Transcript Effektive LCC-kalkyler basert på BIM-verktøy

Hovedrapport
Hovedprosjekt 2012
Bachelor i ingeniørfag
Lodve Langes gate 2, Postboks 385
8505 NARVIK
Telefon: 76 96 60 00
Telefax: 76 96 68 10
Norsk Tittel:
Dato
Effektive LCC-kalkyler basert på BIM-verktøy
30.05.2012
Gradering
Engelsk Tittel:
Åpen
Effective LCC-calculations based on BIM tools
Forfattere
Antall sider
Olga Budarina
41
Vedlegg
4
Avdeling for
Studieretning
IBDK
Allmenn bygg
Veileder
Eigil Roaldset
Oppdragsgiver
Oppdragsgivers kontaktperson
NCC Construction AS
Ekaterina Strelkova
Sammendrag
Denne
oppgaven
har
undersøkt
muligheten
for
å
bruke
Bygnings
Informasjons Modellering (BIM) for Analyse av Livssykluskostnader (ofte kalt LCC-analyser etter det
engelske
uttrykket
«Life
Cycle
Cost»).
Arbeidet
beskriver
først
LCC og deretter hvordan BIM og åpne standardiserte dataformater kan brukes til LCC-analyse. Til
slutt vises det prinsipiell oppbygging av et verktøy som beregner LCC direkte fra en bygning modell.
Utvikling av BIM-verktøy for LCC-analyse har stor betydning for hele byggebransjen fordi det fører
til betydelig lavere forvaltningskostnader. For Statsbygg, som i dag forvalter 2,6 millioner
kvadratmeter fordelt på 2300 bygninger betyr lavere forvaltningskostnader besparelser ikke bare
for dem, men også for hele norske samfunnet.
Konklusjonen av dette arbeidet er at gjennom bruk av BIM for LCC kan det oppnås bedre kvalitet på
endelige produkt med flere muligheter for optioneering og kvalitetskontroll. I tillegg kan det gi mer
adekvat LCC-analyse og evnen til å planlegge på mer detaljert nivå. For at disse fordelene vil man få
i virkelighet er det behov å utvikle flere verktøy for både forvaltning og LCC. Den trenges også å
utvikle
flere
kunnskapbaser
for
LCC,
vedlikehold,
energi
og
renhold.
All utvikling bør være basert på åpne standardiserte dataformater.
Norske stikkord
Keywords
Bygnings Informasjon Modellering (BIM)
Analyse av livssykluskostnader (LCC-analyse)
Forvaltning Drift Vedlikehold Utvikling (FDVU)
Building Information Modeling (BIM)
Life Cycle Assessment (LCA)
Life Cycle Costing (LCC)
Industry Foundation Classes (IFC)
Forord
Denne rapporten er skrevet som en bacheloroppgave ment å tilfredsstille alle studiepoeng som
kreves i siste semester ved HIN for våren 2012.
Arbeidet med oppgaven og prosessen, har vært både inspirerende og lærerik. Lærdommen vil
være en svært nyttig ballast å ta med seg videre.
Denne bacheloroppgaven gir til sammen 15 studiepoeng.
Forskningen evaluerer hvordan LCCA metodikken kan brukes på hele-bygningen skala, og viser
betydning av forbindelser mellom et verktøy og databaser. Arbeidet fokuserer på Building
Information (BIM) og livssyklus kostnader (LCC) som potensielle virkemidler for å effektivisere LCA
prosessen og gjøre metoden mer tilgjengelig for byggeindustrien. Det endelige målet med denne
forskningen er å avgjøre om BIM-baserte LCC er mulig, og hvis ja, å beskrive hvordan en slik
løsning kunne oppnås.
Takk
Jeg vil takke alle ansatte ved NCC for deres innspill og støtte, samt
mine andre klassekamerater, mange av dem har blitt nære venner gjennom disse to siste årene.
Jeg ønsker å spesielt takke min veileder Eigil Roaldset, som gav meg sjansen til å følge mine
interesser og støtte da jeg trengte det.
2
Innholdfortegnelse
Forord............................................................................................................. 2
Innholdsfortegnelse....................................................................................... . 3
Sammendrag................................................................................................... 4
1 Innledning................................................................................................... . 5
1.1 Bakgrunn......................................................................................................................... 7
1.2 Problemstilling.............................................................................................................. .. 8
Bakgrunnsteori................................................................................................ 9
2 LCC oversikt.................................................................................................. 9
2.1 LCC standarder................................................................................................................ 11
2.1.1 Standardisering - nasjonalt..................................................................................11
2.1.2 Standardisering - internasjonalt.......................................................................... 11
2.2 LCC-verktøy......................................................................................................................13
2.2.1 Utenlandske programvarer................................................................................. 13
2.2.1 Norske programvare......................................................................................... .. 13
2.3 LCC i detalj ....................................................................................................................... 16
2.3.1 Kostnadsbegreper ............................................................................................... 17
2.3.2 Beregningsmetode (en rask innføring) ................................................................ 18
3 BIM oversikt ................................................................................................ 20
3.1 BIM standarder ............................................................................................................... 20
3.2 BIM-verktøy..................................................................................................................... 22
3.3 BIM dataformater ........................................................................................................... 23
4 Metode ....................................................................................................... 27
4.1 Inngangsinformasjon for LCC .......................................................................................... 27
4.1.1 LCCWeb ............................................................................................................... 27
4.1.2 Et eksempel av inndata (beregning av renholdskostnader)................................ 28
4.2 Hvordan BIM kan håndtere og lagre LCC-data ............................................................... 29
4.2.1 Organisering av informasjon ............................................................................... 30
4.2.2 Serverteknologi ................................................................................................... 30
4.2.3 Beregningsplass ................................................................................................... 32
4.2.4 Informasjonsoppdatering .................................................................................... 32
4.2.5 Åpen standard dataformat .................................................................................. 33
4.2.6 BIM-manual ......................................................................................................... 34
4.3 Hvordan BIM kan kvalitetssikre data gjennom prosessen.............................................. 34
5 Resultat ....................................................................................................... 35
5.1 Forslag til en prinsipiell oppbygging av BIM-verktøy for LCC-beregninger .................... 35
6 Konklusjon og anbefaling om videre arbeid............................................... .. 36
Litteraturliste ................................................................................................. 38
Vedleggsliste .................................................................................................. 41
Vedlegg .......................................................................................................... 42
3
Sammendrag
Denne oppgaven har som formål å undersøke muligheten for å bruke Bygnings Informasjons
Modellering (BIM) for Analyse av Livssykluskostnader (ofte kalt LCC-analyser etter det engelske
uttrykket «Life Cycle Cost»). Prosjektet beskriver først LCC og deretter hvordan BIM og åpne
standardiserte dataformater kan brukes til LCC. Til slutt vises det eventuell oppbygging av et
verktøy som beregner LCC direkte fra en bygning modell. For en byggherre som er ansvarlig for
drift kan resultater av LCC-analyse gjennomført ved hjelp av BIM-verktøy føre til betydelig lavere
forvaltningskostnader. For Statsbygg, som i dag forvalter 2,6 millioner kvadratmeter fordelt på
2300 bygninger, betyr lavere forvaltningskostnader vesentlige besparelser ikke bare for dem, men
også for hele norske samfunnet. Derfor er LCC-analyse en viktig metode for hele byggebrasjen. Nå
finnes noen få verktøy som kan beregne LCC, men bedrifter som driver med LCC-beregninger
mener at et bedre offentlig verktøy enn det som finnes nå hadde vært bra fordi eksisterende
programmer ikke er brukervennlige. På grunn av det er den siste utviklingen innen BIM
interessant. Hensikten med denne oppgaven er å beskrive og analysere muligheten for bruk av
BIM for LCCA og deretter å vise hvordan en LCC verktøy kan utvikles.
Konklusjonen av dette arbeidet er at gjennom bruk av BIM for LCC-analyse kan det oppnås bedre
kvalitet på endelige produkt med flere muligheter for optioneering og kvalitetskontroll. I tillegg
kan det gi mer adekvat LCC og evnen til å planlegge på mer detaljert nivå. For at disse fordelene vil
man få i virkelighet er det behov å utvikle verktøy for både forvaltning og LCC. Den trenges også å
utvikle kunnskapbaser for LCC, vedlikehold, energi og renhold. All utvikling bør være basert på
åpne standardiserte dataformater.
4
1 Innledning
I byggenæringen sammenheng, representerer livssyklus tenkning konvergens of Life Cycle
Costing (LCC), Life Cycle Assessment (LCA), og Building Information Modeling (BIM). LCC gir en
langsiktig perspektiv i form av kostnader, LCA viser hvor miljøvirkninger oppstår gjennom
bygningen livssyklus, og BIM gir en plattform som kan holde og organisere denne informasjonen
på en forståelig måte. Evnen til å modellere en bygning over hele levetiden skaper mulighet å ta
beslutninger i det helhetlige perspektivet. Langsiktig tenkning kreves for å levere optimale
resultater - både for private og offentlige interesser.
LCA metodikk brukes ikke mye på byggeprosjekter i dag, men livssyklus tenkning blir stadig mer
vanlig.
Dette
kan
sees
ved
bruk
av
Environmental
Product
Declarations (EPD) på produktnivå, LCC på prosjektnivå, og støtte for grønn sertifisering
systemer på bransjenivå.
Den norske statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og
eiendomsutvikler, Statsbygg, har erklært et mål at EPD eller lignende LCA informasjon vil bli levert
for alle de viktigste produktene i deres byggeprosjekter (Peuportier 2009). Dette er et signal til
norske produsenter av byggematerialer at de må ta EPD prosessen på alvor hvis de ønsker å bli
spesifisert på offentlige prosjekter i fremtiden.
Statsbygg krever også at en LCCA skulle gjennomføres for alle byggeprosjekter, noe som tvinger
kostnadsestimater å begynne å tenke om hele livssyklus. Måling av kostnader er selvfølgelig ikke
det samme som måling miljøkonsekvenser - finansielle interesser har alltid hatt avgjørende
betydning for byggeindustrien - men begynne å utvikle modell av en livssyklus for en bygning er et
steg mot LCA. En prosess av mengdeuttak for kostnadestimering er svært lik prosessen av bygning
et livsyklusvurdering for LCA.
I tillegg ble godkjenning av grønne (miljøvennlige) bygninger stadig mer populær. De er verdifulle
differensiatorer som kan øke leiepriser og etablere en positiv reklame for bedriftens leietakere. De
to mest brukte systemer, LEED og BREEAM, har valgt å adoptere LCA metodikk som grunnlag for å
måle stabilitet (Trusty 2006). Således, alle som er involvert i disse programmene, må i hvert fall bli
kjent med det grunnleggende konseptet, hvis de ikke er så flinke til å øve seg i å bruke metodet i
skala av hele bygget. Kombinasjon av alle disse faktorene foreslår at LCA vil bli mer vanlig og
derfor vil få mer betydning i utforming av bygninger.
LCA bransjen er liten i forhold til byggebransjen - anslått til $ 5,6 billioner globalt - dersom den
ønsker å bli inkludert i prosessen, trenges det å følge visse regler. Dette betyr å bruke semantiske
og syntaktiske systemer, utvikle verktøy for å passe med sine konstruksjonsprogramvarer og
innlevere resultater som er forståelige og verdifulle for andre deltakere.
Denne oppgaven representerer et første steg i den retning - den forsøker å vise hvordan LCC og
BIM databaser kan formelt knyttes til hverandre for å automatisere filoverføring og lage en første
ledd mellom de to feltene. Videre arbeid vil ta sikte på å utvikle BIM-verktøy med kapasitet til å
5
automatisk lage LCCs, som vil kreve en ny IFC modell visningsdefinisjonen (MVD), eller annen
programvare kobling for å knytte de to verktøyene.
Det anslås at kostnadene ved å eie og bruke en kontorbygning over en 30 års periode har en
forholdet som 1:5:200 - hvor total byggekostnad er en femtedel av vedlikeholdskostnader, og en
tohundredel av driftskostnader med bemanning inkludert (Davis Langdon 2007b). Tilsvarende LCA
resultatene indikerer at omtrent 80% av miljøkonsekvenser kan oppstå etter byggefasen av en
kontorbygg (Glaumann et al. 2010). Disse fakta gir oss en sterk motivasjon for å finne måter å
redusere FDVU kostnader og konsekvenser, og dermed viser viktigheten av en effektiv livssyklus
modellering.
Det er svært få absolutte svar når man skal vurdere alternative løsninger. En modell vil alltid
være begrenset i et omfang - den kan bare optimalisere henhold til de utvalgte indikatorer og
systemgrenser - men en større omfang gir en mer fullstendig grunnlag. Den livsløpsperspektiv er
kritisk å oppnå best mulig fordi noe mindre gir ufullstendig bilde og upresis svar. LCC er et viktig
steg for næringen, men det er ikke enden av veien. Å legge til energianalyse er også et krav, fordi
tradisjonelt er det område hvor flertallet av virkninger forekommer, men det er fortsatt ikke helt
bildet. LCAs av individuelle byggevarer er viktige byggesteiner i en LCA, men kan være misvisende
når de brukes alene.
Prosjekteringsgrupper vil ikke kunne se hele bilde før en LCA med akseptabel detaljeringsgrad og
nøyaktighet skulle leveres innen en rimelig tidsramme under planleggingsfase. Forskjellige aktører
trenger å dele data med hverandre, og LCA kan være en kilde til denne kunnskapen. BIM har
fungert som en katalysator for å forenkle denne metodikken, men å forstå sammenhengen
mellom energiforbruket og operativ energi, levetid planlegging og livsløpskostnader - på den
måten vil bygninger komme til null utslipp, passiv standard og vil fungere med stadig mindre
kostnader under FDVU fasen.
I denne oppgaven skal vi se nærmere på LCC.
LCC-konseptet løser ikke alle utfordringer, men kan gi et vesentlig bidrag til å skape bedre
byggverk med lavere levetidskostnader, lengre levetid og med en miljovennlig bærekraftig profil.
LCC-konseptet kan bidra til at beslutningstakerne kan gjore bevisste valg ut fra beregninger av
alternative losninger.
6
1.1 Bakgrunn
Bygninger er bredt estimert å bruke 40% av energien som produseres i den utviklede verden, og
en enda større prosentandel av strøm. I tillegg mengden av naturressurser og innebygget energi
som finnes i bygningsmaterialer er en stor investering. I Norge er det antatt at det bygde miljøet
representerer 70% av anleggsmidler, og har en erstatning verdi av omtrent 5000 milliarder kroner.
I Europa (EU15-landene), bygg- og anleggsbransjen har 14 millioner ansatte og en omsetning på
rundt 1000 milliarder euro. Globalt mer enn 111 millioner mennesker jobber i sektoren, og
anleggsvirksomhet utgjør ca. 10% av bruttonasjonalproduktet.
På grunn av denne enorme innflytelse på samfunnet, er det avgjørende for bygg- og
anleggssektoren å være bevisst på effekten, og utvikle effektivt modelleringsverktøy som er i stand
til å måle hvor forskjellige kostnader kommer fra og hvordan de kan reduseres. Building
Information Modeling (BIM) er en meget relevant plattform for slike løsninger fordi den har
potensial til å måle både materialet og energiforbruk av en bygning.
Tradisjonelt har prestasjonsindikatorer vært fokusert på konstruksjonsfasen av en bygning, men
livssyklus tenkning muliggjør en mer helhetlig forståelse av hvordan bygninger skal oppføre seg
over tid, og gir et bedre grunnlag for avgjørelser i prosjekteringsfasen. Life Cycle Assessment (LCA)
eller Livsløpsanalyser er en felles metodikk som brukes til å modellere de miljømessige
konsekvensene av et produkt eller en tjeneste, men er ikke mye brukt i byggebransjen.
Det er uklart om LCA er en passende metode for hel-bygninger på grunn av sin kompleksitet, eller
hvis slik data intensiv prosess kunne bli effektivt innarbeidet i BIM verktøysettet. Hvis mulig, ville
BIMbased LCA gi byggenæringen et pålitelig verktøy for måling en miljøpåvirkning og et middel for
å identifisere områder for forbedring - en klar fordel for samfunnet.
7
1.2 Problemstilling
En analyse av livssykluskostnader har aldri vært enkelt, og dette er en stor utfordring for
byggenæringen i Norge. En rekke problemstillinger har blitt identifisert av spørreundersøkelsen
som gikk ut til nærmere 3000 firmaer i næringen.
Svarene fra undersøkelsen viser manglende kunnskap om LCCA blant aktorer. Selve begrepene LCC
og LCC-analyser er ukjent for mange aktorer, med unntak av Statsbygg og Forsvarsbygg. Opp til
1/3 del av bransjen kjente ikke til begrepene. Og kun 1/3 svarte at det ble gjort slike analyser i
deres bedrift. (Holte Byggsafe, 2008)
Slike analyser etterspørres vanligvis ikke av bygherrene. Dersom slike analyser etterspørres, blir de
ikke honorert. (Da blir det heller ikke satt nødvendig fokus og ressurser på å gjøre slike analyser).
Det finnes ikke gode verktøy, og det er vanskelig å finne tall for å foreta LCC analyser.
Oppsummerte resultater av undersøkelse viser manglende langsiktig fokus i planleggingsfasen av
byggeprosjekter. I tillegg til dette er mangelen på gode verktøy for å få til en endring – fra et
kortsiktig fokus til en balansert tilnærming – der kortsiktige konsekvenser ses i en sammenheng,
tilstede.
I de siste årene, har utviklingen rundt bygningsinformasjonsmodellering (BIM) gått raskt fremover,
og i dag drives stadig flere prosjekter ved hjelp av BIM. Dette muliggjør analyser og
arbeidsmetoder i byggebransjen som aldri har vært mulig før . En av analysene der BIM har
potensial til å forbedre den gamle arbeidsmåte, er LCCA som omfatter alle kostnader under
bygningens hele livet.
BIM har et potensial til å beregne en bygnings LCC på raskere og sikrere måte, men flere
komplikasjoner oppstår når BIM og LCCA skal kommunisere. Rapporter viser at det oppstår behov
for en veldefinert klassifiseringssystem for å kategorisere kostnader og andre data og utføre
kvalitativ og sammenlignbar LCCanalyse. (Krigsvoll, 2008)
Under fremdriften av IKT (Informasjons-og kommunikasjonsteknologi) var det utviklet en rekke
systemer og programmer som arbeider med ulike typer dataformater. Dette fører til problemer
når ulike aktører skal kommunisere med hverandre.
En måte å få kommunikasjonen til å virke er å bruke en åpen internasjonal standard som Industry
Foundation Classes (IFC). Det er en industristandard som er uavhengig av systemer og
programvarer. IFC bygges på en objekt-orientert modell som håndterer geometri, relasjoner og
egenskaper. IFC, sammen med International Framework for Dictionaries (IFD) og Information
Delivery Manual (IDM) er grunnsteiner for organisasjonen Building Smart, som jobber for å oppnå
en effektiv informasjonsflyt gjennom en åpen internasjonal standard. Denne standarden er under
utvikling, og mens hver programvareleverandør opererer med sitt eget dataformat, skapes et
kommunikasjonsproblem. Komme informasjonsflyten mellom BIM og LCC verktøy til å virke er en
annen ting som må forbedres i samsvar med norsk Sintef.
8
Bakgrunnsteori
2 LCC Oversikt
LCC kommer av engelsk Life Cycle Costing, på norsk livssykluskostnad. Når man foretar LCCberegninger av et bygg- eller anleggsprosjekt, ser man på kostnader for oppføring, såkalte
investerings- eller kapitalkostnader, og årlige kostnader i driftsperioden som inkluderer
vedlikehold, også kalt FDVU-kostnader. Summen av kapitalkostnader per år og FDVU-kostnader
per år gir årskostnaden for bygget eller anlegget (Direktoratet for forvaltning og IKT, 2012). Når
det gjelder bygninger, kan ulike designer sammenlignes, men enda viktigere å evaluere
driftskostnader ved bruk av bygningen. Det er anslått at kostnadene ved å eie og bruke en
kontorbygning over en 30 års periode har et forhold som 1:5:200 - hvor total byggekostnad, er en
femtedel av vedlikeholdskostnader, og en to hundredel av driftskostnader med bemanning
inkludert (Davis Langdon 2007b). Dette motiverer til å redusere vedlikeholdskrav og forbedre
interne miljøkvalitet for personalet, samt som viser betydningen av LCC.
Det er vanlig å foreta LCC-beregninger sent i detaljprosjektering og i løpet av byggeperioden for å
sette opp drift- og vedlikeholdsbudsjett.
En mer profesjonell bruk av LCC innebærer å foreta LCC-beregninger gjennom hele
byggeprosjektet for å vurdere tekniske og bygningsmessige valg og hvilke konsekvenser dette får
for årskostnadene i driftsfasen. Eksempelvis kan man analysere kostnader til drift og vedlikehold
av ulike fasadeløsninger. Slike beregninger gjøres gjennom hele byggeprosjektet, fra tidligfase til
utførelsesfase. Kalkylene vil være grove i tidligfase og inneholde flere detaljer jo lenger ut i
prosjektet man kommer. Slik kan de involverte partene vurdere kostnadsmessige konsekvenser av
de valgene som treffes.
