Transcript rapport - Norgesuniversitetet

Universitetet i Stavanger
Mari Linn Atterås Larsen
Arne Thomas Lund Nilsen
Automatisert opptak og publisering av
klasseromsundervisning
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Forord
Hensikten med denne rapporten er å gjøre en analyse av systemer som automatiserer opptak og publisering
av klasseromsundervisning samt å innføre et slikt system ved UiS som et testprosjekt. Vi vil takke Hallgeir
Skretting (Universitetslektor, Fjernsyns- og multimedieproduksjon, UiS) for hjelp og veiledning underveis i
prosjektet. Vi vil også rette en takk til Atle Løkken (Underdirektør, NettOp, UiS) som har vært en pådriver for
dette prosjektet.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
1
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sammendrag
I denne rapporten har vi analysert egenskapene til forskjellige systemer som automatiserer opptak og publisering av
klasseromsundervisning. Bakgrunnen for dette er at Universitetet i Stavanger har bruk for et system som kan
effektivisere denne prosessen. Som et testprosjekt ønsker NettOp, som utvikler innhold og løsninger til nettbasert
læring og formidling ved UiS, å installere slikt utstyr i et undervisningsrom. Systemene vi har analysert er
EchoSystem, Mediasite, Accordent og Tegrity.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
2
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Innholdsfortegnelse
1
INNLEDNING ................................................................................................................................ 6
1.1
2
3
4
5
Målsetning ............................................................................................................................ 6
BAKGRUNN .................................................................................................................................. 7
2.1
NettOp, UiS .......................................................................................................................... 7
2.2
Avgrensning.......................................................................................................................... 7
TEORI............................................................................................................................................ 8
3.1
Generelt om e-Læring .......................................................................................................... 8
3.2
Historisk perspektiv .............................................................................................................. 8
METODE ..................................................................................................................................... 10
4.1
Valg av metode .................................................................................................................. 10
4.2
Styrker og svakheter ved metoden .................................................................................... 10
4.3
Innhenting av data.............................................................................................................. 10
4.4
Dybdeintervju ..................................................................................................................... 10
4.5
Uformelle samtaler ............................................................................................................. 11
4.6
Demonstrasjoner av systemene i praksis .......................................................................... 11
ANALYSE .................................................................................................................................... 12
5.1
Behov og krav til systemet ................................................................................................. 12
5.1.1 Krav til kostnadseffektivitet ........................................................................................ 12
5.1.2 Krav til kvaliteten på innholdet som tas opp .............................................................. 12
5.1.3 Krav til brukervennlighet i klasserommet ................................................................... 12
5.1.4 Krav til mulighet for skalering og sentralisert administrering ..................................... 13
5.1.5 Krav til sikring av innhold ........................................................................................... 13
5.1.6 Tekniske krav............................................................................................................. 13
5.1.7 Praktisk eksempel på krav til systemet ved UiS ........................................................ 13
5.2
Oversikt over eksisterende leverandører ........................................................................... 14
5.3
EchoSystem ....................................................................................................................... 15
5.3.1 Oversikt over hvordan EchoSystem fungerer ............................................................ 15
5.3.2 EchoSystems grensesnitt og formater....................................................................... 15
5.3.3 EchoSystem hardware............................................................................................... 17
5.3.4 EchoSystem server.................................................................................................... 18
5.3.5 EchoSystem i bruk ..................................................................................................... 20
5.3.6 Erfaring med EchoSystem ......................................................................................... 21
5.3.7 EchoSystem pris ........................................................................................................ 22
5.3.8 EchoSystem oppsummering ...................................................................................... 24
5.4
Mediasite ............................................................................................................................ 25
5.4.1 Oversikt over hvordan Mediasite fungerer................................................................. 25
5.4.2 Mediasites grensesnitt og formater............................................................................ 25
5.4.3 Mediasite Recorder.................................................................................................... 27
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
3
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.4.4 Mediasite EX Server og publisering........................................................................... 34
5.4.5 Erfaring med Mediasite .............................................................................................. 39
5.4.6 Mediasite i bruk.......................................................................................................... 40
5.4.7 Mediasite pris............................................................................................................. 40
5.4.8 Mediasite konklusjon.................................................................................................. 42
5.5
Accordent ........................................................................................................................... 43
5.5.1 Oversikt over hvordan Accordent fungerer ................................................................ 43
5.5.2 Accordent sitt grensesnitt........................................................................................... 43
5.5.3 Accordents hardware/software for produksjon av presentasjoner............................. 45
5.5.4 Accordent Media Management System, AMMS ........................................................ 46
5.5.5 Accordents publisering og podcast formater ............................................................. 48
5.5.6 Erfaring med Accordent ............................................................................................. 49
5.5.7 Accordent pris ............................................................................................................ 49
5.5.8 Accordent oppsummering .......................................................................................... 51
5.6
Tegrity................................................................................................................................. 52
5.6.1 Oversikt over hvordan Tegrity fungerer ..................................................................... 52
5.6.2 Tegritys grensesnitt.................................................................................................... 52
5.6.3 Tegritys opptak av presentasjoner............................................................................. 54
5.6.4 Tegritys publisering og podcast formater................................................................... 55
5.6.5 Tegrity pris ................................................................................................................. 57
5.6.6 Tegrity oppsummering ............................................................................................... 58
6
RESULTATER............................................................................................................................. 60
6.1
Valg av system ................................................................................................................... 60
6.1.1 Bakgrunn for valg av system...................................................................................... 60
6.1.2 Prioritering av egenskaper ......................................................................................... 60
6.1.3 Valg av system med begrunnelse.............................................................................. 60
6.2
Installasjon av Mediasite ved Universitetet i Stavanger..................................................... 61
6.2.1 Teknisk installasjon av Mediasite EX Server ............................................................. 62
6.3
Mediasite EX Server administrasjon .................................................................................. 63
6.3.1 Tilgang til Mediasite EX Server administrasjon ......................................................... 63
6.3.2 Mediasite administrasjon: oppsett av brukere/brukergrupper og tilgangskontroll ..... 63
6.3.3 Mediasite administrasjon: opprettelse av profiler for forelesere ................................ 64
6.3.4 Mediasite administrasjon: opprettelse av mapper for presentasjoner ....................... 64
6.3.5 Mediasite administrasjon: opprettelse av maler for avspillere ................................... 65
6.3.6 Mediasite administrasjon: opprettelse av opptaksprofiler.......................................... 66
6.3.7 Mediasite administrasjon: opprettelse av spørreundersøkelser ................................ 67
6.3.8 Mediasite administrasjon: opprettelse av maler for presentasjoner .......................... 67
6.3.9 Mediasite administrasjon: opprettelse av presentasjoner.......................................... 68
6.3.10 Mediasite administrasjon: opprettelse av kataloger .............................................. 68
6.3.11 Mediasite administrasjon: legge til ny Mediasiteopptaker..................................... 68
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
4
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
6.3.12 Mediasiteadministrasjon: Gjenstående oppgave .................................................. 69
6.4
Installasjon av Mediasite RL 500 Recorder........................................................................ 69
6.5
Installasjon i undervisningsrom .......................................................................................... 70
6.5.1 Overordnet tanke for installasjon ............................................................................... 70
6.5.2 Bruk av det eksisterende audiovisuelle utstyret......................................................... 70
6.5.3 Plassering av opptakeren i undervisningsrommet..................................................... 71
6.5.4 Tilkobling av datakilde................................................................................................ 71
6.5.5 Installasjon og tilkobling av kamera ........................................................................... 72
6.5.6 Tilkobling av lyd ......................................................................................................... 73
6.5.7 Integrering med romkontrollsystem ........................................................................... 74
6.6
Praktisk test av Mediasite ved UiS..................................................................................... 74
7
DISKUSJON................................................................................................................................ 76
8
KONKLUSJON ............................................................................................................................ 77
9
OVERSIKT OVER BILDER OG TABELLER............................................................................... 78
10
9.1
Bilder .................................................................................................................................. 78
9.2
Tabeller............................................................................................................................... 79
KILDER........................................................................................................................................ 80
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
5
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
1 INNLEDNING
Ved Universitetet i Stavanger blir det daglig holdt mengder av forelesninger og foredrag i utallige undervisningsrom
og auditorier. Så godt som ingenting av denne undervisningen blir i dag tatt vare på i form av video, lyd eller
multimedia.
Dersom man tenker seg at disse forelesningene kunne blitt tatt opp og lagret, har man et enormt potensial for
repetisjon og gjenbruk. Dette kan åpenbart være en stor fordel for studenter som kan repetere når de vil. Også for
forelesere vil dette gi fordeler som følge av at de får mulighet til å gjenbruke forelesninger. Dermed vil de få bedre tid
til å fokusere på forskning, fordypning eller personlig oppfølging av studentene.
Med bakgrunn i denne tanken ønsker NettOp ved UiS, som utvikler innhold og løsninger til nettbasert læring og
formidling, å innføre et system som automatiserer opptak og publisering av klasseromsundervisning som et
pilotprosjekt ved Universitetet i Stavanger.
1.1 Målsetning
Målsetningen med dette prosjektet er å installere et system på Universitetet i Stavanger som automatiserer opptak
og publisering av klasseromsundervisning.
Delmål:

Kartlegge behovet for Universitetet i Stavanger.

Kartlegge hvilke systemer som finnes i markedet og hvilke egenskaper disse har.

Gå til innkjøp av et slikt system på vegne av Universitetet i Stavanger.

Installere systemet.

Gjøre tester av systemet
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
6
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
2 BAKGRUNN
2.1 NettOp, UiS
Initiativet til å innføre et system for automatisk klasseromsopptak har blitt gjort av NettOp ved Universitetet i
Stavanger. NettOp er et kompetansesenter som utvikler innhold og løsninger til nettbasert læring og
formidling.
Et konkret behov som har blitt en katalysator i prosessen med å innføre et slikt system på UiS, er at nettbasert
Bachelor i sykepleie skal tilbys ved UiS fra og med høsten 2009. NettOp er sentral i utviklingen av innhold til dette
nettbaserte kurset, og siden tiden for utvikling er så kort, vil noe av undervisningen foregå ved å elektronisk formidle
tradisjonell klasseromsundervisning som skjer på campus til nettstudentene. For å gjøre dette effektivt, er NettOp
avhengig av et effektivt system for klasseromsopptak.
Høsten 2008 oppstod det også en annen problemstilling som gjorde det interessant å se nærmere på et
system for automatisert opptak og publisering av forelesninger. Forelesningene i Matematiske Metoder 1 som
foregikk høsten 2008 hadde ikke nok romkapasitet, som følge av at flere studenter enn forutsatt ønsket å
delta på forelesningene. En midlertidig løsning på problemet ble en tung manuell prosess hvor man overførte
video og lyd fra et klasserom til et annet ved hjelp av streaming over nett. Teknikere ved NettOp innså at man
kunne effektivisert og forbedret prosessen betraktelig om en hadde hatt et system for automatisert opptak og
publisering av forelesninger.
2.2 Avgrensning
I denne rapporten vil vi se helt bort fra juridiske og organisatoriske spørsmål. Vi vil kun fokusere på tekniske
og praktiske aspekter.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
7
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
3 TEORI
3.1 Generelt om e-Læring
Et system for klasseromsopptak kommer inn under e-Læring ettersom en har mulighet til å få presentert
stoffet over nettet i tillegg til i klasserommet. Hovedmålet med e-Læring er å gi et mer tilpasset
undervisningstilbud enn ren klasseromsundervisning. Begrepet klasseromsundervisning er vidt og kan omfatte
mange undervisningsformer. Tidligere bestod klasseromsundervisning hovedsakelig av tradisjonell
undervisning. Dette kjennetegnes ved at undervisningen er uten nettbasert teknologi og ved at kunnskapen
leveres muntlig eller skriftlig. I nyere tid benyttes klasserommet til mange former for undervisning. Ved hjelp av
nyere teknologi kan klasseromsundervisning i dag kombineres med nettbasert læring
(Allan og Seaman 2008).
e-Læring er forkortelse for elektronisk læring, og refererer til bruk av internetteknologi for å levere et vidt sett
av løsninger som forsterker kunnskap og prestasjon.
e-Læringen er basert på 3 fundamentale kriterier:
1. Den er nettbasert – noe som gjør det mulig å kontinuerlig oppdatere, lagre, hente frem,
distribuere og dele informasjon.
2. Brukerne får tilgang via internett – I dag kan dette være alt fra PC, mobiltelefon, tv, Ipod og
lignende. Hensikten er at enheten må kunne koble seg opp til internett.
3. Det fokuseres på et vidstrakt syn på læring – En bruker læringsmetodikk som går utover den
tradisjonelle undervisningen (Rosenberg 2001).
3.2 Historisk perspektiv
Distribusjon av forelesninger tidlig på 1980-tallet, foregikk ved opptak av forelesninger som ble distribuert på
kassetter. Online video var noe som først ble vanlig rundt år 2000. Et alternativ var å bruke
videokonferanserom. Dette var en dyr investering og innebar at den en skulle kommunisere med måtte ha
tilsvarende rom. Noen systemer for opptak av klasseromsundervisning har vært tilgjengelig siden 1990, men
teknologien har blitt mer aktuell som følge av utvidet bruk av iPod og mp3-spillere. I tillegg er internett i dag
mer utbredt og båndbredde og teknologi har blitt bedre. (University Business, Lecture Capture). I USA har
antall systemer økt betraktelig de siste årene. I Norge er slike systemer forholdsvis nye i
undervisningssektoren. NTNU i Trondheim var blant de første undervisningsinstitusjonene som innførte et slikt
system her i landet.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
8
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
NTNU streamet sine første forelesningene i 1999. Den gangen synkroniserte de slides og video i en manuell
operasjon som var svært krevende. UiS begynte også med dette i 2001. I 2005 investerte NTNU i et system
som automatiserte prosessen, og i 2008 leverte NTNU 30.000 forelesningstimer som video gjennom dette
systemet (NTNU, Hitech-Lotech. Historien om streaming 2009).
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
9
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
4 METODE
I dette kapittelet gjøres det rede for fremgangsmåten som er brukt for å finne svar på problemstillingen, samt
begrunnelse for det metodiske valget.
4.1 Valg av metode
Samfunnsvitenskaplig forskning gjennomføres ved å bruke kvalitativ og/eller kvantitativ metode.
Grovt sett kan en si at forskjellene mellom metodene er at en innenfor kvantitativ metode omformer data til tall
og mengdestørrelser. Deretter gjennomføres statistiske analyser. Innen kvalitativ metode dreier det seg om
forskerens forståelse eller tolkning av informasjonen (Holme og Solvang 1996).
Denne rapportens art er av en slik karakter at det er naturlig å bruke kvalitativ metode.
4.2 Styrker og svakheter ved metoden
Fordelene man oppnår ved å bruke en kvalitativ metode er først og fremst oppdatert, fyldig og rik informasjon,
samt muligheten for å utvikle nye teorier. Metoden skaper åpenhet, høy intern gyldighet, fleksibilitet og nærhet
(Jacobsen 2000). Ulempene er imidlertid at man risikerer å få uoversiktlig og for detaljert informasjon. Videre
kan nærhet ødelegge den analytiske avstanden, og for stor fleksibilitet kan gjøre at man aldri blir ferdig. Man
kan også risikere at intervjuobjektet har sterke preferanser i forhold til hva han eller hun vil snakke om, og på
den måten preger samtalen. (Gripsrud & Olsson, 2000).
4.3 Innhenting av data
Datainnsamlingen har først og fremst foregått gjennom innhenting av data fra dybdeintervjuer.
Dybdeintervjuer har blitt gjennomført både ved møter, telefonsamtaler, videokonferanser og e-post. I tillegg
har vi benyttet manualer, nettsider og andre elektroniske dokumenter.
4.4 Dybdeintervju
Definisjon av dybdeintervju: Dybdeintervjuene som er utarbeidet, er mindre bundet i form enn standardiserte
intervju ved hjelp av spørreskjema. (Gripsrud & Olsson, 2000). Intervjuene har dermed foregått som dype,
men mindre strukturert samtaler sett i forhold til spørreskjema.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
10
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Det er foretatt dybdeintervju med følgende personer:

Julie K. Voce og Brendan Maguire ved Imperial College i London. Drifter og bruker EchoSystem ved
Imperial College.

Gottfried Maxerath, Brad Beecher og Julia Yundt ved Echo360. Salg, support og teknisk avdeling hos
hovedkontoret til Echo360 i USA.

Ray Hassell, Sales Director – International, Sonic Foundry. Salgssjef for den Europeiske avdelingen
til Sonic Foundry.

Thorleif Hallén, Multimediesenteret NTNU. Drifter Mediasite ved NTNU.

Ian Hague, Manager EMEA - Accordent Technologies, Inc. Europeisk representant for Accordent.

Michael McAlister, Senior Regional Director, Tegrity, Inc. I USA.

Kjell Bryne, Seksjonssjef for Driftsavdelingen i IT-avdelingen, UiS
4.5 Uformelle samtaler
Gjennom deltakelse på møter, videokonferanser og telefonsamtaler har vi hatt uformelle samtaler, møter eller
e-postkorrespondanse med følgende personer:

Tom van Buren, MediaMission I Nederland. Forhandler av Mediasite I Nederland.

Øyvind Svendsen, Avikom. Forhandler av Mediasite i Norge.

Svend Øvrebekk, tidligere ansatt ved RKK (Rogaland Kurs og Kompetansesenter). Tidligere bruker av
Mediasite.

Todd Stabley, Digital Media Engineer, Duke University i USA. Bruker av EchoSystem.

Stuart Eyres ved Daresbury Laboratory i England. Bruker av Accordent.
4.6 Demonstrasjoner av systemene i praksis
Data har også blitt innhentet ved praktiske demonstrasjoner av systemene. Dette gjelder for følgende
systemer:

EchoSystem. Praktisk demonstrasjon av Julie K. Voce og Brendan Maguire ved Imperial College i
London onsdag 10. desember 2008.

Mediasite. Praktisk demonstrasjon av Ray Hassell fra Sonic Foundry. Demonstrasjonen ble gjort
under et seminar i Stavanger torsdag 4. desember 2008 der Sonic Foundry presenterte de nye
funksjonene i Mediasite 5.0.

Mediasite. Praktisk demonstrasjon av Thorleif Hallén ved NTNU tirsdag 25. november 2008.

