ROLVSØY ROTARYKLUBB MÅNEDSBREV

Årgang 27 Februar 2013

Møtested: Lionshuset Møtetid: Mandag kl. 20.00 Adresse: Hasselveien 2 1664 Rolvsøy President: Jan Eriksen Visepresident: Ole Oskar Omberg Past President: Ragnar Syversen Sekretær: Freddy Antonsen Kasserer: Sverre Lunde Styremedlem: Tor Edgar Kristiansen Ingar H. Jensen Klubbtjeneste: Ole Oskar Omberg Internasjonal tjeneste: Åge Walter Hansen Yrkestjeneste: Svein A. Andersen Samfunnstjeneste: Helge André Solheim Redaktør: Helge André Solheim Redaksjonsmedlemmer: Kai Egil Magnussen, Tor Edgar Kristiansen E-post til redaksjonen:

[email protected]

4. februar

Bilens utvikling

Åge Martinsen delte på en levende måte sine bilkunnskaper med medlemmene.

Presidenten åpnet møtet og ønsket 18 medlemmer velkommen. Kveldens møte startet med at presidenten leste takkekort fra Svein Erik Moes familie for oppmerksomhet ved Svei Eriks begravelse. Videre refererte han brev fra Steinar Wøllo om at det var bevilget 30 000 kroner fra Tiltaksfondet til tak over grillplassen på Hjørgunn. Det ble også informert om endringene i driftsformen på Hjørgunn. Det skal ansettes en driftsleder for å styre og administrere driften. Det var ønske fra Sanitetsforeningen om at en fra Rolvsøy Rotary skal være representert i styret, men klubben ønsket mer informasjon om hvordan Hjørgunn er tenkt drevet. Så var vi kommet til kveldens høydepunkt. Åge Martinsen fortalte om bilens utvikling fra 1898 og fram til dagens bil. Han gav oss en grundig innføring i hvordan bilen har utviklet seg gjennom disse årene.

Forts.

Med alle de forskjellige gjenstander han hadde stilt ut, kunne han tydeliggjøre for oss hvordan de forskjellige årsmodellene var bygd opp. Han fortalte grundig om oppbygning av starter-clutsh-styring-bremser fjæring osv. Likeledes om hvordan vedlike hold hadde endret seg fra de første biler med skrutrekker-skiftenøkkel osv. til dagens diagnoseapparater som løste de fleste problemer på en bil.

Det var tydelig at Åge kunne sitt fag, og han besvarte de fleste spørsmål med bravour samtidig som han krydret svarene med gode historier. Dette var et tema vi kanskje kunne få en gang til da det fortsatt var mange ubesvarte spørsmål.

Tekst: Ingar H. Jensen Foto: Tor Edgar Kristiansen

11. februar

Greåker, tettstedet mellom to byer

den nye barne- og ungdomsskolen på Tindlund. Etter videregående skole tok han eksamen ved lærerhøyskolen. Han flyttet til Rolvsøy i 1984 og bygde hus i Rekustadåsen. Trond er i dag lærer ved Kvernhuset ungdomsskole og arbeider med ungdom som har vanskeligheter med å tilpasse seg vanlig skolegang. For øvrig er han leder i Rolvsøy idrettsforening. Som vi alle husker, fikk foreningen Rolvsøy Rotarys ærespris for 2010.

Nordic Paper på Greåker sett fra Rolvsøy.

Visepresident Ole Oskar Omberg åpnet møtet og introduserte kveldens foredragsholder, Trond ”Kurte” Andreassen (bildet til høyre), som hadde valgt følgende tittel på sitt foredrag: ”Greåker, tettstedet mellom to byer”. Trond vokste opp på Greåker. Etter ett år i barneskolen i Greåker sentrum flyttet han til Greåker med sine mange storbedrifter var et typisk arbeiderstrøk. Her ble Einar Gerhardsen rangert nest etter kong Olav. På denne tiden ble 1. mai feiret som en stor dag, minst på høyde med 17. mai. Tronds oppveksttid bød på mange muligheter og aktiviteter. Han kom som guttespiller med i Greåker Idrettsforening og senere med i Tindlund Idrettsforening (håndball) da denne ble stiftet i 1970. Her var for øvrig hans mor med i stiftelsesstyret. Tilnavnet ”Kurte” har sin opprinnelse i Tindlund. Et samlingssted i oppveksten var ”Høla” i Greåkerdalen. Etter at Forsberg Stenindustri hadde lagt ned sin virksomhet, sto et dypt krater igjen. Dette ble fylt med vann fra et naturlig oppkomme. Her var det alltid friskt vann, og dette innbød til et ytende badeliv om sommeren og isaktiviteter om vinteren. Kasting på stikka var et sikkert vårtegn, og spennende ekspedisjoner til det indre av Greåker fort hørte med. For øvrig forløp