Figuren nedenfor viser de tre hovedkategorier for LCC - kostnadsdata, levetid, og energiforbruk.
Kostnadsdata brukes som et multiplikator for å beregne utgifter i henhold til spesifiserte
byggevarer og energiforbruk, men levetid forutser gjentakelse av disse utgiftene. Det er slike
elementer som kan avsløre fordel for å bruke mer holdbare materialer med behov for større
investeringskostnad.
Figur 1. Grunnleggende LCC modell (Edvardsen et al. 2009)
9
Metoden for beregning som brukes mest i Norge, heter Årskostnadsteori og anses som relativt
godt definert og testet (Nordisk Industrifond, 2001). Teorien er basert på en enkel
finansmatematikk hvor alle kostnader forbundet med et bygnings liv konverteres til nåverdi, og
deretter fordeles over byggets levetid ved annuitet. For en bygning, betyr det at alle FDV
kostnadene er summert opp for hvert år, og deretter diskonteres ned til nåverdi, kalt
levetidskostnader.
LK = Levetidskostnad
K0= Projektkostnad
T = Brukstid
t = År før kostnaden
r = Kalkulasjonsrenta
ÅK = Årskostnad
R = Restverdi
For å sammenligne disse med den årlige kostnader beregnes levetidskostnader om til årskostnadene, dvs
bygnings gjennomsnittlige kostnaden for hvert år.
10
2.1 LCC Standards
2.1.1 Standardisering - nasjonalt
NS 3454: «Livssykluskostnader for byggverk – Prinsipper og struktur»
NS 3454 er den gjeldende standarden i Norge for beregning av livssykluskostnader. Den
opprinnelige NS 3454 ble først opprettet i 1988, og var ment å bruke for beregning av
de årlige kostnadene av bygninger. Så kom 2. utgave i 2000, og nå er standarden godt innarbeidet
i den norske byggebransjen. Fra 2002 til 2005 har det pågått et arbeid med å samordne nordiske
standarder på omradet, og det foreligger nå et forslag til en felles nordisk klassifisering. NS 3454
var den første standarden av slik type i Europa, og har blitt brukt senere i utviklingen av ISO og
data standardiseringsarbeid.
2.1.2 Standardisering – internasjonalt
Internasjonalt foreligger det også en rekke standarder,
standardiseringsarbeid innenfor et område i forbindelse med LCC.
samtidig
som
det
pågår
10 CFR 436 – Subpart A: US DOE Methodology and Procedures for LCC Analyses
Det Amerikanske Departement av Energi (DOE) definerte regler for utføring av LCC-analyse av
investeringer for energi-og vannforbruk og fornybare energikilders prosjekter (US DOE 1990).
Disse reglene gjelder nye og eksisterende bygninger som eies eller leies av staten. Siden 1990, å
gjennomføre LCC analyser er påbudt for alle statlige prosjekter (Addison 2002).
NIST Handbook 135: Life-cycle costing manual
Denne håndboken bygger på metodikken og kriterier fastsatt i ovennevnte amerikanske DOE
Federal Energy Management Program (FEMP) regler, det bidrar i gjennomføringen LCCA ved å
forklare LCC metoder, beskrive forutsetninger og prosedyrer til beregning av eksempler og
programvarer for rapportering (Fuller & Peterson 1996). Årlig oppdaterte energipriser og
diskonterings faktorer er også tilgjengelig.
Davis Langdon Study
I 2006-07, EU-kommisjonen finansierte en forskning for å etablere en felles LCC metode "in order
to improve the competitiveness and overall performance of construction " (Davis Langdon 2007a).
Da den eneste LCC-standarden i Europa var Norsk Standard 3454 - ISO-standarden 15686-5 var
fortsatt i planleggingsfase (Davis Langdon 2007b).
Funnene i denne forskningen pekere på følgende barrierer for en bredere brukav LCC og LCCanalyse til å være: manglende offentlig støtte, mangel på gode erfaringstall, delte budsjetter
mellom investering og drift, ingen kobling til miljøkostnader og brukernes behov. Davis Langdons
Studien ble brukt under utviklingen av ISO-standarden.
11
ISO 15686-5:2008: Buildings and constructed assets -- Service-life planning -- Part 5: Life-cycle
costing
Under ISO/TC 59 Building Construction – subcommittee 14 Design life, utvikles det en
standardserie på 10 delstandarder. Delstandard 5 – Life cycle costing ble ferdigstilt i 2008, og
representerer den nyeste LCC-standard tilgjengelig i Europa (ISO 2008). Sammen med andre ISOstandarder, den har som mål å etablere en klar terminologi, rammeverk, og noen av veiledende
prinsipper. Men den gir ikke en steg-for-steg prosess.
12
2.2 LCC-verktøy
2.2.1 Utenlandske programvarer
Building Life-Cycle Cost Program (BLCC) – US DOE
BLCC er et verktøy utviklet av Federal Energy Management Program (FEMP) og National Institute
of Standards (NIST) - det bygger på standarder fra American Society for Testing Materials (ASTM)
(Addison 2002). Tabellen nedenfor viser en Excel-versjon som ble laget for brukere som ønsker å
ha regneark av alle data og beregninger for å sikre full åpenhet, men et mer forenklet
brukergrensesnitt også eksisterer. Programvaren er gratis å bruke og er programvaren for
amerikanske offentlige byggeprosjekter (Fuller & Peterson 1996).
Tabell 1. BLCC prøve regneark
LCC-DATA – European Commission
LCC-DATA prosjekt (2006-2009) var ment å forenkle lagring og tilgang til LCC- data for å utvide
bruken av LCCA i konstruksjon og forbedre beslutningsprosessen (Grini & Krigsvoll 2007).
Prosjektet bestod av seks arbeidspakker som dekket: ledelse, kostnad klassifisering rammeverk,
datainnsamling, beregninger, kommunikasjon og datadistribusjon. Som sluttresultat ble det fått en
interaktiv database for prosjekt LCC-data, datainnsamling fra mange forskjellige land og
bygningstyper, samt tilbakemeldinger fra alle deltakende land (CRES og Kikira 2009).
13
Det er interessant å legge merke til at flere deltakerne nevnte tidkrevende dataregistrering som en
stor hindring for data bidrag (CRES og Kikira 2009). Som en del av prosjektet, var det også
opprettet en Information Delivery Manual (IDM) som hadde formål å generere LCC fra BIM, men
en automatisert programvare ble ikke utviklet.
2.2.2 Norske programvarer
Kostbart verktøy
Versus - Holte Byggsafe
Versus er en privat programvareløsning som ble utviklet av Holte Byggsafe og antatt å produsere
LCCA. En prøveversjon er tilgjengelig for testing av programvare, men det tilbyr ikke full
funksjonalitet og prosjekter kan ikke lagres. Versus ble ikke testet under dette prosjektet.
Multimap – Multiconsult
Multimap er et verktøy som ble utviklet av Multiconsult for å hjelpe den norske staten i
vurderingen av tilstand av offentlige bygninger. Verktøyet benytter NS 3424 prinsipper for å
vurdere eksisterende bygningsmasse ved gradering på skala fra 0 til 3 - der null betyr at det er
ingen problemer. I tillegg er det ca seksten parametre som brukes til å bestemme
hensiktsmessighet og tilpasningsevne av design. Disse parametrene anses å være levetid
indikatorer for nødvendige kostnader i fremtiden (Multiconsult 2011). Dette verktøyet er ment å
bli brukt til å sammenligne livssykluskostnader ved ulike alternativer, inkludert: oppussing,
gjenbruk eller riving og nybygg. Dette verktøyet er privateid programvare, og er ikke tilgjengelig
for offentligheten. Var ikke testet under prosjektet.
Gratis verktøy
LCProfit – Statsbygg
Startet i 1998, bestemte Statsbygg at alle prosjektene skulle ha LCC-beregninger utført av design
team. LCProfit er programvaren som de utviklet for å oppfylle dette kravet.
Dette er et Excel-basert verktøy. Det var ikke så lenge siden det eneste utbredte verktøyet i
Norge på beregning av livssykluskostnader for byggebransjen. LCProfit er lastet ned av ca. 2000
brukere – og benyttes i alle prosjekter for Statsbygg.
Innføringen av LCProfit har hatt en positiv effekt på bruken av LCC verktøy og inneholder mange
kvalitativt gode funksjoner. Men LCProfit gir ikke mulighet for å gjøre vurderinger av ulike
alternariver opp mot hverandre.
14
Tabellen nedenfor viser kostnadskategoriene som brukes i henhold til NS 3454, tallsystemet gir en
måte å spesifisere kostnadene innenfor de større hovedkategoriene. Denne strukturen er svært lik
BLCC system som brukes av US DOE.
Tabell 2. Kostnadskategorier for LCC fra NS 3454
LCCWeb – Statsbygg og Forsvarbygg i samarbeid med Norconsult AS
Statsbygg har i samarbeid med Forsvarbygg, utviklet LCCWeb, et webbasert verktøy for beregning
av livssykluskostnader. Beregningene følger NS 3454 "Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper
og struktur".
LCCweb er utviklet som en webversjon av LCProfit, men har et annet brukergrensesnitt. Verktøyet
finnes på nettside www.lccweb.no, er gratis, men tilgangsstyrt. Det kreves innlogging med
brukernavn og passord.
Som LCProfit kan LCCWeb benyttes for alle typer prosjekter og i alle faser av planlegging og drift av
bygget. Beregningene kan gjøres på ulike detaljeringsnivåer i alle faser.
Utover å forenkle samhandling mellom de ulike aktørene som bidrar i LCC-analysen, har
webversjonen bl.a. følgende forbedringer: beregningene lagres i systemet (kun tilgjengelig for
brukeren), beregningene for et prosjekt kan gjøres separat for ulike bygg og arealtyper, alternative
løsninger kan beregnes for et prosjekt og sammenlignes i rapporter.
Systemet er under utvikling. Som et eksempel på videreutvikling noe frem i tid, kan nevnes
kommunikasjon blant annet mot BIM, sier senioringeniør Vigdis By Kampenes i seksjon for
Økonomi og analyse i Statsbygg til FDV.
Dette verktøyet ble valgt å teste under prosjektet for LCCA av ferdig prosjektert bygninger som
bygges nå i Oslo. Beregninger av LCC gjennomførte ved bruk av verktøyet LCCWeb finnes i Vedlegg
3.
15
TidligLCC - Difi og Byggemiljø
TidligLCC er et enklere gratis vektøy som er utviklet av Difi og Byggemiljø. Det krever mindre
inngangsdata enn LCCWeb, og er derfor enklere å benytte.
2.3 LCC i detalj
I eiendomsvirksomheten står beslutningstakere stadig overfor valg som har praktiske og
økonomiske konsekvenser for framtidig drift, vedlikehold og utvikling av eiendommen. For å følge
med i kostnadsutviklingen fra år til år må kostnadene registreres etter en kontoplan. NS 3454
definerer en kontoplan på to nivåer, se tabell 3. Standarden definerer hvilke kostnader som inngår
under nivå 2. Man står fritt til å bestemme en eventuell egen nummerering på nivå 3 (624.010
Livssykluskostnader for byggverk. Beregningseksempler).
De som benytter denne kontoplanen, får et felles grunnlag som gjør det mulig å drive
sammenlikning/benchmarking med nøkkeltall. NS 3454 gir anvisninger om hvordan man kan
beregne framtidige kostnader og hvor store disse kostnadene er omregnet til dagens kroneverdi
(nåverdi).
Tabell 3. Kontoplan pa nivå 1 (ett siffer) og nivå 2 (to sifre). Fra NS 3454.
16
2.3.1 Kostnadsbegreper
Generelt
Figur 2 illustrerer sammenhengen mellom de forskjellige kostnadsbegrepene som inngår i en
beregning av livssykluskostnader. Kostnadsbegrepene er definert videre.
Fig 2. Sammenhengen mellom kostnadsbegreper som inngar i livssykluskostnader for et bygg
Definisjoner
Prosjektkostnad er summen av samtlige kostnader ved prosjektets ferdigstillelse. Merk at dette
omfatter entreprisekostnader, generelle kostnader og spesielle kostnader i henhold til NS 3453.
Ved festeavgift legges nåverdien av festeavgiften til.
Årlige kostnader er beregnede eller registrerte kostnader for de enkelte årene.
17
Restkostnad er avhendingskostnad ved utgangen av brukstiden for å rive/fjerne bygget.
Levetidskostnad er summen av prosjektkostnad og nåverdien av alle utgifter til forvaltning, drift,
vedlikehold og utvikling (FDVU) i brukstiden, samt restkostnaden. Det vil si nåverdien av
livssykluskostnadene, se fig. 2.
Årskostnaden er annuiteten av levetidskostnaden. Merk at årskostnader ikke er det samme som
årlige kostnader.
Nåverdi er den summen som må settes til forrenting for at man på et nærmere angitt tidspunkt
skal disponere beløpet som forfaller til betaling.
Livssykluskostnader er et samlebegrep på alle bygningsrelaterte kostnader som forekommer i
bygningens livsløp.
Det vil si prosjektkostnader pluss restkostnader pluss årlige kostnader til forvaltning, drift,
vedlikehold og utvikling (FDVU). Service-/støttekostnader til kjernevirksomheten som sentralbord,
kantine, møbler, tele og IT, post og kopiering (konto 7 i NS 3454) inngår ikke i
livssykluskostnadene.
Annuitet. Ved beregning av annuitet fordeles nåverdien ut pa like store utbetalinger hvert år.
Nøkkeltall er registrerte kostnader, forbrukstall o.l. per enhet (f.eks. pr. m) over tid eller samtidig
registrerte kostnader, forbrukstall o.l. for like enheter.
2.3.2 Beregningsmetode (en rask innføring)
Beregning av nåverdi
For beregning av levetidskostnadene må man omregne framtidige kostnader til nåverdi. Formelen
for nåverdien er:
N = K · (1 + r)-n (kr)
der:
– K er kostnader (kr)
– r er realrenten (%)
– n er antall ar
– (1 + r)-n kalles diskonteringsfaktoren
Beregning av nåverdi av årlige kostnader.
For beregning av nåverdi av årlige kostnader benyttes følgende formel:
18
der:
– Å er registrert kostnad for et enkelt år (kr)
Beregning av realrente
NS 3454 definerer følgende uttrykk for realrenten r:
r = (rn - i)/(1 + i) (%)
der:
– rn er den nominelle renten som betales til banken (%)
– i er inflasjonen (prisstigningen) (%)
Beregning av annuitet
Annuiteten finner vi ved å bruke formelen fra pkt. «Beregning av nåverdi av årlige kostnader». Lost
med hensyn på Å får vi:
Annuitetsfaktoren,
, er den inverse av sumfaktoren.
Annuitetsfaktoren, sumfaktoren og diskonteringsfaktoren kan hentes henholdsvis fra tabeller 5 c,
5 b og 5 a i 624.010 (624.010 Livssykluskostnader for byggverk. Beregningseksempler).
19
3 BIM Oversikt
Begrepet Building Information Modeling (BIM) representerer et vidt begrep som ikke har en
universelt akseptert betydning på tvers av bransjen.
Statsbygg og Building Smart har to forskjellige definisjoner av BIM avhengig av situasjonen når
forkortelsen brukes. De mener at BIM står for Bygningsinformasjonsmodell når man snakker om
produksjon av modell, og Bygningsinformasjonsmodellering når vi snakker om arbeidsprosesser
som utføres. Videre legger de merke at en BIM er ikke nødvendigvis bare en 3D-modell, men også
et sted hvor alle opplysninger om en bygning samles med krav til funksjoner eller områder. Disse
kravene kan senere bli beriket med informasjon om geometri og design (Building Smart, 2010).
3.1 BIM Standards
NBIMs
The National BIM Standard (NBIMs) ble utviklet av Project Committee fra USAs avdeling av
buildingSMART allianse (bSA)) - som befinner seg i National Institute of Building Sciences (NIBS).
Den første versjonen ble utgitt på slutten av 2007, og var ment å bidra til av en utvikling av en
åpen BIM standard (NIBS og bSa 2007).
Betydningen av denne standarden for interoperabilitet er at den klart definerer - som CAD
standarder gjør - riktige rutiner på tvers av all AECOO bransjen. NBIMs gir veiledning - for å sette
inn, ta ut, oppdatere eller endre informasjon i en modell, det er en informasjonsutveksling
standard (NIBS og bSa 2007). Å ha en slik ressurs betyr sikkerhet og en redusert risiko for alle
aktører. Den er ment å gi markedet inspirasjon til å komme til en interoperabel strategi.
Software Development skjemaer
Under utvikling av programvarer i løpet av mer enn ti år, har det vært gjennomført en kontinuerlig
arbeid med å opprette en universell standard eller skjema som kan skiftes mellom de ulike
programvareplattformer som brukes i byggebransjen. International Alliance for Interoperability
(IAI) ble opprinnelig dannet for å løse dette problemet, og nå fortsetter å arbeide med disse
spørsmålene som buildingSMART allianse (bSA)) med medlemsorganisasjoner over hele verden.
De etablerte Industry Foundation Class (IFC) skjema som en plattform for industriens utviklere for
utveksling av data. Parallelt har Green Building XML (gbXML) skjema vært utviklet for
dataoverføring til energi simuleringsprogram. Disse to datamodeller er de mest brukte i
industriens, men IFC er et eneste skjema som har potensial til å bli fullstendig interoperabel
(Khemlani 2004).
Den største utfordringen, enten i kommunikasjon mellom mennesker eller datamaskiner, er å
beholde egenskaper av objekter når man utveksler informasjon. Disse skjemaene er utformet for å
gjøre nettopp det - et vindu i en BIM beholder sine spesifiserte egenskaper i en energi-modell. Selv
20
om denne prosessen har pågått en stund, er evnen til å problemfritt overføring av denne dataen
fortsatt ikke perfekt på grunn av varierende krav til data i forskjellige applikasjoner. Men til tross
for disse begrensningene, kan programmer som Revit, ArchiCAD og annen BIM programvare
generere en IFC- eller en gbXML - fil. Noe av geometri må kanskje justeres for å sikre nøyaktighet,
men det fortsatt representerer en enorm effektiv mulighet.
IFC - Industry Foundation Classes
IFC skjema er en fullstendig BIM datamodell som er basert på en rekke objektegenskaper
beskrevet i OmniClass konstruksjon klassifiseringssystemet. Dette gjør det aktuelt for alle
industriens domener, men betyr også at den enorme mengden av informasjon i en IFC-modell ikke
kan overføres effektivt på en gang - for å bruke IFC skjema, må Model View Definitions (MVD)
opprettes. Programmer utviklet for å få tilgang til spesifikk informasjon skal gå gjennom en IFC
sertifiseringsprosess for å bevise at de oppfyller sitt formål og oppfyller IFC interoperabilitet
standarder. MVDs sørger for at bare riktig data er hentet fra en BIM-modell og overført til ulike
programmer.
ISO 29481-1 BIM – Information delivery manual Part 1: Methodology and format
Denne ISO-standarden er utviklet for å gi grunnlag for pålitelig informasjon utveksling / deling, og
for å danne en metodikk og format for etablering av en IDM (ISO 2010). Denne standarden,
sammen med bSa veiledningsdokumenter og eksempler av IDMs, kan brukes til detaljert
beskrivelse av IDM metode.
ISO Standard based on IFC2x4
BuildingSMART alliansen har også levert en IFC-spesifikasjonen som en ISO offentlig tilgjengelig
spesifikasjon, og New Work Item var igangsatt med ISO-gruppen for å gjøre IFC2x4 spesifikasjonen
en ny internasjonal standard - ISO 16739 (Liebich 2010).
21
3.2 BIM-verktøy
Grunnleggende kostnadskalkyler
Autodesk QTO og Tokmo
BuildingSMART AECOO-1 brukte Tokmo programvare for kostnadsberegninger, men arkitektur
verktøy som Revit kan eksportere til Autodesk QTO for å utføre mengde uttak. Programvarer for
modellsjekking som Solibri også har evnen til å produsere enkle objektlister. Da alt som trengs er
et regneark med mengder av materialer, så dette grunnleggende funksjon er tilstrekkelig. Den
største fordelen ved å bruke et spesialisert kostnadsberegning verktøyet er at den har innebygd
antagelser om konstruksjon mengder, levetid planlegging, og vedlikehold som går utover
grunnleggende materielle innganger.
ISY Calcus
ISY Calcus utviklet av Norconsult benytter prisinformasjon fra eksisterende databaser - som for
eksempel Building Cost Information Service (BCIS) - for å knytte BIM objekter til
materialkostnader. Effektiviteten av denne løsningen er begrenset av materialet
klassifiseringssystemet, og dens evne for å identifisere BIM objekter som de er merket i en modell.
