Transcript Slik vokser vi raskere og smartere

EIENDOMSKONFERANSEN 2013
Rica Seilet Hotel, 6. november 2013
PROGRAM
08.30
Velkommen
08.35 Megatrender for bosetningsmønster
v/ Erling Dokk Holm, 1. amanuensis og dekan ved Markedshøgskolen
09.05
Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal?
v/ Ole Helge Haugen, fylkesplansjef i Møre og Romsdal
09.30 Kaffepåfyll
09.50 Fremtidig bo- og næringsareal og større byggeprosjekter i Molderegionen
Molde kommune v/kommunalsjef Eirik Heggemsnes
Midsund kommune v/ordfører Einar Øyen
Fræna kommune v/kommuneplanlegger Linn Myrstad
Eide kommune v/ordfører Ove Silseth
Nesset kommune v/ ordfører Rolf Jonas Hurlen
Rauma kommune v/ordfører Lars Olav Hustad
Vestnes kommune v/daglig leder Roald Fiksdal, Vestnes Næringsforum
Aukra kommune v/ordfører Bernhard Riksfjord
12.00 Lunsj
Megatrender for
bosetningsmønster
Hvor/hvordan vil vi bo fremover?
Bosted/arbeidssted - hvordan
arbeider vi i fremtiden?
Velkommen til CITY
Minifortellingen om Norge
boliger
arbeidsplasser
Byen/stedet 1960
bolig
utdanning
handel
kultur
industri
handel
bolig
Byen/stedet 2012
utdanning
bolig
handel
bolig
utdanning
kultur
industri
handel
bolig
De sterkeste
driverne bak
urbanisering
og
sentralisering?
Kvinnefrigjøring
eldrebølge
Høyere
utdannning
innvandring
Togestasjonen eller havnen
definerte byen
Janes beskjed til oss alle
 Byen vokser fordi den vokser (1 + 1= 5)
 Veksten skaper spesialisering
 Kritisk masse vesentlig
Kritisk masse
Nok
funksjoner
Nok folk
Nok
funksjoner
Kulturelle
Kommersielle
Administrative
Helse og utdanning
Bolig
Rekreasjon
Hvilke komponenter har en
vellykket by?
kommers
kultur
Kunnskap
Politikk/administrasjon
Stadig flere eldre må bo sentralt
Kvinnen og barnas rolle
Planlegg byer for privatbiltrafikk på
humane premisser
Strukturendring i varehandelen
 Reitan
 Big Box Shopping
 Balansen mellom service og varehandel
 Hvor slutter og hvor begynner servicesektoren
Noen ting blir aldri de samme
Hvordan utvikle
sentrumshandelen?
Hvordan tenke
infrastruktur
 Planlegg byer for kontrollert privatbiltrafikk
 Radikal sykkelpolitikk
 Bruk vei-investeringer til bedre by, ikke for bedre vei
 Bolig- og næringsetablering kun der det er bymessige forhold
 Flere offentlige funksjoner inn i sentrum
 Håndtere jordvernproblematikken – flytte jord
 Urbanisere byens form
Gående og rullende
2/3 sykler
Sykkel
10 km
Gå 2 km
Bolig- og næringsetablering kun der det
kollektiv i nærheten
Bedre by, ikke bedre vei er målet
Håndtere jordvernproblematikken
– flytte jorden, eller stasjonen
De halvoffentlige rommenes verdi
 Skaper møter
 Skaper trygghet
 Skaper tilhørighet
biblioteket
Der offentlig sektor går foran for å
utvikle verdier
Flere offentlige funksjoner inn i
sentrum
 Biblioteker
 Omsorgsboliger
 Sykehjem
 Skoler
 kunnskapssentre
Boligutvikling driver byveksten
Urbanisere byens form – bolig !!
Offentlige rom
På sitt beste?
små nok
fine nok
Gode
nok
Sykehus og
høyskoler,
hva med dem
”ingen taper”
 Økt transport
 Vanskeligere å
rekruttere folk
 Mindre arbeidsmarked
 Ingen bedriftsklynger
 Bidrar til spredning av
stadig mer
 I direkte konflikt med
alle etablerte politiske
mål for transport og
miljøpolitikk.
 Svekker
regionutviklingen
Hvor er dette?
 Jo selvsagt: midt i mellom
to byer
Hvor?
Å jobbe politisk: Gode prosesser
 Skape visjon
 Skape delmål
 Tverrpolitisk
 Stabilt
 Bra på de store grepene
Hvordan regulere bedre
 Regulere inn
mer volum mot
flere ytelser
 Se til
København
Skal du være tøff må du forankre
det
-Ein tydeleg medspelar
«Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal?»
Fylkesplansjef Ole Helg Haugen – Møre og Romsdal Fylkeskommune
2012:
1952:
Folketalet aukar med 2500 personar
Fødselsoverskot: 2600
Nettoflytting: -100
07.11.2013
Folketalet aukar med 2770 personar
Fødselsoverskot: 560
Netto innenlandsk flytting: -880
Netto innvandring: 3090
Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune
07.11.2013
55
Nokre seigliva mytar………..
•
•
•
•
Vi trur at eigne preferanser er dei gjeldende…….
«Det gode liv» defineres av Oddgeir Bruaset……
To mål tomt med utsikt er det som skal til…
Det norske ideal er småbruk med gangavstand til Karl
Johan
07.11.2013
56
«Hvor vil folk bo i Møre og Romsdal?»
• Mest vekst i sentrale
kommunar
• Sterk vekst i folketalet i og
rundt dei store byane
• Nærare halvparten av alle
kommunane hadde nedgang i
folketalet i denne perioden
07.11.2013
57
Kvar er framtidas boligkjøpar?
07.11.2013
58
Kven er framtidas boligkjøpar?
• Nye på boligmarkedet (førstegangskjøper)
– Polsk snekkar 35 år som skal hente familen om nokre år, eller 25
åringen som flyttar heimefrå?
• Dei som byter bolig.
– 55 + som er lei hagestell og skal ha lettstelt leilighet eller
det unge paret som får barn og treng meir plass?
• Har vi ein boligpolitikk som er tilpassa dagens
demografisk utvikling?
07.11.2013
59
Kven er framtidas boligkjøpar?
07.11.2013
60
Kven er framtidas boligkjøpar?
07.11.2013
61
07.11.2013
62
«Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal?»
• Sentraliseringa held fram
• Sentralisering av arbeidsplassar går
fortare enn sentralisering av folk.
• Behov for variert boligtilbud
• Behov for å tenke regionalt samordning mellom kommunar.
• «Midt mellom» er ikkje sentralt
men usentralt.
07.11.2013
63
Molde 2028
Hvor står vi?
Eiendomskonferansen
06.11.13
Eirik Heggemsnes
kommunalsjef i Molde kommune
Mandag 31.10.2028
LIVSSTIL
En time i bilkø Hva gjør det med
helsen vår?
Spillere og trenere pepet av banen:
Femte strake tap for formsvake MFK
Trolig Adeccoligaen neste år, også.
Krevende etablering
Tilflyttere fortviler over situasjonen på boligmarkedet
og mangelen på ledige barnehageplasser. Flytting til
Trondheim eller Oslo er eneste utvei for Eli og Per
Olsen som nå takker nei til drømmejobbene i Molde.
Helseministeren
Krever
grundigere
planlegging av
akuttsykehuset
Byggestart
utsatt nok
en gang
Dødt
sentrum
Stadig flere
må stenge ingen tør
satse i Molde
sentrum.
Onsdag 06.11.2028
Knallsterk prestasjon på Old Trafford:
Overbevisende 2 – 1 seier mot Manchester United!
MFK videre i Champions League.
Kamp om lokalene
Butikkdrivere byr over hverandre for å kapre de beste butikklokalene i
Molde sentrum. «Kapasiteten er helt sprengt, og vi må se videre på
