Transcript Godkjent referat NEE 20130318.pdf

Referat NEE møte
Dato:
Tid:
Sted:
Mandag 18. mars 2013
9:00 – 15:00
Radisson blu hotell, Gardermoen (til høyre når man
kommer ut av ankomsthallen)
Systemstøtte for Ediel,
Norsk Ediel Ekspertgruppe
9. april 2013
Referat fra NEE møte mandag 18. mars 2013
Deltagere:
Alexander Gustavsen
Anita Løyning
Anne Stine Hop
Christian Hoang Huy Le
Eigil Tengesdal
Gideon Ovadya
Gunnar Løkkebø
Heidi Lilleby
May Britt Holsen Laugen
Morten Lehmann
Niklas Kalvø Tessem
Nils Harald Staff
Nina Ishaug Halvorsen
Ole Marius Haugene Nansdal
Ove Nesvik
Geir Davidsen
Steinar S Arff
Stian Henriksen
Svein A. Kulstad
Torleif Korneliussen
Trygve Kloster
Øystein Solberg
Bergen Energi
Agder Energi
Hafslund Fakturaservice
Statnett
Fjordkraft
BKK Nett
VOKKS Nett AS
Hafslund Hedgning
Enoro
Fortum Distribution AS
KS Bedrift Energi (etter lunsj)
Stange Energi
Skagerak nett
Statnett (prosjektleder)
EdiSys (sekretær)
CGI
Skagerak nett
NVE
EG Utillity
Hafslund Fakturaservice
Lyse Energi AS
TietoEnator
Vedlegg:
Satans marked.pptx
A)
B)
1
Se punkt 10, Sak 2013/11: Hvordan fungerer NEE?
Felles Nordisk
Sluttbrukermarked 20130318.pptx
Se punkt 21.1, Felles Nordisk sluttbrukermarked, Ediel-prosjekt
under Eventuelt
Praktisk informasjon
2 Godkjenning av dagens agenda
Dagens agenda ble godkjent med følgende tillegg:
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
1

Felles Nordisk sluttbrukermarked, Ediel-prosjekt, se 21.1 under Eventuelt
3 Godkjenning av forrige referat
Forrige referat, se Norsk Ediel Ekspertgruppe - Møtereferater, ble godkjent.
4 Sak 2013/5: 1462-meldingen/ JIP
Hafslund ser at netteiers JIP for et helt år tilbake i tid er nødvendig for å beregne et så korrekt volum
som mulig ved forskuddsfakturering (tidl. A-konto). Forskriften kan bare tolkes til at nettselskapet
skal sende JIP med verdier kun fra det tidspunkt kraftleverandøren får en profilkunde i et nettområde,
og tilsvarende ikke sende 1462 dersom en kraftleverandør ikke lenger har aktive leveranser (profil) i
nettområdet. Kan vi på en eller annen måte få inn i prosessbeskrivelsen at 1462 for et helt år tilbake i
tid må sendes første gang man skal sende denne meldingen i tilknytning til at en leverandør får
leveranse i et «nytt» nettområde? Kan man eventuelt som alternativ vurdere en felles JIP pr.
prisområde? Hafslund har sammenlignet JIP for prisområdene, og vi oppfatter profilen som
tilstrekkelig lik, selv om volumet varierer. En felles andelsvis fordeling av forbruk pr. prisområde bør
derfor kunne være et alternativ.
Kommentar fra Lyse:
Det å få tilsendt historisk JIP vil være aktuelt i tilfeller hvor en kraftleverandør er ny i nettområde
og dermed ikke har historiske data. Videre gjelder det produkter som baseres på
forskuddsbetaling. Hvor mange tilfeller/kunder gjelder dette for og hvilke kraftvolumer gjelder
det. Og igjen: Netteier får kostnader med dette og kraftleverandør eventuelt gevinsten. Dette må
bli en kost/nytte-vurdering.
Kommentar fra Jan Owe, SvK:
I Sverige motsvaras detta närmast av förbrukningsprofilen, eller snarare då slutgiltig förbrukningsprofil (de första förbrukningsprofilerna skickas dagen efter, de slutliga rapporteras inom fem
vardagar). Enligt föreskrift är Svenska Kraftnät skyldiga att offentliggöra förbrukningsprofilerna,
dessa är därmed tillgängliga för alla. Se http://mimer.svk.se/Forbrukningsprofiler/. De finns för
hela landet, per prisområde (”elområde”) och per enskilt nätområde. I Sverige skickar alltså inte
nätägarna förbrukningsprofilen till de enskilda leverantörerna – utan dessa kan hämta profilen på
webben.I er diskussion i Norge kanske ni kommer ta upp: Hur kommer detta hanteras med NBS?
Som jag förstår kommer ”PPC” (Preliminary Profiled Consumption) skickas från nätägarna till
NBS-systemet. Jag antar också att profilerna blir tillgängliga för alla. En relevant fråga är hur
mycket som ska ändras innan NBS finns på plats.
Om JIP ska tas fram per prisområde – hur kan de användas om prisområdena ändras under året?
Kommentar fra VOKKS:
JIP er en gjennomsnittsbetraktning for en større kundemasse. Hvordan den enkelte kunde havner
ut i forhold til JIP, avhenger bl.a. av hvor mange avlesinger kunden kommer til å levere i året som
kommer. Avviker kundens forbruksmønster fra JIP, og han leverer avlesinger mer eller mindre
jevnlig, hjelper det lite for kraftleverandør å få tilgang til JIP langt tilbake i tid. Dialog med den
enkelte kunde, vil derfor være mer avgjørende enn tilgang til historisk JIP, for å løse problemet
med å forutsi kunden sitt kommende uttak. Klarer ikke Hafslund med sin datamengden og
kompetanse å lage gode prognoser, hvem andre skal da kunne klare dette da, selv med tilgang til
historisk JIP?
Fra diskusjon:
 Hafslund ser at det er relativt enkelt å lage en JIP for forrige år på forespørsel.
 Statnett (balanseavregningen) får i dag kun 1501 meldingen som inneholder totalinnmatingen i
nettet, det vil si både profil- og timeavregnede målepunkter, mens JIP’en kun inneholder de
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
2



profilavregnede målepunktene. Med andre ord har ikke Statnett den etterspurte informasjonen
i dag.
Dette er et begrenset problem. Som eksempel ser Hafslund for seg å be om JIP i størrelse 2
ganger i måneden. Ingen nettselskap så store problemer med å sende JIP til nye
kraftleverandører i nettområdet, som en manuell rutine.
I henhold til forskrift 301, § 8-1 skal «Nettselskapet skal på forespørsel oppgi den justerte
innmatingsprofilen for siste kalenderår og hvilke kraftleverandører som er balanseansvarlige i
nettselskapets kraftnett».
Ingen av systemleverandørene på møtet kunne svare på hvor enkelt det er å generere JIP for
sist år.
