Transcript Trafikkanalyse Son

Vestby Kommune
Trafikkanalyse Son
Bilag til reguleringsplanforslag for
Kiwi-, Victoria- og Huitfeldtgårdene
Dato: 2010-09-07
Trafikkanalyse Son
Vestby Kommune
2
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
3
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapportnavn:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Vestby Kommune
Trafikkanalyse Son
2010-09-07
-
Oppdrag:
Oppdragsbeskrivelse:
Oppdragsleder:
Fag:
Tema
Leveranse:
523646 – Son Trafikkanalyse
Trafikkanalyse
Larsen Harald
Utredning
Trafikk / transport
Analyse
Skrevet av:
Kvalitetskontroll:
Harald Larsen
Kristin Strand Amundsen
Asplan Viak AS
www.asplanviak.no
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
4
FORORD
Det ble i 2007 fremmet forslag til reguleringsplan for Kiwi-, Viktoria- og Huitfeldtgården i
Son sentrum. Statens vegvesen hadde innsigelse til denne planen. Akershus fylkeskommune
har tidligere fremmet innsigelse til kommunedelplan for Son. Begge disse etater krever en
trafikkanalyse som redegjør for de trafikale konsekvenser ved gjennomføring av planene, og
for eventuelle kompenserende tiltak, for å trekke innsigelsene og således kunne gi sin
tilslutning til planene.
Asplan Viak har vært engasjert av Vestby kommune for å utarbeide en slik trafikkanalyse
primært som bilag til reguleringsplan for Kiwi-, Victoria- og Huitfeldtgårdene i Son. Det
har vært avholdt 2 møter i Vestby kommune med representanter for kommunen og utbygger.
Plansjef i Vestby kommune Lars Grimsgaard har vært oppdragsgivers kontaktperson for
oppdraget, og Harald Larsen har vært oppdragsleder for Asplan Viak.
Sandvika 29. juni 2010
Harald Larsen
Oppdragsleder
Vestby Kommune
Kristin Strand Amundsen
Kvalitetssikrer
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
5
INNHOLDSFORTEGNELSE
0
Oppsummering og konklusjon ............................................................................................ 6
1
Bakgrunn ......................................................................................................................... 7
2
Dagens overordnede trafikkbilde ........................................................................................ 8
3
Virksomheter som sogner til Sagaveien ..............................................................................10
4
Trafikkmengder ...............................................................................................................11
5
Planlagt utbygging – Generert trafikk .................................................................................13
6
Kjøremønster – fordeling av trafikk ...................................................................................15
7
Kapasitetsberegning av kryss mellom Sagaveien og Kolåsveien ............................................16
8
Fremtidige trafikkforhold ..................................................................................................17
9
Støy- og luftforurensning ..................................................................................................19
9.1
Støyberegninger .......................................................................................................19
9.2
Luftkvalitet ..............................................................................................................21
10
Parkering.....................................................................................................................21
11
Tettstedets tålegrense ...................................................................................................22
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
0
6
OPPSUMMERING OG KONKLUSJON
Trafikk og kapasitet
Statens vegvesen har fremmet innsigelse til forslag tilreguleringsplan for Kiwi-, Viktoria- og
Huitfeldt-gården i Son sentrum, og Akershus fylkeskommune har satt vilkår for å trekke
innsigelse til kommunedelplan for Son. Begge etater krever at kommunen fremlegger en
trafikkanalyse for området som besvarer de spørsmål som innsigelsene stiller.
Kiwis registreringer viser at antall kunder i sommermånedene øker til opp mot 160 % -, og i
vintermånedene synker til knapt 70 % av årsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at det er
tilsvarende variasjon i biltrafikken da tallene samsvarer godt med variasjonskurver fra Statens
vegvesens håndbok om trafikkberegninger. Beregningene i trafikkanalysen er derfor gjort
med grunnlag i sommerdøgntrafikken.
Eiendommene som har atkomst til Sagaveien i Son sentrum inneholder 4118 m2 forretninger,
kontorer etc. og 23 boliger. Forslag til reguleringsplan legger til rette for å øke utnyttelsen av
disse eiendommene til 5400 m2 forretninger, kontorer etc. og 35 boliger. Det er gjennomført
beregninger av trafikkøkningen som denne økte utnyttelsen vil gi på veinettet, hvor det også
er medtatt utnyttelse av Coop-gården (som i dag står tom) med 1600 m2 forretninger og
kontorer, samt generell trafikkvekst i de kommende 10 år, anslått til 20 %. Med disse
forutsetninger øker trafikken inn til og ut fra Sagaveien med 1145 kjøretøyer i døgnet.
Trafikken fra Sagaveien fordeler seg nordover Kolåsveien og sørover på Sonsveien og
Storgata. Det er gjennomført kapasitetsberegninger av kryssene mellom Sagaveien og
Kolåsveien, mellom Kolåsveien og Storgata og rundkjøringskrysset mellom Grevlingveien og
Sonsveien. Alle kryssene har kapasitet til å motta den ventede trafikkøkningen. Her nevnes i
tillegg at det er forutsatt at det søndre kryss mellom Sagaveien og Kolåsveien vil bli utbedret i
forbindelse med gjennomføring av reguleringsplanen, hvilket først og fremst utføres for å
bedre sikkerheten for fotgjengerne, men det vil også bedre kapasiteten.
En særlig utfordring er Storgata gjennom Son sentrum med innsnevringer til ett smalt
kjørefelt mellom vernede/fredede bygninger, med hyppige skader på bygninger og kjøretøy.
Selv i dag, uten den omtalte trafikkøkning, er det vanskelige forhold her i sommermånedene.
Kommunen tar derfor sikte på å legge om busstraséen til Grevlingveien/Sonsveien, etablere
en gangvei langs sjøen forbi de vanskeligste stedene, samt å stenge Storgata for gjennomkjøring i sommermånedene. Dette vil medføre økt trafikk på Grevlingveien og Sonsveien,
men det vil fremdeles være uproblematiske avviklingsforhold på disse veiene, og akseptable
gangavstander til busstraséene. Diskusjonen om stedets tålegrense for trafikk bør derfor
kunne utsettes til disse tiltak er gjennomført.
Støy- og luftforurensning
Støyberegninger viser at gul støysone (jfr. støyretningslinjer T-1442) har en utbredelse
omtrent til vegkanten av Sagaveien i dagens situasjon, og dermed at bebyggelsen langs denne
vegen i hovedsak ligger i hvit støysone (Lden lavere enn 55 dB) at størstedelen av bebyggelsen
ligger i hvit støysone i dagens situasjon.
