Transcript W - Krødsherad kommune

Beregnet til
Krødsherad kommune
Dokument type
Rapport
Dato
2014-06-09
KRØDSHERAD KOMMUNE
FREMTIDIGE
RENSELØSNINGER
KRØDSHERAD KOMMUNE
FREMTIDIGE RENSELØSNINGER
Beskrivelse
01
2014-06-09
Arnljot Mølmen, Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian
Eva Rogne Tønnessen
Michael Rene Helgestad
Valg av avløpsrenseløsninger i Krødsherad kommune
Ref.
1350002807
Revisjon
Dato
Utført av
Kontrollert av
Godkjent av
Rambøll
Erik Børresens Allé 7
P.b. 113 Bragernes
3001 Drammen
T +47 32 25 45 00
F + 47 32 25 45 01
www.ramboll.no
Fremtidige renseløsninger
1.
FORORD
Krødsherad kommune har målsetning om å velge den mest hensiktsmessige framtidige
renseløsningen i kommunestyret i juni 2014.
Etter en tilbudsforespørsel via BTV rammeavtale ble Rambøll valgt som rådgiver til
prosjektet “Fremtidig renseløsning i Krødsherad kommune“. Rambølls oppdrag omfatter
bl.a. å lage en samlet vurdering av alternativer, og anbefale det beste alternativet. Rambøll
har bl.a. fått overlevert 13 grunnlagsdokumenter til prosjektet (se referanser kapittel 8).
Grunnlagsdokumentene omhandler flere rapporter og delutredninger på forskjellige
alternative renseanleggplasseringer og transportløsninger som kommunen har fått
utarbeidet over flere år.
Fra Rambøll har Arnljot Mølmen vært prosjektleder. Eva Rogne Tønnessen og Yuan Tian har
vært prosjektmedarbeidere.
Prosjektleder fra Krødsherad kommune har vært sektorleder Inger Merete Bjerkerud. I
tillegg har driftsoperatør Erik Nøkleby fra Noresund renseanlegg bistått med faglig innspill
og grunnlagsmateriale (tegninger etc.). Flere personer har bistått med data, og hjulpet
med å legge forholdene til rette. Det har også vært et møte hvor bl.a. ordfører Olav
Skinnes og styreformann for Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) Knut Martin Glesne
deltok. Rambøll benytter anledningen til å takke alle for samarbeidet.
Krødsherad kommune og Rambøll har hatt 3 møter underveis i prosjektet:
20.03.2014 var oppstartsmøte hvor alternativene ble grovt gjennomgått
01.04.2014 hvor grunnlagsdokumenter, dimensjoneringsgrunnlag og
dimensjonering ble gjennomgått. Det ble også gjennomført en befaring på
Noresund og Krøderen renseanlegg.
12.05.2014 hvor foreløpige kostnadsoverslag ble presentert og fordeler og ulemper
ved alternativene diskutert
Det vises til møtereferat fra møtene
Det har underveis i prosjektets gang vært en jevn dialog via mail og telefon.
Fremtidige renseløsninger
Fremtidige renseløsninger
Oppdragsnr.
1350002807
Oppdragsnavn:
Framtidig renseløsning i Krødsherad kommune
Dokument nr.:
1
Filnavn:
K-rap001_valg renseløsninger krødsherad_2014-05-30
Revisjon
Dato
Utarbeidet av
Kontrollert av
Godkjent av
Beskrivelse
000
2014-05-30
Arnljot Mølmen, Eva
Rogne Tønnessen og
Yuan Tian
Arnljot Mølmen
Michael Rene
Helgestad
Krødsherad kommune
– Framtidig
renseløsninger
001
2014-06-09
Arnljot Mølmen, Eva
Rogne Tønnessen og
Yuan Tian
Arnljot Mølmen
Michael Rene
Helgestad
Krødsherad kommune
– Framtidig
renseløsninger
Revisjonsoversikt
Revisjon
Dato
Revisjonen gjelder
001
2014-01-09
Kommentarer fra Krødsherad kommune
Fremtidige renseløsninger
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
2.
2.1
2.2
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.6.1
3.6.2
4.
4.1
4.2
4.2.1
4.2.2
4.2.3
4.2.4
4.3
4.3.1
4.3.2
4.3.3
4.3.4
4.4
5.
5.1
5.2
5.3
5.4
6.
6.1
6.2
6.3
6.4
6.5
6.6
6.7
7.
7.1
7.2
7.3
8.
Forord
Sammendrag og anbefaling
Sammendrag
Anbefaling
Innledning
Målsetning
Orientering om bakgrunn og saksgang
Om Krødsherad kommune
Om Sigdal kommune
Om Norefjell vann- og avløpsselskap AS (NVA)
Beskrivelse av oppdrag og alternativer
Alternativer som vurderes
Andre oppgaver
Dagens og fremtidig situasjon
Generelt
Orientering renseanleggene i dag
Utslippstillatelse Noresund ra
Utslippstillatelse Krøderen ra
Dagens status Noresund ra
Dagens status på Krøderen ra
Dimensjoneringsgrunnlag
Orientering dimensjonerende tall
Vannmengder ved renseanleggene i dag
Dimensjonerende tall renseanlegg og transportsystem.
Sammenstilte dim. tall renseanlegg og transportsystem.
Forurensingsmengder i dag og fremtidig
Aktuelle rensemetoder
Biologisk rensetrinn
Kjemisk rensetrinn
Infiltrasjon
Valg av renseløsninger
Vurderinger av alternativer
Alt. 1. Utbygging av Noresund ra
Alt. 2. Utbygging av Råen ra
Alt. 3. Utbygging av Sandbekk ra
Alt. 4. Transportsystem Krøderfjorden (for alt. 2 og 3)
Alt. 5.a Utbedring Krøderen ra
Alt. 6. Transportsystem Glesne til Sandbekk (tillegg til alt. 3)
Diverse orientering og forutsetninger
Kostnader
Investeringskostnader
Driftskostnader
Årskostnader
Referanser
3
1
1
6
7
7
7
7
8
8
9
9
12
13
13
13
13
14
14
17
19
19
19
21
25
27
28
28
28
29
30
31
31
34
36
40
41
41
43
45
45
47
49
51
Fremtidige renseløsninger
TABELLER OG FIGURER
Tabeller
Tabell 1. Dim. tilrenning for alternativene. ................................................ 2
Tabell 2. Pumpestasjoner og overføringsledninger. ..................................... 2
Tabell 3. Utslippsmengder ved alternativene. ............................................ 3
Tabell 4. Sammenstilt investeringskostnader (en ledning). .......................... 3
Tabell 5. Sammenstilt driftskostnader (en ledning). .................................... 4
Tabell 6. Sammenstilt årskostnader (en ledning)........................................ 4
Tabell 7. Grov rangering av alternativene på noen kriterier. ......................... 5
Tabell 8. Utslippstillatelse Noresund ra datert 22.09.2008 ......................... 13
Tabell 9. Utslippstillatelse Krøderen ra datert 19.07.1993 .......................... 14
Tabell 10. Dimensjonerende tilrenning til Noresund og Krøderen ra i dag. .... 21
Tabell 11. Dim. tilrenning og kapasiteter Noresund ra fremtidig (alt. 1). ...... 22
Tabell 12. Dim. tilrenning og kapasiteter Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3). 22
Tabell 13. Dimensjonerende tilrenning og kapasitet Krøderen ra (alt. 5). ..... 23
Tabell 14. Alternativer med vannmengder og slamproduksjon .................... 25
Tabell 15. Alternativer med arealer og volumer ....................................... 26
Tabell 16. Alternativer med beregnede utslippsmengder............................ 27
Tabell 17. Oversikt over rensemetoder og forventede renseeffekt (%) ......... 28
Tabell 18. Investeringskostnader for alternativene (en ledning) .................. 46
Tabell 19. Investeringskostnader for alternativene (to ledninger)................ 46
Tabell 20. Driftskostnader for alternativene (en ledning) ........................... 48
Tabell 21. Driftskostnader for alternativene (to ledninger) ......................... 48
Tabell 22. Årskostnader, kapital og driftskostnader (en ledning) ................. 50
Tabell 23. Årskostnader, kapital og driftskostnader (to ledninger) ............... 50
Tabell 24. Dimensjoner transportsystem Noresund - Sandbekk. ................... 1
Tabell 25. Vannmengder og slamproduksjon i tidligere utredninger ............... 1
Tabell 26. Arealer og volumer i tidligere vurderinger................................... 2
Figurer
Figur 1. Hydraulisk belastn. i dag og fremtidig Noresund, Råen og Sandbekk ra
......................................................................................................... 1
Figur 2. Overføringsledninger Krødsherad ................................................. 2
Figur 3. Renseanleggalt. Noresund, Råen og Sandbekk med transp.system .... 9
Figur 4. Noresund renseanlegg ............................................................. 15
Figur 5. Behandlet vannmengde ved Noresund renseanlegg i 2013 ............. 16
Figur 6. Utslippskonsentrasjon fosfor Noresund ra 2013 ............................ 16
Figur 7. Utslippskonsentrasjon for KOF og BOF5 Noresund ra 2013 .............. 16
Figur 8. Krøderen renseanlegg .............................................................. 17
Figur 9. Behandlet vannmengde ved Krøderen ra i 2013 ........................... 18
Figur 10. Utslippskonsentrasjon total fosfor Krøderen ra i 2013 .................. 18
Figur 11. Vannmengder pr måned Noresund og Krøderen ra (2011-13) ....... 19
Figur 12. Vannmengder pr ukedag Noresund og Krøderen ra (2011-13) ....... 20
Figur 13. Sorterte vannmengder (middel og maks time) Noresund og Krøderen
ra (2011-13). .................................................................................... 20
Figur 14. Belastninger Noresund ra i dag og fremtidig (alt. 1). ................... 21
Figur 15. Fremtidige belastninger Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3). .......... 22
Figur 16. Fremtidig belastning Krøderen ra (alt. 5). .................................. 23
Figur 17. Overføringsledninger Krødsherad ............................................. 24
Figur 18. Situasjonsplan Noresund ra i dag ............................................. 32
Fremtidige renseløsninger
Figur 19. Situasjonsplan Noresund ra for fremtidig kapasitet (u/m Sigdal).... 32
Figur 20. Bilde av Krøderen ved Råen .................................................... 36
Figur 21. Skisse mulig utforming renseanlegg ved Sandbekk (Asplan Viak). . 39
Figur 22. Bilde ved Sandbekk. .............................................................. 39
Figur 23. Alt. ledningstraseer Glesne til Sandbekk (Rapport Krødsherad
kommune Sammenstilling)................................................................... 42
Figur 24. Investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning) ................. 45
Figur 25. Fordelt investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning) ....... 45
Figur 26. Driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning)............... 47
Figur 27. Fordelt driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning) ..... 47
Figur 28. Årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning).................. 49
Figur 29. Fordelt årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning)........ 49
VEDLEGG
Vedlegg 1.
Dimensjoner transportsystem
Vedlegg 2.
Dimensjoner pumpeledninger.
Vedlegg 3.
Tallgrunnlag tidligere rapporter.
Vedlegg 4.
Erfaringer andre infiltrasjonsanlegg.
Fremtidige renseløsninger
2.
SAMMENDRAG OG ANBEFALING
2.1
Sammendrag
Krødsherad kommune skal velge den mest hensiktsmessige fremtidige renseløsningen for
kommunen.
1 av 52
Alternativer
Tre alternative renseløsninger med og uten Sigdal er vurdert:
1.
2.
3.
4.
5.
Opprusting/utvidelse av Noresund renseanlegg
Nytt konvensjonelt anlegg (midt mellom Krøderen og Noresund)
Nytt jordrenseanlegg (Sandbekk)
Transport i Krøderfjorden (for alt. 1, 2 og 3)
I tillegg til alternativ 1
a.
Opprusting Krøderen renseanlegg (ut fra dagens kap.behov, rensekrav, løsninger)
6. I tillegg for alternativ 3
a. Landledning fra Glesne til Sandbekk
b. Sjøledning fra Glesne til Sandbekk, pumpe fra sjø til jordrenseanlegg (via
landledning)
Alternativene fremgår i Figur 3.
Dimensjoner og mengder
Det er laget hydraulisk dimensjoneringsgrunnlag for alternativene på basis av vannmengdemålinger ved Noresund og Krøderen renseanlegg over 3 år (2011-13). Grunnlaget er videre
oppskalert til antatt fremtidig bebyggelse på 10.000 PE uten Sigdal og 14.500 PE med Sigdal (PE
– personekvivalenter). Belastning er hovedsakelig fra bosatte og turistvirksomhet. Med stor andel
turistaktiviteter i nedslagsfeltet, vil det være variasjoner i vannmengder. Dette bør tas hensyn til
i det videre arbeidet. Vannmengdene varierer over året med tydelige topper i vintersesongen
(februar, mars og april). Kort avstand mellom Oslo og Norefjell, medfører også tydelige topper i
vannmengdene på helgedager (fredag, lørdag og søndag).
Figur 1. Hydraulisk belastn. i dag og fremtidig Noresund, Råen og Sandbekk ra
Fremtidige renseløsninger
2 av 52
Tabell 1. Dim. tilrenning for alternativene.
Beskrivelse
Enhet
Qdim – Dim.
tilrenning
Qmaksdim – Maks.
dim. tilrenning
Tilknytning
Vannmengder
Slamproduksjon
*)
*)
Noresund ra
Råen og Sandbekk ra
(samlet)
Uten
Med
Uten
Med
Sigdal
Sigdal
Sigdal
Sigdal
Krøderen
ra
-
1.a
1.b
2.a/3.a
2.b/3.b
5.a
3
m /t
70
100
80
110
13
m3/t
140
200
160
220
26
PE
m3/år
m3/d
9.000
425.617
33
13.500
639.125
49
10.000
498.965
36
14.500
725.040
53
1.000
57.642
3,3
Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 %
For alle alternativene er det forutsatt et transportsystem med sjøledninger og pumpestasjoner
mellom Noresund og Krøderen renseanlegg. Vannmengder og dimensjoner på rør vil være forskjellige i alternativene. Det er gjort beregninger for bruk av en og to sjøvannsledninger (se Figur
2). Det er et langt og omfattende transportsystem som skal legges. Fra Noresund renseanlegg og
helt frem til Sandbekk renseanlegg er ledninger/transportsystem ca. 17 km. Ved normal vannmengde vil vannet bruke 10,5 til 12 timer på strekningen.
Tabell 2. Pumpestasjoner og overføringsledninger.
Pumpestasjoner
Noresund
Olberg
Overføringsledninger
Noresund – Olberg (2.605 m)
Olberg – Bjøre (1.492 m)
Bjøre
Råen
Pollen
Krøderen ra
Bjøre – Råen (3.833 m)
Råen – Pollen (2.750 m)
Pollen – Glesne (3.200 m)
Krøderen ra – Glesne (1.380 m)
Glesne
Glesne – Sandbekk (3.060 m)
Figur 2. Overføringsledninger Krødsherad
Fremtidige renseløsninger
3 av 52
Utslipp
Jmf. Tabell 3 vil alle alternativene holde omtrent samme fosforutslipp, men utslipp av organisk
stoff vil være forskjellig. Mht. organisk stoff er det mest utslipp ved alternativ 1, og minst utslipp
ved alternativ 3. Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg, vil også ha minst utslipp av bakterier og
nitrogen, samt at utslippsstedet er det beste.
Tabell 3. Utslippsmengder ved alternativene.
Parameter
1.a
1.b
2.a
Noresund +
Krøderen ra
uten
med
Sigdal
Sigdal
Kg/år
Fosfor tot-P
2.b
3.a
Råen ra
Kg/år
3.b
Sandbekk ra
uten
Sigdal
med
Sigdal
uten
Sigdal
med
Sigdal
Kg/år
Kg/år
Kg/år
Kg/år
329
476
329
476
329
476
Org. stoff KOF
50.400
70.100
43.800
63.500
21.900
31.800
Org. stoff BOF5
26.300
36.100
21.900
31.800
11.000
15.900
Kostnader
Investerings-, drifts- og årskostnader for alle alternativer er beregnet. Mens alternativ 1 er
billigst mht. investeringer, er alternativ 3 billigst mht. drifts- og årskostnader. Alternativ 3 anses
derfor som det økonomisk beste alternativet. Et transportsystem med to ledninger ved alternativ
3, vil ha en merkostnad i investering på 3,5 til 9,0 mill. kr.
Tabell 4. Sammenstilt investeringskostnader (en ledning).
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
*)
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
Renseanlegg
Overføringsledninger
Pumpestasjoner
Tilknytte spredt bebyggelse
45 443
12 381
10 434
3 200
61 543
12 381
10 434
3 200
52 202
24 863
17 322
3 200
68 166
29 656
18 993
3 200
16 544
45 521
26 645
3 200
19 844
53 985
29 987
3 200
DELSUM eks mva
Adm. utbygging (15 %)
TOT SUM eks mva
71 458
10 719
82 177
87 558
13 134
100 692
97 587
14 638
112 225
120 015
18 002
138 017
91 910
13 786
105 696
107 016
16 052
123 068
*)
Personekvivalenter (PE)
Spesif. kostn. (kr. pr. PE)
10 000
8 218
14 500
6 944
10 000
11 223
14 500
9 518
10 000
10 570
14 500
8 487
*)
Vannmengde (m /år)
498 956
725 040
498 956
725 040
498 956
725 040
165
139
225
190
212
170
3
3
Spesif. kostn. (kr. pr. m )
*)
3
Til Noresund ra 9.000/13.500 PE og 425.617/639.125 m /år i alternativ 1.a og 1.b
Fremtidige renseløsninger
4 av 52
Tabell 5. Sammenstilt driftskostnader (en ledning).
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
Renseanlegg
Overføringsledninger
Pumpestasjoner
Tilknytte spredt bebyggelse
6 335
62
344
8
8 814
62
344
8
4 765
124
533
8
7 044
148
550
8
510
200
866
8
581
242
900
8
DELSUM eks mva
Adm. andel (5 %)
TOT SUM eks mva
6 750
338
7 088
9 229
461
9 691
5 431
272
5 703
7 751
388
8 139
1 586
79
1 665
1 732
87
1 819
10 000
709
14 500
668
10 000
570
14 500
561
10 000
166
14 500
125
498 956
725 040
498 956
725 040
498 956
725 040
14
13
11
11
3
3
*)
Personekvivalenter (PE)
Spesif. kostn. (kr. pr. PE)
*)
Vannmengde (m /år)
3
3
Spesif. kostn. (kr. pr. m )
*)
3
Til Noresund ra 9.000/13.500 PE og 425.617/639.125 m /år i alternativ 1.a og 1.b
Tabell 6. Sammenstilt årskostnader (en ledning).
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
Renseanlegg
Overføringsledninger
Pumpestasjoner
Tilknytte spredt bebyggelse
10 624
991
1 328
248
14 623
991
1 328
248
9 692
1 989
2 168
248
13 478
2 373
2 342
248
2 072
3 614
3 382
248
2 454
4 291
3 730
248
DELSUM eks mva
Adm.
TOT SUM eks mva
13 192
1 350
14 542
17 191
1 701
18 893
14 098
1 654
15 752
18 442
2 087
20 529
9 318
1 380
10 698
10 724
1 602
12 326
*)
Personekvivalenter (PE)
Spesif. kostn. (kr. pr. PE)
10 000
1 454
14 500
1 303
10 000
1 575
14 500
1 416
10 000
1 070
14 500
850
*)
Vannmengde (m /år)
498 956
725 040
498 956
725 040
498 956
725 040
29
26
32
28
21
17
3
3
Spesif. kostn. (kr. pr. m )
*)
3
Til Noresund ra 9.000/13.500 PE og 425.617/639.125 m /år i alternativ 1.a og 1.b
Fremtidige renseløsninger
5 av 52
Vurdering av alternativene
I Tabell 7 er det gjort en grov rangering av alternativene på noen kriterier. Det er ikke gjort noen
vekting av kriteriene, og sum av alle rangeringene gir ikke nødvendigvis en totalrangering av
alternativene. Det må tas hensyn til hvor viktig kriteriene er.
Tabell 7. Grov rangering av alternativene på noen kriterier.
Vurderingskriterier
Alternativer
Kommentar
1. Noresund
2. Råen
3. Sandbekk
Investering
Driftskostnader
Årskostnad
Anleggsarbeider
renseanlegg
Tomt renseanlegg
Regulering
Driftsoppfølging
renseanlegg
Utslippsmengde
Utslippssted
1
3
2
3
2
2
2
2
2
1
1
1
Billigst og dyrest
3
1
3
1
2
2
2
2
1
Til drift av renseanlegg
3
3
2
2
1
1
Utslippsmengde
Lukt
Transportsystem
2
1
1
2
3
3
25
20
18
Sum
1
= Best
2
= Middels
3
= Dårligst
Billigst og dyrest
Billigst og dyrest
Enklest å bygge
Reguleringsomfang
Mannskap- og tilsynsbehov
Risiko konsekvenser av
utslipp
Luktulemper
Ledninger og pumpestasjoner
Alternativ 1 med fortsatt drift av Noresund og Krøderen renseanlegg er det billigste alternativet
mht. investering, men kommer vesentlig dårligere ut mht. drifts- og årskostnader. Er billig på
investering pga. lite overføringssystem, billig tomt og eksisterende betongbassenger utnyttes.
Alternativet blir dyrt mht. drift pga. at to renseanlegg blir ressurskrevende å følge opp.
Alternativet har også de største utslippsmengdene mht. organisk stoff. I tillegg er tomten et
vesentlig ankepunkt. Plassen ved Noresund renseanlegg er begrenset, og kort avstand til naboer
kan innebære hendelser med lukt. Det vil være flere utfordringer forbundet med tilpassing
mellom eksisterende og nytt anlegg, samt å holde en god rensing i byggeperioden.
Alternativ 2 med et nytt konvensjonelt renseanlegg ved Råen er et mer fremtidsrettet
alternativ. Å samle alt avløpet i kommunen til et renseanlegg på en god tomt, gir muligheter for
å etablere et moderne og velfungerende renseanlegg. Alternativet er i Tabell 7 gitt rangering 1
og 2, og viser at dette kan bli en god løsning.
