Transcript Sluttrapport skitunnel

KORTVERSJON AV SLUTTRAPPORT FRA
FORPROSJEKT
Kombinert ski- og vegtunnel mellom Tinn og Rollag
kommuner på Vegglifjell
30. mars 2010
Sluttrapporten er utarbeidet av Invida prosjektledelse, rådgivning og rettshjelp as
på vegne av prosjektansvarlig Numedalsutvikling IKS
for oppdragsgiver Kongsbergregionen ved Tinn og Rollag kommuner
1
Innhold
1.
Innledning ........................................................................................................................................ 3
2.
Bakgrunn ......................................................................................................................................... 3
2.1
Hvorfor skitunnel? ................................................................................................................... 3
2.2
Vegglifjell som turistdestinasjon ............................................................................................. 4
2.3
Geografisk plassering .............................................................................................................. 5
2.4
Vegforbindelse over Vegglifjell i dag ....................................................................................... 6
3.
Gjennomføring av forprosjektet...................................................................................................... 7
4.
Utdrag fra rapport utarbeidet av Sintef Byggforsk ......................................................................... 8
5.
Effekter av en kombinert ski- og vegtunnel .................................................................................... 9
6.
Finansiering og eierskap til en kombinert ski- og vegtunnel ......................................................... 11
7.
Veien videre................................................................................................................................... 12
2
1. Innledning
På vegne av Kongsbergregionen ved kommunene Tinn og Rollag er det gjennomført et forprosjekt for
å belyse mulighetene for å etablere en kombinert ski- og vegtunnel på Vegglifjell. Forprosjektet
bygger på mulighetsstudie gjennomført i 2007/2008.
Forprosjektet startet opp i september 2008, ble fullfinansiert i mai 2009 og avsluttes i mars 2010.
Formålet med forprosjektet har vært å utrede fysisk løsningskonsept, tekniske og økonomiske
forutsetninger for kombinert ski- og vegtunnel mellom Tinn og Rollag på Vegglifjell.
Vegforbindelsen øst-vest over Vegglifjell, mellom Veggli/Numedal i Buskerud og Austbygde/Tinn i
Telemark, er i dag vinterstengt fra oktober/november til april/mai. Reisevegen mellom Numedal og
Tinn som sommerstid er på ca 35 km/35 minutter blir derfor forlenget med 140 km/2 timers kjøring
om vinteren. Dette hindrer utbyggingen av en felles turistdestinasjon på Vegglifjell, og vanskeliggjør
også arbeidspendling og samarbeid om næringsutvikling og effektive samfunnstjenester øst-vest.
En kombinert ski- og vegtunnel tenkes benyttet til biltrafikk om vinteren når sommerveien over
Killingskardet er stengt, og åpner derfor for helårskommunikasjon mellom Veggli/Numedal og
Austbygde/Tinn. Om sommeren stenges tunnelen for biltrafikk, kjøles ned, snølegges og benyttes
som skitunnel. I sommerhalvåret benyttes da som i dag sommerveien over Killingskardet til biltrafikk
og kommunikasjon øst-vest. I tillegg tenkes det bygd en egen helårlig skitunnel og skiskytterarena i
grentunnel til den kombinerte ski- og vegtunnelen.
2. Bakgrunn
2.1
Hvorfor skitunnel?
Ulike vêrforhold og klimaendringer har periodevis og for enkelte sesonger gjort snøforholdene usikre
de siste årene. I Finland finnes pr. i dag 6 skitunneler, og flere er under planlegging. Dette viser at det
i Finland foreligger et behov for innendørs treningstilbud på snø. I Sverige er det en skitunnel i Torsby
som også benyttes av mange nordmenn. Dersom denne utviklingen fortsetter, kan man se for seg at
ulike brukergrupper i fremtiden i enda større grad vil etterspørre ett forutsigbart treningstilbud på
snø. Dette understøttes av at langrenn og skiskyting i dag er veldig populære fritidsaktiviteter, noe
også deltakelsen i turrenn som Birkebeineren og Vasaloppet viser.
