Transcript ENERGIRIKTIG OPPGRADERING

Energirehabilitering
Kompendium for selvstudie
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Innholdsfortegnelse
Forord .......................................................................................................................................... 4
Innledning .................................................................................................................................... 5
Hvorfor energirehabilitering?...................................................................................................... 6
1. Generell innføring i energirehabilitering............................................................................... 7
Metode for oppgraderingsarbeider ........................................................................................8
Bygningsforvaltning og økonomi i oppgraderingsprosjekter ............................................... 12
Energibruk i bygninger og energiberegning ......................................................................... 15
2. Aktuelle byggeregler og formalia ........................................................................................ 18
Plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter .................................................................... 19
Energimerkeordningen ......................................................................................................... 21
Bygningsvern ........................................................................................................................ 22
Støtteordninger .................................................................................................................... 23
3. Bygningsfysikk og etterisolering .......................................................................................... 24
4. Gjennomgang av aktuelle bygningskategorier og situasjoner ............................................ 29
Aktuelle bygningskategorier og situasjoner ......................................................................... 30
5. Referanselitteratur.............................................................................................................. 32
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Forord
Dette kompendiet er utarbeidet av Multiconsult på oppdrag fra Lavenenergiprogrammet, Norges
Byggmesterforbund og Norske Murmesteres Landsforening i forbindelse med kurset
Energirehabilitering som tilbys gjennom Byggmesterskolen våren 2011. Lavenergiprogrammet har en
praktisk infoweb om energieffektivisering. Se www.lavenergiprogrammet.no
Multiconsults arbeid har blitt ledet av Niels Lassen og med bidrag fra Eyvind Fredriksen og Rein
Kristian Raaholdt og andre medarbeidere innen de forskjellige fagområdene.
Kurset har fått navnet Energirehabilitering siden dette er et begrep som brukes ofte. I dagligtalen
brukes begrepene rehabilitering og oppgradering om hverandre. Rehabilitering er likevel ikke teknisk
riktig ord å bruke så lenge bygningen blir forbedret i forhold til tidligere.
Begrepsavklaring:
Restaurering = Hel eller delvis tilbakeføring av bygning til opprinnelig eller en tidligere
standard.
Rehabilitering = Rehabilitering betyr å sette i stand en bygning for nåtidig formål og/eller for å
rette opp forsømt vedlikehold
Oppgradere = Gjøre bygget bedre enn før
Etterisolere = Oppgradere isolasjonsegenskapene til ytterkonstruksjonen
(Kilder: Store Norsk Leksikon, Ord og uttrykk i Eiendomsforvaltning, Kunnskapsforlagets fremmedordbok)
Energirehabilitering er innenfor rammene av dette kursopplegget benyttet kun om rent
bygningsmessige oppgraderinger og det fokuseres på at etterisolering bør gjøres dersom fasaden
likevel skal rehabiliteres. Men selv om det ikke omhandles i dette kurset bør etterisolering bør også
vurderes i kombinasjon med oppgradering av tekniske anlegg, som for eksempel installasjon av
varmepumpe, solfangere, installasjon av varmegjenvinner, behovsstyring og lignende energiforbedrende tiltak. Denne typen tiltak omhandles ikke i dette kurset.
Side 4 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Innledning
Klimaproblemer og vintre med høye strømpriser har
gjort at energibruk de siste årene har fått mer
oppmerksomhet fra både myndigheter og
privatpersoner. Norske bygninger bruker mye energi
og potensialet for energiriktige oppgraderinger er
derfor stort.
I Norge bruker vi i stor grad elektrisitet til oppvarming og
forbruket av elektrisitet har de siste årene økt så mye at vi i de
kaldeste periodene har et underskudd her i landet, som igjen
fører til høye energipriser vinterstid.
Økonomi er med andre ord alene en god grunn for å bruke
mindre energi, men over dette igjen henger klodens
klimaproblemer og sammenhengen mellom verdens
energiforbruk og utslipp av klimagasser.
Selv om det er mulig å spare energi på mer effektiv belysning
og teknisk utstyr (ventilasjon, vaskemaskiner osv) er det
oppvarmingen man kan spare mest på.
Myndighetene har i en rapporten ”Bygg for fremtiden” anslått
at 80 % av dagens bygningsmasse fremdeles kommer til å være i
bruk i 2050. I tillegg antar man at bygningsmassen øker med ca
1 % i året. Mulighetene for reduksjon av energibruken er
derfor helt klart størst innen eksisterende bygningsmasse.
Energirehabilitering er derfor et viktig virkemiddel for å
redusere energibruken her til lands.
Lavenergiutvalgets rapport fra 2009 og den såkalte Arnstadrapporten fra 2010 konkluderer begge med at det er realistisk
å halvere energiforbruket i norske bygninger innen 2040, og at
energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomføring av
enøktiltak i eksisterende bygningsmasse i så fall er avgjørende
for å nå dette målet.
Energimerking av bygninger ble obligatorisk fra 1. juli 2010 og
vil bli en motivasjonsfaktor for eiere av alle typer bygninger til å
utføre forbedrende tiltak. Innføring av energimerkeordningen
har gjort det mulig å skille mellom mer eller mindre
energieffektive bygninger. Enova oppfordrer til å vurdere
etterisolering samtidig med annet oppussingsarbeid i
forbindelse med flytting. Økende energipriser reduserer
inntjeningstiden på tiltak og gir større sannsynlighet for
gjennomføring.
Begge foto: Eyvind Fredriksen
Kilde: www.energimerking.no
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Hvorfor energirehabilitering?
Den mest miljøvennlige energien er den som ikke
brukes. I tillegg er det også den billigste energien. Men
det er ofte et hinder at det kreves investeringer før
man kan oppnå store besparelser i energiforbruk.
Det er mange gode grunner til å gjennomføre energirehabilitering av en bygning, den mest åpenbare er at man ved
å spare energi også sparer penger. Og selv om mange
energibesparende tiltak tjener seg inn i løpet av få år kan være
en terskel å bruke penger på tiltaket siden man umiddelbart
kun ser kostnaden og ikke nytten. Dette gjelder for både eiere
av private boliger så vel som større eiendomsselskaper.
I seg selv kan for eksempel et tiltak som å etterisolere
yttervegger virke kostbart og krevende, men dersom man
uansett må bytte kledning på huset vil ekstrakostnadene til
isolasjon være relativt lave. Større etterisoleringsarbeider vil
erfaringsmessig kun være lønnsomme dersom de utføres i
kombinasjon med en rehabilitering.
Termografi: Niels Lassen, Multiconsult
Bygningens klimaskall rehabiliteres typisk hvert 20-40 år. Det
er derfor viktig å benytte muligheten til utføre tiltak som
etterisolering og tetting samtidig som man gjør forbedringer på
fasaden, for med en gang den nye fasaden er på plass vil det
ikke være økonomisk lønnsomt å utføre etterisolering før det
er gått nye 20-40 år.