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
7
Det er ikke gjort støyberegninger langs det øvrige vegnettet i Son. Langs dette vegnettet kan
det være bebyggelse i rød og gul støysone i dagens situasjon, på grunn av trafikkmengden på
disse vegene. Vår vurdering er at bidraget fra trafikken på grunn av virksomheten innenfor
planområdet er marginal i dette bildet.
Beregninger med framtidige trafikkmengder, viser at støybildet ikke endrer seg vesentlig
(knapt merkbart, med 1-2 dB) som følge av trafikkøkning på grunn av framtidig utbygging.
Dette gjelder verken langs Sagaveien, som blir sterkest berørt trafikkmessig, eller på vegnettet
i Son for øvrig.
Det er ikke gjort beregninger av luftkvalitet i denne analysen. Konsentrasjoner av forurenset
luft skyldes to hovedfaktorer; den generelle bakgrunnskonsentrasjonen i et område og
trafikkmengden på den aktuelle vegen. Verken områdes beliggenhet eller trafikkmengden på
vegnettet i Son tilsier at dette er en vesentlig problemstilling i denne plansaken.
1
BAKGRUNN
Det ble i 2007 fremmet forslag til reguleringsplan for Kiwi-, Viktoria- og Huitfeldtgården i
Son sentrum, plankart med bestemmelser datert 18.12.2007. Vestby kommune mottok brev
fra Statens vegvesen datert 14.5.2008 med innsigelse til planforslaget. Statens vegvesen
krever følgende for å kunne trekke innsigelsen og således kunne gi sin tilslutning til
reguleringsplanforslaget:
- Beskrivelse av de virksomheter som reguleringsplanforslaget legger til rette for, fordelt på
formål.
- Beregning av trafikkøkning som følge av planforslaget, fordelt på relevante deler av
veisystemet i Son.
- En helhetsvurdering av de trafikale konsekvenser av denne trafikkøkningen. Her må
medtas den trafikkøkningen som forårsakes av øvrige planlagte og påregnelige prosjekter i
området.
- Beskrivelse av eventuelle tiltak i veisystemet som følge av den beregnede trafikkøkning,
samt angi rekkefølge for når tiltakene må komme til utførelse.
- Beskrivelse av reguleringsplanens forhold til kommunedelplanen for Son.
- Bergrunnelse av reguleringsplanforslagets trafikktall (referert i vegvesenets brev), både
innenfor planområdet og for Kolåsveien lenger nordover, med referanser til Statens
vegvesens håndbok 017.
- Vurdering av planforslagets innvirkning på støy- og luftforurensning, jfr. retningslinjene
gitt i Miljøverndepartementets rundskriv T-1442.
Videre har Vestby kommune mottatt brev fra Akershus fylkeskommune datert 15.1.2010.
Her beskrives de vilkår fylkeskommunen setter for å kunne trekke tidligere gitt innsigelse til
kommunedelplanen for Son. Her kreves det utarbeidet en trafikkanalyse som skal gi:
- en oversikt over eksisterende og fremskrevne trafikkmengder og strømmer
- en beskrivelse av tettstedets tålegrenser for trafikk
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
8
- en beskrivelse av hvordan trafikkavviklingen kan løses på en overordnet måte, inkludert
parkeringsmuligheter, kjøremønster osv.
- grunnlag for vurdering av utforming av - og utnyttelsesgrad i reguleringsplanen for Kiwiområdet.
I det følgende søkes det å gi svar på etatenes spørsmål og krav.
2 DAGENS OVERORDNEDE TRAFIKKBILDE
Veisystemet i Son er relativt enkelt og oversiktlig. E6 i øst går nord-syd. Herfra tar
Fylkesvei 151, Sonsveien av i retning øst-vest frem til rundkjøringskryss med Fylkesvei 7,
Grevlingveien etter 1,7 km. Sonsveien fortsetter videre vestover og går over i Storgata. Etter
ca 500 m nytt kryss med Fylkesvei 2, Kolåsveien, som går nordover og Storgata sørover. Son
sentrum med den trange Storgata og de fredede bygninger ligger umiddelbart syd for dette
krysset, og reguleringsplanområdet rett nord for krysset.
Det foreligger oppgaver over beregnet årsdøgntrafikk, ÅDT, fra Statens vegvesen kun for
fylkesveiene 2, 7 og 151, vist i figur 1. I parentes er satt anslått sommerdøgntrafikk, med
forutsetninger som omtalt nedenfor.
Figur 1 Overordnet vegsystem med Statens vegvesens angivelse av årsdøgntrafikk fra 2008.
I parentes er satt anslått sommerdøgnstrafikk med nedenstående forutsetninger
I Son er det imidlertid svært stor variasjon i trafikken over året. Kiwi har registrert antall
kunder til sin butikk i Son sentrum måned for måned, vist i figur 2 nedenfor.
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
9
Figur 2 Variasjon i antall kunder over året
I månedene november til februar er antall kunder ca 70 % -, og i juli er antallet ca 160 % av
årsgjennomsnittet. Det er grunn til å tro at det er om lag tilsvarende variasjon i trafikken, dog
antas det at julitrafikken er noe mindre enn 160 % av årsgjennomsnittet i juli både fordi Son
er en mye besøkt båthavn, og en del kunder kommer således med båt, og fordi Son også er et
tettsted med mange fastboende, ikke bare et utpreget feriested.
I Statens vegvesens håndbok 146, Trafikkberegninger finner vi årsvariasjonskurver for ulike
veityper. En tidligere trafikkanalyse utarbeidet i forbindelse med etableringen av Quality Spa
& Resort Son beskriver årsvariasjonene i Son som en kombinasjon av Samlevei med
arbeidsreiser (M1) og Ferie/turistrute ved kysten (M6). De registrerte variasjonene i antall
kunder hos Kiwi Son tilsvarer godt denne kombinasjonen, men mest nede i Son sentrum.
Kiwi har tilsvarende registreringer i sin andre forretning i Son, denne lokalisert ved Sonsveien
ca 1 km fra E6. Her er det langt større variasjon over døgnet, det vil si en større trafikktopp i
kveldsrushet, men mindre variasjoner over året, altså mer lik en trafikksituasjon som vi finner
utenom spesielle turist- og feriesteder.