En skitunnel med forutsigbare snøforhold kan sammenlignes med en skøytehall. Skøyter startet som
en utendørs aktivitet, og både treninger og konkurranser ble gjennomført utendørs i naturlige
omgivelser. I dag kreves det forutsigbare treningsforhold på is gjennom hele året, og skøytehallene
er kommet for å bli. Tilsvarende utvikling har man også hatt innenfor svømming, som har beveget seg
fra å være en utendørs idrett til at man i dag utelukkende benytter seg av svømmehaller.
Kombinasjonen av skitunnel og tidlig snøfall om høsten/lang utendørs sesong om våren på Vegglifjell
(1000 moh) vil kunne gi garanti om gode treningsforhold på snø 365 dager i året. I tillegg vil man
kunne få en høydetreningseffekt.
3
2.2
Vegglifjell som turistdestinasjon
Grunneiere og utbyggere på østsiden i Killingdalen av Vegglifjell i Buskerud har utviklet en
Masterplan for Vegglifjell, som ble sluttført høsten 2009.1 Dette arbeidet har pågått parallelt med
forprosjektet for kombinert ski- og vegtunnel. Forprosjektet har hatt en tett dialog med
masterplanarbeidet gjennom hele prosessen.
Målsettingen for arbeidet med Masterplanen har vært å utvikle Vegglifjell som bærekraftig reisemål.
Markedsposisjonen for Vegglifjell er nedfelt i visjonen for reisemålet:
a) ”Vegglifjell skal innen 2020 være Norges ledende helårlige langrennsdestinasjon”
b) ”Vegglifjell skal innen 2025 være Skandinavias ledende helårlige langrennsdestinasjon”
c) ”Vegglifjell skal innen 2030 være Nord Europas ledende helårlige langrennsdestinasjon”
I tillegg er det planlagt en sentrumsutvikling i Killingdalen med hotell, butikker, restauranter,
servicetilbud etc. Publikumsinngangen til skitunnelen vil bli plassert i umiddelbar nærhet til det
planlagte sentrumet. Samtidig ønsker de å videreutvikle langrennsstadion og skiløypenettet for vinter
og traseer for turstier og sykkelløyper om sommeren, samt utvikling av alpinanlegget.
Vintertilbud på østsiden av Vegglifjell/Buskerudsiden. Kilde: Masterplan for Vegglifjell
1
Masterplan for Vegglifjell (Heitmann, 2009)
4
Sommertilbud på østsiden av Vegglifjell/Buskerudsiden. Kilde: Masterplan for Vegglifjell
Grunneiere i Skirvedalen på vestsiden (Austbygde/Tinn) i Telemark ønsker å satse på videre
utbygging av høystandard hytter, men ellers er lite tilrettelagt reiseliv.
Vest- og østsiden av fjellet vil bli bundet sammen av vegtunnel om vinteren og bilvei over
Killingskardet om sommeren – som i dag. Til sammen vil de ulike områdene på begge sider av fjellet
kunne utgjøre en felles ”Destinasjon Vegglifjell” som kan tilby ulike hytteområder med ulike
kvaliteter, egne profiler og særpreg. Hytteeiere og dagsturister kan oppsøke de ulike kvalitetene i
forskjellige deler av Vegglifjell etter ønsker og behov; skitunnel og stort løypenett på østsiden av
fjellet, stort servicetilbud i konsentrert sentrum i Killingdalen (østsiden) eller et lite tilrettelagt reiseliv
på vestsiden av Vegglifjell. Begge sider av fjellet er også inngangsportal mot Hardangervidda.
