Transcript Notat 05: Revisjon av energikarakterskala

Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Innhold
1.
Bakgrunn ............................................................................................................................................ 3
2.
Innledende orientering og vurderinger ............................................................................................... 4
2.1
Føringer fra NVE........................................................................................................................ 4
2.2
Beregningsforutsetninger ........................................................................................................... 5
2.2.1
Bygningsmodeller, SIMEN-filer og TEK10 ...................................................................... 5
2.2.2
Revisjon av NS 3031 .......................................................................................................... 6
2.2.3
Antagelser for arealer og luftmengder ................................................................................ 6
2.2.4
Vannbåren varme og -kjøling ............................................................................................. 7
2.3
Valg av systemvirkningsgrader og energiandeler ...................................................................... 7
2.3.1
Generelt .............................................................................................................................. 7
2.3.2
Energiforsyning for grenseverdi C / TEK10 ...................................................................... 8
2.3.3
Energiforsyning for grenseverdi F / TEK69 ....................................................................... 8
2.3.4
Energiforsyning for grenseverdi A / Passivhus .................................................................. 9
2.3.5
Oppsummering valg energiforsyning ............................................................................... 10
3. Vurdering av grenseverdier for energikarakterskalaen .................................................................... 10
3.1
Utgangspunkt............................................................................................................................ 10
3.2
Grenseverdi C / TEK10 ............................................................................................................ 10
3.3
Grenseverdi F / TEK69 ............................................................................................................ 12
3.4
Grenseverdi A / Passivhus ........................................................................................................ 13
3.5
Energikarakterskala alternativ 1 ............................................................................................... 15
3.6
Energikarakterskala alternativ 2 ............................................................................................... 17
3.7
Vurdering av alternativene ....................................................................................................... 18
3.8
Bygningsmodell for barnehage................................................................................................. 20
4. Arealkorreksjon for boliger .............................................................................................................. 23
4.1
Orientering ............................................................................................................................... 23
4.2
Vurdering av korreksjonsledd .................................................................................................. 23
4.3
Vurdering av skalaverdier for boliger ...................................................................................... 24
5. Konklusjon ....................................................................................................................................... 26
VEDLEGG ............................................................................................................................................... 28
Vedlegg 1: Gjeldene energikarakterskala, sist oppdatert 1.9.2011 .......................................................... 29
Vedlegg 2: Verdier for vannbåren varme- og kjøling innlagt i SIMIEN-filer ......................................... 30
Vedlegg 3: Energiandeler for oppvarmingssystem med biokjel .............................................................. 31
Vedlegg 4: Komponentverdier for grenseverdi C / TEK10 ..................................................................... 32
Vedlegg 5: Komponentverdier for grenseverdi F / TEK69 + forskrift TEK69 ....................................... 33
Vedlegg 6: Komponentverdier for grenseverdi A / Passivhusnivå .......................................................... 33
Vedlegg 7: Sammenligning av eksisterende skala med nye alternativer.................................................. 35
Vedlegg 8: Enovas forbildeprosjekter ...................................................................................................... 36
Vedlegg 9: XML-energimerkinger - fordeling på energikarakterskala .................................................... 37
Vedlegg 10: Boliger detaljert registrering - fordeling på energikarakterskala ......................................... 51
Vedlegg 11: Boliger enkel registrering - fordeling på energikarakterskala ............................................. 63
Vedlegg 12: Vanskelighetsgrad for å oppnå energikarakter A................................................................. 70
Vedlegg 13: Nye resultater for barnehage i passivhusmodell .................................................................. 71
Vedlegg 14: Skalaverdier for beregnet levert energi og netto energibehov ............................................. 74
Vedlegg 15: Arealkorreksjon for grenseverdi C ...................................................................................... 75
Vedlegg 16: Arealkorreksjon for grenseverdi F ....................................................................................... 79
Vedlegg 17: Arealkorreksjon for grenseverdi A ...................................................................................... 84
Vedlegg 18: Vurdering karaktergrenser for boliger med enkel registrering ............................................ 88
117914/TIB
27. august 2012
Side 2 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
1.
Bakgrunn
Forut for innføringen av energimerkeordningen gjorde Multiconsult på oppdrag fra NVE
høsten 2008 en vurdering av energimerkenivåer og skalaen for oppvarmingsmerket (notat 0208). Prinsippene fra SINTEF Byggforsk sine rapporter fra juni 2005 (”Energimerking av
næringsbygg” og ”Energimerking av boliger”) ble lagt til grunn, dvs. med bruk av en
algoritme som definerte sammenhengen mellom de ulike merkenivåene gitt to
referanseverdier, vist i Tabell 1.1 nedenfor.
Tabell 1.1 Algoritme SINTEF Byggforsk
Nivå
A
B
C
D
E
F
G
Algoritme
≤ Rr · 0,5
≤ Rr · 0,75
≤ Rr
≤ (Rr + Rs) · 0,5
≤ Rs
≤ Rs · 1,5
> Rs · 1,5
Algoritmen har to referansenivåer; Rr som er lik forskriftsnivået og Rs som er lik
gjennomsnittsverdien for respektiv bygningskategori. Rr ble satt lik TEK07-nivå, og pga
mangel på tilstrekkelig godt statistisk materiale ble Rs satt lik TEK87-nivå.
NVE valgte å legge Multiconsults forslag til grunn for energimerkeskalaen, uten endringer.
Senere resultater fra energimerking og omfattende testing av NVE, samt utfyllende
opplysninger om forutsetningene bak beregningene til merkeskalaen, viste at det var
nødvendig med en revidering av skalaen for samtlige bygningskategorier. Det viste seg bl.a. at
for flere bygningskategorier var det for vanskelig eller umulig å oppnå beste energikarakter, og
tilsvarende var det i andre enden av skalaen også for vanskelig å få dårligste energikarakter.
Spredningen på skalaen var ikke optimal.
På oppdrag for NVE utførte Multiconsult våren 2010 en ny vurdering av energikarakterskalaen
(”Notat 04: Energikarakterskala” av 1. juli 2010). Det ble vurdert flere ulike metoder; deriblant
algoritmen fra SINTEF Byggforsk benyttet på en bedre måte, og om kriteriene for passivhus
og lavenergihus kunne definere nivåene for hhv. karakterene A og B. Og tilsvarende om de
historiske forskriftskrav fra TEK 1997, TEK 1987 og TEK1969 kunne definere nivåene for
hhv. karakterene D, E og F. Det anbefalte forslaget til ny energikarakterskala bygget på en
kombinasjon av de to metodene: Kriterier for passivhusstandard (ref. NS3700 og SINTEF
Prosjektrapport 42) og historisk TEK 1969-standard definerte hhv. grenseverdiene for
energikarakterene A og F, energikarakteren C hadde referanse i TEK 2007, og grenseverdiene
for de øvrige energikarakterene ble satt aritmetisk dvs. med samme innbyrdes intervall.
Verdiene i skalaen var basert på simuleringer i programmet SIMIEN med de samme
modellbyggene som er lagt til grunn for fastsettelse av energirammekravene i TEK07 /
TEK10. Det ble forutsatt vannbåren varme med biokjel som grunnlast og oljekjel som
spisslast, tradisjonelt vannbårent kjølesystem, og det ble benyttet tilhørende veiledende
systemvirkningsgrader fra NS 3031:2007. Det ble også laget et forslag til arealkorreksjon for
småhus og leiligheter.
NVE utsatte av ulike grunner implementeringen av den foreslåtte energikarakterskalaen. Våren
2011 ble det innført arealkorreksjon for boliger, samt en justering av skalaverdiene for
boligene kom høsten 2011. Gjeldende karakterskala er vist i vedlegg 1.
På oppdrag for NVE har Multiconsult våren 2012 utført en analyse for skalaverdiene basert på
nye beregninger, og kommet med forslag til ny skalainndeling. Vi har bygget videre på
arbeidet og metoden fra 2010, men med nødvendige korrigeringer:
117914/TIB
27. august 2012
Side 3 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
•
Grenseverdi for energikarakter C skal ha referanse i gjeldende TEK10.
•
PrNS 3701 ”Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger” har vært
på høring og skal hensyntas i stedet for SINTEF Prosjektrapport 42.
•
Det finnes nå et større statistisk materiale fra energimerkeordningens database for
utførte energimerkinger som kan benyttes til å kontrollere hvordan bygningsmassen
fordeles på skalaen.
•
Det er ønskelig med en revurdering av de systemvirkningsgrader som benyttes for
fastsettelse av grenseverdiene.
•
En ny vurdering av arealkorreksjonsleddene for boliger er nødvendig etter testing av
dagens arealkorreksjonsledd.
Multiconsult har underveis i prosessen hatt god dialog med NVE v/Knut Egil Bøhagen og
Olav Karstad Isachsen, hvor vi i møter og per e-post har drøftet ulike problemstillinger. Dette
notatet er et resultat av samarbeidet og de avgjørelser som er tatt.
Foreliggende notat er bygget opp for å vise arbeidsgangens forløp, drøftinger, og hvordan vi
har tenkt og besluttet underveis i prosessen. Notatet skal være underlag for fagrådet for å
kunne uttale seg om ny energikarakterskala. Notatet er fyllestgjørende ved at det inneholder
relevante betraktninger og resultater fra tidligere notater. NVE har som målsetning at ny
energikarakterskala skal gjøres gjeldende fra 1.7.2013, og med offentliggjøring et halvt år i
forveien dvs. 1.1.2013.
2.
Innledende orientering og vurderinger
2.1
Føringer fra NVE
NVE har gitt følgende føringer ved start av dette oppdraget:
a. Dagens forskriftskrav (TEK10) skal med en lav systemvirkningsgrad for oppvarmingsog kjølesystemer danne øvre grense for karakteren C.
b. Bygningsmassens fordeling på skalaen skal være god.
c. Trinnene på skalaen skal være slik at det er realistisk å oppnå en bedre karakter gjennom
aktuelle tiltak.
d. Det er ønskelig at grenseverdien for karakteren A skal være på passivhusnivå.
e. Skalaverdiene kan med fordel bestemmes ut fra tre referanseverdier som foreslått i
2010, dvs. med passivhusnivå for grenseverdi A, TEK10 for grenseverdi C, historisk
TEK 1969-standard for grenseverdi F, og grenseverdiene for de øvrige
energikarakterene settes aritmetisk dvs. med samme innbyrdes intervall.
f. Arealkorreksjonen for boliger skal være slik at ikke større boliger har en fordel fremfor
mindre boliger.
117914/TIB
27. august 2012
Side 4 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
2.2
Beregningsforutsetninger
2.2.1
Bygningsmodeller, SIMEN-filer og TEK10
Alle energiberegningene / simuleringene er gjort i programmet SIMIEN (versjon 5.012) fra
ProgramByggerne ANS. Multiconsult har tidligere via Statens Bygningstekniske Etat (nå
Direktoratet for Byggkvalitet) fått SIMIEN-filer med bygningsmodeller laget av SINTEF
Byggforsk, - modeller som har dannet grunnlaget for fastsettelse av energirammekravene i
TEK07 og TEK10. Dette er de samme SIMIEN-filer som er benyttet i SINTEF Byggforsks
Prosjektrapport 27 fra 2008 ”Justering av energikrav i TEK”, samt oppdaterte SIMIEN-filer
for bygningskategoriene småhus og boligblokk hvor det er justert for lavere internlaster og
ventilasjon iht. endringsblad A1 til NS 3031:2007/A1:2011.
For alle bygningskategoriene er det forutsatt en andel vindus- og dørareal på 20 % av
oppvarmet BRA som tilsvarer maksimalverdien for energitiltak i TEK10. For øvrig har de
ulike bygningskategoriene noe ulik utforming selv om flere også er like. Tabell 2.1 nedenfor
gir en oversikt:
Tabell 2.1 Bygningsmodellenes utforming
Grunnflate
Antall Oppvarmet Romhøyde Vindusorientering Formfaktor
[m2]
etasjer areal [m2]
[m]
nord/sør/øst/vest [%]
Småhus
80 (10x8)
2
160
2,75
31/31/19/19
0,80
Boligblokk
300 (10x30)
3
900
2,28
50/50/0/0
0,60
Barnehage
300 (10x30)
1
300
2,57
30/30/20/20
1,08
Kontorbygning
1200 (20x60)
3
3600
2,43
30/30/20/20
0,45
Skolebygning
1200 (20x60)
2
2400
2,43
30/30/20/20
0,59
Universitets- og høgskolebygning 1200 (20x60)
3
3600
2,43
30/30/20/20
0,45
Sykehus
1200 (20x60)
3
3600
2,43
30/30/20/20
0,45
Sykehjem
1200 (20x60)
2
2400
2,43
30/30/20/20
0,59
Hotellbygning
1200 (20x60)
2
2400
2,43
30/30/20/20
0,59
Idrettsbygning
3200 (20x60)
1
3200
7,60
30/30/20/20
0,34
Forretningsbygning
1200 (20x60)
3
3600
2,43
30/30/20/20
0,45
Kulturbygning
1200 (20x60)
2
2400
2,43
30/30/20/20
0,59
Lett industribygning, verksted
1200 (40x80)
1
1200
2,43
30/30/20/20
1,00
Bygingskategori
Beregningsresultat for netto energibehov fra SIMIEN-filene er sammenlignet med
energirammer for TEK10 i Tabell 2.2 nedenfor.
Tabell 2.2 Beregnet netto energibehov sammenlignet med energirammene
Bygingskategori
Småhus
Boligblokk
Barnehage
Kontorbygning
Skolebygning
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
Hotellbygning
Idrettsbygning
Forretningsbygning
Kulturbygning
Lett industribygning, verksted
SIMIEN-fil
[kWh/m2]
131,5
112
141,9
148,1
122,3
158,9
295,8 (331,9)
215,6 (248,1)
221,4
172,3
212,2
165,7
174,5 (191,7)
TEK10
Energiramme
[kWh/m2]
120+1600/BRA
115
140
150
120
160
300 (335)
215 (250)
220
170
210
165
175 (190)
Avvik
1,2 %
-2,6 %
1,4 %
-1,3 %
1,9 %
-0,7 %
-1,4 %
0,3 %
0,6 %
1,4 %
1,0 %
0,4 %
-0,3 %
Det er kun små avvik som etter vår mening skyldes avrundinger av verdiene.
117914/TIB
27. august 2012
Side 5 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Bygningsmodellene i SIMIEN-filene har for øvrig direkte elektrisk oppvarming, dvs. ikke
vannbåren varme med tilhørende pumpeenergi. Det er også oppdaget enkelte feil ved
bygningsmodellene, dette kommenteres nærmere senere.
Det er viktig å være klar over at det er SIMIEN-filene og tilhørende bygningsmodeller som er
basis i alle beregninger og vurderinger, og altså ikke de avrundede energirammene. Dette er
vesentlig for å kunne utføre nøyaktige beregninger/simuleringer. Det lille avviket fra
energirammen har ikke mye å si for resultatet. Det viktigste er at man er ihht. TEK-standard og
har benyttet verdier fra tiltaksmetoden i TEK.
2.2.2
Revisjon av NS 3031
Standard Norge planlegger en hovedrevisjon av NS 3031. Det er opprettet arbeidsgrupper som
nå høsten 2012 arbeider med revisjonen, men selv om Standard Norge ikke har angitt noen
fremdrift for arbeidene, blir dette trolig ikke ferdigstilt før i 2013. Etter hva vi er kjent med er
det i hovedsak to forhold som vil kunne ha betydelig innvirkning på energiberegningene.
Komiteen SN/K34 har diskutert behovet for revisjon av kuldebroverdier i tabell A4 da de er
for lave for gulv på grunn. Sannsynligvis blir det en revisjon av verdiene, men det er p.t. ikke
angitt hva som vil bli nye verdier. Vi må derfor i denne omgang forholde oss til de gjeldende
verdiene i tabell A4.
Det er en egen arbeidsgruppe i komiteen som jobber med forslag til nye tabellverdier B9-B11
for veiledende systemvirkningsgrader. P.t. er ikke de nye verdiene angitt, og derfor vil vi
forholde oss til de aktuelle verdiene i tabellene B9-B11.
Spesielt ved større endringer av systemvirkningsgrader vil det bli betydelige endringer for
beregnet levert energi. Som basis for forslag til ny energikarakterskala har vi gjort et bevisst
valg av systemvirkningsgrader. Dersom NS 3031 får endrede systemvirkningsgrader i revidert
versjon, bør grenseverdiene i energikarakterskalaen også korrigeres tilsvarende. I motsatt fall
vil dette kunne medføre annen og mindre heldig fordeling av bygningsmassen på skalaen, og i
verste fall kan man risikere at det for en eller flere bygningskategorier igjen blir for vanskelig å
oppnå beste energikarakter, og/eller tilsvarende for ”vanskelig” å få dårligste energikarakter.
Dersom NS 3031 kommer i revidert versjon med endrede systemvirkningsgrader innen
utgangen av 2012, bør derfor grenseverdiene i energikarakterskalaen korrigeres tilsvarende før
den offentliggjøres 1.1.2013. Kommer NS 3031 i revidert versjon først i 2013, bør
konsekvensene av de endrede verdiene undersøkes, og NVE må ta stilling til om
energikarakterskalaen skal endres på nytt eller beholdes.
2.2.3
Antagelser for arealer og luftmengder
Det har ikke lyktes Multiconsult i å få informasjon fra SINTEF Byggforsk om hvilket areal
som er definert for en leilighet i bygningsmodellen / energirammekravet. Avrundet luftmengde
på 1,5 m3/(h·m2) som er benyttet fås for leilighetsareal for både 60, 65 og 70 m2. Vi har i våre
beregninger derfor valgt å basere oss på 65 m2 som et snitt.
Vi har tidligere oppdaget at alle SIMIEN-filene har benyttet luftmengder som følger NS
3031:2007+A1:2011 tabell B1 for veiledende verdier, bortsett fra bygningskategorien
forretningsbygg hvor det er benyttet luftmengdene 18 m3/(h·m2) i driftstid og 3 utenfor
driftstid, mens tabell B1 sier hhv. 20 og 5 m3/(h·m2). Det har ikke lyktes Multiconsult i å få
informasjon fra SINTEF Byggforsk om denne forskjellen. (Kanskje tok BE og SINTEF
Byggforsk en beslutning om at energirammen for forretningsbygg bør være strengere enn det
som tilsvarte de veiledende luftmengdene i tabell B1?) Dersom vi korrigerer og setter inn
luftmengdene 20 og 5 m3/(h·m2) i SIMIEN-filen fås et netto energibehov på 243,7 kWh/m2
som er 16 % større enn energirammen i TEK10. For ikke å skape et stort avvik mellom våre
beregninger/merkeskalaen og energirammene i TEK er det derfor valgt å holde på
117914/TIB
27. august 2012
Side 6 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
luftmengdene 18 og 3 m3/(h·m2). Med dette valget viser det seg dessuten at fordelingen på
skalaen blir bedre enn om vi skulle økt luftmengdene.
2.2.4
Vannbåren varme og -kjøling
I TEK10 er energiforsyningskravet for bygning over 500 m² at minimum 60 % av
oppvarmingsbehovet skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller
fossile brensler hos sluttbruker. For bygning under 500 m² er tilsvarende krav på 40 %.