hvordan vi kan utvide tilbudet» sier lederen for Molde sentrum.
Sjøfronten har vært viktig for utviklingen.
Helseministeren
imponert over
akuttsykehuset
Tomtevalget
var rett!
Boligboom gir rekordvekst
Både fødselsoverskuddet og netto tilflytting til Molderegionen er
høyere enn noen gang! Det viser tall for 3. kvartal 2028. Den rike
tilgangen på byggeklare tomter er nok en viktig forklaring, sier
tidligere ordfører Torgeir Dahl. Som pensjonist nyter han livet i det
nye, attraktive boligfeltet på Haukabøen.
Mer trafikk
enn ventet
for
Møreaksen
- nedbetalt om
tre år!
Kommuneplanens
samfunnsdel 2013-2022
Molde kommune skal:
• være pådriver for vekst og samarbeid i regionen
• ha vekst og utvikling i hele kommunen
• drive et aktivt folkehelsearbeid
• levere gode tjenester til sine innbyggere
• være en effektiv tjenesteleverandør
• være en attraktiv arbeidsgiver
• ha økonomisk handlefrihet
• ha en effektiv og veldrevet organisasjon
Befolkningsutvikling, Molde
Reell vekst, mål og prognose (SSB)
30000
29000
28000
27000
26000
25000
24000
23000
22000
21000
20000
2009
2010
Mål
2011
2012
Prognose
2013
2014
Reelt
2015
2016
2017
2018
2019
2020
Inn- og utpendling
Pendling
Kommunedelplan Molde vest
Arealplan for Molde kommune fra Strande i øst til grensen mot
Aukra kommune i vest. Tema:
• Boligareal
• Landbruk og naturforvaltning
• Næringsareal
• Markagrense – grønn struktur
• Miljø og klima
• Handel- service, næring
• Kommunale tjenestebehov
• Trafikk og samferdsel
Felles akuttsykehus
Nordmøre og Romsdal
Tomtealternativ for felles akuttsykehus på strekningen Hjelset – Frei utredes
Tre tomtealternativ i Molde: Mork, Oppdøl og Roaldset
Samferdselprosjekt
Bedre trafikale forhold:
• Møreaksen
• Bypakke
- gang- og sykkelveier
• Kollektivtilbudene
• Lønset-Hjelset
• Langfjordtunnellen
Boligutvikling
Antatt behov: 250 nye boenheter pr år frem mot 2020.
Fokus på fleksibelt og variert botilbud
Større pågående prosjekter:
• Øvre Eikrem / Eikrem Panorama
• Grand Fiære
• Kringstad
• Røbekklia
• Elgsåslia
• Strandelia
Boenheter
ca 350
ca 350
ca 200
ca140
ca 100
150 – 200
Næringsareal
• Årødalen
• Skjevikåsen
• Åsan (Skåla)
110 mål
60 mål
100 mål
Større byggeprosjekt
kommende fem år (ufullstendig liste)
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Vågsetra skole
Molde kulturskole
Barnas hus barnehage
Krisesenteret for Molde og Omegn
Sofus Jørgensens gate
Romsdalsmuseet
Tinghuset
Molde havn
Retiro
Sjøfronten
Felles akuttsykehus
Molde v.g skole
Romsdal v.g skole
Takk for meg!
MIDSUND KOMMUNE
PLANER/TANKER I ET 10-15 ÅRS
PERSPEKTIV
• Anntall boenheter/år: 15-25 – økes i forb. med Møreaksen.
• Hvor i kommunen: Midsund sentrum, Akselvoll, Ugelvik,
Magerøy, Sør-Heggdal, Nord-Heggdal, Sundsbø, Tangen,
Midøy og Raknes.
• Industriområder : Tilrettelegge for utbygging i kommunens
eget industriområde (sjønært/fjell) utenfor Midsund
sentrum – ca. 200 dekar med utvidelsesmuligheter. (under
planlegging).
• Utvide til flere industriområder ved utfylling ved bruk av
fjellmasser fra Møreaksen (under planlegging).
STØRRE KOMMUNALE/PRIVATE
BYGGEPROSJEKT
• Kommunalt administrasjonsbygg- oppstart
2014/2015- budsjett på ca. kr. 12 mill.
• Simulatorsenter for fiskebåter/havbruk oppstart
2014/2015- budsjett på ca. kr. 20 mill.
Eiendomskonferansen 2013 –
Rica Seilet
Fræna kommune
Kommuneplanlegger Linn Eidem Myrstad
Planer for nærings- og
boligbygging
• Fræna kommune:
– Gjeldende kommuneplan (arealdel) vedtatt i 2003
– Nytt planforslag nylig ute på høring
• Næringsutvikling og boligbygging er
satsingsområde i kommuneplanens
samfunnsdel
Boligbygging i Fræna kommune
• Positiv folketallsutvikling
– Spesielt aksen Tornes –
Malmefjorden, og Jendem
– Stor utpendling
• Knapphet på byggeklare
tomter i felt
• Vedtatt
boligbyggingsprogram
2012-2016
– Kommunale
reguleringsplaner:
•
•
•
•
Korsmyra (Bud)
Dalelia (Elnesvågen)
Tornes
Lauvåsen (Sylte)
Boligbygging (forts.)
• Private
reguleringsplaner:
– Elnesvågen:
• Haukås nedre (Block
Watne)
• Haukås øvre (Haukås
panorama)
• Haukås sentrum
(Høstmark)
– Jendem
• Elnestangen,
Elnesvågen
Kommuneplanens arealdel –
planforslag: boliger
• Søre Fræna:
–
–
–
–
Jendem
Hoem
Aureosen
Vorpebakken (Jendem, LNF-b)
• Sylte og Malme:
– Malmefjorden
– Malmedalen (LNF-b)
• Bud – Hustad – Farstad:
– Noen mindre boligområder
– Flere områder til LNF-b (tillat med spredt bolig)
Tilrettelegging for næringsareal
Industriområder:
• Varhol
industriområde,
Myrbostad (220
daa)
• Galten
industriområde,
Malmefjorden(ca.
100 daa)
Tilrettelegging for næringsareal, forts.
Industriområder:
• Ura industriområde,
Eidem (35 daa)
• Harøysund med
Indre Harøy og
Vestavika
industriområder
(500 daa)
Tilrettelegging for handel
og næring
Næringsområder:
• Forslag om å utvide
Holamyra næringspark,
Malmefjorden (ca. 90 daa)
• Dalemyra bransjesenter
(100 daa)
Sentrumsutvikling
Elnesvågen:
• Rundkjøring i øst
• Undergang under
fylkesveien
• Byggemodne
sørsiden av
fylkesveien
Skolebygg
• Utbygging av skoler
– Jendem
– Sylte
• Kostnadsregnet til ca. 85 mill.
• Renovering og utbedring av uteområde
– Fræna ungdomsskole
• Kostnadsregnet til 16 mill.
– Flytting av elever fra Bud og Hustad?
• Skolen må utvide med 200 m2
• Kostnad på ca. 6 mill.
Helse/omsorg
• Revisjon av PROF-plan (pleie, rehabilitering,
omsorg og forebygging)
– Foreslår å legge ned Farstad aldersheim
• Alt. 1: bygge om til omsorgsboliger
• Alt. 2: avvikle på Farstad
– Bygge nye omsorgsboliger i Elnesvågen
• Salg av Helsesenteret i Elnesvågen
– Ombygging til leiligheter?
– Utleie av kontorlokaler?
Vekstområde - endring i folketall siste 10 år
Sentralt mellom byene
Kristiansund 24000
Eide 3500
Averøy 5600
Fræna 9500
Gjemnes 2600
Aukra 3300
Misund 2000
Molde 25500
Til sammen 76000
innbyggere
Industriområde 500 daa
Kalk
Industriområde 200 daa
Kalk
Kalkstein/turist
Treforedling / Trappestudio
Vekstbedrift
Buss og Lastebil
Anleggsfirma
Trelasthandel
Miljøstasjon
Verksteder
Bil / Traktor / Truck
Rørlegger
Ledig areale 200 da
500 daa disponibelt
Næringsliv
•
•
•
•
Klargjøre tomt for brannstasjon – bygge ny
Infrastruktur for nyetablering i Skjelvika
Omregulering veg for steinbedrifter
Reguleringsplaner for turisme
Boligbygging
•
•
•
•
•
•
•
•
Bolli (kommunalt)
4 tomter klare
Lyngstad (komm/priv)
8 tomter klare /++