Accordent. Ved besøk i London torsdag 11. desember 2008 demonstrerte Ian Hauge fra Accordent
Technologies systemet i praksis. Han har også gitt online demonstrasjon systemet.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
11
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5 ANALYSE
5.1 Behov og krav til systemet
5.1.1 Krav til kostnadseffektivitet
Ser man for seg at opptak av klasseromsundervisning skal gjøres med tradisjonell video- og medieproduksjon, blir
dette enormt kostbart og tidkrevende. En videofotograf med kamera og mikrofon kan med letthet gjøre et godt
opptak av en undervisningssituasjon, men da må videomaterialet manuelt redigeres, konverteres og gjøres
tilgjengelig for studentene. Regner man at hver undervisningstime er tre kvarter, må man minst tredoble denne tiden
før man har fått klargjort dette for publisering på nett. Er det snakk om å gjøre dette om til multimediaforelesning, kan
man mangedoble denne tiden igjen. En slik type produksjon i stor skala ville ført til store lønnsutgifter og
administrative kostnader.
Skal Universitetet i Stavanger produsere opptak av undervisning i stor skala, må man kunne kutte så mye av det
manuelle arbeidet som mulig. I tittel og innledning nevner vi begrepet ”automatisert opptak og publisering av
klasseromsundervisning”. I praksis vil dette si at en tekniker skal slippe å være til stede i klasserommet for å betjene
teknisk utstyr. Kravet er at man skal behøve minst mulig manuell bearbeiding av opptak og publisering.
5.1.2 Krav til kvaliteten på innholdet som tas opp
Naturlig nok kan ingen systemer fange opp all informasjon og aktivitet fra et undervisningsrom i perfekt
kvalitet. Kravet til systemet må uansett være at det er i stand til å gjøre opptak av mesteparten av den
audiovisuelle aktiviteten i en tilfredsstillende kvalitet. Siden mesteparten av forelesninger og foredrag ved UiS
blir holdt av én person som foreleser til en forsamling ved hjelp av videoprojektor, kan man sette krav til at
systemet må kunne gjøre opptak av følgende innhold/kilder:

Lyd fra foreleser/forelesere

Video fra foreleser/klasserom

Video eller bilder fra det som til enhver tid blir vist på projektor
5.1.3 Krav til brukervennlighet i klasserommet
Et viktig krav som må settes til systemet er at det skal være minimal terskel for å faktisk bruke dette i klasserommet.
Systemet må dermed være mest mulig integrert med det audiovisuelle utstyret som foreleserne allerede er vant til å
bruke. Hvis systemet er for teknisk og tidskrevende for forelesere, vil det sannsynligvis ikke bli brukt. I ytterste
konsekvens er kravet at foreleserne ikke skal behøve å gjøre noe som helst, dvs. at systemet er integrert i
undervisningsrommet og alt er forhåndsprogrammert og skjer automatisk.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
12
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.1.4 Krav til mulighet for skalering og sentralisert administrering
Skal man innføre et system i en såpass stor institusjon som UiS, må man ta høyde for at systemet må kunne
skaleres opp til mange rom på en enkel måte. Et slikt system blir en del av infrastrukturen på et universitet, og
da må det også være enkelt å administrere systemet gjennom en felles tjeneste. I praksis betyr dette at alt må
kunne administreres, oppdateres og overvåkes via en server.
5.1.5 Krav til sikring av innhold
Innhold som blir tatt opp fra undervisningsrom på UiS må kunne beskyttes med tilgangskontroll. Det er mange
grunner til dette, for eksempel opphavsrettigheter, avtaler med forelesere med mer. Det må også være et krav
at forelesningene må kunne distribueres via streaming-teknologi som ikke tillater at innholdet kan lastes ned.
Tilgangskontroll på streamet innhold minimerer mulighetene for at innhold kan misbrukes og spres uten
tillatelse. Nedlastingsmulighet bør i stedet være noe som kan tillates ved behov.
5.1.6 Tekniske krav
Et viktig teknisk krav er at systemet må kunne fungere på universitetets eksisterende nettverk. Med tanke på
brukerne av innholdet, må man sette krav til at innholdet må enkelt kunne spilles av på de fleste
datamaskiner, helst ved hjelp av nettleseren. Dette er et spørsmål om hvilken plattform avspilleren for
innholdet baserer seg på. For eksempel om systemet krever en egen programvare, eller om det baserer seg
på gratis plugins som for eksempel Flash eller Silverlight. Systemet må også ha mulighet til livestreaming og
bør også støtte podcastformater.
5.1.7 Praktisk eksempel på krav til systemet ved UiS
Forelesningene i Matematiske metoder 1 ved Universitetet i Stavanger blir hver høst holdt i en forelesningssal med
ca. 400 seter. Foreleseren er vant med å bruke det eksisterende audiovisuelle utstyret i rommet fordi han pleier å
veksle mellom et dokumentkamera og et matematikkprogram på Pc-en som blir vist på projektoren i rommet. Siden
dette er en typisk undervisningssituasjon på UiS, ser vi for oss at utstyret må kunne integreres mest mulig i en slik
typisk setting. Ser man for seg at systemet kobles opp til lyd- og datasignalene som allerede finnes i klasserommet,
samt at systemet i tillegg kan programmeres til å starte, stoppe og publisere opptak helt automatisk, er man i
nærheten av et system som ikke trenger noen som helst form for manuell styring og bearbeiding. I en slik
helautomatisk opptakssetting må man i tillegg se for seg at video fra klasserommet kan tilføres systemet ved hjelp av
et fastmontert kamera som peker mot foreleser, og som dermed ikke trenger en operatør til enhver tid.
I praksis må opptakene kunne være tilgjengelig live og må også kunne lett administreres i et slags arkivsystem for
on-demand tilgang og gjenbruk. I vårt praktiske eksempel vil foreleseren også ønske at forelesningene kun er
tilgjengelig for studenter som er oppmeldt i faget Matematiske metoder 1. Dermed har man også behov for at
systemet kan håndtere tilgangskontroll og sikkerhet på en tilfredsstillende måte.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
13
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Generelt kan man si at kravet er at systemet mer eller mindre må kunne brukes i dette konkrete eksempelet.
5.2 Oversikt over eksisterende leverandører
Universitetet ønsker å benytte en løsning eller kombinasjon av løsninger som allerede finnes i markedet. Å utvikle et
slikt system selv er svært kostbart, og dessuten er det en rekke leverandører som har brukt lang tid på å utvikle gode
og velfungerende løsninger. Lignende systemer blir brukt til forskjellige formål i mange bransjer, for eksempel
undervisning, konferanser og live-events.
I løpet av arbeidet med dette prosjektet har vi brukt lang tid på å kartlegge forskjellene i de forskjellige systemene.
Dette arbeidet er tidkrevende. Grunnen til dette er at man må undersøke veldig nøye for å finne ut alle tekniske og
brukermessige detaljer. En ting som gjør undersøkelsene vanskelige er at få av systemene er utbredd i Norge. Flere
av leverandørene har få salgsrepresentanter og brukere utenfor USA.
Nedenfor følger en oversikt over aktuelle systemer som vi har fokusert på. Merk at noen av systemene er grundigere
undersøkt enn andre på grunn av at vi underveis i arbeidet fort fant ut hvor stor grad de forskjellige systemene er
aktuelle. De mest aktuelle blir naturligvis brukt mest tid på. I denne rapporten er Mediasite fra Sonic Foundry det
systemet som er grundigst undersøkt.
Undersøkte systemer:

EchoSystem

Mediasite

Accordent

Tegrity
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
14
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.3 EchoSystem
Versjonen som denne rapporten baserer seg på er EchoSystem 2.4.
5.3.1 Oversikt over hvordan EchoSystem fungerer
EchoSystem er et amerikansk system som stammer fra et eldre system som heter Apreso. Apreso er det
EchoSystem kaller sitt ”lagacy system”, altså det de har bygget teknologien i EchoSystem på. Dette systemet består
av to hovedkomponenter: en server og en opptaker. Opptakeren er en dedikert opptaker, altså en spesiallaget boks
som står montert i klasserommet. Til denne boksen er det mulig å koble tre signaler: lyd fra for eksempel en
mikrofon, video fra for eksempel et kamera som filmer foreleser, og til slutt en datakilde som typisk er samme signal
som blir vist på projektoren i klasserommet. Boksen er også koblet til et datanettverk der den kommuniserer med
serveren som er den andre hovedkomponenten i systemet. Serveren er en software som kan installeres på
eksisterende utstyr. Opptak blir lagret lokalt på opptakeren, og med det samme opptaket avsluttes, sendes filene
over til server via FTP, og alt blir prosessert og publisert på serveren. Herfra kan forelesningene gjøres tilgjengelige
som linker eller RSS-feeds.
Ved hjelp av serveren kan flere opptakere på nettverket administreres. Her kan man sentralt oppdatere opptakerne,
og man kan legge inn timeplan for automatiske opptak for de forskjellige opptakerne. Man kan også bestemme
hvilke formater som skal publiseres, innstillinger for disse formatene og hvilken mappe opptakene skal lagres i på
serveren.
(Echo360_Brochure.pdf 2008. Intervju Brad Beecher og Gottfried Maxerath. Echo360)
5.3.2 EchoSystems grensesnitt og formater
Primærformatet som EchoSystem publiser er et multimediegrensesnitt som inneholder video og lyd fra
klasserommet og et vindu med video fra datakilde (se bilde 1). Systemet baserer seg på Flash. Det vil si at
avspilleren krever Flash-plugin i nettleseren, og at innholdet streames som Flash-video (.flv/.f4v). Serverlisensen
inneholder også WOWZA streamingserver som er en programvare for å streame Flash-video. EchoSystem kan
også brukes sammen med Adobe Flash Media Server som UiS allerede har installert.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
15
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 1 - Skjermbilde av EchoSystems multimediegrensesnitt.
I grensesnittet til EchoSystem kan man se video og høre lyd fra klasserommet og dette er synkronisert med et større
videovindu som viser opptak fra datakilden. I tillegg har man tilgang til å navigere mellom kapitler i forelesningen.
Kapitlene er tilgjengelige som små thumbnailbilder. Kapitlene blir satt automatisk i forelesningen enten ved faste
tidsintervaller eller når en viss prosent av bildeinformasjonen i datakilden har endret seg. Dette kan bestemmes før
et opptak gjøres. I tillegg kan man navigere i forelesningen med vanlige spolemuligheter. Grensesnittet har også
knapper som gjør det mulig å få video i fullskjerm eller datakilden i fullskjerm. Man kan også bytte om på det store og
lille bildet.
I tillegg til multimediegrensesnittet kan EchoSystem generere følgende podcastformater; lydpodcast (mp3),
videopodcast (mp4) og enhanced podcast (m4a eller m4b som inneholder lyd, bilder og kapitler).
Podcastfilene blir lagt i bestemte mapper som er avhengig av hvilket kurs, fag eller kategori som opptaket
tilhører. Det vil si at alle opptak som hører til for eksempel ”Matematikk” legges i en viss mappe som kan
assosieres med RSS-feed som gjør det mulig å abonnere på innholdet.
Alle opptak er dermed assosiert med et fag eller en kategori. Hvilken kategori opptaket skal tilhøre, hvilke formater
som skal publiseres og innstillingene for de ulike formatene, bestemmes når et opptak skal startes eller når et opptak
blir lagt inn i timeplanen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
16
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
(Echo360_Brochure.pdf 2008. EchoAppliance_061108.pdf 2008. Intervju Brad Beecher og Gottfried Maxerath.
Echo360.)
5.3.3 EchoSystem hardware
Opptakeren til EchoSystem er en dedikert hardware. Den er ikke bygget på en PC, men er en spesiallaget boks som
er spesifisert kun for å fungere sammen med EchoSystems server. Boksen er beregnet på å monteres i rack i
klasserommet.
På fremsiden av boksen (se bilde 2) finnes en lysindikator som viser om opptakeren er standby, i opptak eller
pauset. I tillegg finnes det en USB tilkobling der installasjon eller oppdatering kan gjøres ved hjelp av et USB-minne,
og en minijack-utgang til monitorering av lyden.
Bilde 2 - Fremsiden av EchoSystems opptaker.
På baksiden (se bilde 3) har boksen én VGA-inngang som gir opptakeren mulighet til å lagre datakilden med opp til
1920x1200 pikslers oppløsning med inntil 5 bilder i sekundet i 1024 kbps konstant bitrate. Filen som lagres fra denne
kilden er en MPEG-4 AVC/H.264 fil. VGA-inngangen har også mulighet til gjennomsløyfing, slik at signalet kan
sendes videre til for eksempel en projektor. I tillegg har opptakeren to videoinnganger (s-video og kompositt video).
Kun én videostrøm fra én av disse blir lagret som MPEG-4 AVC/H.264 med 15 bilder i sekundet i 512 kbps konstant
bitrate. Boksen har også to lydinnganger (stereo RCA eller stereo minijack) og opptakeren lagrer lyden som AAC
22kHz mono med 64 kbps konstant bitrate.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
17
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 3 - Baksiden av EchoSystems opptaker.
Når det gjelder datakilde, video og lyd som blir lagret av opptakeren, er dette filformater som blir sendt over til
serveren for videre prosessering. Boksen har også én lydutgang (stereo RCA), fire nettverkstilkoblinger for tilkobling
til datanettverk og server, én USB-tilkobling for installasjon og oppdatering og én strømtilkobling.
Opptakeren har innebygd Linux operativsystem og all programvare i boksen kan oppdateres sentralt fra serveren.
Den har også innebygd harddisk som opptakene blir lagret på. Først etter endt opptak blir filene sendt til serveren via
FTP. Dette gjør at opptak ikke vil bli avbrutt hvis nettverksproblemer skulle oppstå. Når opptak er ferdig og
oversendt, er opptakeren umiddelbar klar til å gjøre nytt opptak siden prosessering blir gjort på serveren.
Opptakeren kan integreres med romkontrollsystemer som for eksempel Crestron.
(Echo360_Brochure.pdf 2008. EchoAppliance_061108.pdf 2008. Intervju Brad Beecher og Gottfried Maxerath.
Echo360.)
5.3.4 EchoSystem server
Serveren er kjernen i EchoSystem. Her blir opptak prosessert og publisert, og den gjør det mulig å administrere
mange opptakere som står i forskjellige rom gjennom én felles tjeneste. Nedenfor er en oversikt over funksjoner en
administrator av systemet har tilgang til, og hvilke funksjoner serveren i EchoSystem har:

Oppdatering av opptakerne. En administrator kan via serveren oppdatere flere opptakere på nettverket
med ny programvare uten å behøve å gå rundt i klasserommene.

Monitorering av opptakerne. En administrator kan via serveren gå inn og monitorere hver opptaker. Her
kan man blant annet se om det er lyd- og videosignaler til stede, om opptakeren er i standby eller opptak
eller om feil har oppstått. Lyd- og bildemonitoreringen over nett er kun basert på indikatorer, det vil si at man
ikke får se og høre en forhåndsvisning av lyd og bilde, men bare indikatorer om signal er til stede eller ikke.

Opprettelse av profiler for kurs og forelesere. En administrator kan lage kategorier på serveren som
tilsvarer kurs eller fag. Det vil si at et opptak som tilhører kategorien ”Matematikk” blir lagret i en viss mappe
på serveren og får metadata for profilen knyttet til seg. Hver kategori inneholder metadata som emne,
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
18
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
foreleser og beskrivelse. Informasjon om hver foreleser er også lagret som egne profiler. Forelesere kan
også gis rettigheter på serveren uten å være administratorer. Med en slik rettighet kan foreleseren via et
webgrensesnitt selv starte og stoppe opptak manuelt.

Forhåndsprogrammering av opptak. EchoSystem har mulighet til å forhåndsprogrammere opptak i en
timeplan. Det vil si at man for eksempel kan legge inn i timeplanen at mandag klokken 08:15 til 09:00 skal
det gjøres opptak i Auditorium 1. Her kan man også definere at opptaket tilhører en viss kategori, for
eksempel Matematikk. Man kan også definere hvilken kvalitet opptaket skal være i. EchoSystem har
foreløpig kun valg som tilsvarer ”God kvalitet/stor filstørrelse” eller ”Middels kvalitet/liten filstørrelse”.
Systemet har liten mulighet til å fininnstille disse settingene. I forhåndsprogrammeringen kan man også
velge om man vil publisere forskjellige podcastformater, og hvilke publiseringsmetoder som skal benyttes.
(Se ”Publisering av opptak” nedenfor).

Prosessering av opptak. Når et opptak er avsluttet i et klasserom, blir filene automatisk oversendt til
serveren, der programvaren begynner å prosessere filene. Video- og datakilden blir kodet om til Flash
video. Når prosesseringen av disse mediafilene er ferdig, er forelesningen klar til å gjøres tilgjengelig for
studentene som et Flashbasert multimediegrensesnitt eller som podcastfiler. Prosessering tar ca. 90 % av
opptakstiden. Dvs. at for et 45 minutters opptak, vil prosesseringstiden være omlag 40 minutter.

Administrasjon av opptak. Når et opptak er prosessert, legges data om forelesningen inn i en database
på serveren. Denne databasen inneholder alle metadata om forelesningen og link til selve forelesningen.
Denne databasen er tilgjengelig for administratorer av systemet, og kan brukes til å finne igjen gamle
forelesninger, endre metadata og tilgangsrettigheter, og selvsagt slette forelesninger man ikke lenger
ønsker. Her kan man også redigere forelesningene, men denne redigeringen er begrenset til å kunne klippe
bort start og slutt på forelesningene.

Publisering av opptak. Publiseringen kan potensielt foregå på flere måter:
1. Ved hjelp av RSS-feed. Hvert opptak blir knyttet til en kategori, for eksempel ”Matematikk”. For
hver slik kategori blir det laget en RSS-feed. Det vil si at det på serveren blir generert en XML-fil
som definerer alle publikasjoner i kategorien ”Matematikk”. Linken til denne RSS-feed’en, kan
publiseres via for eksempel It’s learning, en nettside, eller via e-post. Ved hjelp av denne kan man
abonnere på innholdet i denne kategorien. RSS-feed’en som EchoSystem genererer, kan
inneholde både link til multimediegrensesnittet pluss eventuelle podcastformat som man har valgt å
publisere.
2. Integrering med LMS eller CMS. EchoSystem støtter integrering med store og kjente Learning
Management systemer som for eksempel Blackboard. Dette vil si at ved universiteter som bruker
Blackboard vil studentene automatisk få tilgang til forelesninger fra EchoSystem via grensesnittet i
Blackboard. På en annen side er det foreløpig ikke mulig å integrere EchoSystem med It’s learning
som er LMS’et som brukes ved UiS.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
19
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
3. Publisering til iTunes U. Podcastformatene som Echo360 publiserer, kan knyttes til feeds og
dermed bli brukt til publisering gjennom iTunes U.
4. Manuell publisering av linker eller filer. Serveren kan settes opp til å automatisk sende e-post
med linker til faglærer eller en andre forhåndsdefinerte personer når en ny forelesning er ferdig
publisert. Da kan faglærer manuelt publisere linkene eller filene via It’s Learning eller på andre
måter. En administrator kan også manuelt gå inn i databasen på serveren, søke opp ønsket
forelesning, og manuelt hente ut linker for manuell publisering.

Streaming av opptak / nedlasting av filer. Når man klikker på linken til en multimedieforelesning, lastes
den Flashbaserte avspilleren til EchoSystem fra serveren og inn i nettleseren. Video- og lydinnhold blir
streamet enten via den innebygde WOWZA streaming serveren som følger med i lisensen til
serverprogramvaren eller fra en egendefinert Adobe Flash Media Server. Flashformatet har fordelen av at
det kan spilles av på alle plattformer så lenge nettleseren har Flash-plugin installert. Podcast filer blir lastet
ned via standard http-trafikk. EchoSystem har pr. i dag ikke mulighet til livestreaming, men dette er noe som
de sier vil komme i løpet av 2009/2010.

Statistikk på bruk og aktivitet. EchoSystem server har mulighet for at administratorer kan se statistikk på
bruk av forelesninger. Denne statistikken er nokså enkel i nåværende versjon av systemet og indikerer for
eksempel hvor mange klikk hver forelesning har, men den tolker for eksempel ikke om hele forelesningen er
sett, eller hvem som har sett den.