(Unntaket er for boligbygning med netto varmebehov under 15.000 kWh/år). Når det i tillegg
er lagt føring fra NVE på at energikarakteren C skal ha referanse i bygning etter dagens
forskriftskrav og med en lav systemvirkningsgrad for oppvarmings- og kjølesystemer, er det
også etter vår mening riktig å legge inn vannbåren varme og -kjøling i SIMIEN-filene. Se
vedlegg 2 for hvilke komponentverdier som er benyttet. I Tabell 2.3 nedenfor er vist hvilke
endringer dette får på beregnet netto energibehov for de ulike bygningskategoriene etter
TEK10:
Tabell 2.3 Sammenligning av direkte el.oppvarming og vannbåren varme i bygningsmodellene
Bygingskategori
Småhus
Boligblokk
Barnehage
Kontorbygning
Skolebygning
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
Hotellbygning
Idrettsbygning
Forretningsbygning
Kulturbygning
Lett industribygning, verksted
Direkte el.
[kWh/m2]
131,5
112
141,9
148,1
122,3
158,9
295,8
215,6
221,4
172,3
212,2
165,7
174,5
Vannbårent
[kWh/m2]
131,0
111,5
141,1
149,8
122,0
160,8
297,3
214,7
223,8
172,0
214,3
166,2
177,1
Endring
-0,4 %
-0,5 %
-0,5 %
1,1 %
-0,3 %
1,2 %
0,5 %
-0,4 %
1,1 %
-0,2 %
1,0 %
0,3 %
1,5 %
Som vist fører innlegging av vannbåren varme og vannbåren kjøling kun til små endringer.
Pumpeenergi er tilkommet for varme- og evt. kjølesystemer. Oppvarmingsposten går litt ned
grunnet større konvektiv andel på avgitt varmeeffekt. Bygningskategorier med kjøling får økt
totalt energibehov.
2.3
Valg av systemvirkningsgrader og energiandeler
2.3.1
Generelt
Siden energikarakteren fastsettes på bakgrunn av beregnet levert energi, er det selvsagt at
bygningens energiforsyning og tilhørende systemvirkningsgrader har mye å si på resultatet.
Eksempelvis kan en kontorbygning bygget etter TEK69 som har varmepumpe i kombinasjon
med el.kjel, få samme energikarakter som en lik utformet kontorbygning bygget etter TEK07
med biokjel- eller oljekjelanlegg. Vi er av den oppfatning at de fleste aktører som
energimerker som ekspert, benytter NS 3031 tabell B9, B10 og B11 som gir veiledende verdier
for systemvirkningsgrader for hhv. nyere og eldre oppvarmingssystemer samt for
kjølesystemer. (NS 3031 tillegg B er informativt, det angir veiledende inndata). Det er enkelt å
bruke dette som referanse, alternativt kan andre (mer korrekte) systemvirkningsgrader benyttes
dersom det dokumenteres. Fordi det er de nevnte veiledende systemvirkningsgradene som med
få unntak benyttes i dag, vil det være riktig å benytte disse i våre beregninger for fastsettelse av
energikarakterskalaen.
Siden de fleste bygninger oppføres med radiatorer og ikke gulvvarme, har vi valgt å benytte
systemvirkningsgrad tilhørende oppvarmingssystem med radiatorer i beregningene.
117914/TIB
27. august 2012
Side 7 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
2.3.2
Energiforsyning for grenseverdi C / TEK10
NVE har lagt føring for at dagens forskriftskrav (TEK10) med en lav systemvirkningsgrad for
oppvarmings- og kjølesystemer skal danne øvre grense for karakteren C (dvs. grenseverdien
mellom C og D). Samtidig har NVE tidligere fått innspill gjennom høringer på at det bør være
mulig for bygninger bygget etter gjeldende TEK å få karakteren C både med biokjelanlegg og
fjernvarme, slik at disse ikke blir ”straffet”. Da passer det for så vidt bra at NS 3031:2007
tabell B9 har systemvirkningsgrad 0,77 for sentral biokjel med vannbåren varme og radiatorer,
noe som er dårligst blant alle de vanlige oppvarmingssystemene.
En biokjel skal aldri dimensjoneres for å dekke 100 % av effekt- og energibehovet. Som
spisslast er det vanlig å bruke olje- eller gasskjel (ref. www.fornybar.no, se vedlegg 3), men
også el.kjel kan benyttes. Vi tar i våre beregninger høyde for den med lavest
systemvirkningsgrad som er oljekjelen med 0,77, dvs. samme som for biokjelen.
Et biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer 30–50 % av
det totale maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke 80–85 % av
energibehovet. Vi velger å legge oss på nedre verdi som er 80 %, dvs. at oljekjel som spisslast
dekker 20 %. Biokjel og oljekjel har samme systemvirkningsgrad i NS 3031:2007 tabell B9, så
dette får ikke noe utslag i dag – men kanskje ved senere justeringer av
systemvirkningsgradene. Med 80 % bioenergi og 20 % fossilt fås beste oppvarmingskarakter,
mens grensen mellom beste og nest beste karakter går i dag ved 30 % el./fossilt.
For småhus må det for fastsettelse av skalaen også tas høyde for vannbåren varme og biokjel i
kombinasjon med en oljekjel som spisslast, og ikke bare en pelletskjel i kombinasjon med
direkte elektrisitet som har god systemvirkningsgrad. Sistnevnte ville gitt en ”streng” skala og
ført til at småhus med vannbåren varme og biokjel kan ”falle ned” en karakter.
NS 3031:2007 tabell B9 har ingen verdier for energiforsyning med biokjel eller oljekjel til
ventilasjon og varmtvann. Vi er av den oppfatning at de fleste aktører som energimerker
dermed bruker den samme systemvirkningsgraden som for vannbåren varme til radiatorer, dvs.
0,77, og da er det naturlig også å benytte dette i våre beregninger.
Vedrørende kjølesystemer oppføres de fleste bygninger i dag med en vann-vann kjølemaskin
som leverer kjøling til vannbasert system og som har kondensering mot vannbasert system
tilkoplet tørrkjøler. Denne typen kjølesystem har også den dårligste systemeffektfaktoren (2,2)
blant kjølesystemene i NS 3031:2007 tabell B11, noe som da passer godt med NVEs føring ift.
at lav systemvirkningsgrad skal benyttes. Derfor benytter vi systemeffektfaktor for kjølesystem
på 2,2 i beregningene. Dette vil ikke ”straffe” de bygninger med fjernkjøling siden
energimerkeordningen åpner for at bygninger med fjernkjøling kan forutsette at kjølebehovet
dekkes av lokal kjøleinstallasjon, dvs. at det kan benyttes kjølefaktorer fra tabell B11 ut fra
hvilken type kjølesystem som ville vært mest aktuelt som alternativ til fjernkjøling.
2.3.3
Energiforsyning for grenseverdi F / TEK69
NS 3031:2007 angir veiledende systemvirkningsgrader både for nyere (1990)
oppvarmingssystem i tabell B9 og for eldre enn 1990 i tabell B10. Vi må kunne forutsette at
bygninger etter hvert vil skifte ut sine kjelanlegg inkl. reguleringssystemer som følge av
begrenset teknisk levetid, og at det derfor er riktig å legge seg på nivået tilsvarende nyere
oppvarmingssystemer. Dette betyr at bygninger som fortsatt har eldre systemer blir ”straffet”
og kanskje faller ned en karakter. Dette er en beslutning tatt i samarbeid med NVE tidligere.
På denne bakgrunn benyttes for grenseverdi F / TEK69 de samme systemvirkningsgrader og
energiandeler som for grenseverdi C / TEK10.
117914/TIB
27. august 2012
Side 8 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
2.3.4
Energiforsyning for grenseverdi A / Passivhus
Det har tidligere kommet innspill på at en utbygger som bruker mye penger på å velge de
strengeste kravene til energieffektivitet i form av passivhuskrav, ikke bør risikere å få nest
beste karakter B på grunn av ”feil” fornybar energibærer. På denne bakgrunn ble det ved
forrige vurdering av energikarakterskalaen i 2010 besluttet å forutsette de samme lave
systemvirkningsgradene med biokjelanlegg ved fastsettelse av grenseverdi for energikarakter
A.
Nye vurderinger tilsier imidlertid at dette vil gi en litt for ”snill” skala og føre til at et unaturlig
stort antall bygg får beste energikarakter.
Underveis i arbeidet med skalaverdier er bygningskategorien kontorbygg benyttet som case for
visning av ulike alternativer. Dette fordi største andel av den norske næringsbyggmassen er
kontorbygg (ved siden av forretningsbygg), og fordi det hittil har vært størst oppmerksomhet
og ”konkurranse” i markedet omkring energimerking av nye kontorbygg. Innlagt gode
passivhuskomponenter i bygningsmodellen for kontorbygg, får vi med lave
systemvirkningsgrader for biokjelanlegg på 0,77 beregnet levert energi på 89 kWh/m², mens vi
med fjernvarme og systemvirkningsgrad på 0,88 får beregnet levert energi på 85 kWh/m². Til
sammenligning er grenseverdien for A i dagens energikarakterskala på 84 kWh/m².
Vi har følgende argumenter for å beholde grenseverdien på 84 kWh/m² evt. avrundet 85
kWh/m²:
•
Dagens grense på 84 kWh/m² har vist seg slett ikke å være for vanskelig for mange
utbyggere. Riktignok benytter da de fleste energikilder med bedre systemvirkningsgrad
enn fjernvarme, men beregningene viser at det også er fullt mulig med fjernvarme.
•
For bygningskategorien kontorbygg har det vært stor konkurranse utbyggerne imellom,
noe som kan føre til mye kritikk dersom det nå gjøres enklere å få A-merket bygg. Det er
selvsagt ikke slik at dagens grenseverdier for A skal beholdes for alle
bygningskategoriene, - det har jo vist seg at for mange bygningskategorier er det helt
riktig å justere grenseverdien fordi det enten ha vært for lett eller altfor vanskelig/umulig
å få A. Men kontorbygg er i en særstilling ift. konkurransen i markedet, og for kontorbygg
er vi med fjernvarmeforsyning og beregnet levert energi på 85 kWh/m² innefor
”akseptabel” differanse fra dagens grenseverdi på 84 kWh/m².
•
Myndighetene har vedtatt at TEK skal være iht. ”passivhusnivå” i 2015. Det er da
forutsatt av NVE at energimerkeordningen skal følge med og at grenseverdi for C fortsatt
skal være på gjeldende TEK-nivå og altså ”passivhusnivå”. Det vil bety en betydelig
skjerping av skalaen. Dette er kun få år frem i tid. Det vil være litt ”bakvendt” å nå (fra
1.7.2013) øke grenseverdien for A fra 84 til 89 kWh/m², ca 3,5 år etter at energimerkingen
ble innført, for så innen kun 2 år å gjennomføre en betydelig skjerping igjen.
•
Med systemvirkningsgrad 0,88 som grunnlag for grenseverdi A, vil dette i tillegg til
fjernvarme kunne oppnås med biokjel i kombinasjon med solenergi, varmepumpe og/eller
el.kjel/direkte el. Da det stort sett er nybygg vi her snakker om som er aktuelle for
energikarakteren A, mener vi det er riktig å stille ekstra strenge krav til disse. Men å legge
oss enda høyere enn systemvirkningsgraden 0,88 mener vi ikke er realistisk, det blir for
tøffe krav og for få bygg på beste energikarakter.
På denne bakgrunn er det i samarbeid med NVE besluttet å forutsette fjernvarme og
systemvirkningsgrad 0,88 for beregning av grenseverdi A.
Vedrørende kjølesystemer forutsettes et noe enklere og mer effektivt kjølesystem for
passivhus. I NS 3031:2007 tabell B11 oppgis de fleste slike kjølesystemer til
systemeffektfaktor 2,4. Denne verdien benyttes i energiberegningene for passivhus og
grenseverdi A.
117914/TIB
27. august 2012
Side 9 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
2.3.5
Oppsummering valg energiforsyning
I Tabell 2.4 oppsummeres de valg av systemvirkningsgrader og energiandeler som er gjort for
de ulike skalanivåene / referanseverdiene.
Tabell 2.4 Valg av systemvirkningsgrader og energiandeler
Skalanivå
Systemvirkningsgrader og energiandeler
Grenseverdi A / passivhusnivå
100 % fjernvarme η =0,88
Grenseverdi C / TEK10
80 % biokjel η =0,77 + 20 % oljekjel η =0,77
Grenseverdi F / TEK69
80 % biokjel η =0,77 + 20 % oljekjel η =0,77
3.
Vurdering av grenseverdier for energikarakterskalaen
3.1
Utgangspunkt
Som utgangspunkt benyttes det prinsippet for bestemmelse av referanseverdier og
sammenhengen mellom de ulike karakternivåene som ble funnet å være beste løsning i forrige
arbeid med energikarakterskalaen i 2010. Dvs. at passivhusnivå gir grenseverdi A, TEK10nivå gir øvre grenseverdi C, historisk TEK 1969-standard gir øvre grenseverdi F, og
grenseverdiene for de øvrige energikarakterene settes aritmetisk dvs. med samme innbyrdes
intervall ved hjelp av en algoritme.
3.2
Grenseverdi C / TEK10
Det er forutsatt at TEK10-nivå skal definere øvre grenseverdi C. I tidligere nevnte SIMIENfiler av bygningsmodeller med energitiltak som basis for bestemmelse av energirammer
TEK10, forutsettes nå inn vannbåren varme og energiforsyning med biokjelanlegg. Beregnet
levert energi for kontorbygg som eksempel er vist i Figur 3.1 som alternativ 1).
I utgangspunktet forutsettes luftmengder ihht. NS 3031:2007 tabell B1 veiledende luftmengder
både i og utenfor driftstid, dvs. at det er med disse luftmengdene benyttet i bygningsmodellen
energirammenivåene i TEK10 er definert. Mer riktig i energimerkesammenheng er imidlertid å
bruke luftmengder etter tabell B1 kun i driftstid mens minimumsluftmengder tabell A6
benyttes utenfor driftstid. Dette er mer reelt, for i praksis vil den som utfører
energiberegningene benytte minimumsluftmengden iht. A6 utenfor driftstid, noe som for øvrig
er nærmest virkeligheten da de fleste næringsbygg har ventilasjonen avslått utenfor brukstid.
Beregnet levert energi for kontorbygg med denne korreksjonen er vist i Figur 3.1 som
alternativ 2).
Man kan også vurdere å benytte luftmengde i driftstid lik 80 % av tabellverdi B1 som følge av
at VAV-systemer er mer og mer vanlig løsning i nybygg. Beregnet levert energi for
kontorbygg med denne løsningen er vist i Figur 3.1 som alternativ 3). Vi mener imidlertid at
man da beveger seg for langt bort fra TEK forskriftskrav og energirammekravet. Dessuten vil
dette kunne gi for et for tøft krav for nybygg for energikarakter C, samt at det gir små
skalaintervaller mellom A og C og dermed en for dårlig spredning.
På bakgrunn av overnevnte vurderinger foreslås å benytte prinsippet med luftmengder etter
tabell B1 i driftstid samt minimumsluftmengder tabell A6 utenfor driftstid for alle
bygningskategoriene. Dette er alternativ 2) i Figur 3.1 nedenfor.
117914/TIB
27. august 2012
Side 10 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Figur 3.1 Beregnet levert energi for ulike alternativer for TEK10 / grenseverdi C
For bygningskategoriene sykehus, sykehjem og lett industri / verksted gis det ved
energirammeberegning i TEK10 anledning til å benytte 70 % varmegjenvinning i ventilasjon i
stedet for 80 % dersom det er risiko for spredning av forurensning/smitte. Som grunnlag for
fastsettelse av øvre grenseverdi C benyttes likevel 80 % på lik linje med øvrige
bygningskategorier næringsbygg. Det gis følgende argumenter for dette valget:
•
Det finnes gode alternativer til roterende varmegjenvinner og kammervarmegjenvinner
som ikke medfører smitterisiko: Dobbel platevarmegjenvinner og motstrømsgjenvinner
med ca 80 % varmegjenvinning og ulike kombinasjoner med varmepumpe i
ventilasjonsaggregatet som kan gi godt over 80 % varmegjenvinning.
•
Med 80 % varmegjenvinning oppnås strengere grenseverdier som gir en bedre spredning /
fordeling av bygningsmassen på skalaen. Med 70 % varmegjenvinning fås spesielt for
sykehjem og sykehus unaturlig store intervaller mellom A og C og små intervaller mellom
C og F, mens det motsatte er naturlig. Med 70 % varmegjenvinning viser det seg at vi vil
få en uheldig fordeling av energikarakterer spesielt for bygningsmassen av sykehus, med
unaturlig mange gode karakterer B og C.
•
Beregninger med bygningsmodellene viser at sykehus, sykehjem og lett industri /
verksted som bygges med kun gjennomsnittlig 70 % varmegjenvinning vil få
energikarakteren D. Dette må sies å være akseptabelt, fordi de ikke faller helt ned på en E.
Alle komponentverdier benyttet for de ulike bygningsmodellene for beregning av grenseverdi
C er vist i vedlegg 4.
Bygg vil normalt oppnå energikarakter C eller bedre ved:
117914/TIB
•
Energiegenskaper på TEK10-nivå eller bedre, eksempelvis forbedring av energitiltakene
gitt i TEK10, lysstyringssystem, VAV mm.
•
Bygningskropp med formfaktor lik bygningsmodellen eller bedre.
•
Systemvirkningsgrad på 0,77 eller bedre.
27. august 2012
Side 11 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
3.3
Grenseverdi F / TEK69
TEK69-nivå skal definere øvre grenseverdi F. I SIMIEN-filer av bygningsmodellene er det i
tillegg til vannbåren varme og energiforsyning med biokjelanlegg innlagt komponentverdier
tilsvarende vanlig standard på 60-tallet. Nøyaktig hva som er riktig verdi for de ulike
komponentene er noe usikkert, fordi datidens TEK ikke gav andre føringer enn noe ”romslige”
U-verdi krav for vegg, tak og gulv. Vi har ved hjelp av erfaren bygningsfysiker tatt en
gjennomgang av forskriftskravene i TEK69 og sammenlignet med vanlig byggestandard /
isolasjonsstandard på den tiden. Konklusjonen er at det sjelden ble bygget med så dårlig
isolasjonsstandard som forskriftskravet for sone 3 (Oslo) tillot. Derfor mener vi det er mer
riktig å benytte U-verdier ihht. denne isolasjonsstandarden i beregningene for øvre grenseverdi
F. For øvrig er det i TEK69 gitt ulike krav for ulike vegg-, tak-, og gulvkonstruksjoner.
Dersom man baserer grenseverdi F på vanlig byggestandard på 60-tallet fremfor de vide
forskriftskravene i TEK69, bør vi også benytte mer reelle verdier for SFP og lekkasjetall i
stedet for de veiledende verdiene i hhv. NS 3031:2007 tabell B1 og B3.
Tilsvarende som for valg av systemvirkningsgrader for grenseverdi F / TEK69 for ”nyere
oppvarmingssystemer” må vi kunne forutsette at bygninger etter hvert har skiftet ut sine gamle
ventilasjonsanlegg som følge av begrenset teknisk levetid. Det er derfor riktig å legge seg på et
nivå tilsvarende noe nyere ventilasjonsanlegg med luftmengder i driftstid iht. NS 3031:2007
tabell B1 samt med gjennomsnittlig varmegjenvinning på 70 %. Det velges 70 % og ikke 80 %
varmegjenvinning fordi roterende varmegjenvinnere med ca 70 % virkningsgrad var vanlig
løsning for TEK69 bygg (og eldre) som ble oppgradert på 80-tallet. For bygninger som fortsatt
har eldre ventilasjonssystemer kan dette slå begge veier; enten har de dårligere
varmegjenvinning og faller ned til dårligste energikarakter G, eller de har lavere luftmengder
som bidrar til bedre energikarakter, eller både lavere luftmengde og varmegjenvinning som
opprettholder energikarakter F.