Vevang (kommunalt)
10 tomter klar til våren
Midteide (privat)
10 ledige tomter
Teigene (privat)
Reguleres 80 boenheter
Krakeli (flere private) > 10 tomter ledig +++
Halåsen (kommunalt)
Regulering pågår
Sentrum / Møllerop Boligfelt /Næring
Næringslivet i Eide
Jordbruk / Skogbruk
Bergverk (3 kalkgruver)
Steinbearbeiding (>10 bedrifter)
Anleggsdrift (grunnarbeid)
Byggefirma / Trelasthandel
Betongrenovering
Transportfirma / Rederi
Trappeprodusent (Trappestudio)
Konfeksjon (Lanullva)
Servicebedrifter / Verksted
Dagligvarehandel / Spesialbutikker
Spisesteder / Frisør / Foto
Vekst-bedrift
Planer for bolig/næring i Nesset
fram til 2020
Eiendomskonferansen
Onsdag 6. november
Kommuneplanarbeidet
• Mål for Nesset mot 2020:
Snu befolkningsnedgangen,
stabilisere folketallet og legge til rette
for vekst gjennom å fortsette å
framstå som en attraktiv bokommune
med gode kommunale tjenestetilbud,
et desentralisert bosettingsmønster
og en aktiv næringspolitikk gjennom
satsing på lokalt entreprenørskap og
vekst i næringslivet
•
På godt norsk: Framstå som en
attraktive bo- og arbeidskommune.
Behandling av innsigelser i Miljøverndepartementet
…
rettelse:
Kommunal og moderniseringsdepartementet
• Eikesdal alpin
• Ervervsområde
Aurstupet
• Sykkelsti Torbuhalsen –
Naustvikan
• Boligområde Langset
• Oppdrettsanlegg
Fressvika
Boligbygging
• Utviklingstrender
– Boligundersøkelse i 2011: Av 253
besvarelser/husstander vurderer
170 leiligheter i Eidsvåg sentrum
– Førstegangsetablerere kjøper hus
til oppussing
– ”Folk i alle hus” og ”Folk i tomme
hus” en suksess!
• Hva skjer?
– Kommunen har gjennom
kommuneplanarbeidet lagt ut
områder for boligbygging i alle
bygder.
– God aktivitet i bygging av
leiligheter i Eidsvåg – både for
utleie og salg
– Regulerte boligfelt I Eidsvåg,
Eresfjord og Raudsand
– Nytt boligfelt på gang i Eresfjord
Boligundersøkelsen 2011
Hvor stor leilighet ønsker dere
120
100
Aksetittel
80
60
40
20
0
Serie1
Under 50 kvm
50 - 75 kvm
75 - 100 kvm
100 - 125 kvm
Over 125 kvm
Ikke svart
7
66
98
22
5
55
Eidsvåg sentrum
Sentrumsplan snart klar for høring
Regulerte hyttetomter
Antall
tomter
Lokalisering
Utbygger
20
Øverås
Jostein Øverås mfl
50
Bjørnsonsfeltet
Odd Arne Langset
15
Rødfjellet
Magne Løseth
90
Kleppen
Kleppen utmarkslag
6
Buvika
Gunnar Buvik
3
Ranvika
Arnt Inge Ranvik
33
Meisalfjellet
Under arbeid
30
Vistdalsheia
Under arbeid
247
Kommunale byggeprosjekt
2015: Behov for 15 tilrettelagte boliger for eldre
Reguleringsplan for Vorpeneset
- Eirawater AS med industrikai for skiping av vatn
Toven Næringspark
Oppstart av reguleringsplanarbeid
Bergmesteren
Oppstart av reguleringsplanarbeid
Landets største deponi og best kartlagte mineralforekomster?
Eiendomsseminar Molde 6.
november 2016
Ordfører Lars Olav Hustad
Rauma kommune
400 innbyggere
300 arbeidsplasser
200 boliger
100 millioner
3 hovedmål - 8 hovedstrategier
Vekst og utvikling
400 innbyggere –
300 arbeidsplasser - 200 boliger
Folkehelse, miljø og kultur
Boligutvikling
Sentrumsutvikling
Utvikling reiseliv og handel
Næringsvekst
Basis næringsutvikling
Tilflytting og innvandring
Samferdsel/regionforstørri
ng
Boligområder
•
•
•
•
Måndalen – nytt felt Raknem 2014 - 15 tomter
Åfarnes – nytt felt Åfarnes 2 2015 – 30 tomter
Åndalsnes – nytt felt Skottemarka 2015 – 10 tomer
Isfjorden – nytt felt 2016 – 50 talls tomter
• For øvrig ca 50 tomer ledige kommunale tomter
• I tillegg kommer private felt/utbyggere
Sentrumsplan Åndalsnes
Sentrumsplan
•
•
•
•
•
Opprusting av infrastruktur for 60 mill. kroner 2014-2017
20.000 m2 nytt utbyggingsareal
200 boliger i sentrum
Blanda bebyggelse butikk/kontor/bolig
Tindesenter
Kommunalt investeringsprogram 2014-2017
Tiltak
Isfjorden skole
2014
2015
2016
30 000
50 000
3,5
Læringsverkstedet
barnehage Isfjorden
25 000
Leiktun barnehage Isfjorden
Oppgardering formålsbygg
5 900
5 000
Oppbygging- oppgradering
omsorg/sjukeheim
Vann, veg og avløp
2017
10 000
5 000
5 000
7 500
2 000
10 000
10 000
Samlet investeringsprogram 2014-2017 er 305 mill. kroner
5 000
10 000
Næringsliv – akkurat nå
Rema 1000
Coop
Raumasenteret
Kavli Klær
 Status
 Planer
Vestnes kommune
Eiendomskonferansen, Molde 6. november 2013
Vestnes Næringsforum
Ca. 6 600 innbyggere
Ca. 352 km2
•
Kystsoneplan
(2003)
•
Kommuneplan
(2006)
Vestnes Næringsforum
Status i kommunale planer (1)
•
Rullering av kommuneplan 2014 – 2025
- planstrategi (2012)
- planprogram (2013)
- samfunnsdelen (våren 2014)
- arealdelen (i løpet av 2014)
•
Interkommunal plan for Romsdalsfjorden
- planprogram (2013)
- planarbeid innen 2015 (?)
Status i kommunale planer (2)
•
Utvikling av Helland sentrum
- Tettstadsutviklingsprogrammet (1998 >)
- Kjøpmannsgata med tverraksen (2011-13)
- Plan- og designkonkurranse, sjøfronten
(2013/2014)
- Ny reguleringsplan for hele sentrum (2014)
- Utbygging av sjøfronten (fra 2015?)
Status i kommunale planer (3)
•
Kommunedelplan Møreaksen
- planprogram (2012)
- kommunedelplan (november 2013)
Sentrumsutvikling
Helland (ca. 2 500 innbyggere)
•
•
•
•
•
Kompakt
Enhetlig
Sentralt
Ubestridt
Ingen gjennomgangstrafikk
Betjener også kunder fra deler av
Rauma, Ørskog, Skodje og Haram
Helland sentrum
Helland sentrum
Kataholme
n
Møreaksen
Vestnes Næringsforum
Vestnes Næringsforum
11/7/2013
11/7/2013
«Knutepunktet
Vestnes»
(Jørgen Amdam, 2012)
«Valgmuligheter
andre bare kan
drømme om»
Victor Norman, 2013
132
Næringsarealer
Vestnes Næringsforum
Nærings- og forretningsareal
sentrum
 Helland
 Fokusområder
i og ved Vestnes Brygge
i planlagte og mulige leilighetsbygg
i Kaigata og i Kjøpmannsgata
Sjøfronten
Postvegen / Kjøpmannsgata
Hammeråsparken
Leiligheter i blokk (plass til flere)
Vestnes Næringsforum
Næringsareal i øst og vest
 Vik / Tomrefjord
 Vestnes / Furneset
 Skorgeneset
 Tresfjord
 Daugstad
 Vikebukt
ca. 80 daa innkjøpt i tillegg
Ny arealbruk etter fergeslutt
Dypvannskai, ledig areal
ca. 80 daa kan klargjøres
Noe ledig areal
Område under regulering
Areal under utvidelse
Nytt areal Åsane
Vestnes Næringsforum
Arbeidskraft og kompetanse
Ca. 3 300 arbeidstakere
Ca. 2 800 arbeidsplasser
Ledig kapasitet ca. 500 (pendler ut i dag)
Hovedsakelig til og fra Molde, Rauma, Haram og
Ålesund
Ubetydelig arbeidsledighet
Vestnes Næringsforum
Boligareal
Vestnes Næringsforum
Boligområder vest