I praksis, hvis objektene ikke er tilstrekkelig merket, gjør det etablering av en pålitelig
kostnadsmodell mer utfordrende og arbeidskrevende. I Vedlegg 2 finnes det data om
kapitalkostnader for prosjektet Østensjøveien 27 som var eksportert fra ISY Calcus til Excel fil.
Summen av kapitalkostnader brukes i beregninger av LCC gjennomført videre ved hjelp av
eksisterende LCC-verktøy, nettbasert LCCWeb. Rapportene fra LCCWeb finnes i Vedlegg 3, 4.
22
3.3 BIM Dataformater
IFC Informasjon lag
Diagrammet nedenfor viser den generelle strukturen av IFC skjema, og beskriver progresjon fra
grunnleggende begreper til spesifikke bygningsdeler. Hvert lag består av elementer fra de forrige,
og det er Interoperabilitet og Domain lag som til slutt blir elementer innen utveksling krav som
fyller en MVD.
Figur 3. IFC skjema på konseptuelt niva (Khemlani 2004)
The resource layer inneholder grunnleggende egenskaper som geometri, materiale, mengde,
enhet, dato, pris, og mer. Disse egenskapene er ikke spesifikke for bygninger, og mange av de
ressurs definisjoner kommer fra STEP-standarden. IFC arbeid er veldig lik forsøk av annet
samarbeidsprosjekt kalt STEP (STandart for the Exchange of Product model data) (Bazjanac 1997).
The International Standards Organization (ISO) opprettet STEP for å definere standarder for
representasjon og utveksling av produktinformasjon.
The core layer definerer abstrakte konsepter som knytter the resource layer og øvre lag. Dette
inkluderer Kernel skjema som definerer begreper som aktør, gruppe, prosess, produkt, og
forholdet. The Product Extension-skjemaet brukes til å definere abstrakte bygningsdeler som
mellomrom, site, bygning, bygningsdel, og merknader. De andre to skjemaene beskriver
tilsvarende abstrakte elementer vedrørende prosess og kontroll i byggebransjen.
23
The interoperability layer inneholder kategorier for vanlige enheter som brukes under bygging og
drift. Som et eksempel, The Shared Building Elements Schema inneholder definisjoner for bjelker,
vegger, dører og vinduer. The Shared Facilities Elements inneholder definisjoner av beboer eller
møbler type.
The top layer, eller the domain layer, inneholder spesifikke definisjoner for arkitektur,
konstruksjonsteknikk, og VVS sammen med andre. Eksempler på dette er fotfeste, haug og plate
for konstruksjonsteknikk, og kjeler, kjølere, og sløyfer for VVS (Khemlani 2004).
På toppen av dette skjemaet er MVDs som gir mulighet for konkrete informasjonsutveksling under
byggeprosessen, for eksempel designet BPEA og designet QTO. Før programvaren
kravspesifikasjon (MVD Bindinger) kan opprettes, må ikke-tekniske utveksling krav først bli
bestemt av de domene eksperter (arkitekter, ingeniører, entreprenører, etc.) innenfor The
Information Delivery Manual (IDM) (See 2009b).
OmniClass CCS
Omniclass Tabell 49: Egenskaper er grunnlaget for IFC skjema og hvor de to datamodeller møtes
(Grant & Ceton 2006). Et slikt system muliggjør QTO funksjon av en BIM å levere entydige
resultater som kan knyttes direkte til en spesifikasjon referanser som for eksempel The
Construction Spesifikations Institute's (CSI) MasterFormat.
I tillegg har det vært utviklet kommersielle søkeverktøy av McGraw-Hill Construction og Autodesk
ved bruk av OmniClass Tabeller 23 og 49 til å integrere deres produkt database med BIM
programvareprodukter som Revit (Jones & Lien 2009). Autodesk Seek tillater brukeren å søke etter
et produkt med OmniClass klassifiseringssystemet og leverer produsentens spesifikke og generelle
BIM gjengivelser av bygningen element.
Globalt unike identifikatorer (GUID)
Det tekniske grunnlaget for å lage en katalog over alle objekter knyttet til modeller er GUIDer - en
32 tegn kombinasjon bestående av tall og bokstaver som gir en uendelig rekke gjenstander
identifiserte unikt. Dette nivået av spesifisitet er nødvendig på grunn av det store antall produkter
og egenskaper som kan eksistere i byggebransjen. Dette sikrer at det aldri vil være en grense på
klassifiseringssystemet uansett at flere og flere objekter inkluderes i en modell, og det gir mulighet
for presis søk av informasjon fra en BIM som fungerer som en sentral prosjektdatabase.
IFD
IFD står for International Framework for Dictionaries og er en objekt-orientert database som
inneholder definisjoner av ulike begreper som brukes i byggebransjen. Ved hjelp av databasen,
kan begreper som brukes i en bygningsmodell være entydig definert i hele bransjen over hele
verden. For at kommunikasjonen mellom dataprogrammer ville fungere, kreves det ikke bare at de
støtter samme modelleringsspråk som IFC, men også data som beskriver geometrien og
24
egenskapene må standardiseres. Nå klassifiseres dette på ulike måter, og for mye innsats går med
på å navngi objekter (IFD Library, 2008).
Et eksempel er at begrepet døren i den norske byggebransjen innebærer både en dør og ramme
rundt den, mens en dør i den engelske byggebransjen omfatter bare dørbladet. Ved hjelp av IFDbibliotek klassifiseres forskjellige begrep slik at de er unike i en såkalt "global unique identifier"
(GUID) som kan sammenlignes med en personnummer. GUID kobles til hvert objekt og brukes til å
tolke begrepet og gjør kommunikasjonen mulig. Begrepene vil også motta et sett av navn og
definisjoner, slik at de kan brukes på flere forskjellige språk. Et allment akseptert
klassifikasjonssystem muliggjør en effektiv kommunikasjon (Ekholm Wikforss, 2003).
Figur 4 IFD gjør det mulig for ulike system å kommunisere med hverandre (Building Smart).
IFD- bibliotek er navnet på den norske IFD- referansebibliotek som er tilgjengelig gjennom en åpen
og gratis API (Application Programming Interface). Dette gir ingeniører, arkitekter og brukere
muligheten til å definere produkter og konsepter gjennom en standardisert struktur. IFDbiblioteket fører til en felles forståelse som er nødvendig for at ulike applikasjoner og språk kunne
kommunisere med hverandre (Bjørkhaug, 2005).
Arbeidsprosesser - IDM
IDM står for "Information Delivery Manual; retningslinjer og prinsipper for å beskrive krav til
leveranser av informasjon til og fra bygningsinformasjonsmodeller (BIM). IDM-standardene er
grunnleggende både for programvareutvikling og for bruk av BIM i prosjekter, eller som sikringen
av kvaliteten på informasjonsutvekslingen (Building Smart, 2010).
25
IDM-standardene har vært etterspurt i fagkretser i lengre tid og vil bidra til betraktning (og
kontraktfesting) av informasjon på linje med leveranser av varer og tjenester i bygge- og
anleggsprosjekter. IDM består av tre deler, Exchange Requirements, Functional Parts og Process
Maps (Building Smart, 2010).
Figur 5 Grafisk illustration av IDM (Building Smart).
Exchange Reqhhuirements (ER)
IDM kan ta ut deler av informasjonen i IFC-modellen gjennom Exchange Requirement (ER). Dette
angir hvilken informasjon skal hentes ut avhengig av fasen prosjektet befinner seg i og hvilke krav
må oppfylles.
Hver prosess eller en oppgave som må
gjøres refereres til en ER som beskriver
både hvilke opplysninger trengs og hvilken
informasjon skal produseres. En ER bryter
ned den nødvendige informasjonen til
ulike konsepter.
Functional Parts (FP)
Functional Parts er algoritmen som utfører
data prosessen, de er igjenbrukbare og kan
bestå av en eller flere ER.
Figur 6 Grunnleggende IDM teknisk arkitektur (Wix 2007)
Process Maps (PM)
Et program skal støtte brukerne i flere ER som støtter den totale arbeidsprosessen. Prosess Maps
behandler informasjon som er nødvendig for den aktuelle arbeidsprosessen.
26
4 Metode
4.1 Inngangsinformasjon for LCC
Inndata for LCC er nøkkeltall eller normtall som hentes enten fra eksterne databaser eller fra
Statsbygg egne nøkkeltall. Dette gjøres siden 2002 en gang per år, og en middelverdi fra tre siste
års kostnader brukes som nøkkeltall for videre LCC. Kostnadene er delt inn i åtte til ti ulike
bygningskategorier og delt i henhold til Norsk Standard NS 3454. Innenfor hver bygningskategori
viser tallene summen pr kvadratmeter på en to-sifret nivå.
Statsbygg sier at deres erfaringsgrunnlag har noen svakheter. Under slike bygningskategorier har
kulturarvensbygninger en betydelig forskjell fra FDVUkostnader. Derfor er det et håp at den nye
versjonen av LCCWeb, der data lagres på kun ett sted i en database, bør være en god grunnlag for
anskaffelse av nye indikatorer. Videre sier de at de ikke har kartlagt hvor stor avvik de har mellom
beregninger og faktiske kostnader, men de har diskutert å starte et prosjekt for å undersøke hvor
nøyaktig det er med analysen.
4.1.1 LCCWeb
LCCWeb er et webbasert LCC verktøy.
LCCWeb inneholder både de samme funksjonene som i LCCProfit (forrige LCC-verktøy fra
Statsbygg), men også nye funksjoner, prosjektfaser og rapporter. Programmet er tilgjengelig på
nettet, men støtter ikke import / eksport av IFC-modellen eller ifcXML. Utvikling av verktøy
fortsettes.
Figur 7 Funktionalitet i LCCWeb (Statsbygg).
27
Figur 7 viser strukturen LCCWeb, og det ser ut at beregninger kan gjøres i ulike faser og med ulike
funksjoner, og forskjellige alternativer kan sammenlignes. Under hovedpostene kan beregningene
deretter gjøres på ulike nivåer der nivå 0 krever et minimum av inndata, men også genererer et
resultat med størst usikkerhet.
Nå er LCCWeb et verktøy som brukes mest for LCC-beregninger i Norge, både av offentlige og
private bedriftene. Beregningsprosessen kan starte ved bruk av BIM-verktøy – ISY Calcus,
programvaren, utviklet av Norconcult AS. Fra ISY Calcus kan man eksportere data om
kapitalkostnader til Excel fil. Så fortsetter man beregninger ved bruk av eksisterende verktøy for
LCC-analyse – LCCWeb. Data settes in manuelt, og programvare bruker egen database av
nøkkeltall.
Som prakrisk del av dette prosjektet ble LCC-beregninger gjennomført ved gjelp av eksisterende
verktøy, ISY Calcus og LCCWeb. Data som brukes i beregninger ble fått fra oppdragsgiver, NCC
Construction AS. Bygningen som analiseres er ferdig prosjektert og bygges nå i Oslo. Opplysningen
fra ISY Calcus finnes i Vedlegg 2, rapporter fra LCCWeb – i Vedlegg 3, 4.
Figur 8 Kontorbygg Østensjøveien 27, fasade. Prosjektet bygges nå i Oslo. (NCC Construction AS)
4.1.2 Et eksempel av inndata (beregning av renholdskostnader)
Beregningene baserer seg først på en FDV-nøkkel som gir kostnader per kvadratmeter utfra
erfaring basert på ulike bygningstyper. Innen rennhold bygger underlaget på følgende data:
28
Nivå 0 Renholdskostnader basert på nøkkeltall (kr/kvm) for bygningstypen.
Nivå 1 Renholdskostnader basert på nøkkeltall (kr/kvm) for bygningstypen.
Administrasjonskostnader basert på nøkkeltall (kr/kvm) for bygningstypen.
Nivå 2 Administrasjonskostnader basert på nøkkeltall (kr/kvm) for bygningstypen.
Renholdskostnader baseres på nøkkeltall (kr/kvm) for ulike romtyper som kontorer, korridorer,
toaletter etc.
Renholdskostnader for vinduer basert på nøkkeltal. (kr/kvm)
Nivå 3 Administrasjonskostnader basert på nøkkeltall (kr/kvm) for bygningstypen.
Renholdskostnader baseres på tidsbruken per rom med følgende parametere:
 Renholdsintervall per uke (ganger/uke)
 Renholdsareal (BTA)
 Tid per kvm for rengjøring (sek/kvm)
 Lønnskostnader (kr/t)
 Utstyr og materielle kostnader (kr/t)
 Tillegg for hovedrenhold og vindu vasking (%)
 Renholdsuker per år (uker/år)
Ved beregning på et tredje detaljeringsnivå baseres beregningen på tiden det tar å rengjøre gulv.
Disse tallene tas fra FDV-nøkkelen avhengig av hvilken gulvmateriale det skal være på hvert rom.
Ihht Sintef 50% av renholdskostnader kommer fra rengjøring av gulv, og derfor gir valg av gulv stor
effekt i beregningen. Sintef mener også at for å få et nøyaktig beregning, må avstanden mellom et
renholdsrom og påfyllingsplasser tas i beregning, og også utformingen av inngangene har en stor
innvirkning på de totale renholdkostnader. Et vått gulv kan ta 3 ganger så lang tid til å rengjøre
som et tørt gulv.
Data for å utføre beregninger på nivå 3 (kostnadene basert på de ulike romtyper, deres areal og
gulvmaterialer) vil være tilgjengelig relativt tidlig i byggeprosessen. Statsbygg arbeider nå med et
program som heter Droofus hvor funksjoner og krav med romareal defineres i konseptfasen.
4.2 Hvordan BIM kan håndtere og lagre LCC- data.
I dette kapitlet beskrives hvordan informasjon om LCC- kan organiseres, lagres og håndteres ved
hjelp av BIM og åpen-standardiserte dataformater.
29
4.2.1 Organisering av informasjon
All informasjon som genereres av BIM må lagres fysisk på ett sted. Å sende filer med e-post eller
meddele gjennom hosting er den vanligste måten å håndtere data. Alternativet til dette er å lagre
data på en server der brukeren enten arbeider direkte med serveren, eller henter nødvendig data
fra serveren og arbeider med den lokalt. De store fordelene med serverteknologien er at
informasjonen finnes tilgjengelig på ett sted, server kan håndtere store datamengder, og
informationsflytet gjennom hele livssyklusen er tilrettelagt. Dette er fordi samme modell på et
sted berikes med informasjon fra den tidlige fasen til forvaltningsfase. Bildet viser hvordan en
sentral server for håndtering av informasjon kan føre til at informasjonen verdien øker
kontinuerlig gjennom en hel arbeidsprosess.
Figur 9 Sentral lagring av data fører til økt informasjonsverdi (5dInitiativ).
4.2.2 Serverteknologi
I et byggeprosjekt er det flere ulike typer informasjon som skal håndteres. Det er kontrakter,
tegninger, analyserer, teknisk beskrivelse, forvaltningsplaner, kalkyler osv. For dette formålet,
behøves et system som kan håndtere all informasjon generert under prosjektet. En serverløsning
kan brukes til å lagre, validere, endre og gjennomføre analyser av data.
30
Figur 10 Master Data Management ved hjelp av modelleringsverktøy (5dInitiativ).
Data bør organiseres mellom ulike databaser mens bygningsmodellen og all informasjon som
tilhører prosjektet skal lagres på en modellserver. I tillegg skal det være kunnskapdatabaser,
produktdatabaser, kalkyldatabaser osv. for å gjennomføre analyser og beregninger. Figur 10 viser
hvordan en serverløsning muliggjør kobling av modelleringsverktøy til databaser og
ekspertsystemer i ulike felt som LCC, 4D, 5D, CO2. Den viser også hvilket type systemer er: enten
grafisk eller databasebasert og hvordan de inngår i "Process Management" der data kan hentes ut
enten fra tegninger til venstre eller analyserer og tabeller til høyre. Metode å administrere og
organisere alle data som påvirker en bygning fra tidlig planlegging og videre under forvaltning
heter Master Data Management. Dette hjelper for eksempel å søke farlige stoffer, forvaltnings
kostnader eller produktsantall av alle bygninger under forvaltning.
For å gjennomføre en LCC må følgende data lagres og håndteres:

Geometri, for eksempel, arealer av bygningsdeler, golv

Nøkkel- og normtall,for eksempel, renholdstid for ulike typer av bygninger, soner, rom

Produktdata, for eksempel, vedlikeholdstid for ulike golvmaterialer

Kalkyldata, for eksempel, rente, diskonteringsfaktor, annuitetsfaktor.

Kalkylresultat, for eksempel totale årskostnader.
Geometri som behandler arealer av golv, vegger og vinduer finnes i de fleste av dagens
bygnigsmodeller. Derimot er det stor behov for databaser for nøkkeltall of produktdata som er
IFC-kompatibel. Krigsvoll skriver at LCC-analyser kommer til å bli mer brukbare når inndata er
tilgjengelig og kan forflyttes automatisk mellom modeller, databaser og applikationer (Krigsvoll,
31
2008). Et expertsystem som beregner LCC skal kunne hente nøkkeltall for tidlig beregning fra en
database og knytte dem til ulike objekter i bygningsmodellen.
Ved senere faser i prosjekt når bygningen planlegges mer detaljert, skal et ekspert system kunne
hente data fra en database og knytte dem til ulike deler av bygningsmodellen. Etter ulike
ekspertsystemer har beriket bygningsmodell med mer informasjon, for eksempel om energi eller
vedlikehold, gjennomføres en ny LCC-beregning med større presisjon, og resultatene er lagret i
Project Server.
4.2.3 Beregningsplass
Beregninger og analyser som gjennomføres i ekspertsystemer kan enten direkte kobles til
modellserver eller lokalt. Å utføre analyser lokalt betyr at aktører først samler all nødvendig
informasjon fra bygningsmodell i modellserver og deretter arbeider på en lokal arbeidsstasjon. Der
kan de samle mer data som trengs for analysen fra andre databaser. Etter at all data finnes på
plass, kan analysen gjennomføres, og data som skal leveres sendes tilbake til modellserveren.
Denne tankegangen gjør at ulike programvareleverandører ikke trenger å oppgi alle sine
underlagsdata for en beregning eller analyse til en felles server. Det illustreres ved figur 11 med
Modellserver som det sentrale lageret for data. En av de viktigste fordelene med Modellserver er
at det brukes standardiserte metoder for beregning, og store datamengder ikke behøver å flyttes
for analyse.
Figur 11 Modellserver for lagring og validering av informasjon (Teknisk Ukeblad, 2008).
4.2.4 Informasjonsoppdatering
I LCC analysen kommer data fra flere ulike aktører, og i tillegg kan de endre data flere ganger
under et prosjekt. Derfor er det viktig å kunne gå tilbake og se når og hvem opprettet eller endret
32
data. Delvis kan det gjøres ved hjelp av funksjon i IFC modellen - Ifc.OwnerHistory. Den gir både
informasjon om hvem som eier data, når og av hvem det ble opprettet, så når data ble sist endret
og av hvem. Ifc.history kan festes til ulike objekter eller p-sets, men det kan ikke knyttes til enkelte
parametre, noe som gjør det umulig å få eierskap til enkelte data hvis de er innenfor et og samme
p-set.
4.2.5 Åpen standard dataformat
For å oppnå interoperabilitet mellom programvare er et internasjonalt standardisert dataformat et
krav, hvor IFC, IFD og IDM kan være løsningen. Men utvikling og standardisering av datamodeller
tar tid, og nå er det bare noen få programvareleverandører som bruker alle tre komponenter. De
fleste programvareleverandører bruker sine egne dataformater, mer eller mindre støttende IFC.
IFC
For å koble kostnader og andre nødvendige data til ulike typer bygninger og områder, finnes det
en funksjon i IFC-modellen, der ulike egenskaper (Property Sets) ligger under hvert enkelt
objekt som for eksempel Ifc.Building eller Ifc.Space. Det finnes også funksjon som Ifc.Zone, og den
kan gruppere og organisere flere rom i ulike soner med forskjellige formål.
IFC er utviklet med Base Quantities og Common Properties som inneholder de universelle
egenskapene forbundet med et objekt. Tankegangen er at hver enkel utvikler skaper sine egne
property sets i IFC-modellen med egenskapene de har behov for. Bakgrunnen for dette er at det
anses å være umulig for IFC-modellen holde seg med nye property sets under pågående
kontinuerlig utvikling , dette til tross for at det gir et kommunikasjonsproblem når utviklere
definerer sine propertysets sets på forskjellige måter.
Et stort potensial i IFC-modellen bygger på geometri, og hvordan den kan brukes til å foreta
validering og beregninger av ulike løsningsalternativ. Det samme gjelder for beregning av gulv
vegg og vindu arealer.
IFD
Pga kommunikasjonsproblemet er det behov for et entydig klassifiseringssystem der objekter og
propertysets er organisert i en struktur som enten kan brukes direkte eller for å tolke ulike
egendefinerte propertysets. IFD benyttes for dette formålet, og er en forutsetning for å få
interoperabilitet i byggebransjen. Implementering av IFD er under utvikling, nå finnes det et et
utviklet IFD-Library som gjør det mulig å knytte en unik IFD GUID til hvert objekt, men det er ingen
programvareleverandør som kunne implementere det fullt i sin løsning.