Energimerkeordningen vil også virke motiverende i forhold til å
utføre tiltak. Erfaringer fra Nederland tilsier at en boligs
energikarakter har innvirkning på boligprisen og det er grunn til
å anta at vi vil se det samme her i landet. Energirehabilitering er
noe alle i lengden tjener på, både håndverkerne, byggets eier,
samfunnet og miljøet.
I dette kurset blir følgende bygningskategorier tatt med siden
disse har størst volum når det gjelder muligheter for energirehabiliteringsjobber:
Småhus - Eneboliger og rekkehus /flermannsboliger
med inntil 2 etasjer
Leilighetsbygg – Borettslag/bygårder/leilighetsbygg
med 3 eller flere etasjer
Barnehager – Enkeltstående barnehagebygg i inntil 2
etasjer, eldre enn 1985
Skolebygg – Skolebygg eldre enn 1985
Kilde: www.earthcomfort.com
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
1. Generell innføring i
energirehabilitering
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Metode for oppgraderingsarbeider
Energiriktig oppgradering av bygg stiller strenge krav
til kompetanse for riktig planlegging og utførelse. Feil
utførelse øker risikoen for byggskader som i verste fall
kan gjøre oppgraderingen både farlig, med tanke på for
eksempel fuktproblematikk, og direkte ulønnsom.
Svært liten del av den eksisterende bygningsmassen skiftes ut
årlig. Ved oppgradering av bygninger må det derfor tenkes
langsiktig med mål om et bærekraftig bygg.
Energirehabilitering er innenfor rammene av dette
kursopplegget benyttet kun om rent bygningsmessige
oppgraderinger og det fokuseres på at etterisolering bør gjøres
dersom fasaden likevel skal rehabiliteres. Etterisolering bør
også vurderes i kombinasjon med andre tiltak som ikke
behandles i dette kurset, som for eksempel installasjon av
varmepumpe, solfangere, installasjon av varmegjenvinner,
behovsstyring og lignende energi- forbedrende tiltak.
NTNU, SINTEF, Multiconsult og Byggemiljø har utarbeidet
prosedyren Energieffektiv, Miljøvennlig og Robust
Oppgradering av Bygninger (EMROB). (
Konseptfase
Det er avgjørende at det gjøres grundige forundersøkelser og
planlegging før arbeidene tar til. De viktigste punktene
omfatter:
En tilstandsanalyse (gjerne iht. NS 3424 nivå 2 eller bedre)
er avgjørende for å kunne planlegge omfanget og hvilke
arbeidsoppgaver som må utføres.
Tetthetsmåling med termografering er en
undersøkelsesmetode som kan fortelle mye om tetthet,
kvalitet på tidligere utførelse og generell tilstand på
ytterkonstruksjon. I tillegg gir tetthetsmåling et tall på
tettheten før utbedring som kan sammenlignes med
tilsvarende målinger når arbeidene er ferdigstilt.
Overordnet strategisk analyse for å fastslå omfanget ut ifra
kriterier som byggets egnethet, tilstand, brukerens behov,
energimål.
Veilederen definerer følgende
suksesskriterier for EMROB:
1. Suksessen er avhengig av prosjektdeltakernes
holdninger og motivasjon.
2. For store prosjekter bør energi-, miljø- og
bygningsfysikkrådgivere engasjeres allerede i
idéfasen.
3. En grundig tilstandsanalyse av objektet må
danne grunnlag for en strategisk analyse over
hvilke tiltak som skal iverksettes.
4. Det må defineres tallfestede energi- og
miljømål (indikatorer) som er målbare i
ettertid.
5. Det må være sterk fokus på gjenvinning av
materialer og bygningsdeler, miljøsanering,
minimering av avfallsmengden og
kildesortering i tidligfase av prosjektet.
6. Passive tiltak som isolering og
vindusutskifting bør prioriteres og
gjennomføres i sammenheng med øvrig
oppgradering. Tetthet må vies stor
oppmerksomhet både under prosjektering og
utførelse.
7. Energisystemet for bygningen skal baseres på
fornybare energikilder.
8. Bruk miljøvennlige materialer som har
miljødeklarasjon og velg robuste
konstruksjonsløsninger som er egnet for den
lokale klimapåkjenningen.
9. Tilstreb et effektivt og rasjonelt
styringssystem for tekniske systemer, samt et
energi- og miljøoppfølgingssystem for
driftsfasen.
10 Prosjekter løsninger som er tilpasset
brukerne. Innse at mennesker er forskjellige
både når det gjelder holdninger og atferd.
Legg likevel opp til brukeropplæring og
derigjennom en viss form for atferdsendring.
Suksesskriterier for oppgraderingsarbeider
Kilde: Multiconsult
Beslutningsmatrise ved
oppgraderingsarbeider. Kilde: Multiconsult
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Miljøoppfølgingsplaner. Styringsverktøy som ivaretar
hvordan miljømålene i prosjektet skal oppnås i de ulike
fasene av prosjektet. Hvilke aktiviteter skal gjennomføres i
de ulike fasene av prosjektet? Se prNS 3466.
Følgende spørsmål bør besvares i prosjektets konseptfase:
Kan etterisolering kombineres med vedlikeholdstiltak?
Etterisolering av for eksempel fasader er sjelden lønnsomt
som enkelttiltak, men ofte svært gunstig i kombinasjon
med øvrig vedlikehold/oppgradering.
Hvilke bygningsdeler og materialer kan gjenbrukes?
Kartlegging av råtesopp.
Kilde: www.mycoteam.no
Er arbeidene søknadspliktige?
Er uteklimaet endret siden bygningen ble bygget/ombygd?
Er den mer utsatt for vind og fukt, eller er den blitt
liggende i skygge med dårlige uttørkingsmuligheter? Er
grunnvann, overflatevann eller dreneringsforholdene
endret? Har det oppstått skader på bygningen som vitner
om at den opprinnelige konstruksjonen ikke var
tilstrekkelig tilpasset de stedlige forholdene?
Er det mulig å gjennomføre utvendig etterisolering?
Hvis ikke utvendig etterisolering er mulig, hvor mye er det
mulig å isolere ved innblåsning og eller innvendig isolering.
Er dette tilstrekkelig for å oppnå prosjektets energimål?
Medfører de planlagte arbeidene og bruksendring nye
lastforutsetninger for prosjektet (nyttelaster, snølaster)?
Medfører de planlagte arbeidene og bruksendring andre
endringer i de fysiske forutsetningene for bygningen?
Hvordan skal eventuelle endringer i de ovennevnte
punktene ivaretas?
Er det spesielle begrensninger i prosjektet (Antikvariske
hensyn, reguleringsplaner etc.)?
Tetthetsprøving.
Kilde: Multiconsult
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Prosjekteringsfase
Arbeider som omfatter etterisolering av eksisterende
konstruksjoner innbærer som oftest store utfordringer med
tanke på både bygningsfysikk, statikk og brann og faren for
byggefeil med påfølgende skader er stor. Det er derfor
spesielt viktig at prosjekteringsarbeidet gjøres grundig og av
folk med tilstrekkelig kompetanse. Prosjekteringsarbeidet
skal være ferdig før byggearbeidene påbegynnes. Tekniske
spesialister som bygningsfysiker, statiker må normalt
involveres som ansvarlig prosjekterende i tilfeller der
preaksepterte løsninger ikke kan benyttes direkte.
