Transcript Planskildring Skipavika Næringspark, Gulen kommune

Planskildring Skipavika Næringspark,
Gulen kommune
-versjon 10.6.13-
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Planskildring for Skipavika næringspark
Gulen kommune, gnr. 79 bnr. 4, 33
Kunde
:
Skipavika Næringspark AS
Prosjektnavn
:
Skipavika Næringspark
Utarbeidet av
:
Utført KS:
Dato:
1.
Samandrag .................................................................................................................... 4
2.
Bakgrunn for planarbeidet ........................................................................................... 5
3.
4.
5.
2.1.
Forhistorie for planarbeidet............................................................................................................................... 5
2.2.
Behov og potensiale ......................................................................................................................................... 5
2.3.
Tiltakshavarar .................................................................................................................................................. 6
2.4.
Eventuelle brukarar .......................................................................................................................................... 6
2.5.
Lovgrunnlag .................................................................................................................................................... 6
2.6.
Hovudrammer og premiss................................................................................................................................. 7
Føremål, tiltak og prosess........................................................................................... 9
3.1.
Føremål og avgrensing av planområdet ............................................................................................................. 9
3.2.
Tiltaksområdet ................................................................................................................................................. 9
3.3.
Tiltaket .......................................................................................................................................................... 11
3.4.
Planprosess og framdriftsplan ......................................................................................................................... 13
Merknadar til planprogram og varsel om oppstart ................................................. 14
4.1.
Resymé .......................................................................................................................................................... 14
4.2.
Merknader med referanse til endringar i konsekvensutgreiinga ........................................................................ 18
Situasjonen i dag ....................................................................................................... 21
5.1.
Klima og naturgrunnlag.................................................................................................................................. 21
5.2.
Landskap ....................................................................................................................................................... 22
5.3.
Terrestrielt naturmiljø i tiltaksområdet ............................................................................................................ 23
Naturtype og vegetasjonsområde ............................................................................................................................. 23
Arts- og individmangfald ......................................................................................................................................... 24
5.4.
Akvatisk naturmiljø i tiltaksområdet ............................................................................................................... 24
5.5.
Marint naturmiljø ........................................................................................................................................... 25
Marine naturtypar ................................................................................................................................................... 25
Marint artsmangfald ............................................................................................................................................... 25
5.6.
Utført av:
Kulturmiljø .................................................................................................................................................... 26
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 2 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Terrestriale kulturminner ........................................................................................................................................ 26
Marine kulturminner ............................................................................................................................................... 26
5.7.
Naturressursar; terrestriale og marine inkl. utøving av fiske ............................................................................. 27
5.8.
Samfunn ........................................................................................................................................................ 27
Folketalsutvikling.................................................................................................................................................... 27
Næringsliv, folketal og verdiskaping ........................................................................................................................ 31
Friluftsinteresser ..................................................................................................................................................... 32
Folkehelse ............................................................................................................................................................. 32
Båttrafikk og farlei .................................................................................................................................................. 32
Trafikk, vegnett og parkering ................................................................................................................................... 33
6.
7.
Hovudkonklusjonar i konsekvensutgreiing ................................................................ 34
6.1.
Tilråding med grunngjeving ........................................................................................................................... 34
6.2.
Vurdering av planframlegget jf. naturmangfaldlova ......................................................................................... 35
6.3.
Løyve og godkjenning etter sektorlover .......................................................................................................... 36
Skildring av planframlegget ....................................................................................... 37
Arealføremål ........................................................................................................................................................... 38
7.1.
BEBYGGELSE ............................................................................................................................................. 40
Industri / lager ........................................................................................................................................................ 40
Angitt bebyggelse og anleggsføremål kombinert med andre angitte hovudføremål ..................................................... 41
8.
7.2.
Samferdselsanlegg teknisk infrastruktur .......................................................................................................... 41
7.3.
Annan veggrunn – tekniske anlegg ................................................................................................................. 43
7.4.
Annan veggrunn – grøntareal .......................................................................................................................... 43
7.5.
Hamn............................................................................................................................................................. 43
7.6.
Andre tekniske anlegg .................................................................................................................................... 43
7.7.
Grønnstruktur................................................................................................................................................. 44
7.8.
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone ........................................................................... 44
7.9.
Omsynssoner ................................................................................................................................................. 44
Vedlegg ....................................................................................................................... 45
Vedlegg 1
Vedlegg 2
Vedlegg 3
Vedlegg 4
Vedlegg 5
Vedlegg 6
Vedlegg 7
Vedlegg 8
Vedlegg 9
Vedlegg 10
Vedlegg 11
Utført av:
Plankart dagsett 30.05.13...................................................................................................................... 45
Reguleringsføresegner dagsett 10.06.13................................................................................................. 45
Varslingsdokument................................................................................................................................ 45
Merknader ............................................................................................................................................ 45
Illustrasjonsplan dagsett 24.05.13 ......................................................................................................... 45
3D-illustrasjoner................................................................................................................................... 45
Snitt dagsett 24.05.13 ............................................................................................................................ 45
Lengdeprofil dagsett 24.05.13 ............................................................................................................... 45
Planprogram ........................................................................................................................................ 45
Underlag til konsekvensutgreiing........................................................................................................... 45
Konsekvensutgreiing ............................................................................................................................. 45
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 3 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
1.
Samandrag
Gulen
kommune har
gjennom
vedtak av kommunedelplan
for
Steine
Sløvåg
Skipavika 2012 opna for utvikling av hamn-, industri- og næringsområde på austsida
av Sandøy.
Arbeidet
med
å
regulere
Skipavika
næringspark
oppstartsmøte saman med Gulen kommune den 2.5.2012.
er
formalisert
gjennom
Planarbeidet var varsla i
avisene Nordhordaland og Firda den 1.9.2012, og planprogrammet var høyrt i
tidsperioden 3.9.2012-16.10.2012..
tilgrensande naboeigedommar.
Det er sendt ut brev med varsel om oppstart til
Føremålet med planarbeidet er å regulere Skipavika næringspark (gnr. 79 bnr. 47
m.fl.) til industri- og næringsføremål med tilhøyrande vegframføring, kaianlegg og
anna infrastruktur.
gassrøyrleidning.
I tillegg skal det settast av areal for lokalisering av ein eventuell
I utbyggingsfasen skal det drivast masseuttak med utskiping av
stein for bruk til legging av olje- og gassrøyrinstallasjonar på havbotn blant anna.
Når nødvendig areal er tilrettelagt skal det etablerast industri knytt til reparasjon og
vedlikehald av offshoreinstallasjonar.
Parallelt med reguleringsplanarbeidet har det føregått ein del arbeid i sørlige delar
av planområdet.
Denne aktiviteten er i samsvar med løyver om midlertidig
dispensasjon gitt av Gulen kommune etter søknad den 14.9.12 og 7.5.13.
Vedtak
om midlertidig dispensasjon opnar for utskiping av 750 000 m³ stein, bygging av kai
1 og kai 2 samt nødvendig infrastruktur.
Alternativ 0 i konsekvensutgreiinga
inkluderer bygge- og planeringstiltak jf. dispensasjonsløyva.
Planframlegget er ei blanding av alternativ 1 og alternativ 2.
Utbyggingsområdet si
utstrekning er som for alternativ 1 medan utforming av skjeringskant er jf. prinsippet
i alternativ 2 med topphelling på 1:1 over 18m og 5:1 under 18m skjeringskant.
Løysing med topphelling gjev eit meir avrunda inntrykk og vil ha større positiv effekt
med omsyn til landskap og eksponering enn dei faktiske arealforskjellane mellom
alternativ 1 og 2.
Av aktuelle vurderingstema i konsekvensutgreiinga var det
landskap som hadde størst reelle forskjellar mellom alternativ 1 og alternativ 2.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 4 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
2.
Bakgrunn for planarbeidet
2.1.
Forhistorie for planarbeidet
Gulen kommune har gjennom vedtak av kommunedelplan for Steine Sløvåg Skipavik
2012 opna for utvikling av hamne-, industri- og næringsområde på austsida av
Sandøy.
I gjeldande kommuneplan (2008–2020) er området sett av til framtidig
masseutvinning.
Arbeidet med å regulere Skipavika næringspark er formalisert i oppstartsmøte saman
med
Gulen
kommune
den
2.5.2012.
fritidsbustadar. Denne planen er oppheva.
Området
var
tidlegare
regulert
til
Kommunen har gitt midlertidig dispensasjon frå overordna plan, plankrav og til dels
føremål for etablering av tilkomstveg, bygging av kaier og utskiping av massar.
Dette arbeidet er sett i gang, og kai 1 er tatt i bruk frå tidleg mai 2013.
av kai 2 er også sett i gang.
med reguleringsplanarbeidet.
2.2.
Etablering
Utbygging etter dispensasjonsløyve skjer parallelt
Behov og potensiale
Gulen kommune har hatt ein negativ folketalstrend i fleire tiår.
folketalet
tendert
katalysator.
mot
ei
positiv
utvikling,
med
positiv
Dei seinare åra har
netto
innflytting
som
Vidare positiv utvikling av folketalet fordrar på kort sikt positiv netto
innflytting, som igjen fordrar etablering av større arbeidsplassar som Skipavika
Næringspark.
Med unntak av Sløvåg industriområde og havbruksnæringa er det få
store nærings- og industriarbeidsplassar i Gulen.
Skipavika Næringspark er lokalisert sentralt og strategisk med tanke på Mongstad
industriområde og Gulen/Sløvåg industriområde, og det er ventelig at slik lokalisering
kan ha positiv synergieffekt for alle partar.
djupvasskai.
Skipavika er vidare godt eigna for
Her er god djupne, farvatnet er vesentleg smulare enn elles i
Fensfjorden og dei trafikale tilhøva er gode.
Nærliggande regulerte industri- og
næringsområder med arealreservar er ikkje funksjonelle for planlagt næringsutvikling.
Næringsutvikling er eit satsingsområde frå kommunen si side, som saman med
Masfjorden kommune, dei to Fylkeskommunane og SIVA har etablert Gulen og
Masfjorden Utvikling AS.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 5 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
2.3.
Tiltakshavarar
Selskapet Skipavika Næringspark as vart stifta 10. april 2012.
Bak selskapet står
Stein Inge Larsen frå selskapet SIL Eiendom as saman med Lars Hellandsjø og
John Torsvik frå selskapet Kvantum as.
Skipavika Næringspark står for utbygging
medan PRW Rig Service skal drive riggvedlikehald.
PRW Rig service er eigd av Marianne Odfjell og Helene Odfjell (Odfjell Drilling)
saman Arne Inge Dalseide og Svein Fløysand, som er tidlegare eigarar av
Beerenberg.
2.4.