Fiksdal
Tomrefjord
Vik
Nerås
34 tomter, private utbyggere
30 tomter Bårdsneset (skolen, sjøen)
ca. 60 daa, nært Møreaksen
grunneiere melder ca. 25 mulige tomter
Vestnes Næringsforum
Boligområder sentrum /
sentrumsnært
åsbygda
ca. 50 daa (ved Flatevågen)
Hagneset ca. 20 daa (delvis regulert)
Furneset ca. 20 tomter (klar til salg)
Vorpeneset ca. 20 daa aktuelt
Helland
12 leiligheter under bygging, 30 planlagt
intensiv byggeperiode, potensiale for mer
 Ramberget 50 tomter under regulering
 Remmem ledige areal og tomter




Vestnes Næringsforum
Boligområder øst
 Skorgen
 Tresfjord
 Daugstad
 Vikebukt
 Bakneset
Stort potensiale ved etablert byggefelt
Sylteråket og ved Tresfjord Museum
forenklet saksgang etter Tresfjordbrua
Spredt; fokus i ny kommuneplan
Økt attraktivitet etter Tresfjordbrua
I kommuneplanen, aktuelt for utbygging
Vestnes Næringsforum
Vestnes kommunes ambisjoner
•
Kommunens rolle som tilrettelegger
(sikre areal, bygge ut infrastruktur)
•
Identifisere behov i samfunnet
•
Imøtekomme behovene
•
Se i ”glasskula”
•
Være en JA–kommune
•
i næringsutvikling
•
for bolyst
Utfordringer
Hvordan utnytte de store
mulighetene som endringene
innenfor samferdselssektoren
kan medføre («Midt i blinken»effekten) ?
•
•
•
E39 nord – sør
•
E136 øst - vest
Hvordan kan samspillet mellom
kommunen og næringslivet bli
bedre?
Velkommen til Vestnes!
Vestnes Næringsforum
Falkhytten
2014-2015: 21 enebolig+konsentrert
Torhaugmyra
2014-2016:
2016-2020:
-19 enebolig+konsentrert. Totalt ca 30
- Storhall
- Ca 30 enebolig og konsentrert
Tiltak nr.
201000
201100
210200
210201
220012
235000
257000
303200
309200
312001
313000
601100
601204
601300
601401
645201
645202
645500
645501
645502
648011
648113
651001
679101
679103
683014
Beskriving
Riksfjord skole - utgreiing og hovudutbyggjing
Energisentral skole og andre bygg
Julsundet skole og fleirbrukshus
Paviljong Julsundet i rehab.periode
Renovering Aukratun
Utb. Bergetippen barnehage inkl. planlegging
Kulturhus og basseng
Tilbygg Bergtun, ny bueining
Rehab/nybygg/bufellesskap/heildøgns omsorg
Avlastnings- og rehabiliteringsbustad
Julsundet omsorgsbase, planlegging
Breiband - kommunal eigenandel
Industriområde I-3 Hollingen, grunnkjøp
Utviding Hollingen industriområde
Grunnkjøp Åsdalen
Sentrumsområde Julsundet, avkøyring
Oppgradering Nautneset industriområde
Opparbeiding utbyggingsområder
Opparbeiding industriområde Nyland Aust
Utbygging Åsdalen/MFK
Vatn - utkifting ABSR Sanden - Hukkelberg
Vassleidning Fræna - Hollingsholm
Vassleidning Hollingsholm - Julsundet sentrum
Gang- og sykkelveg Falkhytten - Horrem - Solem
Gang- og sykkelveg Solem - avkj.Røabukta
Veglys Eikrem
2014
1 500 000
4 000 000
2 000 000
3 000 000
3 500 000
5 000 000
1 000 000
2 700 000
2 000 000
2 000 000
2 500 000
1 800 000
1 000 000
5 000 000
400 000
300 000
1 000 000
3 000 000
23 000 000
100 000
4 500 000
500 000
25 000 000
500 000
3 200 000
2015
1 000 000
23 000 000
5 000 000
50 000 000
35 200 000
1 000 000
9 000 000
3 000 000
2 500 000
4 800 000
3 000 000
3 000 000
6 000 000
-
2016
4 000 000
24 000 000
14 000 000
120 000 000
-
2017
44 000 000
54 000 000
48 000 000
4 000 000
3 000 000
-
TOTALT
98 500 000
146 500 000
162 000 000
153 000 000
Totalt
1 500 000
4 000 000
51 000 000
3 000 000
50 500 000
5 000 000
74 000 000
2 700 000
220 000 000
37 200 000
4 000 000
3 500 000
1 800 000
1 000 000
5 000 000
9 400 000
6 300 000
3 500 000
3 000 000
23 000 000
4 900 000
7 500 000
3 500 000
25 000 000
6 500 000
3 200 000
560 000 000
PROGRAM
12.00 Lunsj
12.45 Hva skal bygges?
- Innovativt samarbeid mellom næringsaktører v/Torbjørn Hjelden. adm.dir Grande Fabrikker AS
- Sett fra kundens side- hva ønsker de som skal bo i regionen? v/ Gro Bjørnarheim Østby, avdelingsleder, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS
13.15 Uavhengig kontroll
v/ Vidar Hofseth, Project Manager XPRO AS
13.45
Kaffepåfyll
14.00 Rehabilitering av eksisterende næringsareal til lavenergistandard. Visjoner, utfordringer, kostnader og lønnsomhetsberegninger;
er det verdt å gjennomføre?
v/Lars Henning Engblad, sivilingeniør og rådgiver Bygningsforvaltning Multiconsult AS
14.30 Fremtidens bygg er grønne og energismarte!
v/Magni Fossbakken, seniorrådgiver Enova SF
15.10 Markedsrapport Møre og Romsdal
v/ Peder Normann Raknes, daglig leder Raknes Rådgivning
15.30
Vel hjem!
NÆRINGSLIVET SOM
SAMFUNNSUTVIKLER
Lokalpatriotisme eller forretningsstrategi –
Eller garantist for optimisme?
v/ Torbjørn Hjelden
INNFJORDEN – RAUMA I MINIATYR.
Ca. 400 innbyggere (Rauma totalt ca 7400)
 Ca. 20 små og større bedrifter (hvorav 3
kraftverk)
 Ca. 12 gardsbruk - 18 lag og organisasjoner.
 Vel fungerende oppvekstsenter, samfunnshus,
kapell, nærmiljøanlegg med ballbinge,
idrettsplass, lysløype, skiløyper, 4 åpne
fjellhytter, naust og båter,.
 Bøstølen - Hytter - Toppturer
 Bygda er godt organisert
 Samarbeidsvilje og dugnadsånd

BEDRIFTENE MED POSTNR. 6315 INNFJORDEN
SYSSELSETTER CA. 130 PERSONER
Arvid Gjerde AS
Grande Fabrikker AS/ Grande Interiør AS
Edvin Gjerde AS
Brødr. Ulvestad AS
Bønder
Oppvekstsenter
Toppbikes
GK service
Haun Håndlaga
Lensmansgarden
Bårdsgarden
Sum
50
38
5
4
15
10
1
1
2
2
1
129
SITUASJON I 2007
Ei bygd i ”byggedvale”
 Nesten ingen bygging de siste 10 åra
 Ingen ville bygge i det kommunale boligfeltet
(Gridsetfeltet) som hadde stått uten aktivitet, og
blitt ”snakket ned” siden starten av 90-tallet, på
grunn av at alle sa det var for bratt!!
 Ungdommer som ville bo i bygda fikk ikke andre
tomter eller et sted å bo

ETABLERING AV INNFJORDEN 2020.
Etablert 2004.
 Innfjorden 2020 er en ”uformell” prosjektgruppe
med utspring fra 3 innfjordsbedrifter

FORMÅL INNFJORDEN 2020
Få i gang boligbygging i Gridsetfeltet –
ungdomsboliger.
 Utvikle flere tomtealternativ. (Nordbøfeltet)
 Forsøke å skape et mer dynamisk boligmarked
med ulike tilbud i størrelse og pris.
 Frigjøre eneboliger ved å friste besteforeldregenerasjonen over i nye leiligheter

VISJON –PRESENTERT I 2008
ERFARING SÅ LANGT

TING TAR TID!!
Vanskelig å få frigitt attraktive områder til bygging
 Trangt om plassen.
 Landbruk, fornminner, reguleringsendringer,
høringer, grensejustering, osv. osv.

Krever ”kondis” og tålmodighet
 Boliger er ”ferskvare”

Mange har ramlet av på grunn av lang ventetid.
 Andre tilbud har dukket opp
 Endring i familiesituasjon


Byggestart 4-mannsbolig i 2008
STATUS JUNI 2011

9 leiligheter 80-120m2 + 4 nye eneboliger
PLANLA OPPSTART AV BYGG NR. 3 VÅREN
2012 – MEN…
STOPP

BEHOV FOR EKSTRA
AREAL

KRAV OM NY
REGULERINGSPLAN

DET FINNES OVER 20
INSTANSER SOM KAN
KOMME MED
INNSIGELSER.
NORDBØFELTET
Velvillig grunneier
 Landbruksinteresser kontra utbygging
 Gjennomførte privat regulering

MEN, NOEN HADDE BODD HER FØR…
Forundersøkelser 2009
 Utgraving 2012
 Byggestart 2013

STATUS NOVEMBER 2013
2020-MODELLEN.
Finne tomter
 Finne en utbygger
 Stille garantier for salg av boenhetene.
 Sette i gang å bygge.

Alle leiligheter er så langt solgt før ferdigstillelse
 Av 8 leiligheter under bygging er 6 solgt
 Av 4 leiligheter med byggestart 2014 er 2 solgt
 Garantier ”rulles videre” til neste prosjekt.
 Nye leiligheter er lettsolgt

INNFJORDEN 2020
Er ikke registrert som noe foretak
 Har 1 dokument.
 Bedriftene bak har ingen intensjon om å tjene
penger på prosjektene
 Regner med hjertet og ikke kalkulatoren
 Har vilje og lyst til å bidra til positiv utvikling av
lokalsamfunnet

BONUS
Kjekt å gjøre noe sammen
 Mange gode diskusjoner
 Kontaktskapende mot ungdommene
 Omdømme og rekruttering for bedriftene vi
representerer