Det er viktig å huske på at man som ansvarlig prosjekterende
stiller som ansvarlig for skader som skyldes feil eller
mangelfull prosjektering i inntil fem år etter at
byggearbeidene er utført. Dersom feilen skyldes grov
uaktsomhet kan krav fremsettes i inntil 13 år etter
byggearbeidene er avsluttet.
For prosjekter over 1000 m2 bør det være en egen energi- og
miljørådgiver som følger alle faser av prosjektet.
Det bør tilstrebes bruk av miljøvennlige materialer i de
prosjekterte løsningene, ref. Byggemiljøs
materialvurderingsliste.
Riving
Når prosjekteringsfasen er over, starter byggefasen. Før, eller i
starten av, byggefasen er det en rivefase som skal ha fokus på
gjenbruk og gjenvinning. Det må utarbeides en
miljøsaneringsplan iht. dagens krav i byggeforskriftene.
Det er normal at man ved riving vil oppdage ytterligere forhold
som ikke er avdekket i tilstandsanalysen. Nye opplysninger må
da legges inn i den strategiske analysen og tas stilling til.
Opplysningene kan føre til at man må endre elementer som
allerede er prosjektert eller utføre ytterligere arbeid som
soppsanering etc.
Byggefase
Etter rivefasen starter selve byggefasen. Selv om
prosjekteringsfasen er over, må man regne med at det vil
foregå løpende prosjektering også i byggefasen siden man ofte
møter på utfordringer på byggeplass under ombygging. Det er
avgjørende at byggefasen gjennomføres i henhold til prosjektert
Genererte mengder avfall fra nybygging,
rehabilitering og riving.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
konsept. Avvik fra dette er svært ofte kilden til byggskader og
reklamasjoner. Slike avvik vil også kunne medføre at energiog miljømålene til prosjektet ikke oppnås. Det må derfor
stilles strenge krav til kontroll i byggefasen. Følgende punkter
anses som de viktigste for byggefasen:
Utarbeid miljøoppfølgingsplan for byggearbeidene. Sørg
for jevnlig kontroll av planen.
Tilstreb bruk av miljøvennlige materialer, ref. Byggemiljøs
materialvurderingsliste.
Vurder bruk av byggeplasstelt.
Alle spesifiserte energikrav må nedfelles i kontrakt og
dokumenteres utført i byggefase.
Sørg for produktdokumentasjon i henhold til energi- og
miljøkrav.
Kontroll av utførelse.
Avvik fra prosjektert konsept må meldes inn til
prosjekteringsledelsen for omprosjektering og kontroll
mot energi- og miljømålene.
Innsamling av FDV-dokumentasjon for effektiv og rasjonell
drift.
Ferdigstillelse og drift
Følgende punkter er spesielt viktige ved overtakelse:
Overtakelsesprotokoll.
Sluttkontroll med tetthetsmåling og termografering av
bygget. Se Byggforskserien Byggforvaltning 720.035 ”Måling
av bygningers lufttetthet. Trykkmetoden” og 720.032
”Termografering av bygninger”.
Sørg for tilfredsstillende dokumentasjon for innregulering
av ventilasjonsanlegg.
Revider miljøoppfølgingplanen for å tilpasse den til
driftsfasen.
Kontroller at FDV-dokumentasjonen er komplett, jfr TEK
kap. 4 Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold
(FDV).
Sørg for grundig opplæring av driftspersonale.
Legg vekt på opplæring av brukere i å utøve miljøhensyn
med fokus på energibruk og avfallssortering.
Side 11 av 33
Disponering av avfall fra nybygging,
rehabilitering og riving.
Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Bygningsforvaltning og økonomi i
oppgraderingsprosjekter
God bygg- og eiendomsforvaltning handler om å gi
brukerne gode og effektive bygninger til lavest mulig
kostnad. Dette innebærer å skape best mulige
rammevilkår for brukernes virksomhet over tid.
God bygg- og eiendomsforvaltning innebærer at man har en
overordnet målsetning om å:
sikre en økonomisk forsvarlig drift av bygg og
eiendommer
hindre at bygningsmassen verdiforringes
tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø basert på funksjonelle
lokaler og et godt innemiljø
Drift
V edlikehold
Kjernevirksomhet
Forvaltning
Utvikling
Service
I et byggeprosjekt kan vi påvirke den fremtidige driften av
bygget. Vi kan for eksempel bevisst velge løsninger som vi vet
vil ha lavere drifts- og veldikeholdskostnader. Ofte kan dette
bety en noe høyere investering, men dersom vi regner på den
totale kostnaden over byggets levetid, levetidskostnaden
(LCC), vil det lønne seg. Eksempel på dette kan være å velge
tegl foran trepanel i en fasade eller velge vinduer med bedre
isoleringsegenskaper enn det som er minstekravet iht.
forskriften.
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) har utarbeidet et
verktøy for overordnede beregning av levetidskostnader som
er tilgjengelig på nettsiden tidliglcc.difi.no.
Eksempel på dårlig vedlikeholdt bygning.
Kilde: BYG-ERFA 95 09 07
Hvert år produseres det et stort antall byggefeil som ikke
oppdages i byggefasen og dermed kan bli et problem for
byggeier over tid. Som håndverker har du imidlertid stor
mulighet til å påvirke den fremtidige driften av bygget. Å ha
fokus på å unngå byggfeil som kan gi følge-/byggskader er ett
viktig område. Å tenke vedlikeholdsvennlighet og levetider i
forhold til de materialer og løsninger som velges er et annet
viktig område å ta hensyn til.
Enkelt sagt kan vi si at god bygg- og eiendomsforvaltning i
byggefasen handler om å tenke lenger frem enn ferdigstillelse
av selve bygget. Å bygge et bygg tar kanskje 1 – 2 år, mens den
forventede levetiden kanskje skal være opp mot 100 år. Da er
det ikke så unaturlig at forberedelsen til driftsfasen også må få
en betydelig oppmerksomhet helt fra tidlig planleggingsstadiet
og gjennom hele byggefasen frem til ferdigstillelse.
Side 12 av 33
Utette fuger fører til varmetap
Kilde: BYG-ERFA 06 12 31
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Eksempel 1:
Etterisolering av betongvegger, skole på Østlandet
Plasstøpt betong 180 mm, innvendig isolert med 50 mm
treullsement/gassbetong.
Fasadene måtte uansett utbedres og byggherre valgte å stille
ambisiøse krav til isolering. Det ble valgt utvendig etterisolering
med 200 mm EPS/mineralullisolasjon som gir en total U-verdi
på 0,18 W/m2K for veggkonstruksjonen. Dette tilfredsstiller
gjeldende byggteknisk forskrift.
Isolasjon legges rett på eksisterende puss på utsiden. De tre
nederste meterne 200 mm EPS (hærverksikkert), over dette
nivået 200 mm mineralull.