I Figur 3.2 er vist beregnet levert energi for kontorbygg som eksempel, med ulike
komponentverdier drøftet ovenfor. Det er i alle tilfeller benyttet minimumsluftmengder ihht.
NS 3031:2007 tabell A6 utenfor driftstid (som for grenseverdi C / TEK10).
Figur 3.2 Beregnet levert energi for ulike alternativer for TEK69 / grenseverdi F
Vi mener at alternativ 1) er den mest korrekte å benytte, da det er den som en energirådgiver
som energimerker på korrekt vis vil benytte – uten å benytte seg av ”lettvinte løsninger” med
kun å hente verdier fra forskriftskravene TEK69 og veiledende verdier i NS 3031:2007 tabell
B1 og B3. Situasjonene med minimumsluftmengde iht. NS 3031:2007 tabell A6 også i driftstid
sammen med redusert varmegjenvinning 50 %, 25 % og 0 % er vist for sammenligningens
117914/TIB
27. august 2012
Side 12 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
skyld, men vi mener at vi kan forutsette at bygninger etter hvert har skiftet ut sine gamle
ventilasjonsanlegg.
På bakgrunn av ovennevnte vurderinger besluttes å benytte samme prinsippet for alle
bygningskategoriene, dvs. med luftmengder etter tabell B1 i driftstid samt
minimumsluftmengder tabell A6 utenfor driftstid, varmegjenvinning i ventilasjonen på 70 %,
reelle (vanlige) U-verdier for bygningskropp samt reelle (vanlige) verdier for lekkasjetall og
SFP hvor det tas hensyn til nyinstallasjoner i eksisterende bygninger med trange tekniske rom
og vanskelige rørføringer.
Alle komponentverdier benyttet for de ulike bygningsmodellene for beregning av grenseverdi
F er vist i vedlegg 5. I samme vedlegg er vist forskriftskravene fra TEK69.
Bygg vil normalt oppnå energikarakter F ved:
3.4
•
Energiegenskaper på nivå med eller bedre enn det som var vanlig på 60-tallet, hvor det
har blitt gjennomført en teknisk oppgradering i senere tid. Eksempelvis skiftet vinduer,
skiftet til moderne ventilasjonsanlegg med bedre varmegjenvinning enn 70 % og/eller
lavere luftmengder enn standard, VAV, lysstyringssystem mm.
•
Bygningskropp med formfaktor lik bygningsmodellen eller bedre.
•
Systemvirkningsgrad på 0,77 eller bedre.
Grenseverdi A / Passivhus
Passivhusnivå skal definere grenseverdi A. I SIMIEN-filer av bygningsmodellene er i tillegg
til vannbåren varme og energiforsyning med fjernvarme benyttet komponentverdier tilsvarende
passivhusstandard.
I vurderingen vi gjorde i notat av 1. juli 2010 ble SINTEF Prosjektrapport 42 lagt til grunn,
dvs. det ble benyttet de samme bygningsmodellene som lå til grunn for energirammene i TEK
med passivhuskomponenter slik at det stemte overens med de resultatene og foreslåtte
passivhuskriteriene presentert i Prosjektrapport 42. Nå er det imidlertid en passivhusstandard
prNS 3701 som har vært ute på høring, og en tilhørende rapport laget av SINTEF på bestilling
av Standard Norge som heter ”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011”. Selv om NS 3701
ennå ikke er offisiell standard, så mener vi det er riktig at vi forholder oss til prNS 3701 og
ikke Prosjektrapport 42. Dette er en beslutning tatt i samarbeid med NVE.
PrNS 3701 kommer med et nytt sett passivhuskriterier (noe endrede verdier) og også nye
verdier for luftmengder og internlaster. En annen stor endring er at SINTEF har laget nye
bygningsmodeller ifm. utredning av passivhusstandarden, hvor det er gjort beregninger for
alternative bygningsstørrelser på 150 m², 300 m², 600 m² og 1000 m² for bruk til fastsettelse av
passivhuskriteriene som varierer avhengig av arealet (mens for bygg over 1000 m² er det faste
verdier). De fleste TEK-bygningsmodellene er vesentlig større enn 1000 m² (se Tabell 2.1). At
passivhuskriteriene tar utgangspunkt i nye bygningsmodeller har ikke noen stor praktisk
betydning for vårt arbeid. I og med at prNS 3701 setter krav til høyeste tillatte
oppvarmingsbehov som må følges uansett bygningsmodell, blir derfor også beregnet levert
energi totalt sett nesten det samme for et bygg hvor komponentverdiene tilpasses for bare
akkurat å tilfredsstille passivhuskriteriene. Etter en beslutning tatt i samarbeid med NVE er det
valgt å benytte de samme bygningsmodellene som ligger til grunn for TEK. Dette fordi det er
disse TEK-bygningsmodellene som i størrelse best representerer bygningsmassen som har
energimerket hittil (det vises til kapittel 3.7), mens passivhusmodellene blir for små. Unntaket
er for bygningskategorien barnehage, og dette begrunnes i kapittel 3.8.
Komponentverdier benyttet i ”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011” er for de fleste
bygningskategorier noe skjerpet i forhold til i Prosjektrapport 42. Men når passivhusbygningsmodellene samtidig er gjort mindre (maks 1000 m²) enn TEK-bygningsmodellene, gir
dette pga dårligere formfaktor likevel i de fleste tilfeller et høyere beregnet netto energibehov.
117914/TIB
27. august 2012
Side 13 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Figur 3.3 er for kontorbygg som eksempel vist alternativer for beregning av grenseverdi A med
noe ulike komponentverdier. For kontorbygg er det i ”Underlagsmaterialet for prNS
3701:2011” benyttet samme U-verdier som i Prosjektrapport 42, men hvor virkningsgrad
varmegjenvinner er økt fra 80 til 82 %. Hva denne forskjellen i varmegjenvinning utgjør på
beregnet levert energi er vist i alternativ 1) og 2). Begge alternativene er altså med TEKbygningsmodellen innlagt nye verdier for luftmengder og internlaster ihht. prNS 3701, og med
U-verdi yttervegg 0,12 W/m² K, U-verdi gulv 0,08 W/m² K, U-verdi tak 0,09 W/m² K og Uverdi vinduer og dører 0,8 W/m² K.
I alternativ 3) er vist reduksjon av komponentverdier (U-verdier og varmegjenvinning) som er
funnet å være minimum for akkurat å tilfredsstille passivhuskriteriene ihht. prNS 3701.
Figur 3.3 Beregnet levert energi for ulike alternativer for passivhus / grenseverdi A
Beregningene for passivhus er gjort uten installert varmebatteri ventilasjon i både
Prosjektrapport 42 og ”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011”. Dette kan gjøres fordi
virkningsgraden på varmegjenvinneren er så høy. Med dette øker romoppvarmingen noe, men
oppvarmingsbehovet totalt sett går litt ned. Samme prinsipp er brukt også i våre simuleringer. I
SINTEF Prosjektrapport 42 er det definert en begrenset installert kjøleeffekt til ventilasjon
nødvendig for å oppnå tilfredsstillende sommerkomfort. Vi har benyttet samme kjøleeffekt i
våre simuleringer.
Minste tillatte gjennomsnittlige luftmengder ved energiberegninger gitt i prNS 3701 er noe
lavere enn de gitt i NS 3031:2007 tabell A6. Ved energimerking må man imidlertid forholde
seg til NS 3031, og derfor er dette også benyttes i våre simuleringer. For sykehus og sykehjem
har prNS 3701 ventilasjonsluftmengder utenfor driftstid (3 m³/h m²) som er høyere enn minste
tillatte luftmengder i NS 3031 tab A6 (2 m³/h m² ). Vi velger konsekvent å forholde oss til NS
3031 da det oftest er dette som benyttes ved energimerking. Dette er en beslutning tatt i
samarbeid med NVE.
For internlaster skal man i utgangspunktet følge de normative verdiene gitt i NS 3031:2007
tabell A1 og A2. For belysning åpner NS 3031 imidlertid for å redusere belysningsposten med
20 % dersom det benyttes styringssystem for utnyttelse av dagslys eller styringssystem basert
på tilstedeværelse, og det åpnes for å bruke andre lavere verdier når det kan dokumenteres
gjennom beregninger etter NS-EN 15193 eller tilsvarende. Det er en rivende utvikling i
belysningsmarkedet når det gjelder produkter for lavenergibelysning og LED. I
”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011” er det av Lyskultur utført et eget arbeid på
belysning med beregningsforutsetninger og foreslåtte verdier. Belysningsverdiene som er gitt i
prNS 3701 er derfor godt gjennomarbeidet, og det er naturlig at vi bruker de samme verdiene
også i våre simuleringer for passivhus og grenseverdi A.
Når det gjelder kontorbygg som case kan det argumenteres for å velge alternativ 2) vist i Figur
3.3 ovenfor da dette gir strengeste grenseverdi A. Det er de samme argumenter som gitt i
kapittel 2.3.4 som går på at vi ikke bør gjøre det mye lettere å få energikarakteren A enn det er
i dagens skala med grenseverdi 84 kWh/m². Dette er en beslutning tatt i samarbeid med NVE.
117914/TIB
27. august 2012
Side 14 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
På bakgrunn av ovennevnte vurderinger besluttes å benytte samme prinsippet for alle
bygningskategoriene; dvs. TEK-bygningsmodeller med U-verdier, lekkasjetall, kuldebroverdi,
varmegjenvinning, SFP og belysning fra ”Underlagsmaterialet for prNS 3701:2011”, med
luftmengder iht. minimumsverdier gitt av NS 3031:2007 tabell A6 og øvrige internlaster og
varmtvann fra NS 3031:2007. Unntaket er altså for bygningskategorien barnehage, hvor
passivhusmodellen på 1000 m² benyttes i stedet for TEK-modellen.
Det er for øvrig kontrollert at våre bygningsmodeller med nevnte benyttede komponentverdier
oppfyller passivhuskriteriene i prNS 3701, når vi benytter minimumsluftmengder fra prNS
3701.
For boligbygningene har vi måttet prøve oss frem for å finne riktige passivhuskomponenter for
å tilfredsstille både minstekravene og de overordnede kriteriene gitt i NS 3700:2010.
Alle komponentverdier benyttet for de ulike bygningsmodellene for beregning av grenseverdi
A er vist i vedlegg 6.
Bygg vil normalt oppnå energikarakter A ved:
-
Energiegenskaper på passivhusnivå eller bedre
-
Bygningskropp med formfaktor lik bygningsmodellen eller bedre
-
Systemvirkningsgrad på 0,88 eller bedre
I møter med NVE er det også diskutert om det skal være en automatikk i at bygninger som
oppfyller passivhuskriteriene iht. NS 3700 og kommende NS 3701 uansett skal få
energikarakteren A.
3.5
Energikarakterskala alternativ 1
Som utgangspunkt skal passivhusnivå gi grenseverdi A, TEK10-nivå gi øvre grenseverdi C,
historisk TEK 1969-standard gi øvre grenseverdi F, og grenseverdiene for de øvrige
energikarakterene settes aritmetisk dvs. med samme innbyrdes intervall. Se Tabell 3.1
nedenfor.
Tabell 3.1 Bestemmelse av skalanivåer alternativ 1
A
[Passivhus]
B
[(A + C) • 1/2]
C
[TEK 2010]
D
E
[(2C + F) • 1/3] [(2F + C) • 1/3]
F
[TEK 1969]
G
>F
Resultatene for de beregnede grenseverdiene er oppsummert i Figur 3.4 som viser
skalatrinnene og i Figur 3.5 som viser intervallene. Energikarakteren G er ikke vist da denne jo
er alt dårligere enn F og altså ikke har noen øvre grense.
117914/TIB
27. august 2012
Side 15 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Figur 3.4 Skalatrinn energikarakterskala alternativ 1
Figur 3.5 Intervaller energikarakterskala alternativ 1
Ut fra energimerkesystemets database for utførte energimerkinger hvor det er benyttet XMLimport, har NVE gjort simuleringer av hvordan spredning/fordeling av bygningsmassen blir på
den nye skalaen. Dette er vist i vedlegg 9, hvor energikarakterskala alternativ 1 er
sammenlignet med et alternativ 2 (forklares i neste kapittel) og med dagens
energikarakterskala.
117914/TIB
27. august 2012
Side 16 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
3.6
Energikarakterskala alternativ 2
På bakgrunn av at det for energikarakterskala alternativ 1 ser ut til å bli litt stor andel som får
energikarakter G i forhold til karakter F (spesielt for kontorbygg som har vært vårt casebygg,
men det viser seg også å gjelde for flere andre bygningskategorier), er det i samarbeid med
NVE besluttet å lage et alternativ 2 hvor intervallet for karakter F forlenges, uten å endre
øvrige grenseverdier. Dette gjøres ved å gange beregnet øvre grenseverdi F med en faktor, og
som utgangspunkt er denne satt lik for alle bygningskategoriene og blitt tilpasset ønsket
fordeling for vårt kontorbygg som case. Benyttet verdi er 1,07. Bestemmelse av
grenseverdiene for alternativ 2 er vist i Tabell 3.2 nedenfor.
Tabell 3.2 Bestemmelse av skalanivåer alternativ 2
A
[Passivhus]
B
[(A + C) • 1/2]
C
[TEK 2010]
D
[(2C+TEK69)•1/3]
E
[(2TEK69 +C)•1/3]
F
[TEK69 • 1,07 ]
G
>F
Resultatene for de beregnede grenseverdiene er oppsummert i Figur 3.6 som viser
skalatrinnene og i Figur 3.7 som viser intervallene. Energikarakteren G er ikke vist da denne jo
er alt dårligere enn F og altså ikke har noen øvre grense.
Figur 3.6 Skalatrinn energikarakterskala alternativ 2
117914/TIB
27. august 2012
Side 17 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Figur 3.7 Intervaller energikarakterskala alternativ 2
3.7
Vurdering av alternativene
I vedlegg 7 er de to alternativene sammenstilt med dagens skala for sammenligning. Dette
viser i korte trekk:
Øvre grenseverdi F er betydelig redusert for samtlige bygningskategorier. Dette er som
forventet og ønsket, da det med gammel skala har vært for vanskelig å få dårligste
karakter G.
Grenseverdi A for boligblokk er satt noe høyere i ny skala. Dette er som ønsket, da det
med gammel skala har vært umulig for leiligheter å få beste karakter A. For de øvrige
bygningskategoriene er det mindre forskjeller mellom de to skalaene for karakteren A.
For noen har grenseverdien for karakteren A blitt noe strengere (skolebygning,
universitets- og høgskolebygning, sykehus, hotellbygning, forretningsbygning,
kulturbygning og lett industri/verksted), mens for de øvrige bygningskategorier har det
blitt marginalt ”snillere” krav (barnehage, kontorbygning, sykehjem og idrettsbygning).
Øvre grenseverdi C har som forventet blitt ”strengere” for alle bygningskategorier pga
endringer fra TEK07 til TEK10 med krav til bedre varmegjenvinning.
Andre betraktninger:
117914/TIB
•
For småhus er øvre grenseverdi for energikarakteren B på 125 kWh/m². Til
sammenligning viser beregninger for lavenergihus klasse 1med oppvarmingssystem
systemvirkningsgrad 0,77 spesifikk levert energi på 122 kWh/m2. Dette betyr at småhus
som tilfredsstiller kriteriene for lavenergihus klasse 1 i langt de fleste tilfeller vil få
energikarakteren B, og at småhus som tilfredsstiller kriteriene for lavenergihus klasse 2
hvor det samtidig benyttes oppvarmingssystem med høyere systemvirkningsgrader også i
flere tilfeller vil kunne få energikarakteren B.
•
Bygninger med oppvarmingssystem med varmepumpe eller som utnytter solenergi og
dermed får meget gode systemvirkningsgrader, vil kunne oppnå en bedre energikarakter
27. august 2012
Side 18 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
enn den bygningstekniske standarden skulle tilsi. Dette gjelder uansett metode og
inndeling av skala.
Det er i vedlegg 8 laget en sammenstilling av Enovas forbildeprosjekter og hvilken
energikarakter disse har i dagens skala samt endringer til foreslått ny skala. Samtlige
bygninger (bortsett fra et hotell) vil få energikarakteren A eller B. Flere bygninger benytter seg
av varmepumpe og solfangere og får derfor en god karakter, men det er flere som har
fjernvarme med lavere systemvirkningsgrad som likevel klarer både A og B. Vi mener derfor
at foreslått skala er godt tilpasset reelle prosjekter med energifokus.
Ut fra energimerkesystemets database for utførte energimerkinger, har NVE gjort simuleringer
av hvordan spredning/fordeling av bygningsmassen blir på den eksisterende og de nye skalaalternativene for hver bygningskategori. Dette er vist i vedlegg 9 for energimerkinger hvor det
er benyttet XML-import, dvs. for alle næringsbygg samt de boliger hvor det er benyttet
ekspert. Arbeidet var påbegynt av NVE og videreført av Multiconsult. Av vedlegget
fremkommer:
Samlet antall og fordelingen av energikarakterer
Gjennomsnittlig beregnet spesifikk levert energi og hvilken energikarakter dette tilsvarer
Fordelingen av areal i tilpassede intervaller samt gjennomsnittlig areal
Fordelingen av byggeår i intervaller tilpasset etter energikarakterskalaens intervaller, dvs.
2010 og nyere (C), 1997-2009 (D), 1983-1996 (E), 1970-1982 (F) og eldre (G). Samt
gjennomsnittlig byggeår.
Kommenterer til resultatene, Multiconsults anbefalinger ift. valg av alternativ 1 eller 2 og
evt. annet samt beslutning tatt i samarbeid med NVE.
Ved vurdering av resultatene må man bla. ta følgende med i betraktningen:
•
Er utvalget for aktuell bygningskategori representativt?
o Er utvalget for lite?
o Er nyere eller eldre bygninger overrepresentert?
o Er større eller mindre bygninger overrepresentert?
•
Er TEK-bygningsmodellen vi har benyttet representativ for bygningsmassen?
•
Har bygningsmassen som er energimerket en gjennomsnittlig høyere standard enn
landsgjennomsnittet? Nettopp fordi byggeier har energimerket kan det være at det satses
mer på energieffektive bygninger i byggeiers eiendomsportefølje.
• For representativt utvalg bør gjennomsnittet ideelt sett ligge på karakteren E.
Gjennomgående konklusjonen er at TEK-bygningsmodellene for de ulike bygningskategoriene
representerer den energimerkede bygningsmassen på en god / tilfredsstillende måte (med
unntak av barnehage), og at ut fra byggeår-fordeling og -gjennomsnitt er fordelingen av
energikarakterene som man må kunne forvente. For enkelte av bygningskategoriene har
Multiconsult stilt spørsmål ved om ikke grenseverdiene bør justeres, men i samarbeid med
NVE er det besluttet at fordelingen er tilfredsstillende og at det er ønskelig å være konsekvent
ift. bruk av samme forutsetninger for alle bygningskategorier. Videre er det besluttet å benytte
karakterskala alternativ 2 konsekvent.