I dagens IFD-Library finnes ikke mye ferdig stoff som berører LCC . Det kreves derfor mer innsats
på implementering av LCC i IFD-Library.
IDM
Hver gang data skal leveres eller valideres må det være spesifisert hvilke opplysninger som skal
være med i prosessen. For dette brukes IDM: Exchange Requirements (ER) bestemmer hvilke data
33
som skal brukes. For hver LCCA som skal utføres kreves ulike ER fordi det er ulike dataunderlag for
beregning avhengig av hvor lang byggeprosessen har kommet. Tilsvarende ER spesifiserer hvilke
data hentes ut fra et forvaltningssystem.
En av utgangspunktene for bruk av en bygningsmodell for LCC- beregninger er at all nødvendig
informasjon er tilgjengelig i bygningsmodellen. Derfor er det viktig å vise hvem som skal levere
informasjonen og når under byggeprosessen.
4.2.6 BIM-manual
For å få interoperabilitet og kunne koordinere informasjon samt prosesser er BIM-manual nyttig.
Nå har flere bedrifter BIM-manualer i papirform, men det er svært sparsommelig med et digitalt
system som kobler IFC, IFD, IDM og kan brukes direkte mot en bygningsmodell. Dette er spesielt
viktig når BIM skal brukes til LCC-analyser dels fordi dataene for analyse kommer fra flere ulike
aktører og databaser som for eksempel om kostnader, energi, CO2, men også fordi informasjonen
i en LCC er brukbar senere i prosessen under forvaltning.
For at tre åpne standarder IFC, IFD og IDM kunne fungere sammen, behøves det metode for å få
dem koble til hverandre, og dette kan gjøres gjennom en BIM-manual. Manualen bygger på IFDmodellen der bygningsobjekter som for eksempel ”vegg” eller ”dør” er definert som ulike
konsepter og er en del av en klassifiseringsstruktur. Under hver koncept ligger ulike attributter,
krav og egenskaper, og de kan kobles på en IFD-tag (IFD-guid), hvilket gjør dem unike og gir dem
evne å kommunisere med andre system. I BIM-manualen kan IDM-prosesser utføres og kobles til
ulike metoder og funksjoner. IFD-koncepten er nødvendig for denne metoden. IFD kobles til IFCmodellen, og prosessen vet derfor hvilke data som skal brukes fra den bygningsmodellen som BIMmanual kjører mot.
4.3 Hvordan BIM kan kvalitetssikre data gjennom prosessen
BIM fører til at flere beregninger og analyser utføres automatisk gjennom ulike
beregningsprosesser. Det er derfor vesentlig at data som brukes i beregninger alltid valideres. For
kvalitetssikring av LCC-data kan bl.a. følgende momenter kontrolleres:
1. Kontroll at alle deler av bygningen er koblet til en space.
2. Kontroll at alle spaces inngår i en sone.
3. Kontroll at alle objekter som trenges for beregninger finnes i modellen samt at de inneholder
riktige propertyset og properties.
4. Kontroll at det finnes data under alle de properties som inngår.
34
5 Resultat
5.1 Forslag til en prinsipiell oppbygging av BIM-verktøy for LCC-beregninger
Figuren nedenfor viser metode som kan brukes for å gjennomføre LCC beregninger. Denne
metode eller BIM-manual definerer de metoder som skal benyttes til beregning og validering,
data som skal inkluderes, og hvordan data skal presenteres.
Define exchange
requirements in
form of IDM
Geospatial and
climate data from
database or the
same BIM-model
BIM in form of
*.ifc file or object
from common
project database
Data from existing
buildings
Validation with help
of IFD
Mathematical
models
Statistical data
Implementation of business logic layer
Compare
with
reference
values
(If exist)
Data from
manufacturers
and suppliers
Update BIM with
calculated data
Reports
Figur 12 En prinsipiell oppbygging av BIM-verktøyb for LCC-beregning
Programvare som vil beregne LCC etter å ha tatt en *.ifc fil som input data i utgangspunkt kan bli
utviklet på flere forskjellige måter som for eksempel en web-service som bruker SOAP-protokoll
eller returnerer data i form av websider, eller klient - tjener applikasjon. De kan også være utviklet
i form av rammeverket som vil støtte forskjellige former av analyse og vil kunne brukes ved
videreutvikling av programvare. Det finnes mange ferdiglaget biblioteker skrevet på Java og .NET
som kan håndtere IFC og det finnes åpen API for å jobbe med IFD. For å kunne oppdatere IFC
modell må programvare støtte IFC standart.
35
6 Konklusjon og anbefaling om videre arbeid
Det er mange gode grunner til a bruke LCC-konseptet ved planlegging, bygging og forvaltning av
boliger og andre byggverk. Et byggverk skal normalt kunne brukes i flere årtier før det rives.
Spesielt innenfor næringsbygg-siden ser man dessverre flere eksempler pa at relativt nye
forretningsbygg rives, da det er ”bedre og billigere” å bygge nytt enn å ombygge de gamle. De
gamle byggene innehar ofte for liten grad av fleksibilitet, tilpasningsdyktighet, og effektivitet til at
de er lønnsomme å ombygge i forhold til brukernes/eiernes ønsker og behov.
Et ferskt eksempel er foretningsbygget/hovedkontoret til Sparebank 1 Midt-Norge i Trondheim.
Bygget var nytt i 1977, men allerede i 2005 startet banken utredningsarbeider med nytt
hovedkontor. Resultatet ble riving av gammelt bygg, og bygging av nytt kontorbygg som ble ferdig
til 2010. Bygget er planlagt å være et ”Signalbygg” med en effektiv kapasitet pa 500 arbeidsplasser
og en levetid større enn 100 år (NTNU, 2008).
LCC-konseptet løser ikke alle utfordringer, men kan gi et vesentlig bidrag til å skape bedre
byggverk med lavere levetidskostnader, lengre levetid og med en miljøvennlig bærekraftig profil.
LCC-konseptet kan bidra til at beslutningstakerne kan gjøre bevisste valg ut fra beregninger.
Forskningen fra 2002 viser at i de fleste bedriftene som utfører LCC-analyse har budsjettene en
tendens til å være for optimistiske. I noen tilfeller er virkelige tall i LCC-budsjett dobbelt så store
som i planlagte kalkyler (CIOB, 2002). Derfor er det viktig at LCC beregninger utføres med god
nøyaktighet og detaljeringsgrad.
Selv om forskningen viser manglende kompetanse i LCC-analyse mellom bedrifter i
byggenæringen, livssyklus tenkning blir stadig mer vanlig. Dette kan sees ved bruk av
Environmental Product Declarations (EPD) på produktnivå, LCC på prosjektnivå, og støtte for grønn
sertifisering systemer på bransjenivå.
Den norske statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og
eiendomsutvikler, Statsbygg krever at en LCCA skulle gjennomføres for alle offentlige
byggeprosjekter, noe som tvinger kostnadsestimater å begynne å tenke om hele livssyklus.
Det største problemet er at nå finnes det bare noen få programvarer for LCC beregninger som er
tilgjengelige for alle. Det mest brukte dagens verktøyet for LCC-beregninger er LCCWeb, utviklet av
Statsbygg. Men det er ikke veldig brukervennlig og forståelig, man trenger innsette data manuelt,
prosessen er tidskrevende.
Altså BIM for LCC-analyse kunne ha vært en god løsning. Men fortsatt finnes ikke koblingen
mellom LCC og BIM. Bygningsmodell må opprettes separat både i BIM og LCC verktøy uten direkte
informasjonsflyt mellom modellene.
En mulig platform for å bygge bro mellom BIM og LCC er IFC. For at dette skal være mulig, må det
skapes forbindelse mellom kunnskapdatabaser som inneholder data om bygningsdeler og
kostnader, og de skal være basert på standard av åpen dataformat. Derfor er det krav til større
36
samarbeid mellom brukere og IT-utviklere. Her er en organisasjon som Statsbygg en stor fordel
fordi de har stor kompetanse innen LCC og BIM i organisasjonen.
Et annet viktig område som må utvikles for å bruke BIM for LCCA er å definere IDM, og dermed
hvilke opplysninger som kreves for ulike LCCA under prosjekteringen. Det er viktig fordi det er
mange ulike aktører som skal levere informasjon, og ansvar for levering bør avklares. Ellers finnes
det en risiko for misforståelser og feilaktig eller manglende leveranser.
Det er behov for opplæring i byggebransjen, særlig innen utforende virksomhet. I kommunal
virksomhet ma kompetanse okes, særlig i sma kommuner, og kontraksformularer med
byggeledelse/prosjekterende må oppdateres (inneholde krav om levering av LCC-analyse og
alternativsvurderinger).
I tillegg er det behov for et pilotprosjekt som vil få teste muligheter av utviklet verktøyet for å se
om det fungerer.
37
Litteraturliste
5dInitiative, 2008. Initiative of the European construction industry for the development of new IT tools for
design, realisation and operation of buildings and infrastructure.
URL: http://www.5d-initiative.eu/
600.004 Byggforvaltning. Begreper og definisjoner. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer
URL: http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&docNumber=600004
624.010 Livssykluskostnader for byggverk. Beregningseksempler. SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer
URL: http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&docNumber=624010
700.320 Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer.
URL: http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&docNumber=700320
Addison, M., 2002. "Use Friendly" Life-cycle Costing: The BLCC Procedure in an Easy-toUse Spreasheet.
URL: http://www.doe2.com/download/lcc/LCC-SummaryRev2004.pdf
Bazjanac, V., 1997. THE IMPLEMENTATION OF INDUSTRY FOUNDATION CLASSES IN SIMULATION TOOLS
FOR THE BUILDING INDUSTRY, Berkeley, CA: LBNL.
URL: http://www.osti.gov/bridge/purl.cover.jsp?purl=/833543-jPuvBk/native/
Bjørkhaug, L. Bell, H. Krigsvoll, G. Haagenrud, S.E. (2005) Providing Life Cycle Planning services on
IFC/IFD/IFG platform-a practical example. International Conference on Durabilityof Building Materials and
Components Lyon. s. 133
URL: http://www.irbnet.de/daten/iconda/06089013382.pdf
Blom, Daniel, 2009. Kopplingen mellan Livscykelkostnader och Building Information Modelling
URL: http://kth.diva-portal.org/smash/get/diva2:416558/FULLTEXT01
Building Smart, 2010.
http://www.buildingsmart.no/category/Ofte%20stilte%20sp%F8rsm%E5l/category.php?categoryID=185
Building Smart, Information Delivery Manual - Guide to Components and Development Methods
URL: http://www.iai.no/idm/
CIOB. 2002. Treasury Adjusts Discount Rate for Construction Costs and Benefits [ EB/ OL ].
URL: http://www.coibinternational.org/
CRES & Kikira, M., 2009. LCC-DATA Common Evaluation Report.
Davis Langdon, 2007a. Life cycle costing (LCC) as a contribution to sustainable construction: a common
methodology.
38
Davis Langdon, 2007b. Life cycle costing (LCC) as a contribution to sustainable construction: Guidance on
the use of the LCC Methodology and its application in public procurement.
Direktoratet for forvaltning og IKT, 2012.
URL: http://www.anskaffelser.no/art/bygg-anlegg-eiendom/artikler/2012/01/hva-er-lcc-bae
Direktoratet for forvaltning og IKT, verktøy for beregning av LCC-kostnader i tidlig fase av prosjektet.
URL: http://tidliglcc.difi.no/
Edvardsen, D. et al., 2008. Information Delivery Manual for Service Life Planning.
Fuller, S. & Peterson, S., 1996. NIST Handbook 135: Life-cycle costing manual for the Federal Energy
Management Program.
Glaumann, M. et al., 2010. GUIDELINES FOR LCA CALCULATIONS IN EARLY DESIGN PHASES, ENSLIC - Energy
Saving through Promotion of Life Cycle Assessment in Buildings.
URL: http://circe.cps.unizar.es/enslic/texto/d_3-english.pdf
Grant, R. & Ceton, G., 2006. OmniClass and IFD Library.
URL: http://www.omniclass.org/CSI_OmniClass-IFD_2008.pdf
Grini, C. & Krigsvoll, G., 2007. LCC-DATA Classification system for facility management information, SINTEF.
Holte Byggsafe, 2008. Bedre Bygg Billigare – slutrapport.
URL: http://www.byggekostnader.no/article.php?articleID=457&categoryID=276
IFD-Library, White Paper,
URL: http://www.ifd-library.org/images/IFD_Library_White_Paper_2008-04-10_I_.pdf
ISO, 2008. International Standard ISO 15686-5 Buildings and constructed assets - Service-life planning - Lifecycle costing.
ISO, 2010. Building information modelling - Information delivery manual - Part 1: Methodology and format.
Jones, S. & Lien, J., 2009. Towards Interoperable Building Product Content. Journal of
Building Information Modeling.
Khemlani, L., 2004. The IFC Building Model : AECBytes Feature. AECbytes.
URL: http://www.aecbytes.com/feature/2004/IFCmodel.html
Krigsvoll, G., 2009. Life-Cycle-Costs in the Planning Process. Constructing Energy Efficient Buildings taking
runnit cost ino account. – D13-5 National Evaluation Report
URL: http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Bygninger/LCC-DATA/Mai%202010/LCCDATA-WP3-D13-5SINTEF-National_Evaluation_report.pdf
LCCWeb, et webbasert verktøy utviklet av Statsbygg
URL: http://www.lccweb.no/
39
Liebich, T., 2010. buildingSMART technical resources.
URL: http://buildingsmart-tech.org/products/ifc_specification/ifcxml-releases/ifcxml2x3-release/summary
MultiConsult, 2011. Multimap.no.
URL: http://multimap.no/Default.aspx
NIBS & bSa, 2007. National Building Information Modeling Standard, National Institute of Building Sciences.
URL: http://www.wbdg.org/pdfs/NBIMSv1_p1.pdf
Nordisk industrifond, 2001. LCC for byggverk – Rapport fra kartleggingsprosjektet i de fem
nordiske land.
URL: http://www.nordicinnovation.net/_img/lcc_for_byggverk1.pdf
Peuportier, B. et al., 2009. State of the art for use of LCA in building sector, ENSLIC - Energy Saving through
Promotion of Life Cycle Assessment in Buildings.
URL: http://circe.cps.unizar.es/enslic/texto/d_2_1.pdf
Rist, T., 2011. A path to BIM-based LCA for whole-buildings
URL: http://www.buildingsmart.no/sites/default/files/2011_ntnu_tobin_rist.pdf
See, R., 2009. Concept Design BIM 2010, buildingSMART Alliance.
URL: http://www.blis-project.org/IAI-MVD/
Teknisk Ukeblad, 2008.
URL: http://www.tu.no/innsikt/it/2008/06/18/smartere-byggeprosesser
Trusty, W., 2006. Integrating LCA into LEED Working Group A (Goal and Scope), USGBC.
US DOE, 1990. Methodology and Procedures for Life Cycle Cost Analysis.
URL: http://www.gpoaccess.gov/cfr/index.html.
Wikforss, Ö., Björnson, H., Sundell, G., Sandesten, S., Von Line, R.B., Eckerberg, K., Ekholm, A., Tarandi, V.,
Jägbeck, A., Löwnertz, K. & Lundequist, J. (2003). Byggandets Informationsteknologi – Så används och
utvecklas IT i Byggandet. Uppsala: Facklitteratur
Wix, J., 2007. Information Delivery Manual Guide to Components and Development Methods, Norway:
buildingSMART.
URL: http://idm.buildingsmart.com
40
VEDLEGGSLISTE:
Vedlegg 1 Prosjektstyring
Vedlegg 2 Kapitalkostnader fra ISY Calcus
Vedlegg 3 LCC - analyse utført ved hjelp av LCCWeb
Vedlegg 4 Rapport - Årskostnad pr hovedpost
41
Vedlegg 1 Prosjektstyring
Vedlegg 2 Kapitalkostnader fra ISY Calcus
Postnr.
Tekst
.24.001
GLASSVEGG MED BRANNKRAV MOT ATRIUM 6. ETG.
19.26.001
FORBEREDELSE FOR OPPHENG VASKEKURV I STÅL FOR GLASSTAK
.27.001
SYKKELSTATIV
.28.001
01.0
PÅSTØP PÅ GANGBRUER VED GLASSVEGG. BREDDE 2,0M. TYKKELSE 150 MM
Teknisk beskrivelse. Denne beskrivelsen er basert på NS3420 utg. 4 med
veiledning. Kodene til de spesifiserende tekstene viser til de bestemmelser i
standardene som gjelder for de enkelte delprodukter. Spesifiserende tekster
etter Norsk Standard er vist med versaler (store bokstaver). Der hvor
ytelser/delprodukter ikke er kodet gjelder likevel standardens krav der disse er
01.11.001
RIGG
01.12.001
Mengde
(Akt)
Enhet
(Akt.)
Enhetspris
Total
36 m2
6188
222768
184 lm
506
93104
1 RS
223288
223288
793
139568
0
0
1 RS
8041406
8041406
DRIFT
1 RS
39712715
39712714,6
03.212.001
KOMPLETTE GRAVE- OG SPRENGNINGSARBEIDER SAMT FYLLING
1 RS
8641898
8641898
.21.002
KOMPLETTE SPUNT- OG PELEARBEIDER SAMT ØRSTABOLTER
1 RS
5993970
5993970
05.21.001
VEGGSÅLE TIL FJELL
0
0
0
05.21.002
FORSKALING AV FUNDAMENT.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
FORSKALINGSTYPE: VERTIKAL UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
3 Lokalisering: Andre krav: Areal forskaling
690
458850
05.21.003
FORSKALING, TILPASNING MOT BERG.
1330 m
165
219450
14500 kg
20
290000
116 m3
1908
221328
232 m2
65
15080
0
0
799
39950
100 m
165
16500
875 kg
20
17500
2190
15330
Lokalisering: Andre krav: Lengde
05.21.005
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
FUNDAMENT FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45
KLORIDKLASSE: Cl 0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3
HERDETILTAK: VALGFRITT ETTER NS-EN 13670+NA Lokalisering: Andre krav:
Volum
05.21.006
OVERFLATEBEARBEIDING.KONSTRUKSJONSDEL: FUNDAMENT
OVERFLATEBEARBEIDING: Annen overflatebearbeiding - må spesifiseres
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 2 Lokalisering: Andre krav:
Areal
05.21.007
SØYLEFUNDAMENT TIL FJELL
05.21.008
FORSKALING AV FUNDAMENT.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
FORSKALINGSTYPE: VERTIKAL UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
3 Lokalisering: Andre krav: Areal forskaling
05.21.009
FORSKALING, TILPASNING MOT BERG.
05.21.004
05.21.010
05.21.011
176 m2
0
665 m2
0
Lokalisering: Andre krav: Lengde
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
FUNDAMENT FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45
KLORIDKLASSE: Cl 0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3
HERDETILTAK: VALGFRITT ETTER NS-EN 13670+NA Lokalisering: Andre krav:
Volum
50 m2
7 m3
05.21.012
OVERFLATEBEARBEIDING.KONSTRUKSJONSDEL: FUNDAMENT
OVERFLATEBEARBEIDING: Annen overflatebearbeiding - må spesifiseres
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 2 Lokalisering: Andre krav:
Areal
05.21.013
SJAKTFUNDAMENT TIL FJELL
05.21.014
FORSKALING AV FUNDAMENT.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
FORSKALINGSTYPE: VERTIKAL UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
3 Lokalisering: Andre krav: Areal forskaling
05.21.015
FORSKALING, TILPASNING MOT BERG.
