Transcript Å bygge virkelige broer mellom faglige verdener er et kamikaze

Ideer
20
Nr. 41 / 17.–23. oktober 2014
22
essay p
mat Matpolitiske spørsmål må løftes ut av middelklassens svøpe og gjøres til et fellesskapsprosjekt.
25
debatt p
bioteknologi Downs syndrom kan kun
fjernes ved å fjerne individet.
Morgenbladet
Tips? Innspill? Respons?
Send epost: [email protected]
kronikk
på k a n t e n
Drømmen om tver
John Erik Riley
Forfatter av romaner, noveller, dikt og essays.
Forlegger i CappelenDamm, med sterk
interesse for Balkan, gjør opp status i
Handke-debatten.
– Med ordskiftet rundt Ibsenprisen og Peter Handke har vi også
fått en langvarig debatt i Norge
om Balkan nå. Eller har vi det?
– Vel, jeg har fulgt denne
debatten og deltatt litt selv, ikke
minst fordi jeg skjønnlitterært har
skrevet mye om Bosnia, og også noe
om Kosovo. I utgangspunktet er det
holdt et relativt høyt nivå til tross
for krumspring. Men uavhengig av
det norske ordskiftet tenker jeg på
bosnierne oppe i dette og på
bosnisk historie, hvordan tingene
har vært der, hvordan situasjonen
er der nå. Det var jo forskjell på
Bosnia-konflikten og Kosovo-konflikten, og videre konflikten
mellom Serbia og Kroatia, som
foregikk i forkant. Slovenias
løsrivelse fra Jugoslavia inntraff jo
før dét igjen… Sammenhengene og
detaljene har lett for å forsvinne.
– Er det lov til å si at priser
som gis og/eller fratas Peter
Handke ikke er det største
problemet på Balkan i dag?
– Det må være helt på sin plass å
si det. Altså: Den debatten vi har
hatt er viktig, men den virker etter
hvert fastlåst, og det blir vel i hvert
fall ingen enighet. Dét er mange
store debatters problem: Det
begynner å handle om ytringsfrihet, om Nygaard versus Knausgård,
og så ender man med å fjerne seg
fra noe av utgangspunktet, situasjonen på Balkan. Jeg ville heller sett
en større interesse for disse
landene. Nasjonalistene har vunnet
valget i Bosnia, vi opplevde denne
uken en dramatisk hendelse med
en drone under fotballkampen
mellom Serbia og Albania, som
måtte stanses… Begge deler viste
hvor betent det fortsatt er der.
– Hvordan bør vi se på Balkan?
– Både ideologisk, hva angår
kulturkamp og i antall døde, så var
Balkan-konfliktene de viktigste i
Europa på 1990-tallet, og de virker
nærmest borte fra hukommelsen
her. Nå vel, noen av debattantene
har fått frem dette: Pris til Peter
Handke eller ikke, så er det et
eskalerende konfliktnivå i deler av
Europa. Kanskje mindre som
dramatikken i Irak, mer som den
som har ulmet på Kypros i førti år
nå. Jeg er en tilhenger av at vi
følger med på slike situasjoner.
Arbeidsledigheten i Bosnia er på
mer enn 40 prosent. Det, pluss
ekstreme forhold hva gjelder etnisk
splittelse… Vel, vi kjenner jo den
oppskriften fra før.
Lasse Midttun
Å bygge virkelige broer mellom faglige verdener er et kamikaze-prosjekt.
D
en pågående jubel over Nobelprisen i medisin for 2014 til norske hjerneforskere bør ikke
massere oss til en hjernestans.
Det er forførende, men diabolsk vanskelig å drive med cutting edge-forskning. Man risikerer å bli kalt en faglig
idiot eller beskyldes for å drive med
«pseudovitenskap».
Et eksempel på slik forskning er arbeidet til den berømte amerikanske
evolusjonære biologen og antropologen David Sloan Wilson. I de siste årene
er Wilson blitt interessert i Norge som
eksempel på et rettferdig samfunn og
har i den forbindelse begynt et samarbeid med en gruppe norske forskere i
«The Norway Project» (blant annet undertegnende, Dag Hessen, Kalle
Moene, Atle Midttun, med flere).
Wilson forsøker å bygge et nytt forskningsparadigme som utfordrer status
quo. Som hans samarbeidspartnere er
vi blitt slått av hvor mange misforståelser dette skaper. Og det nåværende
status quo er at – ja, vi bør fremme
tverrfaglig forskning, men helst på et
platonsk vis, i rapporter og årsplaner. Å
bygge virkelige broer mellom faglige
verdener er et kamikaze-prosjekt. I en
kronikk i Aftenposten 10. september
har Glenn-Peter Sætre, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, anklaget
Wilson for to tverrfaglige synder: 1) å
dyrke forskning basert på et «kontroversielt teoretisk fundament», og 2) å
drive en romanse med politikk og kulturhistorie som er skadelig for biologiens omdømme.