Alternativ 3 er dyrt på investeringer pga. det lange transportsystemet. Selve renseanlegget er
billig å bygge. Alternativet er det desidert rimeligste mht. drifts- og årskostnader. Fremstår som
et meget enkelt anlegg å drifte. Minst utslippsmengder og det beste utslippsstedet, er vesentlige
plussargumenter for alternativet. Denne type anlegg krever store arealer sammenlignet med
konvensjonelle renseanlegg. Det er ikke mange slike anlegg i Norge, og Sandbekk renseanlegg
vil antakeligvis bli Norges største infiltrasjonsanlegg med åpne bassenger. Hvis dette alternativet
velges, anbefales derfor å innhente mest mulig erfaringer på denne type renseanlegg. Lukt har
vært oppe som et mulig problem ved anlegget, og det er gjort egne rapporter på dette. I
perioder med spesielle værforhold vil lukt forekomme. Tilbakemelding fra andre infiltrasjonsrenseanlegg, er at lukt oppleves som et lite problem. Krav om akkreditert prøvetaking iht.
Fremtidige renseløsninger
6 av 52
forurensingsforskriften kan også bli en utfordring. Det er antakeligvis ingen anlegg av denne
typen som er akkreditert i dag.
2.2
Anbefaling
Renseanlegg (alt. 1 – 3)
Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg anbefales som det beste alternativet. Er best både teknisk og
økonomisk. Er det billigste alternativet, og vil holde de laveste utslippene. Det er også enklest i
drift, med minst behov for oppfølging. Velges dette alternativet, er det noen viktige punkter å
være spesielt oppmerksom på. Det gjelder forhold som størrelse, lukt og prøvetaking som er
spesielt nevnt.
Velges et konvensjonelt renseanlegg, anbefales alternativ 2, Råen renseanlegg, som et felles
renseanlegg for hele kommunen. Dette anses som mer fremtidsrettet enn å fortsette med Noresund og Krøderen renseanlegg (alternativ 1 og 5.a). Et helt nytt renseanlegg på en god tomt ved
Krøderfjorden, kan bli et funksjonelt og bra renseanlegg.
Transportsystem (alt. 4)
Transportsystem for alle alternativene med overføringsledninger og pumpestasjoner er
dimensjonert og kostnadsberegnet.
Det er bl.a. vurdert en eller to overføringsledninger. Alternativ 3, Sandbekk renseanlegg, vil med
to ledninger øke investeringskostnadene fra 105,7/123,0 mill. kr til 113,7/132,0 mill. kr (u/m
Sigdal). En merkostnad på 8,0/9,0 mill. kr (ca. 7 %). Det anbefales å ta denne merkostnaden.
Det gir større driftsfleksibilitet og driftssikkerhet. Forventet store variasjoner i vannmengder kan
gi utfordringer mht. lukt, avleiringer og dårlig selvrensing. Med to ledninger vil det være større
sikkerhet for å unngå denne type problemer.
Krøderen renseanlegg (Alt. 5)
Utbygging/rehabilitering av Krøderen renseanlegg er aktuelt hvis alternativ 1, Noresund renseanlegg, velges. Det vil ikke være behov for hydraulisk kapasitetsutvidelse på anlegget, men det
bør gjøres utbedringer på utstyr og bygningsmasse. Dette er antatt til ca. 8,0 mill. kr.
Innledningsvis bør det lages en rehabiliteringsplan, hvor det gjøres en gjennomgang av renseanlegget. Avklare status for utstyr og bygg, og sette opp forslag til utbedrende tiltak.
Ledningsanlegg Glesne til Sandbekk (Alt. 6)
Mellom Glesne og Sandbekk er hhv. pumping i landledning (alt 6.a) og sjøledning (alt. 6.b)
vurdert. Landledning faller rimeligst ut, og anbefales.
Fremtidige renseløsninger
3.
INNLEDNING
3.1
Målsetning
7 av 52
Målsetning med oppdraget er å velge den mest hensiktsmessige fremtidige renseløsningen i Krødsherad kommune.
Dette krever en samlet sammenstilling og vurdering av alle alternativer med kostnader, fordeler
og ulemper. Utførte rapporter og delutredninger for ulike framtidige renseløsninger (med/uten
Sigdal) og transportsystem er gjennomgått og koordinert med hverandre (se referanser i kapittel
8). Tidligere rapporter er basert på forskjellige forutsetninger ss. personer (PE), vannmengder,
dimensjoner, etc., og er derfor vanskelig å sammenligne direkte (se bl.a. Tabell 25 og Tabell 26).
Det har vært behov for å gjøre tilpassinger for å ha like grunnlag å sammenligne etter. Tre
hovedalternativer med flere underalternativer er vurdert (se kapittel 3.6). Det alternativ som
anses mest hensiktsmessig skal anbefales ut fra teknisk og økonomisk vurdering.
I henhold til kommunens målsetning fra kommunestyret 22.03.2012, må følgende tas høyde for
ved vurdering av alternativer:
Avkloakkering av hele Norefjell (Krødsherad kommune) med unntak av noe gammel og
spredt bebyggelse.
Avkloakkering av bygda i områdene rundt Noresund og Krøderen og i størst mulig
utstrekning på området mellom dagens to renseanlegg.
Avkloakkering av strekningen Snersrud – Noresund.
En trinnvis utbygging kan vurderes dersom dette viser seg gjennomførbart i forhold til
endelig valg av renseløsning, særlig med henblikk på økonomi.
3.2
Orientering om bakgrunn og saksgang
Krødsherad kommune har hatt planer i flere år mht. en bedre og mer fremtidsrettet avløpsrensing. Diskusjon om å benytte sand- og grusmassene ved Sandbekk til et stort felles renseanlegg for kommunen har vært diskutert lenge. I 2006 ble Snersrud renseanlegg (også kalt
Norefjell renseanlegg) nedlagt, og overført til Noresund renseanlegg.
Ulike tekniske løsninger er vurdert i egne rapporter og delutredninger (se referanser i kapittel 8).
Det er behov for at kommunen gjennomfører en prosess for sammenstilling og vurdering av alle
alternativene etter tekniske økonomiske kriterier.
I arbeidsprosessen har det vært møter (3 stk.) og god dialog og meningsutveksling mellom
rådgiver og kommune.
3.3
Om Krødsherad kommune
Krødsherad kommune omgir den sørlige delen av innsjøen Krøderen ved avslutningen av Hallingdalen. Med strandlinje til Krøderen og høyfjell som Norefjell, byr kommunen på sjø, fjell og fin
natur ikke langt fra hovedstaden. Dette har skapt en sterk turistnæring i kommunen.
Krødsherad kommune har 2.265 innbyggere (01.01.2014). Noresund er tettsted og
administrasjonssenteret i kommunen. Tettstedet har 366 innbyggere (01.01.2012). Tettstedet
Krøderen ligger i sørenden av innsjøen Krøderen der Snarumselva begynner.
Innsjøen Krøderen, eller Krøderfjorden strekker seg ca. 41 kilometer fra tettstedet Krøderen til
Gulsvik (Flå kommune).
Fremtidige renseløsninger
8 av 52
Data Krøderen:
Areal 43,91 km², høyeste regulerte vannstand 133,2 moh., laveste regulerte vannstand
130,6 moh., omkrets 113,81 km, dybde 130 m (maks), volum 1,34 km³.
Krødsherad kommune har to kommunale renseanlegg, Noresund og Krøderen renseanlegg.
Kommunen har ambisjon om å avkloakkere og tilknytte nesten hele Norefjellområdet. Se vedtak i
kommunestyre den 22.03.2012 (kapittel 3.1). Alle alternativene er beskrevet i kapittel 3.6.
Krødsherad kommune har fått forespørsel fra Sigdal kommune om å ta i mot avløpsvann fra
Sigdals del av Norefjellområdet (se kapittel 3.4), og kommunestyret har den 19.12.2013 stilt seg
positive til Sigdal kommunes forespørsel. Administrasjonen i Krødsherad kommune har fått i
oppdrag å utrede muligheter og konsekvenser som følge av et slikt samarbeid. Samarbeid med
Sigdal inngår som et ledd (alternativ) i vurdering av fremtidige renseløsninger. Renseløsninger
skal vurderes med og uten samarbeid med Sigdal kommune.
3.4
Om Sigdal kommune
Sigdal kommune er nabokommune i vest. På Norefjell er det hyttebebyggelse og turistaktiviteter
på begge sider av kommunegrensen.
Sigdal kommune ved rådmann har i 2013 forespurt Krødsherad kommune om å etablere et
samarbeid for å motta, rense og behandle avløp fra Sigdal kommune i område Djupsjøen til
Krødsherad grense. Dette er estimert til 4.500 PE, hvorav 1.200 PE er akutt behov i dag
(bygget), og 2.000 PE er behov iht. kommuneplan (fremtidig).
Hvis det blir aktuelt med et samarbeid på avløpssiden for kommunene, vil det bli inngått en
avtale mellom kommunene. Det legges til grunn at Sigdal kommune skal dekke sin del av
investeringskostnadene.
3.5
Om Norefjell vann- og avløpsselskap AS (NVA)
Norefjell vann- og avløpsselskap (NVA) er et heleid kommunalt aksjeselskap. NVA kjøper vann
fra Krødsherad kommune, og tar imot og transporterer avløp inn til Krødsherad kommunes
renseanlegg på Noresund (for rensing). Det legges til grunn at NVA skal dekke sin del av
investeringskostnadene.
NVA betaler til kommunen pr m3 for disse tjenestene. NVA har ingen ansatte, og kjøper
forretningsførsel (inkl. daglig ledelse) og drift av NVAs ledningsnett via avtale med Krødsherad
kommune. Det er ansatte i kommunen som drifter NVAs anlegg (ledningsnett, pumpestasjoner
og høydebasseng). Det er en avtale mellom NVA og kommunen som regulerer pris for drift og
forretningsførsel.
Fremtidige renseløsninger
3.6
9 av 52
Beskrivelse av oppdrag og alternativer
Tre hovedalternativer for fremtidig renseanlegg skal vurderes med/uten Sigdal kommune.
Renseanleggalternativene med transportsystem er vist i Figur 3.
Figur 3. Renseanleggalt. Noresund, Råen og Sandbekk med transp.system
3.6.1
Alternativer som vurderes
1. Opprusting/utvidelse av Noresund ra
Alternativet omfatter også opprusting/rehabilitering av Krøderen renseanlegg (se alternativ
5.a). Til alternativet er det også tatt med et transportsystem i Krøderfjorden for
avkloakkering og tilknytning av bebyggelse (se alternativ 4). Dette var ikke med i opprinnelig
utlysning, men er underveis funnet fornuftig å ha med.
Dette alternativet er vurdert i rapporten “Noresund renseanlegg – Kostnadsberegning av
utvidelse“ Sweco (se referanser i kapittel 8).
Noresund renseanlegg tar i dag imot avløpsvann ved tettstedet Noresund og fra Norefjellområdet (på Krødsherads side av kommunegrensen). Noresund renseanlegg ligger i tettstedet Noresund.
2. Nytt konvensjonelt renseanlegg ca. ved Råen midt mellom Krøderen og
Noresund. Skal erstatte dagens to renseanlegg.
Alternativet omfatter også et transportsystem i Krøderfjorden med relativt store dimensjoner
fra Noresund til Råen, og mindre dimensjoner mellom Krøderen renseanlegg og Råen (se
alternativ 4).
Fremtidige renseløsninger
10 av 52
Dette anses å være det minst utredede alternativet. Det vises til rapporten “Skisseprosjekt
Råen renseanlegg“ (Krüger Kaldnes) (se referanser i kapittel 8). Det er ikke bestemt at
renseanlegget skal plasseres ved Råen, men det antas aktuelt å plassere anlegget et sted i
nærheten av dette område.
3. Nytt jordrenseanlegg på Sandbekk. Skal erstatte dagens to renseanlegg.
Alternativet omfatter også et transportsystem i Krøderfjorden med relativt store dimensjoner
fra Noresund til Sandbekk (se alternativ 4). Mellom Glesne og Sandbekk er det vurdert
transportsystem både ved landledning og sjøledning (se alternativ 6a og 6b)
Dette alternativet anses å være godt utredet i tidligere rapporter (se referanser i kapittel 8).
Det vises til “Grunnundersøkelser 19.10.2010“ (Asplan Viak), “Infiltrasjonstest Sandbekk
23.12.2011“ (Asplan Viak), “Grunnundersøkelser spørsmål og svar“ (Asplan Viak), “Luktrapport 10.11.2011“ (Clairs) og “Luktrapport spørsmål og svar“ (Aquateam/Clairs).
Krødsherad kommune har også vært på befaring ved noen jordrenseanlegg, bl.a. rensepark
på Rena og Koppang.
I tillegg til de tre hovedalternativene, er det også vurdert flere alternativer til transportsystem av avløpsvann (alternativ 4 og 6), samt Krøderen (alternativ 5) (se figur 1):
4. Transportsystem i Krøderfjorden (for hovedalternativ 1, 2 og 3)
Alternativet inngår i alle hovedalternativene (alternativ 1, 2 og 3), og det er relativt store
vannmengder og dimensjoner som kreves til flere av transportsystemene.
Det er ikke noe offentlig avløpsnett langs Krøderfjorden mellom tettstedene Noresund og
Krøderen. Bebyggelse i dette område har private avløpsløsninger. Området har offentlig
vannforsyning, men denne vannledningen har begrenset kapasitet (Ø110mm). Det er behov
for oppgradering av vannforsyningen. Det mest kostnadseffektive mht. transportsystem langs
Krøderfjorden, vil være ved bruk av sjøledninger. Disse ledningene foreslås med landtak og
pumpestasjoner ved Olberg, Bjøre, Råen, Pollen og Glesne. På disse stedene (unntatt Olberg)
er det tatt med kostnader for å legge ca. 400 m med offentlige ledninger for å tilknytte
bebyggelse. Avhengig av alternativ som velges vil kostnadene variere pga. variasjon i tilknytning, vannmengder og rørdimensjoner. På overføringsledninger med store vannmengder
(>30 l/s) er det også gjort dimensjonering og kostnadsvurderinger med to ledninger.
Fremtidige renseløsninger
11 av 52
Til de tre hovedalternativene (nr. 1, 2 og 3) er det noen vesentlige forskjeller på
transportsystemene:
Alt. 1 trenger et transportsystem med små dimensjoner (Ø110 – Ø125mm) og
mindre pumpestasjoner som skal fange opp spredt bebyggelse og føre avløpet til
Noresund og Krøderen renseanlegg
Alt. 2 krever større dimensjoner i et overføringssystem mellom Noresund renseanlegg
og Råen renseanlegg. Overføring fra dagens Krøderen renseanlegg til Råen renseanlegg krever mindre dimensjoner (Ø125mm) og mindre pumpestasjoner.
Alt 3 krever større dimensjoner og pumpestasjoner i hele overføringssystemet fra
Noresund renseanlegg og helt frem til Sandbekk renseanlegg.
Det vises også til rapportene “Forprosjekt VA-transportsystem Noresund ra til Sandbekk
rensepark“ (Aquapartner), “Revidert forprosjekt VA-transportsystem Noresund ra til Sandbekk rensepark“ (Aquapartner), “Sammenstilling av konsekvenser ved økt kapasitet for å ta i
mot avløpsvann fra Sigdal“ (Krødsherad kommune) og “Alternative avløpsløsninger“
(Krødsherad kommune) (se referanser i kapittel 8).
5. I tillegg for alternativ 1
a. Opprusting Krøderen ra (ut fra dagens kapasitetsbehov, rensekrav, løsning)
Alternativet inngår i hovedalternativ nr. 1.
Alternativ 1 innebærer at Krødsherad kommune i fortsettelsen skal ha de to renseanleggene
Noresund og Krøderen renseanlegg. Fremtidige befolkningsprognoser og økt tilknytning vil
ikke innebære noe hydraulisk overbelastning av Krøderen renseanlegg. Det er mao. ikke
behov for noen kapasitetsutvidelse på anlegget. Derimot har renseanlegget noe nedslitt
utstyr og bygningsmasse, og det er behov for opprusting og fornyelser på anlegget.
6. I tillegg for alternativ 3
a. Landledning fra Glesne til Sandbekk
b. Sjøledning fra Glesne til Sandbekk, pumpe fra sjø til jordrenseanlegg (via
landledning)
Alternativet inngår i hovedalternativ nr. 3.
For transportsystem fra Glesne og frem til infiltrasjonsrenseanlegget ved Sandbekk er det
vurdert to alternative traseer. Enten en landledning (alt 6.a) eller en sjøledning (alt 6.b). Med
sjøledningen er det også behov for en ekstra pumpestasjon fra Snarumselva og opp til renseanlegget
Fremtidige renseløsninger
3.6.2
12 av 52
Andre oppgaver
I tillegg til alternativsvurderingene (kapittel 3.6.1) skal også følgende vurderes:
Kvalitetssikring av tidligere rapporter og utredninger (se referanser kapittel 8)
Sammenstille og sammenligne løsninger for de tre alternativene (muligheter og
begrensninger)
o
For Krødsherad
o
For Krødsherad m. Sigdal
Foreslå kostnadsdeling mellom Sigdal kommune, Krødsherad kommune og Norefjell
vann- og avløpsselskap (NVA).
Andre forhold
o
Fordrøyningsløsninger
o
To fjordledninger – kontra en
o
Plassering av konvensjonelle anlegg annet sted (f.eks. på Norefjell)
o
Slamtømming fra anleggene
o
Tidsperspektiv for gjennomføring av de ulike alternativene. Prosess gjennomføring av
alternativer (reguleringsplan, prosjektering, anbudsprosess og gjennomføring)
Fremtidige renseløsninger
13 av 52
4.
DAGENS OG FREMTIDIG SITUASJON
4.1
Generelt
Renseanleggene Noresund og Krøderen er to relativt like anlegg mht. hydraulisk kapasitet og
renseprinsipp. De har kapasitet på 20-30 m3/t (se Tabell 14), og de er begge kjemiske primærfellingsanlegg. Etter at Snersrud renseanlegg for Norefjellområdet ble nedlagt og overført til
Noresund renseanlegg i 2006, har Noresund renseanlegg i perioder hatt hydraulisk belastning
helt opp mot og over kapasitetsgrensen.
Utslippskrav til renseanlegg og transportsystem er i hovedsak nedfelt i avløpsdelen til forurensingsforskriften som trådte i kraft fra 01.01.2007. Forurensingsforskriften stiller minimumskrav til renseanlegg og ledningsnett. I tillegg utarbeider ofte lokal forurensningsmyndighet
utslippstillatelser som kan ha strengere og mer lokaltilpassede krav.
Noresund, Råen og Sandbekk renseanlegg vil bli større enn 2.000 PE, og kommer da inn under
kapittel 14 i forurensingsforskriften. I kapittel 14 er det bl.a. krav om sekundærrensing ved
renseanleggene. Dvs. rensing av organisk stoff (KOF og BOF5). Det er Fylkesmannen i Buskerud
som er myndighet for kapittel 14.
Krøderen renseanlegg er mindre enn 2.000 PE, og kommer under kapittel 13 i forurensingsforskriften. Krødsherad kommune er forurensningsmyndighet for kapittel 13.
4.2
Orientering renseanleggene i dag
4.2.1
Utslippstillatelse Noresund ra
Noresund renseanlegg har utslippstillatelse datert 22.09.2008 fra Fylkesmannen i Buskerud.
Utslippstillatelsen stiller krav til Noresund renseanlegg iht. Tabell 8.
Tabell 8. Utslippstillatelse Noresund ra datert 22.09.2008
Parameter
Krav
Fosfor (tot-P)
Årlig middelverdi for renseeffekt skal være minst 93 %
Biologisk oksygenforbruk (BOF5)
Renseeffekten skal være minst 70 % eller utslippskonsentrasjonen skal være maks 25 mg O2/l.
Kjemisk oksygenforbruk (KOFCr)
Renseeffekten skal være minst 75 % eller utslippskonsentrasjonen skal være maks 125 mg O2/l.
*)
*)
Kravene gjelder fra ombyggingen av anlegget er ferdig, senest 1. mars 2010. Frem til ombyggingen er
ferdig er rensekravet for fosfor 90 %, og anlegget har ikke krav om rensing av organisk stoff. Det er det
som fortsatt gjelder i dag.
På grunn av at renseanlegget til tider er overbelastet, er det stilt krav om kapasitetsutvidelse for
å klare fosforkravet innen 01.03.2010. Det er senere gitt fristforlengelse på dette til 01.01.2011.
Denne fristen er passert, og Fylkesmannen avventer orientering fra kommunen mht. politiske
avklaringer på fremtidige renseløsninger. Dvs. vedtak til utredninger i denne rapporten.
Mht. sekundærrensekravene (KOF og BOF5) forventes at disse skal overholdes i et kapasitetsutvidet Noresund renseanlegg, eller et nytt renseanlegg ved Råen eller Sandbekk. I tradisjonelle
renseanlegg innebærer sekundærrensekravet utvidelse med et biologisk rensetrinn. Et
infiltrasjonsrenseanlegg ved Sandbekk vil også overholde sekundærrensekravet (se kapittel 5).
Fremtidige renseløsninger
14 av 52
Fylkesmannen har stilt krav til gjennomføring av tiltak mht. fremmedvann, overvann og tap på
ledningsnettet:
Reduksjon av inntrenging i område “903“, Alpinlandsbyen (NVA)
Noresundanlegget (kommunehuset) (Krødsherad komm.)
Krav om maks 5 % tap fra avløpsnettet (krav til både NVA og Krødsherad komm.)
4.2.2
Utslippstillatelse Krøderen ra
Krødsherad kommune er forurensningsmyndighet for Krøderen renseanlegg. Det er ikke utarbeidet noen ny utslippstillatelse for rensedistriktet, og tillatelse utarbeidet av Fylkesmannen i
Buskerud datert 19.07.1993 er gjeldende (Tabell 9).