Informasjon fra Enoro etter møtet:
 Det er ikke noe funksjonalitet i ElWin i dag for å generere 1462-melding utover det som blir
generert for forrige uke i forbindelse med leverandøravregningen. Det er flere muligheter for å
hente ut data for JIP og eksportere til Excel.
Aksjon:
 Systemleverandørene bes om å finne ut om det er problematisk å generere JIP for siste år
(siste 12 måneder) på forespørsel.
5 Sak 2013/6: Oppdatering av navneopplysninger fra leverandør til nettselskap
Kraftleverandør mottar av og til oppdatering av navn på abonnent i forhold til hva nettselskapet har
registrert, f.eks. hvis kunden har endret etternavn ved ekteskapsinngåelse. Det kan gjerne
være kraftleverandør som oppdager navneendringen gjennom seneste kundekontakt, enten som
generell informasjon fra kunde eller ved leverandørbytte. Informasjonen om navneendring, enten via
Z06 eller i Z03-meldingen, leses ofte ikke inn hos nettselskapet, eller byttet avvises pga. forskjell i
navn. Dette gjelder i tilfeller hvor fødselsdato er den samme. Fra innfordringssiden meldes dette som
et datakvalitetsproblem, da de ser saker hvor tvist typisk kan stå om den aktuelle kunden faktisk er
ansvarlig for forbruket eller ikke, og hvor nettselskapet ikke har oppdatert navn. Hvordan ser andre i
bransjen på denne problemstillingen, og kan man se mulige løsninger på dette, gjerne innført gjennom
prosessbeskrivelsen?
Kommentar fra Jan Owe, SvK:
I Sverige finns inget krav för elleverantören att skicka PRODAT Z09 till nätägaren vid ändring av
namn. Sådana meddelanden skickas endast efter bilateral överenskommelse. I Sverige används
nästan enbart personnummer eller organisationsnummer för att identifiera kunder (det finns
kunder som har skyddad identitet och de får identifieras med annan id). I ett mottaget PRODAT
Z03 kontrolleras i Sverige inte namnet – det går inte att automatiskt göra en kontroll av ett
namnfält eftersom namn kan ha blivit registrerade med olika stavning (Andersson/Anderson,
Christian/Kristian, Viktoria/Victoria, Olof/Olle…).
Om ett par år behöver vi gemensamma nordiska regler – har vi rätt att avvisa ett leverantörsbyte
bara för att det står ”fel namn” i anmälan?
Kommentar fra VOKKS:
Så lenge nett og kraft er separate avtaler er dette noe man må leve med!
Fra diskusjon:
 Spørsmålet kommer fra de som jobber med innfordring og som er opptatt av å ha korrekt navn
på kreditor.
 VOKKS ser problemer med å endre navn på sluttbrukere på bakgrunn av opplysninger fra en
tredjepart (kraftleverandøren) og ikke fra sluttbrukeren selv.
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
3


Agder nevnte at de ikke endrer uten først å sjekke med folkeregisteret.
EG Utility nevnte at NVE har uttalt seg om problemstillingen i et tidligere NEE prosjekt. EG
Utility fant følgende tidligere diskusjon i NEE referat fra 6. april 2011:
7. Problemstillinger knyttet til anleggsovertagelser
7.1 Navneendring ved dødsfall og Status fra NVE om avklaring fra sine jurister om
navnebytte til samboer eller ektefelle ved dødsfall kan ses på som samme juridiske
person og i så fall om PRODAT/Z06 kan benyttes for å informere kraftleverandør.
Tilbakemelding fra NVEs jurister er at dette er en kontrakt mellom en juridisk person
og nettselskapet/kraftleverandøren. Med andre ord må det etableres en ny kontrakt.
Konklusjon:
NEE konkluderte med at det må kjøres en full leverandørskifteprosess dersom
det er kraftselskapet som informeres om et kundebytte (en navneendring) ved
dødsfall. PRODAT/Z09 kan dermed ikke benyttes.
Dersom dødsfallet meldes til nettselskapet ble det foreslått å benytte
anleggsovertagelse uten leverandørskifte. Bør det i så fall inn en informasjon om at
det dreier seg om et dødsfall?
I Sverige benyttes PRODAT/Z08 for dødsfall og sluttkunden “overføres til et
dødsbo”. Overføring til dødsbo regnes i Sverige ikke som et kundebytte, men som en
videreføring av den gamle avtalen.
Fjordkraft foreslår å lage en ny kode (PRODAT/Z04-Z30?) som benyttes ved bruk av
anleggsovertagelse uten leverandørskifte ved dødsfall. Dersom dette innføres bør vi
vurdere å benytte samme koder som i Sverige.
Det ble også foreslått en egen undertype i PRODAT/Z03, PRODAT/Z04 og
PRODAT/Z08 for dødsfall. Alternativt å innføres et eget statusfelt for Kundestatus,
som i Sverige, der kundestatus=Z41 er dødsfall.
Konklusjon:
Bruk av anleggsovertagelse uten leverandørskifte i forbindelse med dødsfall
der nettselskapet får beskjeden, diskuteres videre i miniprosjektet som skal se
på anleggsovertagelse uten leverandørskifte.
Konklusjon:
 Det ses ikke som en oppgave for NEE å bestemme hvordan nettslakpene skal forholde seg til
navneendring som meddeles i PRODAT/Z09 (eller andre PRODAT meldinger).
 Punktet anses som avsluttet.
6 Sak 2013/7: Dager og virkedager
I NVEs forskrift 301 benyttes begrepet «virkedager» for alle perioder, mens det i Energi Norges
standardavtaler konsekvent benyttes «dager». Dette har medført at vi i Ediel prosessbeskrivelse og de
nye kjørereglene har fått en «miks av dager og virkedager», som:
Fra kjørereglene:
 Nettselskapet skal godta kombinert opphør av kraftleveranse og nettleie (PRODAT/Z03-Z21)
14 dager (eller lenger) fram i tid (i henhold til Energi Norges nettleievilkår).
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
4

Nettselskap som ønsker å godta kombinert opphør av kraftleveranse og nettleie
(PRODAT/Z08-Z21) lengre tilbake enn standardavtalens frist på 14 dager fram i tid har
anledning til dette. Det anbefales i så fall å godta 10 virkedager tilbake i tid.
Fra prosessbeskrivelsen:
 Dersom et leverandørskifte kommer inn under angrerettloven, slik at sluttkunden har 14
dagers angrerett, bør skiftedato legges 15 dager fram i tid. Det vil da være tid til å kansellere
leverandørskiftet dersom sluttbruker benytter seg av angreretten.
…..


Det anbefales at nettselskapet godtar kombinert opphør av kraftleveranse og overføring av
kraft, minimum 15 dager tilbake i tid.
Som minimum må nettselskapet godta Kombinert opphør av kraftleveranse og overføring av
kraft 14 dager (eller lenger) fram i tid (i henhold til EBLs netteleievilkår).
