Transcript Rehabnytt 3 2011 godkj

Nr. 3 2011
24 årgang
nytt
Tid for
fornyelse
Leder
Av Carl Christian Sibbern
Påtroppende adm.dir
Olimb gruppen
Sammen
er vi sterkere
Kristian Olimb og Oliner System ønsker
å bli enda bedre. Rett og slett! Nå fusjonerer vi som et resultat av å lytte til våre
kunder som ser seg tjent med èn samarbeidspartner!
Omorganisering
er en naturlig prosess for alle bransjer;
I realiteten vil ingen bedrift eller bransje
vare lenge uten at den endrer seg.
Mange av dagens vinnerbedrifter og
-bransjer eksisterte ikke for 20-30 år
siden (sosiale medier, mobilbibliotek,
monitormarkedet, osv). I løpet av kort tid
har bransjer som aviser, bokhandlere,
foto- og musikkbutikker møtt problemer,
for å nevne noen. Det er altså et eier­
ansvar/-privilegium å være oppmerksom
på markedets utvikling og på egen
merke­varebygging.
Dette er faktorer for eierbeslutninger.
Det er en påstand fremsatt blant våre
eiere og ledere i henholdsvis Kristian
Olimb og Oliner System at sammen er vi
sterkere. Det er et faktum at dette også
er min konklusjon, og det er mitt håp at
samtlige ansatte i det fremtidige Olimb
vil dele denne oppfatningen. For å bli
god i fremtiden må en imidlertid kjenne
fortiden; Kristian Olimb AS har lang
historie med innovative løsninger og
gode resultater.
Kompetansen
innen faget er den mest etterspurte i
Norge. ”De løser alltid problemet!”.
Fir­maet har en lang historikk på dialogkultur med markedet. Ansatte er lojale
mot en bedrift som har tatt godt vare på
dem i årtier, og bedriften er en
hjørnesteins­bedrift i Råde kommune.
Dette for å nevne noe. Etableringen av
Oliner System har vært en suksess for
eiere, ansatte og for sitt kundesegment;
De som ønsket varige, innovative og godkjente produkter/metoder. Ansatte har
deltatt på en reise fra liten bedrift i Rygge
kommune til markeds­ledende i Norge.
Selskapet er etablert i Sverige og under
etablering i USA. Dette på fire år. Begge
selskapers fokus på FoU og bestillerkompetanse er verdsatt av markedet.
Olimb Offshore AS etableres også fra
årsskiftet i ny drakt, og er et tydelig signal om at dette er et marked vi også skal
prioritere!
Den viktigste jobben
er altså gjort av ansatte og eiere; Det
ligger en utrolig styrke i intern kompetanse, historikk, anerkjennelse og
markeds­forståelse. Vi skal tilstrebe at
ansatte og kunder anser oss som:
- Mest innovativ på No-Dig og rørfornying!
- Beste samarbeidspartner! - Prioriterer HMS (Sikkerhet) for ansatte
og 3. part! - Setter kunden i fokus! - God arbeidsgiver med tydelig lederstil! - Entreprenør med tydelig null-visjon
vedr reklamasjoner! - Sterkt engasjert i tiltak som er bra for
miljøet! - Entreprenør med det mest egnede
utstyret for en forutsigbar leveranse! - En del av mulighetene! I en tid med stadig sterkere fokus på at
rent vann skal fraktes til konsum uten
svinn, og at avløp og overvann skal fraktes
vekk, så er et rør et strålende verktøy.
Noen rør kan til og med brukes flere
ganger!
Jeg ønsker ansatte, markedet og bransjekollegaer lykke til med viktige avgjørelser
i denne anledning!
nytt
Ansv. redaktør:
Tor-Erik Olimb,
tlf: 69 28 17 00,
www.olimb-as.no
Redaktør:
Odd Borgestrand,
Borg Medier AS,
Gullfunnet 13, 1570 Dilling,
tlf 90 62 00 28,
e-post: [email protected]
Utgis av Olimb i
samarbeid med
Rørfornying Norge.
Opplag: 8.400
Tre utgaver pr år.
Grafisk produksjon:
07 Moss
Trykk: 07 Gruppen AS
Olimb Rørfornying til Trondheim
Rørfornying Norge og
Rørfornying AS på Ranheim
har skilt lag. Dermed er et
samarbeid gjennom fem år
avsluttet.
Det betyr ikke at Rørfornying Norge
forsvinner ut fra det interessante
markedet i Trøndelag og Midt-Norge. Det
er nå vedtatt at Olimb starter egen
avdeling i Trondheim. Navnet blir Olimb
Rørfornying, avdeling Midt Norge. De
første ordrene er signert og nye lokaler i
Industriveien 69 på Heimdal er klar til
innflytting.
-Vi har erfarne og flinke medarbeidere
som ser frem til å etablere en avdeling i
2
rehabnytt 3-2011
Trondheim. Jens Bjørndal
har lang erfaring innen
NoDig og vil ha ansvaret for
salg i området. Med seg på
laget får han Tor-Kåre
Hemmingsen. Disse to skal
ivareta eksisterende kunder
og bygge ut kundegrunnlaget
ytterligere både i det private
og offentlige markedet i
Midt-Norge. De skal i tillegg
å bistå entreprenører som vil
samarbeide med innslag av
gravefrie metoder i sine
entrepriser, sier markedssjef
Peer-Christian Nordby.
Jens Bjørndal (t.h) og Tor-Kåre Hemmingsen er ansatt i
Olimb Rørfornying på Heimdal, og vil ha ansvar for salg
i Midt-Norge.
Nyheter
1
2
1. Det var dette røret som ikke holdt den nødvendige
kvaliteten. 2. Dermed måtte vannledningen fornyes
allerede etter tre års drift med en Mandals liner.
Våger å snakke om VA-tabber
-Det gikk ikke helt etter oppskriften da Sauda kommune for fire år siden la ny overføringsledning
fra sin hovedvannkilde til vannbehandlingsanlegget i kommunen. Under Hallingtreff på Geilo
18.-20.januar januar vil teknisk sjef i Sauda kommune, Anders Skaarer, forklare hva som gikk galt.
Trøsten er at det i de fleste tilfeller finnes
en løsning selv om det kan se mørkt ut.
Med en Mandals Inversion Lining og
utførerkompetanse fra Kristian Olimb
AS fikk Sauda igjen orden på sin
vannledning, og den fungerer nå etter
sin hensikt.
Frykt for innvendig tæring
fikk kommunen til å kreve at den 1,6 km
lange vannledningen ble rehabilitert
allerede etter tre års drift. Vanligvis skal
et ledningsstrekk av denne typen holde i
minst 100 år, men tabben i Sauda er et
klassisk eksempel på at det skjer feil også
ved nyanlegg. Slike feil kan bli kostbare,
og det er noen som til slutt må betale
ekstrakostnadene.
I Sauda ble det stilt krav
om en spesiell innvendig foring som
hadde en høyere standard enn normalt
for vannledninger på grunn av surhets­
graden i drikkevannskilden.
