Transcript Bygningsmatrise - Lavenergiprogrammet

Bygningsmatrise
Aktuelle detaljløsning er bestrevet med tallkode for hver konstruksjonstype
Beskrivelse
Trehus med reisverksvegg av
bærende plank, uisolert eller
etterisolert med innblåst
mineralull.
Skisse
Kilde: Byggforsk Byggdetaljblad
723.305
Trehus med
bindingsverksvegg, uisolert
eller etterisolert med innblåst
mineralull
Vegger
Etasjeskillere
Tak
Vindusinnsetting
Reisverk består av en rammekonstruksjon av stolper eller sviller der
mellomrommet er utfylt med stående plank av tre, med tykkelse 2
mm)
kledning. På utvendig side ble det gjerne lagt to lag impregnert papp og ett lag
utvendig kledning med 1
ofte god og dises veggene regnes derfor for å ha meget god lufttetthet
sammenlignet med bindingsverksvegger av senere dato. Konstruksjonstypen
Trebjelkelag med stubbeloftsfyll og
bordgulv. Stubbeloftsfyllet bestod gjerne
av leire, sagflis, koks eller lignende og
var ofte blandet med diverse
Normalt ble det brukt sperretak, ofte
med knevegg og taktro av rupanel med
undertakspapp. I tidlige bygg ble det også
benyttet taktro av underliggere eller
horisontale bord lagt med omlegg og
uten papp.
Vinduene var stort sett enkeltglass,
YV-01
YV-09
sydde matter med glassvatt.
TB-01 GB-01
Veggene var uisolerte eller isolert helt eller delvis med sagflis, kutterspon,
vanlig med reflekspapp med den blanke siden inn mot veggen for å øke
isolasjonsevnen noe. I mange tilfeller har denne typen vegger blitt etterisolert
Trebjelkelag med stubbeloftsfyll og
bordgulv. Stubbeloftsfyllet bestod gjerne
av leire, sagflis, koks eller lignende og
var ofte blandet med diverse
YT-04
montere varevinduer for å bedre
isolasjonsevnen, eller dette ble gjort
ved et senere tidspunkt. Mot slutten
av perioden var det også vanlig med
koblede vinduer.
V-01
Normalt ble det brukt sperretak, ofte
med knevegg og taktro av rupanel med
undertakspapp. I tidlige bygg ble det også
benyttet taktro av underliggere eller
horisontale bord lagt med omlegg og
uten papp.
sydde matter med glassvatt.
V-02
V-03
Vinduene var stort sett enkeltglass,
montere varevinduer for å bedre
isolasjonsevnen, eller dette ble gjort
ved et senere tidspunkt. Mot slutten
av perioden var det også vanlig med
koblede vinduer.
seget eller løst seg opp til pulver.
Kilde: Byggforsk Byggdetaljblad
YV-02
TB-01 GB-01
YV-09
Murbygg . Uisolert med
kompaktmur eller hulmur.
fordel med hulmur var at uttørkingen skjedde raskere, samtidig som
materialforbruket var lavere. Sjansene for frostskader ble mindre, og veggens
massive delene av veggen tilsvare kravene til tykkelse på massive vegger.
Vanlige murtyper var: Massive vegger i 1
Trondhjemshulmur. 1 ³
men ble også benyttet andre steder. Veggene ble pusset på begge sider eller
hadde eksponert tegl i fasaden.
YV-05
YV-06
YV-07
YV-08
etasjeskillere av armert betong, som
erstattet bjelkelag av tre. Murbygg med
bjelkelag av tre var imilertid vanlige til
kuldebroen i overgangen mellom
yttervegg og betongdekke ble det som
regel støpt inn kuldebrobryter av kork
eller treullsement i en remse på
undersiden av dekket langs ytterveggen.
rom eller det fri hadde ofte et
tilfarergulv på toppen med isolasjon av
for eksempel kiselgur.
TB-01
GB-01
Björk, Kollstenius, Reppen
GB-03
YT-01
V-01
V-02
V-03
Vinduene var stort sett enkeltglass,
bevisst, og bærekonstruksjonene ble mer
montere varevinduer for å bedre
spinkle enn det som var vanlig på
tidligere konstruksjoner. Man gikk også i isolasjonsevnen, eller dette ble gjort
ved et senere tidspunkt. Mot slutten
av perioden var det også vanlig med
koblede vinduer.
eller gassbetong) fikk stor utbredelse.
