Transcript GK3 2012

GK3 2012
BOLIG FOR
ALLE ARK+IDE
BOLIG FOR ALLE
En felles workshop for arkitektur- og designstudenter
Kursansvarlig: Tom Vavik, Bente Kleven
I n n le d n i n g
Ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) ble det høsten 2012 gjennomført en 5
ukers workshop for arkitektstudentene og designstudentene i 3. semester. Temaet var
BOLIG FOR ALLE og samarbeidet ble muliggjort etter en søknad og mottak av økonomisk
støtte fra UNIVERSELL.
De totalt 80 studenter ble delt inn i 15 grupper sammensatt av studenter fra de to
studieretningene design og arkitektur.
Hver av gruppene fikk i oppgave å utvikle et program og prosjekt for en bolig som del av
et anlegg med flere boenheter. Studentene skulle tilegne seg kunnskap i å dimensjonere
romsoner for ulike funksjoner og innredning samt studere hvordan disse samvirker.
I tillegg skulle hver studentgruppe studere og fordype seg i hvert sitt spesialtema relatert
til oppgaven, se nedenfor. Som oppsummering av workshopen ble gruppenes ulike
boligløsninger og fordypningstema presenteres i plenum for alle studenter og lærere.
15 arkitekturmodeller i skala 1:20 av planløsningen og et utvalg av den digitale
presentasjonen ble printet ut i stort format og stilt ut etter sluttgjennomgangen.
Utstillingen var tilgjengelig i to uker.
Be sk r i v e ls e av st uden t en es opp gaver
Fra introduksjon og beskrivelse av studentenes oppgaver har vi tatt med følgende tekst:
«All utvikling og prosjektering av boliger som skal omsøkes offentlig for påfølgende
gjennomføring (bygging) må følge gjeldende lover og forskrifter. De prosjekterende
(arkitekter, designere, tekniske rådgivere) får derfor et betydelig ansvar for å kvalitetssikre de
aktuelle prosjektene på vegne av sine oppdragsgivere.»
Foruten å være en del av en sosial kontekst, vil en boenhet være en fysisk ramme for å
skape et hjem. De fleste boliger må derfor planlegges slik at de kan passe for barn, ungdom,
voksne, eldre i ulike sosiale konstellasjoner og med ulike funksjonsnedsettelser.
På grunn av at både tomte- og byggekostnadene for boliger stadig øker, skal
studentgruppene gjennom arbeid i workshop søke å komme frem til smarte og
arealeffektive løsninger som beviser at den aktuelle boenheten kan fungere for ulike
brukssituasjoner til ulik tid på et begrenset antall kvadratmeter.
Hver av de 15 studentgruppene skal utvikle 3 boenheter/leiligheter lokalisert rundt en
felles kommunikasjonsone som tenkes som en etasjeløsning i et bolighus med 6 etasjer.
Boenhetene skal utvikles innenfor gitte ytre begrensninger. Hver boenhet har to yttervegger
hvor det kan tas inn dagslys/etableres vinduer og uteplass/balkong som kan krage max 1.5m
ut fra fasade.
Oppbevare og tilberede mat, spise, arbeide, se på TV, vaske klær, dusje, toalettbesøk,
lagre klær,- utstyr,- bøker osv, er funksjoner som tidlig i gruppearbeidet skal utforskes og
konkretiseres i forhold til et minimum av plassbehov og med eksempler på nødvendig faste
innredningselementer, og muligheter for flyttbare møbler/elementer osv.
Studier av dagslysinnlipp, nødvendig kunstig belysning og akustiske forhold er også en del
av oppgaven.
Privat uteplass skal utformes som en viktig del av boligen.
Løsningene som presenteres må kunne dokumenteres i forhold til gjeldende tekniske
forskrifter. Forskriftene angir preaksepterte løsninger på ulike tema, men åpner for
alternative løsninger dersom funksjonaliteten kan dokumenteres i forhold til gjeldene
spesifiserte funksjonskrav. Det oppfordres til å utfordre gjeldende preaksepterte løsninger.
SPES I ALTE MA
Spesialtema vil generelt gjelde alle gruppene, men hver gruppe får spesialansvar for å utforske og dokumentere et tema.
1.Heis (mot felles adkomstsone). Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere
ulike , men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
2.Trapp (mot felles adkomstsone). Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere
ulike , men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
3.Felles inngangsparti Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men
gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
4.Utforming av felles kommunikasjonsoner og skilting
5.Generelle krav til rom og annet oppholdsareal Definere og vurdere forskriftskrav og anbefalinger
6.Dagslysåpninger i yttervegg med vinduer og vindusdører Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere
preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
7.Kjøkkensone med innredningselementer Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger,
studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
8.Bad og toalett Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike, men gode
eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
9.Fleksibel bruk av romsoner Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike,
men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
10.Bod og oppbevaringsplass Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike,
men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
11.Innvendige dører Vurdere og definere funksjonskrav til dører og håndtak, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger,
studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
12.Kunstig belysning Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike , men
gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
13.Balkong og terrasse Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere ulike , men
gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
14.Felles avfallsystem og kildesortering Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger,
studere ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
15.Styrings- og betjeningspanel Vurdere og definere funksjonskrav, forskriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere
ulike, men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete egne løsninger.
Det vil i løpet av prosessen legges til rette for at noen av spesialtemaene kan utforskes i fullskala målestokk. Denne del av
prosessen skal dokumenteres med foto og tekst som en del av det endelige presentasjonsmaterialet.
Det vil bli utviklet en felles digital mal som grunnlag for en enhetlig presentasjon av de 15 prosjektene med de ulike spesialtema.
Dette gjør det mulig på en enkel måte og sammenstille materialet i etterkant til en felles rapport.
FRE M DRI F T
14. august - 12. september
• Introduksjon til workshop 14.august kl 13-15 i SA
• Det vil være felles forelesninger hver mandag og korrektur på salen hver torsdag.
• Felles delgjennomgang av skissemateriale med obligatorisk oppmøte hele tirsdag 28. og onsdag 29.august
• Digital innlevering på Moodle senest lørdag 8. september kl 1600
• Montering av utstillingsplansjer og modeller på sal 4 ferdigstilles før mandag 10. september
• Presentasjon og gjennomgang av studentprosjekter med kritikk: mandag, tirsdag og onsdag 10.-12. september
• Åpning av utstilling på sal4 onsdag 12. september kl. 1200 «
KRED I TER I NG
Jonas Berglund Aalberg, Samra Avdagic, Maria Berg-Leirvåg, Martin Marvelous Boldvik, Katrine Augdal Botnen,
Marthe Marie Christensen, Ola Nicolai Claussen, Runar Dahlsengen, Malin Engvall, Stine Sofie Fevang, Ingrid Johanna Fløgstad,
Peik Elias Greaker, Sigve Knutson, Idunn Bruvik Lie, Cecilie Gulestøl Liset, Kamilla Nave Maaseide, Ida Elise Nystad Marrable,
Anita Nilsen, Sigrid Zeiner Petersen, Caroline Myre Strømme, Line Marie Moen Syversen, Kosha Joian Ahmadi, Anna Gran Berild,
Graham Bennet, Petra Katinka Brekke, Karen Maria Eiken, Astrid Fadnes, Cathrine Finnema, Jon Fjellstad, Carl Fredrik Foss,
Simon Indrehus Furuli, Kathrine Atterås Galtung, Nina Helene Gjersøe, Edvard Mattias Glazebrook, Jan Kazimierz Godzimirski,
Camilla Gormsen, Pia Cathrin Habostad, Vegard Thilo Halleland, Caroline L Hannisdal, Sarah Rønning Hansen, Ragnhild Havåg,
Håvard Heggenhougen, Thea Helle, Sigurd Aune Hellem, Brit Kristin Heltne, Aurora Andersen Hilde, Ola Wilthil Høgmoen,
Morten Jakobsen, Adis Jakupovic, Thea Andrea Jetmundsen, Anne Alexandra Jørgensen, Guro Langemyhr,
Pål Andreas Løyning, Ivana Mijic, Ida Helene Holm Mjelde, Malen Sønvisen Moe, Eva Bakke Negård, Lars Holden Nicolaysen,
Une Tangen Rekstad, Julia Roditeleva, Anja Lauvli Schley, Michelle Schneider, Kristoffer Sekkelsten, Amanda Helene Solberg,
Åsmund Amandus Steinsholm, Roger Stemsrudhagen, Cecilie Schjetlein Sundt, Kaia Opstad Sæbø, Robert Sømod,
Johan By Sørheim, Ida Mohn Werner, Jegor Zhdanov, Mads Øiern, Vidar Ådnanes, Maria Årthun.
Kursansvarlig Tom Vavik og Bente Kleven
Bolig For Alle
5
01 INNGANGSPARTI . . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................
02 TRAPP.. . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................
03HEI S . . . . . . . . . . . .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................
0 4 KOMMUN I KAS JON OG SK ILTING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................
0 5 GENERELLE KRAV TIL RO M OG ANNET OPP H OLDSAREAL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................
0 6 DAGSLY SÅ PN INGER I YTTERVEGG MED V INDUER OG V INDUSD Ø RER. . . ........................
07 KJØ KKENSONE MED INNREDNINGSELE MENTER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................
0 8 BAD OG TOALETT....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................
0 9 FLEKS I BEL BRUK AV RO MSONER. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................
10BOD OG OPP BEVARINGSPLASS. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................
11 INNVENDI GE DØRER.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................
12 KUNST I G BELYSNING.. ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................
13BALKONG OG TERRASSE.. .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................
14 FELLES AVFALLSYSTEM OG KILDESORTERING. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .......................
15 ST YRI NGS - OG BETJEN INGSPANEL. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................
6
Innholdsfortegnelse
INNHOLDSFORTEGNELSE
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 0 8
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .... 2 2
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 34
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 4 6
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 6 0
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 74
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .... 92
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .... 1 0 8
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 1 1 6
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 1 4 2
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 1 4 8
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 1 5 8
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .... 1 70
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 1 80
.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... 1 9 8
Bolig For Alle
7
GRUPPE 01/15
INNGANGSPARTI
Jo h an By Sørheim / C eci l ie Liset / Jon Fjellstad /
Ma rt i n M a rv elo us Bo l dv ik / Malén Sø nvisen Moe /
Nin a H e l e n e Gjer søe
8
Gruppe 01
Fordypningstema; universelt utformet inngangsparti. Under følger krav til løsning,
eksempler på eksisterende løsninger, og forslag til nye.
I NNGANGSPART I
Med inngangsparti menes byggets adkomstområde fra terreng til og med hovedinngangsdør.
Inngangsparti er altså, hovedinngangsdør, overbygg og innretninger som bygges i tilknytning
til døra.
KRAV: B ELY SNING
-Skal være synlig i forhold til omliggende flater.
-Belysningsstyrke skal tilpasses material og fargebruk.
-Unngå refleksjon og blend
VI SUELT OG TAKTILT OPP M ERKSOMHETSFELT
- 1,5m X 1,5m pluss eventuell slagradius.
- Skal være synlig som et avgrenset felt. Til orienteringshjelp for blinde og svaksynte.
- Materialet skal være i kontrast til underlaget og skal kunne føles med føtter eller
mobilitetsstokk. For eksempel en nedfelt avskrapingsrist med annen struktur, i kontrast til
øvrige materialer.
RULLESTOL KRAV
-Døråpner (automatisk) skal være tilgjengelig, ikke framfor dørens slagradius.
- minimum avstand fra hjørne 0,5 m.
- Høyde fra gulv 0,8-1,1 m
-Ringeklokke, nøkkel, åpne/lukke må være i tilgjengelig rekkevidde fra rullestol.
I NNGANGEN
-skal være synlig hele døgnet.
-skal ha fri høyde på minimum 2,25 m.
-Utstikkende elementer unngås.
- Om det er flere likeverdige innganger, gjelder samme krav for alle.
Skisse som viser krav for rullestol.
Bolig For Alle
Illustrasjon av forslag til
inngangsparti med veksthus.
Skisse av foreslått inngangsparti.
9
P os i t i v e ko n sekven ser
- Materielet er i kontrast til fasaden, noe som gjør det lettere for synshemmede å orientere
seg frem.
- Inngangen er trukket inn i fasaden.
- Endring i underlaget fra tilkomst til inngangsparti.
- Tilgjengelig betjeningspanel.
- Orienteringsunderlaget framfor døren er både taktilt og visuelt; jevnt, stabilt og sklisikkert.
- God belysning.
- Unngår trappetrinn og nivåforskjeller.
- Plass til manøvrering av rullestol
N e g at i v e kon sekven ser
- Glasset er kun markert utenfor normal synsvinkel, noe som kan føre til forveksling med
åpne dører hos synshemmede.
- Om dørene har slagradius utover, vil betjeningspanelet være plassert innenfor denne
slagradiusen.
Inspirasjonsbilde av inngangsparti.
10
Inspirasjonsbilde av inngangsparti som
kjører den “grønne linjen”.
Gruppe 01
P os i t i v e kon sekv en ser
-
Belysning som leder en inn mot døren, både nede på bakkeplan og oppe langs veggen.
God takhøyde under overbygget
Visuelt tiltrekkende.
I kontrast til resterende omgivelser.
N e g at i v e ko n sekv en ser
-
Mangler orienteringsfelt, verken taktilt eller visuelt.
Både døren, og veggen døren står på, er i samme materiale, glass.
Glasset er ikke markert.
Inngangen er ikke sentrert i forhold til bygget.
Illustrasjonsbilde av inngangsparti
som drøftes ovenfor.
The Open Box House Entrance
Architecture Design
UT I F RA DRØ F TINGENE Ø NSKER VI
-Å bygge ut et glassmontèr med planter i, opp langs fasaden for å oppnå en kontrast til
resten av fasaden. Det vil være med på å gjøre det lett å lokalisere inngangen også fra
avstand. I tillegg vil beboerne og besøkende nyte godt av grønne omgivelser. I kulturell
kontekst ønsker vi at beboerne skal kunne være stolte av inngangen sin, den vil skille seg
ut og være lett å huske for besøkende. Duften fra beplantingen kan virke som en indeks for
synshemmede og blinde på at de har kommet hjem.