Eventuelle brukarar
Skipavika Næringspark AS er open for ulik næringsetablering, men ser det som
naturleg at området i første rekkje kan ha interesse for marine og maritime
næringar.
Konkret er det planar om eit riggmottak og vedlikehaldsanlegg for
offshore installasjonar.
Ved full drift er det forventa 100–500 årsverk, og i utbyggingsfasen omtrentleg 50
årsverk.
Per mai 2013 er vel 60 mann i arbeid med vedlikehald på båreskipet
Petrojarl. I tillegg er Kvantum med 4 personar og vel 10 personar i anleggsarbeid.
2.5.
Lovgrunnlag
Det skal utarbeidast ein detaljreguleringsplan for tiltaksområdet med ei vurdering av
tiltaka sine konsekvensar for miljø og samfunn.
Tiltaket har eit estimert bruksareal på over 15000m² og må konsekvensutgreiiast
etter § 2f) «reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg I.»
Jamfør pkt.
1 i vedlegg 1 er det krav om å konsekvensutgreie industrianlegg, næringsbygg,
bygg for offentleg eller privat tenesteyting og bygg til allmennyttig formål med ein
investeringskostnad på meir enn 500 mill kr / eit bruksareal på meir enn 15.000m².
Konsekvensutgreiinga skal ta utgangspunkt i eksisterande kunnskap.
Manglande og
tynt kunnskapsgrunnlag må oppdaterast dersom behov, men krav til kunnskap skal
stå i rimeleg forhold til både saksomfang og -karakter.
Konsekvensutgreiinga skal
vere ein del av planskildringa, og det er naturleg at ROS-analysa inngår i ei
eventuell konsekvensutgreiing.
For svært omfattande utgreiingar kan planskildringa
gjengi samandrag og konklusjon av vedlagt konsekvensutgreiing.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 6 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Planområdet
inngår
i
Kommunedelplan
Interkommunal plan for Fensfjorden.
for
Steine
Sløvåg
Skipavika
og
I Interkommunal plan for Fensfjorden ligg området inne som Næringspark Skipavika
og hamn med tilhøyrande generelle føresegner og konsekvensutgreiing. Målet med
kommunedelplanen for Fensfjorden er å sikre at sjø- og landareal i Fensfjorden vert
forvalta på ein måte som styrkar området sin attraktivitet, samstundes som
lokalsamfunna sine behov for trygge og sunne omgjevnadar, friluftsliv og natur- og
landskapsverdiar vert sikra.
I kommunedelplan for Steine Sløvåg Skipavika er aktuelt areal sett av til industri-,
næring- og hamneføremål med krav om regulering.
ei konsekvensutgreiing.
Til kommunedelplanen føreligg
Føresegnene set ikkje konkrete krav til planområdet, men
det er krav om at planlegging og utbygging tar høgd for middelsvasstandsauke på
72 cm fram mot år 2100 (ref. føresegn R-1-1-E).
I medhald av plan- og bygningslova § 19 gav Gulen kommune midlertidig
dispensasjon med vilkår, frå krav om regulering i kommunedelplanen, for start av
fyrste byggetrinn på del av gnr. 79 bnr. 4, 33.
Dispensasjonsløyvet gitt 14.9.12
opnar for etablering av tilkomstveg, bygging av kai 1 samt uttak av 750 000m³
stein.
Det er seinare søkt om å utvide dispensasjonsområde for å bygge kai 2 ved
Raunholmen. Kommunen gav løve til dette 7.5.2013.
2.6.
Hovudrammer og premiss
Naturmangfaldslova
Naturmangfaldlova av 1.7.2009 har virkeområde både på land og i sjø, og gjeld
over sektorlovvene.
Mål og prinsipp er lagt til grunn for planarbeidet og eventuelt
viktige landskapselement, naturtypar og naturverdiar vil bli tatt omsyn til i forslag til
detaljplanen.
Vassforskrifta
Vassforskrifta er Noregs reglement for innføring av EU sitt vassdirektiv.
Målet er å
sikre at alle vassførekomstar minst skal oppretthalde eller oppnå "god tilstand" i tråd
med nærare gitte kriterier.
Enkelt sagt skal tiltak etter eksempelvis plan- og
bygningslova ikkje reduserer vasskvaliteten eller økologisk tilstand i vassdrag.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 7 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Vassdirektivet føreset ei nedbørfeltbasert og heilskapleg forvaltning av vatn og
vassdrag, og vurdering av eventuelle verknadar nedstrøms er viktige.
Nasjonale mål og retningslinjer
Stortingsmelding nr. 26 (2006 – 2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets tilstand
Stortingsmelding 34 (206 – 2007) Norsk klimapolitikk
Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging
Regionale og kommunale planer
Området er per tid ikkje regulert etter plan- og bygningslova.
Planområdet var tidlegare regulert til utbyggingsområde for hytter, men denne planen
er utgått. Gjeldande overordna planar er:
Fylkesplanen «Vegen vidare for Sogn og Fjordane» 2005-2008/2012 med oppfylging av fylkesplan.
Fylkesplan «Frå fjord til bre» 2010 – 2025
Fylkesdelplan for klima og miljø vedtatt 2009
Interkommunal / kommunedelplan plan for Fensfjorden med konsekvensutgreiing
Energi- og klimaplan Gulen kommune 2011 – 2015
Kommuneplan for Gulen kommune 2008 – 2020; store delar av området er sett av til
industriområde/framtidig masseuttak.
Kommunedelplan for Steine Sløvåg Skipavika 2010 - 2020; området er sett av til nærings, hamne
og industriareal.
Figur 1 Kartutsnitt over næringsområde i Skipavika. Kjelde: Kommunedelplanen for Steine Sløvåg
Sande (til venstre) og Interkommunal plan for Fensfjorden (til høgre).
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 8 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
3.
Føremål, tiltak og prosess
3.1.
Føremål og avgrensing av planområdet
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Føremålet med planarbeidet er å regulere området til industri- og næringsføremål
med tilhøyrande vegframføring, kaianlegg og anna infrastruktur.
planleggast for lokalisering av ein eventuell gassrøyrleidning.
I tillegg skal det
Planområdet si avgrensing samsvarar i all hovudsak med eigedomsgrensa til gnr. 79
bnr. 47, 33 samt med føremålsgrensene for byggeføremål i kommunedelplan for
Steine Sløvåg Skipavik.
I detaljplanen må planavgrensinga trekkast ut i sjø på
grunn av djupvasskaiene samt at føremålet for hamneområdet vert søkt utvida.
3.2.
Tiltaksområdet
Skipavika næringspark er planlagt på Sandøy i Gulen kommune sørvest i Sogn og
Fjordane mellom Sognefjorden og Fensfjorden, og på grensa til Hordaland.
Planområdet er omtrent 630 daa inkludert kaiarealet og har utstrekning frå Skipavika
ferjekai og nordover. Strandlina er omtrent 1,3 km og full utbygging jf. planframlegg
omfattar omtrent 246 daa byggeføremål.
Figur 2 Omtrentleg avgrensing av planområdet for Skipavika Næringspark
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 9 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
I sørleg del av planområdet er det sett i gang tiltak i samsvar med løyve om
dispensasjon.
Nedlagt ferjekaia med tilhøyrande infrastruktur var inntil dette einaste
inngrepet i området. Planområdet er delvis utbygd.
Terrenget er kupert snaumark med nokre mindre vatn og vassdrag.
markslag er skrinn fastmark med litt myr.
Dominerande
I nærområdet mot vest er det myr og
våtmarksområde, innmarksbeite og skog av lav bonitet.
Tilkomst til planområdet er planlagt frå sjø og Sandevegen FV 4, som skal
omklassifiserast til kommunal veg.
Nord for planområdet er ny bru til fastlandet.
I
kommunedelplan for Steine Skipavika Sande er det synt mogleg ny trase for Fv 4
rett vest for ny bru og sørover til Skipavika – Sande.
plan.
Denne må regulerast i eigen
Vegforbindelse mellom eventuell ny veg til Skipavika Næringspark vil krevje
reguleringsendring av naudsynt areal innanfor Skipavika Næringspark.
Lokalisering av planområdet jamfør eksisterande vegnett er synt i fig. 3.
På sikt
kan det bli aktuelt med ny vegforbindelse frå ny Fv. 4 nord for planområdet og
direkte sør til planområdet eller til nedlagt ferjekai.
Figur 3 Lokalisering av planområdet i høve til eksisterande vegnett.
høgre i kartet. Skipavika Næringsområde i vest ca. innanfor blå sirkel.
Utført av:
E-39 til
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 10 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
3.3.
Tiltaket
Aktivitet
I utbyggingsfasen skal det drivast masseuttak, med utskiping av stein frå kai 1.
Paralellt med dette skal det foregå vedlikehaldsarbeid på båt frå kai 2.
er klar foregår vedlikehaldsarbeidet ved kai 1.
Petrojarl til kai 1 for overhaling.
Inntil kai 2
Per mai 2013 ligg boreskipet
Når nødvendig infrastruktur og planerte flater er opparbeida skal det etablerast
industri knytt til reprasjon og vedlikehald av offshoreinstallasjonar.
planleggast for innføring av eit framtidig gassrøyr.
I tillegg skal det
Figur 4 Omtrentleg område for ilandføring av gassrøyrledning.
Riggvedlikehald er ein marknad i utvikling.
gjennom hovedklassing kvart 5. år.
eventuelle
utbetrings-
og
Alle riggar som opererar i Noreg må
Klassing er ein omfattande inspeksjon med
vedlikehaldsoppdrag
og
gjennomførast 73 hovudklassifiseringar frå 2012 - 2020.
jf.
offshore.no
skal
det
Mindre arealkrevande næring er planlagt i bakkant av planområdet, eventuelt også
boligbygg for arbeidarar.
Det er gitt løyve til midlertidig brakkerigg med kontor og
bustad for arbeidarar på nedlagt fergekai.
stå til 1.1.2021.
Utført av:
Denne brakkeriggen er oppført og kan
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 11 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Anleggsfasen
Nødvendig utsprenging av flater til næringsbygg, tilkomstveg og kai vil medfører at
større mengder overskotsmassar må avhendast.
Dette arbeidet er sett i gang i
samsvar med midlertidig dispensasjonsløyve av 14.9.12 og 7.5.13.
Overskotsmassane skal skipast ut og nyttast til legging av olje-/gassrøyrledningar og
andre installasjonar på havbotn samt vegbygging i Europa.
Det totale potensiale er
15 millionar tonn stein. Dispensasjonsløyve opnar for eit uttak på 750 000m³ stein.
Til forskjell frå produksjon av massar som skal nyttast i betong er det jf. utbyggar
ikkje behov for å vaske sprengte massar frå Skipavika Næringspark.
som
skal
nyttast
til
betong
er
det
nødvendig
å
vaske
vekk
For massar
dei
finaste
korngraderingane, men for levering av pukk og andre fyllmassegraderingar etterspør
ikkje kunden vasking.