For bygningskategorien "barnehage" gjøres imidlertid et unntak. Fordelingen av
energikarakterer viser en unormalt stor andel på de beste energikarakterene A, B og C. Vi
mener hovedårsaken til dette er at TEK-bygningsmodellen (som skalaen er satt ut ifra) er et lite
bygg på kun 300 m² som ikke representerer bygningsmassen godt nok. Arealfordelingen viser
at hovedvekten av bygg er vesentlig større, og gjennomsnittet er på 1043 m² dvs. mer enn 3
ganger så stort som TEK-bygningsmodellen. Et større bygg betyr normalt bedre formfaktor og
mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir grenseverdiene i skalaen
117914/TIB
27. august 2012
Side 19 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
”for snille”. Det er derfor i samarbeid med NVE besluttet å bytte til passivhusbygningsmodellen på 1000 m² som er benyttet i beregningsgrunnlaget for prNS 3701. De
videre beregningsresultater og vurderinger ift. dette er vist i kapittel 3.8.
For boliger er utvalget av energimerkinger hvor det er benyttet XML-import ikke
representativt, - det er helt tydelig at nye bygg er overrepresentert. Derfor legges det ikke vekt
på dette, men gjøres i stedet nærmere vurderinger for utvalget hvor boligeiere selv har benyttet
energimerkesystemets ”detaljert registrering”, vist på samme måte i vedlegg 10. Fordelingene
viser en overvekt på de dårligste energikarakterene, men det er vurdert som naturlig og ”riktig”
da gjennomsnittlig byggeår er gammelt (1967 for småhus og 1970 for leiligheter). Det er i
samarbeid med NVE besluttet at fordelingene er tilfredsstillende, og at alternativ 2 benyttes.
Det er i vedlegg 11 også vist fordelingen av energikarakterer for utvalget hvor boligeiere selv
har benyttet energimerkesystemets ”enkel registrering”. Her har vi imidlertid ikke på samme
måte vist fordeling av arealer, byggeår og gjort de samme vurderinger, av den grunn at det
ikke bør legges særlig vekt på disse resultatene. ”Enkel registrering” fungerer slik at ut fra
angitt boligtype og areal benytter systemet en predefinert bygningsmodell, og ut fra angitt
byggeår benyttes konservative biblioteksverdier for komponentene, som samlet gir en meget
konservativ energiberegning. Energikarakterskalaen bør derfor ikke styres etter resultatene
herfra. NVE opplyser at det er aktuelt å ”kalibrere” bygningsmodellen for enkel registrering
mot den nye energikarakterskalaen, slik at alle boligtyper får riktig energikarakter i forhold til
oppgitt byggeår. En slik kalibrering ble også gjennomført før eksisterende energikarakterskala
ble tatt i bruk.
Fordelingen av energikarakterer viser tydelig svakheten ved dagens gjeldende skala da det for
samtlige bygningskategorier er et for lite antall som får dårligste energikarakter G. Samtidig er
det for flere bygningskategorier et for stort antall som får A og B. Ny foreslått skalainndeling
viser for alle bygningskategorier en vesentlig bedre fordeling og understreker riktigheten av at
skalaen nå revideres.
NVE gjort en beregning av hvor mye energiforbruket på C-nivå må reduseres for å oppnå
karakteren A. Dette kan benyttes for sammenligning av skalanivåer bygningskategoriene
imellom. Fordi NS 3031:2007 definerer et sett med normative verdier for internlaster og
varmtvann som er fast uansett skalanivå, er det kun det øvrige og ”påvirkbare” forbruket som
er interessant. Dette er presentert i vedlegg 12, for både dagens skala og de nye foreslåtte
alternativene. Beregningene viser at det spesielt for barnehager er lite som skal til for å få
energikarakteren A i ny foreslått skala sammenlignet med de øvrige bygningskategoriene.
Dette bygger opp under den vurderingen som er gjort for barnehager ovenfor ift. at det bør
benyttes en annen bygningsmodell.
3.8
Bygningsmodell for barnehage
Som nevnt i foregående kapittel viser energimerkesystemets database for utførte
energimerkinger at TEK-bygningsmodellene for de ulike bygningskategoriene representerer
den energimerkede bygningsmassen på en god / tilfredsstillende måte, med unntak av
barnehage. For barnehage viser fordelingen av de 190 energikarakterene en unormalt stor
andel på de beste energikarakterene A (7 %), B (10 %) og C (19,5 %), sett i forhold til
fordelingen av byggeår som viser at det ikke er flere enn 12,5 % med byggeår 2010 eller nyere.
Vi mener hovedårsaken til dette er at TEK-bygningsmodellen er et lite bygg på kun 300 m²
som ikke representerer bygningsmassen godt nok. Arealfordelingen viser at hovedvekten av
bygg er vesentlig større, og gjennomsnittet er på 1043 m² dvs. mer enn 3 ganger så stort som
TEK-bygningsmodellen. Se arealfordelingen i Figur 3.8
117914/TIB
27. august 2012
Side 20 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Figur 3.8: Arealfordeling energimerkede barnehager
Kanskje er det en trend at det bygges større barnehager nå enn tidligere? Et større bygg betyr
normalt bedre formfaktor og mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir
grenseverdiene i skalaen ”for snille” dersom de baseres på TEK-bygningsmodellen. Det er
derfor i samarbeid med NVE besluttet å bytte til passivhus-bygningsmodellen på 1000 m² som
er benyttet i beregningsgrunnlaget for prNS 3701.
Passivhusmodellen på 1000 m² treffer meget godt ift. gjennomsnittsarealet av de
energimerkede barnehagene som er på 1043 m². Passivhusmodellen har en grunnflate på 20 x
25m og er i 2 etasjer. Formfaktoren er 0,58. En sammenligning med formfaktoren til TEKmodellene vist i Tabell 2.1 viser at dette er nokså likt som skole og flere andre bygninger, og
vesentlig bedre enn TEK-modellen barnehage på 300 m² i én etasje med dårlige 1,08 i
formfaktor. En slik stor forskjell i formfaktor har en stor innvirkning på energibehovet.
Vi har gjennom Standard Norge og SINTEF Byggforsk fått tilgang til SIMIEN-filen med
passivhusmodellen på 1000 m² for bygningskategorien barnehage som er benyttet i
beregningsgrunnlaget for prNS 3701. Dvs. modellen er også lagt inn med kjøling ihht. siste
endring (høringsversjonen prNS 3701 var uten kjøling). Da vil være riktig at vi også forholder
oss til siste endring. For sammenligningens skyld vil vi imidlertid her vise
beregningsresultatene både med og uten kjøling. Vi har i tillegg lagt inn vannbåren varme i
SIMIEN-filen, ihht. prinsippet fulgt for øvrige beregningsfiler (ref. kap. 2.2.4).
I Figur 3.9 er vist beregnet levert energi for passivhusnivå, TEK10 og TEK69, for hhv.
passivhusmodellen med og uten kjøling samt for TEK-bygningsmodellen (uten kjøling). Det er
i passivhusmodellen benyttet de samme komponentverdier og systemvirkningsgrader som
tidligere definert og benyttet i TEK-modellene for hvert av referansenivåene. Dvs. at det i
hovedsak kun er selve bygningsmodellenes geometri som er forskjellig, men følgende
forskjeller er også registrert i passivhusmodellen kontra TEK-modellen (og beholdes som de
er):
- Større varmelagring i innvendig sjikt på gulv (40 Wh/m²K kontra 10 Wh/m²K)
- Høyere tilluftstemperatur ventilasjon (19 °C kontra 18 °C)
Fordi det skilles på beregningene med og uten kjøling, er det også benyttet noe forskjellig
solskjermingsegenskaper i modellene, se oversikt i vedlegg 13.
117914/TIB
27. august 2012
Side 21 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Figur 3.9: Beregningsresultater for barnehage: Passivhusmodell kontra TEK-bygningsmodell
Som vi ser har bygningsmodellens utforming stor innvirkning på beregningsresultatene.
Passivhusmodellen gir vesentlig lavere beregnet levert energi. Kjøling eller ikke kjøling utgjør
til sammenligning mindre forskjeller. Kjøling på TEK69-nivå (i eldre barnehager) ansees ikke
som aktuelt og er derfor ikke vist i figuren. For referansenivåene passivhusnivå (A) og TEK10
(C) benyttes resultatene fra passivhusmodellen med kjøling. Det må vurderes om
passivhusmodellen også skal benyttes for TEK69 (F) eller om TEK-bygningsmodellen fortsatt
skal benyttes her da den muligens best representerer den eldre bygningsmassen. Det er
fordelingen av energikarakterer som danner grunnlag for denne vurderingen.
I vedlegg 13 er for barnehage vist oppdatert fordeling av energikarakterene, dvs. fordeling
ihht. tidligere viste eksisterende skala og nye skala-alternativer 1 og 2, samt nå også for nye
alternativer 3 og 4. Alternativ 3 er med passivhusmodellen med kjøling for referansenivåene
passivhusnivå (A) og TEK10 (C), mens TEK69 (F) er med TEK-bygningsmodellen. Alternativ
4 er som alternativ 3 men med passivhusmodellen uten kjøling for TEK69 (F). Det er tidligere
besluttet å benytte alternativ 2 for alle øvrige bygningskategorier, dvs. at beregnet øvre
grenseverdi F ganges med en faktor på 1,07 som gir et større intervall for F. Dette er også
benyttet i alternativ 3 og 4 for å være konsekvent.
Vår anbefaling er å benytte alternativ 4 for barnehage. Dette alternativet synes å gi beste
fordeling, samt at passivhusmodellen da benyttes konsekvent for alle referansenivåene.
I vedlegg 13 er også vist oppdatert beregning av hvor mye energiforbruket på C-nivå må
reduseres for å oppnå karakteren A.
I vedlegg 14 er vist de beregnede skalaverdier for alle bygningskategoriene, angitt både som
netto energibehov og levert energi.
117914/TIB
27. august 2012
Side 22 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
4.
Arealkorreksjon for boliger
4.1
Orientering
Det ble innført arealkorreksjon for boliger våren 2011. De valgte korreksjonsleddene hadde
bakgrunn i den enkle vurderingen Multiconsult gjorde i ”Notat 04: Energikarakterskala” av
1.juli 2010. Arealkorreksjonsleddet for småhus baserte seg på samme arealkorreksjonsledd
som er gitt i energirammen TEK10 med 1600/A (A= oppvarmet del av BRA), hvor
bygningsmodellen og ”normal” småhusstørrelse er på 160 m² som dermed gir et
korreksjonsledd på 10. Arealkorreksjonsleddet for leiligheter baserte seg på samme prinsipp,
men med ”normal” leilighetsstørrelse på 65 m² som gav arealkorreksjonsleddet 650/A. Det ble
valgt samme arealkorreksjonsledd for alle skalanivåene.
Senere testing har imidlertid vist at det er behov for ny vurdering av arealkorreksjonsleddene.
For skalaverdi C har arealkorreksjonsleddet vist seg å være for lite, som medfører at det i for
stor grad favoriserer store boliger. Dette gjelder både for småhus og leiligheter. Forholdet
endrer seg med skalanivåene. I øvre del av skalaen (grenseverdi F) utgjør oppvarmingsbehovet
en større del av totalt beregnet levert energi, og arealkorreksjonsleddet slik det er i dag gir for
liten korreksjon, hvilket i enda større grad favoriserer store boliger. I nedre del av skalaen
(grenseverdi A) utgjør oppvarmingsbehovet en mindre del av totalt beregnet levert energi, og
arealkorreksjonsleddet slik det er i dag gir for stor korreksjon, hvilket favoriserer små boliger i
for stor grad.
4.2
Vurdering av korreksjonsledd
I vedlegg 15 er vist hvordan dagens skalaverdi C endrer seg som funksjon av arealet. Dette er
vist sammen med beregningsresultater for ulike typer boliger med byggeår 2010, gjort i
energimerkeordningens ”enkel registrering” på nett. Visningen er gjort for både eksisterende
energikarakterskala og nytt forslag til energikarakterskala inkl. nytt forslag til arealkorreksjon.
Arbeidet var påbegynt av NVE og videreført av Multiconsult.
I samme vedlegg er også vist hvordan marginen til skalaverdi C (dvs. differansen mellom
grenseverdi C og beregnet levert energi for den aktuelle boligen) endrer seg som funksjon av
arealet.
- Stigende kurve fås når marginen til grenseverdi C øker med økende BRA, og betyr
"underkorrigering”. Dette betyr at det blir vanskeligere å klare energikarakteren jo mindre
boligen er og lettere jo større boligen er, mao. favorisering av store boliger hvilket ikke er
ønskelig.
- Fallende kurve for motsatte tilfelle, dvs. ”overkorrigering” som favoriserer små boliger.
- Horisontal kurve er den ”ideelle korrigering”, og betyr at marginen til grenseverdi C er
konstant og mao. favoriserer ingen boligstørrelser fremfor andre.
Imidlertid er det ikke mulig å lage en horisontal kurve for alle boligtyper samtidig. Vi forsøker
å finne en gylden middelvei, og godtar i noe større grad fallende linjer for heller å favorisere
mindre boliger enn større. Dette gjøres ved å prøve ut ulike størrelser på
arealkorreksjonsleddet og se på de ulike boligtypenes kurver for margin til grenseverdi C. I
denne sammenhengen er det ikke viktig å se på marginens tallstørrelse, men hvorvidt den er
stigende eller synkende som funksjon av arealet, og således hvor godt beregnet levert energi
for de ulike boligtypene følger skalaverdien. For småhus legges det ved vurderingen noe større
vekt på kurvene for enebolig siden denne boligtypen utgjør ca 60 % av alle boligtypene.
Samme prinsipp er fulgt for å finne arealkorreksjonsleddet for grenseverdi F. For de samme
boligtypene er det nå benyttet byggeår 1970 i energimerkeordningens ”enkel registrering” på
nett. Dette er presentert i vedlegg 16. Som grenseverdi F for småhus og leiligheter er benyttet
verdien fra energimerkeskala alternativ 2, ihht. tidligere beslutning i samarbeid med NVE.
117914/TIB
27. august 2012
Side 23 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
For grenseverdi A er også det samme prinsippet fulgt. Men her har vi i energimerkeordningens
”enkel registrering” på nett måttet gå videre (som ekspert) og endre komponentverdiene
manuelt slik at boligen får passivhusstandard. Komponentverdiene som er benyttet
fremkommer av vedlegg 6. Resultatene av arealkorreksjon for grenseverdi A er presentert i
vedlegg 17.
Korreksjonsleddene for de øvrige skalaverdiene settes med samme innbyrdes intervall som det
er gjort for grenseverdiene i ny foreslått energikarakterskala, dvs. det er algoritmen i Tabell 3.2
som benyttes.
Som forklart innledningsvis vil større arealkorreksjonsledd jo dårligere energikarakteren er gi
en mer riktig korreksjon enn tidligere. Dette er fordi med fallende energikarakterer utgjør
oppvarmingsbehovet en stadig større del av totalt beregnet levert energi, og dermed får
boligens areal også større betydning. At dette blir mer riktig enn dagens skala som har samme
arealkorreksjonsledd for alle skalanivåene, sees også klart av de tidligere nevnte diagrammene
i vedlegg 15, 16 og 17. Her er eksisterende skala og nytt forslag til skala presentert side ved
side. For grenseverdi C (vedlegg 15) i eksisterende skala ser vi at grenseverdien får et stadig
større avvik fra beregnet levert energi for de ulike boligtypene (både for småhus og leiligheter)
etter hvert som arealet øker. Dette sees enda tydeligere i diagrammene for beregnet margin til
grenseverdi C, ved at kurvene til alle boligtypene er stigende. Dette betyr "underkorrigering",
dvs. at arealkorreksjonsleddet ikke er stort nok. I nytt forslag til skala er arealkorreksjonsleddet
derfor øket, og diagrammene viser at beregnet levert energi for de ulike boligtypene følger
grenseverdi C mye bedre, og at kurvene for beregnet margin til grenseverdi C er flatere. For
grenseverdi F (vedlegg 16) er disse forholdene ytterligere forsterket. I eksisterende skala er
grenseverdiens avvik fra beregnet levert energi for de ulike boligtypene enda større, dvs. i enda
større grad en underkorrigering. I nytt forslag til skala måtte arealkorreksjonsleddet derfor økes
betydelig for å gi mindre avvik og tilnærmet horisontale kurver for beregnet margin til
grenseverdi F. For grenseverdi A (vedlegg 17) er forholdet det motsatte, dvs. diagrammene
viser at vi i eksisterende skala har en overkorrigering. I nytt forslag til skala har vi derfor
måttet redusere arealkorreksjonsleddet. Verdiene i arealkorreksjonsleddene vi har kommet
frem til for de ulike grenseverdiene, er presentert i Tabell 4.1 nedenfor. Det er rundet ned til
nærmeste hele 100. (Avrunding ned fordi det er mer gunstig med underkorreksjon enn
overkorreksjon).
Tabell 4.1 Verdier for arealkorreksjonsleddene
A
B
C
D
E
F
Småhus
800
1600
2500
4100
5800
8000
Leiligheter
600
1000
1500
2200
3000
4000
Bygningskategori
Det er ”normal” småhusstørrelse på 160 m² samt ”normal” leilighetsstørrelse på 65 m² som
skal gi de tidligere beregnede grenseverdiene. Skalaverdiene uten arealkorreksjonsleddet
bestemmes dermed ved å trekke fra arealkorreksjonsleddet hvor hhv. 160 m² og 65 m² er
benyttet som BRA.
4.3
Vurdering av skalaverdier for boliger
Energimerkeskalaens grenseverdier i alternativ 1 og 2 er beregnet ved bruk av TEKbygningsmodellene. Bygningsmodellen ”småhus” er en enebolig i 2 etasjer med gulv på grunn
og samlet BRA på 160 m². Bygningsmodellen ”boligblokk” er en rektangulær blokk i 3.etg
med gulv på grunn og samlet BRA på 900 m². Blant Norges boligmasse er det et stort antall
varianter av boligtyper og bygningsformer. Boliger av samme størrelse og med samme
komponentverdier vil derfor ha en stor variasjon i beregnet netto energibehov, avhengig av
størrelse på ytterflater mot det fri og formfaktoren. Det må være et mål at de grenseverdiene
117914/TIB
27. august 2012
Side 24 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
som settes i karakterskalaen skal være representativt for de ulike typer boliger, dvs. et
gjennomsnitt av beregnet levert energi. Som angitt i kap. 3.7 mener vi ut fra fordelingen av
energikarakterene at de foreslåtte skalaverdiene representerer bygningsmassen på en
god/tilfredsstillende måte.
Vi har benyttet TEK-bygningsmodellen for en hel boligblokk i beregningene våre.
Energimerkingen er av NVE tenkt at primært skal utføres for enkeltleiligheter. Vi har derfor
laget flere SIMIEN-filer for en normal leilighet på 65 m2 (ref. definisjon leilighetsstørrelse i
kapittel 2.2.3) og med TEK10-standard og vannbåren varme innlagt, med ulike plasseringer i
boligblokken, vist i Figur 4.1.
1
4
”ende oppe”
”midt oppe”
2
5
”ende midt”
”midt midt”
3
6
”ende nede”
”midt nede”
Figur 4.1 Leiligheter i boligblokk
Resultatene er vist for beregnet netto energibehov i Figur 4.2, hvor de ulike leilighetene er
sammenlignet med boligblokkens netto energibehov på 111 kWh/m²:
Figur 4.2 Sammenligninger av ulike leilighetsplasseringer
Bygningskategorien "boligblokk" legger seg omtrentlig midt imellom de ulike
leilighetsplasseringene, og likt som typen "6 midt nedre". Leiligheter med gunstigere
plassering vil bli "premiert", og tilsvarende leiligheter med dårligere plassering vil bli
"straffet". Vår konklusjon er derfor at simuleringer gjort med bygningsmodellen for boligblokk
i SIMIEN-filene også er representativt for enkeltleiligheter.