- Vi har designet et betjeningspanel som vil være lett tilgjengelig og godt opplyst. Dette vil
ha funksjoner som ringeklokke, automatisk døråpner, lesing av nøkkelbrikke og høyttaler.
- Foran døren vil det være et orienteringsunderlag som er taktilt og visuelt. Lysstriper på
bakkeplan vil lede en mot betjeningspanelet og døren.
- Hele inngangspartiet er trinnfritt og uten terskler.
Materialet på døren vil skille seg fra materialet på veggen den står mot.
Bolig For Alle
11
P ost kass e .
Postkassestativet er designet for å være mest mulig arealeffektivt. Stativet består av en
sylindrisk form som er delt inn i tre like deler i høyden, og videre i seks postkasser pr. høydedel.
Postkassestativet kan roteres 360 grader og heves og senkes til ønsket høyde.Postkassestativet
tilfredsstiller Postens krav til størrelser på postkasser.
Skisse av postkasse tegnet i SolidWorks.
Plantegning over postkassene.
Be tj e n i n g s pan el .
Betjeningspanelet inneholder nummererte ringe- klokker, høytaler, og nøkkelavleser. Dette
betjeningspanelet vil stå utenfor slagradiusen til inngangsdøren. Selve stolpen er 1,3 m høy,
betjeningspanelet er plassert mellom 0,8m og 1,1 m, slik at kravene for universell utforming er
innfridd. Selve stolpen er laget i kobber med lys øverst og nederst. Knappene er også belyst,
og det er materialforskjeller mellom de ulike funksjonene.
Tegning som viser mål på betjeningspanel
12
Solidworks rendering av betjeningspanel
Gruppe 01
BOLIGLØSNING
3D rendering av bygget
Boligen er prosjektert med tanke på at hvem som helst skal kunne bo i den. I
prosjektbeskrivelsen ble det oppgitt at det var beregnet 15kvm per person, altså at skal
det tilrettelegges for to personer i leiligheten som er på 30kvm, tre personer i leiligheter
på 45kvm og fire personer i leiligheten på 60kvm. Alternative samboermuligheter er noe
vi har ønsket å ta tak i, samtidig som vi vil gi rom for mer tradisjonelle samboerskap. I vår
besvarelse har vi prøvd å legge til rette for at beboerne ikke nødvendigvis behøver å være i
par, men at det f.eks. kan bo fire venner sammen. Dette har gjort planløsningene løsere, og
tanken er at de skal kunne stokkes om etter beboernes ønsker. Samtidig har vi hatt fokus
på universell utforming og vi har hatt et ønske om å skape en bolig som appellerer til flere
spekter av våre sanser. Når det kommer til fasade har vi valgt å trekke balkonger rundt hele
bygget og benytte horisontale trepaneler som fasademateriale. Dette for å skape kontrast
mellom det horisontale og det vertikale, som kommer fram med glassmonteret. Vinduene
er plassert med tanke på innvendige funksjoner framfor den ytre symmetri, noe som gir et
mer tilfeldig uttrykk. Glassmaterialet gir en fin kontrast til trepanelet, betongdekkene og
beplantningen som fremvises i glassmonteret.Vi har også lagt vekt på at det skal være plass
til å plassere flyttbare uteboder på balkongene. Disse er tenkt 1,4x1,4m store, men er ikke
tegnet inn i dette dokumentet. Når “Bolig for alle” skulle prosjekteres, har vi ikke bare satt
oss inn i fordypningstemaet inngangsparti, men også det mer generelle som må til for å
utfordre preaksepterte løsninger.
Bolig For Alle
13
RESEARCHTUR TIL IKEA.
én blind, én døv, én i rullestol, én med krykker og
deres gode hjelpere.
-Hva om du er blind?
-Hva kjenner du da?
ØNSKER ETTER TUREN
Gruppe 1 på IKEA
14
-mer gulvplass
-uttrekkbare benker/arbeidbenker
-skuffer er lettere enn skap
-180 cm er maks høyde å rekke opp til fra rullestol
-smale vasker på bad gjør at man kommer lettere til
-til motsetning fra rullestolbrukeres ønsker blinde
mindre plass; lettere tilgjengelig om nærmere
-kjøkkenøy passer for både blinde og rullestolbrukere
-om en er døv er det essensiellt med andre
kommunikasjonsmuligheter ; tavler, bilder og
lignende.
Gruppe 01
Plan 1 etasje (1:200)
FØ RSTE ETAS J E
Første etasje består av inngangsparti, fellesvaskeri, en leilighet på 45kvm, og en leilighet på
60 kvm. Vi har valgt å fjerne den minste leiligheten for å få et større areal til fellesområdet
ved inngangen. Dette ga oss og muligheten til å lage et fellesvaskeri i oppgangen, noe
beboerene vil nyte godt av da det er forholdsvis små bad i leilighetene. Leiligheten på 45
kvm er snudd om, og omregnet for å få best mulig utnyttelse av arealet i fellesområdet. I
første etasje har vi lagt opp til at beboerene i leilighetene skal ha mulighet til å ha avskilte
soner samtidig som fellesskapet er ivaretatt. Leiligheten på 45kvm er den av våre leiligheter
som har mest satt løsning. Her har fokuset vært å tilfredstille krav til universell utforming, i
sær med tanke på soverom. Denne leiligheten står i kontrast til våre andre forslag, som er
mer “fleksible”. Dette for at vi ønker å vise at begge deler er mulig innenfor gitt areal.
Plan 2 etasje (1:200)
ANDRE ETAS J E
Andre etasje består av tre leiligheter på henholdsvis 30, 45 og 60kvm, samt en felles
kommunikasjonssone. I andre etasje har vi valgt å gå for åpne løsninger, slik at beboerene
selv kan velge hvordan de foretrekker å dele inn rommene. I leiligheten på 45kvm har vi gått
så langt som å ikke ha noen adskillende vegger i det hele tatt, foruten inn til badet. De
faste installasjonene blir i dette tilfellet som en boks i et åpent rom. Vi ønsker å vise at dette
også er en mulighet. I leiligheten på 60kvm har oppbevaring vært et fokus.
Bolig For Alle
15
I NNGANGSPART I OG F ELLESAREAL I FØRSTE ETAS JE.
I inngangspartiet har vi valgt å trekke naturen inn i bygget. Glassbygget som går over
inngangen føres videre inn i gangen og står som et veksthus beboerne kan plante i. I
forbindelse med veksthuset vil det være en sittegruppe. Videre vil det være et fellesvaskeri
som står som et lite hus i oppgangen. Et sylinderformet postkassestativ, som kan roteres
og heves/senkes etter behov, er plassert ved heisen. På veggen ved heisen henger det
en oppslagstavle der beboerne kan skrive beskjeder. Heisen ligger på motsatt side av
inngangsdøren. Det er plassert nødutgang ved siden av heisen. Hele inngangspartiet er
trinnfritt og universelt utformet. Materialene som er benyttet i inngangen er liggende
trepanel som er patinert. Vaskerommet har stående, hvitt trepanel, gulvet er i skiferheller og
detaljerer i kobber. Vi ønsker å berike opplevelsen med beplanting.
Inngangsparti, gang (1:100)
Materialprøver
16
Stemnings renderinger av detaljer
Gruppe 01
LEI L I G H ET PÅ 45 KV M , 3 PERSONER, 1 ETAS JE.
I leiligheten på 45kvm er det lagt opp til at det kan bo et par med ett barn. Her har vi lagt
vekt på å ha tilfredsstillende soverom. Leiligheten består av; 2 soverom, hvorav ett med
mulighet for dobbelseng, samtidig som det tilfredsstiller krav til universell utforming.
Universelt utformet bad med toalett, dusj og vask. I denne leiligheten blir smygene benyttet
som sitteplass både i gang og i stue. På soverommene er vinduene plassert i vanlig
bordhøyde (730mm) slik at smygene her blir utnyttet til arbeidsplasser. Mellom kjøkkenbenk
og skapene over er det skyve vinduer i hele bredden. Utenfor vinduet er det planlagt å plante
urter, noe beboerne kan nyte godt av til daglig.
Snitt
Plan, Leilighet 45 kvm , 1 etage (1:100)
Stemnings renderinger av detaljer
Bolig For Alle
Materialprøver
17
LEI L I G H ET PÅ 60 KV M, 4 PERSONER, 1 ETASJE.
I leiligheten på 60kvm er planløsningen mer åpen. Her kan det bo fire single, så vel som to
par. Det sentrale i denne leiligheten er biopeisen. Skyvedørløsningen gjør at peisen deles av
slik at en del av peisen vil vises inne på rommene når døren er lukket. Skyvedørene i frostet
glass gjør denne leiligheten fleksibel i avdelingen av rommene. Glasset muliggjør lysinnslipp
selv
når dørene er lukket. Disse skyvedørene har hver sine fargefelt, plassert i ulike høyder, for å
skape spenning og stemning i rommene. På kjøkkenet har vi plassert en mobil benk som kan
benyttes som arbeidsbord, så vel som spisebord. Denne benken har justerbar høydefunksjon.
Plan, 60 kvm, 1 etasje (1:100)
Materialprøver
18
Stemnings renderinger av detaljer
Gruppe 01
LEI L I G H ET PÅ 3 0 KV M, 2 PERSONER, 2 ETAS JE.
I denne leiligheten er det er lagt mest vekt på samspillet mellom to sovealkover. Mellom
sengene er det plassert et bord som kan fungere som spisebord, arbeidsbord etc. Over
bordet er det skyvevegger som kan åpnes og lukkes etter ønske og behov for privatliv
eller fellesskap. På enden av hver seng er det en vegg på 50 cm, noe som skiller sengen fra
resten av rommet, men samtidig fremstår som en åpen løsning. Videre er det skyvevegger
som muliggjør adskillelse fra resten av rommet. Kjøkkenet består av benker med overskap
og skyve- vinduer imellom. Her kan beboerene plante for eksempel urter som kan nås fra
kjøkkenbenken, slik som i leiligheten på 45kvm i første etasje.
Plan, 30 kvm, 2. etasje (1:100)
Stemnings renderinger av detaljer
Bolig For Alle
Materialprøver
19
LEI L I G H ET PÅ 45 KV M, 3 PERSONER, 2 ETAS JE.
Leiligheten deles inn i to romsoner. Disse skilles av med et bad og en gjennomgangsportal.
Når portalen lukkes kan det være stille i det ene rommet og støy i det andre. Inngangsdøren,
portalen og balkongdøren ligger på samme akse i rommets lengderetning. Hele
lengderetningen mot syd-øst er uten vinduer og benyttes til oppbevaring. Kjøkkenet er
lagt til inngangsrommet og det sydvendte rommet er mest åpent. Badet er stort i forhold
til leilighetens størrelse, med vindu ut mot naturen. Adkomst til badet er via den sentrale
portalen.
Plan, 45 kvm, 2. etasje (1:100)
Materialprøver
20
Stemnings renderinger av detaljer
Gruppe 01
LEI L I G H ET PÅ 60 KV M , 4 PERSONER, 2 ETASJE.
Denne leiligheten tilbyr en fleksibel og åpen løs- ning. Beboerene kan selv skape ønskede
rom i leiligheten med de ulike skyvedørene. Entrèen er romslig med mulighet for
oppbevaring. Soverommet ved badet har plass til dobbelseng og kontor. Rommet er også
tilpasset for rullestol- brukere. Badet er tilgjengelig utformet, og har en 90 x 90 cm dusjnisje.
De tre andre soverommene har skyveveg- ger slik at man lett kan forandre hele romløsningen
til for eksempel to soverom og et stort opphold- srom. Skyveveggene er i frostet glass
med hver sine fargefelt. I denne leiligheten er det lagt vekt på oppbevaring- splass. Alle
oppbevaringsskap (for uten om kjøk- ken) er i speil, for å bevare romfølelse.
Leiligheten spiller på det åpne og sosiale.
Plan, 60 kvm, 2. etasje (1:100)
Stemnings renderinger av detaljer
Bolig For Alle
Materialprøver
21
GRUPPE 02/15
TRAPP
Ca r l F r e d rik Foss / Kaia Opstad Sæ bø / Ida Helene
Mj e ld e / Kosha Ahmadi / Katrine Augdal Botnen /
Sigv e K n u tson
22
Gruppe 02
Fordypningsemnet vårt er trapp. Vi har tatt for oss funksjonskrav og preaksepterte
løsninger for å komme fram til et endelig konsept
T ra p p e r
En trapp kan defineres som en samling trinn som hjelper deg opp eller ned en høyde. Vi
synes at en trapp skal være mer enn kun dette. En trapp er et hjelpemiddel, men trenger ikke
utstråle dette. Den er en naturlig del av ett bygg som er høyere enn én etasje, og det ser ikke
ut som at den skal forsvinne med det første. En trapp kan og har blitt uttformet i utalliger
forskjellige varianter. Den kan få deg til å se elegant ut, snuble eller være utolig tung å gå i,
alt med små justeringer.
Fun ksj o n s krav
Vi har satt oss inn i forskriftskravene som gjelder når man skal anlegge en trapp i en
universelt utformet boligenhet.
Bolig For Alle
23
I n sp i rasj o n
Vi har sett på trapper rundt i nærmiljøet, og prøvd å komme fram til hva som gjør en trapp
god å gå i. Videre så vi på selve utformingen av trapper, og fant noen forbilder for vårt
konsept. Vi ville tilføre trappen noe mer, da gjerne i from av et oplevelsesaspekt. I den
forbindelse hentet vi inspirasjon fra forskjellige utsiktspunkter rundt i Norge.
Utsiktspunkt over Trollstigen
Milstein
P rose ss
Vi så det som vår oppgave å få folk til å ønske å gå trappen framfor å ta heis. Slik kan
boenhetene spare strøm, samt at det har et helseframbringende aspekt ved seg. Derfor
ønsket vi at trappen skulle by på noe, og ha en viss belønnende effekt på de som har
mulighet til å velge den. Vi har sett på de mange nye utsiktspunktene som er etablert
rundt omkring i Norge, og ønsket å skape noe av den samme følelsen på repoene i trappen
vår. Trapper er ikke bare til å gå i, den blir også til et mellomledd fra ute til hjemme/inne.