Vi kjenner ikke tellepunktet på Kolåsveien, men om vi i sommermånedene anslår en dobling
av trafikken på denne i områdene nær sentrum (for å være på den sikre siden), og en 25-30 %
økning av trafikken på Sonsveien og Grevlingveien, får vi likevel ikke større trafikk enn hva
som skulle være håndterbar på det eksisterende veinett. Med sommerdøgntrafikk på 4000 i
Storgata, 4500 i Grevlingveien og 7000 i Sonsveien, er det ikke avviklingsproblemer på
veistrekningene, samt at rundkjøringskrysset mellom disse veiene fremdeles har svært god
kapasitet. En kapasitetsberegning for dette krysset, vist i vedlegg 1 (Retningslinjene fra
Statens vegvesens håndbok 127, Kapasitet i kryss, innarbeidet i regneark), viser en utnyttelse
på 40 % i den høyest belastede veiarm, Sonsveien fra øst, ingen kødannelser, og gjennomsnittlige ventetider på rundt 5 sekunder. Nevnes skal også at når bompengeinnkrevingen på
E6 i fremtiden fjernes, vil en ikke lenger ha dagens ”omkjøring” på fylkesveiene Brevikveien,
Grevlingveien og Sonsveien, og trafikken på disse veiene vil reduseres.
Krysset mellom Storgata og Kolåsveien er et ukanalisert kryss med noe vanskelige stigningsog siktforhold. Trafikken på Storgata gjennom sentrum begrenser imidlertid seg selv, da
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
10
veien flere steder kun har ett felt mellom husene. Vi har ingen registreringer her, men ut fra
de fysiske forhold antas det at det her vil kunne avvikles en trafikk på høyst 350-400 biler i
timen, sum begge retninger. Med sommerdøgntrafikk på Kolåsveien på 4000 kjøretøyer vil
en kunne ha opp mot 500 kjøretøyer i topptimene.
Figur 3 Dagens trafikk, sommerdøgn, kveldsrush, topptime, i krysset mellom Storgata og Kolåsveien
Det er gjennomført en kapasitetsberegning for dette krysset med programmet f-kryss,
utarbeidet av Trafikon – Trondheim 1989. (Programmet som i flere prosjekter er etterprøvet
gjennom registreringer og har vist seg svært godt). Beregningene, vist i vedlegg 2, viser at en
heller ikke i dette krysset har avviklingsproblemer, med ventetider på 6-8 sekunder for
vikepliktig trafikk fra Son sentrum ut på Kolåsveien/Storgata. Dette stemmer også bra med
hva lokale næringsdrivende har uttalt.
3 VIRKSOMHETER SOM SOGNER TIL SAGAVEIEN
Innenfor det området som denne analysen primært omhandler, det vil si eiendommene
omkring Sagaveien, er det i dag følgende virksomheter:
-
Huitfeldtgården: 445 m2 forretninger (apotek og leketøysforretning) og 4 leiligheter
Viktoriagården: 420 m2 forretninger (innredning, garn etc. samt tannlege) og 1 leilighet
Kiwi: 956 m2 dagligvarehandel og 907 m2 kontorer
Atlanticgården: 970 m2 forretninger (klær, optiker etc.) og 8 leiligheter
Coop-bygningen: 1600 m2. 1. etasje står i dag tom. 2. etasje inneholder 57
parkeringsplasser som tilhører boligene i Havnegata
Boliger: 9 frittliggende boliger i Båtbyggerveien og Sagaveien
Andre eiendommer med atkomst til Sagaveien: 210 m2 kontor (helse) og 1 leilighet
Parkeringsplasser: Til virksomhetene i Sagaveien er det i dag totalt 80 parkeringsplasser:
30 plasser mellom Victoria- og Huitfeldtgårdene, 30 plasser ved Kiwigården og 20 ved
Atlanticgården.
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
11
Hele området har altså atkomst fra Kolåsveien
via tre kryss, Havnegata i nord og Sagaveien
som går i en sløyfe og munner ut i Kolåsveien i
to kryss. Trafikken til og fra området fordeler
seg i stort sett i tre retninger: Noe Kolåsveien
nordover, men største delen sørover til krysset
med Storgata hvor trafikken deler seg på Storgata videre sørover gjennom Son sentrum og
Storgata østover opp bakken til rundkjøringskrysset mellom Grevlingveien og Sonsveien.
Nesten all helårsbebyggelse ligger syd for Sagaveien, mens i nord ligger mye fritidsbebyggelse.
Det anslås at i sommermånedene vil trafikken
fordele seg med ca 75 % sørover og 25 %
nordover. Mer om trafikkfordeling i kapittel 6.
Figur 4 Oversikt planområdet
4
Nord for dette området ligger Son havn nord
med 57 leiligheter og som nevnt tilsvarende
antall parkeringsplasser i COOP-bygget. Både
disse plassene og nesten 100 øvrige parkeringsplasser ved og nord for Havnegata har atkomst
fra Havnegatas kryss med Kolåsveien.
TRAFIKKMENGDER
Én biltur representerer én bil én vei. Ett besøk er således to bilturer. I Vegdirektoratets
Håndbok 146, Trafikkberegninger, finner vi anbefalt turproduksjon fra ulike formål.
Håndboken opererer imidlertid med variasjonsområder, avhengig av lokalisering,
kollektivdekning, forretningstype osv. Tabellen nedenfor angir antall turer pr døgn for de
aktuelle virksomheter i området.
Virksomhet
Boliger
Forretninger pr 100 m2
Off. kontor/post/bank pr 100 m2
Anbefalt
3,5
45
8,0
Variasjonsområde
2,5 – 5,0
15 – 105
6,0 – 12,0
Tabell 1 Trafikkgenerering fra ulike formål, kfr. Statens vegvesens håndbok 146
I det aktuelle området er det trafikken til og fra forretningene som genererer brorparten av
trafikken. Disse virksomhetene har sine aller fleste kunder etter kl 12, og en klar topptime
mellom kl 16 og 17.
Boliger. For boliger er variasjonsområdet satt til 2,5 til 5,0 turer pr bolig pr døgn. 5,0 turer
gjelder for boliger i mer perifere strøk og beskjedent kollektivtilbud, mens 2,5 turer gjelder
for boliger i sentrale strøk og med god kollektivdekning. Antallet turer pr døgn har imidlertid
økt i de senere år. Eksempelvis i boligområder i Asker er registret opp mot 7 turer pr døgn.
Selv om kollektivdekningen ikke er fullgod i Son, finner vi det ikke riktig å benytte høyere
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
12
antall enn 5 turer pr døgn, fordi området ligger så pass nær sentrum. Relevant i denne
trafikkanalysen er imidlertid også trafikken i de høyest belastede timer. For boliger anslås at
15-18 % av døgntrafikken går i maksimaltimene (rushtidens varighet anslås til 1,5 timer og ca
50 % av trafikken avvikles derved i rushtidene morgen og kveld). Det vil si at maksimaltimetrafikken pr bolig pr time settes til 0,9 turer. Retningsfordelingen i rushtimene settes så skjevt
som 20 - 80, 20 % inn til – og 80 % ut fra boligene i morgenrush, og omvendt i kveldsrush.
Denne del av trafikken varierer svært lite over året.