Eksempel 1:
U-verdi før: 1,4 W/m2K
U-verdi etter: 0,18 W/m2K
Energibesparelse per fasadeareal:
131 kWh/m2
Energibesparelse per oppvarmet
bruksareal: 88 kWh/m2
Energimerke før: F
Energimerke etter: C
Nedbetalingstid: 15,3 år
Kilde: Multiconsult
Pussbasert etterisolasjonssystem inkl. alle vindussmyg og
hjørner osv. priset til ca kr 900 per m2 pussflate/yttervegg.
Energibesparelse med ny isolasjon beregnet til 88 kWh/m2
oppvarmet BRA (131 kWh/m2 yttervegg). Med en energipris på
90 øre/kWh og en internrente på 7 % vil tiltaket være
nedbetalt på litt over 15 år.
Dette er en relativt lang nedbetalingstid, men tiltaket har lang
levetid og totalt sett over tiltakets levetid blir nåverdien
positiv. I tillegg fører tiltaket i dette tilfellet til reduserte
vedlikeholdskostnader og vesentlig forbedret innemiljø for
brukerne.
Det er her kun sett på kostnaden til selve etterisoleringen.
Kostnader til prosjektering og rigg/drift er utelatt fra
lønnsomhetsberegningen siden fasaden uansett måtte utbedres
og de samme kostnadene da ville påløpt.
Side 13 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Eksempel 2:
Etterisolering av loft i privatbolig
Enova oppgir i et eksempel på sine nettsider at et uisolert tak
som etterisoleres med 150 mm mineralull kan medføre en årlig
besparelse på 50 kWh/m2 etasjeskiller.
Med priser fra HolteProsjekt (forutsatt eksisterende
trebjelkelag c/c 600 mm) på 148 kr/m2 etasjeskiller og
energipris på 90 øre/kWh vil dette tiltaket være spart inn på
litt under fire år.
For en toetasjers enebolig med et gjennomsnittlig
energiforbruk vil en slik etterisolering kunne medføre 10-15 %
energibesparelse noe som også kan bety at energimerket
forbedres én karakter.
Tilbakebetalingstiden er avhengig av flere faktorer, men
generelt kan man si at jo mindre isolering man har i
utgangspunktet desto kortere blir nedbetalingstiden.
Side 14 av 33
Eksempel 2:
Energibesparelse per areal
etasjeskiller: 50 kWh/m2
Nedbetalingstid: 3,6 år
God mulighet for bedre
energikarakter
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Energibruk i bygninger og
energiberegning
Over halvparten av all energi som brukes i norske
bygninger går til oppvarming. Det kan spares mye
energi ved å oppgradere bygningsmassen.
Oppvarmingsbehovet i en bygning er lik varmetapet minus
varmetilskuddet fra belysning, teknisk utstyr og personer.
Varmetapet kan deles inn i følgende:
Transmisjonstap (varmegjennomgang gjennom klimaskallet)
Ventilasjonstap (varme som tapes med luften som vi
ventilerer ut)
Infiltrasjonstap (varme som tapes med luften som utilsiktet
forsvinner ut gjennom klimaskallet)
Kilde: Byggforskblad 471.019
Isolasjon er et hinder for at varmen forlater huset ved
transmisjon, som å ta på seg en genser når det er kaldt. Men
dersom det blåser (eller dersom det er trykkforskjell mellom
inne og ute) hjelper det ikke alltid med en tykk genser. Man må
også ha et vindtett lag for å hindre at varmen forsvinner ut
med luften. Det vindtette laget bør være utenfor isolasjonen,
ellers ville man miste effekten av det isolasjonslaget som lå
utenfor ”vindsperren”.
Energibruk i bygninger kan deles i to hovedbruksområder:
Oppvarming og teknisk. Under teknisk kommer lys, ventilasjon,
datamaskiner og annet utstyr. Til teknisk utstyr trengs
høyverdig energi i form av elektrisitet, mens til oppvarming kan
man med fordel bruke andre former for energi fordi
elektrisitet er en kostbar og høyverdig energiform som har
mange andre bruksområder.
Vi kaller strøm for høyverdig energi fordi den kan brukes til
alle formål. Strøm kan både brukes til å drive en motor og til
oppvarming. Vann som holder 60 °C er lavverdig energi, den
kan ikke gjøre mekanisk arbeid, men fungerer fint til
romoppvarming.
Når det er snakk om høy- og lavverdig energi er virkingsgrad
et ord som er flittig brukt. Virkningsgrad betegner hvor mye av
energien som går til det tiltenkte formålet. Eksempelvis kan
elektrisk strøm drive en motor med svært lite tap eller sagt på
Side 15 av 33
Kilde: www.apartmenttherapy.com
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
en annen måte, med høy virkningsgrad. Til sammenligning har
en bensinmotor relativt lav virkningsgrad, kun en tredjedel av
den energien som finnes i bensinen går til å drive bilen
fremover, resten går til varmeutvikling.
Varme er en lavverdig form for energi fordi den ikke kan
brukes til noe annet enn varme. På grunn av god tilgang på
elektrisk strøm har vi en tradisjon her i landet for å bruke
strøm direkte til oppvarming. I resten av Europa hvor strøm
alltid har vært dyrere har man av samme grunn vært flinkere til
å bruke andre energikilder til oppvarming.
Det vi har sett i Norge de siste årene er at strømprisene stiger
fordi strøm er blitt en del av det internasjonale markedet, som
andre varer. Dermed har mange norske forbrukere blitt
sittende med svarteper siden man ikke har noe annet valg enn
å fyre med elektrisk strøm når det er kaldt ute. I fremtidens
bygninger reduseres bruken av energi til oppvarming til et
minimum.
Behovet for energi til teknisk utstyr og tappevann er konstant
over året, mens energi til oppvarming (og kjøling) er
sesongavhengig. Selv om vi varmer opp bygningene våre kun
halve året, mens det tekniske utstyret brukes hele året, står
oppvarming for over halvparten av energibruken i norske
bygninger.
Man dimensjonerer varmeanlegg ut fra de kaldeste periodene.
Et mindre anlegg betyr mindre investering. Så grovt sett kan
man si at man ved å investere litt mer i isolasjon kan spare inn
på investering i varmeanlegget og i tillegg vil man spare penger
hvert år på lavere energiforbruk.
NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data
beskriver hvordan man skal beregne energibruk i bygninger.
Byggteknisk forskrift (TEK’10) henviser til NS 3031. Tidligere
gjorde man omfattende energiberegninger mer eller mindre for
hånd, men nå gjøres det meste av beregninger med hjelp av
beregningsprogrammer som baserer seg på NS 3031 og som
kan gjøre dynamiske beregninger der temperaturene i bygget
beregnes for hver time over et helt år.