Kommentar fra Jan Owe, SvK:
På en nordisk slutkundsmarknad (och senare europeisk) så kommer vi behöva tänka på att man har
olika arbetsdagar i olika länder – en del regler borde antagligen gå mot ” dager” istället för att
innehålla ”virkedager” så slipper man veta ”Hm, har de ledigt i Norge nu …”.
Fra diskusjon:
 Ediel-standarden må forholde seg til både NVEs forskrift 301, der begrepet «virkedager»
benyttes, og til Energi Norges standardavtaler, der «dager» benyttes.
 For å gjøre Ediel-standarden konsistent ble det foreslått å endre 10 virkedager til 15 dager i
kjørereglene.
Konklusjon:
 SSE retter 10 virkedager i kjørereglene til 15 dager, slik at Ediel-standarden er konsistent.
7 Sak 2013/8: Z03 meldinger med feil
Fra VOKKS:
VOKKS har hatt en liten opptelling av Z03 meldinger som er sendt til VOKKS Nett uten at det
trolig reelt sett er kunder eller anlegg som finnes eller har noe med vårt nett å gjøre:
 7,6 % av alle Z03 meldingene har oppgitt postnummer for anlegget som garantert ikke
VOKKS Nett har forsyning til.
 Antall kundebytter meldt som Z03 er ikke så stort, men av disse har hele 15,8 %
anleggsadresse langt unna VOKKS sitt nett.
Når siste typen meldinger går gjennom, så er konsekvensene til dels store og det er ikke spesielt
hyggelig å rette opp i slike forhold, etter at helt uvitende kunder har blitt ”kastet” ut av boligen sin.
Hva er så årsaken til problemet?
Trolig det at mange aktører er så kundevennlige at det skal skjerme kundene fra å måtte forholde
seg til18 sifrene i Målepunkt ID, og bruker bare 10. Så komponerer man sammen målernummer,
anleggsnummer eller et eller annet med 10 siffer som kunden oppgir, og så sender man Z03 til det
nettselskapet som har den delen av GS1-nummerserien som dette passer med. Så skal selvfølgelig
vi som nettselskap rydde opp, selv om dette er kunder vi ikke har noe med og heller trolig aldri vil
få.
En leverandørsentrisk modell vil selvfølgelig løse problemet for vår del, men hva med kundene?
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
5
Kommentar fra Jan Owe, SvK:
I Sverige är det krav på nätområde i PRODAT Z03, och då blir det oftare rätt med vem som får
meddelandet. I Sverige gäller också att de 18 siffrorna i ”Målepunkt ID” följer anläggningen, dvs
om nätområdet görs om så att en anläggning flyttar från en nätägare till en annan, så är det
fortfarande samma identitet på anläggningen – man kan då inte längre använda första delen av
GS1-numret för att veta vilken nätägare som har anläggningen. Den informationen stämde bara
den dagen då anläggningen fick sin identitet.
Har ni andra regler i Norge? Byter anläggningen id om den förs över från en nätägare till en
annan?
Kommentar fra VOKKS:
Vedlagte kopi av brev fra 2006 og svar fra NVE, viser at denne problemstillingen ikke er ny fra
vår side, men de som kan gjøre noe med det har ikke brydd seg.
Med utgangspunkt i flertallet av feilsendte meldinger i vår database, er det stor sannsynlighet for at
landets største nettselskap (målt etter antall kunder), ikke opplyser sine kunder om GS1 nr. Man
oppgir 8 siffer som ikke har noe med GS1 standarden å gjøre, og overlater så til kundenes fantas å
finne ut hvilke tallrekke med 8 siffer som man skal oppgi som målepunktsID. Det er mange
aktører som sender meldinger med feil, men hovedtyngden anleggsadresser som er feil, inneholder
postnr som befinner seg i nevnte nettområde.
Fra diskusjon:
 VOKKS ønsker en oppfordring til bransjen om at GS1 nummer må benyttes.
 Generelt må meldinger med feil GS1 ID avvises ved mottak.
 VOKKS opplever imidlertid også at det kommer Z03 meldinger der det er korrekt målepunkt
ID, men med feil kunde (som befinner seg helt andre steder i landet).
 VOKKS vurderer å legge inn en sperre i KIS der Z03 meldinger med postnummer i
anleggsadressen som ikke finnes i VOKKS nettområde blir automatisk avvist.
 Det er lite NEE kan gjøre med dette utover å påpeke at målepunkt ID må benyttes og at denne
ID’en må komme fra sluttkunden. Det kan eventuelt presiseres at GS1 målepunkt ID, med 18
siffer, må benyttes i all kundekontakt mellom sluttbruker og kraftleverandør.
 Dersom det er enkelte kraftleverandører som utpeker seg med gale målepunkt ID’er kan man
eventuelt melde dette til NVE.
Konklusjon:
 Nettselskapene anbefales å legge inn en sperre i KIS der Z03 meldinger med postnummer i
anleggsadressen som ikke finnes i nettområde blir automatisk avvist.
8 Sak 2013/9: Oppgradering av layout for Kjøreregler for meldingsutveksling
Er det ønskelig med en mer profesjonell layout på Kjøreregler for meldingsutveksling og eventuelt
andre Ediel dokumenter?
Hafslund opplyste at de har fått ett tilbud på oppfrisking av layout og evt. justering av tekst i
«Kjøreregler for meldingsutveksling»:
Kundemøter, arbeidsmøter 6t
Prosjektledelse 6t
Tekstarbeid 20t
Layout/design/original 30t
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
6.000,6.000,24.000,33.000,-
Side
6
Grafer/diagrammer 15t
Korrektur/korrigeringer 8t
16.500,8.800,-
TOTALT ca
94.300,-
Fra diskusjon:
 VOKKS foreslo som et alternativ å få laget en mal som kan benyttes på alle NEE dokumenter.
 Hafslund nevnte at kjørereglene blir bruk av nyansatte og andre som trenger en innføring i
EDIEL standarden og at den fungerer bra.
Aksjon:
 SSE undersøker muligheten for å lage en profesjonell design som kan benyttes for alle Ediel
dokumenter. Punktet settes opp på neste NEE møte.
9 Sak 2013/10: Beløpsgrenser for APAM og ATAM
Diskusjon rundt beløpsgrense for ATAM og APAM:
 Er grensen på 250,- OK?
 Hvordan stiller dette seg etter innføring av AMS, når alle MP blir timeavlest?
 Bør vi ha en grense på APAM (saldooppgjør)? (var tidligere kr 150,-(?))
Fra diskusjon:
 Fortum ønsket en felles beløpsgrense for ATAM og APAM
 Hafslund nevnte at det i dagens elektronisk verden ikke bør være nødvendig med noen grense.
 Lyse nevnte at det, selv om fakturaene sendes elektronisk, så er det kostnader forbundet med
mottak (kontering etc.). Informasjon fra Lyse etter møtet:
o Prisen for en innkommende faktura hos Lyse, i rollen som kraftleverandør, er omlag
200 kroner.
o Kostnaden for fakturering av ATAM og APAN vil være kostnad for netteier,
fakturautsteder + kostnad hos kraftleverandør, fakturamottaker.
o En beløpsgrense for APAM og ATAM på 250,- kroner derfor ikke urimelig.