2.3
Geografisk plassering
Vegglifjell ligger innenfor 2-3 timers reise for mer enn 1,5 millioner mennesker, og har derfor en god
fysisk beliggenhet overfor sitt hovedmarked i Østlandsområdet. Kjøreavstanden til både Oslo og
Tønsberg er ca 150 km og ca 2 timer og 15 minutters biltur fra Killingdalen på Vegglifjells østside i
Buskerud. Tilsvarende reiseavstand og reisetid er det også fra Grenlandsområdet til Skirvedalen på
vestsiden av Vegglifjell i Telemark.
5
Kartet er hentet fra gulesider.no, og angir
korteste reiserute fra Oslo og til
Veggli/Killingdalen i Buskerud.
2.4
Kartet er hentet fra gulesider.no og angir
korteste kjørerute fra Grenlandsområdet til
Austbygde i Telemark.
Vegforbindelse over Vegglifjell i dag
Sommerstid er det mulig å benytte bilvegen gjennom Killingskardet for å komme øst/vest over
Vegglifjell. Kjøreavstanden er 35 km/35 minutter. Vegstrekningen er en flott naturopplevelse,
høyeste punkt ligger ca 1 080 moh og gir den reisende panoramautsikt både øst- og vestover.
Vinterstid er det ikke mulig å holde tverrforbindelsen øst-vest åpen. Dette både fordi hensynet til en
korridor for villrein mellom Blefjell og Hardangervidda gjør det nødvendig å holde vegen vinterstengt,
men også fordi det ikke er fysisk forsvarlig å holde vegen åpen fordi den er utsatt for snødriv. Deler
av strekningen på vestsiden ligger vinterstid også i et rasutsatt område. Erfaringene viser at vegen
normalt vil være vinterstengt i perioden fra oktober/november til april/mai, altså 7-8 måneder i året.
I denne perioden forlenges reise fra øst- til vestsiden av Vegglifjell fra noen få kilometer til mer enn
140 kilometer/ ca 2 timers kjøretur.
Kart fra Gule Sider som viser korteste kjørerute på vinterstid mellom Veggli i Buskerud og Austbygde i
Telemark.
Vinterstengt vei over fjellet gjør det vanskelig og delvis helt umulig å kunne samarbeide øst/vest om
utvikling av lokalt service- og aktivitetstilbud på Vegglifjell. Som eksempel på dette kan nevnes at
arbeidskraft ikke kan pendle på tvers av fjellet på vinterstid og at hytteeiere på vestsiden av fjellet
ikke kan benytte skitrekket i Killingdalen på østsiden. Dette medfører begrensninger i muligheten for
å utvikle en større, felles turistdestinasjon på Vegglifjell samt øvrig næringsutvikling i området. Det er
også et hinder for et felles arbeidsmarked, mulig samarbeid med effektive samfunnstjenester som
akutthjelp, brannvesen, dyrlege etc. i Vegglifjellområdet, men også for andre deler av kommunene
Tinn og Rollag.
3. Gjennomføring av forprosjektet
Prosjekteiere er Kongsbergregionen ved kommunene Tinn og Rollag. Numedalsutvikling IKS ved
Magne Pedersen har vært prosjektansvarlig. Dag Åsmund Bilstad, Invida prosjektledelse, rådgivning
og rettshjelp as har vært prosjektleder.
Rådgivende styringsgruppe har bestått av Steinar Berthelsen, ordfører i Rollag, Erik Haatvedt,
ordfører i Tinn, Tore Bråten, Statens vegvesen, Arne Østreng, Innovasjon Norge, Torstein Fjeld,
Telemark fylkeskommune, Jan Erik Innvær, regional koordinator i Kongsbergregionen, grunneier
Johannes Haukaas fra Austbygde og grunneier Harald Grønvold fra Killingdalen/Veggli.
Sintef Byggforsk Geoteknikk ved prosjektleder Dr. ing Kristin Hilde Holmøy har gjennomført
ingeniørgeologiske undersøkelser, trafikktelling og – analyse, samt utarbeide forslag til teknisk
løsningskonsept for kombinert ski- og vegtunnel. Sintef Byggforsk har også gjort vurderinger mht.
ventilasjon og kjøling og har utført en risikovurdering.