YT-01
YT-02
YT-03
YT-04
V-01
V-02
V-03
Vinduene var stort sett enkeltglass,
Betongbygg isolert med kork
eller treullsement.
isolasjonstykkelse på minst 30 mm. Plater av ekspandert kork eller
treullsement var de vanligste isolasjonsmaterialene, men gassbetong ble også
benyttet. Isolasjonen ble faststøpt og pusset innvendig.
redusere kuldebroen i overgangen
bevisst, og bærekonstruksjonene ble mer
mellom yttervegg og betongdekke ble
spinkle enn det som var vanlig på
det som regel støpt inn kuldebrobryter tidligere konstruksjoner. Man gikk også i
av kork eller treullsement i en remse på
undersiden av dekket langs ytterveggen.
montere varevinduer for å bedre
isolasjonsevnen, eller dette ble gjort
ved et senere tidspunkt. Mot slutten
av perioden var det også vanlig med
koblede vinduer.
rom eller det fri hadde ofte et
eller gassbetong) fikk stor utbredelse.
tilfarergulv på toppen med isolasjon av
for eksempel kiselgur eller senere sydde
matter av glassvatt.
YV-05
Kilde: Byggforsk byggdetaljblad
723.308
YV-06
YV-07
YV-08
TB-01
YT-01
YT-02
GB-03
YT-03
YT-04
V-04
V-05
Beskrivelse
Trehus av lett bindingsverk.
Uisolert, isolert eller
etterisolert med innblåst
mineralull.
Skisse
Vegger
Etasjeskillere
Tak
Vinduer
Saltak med sperrer og kaldt loft var
erstattet av bindingsverk med langt slankere dimensjoner, også kalt lett
med stubbeloftsfyll. Leire eller liknende vanligst. Senere i perioden ble det bygget
isolerrutene kom mot slutten av
ble brukt i den første delen av perioden, en del hus med mindre takvinkel og
isolert, skrå himling. Sydde matter av
var fortsatt vanlig, men etter hvert
mineralull ble for det meste brukt som
byggemetoden helt enerådende ved bygging av småhus. Lett bindingsverk med matter av tang, glassvatt eller steinull
varmeisolasjon.
som isolasjon.
dreievinduer.
bindingsverket, med unntak av hjørner og forsterkninger rundt vindusåpninger,
ble det gjerne lagt ett eller to lag med asfaltimpregnert papp. Pappen ble lagt
montert med luftesjikt på steder med store klimapåkjenninger. Ikke alle vegger
vegger isolert med sagflis, kutterflis, impregnert bølgepapp, pressede
halmplater, treullsementplater eller sydde mineralullplater. I vegger uten
isolasjon ble det ofte montert et lag med reflekterende papp på innsiden av
det montert dampsperre av papp. Innvendig kledning bestod av trepanel eller
trefiberplater.
Kilde: Byggforsk Byggdetaljblad
YV-03
YV-04
TB-01 GB-01
Lavblokker murt av
som hadde spesiell bærende funksjon ble det benyttet armert betong som
betong.
YV-05
YV-06
YV-07
YT-02
V-01
V-02
YT-03 YT-04
YT-01 YT-02
YT-03
V-04
V-05
GB-03
tykkelse. Veggene ble pusset på begge sider. Under vinduer, i innervegger og
andre steder der veggen ikke hadde noen bærende kapasitet ble det ofte
benyttet blokker av porebetong i hele veggens tykkelse.
rom eller det fri hadde ofte et
tilfarergulv på toppen med isolasjon av
for eksempel kiselgur.
bevisst, og bærekonstruksjonene ble mer
isolerrutene kom mot slutten av
spinkle enn det som var vanlig på
tidligere konstruksjoner. Man gikk også i
var fortsatt vanlig, men etter hvert
dreievinduer.
eller gassbetong) fikk stor utbredelse.
YV-05
Björk, Kollstenius, Reppen
V-03
bevisst, og bærekonstruksjonene ble mer
isolerrutene kom mot slutten av
spinkle enn det som var vanlig på
rom eller det fri hadde ofte et
tilfarergulv på toppen med isolasjon av tidligere konstruksjoner. Man gikk også i
var fortsatt vanlig, men etter hvert
for eksempel kiselgur eller senere sydde
matter av glassvatt.
dreievinduer.
eller gassbetong) fikk stor utbredelse.
YV-08
Björk, Kollstenius, Reppen
Betongbygg isolert med
porebetong
YT-01
YV-06
YV-07
YV-08
GB-03
YT-01
YT-10
YT-02
YT-03
V-04
V-05
Beskrivelse
Skisse
Vegger
Etasjeskillere
Tak
Vinduer
Prefabrikkerte takstoler med slakt fall var Vinduer uten sposser og med
isolerruter var vanlig. Utviklingen i
Taktro av bord ble etter hvert erstattet av
betjeningssystemer var stor.
oppbygget med stubbeloftskonstruksjon,
Lukkemekanismene ble bedre og
takstoler og begrenset plass var vanlig.
førte sammen med større bruk av
tettelister til at vinduene ble tettere.
innvendige nedløp.
lagt direkte på oversiden a himlingen.