Aksjon:
 SSE lager et forslag til oppdatering av prosessbeskrivelsen til neste møte, basert på en felles
beløpsgrense på 150,-.
10 Sak 2013/11: Hvordan fungerer NEE?
Evaluering av ledelse, prosjektstyring, faglig innhold, fasiliteter m.m. (utsatt fra forrige møte).
Fra diskusjon:
 Fjordkraft nevnte at mandatet er bra med hensyn til krav til innhold i agendapunkter, men at
agendaene ofte ikke er bra nok:
o Innspill/nye saker sendes på e-post til Statnett v/prosjektleder, [email protected] og
må dokumenteres/beskrives ihht. følgende:
 Hvem som fremmer saken
 Hva saken gjelder
 Motivasjon for å ta den opp i NEE
 Konsekvenser
 Forslag til beslutning i NEE (vedtak, utredning eller lignende)
 Relevant dokumentasjon
SSE tar dette til etterretning og vil forsøke å ta med punktene over i framtidige agendaer
 VOKKS hadde laget en presentasjon til dette punktet for å provosere fram en diskusjon rundt
NEE sin rolle, se vedlegg.
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
7

Ole Marius stilte spørsmål om NEE møtene bør avholdes andre steder enn Oslo. Det er f.eks.
få deltagere fra Nord Norge?
Tidligere var det tradisjon å arrangere det første møtet etter sommeren hos en
systemleverandør eller en aktør utenfor Oslo, med en felles middag dagen før møtet.
Konklusjon:
 Hovedkonklusjonen er at NEE fungerer bra
 SSE vil imidlertid bli flinkere til å spesifisere grunnlaget for agendapunktene
 NEE deltagere som kan tenke seg å arrangere et NEE møte utenfor Oslo oppfordres til melde
fra
 Saken ble avsluttet
11 Sak 2012/28: Avvisingsårsaker ved anleggsovertagelse
Diskusjon rundt bruk av avvisingsårsaker ved anleggsovertagelse:
 Avvisning av en anleggsovertagelse (PRODAT/Z03-Z21) der sluttkunden allerede har avtale
med en kraftleverandør (f.eks. tegnet under overtagelse)
 Avvisning av en anleggsovertagelse mellom samboere/innen samme husstand der
nettselskapet ikke vil tillate overtakelse på grunn av gjeld, ref. §14 i Standard nettleieavtale.
Hvilken årsak skal brukes? Hva kan vi si til kraftleverandør?
 Anlegg som er stengt på grunn av manglende betaling. Hva har nettselskapene lov til å
informere kraftleverandør om i forhold til gjeld og anleggsstatus? Nettselskapet (og alle) har
taushetsplikt når det gjelder betalingsproblemer. Dette kan ikke opplyses i en avvisning.
Koder fra dagens prosessbeskrivelse:
#
E10
Avvisingsårsak
Ukjent målepunkt
E22
Målepunkt blokkert for
endring
E50
Ugyldig dato/periode
N08
Manglende skiftestand
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Beskrivelse
Benyttes dersom nettselskapet ikke finner målepunkt id i
egen database.
Avvising av PRODAT/Z08:
Benyttes dersom kraftleverandør sender ny PRODAT/Z08
uten at kansellering av forrige PRODAT/Z08 er bekreftet
eller dersom kraftleverandøren ikke er leverandør i
målepunktet.
Avvising av PRODAT/Z03:
Benyttes i følgende situasjoner:
 Dersom kraftleverandør sender ny PRODAT/Z03Z22 uten at kansellering av forrige
PRODAT/Z03-Z22 er bekreftet eller dersom
kraftleverandøren ikke er leverandør i
målepunktet.
 Dersom kraftleverandøren allerede er leverandør i
målepunktet.
Skal benyttes dersom meldingen inneholder ugyldig dato
utover at meldingen kommer for sent i henhold til
regelverk.
Benyttes ved kombinert opphør av kraftleveranse og
overføring av kraft, dersom det er et profilavregnet
målepunkt som det ikke er kommet inn en gyldig
måleravlesning på innen fristen.
Side
8
N05
Feil i fødselsdato/
organisasjonsnummer
N10
Ulovlig stoppdato
Merk at nettselskapet må selv innhenter målerstand
dersom målepunktet er fjernavlest eller er umålt og at
målerstand i særskilte tilfeller kan stipuleres når dette er
avtalt med samtlige parter.
Benyttes dersom fødselsdato eller organisasjonsnummer i
mottatt melding ikke stemmer med nettselskapets data for
målepunktet.
Skal benyttes dersom meldingen kommer for sent i
henhold til regelverk.
Kommentar fra Jan Owe, SvK:
Här står det om att avvisa en PRODAT Z03 (kundbyte). Vi skickar inte sådana PRODAT Z03 i
Sverige (antingen skickas PRODAT Z03-Z22, eller PRODAT Z03-Z23).
Men det jag tänkte kommentera var att man kunde avvisa PRODAT för ”Anlegg som er stengt på
grunn av manglende betaling”. En anläggning kan vara avstängd av olika skäl. T.ex. kan nätägaren
ha stängt av anläggningen pga något avtalsbrott mot nätägaren, då kommer den svenska nätägaren
informera leverantören i PRODAT Z04 att anläggningen är stängd. Eller så kan nätägaren ha
stängt av anläggningen på uppdrag av leverantören, då kommer nätägaren informera den nya
leverantören i PRODAT Z04 att anläggningen är öppen – dvs ny leverantör får aldrig reda på att
anläggningen har varit stängd på uppdrag av den tidigare leverantören. I Sverige avvisar vi alltså
inte PRODAT Z03 för att en anläggning är stängd, istället informerar nätägaren i PRODAT Z04
att anläggningen är stängd om nätägaren har kopplat från anläggningen med anledning av
avtalsbrott mot nätägaren. Det är då upp till leverantören att ta ställning till om man vill gå vidare
med kunden. (Fältet Installation status i CCI+Z07 används för att ange om anläggningen är stängd
eller inte.)
Konklusjon og hjemmelekse fra forrige møte:
 E22 ser ut til å kunne brukes ved avvising av anleggsovertagelser der:
o Sluttkunden allerede har avtale med en kraftleverandør (f.eks. tegnet under
overtagelse)
o Samboere innen samme husstand ikke får overta på grunn av gjeld, ref. §14 i Standard
nettleieavtale.
o Anlegg som er stengt på grunn av manglende betaling.
 En endelig konklusjon avventes imidlertid til NVE har sett på problemstillingen (neste møte).
Fra diskusjon:
 NVE har diskutert problemstillingene internt og ser ikke dette som en problemstilling der de
kan komme med en uttalelse.