Det som er kontroversielt, er Wilsons
teori om at konkurranse og den selviske oppførsel – som ofte bestemmer individuell suksess innenfor grupper –
fører til en fiasko på det kollektive
nivået. Gruppenes suksess er avhengig
av samarbeid mellom medlemmer.
Sætre er uenig: Det finnes liten empirisk støtte for en «altruisme»
som fremmer gruppens beste.
Den andre faren Sætre
peker på, er en flørt
mellom biologi, statsvitenskap og humaniora.
En slik kobling har en
gang ført til sosialdarwinisme med fatale
konsekvenser. Det er
best hvis biologer
driver med biologi og
ikke med politiske betraktninger, punktum.
Selv om Sætre har et
poeng i at politisering av
biologi kan være hasardiøst,
har han bommet på to fronter:
1) Som Wilson argumenterer for,
har det de senere årene utviklet seg
en ny, sofistikert biologi mottagelig for
innsikter fra neurovitenskap, kulturhistorie og kulturantropologi. 2) Mange
kloke hoder mener at løsninger på de
nåværende klima- og økonomiske utfordringer bare finnes i et bedre samarbeid og kommunikasjon mellom folkegrupper – og mellom vitenskap og offentligheten. Og så hører vi i Oslo – et
universitet som ligger på den respektable 69. plass i verden – at nei, biologer
er på sitt beste når de driver med biologi og at forskning på samarbeid og
dets utfordringer bør overlates til sosiologer. Kan vi se litt nærmere på det intellektuelle eventyret Wilson byr på?
I The Origins of Political Order (2011)
beskriver Francis Fukuyama drømmen
om et ideelt sosialdemokrati – med en
sjenerøs velferdsstat, individuelle rettigheter og rettssikkerhet – som en
lengsel etter «Getting to Denmark».
Alle ønsker å finne ut hvordan man kan
Illustrasjon: Espen Friberg
forvandle Somalia, Irak eller Afghanistan til det mytiske Danmark, skriver Fukuyama. Hans konklusjon er at det ikke
er én rute, men mange veier som fører
til «Danmark». Å studere disse rutene
er et kinkig prosjekt, for ett samfunns
suksess har ofte å gjøre med historisk
flaks og betingede forhold som ikke kan
kopieres andre steder.
Fukuyamas spørsmål ligger også bak
Norway Project, men hovedspørsmålet
stammer fra Wilsons evolusjonære antropologi: I hvilken grad er det menneskelig samarbeid og partnerskap som
har bidratt til Norges status som det rikeste og mest egalitære liberaldemokratiet på planeten? Det som er innovativt ved prosjektet, er et synergisk perspektiv på mekanismene for Norges
suksess: en kombinasjon av innsikter
fra evolusjonær biologi, humaniora og
samfunnsfag. Spørsmålet som spøker i
bakgrunnen er: Er den «norske modellen» på vei opp, eller i ferd med å gå til
grunne?
Det er sant at signaturen ved små
norske bygdesamfunn har vært teamarbeid, som ifølge Wilson viser seg å
være mer fordelaktig for et fellesskap
enn ren rivalisering. Kort sagt er hans
hypotese at Norge er blitt en sosialdemokratisk suksess delvis fordi sosiale
kontrollmekanismer og samarbeidsetikk som har fungert på landsbynivå, er
blitt overført til en «nasjonal landsby».
For å sammenligne denne modellen
med USA: I en viss periode dyrket
begge land det samme idealet om et
selvforsynende og selvstyrende samfunn. Men i Norge ble det beriket med
dugnad og forsterket av fremveksten av
en konsensusstrategi for å unngå majoritetens despotisme eller minoritetens
plyndring. I USA derimot ble denne
ideer
Morgenbladet Nr. 41 / 17.–23. oktober 2014
21
Kronikk sendes til [email protected]
Maks 7000 tegn, inkludert ordmellomrom. Redaksjonen
betinger seg retten til å forkorte innsendte manuskripter.
Frist for innlevering tirsdag kl. 10.00.
rrfaglighet
notert
Jeg har ingen problemer
med å forstå at kvinner
er interessert i maskara
og Midtøsten.