Til Sagaveien/Båtbyggerveien sogner det i alt 23 boliger/leiligheter. I døgnet genererer disse
boligene da opp mot 115 bilturer, og i topptimen i kveldsrushet genereres 21 bilturer, 4
kjøretøyer ut mot – og 17 kjøretøyer inn fra - Kolåsveien.
Dagligvareforretning. Som det vises i tabellen ovenfor er det svært stor variasjon i
turproduksjonen for forretninger. 105 turer pr 100 m2 kan gjelde for kiosker,
dagligvareforretninger etc. mens 15 gjelder for eksempelvis møbelforretninger og andre
plasskrevende handelsvirksomheter. Kiwi har imidlertid nøyaktige oppgaver over antall
kunder pr time i hele forretningens åpningstid (gjennomsnitt pr måned) og variasjonene for
hele året. I maksimaltimen i kveldsrushet, kl 16 til 17, er det i vinterhalvåret fra oktober til
mars registrert rundt 85 kunder. Lokale kilder anslår at rundt 70 % av kundene til Kiwi Son
bruker bil. Det gir således en trafikk på 120 kjøretøyer i maksimaltimen. I juli måned er det i
maksimaltimen registrert opp mot 160 kunder i topptimene. Da er det imidlertid svært mange
av kundene som enten kommer med båt, eller som bare vandrer i sentrum; og andelen som
bruker bil settes til høyst 60 %, hvilket gir en trafikk på ca 200 kjøretøyer i timen (kjt/t), sum
begge retninger. Retningsfordelingen er 50 – 50.
Øvrige forretninger. Av øvrige forretninger som sogner til Sagaveien er det
spesialforretninger (leketøy, garn, innredning etc.) apotek, tannlege, optiker, i alt 1835 m2.
Dette er virksomheter med langt lavere besøksfrekvens enn dagligvareforretningen. Vi har
imidlertid valgt å benytte håndbokens anbefalte middelverdi på 45 bilturer pr 100 m2 pr døgn
for alle disse ulike forretningene/virksomhetene selv om dette er svært høyt eksempelvis for
tannlege og optiker. Med en åpningstid på 8 timer anslås at 15 - 18 % av trafikken skjer i
topptimen, det vil si vi får en topptimetrafikk på 1835/100 x 45 x 0,18 = 150 kjt/t, sum begge
retninger. Retningsfordelingen for denne trafikken er også satt til 50 – 50.
Kontorer. I området som sogner til Sagaveien er det 1117 m2 kontorer, hvilket ifølge
tabellen ovenfor vil generere mellom 67 og 134 bilturer pr døgn. Vi anslår 100 turer pr døgn.
Her er imidlertid mye av trafikken konsentrert i rushtiden. Vi setter rushtidsandelen til hele
20 % av døgntrafikken i topptimen, men retningsfordelingen lik som for boligene, men
omvendt, 80 % inn fra – og 20 % ut til Kolåsveien om morgenen og omvendt i kveldsrushet.
Vi får således i topptimen i kveldsrushet en trafikk på 16 kjøretøyer ut mot -, og 4 kjøretøyer
inn fra Kolåsveien.
Helsebygg. Vi har ingen referanser for slike virksomheter, og må således bare anslå; og
anslår 45 bilturer pr 100 m2 pr døgn (som for små forretninger). Dette gir for 210 m2 en
trafikk på 95 bilturer pr døgn. Her må kunne forutsettes relativt jevn trafikk i hele
åpningstiden, og vi anslår at ca 15 % avvikles i topptimen. Det vil si en trafikk i denne timen
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
13
på 14 kjøretøyer, og da med en jevn retningsfordeling 7 kjøretøyer ut mot -, og 7 kjøretøyer
inn fra Kolåsveien.
Totaltrafikk: Etter ovenstående resonnementer og beregninger genererer virksomhetene i
området som sogner til Sagaveien en trafikk i topptimen i kveldsrushet om sommeren på ca
400 kjøretøyer, 200 ut mot og 200 inn fra Kolåsveien, vist i tabell 2 nedenfor.
Virksomhet
Boliger
Kiwi
Andre forretninger
Kontorer
Helsebygg
Sum
Tabell 2
5
Turprod.faktor/døgn
5 pr bolig
Registrert
45/100 m2
45/100 m2
45/100 m2
Bilturer i
døgnet
115
1650
825
100
95
2765
Andel i
topptimen
18 %
12 %
18 %
25 %
15 %
Bilturer i
topptimen
21
200
150
20
14
405
Trafikk til
Kolåsveien
4
100
75
16
7
202
Trafikk fra
Kolåsveien
17
100
75
4
7
203
Generert trafikk fra dagens virksomheter i Sagaveien, sommerdøgn og kveldsrushets
topptime
PLANLAGT UTBYGGING – GENERERT TRAFIKK
I figur 5 er gjengitt reguleringsplanforslaget som er lagt til grunn for trafikkberegningene.
Figur 5
Reguleringsplanforslag
Her er vist fem byggeområder hvor med følgende utbyggingsmuligheter:
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
-
14
Byggeområde 1: Planen viser her et nytt helsebygg på 273 m2. Områdets bygg med 210
m2 kontor og 1 leilighet beholdes uendret.
Byggeområde 2: Huitfeldtgården beholdes uendret, det vil si 445 m2 forretninger og 3
leiligheter.
Byggeområde 3, 4 og 5: Victoriagården rives og erstattes med 422 m2 forretninger og
Kiwi-gården rives og erstattes med et bygg med dagligvareforretning på 1270 m2. Til
sammen i disse 3 byggeområdene bygges 20 - 22 leiligheter, mens kontorarealet i Kiwigården bortfaller.
Utenfor reguleringsplanen, men med atkomst til Sagaveien ligger
-
-
Atlanticgården. Denne forutsettes beholdt uendret med 970 m2 forretninger og 8
leiligheter
Coop-bygningen. Denne bygningens 1. etasje på 1600 m2 står i dag som nevnt tom. I
trafikkberegningene forutsetter vi at bygningen vil kunne utnyttes til eksempelvis
forretninger og kontorer, vi velger her å benytte 1000 m2 forretninger og 600 m2 kontorer.
9 frittliggende boliger i Båtbyggerveien og Sagaveien forutsettes uendret.
Det vil således kunne bli følgende virksomheter/størrelser med atkomst til Sagaveien:
-
Dagligvareforretning:
Andre forretninger:
Hus og leiligheter:
Kontorer:
Helsebygg
1270 m2
2837 m2
42 stk.