 Ved en avvising av et leverandørskifte med årsak E22 bør kraftleverandøren be sluttkunden ta
direkte kontakt med nettselskapet
 Avvisingsårsak E22 benyttes for avvising av PRODAT/Z03 blant annet i følgende situasjoner
(inkludert de nye forslagene):
o Dersom kraftleverandør sender ny PRODAT/Z03-Z22 uten at kansellering av forrige
PRODAT/Z03-Z22 er bekreftet eller dersom kraftleverandøren ikke er leverandør i
målepunktet.
o Dersom kraftleverandøren allerede er leverandør i målepunktet.
o Sluttkunden allerede har avtale med en kraftleverandør (f.eks. tegnet under
overtagelse)
o Samboer eller annen bruker av anlegget ikke får overta på grunn av gjeld, ref. §14 i
Standard nettleieavtale.
o Anlegg som er stengt på grunn av manglende betaling
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
9
Aksjon:
 SSE oppdaterer prosessbeskrivelse for grunnlagsdata med følgende nye eksempler på bruk av
feilkode E22:
o Sluttkunden allerede har avtale med en kraftleverandør (f.eks. tegnet under
overtagelse)
o Annen bruker av anlegget ikke får overta på grunn av gjeld, ref. §14 i Standard
nettleieavtale
o Anlegg som er stengt på grunn av manglende betaling
 Saken anses som avsluttet
12 Sak 2012/30: Skal målepunkter være tilgjengelig for søk i NUBIX etter utflytting?
Hafslund har hatt en sak der sluttbrukeren som flytter ut melder utflytting til nettselskapet og
abonnementet opphører. Når ny abonnent i målepunktet etterhvert etablerer seg så finner ikke ny
kraftleverandør målepunkt i NUBIX, fordi den tidligere kundens abonnement er opphørt. Med andre
ord; skal målepunkter der sluttbruker har flyttet ut være tilgjengelig for søk i NUBIX?
Hjemmelekse fra forrige møte:
 NVE vil undersøke om de har noen synspunkter på om gammel kunde må fjernes fra svaret av
personvernhensyn..
Fra diskusjon:
 NVE har diskutert problemstillingene internt og ser at det er viktig at målepunktet kan søkes
opp. Imidlertid er ikke NVE kan komme med en uttalelse vedrørende «sladding» av tidligere
sluttbruker
 Dersom en ny kraftleverandør får kontrakt med ny sluttbruker i et anlegg, uten at sluttbruker
vet noe om målepunkt ID eller målernummer, kan kraftleverandøren søke i NUBIX på
gammel sluttbruker og adresse for å finne Målepunkt ID’en.
Aksjon:
 SSE undersøker med Datatilsynet om det vil være lov å vise navn på gammel sluttbruker i søk
i NUBIX der denne har flyttet ut av målepunktet.
 Avhengig av svar fra datatilsynet legges følgende inn i NUBIX manualen:
Målepunkter der sluttbruker har flyttet ut skal være tilgjengelig for søk i NUBIX, men
navn på gammel sluttbruker «trenger ikke» alternativt «skal ikke» være synlig i
svaret.
I tillegg må praktiske problemstillinger avklares, som om det er tillatt å sende tomte navnefelt
i NUBIX skjemaene.
13 Sak 2013/2: Plusskunder
Status fra NVE på hvordan måledata for plusskunder skal håndteres.
Fra diskusjon:
 NVE har skissert at de ønsker nettoavregning. Det pågår imidlertid fremdeles en diskusjon
mellom TAD og NVE, så problemstillingen er ikke endelig avklart.
 NVE ønsker å tilrettelegge for en enkel avregning av sluttbrukere med netto innmating i nettet
i noen timer i døgnet. Ved å måle produksjon og forbruk hver for seg vil det f.eks. måtte
beregnes el-avgift, forbruksavgift etc.
 Det ser ut til at de flest i dag håndterer plusskunder med brutto timeserier og at dette fungerer
greit.
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
10
Konklusjon:
 Det gjøres ikke noe mer med saken før det kommer nye retningslinjer fra NVE.
14 Sak 2013/3: Bruk av desimaler
På grunn av dårlig tid ble punktet utsatt til neste NEE møte.
15 Sak 2013/4: Felles fakturering via kraftleverandøren
Prosjektplan for NEE prosjekt for forretningsregler for viderefakturering av nettleie gjennom
kraftleverandør ble diskutert:





Organisering:
o Deltagerne i forprosjektet som utarbeidet forslaget til prosjektplanen var foreslått som
deltagere også i hovedprosjektet, dette gjelder:
 Anne Stine Hop, Hafslund/BSO
 Christian Grødum, CGI
 Eigil Tengesdal, Fjordkraft
 Jannicke Thorstenson, Enoro
 Kristin Andresen, Hafslund
 Niklas Kalvø Tessem, KS Bedrift Energi
 Ole Marius Haugene Nansdal, Statnett
 Ove Nesvik, EdiSys Consulting
 Siri Skar, Agder Energi
 Svein Kulstad, EG Norge
 Sølvi Espenæs, Fortum Distribution
 Torleif Korneliussen, Hafslund
 Trygve Kloster, Lyse
o Videre var det bedt om at forslag til endringer og nye deltagere skulle meldes før dette
NEE møte, der endelig organisering blir bestemt. Følgende, nye og bekreftede,
deltagere var innmeldt:
 Bjørn Skaret, Ustekveikja Energi (KS Bedrift Energi)
 Jan Jansrud (?), Gudbrandsdalen energi (KS Bedrift Energi)
 Kristin H. Lind, KS Bedrift Energi
 ???, Skagerak
 Ole Marius Haugene Nansdal, Statnett
 Ove Nesvik, EdiSys Consulting
 Sølvi Espenæs, Fortum Distribution AS
 Torleif Korneliussen, Hafslund
 Trygve Kloster, Lyse
 Vibeke Lund, Fjordkraft
Hafslund stiller seg positive til å ivareta prosjektlederrollen
Utover Lyse og Hafslund, som representerer både nett og kraft er det få nettselskap blant
prosjektdeltagerne.
NVE opplyste at de jobber med en rapport om hvordan kraftleverandørene kan (skal) utføre
fellesfakturering av kraft og nett, basert på et arbeid utført av NordREG.
Fjordkraft oppfordret til å forsøke å gjøre prosjektet og møtene så effektive som mulig, og
dermed se om det går an å forsere prosjektet noe
Konkusjon:
 Prosjektet vil organiseres som følger:
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
11
Prosjekteier:
Prosjektleder:
Sekretær:
Prosjektdeltagere:
Ole Marius Haugene Nansdal
Torleif Korneliussen
Ove Nesvik
Torleif Korneliussen
Trond Thorsen
Anne Stine Hop
Bjørn Skaret
Christian Grødum
Jan Jansrud (?)