Forts.

oppveksten med mange andre aktiviteter, som søndagsskole på Fredheim bedehus og kino forestilling hver søndag kl 17. En spesiell begivenhet var å få fri for å se stabel avløpning på Sarpsborg mek. Verksted. Greåker var på Tronds tid et typisk industri- og handelssentrum. De store bedriftene Sarpsborg mek verksted og Greaker Cellulosefabrik hadde over 1200 ansatte. Greåkerbutikkene tilbød det meste til befolkningen på Greåker og den nærmeste delen av Rolvsøy. Tettstedet hadde ca. 30 store og små forretninger. I tillegg kom 2 leger, tannlege, bank, apotek, kino, postkontor og politivakt. Legene hadde vanlig kontortid. Resten av døgnet var de i beredskap for hjembesøk. Et samlingssted var kiosken til ”Kærnesen” (Håkon Kalnes), Greåkers svar på Las Vegas, med forskjellige spill. Bussholdeplassen med musikkpaviljongen og drosjesentral var også et samlingssted. Her møttes bussene fra Sarpsborg og Fredrikstad. Ellers hersket Kardemommeby-idyll på Greåker. Kristoffer Polti tok vare på sine klienter når de ble for glade. I stedet for et opphold i arresten sørget han for at de kom trygt hjem. Til slutt en forklaring på Kurte-navnet: Som håndballspiller i Tindlund var han mektig imponert over en svensk håndballspiller som het Kurt. Han hadde en finte som Trond, uten å lykkes, forsøkte å etterligne. Derfor fikk han dette navnet som er mer kjent enn Trond.

Tekst: Hans Jørgen Berg Foto: Tor Edgar Kristiansen

VET DU

* Hvor mange år var Rotary 23. februar i år? * Hva heter det 4. punktet i 4-spørmålsprøven?

1. Er det sant? 2. Er det rettferdig overfor alle det angår? 3. Vil det skape forståelse og bedre vennskap? 4. ????

(Svarene finner du på side 6.)

16. februar

Arntefesten

Festbord, med gjester og medlemmer.

Lørdag 16. februar var det klart for årsfest eller Arntefest i Rolvsøy Rotary. Lionshuset var festpyntet av en dyktig arrangements komité da 38 forventningsfulle gjester ankom. Festgeneral Åge Martinsen ønsket velkommen til selskapelighet og til bords. Det ble servert spekemat med god tilhørende drikke, og praten og stemningen kom raskt til et godt og forventet nivå. Etter måltidet tro kveldens disc jockey Ole Oskar Omberg til og varmet opp med lett dansemusikk etter at arrangementskomiteen hadde ommøblert spisesalen til dansesal.

Festgeneral Åge

Undertegnede referent måtte dessverre forlate selskapelighetene ganske snart etter at bespisningen var klar, men rakk å få med seg besøket av ”tilreisende Ågot M” som sin vane

Forts.

tro opptrådte i luftige gevanter og med tilbud om forskjellige varer og varierende merker.

(Ole Oskar fortsatte med fin dansemusikk. De fleste tok seg en svingom, og etter hvert ble det bløtkake og kaffe. Først ved ett-tiden rundet vi av en vellykket kveld. Takk til festgeneral, disc jockey og festkomité.

Red.)

Tekst: Kai Egil Magnussen Foto: Tor Edgar Kristiansen

18. februar

Summe- og ”mini-ego”

Åge-Walter Hansen (70), fortsatt yrkesaktiv etter lang og omfattende yrkeskarriere.

Åge, Ragnar S. og Anton vartet opp med mat og drikke fra lørdagens ”Arntefest”. Måltidet ble selvfølgelig godt mottatt av alle som var til stede. I presidentens fravær ledet Ole Oskar møtet. Han orienterte om distriktssamlingen som avholdes lørdag 16. mars 2013. Ole Oskar og Magdalena deltar.