Rørgrossisten leverte en standard mørtel­
foring i rørene, og i forbindelse med den
tekniske dokumentasjonen gikk alarmen
i Sauda kommune. Problemet var bare at
ledningen var gravd ned og tatt i bruk.
På grunn av råvannkildens surhetsgrad
ville foringen i røret smuldre opp over
tid, og det ville bli en kraftig reduksjon i
antatt levetid. Dette kunne ikke kom­
munen leve med, og dermed ble Kristian
Olimb AS til slutt satt på saken. Den
drikkevannsgodkjente Mandalslineren ble
vrengt inn og limt fast i endepunktene på
de seks delstrek­kene. Det ble også satt inn
støttehylser for å holde lineren på plass.
Det viktigste med denne ”operasjonen”
var at drikke­vannt ikke skal komme i
kontakt med den opprinnelige rørveggen.
– Totalt ble det rehabilitert seks delstrekk
som til sammen utgjorde 1620 meter.
Lineren har for øvrig et sprengtrykk på 15
bar, opplyser driftsleder Rolf Dalby hos
Kristian Olimb AS til Rehab Nytt.
Arrangøren av Hallingtreff
levetid. Bransjen har en visjon om at
VA-anlegg skal holde i minst 100 år, men
trolig er dette for optimistisk.
-Anlegget i Sauda hadde svært kort
levetid før det måtte fornyes, men dess­
verre er det alt for mange feil også ved
nyanlegg, opplyser Arve Hansen i Asplan
Viak. Han blir debattleder under
Hallingtreffet, og understreker hvor viktig
anbudsbeskrivelse og mottakskontroll er
også innenfor VA-sektoren.
-Det blir gjort en del feil i vår bransje, og
vi må våge å snakke åpnet om det. I
forskjellige situasjoner gjør entrepre­
nører, grossiste, rådgivere eller oppdrags­
givere feil som kan få ulike konsekvenser.
Når det skjer betydelige feil på nyanlegg
er det ekstra grunn til å sette fokus på
dette, mener Hansen.
Årets Hallingtreff blir i år arrangert av
Hallingplast AS i samarbeid med den
skandinaviske NoDig organisasjonen
Scandinavian Society for Trenchless
Technology, SSTT.
vil trekke fram flere saker der det er kort
rehabnytt 3-2011
3
Aktuelt
Middelalderparken og
Et nytt kapittel er skrevet inn i historien om det store VA-prosjektet Midgardsormen i Oslo.
Nå har Kristian Olimb AS og samarbeidspartner Østergaard AS sluttført det lange og krevende
strekket med mikrotunellering fra Ekebergåsen til Bjørvika, men flere utfordringer venter.
Hele Midgardsormen
Avdelings- og prosjektleder Arne Valle holder
i de fleste tråder i prosjektet og følger hele
tiden de aktuelle planer i gjennomføringen.
I en lengde på 520 meter, 10 meter under
havnivå og opp til 20 meter under bakken,
ligger nå det nye avløpsrøret som skal ende
opp i Bekkelaget renseanlegg. Meter for
meter er betongrøret med en utvendig
diameter på 3,0 meter og en innvendig
diameter på 2,4 meter kommet på plass,
sier en meget godt fornøyd anleggsleder
Anders Hoven Dahlman.
Avdelings- og prosjektleder for Kristian
Olimb AS, Arne Valle, er mannen som
holder i de fleste tråder i prosjektet og
som hele tiden følger de aktuelle planer i
gjennom­føringen. Han er meget godt
fornøyd med fremdriften og gjennom­
føringen av prosjektet så langt.
-Vi har hatt mange små og store utford­
ringer både før og underveis i prosjektet.
Utfordringene har vi vært særdeles flinke
til å løse i fellesskap, noe som har vært
avgjørende for at vi har hatt en god
fremdrift. Byggeledelsen fra Oslo VAV
har også hele tiden vært fokusert og i
forkant av problemer.
Jeg vil passe på å berømme alle våre
operatører og aktører hos Olimb og
Østergaard for en formidabel innsats og
kreativitet.
Vi ligger godt an i forhold til de øko­
nomiske- og fremdriftsmessige planer
for prosjektet, sier Arne Valle til Rehab
Nytt.
4
rehabnytt 3-2011
strekker seg fra Kuba på Grünerløkka,
nedover Akerselva til Grønland via Bjørvika
til Gamlebyen og derfra til Bekkelaget
renseanlegg. Det er delprosjekt B i denne
store satsingen Kristian Olimb AS i sam­
arbeid med det danske entreprenør­
firmaet Østergaard AS nå arbeider med.
Vi registrerte smil og stor tilfredshet da
gjennomslaget var et faktum i sjakta som
kalles S7. Fra ei stor sjakt under
Ekebergåsen har det som forventet vært
svært vanskelige grunnforhold, men
Olimb og Østergaard har mestret de
store geotekniske utfordringene.
Under Middelalderparken
– På hele strekket har det vært leirgrunn
og dårlig stabilitet i massene. Vi har også
havnet inn et område med en del trepæler,
som gjorde at vi måtte ta det ekstra rolig
en periode. En betydelig del av strekket
går under Middelalderparken, og dermed
har det også vært stor arkeologisk aktivitet
i forbindelse med dette strekket, forklarer
driftssjef Øystein Olimb.
Han mener det er god grunn til å gi ros
til alle involverte i prosjektet, og ikke
minst de medarbeiderne som det siste
halve året har arbeidet jevnt og trutt 20
meter under bakken.
– Det var godt å se dagslys i arbeidstida,
sier danske Henrik Ottesen, som er en
av de som har tilbrakt de siste månedene
under bakken på vei til Bjørvikas sjakt S7.
Sammenkobling
Nå skal dette strekket kobles sammen
med resten av Midgardsormen, med en
avstikker til Sørenga, tvers gjennom
Bjørvika og til Grev Wedels plass. Videre
strekker ormen seg under Jernbanetorget,
Oslo Børs og det lange strekket over
Grønland, Vaterland og Grünerløkka helt
opp til Kuba.
For Olimb og Østergaard gjenstår det nå
to strekk med mikrotunellering på hen­
holdsvis 65 og 185 meter fra Tøyenbekken
til Akerselva. Det gjenstår også to
prosjekter med styrt boring. Total lengde
på den styrte boringen blir ca 1200 meter,
og skal gjennomføres under Middelalder­
parken og ut til Sørenga, forklarer
Øystein Olimb.
Framdriftsmessig
har Olimb og Østergaard holdt seg godt
innenfor de tidsfrister som er satt for
prosjektet. Delprosjekt B skal være slutt­
ført innen august 2012, og Øystein Olimb
og Anders Dahlman mener de har god
kontroll på denne fristen, uten at de tar
noe for gitt. Overraskelser vil alltid
komme. Det er erfaringer de gjør hele
tiden også i dette prosjektet.