Cosmopolitan-redaktør Joanna Coles forsvarer
damebladenes miks av karriereråd og sminketips
Eggfrys
Karrierepress forkledt som likestilling
Snakk om frynsegoder: Denne uken fortalte blant andre
Dagbladet at Facebook, og
sissel Gran om å sette grenser •S. 26 Northug anmeldt • S. 51
snart Apple, tilbyr å betale
for eggfrysing for sine
kvinnlige ansatte. Dermed
kan damene, på jobbens regning, vente med å bli mor til
karrieren har tatt av. Slik
samtale og utskjelling
skal selskapene lokke flere
kvinner inn i den mannsdominerte Silisiumdalen. Dette kan virke som et likestilMorgenbladet
26. september
lingstiltak, men er i praksis
det motsatte: I stedet for å
legge til rette for at begge kjønn har like muligheter i
arbeidsmarkedet, bruker selskapene teknologi til å late
som om det ikke er forskjeller på kjønnene. For øvrig
er ikke eggfrys noen garanti for senere barnelykke. Notisredaksjonen venter spent på søksmålene selskapene
vil få mot seg fra sine barnløse ansatte om fem-ti år.
Makan.
Harald Stanghelle tror
ikke på eget rykte.
Grete Brochmann:
Svensk selvgod moralisme.
I N T E RVJU A K T UE LT
K RoNIK K Id E E R
p
s Id E 2
p
s Id E 24
Kr 39,–
26. SEP. – 2. OKT.
2014
Årgang 195
nr. 38
en uavh en g ig u keavis om p ol it ikk , ku lt u r o g for s kn in g
Foto: Christina Ulriksen
Nedfrysing av egne egg gjør det mulig
å føde langt ut i overgangsalderen.
Men når passer det best å få barn?
The Norway
Project
Tverrfaglig
forskningsprosjekt
med utspring i den
amerikanske
tankesmien The
Evolution Institute.
Flere norske
forskere er med.
Norge brukes som
casestudie for å få
innsikt i hvilke
historiske
evolusjonære
prosesser som har
bidratt til nordmenns høye
levestandard og
livskvalitet.
Målet er å komme
opp med konkrete
anbefalinger om
hva som øker
livskvalitet og
samarbeid
mellom
mennesker i
Norge og andre
land.
en verdighet. Respekter den. Fucking
journalists. Fuck off.
Dette var alt Morgenbladet fikk ut
av Peter Handke da han kom til Oslo
og Skien for å motta Ibsenprisen.
Performancekunstner Julian Blaue fikk
møte Handke til samtale dagen etter
prisutdelingen.
Les samtalen, om hva som skjedde
da Nationaltheatret ble åsted for et
teaterslag, og om Handkes teaterstykke
Immer noch Sturm, som gikk for halvfulle saler i Oslo.
Ǡ Les mer på side 36 og 44-47
illUstrasjon: bymUseet i bergen
Plutselig glapp det bare ut, et spørsmål
like antilitterært som alle andres, men
likevel tenkt, i det stille stresset, som en
forsiktig innledning til en samtale som
kunne fortsettes senere:
- Hvordan opplever du alt bråket som
omgir deg i Norge?
Handke svarte omtrent slik:
- Hvorfor er du en jævla journalist?
Dere spør alle om det samme. Dra til
helvete. Hvorfor stiller ingen spørsmål
om arbeidet mitt? Jeg er en forfatter,
jeg har jobbet hele livet, og jeg har
forsøkt å behandle noen ideer. Jeg har
Foto: Derk ziljer
AKTUELT sIdE 8–13
IBsENPRIsEN Har vi forstått mer av Peter Handke nå?
V E sT L A N d E T s sVØ P E
K L A s s I s K PÅ K LU B B
BØK E R
A K T UE LT
Klassiskfolket inntar
Spedalskhetens
norske historie handler nattklubbene for
å lokke de unge inn.
også om politikk.
P
s Id E 48
P
s Id E 20
Geologi
Våre millioner hull
I år 2000 foreslo to forskere at
menneskehetens endringer
av jorden kvalifiserer til en ny
geologisk epoke: Antropocen,
menneskenes
æra. Atmosfæren har fått en ny sammensetning, og vi
flytter mer jord og sten enn naturen selv makter – for
å nevne noe. Nå har forskere fra England påpekt at endringene under bakkenivå kan være vel så omfattende
som de på overflaten. Studien, som er i trykken i tidsskriftet Anthropocene, trekker frem gruvedrift og borehull i Storbritannia som eksempler. Borehull er som
nålestikk å regne, men mer enn én million er registrert.
Konklusjonen er at den menneskeskapte sfæren strekker seg langt nedover i jordskorpen. Vi minner om verdens dypeste borehull på Kolahalvøya som endte på
12 262 meter. Og da har vi ennå ikke diskutert gjennomhullingen av kontinentalsokkelen.