VEIEN VIDERE






Fortsette boligutviklingen i Innfjorden etter samme modell.
Rauma kommune har målsetting om 400 flere innbyggere,
300 arbeidsplasser og 200 nye boliger innen 2025
Vi har bygd 21 så langt, og planlegger for at kommunens
målsetting skal bli suksess
Vi ønsker å bygge 4-6 boenheter pr.år fremover
Få kommunale tomter i Innfjorden inn på samfunnsplanen.
Kommunen må sørge for infrastruktur i Gridset 2, og
planleggingskapasitet og rask saksbehandling.
NESTE ETAPPE – GRIDSET 2
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN,
VELKOMMEN TIL INNFJORDEN ;-)
Hva skal bygges ?
– Sett fra kundens side – hva ønsker de som skal bo i regionen?
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS - Molde
Gro Østby
Avdelingsleder/Eiendomsmegler
Molde, 6. november 2013
Boligmarkedet er mer interessant enn sex
(antall treff på Google siste 12 mnd)
Men hva skjer med boligmarkedet i Molde-regionen?
Makroøkonomiske bakteppe
Vi importerer lav rente og ledig arbeidskraft
(Arbeids)innvandrere til Midt-Norge følger et boliglivsløp hvor 2/3 trer inn på
det ordinære boligmarkedet etter ca 5 år.
De har gjeldsbetjeningsevne, men må spare opp egenkapital
Boliglivsløp for arbeidsinnvandrere til Midt-Norge
(forutsatt gjennomsnittlig lik adferd som arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa)
Fase 1: 1.-3.år
Antall per husstand
Ca 5 per husstand, nyankommet
Fase 2 : 2.-5.år
Fase 3 & 4 : 5.-10.år
Etter 5 år:
2/3 blir i Norge
1/3 reiser hjem
Ca 2,5 per husstand, etablert
Restrende Trondheim; 1,76
Tid
Kilde: Samarbeidsrapport NIBR/ Fafo 2012, Utvikling av boforhold blant
arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa over tid, SSB, EM1 Analyse
Netto befolkningsutvikling bestemmer behovet for nye boliger.
Tilførsel av nybygg skaper dynamikk i hele boligmarkedet
Netto befolkningsutvikling:
•
•
Fødte
Døde
•
•
Tilflytting, innenlands
Utflytting, innenlands
•
•
Innvandring
Utvandring
Demografisk sammensetning:
•
•
Alder
Familiestruktur
• Hvor flytter de fra?
= Netto befolkningsutvikling
• Hvem er innvandrerne,
og hva ønsker de?
Dynamikken i boligmarkedet
•
•
•
= Boligtype som etterspørres
•
•
Balansen tilbud / etterspørsel
Tilførsel av nye boliger
Rentebane og framtidsutsikter
Økonomi og kjøpeevne
Psykologi og mediebilde
= Farten i boligmarkedet
Folkeveksten i Molde-regionen
1. halvår 2013
Folkevekst 1.halvår 2013
140
120
100
80
60
Folkevekst 1.halvår 2013
40
20
Ve
st
ne
15
s
39
Ra
um
15
a
43
Ne
ss
15
et
45
M
id
su
nd
15
46
Sa
nd
øy
15
47
Au
kr
a
15
48
Fr
æ
na
15
51
Ei
de
15
54
Av
er
15
øy
57
G
je
m
ne
s
M
ol
15
35
15
02
-20
de
0
Det vil også være noe vekst i randkommunene til Molde, særlig Fræna,
men ellers er veksten liten i antall i forhold til Molde Kommune
Estimert befolkningvekst Molde og randkommuner (SSB MMMM)
Molde 2013-2018:
+ 1 531 stk / 6 %
Fræna 2013-2018:
+ 529 stk / 6 %
Rauma 2013-2018:
+ 152 stk / 2 %
Aukra 2013-2018:
+ 184 stk / 6 %
Molde 2013-2023:
+ 2 957 stk / 11 %
Fræna 2013-2023:
+ 1 025 stk / 11 %
Rauma 2013-2023:
+ 275 stk / 4 %
Aukra 2013-2023:
+ 344 stk / 10 %
Kjøpeevne og betalingsvilje
for nybygg
Kjøpsevne
Kilde: Kommunemonitor. Prognoseent. 2 x disp inntekt. (2husholdning)
Gjennomsnittlig boligpris
Gjennomsnittlig kjøpsevne per aldersgruppe,
topersonshusholdninger
Kjøpeevnen i Molde er relativt jevnt fordelt mellom aldersgruppene, og bra i
forhold til bruktboligprisnivået i kommunen
2,9 MNOK
25 - 29
30 - 39
3,5 MNOK
40 - 54
3,9 MNOK
55 - 64
4,0 MNOK
65 - 74
3,8 MNOK
75 +
3,8 MNOK
Leilighet
2,4 MNOK
Småhus
2,9 MNOK
Enebolig
3,5 MNOK
Nybygg (41`/m2)
1 MNOK
49 m2
73 m2
98 m2
122 m2
2 MNOK
3 MNOK
4 MNOK
5 MNOK
Kilde: Prognosesenteret/ SSB, Kjøpsevne basert på Brutto formue, gjeld, inntekt og gjeldsgrad x2.
Eiendomsverdi og EM1 Analyse
Boligkjøperne (og banken) har bestemt hva de vil kjøpe for.
Dette må vi høre på for å sluttselge nybygg
Boligkjøperne forholder seg til totalpris (avgjort sammen med banken) og totalopplevelsen av boligen.
Får jeg en god bolig for denne prisen? Kvadratmeterpriser er i mindre grad i fokus hos boligkjøperne
Kilde: EM1 Nybyggkjøperanalyse september 2013, NORFAKTA for EM1MN, Nybyggkjøpere Trondheim
Nybygg henvender seg til de samme kjøperne som bruktbolig, men ligger
prismessig i øvre segment.
Nybygg påvirkes mer av kjøpeevne og svingninger i markedet
Nybygg-priser i Molde-regionen
Med de nybyggprosjektene som er
med i analysen til Econ er det store
forskjeller på kvadratmeterpris pr
BRA:
Lavest: Kr 12.400
Høyest: Kr 51.000
Snitt:
Kr 27.100
Kilde: NEF / EM1 Analyse / Econ Nye boliger – Midt-Norge
Prisen på nybygg kan ikke frikobles fra
kjøpeevnen (og beregnes fra dagens kostnad)
Nybygg i Molde-regionen:
Hva ønsker kjøper?
Resultat fra boligkjøperanalyse:
Mer lettvint og ikke vedlikehold, her underforstått også at det er ny standard og
byggeteknisk garanti er av de viktigst argumentene for ny bolig. Beliggenhet av prosjektet
og i prosjektet er viktig for valg, men ikke avgjørende.
Mindre viktig er hvem som utbygger og om boligen er energibesparende.
Hvorfor
i det
prosjektet
Viktigstekjøp
årsak
til aktuelle
kjøp av ny
bolig
Hvor fornøyde er Tidspunkt
de med kjøpet
i boligen
i prosjektet
for kjøp
av boligen
bra konsept
mer lettvindt
beliggenhet
kun
på
tegninger
tilpasset
mine
behov
mindre
plass
meget
fornøyd
tilfeldig
ikke vedlikehold
er nytt
Byggingen varmer
i gang
fornøyd
plass
nærhetganske
til sjøen
ukjent
endret familieforold
verken eller
var fint der
Noen boliger var ferdig
ha
noe
eget
praktisk
og enkelt
ganske
misfornøyd
geografiske
var ledigønske
bolig der
boligen varmeget
ferdig
utsikten
misfornøyd
selveier
parkeringsmulighete
%
5%
0 10
%%
stort og
flott
0 0%
0%
5%
10 %
40 % 50 %2550%% 60 % 30
60 %
20 10
% % 20 %30 %15 %30 % 40 %20 %
10 %
Kilde: EM1 MN Boligkjøperanalyse August/September 2013 Norfakta
15 %
20 %
25 %
30 %
70 %
Eksempel på boligkjøperanalyse:
Høyere pris og dårligere utvalg enn bruktbolig er viktigste argumenter mot nybygg. Det er
også en stor ulempe at kunden ikke kan se boligen.
UTSAGN OM KJØP AV NYBOLIG
Spørretekst: Utsagn, enig-uenig
Base: 278, Gjennomsnitt. 0-100, jo høyere jo mer enig
Den viktigste ulempen mot å kjøpe ny bolig er begrenset utvalg, både geografisk
og boligtype…
15
Kilde: EM1 MN Boligkjøperanalyse oktober 2012/ EM1 Leadsbasen
Demografi, dagens boligmasse og signalene fra markedet tilsier fortsatt behov
for leiligheter og rimelige familieboliger i Molderegionen
Over 70 % av husholdningene i Molde kan (bør?) bo i leilighet
Vi får størst befolkningvekst i aldersgruppene 65 – 74 år (typisk ”ut av
enebolig – over i leilighet) og 30 – 39 år (etablere med familie)
70 %
70 %
Molde: Kun 24 % av boligmassen er leiligheter (45 % enebolig)
Fræna: Kun 5 % leiligheter, 80 % eneboliger
45 %
80 %
31 %
15 %
24 %
5%
Kilde: Prognosesenteret, EM1 Analyse
Fortsatt behov og marked for leiligheter i Molde!
+ rimelige familieboliger
Boligkrakk? Nei
Bygg boligene folk har råd til!!
1. Oljepris over 100 USD/ fatet kombinert med lav økonomisk vekst i Europa gir
lav rente og (høy) befolkningsvekst i hovedsakelig Molde og Fræna
2. Nybyggprisen stanget mot et pristak
3. Salgstakten avtok i august / september
4. Avgjørende å ta hensyn til målgruppens kjøpeevne
5. Konklusjon
Markedet etterspør leiligheter og innstegs-familieboliger
2/3-roms 40-60m2 og 3/4roms 80-110m2
Rimelige familieboliger
Takk for meg!
Gro B. Østby
Avd.leder/Eiendomsmegler
Bjørn Erik Fosseide
Eiendomsfullmektig Næring
Aud Brunvoll
Eiendomsmegler Prosjekt
Hanne Berg
Salgskoordinator/megler
Ragnhild Sandøy
Eiendomsmegler
Anja Skjellum
Salgskoordinator/medhjelper