SSE/NEE
Hafslund
EdiSys Consulting
Energi Norge
Skagerak
Hafslund/BSO
Utstekveikja Energi (KS Bedrift
Energi)
CGI
Gudbrandsdalen energi (KS
Bedrift Energi)
Enoro
KS Bedrift Energi
Statnett
EdiSys Consulting
Agder Energi
EG Norge
Fortum Distribution AS
Hafslund
Lyse
Fjordkraft
Jannicke Thorstenson
Kristin H. Lind
Ole Marius Haugene Nansdal
Ove Nesvik
Siri Skar
Svein Kulstad
Sølvi Espenæs
Torleif Korneliussen
Trygve Kloster
Vibeke Lund
Norsk Ediel Ekspertgruppe
Referansegruppe:
(NEE)
Løsningen må ses på som en «midlertidig løsning» som skal kunne leve fram til nye
forskrifter/retningslinjer fra NVE er tilgjengelig. Dette vil blant annet si at løsningen ikke må
være dyrere å implementer enn nødvendig.
Relevant underlag for første prosjektmøte, som forskrifter og formatspesifikasjoner, skal være
tilgjengelig for prosjektdeltagerne før prosjektmøtet
Første prosjektmøte: 8. april 2013, 09:00 – 15:00.
16 Sak 2013/12: Komponenter uten omsetning
På grunn av dårlig tid ble punktet utsatt til neste NEE møte.
17 Sak 2013/13: Søk i NUBIX med stort resultat
På grunn av dårlig tid ble punktet utsatt til neste NEE møte.
18 Gjennomgang av huskelisten, se Vedlegg B
På grunn av dårlig tid ble punktet utsatt til neste NEE møte.
19 Informasjon:
Ingen saker
20 Neste møte(r)
 Tirsdag 7. mai 2013, 09:30 – 15:00, Statnett Nydalen
21 Eventuelt
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
12
21.1 Felles Nordisk sluttbrukermarked, Ediel-prosjekt
NordREG har sendt ut et anbud for prosjektkoordinator/sekretær i et felles nordisk prosjekt for å
detaljere meldinger, prosesser og kommunikasjonsløsninger. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av året
og må derfor starte opp i løpet av våren.
NEE bør derfor starte en diskusjon på hvordan vi skal organisere norsk deltagelse i det nordiske
prosjektet.
Fra diskusjon:
 Ove presenterte et prosjektforslag fra NordREG, Se vedlagte PowerPoint presentasjon:
o Det planlegges en Nordisk prosjektgruppe med tre deltagere fra hvert av de nordiske
landene (i tillegg til prosjektleder og sekretær)
o Det forventes seks to-dagers møter i prosjektgruppen i løpet av året, men oppstart i
løpet av våren
o I tillegg planlegges det med nasjonale referansegrupper som vil diskutere og komme
med innspill til den nordiske prosjektgruppen. Referansegruppen forventes å ha fire til
fem møter fram til utgangen av 2013, med oppstart til høsten
 Det er viktig at prosjektdeltagerne i det nordiske prosjektet representerer aktuelle roller;
kraftleverandør, nettselskap, SSE, systemleverandører (?)…
 Avhengig av når oppstart i prosjekt blir vil deltagere bestemmes på neste NEE møte eller via
mail
 VOKKS ønsker en oversettelse av resultatene til norsk
Aksjon:
 De som er interessert i å delta i det Nordiske fellesprosjektet sender en mail til Ole Marius
([email protected]) med kopi til Ove ([email protected]), så snart som
mulig.
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
13
Vedlegg A
Notat fra Hafslund vedrørende bruk av desimaler m.v.
NOTAT
Til:
Fra:
Kopi til:
Dato:
Angående:
NEE
Hafslund Fakturaservice AS
17.01.12
Underlag til sak vedr. bruk av desimaler i meldingsutveksling og avregning
Jeg viser til tidligere innmeldt sak vedr. ønske om bruk av desimaler på forbruksdata i
meldingsutveksling og avregning, og sender som avtalt litt mer bakgrunn for Hafslund
Fakturaservices ønske om å ta opp dette i NEE.
Dagens innsamlingssystemer leverer i de fleste tilfeller forbruksdata med desimaler. Forskrift
nr. 301 angir at all oversending, avregning og fakturering av forbruksverdier skal skje i hele
kWh. Hos mange nettselskap håndteres overgang fra desimaler ved at desimaltallet overføres til neste times forbruk i KIS-systemet eller ved utsending av forbruksdata, slik at selve
forbruket ivaretas, dog noe forskjøvet.
Innsamling av målerstander fra profilmålte anlegg skjer i hele kWh.
I tråd med innføring av AMS vil mengden forbruk målt med desimaler øke. Det er dessuten
stilt krav til tilgjengeliggjøring av forbruksdata blant annet via display og evt. egne nettsider.
For anlegg med lite forbruk vil en grafisk framstilling kunne bli upresis og lite meningsfull
dersom desimaler ikke skal benyttes. Man kan i enkelte tilfeller måtte vise en kurve som
svinger mellom 0 og 1 kWh, og som dermed er lite informativ, ettersom det faktisk har
påløpt forbruk i den aktuelle perioden. Omfanget av slike små anlegg hvor dette vil slå sterkt
ut er relativt lite, men antall anlegg med relativt lavt forbruk vil øke i takt med utbygging av
AMS. Hafslund Fakturaservice mener derfor at bransjen vil være tjent med å innføre
desimaler i meldingsutveksling, avregning og fakturering av strømforbruk, for en mer presis
håndtering og kommunisering av forbruk.
Vi mener at 3 desimaler vil være tilstrekkelig og riktig å ta med, og ønsker at NEE behandler
denne saken med formål å anbefale dette som en forskriftsendring til NVE, med tilhørende
tilpasning av prosessbeskrivelser, kjørebok og brukerveiledninger.
Da systemleverandørene ut fra vår kjennskap har løst desimal-problematikken forskjellig, vil
en eventuell systemendring innebære tilsvarende forskjellige kostnader. Vi ønsker derfor at
systemleverandørene gir tilbakemelding på hvorvidt en endring i tråd med vårt forslag vil
medføre små, middels eller store kostnader, gjerne nærmere spesifisert overfor systemleverandørenes enkelte kunder.
Oslo, 17. januar 2013
Anne Stine L. Hop
Hafslund Fakturaservice AS
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
14
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
15
Vedlegg B
Huskeliste
# Aktivitet
1. Diskusjon rundt nye regler i forbindelse med innføring av AMS som bør legges
inn i Prosessbeskrivelsen og/eller Kjøreregler for meldingsutveksling
2. Oppdatering av Kjøreregler for meldingsutveksling
 Kjørereglene må minimum oppdateres ved oppdatering av prosessbeskrivelsen
 Det bør foretas en årlig revisjon av kjørereglene
3. Start av eget prosjekt for å følge opp forslag til endringer i forskrift 301 fra
«NEE prosjekt for gjennomgang av NVEs forskrift 301» (prosjekt ferdigstilt
høsten 2011), som ikke ble tatt til følge av NVE (finnes i vedlegg B til NEE
møtereferat fra 31. oktober 2012).
4. NEE’ AMS prosjekt er lagt på is i påvente av oppstart på Statnetts ESK prosjekt
(Effektivt Sluttbrukermarked for Kraft).