–Det viktigste for oss har vært å holde en
jevn framdrift uten stopp, og tatt i
betraktning at vi har måttet forholde oss
til en del store tømmerstokker i leire­
massene, arkeologiske utgravinger,
permeable og ustabile masser og
uforberedte stopp, så mener vi dette har
gått over all forventning, sier Øystein
Olimb.
Utfordringer i kø
Arne Valle deler denne oppfatningen, og
han er ganske så sikker på at Olimb og
Østergaard mestrer resten av gjennom­
føringen til tiden.
– De store utfordringene ligger nå i
strekket mellom S4 og S3, hvor vi har
store trafikale utfordringer, kabelgater,
sprengsteins­fyllinger i permeable leire­
masser 10 meter under havnivå, med
forbindelse rett ut til havet. Vi skal også
forsere et par steinsatte kaifronter, så
flere utfordringer venter oss.
Med de erfaringer både Olimb og
Østergaard innehar, er jeg rimelig trygg
på at vi løse disse også. Problemer med
plass til riggområder, fremkommelighet
i trafikken, strømforsyninger eller
uforutsette rør og kabler, kan være like
krevende som mye annet, mener Valle.
Børsen er passert
Henrik Ottesen er en av flere som i det
siste halve året arbeidet jevnt og trutt
20 meter under bakken. Han syns det
var godt å komme gjennom til Bjørvikas
sjakt S7.
rehabnytt 3-2011
5
Aktuelt
Satser NoDig
og kjemper for å holde hodet over vann
Skedsmo kommune framstår som en mer og mer bevisst NoDig kommune. –Vi har over tid sett at det
er store miljømessige fordeler med NoDig. I Lillestrøms gater er det svært kostbart å grave på
tradisjonelt vis. Vi mener at rørfornying og utblokking er mye rimeligere, sier teamleder Odd Ivar
Opheimsbakken som møter Rehab Nytt sammen med sine kolleger Ellen Stebekk og Bjørn Vestheim
ved kommunalteknisk avdeling i Skedsmo kommune.
I VA-avdelingen er det 13 mann som
jobber ute mens 9 personer i team VA
på rådhuset forsøker å holde oversikt
over alt plan- og prosjektarbeid i en
kommune som er i rivende utvikling.
Team VA er en del av kommunalteknisk
avdeling som totalt teller 17 personer.
Tilflyttingen i kommunen er sterk, og nå
passerer Skedsmo 50.000 innbyggere.
Langsiktige planer for vann- og avløp har
man alltid liggende lett tilgjengelig, men
likevel er det de daglige utfordringene
med infrastruktur som krever det meste
av tiden.
Den eldste ledningen som fortsatt er i
drift er fra 1897. I Lillestrøm sentrum er
vann og avløpsledninger lagt på hver sin
side av gatene. Da ligger det godt til rette
6
rehabnytt 3-2011
for rehabilitering av vannledningene, og
nå skal kommunen gå gjennom hele sitt
vannledningsnett for å undersøke
muligheten til rørfornying.
Rask utskiftning
Dersom forslaget til budsjett for 2012 blir
vedtatt vil VA-avdelingen i Skedsmo totalt
disponere 72 millioner kroner innen
vann- og avløpssektoren.
Kommunen har totalt 110 kilometer med
vannledninger i grått støpejern som må
skiftes ut så raskt som det bare lar seg
gjøre.
-Bruddene i disse ledningene er mange
og hyppige, slår Opheimsbakken og hans
kolleger fast. De regner med at nærmere
40 prosent av vannet forsvinner før det
kommer til abonnentene. Det er et uttalt
mål å redusere svinnet. Fornyingen vil
starte opp i Lillestrøm, der man har
størst vanntap.
Kostnaden for fornying av vannlednings­
nettet i grått støpejern er anslått til 600
millioner kroner, og politikerne har ytret
ønske om utskifting så raskt som mulig.
Handlingsprogrammet
for vann for perioden 2011 – 2014 legger
opp til en investering på 20,7 mill. kroner
både i 2012 og 2013.
-Vi vil oppnå en utskiftingstakt på nær­
mere 30 år for alt grått støpejern eller
nærmere 64 år for hele ledningsnettet,
dersom investeringen holdes konstant på
dette nivå framover og i takt med pris­
stigningen, forklarer Opheimsbakken.
Storgata i Lillestrøm er totalt forvandlet, et eksempel på en by i endring. Selv om ikke NoDig
var i bruk akkurat her, er utstrakt bruk av NoDig metoder et absolutt pluss mange andre steder,
mener overingeniørene ved kommunalteknisk avdeling i kommunen.
Teamleder Odd Ivar Opheimsbakken flankert av sine kolleger Ellen Stebekk og Bjørn
Vestheim ved kommunalteknisk avdeling i
Skedsmo kommune.
Hovedplanen for vann legger opp til en
investering på 25 mill kr pr år slik at alt
grått støpejern kan skiftes innen 25 år.
Det kunne være ønskelig med en enda
raskere utskifting, men dette ville kreve
en høyere bemanning enn den vi har ved
avdelingen i dag, sier våre tre over­
ingeniører på rådhuset.
-Vi er snart 50.000 innbyggere, og vi
opplever et sterkt press også på vår
avdeling. Vi er 9 personer som skal
håndtere all planlegging og utbygging av
VA-anlegg i tillegg til å ha fokus på klima
og forurensningsspørsmål. Vi skulle
gjerne vært flere, for nå er det prosjekt­
eringen og planleggingen som er flaske­
halsen. Den økonomiske situasjonen
skal vi ikke klage over, sier
Opheimsbakken.
Får store summer
Skedsmo kommune er i den spesielle
situasjon at Nedre Romerike Vannverk
NRV og Nedre Romerike Avløpsselskap,
NRA nå tilbakebetaler totalt 52 millioner
kroner for tidligere overfakturering i
forbindelse med den store vannverks­
skandalen. Dette er penger som går inn
som en vanlig inntekt i selvkostområdet
VA, og noen av midlene vil dermed gå til
fornying og utbygging av ledningsnettet i
kommunen.
-VA-avdelingen er selvsagt glad for økte
midler, men god forvaltning av disse ekstra
millionene krever også god planlegging,
mener teamleder Opheimsbakken.
-Vårt hovedfokus
er fremmedvann, slår Odd Ivar
Opheimsbakken fast. Vi har en del
distrikter der vi har fullt ut separert
system, men også der kommer det inn
betydelige mengder fremmedvann.
I områder med kombinert nett kommer
det selvsagt inn mye fremmedvann. Vi
må nå sette i gang utbedring av nettet.
Det er mange feilkoblinger og utettheter.
Derfor har vi kjøpt vår egen inspeksjons­
bil som vi systematisk vil bruke i hele
kommunen.
Driftsavdelingen på 14 mann innen vann
og avløp vil være sikret jobb med feilsøking
i lang tid framover. Kommunen skal betale
for leveransen av kloakk etter måler og
ikke etter antall personer som bor i
kommunen. Dermed er det uhyre viktig
at vi får redusert innlekkingen, sier
teamlederen.