Tabell 9. Utslippstillatelse Krøderen ra datert 19.07.1993
Parameter
Krav
Total utslipp av fosfor
Total utslipp av fosfor skal være mindre enn 37 kg
Renseeffekt av fosfor
Renseeffekt av fosfor skal være minst 90 %
K1 (fosfor)
Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av TOC
Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon skal være mindre
enn 0,34 mg P/l
Maksimal utslippskonsentrasjon skal være mindre enn
0,68 mgP/l
Gjennomsnittlig utslippskonsentrasjon av TOC skal være
mindre enn 16 mg/l
Maksimal utslippskonsentrasjon
av TOC
Maksimal utslippskonsentrasjon av TOC skal være mindre
enn 25 mg/l
K2 (fosfor)
*)
*)
I rammetillatelsen er andelen av totalutslippet fra Krøderen rensedistrikt som utslippet fra renseanlegget
utgjør beregnet til 58 kg fosfor/år ved tilknytning 890 PE og spesifikk verdi 2,0 g P/PE·d. Dersom vi
benytter gjeldende spesifikk verdi i dag på 1,6 g P/PE·d blir beregnet utslipp 52 kg/år. Justert for den reelle
tilknytningen på 630 PE, kan renseanlegget slippe ut 37 kg fosfor pr. år.
4.2.3 Dagens status Noresund ra
Noresund renseanlegg er bygget i 1988, og har størst tilknytning av renseanlegget i Krødsherad
kommune. Renseanlegget fikk en vesentlig tilleggsbelastning i 2006 da Snersrud renseanlegg for
Norefjell ble nedlagt, og avløpet overført til Noresund renseanlegg. Det ble da gjort noen tiltak
for å takle merbelastningen. Det ble bl.a. gravd ned en utjevningstank (__ m3) ved anleggets
innløp. Anlegget har tatt analyser på KOF og BOF5 siden 2007, men har pr. i dag ikke krav om
sekundærrensing (se kapittel 4.2.1)
Fremtidige renseløsninger
15 av 52
Figur 4. Noresund renseanlegg
Noresund renseanlegg mottar avløpsvann fra bebyggelsen på tettstedet Noresund samt avløpsvann fra hytter og hoteller på Norefjell, helt opp mot grensen til Sigdal kommune. Belastninger til
Noresund renseanlegg varierer mye pga. at den varierte belastningen fra turistvirksomheten.
Spesielt i vintermånedene varierer vannmengdene mye pga. den varierte belastningen fra turistvirksomheten. Belastningen har markerte topper i påske- og vinterferie. I disse periodene kan
den hydrauliske belastningen være helt opp mot anleggets hydrauliske kapasitet. Renseanleggets
kapasitet er mao. begrensende for utbygging og utvikling av Norefjell-området.
Ifølge årsrapport fra Driftsassistansen i 2013, er gjennomsnitt tilføring mht. fosfor og nitrogen på
1.517 PE (varierer fra 670 til 2.900 PE). Med en oppgitt tilknytning på 2.600 PE tilsvarer dette en
virkningsgrad på ledningsnettet på ca. 58 %. Et tap på ledningsnettet på hele 42 % (100-58) er
mye, og er nok ikke helt reelt. Renseanlegg med stor andel turisttilknytning har store variasjoner
i tilstedeværelse og forurensingsproduksjon på nettet. Å bruke en fast tilknytning på 2.600 PE vil
være forbundet med feil, og bør tas hensyn til i vurderingene. Bemerk også at det er feilkilder
forbundet med både beregning av tilknytning og tilføring. Innløpskonsentrasjonene på renseanlegget er høye. Gjennomsnitt fosforkonsentrasjon i 2013 på 6,0 mgP/l (min. 3,5 mgP/l og
maks 8,6 mgP/l) indikerer et godt ledningsnett med lite nedbørpåvirkning og innlekking av
fremmedvann. Det er i 2013 registrert 50 timer med overløp (0,6 % av tiden). Tidligere år
(2008-12) har det vært overløp på 139-327 timer.
I 2013 behandlet renseanlegget 126.487 m3 avløpsvann. Det er normalt i påske/vinterferie at de
største vannmengdene forekommer (se Figur 5 og Figur 11). Renseanlegget et har i 2013
tilfredsstillende resultater for fosfor. Alle prøver har overholdt kravet på renseeffekt unntatt to
som ble tatt ut den 12.02.2013 og 02.04.2013 (Figur 6). Dette er i påske- og vinterferie, og viser
at anlegget har kapasitetsproblemer i høysesongen på Norefjell. Når det gjelder rensing av
organisk stoff overholdt ikke renseanlegget kravet i 2013. Det er heller ikke forventet på et
anlegg som ikke har biologisk rensetrinn (Figur 7).
Fremtidige renseløsninger
Figur 5. Behandlet vannmengde ved Noresund renseanlegg i 2013
Figur 6. Utslippskonsentrasjon fosfor Noresund ra 2013
Figur 7. Utslippskonsentrasjon for KOF og BOF5 Noresund ra 2013
16 av 52
Fremtidige renseløsninger
17 av 52
4.2.4 Dagens status på Krøderen ra
Krøderen renseanlegg tar imot avløpsvann fra bebyggelsen på tettstedet Krøderen. Krøderen
renseanlegg er bygd i 1990, og anlegget bærer noe preg av alder og slitasje. Renseanlegget
analyserer ikke på KOF og BOF5, men det analyserer på LOC (løst organisk karbon). Utslippstillatelse har krav som TOC (total organisk karbon).
Figur 8. Krøderen renseanlegg
Ifølge årsrapporten fra Driftsassistansen i 2013 er gjennomsnittlig beregnet tilføring fra fosfor og
nitrogen på 334 PE ved Krøderen renseanlegg (varierer fra 300 til 460 PE). Med en oppgitt tilknytning på 680 PE, gir dette en virkningsgrad på ledningsnettet er ca. 50 %. Dvs. et tap på ca.
50 %. Det er mye, og det må stilles spørsmålstegn ved tallene. Det spørs om tilknytningen kan
være så mye som 680 PE. Innløpskonsentrasjonene på renseanlegget er høye. Gjennomsnitt
konsentrasjon mht. fosfor i 2013 på 4,2 mgP/l (min. 3,2 mgP/l og maks 5,5 mgP/l) indikerer et
godt ledningsnett med lite nedbørpåvirkning og innlekking av fremmedvann. Det er i 2013
registrert 517 m3 i overløp (1,5 %). Tidligere år (2008-12) har det vært overløp på 14-274
m3/år.
I 2013 ble renseanlegget tilført 34.246 m3 avløpsvann. Anlegget har gode renseresultater for
fosfor. Krøderen renseanlegg har overholdt alle rensekrav for fosfor, dvs. gjennomsnittlig
utslippskonsentrasjon, maksimal utslippskonsentrasjon, renseeffekt og total utslipp av fosfor.
Fremtidige renseløsninger
Figur 9. Behandlet vannmengde ved Krøderen ra i 2013
Figur 10. Utslippskonsentrasjon total fosfor Krøderen ra i 2013
18 av 52
Fremtidige renseløsninger
4.3
Dimensjoneringsgrunnlag
4.3.1
Orientering dimensjonerende tall
19 av 52
Det er benyttet forskjellige forutsetninger og dimensjonerende tall (personekvivalenter, vannmengder etc.) i tidligere utredninger og rapporter (se referanser kapittel 8). Tabell 25 og Tabell
26 viser dimensjonerende tall som er benyttet. De fleste rapportene har benyttet teoretiske tall
iht. veiledere og anbefalinger. Det er i liten grad brukt reelle tall og målinger. En teoretisk tilnærmingen kan gi noen utfordringer på steder som Noresund hvor en betydelig andel av tilknytningen kommer fra turistvirksomheter som hytter og hoteller. Det er utfordringer forbundet
med å ta hensyn til at tilknytning og vannmengder varierer med aktiviteter på Norefjell.
Rambøll har gjort beregninger av dimensjonerende tall for alternativene basert på daglige vannmengdemålinger ved Noresund og Krøderen renseanlegg. Vannmengdene er gjennomgått og
bearbeidet for årene 2011 til 2013 (3 år). Iht. veiledere og dimensjoneringskriterier er så tallene
ekstrapolert til forutsatte PE-størrelse i de forskjellige alternativene (se kapittel 3.6). Dette gir
mer korrekte dimensjoneringstall, som vil være til god nytte i det videre arbeidet for Krødsherad
kommune. Bl.a. bedre forutsetninger til å ta hensyn til de varierende vannmengdene.
Tallene kan benyttes til god dimensjonering og detaljering av VA-anlegg som renseanlegg,
pumpestasjoner, ledningsanlegg og fordrøyningsmagasiner.
4.3.2
Vannmengder ved renseanleggene i dag
Vannmengdene ved Noresund renseanlegg er påvirket av turistaktiviteter på Norefjell, mens
Krøderen renseanlegg har vannmengder som er mer typisk for “vanlige“ renseanlegg. Begge
anleggene har ganske lav spesifikk tilrenning (l pr person og døgn), og er lite påvirket av
fremmedvann (nedbør, grunnvann, vannlekkasjer ol.) Noresund renseanlegg har gjennomsnitt
spesifikk tilrenning på 126 l/PE*d (maks. 300 l/PE*d), og Krøderen renseanlegg har gjennomsnitt
spesifikk tilrenning på 160 l/PE*d (maks. 480 l/PE*d). Dette er lave verdier, og indikerer at det
er lite fremmedvann i avløpsnettet. Bemerk at driftsoperatører ved begge anleggene opplever at
vannmengdene går opp betydelig i perioder med nedbør og snøsmelting.
Figur 11. Vannmengder pr måned Noresund og Krøderen ra (2011-13)
Månedlige vannmengder ved Noresund renseanlegg varierer en del over året. Det er mye vann i
høysesong for turister i februar, mars og april. Mye vann i april har også sammenheng med snøsmelting. Etter påske er det litt mer stille frem til en ny litt lavere topp i sommermånedene juli og
august. At september også er høy, antas å ha sammenheng med nedbør. Ut over høsten er
vannmengdene nedadgående.
Fremtidige renseløsninger
20 av 52
Månedlige vannmengder ved Krøderen renseanlegg varierer ikke like mye. De laveste vannføringene måles i vintermånedene januar, februar og mars hvor det er kuldegrader og lite
fremmedvann. Det er markerte topper i april og september pga. snøsmelting (april) og nedbør
(september).
Figur 12. Vannmengder pr ukedag Noresund og Krøderen ra (2011-13)
På ukedager har Noresund en tydelig topp i forbindelse med helgedagene fredag, lørdag og
søndag. Kort avstand til Oslo (ca. 10 mil) innebærer at mange har helgeturer til Norefjell. Ved
Krøderen renseanlegg er det mindre forskjeller på ukedagene. Onsdag og fredag synes å være
dager med de største vannmengdene.
Figur 13. Sorterte vannmengder (middel og maks time) Noresund og Krøderen ra (2011-13).
For å bestemme dimensjonerende vannmengder ved et renseanlegg, sorteres daglige vannmengder i synkende rekkefølge. Pga. de variable vannmengdene ved Noresund renseanlegg, er
kurven for Noresund renseanlegg med en brattere helning enn den relativt flate kurven for
Krøderen renseanlegg. Krøderen renseanlegg har ganske store forskjeller ved de store
vannmengdene på de enkelte årene. Dette indikerer noe mer nedbørpåvirkning ved Krøderen
renseanlegg. Med varslede klimaendringer i fremtiden med bl.a. mer nedbør og kraftigere
nedbør, er det en stor fordel om avløpsnettet er minst mulig påvirket av nedbør og fremmedvann. Ingen av renseanleggene har på Figur 13 kurver med mye “mage“. Kurvene er relativt
flate/rette, og tyder ikke på mye fremmedvann (overvann, grunnvann, vannlekkasjer ol.)
Dimensjonerende tilrenning (Qdim) er definert som maksimal timetilrenning (m3/t) som overskrides i 50 % av årets døgn (medianverdi).
Maksimal dimensjonerende tilrenning (Qmaksdim) er definert som den største timetilrenning (m3/t)
som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget.
Fremtidige renseløsninger
21 av 52
Tabell 10. Dimensjonerende tilrenning til Noresund og Krøderen ra i dag.
Noresund ra
Krøderen ra
m3/t
m3/t
Qdim – Dim. tilrenning
22
10
Qmaksdim – Maks. dim. tilrenning
44
19
Kapasitet ved Noresund renseanlegg er oppgitt til ca. 20 m3/t som er lavere enn maksimal
dimensjonerende tilrenning. Utjevningstank foran renseanlegget, samt god oppfølging av
operatørene, har nok bidratt til at renseanlegget har klart å holde relativt gode renseresultater
selv med overbelastning.
Kapasitet ved Krøderen renseanlegg er oppgitt til ca. 29 m3/t, og anlegget har reservekapasitet
for økt tilknytning.
4.3.3
Dimensjonerende tall renseanlegg og transportsystem.
Alt. 1: Noresund renseanlegg fremtidig
Fra en belastning i dag på oppgitte 2.600 PE, skal et fremtidig Noresund renseanlegg ha
kapasitet for hhv. 9.000 PE uten Sigdal og 13.500 PE med Sigdal. 600 PE fra ikke tilknyttet
bebyggelse mellom Noresund og Krøderen er inkludert. Økningen fra dagens belastning er
betydelig, og vil by på flere utfordringer (se kapittel 6.1).
Figur 14. Belastninger Noresund ra i dag og fremtidig (alt. 1).
Fremtidige renseløsninger
22 av 52
Tabell 11. Dim. tilrenning og kapasiteter Noresund ra fremtidig (alt. 1).
Beskrivelse
Enhet
Qdim – Dim. Tilrenning
Qmaksdim – Maks. dim. Tilrenning
Tilknytning
Vannmengder
Slamproduksjon *)
*)
Noresund ra
Uten Sigdal
Med Sigdal
3
m /t
70
100
m3/t
PE
m3/år
m3/d
140
9.000
425.617
33
200
13.500
639.125
49
Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 %
Alt. 2 og 3: Råen og Sandbekk renseanlegg
Råen og Sandbekk renseanlegg er alternativer som omfatter hele Krødsherad kommune (pluss
ev. Sigdal kommune). Sum av Noresund og Krøderen ra i dag er 3.280 PE. Et fremtidig samlet
renseanlegg skal ha kapasitet for hhv. 10.000 PE uten Sigdal og 14.500 PE med Sigdal. Se
nærmere orientering i kapittel 6.2 og 6.3.
Figur 15. Fremtidige belastninger Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3).
Tabell 12. Dim. tilrenning og kapasiteter Råen og Sandbekk ra (alt. 2 og 3).
Beskrivelse
Enhet
Qdim – Dim. tilrenning
Qmaksdim – Maks. dim. tilrenning
Tilknytning
Vannmengder
Slamproduksjon
*)
*)
Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 %
Råen og Sandbekk ra
Uten Sigdal
Med Sigdal
m3/t
m3/t
PE
80
160
10.000
110
220
14.500
m3/år
m3/d
498.965
36
725.040
53
Fremtidige renseløsninger
23 av 52
Alt. 5: Krøderen renseanlegg fremtidig
Utvidelse av Noresund renseanlegg i alternativ 1 innebærer også en oppgradering av Krøderen
renseanlegg. Fra en belastning i dag på 680 PE, skal et fremtidig Krøderen renseanlegg ha
kapasitet på 1.000 PE (øking på 320 PE). Økningen fra dagens belastning vil ikke medføre at
anlegget blir hydraulisk overbelastet. Dagens kapasitet er oppgitt å være ca. 1.500 PE og Q maksdim
på 29 m3/t, som er høyere enn forventet fremtidig tilrenning. Det er i prosjektet ikke
gjennomført noen gjennomgang av anlegget for utsjekking kvalitet og kapasitet på utstyr og
anleggsdeler. Se også kapittel 6.5.
Figur 16. Fremtidig belastning Krøderen ra (alt. 5).
Tabell 13. Dimensjonerende tilrenning og kapasitet Krøderen ra (alt. 5).
Beskrivelse
Enhet
Qdim – Dim. tilrenning
Qmaksdim – Maks. dim. tilrenning
Tilknytning
Vannmengder
Slamproduksjon
*)
*)
Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0 %
Krøderen ra
Tilrenning fremtidig
Kapasitet i dag
m3/t
m3/t
PE
13
26
1.000
15
29
1.500
m3/år
m3/d
57.642
3,3
1,3
Fremtidige renseløsninger
24 av 52
Alt. 4 og 6: Transportsystem mellom Noresund ra og Sandbekk ra til hovedalternativene 1, 2 og
3.
Dimensjoner og kapasiteter på pumpestasjoner og ledningsanlegg mellom Noresund renseanlegg
og Sandbekk renseanlegg er beregnet. Dette er sammenstilt i Tabell 24 og Figur 17. Mht. overføringssystem er det ved de store dimensjonene (> 30 l/s) også beregnet nødvendig dimensjon
for både en og to ledninger. Se også kapittel 6.4.
I hovedalternativ 1 med Noresund renseanlegg vil dette transportsystemet ikke være noe overføringssystem, men kun være ledninger for avkloakkering og tilknytning av bebyggelse i
området.
I hovedalternativ 2 med Råen renseanlegg, vil det mellom Noresund og Råen renseanlegg være
et overføringssystem. Mellom Råen og Krøderen renseanlegg vil det være mindre ledninger for
overføring fra Krøderen renseanlegg, samt avkloakkering og tilknytning.
I hovedalternativ 3 med Sandbekk renseanlegg, vil det være overføringssystem langs hele
Krøderfjorden. Mellom Glesne og Sandbekk, er det sett på to alternative traseer (Alternativ 6.a
og 6.b). Hhv. ledning over land, og sjøledning. Se også kapittel 6.6.
Kommunal vannforsyning (Ø110 mm) i området opplyses å ha kapasitetsbegrensninger. Det er
ikke gjort noen vurdering mht. dette i prosjektet. Det kan være aktuelt å se nærmere på å gjøre
tiltak med vannforsyningen når avløpsalternativ er valgt. Kan gjennomføres i et fellesanlegg
sammen med avløpstiltak.
Figur 17. Overføringsledninger Krødsherad
Fremtidige renseløsninger
25 av 52
Tilknytning av bebyggelse mellom Noresund ra og Sandbekk ra til hovedalternativene 1, 2 og 3.
Ved Bjøre, Råen, Pollen og Glesne er det tatt med et lokalt ledningsnett på ca. 400 m med en
Ø160mm ledning for å tilknytte bebyggelse i området.
Tilknytning til overføringssystemet gjøres ved en avgrening i landtakene for sjøvannsledningene.
4.3.4
Sammenstilte dim. tall renseanlegg og transportsystem.
Hydraulisk dimensjoneringsgrunnlag for alle alternativene er sammenstilt i Tabell 14 under.
Tabell 14. Alternativer med vannmengder og slamproduksjon
Alt.
Beskrivelse
Tilknyttet
1.0
1.a
1.b
2.0
2.a
2.b
3.0
3.a
3.b
4.a1
4.a2
4.b1
4.b2
5.0
5.a
6.a
Noresund ra i dag
*)
Noresund ra uten Sigdal
Noresund ra med Sigdal
Råen ra (Noresund
+Krøderen ra i dag)
Råen ra uten Sigdal
Råen ra med Sigdal
Sandbekk ra (Noresund
+Krøderen ra i dag)
Sandbekk ra uten Sigdal
Sandbekk ra med Sigdal
Transportsystem til Råen ra
(Alt 2.A)
Transportsystem til Råen ra
(Alt 2.B)
Transportsystem til Krøderen
(Alt 3.A)
Transportsystem til Krøderen
(Alt 3.B)
Krøderen ra i dag
*)
Vannmengder
Pr år
Qdim
Qmaksdim
SlamSpesif.
prod.
Tilrenn
**)
PE
m3/år
m3/t
m3/t
l/PE*d
m3/d
2.600
121.961
22
44
129
4,6
(Kap.16)
(Kap.20)
9.000
13.500
3.280
425.617
639.125
161.361
70
100
28
140
200
55
130
130
135
33
49
-
10.000
14.500
3.280
498.965
725.040
161.361
80
110
28
160
220
55
137
137
135
36
53
-
10.000
14.500
10.000
498.965
725.040
498.965
80
110
160
220
137
137
137
-
14.500
725.040
200Noresund
26 Krøderen
137
10.000
498.965
200Noresund
26 Krøderen
137
14.500
725.040
200Noresund
26 Krøderen
137
680
39.400
19
159
1,3
26
160
158
137
3,3
220
137
140Noresund
26 Krøderen
10
(kap.1.500)
Krøderen ra fremtidig (Alt 1)
1.000
57.642
Transportsystem Krøderen –
10.000
498.965
Sandbekk landledn. (Alt 3)
6.b
Transportsystem Krøderen –
14.500
725.040
Sandbekk sjøledn. (Alt 3)
*)
Oppgitte kapasiteter for Noresund og Krøderen ra.
**)
Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0.
(kap.29)
13
Flere av alternativene er også vurdert tidligere. Se Tabell 25 under. I tidligere vurderinger er den
brukt andre dimensjoneringsforutsetninger (tilknytning, vannmengder etc.), og alternativene i
tidligere utredninger kan ikke sammenlignes direkte. Det har også vært behov for å justere
kostnader i de tidligere vurderingene for prisstigning.
På grunnlag dimensjoneringsforutsetningene i Tabell 14, er nødvendige arealer og volumer for de
forskjellige renseanleggalternativene beregnet i Tabell 15.
Fremtidige renseløsninger
26 av 52
Tabell 15. Alternativer med arealer og volumer
Alt
Beskrivelse
.
En-
Minimum areal- og volumbehov rensetrinn
het
Sand/
Bio-
Flokk-
Kjem.