13 m2
87
1131
0
0
32 m2
799
25568
64 m
165
10560
700 kg
20
14000
5,6 m3
2190
12264
16 m2
65
1040
0
0
3089 m2
730
2254970
275 m
409
112475
818
35174
15
870000
0
Lokalisering: Andre krav: Lengde
05.21.017
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
FUNDAMENT FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45
KLORIDKLASSE: Cl 0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3
HERDETILTAK: VALGFRITT ETTER NS-EN 13670+NA Lokalisering: Andre krav:
Volum
05.21.018
OVERFLATEBEARBEIDING.KONSTRUKSJONSDEL: FUNDAMENT
OVERFLATEBEARBEIDING: Annen overflatebearbeiding - må spesifiseres
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 2 Lokalisering: Andre krav:
Areal
05.23.001
YTTERVEGGER
05.23.002
FORSKALING AV VEGG FORSKALINGSOVERFLATE: GLATT FORSKALINGSTYPE:
PLAN, VERTIKAL FORSKALING UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Yttervegg kjeller Tykkelse vegg:300 Andre krav:Nei
05.23.003
FORSKALING AV SPRANG. FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI TYPE SPRANG:
Opplegg for prefab på topp vegg
UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:Topp yttervegger Dimensjon: Andre
krav: Lengde
05.23.004
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
05.23.005
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
05.23.006
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
VEGG FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45 KLORIDKLASSE: Cl
0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 HERDETILTAK: HERDING
MED HERDEMEMBRAN Lokalisering:Yttervegger i kjeller Andre krav: Volum
464 m3
1616
749824
05.23.007
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Toleransekrav: Andre krav: Lengde
520 m
703
365560
05.23.008
MEMBRAN AV EKSPANDERENDE MATR. Lokalisering: Underlag: Antall lag:
Materiale: Festemetode: Tykkelse: Andre krav: Areal
544 m2
189
102816
05.23.009
DRENSPLATER, 50mm
Andre krav: Areal
1005 m2
163
163815
05.23.010
VEGGER I KJØRERAMPE
0
0
05.23.011
FORSKALING AV VEGG FORSKALINGSOVERFLATE: GLATT FORSKALINGSTYPE:
PLAN, VERTIKAL FORSKALING UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Yttervegg kjeller Tykkelse vegg:300 Andre krav:Nei
730
251850
05.21.016
0
43 m2
58000 kg
Lokalisering: Type: Bruksområde: Funksjonskrav:
0
345 m2
05.23.012
FORSKALING AV SPRANG. FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI TYPE SPRANG:
Opplegg for prefab på topp vegg
UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:Topp yttervegger Dimensjon: Andre
krav: Lengde
05.23.013
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
05.23.014
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
05.23.015
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
VEGG FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45 KLORIDKLASSE: Cl
0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 HERDETILTAK: HERDING
MED HERDEMEMBRAN Lokalisering:Yttervegger i kjeller Andre krav: Volum
05.23.016
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Toleransekrav: Andre krav: Lengde
05.23.017
VEGGER I HEISSJAKTBUNN
05.23.018
FORSKALING AV VEGG FORSKALINGSOVERFLATE: GLATT FORSKALINGSTYPE:
PLAN, VERTIKAL FORSKALING UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Yttervegg kjeller Tykkelse vegg:300 Andre krav:Nei
05.23.019
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
05.23.020
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
05.23.021
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
VEGG FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45 KLORIDKLASSE: Cl
0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 HERDETILTAK: HERDING
MED HERDEMEMBRAN Lokalisering:Yttervegger i kjeller Andre krav: Volum
05.23.022
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Toleransekrav: Andre krav: Lengde
05.23.023
MEMBRAN AV EKSPANDERENDE MATR. Lokalisering: Underlag: Antall lag:
Materiale: Festemetode: Tykkelse: Andre krav: Areal
05.23.024
VEGGER I VENTILASJONSKANAL
05.23.025
FORSKALING AV VEGG FORSKALINGSOVERFLATE: GLATT FORSKALINGSTYPE:
PLAN, VERTIKAL FORSKALING UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Yttervegg kjeller Tykkelse vegg:300 Andre krav:Nei
05.23.026
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
05.23.027
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
05.23.028
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
VEGG FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45 KLORIDKLASSE: Cl
0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 HERDETILTAK: HERDING
MED HERDEMEMBRAN Lokalisering:Yttervegger i kjeller Andre krav: Volum
05.23.029
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Toleransekrav: Andre krav: Lengde
272 m
409
111248
818
33538
16
83200
52 m3
1661
86372
56 m
703
39368
0
0
186 m2
864
160704
18 m2
818
14724
17
84150
33 m3
1661
54813
50 m
703
35150
115 m2
189
21735
0
0
414 m2
556
230184
6 m2
818
4908
16
175200
1661
121253
703
99826
41 m2
5200 kg
0
4950 kg
0
10950 kg
73 m3
142 m
05.23.030
MEMBRAN AV EKSPANDERENDE MATR. Lokalisering: Underlag: Antall lag:
Materiale: Festemetode: Tykkelse: Andre krav: Areal
05.23.031
OVERGANG HOVEDPLATE/RAMPE
05.23.032
FORSKALING AV VEGG FORSKALINGSOVERFLATE: GLATT FORSKALINGSTYPE:
PLAN, VERTIKAL FORSKALING UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Yttervegg kjeller Tykkelse vegg:300 Andre krav:Nei
05.23.033
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
05.23.034
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
05.23.035
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
VEGG FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45 KLORIDKLASSE: Cl
0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 HERDETILTAK: HERDING
MED HERDEMEMBRAN Lokalisering:Yttervegger i kjeller Andre krav: Volum
05.23.036
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Toleransekrav: Andre krav: Lengde
05.23.037
MEMBRAN AV EKSPANDERENDE MATR. Lokalisering: Underlag: Antall lag:
Materiale: Festemetode: Tykkelse: Andre krav: Areal
05.25.001
HOVEDPLATE
05.25.002
FORSKALING AV FUNDAMENT.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
FORSKALINGSTYPE: VERTIKAL UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Andre krav: Areal forskaling
05.25.003
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
05.25.004
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
244 m2
189
46116
0
0
48 m2
864
41472
1 m2
818
818
17
20400
1661
13288
51 m
703
35853
30 m2
189
5670
0
0
89 m2
582
51798
88 m2
818
71984
15
2527500
3892 m2
142
552664
1348 m3
1599
2155452
3594 m2
104
373776
0
1200 kg
8 m3
0
168500 kg
05.25.006
MAGERBETONG – AREAL. Lokalisering: Tykkelse: Andre krav: Prosjektert
areal
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
GULV PÅ GRUNNEN FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45
KLORIDKLASSE: Cl 0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3
HERDETILTAK: HERDING MED HERDEMEMBRAN OG HERDING VED UTLEGGING
AV PLASTFOLIE Lokalisering: Andre krav: Volum
05.25.007
OVERFLATEBEARBEIDING.KONSTRUKSJONSDEL: GULV PÅ GRUNNEN
OVERFLATEBEARBEIDING: STÅLGLATTING UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav: Areal
05.25.008
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Støpeskjøt i plate Toleransekrav: Andre
krav: Lengde
250 m
703
175750
05.25.009
MEMBRAN AV EKSPANDERENDE MATR. Lokalisering: Underlag: Antall lag:
Materiale: Festemetode: Tykkelse: Andre krav: Areal
3852 m2
163
627876
3500 m2
28
98000
0
0
0
05.25.005
05.25.009.1 STØVBINDING AV GULV MED LITHURIN
05.25.010
KJØRERAMPE
05.25.011
FORSKALING AV FUNDAMENT.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
FORSKALINGSTYPE: VERTIKAL UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Andre krav: Areal forskaling
26 m2
582
15132
05.25.012
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
34 m2
818
27812
05.25.013
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
15
320625
500 m2
142
71000
171 m3
1563
267273
489 m2
104
50856
21375 kg
05.25.015
MAGERBETONG – AREAL. Lokalisering: Tykkelse: Andre krav: Prosjektert
areal
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
GULV PÅ GRUNNEN FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45
KLORIDKLASSE: Cl 0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3
HERDETILTAK: HERDING MED HERDEMEMBRAN OG HERDING VED UTLEGGING
AV PLASTFOLIE Lokalisering: Andre krav: Volum
05.25.016
OVERFLATEBEARBEIDING.KONSTRUKSJONSDEL: GULV PÅ GRUNNEN
OVERFLATEBEARBEIDING: STÅLGLATTING UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav: Areal
05.25.017
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Støpeskjøt i plate Toleransekrav: Andre
krav: Lengde
97 m
703
68191
05.25.018
MEMBRAN AV EKSPANDERENDE MATR. Lokalisering: Underlag: Antall lag:
Materiale: Festemetode: Tykkelse: Andre krav: Areal
489 m2
163
79707
05.25.019
BUNN I HEISSJAKTER
0
0
05.25.020
FORSKALING AV FUNDAMENT.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
FORSKALINGSTYPE: VERTIKAL UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Andre krav: Areal forskaling
22 m2
799
17578
05.25.021
FORSKALING, TILPASNING MOT BERG.
36 m
221
7956
05.25.022
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
2415 kg
17
41055
56 m2
142
7952
16 m3
1563
25008
05.25.014
0
Lokalisering: Andre krav: Lengde
05.25.024
MAGERBETONG – AREAL. Lokalisering: Tykkelse: Andre krav: Prosjektert
areal
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
GULV PÅ GRUNNEN FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45
KLORIDKLASSE: Cl 0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3
HERDETILTAK: HERDING MED HERDEMEMBRAN OG HERDING VED UTLEGGING
AV PLASTFOLIE Lokalisering: Andre krav: Volum
05.25.025
OVERFLATEBEARBEIDING.KONSTRUKSJONSDEL: GULV PÅ GRUNNEN
OVERFLATEBEARBEIDING: STÅLGLATTING UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav: Areal
46 m2
104
4784
05.25.026
MEMBRAN AV EKSPANDERENDE MATR. Lokalisering: Underlag: Antall lag:
Materiale: Festemetode: Tykkelse: Andre krav: Areal
46 m2
189
8694
05.25.027
BUNN I VENTILASJONSKULVERT
0
0
05.25.028
FORSKALING AV FUNDAMENT.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
FORSKALINGSTYPE: VERTIKAL UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE
2 Lokalisering: Andre krav: Areal forskaling
799
34357
05.25.023
0
43 m2
05.25.029
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
05.25.030
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
12 m2
818
9816
17
140250
174 m2
142
24708
55 m3
1563
85965
156 m2
104
16224
8250 kg
05.25.032
MAGERBETONG – AREAL. Lokalisering: Tykkelse: Andre krav: Prosjektert
areal
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
GULV PÅ GRUNNEN FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45
KLORIDKLASSE: Cl 0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3
HERDETILTAK: HERDING MED HERDEMEMBRAN OG HERDING VED UTLEGGING
AV PLASTFOLIE Lokalisering: Andre krav: Volum
05.25.033
OVERFLATEBEARBEIDING.KONSTRUKSJONSDEL: GULV PÅ GRUNNEN
OVERFLATEBEARBEIDING: STÅLGLATTING UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav: Areal
05.25.034
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Støpeskjøt i plate Toleransekrav: Andre
krav: Lengde
12 m
703
8436
05.25.035
MEMBRAN AV EKSPANDERENDE MATR. Lokalisering: Underlag: Antall lag:
Materiale: Festemetode: Tykkelse: Andre krav: Areal
156 m2
189
29484
05.25.1
BEARBEIDING FOR OVERFLATESTRUKTUR FLATE: GULVFLATE METODE:
SLIPING Lokalisering: Gulv Disp 569 Krav til flaten: glatt Andre krav: Nei
142,7892 m2
0
0
05.25.2
BEARBEIDING FOR OVERFLATESTRUKTUR FLATE: GULVFLATE METODE:
SLIPING Lokalisering: Gulv Disp 653 Krav til flaten: glatt Andre krav: Nei
3,832594 m2
0
0
05.25.3
BEARBEIDING FOR OVERFLATESTRUKTUR FLATE: GULVFLATE METODE:
SLIPING Lokalisering: Gulv Disp 468 Krav til flaten: glatt Andre krav: Nei
234,0931 m2
0
0
05.25.4
BEARBEIDING FOR OVERFLATESTRUKTUR FLATE: GULVFLATE METODE:
SLIPING Lokalisering: Gulv Disp/affald/vareindlevering 568 Krav til flaten: glatt
Andre krav: Nei
406,7799 m2
0
0
05.25.5
BEARBEIDING FOR OVERFLATESTRUKTUR FLATE: GULVFLATE METODE:
SLIPING Lokalisering: Gulv Parkering 504 Krav til flaten: glattet Andre krav:
Nei
2104,498 m2
0
0
05.25.6
BEARBEIDING FOR OVERFLATESTRUKTUR FLATE: GULVFLATE METODE:
SLIPING Lokalisering: Gulv Vareelevator forrum 503 Krav til flaten: glattet
Andre krav: Nei
18,42737 m2
0
0
86,17776 m2
0
0
20 m3
0
0
0
0
116 m2
1139
132124
47 m2
818
38446
05.25.031
05.25.8
BEARBEIDING FOR OVERFLATESTRUKTUR FLATE: GULVFLATE METODE:
SLIPING Lokalisering: Gulv Sykkelparkering 100 stk. 585 Krav til flaten: glattet
Andre krav: Nei
KONTAKTSTØP MOT MEMBRAN - VOLUM ARBEIDSSTED: I DAGEN TYPE
KONSTRUKSJON: SÅLE PÅ AVRETTET UNDERLAG FASTHETSKLASSE: B45
BESTANDIGHETSKLASSE: M45 KLORIDKLASSE: Cl 0,40 UTFØRELSE OG
KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 2 HERDETILTAK: HERDING VED UTLEGGING
AV PLASTFOLIE Lokalisering: Takterasse. Støp av dekke av armert betong for
05.26.001
DEKKE OVER VENTILASJONSKANAL
05.26.002
FORSKALING AV DEKKE.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI FORSKALINGSTYPE:
PLAN, HORISONTAL FORSKALING UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav: Areal forskaling
05.26.003
SPESIELL FORSKALING AV STØPESKJØTER.FORSKALINGSOVERFLATE: VALGFRI
TYPE STØPESKJØT: FORTANNET MED GJENNOMGÅENDE ARMERING
UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav:
Lengde
05.25.7
0
05.26.005
ARMERING MED KAMSTENGER ARMERINGSKLASSE: B500NC DIAMETER:
USPESIFISERT UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering:
Yttervegger i kjeller Andre krav: Masse
PLASSTØPT BETONG FOR VANNTETT KONSTRUKSJON.KONSTRUKSJONSDEL:
DEKKE FASTHETSKLASSE: B35 BESTANDIGHETSKLASSE: MF45 KLORIDKLASSE: Cl
0,40 UTFØRELSE OG KONTROLL: UTFØRELSESKLASSE 3 HERDETILTAK: HERDING
MED HERDEMEMBRAN OG HERDING VED UTLEGGING AV PLASTFOLIE
Lokalisering: Andre krav: Volum
05.26.006
OVERFLATEBEARBEIDING.KONSTRUKSJONSDEL: DEKKE
OVERFLATEBEARBEIDING: STÅLGLATTING UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Andre krav: Areal
156 m2
104
16224
05.26.007
TETTING.TYPE TETNINGSMIDDEL: WATERSTOP UTFØRELSE OG KONTROLL:
UTFØRELSESKLASSE 3 Lokalisering: Støpeskjøt i plate Toleransekrav: Andre
krav: Lengde
136 m2
703
95608
05.281.001
BETONGTRAPPER VED VARELEVERING. 1 ST UTV OG 1 ST INNVENDIG
2
17438
34876
05.281.002
BETONGTRAPP MELLOM ENTRE TIL ATRIUM, AKSE X 3. 4 TRINN. LENGDE 15 M.
1
76309
76309
.22.001
KOMPLETTE BÆRESYSTEMER AV PREFAB BETONG OG STÅL. SØYLER, BJELKER
DEKKER OG VEGGELEMENTER
1 RS
35286201
35286201
0
0
878
640940
0
0
2025
923400
186,9545 m2
2025
378582,8616
220,7715 m2
2025
447062,2287
410 m
2025
830250
74046
74046
0
0
428
105716
05.26.004
09.24.1
09.24.2
Murte innevegger I dette kapittelet er det medtatt komplett murt vegg EI90
MURT INNERVEGG BRANNKLASSE: EI90 LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN
VEGGTYPE: MASSIV MURPRODUKT: LETTKLINKERBLOKK TRYKKFASTHET: 8
MPa EKSPONERINGSKLASSE: 4 OVERFLATE - SIDE 1: FINKORNET PUSS
OVERFLATE - SIDE 2: FINKORNET PUSS Lokalisering: U1 Veggtykkelse: 200mm
finblokk Vegghøyde: 3,5m Underlag: betong Materialkrav: 200mm finblokk
8250 kg
16
132000
55 m3
1696
93280
0
730 m2
09.28.5
Mur og puss Puss av rekkverk på gangbroer og balkonger mot Atriumet.
Puss som påføres skal ha en lydabsorbent effekt.
PUSSKONSTRUKSJON - STORE LENGDER PUSSOVERFLATE: FINKORNET
BYGNINGSDEL: VEGG UNDERLAG: Gips EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
GRUNNINGSSJIKT: VALGFRI MELLOMSJIKT: VALGFRI SLUTTPUSS: VALGFRI
Lokalisering: Rekkverk på gangbroer og balkonger mot Atriumet. Underlag:
gips Pusstykkelse: ca 2,5cm Pussmørtel: Akustikkpuss Armering:
PUSSKONSTRUKSJON - STORE LENGDER PUSSOVERFLATE: FINKORNET
BYGNINGSDEL: HIMLING UNDERLAG: Gips EKSPONERINGSKLASSE:
USPESIFISERT GRUNNINGSSJIKT: VALGFRI MELLOMSJIKT: VALGFRI
SLUTTPUSS: VALGFRI Lokalisering: under gangbroer og balkonger. Underlag:
gips Pusstykkelse: ca 2,5cm Pussmørtel: Akustikkpuss Armering:
PUSSKONSTRUKSJON - STORE LENGDER PUSSOVERFLATE: FINKORNET
BYGNINGSDEL: HIMLING UNDERLAG: Gips EKSPONERINGSKLASSE:
USPESIFISERT GRUNNINGSSJIKT: VALGFRI MELLOMSJIKT: VALGFRI
SLUTTPUSS: VALGFRI Lokalisering: under gangbroer og balkonger. Underlag:
gips Pusstykkelse: ca 2,5cm Pussmørtel: Akustikkpuss Armering:
PUSSKONSTRUKSJON - STORE LENGDER PUSSOVERFLATE: FINKORNET
BYGNINGSDEL: HIMLING UNDERLAG: Gips/isolasjon EKSPONERINGSKLASSE:
USPESIFISERT GRUNNINGSSJIKT: VALGFRI MELLOMSJIKT: VALGFRI
SLUTTPUSS: VALGFRI Lokalisering: under balkonger og møtebokser Underlag:
gips Pusstykkelse: ca 2,5cm Pussmørtel: Akustikkpuss Armering:
09.28.6
RIGG OG DRIFT MUR OG PUSSARBEIDER
1 RS
10.24.1
Flisarbeider. Arbeidene skal gjennomføres iht. rombehandlingsskjemaet og
tegninger. Alle arbeider skal gjennomføre iht. NS 3420 4 utgave
Våtromsnormen skal følges.
0
10.24.2
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: Gips FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Alle vegger i alle etg.
Flistype: Vitra hvit 200x200mm på toalett og dusj Se rombehandlingsskjema.
Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre krav: Nei
09.28.1
09.28.2
09.28.3
09.28.4
0
456 m
247 m2
10.24.3
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Alle etg.