Bendik Joten Tangen
Salgsleder/Eiendomsmeglerfullm
Kristine Gautvik-Dahl
Eiendomsmegler
Jorill Benjaminsen
Megler
Bjørn Olav Herje Ellingsen
Eiendomsmegler
Vibeke Kjølstad
Nancy F. Pedersen
Megler
Fagansvarlig/Eiendomsmegler MNEF
UAVHENGIG KONTROLL
Eiendomskonferansen i Molde
06.11.13
191 | Uavhengig kontroll
Uavhengig kontroll
• Hva er uavhengig kontroll
• Intensjonen bak uavhengig
kontroll
• Erfaringer med uavhengig kontroll
• Uavhengighet og habilitet
192 | Uavhengig kontroll
Hva er uavhengig kontroll
193 | Uavhengig kontroll
Fortid og nåtid
1997
Prosjektere
Utføre
Egenkontroll eller
uavhengig kontroll
Egenkontroll eller
uavhengig kontroll
Prosjektere
Utføre
Kvalitetssikring og
uavhengig kontroll
Kvalitetssikring og
uavhengig kontroll
Søke
Ferdigattest
2010
Søke
194 | Uavhengig kontroll
Ferdigattest
Hva skal kontrolleres
• Obligatoriske områder
– SAK 10 § 14-2 Minstekrav i følge
forskriften
• Andre områder
– SAK 10 § 14-3 Kommunen fastsetter
og begrunner
195 | Uavhengig kontroll
Todelt kontroll
• Kontroll av kvalitetssikring
• Kontroll av prosjektering og
utførelse
196 | Uavhengig kontroll
Kontroll av kvalitetssikring
Utføre
Rutine
Foretak
(pro/utf)
Korrigere
Kvalitetssikre
– Foreligger det rutine med krav til
kvalitetssikring av arbeidet?
– Er kvalitetssikringen utført som angitt i
rutinen?
197 | Uavhengig kontroll
Våtrom og lufttetthet
Uavhengig kontroll for alle boliger og
for alle fritidsboliger med mer enn
en boenhet omfatter:
– Våtrom
– Lufttetthet
198 | Uavhengig kontroll
Tiltaksklasse 2 og 3
Uavhengig kontroll for arbeider i
tiltaksklasse 2 og 3 omfatter
kontrollområdene:
– Bygningsfysikk
– Konstruksjonssikkerhet
– Geoteknikk
– Brannsikkerhet
199 | Uavhengig kontroll
Tidspunkt for kontroll
Våtrom og lufttetthet:
IG/ett-trinnssøknad
Ferdigattest
Byggearbeid
K
– Kontroll av våtrom og lufttetthet ved avslutning av
byggearbeidet
200 | Uavhengig kontroll
Tidspunkt for kontroll
Bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og
geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3:
Rammesøknad
Prosjektering IG
Ferdigattest
Byggearbeid
K
– Gjennomført uavhengig kontroll bekreftes med
kontrollerklæring senest ved anmodning om ferdigattest
både for prosjektering og utførelse
– Kontrolloppgaven avsluttes ved kontrollerklæringen
201 | Uavhengig kontroll
Tidspunkt for kontroll
Brannkonsept i tiltaksklasse 2 og 3:
Rammesøknad
Prosjektering
IG
Byggearbeid
K
– Kontroll av brannkonsept før første IG
202 | Uavhengig kontroll
Ferdigattest
Intensjon
203 | Uavhengig kontroll
Bakgrunn for innføring av UK
Mål:
• Redusere antall feil og mangler
Strategi:
• Definerer viktige og kritiske kontrollområder
for alle byggverk
• Valgte kontrollområder har betydning for liv,
helse og sikkerhet, hvor konsekvensene av feil
er alvorlige
204 | Uavhengig kontroll
Forventet effekt
• Mindre feil og mangler
• Bedre kvalitetssikring i foretaket
• Bedre oppfølging av egne rutiner
• Bedre oppfyllelse av krav
• Bedre kvalitet
• Reduserte kostnader
• Mindre konflikt
205 | Uavhengig kontroll
Erfaringer
206 | Uavhengig kontroll
Kontrollens gang
•
•
•
•
•
•
•
•
Søke ansvarsrett for kontrollen
Innhente rutine for kontrollområdet
Innhente dokumenter fra utført kvalitetsikring
Innhente tegningslister (påvisning av
produksjonsunderlaget)
Kontroll av prosjektering og utførelse
Melde avvik med frist for utbedring
Sluttrapport til søker eller tiltakshaver
Utstede kontrollerklæring
207 | Uavhengig kontroll
Erfaringer
• Tungt å få inn etterspurt dokumentasjon
• Uvant for entreprenører og prosjekterende å
levere fra seg dokumentasjon på utført
kvalitetssikring
• UK hever dokumentasjonsnivået
• Økt fokus på kvalitetssikring
• Fremtiden vil vise om UK vil føre til mindre
byggefeil
208 | Uavhengig kontroll
Uavhengighet og habilitet
209 | Uavhengig kontroll
Uavhengighet
– Kontrollforetaket må ikke ha en
relasjon som kan påvirke kontrollen
– Kontrollforetaket må være en egen
juridisk enhet
– Kontrollforetaket engasjeres av
tiltakshaver
210 | Uavhengig kontroll
Foretaket skal være
uavhengig
Tiltakshaver
Foretak
(pro/utf)
211 | Uavhengig kontroll
Annen juridisk enhet § 14-1
Kontrollforetak
Kontrollør skal ikke ha
personlige bindinger
Tiltakshaver
Foretak
(pro/utf)
Kontrollforetak
Personlige eller økonomisk
tilknytning som kan påvirke?
Kontrollerende skal ikke ha personlig eller
økonomisk tilknytning som kan påvirke
kontrollen
212 | Uavhengig kontroll
multiconsult.no
Rehabilitering av eksisterende næringsareal
til lavenergistandard (energimerket B)
Visjoner, utfordringer, kostnader og
lønnsomhetsberegninger; er det verdt å gjennomføre?
Eiendomskonferanse
Rica Seilet Molde
Lars Henning Engblad
Sivilingeniør
Bygningsforvaltning
6. november 2013
multiconsult.no
Foredraget tar sikt på å gi reelle praktiske eksempler
på:
• Hva kan vi oppnå av energibesparelser?
• Hva vil det koste oss pr m2, erfaringsmessig? Og herav payback
time på investeringen…
• Andre årsaker til at det er fornuftig å foreta denne
investeringen:
- levetidsbetraktninger,
- attraktivitet,
- etterspørsel…
214
multiconsult.no
Bebudede virkemidler
Totalrehabilitering:
• Krav om lavenerginivå i 2014
• Krav om passivhusnivå i 2018
Lettere rehabilitering:
• Krav om bruk av energieffektive komponenter og bygningsdeler
ved alle tiltak fra 2015
• Krav til kompetanse hos byggforetak generelt og til
energieffektiviseringskompetanse spesielt
• Krav til individuell energimåling og avregning av
enkeltleiligheter og leietagere fra 2015
215
multiconsult.no
Payback fra leietakere
SKAL det oppnås Payback på energibesparelser må det etableres
grønne leieavtaler:
Langsiktig: Endring av lovverk
Mellomlang sikt: Grønne leiekontrakter (FN)
Kortsiktig:
- Forhandling/ endring av de leiekontrakter som er bruk
- Utfordre hva som kan føres direkte mot fellesregnskap uten
avtale
216
multiconsult.no
Andre effekter ved gjennomføring av energitiltak
Innemiljøet bli betydelig bedre på grunn av;
• en tettere bygningskropp,
• færre kuldebroer,
• mindre kaldras/trekkproblemer fra vinduer,
• mindre risiko for fuktskader og
• betraktelig forbedring av kvaliteten på tilført luft fra
ventilasjonsanlegget.
Økt komfort og innemiljø gir;
• bedre trivsel for arbeiderne,
• høyere produktivitet og
• lavere sykefravær.
217
multiconsult.no
TO EKSEMPLER
•Ett forholdsvis lite kompakt kontorbygg på
ca. 1.500 m2 BTA
•Ett kontorbygg i normal størrelse ca.
10.000 m2 BTA kontor. I tillegg er det ca.
5.000 m2 kjeller og parkering i bygget.
218
multiconsult.no
Kontorbygg ca. 1.500 m2
Opplysninger
• Kontorbygg som ble oppført i 1989 (BF87) med oppvarmet BRA
1.290 m2 som skal oppgraderes til Energimerke Gul B.
• Skal i tillegg oppfylle TEK10 Minstekrav, krav til energiramme
og energiforsyning.
• Forutsetning; Energimerket B har vist seg å gi omtrent
tilsvarende kostnader som oppgradering til standard for
lavenergi.
219
multiconsult.no
Kontorbygg ca. 1.500 m2
Konkrete tiltak
• Innvendig etterisolering av yttervegg
• Utvendig etterisolering av tak
• Etterisolering mot delvis oppvarmet areal i kjeller
• Nytt glass i vinduer. Persienner som solavskjerming.
• Byggets tetthet må forbedres
• Kuldebrobryter ved søyler
• Nytt ventilasjonsanlegg med behovsstyring.
Varmegjenvinningsgrad på 85 %
• LED-belysning og lysstyring
• Luft til vann varmepumpe og direkte elektrisitet.
220
multiconsult.no
Kontorbygg ca. 1.500 m2
Kostnader
• Entreprisekostnad (eks. BHs adm/ mva) er ca. kr 17.500 per m2
oppvarmet BRA
• Entreprisekost energitiltak (brutto) er
ca. kr 8.500 per m2
• Entreprisekostnad utover energitiltak er
ca. kr 9.000 per m2