Repoene blir et sted til å ta en pause og nyte utsikten før man går inn i sin boenhet. Trappen
er et sted der man ofte treffer på sine naboer. Utsiktspunktene blir kanskje noen lommer der
man kan stoppe opp og ta en prat hvis det er ønskelig, og ikke bare går forbi hverandre.
Skisser, Utforming av trappen.
24
Gruppe 02
Renderbilder av trapp sett fra felles gangområde.
Vå rt e n d e lig e kon sept
Trappen består av rette trappeløp og repos. Repos blir til et sted man kan ta en pause og
nyte utsikten. Trappens rekkverk og håndlist er laget i store flater av massivt metall på
begge sider av trappetrinnene. Disse får en vinkling i hånlistet slik at svaksynte kan vite når
trappetrinnene avsluttes til repos eller en ny etasje. Selve trappeelementet er støpt i betong.
Renderbilder av trapp.
Bolig For Alle
25
BOLIGLØSNING
En ambisjon vi har hatt for våre leiligheter har vært at de skal fungere for personer i alle
aldre og med alle eventuelle funksjonsnedsettelser. Videre har vi forsøkt å forestille oss
hvordan vi selv ville ønsket å ha det i ulike aldre og situasjoner, og tegnet rommene ut fra
det. Det er enkelte ønsker som har vært særlig sentrale i prosessen.
Sir ku lasj on
Et tidlig ønske var at leilighetene skulle ha en behagelig og lettvint sirkulasjon, blant annet
i form av avrundede vegger og hjørner. Slik tenkte vi at en rullestol lett kunne bevege
seg mellom funksjonene i en leilighet og en svaksynt lett skulle kunne føle seg frem på
behagelige og gjenkjennbare flater. En annen viktig fordel med avrundede vegger kunne
være muligheten til å la enkelte rom kun ta opp nøyaktig det arealet det behøvde, og
ikke mer. Tidlige eksempler på dette innebar at badet fikk en organisk form bestemt ut
fra bevegelsene som skulle skje der, og videre at dette fikk ringvirkninger for de øvrige
rommene.
Sos i a l e a kt iv it et er i hjemmet
Et annet ønske vi tidlig fikk for leilighetene var at det, uavhengig av hvem som bodde
der, skulle ligge til rette for at man kunne ha ulike former for sosiale selskaper/aktiviteter.
I den forbindelse kom gruppen opp med forslag på plan som hadde det sosiale arealet
(fellesrommet) som et sentrert rom, gjerne kvadratisk. I mange av disse forslagene ble de
øvrige funksjonene mer flyttet til side for å vike plass for fellesarealet.
Skisser fra prosess.
26
Gruppe 02
P r i vat l i v
Til tross for ønsket om leiligheter med gode tilrettelegginger for sosiale liv, var vi også enige
om viktigheten av å ha mulighet til å ha det mer privat ved behov, innad i en leilighet. Derfor
har vi tatt det som en utfordring å lage private soner, og samtidig forene det med fokuset på
et sosialt liv og et romslig fellesareal.
Render plan.
Render plan. perspektiv.
Bolig For Alle
27
28
Gruppe 02
Bolig For Alle
29
6 0 kv m - b ol ig fo r fire p er soner.
P l a n lø sn i n g
-Et nokså minimalt bad (kun nødvendig areal)
-Tre soverom hvor ett er med dobbelseng.
-Ett av soverommene har fleksible vegger som kan vendes inn og utvide fellesrommet.
Dette kan passe godt som arbeidsrom/felles hjemmekontor hvis man kan ha køyeseng på
nabosoverommet.
-Fellesarealer i motsatt ende enn inngangen, med utgang til uteområde.
ØNSKEDE KVALITETER
Private soner fordeler seg mot den delen av leiligheten som vender mot inngangen. Her
befinner soverommene seg på hver side av inngangen og entréen. Badet knytter seg
til denne sonen som danner en lett tilgang fra soverommene. Når man da kommer inn i
leiligheten, er det som om man går igjennom en «trakt» bestående av private, men
skjermede soner, før man kommer ut i et lyst, åpent og generøst fellesrom. Her er det lagt
til rette for at solen kan slippe inn lys i sør og at man kan nyte utsikten i nord. Kjøkken kan
settes inn på ulike måter, og i stuen er et stort vindu mot sør strukket ut av veggen for
ytterligere mer lysinnslipp, samt arealutnyttelse ved at nisjen som dannes også utnyttes som
behagelige sitteplasser. Badet har fått en form som ble bestemt ut fra dets krav. Ved å vende
den ene avrundede veggen mot det punktet hvor man kommer fra entréen til fellesrommet,
er intensjonen at det skapes en åpning og en veiledning mot «hovedrommet» i leiligheten.
Med brukere av rullestol eller andre rullende ganghjelpemidler i bakhodet, tror vi dette vil
være et godt alternativ til et vinkelrett hjørne.
30
Gruppe 02
Renderbilde. Kjøkken/stue.
Renderbilde. 60 kvm. Sett fra inngangsparti.
Bolig For Alle
31
45 kv m - b o l ig fo r t re p er soner
P l a n lø sn i n g :
-Fellesarealet er gjort til et sentrert, kvadratisk rom som man kommer inn til via en entré.
-De private sonene (to soverom hvor ett er med dobbelseng) og badet er «stuet» ut til
sidene av dette kvadratet.
ØNSKEDE KVALITETER
Ved å sette av hele tverrlengden samt tilsvarende lengde på langs til fellesrommet,
understrekes betydningen dette rommet har for leiligheten. På store deler av dens yttervegg,
er det glass. Også her er vinduet strukket ut av veggen slik et en nisje dannes og kan
kombineres med en langstrakt myk sittegruppe. Dette utvider hele fellesrommet, samt legger
til rette for gode forhold å nyte utsikt i. Kjøkkenet er tenkt å oppta innerveggen vis-à-vis
utsiktsvinduet, med tanke på en god, åpen og romslig sosial situasjon.
Renderbilde. Stue 45 kvm. sett fra kjøkken.
32
Gruppe 02
3 0 kv m - b ol ig fo r to p er soner
P l a n lø sn i n g
-Fleksible løsninger er foreslått som løsning på begrenset areal.
-Entré og bad føyer seg inn i den ene enden av av leiligheten. Her er det ikke snuplass for
rullestol, men det løses ved at en bred dør mellom disse to rommene tillater snuing når den
åpnes.
-Soveområde i den motsatte enden.
-Fellesområde i midten.
Det er satt inn en mobil plexiglassvegg over enden av sengen som kan foldes opp i taket.
Dette for å kunne skille stue fra soverom hvis ønskelig. Dobbelsengen kan slås opp til veggen
for å få en stor og romslig stue. Tanken bak leiligheten er å holde den enkel og fleksibel.
Derfor er det kun badet som har faste vegger. Slik kan leiligheten i fremtiden tilpasses
etter behov. Skyvedører avgrenser bad og gang, og gang og stue. En skyvedør i glass ved
siden av kjøkkenet leder ut til verandaen. Denne gjør det også mulig å ha et utekjøkken om
sommeren. Man kan også folde opp kjøkkenbordet for å få enda større gulvareal.
Renderbilder. Ilustrerer 30 kvm. funksjoner.
Bolig For Alle
33
GRUPPE 03/15
HEIS
Ca mi l l a GORM SEN / C eci l ie SCHJETLE IN SUNDT / Ida
H ELENE H OLM MJ ELDE / Idunn BRUVIK LIE / Ivana MIJIC /
Sim o n I NDREHUS F URELI
34
Gruppe 03
En heis er et flygende rom. Heisen er en vertikal hovedferdselsåre i en bygning. Heis er en
nødvendighet for bevegelseshemmede, pga høyde og høyere krav til komfort. Før var heis
luksus, nå er det en utilitær funksjon. Heisen revolusjonerte piano nobile: nå er det mest
attraktivt å bo øverst.
FUNKS J ONSKRAV
• Hovedfunksjon (generelt):Transportere mennesker og objekter vertikalt
• Hovedfunksjon i boenheter: Transportere mennesker mellom felles inngang og privat
bolig. Overgang fra offentlig til privat. Hovedferdselsåre for beboere av de øvre etasjene.
ANDRE KRAV
•
•
•
•
•
•
•
•
Plass- og vektkapasitet
Føle seg trygg, være komfortabel
Brukervennlig heistablå
God skilting i og utenfor heis
Minimalisere støy og ventetid
God ventilasjon
Lett å holde ren
Integrert i bygget
FORSKR I F TSKRAV
• Bygninger med tre etasjer eller flere som har boenhet skal ha heis
• Minimum heisstol: bredde på 1,1 x dybde på 2,1m
• Heisdør på heisens kortside
H E I STA B L Å OG HÅ NDTAK
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Plassering
Synlighet
Kontraster
Punktskrift
heistablå må ha punkt belysning
Lyd
Materialer
Luminanskontraster
Betjeningshøyde på panel og håndtak: mellom 0,8 m og 1,1m, og minimum 0,5 m fra hjørne
Tekst og tall skal være i kontrast til bakgrunn
Berøringsskjermer må unngås
KOM M UN I KASJ ONSVE I:
• Heisen skal være sentralt plassert i bygningen
• Etasjetall skal være visuelt og taktilt lesbart i alle etasjer
• Informasjon som blir gitt via lyd skal også synliggjøres i tekst
Bolig For Alle
35
Illustrasjon av
løfteplatform.
Eksempel på takbelysning i
heisstol. Jevn og god belysning.
Illustrerer plass og rotasjon for rullestolbruker i heis.
Løf t e p l at t form:
• Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med boenhet med 3 etasjer.
• Skal maksimal betjene 6 boenheter
• Plattformen skal ha en innvendig størrelse på minimum 1,1 x 1,4 meter.
Ti l r e t t e l e g g in g for syn shemm ede:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Heistablåene standardiseres
Heistablåene/ knapper skal plasseres på samme side i heisen
Heistablåene må ha opphevet, stor skrift som er lett følbar
Heistablåene må ha kontrastfarge til bakgrunn/vegg
Skrift på knappene må ha kontrast til resten av knappen
Det må være etasjeangivelse med stemme
Heistablåene må være punktbelyst
Heistablåene må ha punktskrift
I heis må det bruke ikke reflekterende materiale
Heistablå inne i heis skal være minst 0,5 m fra hjørne
Heisdør skal ha punktbelysning
NORGES H AND IC AP FORBUND SINE FORSLAG TIL FOR BEDRINGER
• Knapper for tilkalling av heis plasseres i høyde 0,8 - 1,1 m over gulvet og minst 0,5 m fra
hjørne
• Det skal være håndlist i ca 0,9 m høyde fra gulvet innvendig på heisstolveggene
• Anbefales å montere klappsete med sittehøyde 0,5 meter
• Heiskupe utstyres med hørbar, visuell og taktil informasjon
• Etasjetall angis med stemmebruk inne i heisstolen
• Visuellinformasjon tydelig, og angi hvilke etasje man er i, samt angi om heisen kjører opp
eller ned
• Lydsignal ved alarm skal suppleres med lyssignal for hørselshemmede
• Gulv, vegg og andre overflater skal utstyres med ikke-speilende materialer
• Belysning i heisstol bør ha samme belysningsnivå som arealet utenfor heisen.
• Foran heisdør skal det være fritt areal til snusirkel på 1,6 m, utenfor dørens virkeområde
• Foreslår minimum størrelse 1,6m i bredde x 2,1m i dybde
• Markering utafor heis, like bred som heisdør
36
Gruppe 03
Dår li g lø sn in g heistabl å:
Eksempel 1
• Ikke punktskrift
• Ikke uthevet tall
• Dårlig kontrast mellom farge på knappene og bakgrunn
• Dårlig kontrast mellom tall og bakgrunn
• Plassering av knappene er alt for nærme hverandre, og i en ulogisk rekkefølge
• Ingen markering av knapp med kant, form eller lys
G o d l ø sn i n g p å heistabl å
Eksempel 2:
• Heistablået er oversiktlig og ryddig.
• Fargene på tallene står i kontrast til resten av knappen
• Punktskrift på knapp
• Knappene er innrammet med lys som viser etasjen man har valgt
• Alarmen er tydelig fremhevet med skrift og farge
• Tallene er uthevet
• Plasseringene til knappene viser hvilken side døren åpnes
• Passe avstand mellom etasje knappene, dør åpner/ lukker og alarm
G o d l ø sn i n g heisstol
Eksempel 3:
• Kontrast tablå og bakgrunn heis
• Handtak på to av veggane
• Godt belyst ved brulk av vindu og takbelysning
• Tablået er punktbelyst
• Utheva alarmknapp
• Nøytral farge i heis, kontrast til kulørte vegger utenfor
• Tydelig gulv, fremhevet med annet materiale enn heistablå og vegger
• Heistablå er plassert nærme heisdør og på samme side i heis
G o d l ø sn i n g p å belysn in g i heisstol
Eksempel 4:
• Dør i heis er fremhevet med punktbelysning, sterk og klar belysning i hele heisen
• Klar belysning i kontrast til mørke vegger
• Belysning i symbol utenfor heis som viser retning for heis
Eksempel 1 på dårlig
heistablå.
Bolig For Alle
Eksempel 2 på bra heistablå.
Eksempel 3 på bra heistablå.
Eksempel 4 på god
belysning i heis.
37
EGNE L Ø SNINGER - INNSATSOMRÅDER OG FOKUSPUNKT
For d e le r i forhol d t il en lukket heis:
•
•
•
•
•
•
Fin utsikt
Visuell info nødvendig for å tolke passiv bevegelse
Motvirke klaustrofobi og isolasjon
Motvirke utålmodighet
Energibesparende
Løser ikke høydeskrekk, men kan velge å kun åpne veggene delvis
G r e p : ta h eisen ut av lukk e t sjakt + glassfasader
i felles oppgang = gjennomsiktighet
• Heisen blir det mobile hovedelementet i arkitekturen. Rytme + dynamikk.