Vaskevatnet kan innehalde spor av ureinande stoff som dynamitt, anolitt med meir,
og som kan føre til punktutslepp ved utslepp til sjø.
Skipavika Næringspark skal ikkje levere fyllmasse til betong eller liknande, og det er
difor ikkje behov for vasking.
I føresegna til planframlegget er det sett krav om at
slik vasking ikkje skal førekomme.
Konsept for KU-vurdering
Planprogrammet som låg ute til offentleg ettersyn presenterte to konsept der
alternativ I samsvara med planavgrensing i overordna plan; kommunedelplan for
Steine Sløvåg Skipavika.
Alternativ II omfatta i tillegg eit areal sett av til LNF-
føremål i same plan.
Fylkesmannen hadde merknadar til alternativ II og gav i tillegg råd om å vise ulik
bruk av planområdet.
Dette er tatt til etterretning og det er difor utreda nye
konsept / alternativ for bruk av planområdet; alternativ 1 og 2.
Alternativ 1 og
alternativ 2 (med latinske tal) viser til alternativa i konsekvensutgreiinga medan
alternativ I og II (med romertal) syner til alternativa presentert i planprogrammet.
Alternativ 1 i konsekvensutgreiinga opnar for 246 daa utbyggingsføremål i tillegg til
kaiareal.
Alternativ 2 opnar for utbyggingsføremål på 230 daa i tillegg til kaiareal.
Begge alternativ er nivådelt med eit nedre planeringsnivå på kote 3–8 og 10–12 og
eit øvre planeringsnivå på kote 30–35.
Skjeringskanten mellom øvre og nedre nivå
er høg for begge alternativa, men det er valt ulike konsept for hellingsgrad.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 12 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Alternativ 1 har hellingsgrad lik 5:1 medan skjeringsveggen for alternativ 2 er 5:1
opp til 18m og deretter 1:1.
Båe alternativa tar i vare Håhaugen og tjørna nord for
Håhaugen som landskapselement.
Tilkomstveg er planlagt langs med kaiområdet
for begge alternativa, og med ulike konsept for kvart alternativ på øvre nivå.
Framlagt plankonsept er ein kombinasjon av alternativ 1 og 2 der areal for
utbyggingsføremål er jamfør alternativ 1 og skjeringskant er jamfør alternativ 2 med
topphelling 1:1 over 18 meter.
3.4.
Planprosess og framdriftsplan
Oppstartsmøte
for
planarbeidet
var
2.5.2012.
Varsel
om
planarbeid
med
detaljregulering for Skipavika næringsområde vart kunngjort den 1.9.2012 i Firda
samt
Nordhordaland
avis.
Planprogrammet
låg
ute
til
offentleg
ettersyn
tidsperioden 3.9.2012-16.10.2012. Det er kome merknadar frå offentlege etatar.
Tabell 1 Framdriftsplan
Planarbeid
Medverknad
Utarbeide planprogram:
Høyre planprogram og varsle
oppstart av reguleringsplanarbeid:
Kunngjort i aviser m.m. /
varselbrev til myndigheiter og
involverte partar.
Handsame merknader og fastsette
planprogram:
Utarbeide reguleringsplan med
konsekvensutgreiing (KU):
Kommunal sakshandsaming
/ utlegging
Frist
Adm. godkjenning før
utlegging
August /
september
2012
Merknadsfrist 6 veker
September /
oktober 2012.
Gulen kommune
v/kommunestyret
Vinter/Vår
2013
Synfaring, registrering,
innsamling av kunnskap og
utgreiing
1. gongs handsaming av
reguleringsplan / KU:
Haust 2012 /
vinter 2013
Gulen kommune
v/hovedutvalg for plan og
utvikling
Haust 2013,
frist 12 veker
Høyring av reguleringsplan / KU:
Kunngjort i aviser mm. /
varselbrev til relevante
myndigheiter
Merknadsfrist 6 veker
Haust 2013
2. gongs handsaming av
reguleringsplan / KU:
Gjennomgang merknader, evt.
planendring / prosess med
involverte partar.
Gulen kommune
v/Hovudutval for plan og
utvikling
Vinter
2013/2014
Gulen kommune
v/kommunestyret
Vinter 2014
Vedtak reguleringsplan og KU:
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 13 av 45
i
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
4.
Merknadar til planprogram og varsel om oppstart
MERKNADAR FRÅ OFFENTLEGE ETATAR
dato mottatt
Fylkesmannen Sogn og Fjordane
16.10.2012
Direktoratet for mineralforvaltning
4.9.2012
Kystverket
16.10.2012
Fiskeridirektoratet inkl. Sogn og Fjordane Fiskarlag
16.10.2012
NVE
5.9.2012
Fylkeskommunen i Sogn og Fjordane
19.02.2013
MERKNADER FRÅ PRIVATE AKTØRER
Ingen
4.1.
Resymé
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane syner til at alternativ II ikkje er i tråd med
føremåls-avgrensinga i kommunedelplanen for Steine Sløvåg og Skipavika.
Arealet
utanfor planavgrensinga i overordna plan har arealkategori LNF og omfattar eit
vassdrag med Kudalsvatnet og kringliggande myr- og våtmarksområde.
Fylkesmannen rår i frå alternativ II med bakgrunn i naturmiljøet, og ber om at ei
vurdering av kva for konsekvensar eit avvik frå arealføremål i overordna plan vil ha
på naturmiljøet.
Arealdisponeringa tar Fylkesmannen stilling til når planframlegget er
ute til offentleg ettersyn.
Konsekvensutgreiinga må i tillegg til å vurdere alternativ I og II, vurdere alternative
løysningar og avbøtande tiltak for å redusere ulemper som følgje av utbygginga.
Kystlyngheiområdet Midtbøfjell er klassifisert som viktig naturtype og bør vurderast
særskilt.
Vidare er det synt til at planprogrammet seier lite om korleis konsekvensutgreiinga
skal
synleggjere
planen
sin
verknad
på
naturverdiar/naturmangfald,
og
at
planprogrammet bør presisere at all arealbruk skal vurderast opp mot mål og
prinsipp i naturmangfald lova, og særleg kap. II §§ 8-12.
Naturmangfaldlova må nyttast for å sikre dei omsyn og interesser som ligg til grunn
for lova, for å vurdere verknadane av å utvide planområdet mot sør/vest og inn i
området sett av til LNF-føremål i overordna plan inkludert området ved Kudalsvatnet,
men også med omsyn til landskapet.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 14 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Planområdet er ope/eksponert og utbygginga må få best mogleg tilpassing til terreng
og landskap.
Vurderingar gjort i konsekvensutgreiinga må munne ut i tiltak og
føresegner, som bøter på og/eller minimere dei negative verknadane av utbygginga.
Planprogrammet er utømmande for utgreiingstema for miljø, men naturmangfaldlova
er «datagrunnlag og metode» og ikkje «eksisterande kunnskap» slik det står i
tabellen.
Landbruk må leggast til som vurderingstema i planprogrammet, og konsekvensar av
tiltaket for tilgrensande landbruksområde må vere tema i konsekvensutgreiinga.
Landbruksforvaltninga i kommunen bør medverke i planprosessen.
Planprogrammet
uttømmande.
si
liste
over
tema
som
skal
med
i
ROS-analysa
er
ikkje
Det er systematisk gjennomgang av ROS-bildet som skal avdekke
kva for tema og hendingar som krev vidare analyse.
analyse. Aktuelle tema:
Sjekkelister er ikkje ROS-
uheldig samlokalisering av anlegg og funksjonar pga at planen legg til rette for industrianlegg og
transport av gass (s.6).
konsekvensar av klimaendringar for arealbruk og planområde
havnivåstigning/stormflo.
Temaet må vurderast med bakgrunn i rettleiaren «Handtering av
havnivåstigning i kommunal planlegging.»
Kommentarar frå planleggar
Innhaldet i planprogrammet er justert i samsvar med merknadar frå Fylkesmannen.
Det er utarbeida nye alternativ jf. områdeavgrensinga i overordna plan og jf.
alternativ I i planprogrammet som var til offentleg ettersyn. Dei nye alternativa syner
ulik bruk av området.
alternativa.
Konsekvensutgreiinga vurderer fordelar og ulemper ved desse
Då alternativ 2 med LNF-område ikkje er vidareført i planframlegget er
landbruk som tema mindre aktuelt. Elles merknadar vert innarbeida i planprosess og
planframlegg med konsekvensutgreiing.
Fylkeskommunen seier seg leie for sein tilbakemelding med høyringsuttale, og peiker
på at tema kulturlandskap og kulturminne under Miljø også må omfatte kulturminner i
sjø.
Vidare at aktuell tabell må fyllast ut ytterlegare.
Det må visast korleis
kulturminne og tilhøyrande landskap blir påverka visuelt og fysisk ved terrenginngrep
samt at det under datagrunnlag bør stå undersøkingar etter § 9 i kulturminnelova og
avbøtande tiltak.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 15 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Det er tidlegare gjennomført arkeologisk registrering i samband med reguleringsplan
for Hyttefelt Håhaugen.
resultat.
Fokuset var buplassar frå steinalderen, men med negativt
Planområdet frå og med ferjekaia og nordover er undersøkt etter § 9 i
kulturminnelova.
Dersom arealet vert utvida vest for raud linje [avgrensing av
dispensasjonsområdet]
undersøkingar.
vil
Fylkeskommunen
vurderer
eventuelt
behov
for
§
9
Vika rett sør for justert planavgrensing [jf. dispensasjonssøknad] omfattar ikkje den
vesle naturlege vika sør for nedlagt ferjekai.
Namnet Skipevika viser til hamn for
skip og området kan ha hatt slik funksjon langt tilbake i tid.
potensiale for funn av steinalderbuplassar.
Her kan vere
Fylkeskommunen viser til at eventuelle
kulturminner i eller i nær tilknyting til vika vil bli svært negativt visuelt råka av tiltak
i sørlege del av planområdet.
Vidare at lov om kulturminne § 3 set forbod mot
skjemming av automatisk freda kulturminne, og at vika med tilhøyrande område må
undersøkast jf. lov om kulturminne § 9.
ei
avgrensa
undersøking
på
land
Jamfør Fylkeskommunen dreier det seg om
som
kan
gjennomførast
i
april.
sjøfartsmuseum må kontaktast når det gjeld marin arkeologi og sjødelen.
Bergen
Fylkeskommunen ber om å få tilsendt kart med oppdatert planavgrensing.
Kommentarar frå planleggar:
Kapitel 6.1 er presisert mht. at kulturlandskap og kulturminne under Miljø også må
omfatte kulturminner i sjø.