Flistype: Vitra hvit 100x300mm øvrige WC damer og herrer. Se
rombehandlingsskjema. Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde:
standard Andre krav: Nei
36,9 m2
484
17859,6
10.24.4
SPEIL PÅ VEGG Lokalisering: Alle WC HC i alle etg. Type speil: standard
Monteringsmåte: limt Tilleggsbeskyttelse: standard Dimensjon:
1050X1688mm Andre krav: Nei
16 stk
1125
18000
10.24.5
SPEIL PÅ VEGG Lokalisering: WC D og H Type speil: Standard
Monteringsmåte: limt Tilleggsbeskyttelse: standard Dimensjon: 1050X600mm
Andre krav: Nei
37 stk
788
29156
0
0
81,8076 m2
844
69045,61551
40 m2
484
19360
135 m2
518
69930
20 m2
484
9680
21 m2
484
10164
7,5 m2
506
3795
7,5 m2
506
3795
155 m2
506
78430
830 m2
844
700520
5 m2
506
2530
410 m2
338
138580
10.25.21
Flisarbeider. Arbeidene skal gjennomføres iht. rombehandlingsskjemaet og
tegninger. Alle arbeider skal gjennomføre iht. NS 3420 4 utgave
FLISLAG FLISMATERIALE: NATURSTEIN EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Buffet Flistype:
Naturstens fliser som San Vicente kalibreret til ens tykkelse, 300x 12 mm i
faldende længder, inkl sokkel 50 mm i samme type. 27 lm Tykkelse,
fliskonstruksjon: 12mm Fugebredde: valgfritt Andre krav:
c) Utførelse 1/3FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Gulv Garderobe
100 Flistype: 200X200mmel. tilsverende i valgfri farge og mat glasur,, 70mm
sokkel-flis , samme type. Mengde har med sokkelflis. 35 lm Tykkelse,
fliskonstruksjon: standard Fugebredde:standard Andre krav: Nei
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: WC HC alle plan
Flistype: 100x300mmel. tilsverende i valgfri farge og mat glasur,, 70mm sokkelflis , samme type. Mengde har med sokkelflis. 28 lm Tykkelse, fliskonstruksjon:
standard Fugebredde: standard Andre krav: Nei
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Gulv
Omklædning D Flistype: 200x200el. tilsverende i valgfri farge og mat glasur,,
70mm sokkel-flis , samme type. Mengde har med sokkelflis. 25 lm Tykkelse,
fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre krav: Nei
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Nei Gulv
Omklædning H Flistype: 200X200mm el. tilsverende i valgfri farge og mat
glasur,, 70mm sokkel-flis , samme type. Mengde har med sokkelflis. 25 lm
Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre krav: nei
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Gulv
Tagterrasse Gang 1564 Flistype: 100x300mm el. tilsverende i valgfri farge og
mat glasur,, 70mm sokkel-flis , samme type. Mengde har med sokkelflis. 10 lm
Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre krav: Nei
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Gulv
Tagterrasse Gang 1565 Flistype: 100X300mm el. tilsverende i valgfri farge og
mat glasur,, 70mm sokkel-flis , samme type. Mengde har med sokkelflis. 10 lm
Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre krav: Nei
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: WC alle plan
Flistype: 100X300mmel. tilsverende i valgfri farge og mat glasur,, 70mm sokkelflis , samme type. Mengde har med sokkelflis. 28 lm Tykkelse, fliskonstruksjon:
standard Fugebredde: standard Andre krav: Nei
FLISLAG FLISMATERIALE: NATURSTEIN EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Gulv Atrium
1572 Flistype: Naturstens fliser som San Vicente kalibreret til ens tykkelse,
300x 12 mm i faldende længder, inkl sokkel 50 mm i samme type. 10lm. 1/3del leveres i længdeinterval 400-550 mm 1/3-del leveres i længdeinterval 550FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: WC kantinepersonale Flistype: Vitra 200x200mm el. tilsvarende i valgfri farge. 70mm
sokkelflis samme type er medregnet. Tykkelse, fliskonstruksjon: Fugebredde:
standard Andre krav: Nei
10.25.22
FLISLAG FLISMATERIALE: BETONGHELLE EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Takterasse
Flistype: Betongheller Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde: ingen
Andre krav: Nei
10.25.1
10.25.10
10.25.11
10.25.12
10.25.13
10.25.14
10.25.15
10.25.16
10.25.18
10.25.19
0
10.28.004
FLISLAG FLISMATERIALE: NATURSTEIN EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Atrium Atrium
Øvre 1510 Flistype:Naturstens fliser som San Vicente kalibreret til ens
tykkelse, 300x 12 mm i faldende længder, inkl sokkel 50 mm i samme type. 10
lm 1/3-del leveres i længdeinterval 400-550 mm 1/3-del leveres i
115 m2
SOKKELFLIS FLISMATERIALE: NATURSTEIN EKSPONERINGSKLASSE:
USPESIFISERT UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering:
Buffet Flistype: Naturstens fliser som San Vicente kalibreret til ens tykkelse,
300x 12 mm i faldende længder, inkl sokkel 50 mm i samme type. Tykkelse,
fliskonstruksjon: 12mm Fugebredde: valgfritt Andre krav: c) Utførelse 1/327 lm
SOKKELFLIS FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Gulv Garderobe
100, gulv omkledning D samt omkledning H, Flistype: 200X200mmel.
tilsverende i valgfri farge og mat glasur,, 70mm sokkel-flis , samme type.
Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde:standard Andre krav: Nei
85 lm
SOKKELFLIS FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: WC HC alle
plan, gulv takterasse gang 1564, gulv takterasse gang 1565, WC alle plan, alle
forrom i alle etg. Flistype: 100x300mmel. tilsverende i valgfri farge og mat
glasur,, 70mm sokkel-flis , samme type. Tykkelse, fliskonstruksjon: standard
136 lm
SOKKELFLIS FLISMATERIALE: NATURSTEIN EKSPONERINGSKLASSE:
USPESIFISERT UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering:
Gulv Atrium 1572, Atrium øvre 1510, gulv foyer 645, Flistype: Naturstens
fliser som San Vicente kalibreret til ens tykkelse, 300x 12 mm i faldende
længder, inkl sokkel 50 mm i samme type. 1/3-del leveres i længdeinterval 40030 lm
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Alle forrom i
alle etg. Flistype: 100X300mm el. tilsverende i valgfri farge og mat glasur,,
70mm sokkel-flis , samme type. Mengde har med sokkelflis. 60 lm Tykkelse,
fliskonstruksjon: valgfritt Fugebredde: valfritt Andre krav: Nei
164 m2
FLISLAG FLISMATERIALE: NATURSTEIN EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering: Gulv Foyer 645
Flistype: Naturstens fliser som San Vicente kalibreret til ens tykkelse, 300x 12
mm i faldende længder, inkl sokkel 50 mm i samme type. 10 lm 1/3-del leveres
i længdeinterval 400-550 mm 1/3-del leveres i længdeinterval 550-700 mm
78,61031 m2
FLISLAG FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT
UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering:
Rømningstrapper alle etg. Flistype: Vitra 100 x 100 mm el. tilsvarende i valgfri
farge og mat glasur., 70 mm sokkel-flis, samme type. 50 lm Tykkelse,
fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre krav: Nei
350 m2
FLISLAG INNTRINN/ OPPTRINN FLISMATERIALE: KERAMISK
EKSPONERINGSKLASSE: USPESIFISERT UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE:
VALGFRI Lokalisering: Rømningstrapper alle etg. Flistype: Vitra 300 x 300 mm
med riller i valgfri farge og mat glasur. Tykkelse, fliskonstruksjon: standard
Fugebredde: standard Andre krav: Nei
149 m2
FLISLAG REPOS FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE:
USPESIFISERT UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering:
Rømningstrapper alle etg. Flistype: Vitra 300 x 300 mm med riller i valgfri farge
og mat glasur., fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre krav:
Nei
138 m2
SOKKELFLIS TRINN FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE:
USPESIFISERT UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering:
Rømningstrapper alle etg. Flistype: Vitra i valgfri farge og mat glasur., 70 mm
sokkel-flis, Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre
krav: Nei
364 lm
SOKKELFLIS REPOS FLISMATERIALE: KERAMISK EKSPONERINGSKLASSE:
USPESIFISERT UNDERLAG: BETONGGULV FESTEMÅTE: VALGFRI Lokalisering:
Rømningstrapper alle etg. Flistype: Vitra i valgfri farge og mat glasur., 70 mm
sokkel-flis, Tykkelse, fliskonstruksjon: standard Fugebredde: standard Andre
krav: Nei
51 lm
10.28.005
RIGG OG DRIFT FLISARBEIDER
12.23.007
UTFORINGER TIL ALLE VINDUER. FERDIG MALT. BREDDE SIRKA 220 MM
4724 lm
187
883388
12.23.008
VINDPAPP PÅ HELE ELEMENTFLATEN
2950 m2
42
123900
12.23.009
FUGING MELLOM ELEMENTER 4 SIDER
3069 lm
68
208692
12.23.010
YTTERVEGGSELEMENT MED POLYURETANSKUM TYKKELSE SIRKA 200 MM MED
URTAG FOR VINDUER. MÅL YTTERKANT 2400 X 3435 MM. BRUTTOAREAL
2950 m2
1796
5298200
12.23.011
UTLEKTING FOR ALUM-KASSETTER PÅ YTTERVEGG
3300 lm
28
92400
12.23.1
Yttervegger I dette kapittelet er det medtatt komplett yttervegg Arbeidene
skal utføres iht. NS 3420 4 utgave
0
0
0
10.25.23
10.25.24
10.25.25
10.25.26
10.25.27
10.25.8
10.25.9
10.25.17
10.28.001
10.28.002
10.28.003
844
97060
281
7587
214
18190
214
29104
281
8430
506
82984
844
66347,1052
0
0
540
80460
563
77694
304
110656
214
10914
1 RS
34536
34536
12.23.2
12.23.3
12.23.4
12.23.5
12.23.6
12.24.002
12.24.003
YTTERVEGG MED BINDINGSVERK AV TRE BRANNKLASSE: INGEN
LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN U-VERDI: 0,12 UTVENDIG KLEDNING:
LUFTET TREPANEL UTLEKTING - UTSIDE: 50 mm MED ISOLASJON VINDSPERRE LAG 1: 9 mm GIPS (GU) VINDSPERRE - LAG 2: FOLIE MATERIALE: HELTRE
DIMENSJON: 48 mm x 198 mm ISOLASJONSTYKKELSE: 250 mm DAMPSPERRE:
KLEDNING AV PLANE PLATER PÅ VERTIKALE FLATER UTVENDIG MATERIALE:
Fibercementplater UTFØRELSE: SKRUDD Lokalisering: Garasje U1 Dimensjon:
standard Bygningsdel: Vegger i garasje Underlag: Lekter 36x48mm Andre
krav: Nei
YTTERVEGG MED BINDINGSVERK AV TRE BRANNKLASSE: INGEN
LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN U-VERDI: INGEN KRAV UTVENDIG
KLEDNING: 15mm finer UTLEKTING - UTSIDE: UTEN VINDSPERRE - LAG 1:
UTEN VINDSPERRE - LAG 2: UTEN MATERIALE: HELTRE DIMENSJON: 48 mm x
198 mm ISOLASJONSTYKKELSE: 250 mm DAMPSPERRE: UTEN UTLEKTING YTTERVEGG MED BINDINGSVERK AV TRE BRANNKLASSE: INGEN
LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN U-VERDI: 0,12 UTVENDIG KLEDNING:
KASSETTER UTLEKTING - UTSIDE: UTEN VINDSPERRE - LAG 1: UTEN
VINDSPERRE - LAG 2: FOLIE MATERIALE: HELTRE DIMENSJON: 48 mm x 198
mm ISOLASJONSTYKKELSE: 250 mm DAMPSPERRE: UTEN UTLEKTING ARBEIDER VEDR. GJENOMFØRINGER AV BÆRERYSTEM GLASSTAK.
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: USPESIFISERT LYDREDUKSJONSTALL, R w: USPESIFISERT
KLEDNING - SIDE 1: 13 mm HARD GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: UTEN
UTFØRELSESKLASSE: EXC2 TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 100
mm SENTERAVSTAND: 600 mm HORISONTALT SKRUEFESTE: UTEN
TETTING MED ELASTISK FUGEMASSE MATERIALE: Akrylbasert fugemasse
ISOLASJON: INGEN FUGEAVDEKNING: INGEN Lokalisering: Lydfuging av
innervegger. Gjelder alle vegger med lydkrav. Fugebredde: max. 15mm
Etterbehandling: ingen Andre krav:
b) Materialer: Akrylbasert fugemasse
Akrylbesert fugemasse
768 m2
1210
929280
460 m2
509
234140
294 m2
487
143178
245 m2
563
137935
83634
83634
707
541562
1449 m
27
39123
0
0
0
369 m2
708
261252
376 m2
708
266208
12 m2
708
8496
28 m2
708
19824
58 m2
708
41064
108 m
89
9612
1
766 m2
12.24.14
Innevegger I dette kapittelet alle plassbygde veger medtatt. Alle vegger blir
bygget i EI 60 fra dekke til dekke.
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: EI60 LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN KLEDNING - SIDE 1: 13
mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE: EXC2
TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 75 mm SENTERAVSTAND: 600 mm
HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75 mm
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: INGEN LYDREDUKSJONSTALL, R w: 35 dB KLEDNING - SIDE 1:
13 mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE:
EXC2 TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 75 mm SENTERAVSTAND:
600 mm HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: INGEN LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN KLEDNING - SIDE 1:
13 mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE:
EXC2 TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 250 mm SENTERAVSTAND:
600 mm HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: INGEN LYDREDUKSJONSTALL, R w: 35 dB KLEDNING - SIDE 1:
13 mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE:
EXC2 TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 75 mm SENTERAVSTAND:
600 mm HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: INGEN LYDREDUKSJONSTALL, R w: 35 dB KLEDNING - SIDE 1:
13 mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE:
EXC2 TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 75 mm SENTERAVSTAND:
600 mm HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75
12.24.16
GULVLIST MATERIALE: EIK UNDERLAG: USPESIFISERT
OVERFLATEBEHANDLING: FERDIG MALT Lokalisering: Eikelister i 1 etg
Type/profil: Rund Dimensjon: 12x58mm Andre krav: Nei
12.24.17
GULVLIST MATERIALE: Fotpanel UNDERLAG: USPESIFISERT
OVERFLATEBEHANDLING: FERDIG MALT Lokalisering: Resepsjon Type/profil:
rettkantet, tilpasses Dimensjon: 150x15mm Andre krav: Nei
11 m
158
1738
12.24.18
PANEL PÅ INNVENDIG VEGG UTFØRELSESKLASSE: A KVALITETSKLASSE: 1
PROFILTYPE: GLATTPANEL ETTERFØLGENDE OVERFLATEBEHANDLING: KLAR
Lokalisering: Møtebokser alle etg. Dimensjon: Eikepanel. Andre krav: Nei
172 m2
704
121088
12.24.1
12.24.10
12.24.11
12.24.12
12.24.13
12.24.19
GULVLIST MATERIALE: FURU UNDERLAG: USPESIFISERT
OVERFLATEBEHANDLING: FERDIG MALT Lokalisering: 1-5 etg Type/profil: rund
Dimensjon: 12x58mm Andre krav: Nei
2677 m
70
187390
9 m2
704
6336
556 m2
708
393648
796 m2
708
563568
135 m2
708
95580
130 m2
708
92040
87,5 m2
708
61950
2736 m2
708
1937088
200 m2
708
141600
12.24.9
PANEL PÅ INNVENDIG VEGG UTFØRELSESKLASSE: A KVALITETSKLASSE: 1
PROFILTYPE: GLATTPANEL ETTERFØLGENDE OVERFLATEBEHANDLING: KLAR
Lokalisering: Resepsjon Dimensjon: Eikepanel Andre krav: Nei
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: USPESIFISERT LYDREDUKSJONSTALL, R w: USPESIFISERT
KLEDNING - SIDE 1: 13 mm HARD GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: UTEN
UTFØRELSESKLASSE: EXC2 TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 100
mm SENTERAVSTAND: 600 mm HORISONTALT SKRUEFESTE: UTEN
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: EI60 LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN KLEDNING - SIDE 1: 13
mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE: EXC2
TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 75 mm SENTERAVSTAND: 600 mm
HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75 mm
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: EI60 LYDREDUKSJONSTALL, R w: 44 dB KLEDNING - SIDE 1: 13
mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE: EXC2
TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 75 mm SENTERAVSTAND: 600 mm
HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75 mm
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: EI60 LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN KLEDNING - SIDE 1: 13
mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE: EXC2
TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 75 mm SENTERAVSTAND: 600 mm
HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75 mm
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: EI60 LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN KLEDNING - SIDE 1: 13
mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE: EXC2
TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 150 mm SENTERAVSTAND: 600
mm HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75 mm
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: EI60 LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN KLEDNING - SIDE 1: 13
mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE: EXC2
TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 75 mm SENTERAVSTAND: 600 mm
HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75 mm
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV STÅL TYNNPLATEPROFILER
BRANNKLASSE: EI60 LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN KLEDNING - SIDE 1: 13
mm GIPS UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS UTFØRELSESKLASSE: EXC2
TYPE BINDINGSVERK: ENKELT STEGHØYDE: 150 mm SENTERAVSTAND: 600
mm HORISONTALT SKRUEFESTE: VALGFRITT ISOLASJONSTYKKELSE: 75 mm
12.25.10
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: MED Lokalisering: Gulv Trappe 674 Tresort: Parkett av heltre Eg
Type/sortering: 1 Tykkelse:15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
40 m2
855
34200
12.25.11
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: MED Lokalisering: Gulv Trappe 679 Tresort: Parkett av heltre Eg
Type/sortering: 1 Tykkelse:15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
40 m2
855
34200
12.24.20
12.24.21
12.24.4
12.24.5
12.24.6
12.24.7
12.24.8
35 m2
855
29925
12.25.13
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: MED Lokalisering: Gulv Trappe 699 Tresort: Parkett av heltre Eg
Type/sortering: 1 Tykkelse:15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
TREGULV MATERIALE: MASSIV LANGSTAV UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: VALGFRITT Lokalisering: Trimrom Tresort: Tarkett Omnisport eg
Type/sortering: 1 Tykkelse: standard Type underlag: betong Andre krav: c)
Utførelse Prisen skal inkl. nødvendige belistninger på gulv. Det benyttes
leverandørens type. Gulvet bygges på betonggulv. Det er mengdet på ca 47
133 m2
731
97223
12.25.14
PLANE PLATER I HIMLING MATERIALE: GIPSPLATE OVERFLATEBEHANDLING:
UBEHANDLET UTFØRELSE: SKRUDD Lokalisering: Under gangbroer og
hovedtrapp Gips monteres på ståldragere for akustikkpuss Plateformat: Gips
Antall lag: 1 Type: standard Underlag: Stål Andre krav: Nei
407 m2
291
118437
12.25.15
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: VALGFRITT Lokalisering: Gulv Gangbro 665 Tresort: Oljet treparkett
Type/sortering: 1 Tykkelse: 15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
50 m2
855
42750
12.25.12
12.25.16
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: VALGFRITT Lokalisering: Gulv Gangbro 669 Tresort: Oljet treparkett
Type/sortering: 1 Tykkelse: 15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
50 m2
855
42750
12.25.17
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: VALGFRITT Lokalisering: Gulv Gangbro 680 Tresort: Oljet treparkett
Type/sortering: 1 Tykkelse: 15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
50 m2
855
42750
12.25.18
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: VALGFRITT Lokalisering: Gulv Gangbro 690 Tresort: Oljet treparkett
Type/sortering: 1 Tykkelse: 15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
50 m2
855
42750
12.25.19
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: VALGFRITT Lokalisering: Hovedtrapp Tresort: oljet treparkett
Type/sortering: 1 Tykkelse: 15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
Parket legges i inntrinn og opptrinn Antall trapper 5
67,5 m2
2750
185625
12.25.20
OPPBYGGING AV TAK TIL MØTEBOKSER
1
82666
82666
12.25.5
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: MED Lokalisering: Cafè Tresort: Parkett heltre eg, 15 mm. Oljet,
valgfri nyanse Type/sortering:1 Tykkelse: 15mm Type underlag: betng Andre
krav: Nei
48 m2
709
34032
12.25.6
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: MED Lokalisering: Gulv Café/Disp. med tilhørende korridor Tresort:
Parkett heltre eg, 15 mm. Oljet, valgfri nyanse Type/sortering:1 Tykkelse:
15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
89 m2
709
63101
12.25.7
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: MED Lokalisering: Alle møterom i alle etg. Tresort: Parkett heltre eik,
15 mm. Oljet, valgfri nyanse Type/sortering: 1 Tykkelse:15mm Type
underlag:Betong Andre krav: Nei
760 m2
709
538840
12.25.8
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: MED Lokalisering: Gulv Trappe 1800 Tresort: Parkett av heltre Eg
Type/sortering: 1 Tykkelse:15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
38 m2
855
32490
12.25.9
TREGULV MATERIALE: FLERSJIKTSPARKETT UTFØRELSE: LIMT TIL UNDERGULV
SLIPING: MED Lokalisering: Gulv Trappe 659 Tresort: Parkett av heltre Eg
Type/sortering: 1 Tykkelse:15mm Type underlag: betong Andre krav: Nei
39 m2
855
33345
12.266.001
OPPBYGGING FOR RENNE PÅ STÅLKONSTRUKSJON. STÅL, TEKKING OG BESLG
ER MEDTATT I RESP FAG/BYGNINGSDEL
1 RS
638528
638528
12.28.005
KLEDNING PÅ STÅL FOR BYGNINGSMESSIGT REKKVERK I HOVEDTRAPP. HØYDE
I SNITT 1100 MM
1237
77931
0
0
456 m2
618
281808
280 m2
192
53760
280 m2
704
197120
9 stk
7605
68445
12.28.1
12.28.2
12.28.3
12.28.4
15.23.1
Rekkverk på gangbroer og balkong mot Atriumet Rekverkene skal bygget i
bindingsverk av tre med gips på innsiden og akustikkpuss mot Atriumet.
INNERVEGG MED BINDINGSVERK AV TRE BRANNKLASSE: INGEN
LYDREDUKSJONSTALL, R w: INGEN KLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS
UNDERKLEDNING - SIDE 1: 13 mm GIPS TYPE BINDINGSVERK: ENKELT
DIMENSJON: 48 mm x 98 mm ISOLASJONSTYKKELSE: 100 mm
UNDERKLEDNING - SIDE 2: UTEN KLEDNING - SIDE 2: 13 mm GIPS Lokalisering:
UBEHANDLEDE PLANE PLATER PÅ INNVENDIG FLATE MATERIALE: GIPSPLATER
UTFØRELSE: SKRUDD Lokalisering: Rekkverk på hovedtrapp alle etg. Antall lag:
1 Bygningsdel: Trapper Underlag: stålkonstruksjon Andre krav: Nei
PANEL PÅ INNVENDIG VEGG UTFØRELSESKLASSE: A KVALITETSKLASSE: 1
PROFILTYPE: GLATTPANEL ETTERFØLGENDE OVERFLATEBEHANDLING:
Etterfølgende overflatebehandling Lokalisering: rekkverk i hovedtrapp alle etg.
Dimensjon: valgfritt Andre krav:
b) Materialer Trepaneler av eik som føres
opp over rekkverk. Topp blir benyttet som handløper.