Til nå har avløpsnettet på 370 km ikke
vært fornyet i samme takt som utbyg­
gingen og fortettingen som har fore­gått i
de senere år. Kommunens avløps­nett
består hovedsakelig av fellesledninger i
Lillestrøm, Strømmen og i den eldste
delen av Skedsmokorset.
Sentralrenseanlegget NRA mottar opp til
8 - 9 ganger så mye vann i nedbørrike
perioder i forhold til tørrværsavrenningen,
og det meste av vannet kommer fra
Skedsmo. I slike perioder overskrides
rensekapasiteten og mye av avløpsvannet
må ledes i overløp til Nitelva. I tillegg har
kommunen en rekke overløp til mindre
resipienter. Når ledningsnettet går fullt har
enkelte abonnenter opplevd tilbakeslag
til kjeller.
Tabloid konklusjon
Fylkesmannen har gitt klar beskjed om
at Nitelva skal være ren innen 10 år, og
da har kommunen en stor jobb å gjøre.
I Skedsmo kan man gjerne si alle mann
til pumpene. Til sommeren skal en
samlet plan for avløp være klar til politisk
behandling.
Midlene er der, NoDig entreprenører må
gjerne bli flere og være aktive deltakere
for å få mest ut av hver eneste krone, og
de ansatte i kommunalteknisk sektor må
stå på om de skal holde hodet over vann.
Utfordringen er å kunne ha nok ressurser
til å få planlagt og tilrettelagt for alle
nødvendige tiltak framover. Det er nok
den tabloide konklusjonen vi trekker
etter VA-møtet med Skedsmo kommune.
rehabnytt 3-2011
7
Aktuelt
Miljøbevisst 50 åring
100 inviterte gjester til lunch og utstilling med påfølgende festkveld for nåværende og tidligere
ansatte. Det var den flotte rammen rundt 50 års markeringen for Ringerike Septikservice AS i
slutten av august. Dette er et firma som markerer seg godt innen Rørfornying Norge
samarbeidet og som har satt ”vann som verktøy” inn i sin firmalogo. Det handler blant annet om
miljøbevissthet.
Johnsrud satte pris på den store oppslut­
ningen fra inviterte gjester, og firmaet
ble nærmest dynget ned med blomster­
hilsener og andre gaver.
Seriøs og dyktig
Tor-Erik Olimb overrakte gave på vegne av Olimb og Rørfornying Norge under jubileet.
Det var en meget sammensatt forsamling
som benket seg rundt flotte lunchbord i
den nye rørfornyingshallen til Ringerike
Septikservice på Kilemoen industriområde
utenfor Hønefoss. Her var representanter
fra kommuner, vannverk og ulike offentlige
etater, en rekke utstyrsleverandører, sam­
arbeidspartnere fra Rørinspeksjon Norge
(RIN) og Rørfornying Norge, som Ringerike
Septikservice er en del av. Torkild Johnsrud
og hans dyktige medarbeidere hadde lagt
ned et stort arbeid i å gjøre festdagen til en
8
rehabnytt 3-2011
fin markering, der det var tid for å stanse
opp og se tilbake på en spennende historie,
men samtidig også rette blikket framover.
Firmaets første
hjemmelagde septikbil, en Bedford fra
1968, var nyrestaurert til jubileet, og fikk
den beste utstillingsplassen sammen med
den nyeste investeringen. Torkild Johnsrud
fant ingen grunn til å legge skjul på at han
var stolt av klenodiet, som vil bli å finne
på ulike veterantreff rundt om i landet.
Ringerike Septikservice AS framstår som
en seriøs og dyktig aktør på en rekke
områder. Selskapet har 30 ansatte, og
omsatte i fjor for 38 millioner kroner.
Som utførende på septikrenovasjon for
åtte kommuner utgjør denne delen en
tredel av samlet omsetning. Firmaets
arbeidsområder er i tillegg til septik­
renovasjon også slamsuging, høytrykk­
spyling, rørinspeksjon og kontroll av rør,
brønnservice, oljerenovasjon med farlig
avfall, Dustex veibehandling og ikke minst
rørfornying som en partner i Rørfornying
Norge de siste fem årene. Firmaet er nå
blitt dyktig på både innvendig og utvendig
fornying av ledningsnettet. Det ble da også
satt av tid til en demonstrasjon av
rørfornying med foring under
jubileumsfeiringen.
50 år med
Ringerike Septikservice
Alle firmaer har sine merkesteiner. Her er noen av de viktigste
begivenhetene i Ringerike Septikservice 50 årige historie:
1961: John Johnsrud etablerer Ringerike Septikservice. Bygger den første
septikbilen, med 4000 liters tank på lasteplanen på en Volvo Viking. Kona Aslaug ble
ansatt som kontordame.
1966: Firmaet flytter inn i ny og større garasje, og familien Johnsrud bygger bolig
oppå garasjebygget på Ask.
1968: Torkild Johnsrud tok førerkort og begynte i firmaet som septikkjører.
1970: Investerer i semitrailer med 18.000 liters tank. Startet med tømming av store
samletanker ved borettslag og kommunale anlegg. Septikkjøringen ble utvidet til en
rekke kommuner på Ringerrike og selskapet fikk avtale med NSB helt til Haugastøl.
1972: Selskapet kjøper inn sin første fabrikkbygde slamsuger fra Sverige. Garasjen
på Ask utvides med et nytt løp.
1974: Bjørn Erland Nygård blir ansatt. Han jobber fortsatt i firmaet og er sammen
med Runar Nymoen (som begynte i firmaet i 1975) tildelt Norges Vels medalje for
lang og tro tjeneste.
1979: Firmaet investerer i sin første kombinerte spyle/sugebil fra svenske Korp &
Son. En revolusjon med nye metoder for å åpne tette avløpsrør og fjerne slam fra
ledningsnettet.
1981: Torkild Johnsrud og kona Gunn Karin overtar firmaet etter Torkilds foreldre.
1983: Firmaet utvider virksomheten, og trykker sitt første borrhull sammen med
Båsum Boring AS. Og brønnservice blir en del av virksomheten.
1984: Det første inspeksjonskameraet kjøpes inn. Inspeksjon av 600 meter lang
hovedledning ved Monsrud renseanlegg var den første store jobben.
Bjørn Erland Nygård har vært en trofast
medarbeider i Ringerike Septikservice i 37
år, og blir takket av Martin Johnsrud (t.v) og
Torkild Johnsrud.
Startet RIN
Ringerike Septikservice AS var også med
å etablere Rørinspeksjon Norge i 1994.
Det sier noe om det faglige engasjementet
som Torkild Johnsrud og hans medarbeidere
har tatt med seg gjennom mange år.
Fra starten i 1961, der John Johnsrud
bygget sin første septikbil etter flere år
med transport, og fram til i dag, har det
vært en spennende utvikling i firmaet.