• Heisen ses fra utsiden og inne i felles oppgang
• Knytter inne og ute sammen/bygget kommuniserer med byen og omgivelsene
• Heisen del av oppgangen; ikke et adskilt rom
Dø r e r :
• Lateral åpning (plassbesparelse)
• Åpning i dør (se inn/ut)
• Heisdør på heisens kortside
H å n dta k /gel en der:
• Innfelt i vegg med belysning
• Det skal være håndlist i ca 0,9 m høyde fra gulvet innvendig på veggene i heissolen.
H V I LEPUNKT I HEIS:
•
•
•
•
•
•
•
Sitteløsning utformet som klappsete
Klappsete innfelt i vegg
Setet med sittehøyde på 0,5 meter
Sittedybde: 40 cm, bredde: 40 cm, tykkelse: 7 cm
Klappsete skal være plassert på samme side som betjeningstablå
Håndtak/gelender skal være tilgjengelig over og ved siden av sitteområdet
Klappsete skal være lett tilgjengelig og brukervennlig
Eksempel på klappsete innfelt i heisvegg.
38
Viktig at heisen er har
god belysning.
Handlist/ gelender innfelt i heisvegg
med belysning.
Gruppe 03
Endelig løsning av
heistablå
Ulike forslag og eksempel på heistablå.
Be ly sn i n g i heis:
•
•
•
•
Belysning i heisstol har samme belysningsnivået som arealet umiddelbart utenfor heisen.
Punktbelysning rett utenfor heisdør
Heistablå er punktbelyst
Jevn belysning i heisstol
H E I STA B L Å :
• Heistablå integrert i heis
• Knapper for tilkalling av heis plasseres i høyde 0,8 - 1 ,1 m over gulvet og minst 0,5 m fra
hjørne
• Farge på knappene skal være i kontrast med bakgrunn.
• Etasje tall skal være uthevet og i kontrast med bakgrunn
• Punktskrift inni knapp
• Søkk i veggen med konkav form
• Knappene skal være i logisk rekkefølge og lett tilgjengelig for bruker
• Alarmknappen skal fremheves med farge og symbol
• Visuellinformasjon tydelig, og angis hvilke etasje man er i, samt angi om heisen kjører opp
eller ned
• Etasjeanvisning digitalt kontrast med bakgrunn
• Etasjetall angis med stemmebruk inne i heisstolen
• Knappene er belyst
Bolig For Alle
39
BOLIGLØSNING
Konseptskisse: Vertikale og horisontal forflyttning
En tildlig konseptskisse som viser hvordan vi tenkte oss heisens
dynamiske bevegelse i vertikal retning ville kunne se ut fra nordsiden.
Med utgangspunkt i tilgjengelighet for alle og heis som spesialtema ble vertikal og
horisontal forflyttning viktig i vårt prosjekt. Vi ønsket å gjøre heis og gang til noe mer enn
bare et transportmiddel.
Tilgjengelighet for alle vil si at alle med fysiske-, orienterings -og miljøhemninger kan ta i
bruk bygget uten at spesialtilpasninger er nødvendig. De behovene en person med nedsatte
evner har, skal dekkes av hovedløsningen. Denne utfordringen er kompleks og det er flere lag
av informasjon og fysiske hindringer som skal tas hensyn til og løses. I dette prosjektet har
vi jobbet med å få til en planløsning som er tilfredsstillende for de tre hovedgruppene slik at
alt fra barnefamilier, studenter og eldre kan bo i leiligheten uten problemer. Vår tanke er at en
god planløsning er et godt utgangspunkt for å jobbe videre med det som trengs for å gjøre
en bolig tilgjengelig for alle. Planløsningen med trapper og heis er den første brikken som må
på plass i en tilgjengelig bolig. Materialene og overflatene er del to av hovedløsningen og kan
være avgjørende for om planløsningen fungerer. Speiling, glatte overflater VS. matte, taktil
merking VS. visuell merking etc. kan være med på å forsterke prosjektet og forenkle
hverdagen for alle. I dette prosjektet har vi som sagt hatt fokus på planløsning, men målet
var å tegne et godt forslag som kan være den første byggesteinen i en tilgjengelig bolig. I
tillegg til tilgjengelighet, med fokus på noen områder, har de romlige kvalitetene, spesielt
lysinnslipp vært viktige. Lys kan brukes til å skape retning og et intuitivt mål i boligens
gangsoner, samtidig som det åpner opp. Lysinnslipp og det felles gangarealet har blitt
jobbet med slik at det ikke bare skal bli en mørk gang, men noe mer. Gangen skal være en
opplevelse og et utsiktspunkt for beboerne som de kan ha glede av hver gang de går ut eller
kommer hjem. Takterrassen er tenkt som en forlengelse av dette.
40
Gruppe 03
Heis
Heis er noe de fleste kun forbinder med transport. Ved å lage et platå som blir en
forlengelse av gangen ønsker vi å skape forbindelser både i vertikal og horisontal retning i
bygningen. Måten vi har gjort dette på er å la heissjakten og kupeen få samme bredde som
hele gangen og skille mellom heis og gang er bare en glassvegg. Videre er heissjakten i glass
slik at man både fra innsiden og utsiden kan se heisens bevegelse opp og ned. Man vil også
få en nydelig utsikt over havna mens man venter på heisen. Heiskupeens tre andre sider er
tette med farge. Ved å ha en sterk farge på veggene vil heisens bevegelse tydeliggjøres og
kunne ses bedre fra avstand, men også når den komme til etasjen. De fargede veggen er
i svakt transparent glass og dagslys vil derfor kunne skinne inn og gi en varm atmosfære.
Fra utsiden vil man kunne se skyggekonturer av personen i heisen. Heisen vil på den måten
bli et dynamisk element i bygningen og si noe om livet og bevegelsen til beboerne.
Illustrasjon: Heissjakt som binder etasjene sammen
Illustrasjon: Heissjakt med en platå som blir
en forlengelse av gangen
Gang
I tillegg til å ha utsikt til begge
sider ønsket vi å utnytte
gangarealet på midten i større
grad. Det er derfor skåret
tre hull i dekket som har blitt
ersattet med frostet glass.
Mellom glassflatenen er det
montert lys som fungerer
som belysning for gangen og
som et visuelt tillegg. Utenifra
vil dette lyset også skape en
fin stemning og effekt sett
gjennom trapperommet og
heissjakten. Blikket vil trekkes
mot midtpartiet på bygningen.
Gang med heisen som et flyttbart “rom” som forflytter seg mellom etasjene.
Bolig For Alle
41
T ra p p o g t rap p erom
I en bygning med heis er ikke trappen noe de fleste bruker hver dag, men siden
trapperommet har en fantastisk utsikt ønsket vi å bruke det. Trappen har repoer mellom
hver etasje og på disse repoenen skal det plasseres benker man kan sitte å nye utsikten,
lese og slappe av eller ta en pause på hvis man trenger det. Hvis det er folksomt i de små
leilighetene gir repoen muligheten til å sette seg et annet sted uten å måtte dra hjemmefra
eller ut. For ikke å sperre for alt lyset eller utsikten er trappen tegnet slik at opptrinnene er
åpne og kun inntrinnenen i trappen lukkede. Dette gjør at man får et fint lysspill der sollyset
kommer inn i gangen gjennom trinnene. Om kvelden vil effekten snus. Man vil fra utsiden
tydelig se hvor trapperommet er på grunn av at lyset som kommer fra gangbelysningen
slippes ut mellom trappetrinnen.
Fasa d e
Fasadens utseende har blitt bestemt av leilighetens plan og behov for lysinnslipp. Siden alle
leilighetene er hjørneleiligheter er ikke lysinnslipp i seg selv et problem, men utfordringen
ligger i at det er begrenset med areal og veggplass. Ved å bruke høye vinduer fra tak til
gulv slippes mest mulig lys inn uten at for store deler av veggen tas opp. Ved å bevisst
plassere de vertikale vinduene i enden av gangsonene skapes en følelse av retning og man
vil intuitivt gå mot vinduene og lyset. Planløsningen vil også bli forsterket av dette. Fordi det
er liten plass og begrenset med muligheter for møblering har vi valgt å sette vinduer etter
planløsningen og det som vil være en naturlig møblering.
Oppriss: Fasade mot syd
42
Gruppe 03
Oppriss: Fasade mot øst
Oppriss: Fasade mot vest
Oppriss: Fasade mot nord med heissjakt
Bolig For Alle
43
Plan
Hovedidéen i arbeidet med plan er å få en oversiktlig og praktisk plan som også fungerer for
rullestolbrukere og orienteringshemmede. Oppbevaring og disponering av arealet til de
ulike rommene har vært i hovedfokus. Plasseringen av vinduene og lysinnslippet forsterker
inndelingen av rommene og skaper linjer og retninger i rommene.
Plan av 6. etg 1:200
Plan av 6. etg med snusirkler for rullestolbrukere 1:200
44
Gruppe 03
Bolig For Alle
45
GRUPPE 04/15
KOMMUNIKASJON OG SKILTING
Ma li n E n gval l / J o n as Aalberg / Amanda Solberg /
Pia H ab ostad / Edvard Gl azebrook
46
Gruppe 04
Når bygningen i seg selv ikke kommuniserer tilstrekkelig informasjon til brukere og
besøkende, må vi legge til skilt for sikre at bygget er oversiktlig og lett å orientere
seg i. Skiltene må tilpasses arkitekturen og omgivelsene. I et stort program bør man ha
en entydig grafisk profil som brukes i hele bygningen. Vi er født med en naturlig
orienteringsevne, som baserer seg på gjenkjennelse og identitet. Dette baserer seg på
tidligere erfaringer, språk og samfunnets felles symbolbruk.
DET V I SUELLE SPR Å KET
Vi kan se store likheter mellom det visuelle språket og det verbale språket. I det visuelle
språket blir tegn erstattet med ord. Hjernen vår vil naturlig prøve å klassifisere tegnene. Ser
vi et skilt med stoler og et bord, vil vi tolke dette som en “sittegruppe”, og ikke stoler og
bord isolert. Hvis man bruker mange tegn i samme “setning“, bør disse være i familie med
hverandre. Tegnene bør altså ha en naturlig samhørighet og utgjøre en helhet. Om skiltingen
er misvisende eller uforståelige kan det oppstå misforståelser. Dette kan unngås ved å bruke
utsagn som er tydelige, kommunisere en ting av gangen og plassere dem korrekt i forhold
til hverandre. Dersom de tegnfamiliene som naturlig er til stede i et rom, ikke er nok til at
vi klarer å orientere oss, må vi supplere med skilt for å utfylle informasjonen. Med dette blir
helhetsforståelsen av rommet styrket. Et ønske er å skape en så god arkitektur som naturlig
ledet brukere og besøkende rundt i bygget, og behovet for eksterne skilt blir unødvendig.
BRUK AV FORVENTNINGER
Et skilt vil sette i gang forventninger. Vi kan styre disse forventningene ved hjelp av skilting,
slik at brukerens fokus blir det vi ønsker. For eks. kan vi ved hjelp av et inngangsparti
forme hvilke forventninger brukeren vil få når han/hun entrer en leilighet. Og legger man
en rød løper utenfor en inngang, vil man skape et inntrykk, og dette vil brukeren ta med
seg inn i bygninger han/hun går inn i. En følelse av viktighet? Et annet viktig aspekt med
forventninger er bruken av et skiltprogram som går gjennom hele bygget. Når man kommer
til inngangspartiet gjør man seg kjent med skiltingen. Dette gjør at brukeren allerede er kjent
med den grafiske profilen når han/hun går inn. Dette gjør det lettere å orientere seg.
Forventninger. Rød løper illustrasjon. Space Group.
Bolig For Alle
Her blir brukeren introdusert for skiltsystemet til
bygningen ved inngangen. Designer: Nikolaus Schmidt
47
I DENT I ET
I store bygningskomplekser er korridorer ofte like. Her må man prøve å gjøre de forskjellige,
slik at man lettere kan orientere seg. Faste brukere vil ha kjennskap til skiltingen, så dette er
viktigst for besøkende. Hvilken etasje er jeg i? Skiltingens oppgave blir større der det ferdes
brukere med ulike kulturer, som for eks. på flyplasser og jernbanestasjoner. Her kan man
ikke stole på at skiltprogrammet kommuniserer det vi vil, fordi brukeren kanskje har andre
assosiasjoner. Her må man benytte et internasjonalt symbolsystem, altså tegn som er lite
kulturavhengige. Man kan også legge til en tilleggstekst på nødvendige språk.
FUNKS J ONSKRAV
Skilt har tre forskjellige oppgaver. Å vise veien til et sted, opplyse om at man er på rett sted
og dens tredje oppgave er skilt som skal benyttes i unntaksituasjoner, som for eks. brann. Det
er viktig at disse hovedoppgavene er uttrykksmessig adskilt. I en brann/evakueringssituasjon
blir andre visuelle tegn i veien, så rømningsveier må ha en god avstand fra andre
typer skilt. Når rømningsveier skal merkes er det forskrifter og standarder for form, farger
og piktogrammer, tekst og plassering. Men man har en viss frihet når det kommer til
oppbyggingen av skiltesystemer i bygninger. Den alminnelige skiltingen bør skille seg fra
evakueringsskilt og krisesituasjoner. Skiltingen bør være en del av prosjekteringen både ved
større anlegg og enkeltbygg. Med dette kan man tidlig se problemer og svakheter med
planløsningen tidlig i prosjekteringen. De viktigste funksjonskravene til et skiltsystem kan
oppsummeres i syv punkt:
-
Riktig og konsekvent plassering
God lesbarhet
Kort og konsis tekst/standardisert symbolbruk
Enartet utforming
Fleksibilitet
Holdbarhet
Enkelt renhold og vedlikehold
Den grafiske profilen forsetter i samme bygning.