Finansieringspartnere for forprosjektet har vært Kongsbergregionen, Fylkeskommunene Buskerud og
Telemark, Innovasjon Norge i Buskerud og Telemark samt kommunene Tinn og Rollag.
Som del av forprosjektet ble det gjennomført studietur til Vuokatti sportsinstitutt i Finland fra 9. til
11. november 2008. Erfaringene fra Vuokatti i Finland er at deres skitunnel alene ikke lar seg drive
med økonomisk overskudd. Skitunnelen i Vuokatti fungerer imidlertid som et fyrtårn for totaltilbudet
i området, og nøkkelen til suksess i Vuokatti har vært samarbeid om en masterplan og utviklingen av
et stort og variert trenings-, aktivitets- og turtilbud.
Det er også gjennomført 4 møter med grunneiere, utbyggere og hytteeiere i perioden januar 2009 til
desember 2009. Forprosjektet ble også presentert for Miljøverndepartementet ved statssekretær
Heidi Sørensen, Nærings- og handelsdepartementet ved statssekretær Øyvind Slåke, Kultur og
kirkedepartementet ved statssekretær Halvard Ingebrigtsen og Samferdselsdepartementet ved
stassekretær Geir Pollestad i felles møte 19. juni 2009.
Forprosjektet har også hatt dialog med Statens vegvesen ved Tore Braaten, Norges skiforbund ved
Per Nymoen og Norges skiskytterforbund ved Per Arne Botnan og med skikretsene i Buskerud
Vestfold og Telemark gjennom hele prosessen. Disse har alle gitt verdifulle innspill mht. utforming og
brukerkrav til hhv. veg- og skitunnel.
7
Informasjon om aktiviteter i forprosjektet og mulighetsstudien gjennomført i 2007/2008 er gjort
tilgjengelig på www.vegglifjelltunnelen.no
4. Utdrag fra rapport utarbeidet av Sintef Byggforsk
Sintef Byggforsk har utarbeidet et løsningsforslag med en vegtunnel på 2080 meter der 554 meter av
denne er planlagt brukt som skitunnel i sommerhalvåret. Vegtunnelen må være åpen for biltrafikk,
normalt i perioden oktober/november til april/mai. I tillegg er det skissert en helårlig skitunnel som
går tilnærmet parallelt med vegtunnelen på totalt 680 meter inkludert 3 tverrforbindelser. Samlet
lengde på skitunnelen i sommerhalvåret blir da 1234 meter. Den helårlige skitunnelen kan forlenges
eller kortes ned, avhengig av brukerkrav og andre ønsker.
Både veg- og skitunnelen vil være 9 meter bred (klasse B, T9,5 iht Håndbok 021 fra Statens
vegvesen). Denne bredden gjør det mulig å legge to klassiske skispor, ett i hver retning samt dobbelt
skøytespor i midten. Dette gjør, sammen med bruk av de 3 tverrforbindelsene mellom ski- og
vegtunnelen, at samlet løypetrase vil bli ca 2,5 km. Det er også planlagt en skytehall i berg som er 20
meter bred, 70 meter lang og 16 meter høy. Denne kan gi plass til inntil 14 standplasser over to plan.
Publikumsinngang til skitunnel tenkes plassert i Killingdalen på østsiden av fjellet, ved siden av
påhugget til vegtunnelen.
Skisse over kombinert ski- og vegtunnel utarbeidet av Sintef Byggforsk. Merk at vegtunnelen er totalt 2080
meter, denne skissen angir bare 600 m fra østre tunnelpåhugg, der vegtunnelen går parallelt med skitunnelen.