Opprettelse av brukere og sikring av opptak. På serveren kan man velge å beskytte innholdet med et
sikkerhetssertifikat. Dette vil si at hvis man prøver å åpne innhold som er beskyttet, vil man få opp en
dialogboks der man må skrive inn brukernavn og passord. Sikkerhetssertifikatet sjekker brukernavn og
passord mot brukere som er definert på serveren, og gir tilgang hvis bruker er definert til å ha tilgang på den
aktuelle forelesningen. Brukergrupper kan defineres på serveren manuelt, eller man kan integrere katalogen
over brukere mot en Active Directory eller LDAP-katalog. Det vil si at brukernavn og passord blir sjekket mot
en ekstern database, og man slipper dermed å vedlikeholde brukere og brukergrupper på serveren
manuelt.
(Deploy_Guide_23.pdf 2008. Server Config.doc. Echo360_Brochure.pdf 2008. EchoAppliance_061108.pdf 2008.
Intervju Brad Beecher, Gottfried Maxerath, Julie K. Voce og Brendan Maguire. Echo360.)
5.3.5 EchoSystem i bruk
Når EchoSystem er satt opp i et nettverk, og alle profiler for fag, forelesere og brukergrupper er definert, er systemet
klart til bruk. I det daglige kan systemet brukes på flere måter. Et viktig krav til systemet er at opptak må kunne
automatiseres. Med EchoSystem kan en administrator i så måte forhåndsprogrammere opptak som blir startet og
stoppet automatisk. Da må man i tillegg se for seg at EchoSystem integreres med det eksisterende audiovisuelle
utstyret i klasserommet. Fra en PC i klasserommet (eller i prinsippet hvor som helst fra) kan forelesere dessuten få
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
20
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
tilgang til et webgrensesnitt der de manuelt kan starte opptak ad hoc. Her kan man legge inn metadata om
forelesningen (Tittel, fag, foreleser med mer) og klikke ”start”, ”pause”, ”fortsett” eller ”stopp”.
Opptakerne kan også kobles til romkontrollsystemer som for eksempel Crestron. Da vil foreleserer manuelt kunne
starte og stoppe opptak i undervisningsrommet ved å bruke for eksempel et touchpanel som er montert i rommet.
Ved alle ad hoc-opptak må forelesningen manuelt publiseres i etterkant, mens når den er forhåndsprogrammert kan
man velge at den automatisk blir publisert, altså blir gjort tilgjengelig for studentene. Begrunnelsen for denne
forskjellen når det gjelder automatisk publisering er sannsynligvis at en administrator skal kunne kontrollere hva som
blir publisert, noe vedkommende ikke ville hatt hvis alle ad hoc-opptak ble publisert automatisk.
En annen måte som det er mulig å bruke EchoSystem på er at man kan gjøre opptak på en vanlig datamaskin. Da
må man ha en egen programvare som kan kjøpes fra Echo360 som installeres på for eksempel foreleserens kontorPC. Denne programvaren gjør det mulig for foreleseren å selv lage presentasjoner ved å lese inn lyd og kombinere
dette med skjermbilder fra sin egen PC. Når opptaket er ferdig, kan man publisere dette på EchoSystems server. Pr.
i dag støtter denne programvaren kun lyd og skjermbilder. Den støtter ikke bruk av webkamera i tillegg.
(Intervju Brad Beecher, Gottfried Maxerath, Julie K. Voce og Brendan Maguire. Echo360.)
5.3.6 Erfaring med EchoSystem
I arbeidet med dette prosjektet dro Arne Thomas Nilsen til London for å besøke Imperial College som bruker
EchoSystem i flere av sine auditorier. Imperial College har lenge brukt Apreso som er systemet som EchoSystem er
bygget på. De oppgraderer for tiden sitt system til EchoSystem som tar over for Apreso. Imperial College en
anerkjent utdanningsinstitusjon, og har behov som Universitetet i Stavanger lett kan gjenkjenne seg i.
Ved turen til Imperial College ble det gjort avtale med Julie K. Voce og Brendan Maguire som arbeider med
implementering og drift av systemet hos Imperial. Nødvendigheten av å se et slikt system i praksis er enormt nyttig
som følge av kompleksiteten i systemene. Å kartlegge alle tekniske detaljer samt detaljer rundt bruk og
administrasjon er vanskelig uten å se systemet i virkeligheten. Mange av detaljene om EchoSystem som kommer
frem i denne rapporten er takket være besøket ved Imperial.
Imperial har testet EchoSystem i kun en liten periode, men har rukket å få gode tilbakemeldinger fra både studenter
og forelesere. De har brukt systemet både som forhåndsprogrammert automatisk opptak og ad hoc-opptak. Måten
de publiserer på er hovedsakelig via integrasjon med Blackboard som er LMS’et de bruker ved Imperial.
Sannsynligvis bruker de en del e-post og manuell publisering av linker også. Bruk av podcast og RSS-publisering
hadde de ikke erfaring med. Så langt har det bare vært multimediegrensenittet som har vært interessant for dem.
Opptakene de har gjort med systemet har kun vært brukt som repetisjon for studentene, og de fleste forelesningene
blir slettet etter endt semester. Generelt var deres holdning at systemet er ”good enough”. (Brendan Maguire,
Imperial College, London). Systemet er ikke nødvendigvis perfekt, men ”godt nok” både for studentene, faglærere og
for administratorer.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
21
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Ellers har vi hatt mye e-postkorrespondanse med Brad Beecher, Gottfried Maxerath og Julia Yundt hos Echo360 i
USA. Disse har svart på tekniske spørsmål underveis i undersøkelsene og det var også Gottfried som ordnet en
avtale med Imperial College i London.
5.3.7 EchoSystem pris
Priser for EchoSystem er i prinsippet delt i tre:
1. Pris pr. klasserom for serverlisens
2. Pris for opptaker
3. Pris for oppdateringer og support (valgfritt)
I tillegg tilbyr leverandøren to betalingsmodeller:
1. Årlig løpende betaling
2. Engangsinvestering
Den årlige betalingsmodellen baserer seg på at man kjøper en opptaker som en engangssum. Pr. høst 2008 var pris
på denne US$ 2.295. Denne eier man for evig og alltid. I tillegg må man betale en årlig pris pr. klasserom. Pr. høst
2008 var denne US$ 4.995. Denne prisen inkluderer løpende oppdateringer og support så lange man betaler.
Bakdelen med denne betalingsmodellen er at idet man ikke lenger vil betale den årlige utgiften, mister man samtidig
muligheten til å streame de gamle forelesningene fordi man ikke har kjøpt serveren. Ønsker man å fortsatt gjøre
dette må man i så fall kjøpe seg inn slik at man eier serveren.
Engangsinvesteringsmodellen baserer seg også på at man kjøper en opptaker som en engangssum. Forskjellen fra
den årlige betalingsmodellen er at man betaler en høyere engangsavgift pr. klasserom. Pr. høst 2008 var denne på
US$ 10.995. Da eier man for evig og alltid rettigheten til å kunne streame forelesninger som man har produsert fordi
man i praksis eier serveren. Denne prisen inkluderer ikke support og oppdateringer, noe man kan velge å betale for i
tillegg. Pr. høst 2008 var denne på 18 % av kjøpesummen, altså 18 % av US$ 10.995, noe som blir US$ 1980.
Supportavtalen kan når man ønsker brytes slik at man slipper løpende utgifter. Alle produserte forelesninger vil da
fortsatt fungere, men man får ikke lenger oppdateringer og support.
Generelt er ikke store løpende utgifter pr. klasserom det beste alternativet for en stor organisasjon som UiS. Basert
på denne tanken, vil det mest realistiske for UiS være å velge engangsinvesteringsmodellen, og i tillegg betale for
support og oppdateringer. Regnet om til norske kroner blir prisen pr. klasserom som vist under. (Det er regnet med
valutakurs på US$ som pr. 18. februar 2009 var 6,98).
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
22
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Pris pr. klasserom første år:
Vare:
Pris US$:
Pris NOK:
Opptaker
2.295
16.020
Lisens pr. klasserom:
10.995
76.746
Support/oppdatering
18 % av 10.995, dvs. 1980
13.821
Sum eksklusiv mva:
106.587
Sum inklusiv mva:
133.234 NOK
Tabell 1 - Pris pr. klasserom første år for EchoSystem.
Pris pr. klasserom for oppdateringer og support påløpende år:
Vare:
Pris US$:
Pris NOK:
Support/oppdatering
18 % av 10.995, dvs. 1980
13.821
Sum eksklusiv mva:
13.821
Sum inklusiv mva:
17.277 NOK
Tabell 2 - Pris pr. klasserom for oppdateringer og support påløpende år for EchoSystem.
Merk at innkjøp av mange systemer vil sannsynligvis føre til krav om anbudsrunde på grunn av innkjøpsregler som
gjelder for offentlige institusjoner. Dette tar vi ikke hensyn til i denne rapporten.
(Intervju Brad Beecher og Gottfried Maxerath.)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
23
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.3.8 EchoSystem oppsummering
For Universitet i Stavanger kan EchoSystem oppsummeres med følgende fordeler:

Mulighet for full automatisering av opptak og publisering

God støtte for podcasting i tillegg til streaming av multimedia

Forholdsvis rimelig pris sammenlignet med andre systemer
På en annen side har EchoSystem ikke noen form for Content Management System. For en stor organisasjon som
UiS vil det være viktig å ha en søkbar katalog over tidligere publiserte forelesninger. Over mange år kan et slikt
system kunne generere tusenvis av forelesninger, og pga. gjenbruksverdi og administrasjonskostnader er et CMS
viktig. Dette kunne selvsagt blitt løst ved bruk av et eksternt CMS, men dette kompliserer implementering og
administrasjon, og vil dessuten føre til en stor ekstrakostnad.
Til tross for mangelen på integrert CMS, er EchoSystem svært aktuelt for UiS pga sin styrke med tanke på
automatisering av opptak, bred støtte for forskjellige formater og pris.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
24
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.4 Mediasite
Versjonen av Mediasite som denne rapporten baserer seg på er 5.0.3.
5.4.1 Oversikt over hvordan Mediasite fungerer
Mediasite er et produkt fra det amerikanske selskapet Sonic Foundry og består av to hovedkomponenter; Mediasite
Recorder og Mediasite EX Server. Mediasite Recorder er en dedikert opptaker der man kan koble til en videokilde,
en lydkilde og en VGA-kilde. Disse signalene blir tatt opp og lagret ved hjelp av programvaren på opptakeren. Når et
opptak er ferdig, kan filene lastes over (manuelt eller automatisk) til Mediasite EX Server som sørger for lagring og
streaming av opptakene. Mediasite EX Server kan installeres på eksisterende server-hardware og brukes også til å
administrere, styre og monitorere mange Mediasite Recordere på nettverket. I tillegg gir også serveren tilgang til å
administrere presentasjoner og gir også tilgang til Mediasite Presentation Catalog som fungerer som et Content
Management System for Mediasitepresentasjoner.
(Sonic Foundry)
5.4.2 Mediasites grensesnitt og formater
Mediasites hovedformat er et streaming multimediegrensesnitt som vises i nettleseren på en datamaskin.
Avspilleren baserer seg på Silverlight som er en gratis plugin til nettleseren. Se bilde 4.
Bilde 4 - Skjermbilde av multimediegrensesnittet til Mediasite.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
25
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Grensesnittet består av et mindre vindu som viser video og lyd fra undervisningsrommet. Det store vinduet
viser det som kommer fra datakilden, med andre ord det som blir vist på projektoren i klasserommet.
Video og lyd i Mediasite sin avspiller baserer seg på Windows Media. Under det mindre videovinduet er det en
knapp som kan brukes til å navigere frem og tilbake i videoen. Videre er det en play/pause knapp og en ”skip
back”-knapp for å hoppe noen sekunder tilbake i videoen. En smart funksjon som også finnes her er mulighet
til å øke eller redusere hastigheten på videoen. Denne kan typisk endres mellom 2.0x og 0.5x normal
hastighet. I tillegg er det en knapp for lydnivå og en knapp for å øke videoen til fullskjerm.
Etter hvert som videoen avanserer, vil innholdet i bilderuten automatisk endre seg slik at video og bilderute er
synkronisert. Innholdet i bilderuten baserer seg på en sekvens av stillbilder. Bildene blir lagret i den originale
størrelsen til datasignalet, for eksempel 1024x768 piksler, og man har dermed god oppløsning for å studere
tekst, bilder og illustrasjoner. Over bildevinduet har man knapper for å zoome eller øke bildet til original
størrelse for maksimal oppløsning.
Hver gang det skjer en endring i datakilden, setter Mediasite automatisk inn et nytt bilde og markere dette som
et nytt kapittel. Innstillingene for dette kan man endre før et opptak gjøres. Over bildevinduet er det knapper
for å hoppe frem og tilbake mellom slides, og det er også en knapp for å vise kapitlene som thumbnails som
gjør det lett å navigere til riktig sted i presentasjonen. Se bilde 5.
Bilde 5 – Mediasiteavspilleren viser kapitlene som thumbnailbilder.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
26
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Grensesnittet har også et felt som inneholder diverse metadata om presentasjonen. Her kan man finne tittel for
presentasjonen, navn og tittel på foredragsholder og beskrivelse av tema. I tillegg kan man se dato og klokkeslett for
når presentasjonen ble holdt, samt total lengde.
Det grensesnittet som er beskrevet over er bare en av flere avspiller-maler som man kan velge å bruke til å publisere
en presentasjon. Denne avspilleren heter for eksempel ”standard video, standard slides”, men man kan også velge
å publisere en presentasjon med avspilleren ”small video, standard slides” eller man kan velge en avspiller som
plasserer videovinduet til høyre i stedet for til venstre. Man har også tilgjengelig avspillere som heter ”video only”
som bare viser video og ikke slides. Tilsvarende har man også avspillere for bare lyd og slides, og som dermed ikke
viser videovinduet. I praksis kan man velge en av de tilgjengelige avspillerne før man gjør et opptak, men man står
også fritt til å re-publisere med andre avspillere på et senere tidspunkt.
Fordelen med at Mediasite sin avspiller baserer seg på Silverlight er at innholdet da kan spilles på alle nyere PC og
Mac. Det fungerer også med Linux med visse krav til versjoner og nettlesere.
I tillegg til multimediegrensesnittet, støtter også Mediasite lydpodcast. Denne funksjonen kan kjøpes som en ekstra
modul til Mediasitesystemet hvis man ønsker det. Denne modulen gjør at opptak som blir publisert, også kan gjøres
tilgjengelig som mp3-filer som podcasts. Filene blir knyttet til en RSS-feed som gjør at man kan abonnere på filene
og laste de ned for å bruke de sammen med mp3-spillere eller mobiltelefoner.
Mer detaljer angående publisering kan finnes under kapittelet Mediasite EX Server.
(Intervju Ray Hassell. MediasitePodcastTechSpec.pdf 2007. Mediasite-Recorders-Tech-Spec.pdf 2009. Mediasite503-Recorder-Software-Guide.pdf 2009. Mediasite-503-Player-Layouts.pdf 2009. Sonic Foundry.)
5.4.3 Mediasite Recorder
Mediasite Recorder er en dedikert hardware og programvare som har som oppgave å gjøre selve opptaket av
en presentasjon eller forelesning. Opptakeren er i bunn og grunn en PC som er satt opp med Windows XP og
Mediasite Recorder programvare samt hardware for lyd-, video- og VGA-capture. Når man sier at den er en
dedikert opptaker, menes at den er spesifisert, installert og kjøpes ferdig oppsatt fra Sonic Foundry. Dermed
er man garantert at hardware som lydkort, videokort, VGA-kort, seriellport og nettverkskort er kompatibelt med
programvaren, og man slipper problemer under installasjon, bruk og oppdatering som følge av
kompatibilitetsproblemer.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
27
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Opptakeren har følgende innganger som brukes til opptak:

Kompositt videoinngang

S-video inngang

Ubalansert stereo lydinngang (RCA)

Balansert stereo lydinngang (XLR)

Digital lydinngang

DVI/VGA-inngang
Selv om opptakeren har flere lydinnganger og flere videoinnganger, lagrer systemet kun én lydkilde, én
videokilde og én datakilde. Hvilken av inngangene som skal brukes bestemmer man i oppsettet til opptakeren.
I tillegg har også opptakeren en nettverksport som brukes til fjernstyring av opptakeren ved hjelp av
opptakerens webgrensesnitt, samt administrasjon og opplasting til Mediasite EX Server over nettverk. Fordi
Mediasite EX Server kan administrere flere opptakere, er det lett å skalere Mediasitesystemet, for eksempel
ved å installere opptakere i mange undervisningsom på et universitet. Opptakerens seriellport kan brukes til
integrasjon mot romkontrollsystemer som for eksempel Crestron.
Når en opptaker er koblet til lyd-, video- og datakilde, og dessuten koblet til Mediasite EX Server via nettverk,
kan selve opptaket startes på flere måter. (Flere av måtene å starte opptak på er avhengig av om en
presentasjon er ”opprettet” på serveren eller ikke. Se mer om dette under kapittelet Mediasite EX Server).
Generelt er det fire måter å starte et opptak på:
1. Opptaket startes lokalt på opptakeren. I dette tilfellet styrer man opptakeren ved hjelp av en skjerm,
tastatur og mus som på en vanlig PC. Via grensesnittet til programvaren kan man manuelt starte og
overvåke et opptak. Dersom presentasjonen allerede er opprettet på serveren, kan man velge denne
fra en liste og dermed knytte opptaket direkte til denne presentasjonen. Innstillingene i den
forhåndsdefinerte presentasjonen vil da bestemme kvalitet på opptaket og for eksempel om
presentasjonen skal bli automatisk publisert etter endt opptak. Dersom man i klasserommet ønsker å
gjøre et impulsivt opptak som ikke er planlagt i det hele tatt på forhånd, kan man også gjøre dette fra
opptakeren. Siden opptaket da ikke kan knyttes til en presentasjon som allerede er definert på
serveren, vil opptakeren gjøre opptak med den opptaksprofilen som er definert som standard. Slike ad
hoc-opptak må manuelt lastes opp til Mediasite EX Server for publisering.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
28
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 6 - Mediasite Recorder grensesnitt
2. Opptaket startes ved hjelp av romkontrollsystemer som Crestron, AMX og Mediatech. I dette
tilfellet er Mediasite sine kommandoer for start og stopp av opptak programmert inn i
romkontrollsystemets grafiske grensesnitt som vanligvis blir betjent ved hjelp av touchpanel i
klasserommet. Kommunikasjonen mellom romkontrollsystemet og opptakeren skjer ved hjelp av
seriellporten på opptakeren. De fleste av funksjonene som finnes i programvaren til opptakeren, er
tilgjengelige som kommandoer som kan styres ved hjelp av romkontrollsystemet. Mediasite kan også
gi kommandoer tilbake til romkontrollsystemet slik at for eksempel statusen til opptakeren kan
monitoreres på romkontrollsystemet. Dersom presentasjonene ikke er opprettet på serveren på
forhånd, må opptaket manuelt publiseres etterpå.
3. Opptakeren fjernstyres og startes manuelt ved hjelp av et webgrensesnitt over nettverk. I dette
tilfellet kan man sitte ved en hvilken som helst PC og styre opptakeren via et grensesnitt som man ser
rett i nettleseren. Webgrensesnittet har de fleste av funksjonene som programvaren på selve
opptakeren har, inklusive monitorering av både lyd, video og datakilde. Via dette grensesnittet kan
man også opprette nye presentasjoner og man kan også knytte et opptak til en forhåndsdefinert
presentasjon. Etter at et opptak er avsluttet, kan man velge å manuelt publisere opptaket til Mediasite
EX Server hvis ikke presentasjonen er satt til å bli automatisk publisert.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
29
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 7 - Webgrensesnittet til Mediasite Recorder.
4. Opptakeren starter automatisk. Opptak kan forhåndsprogrammeres slik at de starter og stopper på
forhåndsprogrammerte tidspunkt helt automatisk. I dette tilfellet programmerer man opptak ved hjelp
av Mediasite EX Servers egen Scheduler-tjeneste. Dette innebærer at en presentasjon kan
programmeres til å starte automatisk i et klasserom på et spesielt tidspunkt. Opptaket kan også
avsluttes automatisk på et gitt tidspunkt og publiseres automatisk til serveren. Mer om Schedulertjenesten under kapittelet Mediasite EX Server.
Kvaliteten på det som blir lagret under opptak, som for eksempel videostørrelse, bitrate for lyd og video og
komprimeringsgrad på bilder, blir bestemt av forskjellige opptaksprofiler, såkalte ”encoding profiles”. Profilene
blir definert og redigert gjennom serveradministrasjonen. Profilene kan også lastes over og lagres på
programvaren i opptakeren og dermed også være tilgjengelig ved for eksempel fjernstyring av opptakeren via
webgrensesnittet. For eksempel kan en profil definere at videoen skal tas opp med pikselstørrelsen 320x240
med en bitrate på 225 kbps. Selv om videoen i dette tilfellet blir lagret med denne oppløsningen, vil det være
fullt mulig å publisere den samme presentasjonen på nytt med en avspiller som definerer at videoen skal være
600x450. Men siden oppløsningen på videoen kun er 320x240 som følge av det originale opptaket, vil aldri
oppløsningen kunne bli høyere enn dette. Videoen vil i stedet bli vist oppskalert i det større videovinduet. Mer
om opptaksprofiler under kapittelet Mediasite EX Server.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
30
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Datakilden lagres som jpeg-bilder med en maksimal oppdateringsfrekvens på 5 bilder pr. sekund. Siden den
maksimale oppdateringsfrekvensen kun er 5 bilder pr. sekund, er den lite egnet å vise animasjon eller video
med høy bilderate. En måte Mediasite løser dette på er at kontrollgrensesnittet til Mediasite Recorder (både
lokalt på opptakeren eller via webgrensesnittet) har mulighet til å sende datakilden til videovinduet. Det vil si at
når det vises video på Pc-en som er koblet til Mediasite, kan man manuelt velge å erstatte videokilden
(videoen fra klasserommet) med VGA-kilden. Dette vil føre til at datakilden som normalt blir vist som en
sekvens av jpeg-bilder i tillegg blir vist i det lille videovinduet med lavere oppløsning men med høyere
bilderate. Tilsvarende har man mulighet til å vise datakilden i videovinduet med det originale videosignalet
som ”picture-in-picture” inne i dette vinduet igjen. Se bilde 8, 9 og 10 som demonstrerer dette. Knappene for
dette kan sees over teksten ”Video Input” i bilde 7. Merk at dette ikke er mulig å gjøre automatisk eller
forhåndsprogrammert, men må gjøres manuelt ved at man klikker på knappene under opptak.
Bilde 8 - Normal koding/visning av video og datakilde.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
31
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 9 - Datakilde kodet som video.
Bilde 10 - Datakilde og video kodet som ”picture-in-picture” video.
Med opptakeren følger det også med et program som kan brukes til å redigere presentasjoner. Dette kan
være nyttig hvis noe ble feil under opptaket eller hvis man senere føler behov for å endre noe på
presentasjonen. Denne programvaren har mulighet til å klippe i start og slutt eller klippe ut ett eller flere parti
midt i presentasjonen. Hvis man klipper ut et parti i midten, kan programvaren løse dette med å klippe eller
fade ut og inn mellom de nye klippepunktene. Man har også mulighet til å skifte ut slides/bilder eller flytte
bilder og kapitler i presentasjonen. En smart ting med denne programvaren er at man ikke trenger å gjøre
destruktive endringer på det originale opptaket. Hvis man har et opptak som for eksempel har tittelen
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
32
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
”Derivasjon høst 08”, kan man gjøre endringer og lagre denne som for eksempel ”Derivasjon høst 09”. Den
gamle publikasjonen forblir uendret, mens endringene kun skjer i den nye versjonen. De nye versjonene kan
administreres som andre presentasjoner ved hjelp av Mediasite EX Server. Mer om dette under kapittelet
Mediasite EX Server. For hver opptaker følger det med to lisenser til redigeringsprogramvaren, slik at den
også kan installeres på en annen PC. Dermed får man også mulighet til å redigere presentasjoner fra en
ekstern PC. Presentasjonene kan hentes rett fra serveren og redigeres i programvaren på den eksterne Pcen. Når man redigerer en presentasjon, kan man også lagre dette som en prosjektfil som kan hentes tilbake
på et senere tidspunkt. Et slikt prosjekt fungerer på samme måte som i et vanlig videoredigeringsprogram. Det
vil si at klippepunktene med mer blir lagret i prosjektet uten at mediafilene blir endret. Etter at man er ferdig
med å redigere en presentasjon, kan man velge å oppdatere den originale presentasjonen eller lagre den som
en ny presentasjon. En annen funksjon man har i redigeringsprogramvaren er at man kan lagre en
presentasjon som en ”audio only” presentasjon. Det vil si at videoen fjernes fra presentasjonen mens lyden og
slidene beholdes. Dette kan være nyttig hvis for eksempel videoen er av dårlig kvalitet eller hvis det er ingen
hensikt å vise videoen.
Bilde 11 - Redigeringsgrensesnittet til Mediasite Editor.
Mediasite Recorder finnes i to versjoner; en mobil enhet (ML 500) og en stasjonær enhet (RL 500). Den
mobile enheten er utformet som en koffert og har innebygd skjerm. Den stasjonære enheten ser ut som en
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
33
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
vanlig PC og krever ekstern skjerm. Funksjonsmessig er de to versjonene helt like bortsett fra at den mobile
enheten ikke har mulighet til å bli fjernstyrt av et romkontrollsystem.
Bilde 12 - ML 500. Mobil enhet.
Bilde 13 - RL 500. Stasjonær enhet.
(Intervju Ray Hassell. Mediasite-Recorders-Tech-Spec.pdf 2009. Mediasite-503-Recorder-Software-Guide.pdf 2009.
Mediasite-503-Player-Layouts.pdf 2009. Sonic Foundry.)
5.4.4 Mediasite EX Server og publisering
Mediasite EX Server er en egen software som kan kjøpes fra Sonic Foundry og som kan installeres i et eksisterende
Microsoft-miljø. Ved hjelp av Mediasite EX Server får man blant annet tilgang til følgende tjenester og funksjoner:

Administrere brukere og brukergrupper i systemet (Se kapittel 7.3 for detaljer om dette)

Administrere foredragsholdere (Se kapittel 7.3 for detaljer om dette)

Administrere mapper og tilgangskontroll for ulike presentasjoner og fag (Se kapittel 7.3 for detaljer
om dette)

Administrere kataloger (Se kapittel 7.3 for detaljer om dette)

Administrere avspillere (Se kapittel 7.3 for detaljer om dette)

Administrere opptaksprofiler (Se kapittel 7.3 for detaljer om dette)

Administrere maler for presentasjoner (Se kapittel 7.3 for detaljer om dette)

Opprettelse av presentasjoner (Se kapittel 7.3 for detaljer om dette)

Forhåndsprogrammering av presentasjoner. Mediasite gjør det mulig å forhåndsprogrammere
opptak. Dette kalles ”Schedules” i Mediasitesystemet. Dette har en del likheter med å opprette en vanlig
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
34
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
presentasjon, men forskjellen er at denne opprettes for å gjøre opptak automatisk. Når man oppretter en
”Schedule”, legger man inn tittel, hvilken mappe presentasjonen skal legges i, presentasjonsmal og dato
og klokkeslett for når presentasjonen skal begynne. Man legger også inn varighet for presentasjonen, for
eksempel 45 minutter. Man velger også om presentasjonen skal være gjentagende, for eksempel at den
skal gjentas hver uke. I tillegg kan man legge inn en dato for når gjentakelsen skal avsluttes. Dermed kan
man programmere inn at et fag skal tas opp for eksempel mandag kl. 08:15 hver uke inntil semesterslutt
15. juni. Man kan også velge om presentasjonen skal være tilgjengelig live eller ikke. Man har også valg
for å bestemme om presentasjonen skal lastes automatisk opp til server etter endt opptak, og om
presentasjonen skal være synlig for studentene i katalogen etter endt opptak. Forhåndsprogrammeringen
må også knyttes til en viss opptaker, for eksempel opptaker i Auditorium 1. Man kan også definere i
hvilken grad opptaket skal automatiseres. Man har fire valg her: 1) Presentasjonen skal opprettes. 2)
Presentasjonen skal opprettes og åpnes på opptakeren. 3) Presentasjonen skal opprettes, åpnes og
startes på opptakeren. 4) Presentasjonen skal opprettes, åpnes, startes og stoppes automatisk. De tre
første valgene forutsetter at man gjør deler av jobben manuelt, mens det fjerde valget fører til at opptaket
startes og stoppes helt automatisk. Man legger også inn hvor lenge i forveien presentasjonen skal
opprettes. Setter man for eksempel denne tiden til en time, vil presentasjonen dukke opp i katalogen for
det aktuelle faget en time før forelesningen starter. Hvis dette for eksempel skal være en livepresentasjon, og studentene klikker på denne presentasjonen før den har startet, vil presentasjonen åpne
og vise en tekstplakat med info om at presentasjonen venter på å starte (se bilde 14). Alle
forhåndsprogrammeringer legges i listen over ”Schedules” på serveren, og man kan her raskt få oversikt
over når neste opptak er forhåndsprogrammert.
Bilde 14 - Livepresentasjon før den har startet.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
35
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Lagring og streaming av presentasjoner. Når man har gjort et opptak ved hjelp av en Mediasite
opptaker, kan man velge å publisere denne presentasjonen til Mediasite EX Server (eller den kan settes
til å automatisk bli publisert). Dermed lastes filene som tilhører presentasjonen opp til serveren.
Opplastingen skjer ved hjelp av FTP og plasserer filene i mapper som er definert i oppsettet til serveren.
Serveren definerer blant annet at Windows Media filene plasseres i en mappe som ligger under et
publishingpoint på en Windows Media Server. Dermed kan video- og lydinnholdet streames med
Windows Media Streaming teknologi. Resten av filene som tilhører presentasjonen, for eksempel bilder,
plasseres i andre mapper på en webserver, og serverprogramvaren sørger for å streame dette innholdet
til brukerne. I tillegg lagres metadata om presentasjonen i Mediasites egen database. Merk at all
prosessering av en presentasjon skjer under opptak, slik at tiden det tar fra et opptak er avsluttet på
opptakeren til presentasjonen er tilgjengelig for tilgang on-demand på nett, kun er avhengig av
opplastningstiden. På et raskt intranett som ved UiS er dette bare snakk om sekunder eller minutter.
Dermed trenger ikke studenter vente lenge på at opptak skal bli tilgjengelig etter en forelesning.

Publisering av opptak. Publiseringen kan potensielt foregå på flere måter:
1. Indeksering og lagring i Mediasite Presentation Catalog. Når en presentasjon er lastet opp til
Mediasite EX Server, blir presentasjonen lagt i en mappe i administrasjonsgrensesnittet. Hver
mappe eller undermappe kan knyttes til en såkalt Mediasite Presenter Catalog der presentasjonen
blir indeksert i forhold til tittel, beskrivelse, foreleser og andre metadata. Dette katalogsystemet
fungerer som et CMS (Content Management System) for presentasjoner som er gjort med
Mediasite. For studentene vil katalogen fremstå som en nettside der presentasjonene kan
gjenfinnes og sorteres etter forskjellige kriterier. Man kan også søke etter presentasjoner ved å
søke etter tittel, foreleser, beskrivelse eller dato. Om studentene har tilgang til presentasjonene i
katalogen er avhengig av hvordan man har administrert tilgangskontrollen for hver mappe eller
fagkategori i forhold til brukergrupper. Hvis presentasjonene er beskyttet med tilgangskontroll, må
studentene logge seg på for å se presentasjonene. Man kan også velge at katalogen skal være
helt åpen for alle.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
36
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 15 - Eksempel på Mediasite Presentation Catalog.
2. RSS-feeds og podcast. I Mediasite Presentation Catalog kan man hente ut RSS-feed som er
knyttet til hver mappe/fagkategori (merk at denne funksjonen kan deaktiveres hvis man ønsker
det). Det gjør at man kan abonnere på forelesninger innen en viss kategori, for eksempel
”Matematikk”. Innholdet som RSS-feed’en definerer er linker til multimediegrensesnittet, og ikke
nedlastbare podcastformat. Hvis man ønsker det kan man kjøpe og installere podcastmodulen som
gjør at det kan genereres mp3 lydpodcasts av forelesninger som blir produsert. Disse nedlastbare
filene lagres i mapper i forhold til kategorier, og kan abonneres på ved hjelp av RSS-feeds. Slike
feeds kan også brukes til å publisere mp3-filene via iTunes U. Generelt har Sonic Foundry ikke
prioritert podcasting i forhold til Mediasite. Det er dermed lite trolig at det vil komme en
videopodcast-modul for Mediasite. Strategien til Sonic Foundry ser ut til å være å utvikle Silverlightavspilleren også til mobile enheter. I forhold til utviklingen av mobile nettverk og mobile enheter
fremover, kan dette være et fornuftig valg. Strategien ser altså ut til å være streaming fremfor
podcasting.
3. Integrering mot LMS eller CMS. Mediasite støtter integrering mot store og kjente Learning
Management systemer som for eksempel Blackboard, Moodle, Angel, Desire2Learn og Sakai.
Dette vil si at ved universiteter som for eksempel bruker Blackboard, vil studentene automatisk få
tilgang til forelesninger fra Mediasite via grensesnittet i Blackboard. Man kan også integrere mot
portal ved at det finnes et åpent API. Det er mulig dette API’et også gjør det mulig i fremtiden å
integrere Mediasite mot It’s learning, som er LMS’et som brukes ved UiS.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
37
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
4. Manuell
publisering
av
linker
eller
filer.
Linker
kan
manuelt
hentes
ut
fra
administrasjonsgrensesnittet eller fra Mediasite Presentation Catalog og manuelt publiseres som
linker, på nettsider, i e-post med mer. Selv om linker publiseres manuelt, vil presentasjonene likevel
være beskyttet av tilgangskontroll hvis presentasjonene ikke er satt til å være tilgjengelig for alle.
5. Embeddes i nettside. Fra Mediasite Presentation Catalog kan man enkelt hente ut html-kode for å
”embedde” en presentasjon i en nettside.

Hente ut statistikk over bruk. Ved hjelp av Mediasite EX Server kan man hente ut omfattende statistikk
over bruk og aktivitet. Dette omfatter for eksempel statistikk for hva som blir sett akkurat nå, statistikk for
en viss presentasjon, statistikk for en viss foreleser, statistikk for en viss bruker/student eller for serveren
generelt. Statistikken kan for eksempel vise hvor mange ganger en viss presentasjon har blitt sett den
siste måneden, det siste året eller den siste uken. Man kan også hente ut informasjon om hvor mye som
er sett av hver presentasjon, for eksempel hvor mange av seerne som bare har sett 20-30% av en
presentasjon (merk at denne funksjonen krever at serveren som kjører Windows Media Services er en
Enterprise-versjon). Man kan også lagre oppsett for rapporter og eksportere ut statistikkdataene til Excelformat eller som xml-data. Se bilde 16 og 17.
Bilde 16 - Eksempel på statistikk for presentasjon.
Bilde 16 viser totalvisninger og maks samtidige visninger for en viss presentasjon siste uke.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
38
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 17 - Eksempel på serverstatistikk.
Grafen i bilde 17 viser mange forskjellige data på aktivitet på serveren. Man kan også finne
statistikk over hvilke plattformer og nettlesere som brukerne bruker.
(Intervju Ray Hassell. Mediasite-50-EX-Server-Deployment-Guide-1.pdf 2008, Mediasite-50-EX-ServerInstallation-Checklist.pdf, Mediasite-EX-Server-Software-Tech-Spec.pdf 2009, Intervju Torleif Hallén. Sonic
Foundry.)
5.4.5 Erfaring med Mediasite
For å gjøre research i forhold til Mediasite, har vi deltatt på seminar med Sonic Foundry der alle funksjonene i
Mediasite 5.0 ble grundig presentert i praksis av Ray Hassell, Sales Director i Sonic Foundry. Vi har også deltatt i en
arbeidsgruppe for Norgesuniversitetet der forskning på podcasting/webcasting er hovedmålsetningen. Mediasite er
sentral i forhold til UiS sitt bidrag i prosjektet. I tillegg har Arne Thomas Nilsen besøkt NTNU som er en flittig bruker
av Mediasite. Torleif Hallén ved Multimediesenteret der kunne bidra med mye erfaringer fra bruk av Mediasite. I
tillegg har vi hatt mye e-postkorrespondanse med Sonic Foundry, Avikom som er norsk forhandler, NTNU og andre
for å kartlegge Mediasites funksjoner og egenskaper.
(Intervju Ray Hassell. Intervju Torleif Hallén.)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
39
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.4.6 Mediasite i bruk
Man kan se for seg flere måter å bruke Mediasite på UiS, helt fra helautomatisert til helmanuelt bruk. En
hovedmålsetning for å innføre et system for opptak av forelesninger på UiS er at opptakene i størst mulig grad
kan automatiseres. I så måte kan man se for seg at Mediasite kan brukes på UiS ved hjelp av såkalt
”Scheduling” som er beskrevet i kapittelet om Mediasite EX Server. I praksis ser vi for oss at man på UiS
bruker dette ved at man forhåndsprogrammerer forelesninger for mer eller mindre hele semesteret. I praksis
vil dette føre til at forelesere ikke trenger å forholde seg til systemet på noen som helst teknisk måte, i og med
at Mediasite i tillegg integrerer med det eksisterende audiovisuelle utstyret i undervisningsrommet. I praksis
ser vi for oss at Mediasitesystemet kan administreres av en eller flere administratorer som kan
forhåndsprogrammere opptak. I tillegg kan all aktivitet på server og opptakere monitoreres og styres via web,
noe som i praksis vil si at administratoren slipper å løpe inn og ut av forskjellige klasserom for å overvåke og
administrere opptak. I tillegg kan forelesere som ønsker det få tilgang til serveren selv, og dermed
programmere og administrere sine egne forelesninger. En annen mer manuell måte man kan velge å bruke
Mediasite på, er å la forelesere få tilgang til å manuelt kunne starte og stoppe opptak ved hjelp av
romkontrollsystem som for eksempel Crestron.
5.4.7 Mediasite pris
Priser på Mediasite er delt mellom pris på server, pris på opptaker (mobil eller stasjonær) og pris på
Smartserve. Smartserve er en valgfri tjeneste som gjør at man får løpende support og oppdateringer til
systemet. Smartserve betales for både server og opptakere.
Prisene nedenfor viser innkjøp av server og én opptaker inklusive Smartserve første år. Merk at dette er
tilbudspriser vi har fått fra den norske forhandleren Avikom.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
40
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Pris første år for server og én stasjonær opptaker:
Vare:
Pris NOK eks. mva
Pris NOK inkl. mva:
Mediasite EX Server**
130.000*
162.500
Mediasite RL 500 Recorder
150.000*
187.500
Mediasite EX Server
15.000*
18.750
15.000*
18.750
Smartserve 1. år
Mediasite RL 500 Recorder
Smartserve 1. år
Sum inklusiv mva:
387.500 NOK
*) Tilbudspriser fra Avikom. **) Denne lisensen inkluderer bruk av inntil 5 opptakere.
Tabell 3 - Pris første år for server og én stasjonær opptaker for Mediasite.
I tillegg har de gitt oss følgende pris for mobil opptaker:
Vare:
Pris NOK eks. mva
Pris NOK inkl. mva:
Mediasite ML 500 Recorder
157.000*
196.250
Mediasite ML 500 Recorder
15.000*
18.750
Smartserve 1. år
Sum inklusiv mva:
215.000 NOK
*) Tilbudspriser fra Avikom.
Tabell 4 - Pris for mobil Mediasite opptaker.
Når vi fikk priser av Avikom tok de utgangspunkt i at UiS ønsket å kjøpe to opptakere første år og at UiS potensielt vil
kjøpe flere opptakere de neste årene. Med utgangspunkt i dette har de gitt oss en prismodell på Smartserve som de
pleier å bruke hos institusjoner som kjøper inntil 10 opptakere. Denne prismodellen inkluderer at prisen for
Smartserve for Mediasite EX Server blir slått sammen med prisen som man betaler for Smartserve for hver av
opptakerne. Dermed er man ikke begrenset av den opprinnelige lisensen på Mediasite EX Server som begrenser
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
41
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
antall opptakere til fem. Bruker man denne prismodellen, blir prisen for Smartserve følgende for følgende år som vist
under.
Årlig pris for Smartserve for server og to opptakere påfølgende år:
Vare:
Pris NOK eks. mva
Pris NOK inkl. mva:
Mediasite RL 500 Smartserve
26.000*
32.500
29.000*
36.250
+ serversupport
Mediasite ML 500 Smartserve
+ serversupport
Sum inklusiv mva:
68.750 NOK
*) Prismodell fra Avikom.
Tabell 5 - Årlig pris for Smartserve for server og to opptakere påfølgende år.
Merk at Smartserve kan kuttes for å spare de løpende utgiftene, men dette betyr at man blir stående på den
gjeldende versjonen av systemet og at man ikke har support av systemet. De første årene vil det nok være smart for
UiS sin del å betale for denne tjenesten, men om ønskelig kan man for eksempel velge å stoppe på versjon 5.1 av
systemet hvis man mener at denne versjonen er tilfredsstillende.
Merk også at innkjøp av mange systemer vil sannsynligvis føre til krav om anbudsrunde på grunn av innkjøpsregler
som gjelder for offentlige institusjoner. Dette tar vi ikke hensyn til i denne rapporten.
(Intervju Ray Hassell og Øyvind Svendsen.)
5.4.8 Mediasite konklusjon
Mediasite er et svært bra system med tanke på automatisert opptak, fjernstyring og monitorering, sentralisert
administrasjon og organisering av innhold. Den største svakheten til Mediasite er en forholdsvis høy pris og ingen
støtte for videopodcasting. Mediasite er det desidert mest velprøvde og utbredde systemet på markedet. Sonic
Foundry har lokal forhandler og support i Norge. Basert på alt dette kan man generelt si at Mediasite er et svært
aktuelt system for Universitetet i Stavanger.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
42
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.5 Accordent
5.5.1 Oversikt over hvordan Accordent fungerer
Accordent Technologies er et amerikansk selskap som tilbyr en rekke produkter innen opptak og håndtering av
webbaserte presentasjoner. Selve kjernen i Accordents produkter er Accordent Media Management System
(AMMS). Dette er i bunn og grunn et Content Management System som er bygd spesielt for å håndtere opptak og
presentasjoner som er gjort med Accordent sine produkter. AMMS gjør det mulig å blant annet administrere opptak,
søke etter innhold, sikre opptak og måle bruk og aktivitet. AMMS er en serverprogramvare som i UiS sitt tilfelle ville
blitt installert sentralt.
I tillegg tilbyr Accordent Technologies flere løsninger for å gjøre opptak av presentasjoner som man publiserer
gjennom AMMS. Til å gjøre dette kan man velge fra en rekke produkter som Accordent tilbyr. Produktene deres
spenner helt fra dedikerte opptakermaskiner som kan stå installert i undervisningsrom, til rene programvareversjoner som kan brukes på en hvilken som helst datamaskin. Felles for dem er at de publiserer et streaming
multimediegrensesnitt som kan publiseres gjennom AMMS. AMMS har også mulighet til å administrere mange
opptakere som står installert i undervisningsrom.
(Intervju Ian Hague, Act_Acs_Bro_v1.pdf. Act_Amms_Bro_v2.pdf. Accordent Technologies.)
5.5.2 Accordent sitt grensesnitt
Kjernen i Accordents sine formater er et streaming multimediegrensesnitt (se bilde 18).
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
43
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 18 - Skjermbilde av multimediegrensesnittet til Accordent.
Grensenittet inneholder et vindu med video og lyd fra klasserommet. I tillegg finnes et vindu som inneholder
bilder fra en datakilde. Både videovinduet og bildevinduet er mulig å øke til fullskjerm. I tillegg kan man velge
å se kapitler som små thumbnailbilder. Hvis presentasjonen er laget automatisk, blir kapitlene satt automatisk
enten ved faste tidsintervaller eller når en viss prosent av bildeinformasjonen i kilden har endret seg. Dette
kan bestemmes før et opptak gjøres. Er presentasjonen laget manuelt, kan selvsagt også kapitlene settes
manuelt. I videoen kan man spole med vanlige spolefunksjoner. Selve datakilden blir vist som en sekvens av
stillbilder og ikke som en videostrøm. Det vil si at når forelesningen kommer til et nytt kapittel, blir et nytt bilde
lastet inn i grensesnittet.
Mens videoen fra klasserommet typisk blir vist med en størrelse på 320x240 piksler og en båndbredde på ca
300 kbps/sekund, blir bildene lagret med full oppløsning i forhold til datasignalet. Dette setter selvsagt
begrensninger for hvor rask bildefrekvens datakilden kan ha. Normalt genereres et nytt bilde når en viss
prosent av datakilden har endret seg, men uansett klarer Accordent maksimalt 1 bilde pr. sekund. Innstillinger
for video, altså størrelse og båndbredde, settes når et opptak forhåndsprogrammeres eller når en
presentasjon lages. Presentasjoner i Accordent kan også lages med andre maler, for eksempel det de kaller
”video only” som kun er en stor videorute uten tilhørende slides.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
44
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I tillegg til multimediegrensesnittet har Accordent mulighet til å publisere en forelesning som en lydpodcast
(mp3) eller en videopodcast (mp4). Se flere detaljer om dette under kapittelet Accordent publisering og
podcast formater.
(Intervju Ian Hague. Act_Acs_Bro_v1.pdf. Act_Amms_Bro_v2.pdf. Accordent Technologies.)
5.5.3 Accordents hardware/software for produksjon av presentasjoner
Accordent Technologies tilbyr flere løsninger for å produsere selve innholdet eller presentasjonene. I tilfellet ved UiS
vil dette si opptak av forelesninger. Felles for alle løsningene er at de lager presentasjoner som kan publiseres via
AMMS. Accordent har følgende løsninger for opptak:

Accordent Capture Station (ACS). Dette er det man kan kalle en dedikert opptaker. Det vil si den er en
spesiallaget boks beregnet på opptak av presentasjoner og kan tilkobles lyd-, video- og datakilde. I praksis
er ACS en helt vanlig PC som følger tekniske spesifikasjoner fra Accordent. I tillegg kjører den en
programvare som tar seg av opptak og gjør det mulig å administrere opptakeren via AMMS. ACS kan også
kjøpes som en egen mobil enhet (se bilde 19). Når en ACS er koblet opp mot AMMS via nettverk, har man
mulighet til å forhåndsprogrammere opptak i en timeplan, og dermed kan opptakeren automatisk starte og
stoppe opptak. Forhåndsprogrammeringen skjer via administrasjonsgrensesnittet til AMMS, og i tillegg til
tidspunkt for start og stopp, kan man også legge inn metadata om foreleser, tema og stikkord med mer. Det
er også mulighet til å programmere ACS til automatisk opptak ved hjelp av en egen programvare som
fungerer som en ”Event Scheduler”. Dette er for tilfeller der man bruker ACS men ikke har Accordent Media
Management (AMMS) installert sentralt.
I tillegg kan ACS manuelt styres via et enkelt grensesnitt på en skjerm koblet til maskinen eller
integreres med romkontrollsystem som for eksempel Crestron. Da vil forelesere manuelt kunne
starte og stoppe opptak i undervisningsrommet ved å bruke for eksempel et touchpanel som er
montert i rommet.
Med ACS følger det også en programvare som heter PresenterPLUS som gjør det mulig å redigere
opptak. Her kan man kutte i forelesningen, redigere kapitler eller bytte ut slides. En fin funksjon som denne
programvaren har, er at man kan bytte ut et bilde med et interaktivt Flashelement hvis man ønsker. Dette
gjør det mulig å legge til interaktive øvelser i forelesningen, noe som er perfekt for undervisningsformål.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
45
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 19 - Accordent Capture Station, mobil versjon

Accordent PresenterPRO. PresenterPro er en programvare som gjør det mulig å lage interaktive
presentasjoner ved å kombinere lyd, video, Powerpoint-slides, bilder, Flashelementer og spørsmål eller
oppgaver. Når presentasjonen er ferdiglaget, kan den publiseres via AMMS. Man kan også lage livepresentasjoner. PresenterPRO er en avansert programvare for å lage avanserte presentasjoner, og
programvaren krever dermed en del av brukeren. I praksis ved UiS kan dette sannsynligvis føre til at egne
teknikere må hjelpe til med å lage presentasjoner, i stedet for at foreleserne gjør dette selv. Jo større
teknisk terskel det er for å lage presentasjoner, jo mindre kommer sannsynligvis programvaren til å bli
brukt. PresenterPRO støtter ikke screen capture, bare Powerpoint-slides, bilder og Flashelementer.

Accordent Engage. Engage gjør det mulig for alle ansatte i en bedrift eller undervisningsinstitusjon å lage
enkle presentasjoner som kombinerer lyd og Powerpoint-slides. Programvaren er installert sentralt, og alle
autoriserte brukere kan logge seg på et webgrensesnitt via sin egen PC og lage presentasjoner. Engage
kan også brukes som webkonferanse. Engage kan bare kombinere lyd og Powerpoint-slides. Man kan ikke
bruke screen-capture eller Flashelementer. Engage kan settes opp til å automatisk sende ut invitasjoner til
presentasjonene via e-post. Presentasjonene kan publiseres og organiseres via AMMS.
For UiS sin del, vil det eventuelt være mest aktuelt å bruke Accordent Capture Stations installert i
undervisningsrommene slik at man kan gjøre opptak av forelesninger direkte. Eventuelt kan man tilby PresenterPRO
eller Engage for de foreleserne som manuelt ønsker å lage egne presentasjoner.
(Intervju Ian Hague og Stuart Eyres, Act_Engage_Bro_v1.pdf, Act_Present_Pro_v2.pdf. Accordent Technologies.)
5.5.4 Accordent Media Management System, AMMS
Selve kjernen i Accordent sin produktserie er Accordent Media Management System, AMMS. For UiS sin del vil
dette produktet være avgjørende for å kunne bruke Accordent sine produkter effektivt. AMMS er et Content
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
46
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Management System som er skreddersydd for å håndtere media som er laget med Accordent sine produkter, for
eksempel Accordent Capture Station, Accordent PresenterPRO eller Accordent Engage. Disse produktene
integrerer sømløst med AMMS ved at presentasjonene effektivt kan publiseres gjennom AMMS.
Bilde 20 - Skjermbilde av AMMS med eksempel på profil for selskapet ”Polarstar”.
For UiS sin del kan det være aktuelt å bruke AMMS sammen med Accordent Capture Stations som er plassert rundt
i forskjellige undervisningsom. Ved hjelp av AMMS kan man administrere alle disse opptakerne, og de kan
forhåndsprogrammeres til å starte og stoppe opptak automatisk. Arbeidsflyten for dette begynner med at en
administrator definerer forskjellige fagkategorier inne i AMMS. For eksempel kunne ”Matematikk” vært en kategori. I
tillegg kan man definere forelesere og lagre info/metadata for disse. I tillegg må man installere opptakerne på
datanettverket slik at AMMS har kontakt med dem. Ved hjelp av AMMS kan man dermed forhåndsprogrammere at
et opptak i kategorien ”Matematikk” med ”professor Johnsen” skal starte mandag kl. 08.15 i rom A1. En bakdel med
forhåndsprogrammeringen i AMMS, er at forelesningene ikke blir gjort tilgjengelig for studentene automatisk. Selve
opptaket og prosesseringen blir gjort automatisk, men linken til selve presentasjonen blir ikke gjort tilgjengelig før en
administrator har gått inn i systemet og manuelt godkjent denne for publisering. Tanken bak dette er selvsagt at
presentasjoner skal kunne kvalitetssikres før de blir gjort tilgjengelig for brukerne.
I tillegg til å forhåndsprogrammere opptakere, kan AMMS også brukes til å sentralt styre og monitorere mange
opptakere. For eksempel kan en administrator manuelt starte et opptak via et webgrensesnitt. En bakdel her er at
systemet ikke har fullstendig monitorering av lyd-, video- og datakilde via webgrensesnittet.
Som andre Content Management System kan også AMMS brukes til tilgangskontroll. For å gjøre dette må en
administrator definere brukere og brukergrupper inne i AMMS. For UiS sin del vil dette være en liste av studenter og
hvilke brukergrupper disse tilhører. Brukergruppe kunne for eksempel vært ”Matematikk”. I AMMS er det flere måter
å definere brukere på. Enten kan man legge inn navn og gruppe manuelt, eller man kan gjøre en såkalt ”batch
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
47
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
import” fra XML eller databasefiler. Den mest effektive måten å håndtere brukere og tilgangskontroll for UiS sitt
tilfelle, er å bruke integrasjon med LDAP/Active Directory katalog. Dette vil i praksis si at AMMS henter info om
brukere fra en ekstern katalog, for eksempel den eksisterende studentdatabasen ved UiS. Ønsker man å beskytte
innhold, kan man dermed sette AMMS opp slik at den sjekker brukergruppe, brukernavn og passord mot
studentdatabasen. Dette, i kombinasjon med streaming teknologi, gir mulighet til svært god sikring av innhold.
En annen styrke AMMS har, er svært gode muligheter til å spore aktivitet hos brukerne, for eksempel hvor mange
som har sett presentasjoner og hvor mye av presentasjonene som er sett. AMMS kan for eksempel også spore
aktivitet i forhold til en spesiell bruker, brukergrupper eller geografisk ut fra IP-adresse. I AMMS kan man også lage
spørsmål og undersøkelser som brukerne må gjennomføre. Man kan også sette opp AMMS til automatisk sende ut
godkjenningssertifikat til brukere som har gjennomført en påkrevd mengde leksjoner og spørsmål.
For å kjøre AMMS må man ha en Windows Server 2000 eller 2003 med IIS og .NET Framework 2.0. I tillegg må
man ha en databaseserver MSSQL 2000 eller 2005. En lisens av AMMS kan håndtere ubegrenset mange
opptakere og publiseringer.
For studentene vil AMMS fremstå som en katalog der de kan bla i og søke etter forelesninger. Grensesnittet gir en
portalopplevelse for brukerne.
(Intervju Ian Hague. Act_Amms_Bro_v2.pdf. act_corp_broch_082708.pdf. Accordent Technologies.)
5.5.5 Accordents publisering og podcast formater
Hovedgrensesnittet som Accordent sine produkter publiserer er et multimediegrensesnitt som nevnt i kapittelet
Oversikt over hvordan Accordent fungerer. Dette gjelder både Accordent Capture Station, Accordent PresenterPRO
og Engage. Forskjellene på disse tre er at Engage ikke publiserer video, men bare lyd som er synkronisert med
Powerpoint-slides. Både Capture Station og PresenterPRO kan i tillegg publisere video, mens det er bare Capture
Station som har mulighet til skjermopptak.
For å kunne lagre og streame presentasjonene, må man ha en webserver og en streamingserver. Video og lyd
streames fra enten en Real- eller Windows Media-server. Selve presentasjonsgrensesnittet og bildene som vises fra
datakilden kjøres fra en webserver.
I tillegg har Accordent Capture Station mulighet til å settes til å automatisk publisere mp3 lydfiler som podcasts.
Filene blir publisert til en mappe på serveren som er definert ut fra hvilken kategori opptaket tilhører, og man kan
dermed sette opp mulighet til å abonnere på dette innholdet ved hjelp av RSS-feeds. Slike feeds kan vanligvis også
bli brukt til å publisere podcastene via iTunes U. Programvaren PresenterPLUS som følger med Accordent Capture
Station gjør det også mulig å åpne presentasjoner og re-publisere dem som videopodcasts (mp4). Også
PresenterPRO har mulighet for å publisere podcast fra presentasjonene man lager.
(Intervju Ian Hague og Stuart Eyres. Act_Amms_Bro_v2.pdf. Act_Engage_Bro_v1.pdf. Act_Present_Pro_v2.pdf.
Accordent Technologies.)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
48
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.5.6 Erfaring med Accordent
Under arbeidet med dette prosjektet dro Arne Thomas Nilsen til London for å møte Ian Hague som er Accordents
representant i Europa. Under dette møtet demonstrerte Ian Hague AMMS og hvordan systemet administreres og
fungerer i praksis. I tillegg har systemet blitt demonstrert online av Ian Hague. Stuart Eyres hos Daresbury
Laboratory i Storbritannia har også via videomøte delt sine erfaringer med Accordent.
5.5.7 Accordent pris
Priser for Accordent er i prinsippet delt mellom de ulike produktene som de tilbyr:

AMMS

Capture Station

PresenterPRO

Engage

Oppdateringer og support
Siden AMMS i kombinasjon med Accordent Capture Stations er mest interessant for UiS, regner vi kun med dette i
prisoversikten. Her er det regnet med valutakurs på Euro som pr. 18. februar 2009 var på 8,82.
Pris for AMMS første år:
Vare:
Pris €
Pris NOK:
AMMS
38.000
335.160
Support/oppdatering
25 % av AMMS =
83.790
9.500
AMMS
Sum eksklusiv mva:
418.950
Sum inklusiv mva:
523.688 NOK
Tabell 6 - Pris for Accordent Media Management System første år.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
49
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Pris pr. ny Capture Station:
Vare:
Pris €
Pris NOK:
Capture Station
11.745*
103.591
Frakt for Capture Station
200
1.764
Support/oppdatering
2.937
25.905
Capture Station
Sum eksklusiv mva:
131.260
Sum inklusiv mva:
164.075 NOK
*) Inkluderer 10 % rabatt
Tabell 7 - Pris pr. ny Accordent Capture Station.
Pris for oppdateringer og support for AMMS påløpende år:
Vare:
Pris €
Pris NOK:
Support/oppdatering
25 % av AMMS =
83.790*
9.500*
AMMS
Sum eksklusiv mva:
83.790*
Sum inklusiv mva:
104.738* NOK
*) Merk at Accordent tilbyr rabatterte priser på flerårige supportavtaler. Prisen her kan dermed bli lavere.
Tabell 8 - Pris for oppdateringer og support for AMMS påløpende år.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
50
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Pris for oppdateringer og support pr. Capture Station påløpende år:
Vare:
Pris €
Pris NOK:
Support/oppdatering
2.937*
25.905*
Capture Station
Sum eksklusiv mva:
25.905*
Sum inklusiv mva:
32.382* NOK
*) Merk at Accordent tilbyr rabatterte priser på flerårige supportavtaler. Prisen her kan dermed bli lavere.
Tabell 9 - Pris for oppdateringer og support pr. Capture Station påløpende år.
Merk også at innkjøp av et slikt system sannsynligvis vil føre til krav om anbudsrunde på grunn av innkjøpsregler
som gjelder for offentlige institusjoner. Dette tar vi ikke hensyn til i denne rapporten.
(Intervju Ian Hague.)
5.5.8 Accordent oppsummering
Accordent tilbyr et bra CMS som sammen med Accordent Capture Stations kunne fungert bra i en situasjon slik som
vi ser for oss ved UiS. Systemet støtter i stor grad en automatisert prosess, selv om godkjenning for publisering alltid
må gjøres manuelt. En svakhet med Accordent er også at Accordent Capture stations ikke har fullstendig
monitorering over web. Ellers har systemet god støtte for podcast selv om det her også er en del begrensninger som
kan kreve noe manuelt arbeid.
Brukergrensesnitt og tilgangskontroll er bra, men systemet er dyrt, noe som også må tas med i betraktningen.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
51
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
5.6 Tegrity
5.6.1 Oversikt over hvordan Tegrity fungerer
Produktet som denne rapporten baserer seg på er Tegrity Campus 2.0.
Tegrity Campus 2.0 er et webbasert system, noe som Tegrity selv hevder er unikt i markedet. Måten dette fungerer
på er at Tegritys server blir installert på institusjonen, og deretter sørger for lagring, administrasjon og CMS for
Tegritys tjeneste. Man kan også velge å leie lagringstjenesten av Tegrity. Serveren fungerer som en portal for
brukerne ved at både studenter og forelesere får tilgang til en personlig “My Tegrity”-side. På denne websiden får
studentene tilgang til å se forelesninger innen sine egne fagkategorier mens forelesere også få mulighet til å starte
nye opptak innen sine fagkategorier. Det spesielle med Tegrity er at det er et webbasert system, og dermed baserer
ikke opptakerne seg på spesifikk hardware. Opptak av forelesninger kan gjøres fra en hvilken som helst PC eller
Mac, så lenge man har tilgang til tjenesten som foreleser.
Etter at en foreleser har gjort et nytt opptak, kan forelesningen publiseres til Tegrity-serveren, der forelesningen blir
lagret og katalogisert etter foreleser og emne, og gjort tilgjengelig på studentenes ”My Tegrity”-side.
(Intervju Michael McAlister. Tegrity Brochure.pdf 2006. Tegrity.)
5.6.2 Tegritys grensesnitt
Tegritys hovedformat er et streaming multimediegrensesnitt (se bilde 21).
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
52
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 21 - Tegritys streaming multimediegrensesnitt.
Tegritys grensesnitt kjører direkte i nettleseren hjelp av Tegritys egen avspiller (Tegrity Viewer). Videoinnholdet er
ifølge Tegrity kodet i mpeg4 format, men pakket inn i et ASF skjell (Advanced Systems Format) som gjør det mulig å
synkronisere innholdet. Grensesnittet inneholder en mindre videorute som vanligvis blir brukt til å overføre et
videosignal fra foreleseren eller klasserommet. I tillegg inneholder grensesnittet et større videovindu som blir brukt til
å vise skjermaktivitet. Merk at også skjermvinduet baserer seg på video, og ikke en sekvens av stillbilder. Fordelen
med dette er en god framerate, men en bakdel med dette kan være mindre oppløsning og skarphet.
En fin funksjon som avspilleren har, er at man kan skalere hele nettleservinduet, og grensesnittet vil også skalere
seg. En annen fin funksjon er at kapitler kommer opp som en tidslinje nederst i grensenittet, og man får opp et lite
thumbnailbilde av kapittelet hvis man holder musepekeren over kapittelsegmentene (se bilde 22). Man kan også
velge å øke hvert av de to videovinduene til fullskjerm hvis man ønsker det.
En annen veldig bra funksjon som Tegrity gir tilgang til gjennom avspilleren, er man kan søke på tekstinnhold i
presentasjonen. Dvs. at hvis foreleseren har brukt for eksempel en Powerpoint-slide under opptaket av
presentasjonen, og denne sliden inneholder ordet ”gravity”, vil studenten kunne søke på dette ordet og finne igjen
relevante kapitler (se bilde 22). Mer informasjon om hvordan dette fungerer kan finnes i kapittelet Tegrity publisering
og podcast formater.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
53
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 22 - Tegritys streaming multimediegrensesnitt der man har søkt etter ordet ”gravity”.
Generelt kan man si at Tegritys multimediegrensesnitt har mange brukervennlige funksjoner og en bra teknisk
løsning og kvalitet når det gjelder video.
I tillegg til multimediegrensesnittet har Tegrity mulighet til å publisere en forelesning eller presentasjon som
forskjellige podcastformater. Se flere detaljer om dette under kapittelet Tegrity publisering og podcast
formater.
(Intervju Michael McAlister. Tegrity Brochure.pdf 2006. Tegrity.)
5.6.3 Tegritys opptak av presentasjoner
Når Tegritys løsning er tilrettelagt på en institusjon som for eksempel et universitet, kan forelesere begynne å
produsere presentasjoner eller gjøre opptak av forelesninger. Siden Tegritys system er fullstendig webbasert, betyr
det at hvilken som helst foreleser som er registrert bruker av systemet, kan logge seg på Tegrity Campus og få
tilgang til ”My Tegrity”-siden hvor vedkommende også får tilgang til opptakstjenesten. Når man går inn på nettstedet
første gang, blir nødvendige komponenter automatisk installert på datamaskinen, og man får tilgang til et enkelt
kontrollgrensesnitt som gjør det mulig å starte opptak fra den Pc-en man er pålogget. Det første man får tilgang til er
å velge hvilket kurs og fag den nye presentasjonen skal tilhøre. De ulike kursene og fagene blir definert i systemet
når man setter opp Tegrity på institusjonen. Dette blir gjort av administratorer slik at de ulike faglærerne ikke trenger
å tenke på dette. Systemet starter deretter også et vindu som tester mikrofonsignal og eventuelt videosignal. Video
kan for eksempel være fra et webkamera. Når denne testingen er gjort, er man klar til å starte opptak av en
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
54
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
presentasjon. Da kan man undervise som man pleier ved å bruke Powerpoint, Excel, videoklipp eller hvilke som
helst programmer som man ønsker på den aktuelle Pc-en. Tegrity tar automatisk opp det som skjer på skjermen
sammen med lyd fra mikrofonen og eventuell video fra et kamera. Via det enkle kontrollgrensesnittet kan man pause
og stoppe opptaket når man ønsker. Når man velger å stoppe et opptak, får man mulighet til å laste opptaket opp til
Tegritys server. Velger man dette blir filene fra opptaket lastet opp, prosessert og publisert helt automatsk.
Siden Tegrity baserer seg på opptak av skjermaktivitet i synk med lyd og et eventuelt eksternt videosignal, kan man i
prinsippet sammenligne dette med det som skjermopptaksprogrammer som for eksempel Adobe Captivate eller
Camtasia gjør. Forskjellen er selvsagt at Tegrity automatisk setter opptakene sammen til et multimediegrensesnitt i
stedet for å bare lage en videofil. I tillegg gjør altså Tegrity hele arbeidet med prosessering og publisering helt
automatisk. Mer om publiseringen i kapittelet om Tegrity publisering og podcast formater.
En foreleser har også mulighet til å velge at en presentasjon blir publisert live. Da kan altså studentene velge å følge
presentasjonen mens den skjer. Live presentasjoner får man tilgang til via en egen komponent i systemet som heter
Tegrity Live som er java-basert. Dette gjør at studenten som skal følge presentasjonen må ha java installert på Pcen. En bakdel med dette er at teknologien ikke er den samme som blir brukt ved avspilling av on-demand
presentasjoner.
Tegrity har også mulighet til at opptak kan gjøres som en automatisk prosess der tidspunkt er forhåndsprogrammert.
(Intervju Michael McAlister. Tegrity Brochure.pdf 2006. Tegrity.)
5.6.4 Tegritys publisering og podcast formater
Forelesninger og presentasjoner som er tatt opp av forelesere med Tegrity-systemet blir publisert gjennom
Tegrity sin portal som fungerer som et Content Management System. Her får studenter tilgang til forelesninger
i henhold til sine kurs- og fagkategorier. En administrator av Tegrity-systemet kan definere studenter og
brukergrupper manuelt eller Tegritys kan integreres med en ekstern studentdatabase ved hjelp av
LDAP/Active Directory integrasjon. Se bilde 23 for å se hvordan portalen kan se ut for studentene.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
55
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 23 - Eksempel på Tegritys portal for studentene.
Bilde 23 viser hvordan studentene får tilgang til presentasjonen ”007 Electronic Instruments” i kurset ”Music
Appreciation” via portalen til Tegrity. Klikker man på de ulike kapitlene i presentasjonene, vil presentasjonen åpne i et
eget vindu i nettleseren. Merk at nede i venstre hjørne finnes knapper for å laste ned og abonnere på
podcastformater av presentasjonen.
Tegrity har veldig god støtte for forskjellige podcastformater. Hvilke podcastformater som skal gjøres tilgjengelig blir
bestemt av administratorer av systemet. Man kan dermed også hindre podcasting hvis man ønsker det.
Prosesseringen av formatene skjer automatisk av systemet, og inkluderer lyd (mp3), enhanced podcast (m4a/m4bfiler som inneholder lyd, stillbilder og kapitler) og videopodcast (mp4). Podcastfilene blir knyttet til RSS-feeds som
kan brukes til å abonnere på innholdet. Slike feeds kan som regel også bli brukt til å publisere via iTunes U.
En veldig fin funksjon som Tegrity har, er at tekst som blir brukt i dokumenter eller websider under opptak blir
indeksert og gjort søkbar via avspilleren eller portalen. Det som gjør dette mulig, er det som Tegrity kaller ”search
anything technology”. Det vil si at tekst fra dokumenter og websider blir skannet under opptak og indeksert. Denne
informasjonen blir så lagret sammen med presentasjonen, og gjør det mulig for studentene å søke på spesifikke ord
i presentasjonen. Søket vil da returnere alle kapitler som inneholder ordet, og gjør det mulig å starte avspilling fra de
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
56
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
relevante kapitlene. Merk at dette kun gjelder tekst i dokumenter og websider og ikke for eksempel tekst som opptrer
i bilder og video. Eksempel på søk kan sees i bilde 22.
(Intervju Michael McAlister. Tegrity Brochure.pdf 2006. Tegrity.)
5.6.5 Tegrity pris
Tegrity sin filosofi om at systemet skal være webbasert og ikke hardwarespesifikk, fører også til at prismodellen ikke
baserer seg på for eksempel pr. klasserom. Tegrity sin prismodell baserer seg på at kundene betaler en årlig lisens.
Prisen baserer seg på hvor mange studenter og faglærere som skal ha tilgang til systemet ved institusjonen. Deres
billigste lisens baserer seg på inntil 500 fulltidsstudenter og koster rundt US$ 18.000 i året. I tillegg må man kjøpe en
pakke som heter ”Smart Start” det første året som inkluderer hjelp for å sette opp tjenesten tilpasset institusjonen og
hjelp til integrering mot eksisterende systemer med mer. Prisen for dette er ca. US$ 12.000. I priseksempelet under
har vi regnet med en valutakurs på US $ som pr. 18. februar 2009 var 6,98.
Priseksempel for Tegrity for 500 fulltidsstudenter første år:
Vare:
Pris $
Pris NOK:
Smart Start
12.000
83.760
Årlig lisens for inntil 500
18.000
125.640
fulltidsstudenter
Sum eksklusiv mva:
209.400
Sum inklusiv mva:
261.750 NOK
Tabell 10 - Priseksempel for Tegrity for 500 fulltidsstudenter første år.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
57
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Pris påfølgende år for 500 fulltidsstudenter:
Vare:
Pris $
Pris NOK:
Årlig lisens for 500 studenter
18.000
125.640
Sum eksklusiv mva:
125.640
Sum inklusiv mva:
157.050 NOK
Tabell 11 - Pris for Tegrity påfølgende år for 500 studenter.
Merk at for UiS med en studentmasse på rundt 8000 studenter, vil denne lisensen sannsynligvis ikke være
tilstrekkelig. Den gir uansett en pekepinn om prismodellen, selv om det her sannsynligvis vil være grunnlag for å
forhandle pris. Det er også selvsagt mulig at UiS ikke har behov for å tilby alle 8000 studentene denne tjenesten.
Merk også at innkjøp av et slikt system sannsynligvis vil føre til krav om anbudsrunde på grunn av innkjøpsregler
som gjelder for offentlige institusjoner. Dette tar vi ikke hensyn til i denne rapporten.
(Intervju Michael McAlister.)
5.6.6 Tegrity oppsummering
Tegrity er en unik løsning som følge av at systemet er webbasert og ikke hardwarespesifikk. Dette gir selvsagt
en stor fordel i og med at i praksis kan alle forelesere på universitetet ha tilgang til tjenesten gjennom sin egen
PC eller for eksempel PC i klasserommet. I praksis vil det da også være lett for forelesere å sitte på sitt eget
kontor og lage presentasjoner for studentene.
I klasserommet derimot, kan det være mange bakdeler med Tegrity siden det er en teknisk terskel for å bruke
systemet. Selv om kontrollgrensesnittet i prinsippet er enkelt, vil det garantert dukke opp mange problemer i
praksis når en foreleser må tenke på tekniske ting som lyd- og videosignaler i forhold til Tegrity-opptaket,
samtidig som vedkommende må forholde seg til AV-utstyr i klasserommet og ikke minst studenter. Andre
systemer baserer seg på at en ekstern opptaker tar seg av opptak av lyd-, video- og VGA-signal. Slike
løsninger har fordelen med at den tekniske løsningen blir flyttet vekk fra foreleseren, og foreleseren kun
trenger å forholde seg til AV-systemet i rommet og studentene på samme møte som han ville gjort i en normal
forelesningssituasjon.
Faktumet at systemet ikke er hardwarespesifikk skaper også en del andre spørsmål. For eksempel blir en god
del av forelesningene på UiS gjort med bruk av for eksempel dokumentkamera eller Smartboard. Dette er
utstyr som kjøres som en del av det installerte AV-systemet i undervisningsrommet. Ved bruk av
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
58
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
dokumentkamera må man for eksempel ha data- eller videosignalet inn på den Pc-en som skal gjøre Tegrityopptaket. Da har man med en gang et problem hvis foreleseren ønsker å bruke sin egen laptop.
Ønsker man å fjerne teknikken fra forelesere ved å legge opp til automatiserte opptak, kan man se for seg at
opptak må kjøres fra en fastmontert PC i tilknytning til klasserommet. Denne Pc-en må da kobles til lyd-,
video- og datasignal fra klasserommet og en administrator må bruke Tegritys ”Scheduler” for å
forhåndsprogrammere opptak. Som følge av at Tegrity ikke er hardwarespesifikk, må man da selv sørge for at
PC, lydkort, videokort og VGA capture-kort fungerer stabilt sammen med Tegrity når opptak skal kjøres
automatisk.
Selve prismodellen til Tegrity kan være en fordel eller et problem, alt etter hvordan man ser det. Den
umiddelbare fordelen er at man raskt kan få systemet operativt og raskt skalere systemet til alle som ønsker å
bruke det på institusjonen. Men siden den utelukkende baserer seg på årlig leie, kan det også være bakdeler
med Tegritys prismodell. Den dagen man eventuelt ønsker å fase ut Tegritys løsning er man ikke lenger
interessert å betale høye lisenser for å kunne fortsette å streame gamle forelesninger.
Kort sagt har Tegrity sin løsning både fordeler og ulemper.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
59
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
6 RESULTATER
6.1 Valg av system
6.1.1 Bakgrunn for valg av system
Det er mange faktorer som spiller inn når man skal velge et slikt system, for eksempel funksjonalitet,
brukervennlighet, teknikk, kvalitet, pris, service og support. I første omgang vil innkjøpet av et slikt system regnes
som et testprosjekt ved UiS. Siden et slikt system er helt nytt på UiS, vil det være behov for en periode for å teste
hvordan dette mottas blant studenter og forelesere. I tillegg må man også teste de tekniske og organisatoriske
aspektene. Det er også en del juridiske spørsmål som muligens må prøves.
Erfaringen vår er at ingen av systemene gjør alle ting helt perfekt. I praksis kan et system være veldig god på en
egenskap, mens det er dårlig på en annen.
6.1.2 Prioritering av egenskaper
Vi har prioritert de funksjonsmessige egenskapene hos systemene i følgende rekkefølge, der 1 er mest viktig:
1. Muligheter for sentralisert administrasjon
2. Mulighet for automatisering av opptak og publisering
3. Mulighet til fjernstyring og monitorering av opptakere
4. Administrasjon, sikring og redigering av innhold
5. Fleksibilitet og teknologi og for video, lyd og bilde
6. Kompatibilitet med alle plattformer (Windows, Mac, Linux)
7. Podcasting
6.1.3 Valg av system med begrunnelse
Løsningen fra EchoSystem fremstod for oss etter demonstrasjonen i London som svært aktuell for UiS. Løsningen
er forholdsvis billig og har mange fine funksjoner og publiseringsformater. Likevel er det flere mangler med
EchoSystem i forhold til vårt behov: Ingen mulighet for live streaming (dette vil komme senere), mangelfull
monitorering av opptakere samt ingen katalogsystem for publisering av presentasjoner ut til studentene. Dessuten
har EchoSystem en litt manglende redigeringsløsning for presentasjoner, noe som kan gjøre gjenbruk og
vedlikehold av presentasjoner vanskeligere.
Løsningen fra Accordent er også solid, spesielt med tanke på at Accordent Media Management System (AMMS)
som er kjernen i Accordents løsning er et svært bra CMS. Sammen med Accordent Capture Stations ville dette
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
60
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
systemet sannsynligvis kunne gjøre en tilfredsstillende jobb ved UiS. En stor fordel med Accordent er at man ved
hjelp av programvarene PresenterPRO eller Engage kan tilby alle faglærere å lage presentasjoner på sine egne
datamaskiner som kan publiseres via AMMS. Likevel er det noen mangler i Accordents løsning. For eksempel har
Accordent Capture Stations ingen mulighet for fullstendig monitorering av video- og lydsignaler over nett. En annen
hake kan være at en administrator alltid må godkjenne et opptak før det blir gjort tilgjengelig for studentene. Dette
kan være ugunstig hvis man ser for seg utbredd bruk av systemet. Vi har også sett problemer med Accordents
tekniske løsning med tanke på avspilling av presentasjoner. For eksempel har vi sett at eldre presentasjoner ikke lar
seg spille av korrekt ved hjelp av nettleseren Firefox. Accordent har gjort tilgjengelig en oversikt over hvilke maler
som fungerer med de forskjellige nettleserne. Merk at dette bare er et problem med kombinasjonen eldre
presentasjoner og nyere nettlesere. Det er forøvrig ingen grunn til å anta at dette vil være et stort problem i
fremtiden. Et annet aspekt er at Accordent er svært lite utbredt i Europa og har dessuten bare en representant til
stede i Europa. Accordent har heller ingen brukere i Norge som vi har klart å spore opp. Accordent markedsfører
seg også mer mot bedrifter enn mot læringsinstitusjoner. Det må også nevnes at Accordent er et dyrt system som
også har en høy årlig avgift for support.
Tegrity sin løsning vurderer vi som mindre aktuell for UiS i denne omgang. Tegrity sin løsning er fundamentalt
annerledes enn de andre systemene. Tegritys system er fullstendig webbasert, noe som gjør det lett å distribuere
tilgang til systemet for faglærere. Dette er en stor fordel dersom man ønsker at alle faglærere skal enkelt kunne lage
presentasjoner på sine egne datamaskiner rundt omkring på campus. En bra ting med Tegrity er også bra støtte for
podcastformater. For faste installasjoner i klasserom ser vi ikke helt at Tegrity er den beste løsningen for oss.
Dessuten er Tegritys prismodell et kritisk moment. Hele Tegritys forretningsidé er at institusjoner betaler årlig leie for
tjenesten basert på antall fulltidsstudenter. Man kjøper dermed ikke et produkt som man eier, men forplikter seg til
store løpende utgifter fremover.
Etter vår vurdering fremstår Mediasite fra Sonic Foundry som det beste systemet for vårt bruk. Det mest avgjørende
for denne vurderingen er de kraftige egenskapene Mediasite har for å automatisere opptak og publisering. I tillegg
har Mediasite sine opptakere svært gode muligheter for å kunne monitoreres og styres via web. Dette, kombinert
med at Mediasites dedikerte opptakere er svært stabile i drift, var svært viktig i vår vurdering. Andre viktige ting som
Mediasite har, er veldig god funksjonalitet på blant annet håndtering av innhold og redigering av opptak. Faktumet at
Mediasite også er det mest utprøvde systemet på markedet, samt at de tilbyr lokal forhandler og service var også
positivt. Det mest negative med Mediasite er en høy innkjøpspris/supportpris samt at systemet ikke har støtte for
videopodcast.
6.2 Installasjon av Mediasite ved Universitetet i Stavanger
Dette kapitelet vil diskutere aspekter ved den praktiske installasjonen av Mediasite i et undervisningsrom ved
UiS.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
61
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
6.2.1 Teknisk installasjon av Mediasite EX Server
Den tekniske installasjonen av Mediasite EX Server blir bare diskutert i korthet siden dette blir gjort av ITteknikere.
Mediasite EX Server har følgende tekniske krav:

Microsoft Windows Server™ 2003 or Windows Server 2008

Microsoft Internet Information Services (IIS) 6.0 or 7.0

Microsoft .NET Framework 3.5

Microsoft FTP Services or third-party Secure FTP server (if using Mediasite SFTP client)

Microsoft Active Directory or LDAP-compatible directory (if not using Mediasite-integrated ADAM
directory)

CPU: 2 x Dual Core Intel Xeon 5130 processor (2GHz, 1333MHz FSB)

RAM: 2GB 667 MHz

Storage: Operating system plus .5MB storage per minute of content (presentation data and supporting
content)

RAID storage configuration and redundant power supplies recommended
Mediasite krever også at man har Windows Media Server med følgende tekniske krav:

Microsoft Windows Server 2003 or Windows Server 2008 (Enterprise Edition is required for multicast
support)

Microsoft Windows Media Services (WMS) 9 or 9.5 Series

Microsoft .NET Framework 3.5

Microsoft FTP Services or third party Secure FTP server (if using Mediasite SFTP client)

CPU: Dual Core Intel Xeon 5130 processor (2GHz, 1333MHz FSB)

RAM: 2GB 667MHz

Storage: Operating system plus 2MB storage per minute of video content

RAID storage configuration and redundant power supplies recommended
I tillegg har også Mediasite følgende krav til databaseserver:

Microsoft Windows Server 2003 or Windows Server 2008

CPU: 2 x Dual Core Intel Xeon 5130 processor (2GHz, 1333MHz FSB)

