Transcript Oslo Voksenopplæring Nydalen – Nydalsveien 38

Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Oslo Voksenopplæring Nydalen
Øst eller vest? Midt imellom er best!
Vi vil skape helt ny historie igjen, her i Nydalen.
Hus som en båt, det fortjener en låt!
Så vi synger sammen og bygger en bro til kapittel to.
Første kapittel har vi ikke glemt,
Kunnskap, mangfoldighet, - Ja, det låter kjent!
Fargepalett;
grå, fiolett,
rød, grønn, oransj og blå.
Vi farger skolen nå!
Som en blomsterbukett;
mange, men ett.
Hver av oss spesiell,
men sammen likevel!
(Oslo Voksenopplæring Nydalens skolesang. Tekst og melodi; Heidi Sandmo Kristoffersen og Bjørn Steinmo 2009)
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Innledning
Oslo Voksenopplæring Nydalen er en forholdsvis ny skole. Den ble opprettet i 1991 (da under
navnet Åsen voksenopplæringssenter) etter at HVPU-reformen var innført samme år.
Vi flyttet inn i lokaler i Nydalsveien 38 høsten 2009, og fikk samtidig navnet
Oslo Voksenopplæring Nydalen. Bygget har tidligere vært et næringsbygg, oppført i 1996.
Før voksenopplæringen flyttet inn i lokalene måtte området omreguleres.
Lokalene har huset eiendomsselskap, datafirma, og Frisør- og Hudpleieskole. Frisør- og
Hudpleieskolen bruker fremdeles 2. etasje, mens vi disponerer 1., 3., 4., 5. etasje og u-etasje.
Voksenopplæring er en liten del av utdanningsetaten i Oslo. Seks opplæringssentra gir
opplæring til ca 8000 elever. Vårt opplæringssenter er det eneste som kun gir
spesialundervisning til ulike grupper elever med medfødte eller ervervede skader som trenger
opplæring på grunnskolens område. Ca 500 elever får opplæring her i løpet av året. Ingen
elever er heltidselever.
Denne oppgaven vil handle om skolebygningens stil og karakter.
Opplevelse av byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø
Skolebygningen framstår som solid og moderne. Det har med materialvalget og bygningens
form å gjøre. Den er bygget i teglstein, og har vinduer og glassflater som bryter. Bygningen
er antakelig bygget av samme arkitekter og samtidig med nabobygningen. Bygningene har en
del felles trekk, men Nydalsveien 38 er mye mer spennende i sin form. Den er bygget som to
halve båter som er festet til et rektangulært bygg. Den går også under navnet «båten» i
arkitekttegningene fra den innvendige ombyggingen i 2009.
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
5. etasje er ikke en fullstendig etasje, den dekker ikke hele grunnflaten, men er bygget på den
østlige delen av grunnflaten. På den nordlige delen av bygningen er det bygget et trappetårn.
Både trappetårnet og 5. etasje er i et annet materiale enn resten av huset. Lyse metallplater.
Her er også et takutspring, en slags baldakin.
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Alle vinduene (bortsett fra tre) i huset er kvadratiske. Fire og fire glassflater danner ett vindu
Vinduene i huset satt inn som horisontale rekker. Dette vises best fra atriet.
.
På bygningens yttersider er bygget i større grad dekorert med glass. Mellom vinduene, både
horisontalt og vertikalt, er det satt inn kvadratisk sort glass. Dette gir spennende dekor på
teglsteinveggene.
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Vinduene som ikke er kvadratiske er vindusbuen som vises på forrige bilde og disse to
vinduene på nordfasaden:
To koøyer? Er disse med på å understøtte inntrykket av en båt?
Inne i huset ønskes vi velkommen av en åpen resepsjon/bibliotek i friske farger. Hver etasje
har sin hovedfarge.
I første etasje, resepsjon; eplegrønn og burgunder,
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
1 etasje kantine; oransje,
3 etasje eplegrønn,
4 etasje rød,
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
5. etasje lys blå.
I tillegg er fargene hvit og lys grå brukt i alle etasjer.
I arkitekttegningene fra ombyggingen i 2009 finner jeg en del bærende søyler, både i veggene
men også midt i bygget. Disse er delvis bygget inn i innvendige vegger, men er også synlige i
noen av de store rommene.
Tegning og bilde.
Vi underviser mest små grupper. Vi har derfor mange små formidlingsrom, Alle har vindu til
dagslys, og de fleste har vindu ut mot korridor. Korridorene ligger midt i bygningen, og får
dermed dagslys fra disse vinduene.
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Uttrykket i byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø
Jeg opplever at Nydalsveien 38 snakker godt med omgivelsene sine. Nabobygningen
(Nydalsveien 36) er antakelig bygget v samme arkitekt. De likner på hverandre, kler
hverandre, selv om de er to ulike bygninger. De har like inngangspartier, som nesten berører
hverandre.
Når jeg ser nærmere på baldakinen i vår 5. etasje, (som jeg tenkte ikke hadde noen funksjon),
så ser jeg at baldakinen i Nydalsveien 36 har en helt tydelig funksjon. Her fungerer den som
er delvis overbygg over takterrasse i 5. etasje. Vår baldakin, uten funksjon, er der bare for å gi
en illusjon av at de to bygningene på et vis hører sammen.