Vurdering av potensiale for marine kulturminner og for
kulturminner (både terrestrielle og marine) i Skipavika sør for planavgrensinga er
tema for vidare planprosess, og er spesifikt handtert i konsekvensutgriinga kap. 6.
Bergen sjøfartsmuseum har i e-post (5.10.2012) til Fylkeskommunen vist til at det
ikkje er kjente kulturminner ved Skipavika næringspark gnr. 79 bnr. 4,33 i Gulen
kommune, som kan bli råka av planlagt tiltak.
Men at her er potensiale for verna
eller automatisk freda kulturminne då tiltaksområdet ligg nært skipsleia og i eit
prioritert område for marine kulturminne.
Bergens Sjøfartsmuseum kan kome med krav om marinarkeologiske undersøkingar i
samband med offentleg ettersyn, etter føresegnene ved Lov av 9. juni 1978 nr. 50
om kulturminne, §§ 9 og 14, undersøkingar av om det kan være skipsfunn eller
andre marine eller maritime kulturminne i tiltaksområdet.
Utført av:
Etter Kulturminnelovens §§
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 16 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
9 og 10 har tiltakshavar undersøkingsplikt, samt plikt til å dekke utgiftene til
undersøkinga.
Kommentarar frå planleggar: Temaet/tilhøvet er del av vidare planprosess.
Fiskeridirektoratet ber om at «marinbiologisk mangfald» vert tatt med i temaet natur
og biologisk mangfald (kap. 6.1) og at kap. 6.2 (samfunn) syner til ei vurdering av
kva for effektar utbygginga kan få for utøving av fiske.
Kommentarar frå planleggar: Planprogrammet er oppdatert i samsvar med merknad,
og vil bli utreda i vidare planprosess.
Kystverket viser til at tiltak som fell inn under hamne- og farvasslova krev løyve frå
hamnemynde i tillegg til behandling etter plan- og bygningslova, og at føresegnene
må opplyse om slik søknadsplikt.
ventebøye.
Om lag 420 m aust for Raunholmen er ei
Kystverket ber om at denne vert tatt omsyn til og at området vert
avsett til føremål ventebøye fiske.
Vidare at det er viktig at areal til enkeltinteresser
i sjø ikkje er større enn det som strengt tatt er naudsynt.
Kommentarar frå planleggar: Merknadane vert innarbeida i planframlegget.
Direktoratet for mineralforvaltning ber om ei utgreiing av totalt uttaksvolum, driftstid
for steinuttaket og om massande skal ut i open marknad eller brukast internt i
området.
Dette for å kunne vurdere om massetaket kjem inn under § 3 i
mineralloven og eventuelt er konsesjonspliktig etter § 43.
Kommentarar frå planleggar: Temaet/tilhøvet er med i vidare planprosess.
Noregs Vassdrags- og Energidirektorat hadde ingen merknad.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 17 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
4.2.
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Merknader med referanse til endringar i konsekvensutgreiinga
Merknad
Kommentar
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga
Til planprogram
a.
For å sikre best mogleg avgjerdsgrunnlag må alternative løysningar og avbøtande
tiltak (for å redusere ulemper som følgje av utbygginga) vurderast i tillegg til å
vurdere alt. 1 og alt. 2.
OK sjå kap. 3 i KU.
b.
Fordelar og ulemper ved alternative lokalitetar og løysningar må kome fram i / av
konsekvensutgreiinga.
OK, sjå kap. kap. 4 – 8. i
KU
c.
Planprogrammet har med dei utgreiingstema som er viktige og relevante for FM sitt
ansvarsområde.
OK.
d.
Planprogrammet seier lite om korleis ein i konsekvensutgreiinga skal vurdere planen
sin verknad på naturverdiar / naturmangfald.
OK. Endra i revidert
framlegg til planprogram
kap. 2, 3, og 6
e.
Naturmangfaldlova er nemnt under «eksisterande kunnskap.» Naturmangfaldlova
høyrer meir naturleg inn under «datagrunnlag og metode».
Ok. Endra i revidert
framlegg til planprogam
kap 6.1.
f.
Det må presiserast at arealbruken skal vurderast opp mot mål og prinsipp i lova. Sjå
elles omtale av naturmangfaldlova i merknader / råd til varselet om start av
reguleringsplanarbeid.
Ok. Endra i revidert
framlegg til planprogram
kap. 3 og 6.1.
Til varsel om start av reguleringsplanarbeid
g.
Generelt råd om at reguleringsplanar må avgrensast til godkjente byggjeområde i
overordna plan. Alternativ II er ikkje i samsvar med kommunedelplanen for Steine,
Sløvåg og Skipavika. Alt. II omfattar eit vassdrag med m.a. Kudalsvatnet og
våtmarksområde. Av omsyn til naturmiljø rår Fylkesmannen i frå alternativ II, og ei
utviding inn i våtmarksområde.
OK, sjå kap. kap. i KU.
h.
KU må syne konsekvensane av å avvike frå kommunedelplanen.
Ikkje aktuelt då alt. 2 i
opprinneleg planprogram
utgår.
i.
Dei omsyna og interessene som ligg til grunn for naturmangfaldlova skal sikrast.
Dette gjeld særleg dei miljørettslege prisnipp i kap. II §§ 8 – 12. Nemnte kapittel skal
ligge til grunn for utarbeiding av planen og skal vurderast i konsekvensutgreiinga.
Særleg viktig er § 8 om kunnskapsgrunnlaget.
Ok, sjå KU kap. 4, 5, 8
og 9 samt vedlagt rapport
om naturmiljø og om
landskap.
j.
Kystlyngheiområdet Midtbøfjell er viktig å vurdere då lokaliteten er klassifisert som
viktig naturtype.
OK. Sjå vedlagt rapport
om naturmiljø samt kap.
5.3 i KU.
k.
Naturmangfaldlova må nyttast for å vurdere verknadane av å utvide planområdet mot
sør/vest og inn i området ved Kudalsvatnet. Landskap er også omfatta av
naturmangfaldlova.
OK. Sjå kommentar til
merknad i pkt. h) samt
kap.
7.2
i
planprogrammet.
l.
Planområdet er ope/eksponert og utbygginga må få best mogleg terreng- og
landskapstilpassing. Med bakgrunn i KU må løysingar og føresegner avbøte og / eller
minimere dei negative verknadane med utbygginga.
Ok. Sjå kap. 4, 8 og 9 i
KU.
m. Arealdisponeringa vil FM ta stilling til i samband med planframlegget med
konsekvensutgreiing.
Utført av:
OK
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 18 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, beredskapsavdelinga
Til planprogram, kap. 6
n.
Kommune har eit sjølvstendig ansvar for å sjå til at samfunnstryggleiken vert ivaretatt
i alle planar etter PBL.
OK.
o.
Kravet om ROS-analyse vert oppfylt gjennom systematisk arbeid som gir oversikt
over alle risiko- og sårbarheitstilhøve som kan han innverknad på planområdet og
bruken av området. Eventuelle funn og tilrådingar frå ROS-analysa må fylgjast opp
og arbeidast inn i planen.
OK
p.
Planprogrammet si liste over tema som skal med i ROS-analysa er ikkje uttømmande.
Det er den systematiske gjennomgangen av ROS-tilhøva som skal avdekke kva for
tema / hendingar som må vurderast vidare. Ei sjekkliste er eit utgangspunkt men
ikkje ei ROS-analyse.
OK.
q.
Aktuelle tema for ei ROS-analyse:
uheldig samlokalisering av anlegg og funksjonar pga at planen legg til rette for
både industrianlegg og transport av gass (s.6).
konsekvensar av klimaendringar for arealbruk og planområde
havnivåstigning/stormflo. Temaet må vurderast med bakgrunn i rettleiaren
«Handtering av havnivåstigning i kommunal planlegging.»
Ok, sjå kap. 7.5 i KU.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga
Til planprogram, kap. 6
r.
For å unngå eventuelle konfliktar med landbruksområdet i vest må landbruk inn som
vurderingstema i planprogrammet og i konsekvensutgreiinga. Konsekvensane av
planen for landbruk må utgreiast.
OK, sjå kommentar til
merknad
under
h).
Alternativ 2 med LNFføremål jf. opphaveleg
planprogram er ikkje
vidareført.
s.
Landbruksforvaltninga i kommunen bør trekkast inn i planprosessen. Elles ingen
avgjerande merknadar då ein stor del av området er sett av til næringsføremål i
kommunedelplanen.
OK, sjå kommentar til
merknad under r) og h).
Direktoratet for mineralforvaltning
t.
For at Direktoratet har best mogleg grunnlag for å vurdere om massetaket kjem inn
under § 3 i minerallova, og om det ev. er konsesjonspliktig etter § 43, må fylgjande
tilhøve utgreiast i vidare planprosess:
-
OK. Ref. kap. 3
totalt uttaksvolum
driftstid; dvs. kor lenge skal uttak av masser skje
om massane skal ut i det opne markedet eller brukast internt i området
Fiskeridirektoratet inkl. Sogn og Fjordane Fiskarlag
u.
For fiskeridirektoratet sitt ansvarsområde samsvarar planframlegget med føremål i
kommuneplan og kommunedelplan under rullering.
OK
v.
Konsekvensutgreiinga må vurdere marinbiologisk mangfald under tema for natur og
biologisk mangfald.
Ok. Sjå kap. 5.5 i KU
samt vedlagt fagrapport
om naturmiljø.
w.
Konsekvensutgreiinga må vurdere effektar av utbygginga på utøving av fiske under
kapitellet om samfunn.
OK, sjå kap. 7 i KU.
x.
Sogn og Fjordane Fiskarlag er høyrde i saka og har ingen merknader.
OK
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 19 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kystverket
y.
Det er viktig at areal til enkeltinteresser i sjø ikkje er større enn det som er strengt
naudsynt.
OK
z.
Tiltak som fell inn under hamne- og farvasslova krev løyve frå hamnemynde i tillegg
til behandling PBL.
OK.
æ.
Føresegnene må opplyse om søknadsplikt for tiltak omfatta av hamne og farvasslova.
Ok viser elles til Veileder
T-1490 s. 52:
«Hovedregelen er at det
ikke skal henvises til
annet lovverk i
regulerings bestemmelsene. Når det
gjelder kultur - minner er
det likevel åpnet for at
dette kan gjøres.»
ø.
Om lag 420 meter aust for nærmaste nes nord for Raunholmen ligg ei ventebøye. I
kommuneplanen ligg den inne som ventebøye fiske. Bøya er ikkje i bruk men pga.
auka behov for ankringsmuligheiter ber Kystverket om at det blir tatt omsyn til denne
og området avsett til dette formålet.