De aller fleste boligeiere vil imidlertid utføre energimerkingen på nettet selv ved bruk av
”enkel registrering” eller ”detaljert registrering”. Ved ”enkel registrering” velger
energimerkesystemet representative og dels konservative komponentverdier ut fra valgt
byggeår. Det er derfor naturlig at disse kommer noe dårligere ut i beregnet levert energi i
forhold til skalaens grenseverdier som er beregnet med SIMIEN.
117914/TIB
27. august 2012
Side 25 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
I tidligere omtalte vedlegg 15, 16 og 17 er det for grenseverdiene hhv. C, F og A vist hvordan
dagens skalaverdier og nye forslag til skalaverdier endrer seg som funksjon av arealet. Dette er
vist sammen med beregningsresultater for ulike typer boliger gjort i energimerkeordningens
”enkel registrering” på nett. Dette kan benyttes til å vurdere hvorvidt dagens
energikarakterskala og foreslåtte grenseverdier i ny skala ”treffer” godt i blant variantene av
bygningstyper. Imidlertid bør det ikke legges for mye vekt på disse resultatene. Som tidligere
nevnt fungerer ”enkel registrering” slik at ut fra angitt boligtype og areal benytter systemet en
predefinert bygningsmodell, og ut fra angitt byggeår benyttes konservative biblioteksverdier
for komponentene, som samlet gir en meget konservativ energiberegning.
Energikarakterskalaen bør derfor ikke styres etter resultatene herfra. Vurderingen er derfor kun
for syns skyld tatt med som et vedlegg 18.
5.
Konklusjon
Vi har vurdert energikarakterskala alternativ 2 som beste alternativ. Skalaen har referanse i
passivhusnivå som grenseverdi A, TEK10-nivå som øvre grenseverdi C, historisk TEK 1969standard som øvre grenseverdi F, og hvor de øvrige grenseverdiene i utgangspunktet er satt
med samme innbyrdes intervall. Intervallet for karakteren F forlenges noe ved bruk av en
korreksjonsfaktor, da dette gir en bedre spredning av bygningsmassen på skalaen. Som
grunnlag for beregningene av levert energi er for grenseverdi A benyttet systemvirkningsgrad
oppvarming 0,88 og systemeffektfaktor kjøling 2,4. For grenseverdi C og F er benyttet
systemvirkningsgrad oppvarming 0,77 og systemeffektfaktor kjøling 2,2. Verdiene i skalaen er
basert på simuleringer i programmet SIMIEN med de modellbygg som er lagt til grunn for
fastsettelse av energirammekravene i TEK10. Unntaket er for bygningskategorien barnehage
hvor modellbygget er funnet ikke å være representativt for massen av barnehager som er
energimerket hittil, og hvorav passivhusmodellen på 1000 m² fra prNS 3701 benyttes i stedet.
Fordelingen av energikarakterer viser tydelig svakheten ved dagens gjeldende skala da det for
samtlige bygningskategorier er et for lite antall som får dårligste energikarakter G. Samtidig er
det for flere bygningskategorier et for stort antall som får A og B. Ny foreslått skalainndeling
viser for alle bygningskategorier en vesentlig bedre fordeling og understreker riktigheten av at
skalaen nå revideres.
Energikarakterskalaen med implementert arealkorreksjonsledd er presentert i Tabell 5.1Error!
Reference source not found.. Multiconsult mener at skalaverdiene med fordel kan avrundes
til nærmeste hele 5 for å forenkle bruken, og med dette fås energikarakterskalaen presentert i
Tabell 5.2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 26 av 88
C
D
E
F
G
m indre eller lik
m indre eller lik
m indre eller lik
m indre eller lik
ingen grense
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
85+800/Afl
76+600/Afl
79
85
69
87
164
138
127
115
106
86
99
115+1600/Afl
94+1000/Afl
111
115
101
123
235
189
183
159
157
131
142
144+2500/Afl
110+1500/Afl
143
145
133
159
306
241
238
203
208
175
185
175+4100/Afl
136+2200/Afl
182
182
177
200
361
297
288
273
255
216
249
205+5800/Afl
160+3000/Afl
220
220
220
240
416
353
338
343
302
257
313
252+8000/Afl
198+4000/Afl
277
275
282
301
505
439
415
442
373
318
404
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
Energimerkesystemet for bygninger
B
m indre eller lik
Tabell 5.1
Af l = oppvarmet del av BRA [m2]
B
C
D
E
F
G
m indre eller lik
m indre eller lik
m indre eller lik
m indre eller lik
m indre eller lik
ingen grense
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
[kWh/m2]
Småhus
85+800/Af l
115+1600/Af l
145+2500/Af l
175+4100/Af l
205+5800/Af l
250+8000/Af l
>F
Leiligheter (boligblokk)
Barnehage
Kontorbygning
Skolebygning
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
Hotellbygning
Idrettsbygning
Forretningsbygning
Kulturbygning
Lett industribygning, verksted
75+600/Af l
80
85
70
85
165
140
125
115
105
85
100
95+1000/A f l
110
115
100
125
235
190
185
160
155
130
140
110+1500/Af l
145
145
135
160
305
240
240
205
210
175
185
135+2200/Af l
180
180
175
200
360
295
290
275
255
215
250
160+3000/Af l
220
220
220
240
415
355
340
345
300
255
315
200+4000/Af l
275
275
280
300
505
440
415
440
375
320
405
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
>
Side 27 av 88
Af l = oppvarmet del av BRA [m2]
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
F
MULTICONSULT
A
m indre eller lik
Bygningskategorier
Tabell 5.2
27. august 2012
Småhus
Leiligheter (boligblokk)
Barnehage
Kontorbygning
Skolebygning
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
Hotellbygning
Idrettsbygning
Forretningsbygning
Kulturbygning
Lett industribygning, verksted
A
m indre eller lik
Revisjon av energikarakterskala
117914/TIB
Bygningskategorier
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
VEDLEGG
117914/TIB
27. august 2012
Side 28 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 1: Gjeldene energikarakterskala, sist revidert 1.9.2011
117914/TIB
27. august 2012
Side 29 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 2: Verdier for vannbåren varme- og kjøling innlagt i SIMIEN-filer
Følgende endringer er gjort i SIMIEN-filene:
•
Innlagt vannbåren oppvarming (radiatorsystem) med delta T lik 20 oC ref. NS 3031:2007 tabell
I3, og med SPP-faktor lik 0,5 ref. NS 3031:2007 tabell I1.
•
For vannbåren oppvarming med radiatorvarme økes andel konvektiv effektavgivelse fra 0,5
(tidligere verdi, gjelder sannsynligvis for panelovner) til 0,8 (for radiatorer) ref. "Vannbaserte
oppvarmings- og kjølesystemer" av Leif I. Stensaas, Skarland Press, 2. opplag 2007.
•
Lagt inn vannbåren ventilasjonsvarme med delta T lik 30 oC ref. NS 3031:2007 tabell I3, og
SPP-faktor lik 0,5 ref. NS 3031:2007 tabell I1.
•
Lagt inn vannbåren ventilasjonskjøling med delta T lik 6 oC ref. NS 3031:2007 tabell I3, og
SPP-faktor lik 0,6 ref. NS 3031:2007 tabell I1.
117914/TIB
27. august 2012
Side 30 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 3: Energiandeler for oppvarmingssystem med biokjel
www.enova.no har link til www.fornybar.no:
http://fornybar.no/sitepageview.aspx?sitePageID=1825
Dimensjonering av varmesentraler
Effektbehovet i en varmesentral varierer over året. Om sommeren er dette normalt bare ca. 10–15
prosent av det maksimale effektbehovet. For å oppnå best mulig totaløkonomi, er det viktig å
dimensjonere kjelene i en varmesentral riktig og sikre at hele kjeden fra brenselmottak til askehåndtering
og røykgassrensning ikke belaster driften med høyere driftskostnader enn nødvendig. Et
biobrenselanlegg vil ofte dimensjoneres for en maksimal effekt som tilsvarer 30–50 prosent av det totale
maksimale effektbehovet over året. Bioenergi vil da typisk dekke 80–85 prosent av energibehovet.
Grunnlast, spisslast og sommerlast. Kilde: Enercon AS
Merkostnaden for å kjøpe en kjel med større effekt er relativt beskjeden, men dette kan gå ut over
muligheten til å bruke anlegget ved lav last. En bioenergikjel kan normalt ikke reguleres ned til mindre
enn 20–30 prosent av maksimal kapasitet. Lavere last fører ofte til at forbrenningen blir ufullstendig,
hvilket får konsekvenser som økte utslipp, økt slitasje på ovnen og økt behov for vedlikehold.
Bioenergikjelen fungerer derfor som regel som grunnlastenhet, det vil si at den leverer den billigste
varmen og derfor brukes mest mulig. Siden kjelen da ikke dekker hele effektbehovet, er det nødvendig
med en spisslastkjel. Typiske spisslastkjeler er olje- og gasskjeler.
117914/TIB
27. august 2012
Side 31 av 88
C
TEK 10
C
TEK 10
Kontorbygning Skolebygning
C
TEK 10
C
TEK 10
C
TEK 10
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
C
TEK 10
Hotellbygning
C
TEK 10
Idrettsbygning
C
TEK 10
C
TEK 10
Forretningsbygning
Kulturbygning
C
TEK 10
C
TEK 10
Lett industribygning,
Boligverksted
C
TEK 10
Småhus
C
TEK 10
Boligblokk
Energimerkesystemet for bygninger
C
TEK 10
Barnehage
Revisjon av energikarakterskala
C
TEK 10
Yrkesbygg
27. august 2012
Vedlegg 4: Komponentverdier for grenseverdi C / TEK10
117914/TIB
TEK 10
Energitiltak
Begrensning glass/vindu/dørareal
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
U-verdi yttervegg [W/m²K]
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
0,18
U-verdi gulv [W/m²K]
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
0,15
U-verdi tak [W/m²K]
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
0,13
U-verdi vinduer [W/m²K]
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
U-verdi dører [W/m²K]
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
1,20
Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]
0,06 / 0,03
0,030
0,060
0,060
0,060
0,060
0,060
0,060
0,060
0,060
0,060
0,060
0,06 / 0,03
0,030
0,060
Lufttetthet, lekkasjetall N50 [1/h]
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5 / 2,5
2,5
1,5
Ventilasjonsluftmengder i driftstid [m³/(hm²)]
NS3031 tab.B1: Bruker veiledende
12 luftmengder10
ihht. NS3031 tabell
16 B1. Dette ligger
13 inne i SIMIEN-filene
16 fra før, som 14
er grunnlaget for10
energirammene 12
(TEK10). Gjelder20
alle bygninger. 12
12 NS3031 tab.B1: Bruker veiledende
1,2 luftmengder1,5
ihht. NS3031 tabell B1. Dette ligger inne i SIMIEN-filene
NS3031 tab.A6: Bruker minste 2tillatte luftmengder
2 ihht. NS3031 tabell
2
A6. Dette da2 det vanligvis ikke2 er noe ventilasjonsdrift
2
utenfor ordinær
2
driftstid, og
2 at det i de fleste
2 energimerkejobber
2 derfor benyttes
2 NS3031
minste tab.A6:
tillatte luftmengde.
Bruker minste
1,2tillatte luftmengder
1,5 ihht. NS3031 tabell A6. Dette da det vanligvis ikke e
Ventilasjonsluftmengder utenfor driftstid [m³/(hm²)]
Varmegjenvinning ventilasjon [%]
80 % / 70%
80 %
80 %
80 %
80 %
80 %
80 %
80 %
80 %
80 %
80 %
80 %
70 %
70 %
70 %
SFP-faktor [kW/(m³/s)]
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2
2,5
2,5
2,5
Natt- og helgesenkning
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Solavskjerming for elimin. lokalkjøling
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja Ingen kjøling
Ingen kjøling
Ingen kjøling
Installert kjøleeffekt ventilasjon [W/m²]
Bruker kjøleeffekten som ligger 0inne i SIMIEN-filene
60 fra før, som er
0 grunnlaget for energirammene
70
(TEK10).
90
Gjelder alle
0 bygninger uansett
125 årstall / TEK.0
100
70
120 Ingen kjøling
0
0
Internlaster, belysning [W/m²]
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
8
ihht. NS3031
8
tabell A1. 10
Dette ligger inne i SIMIEN-filene
8
fra før,
8 som er grunnlaget
8
for energirammene
8
(TEK10).8Gjelder alle bygninger
15
uansett årstall
8
/ TEK.
8 NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
1,95
ihht. 1,95
NS3031 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra før,
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
2
ihht. NS3031
11
tabell A1. Dette
6
ligger inne i11
SIMIEN-filene fra før,
8 som er grunnlaget
4
for energirammene
1
(TEK10).1Gjelder alle bygninger
1
uansett årstall
1
/ TEK.
10 NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
3
ihht. NS3031
3
tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra før,
, utstyr [W/m²]
, varmtvann [W/m²]
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
3,8
ihht. NS3031
1,6
tabell A1.4,5
Dette ligger inne1,6
i SIMIEN-filene fra5,1
før, som er grunnlaget
5,1
for energirammene
5,1
(TEK10).
18,9Gjelder alle bygninger
2,7
uansett årstall
3,5
/ TEK.
4,3 NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
5,1
ihht. NS3031
5,1
tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra før,
Varmetilskudd, personer [W/m²]
NS3031 tab A2: Bruker standardverdier
6
ihht. NS3031
4
tabell A2. 12
Dette ligger inne i SIMIEN-filene
6
fra før,
2 som er grunnlaget
3
for energirammene
2
(TEK10).
10Gjelder alle bygninger
10
uansett årstall
3,2
/ TEK.
2 NS3031 tab A2: Bruker standardverdier
1,5
ihht. NS3031
1,5
tabell A2. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra før,
Solskjerming solfaktor, fast / ikke aktivisert stilling
0,4
0,35
0,4
0,4
0,4
0,4
0,4
0,4
0,4
0,4
0,4
0,4
0,35
0,35
0,35
, aktivisert stilling
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
, automatisk solskj.e. solflux
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
Ja, 175
-
MULTICONSULT
Side 32 av 88
20 %
0,4 / 0,7
0,30
0,35 / 0,58
2,80
2,80
0,05/0,12
1,5/3,0
U-verdi dører [W/m²K]
Normalisert kuldebroverdi [W/m²K]
F
TEK 69
F
TEK 69
Kontorbygning Skolebygning
F
TEK 69
F
TEK 69
F
TEK 69
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
F
TEK 69
Hotellbygning
F
TEK 69
Idrettsbygning
F
TEK 69
F
TEK 69
Forretningsbygning
Kulturbygning
F
TEK 69
F
TEK 69
Lett industribygning,
Boligverksted
20 %
0,40
0,30
0,30 / 0,35
F
TEK 69
Småhus
F
TEK 69
Boligblokk
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,70
0,30
0,58
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
20 %
0,70
0,30
0,58
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
2,80
0,05
0,12
0,12
0,12
0,12
0,12
0,12
0,12
0,12
0,12
0,12
0,05/0,12
0,05
0,12
2,80
20 %
0,40
0,30
0,30
2,80
20 %
0,40
0,30
0,35
2,80
Energimerkesystemet for bygninger
Begrensning glass/vindu/dørareal
U-verdi yttervegg [W/m²K]
U-verdi gulv [W/m²K]
U-verdi tak [W/m²K]
U-verdi vinduer [W/m²K]
F
TEK 69
Barnehage
Revisjon av energikarakterskala
Yrkesbygg
Lufttetthet, lekkasjetall N50 [1/h]
Ventilasjonsluftmengder i driftstid [m³/(hm²)]
Ventilasjonsluftmengder utenfor driftstid [m³/(hm²)]
Varmegjenvinning ventilasjon [%]
3
2,5
3
2,5
2,5
3
3
3
2,5
3
3
1,5/4,0
4
2,5
NS3031 tab.B1: Bruker veiledende
12 luftmengder10
ihht. NS3031 tabell
16 B1. Må kunne13
forutsette at eldre16bygg etter teknisk
14 levetid skifter10
ut sitt ventilasjonsanlegg.
12
Vanlig 20
for 69-bygg med 12
en rehab/oppgradering
12 NS3031
på 80-90-tallet,
tab.B1: Bruker
og da
veiledende
vanlig
1,2med
luftmengder
store luftmengd
1,5
ihht. NS3031 tabell B1.
NS3031 tab.A6: Bruker minste 2tillatte luftmengder
2 ihht. NS3031 tabell
2
A6. Dette da2 det vanligvis ikke2 er noe ventilasjonsdrift
2
utenfor ordinær
2
driftstid, og
2 at det i de fleste
2 energimerkejobber
2 derfor benyttes
2 NS3031
minste tab.A6:
tillatte luftmengde.
Bruker minste
1,2tillatte luftmengder
1,5 ihht. NS3031 tabell A6.
70 %
70 %
70 %
70 %
70 %
70 %
70 %
70 %
70 %
70 %
70 %
0%
0%
0%
70 %
SFP-faktor [kW/(m³/s)]
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4
4 Naturlig vent
Naturlig vent
Naturlig vent
4
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja Ingen kjøling
Ingen kjøling
Ingen kjøling
Ja
0
60
0
70
90
0
125
0
100
70
120
Ingen
kjøling
0
0
Bruker kjøleefffekten som ligger inne i SIMIEN-filene fra før, som er grunnlaget for energirammene (TEK10). Gjelder alle bygninger uansett årstall / TEK.
8
8
10 Dette ligger inne
8 i SIMIEN-filene8 fra før, som er8grunnlaget for energirammene
8
8(TEK10). Gjelder
15 alle bygninger8uansett årstall 8/ TEK.
1,95
1,95
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
ihht. NS3031
tabell A1.
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
ihht.
NS3031 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filen
2
11 i SIMIEN-filene8 fra før, som er4grunnlaget for energirammene
1
1(TEK10). Gjelder
1 alle bygninger1uansett årstall10/ TEK.
3
3
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
ihht.11
NS3031 tabell A1.6 Dette ligger inne
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
ihht. NS3031
tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filen
3,8
4,5 Dette ligger inne
1,6 i SIMIEN-filene
5,1 fra før, som er
5,1grunnlaget for
5,1
18,9(TEK10). Gjelder
2,7 alle bygninger
3,5uansett årstall
4,3/ TEK.