Foto: Getty Images
modellen gradvis knyttet til en svært Kan globale trusler gjøre Norge sårbart
konkurranseorientert etos. Videre, og utsatt for et «evolusjonært brudd»?
mens staten i USA er blitt sett på som En skeptiker vil si at før eller senere vil
et «nødvendig onde», har norske myn- millioner av miljøflyktninger banke på
digheter en dramatisk høy grad av dørene til det rike Norden. Vil resultasosial tillit, selv i kjølvannet av den tra- tet bli en «Festung Norge» – eller en
slutt på den norske modellen?
giske sikkerhetssvikten 22. juli 2011.
Men samarbeid er i dag i faresonen.
I sin bestselller Together (2012) argu- Med disse ertende spørsmål inviterer
menterer Richard Sennett for at et av Wilsons prosjekt til en dialog mellom
problemene ved globaliseringen er at fag som er like så dristig som den er
fruktbar. For det
den enten har elimiførste tar det sikte
nert samarbeidet
Spørsmålet spøker
på å overvinne
eller pervertert det i
det som G. P.
solidaritetens navn.
i bakgrunnen: Er den
Solidaritetens kjerne
Snow har kalt for
«norske modellen»
er en «oss-motapartheid mellom
på vei opp, eller i ferd
«to kulturer» og
dem»-mentalitet,
utfordrer akadesom faktisk kan momed å gå til grunne?
miske disipliner
bilisere, men som
til å komme ut av
også er eksklusiv og
tidvis aggressiv. Samarbeid overskriver sine ghettoer for å søke forståelse av og
derimot dikotomier og omfavner «de løsninger på dagens kriser. Den tverrandre» i arbeidet for samfunnets vel. faglige visjonen vi dyrker, presenterer
Hva skjer da med den hederlige samar- mennesker som innovative aktører snarere enn hjelpeløse ofre rammet av en
beidstradisjonen i dagens Norge?
voksende urettferdighet og minkende
Det finnes en kaskade andre spørsmål: ressurser. Den peker mot arbeidet til
For en kulturhistoriker er ideen om nobelprisvinner Elinor Ostrom, som
små, samarbeidende samfunn som har sammen med Sloan Wilson studerte loen tilsynelatende evolusjonær fordel kalsamfunn blant annet i Indonesia og
over rivaliserende arter, problematisk. Sveits og deres bruk av samarbeid og
Småsamfunn dreier seg ikke bare om overvåking av fellesressurser, for å
dugnadens velsignelser; de er veldig finne ut hvordan man kan motvirke allofte preget av milde autoritære forhold menningens tragedie. Men Norway
( jevnfør Janteloven). Vi kjenner altfor Project er også et springbrett for en
mange innovative avvikere som måtte bedre forståelse av de kulturelle, poliflytte til metropolis for å konkurrere og tiske og økonomiske mekanismer som
bli mestere på sine felt. Her er logikken har bidratt til Norges suksess. Det kan
at den kulturelle utviklingen ikke nød- gi innsikt i nåværende svakheter i den
vendigvis er forenlig med konklusjoner norske modellen. Men først og fremst
fra biologisk evolusjon. Et annet inter- kan det fremme ny forståelse av samaressant spørsmål er: Kan norske struk- beidets og tillitens rolle og dynamikk.
turer og sosiale strategier i det hele tatt Verden i krise trenger ikke flere domprojiseres til en global village? Det medagshistorier. Den trenger partnervirker ikke sannsynlig at fattige eller skap og inspirasjon.
kaotiske land kan akselerere prosessen
med «getting to Norway» på kort tid,
gitt hvor lang tid det tok før komplekse
N i na Wi tosz ek
institusjoner kom på plass i Norge. Et
ytterligere spørsmål er i hvilken grad Forskningsleder ved Senter for
den nordiske modellen kan overleve i en utvikling og miljø, UiO
verden preget av mangfoldige kriser. [email protected]
www.mor g en bl a de t.n o
Tilstandsrapport
Norsk forskning: OK
Denne uken ble Indikatorrapporten lansert, en årlig
oversikt over tilstanden i norsk forskning og utvikling.
Og vi ville dekke den på notisplass. Det var virkelig intensjonen. Men altså, hvor mange ganger kan du gjenta at norsk forskning er «et blandet bilde», tilstanden
er «noe varierende» eller at alt «selvsagt ikke [er] entydig», før selv interesserte lesere faller av lasset? Vi
ber ikke om mye – én skarve tabloid setning hadde
holdt! Men greit, dette er forskning. Nyansene er det
viktige. Vi oppsummerer slik: Tilstand OK.