Ok sjå. 7.4 i KU
Noregs vassdrag- og energidirektorat
å.
NVE har ingen innspel til planstart eller merknadar til planprogram.
OK
Fylkeskommunen
aa. Tema kulturlandskap og kulturminne under Miljø må også omfatte kulturminne i sjø.
Ok revidert planprogram
er justert. Sjå også KU
kap. 6.2
bb. Tabell på s. 11 må utvidast ytterlegare. Det må kome fram korleis kulturminne og
tilhøyrande landskap blir påverka visuelt og ved terrenginngrep. Under datagrunnlag
bør § 9 undersøkingar tilføyast. Avbøtande tiltak bør også nemnast.
Ok revidert planprogram
er justert.
cc. Arealet frå ferjekaia og nordover er reknas om undersøkt jf. § 9 i Lov om kulturminne
pga. tidlegare undersøkingar.
Ok.
dd. Eventuelle kulturminner i eller i nær tilknyting til vika vert negativt råka av tiltak i
sørleg del av planområdet. Fylkeskommunen minner om § 3 i kulturminnelova, som
set forbod mot skjemming av automatisk freda kulturminne. Denne vika og
tilhøyrande område må undersøkast for kulturminne.
Planavgrensinga er trekt
lenger nord og vekk frå
aktuelle vik i sørleg del
av
Skipavika
næringsområde. Sjå elles
kap. 6 i KU.
Bergen Sjøfartsmuseum
ee. Det kan kome krav om marinarkeologiske undersøkingar i samband med offentleg
ettersyn. Det er ingen kjente kulturminne ved Skipavika næringspark, men
tiltaksområdet ligg nært skipsleia og i eit prioritert område for marine kulturminner.
Utført av:
Ok. Sjå også kap. 6 i KU.
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 20 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
5.
Situasjonen i dag
Med bakgrunn i løyve om midlertidig dispensasjon frå plankrav og planføremål er
det gjort ein del tiltak i sørlige del av planområdet.
Konkret er det snakk om
utsprenging for bygging av veg og hamn for utskiping av stein og for landligge av
båtar, som skal renoverast.
Figur 5 Boreriggen Petrojarl ved kai 1. mai 2013
Før dette var planområdet utan inngrep med unntak av bilveg i sør og nedlagt
ferjekai med oppstillingsareal for bilar.
Langs bilvegen går ei høgspentline, nord og
vest for området ei kraftline, og nord for denne fv4 med bru over Brandangersundet.
Nord for planområdet er det eit lite restareal av eit inngrepsfritt naturområde INONsone 2; eit område som ligg mellom 1-3km frå næraste tyngre inngrep.
Pågåande
aktivitet i dispensasjonsområdet har medført bortfall av dette INON-området.
5.1.
Klima og naturgrunnlag
Dette kapitellet hentar informasjon og data frå vedlagt rapporten om naturmiljø ved
Rådgivende Biologar (2013).
Gulen kommune er ein typisk kystkommune på Vestlandet med mildt og vått klima.
I ytre delar av kommunen er det mellom 2000 - 3000mm nedbør i året, mens det i
indre delar er 4000mm i året.
Utført av:
Snitt temperaturen om sommaren er 15 °C, målt i
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 21 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
juli månad.
Februar månad er vanlegvis den kaldaste med ein snittemperatur på 3-
5 °C. Klimaet er i stor grad styrande for både vegetasjon og dyreliv og slik sett
avgjerande for inndeling i vegetasjonssoner og vegetasjonsseksjonar.
soner er gitt av variasjonar i sommartemperatur.
Vegetasjons-
Vegetasjonsseksjonar er gitt av
forskjell i oseanitet der luftfuktighet og vintertemperatur er dei viktigaste faktorane.
Planområdet ligg i boreonemoral vegetasjonssone med typisk edellauvskog og
varmekrevande artar i solvendte lier med godt jordsmonn.
barskogar dominerar resten av skoglandskapet.
Bjørke-, gråor- eller
Influensområdet ligg i sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, vintermild underseksjon
(O3t), som er karakterisert av særleg frostømfintleg planteliv.
Bergrunnen i influensområdet består av gneis, som er ein hard og næringsfattig
bergart, og som gjev dårlige forhold for næringskrevjande vegetasjon.
lite lausmasser i tiltaksområdet. I myrene er det torv.
5.2.
Det er svært
Landskap
Kjelde for data og informasjon om landskap er Landskapsanalyse for Skipavika
Næringspark ved OPUS, og som er vedlagt konsekvensutgreiinga.
Landskapstypen på og omkring Skipavika er særprega av ein open og langsmal
fjordform.
Her er spreidd busetnad og infrastruktur.
Rett over Fensfjorden er
Mongstad industriområde og over Brandangersundet er Sløvåg industriområde.
høgspentline kryssar sør for planområdet, langs hovudvegen.
Skipavika
underregion
er
del
av
landskapsregion
Fedje/Gulen.
storsundlandskap.
20
«ytre
Landskapstypen
er
fjordbygder
LT-20-06
på
Ei
Vestlandet»
Småfjord-
og
Planområdet ligg heilt i grensa på landskapstype Fjordbasseng,
men orienterer seg i all hovudsak mot landskapstype småfjord og storsundlandskap.
Planområdet stig relativt bratt opp frå Brandangersundet, er kupert med flatare
midtparti mellom små skråningar, knausar og berg i dagen.
framtredande i heile planområdet.
Småformene er
Strandlinja er prega av svaberg og klipper, og
strandflata har ein flikete karakter med mange nes, tangar, pollar og viker.
I det
overordna landskapet, og mot fjordbassenget i Fensfjorden, er desse småformene
lite tydelege.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 22 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Landskapsveggen nordvest for planområdet strekker seg mellom fleire toppunkt:
Hestefjellet, Tverrfjellet og Svartefjellet.
Vegetasjonspreg
Vegetasjonsbildet er prega av å ligge langs ein vêrhard kyst.
mykje berg i dagen.
Her er lite skog og
På sjølve årsryggane er det stort sett berre fjellknausar,
medan dalsøkka er meir vegetasjonsdekt med lyng, einer og busker og mindre
myrer.
Feltsjiktet
er
generelt
einer/småbjørk/småfuru i lesidene.
dominert
av
opa
lynghei,
små
kjerr
og
Kulturpreg
Områda i denne landskapstypen er viktige farleier med lang historisk kontinuitet.
Som namnet Skipavika tilseier, har planområdet tradisjonar for aktivitet knytt til
sjøfart.
Dersom ein ser vekk frå nedlagt ferjekai er det likevel ikkje spor etter
bygningar eller landskapselement innanfor planområdet.
5.3.
Terrestrielt naturmiljø i tiltaksområdet
Jamfør
Statens
vegvesen
si
Handbok
140
om
konsekvensutgreiingar
(2006)
omhandlar Naturmiljø alle naturtypar og artsforekomstar som har betydning for
levegrunnlaget til dyr og plantar.
Temaet naturmiljø omfattar alle terrestriske,
akvatiske/limnologiske og marine førekomstar samt biologisk mangfald knytt til desse.
Tema omtalt nedanfor erstattar fylgjande tema frå planprogrammet: strandsona, sjø
og vassdrag samt natur og biologisk mangfald.
Kapitellet har referanse i Rapport om naturmiljø ved Rådgivande Biologar, som er
vedlegg til konsekvensutgreiinga samt artsdatabanken.no og naturbase.
Naturtype og vegetasjonsområde
Planområdet har fattig berggrunn med tilhøyrande fattig vegetasjon, og det meste
ligg innafor ei lynghei med vegetasjonstype fuktig kystlynghei (D07).
typen er raudlista med kategori trua (EN), og har B-verdi.
Vegetasjons -
Kystlyngheia er stor i utstrekning og har eit ope preg til tross for lite hevd.
Det er
ikkje registrert purpurlyng i planområdet, men røsslyng, pors, rome, bjønnskjegg,
klokkelyng og blåtopp.
Her er også fattig fastmatte- og løsmattemyr.
sjøen er gjennomgåande bratte og artsfattige.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 23 av 45
Berga mot
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Planlagt nærigspark vil, relativt sett, beslaglegge ein liten del av naturtypen.
Arts- og individmangfald
Pattedyrfaunaen i tiltaksområdet er representativ for distriktet med hjort, raudrev,
mår, ekorn, røyskatt og mink.
Oter (VU) kan ein treffe i strandsona, men det er
ingen kjente viktige funksjonsområder i tiltaksområdet.
viltområder i tiltaksområdet.
Det er ikkje registrert viktige
Det er registrert ein sannsynleg hekkelokalitet for svartstrupe (NT) ved Håhaugen, to
mulige hekkelokaliteter for strandsnipe (NT) nord og sør for Skipavika og spor etter
Hubro (EN) 2 km vest for Skipavika (Tysse 2011).
Det er ikkje bekrefta at Hubro
hekkar her, men store delar av tiltaksområdet er aktuelt leve- og hekkeområde.
I
tillegg er det registrert varslar (NT) og Stær (NT) ved Kudalsvatnet utanfor
tiltaksområdet.
Tabell 2 Registrerte arts- og individmangfald i tiltaksområdet
Raudliste
Raudlistekategor
Funnstad
Kjelde
Hubro
EN (sterk truet)
Vest på Sandøy
Tysse (2011)
Strandsnipe
NT (nær truet)
Skipavika
Tysse (2011)
Svartstrupe
NT (nær truet)
Håhaugen
Tysse (2011)
Fiskemåse
NT (nær truet)
Skipavika
NOF (artskart)
5.4.
Akvatisk naturmiljø i tiltaksområdet
Data og informasjon er henta frå vedlagt fagrapport om naturmiljø ved Rådgivande
Biologar.
Det er fleire mindre dammar og tjern i influensområdet til Skipavika næringspark.
Det meste av vatnet nord for Håhaguen drenerar vidare nordover, men litt drenerar
i sørvestleg retning mot Kudalsvatnet.
Det er ikkje registrert verdifulle ferskvasslokalitetar i tiltaksområdet jf. DN-håndbk 15,
ei heller viktige naturtypar jf. DN-handbok 13 og heller ikkje raudlista naturtypar.
Det er med utgangspunkt i eksisterande kunnskap vurdert at det ikkje er fisk i
aktuelle bekkar og tjern.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 24 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Marint naturmiljø
5.5.
Marine naturtypar
Dette kapitellet er basert på vedlagt rapport om naturmiljø v/Rådgivende Biologer.
Tiltaksområdet består i hovudsak av vanlige naturtypar.
Sør for planområdet vart
det registret ei ålegraseng, som er ein raudlista og prioritert naturtype (I 11) jf. DNhandbok 13.
Denne naturtypen er utanfor planområdet er å vurdere som innanfor
influensområdet, og difor nemnt her.
