utgave 1 - Norsk Gestaltinstitutt AS

Download Report

Transcript utgave 1 - Norsk Gestaltinstitutt AS

Norsk
Gestalttidsskrift
Redaktør:
Gro Skottun
I redaksjonen:
Line Sofie Adams
Bodil Fagerheim
Liv Møklebust
Ann Kristin Torp
Adresse: Norsk Gestalttidsskrift
NGI, Pilestredet 75c, 0354 Oslo
e-post:Abonnement: [email protected]
Bidrag: [email protected]
abonnement: Nok 400,-/år
løssalg: Nok 220,utgivelse: NGT utkommer årlig
med to nummer, vår og høst.
teknisk ansvarlig: Tove S. Holmøy
trykkeri: Nordby Grafisk as
opplag: 700 eks.
Tidsskriftet er utgitt med støtte fra NGI. Utvalgte artikler er fagfellevurdert. Nærmere
informasjon om redaktør og redaksjonsmedlemmene finner du på www.gestalt.no
Norsk Gestalttidsskrift redigeres etter Fagpressens redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten
og Lov om redaksjonell fridom i media. Synspunkter og holdninger er derfor ikke nødvendigvis i samsvar med synet til tidsskriftets eier, Norsk Gestaltinstitutt.
Redaksjonelt stoff i Norsk Gestalttidsskrift er opphavsrettslig beskyttet materiale. Det
må derfor ikke kopieres fra tidsskriftet til kommersielt bruk, uten at tillatelse er gitt av
rettighetshaver. Dersom det kopieres til andre formål, må det alltid gå fram at teksten er
hentet fra Norsk Gestalttidsskrift, årgang, nummer, artikkelens tittel og forfatterens navn.
1
Innhold
Fra redaksjonen
4
FORSKNING
Forskning på humanistiske retninger i psykoterapi
7
8
Av Liv Møklebust
TEORI OG PRAKSIS
Leve med uenighet – Hvordan stimulere barn til å ansvare
for egne valg ved metoder basert på
fenomenologisk erkjennelsesteori?
16
17
Av Inger Marie Iversen
And then I grasped what I reached for! Erfaringer fra terapi i Ruella Franks ånd
33
Av Elisabeth Eie
Hvordan motivere langtidsarbeidssøkere – med viljebuen som veiviser
46
BOKOMTALE
Pust for livet – Det viktigste helsegrepet du kan ta
Av Marianne Magelssen
85
86
Omtalt av Ann Kristin Torp
Den skjelvende kvinnen
Av Siri Hustvedt
88
Omtalt av Liv Møklebust
BIDRAGSYTERE
92
Rettelser
95
Annonsere i NGT 96
AKTUELLE ADRESSER
97
INFORMASJON
98
Av Frederica Pisani
Forhekselsen
Av Donald W. Adams
58
Oversatt av Line Sofie Adams
Meningen med sinne
65
Av Monica Weiberg Jørgensen
TEORI
Awareness og fortolkning
76
77
Av Henning Herrestad
2
3
fra redaksjonen
De siste månedene har jeg tilbrakt mye tid på reise og på flyplasser i forbindelse med undervisning i gestaltterapi. NGI har utdanning i Trondheim,
Tromsø, Stavanger og Budapest, og av og til har jeg følt meg som en reisende
i gestaltterapi. Flere ganger har jeg spurt meg selv hva jeg holder på med
når jeg pakker kofferten for en ny tur. Svaret blir hver gang at jeg kan ikke la
være, jeg brenner for gestaltterapien og for alle mulighetene vår terapeutiske
metode tilbyr, og jeg elsker å undervise. Jeg kan være sliten og lei på forhånd,
men når jeg møter studentene og erfarer deres engasjement, interesse og ser
hvordan de lærer og utvikler seg, blir jeg igjen inspirert og håpefull på fagets
vegne.
Noe av den samme håpefullheten og optimismen opplever jeg også som terapeut når mine klienter ser nye muligheter og erfarer at terapien er hjelpsom
for dem. Dette er gode erfaringer å ha med nå når jeg sitter og skriver på en
leder til dette nummeret av Norsk Gestalttidsskrift. Jeg ser at både i undervisning og terapi får jeg en bekreftelse på det som både eldre og nyere forskning
viser, psykoterapi virker i praksis. I forrige nummer henviste jeg kort til The
Heart and Soul of Change. Delivering what Works in Therapy1 der forfatterne presenterer oss for en stor mengde forskning på psykoterapi. Konklusjonen deres
er at det ikke er noen psykoterapeutiske retninger som gir bedre resultater
enn andre, men at det er fire felles faktorer i psykoterapi som er avgjørende
for virkningen av terapien. Disse faktorene består av relasjonen mellom terapeut og klient, terapeuten selv: hennes erfaring, faglig kunnskap, evne til
innlevelse og til å skape en god relasjon; klienten og hennes erfaringer, ressurser, motivasjon og nettverk hun har, og at terapeuten bruker en terapeutisk
metode hun tror på. For mer informasjon om denne forskningen kan du lese
Heidi Gaupseths bokomtale i neste nummer av Gestalt.
Poenget mitt med å bringe inn disse forskningsresultatene i denne lederen, er
at de bekrefter mine egne subjektive erfaringer. Dessuten motiverer det for at