Gjennom alle år har firmaet lagt stor vekt
på å utvikle tjenestetilbudet slik markedet
har ønsket. I dag er firmaet derfor en viktig
leverandør av kommunaltekniske tjen­
ester for private, næringslivet og offentlig
sektor.
Torkild Johnsrud understreker at firmaet
har et sterkt fokus på miljøaspektet knyt­
tet til firmaets tjenester, og anser seg som
en viktig bidragsyter til et bedre miljø.
Hovedkontor og servicelokaler er på
Kilemoen utenfor Hønefoss, men det er også
avdelinger stasjonert i Hadelandsregionen,
Modum og Drammensområdet.
1987: Firmaet får konsesjon for innsamling av transport av spesialavfall hos SFT.
Samme år bygger firmaet sin første ADR suge/spylebil. Ringerike Septikservice
omdannes til aksjeselskap.
1989: Tvungen tømming av private septiktanker blir innført i Norge. Kontrakt inngås
med Jevnaker kommuner, en kontrakt som er fornyet jevnlig.
1992: Oppkjøp av septikfirmaet Torbjørn Paulsen i Modum. I dag er betjenes Modum
og Øvre Eiker med fire septikbiler.
1994: Er ett av fire firmaer som sørger for oppstart av Rørinspeksjon Norge (RIN).
1999: Firmaet har vokst seg så stort at det er nødvendig med nye lokaler. Kjøper
tomt på Kilemoen Industriområde.
2000: Bygger garasjebygg med 760 kvadratmeter på Kilemoen. Investerer 7
millioner i nytt anlegg og bygger også ny rørinspeksjonsbil i Sverge.
2004: Grunnleggeren John Johnsrud går bort, nær 80 år gammel. Det blir
inngått kontrakter med en rekke kommuner på Hadeland, Ringerike og Vestfold.
Rammeavtaler med Drammen og Asker kommuner.
2006: Blir medlem av Rørfornying Norge og kan tilby nye rør uten graving eller
riving. Blir utførende forhandler i Buskerud og deler av Oppland. Martin Johnsrud
blir avdelingsleder for rørfornying.
2008: Det bygges en stor kombinert spyle og sugebil i Flensburg i Tyskland. Bilen
utstyres med høytrykkspumpe som yter 850 bars trykk.
2009: Utvidelse av areal og bygninger på Kilemoen. Nytt lager/garasjebygg på 700
kvadratmeter.
2010: Etablerer selskapet Smartek sammen med fire andre selskaper. Skal arbeide
med utvikling av felles IT og administrasjonssystemer.
2011: Markerer 50 års jubileum med motivert ledelse og ansatte som skal være et
konkurransedyktig selskap med høy kompetanse, kvalitet og service.
rehabnytt 3-2011
9
Aktuelt
TT-teknikk AS ble i sommer en del av Oslo Vei AS. Fra før har Oslo Vei AS sikret seg NoDig selskapene Sandum og Styrt Boring AS.
Når kommunen
blir konkurrent
Hvordan forholder private VA-entreprenører seg til kommunale driftsselskaper der kommunen
opptrer både som konkurrent og oppdragsgiver? Spørsmålet er interessant å stille etter at Bergen
kommune etablerte Bergen Bydrift AS som et hundre prosent kommunalt eid selskap for to år
siden. Oslo Vei AS er også hundre prosent eid av Oslo kommune. Dette selskapet har nå kjøpt opp
VA-entreprenørene Sandum AS, Styrt Boring AS og TT-teknikk AS.
Av Odd Borgestrand
En rekke byer har egne driftsselskaper,
der vedlikehold blant annet innen vann
og avløp er en viktig oppgave. Samtidig
skal de også konkurrere på det frie marked
med andre VA-entreprenører og rørleggere.
Fyllingen Maskin i Bergen har merket
utfordringen siden Bergen kommune
etablerte Bergen Bydrift som et hundre
prosent kommunalt aksjeselskap i 2010.
Administrerende direktør Martin Kronheim
og prosjektleder Andres Lunde i Fyllingen
Maskin er enig om at dette er en viktig
og interessant problemstilling. Samtidig
mener de etter en tenkepause at de ikke
ønsker å problematisere dette som enkeltbedrift. De mener denne problemstillingen
absolutt er noe å ta tak i både av
Entreprenør­foreningen Bygg og Anlegg
og av Maskinentreprenørenes Forening,
MEF.
Fyllingen Maskin, som er en del av FM
gruppen, er en betydelig aktør i Bergen
og rundt om på Vestlandet. Hele gruppen
omsetter for om lag 800 millioner kroner
og har 450 medarbeidere innen ulike opp­
10
rehabnytt 3-2011
drag. Entreprenøren Fyllingen Maskin
har 70 ansatte.
Overskudd og bonus
I fjor gikk Bergen Bydrift med 13,8 mil­
lioner kroner i pluss, mot en halv million
i minus året før. Forretningen gikk så bra
at styret i Bergen Bydrift endog valgte å
dele ut en halv million kroner i bonus til
sine om lag 100 ansatte.
I sommer valgte nesten halvparten av de
ansatte i Bergen Bydrift å benytte seg av
returretten og gå tilbake til sin gamle
arbeidsgiver Bergen kommune. De ansatte
i Bydrift var opprinnelig kommuneansatte.
Da kommunen skilte ut Bydrift som et
eget kommunalt aksjeselskap fikk de
ansatte en rett til å returnere til Bergen
kommune. Den returretten utløp i juni.
-Det er viktig å påpeke at 55 ansatte med
returrett velger å fortsette, sa Trond
Lomsøy, administrerende direktør i
selskapet, til Bergens Tidende den dagen
medarbeiderne vendte tilbake til
kommunen.
Dette sier noe om tilknytningen også de
ansatte har til sin gamle arbeidsgiver.
Det er noe trygt og godt med kommunal
ansettelse, og det er klare bindinger.
Konkurrerer med Bodø Bydrift
Daglig leder i Høytrykksteknikk AS, Geir
Munkeby, har Bodø som hovedbase for
sin virksomhet. Høytrykksteknikk AS er
med i Rørfornøying Norge og må forholde
seg til Bodø kommune både som opp­
dragsgiver og konkurrent. Bodø Bydrift
markedsfører seg som et kommunalt
selskap. Kommunen har bestemt at Bodø
Bydrift skal håndtere all drift av vann- og
avløpsoppgavene i byen. Dette er ikke
oppdrag som private aktører skal kunne
legge inn pris på.
Munkeby mener det er problematisk å
forholde seg til en kommune som driver
et kommunalt aksjeselskap, og som
samtidig konkurrerer om oppdrag for
kommunen.
-Alle vil hevde at det er rene forretnings­
messige prinsipper som ligger til grunn
for hvem som får oppdragene, men man
skal ikke ha mye fantasi for å forstå at
det ligger noen ubevisste eller bevisste
bindinger mellom personer i kommunen
og i et kommunalt foretak, sier Munkeby
til Rehab Nytt.