Sentralt for å sikre god brukeropplevelse, vil være å holde en tilstrekkelig lav luftfuktighet i
skitunnelen. Dette vil primært måtte løses gjennom tetting mot innsig og utdamping av vann til
skitunnelen. I tillegg vil ventilasjon og kjøling være sentrale faktorer for å holde stabil temperatur og
fuktighet. Nedkjøling av tunnelen vil baseres på gjennomstrømming av kaldluft i vinterhalvåret, og
bruk av kjølerør i grunn og nedkjølt luft når lufttemperaturen er for høy gjennom året. Snølegging og
vedlikehold av topplaget vil være basert på produksjon av kunstsnø i skitunnelen.
8
En skitunnel bygd i fjell vil være mindre arealkrevende og medføre et langt mindre inngrep i naturen
sammenlignet med skitunneler bygd over bakkenivå. Den kombinerte bruken vil også være
arealbesparende og gi reduserte kostnader sammenlignet med å bygge to separate anlegg; en
vegtunnel og en egen skitunnel.
En kombinert ski- og vegtunnel med skytehall vil totalt koste kr 279 200 000 fordelt slik:
Kostnadselementene, kombinert ski- og vegtunnel Vegglifjell
Vegtunnel, 2080 meter
Tilrettelegging av 554 meter av vegtunnelen til skitunnel
Skitunnel, 680 meter
Rømningsveg
Skytehall i fjell
Sum
A
B1
B2
B3
C
i kr 1000
i kr 1000
129 400
34 600
84 400 124 800
5 800
25 000
279 200
i%
46 %
45 %
9%
Kostnadene er høyere enn skissert i Mulighetsstudien gjennomført i 2007/2008. Dette skyldes at
kostnader til tettinger i fjell (sikring mot vannlekkasjer) og portaler i tunnelåpningene nå er tatt med.
I tillegg er lengden på vegtunnelen økt med 100 meter, og skitunnelen med 400 meter. Kjølerør i
bakken var heller ikke kalkulert inn i Mulighetsstudien. Tre tverrforbindelser med 3 portaler
/rømningsveger mellom vegtunnel og skitunnel er også kalkulert inn, samt egen rømningsveg som
ble funnet nødvendig gjennom risikoanalyse utført av Sintef. I tillegg er det tatt med kostnader til en
port i vest som skal stenges når østre del av vegtunnelen benyttes som skitunnel. Av
sikkerhetsmessige årsaker er det også tatt høyde for egen publikumsinngang til skitunnelen.
Tunnelens bredde er også utvidet fra 8,5 meter til 9 meter. Dette for å ivareta nye krav til
vegtunneler, samt å sikre tilstrekkelig bredde til ett klassisk skispor i hver retning samt to skøytespor i
midten. I forhold til opprinnelig skisse i Mulighetsstudien er nå grentunnelen lagt parallelt med
vegtunnelen og på et høyere nivå. Det gir en helt annen fleksibilitet for utforming av løypeprofil mht.
stigning og kurvatur. Samtidig ivaretas nødvendig naturlig drenering.
5. Effekter av en kombinert ski- og vegtunnel
En kombinert ski- og vegtunnel vil både kunne gi en forutsigbar helårs kommunikasjon øst/vest, og et
unikt idretts- og opplevelsestilbud i Vegglifjellområdet. Erfaringene fra Vuokatti i Finland er at deres
skitunnel alene ikke lar seg drive med økonomisk overskudd. Skitunnelen i Vuokatti fungerer
imidlertid som et fyrtårn for totaltilbudet i området, og nøkkelen til suksess i Vuokatti har vært
samarbeid om en masterplan og utviklingen av et stort og variert trenings-, aktivitets- og turtilbud.
Norges skiforbund og Norges skiskytterforbunds erfaringer fra skitunnelen i Torsby i Sverige om at
luftkvaliteten i tunnelen er for dårlig til at man kan gjennomføre harde treningsøkter der, tilsier også
at man trenger alternative utendørs treningstilbud i form av sykkelløyper, rulleskiløyper, turstier,
utendørs langrennsløyper (tidlig skiløyper om høsten) osv som kan gi nødvendig supplement for det
totale treningsbehovet.