RAM: 4GB 667 MHz

Storage: Follow Microsoft SQL Server or MySQL recommended configurations

RAID storage configuration and redundant power supplies recommended
Det første spørsmålet som meldte seg angående installasjonen ved UiS, var om det ble problem å installere
Mediasite EX Server i universitets virtuelle IT-arkitektur. Dette viste seg fort å ikke være et problem, men
likevel bød installasjonen på en del utfordringer. I stedet for å få hjelp av Sonic Foundrys egne folk til
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
62
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
installasjonen, valgte IT-avdelingen ved UiS å bruke sine faste konsulenter for å gjøre installasjonen.
Begrunnelsen var at disse kjenner den eksisterende arkitekturen på UiS i detalj.
Generelt var den største jobben for IT-avdelingen å få satt opp og sikret serveren korrekt i forhold til de ulike
tjenestene, lokasjonene og protokollene som Mediasite EX Server krever i samspill med blant annet database,
opptakere og streamingtjeneste.
(Intervju Kjell Bryne.)
6.3 Mediasite EX Server administrasjon
Det som står nevnt i dette kapittelet har vi testet i praksis så lenge annet ikke er nevnt.
6.3.1 Tilgang til Mediasite EX Server administrasjon
Etter den tekniske installasjonen av IT-avdelingen, fikk vi tilgang til en administratorbruker av
Mediasitesystemet. All administrasjon av Mediasite kan gjøres via et webgrensesnitt slik at man kun trenger å
logge seg på Mediasiteportalen i en nettleser for å få full tilgang til systemet. Det første vi gjorde var å sette
opp våre egne administratorbrukere med selvvalgte passord.
6.3.2 Mediasite administrasjon: oppsett av brukere/brukergrupper og
tilgangskontroll
I Mediasite systemet kan man manuelt definere brukere (users). Når man oppretter en ny bruker, må man
legge inn brukernavn, fullt navn (valgfritt), beskrivelse (valgfritt) og passord. Brukere som opprettes slik legges
i Mediasites egen database.
I tillegg til brukere kan man lage brukergrupper. ”MediasiteAdministrators” vil være eksempel på en typisk
brukergruppe av systemet. Mediasite er i utgangspunktet satt opp med andre typiske brukergrupper.
Eksempel på dette er ”MediasitePresenters” og ”MediasiteRecorders”. Dette er brukergrupper som er
forhåndsinstallert på systemet fordi det er grupper som man typisk trenger i et vanlig oppsett. Man kan for
eksempel se for seg at en faglærer vil være organisert i brukergruppen ”MediasitePresenters”. I tillegg kan
man opprette egendefinerte brukergrupper. Eksempel på en slik brukergruppe kunne vært ”Gjesteforelesere”.
Poenget med å organisere de ulike brukerne i brukergrupper er at man kan tildele de ulike gruppene ulike
rettigheter på serveren. For eksempel vil man ønske at medlemmer i brukergruppen ”MediasiteAdministrators”
skal ha rettigheter til alt, mens ”MediasitePresenters” kun skal ha begrenset tilgang til administrasjon på
serveren. Et eksempel på dette kan være at man ønsker at en ”MediasitePresenter” skal kunne opprette nye
presentasjoner, men samtidig ønsker man ikke at en ”MediasitePresenter” skal kunne endre eller slette
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
63
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
opptaksprofiler på serveren. Dette løser man med å gi brukergruppen ”MediasitePresenters” tilgang til kun de
tjenestene man ønsker.
Eksempel på en brukergruppe kan også være studenter i et visst fag. Da kan man for eksempel definere
brukergruppen ”Matematikkstudenter”. Da kan man tildele tilgangskontroll på en forelesning slik at bare
brukere i denne brukergruppen kan få tilgang til å se denne forelesningen.
Merk at det som er nevnt så langt i dette kapittelet kun omhandler brukere som er manuelt lagt inn i
Mediasites egen database over brukere. Det som er vanlig å gjøre i store organisasjoner er at Mediasite
integreres mot en ekstern database for å håndtere brukere. Det som gjør dette mulig er at Mediasite har støtte
for integrering mot LDAP/Active Directory. Dette gjør at man kan bruke den eksisterende studentkatalogen
ved et universitet for å tildele tilgang til opptak i de forskjellige fagene.
Integrering mot ekstern katalog vil ikke bli behandlet i denne rapporten.
6.3.3 Mediasite administrasjon: opprettelse av profiler for forelesere
På serveren kan man opprette profiler for de foreleserne som skal holde presentasjoner med
Mediasitesystemet. Dette blir kalt ”Presenters” i Mediasite. En ”Presenter” i denne sammenhengen er bare en
profil som inneholder navn, tittel, bilde, e-postadresse, hjemmeside og annen personlig informasjon om
foreleserne. Dersom man for eksempel planlegger å gjøre opptak av faget Matematikk, er det naturlig å
definere matematikkforeleseren som en slik ”Presenter”. Dette fører til at hvis man for eksempel vil
forhåndsprogrammere et opptak i matematikk, kan man velge tilhørende ”Presenter” fra en liste. Man slipper
dermed å legge inn de samme dataene for hver gang man oppretter en ny presentasjon. Når studentene ser
en presentasjon, vil informasjonen til den tilhørende foreleseren være tilgjengelig. Når informasjonen er
organisert i slike profiler, er det lett å vedlikeholde og oppdatere informasjonen.
6.3.4 Mediasite administrasjon: opprettelse av mapper for presentasjoner
I utgangspunket er Mediasite satt opp med en mappe som heter ”Presentations”. Dette blir rot-mappen for alle
presentasjonene på serveren. Under denne mappen kan man lage sin egen mappestruktur slik man typisk vil
kategorisere ulike fagkategorier eller emner. Man kan også lage undermapper i hver mappe hvis man ønsker
det. Det man også kan gjøre med hver mappe, er å bestemme hvem som skal ha tilgang til denne mappen.
Organiserer man for eksempel alle presentasjonene i faget Matematikk i en mappe som heter Matematikk,
kan man tildele tilgangskontroll på denne mappen slik at bare brukere i brukergruppen ”Matematikkstudenter”
har rettigheter til å se disse.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
64
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
6.3.5 Mediasite administrasjon: opprettelse av maler for avspillere
I Mediasitesystemet finnes det forhåndsinstallerte maler for avspillere. Dette blir kalt ”Players”. En slik mal
definerer hvordan en presentasjon skal se ut nå den åpnes. I tillegg til de forskjellige forhåndsdefinerte
avspillerne, kan man også opprette sine egne.
Avspiller-malene definerer blant annet hvor stort videovinduet og bildevinduet skal være, om videovinduet skal
vises på høyre eller venstre side og om det skal være oppe eller nede på siden. Man bestemmer også om
dato og klokkeslett for presentasjonen skal være synlig og hvilken informasjonsplakat som skal vises når
presentasjonen er slutt eller før den har startet. Man kan også endre grafikk i form av bannere på toppen av
avspilleren.
Når man kan definere sine egne avspillere, blir det lett å lage en avspiller som passer til den grafiske profilen
til et universitet eller annen organisasjon. Det blir også lett å lage skreddersydde avspillere for spesielle fag
eller arrangementer. I bilde 24 og 25 kan man se to eksempler på avspillere som kan defineres i maler.
Bilde 24 - Eksempel på avspiller med enkel UiS-profil. Standard videovindu og standard bildevindu.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
65
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 25 - Eksempel på avspiller med stort videovindu og lite bildevindu.
6.3.6 Mediasite administrasjon: opprettelse av opptaksprofiler
På Mediasite-serveren kan man opprette såkalte ”Encoding profiles”. En slik profil kan blant annet definere
pikselstørrelse og bitrate for video, samt bitrate og samplefrekvens for lyd.
På serveren kan man også lagre såkalte ”Slide Capture Settings” som igjen kan knyttes til en opptaksprofil.
Ved opptak med Mediasite blir datakilden lagret som en sekvens av jpeg-bilder. I ”Slide Capture Settingen”
kan man definere maksimal oppdateringsfrekvens for bilder, følsomhet for bildeskifte, komprimeringsgrad for
hvert bilde samt innstillinger for widescreen capture og om slide-overganger (transitions) skal tas opp eller
ikke. Mediasite har en maksimal oppdateringsfrekvens på 5 bilder pr. sekund.
For video kan man i opptaksprofilene også velge det som kalles ”multiple bitrates” som vil si at man definerer
opptil tre forskjellige bitrater for video og lyd. Velger man dette, vil serveren selv sørge for at brukeren mottar
video og lyd som best mulig er tilpasset brukerens båndbredde. Opptaksprofilene er tilgjengelige på serveren,
men man kan også velge å importere profilene inn i programvaren som ligger på selve opptakeren. Dermed
kan man også velge forskjellige profiler når man oppretter en presentasjon direkte på opptakeren. Dette kan
være aktuelt hvis man for eksempel gjør et ad hoc-opptak som ikke er planlagt på forhånd.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
66
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
6.3.7 Mediasite administrasjon: opprettelse av spørreundersøkelser
På serveren kan man opprette spørreundersøkelser som kan knyttes til presentasjoner. Hver
spørreundersøkelse kan inneholde et spørsmål med flere tilhørende svaralternativer. Til hver presentasjon
kan man knytte mange spørreundersøkelser. Man kan også velge om alle kan se resultatet av
spørreundersøkelsene eller om dette kun skal være tilgjengelig for administratorer av den aktuelle
presentasjonen. Se bilde 26 for hvordan resultat av spørreundersøkelse kan se ut.
Bilde 26 - Eksempel på resultatvisningen til en spørreundersøkelse.
6.3.8 Mediasite administrasjon: opprettelse av maler for presentasjoner
På serveren kan man definere forskjellige maler for presentasjoner. Dette blir kalt ”Presentation templates” i
Mediasitesystemet. Hensikten med en slik mal er at det skal være raskt å opprette en ny presentasjon.
Et konkret eksempel på dette kan være dersom man vil opprette presentasjoner i fag som man ofte gjør
opptak av, for eksempel matematikk. Da kan det være smart å opprette en mal som heter ”Matematikk”.
Denne malen kan definere hvilken avspiller som skal brukes, altså hvordan presentasjonen skal se ut i forhold
til størrelse og plassering av vinduer. I tillegg inneholder malen informasjon om hvilke foredragsholder(e)
presentasjonen har og hvilken opptaksprofil som skal brukes. Malen definerer også om presentasjonen skal
være tilgjengelig live, om den automatisk skal lastes opp til server etter endt opptak, og om den automatisk
skal gjøres tilgjengelig for studentene etter endt opptak. Malen inneholder også informasjon om
presentasjonen skal inneholde interaktivitet i form av spørreundersøkelser eller om spørsmål kan rettes
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
67
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
direkte til foreleser eller andre via e-post. Malene gjør det lett å opprette nye presentasjoner med spesifikke
kriterier.
6.3.9 Mediasite administrasjon: opprettelse av presentasjoner
Når man oppretter en presentasjon på serveren, legger man inn tittel og beskrivelse for presentasjonen og
velger en ”Presentation template”. Man velger også hvilken mappe presentasjonen skal legges i og om den
skal være tilgjengelig live eller ikke. Man kan også velge om presentasjonen skal automatisk lastes opp til
server ved endt opptak og om presentasjonen automatisk skal blitt satt synlig for brukerne. Man har også valg
for interaktivitet, dvs. om studenter kan sende inn spørsmål når de ser presentasjonen og om presentasjonen
skal inneholde spørreundersøkelser. Når en presentasjon er opprettet, kan den åpnes på opptakeren for
manuell start. Man kan også velge å legge til gjentakelse (recurrence) på presentasjonen. Gjør man dette, får
man opp de samme valgene som for et forhåndsprogrammert opptak. I listen over ”Schedules” vil man også
finne igjen alle slike gjentakende forhåndsprogrammeringer. (Les mer om ”Schedules” under punktet
Forhåndsprogrammering av presentasjoner i kapittelet om Mediasite EX Server og publisering).
6.3.10
Mediasite administrasjon: opprettelse av kataloger
På serveren kan man opprette såkalte kataloger for å gjøre presentasjoner tilgjengelig for studentene på nett.
Disse blir kalt ”Mediasite Presentation Catalogs”. Man kan for eksempel opprette en katalog som heter
”Matematikk 09”, og si at denne skal linkes til en viss mappe på serveren (se kapittel om Mediasite
administrasjon: opprettelse av mapper for presentasjoner for mer detaljer angående mapper). I tillegg kan
man bestemme hvordan katalogen skal se ut, det vil si utseende i forhold til farger og grafikk mm. Man kan
med andre ord skreddersy kataloger i forhold til hvilket innhold de skal vise og hvordan de skal se ut. For
eksempel kan man lett lage to kataloger med ulikt utseende men som peker til det samme innholdet på
serveren. Katalogene får en webadresse som kan distribueres til studentene. I katalogen kan man sortere
etter forskjellige kriterier og søke etter metadata (tittel, beskrivelse, faglærer, dato mm). Tilgangskontrollen
styres av tilgangskontrollen på mappen som katalogen peker til på serveren. Se også bilder og mer
informasjon om ”Mediasite Presentation Catalog” i punktet Publisering av opptak under kapittelet Mediasite
EX Server og publisering.
6.3.11
Mediasite administrasjon: legge til ny Mediasiteopptaker
I serveradministrasjonen har man en egen tjeneste for å legge en ny opptaker til systemet. Her må man legge
inn et navn for opptakeren, for eksempel ”Opptaker i Auditorium 1”, IP-adresse for opptakeren, samt
brukernavn og passord for opptakeren. (Se kapittelet Installasjon av Mediasite RL 500 Recorder for mer
informasjon om IP-adresse og brukernavn/passord for opptakeren). Når man har gjort dette, dukker
opptakeren opp i listen over tilgjengelige opptakere i serveradministrasjonen. For å legge inn
forhåndsprogrammerte opptak (Schedules), må man ha gjort denne prosedyren slik at man kan knytte en viss
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
68
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
opptaker til et opptak. Når man har registrert en opptaker på serveren, vil administratorbrukere også få opp en
hurtigkobling til webgrensesnittet på opptakeren via admin-siden på serveren.
6.3.12
Mediasiteadministrasjon: Gjenstående oppgave
En oppgave som ikke vil bli behandlet i detalj i denne rapporten er integrering mot ekstern database. Se mer
om dette i kapittelet Oppsett av brukere/brukergrupper og tilgangskontroll.
6.4 Installasjon av Mediasite RL 500 Recorder
Mediasite Recorder leveres ferdig oppsatt med nødvendig hardware og software. Opptakeren er dermed klar
til bruk når den leveres. Det eneste man trenger å endre er oppsett og innstillinger i Recorder-programvaren.
Oppsett og innstillinger som vi har testet i denne rapporten inkluderer blant annet følgende:

Registrering av server. For å kunne laste presentasjoner opp til server og for å bruke opptakeren i
forbindelse med forhåndsprogrammerte og fjernstyrte opptak samt live-presentasjoner, må man
registrere en server i oppsettet til opptakeren. For å gjøre dette må man oppgi et navn for serveren,
en adresse (dette vil typisk være http://mediasite.xxxxx.no/mediasite) og brukernavn og passord for
en administratorbruker av denne serveren. Når en server er registrert, kan man laste opp
presentasjoner som man har gjort opptak av til serveren.

Tillate fjernsyring via webgrensesnitt. For å kunne bruke fjernstyring av opptakeren, må man
godkjenne dette i oppsettet som man gjør lokalt på opptakeren. Dette gjøres ved å huke av et valg for
å tillate fjernstyring og ved å legge inn et brukernavn og passord slik at ingen uvedkommende får
tilgang til opptakeren. I tillegg må man definere hvilken port denne kommunikasjonen skal gå over.
Når opptakeren kobles til et nettverk, får maskinen en IP-adresse, og denne IP-adressen og
portnummeret blir adressen til å aksessere webgrensesnittet. Adressen til opptakeren blir typisk:
http://xxx.xx.xx.xx:8090. Når man prøver å aksessere denne adressen, må man oppgi brukernavn og
passord som er definert på opptakeren. Webgrensesnittet kan sees i kapittelet om Mediasite
Recorder.

Oppsett av video- og lydinnganger. I oppsettet til opptakerprogramvaren kan man definere hvilke
innganger man skal bruke til video- og lydsignal. For video vil det typisk være å velge mellom S-video
eller kompositt videoinngang mens for lyd vil det være å velge mellom digitallyd eller
ubalansert/balansert analog lyd.

Innstillinger for encoding av video og lyd. Når opptakeren leveres er den bare satt opp med en
standard innstilling av video- og lydkvalitet. Denne innstillingen definerer typisk at videoen skal kodes
med en størrelse på 320x240 piksler med bitrate på 225 kbps mens lyd blir kodet med bitrate på 48
kbps. Dersom man bruker opptakeren lokalt og starter et opptak uten å bruke forhåndsdefinerte
presentasjoner som man har opprettet via serveren, vil dette være den eneste innstillingen man har
tilgjengelig. Når man derimot oppretter en presentasjon på serveren på forhånd, har man mulighet til å
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
69
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
definere en annen innstilling for video og lyd (se mer om dette i kapittelet Mediasite administrasjon:
opprettelse av opptaksprofiler). Det er også mulig å eksportere såkalte “Encoding profiles” fra
serveren til opptakeren ved hjelp av en config-fil. Gjør man dette, vil man også få flere
opptakssettinger for video og lyd å velge mellom også lokalt på opptakeren.

Oppsett av datakilde(VGA). Opptakeren kan innstilles til å automatisk gjenkjenne oppløsning på det
innkommende datasignalet. Man har også valg for å justere kontrast, lysnivå og farger på datakilden,
og dessuten justere bildet horisontalt eller vertikalt ved behov.

VGA capture settings. Man kan endre innstillinger for hvor hvordan datakilden skal skannes og
lagres. Her kan man definere maksimal oppdateringsfrekvens, følsomhet for bildeskifte,
komprimeringsgrad for hvert bilde samt innstillinger for widescreen capture og om slide-overganger
(transitions) skal tas opp eller ikke. Opptakeren har en maksimal oppdateringsfrekvens på 5 bilder pr.
sekund for datakilden. Merk at disse innstillingene kun gjelder som standard for opptakeren. Hvis man
oppretter en presentasjon på serveren på forhånd, har man mulighet til å overstyre disse
innstillingene.
6.5 Installasjon i undervisningsrom
Når denne rapporten ble avsluttet, var utstyret fortsatt ikke installert i undervisningsrom. Dette kapittelet
omhandler dermed bare planene for installasjonen.
6.5.1 Overordnet tanke for installasjon
Et av de viktigste kravene vi har stilt til systemet for opptak av klasseromsundervisning, er at det har gode
muligheter for automatisert opptak og fjernstyring/monitorering av opptakere over nett. Begrunnelsen for dette
er at man skal kunne effektivisere produksjonen samtidig som man tar teknikken bort fra foreleserne.
Administrasjon, styring og overvåkning av systemet skal dermed kunne gjøres sentralt av administratorer.
Dermed blir også den overordnede tanken for installasjon i undervisningsrommene å legge opp til mest mulig
automatisert og fjernstyrt produksjon.
6.5.2 Bruk av det eksisterende audiovisuelle utstyret
De fleste store undervisningsom ved Universitetet i Stavanger er allerede utstyrt med audiovisuelle
hjelpemidler for undervisningen. Dette innebærer som oftest følgende utstyr:

Klasseroms-PC

Projektor og lerret

Tilkoblingsmulighet for laptop/ekstern datamaskin

Dokumentkamera eller Smartboard

DVD-spiller

Lydanlegg med tilhørende trådløse myggmikrofoner
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
70
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Romkontrollsystem der man kan styre hvilken av de forskjellige kildene som skal vises på projektoren
ved hjelp av et touchpanel
Det fleste av foreleserne ved UiS er vant med å bruke dette utstyret fordi de allerede bruker dette i sin daglige
undervisning. Et typisk eksempel kan være at de logger seg på PC-en i klasserommet, åpner en Powerpointpresentasjon fra hjemmeområdet sitt på nettverket, skrur på projektoren ved hjelp av touchpanelet, og velger
PC som kilde. I tillegg er det svært naturlig for de fleste forelesere å skru på og ta på seg den trådløse
myggmikrofonen som tilhører rommet. Motivasjonen for å gjøre dette styres av at studentene i
undervisningsrommene ikke hører hva foreleseren sier hvis dette ikke blir gjort. Dette gjelder i alle fall for de
største undervisningsrommene. Mange underviser utelukkende med en Powerpoint-presentasjon som visuell
kilde, mens andre veksler mellom Powerpoint og andre programmer på Pc-en, eller veksler mellom for
eksempel Pc-en og et dokumentkamera. Selv om alle har forskjellige måter å bruke de elektroniske
hjelpemidlene på, er felletrekket at projektoren i undervisningsrommet alltid viser det signalet som foreleseren
til enhver tid har valgt.
Siden bruken av denne typen utstyr allerede er godt innarbeidet ved UiS, er planen å integrere
opptaksutstyret med denne typen eksisterende utstyr.
6.5.3 Plassering av opptakeren i undervisningsrommet
De fleste undervisningsrom ved UiS har et teknisk rom eller et låst skap der det audiovisuelle utstyret er
plassert. Siden vi ønsker å ta mest mulig av teknikken rundt opptakssystemet bort fra undervisningsrommet,
er planen å plassere opptakeren i et slikt teknisk rom. På den måten er opptakeren usynlig for foreleserne og
dessuten bare tilgjengelig for autorisert personell. En slik plassering er uansett praktisk siden alt det andre
tekniske utstyret som opptakeren skal kobles til som oftest er plassert på samme sted. Opptakeren trenger
uansett nettverkstilkobling og dessuten skjerm/tastatur/mus tilkoblet slik at den kan opereres lokalt ved behov.
6.5.4 Tilkobling av datakilde
Alle datakilder fra klasserommet, for eksempel PC, laptop, dokumentkamera og Smartboard går via en
switcher som er koblet til romkontrollsystemet. Utgangen fra en slik boks forsyner projektoren i
undervisningsrommet med det riktige signalet ut fra hva som er valgt som kilde på touchpanelet. Det samme
signalet som sendes til projektoren, skal også sendes til Mediasite-opptakeren. Dette kan gjøres på to måter.
Hvis switcheren har to VGA-utganger som kan vise det samme signalet, kan en av disse tilkobles Mediasite
opptakeren mens det andre går til projektoren. Hvis dette ikke er tilfelle, kan det monteres en boks som aktivt
splitter ett VGA-signal til to identiske VGA-signaler. På denne måten kan man også få ett signal til Mediasite
opptakeren mens det andre går til projektoren. I begge disse tilfellene vil man oppnå at det som til enhver tid
blir vist på projektoren som en VGA-kilde, også kommer inn på Mediasite opptakeren.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
71
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
6.5.5 Installasjon og tilkobling av kamera
Video fra undervisningsrommet skal i utgangspunktet løses ved hjelp av et statisk kamera som er fastmontert i
himlingen i klasserommet. Dette kameraet kan innrettes til å ha et passelig utsnitt av området ved tavle og
kateter i klasserom. For at man enkelt skal kunne fjernstyre og monitorere dette ved behov, vil vi bruke et IPkamera til dette formålet. Fordelen med et slikt kamera er at det kan kobles til datanettverket ved universitetet.
Siden kameraet har en innebygd server, kan man aksessere et webgrensesnitt som gjør det mulig å fjernstyre
og monitorere kameraet over nett. Vanligvis er slike kamera beregnet på overvåkningsformål, så
bildekvaliteten er ikke på høyde med profesjonelle videokameraer.
Siden vi i tillegg til monitoreringen også trenger en analog PAL videoutgang som kan kobles til Mediasiteopptakeren, har vi valgt et Sony SNC-RZ25P kamera siden det har tilfredsstillende fjernstyring og
monitorering samt analog videoutgang. Til vårt formål har vi vurdert dette kameraet som godt nok. Prisen er
heller ikke høyere en ca. NOK 12.000,- inkl. mva.
Bilde 27 - Sony SNC-RZ25P IP-kamera.
Sony SNC-RZ25P gir tilgang til et webgrensesnitt der man kan monitorere og styre kameraet med både
panorering, tilt, zoom, fokus, eksponering mm. Webgrensesnittet gir et preview med veldig liten forsinkelse.
Se bilde 28 for hvordan webgrensenittet ser ut. Kameraet har sikring mot uvedkommende i form av
brukernavn og passord.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
72
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Bilde 28 - Sony SNC-RZ25Ps webgrensesnitt for styring og monitorering.
En fordel med å bruke et IP-kamera er at det kan stå på 24 timer i døgnet ettersom det er konstruert for å
gjøre nettopp dette. Det vil si at Mediasite alltid har videosignal inn fra dette kameraet, og man unngår dermed
en potensiell feilkilde som følge av at kamera må slås av og på manuelt eller automatisk.
Hovedtanken er at kameraet i utgangspunktet skal være statisk og ubetjent, men en slik fjernstyring gjør det
også veldig lett å gjøre manuell styring og overvåkning ved behov.
I tillegg til dette permanent monterte IP-kameraet, ønsker vi å ta høyde for at man kan bruke et manuelt
betjent vanlig videokamera når man har behov for dette. Eksempel på når man har behov for dette er typisk
hvis man har en spesielt krevende eller viktig presentasjon, og at man dermed ønsker å ha en erfaren
videofotograf tilstede med et høykvalitets videokamera. Vi ønsker dermed å ha en ekstern tilkobling til video
der man kan koble til et eksternt kamera ved behov. Denne eksterne tilkoblingen kan aktiveres ved hjelp av
romkontrollsystemet av en administrator.
6.5.6 Tilkobling av lyd
Lyden kobles ganske enkelt fra det eksisterende lydsystemet i undervisningsrommet til Mediasite opptakeren
ved hjelp av analoge balanserte lydsignaler. Denne lyden inneholder en miks av alle de tilgjengelige
mikrofonene i rommet, lyd fra PC/laptop og lyd fra ekstern DVD-spiller.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
73
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
6.5.7 Integrering med romkontrollsystem
I grensesnittet til romkontrollsystemet vil det legges inn en funksjon for å styre Mediasite-opptakeren. Her vil
det være et eget skjermbilde der man kan trykke på ”start”, ”pause” og ”stopp”. I tillegg kan man også justere
lydnivåene. Mer avansert styring av opptakeren kan også legges inn, men dette ønsker vi ikke gjøre for å
holde styringsgrensesnittet på et enklest mulig nivå. Merk at hovedtanken vår for Mediasitesystemet er å
bruke mest mulig forhåndsprogrammering av automatiske opptak. Muligheten for å styre opptakeren via
romkontrollsystemet er kun for de tilfellene der en foreleser impulsivt ønsker å gjøre et opptak. Merk også at
opptaket ikke blir publisert på serveren når man klikker på ”stopp”. Ved slike ad hoc-opptak må publisering
gjøres manuelt i etterkant av en administrator.
6.6 Praktisk test av Mediasite ved UiS
Når denne rapporten ble avsluttet, var opptakeren ennå ikke ferdig montert i undervisningsrom. Vi har dermed
ikke testet opptak med Mediasite i en konkret undervisningssituasjon. Vi har likevel gjort mange praktiske
tester av opptak og administrasjon av systemet. I tillegg til alt som er nevnt i kapittelet om Mediasite EX
Server administrasjon samt kapittelet om Installasjon av Mediasite RL 500 Recorder, har vi gjort følgende
tester:

Test av forhåndsprogrammerte opptak. Vi har gjort en rekke praktiske tester av såkalt “scheduling”.
Ikke ved noen av testene har forhåndsprogrammeringen slått feil. Systemet virker dermed svært
robust på dette området. En spesifikk ting vi har testet, er hva som skjer hvis man programmerer to
opptak til å starte på overlappende tidspunkt i samme undervisningsrom. Erfaringen vi har gjort er at
systemet ikke varsler om dette under programmeringen. Det som skjer er at kun det første av de
overlappende programmeringene vil bli utført. Sonic Foundry anbefaler også å legge inn ca fem
minutters mellomrom mellom opptak for å unngå problemer. I praksis vil det være et kvarters pause
ved forelesninger ved UiS, slik at dette ikke er noe problem.

Test av innstillinger ved bruk av dokumentkamera og krav til båndbredde. Når det gjelder
innstillinger for VGA-capture har vi gjort en del tester, spesielt i forhold til bruk sammen med
dokumentkamera. Når man bruker dokumentkamera, vil man få flittige oppdateringer av datakilden. I
testene vi har gjort, har vi komt frem til at det går fint å begrense oppdateringene til én gang pr.
sekund. Systemet vil dermed lagre et bilde pr. sekund så lenge det skjer en forandring i bildet. Dette
vil gi et greitt kompromiss mellom oppdateringsfrekvens og krav til båndbredde. Dokumentkameraet vi
testet, forsynte Mediasite med et VGA-signal med en oppløsning på 1400x1050 piksler. Mediasite vil
også lagre denne originaloppløsningen. Det som skjer når man ser en presentasjon, er at Mediasite
Server streamer et bilde til brukeren som er tilpasset den avspilleren som blir brukt. Det vil si at
dersom man bruker standard-avspilleren som har en bilderute på 640x480 piksler, vil bilder på
640x480 piksler bli streamet til brukeren. I tillegg har man tilgjengelig bildene i full oppløsning via
zoomfunksjonene. Aktiverer man zoom/fullskjermsfunksjonene for bildene under avspilling, vil dette
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
74
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
dermed spille inn på båndbredden som kreves. For eksempel vil hvert bilde i størrelsen 640x480
piksler være på ca. 60 kB, men originalbildet på 1400x1050 vil være på ca. 130 kB. Hvis man tenker
at avspilleren må laste ned ett slikt bilde hvert sekund, ser man at dette har mye å si for båndbredden.
Vi har også funnet ut at vi kan redusere kvalitetsgraden til 50 % uten at det har noe å si for lesbarhet.
Med dette komprimeringsnivået er det lett å se at bildene er komprimerte, men alt er likevel veldig
tydelig og lesbart. Vi har også funnet ut at ved bruk av dokumentkamera trenger brukerne en ganske
god internettforbindelse. Generelt kan man si at man trenger en linje på minimum 1 Mbits/sek for å få
stabil visning av presentasjoner ved bruk av dokumentkamera. For lav båndbredde vil føre til at
bildene ikke oppdaterer seg flittig nok, mens video og lyd spiller normalt. Presentasjoner som for
eksempel bruker statiske Powerpoint-slides vil stort sett ikke kreve mer båndbredde enn ca. 300 kbps.
Bilde 29 - Test av lesbarhet ved bruk av dokumentkamera.
Bilde 29 viser screenshot fra Mediasiteavspilleren og er skalert ned til 45 % av original størrelse i
visningen i dette dokumentet. Merk at lesbarheten vil fremstå som enda tydeligere i sin originalform.
Merk også at feilmeldingen på skjermen kommer fra dokumentkameraet og ikke Mediasite.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
75
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
7 DISKUSJON
I denne rapporten har vi prøvd å oppdrive mest mulig informasjon om systemene EchoSystem, Mediasite,
Accordent og Tegrity for å kunne gjøre en analyse og sammenligning. Under arbeidet med innsamlingen av
informasjonen hadde vi allerede gjort oss opp en mening om hvilke krav vi stilte og hvilke type informasjon vi
behøvde å samle inn. Informasjonen vi har samlet er selvsagt preget av dette. Dersom andre skulle gjort
tilsvarende undersøkelser med andre krav som grunnlag, ville de muligens endt opp med et annet
datagrunnlag. Som et eksempel har vi prioritert muligheter for automatisert opptak. Andre ville gjerne vektlagt
muligheter for integrering med videokonferanseutstyr, mens dette er noe vi ikke har sett på i det hele tatt. Det
er dermed åpenbart at forutsetningen vår har påvirket resultatet av undersøkelsene.
Et annet aspekt er at vi har fått mer konkret erfaring med noen systemer enn andre. For eksempel har vi
undersøkt Mediasite grundigst, mens vi har undersøkt Tegrity minst. Det er mange grunner til dette. For det
første utmerket noen systemer seg som mer interessante enn andre, og ble dermed mest aktuelle å
undersøke i detalj. Samtidig har det vært lettere å oppdrive informasjon om noen systemer enn andre. For
eksempel har Mediasite forhandler og mange brukere Norge. Det var dermed enkelt å få praktiske
demonstrasjoner av dette systemet, mens Tegrity ikke engang har representanter i Europa. Dette påvirker
selvsagt informasjonen vi klarer å samle inn.
Generelt har vi prøvd å kartlegge informasjonen så grundig og presist som mulig. Så lenge man får begrenset
førstehåndserfaring med systemene er det likevel mulig at informasjon kan bli fremstilt upresist eller galt.
Informasjonen om Mediasite er nok generelt mest presis i denne rapporten, siden det er dette systemet vi har
brukt mest tid på. Det kan diskuteres om det er problematisk at vi ikke har fått undersøkt alle systemene like
grundig, men vi tror ikke dette har påvirket kvaliteten på avgjørelsene og begrunnelsene våre.
Vi mener at valget vi har gjort med å vurdere Mediasite som det mest aktuelle systemet for testing på UiS lett
kan forsvares ut fra undersøkelsene våre. Andre valg kunne selvsagt forsvares dersom man legger andre krav
til grunn.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
76
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
8 KONKLUSJON
Etter å ha analysert ulike systemer, kom vi frem til at Mediasite fra Sonic Foundry var det systemet som best
innfridde kravene til UiS. Siden vi analyserte oss frem til at kravene til UiS vil vektlegge automatisering,
fjernstyring og administrasjon, ble dette avgjørende faktorer. Vi må likevel konkludere med at ingen av
systemene er perfekte, og heller ikke Mediasite.
Vi konkluderer også med at alle slike systemer er forholdsvis dyre i innkjøp. Ønsker man support og
oppdateringer i tillegg, må man også belage seg på årlige kostnader. På en annen side må man også se
kostnadene i perspektiv av at slike systemer kan produsere store antall timer forelesning med minimale
personalkostnader. Man må også se på mulighetene for at slike systemer kan være en erstatning for dyrere
infrastruktur, for eksempel nybygg av undervisningsrom. Man må uansett også se på slike systemer som et
utvidet tilbud til studentene.
Etter installasjon og testing av Mediasite, konkluderer vi også med at Mediasite fremstår som et meget robust
og stabilt system som innfrir de fleste av egenskapene som UiS trenger nå.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
77
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
9 OVERSIKT OVER BILDER OG TABELLER
9.1 Bilder
Bilde 1 - Skjermbilde av EchoSystems multimediegrensesnitt.......................................................................... 16
Bilde 2 - Fremsiden av EchoSystems opptaker................................................................................................. 17
Bilde 3 - Baksiden av EchoSystems opptaker. .................................................................................................. 18
Bilde 4 - Skjermbilde av multimediegrensesnittet til Mediasite.......................................................................... 25
Bilde 5 – Mediasiteavspilleren viser kapitlene som thumbnailbilder.................................................................. 26
Bilde 6 - Mediasite Recorder grensesnitt........................................................................................................... 29
Bilde 7 - Webgrensesnittet til Mediasite Recorder............................................................................................. 30
Bilde 8 - Normal koding/visning av video og datakilde. ..................................................................................... 31
Bilde 9 - Datakilde kodet som video................................................................................................................... 32
Bilde 10 - Datakilde og video kodet som ”picture-in-picture” video. .................................................................. 32
Bilde 11 - Redigeringsgrensesnittet til Mediasite Editor. ................................................................................... 33
Bilde 12 - ML 500. Mobil enhet. ......................................................................................................................... 34
Bilde 13 - RL 500. Stasjonær enhet................................................................................................................... 34
Bilde 14 - Livepresentasjon før den har startet.................................................................................................. 35
Bilde 15 - Eksempel på Mediasite Presentation Catalog................................................................................... 37
Bilde 16 - Eksempel på statistikk for presentasjon. ........................................................................................... 38
Bilde 17 - Eksempel på serverstatistikk. ............................................................................................................ 39
Bilde 18 - Skjermbilde av multimediegrensesnittet til Accordent. ...................................................................... 44
Bilde 19 - Accordent Capture Station, mobil versjon ......................................................................................... 46
Bilde 20 - Skjermbilde av AMMS med eksempel på profil for selskapet ”Polarstar”. ........................................ 47
Bilde 21 - Tegritys streaming multimediegrensesnitt. ........................................................................................ 53
Bilde 22 - Tegritys streaming multimediegrensesnitt der man har søkt etter ordet ”gravity”. ............................ 54
Bilde 23 - Eksempel på Tegritys portal for studentene. ..................................................................................... 56
Bilde 24 - Eksempel på avspiller med enkel UiS-profil. Standard videovindu og standard bildevindu.............. 65
Bilde 25 - Eksempel på avspiller med stort videovindu og lite bildevindu. ........................................................ 66
Bilde 26 - Eksempel på resultatvisningen til en spørreundersøkelse. ............................................................... 67
Bilde 27 - Sony SNC-RZ25P IP-kamera............................................................................................................ 72
Bilde 28 - Sony SNC-RZ25Ps webgrensesnitt for styring og monitorering. ...................................................... 73
Bilde 29 - Test av lesbarhet ved bruk av dokumentkamera. ............................................................................. 75
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
78
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
9.2 Tabeller
Tabell 1 - Pris pr. klasserom første år for EchoSystem. .................................................................................... 23
Tabell 2 - Pris pr. klasserom for oppdateringer og support påløpende år for EchoSystem............................... 23
Tabell 3 - Pris første år for server og én stasjonær opptaker for Mediasite. ..................................................... 41
Tabell 4 - Pris for mobil Mediasite opptaker. ..................................................................................................... 41
Tabell 5 - Årlig pris for Smartserve for server og to opptakere påfølgende år. ................................................. 42
Tabell 6 - Pris for Accordent Media Management System første år.................................................................. 49
Tabell 7 - Pris pr. ny Accordent Capture Station. .............................................................................................. 50
Tabell 8 - Pris for oppdateringer og support for AMMS påløpende år............................................................... 50
Tabell 9 - Pris for oppdateringer og support pr. Capture Station påløpende år. ............................................... 51
Tabell 10 - Priseksempel for Tegrity for 500 fulltidsstudenter første år. ............................................................ 57
Tabell 11 - Pris for Tegrity påfølgende år for 500 studenter.............................................................................. 58
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
79
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
10 KILDER
Bøker:
- Allen, I. Elaine og Seaman, Jeff (november 2008). Staying the Course. 2008. USA: The Sloan Consortium.
- Rosenberg, Marc Jeffery. 2001. e-Learning. United States of America: McGraw-Hill.
- Holme, Idar Magne og Bernt Krohn Solvang. 1996. Metodevalg og metodebruk. Tano AS.
- Olsen, Henning. 2002. Kvalitative kvale. Danmark: Akademisk forlag AS.
- Gripsrud, Geir & Olsson, Ulf Henning. 2000. Markedsanalyse. 2 utgave. Oslo: Høyskoleforlaget.
- Jacobsen, Dag Ingvar. 2000. Hvordan gjennomføre undersøkelser? Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.
Manualer, brosjyrer og andre elektroniske dokumenter:
- Accordent Default Skins - Compatibility Chart v1.xls. Accordent Technologies.
- Act_Acs_Bro_v1.pdf. Accordent Technologies.
- Act_Amms_Bro_v2.pdf. Accordent Technologies.
- act_corp_broch_082708.pdf. Accordent Technologies.
- Act_Engage_Bro_v1.pdf. Accordent Technologies.
- Act_Present_Pro_v2.pdf. Accordent Technologies.
- Designing-AV-Automation-for-the-Mediasite-Rich-Media-Recorder.pdf. Revision: 5.0, September 2008.
Sonic Foundry, Inc.
- Deploy_Guide_23.pdf. September 4, 2008 - Version 2.3. Echo360 Inc.
- Echo360_Brochure.pdf. 2008. Echo360 Inc.
- Echo360 Installation Checklist.pdf. Echo360 Inc.
- EchoAppliance_061108.pdf. 06. november 2008. Echo360 Inc.
- EchoTrifold_1_061108 (2).pdf. 2008. Echo360 Inc.
- Mediasite-50-EX-Server-Deployment-Guide-1.pdf. Revision: 5.0, September 2008. Sonic Foundry, Inc.
- Mediasite-50-EX-Server-Installation-Checklist.pdf. Sonic Foundry, Inc.
- Mediasite-503-EX-Server-Deployment-Guide.pdf. Version: 5.0.3, February 2009. Sonic Foundry, Inc.
- Mediasite-503-Player-Layouts.pdf. 2009. Sonic Foundry, Inc.
- Mediasite-503-Recorder-Software-Guide.pdf. Recorder 5.0.x, 500, February 2009. Sonic Foundry, Inc.
- Mediasite-503-Server-Guide.pdf. Version: 5.0.3, February 2009. Sonic Foundry, Inc.
- Mediasite-EX-Server-Software-Tech-Spec.pdf. 02/2009. Sonic Foundry, Inc.
- Mediasite-for-the-Enterprise.pdf. 2006. Sonic Foundry, Inc.
- MediasitePodcastTechSpec.pdf. 03/2007. Sonic Foundry, Inc.
- Mediasite-Recorders-Tech-Spec.pdf. 05/2009. Sonic Foundry, Inc.
- Network-Setup-and-Firewall-Considerations.pdf. Revision: 5.0, September 2008. Sonic Foundry, Inc.
- Server Config.doc. Echo360 Inc.
- Tegrity Brochure.pdf. 2006. Tegrity, Inc.
- tegrity_brochure_web.pdf. Tegrity, Inc.
- TP - Understanding-Mediasite-Access-Control.pdf. 2008. Sonic Foundry, Inc.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
80
Automatisert opptak og publisering av klasseromsundervisning
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Internettkilder:
- University Business, Lecture Capture.http://www.universitybusiness.com/viewarticle.aspx?articleid=1043
(lesedato: 1. juni 2009).
- NTNU, Multimediesenteret 2009. Historien om streaming.
http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Viewer/?peid=d258bf79231b4919a60989bdd923e113
(Lesedato: 1. juni 2009)
- Echo360: http://www.echo360.com/ (Lesedato: 1. juni 2009)
- Sonic Foundry: http://www.sonicfoundry.com/ (Lesedato: 1. juni 2009)
- Accordent Technologies: http://www.accordent.com/ (Lesedato: 1. juni 2009)
- Tegrity: http://www.tegrity.com/ (Lesedato: 1. juni 2009)
- University Business, Lecture Capture: http://www.universitybusiness.com/viewarticle.aspx?articleid=1043
(Lesedato: 20. mai 2009)
- NTNU, Multimediesenteret 2009. Historien om streaming:
http://multimedie.adm.ntnu.no/mediasite/Viewer/?peid=d258bf79231b4919a60989bdd923e113
(Lesedato: 15. mai 2009)
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Universitetet i Stavanger
81