Status/Dato
Følges opp vår 2013.
Revisjon av kjørereglene bør gjøres
høsten 2013.
Vurderes på et senere
tidspunkt.
Behandles når ESK
prosjektet starter opp
igjen.
5. Endringer i Ediel-standarden:
Legges inn i Edielstandarden ved neste
 Feilkode E59, Allerede eksisterende relasjon innføres for å avvise
leverandørskifter på kunder som allerede er kunde av kraftleverandøren oppdatering.
6. Planlegging av norsk deltagelse i nordiske prosjektgruppe for detaljering av et
Behandles når
felles nordisk sluttbrukermarked er lagt på is i påvente av prosjektplan fra
prosjektplan
NordREG og NEG (Nordic Ediel Group)
foreligger.
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
16
Vedlegg C
NEE saksliste
Sak #
2012/28
Navn
Avvisingsårsaker ved
anleggsovertagelse
2012/30
Skal målepunkter være
tilgjengelig for søk i NUBIX
etter utflytting?
Kommentar
Aksjon:
 SSE oppdaterer prosessbeskrivelse for
grunnlagsdata med følgende nye eksempler på
bruk av feilkode E22:
o Sluttkunden allerede har avtale med en
kraftleverandør (f.eks. tegnet under
overtagelse)
o Annen bruker av anlegget ikke får overta
på grunn av gjeld, ref. §14 i Standard
nettleieavtale
o Anlegg som er stengt på grunn av
manglende betaling
Aksjon:
 SSE undersøker med Datatilsynet om det vil være
lov å vise navn på gammel sluttbruker i søk i
NUBIX der denne har flyttet ut av målepunktet.
 Avhengig av svar fra datatilsynet legges følgende
inn i NUBIX manualen:
Status
Avsluttet
Pågående
Målepunkter der sluttbruker har flyttet ut skal
være tilgjengelig for søk i NUBIX, men navn
på gammel sluttbruker «trenger ikke»
alternativt «skal ikke» være synlig i svaret.
2013/2
Plusskunder
2013/3
Bruk av desimaler
2013/4
Felles fakturering via
kraftleverandøren
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
I tillegg må praktiske problemstillinger avklares,
som om det er tillatt å sende tomte navnefelt i
NUBIX skjemaene.
Tilbakemelding til NVE:
 Det er ønskelig å benytte to tidsserier i meldingsutvekslingen, det vil si egne tidsserier for forbruk
og produksjon. Avregningen kan uansett beregnes
som netto- eller bruttoavregning, det vil si at
dersom nettoavregning velges trekkes
produsentens eget forbruk fra på produksjonen og
produsenten får betalt (eller må betale) for netto
innmating. Alternativt kan produksjon og forbruk
sendes til ulike kraftleverandører. Det viktige er å
ha ulike tidsserier for produksjon og forbruk.
 Det er ønskelig å vurdere alternativer til at
nettselskapene har kjøpsplikt for innmatingen.
Konklusjon:
 Det gjøres ikke noe mer med saken før det
kommer nye retningslinjer fra NVE.
Aksjoner:
 Alle vurderer til nest møte om NEE skal sende en
forespørsel til NVE om å endre forskrift 301 slik at
måleverdier sendes med (to eller flere) desimaler.
 Alle undersøker kostnader med sine
systemleverandører
 Er det enklere å koble endringen til innføring av
AMS?
NEE prosjekt for felles fakturering via kraftleverandøren starter opp 8. april 2013
Side
Avsluttet
Utsatt
Pågående
17
Sak #
2013/5
2013/6
2013/7
2013/8
2013/9
2013/10
Navn
1462-meldingen/ JIP
Oppdatering av navneopplysninger fra leverandør
til nettselskap
Dager og virkedager
Z03 meldinger med feil
Oppgradering av layout for
Ediel dokumenter
Beløpsgrenser for APAM og
ATAM
Kommentar
 Kan det kreves at 1462 (JIP) sendes for et helt år
tilbake i tid første gang man skal sende denne
meldingen i tilknytning til at en leverandør får
leveranse i et «nytt» nettområde?
 Kan man eventuelt som alternativ vurdere en felles
JIP pr. prisområde?
Aksjon:
 Systemleverandørene bes om å finne ut om det er
problematisk å generere JIP for siste år (siste 12
måneder) på forespørsel.
Kan vi gjøre noe med datakvaliteten i forbindelse med
oppdatering av navneopplysninger fra leverandør til
nettselskap?
Konklusjon:
 Det ses ikke som en oppgave for NEE å bestemme
hvordan nettslakpene skal forholde seg til
navneendring som meddeles i PRODAT/Z09 (eller
andre PRODAT meldinger).
 Punktet anses som avsluttet.
Det er en «miks av dager og virkedager» i Ediel
prosessbeskrivelse og de nye kjørereglene. Bør vi
korrigere prosessbeskrivelsen og/eller kjørereglene?
Konklusjon:
 SSE retter 10 virkedager i kjørereglene til 15
dager, slik at Edie-standarden er konsistent.
Diskusjon rundt leverandørskifter og anleggsovertakelser som er sendt til feil nett.
Konklusjon:
 Nettselskapene anbefales å legge inn en sperre i
KIS der Z03 meldinger med postnummer i
anleggsadressen som ikke finnes i nettområde blir
automatisk avvist.
Er det ønskelig med en mer profesjonell layout på
Kjøreregler for meldingsutveksling og eventuelt andre
Ediel dokumenter?
Aksjon:
 SSE undersøker muligheten for å lage en
profesjonell design som kan benyttes for alle Ediel
dokumenter. Punktet settes opp på neste NEE
møte.
Diskusjon rundt beløpsgrense for ATAM og APAM
Status
Pågående
Avsluttet
Avsluttet
Avsluttet
Pågående
Pågående
Aksjon:
 SSE lager et forslag til oppdatering av
prosessbeskrivelsen til neste møte, basert på en
felles beløpsgrense på 150,-.
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
18
Sak #
2013/11
Navn
Hvordan fungerer NEE?
2013/12
Komponenter uten
omsetning
2013/13
Søk i NUBIX med stort
resultat
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Kommentar
Evaluering av ledelse, prosjektstyring, faglig innhold,
fasiliteter m.m.