Slam-
fettfang
trinn
ulering
Trinn
fortykk
(MBBR)
2
1.0
1.a
1.b
Noresund ra i dag (målt
dimensjoner). Det er
også utjevningstank på
innløpet
Noresund ra uten
Sigdal
Noresund ra med Sigdal
m
4,0
m2
3
m
6,5
8 (3,9)
3
m
3
m
2.b
Råen ra med Sigdal
m2
m3
3.a
3.b
Sandbekk ra uten
Sigdal
Sandbekk ra med
Sigdal
2
m
*)
m2
28
(3,0*1,6
)
(9,0*3,0
)
6
70
2*(2,0*7,0
)
90 (2*45)
92
10
(2*5)
15
*)
(2*7,5)
Se fortykker
173
18
58
201
(2*9,0)
(3*19,5)
35
48
54
175
(2*24)
(2*27)
(3*58)
11
(5,6)
17
138
14
(4*36)
(3*4,7)
480
50
72
81
263
(2*8,5)
(4*120)
(2*25)
(3*24)
(2*40,5)
(4*66)
9 (4,4)
(2*4,5)
14
101
(4*25)
355
(2*7,0)
(4*89)
12
(6,1)
(4*36)
146
11
(2*10,5)
40
(2*20)
16
(2*8)
22
*)
(3*7,5)
**)
21
(2*10,5)
63
(2*31,5)
**)
28
(2*14)
m2
64
-
(2*17,5)
27
88
(2*13,5)
(4*22)
20
(2*10)
60
(2*30)
29
(2*14,5)
644
212
963
65
227
195
727
94
231
(3*22)
(3*65)
(4*23,5)
(2*6,0)
18
510
55
84
87
282
1.036
(2*9,0)
-
(4*128)
-
(2*27,5)
-
(2*42)
-
(4*71)
-
15.000
-
-
-
-
(2*44)
15.000
Infiltrasjon
sbasseng
-
-
-
-
-
-
-
22.000
Infiltrasjon
sbasseng
-
-
22.000
-
24
m3
m2
m3
5.a
m
27 ***)
320
m
m
m
4,8
(4*23)
2
(4*80)
m
Råen ra uten Sigdal
silo
2
12
3
2.a
-
SUM
****)
(2*6)
2
2
m
-
(2,0*2,0
)
m
2
2
Slamsilo
Krøderen ra fremtidig
(Alt 1)
-
-
-
1,4
(0,7)
-
2
-
18
***)
2
Actiflo
Flotasjon
***)
Sedimentering
****)
7 dager lagerkapasitet ved TS på 2,5-3,0 %
**)
Nødvendige arealer og volumer i Tabell 15 avviker noe fra tidligere utredninger som er sammenstilt i Tabell 26.
Fremtidige renseløsninger
4.4
27 av 52
Forurensingsmengder i dag og fremtidig
Den økte tilknytningen og aktiviteten som forventes i Krødsherad (og Sigdal) kommune, hovedsakelig pga. turistvirksomhet, vil innebære betydelig større forurensingsproduksjon, og dermed
også større utslipp av kloakkforurensninger. Utslippsmengder ved alternativene er sammenstilt i
Tabell 16. Beregningene er basert på renseresultater ved renseanleggene i dag, og teoretiske
renseresultater iht. Tabell 17. De økte utslippene skal ikke medføre dårligere vannkvalitet i vassdragene, og miljømålene for vassdragene skal overholdes. Mht. vassdragene bør alternativ med
beste utslippsforhold, minst utslipp og minst konsekvens for resipientene prioriteres.
Jmf. Tabell 16 utgjør utslippene fra de to renseanleggene i dag ca. 90-120 kg fosfor pr år, 25.000
kg KOF pr. år og 12.500 kg BOF pr. år.
De tre alternativene uten Sigdal vil ha følgende utslippsnivåer:
1.a Noresund+Krøderen renseanlegg 329 kg P/år, 50.400 kg KOF/år, 26.300 kg BOF/år
2.a Råen renseanlegg
329 kg P/år, 43.800 kg KOF/år, 21.900 kg BOF/år
3.a Sandbekk renseanlegg
329 kg P/år, 21.900 kg KOF/år, 11.000 kg BOF/år
De tre alternativene med Sigdal vil ha følgende utslippsnivåer:
1.b Noresund+Krøderen renseanlegg 476 kg P/år, 70.100 kg KOF/år, 36.100 kg BOF/år
2.b Råen renseanlegg
476 kg P/år, 63.500 kg KOF/år, 31.800 kg BOF/år
3.b Sandbekk renseanlegg
476 kg P/år, 31.800 kg KOF/år, 15.900 kg BOF/år
Alle alternativene vil holde omtrent samme fosforutslipp. Mht. utslipp av organisk stoff (KOF og
BOF5) er prioritert rekkefølge for alternativene, alt. 3, alt. 2 og alt. 1. Bemerk at infiltrasjonsanlegget ved Sandbekk også vil holde best rensing mht. nitrogen og bakterier. Et diffust utslipp
fra et infiltrasjonsanlegg er også å foretrekke fremfor et punktutslipp som de to andre
alternativene vil ha. Alle tre alternativene anses å ha gode utslippssteder, men Sandbekk er nok
det beste med diffust utslipp nedenfor Krøderfjorden til oksygenrike vannmasser i Snarumselva.
Tabell 16. Alternativer med beregnede utslippsmengder
Alt.
Beskrivelse
Tilknyttet
PE
1.0
Utslipp pr år
Fosfor
kgår
*)
Org.st.
Org.st.
KOF
BOF5
Kg/år
Noresund ra i dag (målt utslipp 2013)
2.600
78
15.000
Noresund ra i dag (teoretisk utslipp) **)
2.600
102
20.498
***)
1.a
Noresund ra uten Sigdal
9.000
296
39.420
***)
1.b
Noresund ra med Sigdal
13.500
443
59.130
2.0
Råen ra (Noresund +Krøderen ra i dag) **)
3.280
129
25.860
***)
2.a
Råen ra uten Sigdal
10.000
329
43.800
***)
2.b
Råen ra med Sigdal
14.500
476
63.510
3.0
Sandbekk ra (Noresund +Krøderen ra i dag)
3.280
129
25.860
****)
3.a
Sandbekk ra uten Sigdal
10.000
329
21.900
****)
3.b
Sandbekk ra med Sigdal
14.500
476
31.755
5.0
Krøderen ra i dag (målt utslipp 2013)
680
12
**)
Krøderen ra i dag (teoretisk utslipp)
680
33
5.361
**)
5.a
Krøderen ra fremtidig (Alt 1)
1.000
45
10.950
*)
Spesifikk produksjon: Fosfor 1,8 grP/PE*d, KOF 120 grKOF/PE*d, BOF5 60 grBOF/PE*d.
**)
Renseeffekter Noresund og Krøderen ra i dag er TP 94 %, KOF 82 % og BOF 82 %
***)
Renseeffekter TP 95 %, KOF 90 % og BOF 90 %
****)
Renseeffekter TP 95 %, KOF 95 % og BOF 95 %
Kg/år
6.400
10.249
19.710
29.565
12.930
21.900
31.755
12.930
10.950
15.878
2.681
6.570
Fremtidige renseløsninger
5.
28 av 52
AKTUELLE RENSEMETODER
Ved rensing av avløpsvann er det vanlig å skille mellom:
Mekanisk rensing
Kjemisk rensing
Biologisk rensing
Naturbasert rensing
Vannet gjennomgår forbehandling (rist eller sil, samt sand- og fettfang) før det behandles via ett
eller flere av disse renseprinsippene. Forbehandlingen skal fjerne ”avløpssøppel” og grovere
stoffer fra avløpsvannet. Forbehandlingen skal beskytte og sikre mot slitasje og driftsproblemer i
etterfølgende renseprosessen. I Tabell 17 gis en oversikt over forventet renseeffekt for sentrale
parametere med gitte renseprosesser.
Tabell 17. Oversikt over rensemetoder og forventede renseeffekt (%)
Metode
BOF
P
SS
N
75
93
-
-
-
90
-
-
Mekanisk vha. sedimentering
30
25
50
15
Kjemisk
80
90
90
25
Biologisk
90
30
90
25
Biologisk/kjemisk
90
95
90
30
Biologisk/kjemisk m. N-fjerning
90
95
90
80
Infiltrasjon
95
95
100
*)
Rensekrav Noresund, Råen og
Sandbekk ra
Rensekrav Krøderen ra
*)
5.1
Nitrogenfjerning ved infiltrasjon er en kjent metode, og ved rette betingelser kan gode resultater på
ca. 70 % oppnås
Biologisk rensetrinn
Biologisk rensing er en meget utbredt metode i store deler av verden. Ved et biologisk rensetrinn
oppnås det gode renseeffekter mht. suspendert- og organisk stoff, mens reduksjonen av fosfor er
beskjeden.
Biologisk rensing kan gjennomføres med suspendert bakteriekulturer, som ved aktivslamprosessen, eller med biofilmprosesser med faste flater som biorotor eller på overflater på
dykkede elementer som f.eks. via Kaldnesmedie (MBBR).
5.2
Kjemisk rensetrinn
For å fjerne løst fosfor fra vannet, samt fraseparere slam fra den biologiske prosessen benyttes
kjemisk felling etterfulgt av slamseparasjon via enten sedimentering eller flotasjon. Fellingskjemikalie tilsettes vannet under kraftig omblanding og destabiliserer de kolloidale partiklene i
vannet slik at de kan løpe sammen og danne større enheter.
Vannet ledes videre til et flokkuleringskammer, der en forsiktig omrøring medfører at primærfnokkene som er dannet, bygger på seg og blir til større enheter, fnokker. Disse fnokkene kan
deretter separeres fra resten av vannmassen i påfølgende separasjonsenhet.
Fremtidige renseløsninger
5.3
29 av 52
Infiltrasjon
Ved infiltrasjon i åpne bassenger, filtreres avløpsvannet ned gjennom sand og grusmasser til
grunnvannet eller berggrunn. Rensingen skjer hovedsakelig i umettet sone (dvs. over grunnvannstand). Ved infiltrasjon er det flere rensemekanismer som skjer ss. sedimentering, filtrering,
ionebytting, biologisk nedbryting (aerobt/anaerobt), kjemisk felling etc. Korngradering og
sandtype vil være bestemmende for renseresultater. Det finnes mange små naturbaserte
renseanlegg i Norge, men det er ikke mange store anlegg i størrelse med renseanlegget som
vurderes ved Sandbekk. Erfaringer ved noen av de store norske infiltrasjonsanleggene i Norge er
sammenstilt i vedlegg 4.
De største infiltrasjonsanleggene i Norge er:
Rena
Bardu
Lesja
Bjorli
Voss
Folldal
Otnes
Vingelen
–
–
–
–
–
–
–
–
8.000 PE (1997)
6.000 PE (1987)
3.000 PE (1994)
3.000 PE (1994)
2.400 PE (2002)
2.000 PE (1997)
800 PE (1996)
750 PE (1996)
Rambøll har innhentet opplysninger om store naturbaserte renseanlegg i Sverige og Danmark fra
Rambøll-kontorer i disse landene.
Sverige:
Ekeby
Mangla
Nynäshamn
Oxelösund
Trosa
– 95.000 PE (1998 Våtmark nitrogenrensing)
– 30.000 PE (1995 Våtmark nitrogenrensing)
- 18.000 PE (2002 Våtmark nitrogenrensing)
- 15.000 PE (1993 Våtmark biologisk trinn)
– To anl. sum ca. 10.000 PE (2001 og 2003 Etterpolering i våtmark)
Danmark:
Slagerup
- 10.600 PE (Rotsoneanlegg)
Utterslev Mose - 3.500 PE (1998 - Rotsoneanlegg)
Anleggsoversikten fra Sverige og Danmark er ikke komplett. Det synes som om anleggene i
Sverige og Danmark er en annen type renseprinsipp, enn de norske anleggene. Renseanleggene
er våtmarks- eller rotsoneanlegg, og infiltrasjon som er dominerende i de Norske anleggene er
ikke utbredt. De svenske referansene er stort sett konvensjonelle renseanlegg hvor det er
anlagte en våtmark som et siste etterpoleringstrinn. Fra Finland opplyses at avløpsrensing ved
jordinfiltrasjon er vanlig, men kjenner ingen referanser større enn 500 PE. Hvis det er ønske om
en studietur, kan det lages en mer komplett og relevant anleggsoversikt.
Fremtidige renseløsninger
5.4
30 av 52
Valg av renseløsninger
Som det fremgår av Tabell 17, vil et kjemisk renseanlegg være tilstrekkelig ved Krøderen renseanlegg (alt. 5.a). Krøderen renseanlegg er et kjemisk renseanlegg (primærfelling) i dag, og
kjemisk rensing anbefales også i fremtiden.
Ved Noresund, Råen og Sandbekk renseanlegg som også har krav om sekundærrensing (se
kapittel 4.2), vil prosesser med biologisk/kjemisk trinn (hovedalternativ 1 og 2) eller infiltrasjon
(hovedalternativ 3) være aktuelle. Biologisk/kjemisk med nitrogenfjerning vil også klare kravene,
men dette er en relativt omfattende og kostbar prosess.
Fremtidige renseløsninger
31 av 52
6.
VURDERINGER AV ALTERNATIVER
6.1
Alt. 1. Utbygging av Noresund ra
Beskrivelse
Det ble gjort noen utbedringer ved Noresund renseanlegg i 2006 da Snersrud renseanlegget for
hytter og hoteller på Norefjell ble nedlagt, og avløpsvannet overført til Noresund renseanlegg.
Nytt rehabilitert/utbygget Noresund renseanlegget bygges med følgende komponenter:
Innløpspumpestasjon
Finrist
Sand- og fettfang
Biologisk rensetrinn (biofilmprosess ol.)
Kjemisk rensing og separasjon (flotasjon, Actiflo ol.)
Kjemikalietanker og kjemikaliepumper
Prøvetaking innløp og utløp
Utløpsledning til Krøderfjorden
Slamlager fortykket slam
Ev. fortykkermaskin (mindre slamlager og rimeligere transport)
El- og automasjon
VVS-anlegg (inkl. luktbehandling)
Grunnarbeider og bygg.
Eksisterende betongbassenger i dagens renseanlegg benyttes i det nye renseanlegget, og det må
gjøres tilpassinger mellom gammelt og nytt. Det lages en plan på hvordan dette kan gjøres på en
mest mulig hensiktsmessig måte. Det antas at overbygget rives, og det bygges et nytt og
moderne overbygg.
Noen av eksisterende rør på innløp og utløp kan tilpasses og benyttes i det nye renseanlegget.
Nødvendige arealer og volumer i et nytt renseanlegg er grovt vurdert i Tabell 15. Renseanleggtomten på Noresund er liten, og kjemisk felling ved bruk av Actiflo er vurdert. Actiflo er en meget
kompakt prosess som antas aktuell pga. lite tilgjengelige plassarealer. Actiflo er mer kompakt
enn f.eks. flotasjon som Sweco har vurdert. Arealbehov fremkommer på Figur 19.
Opparbeidet plass på utsiden av renseanlegget kan benyttes sammen med brannstasjon og
returpunkt. Et nytt renseanlegg vil stenge av veien på baksiden av renseanlegget. Driftsoperatørene tilbakemelder at det er greit. Store biler som f.eks. kjemikalietankbil med henger får
snudd på plassen mellom renseanlegg og brannstasjon.
Fremtidige renseløsninger
32 av 52
Figur 18. Situasjonsplan Noresund ra i dag
Figur 19. Situasjonsplan Noresund ra for fremtidig kapasitet (u/m Sigdal)
Fordeler
Mest likt dagens situasjon
Lite investeringer på transportsystem og korte overføringsledninger
Rimeligst mht. investering
Kortest gjennomføringstid
Utslippssted er ok. God innblanding.
Fortsatt drift ved de to renseanleggene som kommunen har i dag (Noresund og Krøderen renseanlegg), er det fremtidige alternativet som er mest likt dagens situasjon. Driftsform og
organisering kan være noe det samme som i dag.
Med Noresund renseanlegg som hovedrenseanlegg blir investeringskostnadene på overføringsledninger minst. Kan også spare investeringer ved å utnytte eksisterende betongbassenger,
Fremtidige renseløsninger
33 av 52
eksisterende ledninger og at utvendig plass er ferdig opparbeidet. Dette alternativet kommer
derfor rimeligst ut mht. investeringskostnader (se kapittel 7).
Utbygging av Noresund renseanlegg er det alternativet som kan gjennomføres på kortest tid.
Trenger ikke tid til planlegging og bygging av langt transportsystem. Det trengs heller ikke noe
tid til regulering og kjøp av tomt.
Renset avløpsvann blir sluppet ut til Krøderfjorden i det smale partiet ved Noresund. Dette anses
som et godt utslippssted pga. god vannstrøm og god innblanding i vannmassene.
Utfordringer / Ulemper
Plass til utvidet renseanlegg
Luktproblemer pga. plassering tett opp til bebyggelse
Utnyttelse eksisterende bassenger
Betongkvalitet eksisterende bassenger
Drift av renseanlegg under bygging.
Renseanleggtomt og utnyttelse av dagens renseanlegg
Uforutsigbare kostnader mht. utbygging av et eksisterende renseanlegg.
To renseanlegg er dyrest mht. drift, og krever mest mannskap.
Tilknytte bebyggelse mellom Noresund og Krøderen ra
Størst utslipp.
Figur 18 viser Noresund renseanlegg i dag, mens Figur 19 viser plassbehov for et kapasitetsutvidet renseanlegg (u/m Sigdal kommune). Utvidelse av et renseanlegg fra 2.600 PE i dag til
9.000 PE uten Sigdal eller 13.500 PE med Sigdal, er en betydelig utbygging og endring av renseanlegget Det er utfordringer forbundet med å finne god utnyttelse og tilpassing av nye og gamle
betongbassenger. Sweco har sett på dette for et anlegg på 6.000 PE (se referanser i kapittel 8).
De har kommet opp med en god løsning ved bruk av kompakte metoder som kjemisk trinn ved
flotasjon (Musling) og biologisk trinn med Kaldnes-medie (MBBR).
Bruk av dagens renseanlegg i et nytt renseanlegg vil hovedsakelig begrenses til at betongbassengene beholdes. Overbygg rives og et nytt overbygg settes opp. Dette er f.eks. gjort ved
nye Elvika renseanlegg i Modum (2013-14). Det må også bygges flere bassenger og prosessrom.
Før kommunen går videre med dette alternativet, anbefales at betongkvaliteten i eksisterende
bassenger kontrolleres. Er betongkvaliteten dårlig, kan det være lite eller ingenting å spare på å
bruke bassengene i det gamle renseanlegget. Grunnforholdene bør også undersøkes nærmere.
Drift av et renseanlegg under bygging kan være en stor utfordring forbundet med merkostnader.
Kommunen har lignende erfaring på dette under utbyggingen i 2006. Urenset utslipp over lengre
tid vil ikke bli akseptert, og det må gjennomføres en midlertidig driftsløsning i byggeperioden. I
utslippstillatelse (22.09.2008) er det gitt adgang for “ca. 8 uker med redusert anleggsdrift, hvor
det vil bli redusert rensing av avløpsvannet og økte restutslipp“.
Investeringskostnader forbundet med tilpassing av gammelt og nytt, variabel betongkvalitet og
drift under bygging er vanskelig å forutsette. Det er eksempler hvor det har vært billigere å
bygge et nytt renseanlegg enn å rehabilitere/utbygge eksisterende renseanlegg. Det er heller
valgt å bygge et nytt renseanlegg i nærheten av det gamle renseanlegget. Nytt Sundre renseanlegg på Ål er et eksempel på dette (2012-13).
Alternativ 1 har minst overføringsledninger og små pumpestasjoner å drifte. Dette gir besparelser
på driftssiden. Alternativet er likevel det dyreste mht. driftskostnader. Blir dyrest pga. at
Fremtidige renseløsninger
34 av 52
kommunen får to renseanlegg å følge opp. Renseanlegg er dyrere i drift enn pumpestasjoner, og
krever også mer mannskap.
Noresund renseanlegg ligger i kort avstand til bebyggelse, og det har vært situasjoner med luktklager fra naboer. Slamtømming er eksempel på situasjon hvor det kan være vanskelig å unngå
lukt til omgivelsene. Selv et nytt renseanlegg med god luktbehandling, kan ha perioder med luktproblemer. Det anbefales derfor å ikke bygge renseanlegg for nær bebyggelse.
Dette alternativet innebærer at det ikke er samme behov for ledningsanlegg langs Krøderfjorden.
Dette kan innebære at prioritering av avkloakkering og tilknytning av bebyggelse langs Krøderfjorden kan bli utsatt. Dette området har også problemer med vannforsyning.
Jmf. kapittel 4.4 vil kombinasjonen med Noresund og Krøderen renseanlegg medføre de største
utslippsmengdene. Dette hovedsakelig fordi Krøderen renseanlegg ikke får noe biologisk rensetrinn.
6.2
Alt. 2. Utbygging av Råen ra
Beskrivelse
Råen renseanlegg skal bli et helt nytt konvensjonelt renseanlegg som kan erstatte dagens Noresund og Krøderen renseanlegg. At anlegget skal plasseres ved Råen er ikke bestemt. Det kan
plasseres et sted mellom Noresund og Krøderen. Mest sannsynlig ved en av pumpestasjonene på
transportsystemet (Figur 3). Kostnad på transportsystem blir høyere jo lenger unna Noresund
renseanlegget plasseres.
Et helt nytt Råen renseanlegget bygges med følgende komponenter:
Innløpspumpestasjon
Finrist
Sand- og fettfang
Biologisk rensetrinn (aktiv slam, biofilmprosess ol.)
Kjemisk rensing og separasjon (sedimentasjon, flotasjon, Actiflo ol.)
Kjemikalietanker og kjemikaliepumper
Prøvetaking innløp og utløp
Utløpsledning til Krøderfjorden
Slamlager fortykket slam
Ev. fortykkermaskin (mindre slamlager og rimeligere transport)
El- og automasjon
VVS-anlegg (inkl. luktbehandling)
Grunnarbeider og bygg.