810 m2
483 m2
Med de samme dimensjoneringskriterier som er drøftet i kapittel 4 vil en kunne vente
følgende trafikkmengder i topptimen i kveldsrushet om sommeren:
Virksomhet
Boliger
Kiwi
Andre forretninger
Kontorer
Helsebygg
Sum
Bilturer i
døgnet
210
2170
1275
70
220
3945
Andel i
topptimen
18 %
12 %
18 %
25 %
15 %
Bilturer i
topptimen
38
260
230
17
33
578
Trafikk ut mot
Kolåsveien
8
130
115
14
17
284
Trafikk inn fra
Kolåsveien
30
130
115
3
16
294
Tabell 3 Generert trafikk fra eksisterende og planlagte virksomheter i Sagaveien, sommerdøgn og
kveldsrushets topptime
Det vil si at dersom all bebyggelse som reguleringsplanen legger til rette for realiseres og at
Coop-gården fylles opp med forretninger og noe kontorer, og trafikken blir etter de beskrevne
forutsetninger, vil tillegget til dagens trafikk (tabell 3 minus tabell 2) representere 3945 –
2765 = 1180 bilturer i døgnet, og 578 – 405 = 173 biler i topptimen i sommerdøgnets
kveldsrush, alle tall sum begge retninger. I de høyest belastede timer om sommeren,
topptimen i kveldsrushet, vil det altså teoretisk kjøre én bil hvert 13. sekund fra Sagaveien ut
på Kolåsveien, og det samme antall fra Kolåsveien inn Sagaveien, mot hvert 18. sekund i dag.
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
6
15
KJØREMØNSTER – FORDELING AV TRAFIKK
For å kunne si noe om hvilke konsekvenser det tillegget i trafikken som den planlagte
bebyggelsen genererer har på omgivelsene, må det gjøres et anslag på hvor trafikantene
kommer fra og hvor de skal til, det vil si et anslag på fordeling av trafikken på omkringliggende veinett. Deretter må det gjennomføres kapasitetsberegninger av de kryssene som får
noen særlig økt trafikk.
Det vesentligste av boligbebyggelsen i Son ligger syd for planområdet, slik at den aller største
del av trafikken som virksomhetene i planområdet genererer er rettet mot syd. I nord er det
imidlertid store områder med fritidsbebyggelse. Det er som nevnt sommertrafikken som gir
de høyeste belastninger på veinettet og som således legges til grunn for kapasitetsberegningene. I beregningene regnes således med en betydelig trafikk også fra nord. Trafikk
mellom boligbebyggelse og forretninger har en klar topp i timen rundt endt arbeidstid, det vil
si mellom kl 16 og 17, mens trafikk mellom fritidsbebyggelse og forretninger har en større
spredning over dagen, og denne del gir derved mindre belastning i topptimene. Disse
resonnementer legges til grunn for våre anslag på trafikkfordelingen.
Etter en overslagsmessig vurdering av bebyggelsens lokalisering i Son, og av de nevnte
forhold mellom fastboende og fritidsboliger, anslår vi en fordeling på i størrelsesorden 25 %
nordover og 75 % sydover i sommerdøgnenes topptimer i kveldsrushet. Det vil si at av
tillegget i sommerdøgntrafikken på 1180 kjt. er 295 rettet mot nord og 885 mot sør.
Tilsvarende for topptimetrafikken er at av et tillegg på 173 kjøretøyer går 43 kjøretøyer
Kolåsveien nordover og 130 kjøretøyer sørover mot Storgata og Sonsveien. I krysset mellom
Kolåsveien og Storgata deler trafikken seg igjen, én del går Storgata østover mot
rundkjøringskrysset mellom Grevlingveien og Sonsveien, og én del går Storgata gjennom
sentrum og sørover mot Brevikveien. Alle tall representerer sum begge retninger.
Ved Sonsveien ca 1300 m øst for krysset mellom Storgata og Kolåsveien ligger en annen
dagligvareforretning, Kiwi Sletta. Denne forretningen skyver grensen for ”influensområdet”
til Kiwi Son mot vest. Sørover langs Storgata og Brevikveien er det ingen slike forretninger i
dag, men det planlegges en slik ca 3 km syd for Son sentrum. Denne forretningen skyver
tilsvarende grensen for influensområdet nordover. Storgata gjennom Son sentrum er svært
vanskelig, og det er grunn til å tro at høyst halvparten av trafikken fra reguleringsområdet vil
gå denne veien mot boligområdene syd og vest for Alicenborg. Tillegget til dagens
topptimetrafikk gjennom Son sentrum vil således kunne bli i størrelsesorden 60 kjøretøyer i
topptimen, sum begge retninger, det vil si ett kjøretøy i minuttet i denne timen. Den samme
økningen må påregnes i Storgata østover mot Sonsveien.
Total økning
Pr døgn
Topptime
Tabell 4
1180
173
Kolåsvn. Nord
295
43
Fordelt på
Storgt/Sonsven
443
65
Storgt/Brevikvn
442
65
Fordeling av trafikkøkningen på omkringliggende veier
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
7
16
KAPASITETSBEREGNING AV KRYSS MELLOM SAGAVEIEN
OG KOLÅSVEIEN
Det er ikke gjennomført noen trafikktellinger i Kolåsveien, men i forbindelse med
reguleringsarbeidet i 2007 ble det antydet en sommerdøgnstrafikk i området rundt Sagaveien
på i størrelsesorden 4.500 kjøretøyer. Det er gjennomført en kapasitetsberegning av det
søndre krysset mellom Sagaveien og Kolåsveien med følgende forutsetninger:
-
-
-
Trafikk til og fra planområdet i sommerdøgnets topptime med retningsfordeling som
beskrevet ovenfor.
Sagaveien danner en sløyfe med to kryss ut mot Kolåsveien. Det nordre krysset er
oversiktlig og har gode stigningsforhold, mens det søndre er vanskeligere. Selv om det
meste av trafikken er rettet mot syd antas at en noe mindre andel vil benytte dette krysset
enn retningsfordelingen på Kolåsveien skulle tilsi. Vi anslår en fordeling mellom
kryssene på 40 % på det nordre og 60 % på det søndre.
Det er som nevnt ikke gjennomført tellinger i Kolåsveien, men brevet fra Statens
vegvesen av 14.5.2008 nevner at tidligere reguleringsplan for Kiwi m.fl. opererer med en
sommerdøgnstrafikk forbi planområdet på 4500 kjt. Fordi en større del av trafikken til
og fra planområdet er rettet mot syd, har vi i denne beregningen benyttet 4000 kjt nord
for krysset og 5000 kjt syd for krysset.
For den øvrige trafikken på Kolåsveien anslås andelen som går i topptimen til 12 % av
døgntrafikken.
Med ovenstående forutsetninger får vi følgende trafikkmengder i det høyest belastede kryss
mellom Sagaveien og Kolåsveien, sommerdøgn, topptimen i kveldsrush.