9
Vegglifjell er en typisk fjelldestinasjon med høysesong høst/vinter. En skitunnel vil utvide sesongen
på høyfjellet i Veggli fra typisk høst/vinter til også å omfatte vår/sommer. Masterplanen for
Vegglifjell omfatter planer for utvidelse av eksisterende skitrekk, langrennsløyper, langrennsstadion,
skiskytterstadion, sykkelløyper, rulleskiløyper og turstier.
Masterplanen for Vegglifjell satser tungt på destinasjonen som en helårs langrennsdestinasjon. Både
gjennom vinter- og sommersesong ser man klare fordeler av å kunne gjenbruke maskiner/utstyr,
personell, kompetanse og service/fasiliteter hele året. Dette gjelder så vel prepareringsutstyr, driftsog vertskapsfunksjoner, trenings- og veiledningspersonell, fysiske fasiliteter som overnattings-,
serverings- og treningstilbud. Dette gir grunnlag for gjenbruk/utvidet bruk av ressursene gjennom
hele året.
En skitunnel bør kunne gi ringvirkninger utover nærområdet og vertskommunene Rollag og Tinn.
Kongsbergregionen har flere fyrtårn i reiselivssammenheng, og skitunnelen på Vegglifjell bør kunne
bli et supplerende og godt besøkt fyrtårn for regionen. I både Torsby i Sverige og Vuokatti i Finland er
erfaringene at aktive mosjonister ønsker å benytte de samme tilbudene som toppidretten, og at
antall brukere som benytter tunnelen vil avhenge av hvorvidt for eksempel landslagene finner
tilbudet attraktivt. En skitunnel med så vel internasjonalt som nasjonalt marked, vil gi effekter som
både kan nyttiggjøres av service-, handels- og reiselivsnæring, men er også gjensidig avhengig av
hverandre. I tillegg kan man se muligheter for effekter for idrettsmiljø og læringsmiljø knyttet til
langrenn og skiskyting, lokalt og i regionen. En forventet effekt av en kombinert ski- og vegtunnel vil
også være knyttet til generelt høyere salgsverdier på eiendom (tomter, hytter, leiligheter), men også
på bruksverdien, og dermed også utleieverdien, for hytter og leiligheter i området. En bør dermed
både kunne forvente kortsiktige effekter, men aller viktigst, varige effekter av et utvidet og attraktivt
tilbud i området. For Rjukan og Veggli kan man også se for seg økt omsetning og bruk av ulike
servicetilbud ved helårlig kommunikasjon og større trafikk øst-vest gjennom bruk av ny vegtunnel om
vinteren.
Kombinasjonsbruken av vegtunnelen, gir også en merverdi som svært få andre reisemål har
muligheten for å utvikle, og finansieringsmessig vil det kunne ha stor betydning, både med hensyn til
investering og drift. En kombinert ski- og vegtunnel vil også medføre redusert arealbruk fremfor en
todelt løsning der skitunnel for eksempel bygges over bakkenivå. En vegtunnel gjennom
Killingskardet vil også kunne være en mulig løsning på villreinproblematikken knyttet til åpent
villreintrekk mellom Blefjell og Lufsjåtangen2.