-Den dagen Bodø Bydrift ikke klarer å
håndtere et oppdrag ringer de gjerne oss
for å få hjelp. Vi lever jo av slike oppdrag,
og sier selvsagt ja til å stille opp når det
endelig er noe vi kan gjøre for kommunen,
sier Munkeby med et smil.
gjelder ansettelser og vakttelefoner, som
vi her har berørt, sier Geir Munkeby.
Bodø Bydrift er en reell konkurrent i
markedet ved lekkasjesøk, kvalitetssikring
av vann- og avløpsanlegg, spyling og ren­
gjøring av private anlegg og TV-inspeksjon
av VA-anlegg.
Bodø Bydrift arbeider på kontraktsbasis
for kommunale etater, men tar også på
seg oppdrag for private selskaper og privat­
personer i Bodø og omegn.
Så lenge det blir politisk vedtatt at Bodø
Bydrift skal ta hånd om VA-anleggene i
byen får ikke andre muligheten til å legge
omsetning på ca. 560 mill.kr i 2010.
Oslo Vei AS har i dag fire datterselskaper:
-Oslo Truck Center AS, som driver et
stort serviceverksted for lastebiler og
andre nyttekjøretøy, som også selger
Renault lastebiler.
-Sandum AS, et selskap som driver med
utblokking og rørpressing og som har
vært en betydelig aktør innen NoDig
teknologien.
Oslo Vei AS kjøpte også opp Sandums
datterselskap, Styrt Boring AS, som
primært driver med retningsstyrt boring
i løsmasser.
I sommer ble TT-Teknikk og Høytrykks­
kjempen kjøpt opp av eierselskapet
BINOR AS. TT-Teknikk er en betydelig
aktør innen rørinspeksjon og rørfornying.
TT-Teknikk ble etablert i 1986 og har sitt
hovedkontor på Kjeller, nord for Oslo.
Gjennom TT-teknikk og Høytrykks­
kjempen kan Oslo Vei og dermed Oslo
kommune nå sikre seg døgnservice på de
fleste VA- tjenester i tillegg til egne ansatte
i Oslo VAV. TT-Teknikk har også en
avdeling i Sandefjord som betjener hele
Vestfold samt store deler av Buskerud og
Telemark. Felles kunder
Eli Grimsby og Sigurd Grande i Oslo VAV i samtale under Norsk Vanns årskonferanse på Svalbard.
Sammen skal de sørge for ryddighet i forhold til private entreprenører og det hundre prosent
kommunalt eide Oslo Vei AS.
-Vi ønsker et ryddig og godt forhold til
Bodø kommune, og håper kommunen
også velger ryddighet i sin forretnings­
drift. Det er en krevende oppgave å sitte
på begge sider av bordet når oppdrag
skal utføres. Kommunen er avhengig av
at et kommunalt drevet selskap skal gå i
pluss, og da kan det være fristende å gi
de mange mindre oppdragene til sin
egen bydrift, mener Munkeby.
Kommunen rekrutterte
I sommer var det Bodø kommune som
annonserte etter ferievikarer på vegne av
Bodø Bydrift. Sesongarbeiderne skulle
blant annet engasjeres med driftsoppgaver
innen vann, avløp og veianlegg.
-Det er flott at ungdom og andre med
interesse for våre fagområder får seg
sommerjobber, men det blir vanskelig å
se hvor skillet går mellom kommunen og
et kommunalt foretak. Rent administrativt
er det i hvert fall mulig å spare inn en
del kroner ved å være knyttet opp mot
kommunal administrasjon både når det
inn pris på den samme jobben. Det opp­
leves ikke spesielt godt i forhold til kom­
munen, innrømmer Munkeby.
-Det er likevel godt å ha oss i bakhånd
når bydriftens eget utstyr eller kompe­
tanse kommer til kort. Før jul vil vi ta en
diskusjon med Bodø kommune om spille­
reglene for tjenester. Vi står foran betyd­
lige investeringer, og disse må vi enten
realisere eller skrinlegge, avhengig av
hvilke utsikter Bodø kommune gir oss,
avslutter Munkeby.
Entreprenøren Oslo Vei AS
Oslo Vei AS har sine røtter i Oslo
Veivesen, og har fra 2001 vært et aksje­
selskap, 100 prosent eid av Oslo kom­
mune. Selskapet konkurrerer med andre
markedsaktører om blant annet grave-,
bygge- og vedlikeholdskontrakter, og nå
også innenfor vann- og avløp.
Selskapet er inndelt i tre avdelinger:
Anleggsavdelingen, Miljø- og veiservice
og Huken pukk- og asfaltverk. Oslo Vei
AS har ca. 200 ansatte og hadde en
Oslo kommune, som hundre prosent eier
av Oslo Vei AS, har dermed de samme
kunder som blant annet Rørfornying
Norge og Olimb-gruppen skal betjene.
Markedssjef Peer-Christian Nordby hos
Olimb har registrert at Oslo kommune i
langt sterkere grad er blitt både samarbeids­
partner og konkurrent.
Nordby innrømmer at situasjonen er
blitt noe mer komplisert nå som Oslo
kommune også har eierinteresser i de
konkurrerende selskapene TT-Teknikk
og Sandum AS.
-Hele bransjen snakker jo om dette, men
så langt er det ingen som har satt dette
på dagsorden i fora der det kunne vært
naturlig å snakke om dette. Eksempler
på slike fora kunne jo være MEF, SSTT,
RIN og kanskje også på Hallingtreff,
antyder Peer Christian Nordby.
Oslo VAV
er en av de virkelig store aktørene innen
Vann og Avløp i Norge. Administrerende
direktør i Oslo VAV, Eli Grimsby, sier til
Rehab Nytt at hun forholder seg til Oslo
Vei på samme måte som andre aktører i
bransjen. Ut over dette ønsker hun ikke
å kommentere hvilke konsekvenser
oppkjøpene av TT-Teknikk og Sandum AS
får for Oslo VAV.
rehabnytt 3-2011
11
Aktuelt
Arve Hansen i Rørinspeksjon Norge mener
norske rørinspektører vil ha stort utbytte
av samarbeid med svenske kolleger.
Rørinspektører
vil samarbeide
med svenskene
Rørinspeksjon Norges stikkledningsgruppe har staket ut kursen for videre arbeid, og nå styrkes
samarbeidet med svenske kolleger. Det skal gjennomføres kurs og en håndbok om stikkledninger
er på bedddingen.
Mens RIN har utviklet seg til en selv­
gående egenfinansiert bransjeforening
med ”full bredde” på alle kontrollopp­
gaver for gammelt og nytt VA-lednings­
nett har kollegene i Sverige valgt å inn­lemme sin forening som en interesse­
gruppe innen SSTT.