48
I denne bygningen visualliseres rømningsveien ved
hjelp av fargebruk i trappen
Gruppe 04
P l asse r i n g
Utvendige skilt er søknadspliktige. Dette gjelder både skilt og reklameinnretninger. TEK
stiller et hovedkrav som sier at skilt, symbol og tekst skal være likt utformet, plassert
og belyst slik at de er lette å lese og oppfatte. Skiltene må plasseres slik at de er lette
å lese, men samtidig ikke hindrer ferdsel. Så en bruker burde kunne stå forran skiltet,
uten å være et hindre for forbipasserende. Skiltene bør plasseres rettvinklet i forhold til
ferdselsretningen. De bør være godt belyst og ha en matt overflate som gjør de refleksfrie.
De må også plasseres slik at de er lette å rengjøre og vedlikeholde. Høydeplassering av et
skilt avhenger av skilttypen. Skilt som skal leses fra 2 meter eller mindre, bør plasseres i en
høyde mellom 0,9-2,1 meter. Skilt med blindeskrift/Braille, skal plasseres under vandlig skilt.
UTFORM I NG
Det må være god kontrast mellom bakgrunn og tekst/symbolet på skiltet. Best lesbarhet
får man om man bruker negativ kontrast, altså mørk tekst på lys bakgrunn, men dette
avhenger av omgivelsene. Dog vil positiv kontrast, mørkt skilt med lys tekst, være mest
synlig i et rom med lyse vegger. Fargene rødt og grønt er reservert for fareskilt (rødt for
fare, grønt for trygt), og disse må ikke brukes på vanlige informasjonskilt. Med tanke på
fargeblinde må man ikke bruke rødt som kontrastfarge til grønt og omvendt. For eks. En
rød prikk for “her står du“ og en grønn prikk for “her skal du“. I svak belysning har vi også
vanskelig for å skille rødt og svart. Dersom fargekontrastene er gode på svart/hvit foto, er
man sikker på at skiltsystemet fungerer også for svaksynte, og i svak belysning. Symboler
og piktogrammer er lette å lese for alle, og bør brukes så langt det er mulig. Er det lett og
misforstå, må man supplere med tekst. Skilt med symboler eller piktogrammer uten tekst
bør være minst 200mm x200mm.
SKI LTT Y PER
Vi deler skilt inn i fem hovedkategorier:
- Orienteringsskilt
- Retningsskilt
- Stedsskilt
- Varselsskilt
- Skilt med spesiell informasjon. Orienterinsskilt og retningsskilt har som oppgave å
vise veien til et sted. Stedsskilt skal gi identitet eller navn til et sted. Varselsskilt gjelder
hovedsaklig unntakssituasjoner.
Illustrasjoner som viser krav til plasseing i forhold til høyde og
bredde på skiltene. Kilde: Byggforsk
Bolig For Alle
Illustrasjon som viser hvordan farger kan
beynyttes for å hjelpe svaksynte å finne fram
49
P r e a kse pt ert e l øsn in g er
I våre omgivelser kan man se gode og mindre gode løsninger på skilting. Når arkitekturen og
formspråket leder deg gjennom en bygning, vil man kunne redusere det verbale språket, og
dermed ha lite tilleggsinformasjon i form av skilting. En grafisk designer bør ta seg av visuell
skilting av en bygning. Med dette er man sikker på at det blir gjort profesjonelt, og etter
funksjonskravene.
En måte og skilte til toaletter, med lyskaster på vegg.
I La Cinematheque, Francaise.
Her leder materiale oss inn i rommet.
Gjennom, forbi og under.
Fargekoder for de ulike etasjene i en bygning.
Skulpturelle skilt. Bilde viser et inngangskilt for
Vitra i betong.
50
Gruppe 04
Trappe-skisser.
Skisse av
heisknapper.
Skisse av trapp, med glass
i opptrinn for å skape en
svevende effekt.
illustrasjonen viser bevegelsen
rundt bygget, og inn gjennom
inngangen.
EGNE L Ø SNINGER
Vi har valgt å fokusere på kommunikasjon i bygningen, og hvordan vi kan skape former som
leder brukeren og besøkende gjennom bygningen, uten bruk av for mye skilting.
Plantegningene har vi utviklet slik at når man entrer leiligheten, ser man ut i naturen, og ikke
inn i for eks. et kjøkken eller et soverom. Vi vil at brukeren skal ha mye kontakt med naturen,
og bruker derfor en del glass for å kommunisere med uteområdet. I alle leilighetene er det
fellesrommene, som stue og kjøkken som har fått størst areal. Dette gjorde vi for at beboerne
i boligene skulle ha god plass til å være sosiale og ha muligheten til å bruke leiligheten
på forskjellige måter. Innvendig i boligen kan det være smart og definere de ulike sonene
i leiligheten med for eks. en kontrastfarge på dørkarmene. Har man en gjennomgående
lys leilighet, kan de være vanskelig for en synshemmede og orientere seg. Kanskje kan
dette lette forståelsen for planløsningen. Tidligere har vi sagt at det er lurt og gi identitet
til kompliserte rom, for å gjøre det lettere å orientere seg i bygningen. Fordi etasjene og
korridorene i boligblokken er like, har vi valgt å bruke ulike materialer på dekker og trapp
for å skape en visuell forskjell i de ulike nivåene. Vi har dermed valgt å bruke ulike tretyper i
etasjene. En ide er å gjøre etasje-knappene i heisen om til blader som indikerer tremateriale
i den etasjen brukeren skal til. For eks. et lønneblad til etasjen med lønn som materiale.
Skal du til “eik-etasjen“ trykker du på eik-bladet. Dette er en ide, som baserer seg på
kommunikasjon med skilting og dekker. Målet er å skape en identitet til de like korridorene.
Det kan tenkes at en bruker tenker at: “Jeg bor i bjørk-etasjen“ i stedet for: “Jeg bor i andre
etasje“. Vi har også utarbeidet inngangspartiet til bygningen. Det var viktig for oss at
inngangen var synlig, og ledet brukeren og besøkende inn. I og med at vi også har balkonger
i første etasje, var det viktig at disse ikke ble for dominerende for inngangspartiet. Dermed
står balkongene skråstilt på grunnmuren, og inngangen står vinkelrett, og stikker halvannen
meter lenger ut. Tremateriale ligger horisontalt, med et mål om å forsterke gå-retningen, og
lede bruker/besøkende inn.
Bolig For Alle
51
BOLIGLØSNING
Hvem skal bo der? Vi startet prosjektet med å bestemme brukere til de forskjellige
leilighetene, for å skape et bilde av livene deres.
Ettersom at vi skulle fokusere på universell utforming, så ville vi at våre brukere skulle ha
forskjellige behov. Eksempelvis en jente som sitter i rullestol og en gutt som har Downs
syndrom, hvordan forandres behovene deres, mot en familie uten et form for handikap?
- Og hva må vi tenke på for at alle skal kunne bo i leilighetene? Skal interiøret være fleksibelt?
Det vi innså var at behovene endrer seg veldig mye, også innenfor samme familie, og at
visse har mer behov for fellesrom og stue, mens andre har behov for privatliv. Kan alle få
som de vil på så begrenset areal? 30m2 leiligheten har vi designet for et par, Pelle
og Janne. Begge er studenter og liker å være sosiale. De omgås mye sammen, og trenger
ikke så stor plass for privatliv. I leiligheten på 45m2 bor det tre personer. I den ene er det
et studentkollektiv som trenger privatliv og arbeidsplass, og i den andre bor det et eldre
par og deres sønn Jens på 27 år. Jens er handikappet i form av Downs syndrom. Dette
er en familie som omgås mye sammen, men samtidig har et behov for private soner. I
60m2 leiligheten bor det en familie med to barn. Her er det viktig at barna har hvert sitt
rom der de styre seg selv. Familien vil også kunne omgås sammen i en stor stue. Kjøkkenet
i leiligheten vil her være en sosial plass, der familien kan være mye sammen. Vi ville også få
fram et spennende arkitektonisk uttrykk, å prøve og komme bort fra den firkantede boksen,
som var vårt utgangspunkt. Dette har vi løst ved å designe balkonger som ses å være
bokser som er skjøvet inn gjennom hjørnene på bygningen. Disse skaper nye retninger, og
vi mener romligheten blir mer spennende. På ene siden er det balkong, og på andre er det
en forlengelse av innearealet, som fungerer som en vinterhage. Hver leilighet har en slik
“boksbalkong”. Balkongene har en retning, slik at de leder frem mot hovedinngangen. Det er
viktig at det kommuniseres tydelig hvor inngangen er, så det ikke blir misforståelser om hvor
man skal entre bygningen.
En av våre bruker-familier. Gunhild, Per-Åke
og Jens. Henholdsvis 60, 58 og 27 år.
Mennesker med forskjellige behov.
52
Gruppe 04
Plantegning over alle leilighetene
Her ser du balkongernes rettning, som leder mot inngangen
Bolig For Alle
53
Snitt B Snitt A
54
Gruppe 04
Snitt C Snitt B Snitt A
Bolig For Alle
55
I NNGANGSPART IET
Ettersom vi har kommunikasjon som spesialtema, ville vi skape en tydelig og
kommuniserende inngang. Balkongene kan fungere som retningslinjer, som leder brukeren
eller besøkende forbi hjørnene og frem til inngangen. Vi har designet inngangen med samme
formspråk som balkongene. Forskjellen er at inngangen står vinkelrett på bygningen, og
stikker en halv meter lenger ut. Med dette vil ikke balkongene stjele oppmerksomheten fra
entreen. Når brukeren kommer gjennom hoveddøren, kommer man inn i et høyt rom, med
hull opp til toppetasjen. Slik får man et luftig og åpent inntrykk. Rett frem vil man se heisen
i glass og den “svevende” trappen i tre. Man har også siktlinje forbi heisen, og man vil da
kunne se ut i den vakre skogen bak.
Stemningsillustrasjon
Modellbilde av gang
56
Inngangsparti ovanfra
Gruppe 04
TRAPP
Når du går opp trappen kan du hvile deg mellom hver etasje, og sitte og se ut i naturen,
mens du samler krefter! Dette sammen med det “lette” uttrykket til trappen gjør kanskje
at flere velger trappealternativet i stedet for at ta heisen. Det er jo alltid bra med litt
hverdagstrim. Vi har valgt å flytte trappen ut av bygningens opprinnelige areal, nærmere
bestemt rundt heisen i til bygget i stedet for. Dette gjør at vi får et større fellesområde
mellom leilighetene. Trappen får med dette dagslys og vakker utsikt. For og få plass til
trappen, måtte vi ta 1m2 fra den største leiligheten. Gruppen ble enige om et gjennomgående
konsept som vi ville ha med i alle leilighetene, sett bort i fra hvem som bodde der.
Åpenhetvar en av de tingene, og det har vi forsøkt få fram gjennom og ha kjøkken, stue og
spiseplass i et stort åpent rom i alle tre leilighetene.
Modellbilde av inngang, sett fra trappen og ut.
Modellbilde av inngang sett fra entre til trapp og heis.
Endelig løsning av trapp i inngangsparti
Bolig For Alle
57
SP I SEPLASS
Vi har valgt og ha spiseplassen i vinterhagen. Dermed skaper man et ekstra rom, og en fin
plass og nyte både mat og utsikt. Bordet kan følge retningen til den andre boksen, men
også flyttes på etter ønske. Ettersom vi binder sammen tre rom i et åpent rom (kjøkken, stue
og spiseplass) så er det lett og omgås og kommunisere uansett om man sitter i stuen eller
lager mat. Dette kaller vi for kommunikasjon.
Køkken sammenslått
Kjøkken åpent
Spiseplassen i 60kvm-leiligheten.
KJØ KKEN
Ettersom vårt kjøkken er i samme åpne rom som stue og spiseplass, vil vi gjerne kunne bruke
dette rommet som en fest/mingleplass. Når det for eks. er fest vil vi helst at kjøkkenet
skal “forsvinne”. Dette har vi løst ved å kombinere en pre akseptert løsning sammen med en
av våre egne. Den pre akspekterte løsningen fungerer slik at kjøkkenskapene på veggen kan
skyves opp og ned, slik at man kan gjemme kjøkkenet om man ønsker. Stilrent og ingen ser
eller tenker over at det er et kjøkken! Sammen med vår løsning, blir det også mulig og skyve
underskapene fram og tilbake, slik at personer som bruker rullestol kan kjøre under skapene,
og da også justere høyden på overskapene.
58
Gruppe 04
Vi har valgt å bruke forskjellige treslag i de forskjellige etasjene. Dette for å gjøre det lettere
å skille hver etasje og korridor, som ofte er svært like rom. Vi bruker også materialene glass
og betong.
Materialvalg i de tre boligene.
Ulike tresorter til de forskjellige etasjene
Betong
Bolig For Alle
59
GRUPPE 05/15
Generelle krav til rom og
annet oppholdsareal
Mich e ll e SC HNEIDER / C aroline L. HANNISDAL /
Rasm u s STEEN PETTERSEN / Jan K. GODZIMIRSKI / Ola
N I COLAI C LAUSSEN
60
Gruppe 05
Vurdere og definere funksjonskrav, for- skriftskrav, vurdere preaksepterte løsninger, studere
og dokumentere ulike ,men gode eksempler på gjennomførte løsninger, utvikle konkrete
egne løsninger. Hensikten med kapittel 12-7 er å sikre at rom får tilfredstillende størrelse
som svarer til rommets funksjon. Den skal også sikre tilgjengelighet for rullestolbrukere
i alle rom og også en tilfredstillende bruk av nødvendige funksjoner selv om man er
funksjonshemmet. Dette gjelder for å tilfredstille kravet til tilgjengelighet.
FØ RSTE LEDD
Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin funksjon og ha tilstrekkelig
størrelse, romhøyde og plass til fast og løs innredning.
Hensikten med første ledd er å sikre at rom får tilfredsstillende størrelse, romhøyde og plass
til innredning som er tilpasset rommets forventede bruk. For rom i boenhet anbefales et
minimumsareal. Det anbefalte minstearealet på et rom for varig opphold er 7 m2. Når det
kommer til romhøyde er det anbefalt 2,4m i rom som skal møbleres og ikke lavere enn
2,2m der det ikke skal møbleres. Bad, bod og toalett bør heller ikke være lavere enn 2,2m.