2
NINA Rapport 412, Lufsjåtangen og Dagalitangen på Hardangervidda, Kunnskap og utfordringer i høve til
villreintrekk og menneskeleg arealbruk (jordhøy og Strand, 2009)
10
6. Finansiering og eierskap til en kombinert ski- og vegtunnel
Det er pr. i dag uklart hvilke aktører som vil være aktuelle finansieringspartnere for en kombinert skiog vegtunnel, men vi kan legge til grunn at både offentlige og private interesser kan være aktuelle til
å eie og/eller finansiere investeringen. Uten en betydelig offentlig finansiering, og / eller
sikkerhetsstillelse, vil det kunne være vanskelig å realisere prosjektet. Før en kan gå nærmere med en
vurdering, eller starte arbeidet med privat finansiering, bør det offentliges rolle, enten som eier,
deleier eller som finansieringspartner, avklares. Det er grunn til å anta at investeringsviljen for ulike
interessenter vil være forskjellig for hhv. vegtunnelen og skitunnelen. Ut fra foreløpig arbeid, er det
sannsynlig at offentlige aktører har størst interesse av å bygge infrastruktur i form av vegtunnel som
sikrer helårlig kommunikasjon øst-vest. Dette ut fra ønsket om en større grad av arbeidspendling østvest, samarbeid samfunnstjenester, næringsutvikling, stedsutvikling, miljø og samferdsel. For
skitunnelen er det større mulighet for at private aktører ønsker å investere/reinvestere i
utbyggingen.
Dette kan medføre at man får ulike finansierings- og eierskapsmodeller for vegtunnelen og
skitunnelen. Det offentliges rolle i prosjektet vil også ha direkte betydning for finansieringsbehovet.
Dette fordi merverdiavgiftsreglene er forskjellige avhengig av det offentliges eierskap, evt.
forpliktelse til å overta vedlikeholdet av vegtunnelen. Samtidig vil en rent offentlig eid vegtunnel
medføre en begrenset mulighet for finansiering via bompenger, over tid. Driften av skitunnelen vil
høyst sannsynlig bli omfattet av merverdiavgiftsreglene for kultur- og idrett med en sats på 8 % mot
fullt fradrag for merverdiavgift på løpende kostnader og investeringer.
Før en endelig vilje fra private kan utløses, er det stor grunn til å tro at det offentlige må vise vilje til å
investere i prosjektet. Erfaringene fra både Torsby og Vuokatti, som er blant de mest
sammenliknbare tilbudene for den kombinerte skitunnelen på Vegglifjell, viser at skitunnelen i seg
selv gir begrenset økonomisk avkastning, om den i det hele tatt vil gi direkte økonomisk avkastning.
Det må derfor forutsettes at det er totaltilbudet og de totale effektene som må utløse den positive
effekten for området og tilbudene sett under ett. Dette underbygger at kapitalkostnadene må være
så lave som mulig, dvs. at man ikke kan forvente avkastning på kapital investert i skitunnelen, men at
avkastningen kommer i form av varig verdiskaping i området, samt den umiddelbare ekstra
verdiøkningen som hentes ut gjennom tomtekapital når tilbudet (skitunnelen og vegtunnelen)
kommer.
Det er allerede utløst en vilje til å reinvestere privat kapital fra salg av tomter. Hele 14 grunneiere i
Killingdalen har inngått avtale om at 10 % av brutto salgssum for tomter skal overføres til Vegglifjell
Infra BA, som skal reinvestere kapital i ikke-kommersielle infrastrukturtiltak. Dette i tillegg til 5 % av
tomtekapitalen som skal overføres til Vegglifjell Friluftslag BA, for utvikling av sti- og løypearbeidet på
Vegglifjell. Det er ingen selvfølge at noen av disse midlene skal benyttes til skitunnel, men det kan
være et alternativ dersom Vegglifjell Infra BA skulle ønske å investere i en framtidig skitunnel og/eller
vegtunnel.
11
For å utløse en bred vilje til å reinvestere tomtekapital til infrastruktur, vil det forutsette en
kombinasjon av både frivillige avtaler og eventuelle offentlige krav om utbyggingsavtaler. Med tanke
på at tverrforbindelsen vil kunne bidra til utvikling både i Rollag og Tinn, er det da naturlig å tenke en
lik praksis på begge sider av fjellet. Potensialet av nybygging, utgjør mellom 1000-1500 nye enheter i
form av godkjente eller planlagte tomter for hytter og leiligheter. Ved bruk av en tilsvarende modell
som benyttet i Killingdalen, også i naboområdene på begge sider av fjellet, utgjør dette en betydelig
potensiell finansieringskilde, dersom grunneiere/utbyggere skulle ønske å investere i en skitunnel
og/eller vegtunnel. Man skal heller ikke se bort fra at hytteeiere kan ha interesser av å delta i
investeringene.