Side 16 av 33
Mekanisk
energi
Oppvarming
Elektrisitet
Vann
(60 °C)
-
Noen tall om energibruk:
Omtrent 40 % av Europas energi
brukes i bygninger
På grunn av det kalde klimaet
brukes en stor del av energien i
norske bygninger til oppvarming
80 % av de bygningene vi har i dag
vil fremdeles stå i 2050
Eksisterende boliger i Norge
bruker årlig i snitt omtrent 200
kWh/m2
Morgendagens boliger vil bruke
ned mot 50 kWh/m2
Kilder: Lavenergiutvalget,
www.regjerningen.no, www.bnl.no,
www.ssb.no, www.be.no
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Energibruk i bygning. Kilde: Byggforskblad 222.220
Side 17 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
2. Aktuelle byggeregler og
formalia
Side 18 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Plan- og bygningsloven og tekniske
forskrifter
Hensikten med Plan- og bygningsloven (PBL) og
forskriftene byggteknisk forskrift (TEK) og
byggesaksforskriften er blant annet å sikre at
bygninger i norske blir oppført på en teknisk god og
bærekraftig måte.
TEK10, byggteknisk forskrift, inneholder gjeldende
bestemmelser for hvordan bygninger skal prosjekteres og
bygges for å sikre lavt energibehov og miljøriktig
energiforsyning. Henviser til NS 3031 Beregning av bygningers
energiytelse. Stiller blant annet krav til U-verdier.
TEK10 sier at man skal bygge slik at man sikrer et lavt
energibehov. De siste årene har det kommet krav til stadig
lavere U-verdier. Ved søknadspliktige ombygningsarbeider
(fasadeendring, bruksendring mm) gjelder kravene for nybygg.
Det er anledning til å søke om dispensasjon der oppfyllelse av
krav er i konflikt med andre hensyn som eksempelvis
brannkrav, vernehensyn eller økonomi.
Det stilles krav til både energieffektivitet og til energiforsyning.
Det skal brukes lite energi og den energien som brukes skal
være så miljøvennlig som mulig. Det stilles krav om hvor store
andeler av energien som skal være fornybar og det er ikke
lenger lov til å installere oljekjel for fossilt brensel som
grunnlastkilde. Mer om bestemmelsene i TEK10 finnes på
www.be.no.
Tendensen er at kravene blir strengere og strengere når det
gjelder energibruk, miljøpåvirkning og fuktkontroll. En ny
byggeskikk er i emning og det er viktigere enn noen sinne å
bygge riktig. Dette krever kompetanseheving både hos
utførende, arkitekter og prosjekterende.
Side 19 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
1,6
Yttervegg (tung)
1,4
Yttervegg (lett)
Tak
1,2
Etasjeskiller mot
friluft
1
U 0,8
0,6
0,4
0,2
0
1900
1920
1940
1960
1980
2000
2020
Utvikling av U-verdier for ulike bygningsdeler. Før 1969 basert på byggeskikk, fra 1969 og fremover
basert på gjeldende forskrifter.
Kilde: Multiconsult
Side 20 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Energimerkeordningen
Fra 1. juli 2010 ble energimerking obligatorisk for alle
som skal leie ut eller selge bolig eller yrkesbygg. Alle
yrkesbygg over 1 000 m² skal alltid ha gyldig
energiattest. Tekniske anlegg i bygninger over en viss
størrelse skal gjennomgå energivurdering.
En energiattest består av et energimerke, gjennomsnittlig målt
energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket består igjen
av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.
Skalaen for energikarakter går fra A til G, der A er best.
Energimerking gjøres foruten med standardverdier for klima
(Oslo) også med en rekke andre standardverdier, deriblant
innetemperatur. Bokstavskalaen er knyttet til gitte intervaller
for forventet levert energi og må ikke forveksles med beregnet
netto energibehov. Mer om dette kan lese på
www.energimerking.no.
Energimerket består også av en oppvarmingskarakter gitt i
form av en farge. Grønt dersom energiforsyningen er
energiriktig og miljøvennlig (lite fossilt) og gradvis mot rødt jo
mindre energiriktig og miljøvennlig systemet er.
Kilde: www.energimerking.no
Hvilken energikarakter
får boligen?
A–B
Lavenergibygninger, passivhus
o.l. Bygninger som normalt
tilfredsstiller strengere krav enn
det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har effektivt
varmesystem.
C–D
Bygninger etter byggeforskriftene
fra 2007/2010 vil normalt få
C eller D.
E–G
De aller fleste eksisterende
boliger bygget etter mindre
strenge tekniske forskrifter enn i
dag.
Boligeiere kan merke selv via www.energimerking.no, mens
yrkesbygg må merkes av eksperter.
Tanken bak dette er at energimerket skal bli en avgjørende
faktor når man skal kjøpe seg bolig eller leie seg næringsbygg.
For hvitevarer har et lignende system eksistert i flere år
allerede og erfaringen er at merket spiller inn på beslutningen
folk tar.
Energikarakteren bestemmes fra en skala basert på årlig
energibruk per kvadratmeter. Forskjellige bygningskategorier
har forskjellige intervaller.
I en moderne bygning er det mye som krever energi.
Belysning, ventilasjon og datautstyr krever alle elektrisk strøm
og på grunn av den økende mengden teknisk utstyr har
behovet for elektrisitet de siste tiårene økt veldig. Men
fremdeles er varme den energiformen det brukes mest av. Det
vil derfor være gode muligheter for å forbedre energimerket
ved hjelp av isolering.
Side 21 av 33
Kilde: www.energimerking.no
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Bygningsvern
Bevaring av Norges nasjonale kulturminnesmerker har
siden begynnelsen av 1900-tallet hatt sitt eget lovverk.
Forvaltningen av disse er underlagt riksantikvaren.
Bygningene er en viktig del av kulturarven vår. Gamle hus
vitner om samfunnsforhold og livet i tidligere tider og i tillegg
om byggeskikker og materialkunnskap. Gamle bygninger er
unike som kulturbærere siden de både rommer historie
samtidig som de har en funksjon i dagens moderne samfunn.
Riksantikvaren har først og fremst et ansvar for de
kulturminner og kulturmiljøer som er av nasjonal betydning. På
regionalt nivå er kulturminneforvaltningen tillagt
fylkeskommunen og Sametinget for samiske kulturminner.
Kommunene har pr. i dag ingen formell rolle etter
kulturminneloven, bortsett fra Byantikvaren i Oslo, som
forvalter myndighet for Oslo by som fylkeskommune.
Kilde: www.stortinget.no
Kommunene har imidlertid et selvstendig ansvar for å verne
lokalt og regionalt viktige kulturminner etter plan- og
bygningsloven, f. eks. ved regulering til bevaring/vedta
hensynssoner. Flere kommuner har imidlertid opprettet stilling
som byantikvar eller kulturminnekonsulent.
Byantikvaren varsler eventuelle innsigelser fra Riksantikvaren i
arealplansaker som vedrører kulturminner og miljøer av
regional og nasjonal verdi, fredete bygninger og anlegg.
Byantikvarens Gule liste er en oversikt over registrerte
verneverdige kulturminner og kulturmiljøer i Oslo.