Dette er gitt for å hindre at rom i boenheter blir upraktiske i bruk og for å sikre tilstrekkelig
luftmengde der det ikke er balansert ventilasjon.
ANDRE LEDD
Tilgjengelig boenhet skal være dimensjonert for rullestol på inngangsplanet. Rom skal
ha trinnfri tilgang og snuareal med diameter på minimum 1,5m og skal utformes slik at
rullestolbrukere kan betjene nødvendige funksjoner på en tilfredstillende måte.
Alle rom utenom ekstra bad og toalett skal være tilgjengelige med rullestol. I boenhet som
har alle hovedfunksjoner på inngangsplanet, skal alle rom på dette planet være tilgjengelig
med rullestol. Det skal også være mulighet for rullestol på balkong eller terrasse, bod
og avfallsystemer.
Med trinnfri tilgang menes at atkomst til rom skal være uten trinn. I rom der det av tekniske
årsaker er behov for terskel, må den være avfaset slik at den ikke er til hinder for rullestol.
Plasseringen av snuareal i rommet skal ikke overlappe fast innredning eller slagarealet
til dører i rommet. Det er krav om at rommet skal utformes slik at rullestolbrukere kan
betjene nødvendige funksjoner på en tilfredsstillende måte. Betjeningsareal og snuareal kan
overlappe hverandre og må plasseres hensiktsmessig i forhold til bruk.
TREDJ E LEDD
Det skal i rom for varig opphold være fri passasje på 0,9m til dører og vinduer utenfor
møbleringssone. Med rom for varig opphold menes stue, kjøkken, soverom og
arbeidsrom. Hensikten med tredje ledd om fri passasje til dører og vinduer er for å sikre at
rullestolbrukere lett kan komme til dører og vinduer uten at det er nødvendig å flytte
på møbler.
Bolig For Alle
61
Illustrasjon av noen av TEK 10 sine viktigste
generelle krav til rom og annet oppholdsareal
UTVALGTE EKSE MPLER
Illustrasjonen over noen av de viktigste generelle kravene til rom og annet oppholdsareal fra
TEK 10. På soverom er det krav om plass til snusirkel for rullestol på 1,5m i diameter. Rom for
varig opphold bør være minimum 7kvm. Minste mulige kvadratiske baderom er 1,9kvm. Det
skal være plass til snusirkel for rullestol på 1,5m i diameter i entreen, slik at en rullestolbruker
har mulighet til å lukke inngangsdøren.
EGNE L Ø SNINGER
Åpne planløsninger er et godt utgangspunkt for å kunne tilfredsstille de fleste krav.
Oppgaven i sin helhet kan sees på som et forslag på hvordan kravene kan løses i praksis.
Direktoratet for byggkvalitet har
publisert byggteknisk forskrift
(TEK10)
62
Snusirkel for rullestol
Gruppe 05
BOLIGLØSNING
Leilighet 1 // 30 kvm // Sør-vest vendt
// Par
Leilighet 2 // 45 kvm // Nord-vest vendt
// Par med ett barn
Leilighet 3 // 60 kvm // Øst-vendt
// Par med to barn
Lø sn i n g
Vår intensjon har vært å lage en bygning som knytter seg til naturen på Bygdøy.
Vi har ønsket å utarbeide leiligheter som føles åpne, men som samtidig gir mulighet for
privatliv, samt skjerme for innsyn og støy. Virkemidlene vi har brukt for å oppnå dette er
“grønn fasade”, åpent fellesrom med vannspeil ved inngangspartiet og oppløste vegger. Vi
har forsøkt å skape et spill mellom inne og ute.
Illustrasjon av grønn fasade
Bolig For Alle
63
Plan, Målestokk 1 : 100
64
Gruppe 05
Bolig For Alle
65
Plan, fellesrom
66
Gruppe 05
3D-modell, fellesrom
Bolig For Alle
67
Romlig illustrasjon, innervegger
68
Gruppe 05
SNITT A // SNITT B // SNITT D // SNITT C
Bolig For Alle
69
3D-modell, leilighet 1
Plan, leillighet 1
Målestokk 1:100
70
Gruppe 05
3D-modell, leilighet 2
Plan, leillighet 2
Målestokk 1:100
Bolig For Alle
71
Plan, leillighet 3
Målestokk 1:100
72
Gruppe 05
3D-modell, leilighet 3
Bolig For Alle
73
GRUPPE 06/15
Dagslysåpninger i
yttervegg med vinduer og
vindusdører
Sti n e So fie F evan g / Sarah Rø nningen Hansen /
H å var d H e g g en - ho ug en / Runar Dahlsengen /
A n ja L au v li Schl ey
74
Gruppe 06
I tillegg til behovet for å se har mennesket et fysiologisk behov for å bli stimulert av
dagslys. Kunstig belysning kan ikke dekke dette behovet, derfor skal dagslyset være vår
primære lyskilde. Dette har vi hatt fokus på i vårt prosjekt.
De v i kt i g ste fun sjo n en e t il et vindu:
Hovedfunksjon HF:
-Slippe inn lys
-Muliggjøre lufting
-Gi utsyn
-Muliggjøre evakuering, rømning
-Beskytte inneklima mot uteklima
De l f u n ksj on DF :
-Regulere temperatur inne, ved å slippe inn kald eller varm luft
-Forhindre varmetap
-Beskytte innboet og mennesker i boligen, ved å stenge ute vær, insekter og dyr
Stø t t e f u nksjon SF :
- Muliggjøre innsyn
- Bruke vinduet som et middel for å formidle et budskap mot verden(identitet, meninger osv)
-Gi planter og blomster tilstrekkelig med lys
-Være etFasade element, romlig element
-Være etEstetisk element, dekorativt element
-Gi en positiv helhetsopplevelse av rommet
KRAV:
I de neste avsnittene vil dere lese en rekke krav. De første kravene, som omhandler tekniske
og brukerorienterte krav, har vi tatt utgangspunkt i byggforsk og TEK10. De estetiske og
konseptuelle kravene er selvvalgte. Skal kravene har grønn farge på skriften, mens bør krav,
anbefalte krav og preaksepterte løsninger har svart skrift.
Bolig For Alle
75
TEKN I SKE, ERGONOM ISKE OG BRUKER FUNKSJONELLE KRAV:
Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten
tilsier noe annet. Vinduene i stua bør hovedsakelig plasseres slik at man kan se ut av dem
både når man sitter og står. Kravet om utsyn skal hindre at man føler seg innestengt og skal
gi god visuell kontakt med det fri. Glassflaten bør derfor minst være 0,9–1,8m over gulvet. I
tett bebyggelse er det tilstrekkelig å ha utsyn mot husrekker, gateløp, parkområder, bakgård
o.l. Det bør imidlertid tilstrebes sikt til trær, grøntområder og vann hvis mulig. Et vindu langs
eller i himling gir godt overlys, og et lavtsittende vindu gir spesiell utsikt. Vinduer som føres
helt opp til himling, gir ekstra stort lysinnslipp, og egner seg spesielt godt under utkragende
bygningsdel. Innadslående vinduer må ikke plasseres slik at de kommer i konflikt med
møbler, dørslag eller passasjer. Åpningsvinduer over andre etasje må ha en brystning eller et
rekkverk på minst 0,7m. Store, faste utsiktsvinduer kan ha brystningshøyde på ca. 0,40m
eller gå helt ned til gulvet. Brystningshøyden på vinduet kan eventuelt tilpasses en bestemt
aktivitet, for eksempel ca. 0,80m ved spisebord. Store vinduer må ikke bli utstyrt med beslag
som er laget for mindre vinduer. Dette fører til skader på vinduet fordi det vil fungere dårlig. I
verste fall kan det oppstå brudd slik at rammen faller ut.
Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal ikke
benyttes med mindre det er foretatt sikring mot fare ved sammenstøt eller fall. Sikring kan
utføres ved brystning eller avskjerming med høyde minimum 0,8m opp til glassfelt, eller
bruk av personsikkerhetsrute. Bestemmelsen åpner for en vurdering av sannsynligheten
for knusing ved sammenstøt eller fall og sannsynligheten for skade. Behovet for sikring av
ett eller flere lag i isolerglass må risikovurderes med utgangspunkt i plassering og fare for
sammenstøt og knusing av vinduet/glassfeltet. Sikring ved bruk av personsikkerhetsrute
reduserer både faren for at ruten knuser ved sammenstøt og at man skader seg på
bruddflatene i glasset. Glass må dimensjoneres for de laster som kan oppstå. Et glasstak og
glassfasader må eksempelvis dimensjoneres for snø-, vind- og egenlaster. Vinduene bør ha
sammenføyninger som er tettest mulig så det ikke slippes inn for mye fuktighet og unngå
luftlekkasjer som forårsaker trekk. Vindusrammene må være stive nok og ha tilstrekkelig
antall hengsler/lukkere til karmen, slik at rammen ikke fjerner seg fra anslaget ved sterk
vind. Vann som har trengt inn og som kan skade vindusmaterialet eller komponenter i
konstruksjonen, må ledes til utsiden gjennom et dreneringssystem. Et vindu skal ikke bidra
direkte til byggets bæreevne, men det skal tåle de aktuelle vindbelastningene. Glassfelt og
glassdør i kommunikasjonsvei skal ha personsikkerhetsrute dersom det ikke avskjermes på
annen måte. Hensikten med kravet er å sikre at dør og glassfelt i kommunikasjonsvei er sikre
i bruk. Kommunikasjonsvei benyttes som begrep for adkomstvei i byggverk og omfatter
blant annet korridor, svalgang og trapperom. Avskjerming av glassfelt og dør må utføres
med materialer som har tilstrekkelig styrke til at det ved sammenstøt reduserer faren for
at glass i dør og glassfelt knuses. Glassfelt i kommunikasjonsvei der det kan være fare for
sammenstøt, skal være kontrastmerket med glassmarkør synlig fra begge sider i to høyder
med senter 0,9m og 1,5m over ferdig gulv. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig
fra glassmarkør i glassfelt. Det er viktig at vindu, glassdør og lignende plasseres slik at de er
lette å se for å unngå sammenstøt, også for personer med nedsatt syn. Dette kan oppnås
ved at glassfelt merkes med glassmarkør og klare kontraster til omgivelsene. Det stilles krav
om at mønster i glassmarkør skal væreforskjellig i dør og glassfelt og en høydemarkering.
Høydemarkering er angitt ut fra et sikkerhetsperspektiv samt at markeringen da blir synlig
for både stående og sittende personer, barn og personer med ulike typer av svaksynthet.
Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og med andre etasje.
Barnesikring innebærer at vinduet må ha et sikringsbeslag/sperrebeslag som stopper
vinduet
76
Gruppe 06
To av hovedfunksjonene til vinduer er å slippe
inn tilstrekkelig med lys og å muligjøre for
lufting.
Vindushøyden kan tilpasses en spesiell aktivitet.
Et vindu langs eller i himling gir godt overlys, og et lavsittende vindu gir spesiell utsikt.
Bolig For Alle
77
i luftestilling. Beslag må være utformet slik at vinduet ikke kan åpnes av små barn. Der
vinduet har lufteåpning i underkant, bør den fri åpningsbredden begrenses til 0,08m. De
minste barna kan ellers presse kroppen igjennom. Det er også viktig at klemfare unngås.
Vinduer som luftes i overkant der barn ikke kommer til, kan ha større åpning. Barnesikring på
vindu må ikke være til hinder for at vinduet kan brukes som rømningsvei. Rømningsvei
skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde
og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning.
Minimumskrav til åpningens størrelse for at et vindu skal kunne brukes som rømningsvei
er at vinduet i åpen stilling skal ha en fri åpning der høyde og bredde til sammen utgjør
minst 1,5m. Bredden må samtidig være minst 0,5m og høyden minst 0,6m. Renhold og
vedlikehold av vindu og andre glassfelt skal kunne utføres uten fare. Innadslående vinduer,
sving- og vippevinduer kan pusses farefritt fra innsiden. Mulighet for utvendig pussing fra
terrasse, balkong o.l. samt fra vindusheis for større bygninger, regnes som forsvarlig. Faste
vindusfelt med overkant glass inntil 2,0m over gulv og bredde inntil 0,5m vil vanligvis kunne
pusses farefritt. Vinduer i trapperommet bør plasseres slik at man uten vanskeligheter
kan åpne, lukke og pusse dem, for eksempel over reposet. De må kunne stå åpne uten å
hindre ferdsel i trappa. Håndtak skal være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8m
og 1,1m, være utformet med funksjonelt grep og ha en betjeningskraft slik at de er enkle
å bruke. Vinduer må være lette å åpne og lukke. Åpningsrammer bør ikke være for store,
det vil si at breddemål + høydemål bør være maks. ca. 2,0m. Vinduene bør kunne åpnes
med ett grep, det vil si én hånd, og med moderat kraft, maks. 20N. Avstanden fra golv
til vindusvrider bør ikke være større enn ca. 1,2m. Ved valg av vinduer er det spesielt
viktig at man vurderer plasseringen av åpnere/lukkere med tanke på ulike kategorier
brukere. Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig
energiforsyning fremmes. Energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal
(BRA). Beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med
Norsk Standard. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler.
Det settes krav til en bygnings energi- og effektbehov. Ved å dokumentere U-verdien
(varmegjennomgangskoeffisienten) for de enkelte bygningsdelene, kan man vise at
forskriftens krav er tilfredsstilt. U-verdien dokumenteres med anerkjente metoder ved måling
eller beregning. Fordi glassdelen utgjør den største flaten i et vindu, er isolerrutas U-verdi
utslagsgivende for det totale resultatet. Kravene til U-verdier avhenger av innetemperaturen
for rommet som vinduet er plassert i. Er innetemperaturen over 20 °C, skal U-verdien være
1,6 W/(m2K) eller lavere .For innetemperaturer mellom 15 °C og 20 °C er kravet 2,0 W/
(m2K). Tolags vinduer er normalt tilstrekkelig i kontorer og boliger. U-verdien avhenger også
av materialet vinduet er laget av. Byggverk og brukerområde som er del av byggverk med
tilhørende uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek, skal planlegges, prosjekteres og
utføres slik at personer sikres tilfredsstillende lyd og vibrasjonsforhold ut fra forutsatt bruk.