Tilfartsvei og utvendige plasser
Utslippsledning
Nødvendige arealer og volumer i et nytt renseanlegg er grovt vurdert i Tabell 15. Kjemisk felling
ved bruk av flotasjon og biologisk trinn ved bruk av biomedium (MBBR) er vurdert. Dette er også
foreslått i rapport fra Krüger Kaldnes (se referanser kapittel 8). Flotasjon er en kompakt og mye
benyttet prosess på renseanlegg som bygges i dag. I et nytt renseanlegg med god plass, står
kommunen friere til å velge renseprosesser. Det kan f.eks. velge mer plasskrevende prosesser
som kjemisk felling med sedimentasjon (som det er på Noresund og Krøderen renseanlegg i dag)
og biologisk trinn med aktivslam.
Når renseanleggtomt er valgt, bør det gjennomføres grunnundersøkelser for veier, plasser og
renseanleggtomt. Mht. utslippspunkt bør bunn i Krøderfjorden utenfor anlegget kartlegges.
Fremtidige renseløsninger
35 av 52
Utslippssted bør anbefales. Det antas en anbefaling om god innlagring på et utslippsdyp rundt
20-30 m.
Fordeler
Helt nytt renseanlegg.
Ingen utfordringer mht. tilpassing til eksisterende forhold
Ingen utfordringer med drift av renseanlegg i byggeperioden.
Antatt minst luktproblemer pga. lang avstand til bebyggelse, og lukket bygg med
luktbehandling
Utslippssted er ok. Innlagring i fjorden.
Kun et renseanlegg å drifte. Rimeligere drift og mindre mannskapsbehov.
Ikke dyreste alt. på transportsystem.
Erfaringsmessig er det flere fordelen ved å bygge et helt nytt renseanlegg. Slipper bl.a.
utfordringer mht. tilpassing til eksisterende forhold. På Råen er det nok plass til å plassere et helt
nytt konvensjonelt renseanlegg.
Noresund og Krøderen renseanlegg kan holdes i drift til Råen renseanlegg og transportsystem er
bygget. Nedleggelse av Krøderen renseanlegg trenger ikke gjøres samtidig med nedleggelse av
Noresund renseanlegg. Det er ingen utfordringer med drift av renseanlegget i byggeperioden.
Ved Råen er det større avstander til naboer, og det bør ikke bli problemer forbundet med lukt i
nærområdet. Renseanlegget vil være lukket med eget luktbehandlingsanlegg.
Utslippsforholdene ved Råen antas også å være gode. Renset avløpsvann kan innlagres på dypt
vann i Krøderfjorden. Ved Råen renseanlegg blir det mindre utslippsmengder enn Noresund og
Krøderen renseanlegg til sammen (Alt. 1 og 5.a). Sandbekk renseanlegg (alt. 3) vil ha aller minst
utslipp (se kapittel 4.4).
Mht. investeringer er alt. 2 med Råen renseanlegg dyrere enn alt 1 Noresund renseanlegg.
Investeringer for Råen med renseanlegg og transportsystem, koster omtrent det samme som for
Sandbekk renseanlegg (alt. 3). Derimot er Råen et rimeligere driftsalternativ. Sandbekk renseanlegg er derimot det klart rimeligste alternativet mht. driftskostnader.
Utfordringer / Ulemper
Lange overføringsledninger.
Reguleringsplan
Kjøpe tomt, og bygge vei og utvendig plass for anlegget
Reguleringsplan og kjøp av tomt kan være en utfordring. Det er ikke uvanlig at planer om et
renseanlegg i et nabolag skaper protester og reaksjoner. Et helt nytt renseanlegg vil kreve en del
investeringer i kjøp av tomt, etablering av tilfartsvei, utvendig plass etc.
Investeringskostnader på transportsystem blir også ganske høye, om ikke riktig så mye som
transportkostnadene til Sandbekk (alt. 3).
Fremtidige renseløsninger
36 av 52
Figur 20. Bilde av Krøderen ved Råen
6.3
Alt. 3. Utbygging av Sandbekk ra
Beskrivelse
Sandbekk renseanlegg skal bli et helt nytt naturbasert renseanlegg med åpne infiltrasjonsbassenger. Renseanlegget kan erstatte dagens Noresund og Krøderen renseanlegg.
Asplan Viak har i skisseprosjekt (se referanser i kapittel 8) beskrevet tre alternative
oppbygginger av renseanlegget:
1. Båndfilter
2. Sedimenteringsbasseng
3. Åpne bassenger
Alternativ 1 som gir best separasjon i forbehandlingen, er anbefalt av Asplan Viak. En god
separasjon skal gi større trygghet for å unngå luktproblemer fra infiltrasjonsbassengene. Driftstid
på infiltrasjonsbassengene kan forlenges, og risiko for driftsproblemer i infiltrasjonsbassengene
reduseres.
Et helt nytt Sandbekk renseanlegget bygges med følgende komponenter:
Innløpspumpestasjon
Finrist
Båndfilter
Prøvetaking innløp, grunnvannsbrønner oppstrøms og grunnvannsbrønner nedstrøms
Fortykket slam kjøres til slambehandling ved Monserud renseanlegg på Ringerike
To parallelle infiltrasjonsbassenger for vekselsvis “drift“ og “hvile“.
Slam fra og infiltrasjonsbassenger harves opp eller graves opp med gravemaskin.
El- og automasjon.
VVS-anlegg (inkl. luktbehandling) på bygg forbehandling
Grunnarbeider og bygg forbehandling.
Fremtidige renseløsninger
37 av 52
Nødvendige arealer og volumer i et nytt renseanlegg er grovt vurdert i Tabell 15. Arealer og
volumer i dette alternativet er betydelig større enn i konvensjonelle renseanlegg. Sammenlignet
med Råen renseanlegg, har Sandbekk renseanlegg et arealbehov som er 70-100 ganger større.
Fordeler
Helt nytt renseanlegg.
Ingen utfordringer med drift av renseanlegg i byggeperioden.
Kun et renseanlegg å drifte, og anlegget er det enkleste å drifte.
Rimeligste alternativ mht. drifts- og årskostnader.
Minst utslipp og best utslippsforhold (diffust utslipp).
Best utslippssted. Til Snarumselva og nedstrøms Krøderen.
Det blir kun et renseanlegg å drifte, og det er ingen utfordringer mht. tilpassing til eksisterende
forhold som man må passe på i alternativ 1 (samme som for alternativ 2 Råen).
Noresund og Krøderen renseanlegg kan holdes i drift til Sandbekk renseanlegg og transportsystem er bygget. Da anlegget er helt nede forbi Krøderen tettsted, vil det være at Krøderen
renseanlegg legges ned omtrent samtidig med nedleggelse av Noresund renseanlegg. Det er
ingen utfordringer med drift av renseanlegget i byggeperioden.
Alternativ 3 er det rimeligste alternativet mht. drifts- og årskostnader. Det krever også minst
mannskapsbehov til å drifte infiltrasjonsanlegget.
Renseanlegget har også minst utslipp og best utslippsforhold pga. diffust utslipp. Utslippsstedet
til Snarumselva nedstrøms Krøderfjorden, anses også å være det beste utslippsstedet av alle
alternativene.
Utfordringer / Ulemper
Lange overføringsledninger.
Største investeringskostnader
Antatt Norges største infiltrasjonsanlegg.
Bør gjøre grundig vurdering av erfaringer andre steder med denne type anlegg (også
utenfor Norge).
Utslipps- og resultatdokumentasjon
Lukt
Vei gjennom anlegget og inngjerding av anlegget
Selv om alternativet er det rimeligste alternativet mht. drifts- og årskostnader, er det største
kostnader mht. investering. Hovedgrunnen til dette er de lange overføringsledningene fra Noresund til Sandbekk (ca. 17 km) via 6-7 relativt store pumpestasjoner (40-60 l/s) (Figur 3).
Det er relativt få renseanlegg av denne typen i Norge, og erfaringer og kunnskap om denne type
renseanlegg er derfor begrenset. Det kan by på noen utfordringer når Sandbekk renseanlegg
trolig blir Norges største infiltrasjonsanlegg. I kapittel 5.3 er det listet opp de 8 største renseanleggene. Ingen av anleggene er så store som Sandbekk renseanlegg vil bli. Det anbefales
derfor å innhente mest mulig erfaringer, slik at ev. problemer utelukkes. Rambøll har i
forbindelse med prosjektet hatt samtale og mailkorrespondanse med flere av de store anleggene
i Norge (se vedlegg 4). Tilbakemeldingene er utelukkende positive, og det meldes om lite
negative erfaringer. Renseanleggene er enkle å følge opp, og er meget rimelig i drift. Flere av
kommunene har eller har hatt konvensjonelle renseanlegg. Alle tilbakemelder at de er mest
Fremtidige renseløsninger
38 av 52
fornøyd med infiltrasjonsanlegget. Dette begrunnes med forhold som enkel driftsoppfølging, billig
drift og investering, lite mannskapsbehov, lite utslipp etc.
Lukt har vært oppe som et mulig problem ved Sandbekk renseanlegg, og det er også laget egne
rapporter om saken fra Clairs og Aquateam (det vises til referanser i kapittel 8). Rapporten
konkluderer med at en bolig i Stryken vil kunne fornemme lukt i rundt 1 % av timene i
enkeltmåneder (vår/høst). I umiddelbar nærhet av renseanlegget vil det fornemmes lukt i mer
enn 95 % av tiden. Renseanlegget ved Sandbekk skal plasseres med god avstand til bebyggelse.
De fleste andre infiltrasjonsanleggene i Norge ligger med god avstand til bebyggelse, og de
Rambøll har vært i kontakt med har lite eller ingen klager på lukt (se vedlegg 4). På Rena har det
vært klager fra en nabo ca. 500-600 m unna ved spesielle værsituasjoner.
Krav om akkreditert prøvetaking iht. forurensingsforskriften kan bli en utfordring. Det er
antakeligvis ingen infiltrasjonsanlegg som er akkreditert for dette i dag. Renseparken på Rena
jobber med saken, men er ikke i mål. Rambøll har tatt opp spørsmålet med Norsk Akkreditering
(NA) og Miljødirektoratet (MD). Ingen av disse er negative til å akkreditere infiltrasjonsanlegg,
men det gis heller ingen råd for hvordan dette skal gjøres. Noe av utfordringen mht.
akkreditering er at det ikke tas prøve av det rensede vannet (“utløpet“). Det kan tas prøver av
grunnvannet nedstrøms renseanlegget, men denne prøven vil være fortynnet med grunnvann.
Metode for prøvetaking ved de fleste infiltrasjonsanleggene er:
Mengdeproporsjonal prøvetaking av innløpsvannet
Prøvetaking av grunnvannsbrønner oppstrøms ved stikkprøver
Prøvetaking av grunnvannsbrønner nedstrøms ved stikkprøver
Prøvetaking fra grunnvannsbrønner gjøres ved utpumping fra prøvebrønner (noe samme metode
som for sigevann fra fyllinger). Ikke alle renseanleggene tar prøver fra oppstrøms grunnvannsbrønn.
Det går en gjennomgående vei forbi den planlagte renseanleggtomten (Figur 21). Denne veien er
foreslått lagt om vest for renseanlegget slik at anlegget kan gjerdes inn. Vårt inntrykk er at de
fleste kommunene har valgt å gjerde inn infiltrasjonsanleggene. Gjøres av hensyn til publikum og
dyr som ferdes i området.
Fremtidige renseløsninger
Figur 21. Skisse mulig utforming renseanlegg ved Sandbekk (Asplan Viak).
Figur 22. Bilde ved Sandbekk.
39 av 52
Fremtidige renseløsninger
6.4
40 av 52
Alt. 4. Transportsystem Krøderfjorden (for alt. 2 og 3)
Beskrivelse overføringsledning
Gjennom transportsystem i Krøderfjorden skal avløpsvann fra både Noresund og Krøderen
tettbebyggelse bli overført til enten Råen renseanlegg (alternativ 2) eller Sandbekk renseanlegg
(alternativ 3). Videre er det sett på avkloakkering/tilknytning av spredt bebyggelse med
transport til renseanlegg (alternativ 1). Aquapartner har vurdert transportsystem i to rapporter
(se referanser kapittel 8). I tillegg skal det legges ledningsnett for å tilknytte bebyggelsen
mellom Noresund og Krøderen for alle alternativer (se side 25). Ledningstrase og pumpestasjoner er vist i Figur 3. Tabell 14 og Tabell 24 viser tekniske data og dimensjoner for
transportsystemet.
Følgende sjøledninger omfattes:
Noresund – Olberg (2.650 m)
Olberg – Bjøre (1.492 m)
Bjøre – Råen (3.833 m)
Råen – Pollen (2.750 m)
Pollen – Glesne (3.200 m)
Krøderen – Glesne (1.380 m)
De 6 sjøledningene er fra ca. 1.400 m til 3.800 m. Total lengde fra Noresund til Sandbekk er ca.
17 km (over sjø og land). Ved normal vannmengde (Qdim) vil vannet bruke 10,5 til 12 timer på
strekningen, avhengig av alternativ. Ved normal vannmengde (Qdim) vil oppholdstid i ledningene
variere fra 1 t til 2 t 44 min., avhengig av alternativ og ledningstrase.
Sjøledninger kan utføres med en eller to ledninger i PE-materiale (PE100 SDR 17 fargekode
brun). Tilleggskostnad for to parallelle ledninger er på 3,5 til 9,0 mill. kr. avhengig av alternativ
(se Tabell 18 og Tabell 19). Pris er beregnet med ferdigbelastede synkerør fra Hallingplast. Det
er forutsatt at spillvannsledning belastes for 50 % luft/gassfylling. 70 % luft/gassfylling vil medføre en merkostnad i ledningskjøp på ca. 30 %. Modum kommune som i 2013 har lagt en 6,0 km
sjøledning fra Vikersund til Geithus har benyttet lodd med en belastning på 60 %. Bruk av
synkerør er nytt produkt fra Hallingplast, som erstatter montering av lodd. Dette alternativet skal
være konkurransedyktig på pris, og det er flere fordeler ved bruk av synkerør, kontra bruk av
lodd.
På grunn av de variable vannmengdene fra Norefjell, er to parallelle ledninger aktuell på overføringssystemet. I perioder med mye vann kan begge pumpeledningene benyttes, mens en
pumpeledning benyttes i perioder med lite vann. I tillegg til større driftsfleksibilitet, gir to
ledninger større sikkerhet mht. ev. skade og vedlikehold, samt mindre risiko for driftsproblemer
og lukt. Det vil ta noen år før tilknytning og vannmengder kommer opp i de dimensjonerende
tallene (10.000 til 14.500 PE). Frem til full belastning bør alternerende drift på ledninger med
mindre dimensjoner benyttes.
Liten hastighet og lang oppholdstid i pumpeledninger kan medføre lukt, avleiringer og dårlig
selvrensing. Det kan bli behov for hyppig pluggkjøring for rengjøring av ledningene. Gassdannelse og lukt på lange pumpeledninger er et problem flere steder. Spesielt er kloakkgassen
hydrogensulfid (H2S) farlig for arbeidsmiljøet, og korroderer på rør og utstyr. For å unngå/
/redusere problemet anbefales små dimensjoner på rørene for mest mulig hastighet og minst
mulig oppholdstid.
Det er også mulig å dosere kjemikaliet Nutriox (nitrat) fra Yara på lange pumpeledninger for å
unngå lukt. Investerings- og driftskostnader for dette er ikke tatt med i prosjektet. Flere
kommuner har etter en tids bruk valgt å kutte ut bruk av Nutriox, bl.a. på grunn av høye
driftskostnader.
Fremtidige renseløsninger
41 av 52
Beskrivelse pumpestasjoner
Transportsystemet omfatter 7 pumpestasjoner:
P.st. Noresund
P.st. Olberg
P.st. Bjøre
P.st Råen
P.st Pollen
P.st Glesne
P.st Krøderen ra
Pumpestasjonene utstyres med to like pumper som alternerer. Pumpene skal ha frekvensomformer, og tiltak mht. trykkdemping (dempetank, svinghjul ol.). Pumpestasjoner i denne
størrelse utføres normalt med tørroppstilte pumper. I alternativer og på strekninger med mindre
pumper, kan det være aktuelt å bygge prefabrikkerte stasjoner med dykkede pumper.
6.5
Alt. 5.a Utbedring Krøderen ra
Beskrivelse
Velges hovedalternativ 1 med en utbygging av Noresund renseanlegg, vil det også være behov
for utbygging/rehabilitering av Krøderen renseanlegg. Det er ikke behov for noen hydraulisk
kapasitetsutvidelse, men anlegget er noe nedslitt, og det er behov for utbedring av utstyr og
bygningsmasse. Utbedring av slamlager, overgang til PAX, bedre driftsovervåking, diverse
utbedring av bygget er nevnt.
Det anbefales et forprosjekt med gjennomgang av anlegget for en nærmere kartlegging av
teknisk status og rehabiliteringsbehov. Det er antatt behov for utbedring av anlegget for ca. 8,0
mill. kr. Hvis dette alternativet velges, anbefales at anlegget fortsatt skal være et mekanisk/
/kjemisk primærfellingsanlegg. Utslippstillatelse fra 1993 er moden for en fornyelse.
Fordeler og ulemper ved dette alternativet er langt på vei beskrevet i kapittel 6.1 om utbygging
av Noresund renseanlegg i alternativ 1. Får bl.a. to renseanlegg som må følges opp. Dette
alternativet er det rimeligste på investering, men er det dyreste mht. driftskostnader.
6.6
Alt. 6. Transportsystem Glesne til Sandbekk (tillegg til alt. 3)
Beskrivelse
Fra Glesne til Sandbekk er det sett på to alternative ledningstraseer:
Alt. 6.a: Pumpeledning over land (3.060 m)
Alt. 6.b: Sjøledning i Snarumselva til nedenfor Sandbekk (3.100 m), og pumping fra elv
og opp til Sandbekk (540 m)
Alt 6.a med pumpeledning over land er rimeligst og anbefales (se Tabell 18 og Tabell 19). Sjøledningen er rimeligst, men en ekstra pumpestasjon medfører høyere kostnad både mht.
investering og drift. For landledningen er det antatt 1.000 m grøft i jord og 2.060 m grøft i fjell.
Det er ca. 60 m høydeforskjell mellom Glesne og Sandbekk. Det innebærer utfordringer mht.
pumpevalg i pumpestasjonen, og stasjonen vil holde et større strømforbruk.
Fremtidige renseløsninger
42 av 52
Fordeler og ulemper ved landledning
Den største fordelen med landledning er at det blir en pumpestasjon mindre. Pumpestasjon ved
elven nedenfor Sandbekk vil ha dårlig tilgjengelighet, og det må trekkes strøm frem til stasjonen.
Figur 23. Alt. ledningstraseer Glesne til Sandbekk (Rapport Krødsherad kommune Sammenstilling).
Fremtidige renseløsninger
6.7
43 av 52
Diverse orientering og forutsetninger
Håndtering av slam
For alternativene med konvensjonelle renseanlegg (alternativ 1, 2 og 5) er det forutsatt levering
av fortykket slam til Monserud renseanlegg i Ringerike kommune. Monserud tar i mot slam med
maks. tørrstoffinnhold på 4-6 % TS. Ved vanlige gravitasjonsfortykkere oppnås normalt TS på
2,5-3,0 %. Det kan være kostnadsbesparende å investere i en fortykkermaskin som fortykker til
4-6 % TS.
Krødsherad kommune har også avtale med Hallingdal renovasjon, og kan levere slam til
komposteringsanlegget på Kleivi i Ål kommune. Det bør da investeres i en avvanningsmaskin
(sentrifuge, avvanningsskrue ol.) som fortykker slammet til tørrstoffinnhold på 20-30 % TS.
Ved Sandbekk (alternativ 3) er det anbefalt forbehandling ved silbånd. Etter silbånd føres ofte
slammet til en skrueavvanner før det ledes til en container. Avhengig av avvanningsenhet vil tørrstoff være et sted mellom 10 og 20 %. Det blir litt for tørt for Monserud, og det er mest aktuelt å
levere slammet til Kleivi.
Når Krødsherad kommune har valgt renseløsning (alternativ 1, 2 eller 3), bør det i f.eks et forprosjekt for renseanlegget gjøre noen vurderinger mht den beste slamhåndteringen:
Kjøre avvannet slam fra gravitasjonsfortykkere til Monserud (TS 2,5-3,0)
Invester i fortykkermaskin (4-6 % TS) og levere til Monserud (fortykkermaskin kan heve TS
til ca. 10 %, men det vil nok ikke Monserud ta i mot)
Investere i avvanningsmaskin (20-30 % TS) og levering til Kleivi.
Ev. annen slamhåndtering
Når renseanlegg og transportsystem er ferdigbygget, vil det være et begrenset antall septiktanker igjen i kommunen. Det anbefales derfor ikke bygging av septikmottak på renseanlegget.
Bruk av tankbil med mobil avvanningsenhet og transport til Monserud er aktuelt. Ved lite septikmengder er det også mulig å etablere et septikpåslipp på nettet. F.eks. ved en pumpestasjon før
renseanlegget.
Automasjon
Krødsherad kommune har driftskontrollanlegg fra TS Elektro med styringsprogram type Citect.
Systemet benyttes på både vannforsyning og avløpshåndtering. Server er ca. 10 år gammel, og
kan være moden for utskifting. Hoved-PLS er type Mitsubishi.
Fordrøyning
Fra Sigdal kommune inne på Norefjell vil det være et langt transportsystem helt frem til Råen
eller Sandbekk. Dette vil fungere som “et langt kjede“, og ev. skader eller hendelser på veien kan
medføre utilsiktet utslipp. Det er ingen alternative omkjøringsmuligheter forbi en skade. Vannføringskurvene (Figur 14 og Figur 15) viser at det vil være noen få dager i året hvor vannmengdene kan være større enn maksimal kapasitet (Qmaksdim). Det kan bli situasjoner med utslipp
via overløp. Bemerk at et langt transportsystem vil virke utjevnende, og vannføringstoppene kan
bli noe lavere.