Det gjelder egne regler for fredede eller vernede. Dersom man
vet eller har mistanke om at et bygg har verneverdi, bør man
først ta kontakt med kulturminneavdelingen i fylkeskommunen
eller Riksantikvaren. Når det gjelder kulturminner som er
bevaringsregulert av kommunen etter plan- og bygningsloven
(vi snakker da gjerne om at kulturminnet er regulert til
"spesialområde bevaring"), bør man ta kontakt med de
bygningskyndige i kommunen eller kulturminneavdelingen i
fylkeskommunen. Dersom kulturminnet ikke har noen særskilt
vernestatus, bør man likevel så langt det er mulig følge de
anbefalinger som Riksantikvaren gir i sine informasjonsblader
og Fortidsminneforeningen gir i hefteserien Gode råd.
Side 22 av 33
Kilde: Illustrasjon av Eldbjørg Ribe i
Miljøverndepartementet: Deltakelse og
innflytelse - Om medvirkning i kommunal
planlegging. 1991
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Støtteordninger
Det finnes flere ordninger som støtter investeringer til
energisparende tiltak i bygninger.
Husbanken skal bidra på alle satsingsområdene i regjeringens
miljøhandlingsplan, men har hovedfokus på arbeidet med
redusert energibruk og økt bruk av miljøvennlige materialer og
har tilskuddsordninger til støtte for slike tiltak.
www.husbanken.no
Oslo kommune har siden tidlig på 1980-tallet hatt en
støtteordning forvaltet gjennom Enøk-etaten. Slike ordninger
er etter hvert blitt tilgjengelige i stadig flere kommuner.
Sjekk med den aktuelle kommunen.
Det statlige Energifondet som forvaltes av Enova har en rekke
forskjellige støtteprogrammer, herunder flere typer for bygg.
Private husholdninger kan søke om støtte til en rekke
forskjellige tiltak enkeltvis, men ikke til etterisolering med
mindre man tar sikte på å oppgradere til lavenergi- eller
passivhus.
For næringsbygg og lignende kan det blant annet søkes under
programmene Støtte til eksisterende bygg og anlegg og for både
boliger og næringsbygg kan det søkes under programmet Støtte
til passivhus og lavenergibygg.
www.enova.no
Side 23 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
3. Bygningsfysikk og etterisolering
Side 24 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Bygningsfysikk og etterisolering
Ved etterisolering av konstruksjoner endres
forholdene for varme- og fuktvandring gjennom
konstruksjonen. Denne type arbeider byr derfor på
spesielle utfordringer med tanke på bygningsfysikk.
Gamle hus er ofte kalde og krever mye oppvarming. Men
etterisolering er likevel et ord som skremmer mange huseiere.
Tetting gir mugg og råte, har mange lært. Hvordan kan det
gjøres riktig slik at huset, og de som bor i det, får det godt?
For mange eldre bygg er det viktig at tiltakene ikke endrer
fasaden. Hvis ytterkledningen fjernes for å isolere utenfra er
det mulig at den ødelegges og ikke kan gjenbrukes. Dette kan
bety at man må vurdere isolering fra innsiden, eller innblåsing
av isolasjon i hulrom. I ulike konstruksjoner er det ulike
problemstillinger og muligheter for hva som kan og ikke kan
gjøres. Først og fremst gjelder følgende hovedregel:
De viktigste fuktprosessene i en bygning.
(Kilde: SINTEF Byggforsk)
"En god vegg skal være luft- og damptett på innsiden, godt
isolert mot varmetap og lufttett, men dampåpen
utvendig"
Plassering av dampsperresjikt
Det er en kjent regel i bygningsfysikken at minst 3/4 av
isolasjonen skal ligge utenfor det dampsperrende sjiktet i
vegger med moderat isolasjonstykkelse. Årsaken til dette er at
vanndamp i inneluften vil kondensere på kalde flater, og
dampen må derfor hindres i å trenge ut i de kalde delene av
konstruksjonen.
I betong- og murbygninger har ofte bærekonstruksjonen og
pusslaget stor damptetthet og vil fungere tilnærmet som
dampsperre. Dette gjelder imidlertid ikke for upusset murverk
(teglfasader) som faktisk kan være dampåpne konstruksjoner. I
tillegg har disse materialene meget lav isolasjonsevne. Dersom
konstruksjoner av denne typen isoleres på innvendig side må
damp fra innsiden hindres å komme igjennom isolasjonslaget og
ut til bærekonstruksjonen hvor den vil kondensere og føre til
fuktskader. Dette kan gjøres ved å montere damptett sjikt på
innsiden av isolasjonen, men man vil da få et hermetisk lukket
rom i mellom de to damptette sjiktene. Å få til en god tetthet
på det damptette sjiktet er ofte en utfordring ved innvendig
etterisolering.
Side 25 av 33
Temperaturfordeling i yttervegg ved hhv.
utvendig og innvendig etterisolering. Vi ser
at den gamle konstruksjonen får en høyere
temperatur ved utvendig etterisolerig.
(Kilde: SINTEF Byggforsk)
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Mangelfull tetthet gir luftlekkasjer til varmeisolasjonssjiktet og
fare for kondensering av fukt i konstruksjonen. Det frarådes
derfor bruk av bindingsverk til innvendig isolering av mur- og
betongkonstruksjoner, og alternativer som ikke inneholder
organisk materiale bør vurderes (for eksempel isolasjon av
poreglass).
Upusset teglfasade og sommerkondens
For kompakte murfasader som ikke er pusset blir
problemstillingen en annen sommerstid. Her kan fukt presses
inn i veggen fra slagregn og lignende kombinert med høye
temperaturer på solutsatt fasade. Såkalt sommerkondens kan
oppstå når sola varmer opp en våt og mangelfullt luftet
ytterkledning, for eksempel en innvendig isolert teglvegg. Hvis
utvendig veggtemperatur blir høyere enn innetemperaturen, vil
fukt diffundere innover i veggen og kondensere på dampsperra.
Man kan da vurdere å benytte en såkalt dampbrems fremfor en
dampsperre. Dampbremsen har lavere diffusjonstetthet enn
dampsperra og kan tillate fukten å tørke ut innover i veggen.
Det er fortsatt viktig at dampbremsen har minst 10 ganger
større damptetthet enn vindsperra. Løsning ved innvendig
etterisolering av upussede teglvegger bør prosjekteres av
bygningsfysiker.
Innvendig etterisolering og temperatur i
konstruksjonen
Ved innvendig etterisolering senkes temperaturen på de delene
av konstruksjonen som ligger utenfor isolasjonslaget. Dette vil
føre til lavere temperatur på den gamle konstruksjonen og
redusert uttørking og frostpåkjenninger i ytre del av veggen.
Innvendig etterisolering av teglbygninger har ved flere
anledninger ført til frostsprengning i fuktig tegl i ytterveggen.
Innvendig etterisolering av andre bygningstyper har ført til
soppvekst på fasader fordi disse ikke tørker ut som før på
grunn av lavere varmetilskudd fra bygningen.