I litoralsonen er det for det meste registrert strandberg (S5) og fjæresonevannstrand
på fast botn (S4). Desse er svært vanlige langs kysten av Norge.
Grunnområdet nord for Skipevika har stein-, grus- og sandstrand (S6), strandeng og
strandsump
(S7)
og
bløtbunnsområder
i
strandsonen
(I08).
Området
tilhøyrande naturtypar er endra på grunn av tiltak jf. løyve om dispensasjon.
med
Naturtypen strandeng og strandsump er raudlista med kategori nær trua (NT).
Bløtbunnsområder har normalt sett stort biomangfald, men arealet her er lite og difor
ikkje optimalt for økologisk funksjon.
I øvre del av sublitoralen dominerer naturtypen tareskogbunn (M13).
Naturtypen er
svært vanlig, men i nedgang på grunn av kråkebollebeiting, auka temperatur og
tilførsel av næringssalt og partiklar.
Tareskogbunn er difor raudlista med kategori
nær trua (NT). Grunntypen sukkertareskog i Nordsjøen er vurdert som sårbar (VU).
I
øvre
deler
av
sjøsonen
langs
tiltaksområde
er
det
registrert
tareskogforekomster (I01) av fingertare, men med varierande tettheit.
her områder med anna eufotisk saltvannsbunn (M11).
distriktet.
større
Innimellom er
Områda er representative for
Marint artsmangfald
Det marine artsmangfaldet er vurdert til å være representativ for denne delen av
kysten. Her er ikkje funne raudlisteartar.
Supralitoralen i planområdet har eit belte av marabek (Verrucaria maura) på opp til
3m.
Deretter eit belte av fjærerur (Semibalanus balanoides) over og under
tangvegetasjonen med ei generell bredde på 1-1,5m.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 25 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Saman med fjærerur er albuesnegel (Patella vulgata) og purpursnegel (Nucella
Her er spreidde førekomstar av spiraltang (Fucus spiralis) samt
lapillus) fleirtallige.
eit velutvikla belte med blæretang (Fucus vesiculus).
Nedst i strandsona er sagtang
(Fucus serratus) og enkelte førekomstar av små trådforma raude og grøne algar.
Under tangvegetasjonen er det enkelte førekomstar av grøndusk, rekeklo (Ceramium
spp.) og unge individ av blåskjel (Mytilus edulis).
Habitatbyggande vegetasjon i øvre del av sublitoralen er sagtang, fingertare og
skolmetang.
Sagtang er noko tilgrodd med tanglo (Elachista fucicola).
Skolmetang
var stadvis sterkt tilgrodd av skolmetufs (Sphacelaria cirrosa) og andre trådforma
algar.
lamina.
5.6.
Fingertare dominerte, men var også sterkt tilgrodd av trådforma algar på
Kulturmiljø
Terrestriale kulturminner
Jamfør kulturminnedatabasen Askeladden er her ingen registrerte automatiske freda
kulturminner i planområdet, ei heller freda nyare tids kulturminner, ingen SEFRAKregistreringar eller andre nyare tids kulturminner.
I samband med tildegare og forelda reguleringsplan for Hyttefelt Håhaugen er det
gjennomført arkeologisk registrering innanfor planavgrensinga.
Det vart fokusert på
leiting etter buplassar frå steinalder, men med negativt resultat.
Med bakgrunn i
dette reknar Fylkeskommunen planområdet på land nord for Skipavika Ferjekai som
undersøkt i forhold til § 9 undersøkingar, jf. Lov om kulturminne.
Sør for Skipavika kai og sør for planavgrensinga er ei bukt, som utgjer ei naturleg
hamn langs ei elles vêrutsett strandlinje.
Namnet viser også til hamn for skip, og
området kan ha hatt slik funksjon langt tilbake i tid.
tidlegare kartlagt eller registrert.
Dette området er ikkje
Jamfør Fylkeskommunen kan her vere potensiale
for funn av steinalderbuplassar og leidang naust.
etablert ein traktorveg og ei småbåthamn.
På vestsida av bukta er det
Strandsona er fylt med stein og sørleg
del av arealet er pløgd og tilsådd til dyrka mark.
Marine kulturminner
Tiltaksområdet ligg i nærleiken av skipsleia og i eit prioritert område for marine
kulturminner.
Utført av:
Det er ingen kjente eller registrerte kulturminner i tiltaket sitt marine
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 26 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
influensområde, men med bakgrunn i nærleik til skipsleia og prioritert område for
marine kulturminner er her potensiale for verna eller automatisk freda kulturminne på
sjøbotnen.
Den sørlege delen av Skipaika, som har potensiale for kulturminner, er nytta til
småbåthamn. Strandlina er som nemnt fylt ut med stein.
5.7.
Naturressursar; terrestriale og marine inkl. utøving av fiske
Planområdet er per i dag ikkje i bruk til økonomisk uttak/verksemd.
Her kan vere
kyr/beist på beite, men området vest for planområdet er meir aktuelt i så måte.
Området inngår i hjorteval.
Brandangersundet er registrert i Kystverket sin database som «område der det
drives eller har vært drevet yrkes-, fritids- og eller turistfiske i og som kan påregnes
brukt i fremtiden.»
Nærområdet til Skipavika Næringspark er ikkje eit prioritert område for utøving av
næringsfiske, ei heller for fritidsfiske.
Nord for planområdet ved Storeneset er ein
godkjent og aktiv lokalitet for akvakultur.
5.8.
Samfunn
Kort om folketalsutvikling, næringsliv, sysselsetting og verdiskaping/inntektsgrunnlag.
Folketalsutvikling
Sandøy er del av Byrknes skulekrins og eit samfunn beståande av små relativt
spreidde grender. Hovuddelen av busetnaden er på vest- og sørsida av øya.
Byrknes grunnkrets har 327 innbyggarar, som utgjer ca. 14 % av folketalet i
kommunen.
Folketalsutviklinga i Byrknes grunnkrets har lenge vore negativ, men
har dei siste åra synt ein positiv tendens. Sjå figur 6 for folketalsutvikling i Byrknes
grunnkrets.
Folketalsutviklinga i kommunen syner same trend som for Byrknes grunnkrets, men
relativt sett er den positive trenden lågare.
kommunen.
Utført av:
Sjå figur 7 for folketalsutvikling i
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 27 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
360
350
340
330
320
310
300
290
280
270
347
345
344
Folketal
337
334
327
332
318
326
310
308
301
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Figur 6 Folkemengd per 1. januar i Byrknes grunnkrets / skulekrets 2001 - 2012.
Kjelde SSB.
Folkemengde per 1. januar
2 700
2 606
2 585
2 531
2 503
2 503
2 527
2 500
2 489 2 473
2
501
2 459
2 502
2 473
2 489 2 475
2 462 2 417
2 400
2 406
2 450
2 356
2 302 2 310
2 300
2 283 2 299
2 600
2 200
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1999
1998
1997
1996
1995
1994
1993
1992
1991
År
1990
2 100
Figur 7 Folkemengd per 1. januar i Gulen kommune 1990 - 2012. Kjelde SSB.
Framskriving av folketalet etter middel nasjonal vekst tilseier vidare svak auke fram
mot 2030 for deretter nedgang frå 2338 i 2030 til 2295 i 2040.
For dei enkelte
aldersgruppene er det i perioden 2011–2040 forventa færre i gruppa 16–66 år, fleire
i aldersgruppa 67+ og fleire i gruppene 0–5 år og 6–15 år fram mot 2020.
er utviklinga for dei to siste gruppene relativt jamn. Sjå fig. 8.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 28 av 45
Deretter
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Figur 8 Folketalsframskriving for ulike aldersgrupper i gulen kommune. Kjelde: SSB / www.sfj.no
Sidan 2009, med unntak av i 2010, er netto folketilveksten i Gulen kommune
positiv.
Fødselsoverskotet har vore negativt sidan 2005, så den positive trenden er
relatert til netto innflytting.
Trend med faktiske tal er gitt av figur 9.
er dette også forklaringa på auka folketalsvekst i Byrknes grunnkrets.
Sannsynlegvis
40
20
0
-20
-40
-60
-80
19 19 19 19 19 19 19 19
90 91 92 93 94 95 96 97
Fødselsoverskudd 0 4 -15 -8 -6 -1 -5 3
Nettoinnflytting -19-57 11 -18 -6 13 -23 23
Folketilvekst
-21-54 -4 -25-13 14 -28 26
19 19 20 20 20 20
98 99 00 01 02 03
-1 -17-12 0 -20 2
3 3 -4 0 -3 11
2 -14-16 0 -23 12
20 20 20 20 20 20 20 20
04 05 06 07 08 09 10 11
3 -11 -6 -4 -17 -7 -19 -1
-5 -30 -5 -46-56 26 16 12
-3 -42-11-50-73 19 -3 11
Figur 9 Fødselsoverskot, nettoinnflytting og folketilvekst i perioden 1990 – 2012, per 1. januar.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 29 av 45
20
12
0
0
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Utvikling av næring og industri er naudsynt for å kunne stimulere denne trenden
ytterligare.
Siste års auke i folketalet for Byrknes grunnkrets samanlikna med
relativt mindre auke i Gulen kommune, kan indikere at Byrknes er attraktivt for
etablering / tilflytting.
Etablering av planlagt næringspark kan ha ytterligare positiv
effekt på folketalet og utvikling av området.
Sysselsettingsraten i Gulen er relativt høg, og arbeidsledigheita ligg på ca. 1,3 %
(SSB 2011).
Fleire pendlar til nabokommunar for arbeid.
Masfjorden og Austevoll.
frå Gulen.
Dei fleste til Lindås,
Bergen er den enkeltkommunen som har flest pendlarar
Fleire pendlar også inn til Gulen kommune.
Flest innpendlarar kjem frå Masfjorden
kommune, med Bergen kommune som ein god nummer to. Sjå figur 10.
Potensialet med desse gruppene ligg i utpendlarar med ynskjer ein arbeidsplass
nærare heimen samt innpendlarar som gjennom skifte av arbeid vel å flytte nærare
arbeidsplass.
Figur 10 Innpendling til og utpendling frå Gulen kommune.
kommune.
Utført av:
Kjelde: Klima- og energiplan, Gulen
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 30 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Næringsliv, folketal og verdiskaping
Næringslivet i Gulen er prega av mindre verksemder, og det er både plass til og
behov for etablering av større arbeidsplassar som Skipavika næringspark.
Figur 11 nedanfor syner tilhøvet mellom sysselsetting i primær, sekunder- og
tertiærnæringa i kommunen.
dagens status.
Talgrunnlaget er frå 2008, og relativt representativt for
GMU melder om at havbruksnæringa og industrinæringa har auka
ytterlegare sidan 2008.