Ca. halve entreprisekostnaden i dette prosjektet er altså
kostnader som direkte eller indirekte kan tilknyttes energitiltak.
221
multiconsult.no
Kontorbygg ca. 1.500 m2
Energibesparelse og payback
• Årlig energibesparelse er ca. 310 kWh/år m2 oppvarmet BRA.
• Det er en betydelig energibesparelse, ca. kr. 400.000,- per år.
• PAYBACK 27 år
- forutsatt grønn avtale med leietaker
- Ved fremtidig økt energipris vil payback forkortes. Her 1 kr/
kWh
- Eiers avkastningskrav på investeringen er ikke tatt hensyn til
222
Kontorbygg ca. 1.500 m2
Eksempel på beregning
Konto
1
2
Anbefalt tiltak Energimerke B, (oppvarmingskarakter gul)
Areal yttervegger (inkl vinduer) [m²]
696
Oppvarmet BRA [m²]
1 290
Oppvarmet volum [m³]
3 846
Areal vinduer, glass og dører [m²]
130
Andel glass, dører ift. oppv. BRA [%]
10 %
Areal m²
Felleskostnader: Rigg drift administrasjon (20% av 2-4)
Bygningsmessige arbeider
8
Yttervegger etterisoleres med 10 cm innvendig
Tak etterisoleres med 15 cm, utvendig. Må tekkes om.
Gulv mot kjeller etterisoleres 5 cm. Delvis oppvarmet areal kjeller
Nye glass i vindusfelt
Nye dører (3stk)
Solskjerming aktivert stilling (utvendige persienner)
Solskjerming ikke aktivert stilling (solreflekterende belegg i vindu)
Lekkasjetall [oms/h] (tettetiltak rundt nye vinduer etc)
Normalisert kuldebroverdi [W/m²∙K] (kuldebrobryter isolering, vinduer
m kuldebrobryter)
Bygningsmessige tiltak nytt ventilasjonsanlegg
VVS
Nytt ventilasjonsaggregat, forutsatte verdier:
Gjennomsnittlig
luftmengde
i driftstiden [m³/h·m²]
Gjennomsnittlig luftmengde
utenfor driftstiden [m³/h·m²]
Varmegjenvinningsgrad [-]
SFP-faktor [kW/m³/s]
Nytt vannbårent varmeanlegg luft til vann varmepumpe
Elkraft
Belysning [W/m²]
Teknisk utstyr [W/m²]
Sum 2-4
Usikkerhet (10 % av 1-4)
Huskostnad 1-4 + Usikkerhet
Entreprisekostnad
Generelle kostnader (byggherrens prosjektering, oppfølging, administrasjon)
9
Byggekostnad
Spesielle kostnader, mva (25%)
3
4
0
multiconsult.no
Prosjektkostnad
0,20
0,13
0,3
1,25
1,25
0,04
0,24
1,5
489
450
430
124
7,5
247
0,09
75
489
Enhetspris
1 000
1 000
200
10 000
15 000
5 000
inkl i vindu
100
300
inkl i ventilasjon
Prisestimat
1 682 780
3 678 900
489 000
450 000
86 000
1 235 000
112 500
1 235 000
48 900
22 500
4 477 000
7,0
1 290
1 300
2,0
0,85
1,8
8
11
(ca 15%)
1 677 000
300 000
1 290
200
2 500 000
258 000
258 000
8 413 900
1 009 668
11 106 348
11 106 348
1 665 952
12 772 300
3 193 075
15 965 375
223
multiconsult.no
Kontorbygg ca. 10.000 m2
Opplysninger
• Kontorbygg som ble oppført i 1994 (BF87) med oppvarmet BRA
ca. 8.500 m2 som skal oppgraderes til energimerket B/
lavenergistandard
• Oppfyller TEK10 Minstekrav, krav til energiramme og
energiforsyning
• Forutsetning; Energimerket B har vist seg å gi omtrent
tilsvarende kostnader som oppgradering til standard for
lavenergi.
224
multiconsult.no
Kontorbygg ca. 10.000 m2
Konkrete tiltak
• Etterisolering av tak
• Utskifting glasstak
• Etterisolering himling U.etg
• Forbedret varmegjennvinner
• Aggregat med varmepumpe
• Etterisolering kjellervegg
• Nye vinduer deler av bygget med solavskjerming
• Nytt ventilasjonsanlegg med behovsstyring.
Varmegjenvinningsgrad på 85 %
• LED-belysning og lysstyring
225
multiconsult.no
Kontorbygg ca. 10.000 m2
Kostnader
• Entreprisekostnad (eks. BHs adm/ mva) er ca. kr 9.100 per m2
oppvarmet BRA
• Entreprisekost energitiltak er
ca. kr 2.400 per m2
• Entreprisekostnad utover energitiltak er
ca. kr 6.700 per m2
I dette prosjektet er altså en vesentlig mindre andel av
entreprisekostnaden tilknyttet energitiltak, ca. ¼ av total
entreprisekostnad.
226
multiconsult.no
Kontorbygg ca. 10.000 m2
Energibesparelse og payback
• Årlig energibesparelse er ca. kr 66 kWh/år m2 oppvarmet BRA
• Dette utgjør en besparelse på ca. kr 565.000,- per år
• PAYBACK 36 år
- forutsatt grønn avtale med leietaker
- Ved fremtidig økt energipris vil payback forkortes. Her 1 kr/
kWh
- Eiers avkastningskrav på investeringen er ikke tatt hensyn til
227
multiconsult.no
Rapport Kostnadsoptimalitet
Rapport fra Multiconsult og SINTEF, Kostnadsoptimalitet Energiregler i TEK, datert 20. desember 2012. Dr. tech. AndersJohan Almås har vært prosjektleder og koordinator hos
Multiconsult.
Link til rapport på regjeringen.no
Det er bl.a. gjort kostnadsberegninger for to nivåer for
oppgradering;
• TEK10 og
• Lavenergistandard klasse 1 (NS3700/NS3701).
228
multiconsult.no
Eksempel på tabeller i rapporten
229
multiconsult.no
Hva skjer ved neste reforhandling leieavtale ?
Leieinntekt
Bærekraftig drift av eiendom
ALT I: TIDSMESSIG/ LAVENERGI
Utvikling, oppgradering
Å beholde gjeldende leienivå krever tiltak
Utbedring
ALT II: AS IS
Forebyggende vedlikehold
Reparasjon
Manglende vedlikehold
Tid
Reforhandling leieavtale
230
multiconsult.no
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN !
231
Fremtidens bygg er grønne og energismarte!
Enovas erfaringer med lavenergibygg –
nybygg og rehabilitering
Kompetanse og kostnader.
Eiendomskonferanse i Molde 6. november 2013
Magni Fossbakken og Ole Aksel Sivertsen, Enova
Enovas formål
• Redusere klimagassutslipp
• Styrke forsyningssikkerheten
• Fremme en miljøvennlig
omlegging av energibruk og
energiproduksjon
• Fremme utvikling av nye energiog klimateknologier
• Krav
Energi- og klimaresultat som tilsvarer
6 1/4 TWh
En gradvis styrkning av energifondet
2500
Millioner kroner
2000
1500
1000
500
0
2012
2013
2014
2015
Økning i avkastning fra fond for klima, fornybar energi og energiomlegging
Avkastning fra eksisterende fond for klima, fornybar energi og energiomlegging
Påslag på nettariffen
FNs klimarapport viser at jorden blir varmere
som følge av menneskeskapte drivhusgasser.
235
Byggsektoren
På verdensbasis står
bygningssektoren for:
• 40-50 % av råmaterialer brukt
• 30-40 % av energiforbruket
• 33 % av CO2 utslippene
• 40 % av avfall
• 17 % av ferskvannsforbruket
… og det betyr store muligheter!!
Fremtidens bygg er grønne og
energismarte
Nybyggmarkedet øker forspranget
Økning i antall prosjekter med
omfattende rehabiliteringer - og
energitiltak i eksisterende bygg
Et marked i endring
Kostnadsutvikling - Lavenergibygg
Reduserte kostnader for passivhus
Sintef og Multiconsult:
Passivhus nybygg:
Småhus: 800 NOK/m2 (BRA)
Leilighet: 400 NOK/m2 (BRA)
Kontor: 600 NOK/m2 (BRA)
Ca. 25 % - 30 % lavere enn tallene
presentert av Sintef i 2009
Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/2013/kostnadsoptimalitet---energiregler-i-tek.html?id=714840
241
Markedsutvikling passivhus og lavenergibygg
Støttet areal, passivhus og lavenergibygg, yrkesbygg
900 000
800 000
700 000
Areal [m²]
600 000
500 000
Støtte til utredning passivhus
Investeringsstøtte til passivhus og lavenergibygg
Siste søknadsfrist for nybygg 15. november 2013!
Ambisiøs rehabilitering inkluderes i eksisterende
byggprogrammet fra 15. november
Offentlige bygg
400 000
Nytt støtteprogram for nybygg lanseres januar 2014
300 000
200 000
100 000
0
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Næringsbygg
Markedsutvikling passivhus
600 000
Støttet passivhus nybygg – 10 % markedsandel
500 000
400 000
Offentlige bygg (m²)
300 000
Næringsbygg (m²)
200 000
100 000
0
2008
2009
2010
2011
2012
2013
Videre utvikling krever nye
initiativ
• Revisjon av energiregler i byggeteknisk
forskrift
• Passivhusnivå fra 2015
• Programmet "Støtte til passivhus og
lavenergibygg"
• Viser at det er fullt mulig med passivhus
i de fleste byggkategorier
• Har etablert kritisk kompetanse i
markedet
Støtte til nybygg
• Programmet "Støtte til passivhus og
lavenergibygg" avvikles
• Nytt program for energieffektive nybygg lanseres