Etterisolering av etasjeskillere mot loft eller ventilerte takrom
fører til at varmetilskuddet fra oppvarmet rom blir vesentlig
redusert, og at temperaturen i det uoppvarmede rommet blir
mye lavere. Det er et vanlig problem at det da oppstår fukt- og
kondensproblemer i loftsrommet. Normalt skyldes dette at
rommet ikke er tilstrekkelig ventilert, men ofte viser det seg at
ventilering ikke forbedrer forholdene. Årsaken til
kondensproblemene er da ofte at rommet tilføres fuktighet fra
den oppvarmede delen av bygningen igjennom luftlekkasjer.
Side 26 av 33
Svertesopp på luftet trefasade.
Innvendig etterisolering gir dårligere
uttørking på fasaden. (Kilde: SINTEF
Anbefalinger fra Byggforsk:
Dampsperre: Sd > 10 m
Vindsperre: Sd < 0,5 m (så lav som
mulig)
Forholdstall mellom Sd dampsperre
og Sd vindsperre:
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Det er derfor svært viktig å sørge for god lufttetthet mot
oppvarmede loftsrom.
Utvendig etterisolering og bygningsmessige
endringer
Ved utvendig tilleggsisolering kreves det samtidig utbygging av
gavler og vindskier samtidig som det er viktig og ikke bygge
igjen eventuelle lufteåpninger ved takfot eller ved gavl/møne.
Damptetthet og Sd-verdi
Ved etterisolering endres også konstruksjonens luft- og
damptettende egenskaper. Vindsperra erstattes for eksempel
ofte med ny vindsperre med endrede egenskaper. Byggforsk
anbefaler at damptettheten til vindsperresjiktet er 1/10 av
damptettheten til dampsperresjiktet. I realiteten gir dette
mange valgmuligheter, der man for eksempel ved utvendig
etterisolering av dårlig isolerte vegger kan benytte tette plater
med dampsperresjikt på utsiden av den eksisterende veggen
innenfor ny isolasjon. Denne typen løsninger må vurderes
spesielt av bygningsfysiker i hvert enkelt prosjekt.
Jo større isolasjonstykkelse det er i en konstruksjon, desto
større er viktigheten av forholdet mellom dampsperre og
vindsperre. Dette skyldes at det er mindre varmetilskudd
fra bygningen som hjelper til å tørke ut eventuell fukt som
måtte befinne seg i konstruksjonen. Godt isolerte
konstruksjoner tørker saktere ut, og faren for sopp og
råteskader som følge av fukt i konstruksjonen er større.
Bruk av produkter og systemløsninger
Svært mange produktleverandører tilbyr komplette
systemløsninger der flere produkter kompletterer
hverandre. Dette er spesielt aktuelt i forhold til
tetteprodukter for vindsperre etc. Det er viktig å være klar
over at produktene er utviklet for å fungere sammen med
produkter fra samme leverandør, og at produktgarantien
kun gjelder dersom dette er tilfredsstilt. For øvrig tilbyr
denne typen produktløsninger en bedre sikkerhet for den
utførende, da produktleverandøren ofte kan bidra med en
del av prosjekteringen. Men det er viktig å merke seg at
dette ikke betyr at leverandører tar prosjekteringsansvar,
selv om løsningen er foreslått av dem. Leverandøren har
kun ansvar for den tekniske kvaliteten til produktet.
Side 27 av 33
Damptetthet (Sd-verdi) for noen produkter.
Sd verdien viser hvor mange meter luftlag
som tilsvarer damtettheten til materialet.
(Kilde: SINTEF Byggforsk)
Produkt
Sd-verdi (m)
Dampsperrer
Polyetylenfolie 0,15 mm
Polyetylenfolie 0,20 mm
Aluminiumsfolie med kraftpapir
Platon golvplate
Dampbrems (Isola Sd2)
Maling og påstrykning
Påstrøket membran
Plastmaling
Silikatmaling
Silikonemulsjonsmaling
Vindsperrer og fasade
Asfaltimpregnert papp
Gipsplate (GU)
Impregnert kraftpapp
Asfaltimpregnert trefiberplate (Asfalt Vindtett)
Kartong med akrylbelegg (Ranit forhudning)
Plastfiberduk av polyetylen (Isola vindsperre)
Plastfiberduk av polypropylen (Rockwool vindsperre)
1??-steins teglvange, upusset
Takbelegg
Asfalt takbelegg
PIB-takfolie
EPDM-gummi (Varnamo Superseal)
PEC-takfolie
PVC-takfolie
Undertak
Asfaltimpregner trefiber, hard
Gipsplate GUT (Norgips)
Plastfiberduk av polyetylen (Isola PRO)
Sd-verdi for noen kjente produkter. Kilde:
SINTEF Byggforsk Håndbok 50 – Fukt i
bygninger.
70
87
47
390
2
23-49
0,49
0,049
0,049
1
0,087-0,12
0,033
0,16-0,64
0,31
0,008
1,6
1,5-5,5
99
390
410
49
14-23
0,49
0,089
0,014
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Byggfukt
Byggfukt er innebygget fuktighet fra en byggeprosess. Dette
stammer som oftest fra nedbør som har kommet inn i en
ubeskyttet konstruksjon eller bruk av fuktige byggematerialer
(for eksempel fersk betong). Byggfukt er et svært vanlig
problem i Norge, og er kilde til mange byggskader. I godt
isolerte konstruksjoner tar det svært lang tid å tørke ut
byggfukten ved vanlig drift. Det anbefales bruk av telt for
tildekking av eksponerte konstruksjoner og tørr lagring av
byggematerialer. Dersom man vet at det finnes fukt
innebygget i konstruksjonen må denne tørkes ut ved bruk av
byggtørkere som ikke gir overtrykk i bygget. Det finnes
spesialiserte firmaer som leverer tjenester innen byggtørking.
Mer informasjon om tørr byggeprosess og definisjon av hva
som er ”tørt nok” kan finnes i håndboken ”Rent, tørt bygg”
utgitt av RIF.
Fukt og byggskader
Byggeskader som oppstår som følge av fukt kan være
forbundet med flere ulike nedbrytningsprosesser. Den
hyppigste og mest alvorlige nedbrytningen skyldes
mikrobiologisk vekst i organiske materialer – oftest kjent
som sopp og råte.
Utskifting av vinduer
Ved etterisolering og oppgradering av vegger anbefales det og
også bytte til moderne vinduer, så fremt dette ikke har blitt
utført nylig. Moderne vinduer har vesentlig bedre
isoleringsegenskaper enn vinduer som er kun noen få år
gamle. Dersom man av verneinteresser eller andre årsaker
ønsker å beholde de eksisterende vinduene kan det være
aktuelt å montere isolerruter i varevindu på innsiden av de
eksisterende vinduene. Denne løsningen stiller spesielle krav
til utførelsen for å unngå at det oppstår kondens på det
ytterste vinduet. Luftlaget mellom vinduene må være noe
ventilert, samtidig som det må være fullstendig lufttett rundt
det nye varevinduet slik at varm fuktig inneluft ikke slipper ut
i hulrommet.