5,1
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
ihht.1,6
NS3031 tabell A1.
energirammene
NS3031 tab A1: Bruker standardverdier
ihht.5,1
NS3031 tabell A1. Dette ligger inne i SIMIEN-filen
6 ihht. NS30314tabell A2. Dette
12ligger inne i SIMIEN-filene
6
2 som er grunnlaget
3
2
10 Gjelder alle10
3,2 årstall / TEK. 2 NS3031 tab A2: standardverdier
1,5 ihht. NS3031
1,5tabell A2. Dette ligger inne i SIMIEN-filene fra fø
NS3031 tab A2: standardverdier
fra før,
for energirammene
(TEK10).
bygninger uansett
Natt- og helgesenkning
Solavskjerming for elimin. lokalkjøling
Installert kjøleeffekt ventilasjon [W/m²]
27. august 2012
Internlaster, belysning [W/m²]
, utstyr [W/m²]
, varmtvann [W/m²]
Varmetilskudd, personer [W/m²]
Solskjerming solfaktor, fast / ikke aktivisert stilling
, aktivisert stilling
, automatisk solskj.e. solflux
0,75
0,15
Nei
0,75
-
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
0,15
Nei
0,75
-
0,75
-
0,75
-
MULTICONSULT
Side 33 av 88
Vedlegg 5: Komponentverdier for grenseverdi F / TEK69 + forskrift TEK69
117914/TIB
F
TEK 69
TEK 69
Energitiltak
A
"Passivhus"
A
"Passivhus"
Kontorbygning Skolebygning
A
"Passivhus"
A
"Passivhus"
A
"Passivhus"
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
A
"Passivhus"
A
"Passivhus"
Hotellbygning
Idrettsbygning
A
"Passivhus"
A
"Passivhus"
Forretningsbygning
Kulturbygning
A
"Passivhus"
Boligbygg
"Passivhus"
Lett industribygning,
Minstekrav
verksted
A
"Passivhus"
Småhus
A
"Passivhus"
Boligblokk
Energimerkesystemet for bygninger
A
"Passivhus"
Barnehage
Revisjon av energikarakterskala
Begrensning glass/vindu/dørareal
Yrkesbygg
"Passivhus"
Minstekrav
Side 34 av 88
MULTICONSULT
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
20 %
0,15
0,12
0,12
0,12
0,12
0,12
0,12
0,11
0,11
0,12
0,10
0,12
0,15
0,10
0,12
U-verdi gulv [W/m2K]
0,15
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,15
0,08
0,08
U-verdi tak [W/m2K]
0,13
0,09
0,09
0,09
0,09
0,09
0,09
0,09
0,08
0,09
0,08
0,08
0,13
0,07
0,09
U-verdi vinduer [W/m2K]
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
U-verdi dører [W/m2K]
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
0,80
Normalisert kuldebroverdi [W/m2,K]
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
0,030
Lufttetthet, lekkasjetall N50 [1/h]
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
0,6
Ventilasjonsluftmengder i driftstid [m³/(hm²)]
NS3031 tab A6: Bruker minstekrav
8 til luftmengder
7
ihht. NS3031
10 tabell A6. (Disse
8 er litt høyere
10 enn de luftmengdene
9
som står
7 som standardverdier
8
i NS3700/prNS3701,
13
men8det er jo NS3031
8 som energimerkeordningen
1,2/1,5
1,2
må forholde seg
1,5til!)
Ventilasjonsluftmengder utenfor driftstid [m³/(hm²)]
NS3031 tab A6: Bruker minstekrav
2 til luftmengder
2
ihht. NS3031
2 tabell A6. (Disse
2 er litt høyere2 enn de luftmengdene
2
som står
2 som standardverdier
2
i NS3700/prNS3701,
2
men2det er jo NS3031
2 som energimerkeordningen
1,2/1,5
1,2
må forholde seg
1,5til!)
Varmegjenvinning ventilasjon [%]
80 %
82 %
82 %
82 %
82 %
83 %
82 %
85 %
83 %
82 %
85 %
82 %
80 %
85 %
81 %
SFP-faktor [kW/(m3/s)]
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
1,5
Natt- og helgesenkning
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Solavskjerming for elimin. lokalkjøling
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Ja
Installert kjøleeffekt ventilasjon [W/m2]
P42: Bruker de tall som er forutsatt
0
i SINTEF prosjektrapport
15
42.
0
15
20
0
10
0
20
10
10
Ingen
0
0
Internlaster, belysning [W/m2]
prNS3701 tab A2: Bruker i utgangspunktet
5
standardverdier
4
internlaster
4,5
ihht.
4,5
NS3031 tabell A1.
5 Men for belysning
5
er det både3 mulig å redusere
5,5 20% ved lysstyring,
7,5
og det er6mulig å dokumentere
4,5
enda 1,95
lavere verdier med
1,95beregninger1,95
etter NS-EN 15193. Derfor benyttes fortsatt standa
, utstyr [W/m2]
Kommentar
2
11
6
11
8
4
1
1
1
1
10
3
3
3
, varmtvann [W/m2]
Kommentar
3,8
1,6
4,5
1,6
5,1
5,1
5,1
18,9
2,7
3,5
4,3
5,1
5,1
5,1
Varmetilskudd, personer [W/m2]
Kommentar
6
4
12
6
2
3
2
10
10
3,2
2
1,5
1,5
1,5
Solskjerming solfaktor, fast / ikke aktivisert stilling
0,45
0,45
0,45
0,45
0,45
0,45
0,45
0,45
0,45
0,45
0,45
0,45
0,5
0,5
0,5
, aktivisert stilling
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
0,08
, automatisk solskj.e. solflux
Ja, 175
175
175
175
175
175
175
175
175
175
175
Varmebatteri ventilasjon
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
Nei
U-verdi yttervegg [W/m2K]
27. august 2012
Vedlegg 6: Komponentverdier for grenseverdi A / Passivhusnivå
117914/TIB
PASSIVHUS
Komponenter
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 7: Sammenligning av eksisterende skala med nye alternativer
NY 1 = Ny energikarakterskala alternativ 1
NY 2 = Ny energikarakterskala alternativ 2
GML = Gammel / eksisterende energikarakterskala
117914/TIB
27. august 2012
Side 35 av 88
Småhus
95
B (sterk)
Bogafjell 1
Boligblokk
95
B (svak)
Bogafjell 2
Småhus
99
B (middels)
Egenes Park, NW, Stavanger
Småhus
74
A (sterk)
Fagerenga, Tromsø
Boligblokk
98
B (svak)
Forskningsparken, Oslo
Kontorbygning
100
B (middels)
Jåttå Øst, NW, Stavanger
Småhus
108
B (middels)
Lillomarka terrasse, Nittedal
Småhus
90
B (sterk)
Løvåshagen, Bergen
Boligblokk
74
B (sterk)
Løvåshagen, Bergen
Boligblokk
101
B (svak)
Marilunden, NW, Stavanger
Småhus
82
A (middels)
Nedre Skøyen vei 2, Oslo
Kontorbygning
109
B (middels)
Preikestolen Fjellstue, NW, Stavanger
Hotellbygning
111
A (sterk)
Prof Brochs gt 2, Trondheim
Kontorbygning
94
B (sterk)
Kontorbygning
74
A (sterk)
Slippen, Porsgrunn
Kontorbygning
83
A (svak)
Sparebank 1 SMN Midt-Norge, Trondheim Kontorbygning
102
B (middels)
Storøya grendesenter, Bærum
Barnehage
65
A (sterk)
Storøya grendesenter, Bærum
Skolebygning
93
B (middels)
Storøya grendesenter, Bærum
Idrettsbygning
139
B (middels)
Zen Resort & Spa, Rømskog
Hotellbygning
198
B (svak)
Fjernvarme og solceller
Luft-vann VP
Luft-vann VP
Luft-luft VP
Luft-vann VP, kondenserende gasskjel
Direkte elektrisitet
VP, fjernvarme, olje, solfangere
Gasskjel
Luft-luft VP, vedovn
Solfangere, direkte el.
Solfangere, direkte el.
Luft-vann VP
Fjernvarme
Vann-vann VP, vedovn
Fjernvarme, luft-vann VP
Luft-vann VP
Vann-vann VP
Fjernvarme
Fjernvarme, solfangeranlegg
Fjernvarme, solfangeranlegg
Fjernvarme, solfangeranlegg
Vann-vann VP, bioolje
Kilde: Enova.no
NB! Forbrukstall er brukt direkte. Noen prosjekt inneholder flere bygningskategorier som da vil kunne ha forskjellige energikarakterer.
Side 36 av 88
MULTICONSULT
Runde Miljøsenter, Runde
A (middels)
B (sterk)
B (middels)
B (sterk)
A (sterk)
B (middels)
B (middels)
B (middels)
A (svak)
A (sterk)
B (middels)
A (middels)
B (middels)
A (sterk)
B (sterk)
A (sterk)
A (svak)
B (middels)
A (sterk)
B (svak)
B (middels)
C (sterk)
Energikilde oppvarming
Energimerkesystemet for bygninger
Bogafjell 1
Energimerke
Ny skala
Revisjon av energikarakterskala
27. august 2012
Agder Energi, Kristiansand
Bygningskategori Levert energi
Energimerke
2
[kWh/m ]
Eksisterende skala
Kontorbygning
77
A (middels)
Vedlegg 8: Enovas forbildeprosjekter
117914/TIB
Prosjektnavn
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 9: XML-energimerkinger - fordeling på energikarakterskala
117914/TIB
27. august 2012
Side 37 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Småhus XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Småhus
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
75
80
80
B
584
579
579
C
864
823
823
D
705
386
386
3251
E
444
372
372
F
422
274
379
G
157
737
632
1000
900
800
700
600
Gammel skala
500
MC Alternativ 1
400
MC Alternativ 2
300
200
100
0
A
B
C
D
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "Sterk E" i ny skala v1 og v2
1 600
E
F
G
213,2
Småhus - fordeling areal
1 400
1 200
Antall
1 000
800
600
400
200
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
139 m²
Min:
50
Max: 1 580
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, men representativiteten kan sies å være god.
Et litt mindre bygg betyr litt mer varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng.
1 600
Småhus - fordeling byggeår
1 400
1 200
Antall
1 000
800
600
400
200
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 986
Min: 1737 Max: 2013
Nye bygg er overrepresentert.
Med så mange nybygg og så høyt snitt byggeår skal fordelingen naturlig bli "fortung" og med hovedvekt på energikarakter C.
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
Det kan se ut til at grenseverdi F er noe for "streng". Beregning for TEK69-verdien må økes, slik at spredningen blir bedre.
Alternativt at grenseverdi F gjøres mildere (øke verdien) slik at flere får F og færre G.
Fordelingen ser ut til å være litt fortung, dvs. litt mange bygg på A-C. Men dette skyldes at nye bygg er sterkt
overrepresentert. Se for øvrig arbeidet med arealkorreksjon hvor foreslått grenseverdi sammenlignes med ulike småhus, dette viser at alle typer småhus ligger lavere enn grenseverdien.
Det er kun XML-utvalget som vises. Største bygningsmassen er nettregistreringene, og det forventes da et vesentlig eldre
snitt byggeår og dertil større bygningsmasse på de dårligere energikarakterene.
Anbefaling:
En ny vurdering ift. EMS-massen (nettregistrering)
Beslutning i samarbeid med NVE:
Vektlegger ikke XML i stor grad. Gjør nærmerer vurdering for EMS-massen detaljert registrering.
117914/TIB
27. august 2012
Side 38 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leiligheter XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Leiligheter
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
111
278
278
B
1458
1919
1919
C
4037
3148
3148
D
2346
1986
1986
8845
E
520
891
891
F
306
243
339
G
67
380
284
4500
4000
3500
3000
2500
Gammel skala
2000
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
1500
1000
500
0
A
B
C
D
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "svak D" i ny skala v1 og v2
4 000
E
F
G
161,2
Leiligheter - fordeling areal
3 500
3 000
Antall
2 500
2 000
1 500
1 000
500
25
50
75
100
125
150
175
200
225
250
Intervaller á 25 m²
Snitt areal:
73 m²
Min:
15
Max: 9 741
"Normal-leiligheten": 65 m²
Noen hele boligblokker/komplekser er med i utvalget, men er er forsøkt utelatt ved utregning av snitt areal.
Representativiteten kan sies å være god.
8 000
Leiligheter - fordeling byggeår
7 000
6 000
Antall
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
2 006
Min: 1850 Max: 2013
Nye bygg er sterkt overrepresentert.
Med så mange nybygg og så høyt snitt byggeår skal fordelingen naturlig bli "fortung" og med hovedvekt på karakter C.
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
Fordelingen ser ut til å være litt fortung, dvs. litt mange bygg på A-C. Men dette skyldes at nye bygg er sterkt
overrepresentert.
Det er kun XML-utvalget som vises. Største bygningsmassen er nettregistreringene, og det forventes da et vesentlig
eldre snitt byggeår og dertil større bygningsmasse på de dårligere energikarakterene.
Anbefaling:
En ny vurdering ift. EMS-massen (nettregistrering)
Beslutning i samarbeid med NVE:
Vektlegger ikke XML i stor grad. Gjør nærmerer vurdering for EMS-massen detaljert registrering.
117914/TIB
27. august 2012
Side 39 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Barnehager XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Barnehager
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
10
13
13
B
32
19
19
C
47
37
37
D
44
51
51
190
E
32
32
32
F
24
25
29
G
1
13
9
60
50
40
Gammel skala
30
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
20
10
0
A
B
C
D
E
F
G
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
-
> 3 000
3 000
2 700
2 400
2 100
1 800
1 500
1 200
900
600
Barnehager - fordeling areal
300
Antall
Spesifikk levert energi snitt
182,6
Tilsvarer "noe bedre enn middels D" i ny skala v1 og v2
Intervaller á 300 m²
Snitt areal:
1 043 m²
Min:
135
Max: 6 591
TEK-bygningsmodellen: 300 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er over 3 ganger større enn TEK-bygningsmodellen, og det bør vurderes nærmere om
representativiteten er for dårlig.
Et større bygg betyr mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig for snill.
70
Barnehager - fordeling byggeår
60
Antall
50
40
30
20
10
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 983
Forholdsvis mange helt nye og relativt nye bygg.
Muligens noe overrepresentasjon av nyere bygg?
Min:
1900
Max:
2012
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
Relativt god fordeling, men muligens noe for fortung. Snitt på "noe bedre enn middels D" er for bra.
Muligens litt mange bygg på A. Skyldes i hovedsak at TEK-bygningsmodellen er meget liten ift. utvalgets gjennomsnitt.
Små forskjeller mellom MC alt 1 og 2, men fordeling alternativ 1 er muligens best fordi med alternativ 2 fås for få bygg i G.
Anbefaling:
Vurdere strengere grenseverdi A og C
Alternativt bytte fra TEK-modellen til passivhus-modellen på 1000 m² som prNS3701 bygger på.
Beslutning i samarbeid med NVE:
Bytter fra TEK-modell til passivhusmodellen på 1000 m².
117914/TIB
27. august 2012
Side 40 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Kontorbygning XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Kontorbygning
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
9
9
9
B
119
52
52
C
694
280
280
D
1306
895
895
3561
E
789
993
993
F
551
599
764
G
93
733
568
1400
1200
1000
800
Gammel skala
MC Alternativ 1
600
MC Alternativ 2
400
200
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
200,0
Tilsvarer "middels E" i ny skala v1 og v2
700
Kontorbygg - fordeling areal
600
Antall
500
400
300
200
100
> 6 000
6 000
5 500
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
-
Intervaller á 500 m²
Snitt areal:
3 606 m²
Min:
33
Max: 61 100
TEK-bygningsmodellen: 3600 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er faktisk identisk med TEK-bygningsmodellen, og representativiteten er derfor god.
For øvrig meget stor spredning i areal (se min og max)
1 200
Kontorbygg - fordeling byggeår
1 000
Antall
800
600
400
200
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
Antas å være representativt
1 975
Min:
1800
Max:
2013
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
God fordeling
Anbefaling:
Alternativ 2 best (korreksjonsfaktor grenseverdi F er tilpasset kontorbygg)
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Grenseverdier er OK. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 41 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Skolebygning XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Skolebygning
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
1
0
0
B
47
21
21
C
165
61
61
D
295
256
256
874
E
205
234
234
F
139
147
181
G
22
155
121
350
300
250
200
Gammel skala
MC Alternativ 1
150
MC Alternativ 2
100
50
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
194,3
Tilsvarer "middels E" i ny skala v1 og v2
120
Skolebygg - fordeling areal
100
Antall
80
60
40
20
> 6 000
6 000
5 500
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
-
Intervaller á 500 m²
Snitt areal:
2 927 m²
Min:
91
Max: 22 420
TEK-bygningsmodellen: 2400 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er bare litt større med TEK-bygningsmodellen, og representativiteten er derfor god.
For øvrig stor spredning i areal (se min og max)
350
Skolebygg - fordeling byggeår
300
Antall
250
200
150
100
50
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
Antas å være representativt
Noe færre "mellomgamle" bygg gir en "svai".
1 975
Min:
1881
Max:
2012
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
God fordeling
Muligens for få på A (ingen), men dette kan ha naturlige årsaker.
Anbefaling:
Kan vurdere nærmere en "snillere" grenseverdi A dersom det finnes skolebygg i XML-massen
som burde kvalifisere for A.
Alternativ 2 best til nå…
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Beholder grenseverdi A som den er. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 42 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Universitets- og høgskolebygning XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Universitets- og høgskolebygning
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
4
1
1
B
5
3
3
C
40
16
16
D
55
35
35
162
E
30
49
49
F
22
26
32
G
6
32
26
60
50
40
Gammel skala
30
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
20
10
0
A
B
C
D
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "svak E" i ny skala v1 og v2
40
E
F
G
236,4
Universitet/høgskole - fordeling areal
35
Antall
30
25
20
15
10
5
> 20 000
20 000
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
-
Intervaller á 2000 m²
Snitt areal:
9 168 m²
Min:
199
Max: 60 793
TEK-bygningsmodellen: 3600 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er 2-3 ganger større enn TEK-bygningsmodellen, og det kan vurderes nærmere om
representativiteten er for dårlig.
Et større bygg betyr vanligvis mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen og dermed en noe for snill skala, men når
bygningene blir så store som i tilfellet her blir antagelig ikke forskjellene så dramatisk store.
70
60
Universitet/høyskole - fordeling byggeår
Antall
50
40
30
20
10
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 973
Min: 1900 Max: 2011
Antas å være representativt
Merk stor andel eldre bygg som da naturlig bør gi stor andel av dårligste energikarakter.
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
God fordeling.
Eldre bygg men også store bygg utlikner hverandre sannsynligvis noe beregningsmessig.
Anbefaling:
Alternativ 2 best til nå…
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Grenseverdier er OK. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 43 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Sykehus XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Sykehus
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
14
4
4
C
8
13
13
34
D
7
5
5
E
3
7
7
F
2
3
4
G
0
2
1
16
14
12
10
Gammel skal a
8
MC Alternativ 1
6
MC Alternativ 2
4
2
0
A
B
C
D
E
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "sterk D" i ny skala v1 og v2
14
F
G
311,3
Sykehus - fordeling areal
12
10
Antall
8
6
4
2
> 20 000
20 000
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
-
Intervaller á 2000 m²
Snitt areal:
15 722 m²
Min:
297
Max: 38 855
TEK-bygningsmodellen: 3600 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er 4 ganger større enn TEK-bygningsmodellen, og det kan vurderes nærmere om
representativiteten er for dårlig.
Et større bygg betyr vanligvis mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen og dermed en noe for snill skala, men når
bygningene blir så store som i tilfellet her blir antagelig ikke forskjellene så store.
14
Sykehus - fordeling byggeår
12
Antall
10
8
6
4
2
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 981
Min:
Antas å være representativt
Merk ingen helt nye bygg, noe som bør gi få karakterer bedre enn C
1890
Max:
2006
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
Lite utvalg gjør det vanskelig å konkludere for sikkert.
Relativt god fordeling, men muligens noe for fortung. Snitt på "sterk D" er for bra.