Figur 6
Trafikkbelastning i topptimen i sommerdøgnets kveldsrush, søndre kryss mellom Sagaveien
og Kolåsveien. Trafikk fra planlagt bebyggelse inkludert.
En kapasitetsberegning med programmet f-kryss viser (Se vedlegg 3) at det i de høyest
belastede timer, topptimen i kveldsrushet i et sommerdøgn, kan påregnes i gjennomsnitt 7
sekunders ventetid for kjøretøyer i Sagaveien som skal ut i Kolåsveien, og at det kun for 5 %
av trafikken vil oppstå kø på to kjøretøyer, ellers ingen kø. Dette må anses være akseptabelt,
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
17
og at det således må kunne konkluderes med at av hensyn til trafikkavvikling (kødannelser og
ventetider) vil den planlagte bebyggelse ikke kreve noen kapasitetsøkende tiltak.
8
FREMTIDIGE TRAFIKKFORHOLD
Trafikk i Kolåsveien
Etter at reguleringsplanen av 2007 ble fremlagt (og kommentert av Statens vegvesen) er det
tatt i bruk en golfbane noe nord for planområdet. Trafikk til en golfbane er imidlertid
minimal. Det går ut én gruppe på høyst 4 personer hvert 10. minutt. Om man regner at hvert
lag representerer 1,5 biler, gir dette en trafikk på høyst 18 biler pr time, sum begge retninger.
Videre nevnes at det i kommuneplanen er avsatt et næringsområde på om lag 20 daa på
vestsiden av Såna, umiddelbart nord for brua. Verken utnyttelsesgrad, hva slags virksomheter
eller tidspunkt for eventuell utbygging er kjent. Det tredje større området i nærheten er
Alicenborg, med et utbyggingspotensiale på opp mot 50 daa. Også her er utnyttelsesgrad og
utbyggingstidspunkt ukjent.
Vi har derfor på dette tidspunkt funnet det hensiktsmessig å bruke EFFEKT (Statens
vegvesens verktøy for å gjennomføre nytte-kostnadsanalyse av veg- og trafikktiltak) for å
anslå trafikkutviklingen. EFFEKT’s prognoser anslår den generelle årlige trafikkutviklingen i
Akershus til å bli 1,6 % frem til 2014 og 1,8 % videre frem til 2020. Det vil si en
multiplikasjonsfaktor på ca 1,2 på 10 år. Det er gjennomført en beregning av kølengder og
ventetider i det samme kryss som ovenfor hvor denne trafikkveksten er innarbeidet. Det
gjøres her oppmerksom på at den samme veksten er lagt inn også for trafikken i Sagaveien,
hvilket sannsynligvis resulterer i for høye tall, i og med at det her allerede er tillagt trafikk fra
den planlagte bebyggelse. Vi får da følgende trafikkmengder i det høyest belastede krysset
mellom planområdet og Kolåsveien:
Figur 7
Trafikkbelastning i søndre kryss mellom Sagaveien og Kolåsveien, topptimen i
sommerdøgnets kveldsrush, med planlagt utbygging og trafikk fremskrevet 10 år
Beregningene her (Se vedlegg 4), viser at det kan påregnes i gjennomsnitt 11 sekunders
ventetid for kjøretøyer i Sagaveien som skal ut i Kolåsveien, og at det for 5 % av trafikken vil
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
18
oppstå kø på 2-3 kjøretøyer, ellers 1-2 kjøretøyer. Også dette må anses avviklingsmessig
høyst akseptabelt. I forhold til dagens situasjon øker gjennomsnittlig ventetid med 4
sekunder, og antall biler i kø øker med én bil.
Trafikk i Storgata, Sonsveien og Grevlingveien
Som nevnt er Storgata gjennom Son sentrum svært vanskelig, med innsnevringer til ett
kjørefelt flere steder. Spesielt på disse stedene er det om sommeren til tider problematiske
forhold for fotgjengere mellom sentrum i syd og båthavnen i nord. Det er derfor vedtatt å
etablere en strandpromenade, en gangvei på strekningen Son Havn nord til forbi torvet i sør,
hvilket vil bedre disse forhold betydelig.
Kommunen har også planer om å stenge Storgata for gjennomkjøring noe sør for
sentrum/torvet på den tiden det er størst trafikk, altså midt på sommeren. I kapittel 2 er nevnt
at innsnevringene i Storgata begrenser trafikken her til maksimalt 350 – 400 kjt/t. Det antas
her for enkelhets skyld at trafikken i dag til og fra Storgata gjennom sentrum er likelig fordelt
på Storgata/ Sonsveien og Kolåsveien. Stengningen vil da medføre at trafikken på
Storgata/Sonsveien både øst og vest for rundkjøringskrysset vil forbli uendret, riktignok med
en annen retningsfordeling, men trafikken på Grevlingveien vil kunne øke med 350-400 kjt/t.
Om vi forutsetter at:
- Storgata gjennom sentrum stenges for biltrafikk og at denne trafikken overføres til
Grevlingveien
- denne trafikken har samme fordeling på Sonsveien og Kolåsveien som angitt ovenfor for
trafikken til eiendommene til Sagaveien,
- trafikken frem til år 2020 øker med 20 %
- eiendommene som sogner til Sagaveien er utbygget etter reguleringsplanen
vil vi kunne få en trafikk i krysset mellom Grevlingveien og Sonsveien i sommerdøgnets
topptime som vist i figur 5.
Figur 5 Trafikk i kryss mellom Grevlingveien og Sonsveien ved stengning av Storgata gjennom
sentrum, sommerdøgn, topptime
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
19
Kapasitetsberegningen (Se vedlegg 5) viser at vi her får en belastning på den mest trafikkerte
veiarmen, Grevlingveien, på henimot 50 %, ingen kødannelse og ventetider på 6-7 sekunder,
altså trafikkavviklingsmessig meget akseptabelt.
9
STØY- OG LUFTFORURENSNING
9.1
Støyberegninger
Det er gjort støyberegninger for to representative snitt i Sagaveien, Sagaveien mot sør og
Sagaveien mot nord. Disse snittene er valgt fordi det er her trafikkøkningen vil være størst,
relativt sett. Disse beregningene legges til grunn for en generell vurdering av støymessige
konsekvenser av planforslaget. NB Støy versjon 6.0 er benyttet for å beregne støynivåer.
Trafikkdata. Tabell 5 viser hvilke trafikkdata som er benyttet i beregningene. ÅDT i
Sagaveien er anslått basert beregnet turproduksjon / sommerdøgntrafikk. Videre er det lagt til
grunn at 60 % av trafikken kjører sørover, og 40 % av trafikken kjører nordover i Sagaveien.