Det skal sikres mulighet for arbeid, hvile, rekreasjon, søvn, konsentrasjon, kommunikasjon,
god taleforståelse, oppfattelse av faresignaler og mulighet for orientering For at vinduene
skal ha god lydisolering må de være tette. Også i denne forbindelse er gode tettelister
nødvendig. Koblede vinduer med stor avstand mellom glassene og ulike glasstykkelser
i de to rutene isolerer bedre enn vanlige isolerruter. Spalteventiler i vinduene reduserer
lydisolasjonen, og monteringsfugen mellom karm og vegg må være helt tett.
78
Gruppe 06
Vindu i byggverk der barn kan oppholde seg skal ha barnesikring fra og
med andre etasje.
Bilde hentet fra byggforsk. Mønster i glassmarkør i dør skal være forskjellig fra glassmarkør i glassfelt.
Bolig For Alle
79
Illustrasjoner hentet fra byggforsk. Tre-,aluminium- og PVC-ramme.
MATER I ALER
Karm og rammer til vinduer kan lages av forskjellige materialer, nå skal vi ta for oss de
viktigste materialene og deres egenskaper.
TRE
Tre har gode styrkeegenskaper i forhold til massen og dessuten lav varmeledningsevne.
Trevirket utsettes for store dimensjonsendringer når fuktinnholdet forandrer seg. Det krever
derfor en overflatebehandling som hindrer større fuktopptak, men som samtidig gir eventuell
inntrengt fukt mulighet til å bli tørket ut. Trevinduer får som oftest en korttidsbeskyttelse på
fabrikken i form av en dypp-grunning med et sopphindrende middel, eller en noe mer varig
beskyttelse mot råtesopper ved impregnering. For vinduer av tre er det viktig at vannet
renner av så fort som mulig for at treverket ikke skal bli skadet. Derfor er godt fall utover,
både i karmens og rammens nedre profiler, svært viktig.
ALU M I N I U M
Aluminium har svært høy varmeledningsevne og varmeutvidelseskoeffisient. Det vil
si at varme lett ledes gjennom profilene og at aluminiumsvinduer får relativt store
temperaturbevegelser ved skiftende temperaturer i forhold til f.eks. vinduer av tre. Aluminium
inngår lett i en elektrolytisk prosess med en rekke andre metaller og kan få galvanisk
korrosjon. Farligst er metaller med høyere elektrisk potensial, f.eks. kobber, messing og
bly. Hvis disse materialene skal inngå i samme konstruksjon, må de isoleres fra hverandre.
Aluminiumsvinduer trenger relativt lite vedlikehold, men må rengjøres regelmessig i særlig
korrosivt miljø. For vinduer av materialer som ikke i samme grad ødelegges av fuktighet som
tre, f.eks. aluminium og plast, kan det aksepteres at noe vann blir værende på profilene i en
viss tid. Skrå flater med fall mot utsiden er derfor ikke så avgjørende i disse konstruksjonene.
Ved å kombinere tre og aluminium har man forsøkt å forene de beste egenskapene i
materialene og å eliminere de dårlige. Vinduet utføres vanligvis med hovedprofilet i ramme
og karm av tre. Treets utside kles med et profil av aluminium som festes til ramme/karm.
80
Gruppe 06
Bildet er hentet fra Byggforsk. Fordi glassdelen utgjør den største flaten i et
vindu, er isolerrutas U-verdi utslagsgiv- ende for det totale resultatet.
TER M OPLAST
Av termoplastene er polyvinylklorid (PVC), ofte kalt vinyl, benyttet til vinduer i flere tiår.
Vinylvinduer lages av ekstruderte profillengder som skjæres opp og sveises sammen i
hjørnene til rammer og karmer. Bøyestivheten i de ekstruderte profilene er ikke særlig
god. Rammer og karmer må derfor alltid stives av med et metallprofil som legges inn i
plastprofilet. Varmeledningsevnen for vinyl er omtrent som for tre. Vinduene kan leveres i
flere farger og krever relativt lite vedlikehold.
H ERDEPLAST
Herdeplast i form av glassfiberarmert polyester har i de senere år fått anvendelse i vinduer.
Glassfiberprofilerer formstabile under skiftende temperaturer og trenger ingen forsterkninger
av metallprofiler. Varmeledningsevnen for glassfiberarmert polyester er en del større enn for
tre, men U-verdien for karm/ramme og randsonen blir omtrent som på et trevindu. Glassfiber
er svært motstandsdyktig overfor kjemikalier og korrosive miljøer. Vinduene kan leveres i
flere farger og krever lite vedlikehold.
Bolig For Alle
81
Romlighet, luftighet.
ezeen Naust paa Aure Arkitekt: TYIN-tegnestue-Architect
82
Gruppe 06
Dezeen Arroios leilighet.
Bildet er hentet fra TEK10.
Eksempel på areal under
utbygget bygningsdel.
Termisk inneklima i rom for varig opphold skal tilrettelegges ut fra hensyn til helse og
tilfredsstillende komfort ved forutsatt bruk. Kontroll av solinnstråling kan skje ved hjelp
av f.eks. vanlige gardiner, innvendige/utvendige persienner, markiser, duker eller faste
skjermer. Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys.
Summen av arealet til alle vinduer og ytterdører kan ikke være mer enn 20% av bruksarealet,
og varmetapstallet for vinduer/dører kan ikke overstige 0,24. Dette betyr at man må
kompensere med lavere U-verdi hvis man har mer enn 20% vinduer/dører. Lysforholdene
er av stor betydning for menneskers helse og trivsel, samt avgjørende for hvor raskt og
sikkert vi kan utføre en arbeidsoppgave. Dagslys er den belysningsformen som i
alminnelighet oppleves som best og mest riktig som allmennbelysning. Dagslysflaten er
det samlede, uskjermede glassareal som formidler dagslys til rommet. Når man skal regne
på dagslys må man, i tillegg til bruksarealet, ta med arealet av eventuelle balkonger eller
andre lignende utkragede bygningsdeler i rommets bredde på overliggende plan utenfor
vindusfasaden. Krav til dagslys kan verifiseres på flere måter, her er noen eksempler: -Ved at
rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet. -Gjennomsnittlig dagslysfaktor i
rommet er minimum 2 %, - Forskriftens krav til dagslysmengde i rom er oppfylt dersom
dagslysfaktoren er minst 1% i et punkt som ligger halvveis inn i rommet fra vindusfasaden og
1,0m fra sideveg, i en høyde på 0,8m over gulvet. -En enkel kontroll av dagslysarealet kan
gjennomføres iht. Svensk standard SS 91 42 01. Forutsetningene er imidlertid at det benyttes
glass med lystransmisjon på minst 80%, og at utvendige avskjerming for dagslyset er mindre
en 20%. Benyttes det glass med lavere lystransmisjon må glassarealet økes.
Når beboeren går inn i leiligheten skal han/hun bli ledet av lyset. Der man skal gå igjennom
/eller tilbringe minst tid er det minst vindusarealet og lys, som for eksempel i gangen. Vi
har proporsjonert vindusarealet etter tidsbruk og sosialisering. Så stue-/kjøkken-området
får mest lys og vinduer fordi der bruker beboerne mest tid sammen. Dette skal være et
midtpunkt og samlingsted. Derfor har vi også valgt en åpen løsning, som gjentar seg i alle de
seks leilighetene. Vinduene har fått ulik størrelse og plassering for å få til spennende lys-spill
igjennom døgnet. Som tidligere nevnt har vi mennesker et fysiologisk behov for dagslys, men
når man skal planlegge et bygg begrenses vindusareal på grunn av varmetap. Dette har vi
prøvd å løse ved å “dra” dagslyset ned i etasjene, for å utnytte sol-lyset som store deler av
dagen skinner på taket. Her befinner det seg glass-skulpturer som lyset trenger igjennom.
Deretter går sol-strålene ned til 6.etg og lyser opp de frostede veggene på badet. Vi gir
også en illusjon av at dagslyset går gjennom alle etasjene og helt ned til første etasje, ved
å lys-sette med led- belysning. Beboerne kan justere mengden og fargen og lys-sette etter
sine egne behov. Det estetiske uttrykket skal ikke gi noen spesielle assosiasjoner til bestemte
grupper eller alder, men ha et universelt, inkluderende uttrykk.
Bolig For Alle
83
Stemning, Matrialbruk, Lys-åpning.
Stemning
84
Lys-spill, Stemning.
Lys-spill, Lys-åpning, Forandring i løpet
døgnet.
Gruppe 06
Lyskjegler
Dagslys som blir “dratt” ned over etasjene.
Dagslys som blir “dratt” ned over
etasjene.
Lukket vegg, åpen vegg-gjennomlys til privatrom.
Hvordan lyset ville truffet inne i
leiligheten hvis vi valgte et slikt vindu.
Lys som faller på en fasade og
gjennom vinduene
Bolig For Alle
Lysstråler som forlenger seg.
85
BOLIGLØSNING
Grunnplan 6. etg.
Dag sly så p n in g er
I våre leiligheter har felles oppholdsted vært i fokus. De private rommene har vi formet
noe mindre for å øke arealet i fellesrommet. Vi har brukt dagslysåpningene for å “markere”
fellesarealet og vært bevisste på lysåpninger som er brukt for å vise gangen fra det private
til felles oppholdsrom. Det har også vært fokus på baderommet som en lyskilde. Med frostet
glassvegger som går opp til over taket og trekker sollyset ned i leilighetene. På kvelden
(og på dagen) er det mulighet for belysning i forskjellige farger og intensitet, ved hjelp av
ledbelysning som er plassert på innsiden av glassveggen. Dette blir som en lysskulptur i
leiligheten når det går mot kveld, og de lyser også fint opp på takterrassen.
86
Gruppe 06
Trapp
Bolig For Alle
87
L e i li g h e t 6 0m2
Dette er den største leiligheten i etasjen. Denne leiligheten har yttervegger vendt mot
nord, øst og sør. Det er her tenkt stort fellesareale og mindre, men funksjonelle soverom.
Soveromsdørene er skyvedører som gjør at man kan lukke av hver enkelt soverom og at alle
får et privatliv. Det er også mulighet å lukke dørene mellom soverommene og fellesrommet
så områdene blir adskilt om ønskelig. Det er også mulighet for å åpne alt opp så man får et
gjennomlys i leiligheten, samt utsikt mot nord. Badet er i frostet glass. Det får lys utenfra på
dagen og kan lyses opp på kveldstid ved hjelp av ledbelysning mellom glassflatene. Det lyser
opp som en skulptur på kveldstid og gir rommet en “varm” følelse. På øst- og sørsiden er det
plassert en veranda hvor man får sol store deler av dagen.
Snitt AA
Snitt DD
Grunnplan Leilighet 60 m2 1:100
88
Gruppe 06
L e i li g h e t 4 5 m2
Dette er den nest største leiligheten. Denne leiligheten har yttervegger vendt mot nord og
vest. Her er det også tenkt større fellesareale og mindre private rom. I denne leiligheten blir
man også oppmerksom på fellesarealet når man kommer innenfor døren. Det er åpent og
romslig og lysest i fellesarealet. På grunn av plassbesparelse og mer følelse av åpenhet er
det her også brukt skyvedører, og i tillegg er det her en sofaløsning hvor dobbeltsengen kan
gjøres om til en sofa så man får et oppholdsrom med god utsikt mot nord. Her er det også
et bad med vegger i frostet glass som lyser opp fellesrom og soverom. Det lille soverommet
er plassert til venstre når man kommer inn i leiligheten. Der er det en dørløsning hvor døren
kan åpnes helt opp, samtidig som den har en skyvedørfunksjon. Her strekker verandaene seg
rundt nesten hele ytterveggen og man får da behagelig kveldssol og utsikt.
Snitt AA
Grunnplan Leilighet 45 m2 1:100
Bolig For Alle
Snitt BB
89
LEI L I G H ET 30M2
Dette er leiligheten med minst areal. Denne leiligheten har yttervegger vendt mot sør og
vest. Her er det også en åpen romløsning, og man får følelsen av å tre inn i fellesrommet
når man kommer inn døren. Her er det den samme sofa/seng løsningen som i 45m2
leiligheten. Når den løsningen fungerer som sofa, er det et stort og åpent fellesrom. Sollyset
og vindusåpningene fungerer her også som en “markering” på det som er et fellesrom.
Veggene på badet er frostet glass og det lyser opp inngangspartiet og resten av leiligheten.
Verandaen er her på hele sørsiden, så den får den beste utnyttelsen av sollyset. Den er her
ikke plassert på to yttervegger fordi leiligheten på 45m2 skal få skjerming mot innsyn. Det
finnes også en smart spisebordløsning her. Det er et bord som skjermer for sollys når det
ikke er ibruk, og når det foldes ned har man “fått” et ekstra vindu og spiseplass.
Snitt BB
Grunnplan Leilighet 30 m2 1:100
90
Snitt CC
Gruppe 06
Render av bygget- Dag
Vindusvegger
Render av bygget- Natt
Bolig For Alle
91
GRUPPE 07/15
KJØKKENSONE MED
INNREDNINGSELEMENTER
Sam ra Av dag ic / J ul ia Ro d iteleva / Ragnhi ld
H avå g / Sigurd Hel l em / Ve gar d Thilo Halleland /
Kri sto ffe r Sek kelst en
92
Gruppe 07
Kjøkkenet er et av de viktigste rommene i en bolig. På kjøkkenet skal man både kunne
arbeide og oppholde seg sammen med andre, og det bør derfor være praktisk og trivelig.