Primærnæringa, som tradisjonelt var hovudnæringsvei, står for om lag 15 % av total
sysselsetting.
Tertiærnæringa utgjer vel 60% av total sysselsetting.
Industribedrifter
knytt til olje og gass har høgst sysselsetting, med serviceverksemder og havbruk
deretter.
Gulen er den største havbrukskommunen i Sogn- og Fjordane med 20 konsesjonar i
drift per 2008.
Veksten i kommunale tenester, havbruksnæringa og turisme har
likevel ikkje vekta opp for eit stadig lågare folketal, som kjem av redusert aktivitet i
dei tradisjonelle primærnæringane og generell fråflytting.
Primærnæring: Jordbruk, skogbruk, fiske
Sekundærnæring: Industri, bergverk, bygg/ anlegg,
kraftproduksjon, vassforsyning
Tertiærnæring: Varehandel, samferdsel, bank/ forsikring,
undervisning, helse/ sosialsektor, massemedia, adm./
forvaltning i kommune/ fylke/ stat
Figur 11 Antall sysselsatte i primæ-, sekunder- og tertiærmæring i Gulen kommune.
Dei største arbeidsgjevarane i Gulen er Wergeland Halsvik og Halsvik Aggregates
AS / Gulen Industrihamn, Alexela Sløvåg AS, NCC–Norge Asfalt AS og Aqua Farms
Foredling.
Særleg
er
det aktuelt å
tenke
synergieffektar
mellom
Skipavika
Næringspark, Sløvåg Industriområde og Mongstad Industriområde i Lindås kommune.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 31 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Verdiskapinga kan kome som resultat av synergieffektar pga. samarbeid med
nærliggande
næringsområde.
Verdiskaping
kan
også
målast
i
folketalsauke,
bustadbygging, betre kommuneøkonomi med høgare skatteinntekter, nye ressursar til
nærmiljøet og fleire barn i skular og barnehagar.
Friluftsinteresser
Gulen kommune er saman med HAFS kommunane med i prosjektet «Kystarven.»
Eit av måla er å markedsføre området som vandredestinasjon gjennom å legge til
rette for turstiar.
I Gulen skal det leggast til rette for fleire turstiar på Sandøy,
Mjømna og Byrknesøy.
«På tur i Gulen» er eit hefte som kommunen gav ut i 1999, og som nemner fleire
turstiar på Sandøy, Lifjellet, Midtbøfjellet og Rørtveit.
Ytre
Gulen
idrettslag, Sandøy
Grendalag og
Mjømna
grendalag
«Øytrimmen» har opparbeida fleire turmål og turstier i nærområdet.
saman
med
Planområdet er etter informasjon frå nemnte lag lite i bruk, men skal inngå i eit
hjortevald.
Frå Midtbøfjellet driv Gulen luftsportklubb med paragliding på Sandøy.
Denne
aktiviteten foregår i hovudsak mot vest og ikkje mot Skipavika Næringsområde.
Det er tatt kontakt med Gulen Dykkersenter og Frivannsliv.no.
aktivitet innanfor eller i nærleiken av planområdet.
område for utøving av fritidsfiske.
Ingen av desse har
Det er heller ikkje eit prioritert
Folkehelse
Planområdet er ikkje nytta til organiserte aktivitetar som fremjar folkehelse, ei heller
som uformelt turområde.
Båttrafikk og farlei
Fensfjorden rett sør for planområdet er ei sentral og viktig farlei til og frå Mongstad
industriområde.
Det er også ein del båttrafikk til og frå industriområdet på Sløvåg.
I tillegg er det ei ventebøye om lag midt i Brandangersundet rett aust for
Raunholmen.
eller Sløvåg.
Ventebøya er for skip som ventar på å kome til kai på Mongstad
Denne skal dimensjonerast for VLCC-skip på mellom 160 000 og
315 000 tonn. Ei ferje trafikkerar Fensfjorden frå Leirvåg til Sløvåg.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 32 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Ved Storeneset 1 km nord for planområdet har Firda Sjøfarmer AS ein lokalitet for
oppdrett av laks.
Trafikk, vegnett og parkering
Tilkomst til Skipavika Næringspark er via Fv 4 eller sjøvegen.
Fv 4 er ein
einfeltsveg dimensjonert for relativt lite trafikk og går til dels gjennom tūn og område
med spreidd busetnad.
Vegen vil tole litt auke, men når aktiviteten er høg i Skipavika og arbeidsplassane
er mange vil Fv 4 ikkje ha tilstrekkeleg kapasitet og kvalitet mht. sikkerheit.
førespegla 100–500 arbeidsplassar.
Det er
Dersom kvar har 2 passeringar for dag vil
trafikkstraumen auke med 200–1000 passeringar per døgn.
Dette er eit enkelt
reknestykke som ikkje tar høgd for dei som ev. bur på næringsområdet, dei som
ev. nyttar båttransport og dei som har andre arbeidsrelaterte æren til og frå
Skipavika næringspark.
Slik utvikling vil ikkje skje over natta slik at det vil vere tid
for å planlegge alternative løysningar mht. trasport og eventuelt ein alternativ ny
trasé for Rv 4.
Det er blant anna tankar om ny vegtrase frå om lag brua over
Brandangersundet og rett sør til planområdet.
Parkeringsplassar er etablert ved og
på nedlagt ferjekai, og skal regulerast inn på eit tilfredstillande nivå i detaljplanen.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 33 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
6.
Hovudkonklusjonar i konsekvensutgreiing
Den samla konsekvensen for samfunn er vurdert slik at den i stor grad veg opp for
negative konsekvensar av utbygging på landskap, naturmiljø og kulturmiljø.
Den
samla konsekvensen for tiltaket er difor sett til ubetydeleg / liten positiv for alternativ
1 og liten positiv for alternativ 2.
gitt landskapstemaet.
Forskjell i konsekvens mellom dei to alternativ er
Tabell 3 Samanstilling av konsekvens for utgreiingstema og rangering av alternativ
Tema
Konsekvens
Sum landskap
Alt. 1
Alt. 2
--/Middels/liten
middels)
-/-Liten/middels negativ (med vekt
på liten)
negativ
(med
vekt
på
Sum naturmiljø
-/-Liten/middels negativ
-/-Liten/middels negativ
Sum kulturminner og kulturmiljø
(inkl. nærmiljøvurdreing)
0/Ubetydelig/liten negativ
0/Ubetydelig/liten negativ
Sum samfunnstema
+/++
Liten/middels konsekvens
+/++
Liten/middels konsekven
Samla konsekvens
Ubetydelig/Liten positiv konsekvens
Liten positiv konsekvens
Rangering av alternativ
2
1
Dei to alternativa skårar mykje likt då dei reelle forskjellane mellom alternativ1 og 2
i hovudsak handlar om landskapstilpassing ved at det eine alternativet har mindre
areal utbyggingsføremål enn det andre, og ved at det er valt ulike løysningar for
skjeringskant.
For naturmiljø og samfunnstema er konsekvensane stort sett like for båe alternativa.
For kulturmiljø er det større usikkerheit, men mest sannsynleg vil konsekvensen for
dei ulike alternativa vere lik.
6.1.
Tilråding med grunngjeving
Som tab. 3 syner er det alternativ 2, som kjem best ut mht. konsekvensutgreiinga.
For samfunnstema, naturmiljø og kulturmiljø er det marginale forskjellar mellom
alternativa, og dei er difor i all hovudsak handtert under eit.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 34 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Den reelle forskjellen mellom alternativ 1 og alternativ 2 er gitt med bakgrunn i
landskapstemaet.
Jamfør landskapsanalysa og tilhøyrande konsekvensvurdering er
det alternativ 2 som har minst negative konsekvensar for landskapet.
Ei løysing
som kombinerer utbyggingsflater jf. alternativ 1 med skjeringsvegg jf. alternativ 2 er
også vurdert som tilrådelig.
For vidare planarbeid er det valt å gå vidare med alternativ 1, som legg opp til ei
større planeringsflate enn alternativ 2, men med løysning for skjeringskant som for
alternativ 2.
Dette gir eit areal på 246 daa med byggeføremål og ein skjeringskant
lik 5:1 dei første 18 m og deretter 1:1.
Alternativ 1 er valt for å sikre tilfredstillande areal til plasskrevjande industri, og med
bakgrunn i at den reelle forskjellen mellom alternativa i det store og heile ikkje er
avgjerande.
Prinsippet for skjeringskanten jf. alternativ 2 med topphelling på 1:1 er
landskapsmessig eit betre alternativ enn skjeringskant på 5:1, og vil saman med
plassering av bygg bidra til ei meir dempa løysing.
6.2.
Vurdering av planframlegget jf. naturmangfaldlova
Forvaltningsmålet i naturmangfaldlova er at artar skal leve i livskraftige bestander i
naturlige utbreiingsområder; at mangfaldet av naturtypar skal ivaretakast, og at
økosystema sin funksjon, struktur og produktivitet blir ivaretatt så langt det er rimelig
(§§4-5).
Etter vår vurdering er kunnskapsgrunnlaget (§ 8) for dei fagtema som er handsama
i konsekvensutgreiinga mht. naturmiljø og landskap godt.
både av landskapsarkitekt, marin biolog og terrestriell biolog.
Det er utført feltarbeid
Jamfør rapport frå Rådgivande Biologar er feltarbeid utført til rett tid på året både
for terrestrisk og marint miljø.
Vidare at naturmangfaldet er tilstrekkelig kartlagt i
tiltaks- og influensområdet og at det difor ikkje er naudsynt å legge føre-varprinsippet (§9) til grunn for vidare handsaming av planen.
Det ikkje er gjennomført
prøvefiske i vassførekomstane i influensområdet, men eksisterande kunnskap skal
vere tilstrekkeleg datagrunnlag for akvatisk miljø.
Fagrapporten for naturmiljø ved Rådgivande Biologar og fagrapporten for landskap
ved OPUS vurderer den samla belastninga av tiltaket på respektivt økosystema som
utgjer naturmiljøet og på landskapet i tiltaksområdet og i influensområdet (§10).
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 35 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Kostnadar ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet som tiltaket volder,
skal dekkast av tiltakshavar, med mindre dette ikkje er urimelig ut frå tiltaket og
skaden sin karakter (§11).
eller avgrense.
Skade på naturmangfaldet skal ein så langt råd unngå
Dette skal gjerast ved å ta utgangspunkt i slike driftsmetodar og
slik teknikk og lokalisering som gir dei beste samfunnsmessige resultata ut i frå ei
samla vurdering av tidlegere, noverande og framtidig bruk av mangfaldet og
økonomsike tilhøve (§12).
6.3.
Løyve og godkjenning etter sektorlover
Tiltaket krev løyve etter hamne- og farvasslova.