Tabellen viser at ÅDT i Sagaveien øker med i størrelsesorden 30 % som følge av utbygging.
Veg
ÅDT , dagens
situasjon
ÅDT, etter
utbygging
Snitt I, Sagaveien (nord)
830
1175
Snitt II, Sagaveien (sør)
1250
1760
Tungtrafikkandel
Hastighet
Stigning
3%
30 km/t
0%
3%
30 km/t
5%
Tabell 5: Trafikkdata i støyberegningene
Standard trafikkfordeling over døgnet for ”Byveg” (jfr. beregningsprogrammet NBStøy) er
benyttet i støyberegningene. Valg av type veg handler primært om andel nattetrafikk.
”Byveg” har lavere nattetrafikk enn riksveg.
Generelt om støy.
Støy er uønsket lyd. Støysjenansen viser seg å være særegen for
ulike typer kilder (i dette tilfelle vegtrafikk). Reaksjonen på
støyen er knyttet til det spesielle ved selve støyen (varighet,
styrke, karakter, hyppighet mm) og støykilden. Støy fra ulike
kilder skal derfor som hovedregel beskrives og vurderes hver
for seg. Figur 6 viser eksempler på forhold som skaper ulike
støynivåer. Selv om det finnes store individuelle forskjeller
mellom personer vil andelen av befolkningen som føler seg
plaget av støy øke med økende støynivå. I den forbindelse er
det utarbeidet retningslinjer både for akseptable utendørs
støynivåer i Norge og grenseverdier for støykrav innendørs til
nybygg, eller eksisterende bebyggelse ved nye eller ombygde
veganlegg.
Figur 6: Aktiviteter som skaper ulike støynivåer.
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
20
Trafikkstøy varierer med trafikkmengden for et gitt tidsrom. På grunn av den store
spennvidden fra den svakeste lyd vi kan oppfatte til smertegrensen benyttes en logaritmisk
skala for å beskrive støynivå. Hver gang energien i en lyd fordobles, øker lydnivået med 3
dB(A), men menneskets subjektive reaksjon på endringer i lydnivået er:




1- 2
3-5
5 - 10
> 10
dB(A): opp mot merkbart
dB(A): godt merkbart
dB(A): vesentlig merkbart
dB(A): dobling støy
Grenseverdier for støy fra vegtrafikk. For utendørs oppholdsarealer gjelder grenseverdier i
henhold til ”Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)”.
T-1442
Bidragskilde
Utendørs
støynivå
(døgngjennomsnitt)
Utendørs
støynivå i
nattperioden kl.
23-07
Lden,frittfelt
L5AF
GUL sone
Vegtrafikk
GUL sone
55-65 dB
70-85 dB
Utendørs
støynivå
(døgngjennomsnitt)
Utendørs i
støynivå i
nattperioden kl.
23-07
Lden,frittfelt
L5AF
RØD sone
RØD sone
> 65 dB
> 85 dB
Begrep
Definisjon
Lden,frittfelt
Ekvivalent støynivå frittfelt med ulik vekting over døgnet. Trafikk
om kveld og natt vektes strengere enn om dagen
LEkv
Døgngjennomsnitt med lik vekting over døgnet
L5AF
Maksimalnivå i forhold til antall hendelser i løpet av en gitt periode
(5% av hendelsene)
Generelt gjelder følgende:


Støynivå over >55 dB: skal utredes for støytiltak.
Støynivå <55 dB: utløser ingen tiltaksplikt.
For vegtrafikk er det som regel trafikkfordelingen over døgnet (ikke maksimalnivået) som vil
utløse støytiltaksplikt.
Det er beregnet Lden,frittfelt som er ekvivalent støynivå frittfelt med ulik vekting over døgnet.
Trafikk på kveld og natt er dermed vektet høyere enn dagtrafikk.
Beregningsresultater og vurdering. Tabell 6 viser beregnede støynivåer i beregningspunkt
2 m over bakken i en avstand på 8 m fra senterlinjen av Sagaveien, dvs. 5-6 meter fra
vegkanten.
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
21
Veg
Støynivå,
Lden, dagens
situasjon
Støynivå,
Lden,
framtidig
situasjon
Endring i
støynivå
Snitt I, Sagaveien (nord)
52 dB
53,6 dB
+ 1,6 dB
Snitt II, Sagaveien (sør)
53,4 dB
55,1 dB
+ 1,7 dB
Tabell 6
Beregnede støynivåer langs Sagaveien
Angitte støysoner i retningslinje T-1442 legges til grunn for vurderingene. For begge snittene
viser beregningene at med dagens trafikkmengder er det hvit støysone 5-6 m fra vegkanten
av Sagaveien. En kontrollberegning viser at områdene helt inntil Sagaveien ligger i gul sone
med støynivåer på i størrelsesorden 58 – 60 dB (Lden), begge snitt.
Beregningene viser at støynivåene kan øke med mellom 1- 2 dB som følge av utbyggingen, en
slik støyøkning vil være opp mot merkbart. I snitt II mot sør medfører trafikkøkningen at
bebyggelse som ligger 5-6 m fra vegkanten kommer i nedre del av gul støysone.
De to beregnede snittene er valgt fordi det er her man har den største trafikkøkningen på
grunn av utbyggingen, relativt sett. Når man beveger videre ut på vegnettet i Son og lengre
unna planområdet, blir den lokale støyvirkningen av økt trafikk på grunn av utbyggingen
mindre. Dette både fordi trafikken fra planområdet fordeles på flere veier og at disse vegene i
utgangspunktet har større trafikkmengder enn Sagaveien.
Hovedkonklusjonen blir derfor at den planlagte utbyggingen i liten grad vil påvirke støybildet
i Son.
9.2
Luftkvalitet
Nasjonale mål for luftkvalitet skal legges til grunn i planlegging. Disse nasjonale målene
(vedtatt av Regjeringen i 1998) angir anbefalte mål for luftkvalitet, både for svevestøv (PM10)
og nitrogendioksid (NO2). Som oftest er det svevestøv (hovedsakelig forårsaket av
oppvirvling av asfalt fra piggdekkslitasje) som er hovedutfordringen når det gjelder lokal
luftkvalitet.
Det er ikke gjort beregninger av luftkvalitet i denne analysen. Konsentrasjoner av forurenset
luft skyldes to hovedfaktorer; den generelle bakgrunnskonsentrasjonen i et område og
trafikkmengden på den aktuelle vegen. Verken områdes beliggenhet (Son) eller
trafikkmengden på vegnettet i Son tilsier at dette er en vesentlig problemstilling i denne
plansaken.