1. Duncan, B.L. et. al. (2011). The Heart and Soul of Change. Delivering What Works in
Therapy. Washington DC: American Psychological Association
4
Norsk Gestalttidsskrift. Årgang XI nr 1 vår 2014
undervisning og fagutvikling får enda større fokus på terapeuters egenterapi
og utdanning, og på innhold og kvalitet i den terapeutiske teori og metode
framtidige og nåværende terapeuter lærer. Norsk Gestalttidsskift har i denne
sammenheng en viktig funksjon for å formidle nyere forskning, teori og fagutvikling i gestaltteori og tilgrensende fagområder.
I dette nummeret presenterer Liv Møklebust oss for resultater av nyere forskning innen humanistisk psykoterapi, der gestaltterapi er en av retningene.
Innen humanistisk forskning har det vært stor vekt på kvalitativ forskning,
mens de forfatterne Møklebust referer til anbefaler at det også forskes mer
kvantitativt. De viser samtidig at den kvalitative forskningen holder høyt
nivå og viser til gode resultater innen mange kliniske områder der humanistiske terapeuter arbeider. I vår tid der kognitiv terapi får store ressurser
til forskning og opplæring, er det viktig at disse resultatene som Møklebust
presenterer blir kjent for oss gestaltterapeuter.
Vi presenterer fire artikler under teori og praksis-delen denne gangen. I en
fagfellevurdert artikkel beskriver Inger Marie Iversen hvordan hun bruker
teorier fra gestaltterapi og fenomenologisk erkjennelsesteori i sitt arbeid som
lærer. Hun viser hvordan teorien hjelper henne til å bli mer bevisst i konfliktarbeide og hvordan dette er hjelpsomt både for henne og elevene. Monica
Weiberg Jørgensen viser hvordan hun arbeider med sinne i terapirommet,
ikke ved å forsterke eller gå til katharsis, men ved å lete etter krenkelsen som
ligger bak. Italienske Frederica Pisani viser et spennende arbeid der hun bruker en teoretisk modell kalt viljebuen i sitt arbeid med arbeidssøkere i regi
av NAV. Modellen er en beskrivelse av faser i en valgprosess som brukes i
undervisningen i andre klasse i terapiutdanningen ved NGI. Dette er første
gang modellen presenteres skriftlig.
Fra USA har vi en oversatt artikkel fra psykolog Donald Adams, PhD, hvor
han beskriver møtet med sin først klient, som siste års psykologistudent. Mannen som kommer i terapi mener han er blitt forhekset, og ikke noe i Adams’
psykologiutdannelse kan hjelpe ham i møtet med klienten. Les hvilken spennende vending timen tok.
Elisabeth Eie beskriver i en artikkel noen av de grunnleggende teoriene i Ruella Franks arbeid og hvordan hun bruker disse teoriene i sin terapipraksis.
Fra redaksjonen
5
Denne artikkelen kan leses som en oppfølger av Eies bokomtale av The First
Year and the Rest of Your Life av Ruella Frank og Frances le Barre, og er en god
innføring i Franks bevegelsesorienterte terapimetoder.
Henning Herrestads artikkel diskuterer uttrykket awareness og hvordan vi
bruker det i gestaltterapien. Artikkelen er et resultat av forfatterens egen klargjøring av hvordan han forstår begrepet.
Til slutt har vi to bokanmeldelser; Den skjelvende kvinnen av Siri Hustvedt og
Pust for livet av Marianne Magelssen. Begge bøkene handler dypest sett om å
være til stede i det som er, hver på sin måte.
I dette nummeret informerer vi om at vi nå åpner opp for annonsering i tidsskriftet. Vi har mange abonnenter som framtidige annonsører kan henvende
seg til. Vi ser for oss at dere som tilbyr kurs, grupper, undervisning eller konferanser kan finne dette attraktivt. For mer informasjon se side 96.
RETTELSER:
I forrige nummer falt deler av en setning som begrunner hvorfor vi er opptatt
av å presentere forskning i tidsskriftet ut. Jeg legger inn hele avsnittet her og
håper at dette gir leseren mer mening:
Hovedgrunnen til at vi arbeider spesielt med å presentere forskning på
hva som virker i gestaltterapi og psykoterapi, er at det kreves evidens basert, eller forskningsbasert, undervisning, i høyskolesystemet. Andre
grunner er krav utenfra for å få bevilgninger til forskning, og dessuten be hovet for anerkjennelse for å få klienter. Til sist har det betydning for deling
av erfaringer innad i miljøet, ved å vise til hva gestaltterapeuter faktisk og
fenomenologisk gjør.
Videre var det en illustrasjon til artikkelen av Katrine Borgen som dessverre
ikke var gjengitt slik som forfatteren ønsket, den presenteres nå på side 95.
Gro Skottun
Redaktør
6
forskning