Trafikktellinger på sommervegen gjennomført av Rambøll Norge as som del av forprosjektet i uke 38
2009, viser en ÅDT på 110 biler pr. døgn, dvs. ca 40 000 biler passert i løpet av ett år (sum begge
retninger til sammen). På bakgrunn av dette er det utarbeidet en prognose for trafikkutvikling
dersom vegtunnelen blir bygd. Denne viser en sannsynlig utvikling for trafikk over fjellet økende til
300 ÅDT i år 10 etter bygging og 490 ÅDT i år 20 etter bygging. Dette underbygger at helårsveg både
kan være økonomisk fornuftig, men ikke minst samfunnsøkonomisk viktig for området og regionen.
I videre planfase vil det være helt sentralt å avklare basisfinansiering som det ikke kreves
kapitalavkastning på. Dette fordi verken skitunnelen eller vegtunnelen på kort eller mellomlang sikt
har en sannsynlig egenfinansiering. Det må betraktes som infrastruktur som utløser verdiskaping som
ellers ikke vil kunne la seg realisere når destinasjonen Vegglifjell skal utvikles, og
helårskommunikasjonen skal kunne bli en realitet.
7. Veien videre
På bakgrunn av funn og anbefalinger fra forprosjektet, herunder Sintef Byggforsks utredninger og
anbefalinger, bør følgende beslutninger tas:
1) Beslutning om å avslutte planleggingen, legge planene på is, eller gå videre med
planleggingen av en kombinert ski- og vegtunnel.
2) De som evt beslutter en videreføring, og som sammen forplikter seg til å delta med ressurser
i planfasen, kan bli/bør bli eiere av kommende planfase(r) og resultatet derfra.
3) Plan for gjennomføring av mellomfase, evt flere mellomfaser, må utarbeides, og koordineres
med øvrig planarbeid på Vegglifjell, både øst- og vestsiden. Følgende forhold bør undersøkes
og utredes nærmere i en mellomfase:
• Etterprøving av løsningskonseptet
o Kombinert ski- og vegtunnel, eller stykkevis og delt?
Alt i fjell, eller bør noe flyttes på utsiden?
• Nærmere ingeniørgeologiske undersøkelser av hele tunneltraseen
• Nærmere vurdering og utredning av skitunnelen som idrettsanlegg basert på et
totalkonsept i form av helhetlig destinasjonsutvikling på Vegglifjell, herunder;
12
•
•
•
•
•
o Eventuell justering av løsningskonseptet for skitunnel med tilhørende
fasiliteter
Sett i forhold til planlagt skiskytter- og langrennsstadion,
langrennsløyper, rulleskiløyper, sykkelløyper og turstier i området
Sett i forhold til planlagt sentrumsutvikling i Killingdalen
• Overnattingstilbud
• Service- og serveringstilbud
o Ytterligere markedsvurdering for totaltilbudet
o Dette arbeidet bør koordineres/gjøres i fellesskap med Vegglifjell Infra BA
som forvalter/skal iverksette Masterplanen for Vegglifjell, og evt andre
interessenter på både øst- og vestsiden av Vegglifjell
Avklaringer mht. hvilke private og offentlige aktører som kan være aktuelle eiere
og/eller finansieringspartnere for hhv. vegtunnel og skitunnel
Vurdering av om man kan finne bruk for energien som frigjøres ved kjøling av
tunnelen i sommersesongen, sett i forhold til totaltilbudet på Vegglifjell
Etterprøving av kalkyler for trafikkutvikling
Avklaring av behov for oppgradering av veier på begge sider av fjellet
Anbefaling mht om man skal gå videre i et hovedprosjekt
13