges,
tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke
medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe.
Kravet i forskrift om miljørettet helsevern er at det ved etablering og bruk av støykilder skal
tilstrebes et lavest mulig støynivå, og at støy og vibrasjoner ikke skal medføre helsemessig
ulempe eller overskride helsemessig forsvarlig nivå. For å vurdere hva som er et helsemessig
forsvarlig nivå, tas det i praksis ofte utgangspunkt i hvilke anbefalte støygrenser som finnes i
annet regelverk, for eksempel de som gis gjennom plan- og bygningsloven (presisert i T-1442
og i NS 8175).
Forurensningsloven
Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende
forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall.
Regelverket skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til
helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse
Kommunens roller i dette lovverket er knyttet til kommunen som virksomhetseier, og som
lokal forurensningsmyndighet og tilsynsorgan på lokalt nivå. Som myndighet har kommunen
ansvar for å samordne kartleggingsresultater og holde oversikt over støysituasjonen i
kommunen. Som anleggseier har kommunen plikt til å kartlegge og gjennomføre tiltak når
grenseverdiene overstiges.
Støy er omtalt i forurensningsforskriftens kapittel 5. Støy – kartlegging, handlingsplaner og
tiltaksgrenser for eksisterende virksomhet. Formålet med bestemmelsene er å fremme
menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til innendørs støynivå og unngå at dette
nivået overskrides. For å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering skal
støy kartlegges, befolkningen skal opplyses om eksponering av støy og støyens virkninger,
det skal utarbeides handlingsplaner og gjennomføre støyreduserende tiltak.
16