Sveriges TV-inspektionsföretags Förening
ble etablert i 1989, for å ivareta medlem­
menes interesse innnen økonomi, jus,
teknikk og markedsføring. I 2003 ble
foreningen en interessegruppe innen
SSTT. STVF står nå for Sveriges
TV-inspektions Företag. De svenske rørinspektørene
arbeider mest med rørinspeksjon, og vi
ser at vi har mye å tilføre hverandre. Det
Utfordrende med
NoDig lekkasjer
Lekkasjesøk er en stor utfordring i
prosjekter som er utført med NoDig
metoder. I de fleste tilfellene ligger
det gamle røret som en kappe rundt
det rehabiliterte røret
12
rehabnytt 3-2011
sier leder for RINs stikkledningsgruppe,
Arve Hansen.
-Et samarbeid over kjølen er både
inspirerende og lærerikt. Den svenske
rapporteringshånboken for stikkledninger
fra 1993 vil fremstå i revidert utgave i
løpet av 2011. Derfor er det smart å kjøpe
seg inn i den nye T25-rapporten, og få
tilgang til både struktur, et omfattende
bilde-materiale og demo-videoer for
forskjellige observasjoner, sier en engasjert
Arve Hansen. Stikkledningsgruppa ønsker nå også å gå
i gang med utarbeidelse av en egen hånd­
bok for stikkledninger. I den foreløpige
disposisjonen er følgende temaer inne:
Eiendomsansvaret, mydighetsutøvelsen,
lover og regler, informasjon om RIN og
sertifiserte operatører, Spyling /
Rørinspeksjon Norge er i full gang med å
utarbeide informasjonkrav på materiell og
utførelse innen NoDig sektoren.
Spørsmålet er hva som må tilrettelegges
på NoDig-ledningsnett for å utøve
lekkasje søk. NoDig metoder
på vannledninger i Norge er i dag PU-liner,
som er uproblematisk i forhold til lekkasje­
lytting. Beleggingsteknikken blir mye
Rørinspeksjon (T 25), avløpsledninger,
Lekkasje-/trasèsøk, vannledninger.· Planlegger RIN-kurs for
stikklednings-operatører
Det tas sikte på et 3 dagers kurs for
operatører, som arbeider med spyling og
rørinspeksjon av private stikkledninger.
Utomhus-ledninger er ikke så forskjellig
fra hovedledningsnettet, men når man
skal innomhus med spyling og
rørinspeksjon, snakker man om et helt
annet fagområde. Kloakkarbeid utført fra
privates baderom, kjøkken etc. må foregå
med en mye større grad av forsiktighet
og konsekvensen av feil kan bli svært
ubehagelig. Kurset er tenkt lagt opp med
innslag også fra kommuner, som forvalter
lovverket overfor de private ledningseiere.
brukt i England. Compact Pipe er et
polytylen rør som trekkes inn i
eksisterende rør.
Strømpeforing kan også benyttes, men
har foreløpig ikke stort omfang i Norge.
Styrt boring blir mye brukt både på vann
og avløp. Lengste installasjon så langt er
på drøye 600 meter.
En annen metode er helsveiset polytylen­
rør med blå kappe, som blir mer og mer
etterspurt på grunn av NoNig metodene.
Aktuelt
Innføring av foring i eksisterende rør vekker
oppmerksomhet, og ble brukt for å trekke
folk til standen til Rørfornying Norge.
Prosjektingeniør Frode Berntzen var på
plass hele uka.
Rørfornyere er blitt ettertraktet
Rørfornying er blitt et etter­
spurt produkt. Under Bygg
Reis Deg på Lillestrøm var det
til tider trangt om plassen på
standen til Rørfornying Norge.
-Vi hadde håpet på god respons, men vi
opplevde en tilstrømning som var langt
over det vi hadde forventet, sier prosjekt­
ingeniør Frode Berntzen i Rørfornying
Norge.
-Vi kan slå fast at vi nå blir mer og mer
oppsøkt av kunder som har konkrete
spørsmål og utfordringer de gjerne vil få
løst med sine vann og avløpsrør.
Publikumssuksess
for Bygg Reis Deg
Årets messe blir betegnet som en suksess
av arrangørene. Da messen stengte etter
fem dager var det registrert 50450
besøkende, en økning på mer enn 20
prosent sammenlignet med messen i
2009.
Årets Bygg Reis Deg samlet 470 utstillere,
hvorav 100 utenlandske fra 13 land. Den
Denne ledningstypen benyttes i oppdrag
der det kan bli aktuelt med ”røff
behandling”. Utblokking kan også
benyttes som metode for vannledninger. Oslo har sett utfordringen med lytting på
fornyede rørstrekk, og har så langt valgt
utblokking, PU-lining eller total utskifting. Kumsystemene
Det arbeides også med utvikling av kum­
systemene. Kummer med god adkomst
totale omsetningen knyttet til messen er
ca. 200 millioner kroner.
Berntzen mener Bygg Reis Deg er
landets viktigste messe for medlems­
bedriftene i Rørfornying Norge. Derfor
har bedriftene også satset betydelig på å
formidle sin kompetanse innen rørfor­
nying nettopp på årets messe.
250 borettslag
fra det sentrale Østlandsområdet var
invitert til standen i hall B. En rekke
borettslag og representanter fra ulike
faggrupper kom innom standen med
konkrete prosjekter og utfordringer som
de ønsket å få løst, forteller en entusiastisk
prosjektingeniør Frode Berntzen i
Rørfornying Norge. -Dette er en messe for alle, og dermed en
svært spennende og krevende messe for
oss. Her er det dyktige fagfolk som
stiller oss relevante og krevende
utfordringer, samtidig som vi møter den
private boligeieren som sliter med
lekkasjer og gamle rør både innvendig og
utvendig. Frode Berntzen var
fagmannen som deltok samtlige dager
under Bygg Reis Deg.
er viktig for drift og vedlikehold av det
totale ledningsnettet. Det er i kummene
lekkasjelytterne ber om riktig armatur og
godt armslag.
Prosjekterende har for lite kunnskap om
hvilket utstyr som benyttes og har derfor
manglende mulighet til å prosjektere
funksjonelle løsninger, mener flere
inspektører tilknyttet RIN.
En arbeidsgruppe innen RIN skal se
nærmere på mulighet til å utarbeide
Markedsleder
-Rørfornying Norge blir sett på som en
markedsleder av de som kjenner til
begrepet rørfornying, og ryktet om hva vi
har gjort og hva vi kan gjøre har
tydeligvis gått foran oss. Nå skal vi leve
opp til dette ryktet også etter at messa er
avsluttet, sier markedskoordinator i
Rørfornying Norge, Val Sibbern.
-Vi kan det vi driver med, og markedet
har tillit til oss. Spesielt gledelig er det at
mange unge mennesker gjerne ville ha
bestillerhåndboka for rørfonying som vi
delte ut gratis på vår stand.
Rørfornying Norge har gjennomført et
hektisk messeprogram også denne
høsten. Etter Bygg Reis Deg på
Lillestrøm deltok flere firmaer på
VA-dagene Midt Norge i Stjørdal.