januar 2014
• Støtten skal være utløsende for høy
energiambisjon
• Vesentlig utover forskriftskrav
• Energieffektivisering og fornybar energi
Fremtidens bygg er grønne og energismarte –
Enova støtter de som går foran!
Enovas støtteprogram til byggsektoren
• Investeringsstøtte til ny teknologi for
fremtidens bygg
• Støtte til energieffektive nybygg
(Lanseres første kvartal 2014)
• Støtte til eksisterende bygg
• Støtte til varmesentraler
• Støtte til anlegg
247
Eksisterende bygg er
også fremtidens bygg
In - Use
Enova med styrket innsats
mot eksisterende bygg
• Enovastøtte på 680 mill. kroner i 2012 til
yrkesbygg
• Økt satsing i 2013 og 2014
• Nytt støtteprogram:
• Enklere å søke – Enova normerer
sentrale parametere
• Mer forutsigbart – Støtten
beregnes automatisk
• Fleksibelt i gjennomføringen –
Omsøkte tiltak kan endres
249
Hva støtter Enova i eksisterende bygg?
Investeringsstøtte til fysiske tiltak:
• Tiltak som reduserer
energibruken
• Omlegging til fornybare
energikilder (varmesentraler)
• Omlegging til vannbåren
distribusjon tilknyttet
fjernvarme (konsesjon
Programkriterier
• Søknader med energireduksjonstiltak:
• minst 15 % energibesparelse.
• Ingen nedre grense på energibesparelse
• Søknader med energimål mindre enn
100.000 kWh/år kan kun bestå av
predefinerte tiltak.
• Minimum 65 % av tiltakene må gjennomføres
• Saksbehandlingstid er ca. 4 uker
• Man må søke før man investerer
Eksempel: Bunnpris Møre – 60 butikker
Tiltak:
• EOS
• Bygningsmessige tiltak
• Kjøle- og frystiltak
• Varmepumper
Årlig energibesparelse 7 979 000 kWh
tilsvarende 5 585 000,-*
Støtte: 6 300 000,- (80 øre/kWh)
*med energipris på 70 øre/kWh
Eksempel: Bunnpris Møre – 60 butikker
Hva betyr en årlig energibesparelse 7 979 000
kWh for Bunnpris?
For det første gir det årlige besparelser på 5
585 300,-.
Antatt avkastning i Bunnpris: 3 %
For å øke driftsoverskuddet med 5 585 300,må Bunnpris øke omsetningen med 186 MNOK
I tillegg kommer støtte 6 300 000,- første år!
Angvik Eiendom
Porteføljesøknad gjennom Istadnettverket
To bygg:
• Romsdalskvartalet
• Moldehallen
Etablere EOS-anlegg
Tekniske tiltak
Varmepumpe
Sparer årlig 1,2 GWh tilsvarende 840 000,- *
Støtte fra Enova: kr 966 257,- (79 øre/kWh)
* med energipris 70 øre/kWh
Foto: Angvik Eiendom
254
Ny teknologi for fremtidens bygg og
støtte til energieffektive nybygg
Lerkendal hotell: Voll Arkitekter AS/ Vizwork AS
Støtte til teknologi for fremtidens bygg
Hva støtter vi?
Nye utbyggingskonsepter og/eller
løsninger for bygg. Teknologinøytralt,
ikke bundet opp mot standarder.
Søker:
Tiltakshaver - byggeier/prosjekteier
Kan involvere leverandører, installatører
og rådgivere og i samarbeid med
sluttbruker
Støtte:
Utløsende investeringsstøtte,
opptil 50 % av kostnaden
Nye Deichmanske hovedbibliotek:
Lund Hagem Arkitekter og Atelier
Oslo
Powerhouse II
Kjørbo
•
Hovedmålet for et Powerhouse er at det gjennom
livsløpet genererer mer fornybar energi enn det som
ble brukt til produksjon av byggvarer, oppføring, drift
og avhending av bygget.
• Søker: Entra Eiendom
• Enova støtter 40 % av merkostnadene
tilsvarende 12 900 000,-
•
Rehabilitering utover passivhusstandard
• Ferdigstilles juni 2014
•
Tiltak
• 5180 m2.
• Styrt utvendig avskjerming med reflekterende
screen, inkl optimalisert styring vs dagslys,
energi og romklima
• Ekstra isolasjon over tak 500mm
• Utnyttelse av termisk masse i dekkene til passiv
klimatisering/nattkjøling (ingen systemhimling)
• Halverte luftlekkasjer vs passivhusstandard
• Normalisert kuldebroverdi på 0,02 W/m2K, dvs 33
% reduksjon vs passivhusstandard
• Solceller
• Energioppfølging
• Hybrid ventilasjon med 87 % virkningsgrad
• Lav SFP vha oppdimensjonering av komponenter
og ventilasjonskanaler
Ill. http://powerhouse.no/kjorbo/
257
Hvorfor velge energismart?
De som satser energismart, vinner i
fremtidens marked
• Energismarte bygg bruker mindre
energi og er billigere å eie og drifte
• Energismarte bygg er mer attraktive
for potensielle leietakere og fører til
mer stabil leieinntekt
• De som bygger nytt i dag, velger i
større grad energismarte løsninger.
• Eksisterende bygg uten
energioppgraderinger vil derfor
fremstå som mindre attraktive
259
Leietakere:
Hvor enig eller uenig er du i følgende: Energieffektive
bygg skaper attraktive arbeidsplasser
Helt enig
31%
Delvis enig
41%
Verken enig eller
uenig
Delvis uenig
4%
Helt uenig
4%
Vet ikke
•
Base: 300
20%
2%
Total (n=200)
260
Takk for oss 
[email protected]
[email protected]
261
Snittpriser M&R
1600
1400
1200
1000
800
Serie1
600
400
200
0
Kontor
Butikk
Industri
Lager/logistikk
Snittpriser kontor
2000
1800
1600
1400
1200
Serie3
1000
Serie2
Serie1
800
600
400
200
0
Molde
Ålesund
Kristiansund
Bergen
Trondheim
Stavanger
Pristak kontor
3000
2500
2000
Serie3
1500
Serie2
Serie1
1000
500
0
Molde
Ålesund
Kristiansund
Bergen
Trondheim
Stavanger
30000
25000
Markedsinnsyn PN RAKNES AS
20000
15000
01.04.2012
01.02.2013
24.10.2013
10000
5000
0
Utvikling leiepriser M&R
• Kontor
• Handel
• Lager/logistikk
Aktuell yield M&R
9,2
9
8,8
8,6
8,4
Serie1
8,2
8
7,8
7,6
7,4
Kontorbygg
Logistikk
Handel
Kort om salgsmarkedet
•
•
•
•
•
•
Omsetning Midt-Norge pr okt13 ca. 3 mrd.
Bedre tilgang på bankfinansiering
Prime yield Trondheim rundt 6 %
Prime yield M&R rundt 7 %
Yield: Større differensiering
Bra etterspørsel etter eiendommer med sikre
kontantstrømmer, utviklingseiendommer og
velfungerende handelseiendommer
Kilde: Eiendomsmelger1
Næringseiendom
Dekker tilbudet etterspørselen?
• Kontor
• Svaret er ja
• Periodevis vanskelig å finne lokale til de
største leietakerne
• Vinnerne = cluster
• Stadig økende krav til kvalitet – både på
eiendom og drift
• Ukurant areal blir bolig eller stående tomt
Dekker tilbudet etterspørselen?
•
•
•
•
•
•
•
Handel
Svaret er ja (unntatt Moa)
Trolig overetablering utenfor senter
Unntaket er Molde som har svært lite ledig
Bysenter i endring – mer konverteres til bolig
Nye handlemønster – internett handel
«Gamlebyene» må organisere seg i «bysenter»
Dekker tilbudet etterspørselen?
•
•
•
•
•
•
•
Lager/logistikk
Svaret er ja
Vekstbransje under sentralisering
Nye kjøremønster i M&R = Game Changer
Aksen Kristiansund – Trondheim
Aksen Kristiansund - Molde – Ålesund
Triangelet Åndalsnes - Molde – Digernes
Suksesskriterier
•
•
•
•
•
Hva skal bygges
Hvor skal det bygges
Er det nok å vite hva og hvor?
Mange tror det
Påstand: I distrikts Norge må vi være ekstra
interessert i Hvem
• Hvem skal bygge? = Patriotisk kapital
Eksempler på patriotisk kapital
NMK1 er på totalt
23.600 m2 og er nå
fullt utleid
NMK 2 er under
planlegging og er
tiltenkt bygget ut i
flere trinn
Eksempler på patriotisk kapital
Molde
Næringseiendom
med Grandfjæra
Næringspark 20.000 m2 ferdig
utbygd
6.500 m2 kontor- og
lagerareal planlegges
Eksempler på patriotisk kapital
Dette praktbygget
hadde kanskje ikke
vært her dersom
kalkulatoren hadde
styrt alene
Eksempler på patriotisk kapital
Sparebanken
Møre med
eksemplarisk
renovert bygg i
Molde sentrum
Det første etter
ny sentrumsplan
Eksempler på patriotisk kapital
Brunvoll har store
bygningsmasser i
Molde
Hva hvis
beslutningene
hadde blitt tatt i
Singapore?
Eksempler på patriotisk kapital
Molde
Enenvegen 2A
Håndverkergården
Julsundvegen 4
Kirkebakken 5
Lingedalsveien 9
Moldefjord Hotell
Molde Storsenter
Parkgården
Rektor Brinchmansgt. 1
Romsdalskvartalet
Seilet Hotell
Storgata 10-12-14
Storgata 17
Storgata 22
Storgata 23
Storgata 24
Storgata 42
Storgata 44
Storgata 47
Strandgata 1
Strandgata 2
Torget 4
Verftsgata 5
Verftsgata 10
Kristiansund
Storgata 3
Storgata 5
Nedre Enggate 5-7
Angvik
Eiendom