Muligens også for få på G
Anbefaling:
Vurdere strengere grenseverdi C
Vurdere strengere grenseverdi F
Alternativ 1 best til nå… korreksjonsfaktor for grenseverdi F kan derfor settes til 1 for alternativ 2
Beslutning i samarbeid med NVE:
Utvalget er for lite til å si noe sikkert. Beholder grenseverdiene som de er. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 44 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Sykehjem XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Sykehjem
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
19
10
10
C
82
44
44
D
87
90
90
275
E
57
81
81
F
27
26
32
G
3
24
18
100
90
80
70
60
Gammel skala
50
MC Alternativ 1
40
MC Alternativ 2
30
20
10
0
A
B
C
D
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "svak D" i ny skala v1 og v2
60
E
F
G
295,2
Sykehjem - fordeling areal
50
Antall
40
30
20
10
> 10 000
10 000
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
-
Intervaller á 1000 m²
Snitt areal:
3 691 m²
Min:
65
Max: 16 125
TEK-bygningsmodellen: 2400 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen, men antagelig er representativiteten OK
Et litt større bygg betyr vanligvislitt mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen og dermed en noe for snill skala.
90
Sykehjem - fordeling byggeår
80
70
Antall
60
50
40
30
20
10
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 983
Min: 1900 Max: 2011
Antas å være representativt
Men også en betydelig andel nesten nye og helt nye bygg som bør gi stor andel på D (eller bedre).
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
God fordeling
Muligens for få på A (ingen), men dette kan ha naturlige årsaker.
Muligens også for få på G
Anbefaling:
Kan vurdere "snillere" grenseverdi A dersom det finnes sykehjem i XML-massen som burde kvalifisere for A.
Vurdere strengere grenseverdi F
Alternativ 1 best til nå… korreksjonsfaktor for grenseverdi F kan derfor settes til 1 for alternativ 2
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Beholder grenseverdiene som de er. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 45 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Hotell XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Hotell
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
5
5
5
B
33
23
23
C
85
56
56
D
93
90
90
345
E
43
53
53
F
72
43
55
G
14
75
63
100
90
80
70
60
Gammel skala
50
MC Alternativ 1
40
MC Alternativ 2
30
20
10
0
A
B
C
D
100
90
80
70
60
50
40
30
20
10
-
F
G
272,4
> 5 000
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 000
1 500
Hotell - fordeling areal
500
Antall
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "svak D" i ny skala v1 og v2
E
Intervaller á 500 m²
Snitt areal:
3 676 m²
Min:
60
Max: 34 820
TEK-bygningsmodellen: 2400 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen, men fordelingen er tydelig splittet i et stort
antall mindre enn 500m2 og et stort antall større enn 10.000m2, så antagelig er representativiteten OK.
140
Hotell - fordeling byggeår
120
Antall
100
80
60
40
20
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 972
Min: 1800 Max: 2012
Antas å være representativt
Merk stor andel eldre bygg som da naturlig bør gi stor andel av dårligste energikarakter.
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
OK fordeling
Muligens for mange på C.
Anbefaling:
Vurdere strengere grenseverdi C
Alternativ 2 best til nå…
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Beholder grenseverdiene som de er. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 46 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Idrettsbygning XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Idrettsbygning
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
3
5
5
B
29
24
24
C
68
54
54
D
61
79
79
215
E
28
31
31
F
23
16
17
G
3
6
5
90
80
70
60
50
Gammel skala
40
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
30
20
10
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
242,5
Tilsvarer "over middels D" i ny skala v1 og v2
60
Idrettsbygg - fordeling areal
50
Antall
40
30
20
10
> 5 000
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
-
Intervaller á 500 m²
Snitt areal:
2 498 m²
Min:
111
Max: 26 715
TEK-bygningsmodellen: 3200 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, men antagelig er representativiteten OK
Et litt mindre bygg betyr vanligvis litt mer varmetap enn for TEK-bygningsmodellen og dermed en noe for streng skala.
70
Idrettsbygg - fordeling byggeår
60
Antall
50
40
30
20
10
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
Nye og nyere bygg overrepresentert.
1 984
Min:
1900
Max:
2012
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
OK fordeling
Muligens litt for mange på B og C.
Muligens litt for få på G
Anbefaling:
Vurdere strengere grenseverdi C
Vurdere strengere grenseverdi F
Alternativ 1 best til nå… korreksjonsfaktor for grenseverdi F kan derfor settes til 1 for alternativ 2
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Beholder grenseverdiene som de er. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 47 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Forretningsbygning XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Forretningsbygning
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
9
1
1
B
276
76
76
C
762
429
429
D
450
503
503
2023
E
231
431
431
F
276
227
330
G
19
356
253
900
800
700
600
500
Gammel skala
400
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
300
200
100
0
A
B
C
D
450
400
350
300
250
200
150
100
50
-
F
G
246,4
> 5 000
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 000
1 500
Forretningsbygg - fordeling areal
500
Antall
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "svak D" i ny skala v1 og v2
E
Intervaller á 500 m²
Snitt areal:
3 359 m²
Min:
34
Max: 58 562
TEK-bygningsmodellen: 3600 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er nokså likt TEK-bygningsmodellen, og representativiteten er således god. Men det er et
stort antall mindre bygg som da naturlig vil gi en bedre energikarakter.
For øvrig meget stor spredning i areal (se min og max)
800
Forretningsbygg - fordeling byggeår
700
600
Antall
500
400
300
200
100
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 981
Muligens er nyere bygg noe overrepresentert.
Min:
1800
Max:
2012
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
God fordeling
Anbefaling:
Alternativ 2 best …
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Grenseverdier er OK. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 48 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Kulturbygning XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Kulturbygning
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
3
1
1
B
6
3
3
C
35
17
17
D
32
27
27
138
E
25
29
29
F
30
19
29
G
7
42
32
45
40
35
30
25
Gammel skala
20
MC Alternativ 1
15
MC Alternativ 2
10
5
0
A
B
C
D
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "sterk F" i ny skala v1 og v2
35
E
F
G
267,1
Kulturbygg - fordeling areal
30
Antall
25
20
15
10
5
> 5 000
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
-
Intervaller á 500 m²
Snitt areal:
3 320 m²
Min:
158
Max: 28 770
TEK-bygningsmodellen: 2400 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen, men fordelingen har også et stort antall mindre
bygg (< 2000 m²), så antagelig er representativiteten OK.
70
Kulturbygg - fordeling byggeår
60
Antall
50
40
30
20
10
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 966
Min: 1895 Max:
Antas å være representativt
Merk et stort antall eldre bygg som bør gi et stort antall av dårligste energikarakter.
2011
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
OK fordeling
Noe baktung fordeling forklares med et stort antall eldre bygg.
Anbefaling:
Alternativ 2 best …
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Grenseverdier er OK. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 49 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Kulturbygning XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Kulturbygning
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
3
1
1
B
6
3
3
C
35
17
17
D
32
27
27
138
E
25
29
29
F
30
19
29
G
7
42
32
45
40
35
30
25
Gammel skala
20
MC Alternativ 1
15
MC Alternativ 2
10
5
0
A
B
C
D
Spesifikk levert energi snitt
Tilsvarer "sterk F" i ny skala v1 og v2
35
E
F
G
267,1
Kulturbygg - fordeling areal
30
Antall
25
20
15
10
5
> 5 000
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
1 000
500
-
Intervaller á 500 m²
Snitt areal:
3 320 m²
Min:
158
Max: 28 770
TEK-bygningsmodellen: 2400 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen, men fordelingen har også et stort antall mindre
bygg (< 2000 m²), så antagelig er representativiteten OK.
70
Kulturbygg - fordeling byggeår
60
Antall
50
40
30
20
10
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 966
Min: 1895 Max:
Antas å være representativt
Merk et stort antall eldre bygg som bør gi et stort antall av dårligste energikarakter.
2011
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
OK fordeling
Noe baktung fordeling forklares med et stort antall eldre bygg.
Anbefaling:
Alternativ 2 best …
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Grenseverdier er OK. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 50 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 10: Boliger detaljert registrering - fordeling på energikarakterskala
117914/TIB
27. august 2012
Side 51 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leiligheter med detaljert reg. i EMS (Ikke XML)
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
84
173
173
B
358
362
362
C
969
774
774
7017
D
1844
1149
1149
E
1393
1169
1169
F
1683
966
1223
G
686
2424
2167
3000
2500
2000
Gammel skal a
1500
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
1000
500
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
217,7
Tilsvarer "Sterk F" i ny skala v1 og v2
3 500
Leiligheter - fordeling areal
3 000
Antall
2 500
2 000
1 500
1 000
500
25
50
75
100
125
150
175
200
225
250
Intervaller á 25 m²
Snitt areal:
75
m²
Min:
17
Max:
250
Normal-leilighet: 65 m²
Noen hele boligblokker/komplekser var i utgangspunktet med i utvalget, men er forsøkt utelatt ved å sette en arealgrense på
250 m² på det som medtas i disse diagrammene samt ved utregning av snitt areal.
Utvalgets gjennomsnittsareal er litt større enn "normal-leligheten", men representativiteten kan sies å være god.
3 500
Leiligheter - fordeling byggeår
3 000
Antall
2 500
2 000
1 500
1 000
500
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 970
Min:
1708
Max:
2013
Nye bygg er nok noe overrepresentert, som da normalt vil gi et betydelig antall på C.
Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som da naturlig vil gi stort antall dårligste energikarakter.
Snitt byggeår er såpass gammelt som 1970
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
Umiddelbart ser det ut til å være for mange på G, men mye kan forklares ved det store antallet eldre bygg.
Antall eldre bygg er 3272 stk som tilsvarer nesten hele antallet på F og G til sammen.
Snitt så dårlig som "Sterk F" taler likevel for at grenseverdi F er litt for streng.
Anbefaling:
Bør vurdere å gjøre grenseverdi F litt snillere.
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Grenseverdier er OK. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 52 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Småhus med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
123
146
146
B
822
813
813
C
2636
2417
2417
19179
D
6624
3555
3555
E
5228
3951
3951
F
3156
3575
4495
G
590
4722
3802
7000
6000
5000
4000
Gammel skala
MC Alternativ 1
3000
MC Alternativ 2
2000
1000
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
231,4
Tilsvarer "Middels - svak E" i ny skala v1 og v2
6 000
Småhus samlet - fordeling areal
5 000
Antall
4 000
3 000
2 000
1 000
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
170
m²
Min:
9
Max: 1 570
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er kun litt større enn TEK-bygningsmodellen, og representativiteten kan sies å være meget god.
12 000
Småhus samlet - fordeling byggeår
10 000
Antall
8 000
6 000
4 000
2 000
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 967
Min:
1634
Max:
2013
Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter.
Snitt byggeår er 1967 som altså er omtrendt TEK69-standard som grenseverdi F bygger på.
Kommentarer til Alternativ 1 og 2, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
Umiddelbart ser det ut til å være for mange på F og G, men det har sin forklaring i det store antallet eldre bygg.
Antall eldre bygg er 9574 stk som tilsvarer faktisk mer enn hele antallet på F og G til sammen.
Snitt på "middels-svak E" kan ut fra dette derfor sies å være som forventet.
Anbefaling:
Grenseverdier er OK.
Alternativ 2 benyttes da den gir beste fordeling.
Beslutning i samarbeid med NVE:
Fordeling er OK. Grenseverdier er OK. Benytter alternativ 2.
117914/TIB
27. august 2012
Side 53 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leilighet i vertikaldelt 2m-bolig med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
1
1
1
B
45
45
45
C
263
243
243
1486
D
446
266
266
E
431
276
276
F
270
289
352
G
30
366
303
500
450
400
350
300
Gammel skala
250
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
200
150
100
50
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
229,0
Tilsvarer "Svak E" i ny skala v1 og v2
900
2mannsbolig vertikaldelt - fordeling areal
800
700
Antall
600
500
400
300
200
100
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
143 m²
Min:
21
Max:
502
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, men representativiteten kan sies å være god.
Et litt mindre bygg betyr litt større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng.
800
2mannsbolig vertikaldelt - fordeling byggeår
700
600
Antall
500
400
300
200
100
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 976
Min: 1823 Max: 2012
Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter.
Snitt byggeår er nokså gammelt, 1976
Også betydelig antall nye og nyere bygg!
117914/TIB
27. august 2012
Side 54 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leilighet i horisontaldelt 2m-bolig med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
21
21
21
C
79
81
81
1056
D
311
187
187
E
268
178
178
F
304
191
251
G
73
398
338
450
400
350
300
250
Gammel skala
MC Alternativ 1
200
MC Alternativ 2
150
100
50
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
255,3
Tilsvarer "Middels-sterk F" i ny skala v1 og v2
600
2mannsbolig horisontaldelt - fordeling areal
500
Antall
400
300
200
100
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
124 m²
Min:
18
Max:
571
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, men representativiteten kan sies å være god.
Et litt mindre bygg betyr litt større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng.
900
800
2mannsbolig horisontaldelt - fordeling byggeår
700
Antall
600
500
400
300
200
100
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 949
Min: 1750 Max: 2012
Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter.
Snitt byggeår er meget gammelt, 1949
Få nye bygg.
117914/TIB
27. august 2012
Side 55 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leilighet i 4m-bolig med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
2
1
1
B
84
85
85
C
194
209
209
974
D
299
219
219
E
201
161
161
F
158
160
184
G
36
139
115
350
300
250
200
Gammel skala
MC Alternativ 1
150
MC Alternativ 2
100
50
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
224,7
Tilsvarer "Middels E" i ny skala v1 og v2
800
Leil. 4mannsbolig - fordeling areal
700
600
Antall
500
400
300
200
100
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
87 m²
Min:
17
Max:
540
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er en del mindre enn TEK-bygningsmodellen.
Et mindre bygg betyr større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng.
600
Leil. 4mannsbolig - fordeling byggeår
500
Antall
400
300
200
100
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 970
Min: 1850 Max: 2013
Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter.
Snitt byggeår er nokså gammelt, 1970
Også betydelig antall nye og nyere bygg!
117914/TIB
27. august 2012
Side 56 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Rekkehus (boenhet) med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
64
65
65
B
45
45
45
C
150
148
148
1639
D
491
227
227
E
650
406
406
F
227
474
546
G
12
274
202
700
600
500
400
Gammel skala
MC Alternativ 1
300
MC Alternativ 2
200
100
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
228,9
Tilsvarer "Middels - svak E" i ny skala v1 og v2
1 200
Rekkehus - fordeling areal
1 000
Antall
800
600
400
200
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
121 m²
Min:
36
Max:
400
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, men representativiteten kan sies å være god.
Et litt mindre bygg betyr litt større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng.
700
Rekkehus - fordeling byggeår
600
Antall
500
400
300
200
100
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 978
Min: 1797 Max:
Merk at det er stort antall eldre bygg, og bygg fra perioden 1970-1984.
Dette bør naturlig gi stort antall av E, F og G.
117914/TIB
27. august 2012
2012
Side 57 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Kjedet enebolig med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
1
1
B
31
30
30
C
161
158
158
617
D
197
136
136
E
135
86
86
F
81
86
110
G
12
120
96
250
200
150
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
100
50
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
209,2
Tilsvarer "Sterk E" i ny skala v1 og v2
400
Kjedet enebolig - fordeling areal
350
300
Antall
250
200
150
100
50
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
145 m²
Min:
53
Max:
566
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er kun litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, og representativiteten kan sies å være god.
250
Kjedet enebolig - fordeling byggeår
Antall
200
150
100
50
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 988
Min: 1658 Max: 2012
Merk at det er stort antall nye og nyere bygg, snitt såpass nytt som 1988.
Dette bør naturlig gi stort antall på C og ellers en nokså flat fordeling på dårlige karakterer.
117914/TIB
27. august 2012
Side 58 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Enebolig med utleiedel med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
5
7
7
B
102
100
100
C
236
191
191
1821
D
667
278
278
E
513
418
418
F
258
329
442
G
40
498
385
800
700
600
500
Gammel skala
400
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
300
200
100
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
210,6
Tilsvarer "Sterk E" i ny skala v1 og v2
600
Enebolig utleiedel - fordeling areal
500
Antall
400
300
200
100
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
245 m²
Min:
25
Max:
729
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er noe større enn TEK-bygningsmodellen.
Et større bygg betyr mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for snill.
800
Enebolig utleiedel - fordeling byggeår
700
600
Antall
500
400
300
200
100
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 971
Min: 1658 Max: 2012
Merk at det er et nokså stort antall eldre bygg.
Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter.
117914/TIB
27. august 2012
Side 59 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Enebolig med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
51
71
71
B
476
465
465
C
1448
1271
1271
10585
D
3883
2011
2011
E
2827
2265
2265
F
1624
1885
2416
G
276
2617
2086
4500
4000
3500
3000
2500
Gammel skala
MC Alternativ 1
2000
MC Alternativ 2
1500
1000
500
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
233,5
Tilsvarer "Svak E" i ny skala v1 og v2
4 000
Enebolig - fordeling areal
3 500
3 000
Antall
2 500
2 000
1 500
1 000
500
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
188 m²
Min:
37
Max:
726
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er litt større enn TEK-bygningsmodellen, men representativiteten kan sies å være god.
Et litt større bygg betyr litt mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for snill.
6 000
Enebolig - fordeling byggeår
5 000
Antall
4 000
3 000
2 000
1 000
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 964
Min: 1634 Max: 2013
Merk at det er meget stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter.
Snitt byggeår er såpass gammelt som 1964
117914/TIB
27. august 2012
Side 60 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Annet småhus med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
15
19
19
C
91
98
98
750
D
242
161
161
E
149
119
119
F
163
115
140
G
90
238
213
300
250
200
Gammel skala
150
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
100
50
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
283,8
Tilsvarer "Sterk G på grensen til F" i ny skala v1 og v2
400
Annet småhus - fordeling areal
350
300
Antall
250
200
150
100
50
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
122 m²
Min:
9
Max: 1 570
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er litt mindre enn TEK-bygningsmodellen, men representativiteten kan sies å være god.
Et litt mindre bygg betyr litt større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig litt for streng.
Merk den meget store spredningen i areal.
400
Annet småhus - fordeling byggeår
350
300
Antall
250
200
150
100
50
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 966
Min: 1689 Max: 2013
Merk at det er stort antall eldre bygg, som naturlig bør gi stort antall dårligste energikarakter.
Snitt byggeår er såpass gammelt som 1969
117914/TIB
27. august 2012
Side 61 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Fritidsbolig med detaljert registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
3
3
3
C
14
18
18
251
D
88
70
70
E
54
42
42
F
71
46
54
G
21
72
64
100
90
80
70
60
Gammel skala
50
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
40
30
20
10
0
A
B
C
D
E
F
G
Spesifikk levert energi snitt
261,7
Tilsvarer "Middels F" i ny skala v1 og v2
180
Fritidsbolig - fordeling areal
160
140
Antall
120
100
80
60
40
20
50
100
150
200
250
300
350
400
450
> 450
Intervaller á 50 m²
Snitt areal:
92 m²
Min:
32
Max:
348
TEK-bygningsmodellen: 160 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal vesentlig mindre enn TEK-bygningsmodellen.
Et mindre bygg betyr større varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig for streng.
100
Fritidsbolig - fordeling byggeår
90
80
Antall
70
60
50
40
30
20
10
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 981
Min: 1870 Max: 2011
Merk at det er stort antall nyere bygg, snitt såpass nytt som 1981, dette bør naturlig gi stort antall på C og D.
Også stort antall eldre bygg, som bør gi et stort antall av dårligste energikarakter.