Deretter var det driftsassistansen i Sogn
og Fjordane i Stryn, Gjør din bolig bedre
i Trondheim, Vanndammen seminar i
Narvik og til slutt Gjør din bolig bedre i
Drammen.
Både proffer og forbrukere vet godt hva
Rørfornying Norge nå står for, mener
markedskoordinator Val Sibbern.
informasjonkrav på materiell og utførelse
innen NoDig sektoren. I denne gruppe
deltar Atle Ytterstad, Fredrikstad
kommune, Hans Jørgen Haugen,
Kongsberg Esco og Jan Kenneth Bartolo,
Piplife AS.
Målsettingen er å innarbeide dette i et
nytt VA miljøblad.
rehabnytt 3-2011
13
Norgerundt
70 operatører fra samtlige medlemsbedrifter i Rørfornying Norge samlet til tidenes største operatørtreff på Gardermoen.
70 operatører på kraftsamling
Rørfornying Norge har nettopp gjennomført tidenes største operatørtreff. Samlingen fant sted på
Gardermoen, med over 70 personer til stede og alle medlemsbedriftene var representert. Sammenkomsten viste tydelig hvem som er markedets tyngste aktør innen rørfornying.
Bransjenyheter ble presentert og erfaringer
ble utvekslet, alt i en tanke om å virke for
åpen innovasjon. Det var mange og gode
diskusjoner. Forelesingene var både inklu­
derende og nytenkende. Ledelsen i
Rørfornying Norge har klare ambisjoner
om å holde på det forspranget medlems­
bedriftene har klart å skaffe seg ved å
være først ute med Teknisk Godkjenning
av produkter og metoder for rørfornying
i bygninger. I Norge er det SINTEF
Byggforsk som utsteder slike godkjen­
ninger etter omfattende testing.
Rørfornying Norge blir også tett fulgt
opp når det gjelder kvalitetssikring ute
på prosjektene. Dette skal være en ekstra
trygghet for kundene.
Det sosiale har selvsagt en sentral plass
ved slike sammenkomster, mange
erfaringer og gode historier ble utvekslet
til langt ut i de små timer. Det var mange
stolte og glade fjes ved avskjed. Man kunne observere at flere av de sist
ansatte takket og så beundrende på de
eldste når det var adjø for denne gang.
Det var deltagere til stede som hadde
mer enn 30 års erfaring av rørfornying
over nesten hele kloden, for eksempel
Tor Arne Eriksen fra Olimb som ble
spesielt fremhevet. Han har vært
rørfornyer like lenge som rørfornying
har eksistert. Å kombinere slik erfaring
med de spennende nyhetene som ble
presentert kan ikke bli annet enn fortsatt
suksess.
Klargjøring for ny bru
Høytrykksteknikk måtte etablere seg på ei ferge for å utføre høytrykkssppyling ved starten av byggeprosjektet Tverlandsbrua.
Entreprenørfirmaet Reinertsen har signert kontrakten om bygging av Tverlandsbrua utenfor Bodø.
At Rørfornying Norges representant i Nordland, Høytrykksteknikk AS, også ble engasjert kom som
en overraskelse, i hvert fall på de ansatte.
-Nå vet vi at vi er i stand til det meste,
inklusiv høytrykkspyling av fjellknauser,
sier Remi Valen i Høytrykksteknikk AS
til Rehab Nytt.
Høytrykksteknikk stilte opp med en av sine
spylebiler og klargjorde for brufunda­
14
rehabnytt 3-2011
mentene til den nye brua. Dermed ble en
ferge tatt i bruk.
M3 Anlegg AS bygger vegdelen av pro­
sjektet, og er allerede i gang. Ny veg og
bru skal tas i bruk i løpet av høsten 2013.
Av utseende vil Tverlandsbrua ligne på
Saltstraumbrua, men den blir lavere og
bredere. Den bygges i betong og blir 670
meter lang. Brua får i alt 7 spenn, der de
to hovedspennene blir på 170 – 180 meter
hver. Seilingshøyden blir 20 meter. Det
vil ta om lag to år å bygge selve brua.
Kristian Olimb AS
Sarpsborgveien 115, 1640 Råde
Tlf 69 28 17 00, Fax 69 28 17 01
e-post: [email protected]
www.olimb-as.no
Septikservice AS
Tankrenovasjon AS
Holskogen 80/81, Boks 5503 Voiebyen,
4677 Kristiansand
Tlf 38 00 04 90, Fax 38 08 63 90
e-post: [email protected]
www.septikservice.no
Olimb Rørfornying AS
Avd. Midt Norge
Industriveien 69, 7080 Heimdal
Tlf nr: 92890010
e-post: [email protected]
www.olimb-as.no
SIM
Tankrenovasjon AS
Frakkagjerdveien 206, 5563 Førresfjorden
Tlf 52 75 41 80, Vakttelefon 404 08 120
Fax 52 75 41 89
e-post: [email protected]
www.simtank.no
Vitek AS, Bergen
Leirvikflaten 15, 5179 Godvik, Bergen
Tlf 55 50 79 50 Fax 55 50 79 51
e-post: [email protected]
www.vitek.no
Flagstad AS, Østrovegen 19, 2340 Løten
Tlf 62 59 11 00, Fax 62 59 21 11
e-post: [email protected]
www.flagstad-as.no
Roger Rørinspeksjon AS
Åsmyrveien 14, 9409 Harstad
Tlf 91 33 47 44, Fax 77 07 12 59
e-post: [email protected]
www.hanroger.no
Ringerike Septikservice AS
Nedre Kihlemoen, 3516 Hønefoss
Tlf 32 17 13 90, Fax 32 17 13 91
e-post: [email protected]
www.ringerike-septikservice.no
Nytt Rør AS
Asdalstrand 171, 3960 Stathelle
Tlf 97 00 48 66
E-post: [email protected]
Høytrykksteknikk AS
Notveien 9, Boks 4267 Jensvoll,
8089 Bodø.
Tlf 75562210 Fax 75566060
e-post: [email protected]
www.hoytrykksteknikk.com
Hreinsibilar ehf
v/Arnar, Hesthálsi 6-8,
110 Reykjavik, Island
Tlf 00354 55 15 151, Fax 00354 57 09 003
e-post: [email protected]
www.hreinsibilar.is
NYE RØR UTEN Å GRAVE
INN
UT
NYE RØR UTEN Å GRAVE www.olimb-as.no
Kontakt oss ved adresseendring
• om du kjenner noen andre som bør få bladet
• om du ønsker å få tilsendt flere blader for utdeling på din arbeidsplass
• om du ønsker samleperm til Rehab-nytt
På våre internettsider www.olimb-as.no finner du elektroniske utgaver av
siste års blader. Kontakt oss!
Navn
Kristian Olimb AS
Svarsending 4757
Adresse
Postnummer
Sted
Antall ringpermer med innhold:
Ønsket antall Rehab-Nytt:
uten innhold:
Tlf 69 28 17 00, Fax 69 28 17 01, e-post: [email protected]
Postadresse: Olimb, 1640 Råde
0093 Oslo