Alle tiltak, inkludert tiltak på land,
som påverkar sikkerheit og framkomst i farvatn krev løyve frå myndigheitene (jf. §
27 i lova).
Tiltaket krev løyve etter minerallova pga. masseuttak.
14.9.2012
gjort
vedtak
om
reguleringsplikt i overordna plan.
midlertidig
Kommunen har i møte den
dispensasjon
frå
arealføremål
og
Direktoratet for Mineralforvaltning gjev slikt løyve
etter søknad om totalt uttaksvolum, om driftstid og om massane skal ut på det opne
markedet eller brukast internt for vurdering jf. §§ 3 og 43 i minerallova.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 36 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
7.
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Skildring av planframlegget
Planframlegger er ein kombinasjon av alternativ 1 og 2 med utbyggingsområde jf.
alternativ 1 og utforming av skjeringskanten etter prinsippet i alternativ 2.
Etter
konklusjonen
i
konsekvensutgreiinga
er
alternativ
2
å
føretrekke,
men
forskjellen er liten med ubetydelig/liten positiv konsekvens for alternativ 1 og liten
positiv konsekvens for alternativ 2.
Prisnippet for skjeringskant i alternativ 2 med
topphelling lik 1:1 over 18 m og 5:1 opp til 18 m bidrar til eit meir avrunda inntrykk,
som speglar strandsona og det småskala terrenget si opphavlege form.
Figur 12 Innsyn frå nord, sikte-/utsynspunkt ca. 100 moh.
Prisnippet for skjeringskant i alternativ 2 med topphelling lik 1:1 over 18 m og 5:1
opp til 18 m bidrar til eit meir avrunda inntrykk, som speglar strandsona og det
småskala terrenget si opphavlege form.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 37 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Figur 13 Innsyn frå sør, sikte-/utsynspunkt ca. 60 moh
Arealføremål
Tabell 4 Arealføremål i planframlegget
Føremål
Areal
Bebyggelse og anlegg
Industri/lager
164,4 daa
Angitt bebyggelse og anleggsføremål kombinert med andre angitte hovudføremål
75,8 daa
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Kjøreveg
-
Anna veggrunn, tekniske anlegg
-
Anna veggrunn, grønt areal
-
Hamn
54,5 daa
Grønnstruktur
Vegetasjonsskjerm
91 daa
Bruk og vern av sjø og vassdrag
Hamneområde i sjø
155 daa
Friluftsområde i sjø og vassdrag
4,1 daa
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 38 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Figur 14 Framlegg til reguleringsplankart
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 39 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
BEBYGGELSE
7.1.
Planområdet er delt inn i to felt; øvre og nedre nivå. Nedre nivå er på kote 3-8 på
høgd med kaiareala samt eit felt på kote 10-12. Øvre nivå er på kote 35-45.
Øvre nivå omfattar BAH1 og BAH2 og nedre nivå omfattar BAH4, BAH3, IL1, IL2
og hamneområdet H2.
Planframlegget regulerer omtrent 240 daa til utbyggingsføremål.
inn eit relativt stort areal til bygging av kaier.
I tillegg er det lagt
Ved utforming og plassering av føremålsavgrensing og bygg er fylgjande tema
vurdert:
Logistikkostnadar
Energiforbruk
Sikkerhet
Behov for kaiplass og bakareal
Terreng
Industri / lager
IL1 og IL2 skal nyttast til industri- og lagerverksemd, hovudsakleg produksjon,
vedlikehald og andre tenester retta mot offshore.
IL1
IL2
%BYA
35%
35%
Byggehøgd over gjennomsnittleg planert terreng, maksimal
18,0m
10,0m
Byggehøgd for 10% av arealet, maksimal
25,0m
Minimum planeringshøgd
+1,0 kote
+10,0m
Maksimum planeringshøgd
+10,0m
+12,5 m
IL1 har utstrekning langs det aller meste av strandlina, og kaiområda utanfor skal
blant anna nyttast til opplag av større offshoreskip og installasjonar for vedlikehald.
Av omsyn til blant anna logistikk og tilhøyrande kostnader i samband med inn- og
utskiping og mellomlagring av gods har det vore viktig å planlegge IL1 med så stor
bredde som mogleg.
Større areal er i denne samanhengen meir effektivt både med
omsyn til ressurs- og energibruk.
I tillegg gjev store opne areal mot sjø/kai god
oversikt, som gir trygge laste/losse operasjoner.
ved kaiene for oppstilling av hamnekraner.
Utført av:
Vidar er det behov for bakareal
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 40 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
Område IL1 og IL2 er avgrensa av kaiområde i aust og skjering i vest.
Skjeringa
er utforma med vekt på at retninga på skjeringsveggen skal fylgje kystlina og
kaiområdet og at det ikkje vert for stor høgdeskilnad mellom skjeringane. Med
bakgrunn i dette er det etablert gjennomsnittskotar for skjeringane (sjå profil).
Gjennomsnittshøgda for dei ulike og største skjeringane er mellom 25 og 28 meter.
Variasjonane er på ca +/- 5 meter (sjå lengdeprofil vedlagt planframlegget).
Figur 13 Lengdeprofil
Angitt bebyggelse og anleggsføremål kombinert med andre angitte hovudføremål
I BAH1, BAH2 og BAH3 er det lagt opp til kontor, forretning- og lagerverksemd.
BAH2 opnar i tillegg for innkvartering av personell, bevertning/catering m.m.
BAH4 skal nyttast til kontor, overnatting, parkering.
i BAH4 er tenkt nytta i anleggs-/utbyggingsperioden.
opphøyre f.o.m. 1.1.2021.
Føremåla kontor og overnatting
Føremål er tidsavgrensa og vil
BAH3 og BAH4 ligg på same nivå som kaiarealet.
BAH1 og BAH2 er terrengtilpassa på eit høgre nivå, kote 35 – 45.
BAH1
BAH2
BAH3
BAH4
%BYA
35
35
80
60
Byggehøgd over gjennomsnittleg planert terreng, maksimal
10,0m
10,0m
10,0m
10,0m
7.2.
Samferdselsanlegg teknisk infrastruktur
Det er planlagt tilkomstveg frå nedlagt ferjekai og nordover langs kaiområda. Det er
også lagt inn ein tilkomstveg, som knyt til seg IL2 i søraust og går vidare langs
skjeringa og deretter i terreng med tilknyting til BAH1 og BAH2. Deretter går vegen
langs den nordlege skjeringa til IL1 og ned til sjøvegen, og dannar så ein ringveg.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 41 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Figur 15 Illustrasjonsplan for planområdet
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 42 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Kunde nr
7.3.
Annan veggrunn – tekniske anlegg
Areala
omfattar
skråningsutslag
for
veg
samt
skjeringsutslag
for
IL1.
Skjeringsutslaga skal ha ei gjennomsnittleg helling på 5:1 opp til ei skjeringshøgd på
18 meter. Der i frå skal skjeringsutslaga ha ei gjennomsnittleg helling på 1:1.
Ved å legge øvste del av skjeringsveggen med helling lik 1:1 vil skjeringsveggen
framstå som mindre brutal og meir dempande mht. til eksponeringsgrad.
Lågare
hellingsgrad på øvste del av skjeringsutslaget kan også vere ein sikkerheitsmessig
fordel.
7.4.
Annan veggrunn – grøntareal
Areala omfattar skråningsutslag for veg samt fyllingsutslag for BAH2.
7.5.
Hamn
Områda regulert til hamneføremål er stort og samanhengande, og opnar for hamn
og kaier samt tilhøyrande aktivitetar og installasjonar som opplagring, parkering,
tekniske installasjonar og bygningar knytt til hamneverksemda.
Reguleringsplanen opnar for bygging av kai langs heile strandlina, og i utgangspunkt
er dette gjort for å sikre fleksibilitet ved plassering og utforming av dei enkelte
kaiene.
Vedlagte illustrasjonsplan fig. 13 viser korleis ein ser føre seg kai og
utfylling i hamneområda.
7.6.
Andre tekniske anlegg
Det skal leggast til rette for ein gassrøyrleidning i søre del av IL1, som framtidig
energikjelde til næringsområdet.
Gassrøyrleidningen er tenkt lagt inn i søre del av
IL1 og vil vere ei forgreining av gassrøyrleidningen som er planlagt frå Mongstad til
Sløvåg.
I takt med planlagt utbygging vil det være stort behov for vassforsyning til området.
Foreløpige
planar
går
ut
på
oppgradering
av
eksisterande
hovudvassnett
i
Masfjorden og Søre Gulen og legging av ein ny forsyningsleidning frå Sløvåg til
Skipavika.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 43 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
7.7.
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Grønnstruktur
Planformålet VS1-6 er vegetasjonsskjerm.
Desse områda skal dels fungere som
naturlege skjermar og grøntinnslag mellom dei ulike utbyggingsområda.
desse områda kan ein ikkje føre opp bygg eller andre konstruksjonar.
arrondering, beplantning og mindre skråningsutslag er mogleg.
enkle gangstiar gjennom områda.
7.8.
Innafor
Lett
Det kan etablerast
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone
Arealføremålet omfattar hamneområde i sjø og friluftsområde i sjø og vassdrag
(VFR). Hamneområde i sjø skal nyttast til trafikkering og inn- og utskiping av båtar.
VFR er eit eksisterande tjørn og grønstruktur innanfor området BAH2.
Tjørna skal
bevarast som felles verdi for dei som arbeider i området, eller andre som ynskjer å
nytte området til tur eller utflukt.
7.9.
Omsynssoner
Føremålet omfattar frisiktssoner langs vegnettet og høgspenningsanlegg i sørleg del
av planområdet.
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 44 av 45
Kunde: Skipavika Næringspark AS
Kunde nr
8.
Prosjekt: Skipavika Næringspark
P-nr: 100034
Vedlegg
Vedlegg 1
Plankart dagsett 30.05.13
Vedlegg 2
Reguleringsføresegner dagsett 10.06.13
Vedlegg 3
Varslingsdokument
Vedlegg 4
Merknader
Vedlegg 5
Illustrasjonsplan dagsett 24.05.13
Vedlegg 6
3D-illustrasjoner
Vedlegg 7
Snitt dagsett 24.05.13
Vedlegg 8
Lengdeprofil dagsett 24.05.13
Vedlegg 9
Planprogram
Vedlegg 10 Underlag til konsekvensutgreiing
Notat konsekvensutredning
KU – alt 0
Bilder frå Skipavika Næringspark
KU – alt 1
3D-bilder alt 1
Snitt skjæring alt 1
Snitt alt 1 og 2
KU – alt 2
3D-bilder alt 2
Vedlegg 11 Konsekvensutgreiing
Utført av:
Revisjon:
Utskrifts dato: 10.06.2013
Side 45 av 45