117914/TIB
27. august 2012
Side 62 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 11: Boliger enkel registrering - fordeling på energikarakterskala
Leiligheter i blokker med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
6
6
B
86
158
158
C
2156
1557
1557
67008
D
E
F
G
17309 12408 19239 15810
10229 10995 8436 35627
10229 10995 10997 33066
40000
35000
30000
25000
Gammel skala
20000
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
15000
10000
5000
0
A
B
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
117914/TIB
C
D
E
F
G
265,5
82,4
1971
27. august 2012
Side 63 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Alle småhus samlet:
Småhus med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
2
6
6
B
991
1001
1001
C
7918
7345
7345
97845
D
E
F
G
26226 22418 26847 13443
17676 12247 13958 45612
17676 12247 19433 40137
50000
45000
40000
35000
30000
Gammel skala
25000
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
20000
15000
10000
5000
0
A
B
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
117914/TIB
C
D
E
F
G
282,3
153,5
1974
27. august 2012
Side 64 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leilighet i vertikaldelt 2m-bolig med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
143
146
146
C
1242
1206
1206
D
3479
2624
2624
9254
E
1763
1278
1278
F
2174
1018
1439
G
453
2982
2561
4000
3500
3000
2500
Gammel skala
2000
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
1500
1000
500
0
A
B
C
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
D
E
F
G
252,5
132,0
1984
Leilighet i horisontaldelt 2m-bolig med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
40
40
40
C
337
351
351
D
930
696
696
4511
E
526
345
345
F
1671
318
490
G
1007
2761
2589
3000
2500
2000
Gammel skala
1500
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
1000
500
0
A
B
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
117914/TIB
C
D
E
F
G
330,4
127,4
1956
27. august 2012
Side 65 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leilighet i 4m-bolig med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
116
116
116
C
1081
1272
1272
D
2591
1967
1967
6573
E
728
771
771
F
1457
645
781
G
600
1802
1666
3000
2500
2000
Gammel skala
1500
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
1000
500
0
A
B
C
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
D
E
F
G
260,5
84,3
1978
Rekkehus (boenhet) med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
1
1
1
B
44
44
44
C
768
775
775
D
3383
2364
2364
13185
E
4549
1848
1848
F
4098
3196
4495
G
342
4957
3658
6000
5000
4000
Gammel skala
3000
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
2000
1000
0
A
B
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
117914/TIB
C
D
E
F
G
282,4
114,6
1980
27. august 2012
Side 66 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Kjedet enebolig med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
9
9
9
C
415
372
372
D
1369
1058
1058
3554
E
817
529
529
F
793
493
702
G
151
1093
884
1600
1400
1200
1000
Gammel skala
800
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
600
400
200
0
A
B
C
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
D
E
F
G
256,4
138,8
1987
Enebolig med utleiedel med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
1
1
B
161
163
163
C
860
665
665
D
1962
1153
1153
6650
E
1762
988
988
F
1494
1007
1425
G
411
2673
2255
3000
2500
2000
Gammel skala
1500
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
1000
500
0
A
B
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
117914/TIB
C
D
E
F
G
251,7
236,6
1976
27. august 2012
Side 67 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Enebolig med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
1
4
4
B
457
462
462
C
2905
2401
2401
D
9668
5425
5425
45374
E
F
G
11152 12901 8290
5417 6436 25229
5417 9043 22622
30000
25000
20000
Gammel skala
15000
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
10000
5000
0
A
B
C
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
D
E
F
G
287,2
182,6
1969
Annet småhus med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
19
19
19
C
198
196
196
D
2222
1837
1837
7039
E
900
840
840
F
1688
596
724
G
2012
3551
3423
4000
3500
3000
2500
Gammel skala
2000
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
1500
1000
500
0
A
B
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
117914/TIB
C
D
E
F
G
344,2
93,8
1974
27. august 2012
Side 68 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Fritidsbolig med enkel registrering i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SpL i EMS
Energikarakterer
Fordeling
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
A
0
0
0
B
2
2
2
C
112
107
107
D
622
552
552
1705
E
221
231
231
F
571
249
334
G
177
564
479
700
600
500
400
Gammel skala
MC Alternativ 1
300
MC Alternativ 2
200
100
0
A
B
Spesifikk levert energi snitt
Snitt BRA
Snitt byggeår
117914/TIB
C
D
E
F
G
278,2
86,4
1982
27. august 2012
Side 69 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 12: Vanskelighetsgrad for å oppnå energikarakter A
Dagens skala:
Nødvendig reduksjon av påvirkbar andel ref. C-nivå
Energimerkeskala
Andel %
Byggkategori
Småhus
Boligblokker
Barnehager
Kontorbygg
Skolebygg
Universitets- og høgskolebygg
Sykehus
Sykehjem
Hoteller
Idrettsbygg
Forretningsbygg
Kulturbygg
Lett industri, verksteder
A
B
C
D
E
F
G
0,5 • Rr
0,75 • Rr
Rr
(Rr + Rs ) • 0,5
Rs
Rs • 1,5
>F
-71 %
-79 %
-61 %
-77 %
-67 %
-73 %
-74 %
-75 %
-69 %
-74 %
-65 %
-59 %
-65 %
-36 %
-40 %
-30 %
-39 %
-34 %
-36 %
-37 %
-38 %
-34 %
-36 %
-32 %
-29 %
-32 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
71 %
68 %
32 %
43 %
43 %
37 %
24 %
32 %
27 %
36 %
26 %
26 %
35 %
143 %
137 %
65 %
87 %
86 %
74 %
48 %
63 %
53 %
72 %
51 %
52 %
71 %
286 %
285 %
158 %
208 %
197 %
184 %
146 %
169 %
149 %
182 %
142 %
136 %
172 %
Nytt alternativ 1:
Energimerkeskala
Andel %
Byggkategori
Småhus
Boligblokker
Barnehager
Kontorbygg
Skolebygg
Universitets- og høgskolebygg
Sykehus
Sykehjem
Hoteller
Idrettsbygg
Forretningsbygg
Kulturbygg
Lett industri, verksteder
Nødvendig relativ reduksjon av påvirkbar andel ref. C-nivå.
A
B
C
D
E
F
G
[Passivhus]
[(A + C) • 1/2]
[TEK 2010]
[(2C + F) • 1/3]
[(2F + C) • 1/3]
[TEK 69]
>F
78 %
95 %
80 %
87 %
94 %
81 %
57 %
74 %
61 %
105 %
63 %
57 %
94 %
118 %
144 %
119 %
130 %
141 %
122 %
87 %
112 %
91 %
158 %
94 %
85 %
140 %
-68
-63
-53
-70
-69
-72
-74
-68
-68
-66
-68
-62
-63
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
-34 %
-31 %
-27 %
-35 %
-35 %
-36 %
-37 %
-35 %
-33 %
-33 %
-34 %
-31 %
-31 %
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
39
48
40
43
48
41
29
37
30
53
32
29
47
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
Nytt alternativ 2:
Energimerkeskala
Andel %
Byggkategori
Småhus
Boligblokker
Barnehager
Kontorbygg
Skolebygg
Universitets- og høgskolebygg
Sykehus
Sykehjem
Hoteller
Idrettsbygg
Forretningsbygg
Kulturbygg
Lett industri, verksteder
Fargekoder:
"Svært enkelt å få A?"
"Lett å få A"
"Middels vanskelig å få A"
"Vanskelig/umulig å få A"
117914/TIB
Nødvendig relativ reduksjon av påvirkbar andel ref. C-nivå.
A
B
C
[Passivhus]
[(A + C) • 1/2]
[TEK 2010]
-68
-63
-53
-70
-69
-72
-74
-68
-68
-66
-68
-62
-63
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
-34 %
-31 %
-27 %
-35 %
-35 %
-36 %
-37 %
-35 %
-33 %
-33 %
-34 %
-31 %
-31 %
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
D
E
F
[(2C + TEK69)/3] [(2∙TEK69 + C)/3] [TEK 69 • 1,07 ]
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
39
48
40
43
48
41
29
37
30
53
32
29
47
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
%
78 %
95 %
80 %
87 %
94 %
81 %
57 %
74 %
61 %
105 %
63 %
57 %
94 %
G
>F
137 %
166 %
137 %
151 %
161 %
142 %
104 %
132 %
108 %
179 %
111 %
100 %
160 %
MERK! Dette er resultater det henvises fra i kap.3.7, og
som gjelder foreslåtte alternative skalaverdier ut fra
beregninger i TEK-modellene. Oppdatert beregning
med barnehage i passivhusmodell ref. kap.3.8 er
presentert i vedlegg 13.
27. august 2012
Side 70 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 13: Nye resultater for barnehage i passivhusmodell
Vanskelighetsgrad for å oppnå energikarakter A,
nytt alternativ 2 oppdatert for barnehage i passivhusmodell (ref. kapittel 3.8):
Energimerkeskala
Andel %
Byggkategori
Småhus
Boligblokker
Barnehage
Kontorbygg
Skolebygg
Universitets- og høgskolebygg
Sykehus
Sykehjem
Hoteller
Idrettsbygg
Forretningsbygg
Kulturbygg
Lett industri, verksteder
Nødvendig relativ reduksjon av påvirkbar andel ref. C-nivå.
A
B
C
[Passivhus]
[(A + C) • 1/2]
[TEK 2010]
-68 %
-63 %
-58 %
-70 %
-69 %
-72 %
-74 %
-68 %
-68 %
-66 %
-68 %
-62 %
-63 %
-34 %
-31 %
-29 %
-35 %
-35 %
-36 %
-37 %
-35 %
-33 %
-33 %
-34 %
-31 %
-31 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
0%
D
E
F
[(2C + TEK69)/3] [(2∙TEK69 + C)/3] [TEK 69 • 1,07 ]
39 %
48 %
35 %
43 %
48 %
41 %
29 %
37 %
30 %
53 %
32 %
29 %
47 %
78 %
95 %
69 %
87 %
94 %
81 %
57 %
74 %
61 %
105 %
63 %
57 %
94 %
G
>F
137 %
166 %
121 %
151 %
161 %
142 %
104 %
132 %
108 %
179 %
111 %
100 %
160 %
Fargekoder:
"Lett å få A"
"Middels vanskelig å få A"
"Vanskelig/umulig å få A"
117914/TIB
27. august 2012
Side 71 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Barnehager XML i EMS
Antall energiattester
Fordeling utfra SP-Lev i EMS
Energikarakterer
Barnehager
Gammel skala
MC Alternativ 1
MC Alternativ 2
MC Alternativ 3
MC Alternativ 4
A
10
13
13
7
7
B
32
19
19
19
19
C
47
37
37
26
26
D
44
51
51
52
38
190
E
32
32
32
45
38
F
24
25
29
32
37
G
1
13
9
9
25
60
50
40
Gammel skal a
MC Alternativ 1
30
MC Alternativ 2
MC Alternativ 3
20
MC Alternativ 4
10
0
A
B
C
D
E
F
G
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
-
> 3 000
3 000
2 700
2 400
2 100
1 800
1 500
1 200
900
600
Barnehager - fordeling areal
300
Antall
Spesifikk levert energi snitt
182,6
Tilsvarer "noe bedre enn middels D" i ny skala alternativ 1 og 2
Tilsvarer "noe bedre enn middels D" i ny skala alternativ 3
Tilsvarer "på grensen mellom D og E" i ny skala alternativ 4
Intervaller á 300 m²
Snitt areal:
1 043 m²
Min:
135
Max: 6 591
TEK-bygningsmodellen: 300 m²
Utvalgets gjennomsnittsareal er over 3 ganger større enn TEK-bygningsmodellen, og det bør vurderes nærmere om
representativiteten er for dårlig.
Et større bygg betyr mindre varmetap enn for TEK-bygningsmodellen, og dermed blir skalaen naturlig for snill.
70
Barnehager - fordeling byggeår
60
Antall
50
40
30
20
10
2010
1997
1983
1970
eldre
"Skala-perioder"
Snitt byggeår:
1 983
Forholdsvis mange helt nye og relativt nye bygg.
Muligens noe overrepresentasjon av nyere bygg?
Min:
1900
Max:
2012
Kommentarer til Alternativ 3 og 4, Multiconsult v/ Trond Ivar Bøhn:
Begge alternativene 3 og 4 gir en bedre fordeling enn alternativ 1 og 2.
Alternativ 3 synes å gi for få bygg på G og derfor foretrekkes alternativ 4.
Anbefaling:
Alternativ 4. Dvs. at passivhusmodellen benyttes konsekvent for alle referansenivåene.
117914/TIB
27. august 2012
Side 72 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Solskjermingsegenskaper Passivhusmodellen med kjøling
Passivhusnivå
TEK10-nivå
TEK69-nivå
Passivhusmodellen uten kjøling
TEK-modellen (uten kjøling)
Bevegelig solskjerming
Bevegelig solskjerming
Bevegelig solskjerming
Automatisk styring solflux 175 W/m²
Manuell styring
Manuell styring
Solfaktor aktivisert stilling 0,05
Solfaktor aktivisert stilling 0,05
Solfaktor aktivisert stilling 0,08
Solfaktor ikke aktivisert stilling 0,40
Solfaktor ikke aktivisert stilling 0,40
Solfaktor ikke aktivisert stilling 0,45
Bevegelig solskjerming
Bevegelig solskjerming
Fast solskjerming
Automatisk styring solflux 175 W/m²
Manuell styring
Solfaktor 0,35
Solfaktor aktivisert stilling 0,06
Solfaktor aktivisert stilling 0,06
Solfaktor ikke aktivisert stilling 0,35
Solfaktor ikke aktivisert stilling 0,35
(Ikke aktuell)
Bevegelig solskjerming
Fast solskjerming
Manuell styring
Solfaktor 0,75
Solfaktor aktivisert stilling 0,34
Solfaktor ikke aktivisert stilling 0,75
117914/TIB
27. august 2012
Side 73 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 14: Skalaverdier for beregnet levert energi og netto energibehov
Beregnet levert energi:
Bygningskategorier
Småhus
Boligblokk
Barnehage
Kontorbygning
Skolebygning
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
Hotellbygning
Idrettsbygning
Forretningsbygning
Kulturbygning
Lett industribygning, verksted
A
[Passivhus]
90
85
79
85
69
87
164
138
127
115
106
86
99
B
[(A + C) • 1/2]
125
109
111
115
101
123
235
189
183
159
157
131
142
C
D
E
F
[TEK 2010] [(2C+TEK69)•1/3]
[(2TEK69 +C)•1/3][TEK69 • 1,07 ]
160
200
241
302
133
170
206
260
143
182
220
277
145
182
220
275
133
177
220
282
159
200
240
301
306
361
416
505
241
297
353
439
238
288
338
415
203
273
343
442
208
255
302
373
175
216
257
318
185
249
313
404
G
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
B
[(A + C) • 1/2]
107
95
102
115
91
123
231
172
172
135
159
122
133
C
D
E
F
[TEK 2010] [(2C+TEK69)•1/3]
[(2TEK69 +C)•1/3][TEK69 • 1,07 ]
131
162
193
240
111
139
166
207
127
156
186
230
141
172
203
251
116
151
186
237
156
190
224
276
295
343
391
469
212
259
307
378
221
263
305
371
166
222
278
356
208
248
288
351
160
194
227
279
168
219
271
345
G
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
>F
Beregnet netto energibehov:
Bygningskategorier
Småhus
Boligblokk
Barnehage
Kontorbygning
Skolebygning
Universitets- og høgskolebygning
Sykehus
Sykehjem
Hotellbygning
Idrettsbygning
Forretningsbygning
Kulturbygning
Lett industribygning, verksted
117914/TIB
A
[Passivhus]
83
79
77
88
65
90
168
131
123
104
110
85
97
27. august 2012
Side 74 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 15: Arealkorreksjon for grenseverdi C
Småhus, beregnet spesifikk levert energi for TEK10-nivå:
117914/TIB
27. august 2012
Side 75 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leiligheter, beregnet spesifikk levert energi for TEK10-nivå:
117914/TIB
27. august 2012
Side 76 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Småhus, beregnet margin til grenseverdi C:
117914/TIB
27. august 2012
Side 77 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leiligheter, beregnet margin til grenseverdi C:
117914/TIB
27. august 2012
Side 78 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 16: Arealkorreksjon for grenseverdi F
Småhus, beregnet spesifikk levert energi for TEK69-nivå:
117914/TIB
27. august 2012
Side 79 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leiligheter, beregnet spesifikk levert energi for TEK69-nivå:
117914/TIB
27. august 2012
Side 80 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Småhus, beregnet margin til grenseverdi F:
117914/TIB
27. august 2012
Side 81 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leiligheter, beregnet margin til grenseverdi F:
117914/TIB
27. august 2012
Side 82 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
117914/TIB
27. august 2012
Side 83 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 17: Arealkorreksjon for grenseverdi A
Småhus, beregnet spesifikk levert energi for passivhusnivå:
117914/TIB
27. august 2012
Side 84 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leiligheter, beregnet spesifikk levert energi for passivhusnivå:
117914/TIB
27. august 2012
Side 85 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Småhus, beregnet margin til grenseverdi A:
117914/TIB
27. august 2012
Side 86 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Leiligheter, beregnet margin til grenseverdi A:
117914/TIB
27. august 2012
Side 87 av 88
Energimerkesystemet for bygninger
MULTICONSULT
Revisjon av energikarakterskala
Vedlegg 18: Vurdering karaktergrenser for boliger med enkel registrering
I vedleggene forut er det for grenseverdiene hhv. C, F og A vist hvordan dagens skalaverdier
og nye forslag til skalaverdier endrer seg som funksjon av arealet. Dette er vist sammen med
beregningsresultater for ulike typer boliger gjort i energimerkeordningens ”enkel registrering”
på nett. Dette kan benyttes til å vurdere hvorvidt dagens energikarakterskala og foreslåtte
grenseverdier i ny skala ”treffer” godt i blant variantene av bygningstyper. Imidlertid bør det
ikke legges for mye vekt på disse resultatene. ”Enkel registrering” fungerer slik at ut fra angitt
boligtype og areal benytter systemet en predefinert bygningsmodell, og ut fra angitt byggeår
benyttes konservative biblioteksverdier for komponentene, som samlet gir en meget
konservativ energiberegning. Energikarakterskalaen bør derfor ikke styres etter resultatene
herfra, og er derfor kun tatt med som dette vedlegget.
Det må tas med i vurderingen at i energimerkesystemets ”enkel registrering” har vi valgt
direkte elektrisk oppvarming, som har en høyere systemvirkningsgrad enn det som ligger til
grunn for beregningene av grenseverdiene. Det må også tas med i vurderingen at for
beregninger av passivhus i energimerkeordningens ”enkel registrering” på nett har vi benyttet
passivhuskomponenter som er meget gode. Vi har gjort følgende slutninger oppsummert i
tabellen nedenfor
:
Bygningskategori
Skala
Grenseverdi A
Grenseverdi C
Grenseverdi F
Eksisterende
Treffer nokså godt,
men større avvik
ved helt små og for
store boliger.
Muligens noe for
”snill” skala.
Større avvik for
store boliger.
Altfor ”snill”
skala.
Nytt forslag
Treffer nokså godt.
Muligens noe
”snill” skala. Liten
justering kan
vurderes.
Treffer nokså godt,
men muligens noe
for ”snill” skala.
Justering kan
vurderes.
Treffer ikke godt,
noe for ”streng”
skala. Justering bør
vurderes.
Eksisterende
Altfor ”streng”
skala. Ingen
leilighetstyper
oppnår A.
Treffer nokså godt,
men større avvik
ved store
leiligheter.
Altfor ”snill”
skala.
Treffer godt.
Treffer godt.
Nytt forslag
Treffer nokså godt.
Muligens noe
streng skala.
Justering kan
vurderes.
Småhus
Leiligheter
117914/TIB
27. august 2012
Side 88 av 88