10
PARKERING
Nedenfor er listet opp de 316 tilgjengelige parkeringsplassene i Son sentrum fordelt på 9
forskjellige plasser, samt noen stikkord om belegg.
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
Sted
22
Son havn Nord
Havnegata
Antall
plasser
38
76
Avgift/
gratis
Gratis
Gratis
Daglig
belegg
Lite
Middels
Atlanticgården
Sagavn /KIWI
Son torv
Son torv syd
Son kro
Sonstranda
36
38
36
20
12
35
Avgift
Avgift
Avgift
Avgift
Gratis
Gratis
Middels
Godt
Godt
Middels
Godt
Godt
Viktoria/Huitfeldt
30
Avgift
Godt
Kommentarer
Fylles opp ved arrangementer
Brukes av beboere selv om de har eget P-hus
med 59 plasser i nabogården (COOP). Dette er
nesten ikke i bruk pga vanskelig atkomst
Private plasser, men brukes av ”alle”
Private plasser, men brukes av ”alle”
Plan om å halvere plassen til fordel for torvet
Leies ofte ut til arrangement om sommeren
Reservert for gjester til kroa
Reguleringsplan vedtatt legger til rette for 50
nye plasser, dvs til totalt 85 plasser
Private plasser, men brukes av ”alle”
Under vanlige forhold, utenom de perioder det er spesielle arrangementer, har de fleste av de
avgiftsbelagte plassene i sentrum pluss gratisparkeringen på Sonstranda et godt belegg, det vil
si at plassene er tilnærmet fulle i de høyest belastede timer. Avgiftsparkeringen på Son torv
syd pluss de store gratisparkeringsplassene i nord har middels til lite belegg. Avstanden fra
disse plassene i nord til Son torv er kun 300 – 350 m. En må derfor kunne si at parkeringssituasjonen i Son i rimelig grad er tilfredsstillende under ”vanlige” forhold. Under større
arrangementer om sommeren vil det naturligvis være annerledes, men det vil ikke være riktig
å dimensjonere sentrumsparkeringen for slike spesielle forhold.
Reguleringsplanen for KIWI-, Victoria- og Huitfeldtgårdene legger til rette for et tillegg på ca
70 parkeringsplasser i tillegg til de 80 eksisterende ved/rundt disse eiendommene, altså et
tillegg på 87 %. Forretnings- og kontorarealet vil imidlertid øke i omtrent samme grad, med
80 %, men i tillegg legger planen til rette for bygging av 18 leiligheter flere en det er i dag.
Parkeringssituasjonen i Son vil således ikke bedres ved den planlagte utbyggingen, snarere en
mindre forverring. Det er likevel grunn til å tro at parkeringssituasjonen fortsatt vil være
tilfredsstillende under vanlige forhold. Om det skulle vise seg at det blir vanskeligere å finne
parkeringsplasser i Son etter en utbygging, vil man kunne avhjelpe situasjonen ved å
avgiftsbelegge gratisplassene, eventuelt tidsbegrense bruken av dem. Ved å gjøre dette i
Havnegata, slik at beboerne der bruker parkeringshuset, fås raskt ca 50 nye plasser til
disposisjon for allmennheten. Disse plassene nord for sentrum og 50 nye plasser i Sonstranda
syd for sentrum, er naturligvis begge med på å bedre situasjonen.
11
TETTSTEDETS TÅLEGRENSE
Ovenstående kapasitetsberegninger viser at både Kolåsveien, Storgata nord og øst for
sentrum, Sonsveien og Grevlingveien samt kryssene på disse strekningene har trafikkavviklingsmessige akseptable forhold i dag. Det vil de også ha etter at områdene som sogner
til Sagaveien og de områder som kommunedelplanen for Son har avsatt til bolig og næringsvirksomhet, er utbygget med en rimelig stedstilpasset utnyttelsesgrad. Det må imidlertid
nevnes at det i Son av og til er større arrangementer, som eksempelvis Hollenderseilasen, hvor
svært mange strømmer til stedet, og hvor kjørende da må påregne kødannelser og større
Vestby Kommune
Asplan Viak AS
Trafikkanalyse Son
23
ventetider i og nær Son sentrum. Men dette må man ”leve med”, da det er urealistisk å
dimensjonere etter slike eksepsjonelle forhold.
Storgata gjennom Son sentrum er som omtalt svært vanskelig med sine innsnevringer til ett
kjørefelt og smale/manglende fortau. Dette aksentueres sommerstid med mange syklister og
fotgjengere. På denne tiden er det ofte ventetider for de kjørende på grunn av motgående
trafikk av alle kategorier, med redusert trafikksikkerhet som resultat. På et par steder er det så
smalt at busser riktignok kan passere, men ofte med skader både på buss og bygninger som
resultat.
Bygningene som gir disse begrensningene i Storgata er fredet/vernet, og det arbeides derfor
på andre områder for å bedre forholdene:
-
-
-
Vestby kommune og kollektivtransportselskapet Ruter arbeider for å få lagt bussruten om
slik at den går Grevlingveien, Sonsveien/Storgata og Kolåsveien bort til Sagaveien hvor
man legger opp til bussene kan vende ved å kjøre veisløyfen rundt COOP-bygget.
Gangavstanden for en del beboere vil ved denne omkjøringen øke, men den alt
overveiende del av bebyggelsen vil likevel ha mindre enn 500 m til nærmeste busstrasé.
Det vurderes å stenge Storgata for gjennomkjøring i sommermånedene, og utvide
parkeringsmulighetene på begge sider av denne stengningen. Dette har naturligvis den
ulempen at kjørelengden øker for en del bilister, især de som har start og mål umiddelbart
sør for stengningspunktet, men trafikksikkerheten for de myke trafikanter i sentrum
bedres betydelig.
Det skal etableres en strandpromenade, en gangvei langs sjøen fra Son Havn Nord og
sørover til forbi torvet. Det blir derved mulig å gå ”bilfritt” på hele denne strekningen.
Store deler av året er trafikksituasjonen i Son sentrum uproblematisk, og det er langt igjen til
en eventuell tålegrense. Det er kun et ferie-/sommermånedene som er vanskelige. Det er
imidlertid grunn til å tro at de tre nevnte tiltak vil resultere i at trafikksituasjonen i sentrum vil
være tilfredsstillende også i denne tiden. Dette forhold, kombinert med at de ovenstående
kapasitetsberegninger viser at trafikken kan avvikles tilfredsstillende også ved en
sommerstengning av Storgata i sentrum, gjør at vi er av den oppfatning at diskusjonen om
stedets tålegrense bør kunne utsettes, og at man følger opp ved å registrere trafikkbildet etter
at de nevnte tiltak er gjennomført.
Vestby Kommune
Asplan Viak AS