DØRER, IKKE KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: VALGFRI
LÅSENHET: VALGFRI Lokalisering: plan 6 Dørtype i henhold til dørskjema:
ingen Dimensjon: 10x21M Overflatebehandling: glatt Slagretning: valg fri
Terskel: fri Bredde foring: 120mm Vrider/ skilt: annen Andre krav:nei
63 m2
0
15.23.2
15.23.4
15.23.5
15.24.001
15.24.10
15.24.12
15.24.13
15.24.14
15.24.15
15.24.16
15.24.17
15.24.2
15.24.3
15.24.4
15.24.7
DØRER, KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL. BELISTING
BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: VALGFRI
BRANNMOTSTANDSKLASSE: E60-CSa LYDREDUKSJONSTALL: INGEN KRAV UVERDI: USPESIFISERT SOLFAKTOR: USPESIFISERT Lokalisering: Trappesjakt
Dørtype i henhold til dørskjema: ingne Dimensjon: 9x21M
DØRER, IKKE KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER DØRKATEGORI: Ståldør TYPE DØR: VALGFRI
LÅSENHET: VALGFRI Lokalisering: Trepp ned til parkering Dørtype i henhold til
dørskjema: ingne Dimensjon: 100X210 Overflatebehandling: glatt Slagretning:
valg fritt Terskel: fri Bredde foring: 120mm Vrider/ skilt: annen Andre krav:
DØRER, KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL. BELISTING
BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: Ståldører
BRANNMOTSTANDSKLASSE: E30-CSa LYDREDUKSJONSTALL: INGEN KRAV UVERDI: USPESIFISERT SOLFAKTOR: USPESIFISERT Lokalisering: Dørtype i
henhold til dørskjema: Dimensjon: 200X210 Overflatebehandling: glatt
RIGG OG DRIFT DØRER
DØRER, IKKE KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: VALGFRI
LÅSENHET: VALGFRI Lokalisering: korrodor plan 2 Dørtype i henhold til
dørskjema: ingen Dimensjon: 8x21M Overflatebehandling: glatt Slagretning:
valg fri Terskel: fri Bredde foring: 120mm Vrider/ skilt: annen Andre krav: Nei
DØRER, IKKE KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: ENFLØYET,
UTADSLÅENDE LÅSENHET: VALGFRI Lokalisering: Forrrom og WC,bøttekott,
andre rom Dørtype i henhold til dørskjema: ingen Dimensjon: 9x21M
Overflatebehandling: glatt Slagretning:ut Terskel: fri Bredde foring: 120mm
DØRER, KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL. BELISTING
BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: Ståldører
BRANNMOTSTANDSKLASSE: EI 60 LYDREDUKSJONSTALL: INGEN KRAV UVERDI: USPESIFISERT SOLFAKTOR: USPESIFISERT Lokalisering: Tekniske rom
alle plan Dørtype i henhold til dørskjema: ingne Dimensjon: 9x21M
DØRER, KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL. BELISTING
BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: Ståldører
BRANNMOTSTANDSKLASSE: E60-CSa LYDREDUKSJONSTALL: INGEN KRAV UVERDI: USPESIFISERT SOLFAKTOR: USPESIFISERT Lokalisering: Tekniske rom
alle plan Dørtype i henhold til dørskjema: ingen Dimensjon: 9x21M
FOLDEDØRER TYPE: FOLDEVEGG OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER Lokalisering: Felles møterom 1- 1 etg Dør nr: ingen
Type: lyd Bredde: 6m Høyde: 3,5m Farge: standard Materiale: standard
Antall ledd: bergning Krav til bæring: ingen Glass: ingen Lydisolasjon: 44db
Andre krav: Nei
FOLDEDØRER TYPE: FOLDEVEGG OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER Lokalisering: Buffet- 1 etg Dør nr: ingen Type:
standard Bredde: 7,5m Høyde: 3,5m Farge: standard Materiale: standard
Antall ledd: bergning Krav til bæring: ingen Glass: ingen Lydisolasjon: ingen
Andre krav: Nei
FOLDEDØRER TYPE: FOLDEVEGG OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER Lokalisering: Felles møterom 1- 1 etg Dør nr: ingen
Type: lyd Bredde: 2,5m Høyde: 3,5m Farge: standard Materiale: standard
Antall ledd: bergning Krav til bæring: ingen Glass: ja Lydisolasjon: 39db Andre
krav: Nei
DØRER, IKKE KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: ENFLØYET,
UTADSLÅENDE LÅSENHET: VALGFRI Lokalisering: Div sjakter Dørtype i
henhold til dørskjema: ingen Dimensjon: 10x21M Overflatebehandling:glatt
Slagretning: venstre Terskel: fri Bredde foring: 120mm Vrider/ skilt: ennen
DØRER, KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL. BELISTING
BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: ENFLØYET, INNADSLÅENDE
BRANNMOTSTANDSKLASSE: E30-CSa LYDREDUKSJONSTALL: INGEN KRAV UVERDI: USPESIFISERT SOLFAKTOR: USPESIFISERT Lokalisering: Trappesjakter
Dørtype i henhold til dørskjema: Ingen Dimensjon: 10x21M
SKYVEDØRER, KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL.
BELISTING BEGGE SIDER TYPE DØR: VALGFRI BRANNMOTSTANDSKLASSE E60CSa LYDREDUKSJONSTALL INGEN KRAV Lokalisering: korridorer Dørtype i
henhold til dørskjema:ingen Dimensjon: 10x21M Overflatebehandling:
ståldør Slagretning:valgfri Terskel: fri Bredde foring: 120mm Andre krav: Nei
DØRER, KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL. BELISTING
BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: TOFLØYET, UTADSLÅENDE
BRANNMOTSTANDSKLASSE: EI 60 LYDREDUKSJONSTALL: INGEN KRAV UVERDI: USPESIFISERT SOLFAKTOR: USPESIFISERT Lokalisering: Tavlerom 1 etg
Dørtype i henhold til dørskjema: ingen Dimensjon: 16x21M (9M)
2 stk
5245,3981
10490,79627
2 stk
5245,3981
10490,79627
8 stk
9407,9661
75263,72876
1 RS
8443
8443
2 stk
3644,497
7288,994001
125 stk
3783
472875
41 stk
4402
180482
32 stk
4682,889
149852,4465
1 stk
51709
51709
1 stk
62959
62959
1 st
34833
34833
5 stk
3713,1231
18565,6156
34 stk
22458
763572
12 stk
4682,889
56194,66744
1 stk
10591
10591
15.24.8
DØRER, KLASSIFISERTE OMFANG: LEVERING OG INNSETTING INKL. BELISTING
BEGGE SIDER DØRKATEGORI: VALGFRI TYPE DØR: TOFLØYET, UTADSLÅENDE
BRANNMOTSTANDSKLASSE: EI160-Sa LYDREDUKSJONSTALL: INGEN KRAV UVERDI: USPESIFISERT SOLFAKTOR: USPESIFISERT Lokalisering: Plan 1 garasje
Dørtype i henhold til dørskjema: ingne Dimensjon: 18x21M
1 stk
12272
12272
15.24.9
GARASJEPORT TYPE: LEDDHEISEPORT OMFANG: LEVERING OG INNSETTING
INKL. BELISTING BEGGE SIDER Lokalisering: Plan 1 Port nr: 1 Lysmål: 4x2.5m
Fri innvendig høyde over åpning: 250mm Fri innvendig sideplass: 250mm
Materiale: alu. Farge: standard Andre krav: Nei
2 stk
41738
83476
1 RS
2632543
2632543
16.27.002
LÅS OG BESLAG ALLE DØRER
TOALETTUTSTYR Tørkerullholder, såpe- og papirdispensere, søppelbøtter,
sanitærbeholder, knagger etc. i M-system eller tilsvarende i børstet stål.
1 RS
411757
411757
17.25.003
TAKTEKKING IHHT TILBUD FRA ICOPAL
1 RS
2145078
2145078
17.25.1
Tekkearbeider Utførelse iht. NS 3420 4 utgave. Relevante regler i NS 3420-1,
punkt 4, y) samt NS 3420-1, tillegg A skal følges.
0
0
0
17.25.2
SAMMENSATT TEKKING MED TAKBELEGG UTEN SPESIFISERT OPPBYGNING
Lokalisering: Tekking utomhusarbeider Krav til funksjon: U-verdi i iht.
brskrivelse. Det skal tekkes med 0,5cm nedbrett. 138 lm Mengder er medtatt.
Vanntrykk: belastet Underlag: HD Andre krav: Nei
1700 m2
0
0
17.26.005
TEKKING I RENNE I RYTTERTAK
651 m2
253
164703
17.26.1
Yttertak I dette kpittelet skal alle elementer inngås i postene. Arbeidene
skal utføres iht. NS 3420 4 utgave Relevante regler i NS 3420-1, punkt 4, y)
samt NS 3420-1, tillegg A skal følges. Underlag er hulldekkeelementer. Fall på
tak gjøres med isolasjon
0
0
546 m2
461
251706
2079 m2
0
0
8 stk
0
0
252 lm
304
76608
1302 lm
84
109368
16.27.001
0
17.26.3
SAMMENSATT TEKKING MED TAKBELEGG UTEN SPESIFISERT OPPBYGNING
Lokalisering: På tak. Krav til funksjon: Cedumtak Vanntrykk: etter NS
beregning Underlag: isolasjon og membran Andre krav: Nei
SAMMENSATT TEKKING MED TAKBELEGG MED SPESIFISERT OPPBYGNING
Lokalisering: Tak Antall lag: 2 Materiale: Taktekking Tykkelse: int. NS
Underlag: hulldekke og kryssfiner Innfesting: sveiset Andre krav:
b)
Materialer All isolasjon skal medregnes. Det legges 0,2mm plast direkte på
hulldekke. c) Utførelse Arbeidene skal være underlag for stedlige Cedumtak
17.26.4
SLUK SOM ER EN DEL AV MEMBRANSYSTEMET Lokalisering: På tak for
taknedløp. Rørlegger har med innvendige taknedløp Type sluk: standard
Andre krav: Nei
18.23.001
SOKKELBESLAG. LAKKERT STÅL. KLIPPBREDDE 300 MM.
18.23.002
VINKELBESLAG PÅ SIDENE TIL VINDUER. KLIPPBREDDE 100 MM
18.23.003
BESLAG OVER VINDUER. KLIPPBREDDE 150 MM
893 lm
135
120555
18.23.004
SÅLEBENKSBESLAG UNDER ALLE VINDUER. LAKKERT STÅL. KLIPPBREDDE 250
MM
893 lm
253
225929
18.234.001
BLIKKLEDNING MED LAKKERTE ALUMINIUMSKASSETER
1651 m2
1013
1672463
18.25.1
Gesims 1 etg.
0
0
18.25.2
HORISONTALT BESLAG I KLEDNING MATERIALE: ALUMINIUM OVERFLATE:
PATINERT Lokalisering: Gesims 1 etg Materialtykkelse: min. 02mm
Kvalitet/belegg: standard Profil på beslag: se tetalj A(97) D 004 Utfoldet
bredde: ca 1m Andre krav: Nei
585
148402,5563
18.25.3
BESKYTTELSESBESLAG TYPE: Overgangslister på gulv Lokalisering: Overganger
mellom parkett og belegg osv. Materiale: stål beslg Tykkelse: min. 2mm
Kvalitet/belegg: rustfritt Underlag: betong Forventet belastning: normal
Andre krav: Nei
115 m
338
38870
18.26.003
BESLAG PÅ GLASSTAK. LAKKERT STÅL. KLIPPBREDDE SIRKA 150 MM.
614 lm
129
79206
18.26.004
BESLAG MELLOM GLASSTAK OG GAVELVEGGER. 32 PUNKTER
1 RS
112502
112502
17.26.2
0
253,6796 m2
18.26.1
Beslag på gesims tak. Gesimsbeslag utføres i pulverlakkert aliminium,
standard RAL farger. Evt. installasjon av selvregulerende varmekabler må
vurderes for å ungå tilfrysning i slukene. Takvann ledes i innvendige isolerte
taknedløp i forbindelse med sjakter.
19.23.001
BESKYTTELSESBESLAG TYPE: Gesimsbeslag, klippbredde 800 mm Lokalisering:
beslag på gesims på tak Materiale: pulverlakkert alu. Tykkelse: 02mm
Kvalitet/belegg: lakkert Underlag: kryssfinner Forventet belastning: minimalt
Andre krav: Nei
KOMPLETT SYSTEM FOR SOLAVSKJERMING MED FASTE
ALUMINIUMSLAMELLER
19.23.002
STÅLVINKEL PÅ DEKKEKANT FOR OPPLEGG FASADEELEMENTER 150 X 200 X 10
MM SIRKA 31 KG PER METER
19.23.003
SCREEN AVSKJERMING PÅ SYDFASADEN
19.26.003
STÅLKONSTRUKSJON FOR BÆRING AV TETTE DELER I GLASSTAK. MONTERES PÅ
ROMFAGVERK/BJELKE. L-STÅLOG HUP-PROFILER
18.26.2
19.26.1
0
0
0
498 m
720
358560
1 RS
4924205
4924205
1
1170019
1170019
1091
458220
7792 kg
41
319472
0
0
0
253
106260
54226
54226
0
0
0
0
420 m2
19.26.2
Yttertak av robinsontak.
LASTBÆRENDE KORRUGERTE PLATER AV STÅL UTFØRELSESKLASSE: Iht. NS-EN
1090-3 TOLERANSER: GRUNNLEGGENDE TOLERANSER og
FUNKSJONSTOLERANSEKLASSE 1 Lokalisering: På tak. Tekniskerom
Profilhøyde: beregning Platetykkelse: beregning Materiale: stål
Korrosjonsbeskyttelse: beregning Utførelseskrav: standard Andre krav: Nei
19.28.010
STÅL FOR OPPBYGGING AV BYGNINGSMESSIGT REKKVERK I HOVEDTRAPP
1 RS
19.28.1
0
19.28.2
Trapper og rekkverk av stål/alu
PLASSMONTERTE SUPPLERENDE STÅLKOMPONENTER - ANTALL
KOMPONENT: DØRKEPLATER UTFØRELSESKLASSE: EXC1 Lokalisering: Gulv
Vindfang 649 Type/utforming: Krapematte Materiale: Altro Nuway
Overflatebehandling/korrosjonsbeskyttelse:standard Utførelseskrav:standard
Andre krav: Nei
19.28.3
SEPARAT HÅNDLIST AV ALUMINIUM UTFØRELSESKLASSE: EXC2 Lokalisering:
Topprekke på rekkvek. Alle gangbroer og balkonger mot Atriumet. Utforming:
Flatt Dimensjoner: 50X15mm Materiale: Alu. Overflatebehandling: glatt
Innfesting: skru. Utførelseskrav: ingen Andre krav: Nei
304 m
788
239552
19.28.4
REKKVERK AV ALUMINIUM UTFØRELSESKLASSE: EXC3 Lokalisering: Rekverk på
tak Utforming: se tegning Dimensjoner: standard Materialer: Stål
Overflatebehandling: lakkert Innfesting: skrus Utførelseskrav: standard Andre
krav: Nei
52,77379 m
2250
118741,0197
19.28.5
REKKVERK AV ALUMINIUM UTFØRELSESKLASSE: iht. ns-en 1090-3
Lokalisering: På tak for terasse Utforming: alu.glass Dimensjoner: falgfritt
Materialer: alu.15mm - Glass Overflatebehandling: lakkert Innfesting: vinkel til
betong Utførelseskrav: standard Andre krav: Nei
62,6041 m
3938
246534,9586
19.28.6
REKKVERK AV STÅL UTFØRELSESKLASSE: EXC2 Lokalisering: Rømmningstrapp i
alle etg. Type/utforming: iht. leverandørens krav Materiale: Dalton type X
Overflatebehandling/korrosjonsbeskyttelse: lakkert Utførelseskrav: standard
Andre krav: Nei
181 m
3150
570150
448 m
1575
705600
1 stk
0
0
1 stk
639010
639010
1 RS
7368870
7368870
19.28.9
INNVENDIG PLASSBYGD HÅNDLIST AV HELTRE Lokalisering: Rømmningstrapp i
alle etg. Tegning nr: ingne Dimensjon: Ø40mm Høyde: ca. 90cm Andre krav:
c) Utførelse Hånløper monteres i betongvegg. Alt av festemidler skal tas
med. Alle overganger skal pusses.
RETTLØPSTRAPPER AV STÅL TRINN: VALGFRI TYPE UTFØRELSESKLASSE: EXC2
Lokalisering: U1 Utforming: Rettløpstrapp med lukkede opptrinn og trinn
forbredt til støp. Profil/dimensjoner: beregnes av leverandør Materialer: stål
Overflatebehandling/korrosjonsbeskyttelse: grunnet Utførelseskrav: standard
Andre krav: Nei
RETTLØPSTRAPPER AV STÅL TRINN: VALGFRI TYPE UTFØRELSESKLASSE: EXC2
Lokalisering: Hovedtrapp Utforming: rettlpøpstrapp med lukkede opptrinn og
trinn skal være forbredt til støp Profil/dimensjoner: dimensjoneres av
leverandør Materialer: stål Overflatebehandling/korrosjonsbeskyttelse:
grunnet Utførelseskrav: standard Andre krav: Nei
20.23.001
VINDUER I FASADE IHHT TEGNING
19.28.7
19.28.8
420 m2
11,99376 stk
21.22.1
BEHANDLING PÅ UBEHANDLET VERTIKAL BETONGFLATE INNVENDIG
BEHANDLING: 1 STRØK STØVBINDENDE MALING Lokalisering: Betongsøyler i
U1 Materialer: Betong Fargenummer: NCS 05000 Glanstall: halvblank Andre
krav: Nei
21.24.1
Innevegger I dette kapittelet er det medregnet malerarbeid med komplett
utførelse iht. NS 3420 4 utgave
206 m2
16
3296
0
0
0
21.24.2
BEHANDLING PÅ INNVENDIG VEGG AV POREBETONGBLOKKER BEHANDLING:
1 STRØK STØVBINDENDE MALING Lokalisering: U1 Materialer: Leca Finblokk
Fargenummer: NCS 0500 Glanstall: halv blank Andre krav: Nei
2422 m2
11
26642
21.24.3
BEHANDLING PÅ INNVENDIG VEGG AV POREBETONGBLOKKER BEHANDLING:
1 STRØK STØVBINDENDE MALING Lokalisering: Vegg 1-6 etg Materialer:
Betong/gips Fargenummer: NCS 0500 Glanstall: halvblank Andre krav: Nei
3621,8 m2
11
39839,8
21.24.4
BEHANDLING PÅ GIPSPLATER MED FORSENKET LANGKANT BEHANDLING:
STRIMLING 2 GANGER FLEKKSPARKLING 3 GANGER SKJØTSPARKLING
GRUNNING MELLOMFLEKKING 2 STRØK MALING Lokalisering: Alle etg
Materialer: gips Fargenummer: NCS 0500 Glanstall: halvblank Andre krav: Nei
3357 m2
72
241704
21.24.5
BEHANDLING PÅ INNVENDIG BETONGELEMENTVEGG BEHANDLING: 1 GANG
FLEKK- OG SKJØTSPARKLING 2 GANGER HELSPARKLING MELLOMFLEKKING 2
STRØK MALING Lokalisering: Betongvegger alle etg Materialer: betong
Fargenummer: NCS 0500 Glanstall: halvblank Andre krav: Nei
1661 m2
101
167761
21.25.001
OPPMERKING P.-PLASSER I KJELLER
580 lm
29
16820
21.25.587
BEHANDLING PÅ UBEHANDLET BETONG UTVENDIG - 2 STRØK MALING
Lokalisering: Gulv Elevatorskakt 179 Type konstruksjon: Betong Materialer:
Epoxy Fargenummer: grå Glanstall: ingen Andre krav: Nei
7,129501 m2
169
1204,885609
21.25.588
BEHANDLING PÅ UBEHANDLET BETONG UTVENDIG - 2 STRØK MALING
Lokalisering: Gulv Elevatorskakt 190 Type konstruksjon:Betong
Materialer:Epoxy Fargenummer: grå Glanstall: ingen Andre krav: Nei
7,130186 m2
169
1205,001489
21.25.589
BEHANDLING PÅ UBEHANDLET BETONG UTVENDIG - 2 STRØK MALING
Lokalisering: Bunnplate heissjakt 196 Type konstruksjon: Betong Materialer:
Epoxy Fargenummer: grå Glanstall: ingen Andre krav: Nei
7,129563 m2
169
1204,896201
21.25.590
BEHANDLING PÅ INNVENDIG VEGG AV POREBETONGBLOKKER BEHANDLING:
1 STRØK STØVBINDENDE MALING Lokalisering: Dekke alle etg Materialer: HD
Fargenummer: NCS 0500 Glanstall: ingen Andre krav: Nei
10904 m2
11
119944
21.25.591
BEHANDLING PÅ UBEHANDLET BETONG UTVENDIG - 2 STRØK MALING
Lokalisering: Sluser i U1 Type konstruksjon: betong Materialer: Epoxy maling
Fargenummer: valgfri Glanstall: standard Andre krav: Nei
34 m2
169
5746
22.25.001
FLYTSPARKLING alle dekker i 1. til og med 6. etg. 24 kg/m2
12514 m2
115
1439110
22.25.13
Byggtaperserarbeider Alle arbeider skal gjennomføres iht.
rombehandlingsskjema og tegninger. Gjeldende standard er NS3420 4 utgave
Våtromsnormen skal følges.