Trebjelkelag ble nå utført med bjelker
som var slankere og høyere enn før.
mineralull
prefabrikkerte elementer, men oppbygningen av veggen var i hovedsak den
samme som for plassbygde konstruksjoner. Vindsperre bestod av
forhudningspapp med klemte skjøter, og etterhvert ble det vanlig med
asfaltimpregnerte trefiberplater. Luftet kledning, vanligvis av trepanel.
etterhvert erstattet av bygningsplater av
spon.
sokkeletsje / kjeller med yttervegger av lettklinkerblokker.
YV-03
TB-01
YV-04
TB-02
GB-02
YT-01
YT-02
YT-03
V-04
V-05
Kilde: Byggforsk Byggdetaljblad
523.255
Vinduer uten sposser og med
betong, men kunne også være bygget av tak av betong med skumplastisolasjon og isolerruter var vanlig. Utviklingen i
prefabrikkerte elementer.
betjeningssystemer var stor.
mineralullisolasjon.
Lukkemekanismene ble bedre og
førte sammen med større bruk av
tettelister til at vinduene ble tettere.
YV-03
YV-04
YV-05
YV-06
YV-07
YV-08
GB-03
YT-01
YT-02
YT-03
Björk, Kollstenius, Reppen
Skillevegger og gavlvegger av plasstøpt betong, utvendig isolert med
Bygg av bærende betong med
utfyllende bindingsverk
største byene ble det bygget en del bygg der også langfasadene bestod av
YV-03
Björk, Kollstenius, Reppen
YV-04
YV-05
YV-06
YV-07
YV-08
V-01
V-02
V-04
V-05
V-03
Vinduer uten sposser og med
betong, men kunne også være bygget av tak av betong med skumplastisolasjon og isolerruter var vanlig. Utviklingen i
prefabrikkerte elementer.
betjeningssystemer var stor.
mineralullisolasjon.
Lukkemekanismene ble bedre og
førte sammen med større bruk av
tettelister til at vinduene ble tettere.
GB-03
YT-01
YT-02
YT-03
V-01
V-02
V-04
V-05
V-03
Beskrivelse
Trehus av lett bindingsverk
Skisse
Vegger
Etasjeskillere
Vegger av bindingsverk hadde i prinsippet samme oppbygning som i
Trebjelkelag var mest vanlig. Mot loft og
erstattet av sperretak eller såkalte
kjeller ble disse fullisolert med
mineralull.
isolasjonen ofte ble lagt i takplanet.
Tak
Vinduer
Vinduene var i stor grad som
tidligere, men det ble oftere brukt
vinduer som var delt opp med
sprosser. Nye isolasjonskrav i teknisk
og dette førte til en langt større bevissthet rundt isolering av bygninger.
økte i tritt med at forskriftskravene ble
skjerpet.
isolerruter med lavemisjonsbelegg
og gassfylling kom i bruk, fremfor
isolerruter med luftfylt hulrom. I
isolerruter benyttet.
YV-03
TB-01
YV-04
Kilde: Byggforsk Byggdetaljblad
523.255
TB-02
YT-01
YT-02
YT-03
V-01
GB-02
Skillevegger mellom leiligheter og gavlvegger av plasstøpt betong, gavlveggene
Bygg av bærende betong med
utfyllende bindingsverk
betong, eller prefabrikkerte elementer
og saltak). Kompakte flate tak med
bærekonstruksjon av betong og
overliggende isolasjon av skumplast var
mest vanlig. Isolasjonstykkelsen ble økt i
tritt med at forskriftskravene ble skjerpet.
I terrasseblokker ble isolasjonen lagt
under betongdekket i overliggende
terrasse.
YV-03
Kilde: Byggforsk Byggdetaljblad
YV-04
YV-05
YV-06
YV-07
YT-01
YV-08
GB-03
YT-02
YT-03
V-02
V-03
Vinduene var i stor grad som
tidligere, men det ble oftere brukt
vinduer som var delt opp med
sprosser. Nye isolasjonskrav i teknisk
isolerruter med lavemisjonsbelegg
og gassfylling kom i bruk, fremfor
isolerruter med luftfylt hulrom. I
isolerruter benyttet.
V-01
V-02
V-04
V-05
V-03