For å unngå slike situasjoner, og å ha større sikkerhet mot utslipp, kan det bygges fordrøyningsbassenger for magasinering av avløpsvannet i situasjoner. F.eks. ved å ha litt større magasin i
pumpestasjonene.
Fremtidige renseløsninger
44 av 52
Noresund renseanlegg kan i fremtiden bygges om til et større fordrøyningsbasseng.
Sedimenteringsbassenget ved Noresund renseanlegg er oppgitt til 70 m3. Ved full utbygging og
9.000 PE uten Sigdal vil et slikt basseng fylles på en time under normale forhold. Inklusiv Sigdal
kommune (4.500 PE), vil det fylles på 40 minutter. Med slamlager (2*45 m3) er totalt tilgjengelig fordrøyningsvolum 160 m3, og magasin vil fylles etter hhv. 2 t 15 min og 1 t 30 min.
Bruk av fordrøyning, anbefales i en nærmere vurdering.
Vannforsyning
Vannforsyning er ikke vurdert i prosjektet. Det kan være aktuelt å se nærmere på å gjøre tiltak
og koordinering med vannforsyningen når avløpsalternativ er valgt.
Det er opplyst at kommunal vannforsyning (Ø110 mm) i området fra Noresund til Glesne på vestsiden av Krøderen har utfordringer med kapasitetsproblemer. Vannforsyningen kan for eksempel
styrkes ved å ta med vannledninger som sjøledninger i samme anlegget. Kan gjennomføres i et
fellesanlegg.
Tidsperspektiv og fremdrift
Etter et politisk vedtak om renseløsning, vil videre arbeid gjennomføres i flere faser. Aktuelle
faser kan være:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Administrative avklaringer og organisere prosjektorganisasjon (__ år)
Reguleringsplan (ca. 1 år)
Tomtekjøp og forhandlinger med grunneiere (__ år)
Forprosjekt og innledende undersøkelser for transportsystem og renseanlegg (0,5-1,0 år)
Detaljprosjektering transportsystem og renseanlegg (0,5-1,0 år)
Anbudsprosesser (1-2 måneder)
Anleggsgjennomføring transportsystem og renseanlegg (ca. 1 år)
Ferdig anlegg i løpet av 3 til 5 år.
Avhengig av alternativ som velges, kan det bli endringer på fasene, og det er ikke sikkert at alle
fasene er nødvendig. Velges f.eks. alternativ 1, Noresund renseanlegg, vil reguleringsplan og
tomtekjøp ikke være nødvendig. Med tidligere rapporter og utredninger, er det heller ikke sikkert
at det vil være nødvendig med forprosjekter på alle arbeidene.
Noen av arbeidene kan gjennomføres noe parallelt. F.eks. reguleringsplan, tomtekjøp og planarbeid (for- og/eller detaljprosjekt). I planarbeid og anleggsgjennomføring vil det være naturlig å
skille på transportsystem og renseanlegg. Gjennomføringen kan deles opp i flere entrepriser ss.
sjøledninger, ledningsanlegg i grøfter, pumpestasjoner og el/automasjon. Renseanlegg kan
gjennomføres som totalentreprise, eller splittes opp i flere delentrepriser som grunnarbeider,
veier/plasser, bygg, VVS, maskin/prosess og el/automasjon.
Gjennomføring av transportsystem bør ligge foran i tid i forhold til renseanlegget.
Fremtidige renseløsninger
45 av 52
7.
KOSTNADER
7.1
Investeringskostnader
Investeringskostnadene for alternativene varierer fra 82 til 132 mill. kr. Alternativ 1 er rimeligst,
men alternativet har større usikkerheter mht. kostnader. Kostnader forbundet med tilpassing av
gammelt og nytt, betongkvalitet og drift under bygging er vanskelig å forutsette. Med usikkerheter i kostnadene, anses alternativ 2 og 3 som like.
Alternativ 1 og 2 har store investeringer på renseanlegg, mens infiltrasjonsanlegget i alternativ 3
er betydelig rimeligere. Langt transportsystem medfører at alternativt 3 er dyrest mht. overføringsledninger og pumpestasjoner. Et transportsystem med to ledninger vil ha en merkostnad
på 3,5 til 9,0 mill. kr.
Figur 24. Investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning)
Figur 25. Fordelt investeringer renseløsninger Krødsherad (en ledning)
Fremtidige renseløsninger
46 av 52
Tabell 18. Investeringskostnader for alternativene (en ledning)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1
2
3
4.1
4.2
4,3
4.4
4.5
4.6
5
6.1a
6.2a
7
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
Overf. Noresund - Råen
P.st. Noresund - Råen
Overf. Råen - Glesne
P.st. Råen - Glesne
Overf. Glesne - Krødern ra
P.st. Glesne - Krødern ra
Krødern ra
Overf. Glesne - Sandbekk
P.st. Glesne - Sandbekk
Tilknytte spredt bebyggelse
37 443
3 200
3 200
DELSUM eks mva
Adm. utbygging (15 %)
TOT SUM eks mva
71 458
10 719
82 177
87 558
13 134
100 692
1.000 kr
1.000 kr
6 389
5 217
4 622
3 478
1 370
1 739
8 000
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
53 543
6 389
5 217
4 622
3 478
1 370
1 739
8 000
52 202
68 166
18 871
12 105
4 622
3 478
1 370
1 739
23 664
13 776
4 622
3 478
1 370
1 739
16 544
18 871
12 105
13 880
8 070
1 370
1 739
19 844
23 664
13 776
17 456
9 184
1 370
1 739
3 200
3 200
11 400
4 731
3 200
11 495 Landledni ng
5 288 Landledni ng. 1 p.st
3 200 Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne
97 587
14 638
112 225
120 015
18 002
138 017
91 910
13 786
105 696
107 016
16 052
123 068
Investeringskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (en ledning)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
*)
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
6.1b Overf. Glesne - Sandbekk
6.2b P.st. Glesne - Sandbekk
1.000 kr
8 733
8 906
SUM eks mva
Sum eks mva alt 6.1-2a
Differanse
0
0
0
0
10 614 Sjøledning
10 019 Sjøledning. 2 p.st
17 639
16 131
1 508
20 633
16 783
3 850 Landledni ng er rimel igst
Rangering iht. investeringskostnader:
1. Alt 1. Noresund ra
2. Alt 3. Sandbekk ra
3. Alt 2. Råen ra
Alt 1. Noresund ra anses som sest uforutsigbart mht investeringsnivå. Utbygging av eksisterende anlegg
som også skal være i drift kan innebære uforutsette merkostnader. Alt 1. er også det rimeligste pga
minst kostnader på transportsystem.
Tabell 19. Investeringskostnader for alternativene (to ledninger)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
*)
*)
*)
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1
2
3
4.1
4.2
4,3
4.4
4.5
4.6
5
6.1a
6.2a
7
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
Overf. Noresund - Råen
P.st. Noresund - Råen
Overf. Råen - Glesne
P.st. Råen - Glesne
Overf. Glesne - Krødern ra
P.st. Glesne - Krødern ra
Krødern ra
Overf. Glesne - Sandbekk
P.st. Glesne - Sandbekk
Tilknytte spredt bebyggelse
37 443
3 200
3 200
DELSUM eks mva
Adm. utbygging (15 %)
TOT SUM eks mva
71 458
10 719
82 177
87 558
13 134
100 692
1.000 kr
*)
1.000 kr
6 389
5 217
4 622
3 478
1 370
1 739
8 000
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
53 543
6 389
5 217
4 622
3 478
1 370
1 739
8 000
52 202
68 166
21 706
12 315
4 622
3 478
1 370
1 739
25 279
14 403
4 622
3 478
1 370
1 739
16 544
21 706
12 315
15 941
8 906
1 370
1 739
19 844
25 279
14 403
18 607
10 297
1 370
1 739
3 200
3 200
12 319
4 801
3 200
14 615 Landledni ng
5 496 Landledni ng. 1 p.st
3 200 Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne
100 632
15 095
115 727
122 257
18 339
140 595
98 841
14 826
113 667
114 850
17 227
132 077
Har en ledni ng på de minste vannføri ngene (<ø160mm), dvs al t 1 mel lom Krødern ra og Noresund ra, og alt 2 mell om Krødern ra og Råen ra
Investeringskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (to ledninger)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
*)
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
6.1b Overf. Glesne - Sandbekk
6.2b P.st. Glesne - Sandbekk
SUM eks mva
Sum eks mva alt 6.1-2a
Differanse
0
Rangering iht. investeringskostnader:
0
0
0
1.000 kr
10 138
9 114
14 555 Sjøledning
10 228 Sjøledning. 2 p.st
19 252
17 120
2 132
24 783
20 111
4 672 Landledni ng er rimel igst
1. Alt 1. Noresund ra
2. Alt 3. Sandbekk ra
3. Alt 2. Råen ra
Alt 1. Noresund ra anses som sest uforutsigbart mht investeringsnivå. Utbygging av eksisterende anlegg
som også skal være i drift kan innebære uforutsette merkostnader. Alt 1. er også det rimeligste pga
minst kostnader på transportsystem. Med to ledninger på de store overføringsledningene, ble alt. 2 og
alt. 3 relativt like
Fremtidige renseløsninger
7.2
47 av 52
Driftskostnader
Driftskostnadene for alternativene varierer fra 1,7 til 9,7 mill. kr. Alternativ 3 er det klart
rimeligste alternativet. Dette selv om alternativet flere store pumpestasjoner.
Alternativ 1 og 2 har betydelige kostnader på drift av renseanlegg. Infiltrasjonsrenseanlegget i
alternativ 3 er meget rimelig i drift, Har f.eks. ingen kostnader til kjøp av kjemikalier, eller strøm
til blåsemaskiner. Alternativ 2 er rimeligere enn alternativ 1. Slipper bl.a. driftskostnader på to
renseanlegg. Råen som et helt nytt renseanlegg, forventes å bli bedre mht. drift og energi.
Et transportsystem med to ledninger vil ha omtrent samme driftskostnadene.
Figur 26. Driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning)
Figur 27. Fordelt driftskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning)
Fremtidige renseløsninger
48 av 52
Tabell 20. Driftskostnader for alternativene (en ledning)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
*)
*)
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1
2
3
4.1
4.2
4,3
4.4
4.5
4.6
5
6.1a
6.2a
7
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
Overf. Noresund - Råen
P.st. Noresund - Råen
Overf. Råen - Glesne
P.st. Råen - Glesne
Overf. Glesne - Krødern ra
P.st. Glesne - Krødern ra
Krødern ra
Overf. Glesne - Sandbekk
P.st. Glesne - Sandbekk
Tilknytte spredt bebyggelse
5 765
8
8
DELSUM eks mva
Adm. andel (5 %)
TOT SUM eks mva
6 750
338
7 088
9 229
461
9 691
1.000 kr
1.000 kr
32
172
23
115
7
57
570
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
8 244
32
172
23
115
7
57
570
0
4 765
7 044
109
363
23
115
7
57
126
384
23
115
7
57
510
109
363
80
249
7
57
581
126
384
93
263
7
57
8
8
32
208
8
38 Landl edni ng
215 Landl edni ng. 1 p.st
8 Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne
5 448
272
5 720
7 765
388
8 154
1 624
81
1 705
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
*)
1 773
89
1 862
0
Har en ledning på de minste vannføringene (<ø160mm), dvs alt 1 mell om Krødern ra og Noresund ra, og alt 2 mell om Krødern ra og Råen ra
Driftskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (to ledninger)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
6.1b Overf. Glesne - Sandbekk
6.2b P.st. Glesne - Sandbekk
SUM eks mva
Sum eks mva alt 6.1-2a
Differanse
0
0
0
0
1.000 kr
26
331
38 Sjøledning
342 Sjøledning. 2 p.st
357
240
117
380
253
127 Landl edni ng er rimel igst
Rangering iht. investeringskostnader:
1. Alt 3. Sandbekk ra
2. Alt 2. Råen ra
3. Alt 1. Noresund ra
Alt 3. Sandbekk ra er det desidert rimeligste anlegget mht. drift. Får bl.a ikke kostnader med kjemikalier
og blåsemaskiner (el). Pga. langt transportsystem med flere store pumpestasjoner blir driftskostnadene
på transportsystemet høyest i alt. 3. Det antas at et nytt Råen ra vil rimeligere i drift enn et rehabilitert
Noresund ra.. Alt 1. Noresund ra blir også dyrest i drift pga at det blir to renseanlegg å drifte.
Tabell 21. Driftskostnader for alternativene (to ledninger)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1
2
3
4.1
4.2
4,3
4.4
4.5
4.6
5
6.1a
6.2a
7
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
Overf. Noresund - Råen
P.st. Noresund - Råen
Overf. Råen - Glesne
P.st. Råen - Glesne
Overf. Glesne - Krødern ra
P.st. Glesne - Krødern ra
Krødern ra
Overf. Glesne - Sandbekk
P.st. Glesne - Sandbekk
Tilknytte spredt bebyggelse
5 765
8
8
DELSUM eks mva
Adm. andel (5 %)
TOT SUM eks mva
6 750
338
7 088
9 229
461
9 691
1.000 kr
1.000 kr
32
172
23
115
7
57
570
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
8 244
32
172
23
115
7
57
570
0
4 765
7 044
94
361
23
115
7
57
118
378
23
115
7
57
510
94
361
69
241
7
57
581
118
378
87
252
7
57
8
8
30
207
8
30 Landledni ng
213 Landledni ng. 1 p.st
8 Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne
5 431
272
5 703
7 751
388
8 139
1 586
79
1 665
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
1 732
87
1 819
Driftskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (en ledning)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
6.1b Overf. Glesne - Sandbekk
6.2b P.st. Glesne - Sandbekk
SUM eks mva
Sum eks mva alt 6.1-2a
Differanse
0
Rangering iht. investeringskostnader:
0
0
0
1.000 kr
23
329
28 Sjøledning
340 Sjøledning. 2 p.st
352
237
115
368
243
125 Landledni ng er rimel igst
1. Alt 3. Sandbekk ra
2. Alt 2. Råen ra
3. Alt 1. Noresund ra
Alt 3. Sandbekk ra er det desidert rimeligste anlegget mht. drift. Får bl.a ikke kostnader med kjemikalier
og blåsemaskiner (el). Pga. langt transportsystem med flere store pumpestasjoner blir driftskostnadene
på transportsystemet høyest i alt. 3. Det antas at et nytt Råen ra vil rimeligere i drift enn et rehabilitert
Noresund ra.. Alt 1. Noresund ra blir også dyrest i drift pga at det blir to renseanlegg å drifte.
0
Fremtidige renseløsninger
7.3
49 av 52
Årskostnader
Årskostnadene for alternativene varierer fra 10,7 til 20,7 mill. kr. Alternativ 3 er rimeligst, og
anses som det mest økonomiske alternativet. Alternativ 3 er rimeligst, selv om det sammen med
alternativ 2 er det dyreste mht. investeringer. Alternativ 1 og 2 har omtrent like årskostnader når
det tas hensyn til kostnadsusikkerheter.
Et transportsystem med to ledninger vil ha en merkostnad på 0,0 til 0,7 mill. kr.
Figur 28. Årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning)
Figur 29. Fordelt årskostnader renseløsninger Krødsherad (en ledning).
Fremtidige renseløsninger
50 av 52
Tabell 22. Årskostnader, kapital og driftskostnader (en ledning)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1
2
3
4.1
4.2
4,3
4.4
4.5
4.6
5
6.1a
6.2a
7
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
Overf. Noresund - Råen
P.st. Noresund - Råen
Overf. Råen - Glesne
P.st. Råen - Glesne
Overf. Glesne - Krødern ra
P.st. Glesne - Krødern ra
Krødern ra
Overf. Glesne - Sandbekk
P.st. Glesne - Sandbekk
Tilknytte spredt bebyggelse
1.000 kr
1.000 kr
9 299
511
664
370
443
110
221
1 325
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
13 298
511
664
370
443
110
221
1 325
0
9 692
13 478
1 509
1 504
370
443
110
221
1 893
1 678
370
443
110
221
2 072
1 509
1 504
1 110
1 003
110
221
0
2 454
1 893
1 678
1 396
1 119
110
221
0
0
0
0
0
0
0
0
248
248
248
248
885
654
248
13 192
1 350
14 542
17 191
1 701
18 893
14 098
1 654
15 752
18 442
2 087
20 529
9 318
1 380
10 698
892 Landledni ng
712 Landledni ng. 1 p.st
248 Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne
0
DELSUM eks mva
Adm.
TOT SUM eks mva
10 724
1 602
12 326
0
Årskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (en ledning)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
6.1b Overf. Glesne - Sandbekk
6.2b P.st. Glesne - Sandbekk
SUM eks mva
Sum eks mva alt 6.1-2a
Differanse
0
0
0
0
1.000 kr
678
1 170
824 Sjøledning
1 286 Sjøledning. 2 p.st
1 848
1 539
309
2 110
1 604
506 Landledni ng er rimel igst
Rangering iht. årskostnader :
1. Alt 3. Sandbekk ra
2. Alt 1. Noresund ra
3. Alt 2. Råen ra.
Alt 3. Sandbekk ra er det rimeligste alternativet mht. årskostnader. Alt 1 og alt 2 anses som like når det
tas hensyn til usikkerheter i kostnadstallene
Tabell 23. Årskostnader, kapital og driftskostnader (to ledninger)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
*)
*)
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1
2
3
4.1
4.2
4,3
4.4
4.5
4.6
5
6.1a
6.2a
7
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
Overf. Noresund - Råen
P.st. Noresund - Råen
Overf. Råen - Glesne
P.st. Råen - Glesne
Overf. Glesne - Krødern ra
P.st. Glesne - Krødern ra
Krødern ra
Overf. Glesne - Sandbekk
P.st. Glesne - Sandbekk
Tilknytte spredt bebyggelse
1.000 kr
1.000 kr
9 299
511
664
370
443
110
221
1 325
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
13 298
511
664
370
443
110
221
1 325
0
9 692
13 478
1 737
1 525
370
443
110
221
2 022
1 744
370
443
110
221
0
2 072
1 737
1 525
1 276
1 090
110
221
2 454
2 022
1 744
1 489
1 235
110
221
0
0
0
0
0
0
0
0
248
248
248
248
956
661
248
13 192
1 350
14 542
17 191
1 701
18 893
14 347
1 654
16 001
18 637
2 087
20 725
9 897
1 382
11 279
1 134 Landledni ng
734 Landledni ng. 1 p.st
248 Bjøre, Råen, Pol len og Gl esne
0
DELSUM eks mva
Adm.
TOT SUM eks mva
*)
11 392
1 604
12 996
Har en ledni ng på de minste vannføri ngene (<ø160mm), dvs al t 1 mel lom Krødern ra og Noresund ra, og alt 2 mell om Krødern ra og Råen ra
Årskostnader alt. sjøvannsledning mellom Glesne og Sandbekk (to ledninger)
Nr
Beskrivelse
1.a
1.b
2.a
2.b
3.a
3.b
Kommentar
Noresund ra
Råen ra
Sandbekk ra
uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal uten Sigdal med Sigdal
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
1.000 kr
6.1b Overf. Glesne - Sandbekk
6.2b P.st. Glesne - Sandbekk
SUM eks mva
Sum eks mva alt 6.1-2a
Differanse
0
Rangering iht. årskostnader :
0
0
0
1.000 kr
786
1 191
1 130 Sjøledning
1 307 Sjøledning. 2 p.st
1 977
1 617
360
2 437
1 868
569 Landledni ng er rimel igst
1. Alt 3. Sandbekk ra
2. Alt 1. Noresund ra
3. Alt 2. Råen ra.
Alt 3. Sandbekk ra er det rimeligste alternativet mht. årskostnader. Alt 1 og alt 2 anses som like når det
tas hensyn til usikkerheter i kostnadstallene
0
Fremtidige renseløsninger
8.
51 av 52
REFERANSER
Asplan Viak, Grunnundersøkelser Glesnemoen. 2010-10-19
Asplan Viak, Grunnundersøkelser ved Sandbekk - svar på spørsmål. 2012-05-05
Asplan Viak, Skisseprosjekt Glesnemoen RA. 2010-10-25
Asplan Viak, Infiltrasjonstest ved Sandbekk sør for Krøderen. 2011-12-23
Clairs, Vurdering av lukt fra infiltrasjonsanlegg for avløp på Sandbekk. 2011-11-10
Aquateam/Clairs, Svar på spørsmål vedrørende rapporten “Vurdering av lukt fra
infiltrasjonsanlegg for avløp på Sandbekk“. 2012-05-03
Aquapartner, Forprosjekt VA-transportsystem Noresund til Sandbekk rensepark. 2010-10-24
Aquapartner, Revidert forprosjekt VA-transportsystem Noresund til Sandbekk rensepark
(inkludert Sigdal kommune). 2011-05-02
Krødsherad kommune, Sammenstilling av konsekvenser ved økt kapasitet for å ta mot
avløpsvann fra Sigdal (foreløpig internt notat 2011). Inkl. notat fra Siv.ing. Rolf Olsen og Asplan
Viak
SWECO, Noresund renseanlegg – kostnadsberegning av utvidelse. 2010-10-27
Krødsherad kommune, Alternative avløpsløsninger. 2012-10
Krüger Kaldnes, Skisseprosjekt Råen RA. 2012-09-21
Krødsherad kommune, Vurdering renseanlegg – alternativ og gevinst av rehabilitering av
ledningsnett. 2013-02
Krødsherad kommune, Situasjonskart over ledningsframføring mellom Noresund og Krøderen
RA. 2014-04-03
Rambøll, Krødsherad kommune – årsrapport renseanlegg 2011, 2012 og 2013.
Fremtidige renseløsninger
.
52 av 52
Fremtidige renseløsninger
1-1
VEDLEGG 1.
DIMENSJONER TRANSPORTSYSTEM
Tabell 24. Dimensjoner transportsystem Noresund - Sandbekk.