Konklusjon:
 Hovedkonklusjonen er at NEE fungerer bra
 SSE vil imidlertid bli flinkere til å spesifisere
grunnlaget for agendapunktene
 NEE deltagere som kan tenke seg å arrangere et
NEE møte utenfor Oslo oppfordres til melde fra
Avklaring hvorvidt det skal foreligge en aktiv
komponentkode i Balanseavregningen hos Statnett før
meldingsutveksling (PRODAT) mellom
kraftleverandør og nettselskap kan skje
SSE ønsker synspunkter fra systemleverandørene på
hvordan antall anlegg kan økes i svar fra nettselskapene
Side
Status
Avsluttet
Utsatt
Utsatt
19
Vedlegg D
Medlemmer av Norsk Ediel Ekspertgruppe
Alexander Gustavsen
Anders Moborn
Anette Aslaksrud
Bergen Energi
Rejlers Energitjänster AB
TietoEnator
Anita Løyning
Agder Energi
Anne Stine Hop
Bård Skogstrand
Christian Hoang Huy Le
Dag Voldsund
Eigil Tengesdal
Finn Arne Gravdehaug
Frode Gjerde
Geir Davidsen
Gideon Ovadya
Gunnar Løkkebø
Helga Kleppe
Hege Bøhler
Heidi Lilleby
Helena Mellison
Henning Leere
Ivar Hole
John Olav Johansen
Karl Magnus Ellingard
Kirsten Løngaa
Kris Lindøe
Kristin H. Lind
Leif Morland
May Britt Holsen Laugen
Mona-Irén T. Jensen
Morten Lehmann
Nils Harald Staff
Nina Ishaug Halvorsen
Olav Bråtane
Ole Haugen
Ole Marius Haugene Nansdal
Ove Myklebust
Ove Nesvik
Per Arne Hoggen
Per Breistein
Per-Herman Puck
Per Gunnar Rækken
Roy Martin Nilsen
Sissel Hansen
Steinar S Arff
Sten-Åge Olsen
Stian Henriksen
Svein A. Kulstad
Terje Mortveit
Tor B. Heiberg
Torill Høyvik
Torleif Korneliussen
Trond Bjergli
Trygve Kloster
Øystein Solberg
Øivind Husby
Hafslund Fakturaservice
Bergen Energi
Statnett
Mo Industripark
Fjordkraft
Istad Kraft
Elis
Logica
BKK Nett
VOKKS Nett AS
Fjordkraft AS
Hafslund Fakturaservice
Hafslund Hedgning
NVE
Statkraft
EG Utillity
Troms Kraft Handel AS
NVE
Communicate
Bergen Energi
KS Bedrift Energi
Sysco
Elis
Gudbrandsdal Energi
Fortum Distribution AS
Stange Energi
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Skagerak nett
Skagerak Nett AS
Energi Norge
Statnett (prosjektleder)
Elis
EdiSys
Statoil
Statkraft
Navita
Maik
Client Computing Utility
Troms Kraft Handel AS
Skagerak nett
Maik
NVE
EG Utillity
CGI (tidligere Logica)
Statnett (prosjektleder)
Logica
Hafslund Fakturaservice
TietoEnator
Lyse Energi AS
TietoEnator
Powel
Side
20
Dersom du ønsker å endre status fra møtedeltaker til bare stå på e-post listen for informasjon, så send
beskjed til [email protected]
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Side
21
Vedlegg E
Personer som får tilsendt møteinnkalling og referater til informasjon.
Personene under får tilsendt møteinnkalling og referater for å holde seg orientert om hva som
diskuteres på møtene. På den måten kan alle gi innspill til møtedeltakerne eller [email protected] på
forhånd, dersom det er ønskelig. Agenda og referat er også tilgjengelig på www.edisys.no/ediel, under
Norsk Ediel Ekspertgruppe.
Dersom du ønsker å endre status fra å stå på e-post listen for informasjon til å bli møtedeltaker, så send
beskjed til Ole Marius Haugene Nansdal ([email protected]).
Agathe Børhaug
Anette Huke
Anne Cathrine Petersen
Anne Sagstuen Nysæther
Arne Gran
Arnstein Flaskerud
Asbjørn Høivik
Aud Sandsengen
Bente Kristin Aae
Christian Odgaard
Dyre Martin S. Gulbrandsen
Eilif Amundsen
Eivind Wingsternæs
Ellen Mary Andreassen
Geir Holm
Geir Tore Sæterstøen
Haldis Skagemo
Hallvard Penzen
Hans Oscar Meyer Hansen
Hege Garnes
Helge Grimstad
Håkon Bragge
Ingeborg Cecilie Morken
Ingrid Christie
Ingrid Frisli
Ingvar Brohaug
Jan Are Ulvåen
Jan Kopperud
Jan Owe
Janette Bjorøy
Jeanne K. Tjomsland
Johanna Nilsson
Jon Fredrik Fikse
Jon-Egil Nordvik
Jon-Ivar Straume
Jon-Øistein Schade
Karianne Asphaug
Kirsten Helling
Kjetil Urne
Knut Vala
Kristine Wormdal
Laila Lydersen
Line Johansen
Liv Inger Sandvik
Mona Hagen
Mona Tunestveit Skår
Nils Eggen
Niklas Kalvø Tessem
Nils Erik Pettersen
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Fjordkraft
Bergen Energi
EdiSys
Eidsiva Energi
Statkraft
Fjordkraft
Lyse
Eidsiva Energi
NEAS
Energinet.dk
Bane Energi
Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN)
Client Computing Utility
BKK
Logica
Statnett
Lyse AS
Statoil
BKK
BKK
Compello
Fjordkraft
Statnett
Eidsiva Energi AS
Nord-Østerdal Kraftlag AL
Tietoenator
GS1 Norway
Svenska Kraftnät
Fjordkraft
Fjordkraft
Fjordkraft
Fikse.net
Statnett
Tieto
Tietoenator
Bergen Energi
Hallingkraft
EB
GS1 Norway
Fjordkraft
NorgesEnergi AS
Hurum Energiverk
Agder energi
Gudbrandsdal Energi
BKK Nett AS
Powel
KS Bedrift Energi
ECmatch
Side
22
Odd Refsdal
Olav Stumo
Ole-Johny Løvlid
Ole-Petter Remman
Ole Jacob Høyland
Ole Kristian Hilstad
Oscar Ludwigs
Paul Ferguson
Per Jarle Paulsen
Per-Olav Pettersen
Pål Ole Størvold
Roald Karlsen
Rolf Varpe
Rune Faaberg
Sergey Ivanov
Sindre Hanssen
Solveig Kolstad
Solveig Larsen
Stina Christoffersen
Svein Eriksen
Svein Olav Olden
Szymon Andruchow
Sølvi Lagmannsås
Thomas Nordli
Thor Erik Skrøder
Tonje Heggdal Bårdli
Tor Åge Halvorsen
Trond Faksmo
Trond Skreivang
Ulf Møller
Vibeke Lund
Åge Snerting
Åse Marit H. Jørgensen
Norsk Ediel Ekspertgruppe - NEE
Gudbrandsdal Energi
Logica
Statkraft
e-Vita AS
Statnett
EG Utilty
Svenska Kraftnät (SE)
Fortum
Elis
Kongsberg Norcontrol IT
Hydro Energi
Hafslund Fakturaservice
Fjordkraft
Elis
EG Utillity
Bodø Energi
Eidsiva energi
Elis
BKK
KS Bedrift Energi
EG Utillity
Statnett
Lærdal Energi
Fjordkraft
Communicate
Powel
Nord Pool
Helgelandskraft
Hafslund Fakturaservice
Econ
Fjordkraft
Powel
Statkraft
Side
23