Helge orienterte om utviklingen i arbeidet for å få elever ved medielinjen til å lage medie produkt/semesteroppgave om aktivitetene ved Hjørgunn. Skolens utdanningsleder Grethe Wang-Erlandsen har nå tatt tak i saken og lovet å få fremdrift. I kveldens summemøte var det også lagt inn et ego-foredrag ved Åge-Walter Hansen. Han ble født 28. januar 1943 på Labråten i Fredrikstad. Det ble en god oppvekst og skoletid. Etter folkeskolen ble det 3-årig realskole ved ”Den gule anstalt” på Cicignon. Før skoleslutt søkte Åge-Walter som 17-åring om opptak i det sjømilitære korps for utdanning til radiotelegrafist. Opplæringen innbefattet 4 måneders rekruttskole på Madlamoen ved Stavanger etterfulgt av ett års skolegang på Karl Johans Vern i Horten. Han fikk eksamen som militær telegrafist og fikk dessuten sivilt sertifikat. Deretter ble det 11 måneders sjøtjeneste på HMS Haugesund; en fregatt som sammen med jagerne utgjorde hovedforsvaret mot ubåter og overflateskip. Under Cuba-krisen i 1962 var en av oppgavene å overvåke sovjetiske krigsskip og transportfartøy som fraktet rakettutstyr til Cuba. Fregatten deltok også i øvelser sammen med briter, dansker, tyskere, nederlendere og amerikanere. Det siste halvåret var de stasjonert på Trondenes fort utenfor Harstad hvor de fulgte med i all radiotrafikk på Nordkalotten. Da Åge-Walter dimitterte sommeren 1963, fristet ikke sjølivet lenger. Han arbeidet et halvt år som antennemontør hos Kristiansen Radio/Elektriske og begynte så som linjearbeider ved Glemmen interkommunale e-verk. Samtidig ble det sterkstrømslinje for tekniske assistenter ved yrkesskolen i Fredrikstad. Fra 1964 og syv år fremover arbeidet han som kartkonstruktør i Widerøes Flyveselskap på Fornebu. Det ble giftemål med Tove. De bosatte seg på Grünerløkka, men flyttet senere til Oppsal hvor de bodde frem til 1977. Da gikk flyttelasset til Blåklokkeveien på Rolvsøy. Fem år senere flyttet de til Råkoll veien der de siden har bodd. Widerøe-tiden ble etterfulgt av 5 år i firmaet FM kart i Hurdal. Deretter ett år ved Norkart på Høvik. Er samtidig tre-årig kveldsstudium ved Oslo tekniske Skole førte til eksamen i vei- og jernbanebygging.

Forts.

Sammen med Terje Bækhus drev han et avdelingskontor i Fredrikstad for FM kart. Da FM kart fikk problemer etablerte han sammen med Bækhus firmaet Kartkonsulentene i 1979.

(Med ”minitid” måtte han hoppe over alle sine erfaringer innen skyting, jakt og friluftsliv.

Red

.) Tekst: Ragnar Ileby

25. februar

”Fra jagerpilot til øverst kommanderende for Nord Norge”

20 klubbmedlemmer var møtt frem for å høre pensjonert generalløytnant Einar Smedsvig (bildet) fortelle om sitt liv i forsvaret. Smedsvig med nordlandsk dialekt etter mange års tjeneste i Bodø, var i Forsvaret i 41 år, før han flyttet sørover og bosatte seg i Råde der han er med i Råde Rotaryklubb. Gjennom hele foredraget benyttet han flotte bilder som han på en utmerket måte kommenterte etter hvert. Allerede som ung gutt drømte han om å bli flyger, begynte på flyskolen i 1960 der han fløy F86 Sabre og ble etter kort tid sendt til Canada for jagerflyutdanning. I årene 1963 64 tjenestegjorde han som pilot ved 336 skvadron på Rygge. Så ble det to år ved lufthøyskolen i Trondheim. Han ble løytnant og returnerte deretter til Sola hvor han tjenestegjorde ved 718-skvadronen og fløy datidens mest moderne jagerfly F5.

F16 (øverst) og F5 lavt over Færder fyr.