Hove
Beskrivelse
Kapasitet
d-alt
m3/t
l/s
Dim
Lengd
P.-
rør
e
stasj
Di
m
stk.
Kommentar
mm
1.a
Noresund – Krøderen
1.b
med/uten Sigdal
En ledning - Avkloakkere og til-
Uavhengig av Sigdal
-
knytte spredt bebyggelse
2.a
110-
10
125
13.925
5
Alt. 4
Noresund – Råen uten Sigdal
En ledning
140
39
280
7.975
3
Alt. 4
70
19
200
7.975
3
Alt. 4
En ledning
200
56
315
7.975
3
Alt. 4
To ledninger
100
28
225
7.975
3
Alt. 4
26
7
125
7.330
3
Alt. 4
To ledninger
2.b
ca.
Noresund – Råen med Sigdal
2a
Råen - Krøderen
2b
En ledning - Avkloakkere og til-
Uavhengig av Sigdal
knytte spredt bebyggelse
3.a
Noresund – Glesne uten Sigdal
En ledning
To ledninger
3.a
39
280
13.925
5
Alt. 4
70
19
200
13.925
5
Alt. 4
Glesne – Sandbekk uten Sigdal
En ledning (land-ledn.)
To ledninger (land-ledn.)
3.a
140
160
44
280
3.060
1
Alt. 6.a
80
22
200
3.060
1
Alt. 6.a
160
44
280
3.076
2
Alt. 6.b
2
Alt. 6.b
Glesne – Sandbekk uten Sigdal
En ledning (sjø+land-ledn.)
+536
To ledninger (sjø+land-ledn.)
80
22
200
3.076
+536
3.b
3.b
3.b
Noresund – Glesne med Sigdal
En ledning
200
56
315
13.925
5
Alt. 4
To ledninger
100
28
225
13.925
5
Alt. 4
En ledning (land-ledn.)
220
61
315
3.060
1
Alt. 6.a
To ledninger (land-ledn.)
110
31
250
3.060
1
Alt. 6.a
En ledning (sjø+land-ledn.)
220
61
315
3.076
1
Alt. 6.b
To ledninger (sjø+land-ledn.)
110
31
250
3.076
1
Alt. 6.b
1
Alt. 4
Glesne – Sandbekk med Sigdal
Glesne – Sandbekk med Sigdal
+536
+536
3.a
Krøderen ra - Glesne
3.b
En ledning
Uavhengig av Sigdal
26
7
125
1.380
3
55,6 0,25
27,8 0,25
26,0 0,25
32,5 0,25
55,6 0,25
27,8 0,25
26,0 0,25
32,5 0,25
55,6 0,25
27,8 0,25
26,0 0,25
32,5 0,25
7,2
26,0 0,25
32,5 0,25
200
100
94
117
140
70
200
100
94
117
140
70
200
100
94
117
140
70
200
100
26
94
117
140
70
M. Sigdal. En ledn
2 650
M. Sigdal. To ledn
2 650
Olborg - Bjøre
U. Sigdal Aquapartner1 492
M. Sigdal Aquapartner1 492
1 492
1 492
M. Sigdal. En ledn
1 492
M. Sigdal. To ledn
1 492
Bjøre - Råen
U. Sigdal Aquapartner3 833
M. Sigdal Aquapartner3 833
3 833
3 833
2 750
2 750
3 200
3 200
U. Sigdal. En ledn
U. Sigdal. To ledn
M. Sigdal. En ledn
M. Sigdal. To ledn
Krødern ra
2 750
Pollen - Glesne
U. Sigdal Aquapartner3 200
M. Sigdal Aquapartner3 200
3 200
3 200
U. Sigdal. En ledn
U. Sigdal. To ledn
M. Sigdal. En ledn
3 833
M. Sigdal. To ledn
3 833
Råen -Pollen
U. Sigdal Aquapartner2 750
M. Sigdal Aquapartner2 750
2 750
2 750
U. Sigdal. En ledn
U. Sigdal. To ledn
U. Sigdal. En ledn
U. Sigdal. To ledn
M. Sigdal. En ledn
M. Sigdal. To ledn
44,4 0,25
22,2 0,25
U. Sigdal. En ledn
U. Sigdal. To ledn
3 100
3 100
160
80
7,2
32,8
30,6
61,1
51
10
41
16
130
51
125
125
Nødv pumpetrykk. Singulærtap kommer i tillegg.
2
0,25
0,25
0,25
0,25
51
61,1 0,25
30,6 0,25
1,40 N/m er selvrensende skjærspenning
****)
**)
125
125
0,25
0,25
125
125
10
10
0,25
0,25
44,4 0,25
22,2 0,25
0,7 m/s er selvrensende hastighet
26
118
110
220
51
540
2 570
2 750
3 833
51
*)
220
110
540
540
M. Sigdal. En ledn
M. Sigdal. To ledn
Statistikk
Min
Gj.sn
Median
Maks
Antall
160
80
540
540
U. Sigdal. En ledn
U. Sigdal. To ledn
14
14
0,25
0,25
12
14
130
130
0,25
0,25
44,4 0,25
22,2 0,25
M. Sigdal. En ledn
3 100 220 61,1
M. Sigdal. To ledn
3 100 110 30,6
Sandbekk (v.elv) - Sandbekk (landledn)
U. Sigdal Aquapartner 540
94 26,0
M. Sigdal Aquapartner 540 117 32,5
U. Sigdal. En ledn
U. Sigdal. To ledn
M. Sigdal. En ledn
3 060 220 61,1
M. Sigdal. To ledn
3 060 110 30,6
Glesne - Sandbekk (v. Elv) (sjøledn)
U. Sigdal Aquapartner3 100 94 26,0
M. Sigdal Aquapartner3 100 117 32,5
130
130
130
130
26,0 0,25
32,5 0,25
160
80
10
0,25
7,2
12
0,25
7,2
16
14
14
14
14
14
12
16
12
16
16
16
16
18
16
16
16
16
16
12
10
12
10
12
12
16
18
16
14
Krødern ra
3 200 26
Krødern - Glesne
Krødern ra
1 380 26
Glesne -Sandbekk (landledn)
U. Sigdal Aquapartner3 060 94
M. Sigdal Aquapartner3 060 117
55,6 0,25
27,8 0,25
38,9 0,25
19,4 0,25
0,25
55,6 0,25
27,8 0,25
38,9 0,25
19,4 0,25
38,9 0,25
19,4 0,25
38,9 0,25
19,4 0,25
38,9 0,25
19,4 0,25
140
70
2 650
2 650
16
16
4
18
4
64
51
64
64
64
64
64
64
4
4
4
4
4
4
64
64
64
64
64
64
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
6
51
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
6
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
18
4
64
51
64
64
64
64
64
64
4
4
4
4
4
4
64
64
64
64
64
64
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
2
114
218
214
315
51
0,544
0,837
0,810
1,140
51
125
243
250
315
51
0,0182
0,0332
0,0307
0,0659
51
0,80
1,82
1,74
3,65
51
274 1,030 315 0,0182 1,26
212 0,878 250 0,0182 1,00
242 0,956 280 0,0182 1,12
186 0,808 200 0,0182 0,80
198 0,841 225 0,0182 0,90
216 0,888 250 0,0182 1,00
315 0,782 315 0,0190 1,32
244 0,664 250 0,0190 1,05
263 0,809 280 0,0253 1,56
202 0,683 200 0,0253 1,11
206 0,777 225 0,0316 1,57
225 0,820 250 0,0316 1,74
304 0,842 315 0,0192 1,33
235 0,714 250 0,0192 1,06
268 0,778 280 0,0192 1,18
206 0,657 200 0,0192 0,85
220 0,684 225 0,0192 0,95
239 0,723 250 0,0192 1,06
114 0,711 125 0,0659 1,38
128 0,559 125 0,0306 1,84
268 0,992 315 0,0368 2,55
214 0,781 225 0,0306 1,52
242 0,846 280 0,0306 1,89
185 0,710 200 0,0306 1,83
208 0,767 225 0,0306 1,52
226 0,810 250 0,0306 1,69
130 0,544 125 0,0285 1,84
260 1,050 315 0,0428 2,97
217 0,759 225 0,0285 1,41
227 0,964 280 0,0428 2,64
173 0,809 200 0,0428 1,83
195 0,873 225 0,0428 2,12
212 0,922 250 0,0428 2,36
269 0,982 315 0,0358 2,48
214 0,781 225 0,0307 1,52
242 0,847 280 0,0307 1,89
184 0,711 200 0,0307 1,83
208 0,767 225 0,0307 1,52
226 0,810 250 0,0307 1,69
250 1,140 315 0,0526 3,65
203 0,862 225 0,0526 2,61
218 1,040 280 0,0526 3,25
176 0,784 200 0,0394 1,83
192 0,964 225 0,0526 2,61
204 0,999 250 0,0526 2,90
258 1,070 315 0,0444 3,08
193 0,958 225 0,0518 2,57
225 0,978 280 0,0444 2,74
178 0,765 200 0,0370 1,83
193 0,886 225 0,0444 2,20
210 0,936 250 0,0444 2,45
Di mm kPa/m N/m
1 890
4 384
3 459
3 526
3 925
4 103
3 797
3 756
3 767
2 972
3 030
3 373
3 526
3 263
3 228
4 143
4 224
4 702
4 914
4 548
4 500
1 613
1 644
1 820
1 913
1 770
1 751
2 864
2 920
3 251
3 397
3 145
3 111
3 679
3 639
i ok
i ok
i ok
i ok
i ok
i ok
536
3 012
3 370
4 914
51
536
665
587
599
641
634
i ok 3 076
I ok 3 815
ok 3 370
i ok 3 436
ok
ok
i ok 3 036
i ok 3 766
i ok 3 327
i ok 3 392
i ok 3 592
i ok 3 592
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
ok
s ek
9
50
56
82
51
9
11
10
10
11
11
51
64
56
57
61
61
51
63
55
57
60
60
32
73
58
59
65
68
63
63
63
50
51
56
59
54
54
69
70
78
82
76
75
27
27
30
32
30
29
48
49
54
57
52
52
min
2
N/m
kPa/m
m
mVS
4,9
7,2
4,4
6,2
6,2
5,6
7,2
0,73
0,86
0,85
1,01
51
1,83
2,11
2,06
2,68
51
0,0296
0,0407
0,0386
0,0669
51
62,1
61,8
62,0
63,0
62,2
61,8
1,8 4,4
10,4 24,5
11,0 12,5
21,4 76,8
51
51
1,01 2,68 0,0386 2,1
0,81 1,87 0,0339 1,8
0,92 2,31 0,0374 2,0
0,90 2,42 0,0550 3,0
0,84 2,06 0,0416 2,2
0,85 2,05 0,0327 1,8
1,01 2,68 0,0386 12,0 12,0
0,81 1,87 0,0339 10,5 10,5
0,92 2,31 0,0374 11,6 11,6
0,90 2,42 0,0550 17,1 17,1
0,84 2,06 0,0416 12,9 12,9
0,85 2,05 0,0372 11,5 11,5
1,01 2,68 0,0386 11,8 71,8
0,81 1,87 0,0339 10,4 70,4
0,92 2,31 0,0374 11,4 71,4
0,90 2,42 0,0550 16,8 76,8
0,84 2,06 0,0416 12,7 72,7
0,85 2,05 0,0327 10,0 70,0
0,73 1,84 0,0669 9,2
0,73 1,84 0,0669 21,4 21,4
0,93 2,27 0,0327 10,5 10,5
0,91 2,38 0,0480 15,4 15,4
0,82 1,83 0,0296 9,5 9,5
0,78 1,83 0,0414 13,2 13,2
0,84 2,06 0,0416 13,3 13,3
0,85 2,05 0,0372 11,9 11,9
0,73 1,84 0,0669 18,4 18,4
0,93 2,27 0,0327 9,0 9,0
0,91 2,38 0,0480 13,2 13,2
0,82 1,83 0,0296 8,1 8,1
0,78 1,83 0,0414 11,4 11,4
0,84 2,06 0,0416 11,4 11,4
0,85 2,05 0,0372 10,2 10,2
0,93 2,27 0,0327 12,5 12,5
0,91 2,38 0,0480 18,4 18,4
0,82 1,83 0,0296 11,3 11,3
0,78 1,83 0,0414 15,9 15,9
0,84 2,06 0,0416 15,9 15,9
0,85 2,05 0,0372 14,3 14,3
0,93 2,27 0,0327 4,9
0,91 2,38 0,0480 7,2
0,82 1,83 0,0296 4,4
0,78 1,83 0,0414 6,2
0,84 2,06 0,0416 6,2
0,85 2,05 0,0372 5,6
0,93 2,27 0,0327 8,7 8,7
0,91 2,38 0,0480 12,7 12,7
0,82 1,83 0,0296 7,8 7,8
0,78 1,83 0,0414 11,0 11,0
ok selvrens
ok selvrens
ok selvrens
ok selvrens
Aquapartner har ikke beregnet
Aquapartner har ikke beregnet
ok selvrens
ok selvrens
Aquapartner har ikke beregnet
Aquapartner har ikke beregnet
ok selvrens
ok selvrens
ok selvrens
ok selvrens
Aquapartner har valgt 225mm
Aquapartner har valgt 225mm
Pumpe nedover
Litt mye motstand. Kan gå opp til 160mm, men vil da få problem med selvrensing
Aquapartner har valgt 225mm
Aquapartner har valgt 200mm
Litt mye motstand. Kan gå opp til 160mm, men vil da få problem med selvrensing
Aquapartner har valgt 225mm
Aquapartner har valgt 200mm
Aquapartner har valgt 250mm på Olborg - Råen
Aquapartner har valgt 225mm på Olborg - Råen
Lengste strekning
Aquapartner har valgt 250mm på Olborg - Råen
Aquapartner har valgt 225mm på Olborg - Råen
Aquapartner har valgt 225mm
Aquapartner har valgt 200mm
****)
0,84 2,06 0,0416 11,0 11,0
0,85 2,05 0,0372 9,9 9,9
m/s
Dimensjonering
Kontroll valgt dimensjon
Beregnet
Hastighet
dimAnbefalt
Trykktap
dim SWavin
kjærspenning
Selvrens
Oppholdstid Hastighet
Skjærspenning
Trykktap
Tot tapPumpetrykk
Kommentar
DIMENSJONER PUMPELEDNINGER.
3 060
3 060
Høyde
VEDLEGG 2.
200
100
Trykk
mm mVS s tart
mVS sluttm Start m Slutt Di mm m/s
26,0 0,25
32,5 0,25
l/s
U. Sigdal. En ledn
U. Sigdal. To ledn
m /t
94
117
m
LengdeDim. Vannmengde
Ruhet
Noresund - Olborg
U. Sigdal Aquapartner2 650
M. Sigdal Aquapartner2 650
Beskrivelse
Rørtype:
PE 100, SDR 17, PN10
Fremtidige renseløsninger
2-1
Fremtidige renseløsninger
3-1
VEDLEGG 3.
TALLGRUNNLAG TIDLIGERE RAPPORTER.
Tabell 25. Vannmengder og slamproduksjon i tidligere utredninger
Alt.
Beskrivelse
Tilknyttet
1.a
2.a
3.a
4.a1
Noresund ra uten Sigdal
(Sweco 2010)
Råen ra uten Sigdal
(Krüger Kaldnes 2012)
Sandbekk ra uten Sigdal
(Asplan Viak 2010)
Vannmengder
Pr år
Qmaksdim
3
3
SlamSpesif.
prod.
Tilrenn
**)
PE
m /år
m /t
m /t
l/PE*d
m3/d
6.000
144.000
50
100
-
26
12.000
-
154
308
-
10.000
1.500
m3/d
-
125
-
-
94 Noresund
10 Krøderen
-
-
117Noresund
10 Krøderen
-
-
94 Noresund
10 Krøderen
-
-
117Noresund
10 Krøderen
-
-
104
-
-
127
-
Transportsystem til Noresund
10.000
– Råen (Alt 2.A). Aquapartner
4.a2 Transportsystem til Råen ra
12.500
(Alt 2.B)
4.b1 Transportsystem til Krøderen
10.000
(Alt 3.A)
4.b2 Transportsystem til Krøderen
12.500
(Alt 3.B)
6.a
Transportsystem Krøderen –
11.000
Sandbekk landledn. (Alt 3)
6.b
Transportsystem Krøderen –
13.500
Sandbekk sjøledn. (Alt 3)
*)
Oppgitte kapasiteter for Noresund og Krøderen ra.
**)
Slamproduksjon ved TS på 2,5-3,0.
3
Qdim
28
3 % TS
20
3,5 m3/d
fra
forbeh.
Fremtidige renseløsninger
3-2
Tabell 26. Arealer og volumer i tidligere vurderinger
Alt.
Beskrivelse
En-
Minimum areal- og volumbehov rensetrinn
het
Sand/
Bio-
Flokk-
fett-
trinn
ulering
fang
(MBBR)
2
1.a
2.a
3.a
3.a
Noresund ra uten
Sigdal (Sweco
2010)
m2
m3
2
Råen ra uten Sigdal
(Krüger Kaldnes
2012)
m
Sandbekk ra uten
Sigdal – Alt med
båndfilter (Asplan
Viak 2010)
Sandbekk ra uten
Sigdal – Alt med
sedimenteringsbassenger (Asplan
Viak 2010)
m2
m3
m
*)
Sandbekk ra uten
Sigdal – Alt med
åpne slambassenger
(Asplan Viak 2010)
SUM
m
_
m
_
m2
_
_
(1*__)
(1*__)
(3*__)
(3*__)
(-)
(3*__)
_
_
_
_
_
70
-
(1*__)
Huber
HRSF
(1*__)
37
(18,5)
(3*__)
(3*__)
(-)
Utgår pga.
flotasjon
(2*45+70)
?
-
Utgår pga.
flotasjon
?
-
15.000
Infiltrasj.bass)
-
-
15.000
-
-
15.000
Infiltrasj.bass)
-
15.652
-
Laguner
infiltrasj.
600 ***)
-
-
-
Laguner
infiltrasj.
8-10.000
10.000
-
20.000
Slam-basseng
-
-
-
-
168
-
(-)
12,8
2
-
**)
-
**)
(-)
(2*84)
4,5 m
dyp
(2*6,4)
(-)
Flotasj. Musling
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
52
***)
(2*26)
m2
-
(4*150)
2
-
-
m
-
-
-
m3
-
-
-
Actiflo
Flotasjon
***)
Sedimentering
****)
7 dager lagerkapasitet ved TS på 2,5-3,0 %
**)
****)
silo
2
Sedimen-tering
600
m3
3.a
Slam-silo
m
_
m
2
Slamfortykk
m
_
3
2
Kjem. Trinn
(4*150)
(4-5*2.000)
Fremtidige renseløsninger
4-1
VEDLEGG 4.
ERFARINGER ANDRE INFILTRASJONSANLEGG.
Kommune
Tettsted
Navn på renseanlegg
Kontaktperson
Åmot
Rena
Storelvdal
Koppang
Rena rensepark
John Olav Løkken Sa mtal e 27.05.2014
Terje Bjørgmo
Rigmor Haugseth
år 1997
Idriftssatt år
Dimensjoner og størrelser
Tilknytning
Koppang
Erik Erlandsen Samtal e 27.05.2014
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /h
Q maksdim
? m /h
Kapasitet forbeh
? m /h
Kapasitet infiltrasjon
Kapasitet annet
? m /h
Maks
normal
Min
3
2 000 m /d maks vannm.
3
600 m /d normal vannm.
3
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /h
3
3 000 m /d maks vannm.
1.400-1.500 m /d normal vannm.
3
? m /d min vannm.
700-800 m /d min vannm.
Bjorli renseanlegg
Lesja renseanlegg
Lesjaverk renseanlegg
Sandbekk (Planlagt renseanlegg)
Johan Lyftingsmo
Johan Lyftingsmo
Johan Lyftingsmo
Ronald Kikut Samtal e 28.05.2014
Ronald Kikut Samta l e 28.05.2014
Ronald Kikut Samta le 28.05.2014
år 1994
6 000 PE
? m /h
år ca. 1995
3 000 PE
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /d maks vannm.
5 000 m /d maks vannm.
? m /d normal vannm.
3
? m /d min vannm.
4 stk
7 stk
? stk
Volumer
Arealer
?m
3
2
1 200 m (4 bass a 300 m
Arealbelastning
Oppholdstid
.
Sandmektighet
?m
?m
3
30 000 m
2
.
3 000 PE
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /d maks vannm.
3
300 m /d normal vannm.
3
? m /d min vannm.
?m
3
?m
2
.
10.000-14.500 PE (u/m Sigdal)
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /h
3
? m /d maks vannm.
3
3
15-20 m /d normal vannm.
3
? m /d min vannm.
3
80/110 m /h
3
120/160 m3/h (125 m /h jmf Asplan Viak)
3
3
120/160 m /h
3
120/160 m /h
3
3
3
2.900/3.800 m /d maks vannm.
3
1.900/2.600 m /d normal vannm
ca 300 m /d normal vannm.
3
3
3
3
? m /d min vannm.
m /d min vannm.
På Bjorli vari erer vannmengdene mye
pga . vari abe l turi s tbel as tni ng. Mye
hytteturis te r og s tor a kti vi tet om
vinteren. Rol ige forhol d fra pås ke ti l
ma i .
2 stk
To i nfi l tra s jonsba s s enger og to s l a mba s s eng i pa ra l l el l . Sl a mba s s eng og
infil tra s jon i s eri e e tte r hve ra ndre .
en l i nje på 3 ba ss e nger og en li nje på 4
bas s enge r.
år
Ra pport fra As pl a n vurderer 10.500 PE
? m /h
Kommunen ha r en del fremmedvann på
nettet, og s pes i el t i s nøs mel tingen e r
det mye vann.
Ant bassenger
år 2000
200 PE
3
3
Krødsherad
Norefjell, Noresund og Krøderen
Bjorli
jmf. artikkel på internett i 1999 har
anl egget en ti l knytni ng på 5.000 pe , og
anl egget har e n kapas i tet på 8.500 pe .