Teglstein
Teglstein er kunstig stein som lages i standardformater, den brennes ved høy temperatur eller
tørkes, og har vært brukt som bygningsmateriale siden oldtiden.
Bruk av teglstein er antakelig nøye gjennomtenkt, og vitner om god byggeskikk. Nydalen er
gammelt industriområde. Her har vært industri lange elva; veverier og spinnerier. Christiania
Spigerverk var en av de siste store industrigigantene som lå her. De fleste av disse bygningene
er bygget med teglstein.
Mange av de gamle bygningene står ennå., mange er godt tatt vare på, og står som
selvstendige bygninger, noen er påbygd og er bygget inn i nye komplekser.
I dag er teglstein først og fremst brukt i fasader, ikke i så stor grad i byggekonstruksjoner.
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Den norske Slipeskivefabrik A/S fra 1916
Riksteateret; Spigerverkets gamle jernlager
Nydalens Compagnie
Spigerverket
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Teglstein og industri i Nydalen, litt historie.
Adam Hiorth bygde et spinneri etter engelsk mønster i Nydalen i 1845. Dermed var den
industrielle revolusjon innledet i Norge med Nydalens Compagnie som en av de første og
største tekstilfabrikkene i landet. Christiania Spigerverk startet i 1853, og vokste til et fullt
smelteverk med mange avdelinger som produserte ferdigvarer. Spinning av tråd og veving av
tøy gikk for fullt i fabrikkene ved Akerselva frem til 1950-årene. Etter dette forsvant mye av
den opprinnelige industrien gradvis. Tekstilindustrien som hadde kommet først, forsvant også
først. I 1989 bestemte Stortinget at Spigerverket skulle legges ned, og dermed ble den mest
synlige tungindustrien borte. Selv om noe av produksjonen ble videreført, endret Nydalen
karakter. Nydalens Compagnie ble rundt 1990 blant de første av de store industribyggene av
teglstein fra industraliseringens første år som ble bygd om til kontorer samtidig som de ble
bevart og løftet frem som kulturminner. Rundt og innimellom skjøt nye kontorbygg i været. På
Spigerverkets område ble store deler av bygningsmassen revet. Deler av stålhallene ble tatt i
bruk som TV-studioer for NRK og TV2.
Kilde http://www.industrimuseum.no/
Det er flott at også de nye bygningene som vokser fram tar opp igjen gamle tradisjoner, og
føyer seg fint inn i det eksisterende miljøet i Nydalen.
Når jeg leser kommunedelplanen for Nydalen (Kommunedelplan for Nydalen, 12.09.1990)
ser jeg at bruk av teglstein faktisk er et krav:
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Skolebygningen vår har noe storslått over seg. Bruk av buer og søyler er med på å gi dette
inntrykket.
Buer og søyler kjenner vi igjen helt fra gresk og romersk arkitektur.
Refleksjon over byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø
Bygging i Nydalen er underlagt en del restriksjoner når det gjelder materialvalg. Derfor er
teglstein valgt som byggemateriale, men bygningen har fått et moderne formspråk ved bruk
av vinduer og glassflater. Det moderne har også røtter tilbake til tidligere tider ved bruk av
søyler og buer.
Det mest spennende ved bygningen er likevel formen. To halve båter, sa arkitektene. Det
kunne like gjerne vært en gravemaskinklo? Jeg har forsøkt å kontakte eiendomssjefen for
Avantor for å få svar på hvorfor bygningen omtales som båten, men har ikke fått svar på det.
(Avantor er eiendomsselskapet i Nydalen som eier og drifter en stor del av bygningene her)
Bygget er oppført som er næringsbygg, og er omregulert i seinere tid til undervisningsformål,
dog ikke til grunnskole/videregående skole. Dette har med utearealer å gjøre.
Voksenopplæring gir ikke krav på utearealer som andre skoleslag.
Arbeidskrav 1: byggeskikk, arkitektur og bygningsmiljø, Heidi Sandmo Kristoffersen, februar 2013
Innvendig er det gjort spennende fargevalg. Hver etasje har sin hovedfarge. Det gjør det lett å
finne fram i bygningen. Ellers er innvendig materialvalg ikke særlig spennende. Malte
gipsvegger og linoleumsgulv i gråtoner er praktiske valg.
Jeg tenker at våre dagers arkitekter tar med seg ideer fra mange tidsepoker. Det tror jeg
arkitektene av Nydalsveien 38/36 også har gjort. Horisontale vindusbånd, bærende
søylekonstruksjoner, flatt tak med takterrasse vitner om funksjonalisme, samtidig som de har
hatt et historisk blikk og vært bevisste på miljøet og kulturen det skulle bygges inn i.
Et hus vi er stolte av!
Kilder
http://www.industrimuseum.no/11nydalen_ingtro
http://www.avantor.no/
http://www.akerselvavandring.no/
http://www.tu.no/innsikt/2011/05/31/arkitekturens-historie-fra-soyler-tilsignalbygg
Kommunedelplan for Nydalen, 12.09.1990
Link Arkitekter AS: tegninger fra Nydalsveien 38
Thurid Vold; Arkitektur 1900-tallet. Modernismen,
Egne fotografier
Grovskisse av Nydalsveien 38.
Laget i Google Sketchup