I 1971 reiste han til Bodø som etterretningspilot og drev blant annet med utstrakt fotografering av russisk flyvirksomhet rundt Svalbard og i Barentshavet. I 1975 ble han sendt til USA for å bli lært opp i det nyeste jagerflyet som Norge skulle kjøpe inn, F16. Smedsvig kom tilbake til Rygge i 1980 og ble skvadronsjef der. Som et apropos nevnte han at familien hans ble meget godt tatt vare på i denne turbulente periode. Etter en tid ved Rygge flystasjon ble han sendt til Bardufoss som stasjonssjef og utnevnt som generalinspektør. Som sådan fikk han også oppdrag som megler i Bosnia Herzegovina. Etter hjemkomsten var han til stede ved utnevnelsen av den første kvinnelige jagerpilot. I årene 2000-2001 var han øverst kommanderende for Nord-Norge og ble stasjonert ved Reitan i Bodø. En av de viktigste oppgavene var overvåking av nordområdene. Smedsvig berømmet det gode samarbeidet han hadde med russerne. Etter hjemkomsten ble han sendt til England med samme mandat. Han ble så bedt om å overta jobben som øverstkommanderende for luftforsvaret og stasjonert i Nord-Norge. Som 70-åring gikk han over i pensjonistenes rekker, men ble ikke inaktiv av den grunn. Hvert år møtes han og en gruppe menn som har hatt forsvarsoppgaver som han selv i "De glade gutters klubb".

Forts.

Han engasjerte seg også i sivil forskning på Andøya og har vært seniorrådgiver i 10 år. Som en konklusjon mente han at vi har et godt forsvar, men det er for få mennesker med kompetanse. – Vi mangler ”seighet”, sa han blant annet. Ved en senere anledning ville han komme inn på Forsvarets oppgaver i forhold til terrorisme, valg av fremtidens kampfly med base i Bodø, Ørlandet, Rygge eller Mågerø … Og han var sikker på at Norge ville kjøpe inn F35. Avslutningsvis tok vise-president Ole Oskar Omberg opp noen klubbsaker og nevnte at neste møte blant annet ville ta for seg arbeidet i de forskjellige komiteene. Han nevnte også foredraget om Tuneskipet i Litteraturhuset dagen etter. Han sa også at det ville være fint om ett medlem til ble med på distrikts samlingen 16. mars i tillegg til ham selv og Magdalena Eldor. Sverre Lunde fortalte at han hadde besøkt Runar Svensen med blomster fra klubben. Runar som ble hofte operert for noen uker siden, hilste og sa han så frem til å møte i klubben igjen.

Tekst: Reidar Huth Foto: Tor Edgar Kristiansen Rudolf Holm (flyfoto1995)

Takk over grillplassen

Grillplasskomiteen: Svein A. Andersen, Anton Hauglid, Helge A. Solheim og Willy Wilhelmsen (Hjørgunn), har hatt tre møter. Svein har laget detaljerte grilltaktegninger. Anton har innhentet priser på treverk. De har samarbeidet om detaljer og skal undersøke priser på øvrig utstyr. Neste komitémøte er onsdag 6. mars kl. 12 på Hjørgunn.

Nytt om Tuneskipet

Under et foredrag i Litteraturhuset 26. februar sa arkeolog Knut Paasche at Tuneskipet var et havgående skip og kan ha vært i England. Til nå har man trodd at skipet var et lite viking skip mest brukt ”innaskjærs”.

Fremmøteprosenten

i februar er 70,5. For rotaryåret sett under ett er den til nå 71,0.

Programmet for mars 4.

Klubbmøte

11

. Per Sivle, folkediktaren frå Stalheim, foredrag i ord og toner v/ John Heien

18

. Bomring-planen v/Tor Stabbetorp

25.

Bryteoppvisning ved barn fra Bryteklubben Atlas. Besøk fra den rumenske ambassaden.

Husk Skreiaften

fredag 5. april

Bursdager i mars

Reidar Huth 84 år 10/3 Torbjørn Gundrosen 82 år 20/3 Arnt Pettersen 63 år 28/3 VET DU-svarene

*

Rotary var 108 år 23. februar i år.

* 4-spørsmålsprøven: 1. Er det sant? 2. Er det rettferdig overfor alle det angår? 3. Vil det skape forståelse og bedre vennskap? 4.

Vil det være til beste for alle det angår?