Værbeskyttet bygging på Nardo Skole,
Trondheim. (Kilde: SINTEF Byggforsk)
Kriterier må være tilstede for at
skadelig sopp og råte skal kunne
utvikles i en konstruksjon:
Tilgjengelighet på fuktighet (over 70%
RF i minst 10 uker sammenhengende)
Riktig temperatur (oftest mellom +10°C
og +35°C)
Tilgjengelighet på organsik materiale
(kun små mengder er nødvendig)
Vindustype
Enkelt, vanlig glass i ramme
To vanlige glass i koblede rammer
Tolags isolerrute, vanlig glass, luftfylt
Tolags isolerrute med ett belagt glass,
luftfylt
Tolags isolerrute med ett belagt glass og
argongass
Tre glass i koblet vindu, ett enkeltglass og
tolags isolerrute med ett belagt glass og
argongass
Trelags isolerrute, to belagte glass og
argongass i begge hulrom
Passivhusvindu: Trelags isolerrute, to
belagte glass og kryptongass i begge
hulrom
U-verdi
W/m²K
4,6 - 5,0
2,4 -2,6
2,4 - 2,8
1,6 - 2,2
1,4 - 2,0
1,3 - 1,7
1,1 - 1,6
0,7 - 0,8
Varmeisoleringsegenskaper for forskjellige
åpningsvinduer i tre med størrelse 1,2x1,2
m. Verdien forutsetter skikkelige tettelister.
(Kilde: SINTEF Byggforsk)
Side 28 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
4. Gjennomgang av aktuelle
bygningskategorier og situasjoner
Side 29 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Aktuelle bygningskategorier og situasjoner
Kurset baserer seg på de bygningskategorier og situasjoner med størst volum for
energirehabilitering. Det har blitt lagt vekt på enkle bygningstyper som boliger,
leilighetsbygg og skoler. I tillegg velges enkelsituasjoner av noen mer kompliserte
bygningskategorier slik som eldre lagerbygg og kontorbygg av tegl.
Følgende bygningskategorier har blitt valgt ut som de med størst volum:
Småhus - Eneboliger og rekkehus /flermannsboliger med inntil 2 etasjer
Leilighetsbygg – Borettslag/bygårder / leilighetsbygg med 3 eller flere etasjer
Barnehager – Enkeltstående barnehagebygg i inntil 2 etasjer, eldre enn 1985
Skolebygg – Skolebygg eldre enn 1985
I tillegg finnes det en mengde ulike utførelsesformer for og konstruksjonsprinsipper innen hver
bygningskategori, blant annet bestemt av geografisk plassering og byggeår. Det antas at bygg eldre enn
1910 i det vesentlige er omfattet av vernebestemmelser og at volumet av etterisoleringsarbeider på
disse av den grunn ikke vil være særlig stort. Konstruksjonstypene som er omhandlet i dette kurset
er:
1910 - 1950:
o Trehus med reisverksvegg av bærende plank, uisolert eller etterisolert med innblåst
mineralull.
o Murbygg med etasjeskiller av betong. Uisolert med kompaktmur eller hulmur.
o Betongbygg innvendig isolert med kork eller treullsement.
1950 - 1969
o Lavblokker murt av lettbetong. Etasjeskillere av betong.
o Betongbygg isolert med porebetong
o Trehus av lett bindingsverk. Uisolert eller isolert med sagflis, bølgepapp, treullsement
eller med 3 - 5 cm mineralull. Alternativt etterisolert med innblåst mineralull.
1969 - 1985
o Trehus av lett bindingsverk isolert med 10 - 15 cm mineralull
o Elementbygg av sandwichelementer
o Bygg med bærende betong og yttervegger av bindingsverk med 10 cm mineralull
1985 - 1997
o Bygg med bærende betong isolert med puss på isolasjon
o Trehus av lett bindingsverk med 15 - 20 cm mineralull
o Bygg med bærende betong og yttervegger av bindingsverk med 15 cm mineralull
Side 30 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
TIDSAKSE
1900
1950
1,3
1
BYGNINGSDEL
Yttervegg >100 kg/m2
ca isolasjonstykkelse
Yttervegg <100 kg/m2
Vinduer
1 1/2 st.
75mm treull
mass.mur
0,7
1,3
6”laft
4” uisol. b.v.
1983/85
1969
sone III,
sone I, II
IV
1987
1997
2007
2010
Passivhus
maxverdi
0,7 /
0,81
1,04
0,45*
0,3
0,22
0,18
0,18
0,18
0,46
0,58
0,45*
0,3
0,22
0,18
0,18
0,18
2,1
2,1
0,8
0,13
0,13
0,13
0,15
0,15
0,15
0,15
f/F 0,3- 3,14 / inkl. i
2,4 1,6/2,0
0,6: 3,14
3,6
y.vegg
f/F>0,6:
(3-, 2|--> d.o.
2,44
E)
Takkonstruksjon
0,46
0,58
0,23
0,2
Etasjeskiller mot kjeller, etc
Etasjeskiller mot det fri
Gulv på grunn
Kjellervegg
ca isolasjonstykkelse (lettbet./
-klinker)
0,58
0,7
0,3
0,3
0,3
-
0,41
0,46
0,2
0,3
0,8
25 cm
l.b.
0,15
0,15
0,6
0,15
0,15
-
0,23
0,3
1,57
2 /2,33
0,9
7,5 /5 cm 25 cm
10 cm l.b.
l.b
l.b.
0,15
Tabellen viser hvordan kravene til u-verdier har endret seg ved revidering av forskriftene de siste
100 år.
Oversikt over historiske krav til U-verdi i vegger og antatt nødvendig etterisolering for å tilfredsstille
minste komponentkrav for Passivbygg.
Side 31 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
5. Referanselitteratur
Side 32 av 33
Energirehabilitering - Kompendium for selvstudie
Referanselitteratur
Bygg for fremtiden - Miljøhandlingsplan 2009-2012, Kommunal og regionaldepartementet
(2009)
Energieffektivisering av bygg (Arnstad-rapporten), Kommunal og regionaldepartementet
(2010)
Lavenergiutvalget – Energieffektivisering, Olje- og energidepartementet (2009)
Fiin gammel aargang – Energisparing i verneverdige hus, SINTEF (2004)
Energieffektiv, Miljøvennlig og Robust Oppgradering av Bygninger (EMROB):
(http://www.byggemiljo.no/getfile.php/Filer/Kompetanse%20i%20milj%F8riktig%20prosjekterin
g%20251010.pdf)
Byggemiljøs materialvurderingsliste:
http://www.byggemiljo.no/getfile.php/Filer/Publikasjoner/Materialvurderingsliste%20revidert%
20oktober%202010.pdf
St.prp. nr. 1 (2003-2004):
http://www.regjeringen.no/nn/dep/oed/dok/regpubl/stprp/20032004/stprp-nr-1-2003-2004/7.html?id=289639
Energiforbruk per husholdning 2006:
http://www.ssb.no/husenergi/
Side 33 av 33