3
3
Lesja
Lesjaverk
Lesja
år 1987
2 000 PE
Mener å ha hatt be la stninger over
dette.
? m /h
Kyrre Halvorsen (har sluttet)
Sindre Dahle
år 2006
8 000 PE
Q dim
Bardu
Bardu
?m
3
?m
2
.
2 stk
To i nfi l tra s jons ba s se nger og to s l a mba s s eng i pa ra l l el l . Sl a mba s s eng og
i nfi l tra s jon i se rie etter hve ra ndre.
3
?m
2
2 stk
. stk
På Bjorli er de to paral e ll e ba ss engene
bygd opp me d ters kl er. De t bl i r mes t
s l am i de førs te te rs kl ene .
3
?m
2
?m
?m
.
.
Vel dig mye. Bori ng ved rens ea nl egget
ti l 80 m uten å treffe grunnvann.
3
.m
2
15.000/1.000 m (avhengi av alt. Løsning)
100
>0,5
20-40
35-55
30-60
90-150
2
l/m *d
år
d i umettet sone hvor det meste av rensingen skjer
d i grunnvannsone
d fra Pb 5 til Snarumselv
d (3-5 mnd) total oppholdstid.
20-35 m (snitt 22-24m)
Mas s ene l i gger ove r grunnvann-s tand
Grunnvann
Strømningslengde
På opps trøms brønn l i gger grunnvann
på ca 54 m dyp. På ne ds trøms brønn
l i gger grunnvann på 5-17 m dyp.
Grunnva nn i nedstrøms prøvebrønn
li gger ca 9-13 m dyp.
Grunnva nn i nedstrøms prøvebrønn
l i gger ca 2-3 m dyp.
Grunnvann i neds trøms prøvebrønn
l i gger ca 9-12 m dyp.
Ve d ca 22-28 m dyp
350-550 m i horisontal retning
Fremtidige renseløsninger
4-2
Kommune
Tettsted
Renseresultater
Fosfor
Åmot
Rena
? mg/l
97-99 %
? mg/l
97-99 %
? mg/l
97-99 %
? mg/l
?%
? ml
?%
? mg/l
?%
KOF
BOF
Nitrogen
Tarmbakterier
Annet
Storelvdal
Koppang
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
?
mg/l
%
mg/l
%
mg/l
%
mg/l
%
ml
%
mg/l
%
Re gi s trerer kl or-res t i uts l ippet. Rens es
tydel i gvi s i kke , men regi s tre ri nge n
Rens eres ul tater vurdere s av Eriks s jef.
be krefte r at utsl i ppet er ved ne ds trøms Ha r i kke få tt me ldi ng om då rl i ge
prøve punkter.
res ul ta ter.
Bardu
Bardu
mg/l
99 %
mg/l
70 %
mg/l
%
mg/l
70 %
ml
100 %
mg/l
%
Lesja
mg/l
%
mg/l
%
mg/l
%
mg/l
%
ml
%
mg/l
%
Ha r s purt a vd.i ng Joha n Lyfti ngs mo om
re s ul tatene . Det har i kke vært noe
kl a ge r på res ul tatene . Kons entrasjone ne er noe høyere ved produksjon
fra l oka l næri ngs mi ddel bedrift
Lesja
Lesjaverk
mg/l
%
mg/l
%
mg/l
%
mg/l
%
ml
%
mg/l
%
Har s purt a vd.ing Joha n Lyfti ngsmo om
re sul ta tene. Det har i kke vært noe
kl ager på res ul tatene .
mg/l
%
mg/l
%
mg/l
%
mg/l
%
ml
%
mg/l
%
Har spurt avd.i ng Johan Lyfti ngs mo om
res ulta te ne. Det har i kke vært noe
klager på resulta tene. Konsentras jonene e r noe høye re ved stor
turi s tbel a stni ng, og de me rke r ogs å
uts l i pp fra Bjorl i Fje l l ma t. Uts la g på
kondukti vi tet.
Beskrivelse av prosesser
Pumping
Har ca. 5 km pumpi ng fra Re na se ntrum
ti l rense parken. Ingen probl emer med
l ukt i pumpel edni ngen. Har for øvri g
Ette r forbe handl ing pumpe s
gans ke ma nge pumpes tas joner i
a vløps va nne t ti l i nfi l tra s jons a nl egget
kommunen
s om l i gge r ca . 3 km unna .
Forbehandling
Ri s t (Steps cre en) og bå ndfi l ter
To ka mret sl a ma vs ki l l er.
Ingen meka ni sk forbeha ndl i ng. Førs te
bas s eng e r s l ambas s eng
Inge n mekani sk forbeha ndl i ng. Førs te
bas s eng e r s l ambas s eng
Rel ati vt l ang pumpe l edni ng fra Rå nåvei ti l rense anl egg (ca 2,5 km)
Ingen mekani s k forbehandl i ng.
Bas se nget har ters kl er og de førs te
bas se ngters kl e ne e r s l ambas s eng.
Mi ndre s l am jo l enger unne i nnl øp.
Infiltrasjon
4 ba s se nger. Veks l er mel l om 2 i dri ft
og 2 s om hvil e r
2 li njer på 7 ba s se nger (4+3). Veksl e r
mel l om l i nje i dri ft og l i nje s om hvi l er.
To ba ss enger i pa ra l l el l . Veks l er på
hvi l ket bas se ng s om e r i bruk, og
hvi l ket s om hvi l er.
To ba s s enge r i pa ra l l el l . Veks l er på
hvi l ket ba s se ng s om e r i bruk, og
hvi l ket s om hvi l er.
To l i njer i pa ra l le l l. Veksl e r på hvi l ket
l i nje s om er i bruk, og hvi l ket som
hvi l er.
Rel a ti vt la ng pumpel edni ng fra e l v/bru Relati vt la ng pumpel edning fra Les jati l re ns ea nl egg
verk gård ti l rens ea nl egg
Anl egget mottar ogs å s epti k. Tømmes i
s l ambas s enge t.
Septik
Slambehandling
Sl amgra ves ut med gra vemas ki n og
mel l oml agres på s tedet
Sl am trans porte res ti l Hamar ca 300
3
m /år
Orientering
Sl am tømmes 2 g årl i g med avvanni ngs bi l , og be nyttes sa mmen med bark s om
overdekki ngs ma ss er på kommunal
fyl l i ng
Sl a mba s se ng tømmes ca 1 g pr år. De t
er da 20-30 cm s l am i bas se nget, og de t
begynner å tette se g. Tas ut med
gra vema s ki n (i nkl l i tt s a nd).
Det er lagd a real for lagring av
s l ammet. Så la ngt er ma ss ene bl itt la gt
opp på s i dene for bas s engene.
Det er anlagt plas s for kaldDet er a nl agt pl as s for kal dDe t er a nl agt pl a ss for kal dkompos teri ng av s l amme t. Tar prøve før kompos te ring av s l amme t. Ta r prøve før komposte ri ng a v s la mmet. Tar prøve før
bruk av s l ammet. Har l i tt probl emer
bruk a v s l a mme t. Ha r l itt probl emer
bruk av s l ammet. Har l itt probl emer
med å bl i kvi tt s l a mme t.
med å bl i kvi tt s l a mmet.
me d å bl i kvi tt s l a mmet.
Rens eanl egget er prosjektert av Cowi i
Fredri ksta d.
Hadde ti dl i gere et konvens jonel t re ns eanl e gg som brant ned. Eks i ste re nde
betongbas s eng er bygd om ti l toka mret s l a m-a vs ki l le r
As pl an Vi ak ved Knut Roberts en har gi tt As pl an Vi ak ved Knut Roberts en har gi tt Aspl an Viak ve d Knut Roberts en har gitt
rå d ti l a nl egget
rå d ti l a nl egget
rå d ti l a nl egge t
Har ti l s yn på anl egget ca 3 g pr uke (ca
3 t/uke ). Anl egget er dri fts overvå ke t, og
ti l synet ka n redus eres .
Ti l s yn ca 1 g pr måned. Ta r ogs å prøver
1 g pr måned. Vi nte rsti d er det l i te å
se , men er i nnom. Ingen ove rvåki ng, da
det hel l er i kke e r s trøm ved anl egget.
Sl amba ss e ng tømmes ca 1 g pr å r. Det
e r da 20-30 cm s l am i ba s se nget, og de t
begynner å tette s e g. Ta s ut med
gra vema s kin (i nkl l i tt s a nd).
Sl ambas s eng tømmes ca 1 g pr å r. Det
e r da 20-30 cm sl a m i ba ss enge t, og det
begynner å tette s eg. Tas ut me d
gra vema s ki n (i nkl l i tt s a nd).
Tekniske spørsmål
Driftsoppfølging og
tilsyn
Li te dri ftsoppføl ging. Må ski fte
contai ne r to ganger pr uke. Anl egge t
overvå ke s vi a dri fts kontroll a nl egg.
Ti l s yn ca 1 g pr må ned. Ta r ogs å prøver
1 g pr måned. Vi nte rs ti d er de t l i te å
s e , men er innom. Ingen overvåki ng, da
det hel l er i kke er s trøm ved anlegget.
Krødsherad
Norefjell, Noresund og Krøderen
Bjorli
Ti l s yn ca 1 g pr må ned. Tar også prøve r
1 g pr måne d. Vi nters ti d er de t l i te å
s e, men er i nnom. Inge n overvå king, da
det he l le r i kke er strøm ve d a nl egget.
.
<0,01-0,3 mg/l
90-95 %
. mg/l
.%
<2-5 mg/l
90-95 %
. mg/l
.%
0-100/100 ml
ca 100 %
. mg/l
%
Fremtidige renseløsninger
4-3
Kommune
Tettsted
Åmot
Rena
Storelvdal
Koppang
Bardu
Bardu
Lesja
Lesja
Lesjaverk
Bjorli
Krødsherad
Norefjell, Noresund og Krøderen
Tar prøver fra grunnva nns brønne r 2 g pr
år. To brønner opps trøm og tre brønner
neds tøms . Ta r i kke prøve av i nnl øp til
rens ea nl egget.
Akkr. prøvetaking
Tar prøver fra grunnvanns brønner. To
brønner opps trøm og to brønner neds tøms , s a mt i nnl øp til rens ea nl egge t.
Be regner re ns eeffekt ut fra de tte .
Er kl ar over akkre di teri ngskravet, og
jobbe r med å fi nne l øs ni ng s om kan
aks epte res . Vans kel i g å vi te hva NA vil
aks epte re. Er i kke eni g i kra vet.
Ta r i nnl øps prøve med me ngdepropors jonal prøveta ker. Prøve av utl øp
ta s fra neds trøms grunnvanns brønn.
Ta r i nnl øps prøve med me ngdepropors jonal prøvetaker. Prøve av utl øp Neds trøms brønn s tår et stykke unna
ta s fra neds trøms grunnva nns brønn. En a nl egget og ka n være noe fortynnet. En
brønn for s l ambas s eng og en brønn for brønn for s la mbas s eng og en brønn for
i nfi l tras jons bas s eng. Ingen prøve infil tras jons bas s eng. Ingen prøve ta ki ng av oppstrøms brønn.
ta king av opps trøms brønn.
Inngjerding
Ikke s purt om
Ikke s purt om
Li gge r på et inngjerde t område . Høye
gjerder
Klage fra nabo 500-600 m unna ve d
uguns ti g værforhol d. Tror også at
l ukten kan komme fra ri s tgods contai ne r.
Ingen naboer i området. Nærmes te
nabo ca 500 m unna. Mi ndre l ukt enn
ve d Re na rens epa rk
Ka n kje nne l i tt kloakk-lukt ved
a nl egget. De t ha r al dri kommet kl ager
Ka n kjenne l i tt kl oakk-lukt ved
anl egget. Det ha r al dri kommet kl ager på l ukt. Det er 2-300 m ti l nærme s te
på lukt. Det er l angt ti l nærmes te na bo. nabo.
Kan kje nne l itt kl oakk-lukt ved
a nl egget. De t har al dri kommet kl ager
på l ukt. Det er l angt til nærmes te nabo. Se egen l uktra pport
Li te proble me r å prate om
Li te el l er i ngen probl emer med
i nfi l tra sjons a nl egget.
Er i kke fornøyd med pumpe sta sjon. For
s tor di mens jon på rørene, me dfører
behov for pl uggrensi ng hve r 2. måned.
Li te probl emer å prate om
Lite probl emer å prate om
Aldri utført.
Aldri utført. Ve d s l amtømmi ng med
Al dri utført. Ved sl a mtømmi ng me d
Al dri utført. Ved s la mtømmi ng me d
gra vemas kin s krapes ogs å a v li tt s and. gravemas kin s krapes ogs å av li tt s and. gravemas kin s kra pes også av li tt s and.
Sa ndl ag som l igger igjen se r he lt fin ut. Sa ndl ag s om li gger i gjen se r hel t fi n ut. Sa ndl a g s om l i gger i gje n s er hel t fi n ut.
Prøvetaking
Li gger på et i nngjerde t område . Høye
gjerder
Tar i nnl øps prøve me d mengdepropors jonal prøveta ker. Prøve a v utløp
tas fra ne ds trøms grunnvanns brønn. En
brønn for sl a mba s se ng og en brønn for
i nfi l tras jons bas s eng. Ingen prøvetaki ng av opps trøms brønn.
Ligger på et i nngjerdet område. La vt
gjerde og port er i kke l å st.
Erfaringer
Lukt
Driftsproblemer
Al dri utført, s yne s i kke å være noe
Skifte av filtermasser probl em s å l a ngt
Slam
Forurense
drikkevann
Annet
Mye s la m s edi mentere s i i nnl øps de l en
av i nfi l tras jonsbas s enger
Sl amme t medfører dri fts s ykl us på
i nfi l tras jonsbas s på 3-5 mnd. Ette r
i nnse tti ng av bånds il er dri fts s ykl us på
ca 1 å r.
Li te sl a m i i nfi l tra s jons ba s se ngene .
Tømmer s l a ma vski l l er i forbe3
handl i ngen ca. 2 g pr år (8 m pr å r)
Skifter bruk a v i nfi l tras jons bas s enger
med 7-8 måneders interval l . Ski fter når
bas s enge ne er ful l e me d vann. Det er
l i te s l a m, og de t er e tte r hvil e peri ode
Li te probl emer å prate om
20-30 cm s l am i s la mbas s eng (s e ove r). 20-30 cm s l am i sl a mbas se ng (s e over). 20-30 cm s l am i s l amba ss e ng (s e over).
Li te e ll e r i kke noe s l a m i infil tra s jons - Li te el l e r i kke noe s l a m i i nfi l tra s jons - Lite el l er ikke noe s l am i i nfi l tra s jons bas se ng
bas s eng
bas s eng
Bytter s l amba ss e ng ca 1 g pr år, mens
infil tras jons bas s eng byttes ca me d 2
å rs i nterva l l.
Bytter s l amba ss eng ca 1 g pr år, me ns
i nfi l tras jons bas s eng byttes ca med 2
å rs i nterva ll .
Enke l og l i te arb.kre vende drifts form
Enke l og l i te arb.krevende dri fts form
Antas l i te s anns ynl i g for Krøde rn VV
Enkel og l i te a rb.kreve nde dri ftsform
Stor has tighe t på ris t me dfører l i te
ri s tgods
Enkel og l i te arb.krevende dri fts form
Rens epl ugg på pumpel edning hver
andre måne d
Stedl i ge l øs ma s se r er s vært fi nkorni g.
Sl a ma vs ki ll e r i forka nt er derfor
Dri fts ti d på i nfi l tras jons bas s kunne
vært l enger ved en bedre forbe handl i ng nødvendi g
Etter i nnse tti ng a v båndfi lte r 2010, er
de t bl i tt mi ndre s la m i i nfi l tra s jonsa nl egge t. Gi r l engre ti d mel l om
ve ksl i ng på i nfi l tra s jons a nl egg.
Li te neds ynk pga "tette ma ss e r" var et
proble m i be gynne ls e n. Bl e bedre etter
hvert, og tror de tte s kyl des vas ki ng a v
fi nmateri al e ned i grunn. Dypere
utgravi ng me d gravemas ki n hjal p også
på forhol dene
jmf. artikkel på internett i 1999 har
anl egget hatt probl emer med s terk l ukt
Produks jon ve d loka l næri ngs middel i forbi ndel s e med tømmi ng a v s l a mbedri ft ha r vært et probl em. Lager
fel l i ngsba s s eng, s amt at det er mye
avl øps s øppe l. Opple ves s om et arbei ds - protei n-table tte r av fi s ke sl o. Går til
bl .a Indi a. Produks jonen er me ge t
mi l jøprobl em. Om det e r gjort utvari abe l med stopp i l engre peri ode r.
bedre nde
ti l ta k er
Bardu
kommune
eri ekke
n akjent.
v de få
Fyl ke smannen i Oppl a nd var s kepti s k
kommunene i Norge avfal l s kvern er
ti l anl egget da det bl e bygge t, og det
påbudt. Dette begrunne s pga
var i nntrykk at Fyl ke smannen i Hede kval i teten på rens ea nl egget. I vanl ig
kloakksl a m er de t for mye ni trogen og ma rk ikke er l i ke streng. Bl.a var det en
for l i te ka rbon. Når man ti l se tte r dette peri ode med prøvetaki ng unde r
ma tavfal l et brytes kl oa kke n bedre ned bas s engene. Var vans kel i g å gjennomføre, og gjøres i kke lenge r.
ti l ni trogen og l uft.
Vi nterdri ft av anl egge ne fungerer også
gre it. Anle gge ne er i kke s å ti lgjengel i ge, men har i nge n indi ka s jone r
på då rl i ge re rens ing. Det bl i r en i sfi l m
på bas s engene. Prøve taki ng ha r vært en
utfordri ng.
Enkel og l i te a rb.krevende dri fts form
Vi nterdri ft av anle gge ne fungerer også
grei t. Anle gge ne e r i kke s å til gjengel i ge, men har i nge n indi ka sjone r
på då rl i ge re rensi ng. Det bl ir en i sfi l m
på bass engene. Prøvetaking har vært en Ba s se ngene på Bjorl i ans e s s om den
utfordri ng.
bes te utformi ngen. Ser ut s om tjern.
Det opple ves ikke som noe s tort
probl em a t anl e gget i kke har forbeha ndl i ng i ri s t ol . Kommunen har
re la tivt mange pumpe sta sjone r, og
a vl øpet bl i r oppma lt i di s s e.
Produksjon ved Bjorl i fje ll ma t på vi rker
uts l i ppene. Kje nnes i gjen på noen
parametere. Bl .a kondukti vi tet.
Kommune n ha r ogs å et kje m/bi ol
a nl egg på Le sjas kog. De tte er mye mer
ti dkrevende å føl ge opp. På s i kt vi l
dette a nl egget bl i nedl agt, og pumpes
ti l Bjorl i rense a nl egg.
Fremtidige renseløsninger
4-4
Kommune
Tettsted
Åmot
Rena
Ta ut mer s l am, re dus ere l ukt, og øke
dri fts ti d på bas s eng
Anbefal er runde bas s enge r for god
i nnbl andi ng. Har noen bas s enger hvor
l andska ps arkite kt har l a ge t vi ker e tc.
Gi r då rl i gere va nnfordel i ng, og
akkumul eri ng a v s l am på punkter. Er
ma o va ns kel i gere å dri fte
Kostnader
Invester
? kr
Storelvdal
Koppang
Bardu
Bardu
Lesja
Lesjaverk
Lesja
Er i kke fornøyd med pumpes tas jon s om
er uts tyrt med to Grundfos -pumpe r i
s eri e. Førs t dykkpumpe og s å e n tørroppsti l t pumpe. Antar dette er en
l øs ni ng s om drar mye s trøm.
Sammenl igne t med det gaml e
konve ns jonel l e rens eanl egget, er
i nfi ltras jons anle gge t mye enkl ere å
dri fte , og kreve r l i te pe rs onel l oppføl ging
7,5 mill kr (i 2006)
Krødsherad
Norefjell, Noresund og Krøderen
Vi nterdri ft av anle gge ne fungerer også
grei t. Anle gge ne e r i kke s å ti l gjengel i ge, men har i ngen indika sjone r
på då rl i ge re rensi ng. Det bl ir en i sfi l m
på bas s engene . Prøve ta king har vært e n
utfordri ng.
Det oppl eves i kke s om noe stort
probl em at anl egget i kke har forbe handl ing i ri s t ol . Kommunen har
rel ati vt ma nge pumpes tas joner, og
a vl øpet bl i r oppma l t i di s se .
Pga fi nkorni g s and og l av infil tras jons kapas i tet har de t vært nødve ndi g å
utvi de med to i nfi l tras jonsbas s enger
Bjorli
Bjorl i -anl e gget har hatt noen utfordri nger med mye s nø. For prøveta ki ng fra brønn ne ds trøms , e r de t
bygget e t l i te overbygg.
De t opple ves ikke som noe s tort
probl em a t anl e gget i kke har forbeha ndl i ng i ri s t ol . Kommune n har
re l ati vt mange pumpe stas joner, og
a vl øpet bl i r oppma lt i di s s e.
3,0 mill kr (i 1987)
?
kr
?
kr
?
kr
ca 100.000 kr/år (i 1995)
?
kr/år
?
kr/år
?
kr/år
16,5-20,0 mill kr (omregnet fra 12,6-15,0 mill kr iht Asplan Viak)
Pri s var ca 50 % av bygging av nytt
konve ns jonel t rens e anl egg
Driftskostnad
250 000 kr/år
Ikke i nkl s trøm til pumpi ng
Andre store infiltrasjonsanlegg er:
Voss, 2.400 PE, år 2002
Folldal, 2.000 PE, 1997
Otnes, 800 PE, 1996
Vingelen, 750 PE, 1996
ca 300.000 kr/år
Inkl s trøm (165.000,-) for pumpi ng fra
forbeha ndl i ng ti l infil tra s jon
510-580.000 kr/år (omregnet fra 235-333.000 kr iht Asplan Viak)
Fremtidige renseløsninger
4-1