0
0
22.25.14
GULVBELEGG MATERIALE: LINOLEUM Lokalisering: Bøttekott alle plan Type
belegg: Vinyl Forbo el tilsv. med 7 cm oppkant på vegg. mengde er med. 134 lm
Undergulv: Betong Andre krav: Nei
89 m2
384
34176
22.25.272
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Gulv gang alle etg. Type
belegg: Teppefliser EGE Undergulv: betong Andre krav: Nei
215 m2
422
90730
22.25.34
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Cellekontorer alle plan
Type belegg: teppefliser av EGE Epoca compact eller tilsvarende. valgfri lys
farge Undergulv: Betong Andre krav: Nei
1587 m2
422
669714
0
22.25.387
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Kopi rom alle etg. Type
belegg: Teppefliser Undergulv: Betong Andre krav: Nei
144 m2
422
60768
22.25.406
GULVBELEGG MATERIALE: Vinyl Lokalisering: Gulv Produktionkøkken Øvre
Type belegg:Vinylbelegg med oppkant. Forbo Safestep eller tilsvarende med 7
cm oppkant. mengder er med. 60 lm Undergulv: Betong Andre krav: Nei
167 m2
349
58283
22.25.407
GULVBELEGG MATERIALE: LINOLEUM Lokalisering: Gulv Reception 1797 Type
belegg: Linoleum, type Forbo marmoleul sual i valgfri farve på korkment.
Undergulv: Betong Andre krav: Nei
18,18655 m2
271
4928,554513
22.25.408
GULVBELEGG MATERIALE: LINOLEUM Lokalisering: Gulv Reception Backoffice
650 Type belegg: Linoleum, type Forbo marmoleul sual i valgfri farve på
korkment. Undergulv: Betong Andre krav: Nei
1,708504 m2
271
463,004673
22.25.409
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Stillerom alle etg. Type
belegg: Teppefliser EGE Undergulv: Betong Andre krav: Nei
122 m2
422
51484
22.25.429
GULVBELEGG MATERIALE: Vinyl Lokalisering: Tekniske rom alle etg. Type
belegg: Vinyl Forbo el tilsv med 7 cm oppkant på vegg.130 lm Undergulv:
betong Andre krav: Nei
950 m2
278
264100
22.25.596
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Gulv Disp. 563 Type
belegg: Teppefliser EGE Undergulv: betong Andre krav: Nei
416,3476 m2
422
175698,6839
22.25.597
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Gulv Disp. 565 Type
belegg: Teppefliser EGE Undergulv: betong Andre krav: Nei
1110,943 m2
422
468817,8078
22.25.598
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Gulv Disp. 705 Type
belegg: Teppefliser EGE Undergulv: betong Andre krav: Nei
226,0961 m2
422
95412,57107
22.25.599
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Gulv Disp. 716 Type
belegg: Teppefliser EGE Undergulv: betong Andre krav: Nei
1110,951 m2
422
468821,3143
22.25.600
GULVBELEGG MATERIALE: Teppelfiser Lokalisering: Gulv Disp. 749 Type
belegg: Teppefliser EGE Undergulv: betong Andre krav: Nei
1110,979 m2
422
468833,0211
22.25.601
GULVBELEGG MATERIALE: Teppelfiser Lokalisering: Gulv Disp. 805 Type
belegg: Teppefliser EGE Undergulv: betong Andre krav: Nei
1114,082 m2
422
470142,5844
22.25.603
GULVBELEGG MATERIALE: Teppefliser Lokalisering: Disp. 468 Type belegg:
Teppefliser EGE Undergulv: betong Andre krav: Nei
260 m2
421,88189
109689,2908
0
0
114,8602 m2
281,25459
32304,96702
2710 m2
213
577230
174,223 m2
410,6317
71541,46826
209924
209924
162 m2
411
66582
5615 m2
411
2307765
23.25.1
23.25.10
23.25.11
23.25.12
23.25.13
23.25.2
23.25.3
Himlingsarbeider. Alle arbeider skal utføres iht. NS 3420 4 utgave.
Rombehandlingsskjema skal følges.
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering:
Kjøkken med tørrlager Himlingstype nr.: ingen Platetype: Systemhimling
hygene, A kant 600X1200mm Modul: 600X1200mm Type bæresystem av
tynnplateprofiler: ingen Brannmotstand: ingen Absorbsjonsfaktor: ingen
Himlingshøyde: 2700mm Fri montasjehøyde: 3000mm Overflate: glatt Farge:
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering:
Garasje Himlingstype nr.:ingen Platetype: Rock Orbit Batts med sort synlig
side eller lignende Modul: 600X600mm Type bæresystem av
tynnplateprofiler:valgfritt Brannmotstand: ingen Absorbsjonsfaktor:fri
Himlingshøyde:2700mm Fri montasjehøyde: 3000mm Overflate:glatt Farge:
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering:WC
og gang Himlingstype nr.:ingen Platetype:Ecophon Focus kant Ds
600x600mm eller tilvarende Modul:600X600mm Type bæresystem av
tynnplateprofiler:alu Brannmotstand:ingen Absorbsjonsfaktor:ingen
Himlingshøyde:2700mm Fri montasjehøyde: 3000mm Overflate:glatt Farge:
RIGG OG DRIFT HIMLING
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering: Plan
2 Produksjons kjøkken Himlingstype nr.: ingen Platetype: Ecophon Focus kant
Ds 600x600mm Modul: 600x1200mm 36mm - Default 16mm - Finishes Interior - Ceiling Tile 600 x 1200 Hygene. Type bæresystem av
tynnplateprofiler:alu. Brannmotstand: ingen Absorbsjonsfaktor: valgfritt
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering: Alle
plan Himlingstype nr.: ingen Platetype: Ecophon Focus kant Ds 600x600mm
45mm - Metal - Stud Layer 12mm - Finishes - Interior - Ceiling Tile 600 x 600
Modul: 600X600 Type bæresystem av tynnplateprofiler: alu.
Brannmotstand:ingen Absorbsjonsfaktor: ingen Himlingshøyde:2700mm Fri
0
1 RS
23.25.9
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering:
Ytterkant alle bygg Himlingstype nr.:ingen Platetype: Ecophon Combison
solo D eller lignende (mineralfiberplater) 600x 600 mm. )Combison barriere ved
underliggende vægge (pr. 2400mm) og Combisom XR absobent.) min. 41 dB
Modul: 600X600 45mm - Metal - Stud Layer 12mm - Finishes - Interior - Ceiling
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering:
Garderobe plan U1 D og H Himlingstype nr.: ingen Platetype:Ecophon Focus
kant Ds 600x600mm 45mm - Metal - Stud Layer 12mm - Finishes - Interior Ceiling Tile 600 x 600 Hygiene Modul: 600X600mm Type bæresystem av
tynnplateprofiler: alu. Brannmotstand:ingen Absorbsjonsfaktor: ingen
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering:
Gang alle etg. Himlingstype nr.: ingen Platetype: Perforert Gipsplater Modul:
600X600mm Type bæresystem av tynnplateprofiler: alu Brannmotstand:ingen
Absorbsjonsfaktor: ingen Himlingshøyde: 2700mm Fri montasjehøyde:
3000mm Overflate:glatt Farge:standard Andre krav: Nei
PLATEHIMLING MED BÆRESYSTEM AV TYNNPLATEPROFILER Lokalisering:
Møterom Himlingstype nr.: ingen Platetype: TopAkustik panel type 13/3 M
eller lignende Modul: 600X600mm Type bæresystem av tynnplateprofiler: alu.
Brannmotstand: ingen Absorbsjonsfaktor:ingen Himlingshøyde: 2700mm Fri
montasjehøyde: 3000mm Overflate: glatt Farge: standard Andre krav: Nei
METALLHIMLING MED BÆREKONSTRUKSJON AV TYNNPLATEPROFILER
Lokalisering: Gang plan 1 Himlingstype nr.: ingen Type: Metal panel loft som
Dampa PANEL LTX PR-UR 57mm - Finish Metal - Stud Layer Bæresystem:
valgfritt Brannmotstand: ingen Absorbsjonsfaktor: Der opsættes lydabsorbent
på underside betondæk med sort lydfilt. Modul: 600X600mm
24.23.001
iNNVENDIG RULLEGARDIN MED KULEKJEDE
24.24.004
RIGG OG DRIFT SYSTEMVEGGER
23.25.4
23.25.5
23.25.7
23.25.8
24.24.1
24.24.10
24.24.11
24.24.12
Systemvegger. I dette kapittel er det beregnet alle cellekontorer i alle etg.
Skillevegger og frontvegger av glass. Alle vegger har lydkrav. (se tegnigner og
dokumenter) Systemvegger skal leveres komplett utført iht. NS3420 4 utgave.
SYSTEMVEGG OMFANG: Glassfronter i møtelokaler Lokalisering:2-5 etg.
Veggtype nr: ingne Dimensjon vegg: standard Veggtykkelse: standard
Modulmål: iht. tegninger Brannmotstand: ingen Lydreduksjon: 34 db.
Kledning: glass Overflatebehandling: Glassfronter Belistning:ingne Andre
krav: Nei
SYSTEMVEGG OMFANG: Glassfronter/dør Lokalisering: 6 etg. Veggtype nr:
ingen Dimensjon vegg: iht. skjemategninger Veggtykkelse: standard
Modulmål: iht. tegning Brannmotstand: ingen Lydreduksjon: 34db Kledning:
glassfront med dør Overflatebehandling: glass Belistning: ingen Andre krav:
Nei
SYSTEMVEGG OMFANG: Skillevegger mellom cellekontorer Lokalisering: 6 etg.
Veggtype nr: ingen Dimensjon vegg: iht. lydkrav og tegninger Veggtykkelse:
iht. lydkrav og tegninger Modulmål: iht. tegninger Brannmotstand: ingen
Lydreduksjon: 37 db Kledning: systemvegg type Metaline eller tilsvarende
Overflatebehandling: iht. skjema Belistning: ingen Andre krav: Nei
24.24.14
SYSTEMVEGG OMFANG: Glassfronter Lokalisering: 6 etg. Veggtype nr: ingen
Dimensjon vegg: standard Veggtykkelse: standard Modulmål: iht. tegninger
Brannmotstand: ingen Lydreduksjon: 24 db. Kledning: glass
Overflatebehandling: Glassfronter Belistning:ingne Andre krav: Nei
SYSTEMVEGG OMFANG: Skillevegger mellom cellekontorer Lokalisering: 6 etg.
Veggtype nr: ingen Dimensjon vegg: iht. lydkrav og tegninger Veggtykkelse:
iht. lydkrav og tegninger Modulmål: iht. tegninger Brannmotstand: ingen
Lydreduksjon: 44 db Kledning: systemvegg type Metaline eller tilsvarende
Overflatebehandling: iht. skjema Belistning: ingen Andre krav: Nei
24.24.2
SYSTEMVEGG OMFANG: Glassfronter Lokalisering:1 etg. Veggtype nr: ingne
Dimensjon vegg: standard Veggtykkelse: standard Modulmål: iht. tegninger
Brannmotstand: ingen Lydreduksjon: 34 db. Kledning: glass
Overflatebehandling: Glassfronter Belistning:ingne Andre krav: Nei
24.24.13
24.24.3
24.24.5
SYSTEMVEGG OMFANG: Glassfronter Lokalisering:1 etg. Veggtype nr: ingne
Dimensjon vegg: standard Veggtykkelse: standard Modulmål: iht. tegninger
Brannmotstand: ingen Lydreduksjon: 34 db. Kledning: glass
Overflatebehandling: Glassvegger Belistning:ingne Andre krav: Nei
SYSTEMVEGG OMFANG: INKL. DØRER Lokalisering: Produksjonskjøkken
Veggtype nr: ingen Dimensjon vegg: 126mm Veggtykkelse: 126mm
Modulmål: iht. tegning Brannmotstand: ingne Lydreduksjon: iht. systemvegg
Kledning: Frys og kjølerom Overflatebehandling: standard Belistning: ingen
Andre krav: Nei
1502,439 m2
591
887941,2269
79,70484 m2
411
32758,69028
133 m2
281
37373
227,6531 m2
1125
256109,7424
71,88507 m2
506
36373,84545
328 st
1125
369000
1 RS
247665
247665
0
0
284 m2
1451
412084
11 m2
1451
15961
113,5 m2
506
57431
103,5 m2
1451
150178,5
14 m2
551
7714
247 m2
1451
358397
119 m2
1451
172669
57,6 m2
675
38880
0
24.24.7
SYSTEMVEGG OMFANG: Skillevegger mellom cellekontorer Lokalisering: 2-5
etg. Veggtype nr: ingen Dimensjon vegg: iht. lydkrav og tegninger
Veggtykkelse: iht. lydkrav og tegninger Modulmål: iht. tegninger
Brannmotstand: ingen Lydreduksjon: 37 db Kledning: systemvegg type
Metaline eller tilsvarende Overflatebehandling: iht. skjema Belistning: ingen
SYSTEMVEGG OMFANG: Møterom skillevegger Lokalisering: 2-5 etg.
Veggtype nr: ingen Dimensjon vegg: iht. lydkrav og tegninger Veggtykkelse:
iht. lydkrav og tegninger Modulmål: iht. tegninger Brannmotstand: ingen
Lydreduksjon: 44 db Kledning: systemvegg type Metaline eller tilsvarende
Overflatebehandling: iht. skjema Belistning: ingen Andre krav: Nei
24.24.8
SYSTEMVEGG OMFANG: Glassfronter Lokalisering: 2-5 etg. Veggtype nr:
ingne Dimensjon vegg: standard Veggtykkelse: standard Modulmål: iht.
tegninger Brannmotstand: ingen Lydreduksjon: 24 db. Kledning: glass
Overflatebehandling: Glassfronter Belistning:ingne Andre krav: Nei
1092 m2
1114
1216488
24.24.9
SYSTEMVEGG OMFANG: Glassfronter Lokalisering: 2-5 etg. Veggtype nr:
ingne Dimensjon vegg: standard Veggtykkelse: standard Modulmål: iht.
tegninger Brannmotstand: ingen Lydreduksjon: 34 db. Kledning: glass
Overflatebehandling: Glassfronter Belistning:ingne Andre krav: Nei
836 m2
1564
1307504
1 RS
0
0
1 RS
500912
500912
24.24.6
2016 m2
506
1020096
260 m2
551
143260
24.27.002
INNREDNING KANTINEKJØKKEN FOR KALDMAT OG VARMMATRETTER INKL.
NØDV. LAGER, KJØLE, FRYSEROM. Komplett kjøkkeninnredning Leveransen
skal inkl alle hyller, stativer, vogner for servering og oppbevaring. Brettbaner i
RF stål, fronter i vannbestandig laminat. Lokalisering: I plan 1 Kjøkken type:
INNREDNING MINIKJØKKEN/ KAFFEBAR MED OPPVASKMASKIN OG
KJØLESKAP. Komplett kjøkkeninnredning Lokalisering: I 2-5 etg, og 6 etg., 18
stk Det skal inneholde: Overskap 2,2m med belysning, benkeplate i laminat i
full lengde med innfelt oppvaskkum, underseksjon med skuffer 0,4m,
oppvaskmaskin integreres, integrert kjøleskap 0,6m under benk, stikkontakter
24.27.003
UNIVERSELL UTFORMING. (PD leverer og monterer det meste av innv skilting)
1 RS
225004
225004
24.27.004
FOTSKRAPEMATTE LEGGES NEDFELT I FLISENE 2X4,8M, KOMPLETT
Lokalisering: Hovedinngang 1 etg Bygningsdel: dekker Eksisterende underlag:
Prefab betongdekker Type: Altro Nuway eller lignende Andre krav:
1 stk
29552
29552
24.27.005
FOTSKRAPERIST I GALVANISERT STÅL I RAMMER FORAN HOVEDINNGANG
2X4,8M GALVANISERT STÅL. KOMPLETT Ristene nedfelles i en drenert brønn
med jevn overflate. Lokalisering: Utenfor hovedinngang 1 etg Bygningsdel:
Eksisterende underlag: Type: Andre krav:
1 RS
13995
13995
29.18.001
hULLTAGING, BRANN - OG KOSMETISK TETTING FOR TEKNISKE
INSTALLASJONER
1 RS
2454790
2454790
31.31.002
RØRLEGGER
1 RS
18771304
18771304
32.36.001
Komplett luftbehandling og automatikk
1 RS
20683463
20683463
32.36.002
KOMPLETT STØVSUGERANLEGG
1 RS
900015
900015
40.40.002
1 RS
18562803
18562803
61.62.001
ELEKTRO
HEIS Spesifikasjoner: - nyttelast 630 kg - 13 personer / rullestol - hastighet
1m/s - 10 stopp - maskinromløs wire heis - dimensjoner heisstol --> minste
dimesjoner/kupemål for en båreheis. - teleskopskyvedører 900x2000mm. med
muromfattende karmer og komplett frontvegg mellom prefab betonveggene,
utføres i børstet rustfritt stål - to-veis kommunikasjon Innredning: -
1 stk
2165660
2165660
61.62.002
LØFTEBORD TIL KJØKKEN MED 3 STOP OG BRANNKLASSETE DØRER
1 st
371256
371256
71.25.001
KOMPLETT ARRANGEMANG FOR VANNFALL VED MUR I SØR. INKLUDERER
PLASSTØPT BETONG FOR RENNE I BUNN OG EKSTRA VEGG MELLOM
INNERKANT AV DE TO AVLUFTSJAKTENE. L x H SIRKA 10 x 4 M. ALLE RØR SAMT
PUMPE OG FILTER ER MEDTATT I RØRTILBUD
1
158628
158628
71.25.002
UTVENDIG DEKKE KLEDNING MED PREFABRIKKERTE HVITBETONGELEMENTER.
1200 X 2400 MM. SIRKA 410 ST. TYKKELSE 120 MM. LEGGES MED KRAN PÅ
GRUSAVRETNING.
1793 m2
2781
4986333
71.25.003
OVERBYGNING ALLE AREALER UTENFOR KJELLERDEKKE
400 m2
154
61600
71.25.004
KOMPLETT NEDGANG TIL CYKKELGARDEROBE INKL BETONGELEMENTER, CGLASS, DØR OG TRAPP
187878
187878
24.27.001
1 RS
71.25.005
OVERBYGNING PÅ UTVENDIGE DEKKER OVER MEMBRAN. ALLE AREALER PÅ
KJELLERDEKKE. (isolasjon av XPS, fiberduk, 300 mm knuste masser samt
finavretning)
71.25.006
pLANTING OG OPPBINDNING AV TRER
71.25.007
1589 m2
443
703927
1 RS
108002
108002
BEPLANTNING OG GRESS
1 RS
30150
30150
71.25.008
VEKSTJORD FOR PLANTER OG GRESS OG TRER
1 RS
36181
36181
71.25.009
PLANTEKASSER PÅ TAKTERRASSE I STÅL BXHXL = O,6X0,6X66
9600 kg
45
432000
71.25.010
ASFALT PÅ AREAL FOR VARELEVERING
191
35526
71.25.011
PLANTEKASSER FOR TRER OG PLANTER plan 1 inne og ute i fiberarmert betong
7 st
39424
275968
80.82.001
RIG Kostnader RIG konsulent.
1 RS
225004
225004
80.82.002
RIBR Kostnader for brannkonsulent.
1 RS
270004
270004
80.82.003
LYD Kostnader for akustiker.
1 RS
90001
90001
80.82.004
ARKITEKT Kostnader for Arkitekt.
1 RS
6705582
6705582
80.82.005
RIB Kostnader for byggteknisk konsulent. Stipulert antall timer. Ikke mottatt
tilbud
1 RS
787513
787513
80.82.006
VA Kostnader VA konsulent.
1 RS
0
0
80.82.007
JORSKJELVANALYSE Kostnader jordskjelvanalyse
1 RS
22500
22500
80.82.008
MILJØUNDERSØKELSE Kostnader miljøundersøkelse
1 RS
0
0
80.82.009
KOSTNADER FOR BYGNINGSFYSIKK RIBF
1 RS
168753
168753
80.82.010
RYSTELSESMÅLER OG NABOREGISTRERING
1 RS
0
0
80.82.011
RIG Uavhengig kontroll RIG
1 RS
84376
84376
80.82.012
RIBr Uavhengig kontroll RIBr
1 RS
140627
140627
80.82.013
RIB Uavhengig kontroll RIB
1 RS
84376
84376
80.84.001
EKSTERN KOPIERING Kostnader for ekstern kopiering.
1 RS
140627
140627
186 m2
Vedlegg 3 LCC - analyse utført ved hjelp av LCCWeb
Vedlegg 4 Rapport - Årskostnad pr hovedpost