GENERELT
Kjøkkenet bør ligge i direkte forbindelse med spiseplass/rom samt i inngangsplanet sammen
med de viktigste funksjonene i boligen. Lukket eller åpent kjøkken? Fordelen med et lukket
kjøkken er at man kan skjerme støyende arbeid, rot og matlukt fra oppholdsrom. En åpen
løsning er imidlertid mer arealeffektiv og tillater brukeren og snakke med gjester samtidig
som han arbeider på kjøkkenet. Vinduer og dører gjør at kjøkkenet kan åpnes og luftes, og at
tilstrekkelig dagslys slipper inn. Kjøkkenet kan godt vende mot øst, for å få morgensol, men
det må også kunne vernes mot sol, da dette er et rom som ofte har mye overskuddsvarme.
I prosjekteringen er det viktig å tenke på hvem og hvor mange som skal bruke kjøkkenet.
Skal de være der samtidig eller vekselvis? Man må tenke på kjøkkeninnredningens fleksibilitet
og mulighet for individuell tilpassing. Kun oppvaskkum og hvitevarer må plasseres på fast
plass i rommet. Hva skjer når leiligheten blir solgt til nye beboere? Det er bra hvis kjøkkenet
kan endres raskt samt tilpasses gradvis, ved at brukerne skaffer tilleggselementer etter
behov og økonomi. Fri gulvplass er viktig for å kunne betjene funksjonene samt for ferdselen
i rommet. Sittende arbeid krever fritt rom under deler av benken, oppvaskkummen og
koketoppen. Kjøkkenet skal huse matvarenes løp fra butikken via spisebordet til restavfallet.
Kort fortalt fordeles først varene i skap, kjøl og frys. Noen familier handler i store kvanta,
og trenger mye oppbevaringsplass, andre trenger mindre. Etter innkjøp blir maten foredlet
og servert. Da trenger man arbeidsplass med vann, koke-/stekeplater, oppvaskplass med
avlastning, og et sted for avfall. De fleste ønsker også å ha mulighet til å spise på kjøkkenet.
SP I SEPLASS
Det bør være spiseplass til
like mange som bor i boligen.
Kjøkkenbordet er også
en egnet avlastnings- og
arbeidsplass. Kjøkkenbord
som plasseres ved vindu er
hyggeligere og blir oftere
brukt. Det er fint hvis
dagslyset faller inn sideveis
på de som sitter ved bordet.
Ikoner: Viser de viktigste
elementene i et kjøkken: komfyr/
ovn, kjøkkenbenk, kjøleskap/fryser
og vask.
Bolig For Alle
Spiseplass: En forlengelse av
kjøkkenbenken.
93
Kjøkkenskap: Eksempler på åpne- og
lukkemekanisme på ulike skapdører.
O p p b e va r i n g
Skapdører hindrer at det samler seg støv og fettavleiringer i skapene. Smale dører tar
minde plass og er lettere å håndtere. Skyvedører hindrer tilgjengelighet i naboskapet,
mens topphengslede dører ikke er i veien. Håndtak og knotter må ha plass til fingre og
være lette å gripe. Skap som skal henges opp kan godt strekke seg helt til himlingen for
ekstra plass og for å unngå en støvete hylle øverst. Husk at opphengte skap krever en solid
veggkonstruksjon.
Dype skap kan være vanskelig å holde oversikt i. Skuffer øker tilgjengeligheten, og for å
utnytte plassen makimalt kan man også ha sokkelskuffer. Trådkurver sikrer gjennomlufting til
matvarer. Har man lite plass kan man plassere fryser i et annet rom en kjøkkenet. Bøtter o.l til
kildesortering må også få plass på kjøkkenet.
Kjøkkenøy: Med plass til både komfyr og spiseplass.
94
Gruppe 07
ARB E I DSB ENK
For en person er 0,8 meter tilstrekkelig lengde for arbeidsbenk, for to personer bør den
være 1,6 meter lang. Arbeidsbenken bør plasseres mellom oppvaskkum og kokested. En
frittstående arbeidsflate gir tilgang fra flere sider, og et arbeidsbord som kan reguleres (fra
72 til 90cm høyde i overkant) gjør sittende, stående, tungt og lett arbeid, for personer med
ulik høyde mulig.
Standard benkdybde er 60cm. Med en dypere benk kan utstyr som brukes ofte plasseres
innerst på benken, og rør kan strekkes bak kjøkkeninnredningen. Trillebord og trillevogner
er praktiske tillegg til permanente avlastningsplasser. Hvis man parkerer disse under
kjøkkenbenken kan benken vekselvis både brukes til sittende arbeid og til oppbevaring for
dem som ikke sitter.
KOK I NG, STEKING, B AK ING
Todelte løsninger der koketopp og stekeovn er adskilt gir større fleksibilitet og god
tilgjengelighet. Koketoppen trenger ikke ha fire plater, for noen holder det kanskje med to
eller tre, eller man kan ha flere kokeplater. Over platene må man uansett ha en avtrekkshette
som plasseres minimum 60cm over platene.
Stekeovn og mikrobølgeovn plasseres i brysthøyde for god tilgjengelighet, og man kan
vurdere en sidehengslet dør for lettere å komme til.
SKY LLI NG, VASK OG OPPVASK
Det er viktig at vaskekummen er bred nok i forkant til at begge hender får god arbeidsplass i
kummen. Det er en fordel at det er plass til langpanner i oppvaskkummen. Kummen bør være
minst 35cm bred. Dybden varierer mellom 12,5 og 20cm avhengig av størrelse og bruk.
Runde kummer er ikke hensiktsmessige. Kummen monteres så nær forkanten som mulig.
Hvis man skal sitte mens man vasker opp er det viktig å varmeisolere godt, og å tenke på at
kummens dybde må få plass mellom knær og overkanten av benken.
Det finnes flere typer vaskekum. Et heldekkende rustfritt benkebeslag med en eller to
kummer og avlastningsfelt er praktisk og kan variere i lengde mellom 180 og 240cm. Eller så
kan kummen felles ned i benkeplaten. Kanten på selve kummen kan være overlimt, underlimt
eller planlimt med benkeplaten. Overlimt kum, der kanten hviler på benkeplaten krever minst
vedlikehold. Det er praktisk hvis armaturer kan betjenes med én hånd, gjerne med hjelp av en
lang spake.
Arbeidsplass: Ulike varianter
av kjøkkenbenker.
Bolig For Alle
Ovn: Eksempel på ovn i brysthøyde.
95
Oppvaskkum: Eksempler på forskjellige
varianter av oppvaskkummer.
Nye oppvaskmaskiner har lavt støynivå og mekanismer som stopper vanninntaket til
maskinen i tilfelle lekkasje. For et mer helhetlig kjøkken er det ofte mulig å kle maskinfronten
med samme platemateriale som er brukt ellers på kjøkkenet. Oppvaskmaskinen bør ikke
stå i hjørnet av kjøkkenet da den kan bli vanskelig å betjene. I likhet med de fleste andre
kjøkkenmoduler krever en (lukket) oppvaskmaskin et areal på 0,6 x 0,6 meter. Man kan få
maskinen i forskjellige høyder alt etter hvilken benk den skal passe under, og ofte med en
sokkel som kan justeres med inntil 50 mm. En vaskemaskin som var løftet opp fra gulvet med
en halv meter eller så, kunne tilby en mer behagelig stilling for brukeren.
Det vil alltid være en viss risiko for lekkasje fra rørinstallasjoner. Rør må derfor kunne nåes
uten for store komplikasjoner. Gulvbelegget bør også fortsette fra den frie gulvplassen helt til
veggen, altså under kjøkkeninredningen. Dette letter arbeidet med å tørke opp etter lekkasje,
og gjør det mulig å pusse opp eller omorganisere kjøkkenet uten å måtte skifte golv.
96
Gruppe 07
OVER F LATER
Generelt kan man si at overflatematerialer på et kjøkken bør være praktiske, hygieniske og
slitesterke, samt gi kjøkkenet et pent utseende som er trivelig for brukeren.
Gulv bør være behagelig å gå på, barbeint som med sko, slitesterke, sklisikre, lette å holde
rene og vanntette. Veggen over arbeidsbenk bør tåle vann og fettsprut uten å få varige
merker eller skader.
BELY SNI NG OG EL- INSTALLASJONER
God almenbelysning og ekstra godt lys ved arbeidsbord og benk er viktig. Disse kan gjerne
kontrolleres av dimmere og blendere. Lysbrytere og stikkontakter plasseres mellom 90 og
110cm over gulv for god tilgjengelighet. Kontaktene må være jordet og barnesikret. Det er en
fordel at alle lyspunkter i kjøkkenet kan betjenes med et bryterpanel som er plassert der man
kommer inn i rommet.
Kjøkkenbelysning: Godt lys ved kjøkkenbenk, komfyr og oppvaskkum.
Bolig For Alle
97
BOLIGLØSNING
Skisse. Bolig ved sjøen.
Vårt spesialtema er kjøkken. For å sette oss inn i dette har vi utforsket hva som finnes på
markedet, hatt diskusjoner innad i gruppen, og studert krav og anbefalinger i Byggforsk.
Det vi fant ut er presentert i en egen rapport om kjøkken i bolig. Kunnskapen ble også brukt
til å forme kjøkkenet i de tre leilighetene.
Rammene for prosjektet var en etasje med tre leiligheter på henholdsvis 30, 45 og 60
kvadratmeter. I det minste volumet, en lang og smal leilighet, dog med lysinnslipp på to sider,
skulle det bo to personer. Etter den første idémyldringsfasen var det denne vi tegnet planer
for først. Tre personer skulle bo i den mellomstore boligen, fire i den største. Utfordringen lå
altså både i å legge til rette for mennesker med forskjellig funksjonsevne og i å få til dette på
ett lite areal.
Tomta til boligblokken er på Bygdøy, med utsikt nordover mot marinaen og sørover over
jordene på kongens eiendom. Vi fikk tildelt første og andre av tilsammen seks etasjer i en
av fem blokker. I samarbeid med de to andre gruppene i vår blokk ble vi enige om å vinkle
blokka slik at hjørnet på den minste boenheten peker mot nord. Tanken var at beboerne i
den minste ville ha en flott utsikt over sjøen, i den mellomste kunne man nyte morgensola,
og i den største ville det på en fin dag være sol hele dagen. Da vi senere kom frem til at den
minste leiligheten fikk for lite eksponering for sol, byttet vi den med den mellomste som har
en lenger nordøstvegg med balkong.
ARB E I DSPROSESSEN
I løpet av en arbeidsprosess slik som denne endrer man
tanker og meninger underveis. Resultatet blir ikke alltid slik
man hadde tenkt seg i begynnelsen, fordi man får en bedre
forståelse av oppgaven og situasjonen. I begynnelsen av
prosjektet var vi svært opptatte av å finne opp nye ting,
altså nye løsninger. Dette førte til at vi slet litt med å komme
videre. Vi tenkte for mye på detaljer, spesielt på kjøkkenet,
og hang oss opp i de mer mekaniske løsningene, og ikke
N
V
Ø
S
Soldiagram
98
Gruppe 07
Modellramma ble laget tidlig i prosessen
rommet/leiligheten som en helhet. Likevel klarte vi å komme på sporet, og frigjorde oss
fra de kompliserte løsningene. Vi ønsket å lage en leilighet med en innredning som er
enkel å betjene, samt enkel å forstå. Derfor måtte vi ta et steg tilbake og se på leilighet i
en større kontekst, spesielt kjøkkenet.
Denne oppturen i prosessen gjorde det enklere for oss å lage plantegningene. Åpenhet,
enkel betjening og universell utforming var stikkordene vi hadde i bakhodet da vi
begynte å planlegge de ulike leilighetene. Til tross for at de fleste av skissene våre fra
tidligere i prosjektet omhandlet kun noen deler av boenhetene, brukte vi ideene og
prinsippene i en større skala for å prosjektere leilighetene. Dermed fikk vi bakt inn de
gamle ideene med de nye.
Vi hentet inspirasjon til både leilighet og spesialtemaet fra ulike steder. Internett og
bøker ble brukt flittig gjennom hele prosjektet, men turer til IKEA og HTH ga også
mye inspirasjon, spesielt når det gjaldt kjøkken. Der fikk vi testet ut produktene, samt
snakket med de som jobber der. Vi hadde også kontakt med en rullestolbruker i forhold
til hvilke utfordringer de har i en leilighet. Til tross for at vi klarte å tenke oss frem til de
fleste av utfordringene, var det greit å få det bekreftet.
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Etasjeplan
99
Bolig For Alle
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Trappens plassering i gangen. Oppover er
håndløper på venstre side sammenhengende.
Modellfoto. Fasade mot sørøstveggen
100
Gruppe 07
Modellfoto. Fasade mot nordvest
Bolig For Alle
101
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
plan 60m2
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Kjøkkenløsning for leilighet på 30m2
102
Kjøkkenløsning for leilighet på 45m2
Gruppe 07
PROGRA M
Alle seks leiligheter ble prosjektert i forhold til de ulike beboerne, med vekt på deres livsstil
og behov. I første etasje plasserte vi bevisst personer med et behov for uteareal som eldre
og barnefamilier, slik at det er lett tilgjengelig for dem.
I den minste leiligheten på 30 m2 valgte vi et eldre par mellom 60-70 år som tilbringer store
deler av dagen hjemme. Mannen sitter i rullestol, så de har behov for en åpen leilighet med
enkle løsninger. I den mellomstore leiligheten på 45m2 bor det en alenemor med to barn
på 7 og 11år. I og med at barna er små, trenger familien et kjøkken med innsyn til stuen og
barnerommet. I den største leiligheten på 60m2 bor det en familie på fire: mor, far, sønn
på 17 år og en 14 år gammel datter. Sønnen er blind og trenger en enkelt innredet leilighet.
Middagen er en viktig del av dagen, hvor familien samles etter skole og jobb.
I andre etasje i den minste leiligheten bor et ungt par som er studenter. De er lite hjemme på
grunn av skole og har ofte folk på besøk, så stuen er en viktig del av leiligheten. I leiligheten
på 45m2, bor det en familie på tre, med et spedbarn. De har et aktivt liv og mange hobbyer,
men vier mye av tiden sin til barnet. Den største leiligheten er et kollektiv med fire gutter. De
har forskjellige døgnrytmer så det er sjelden at alle oppholder seg samtidig i leiligheten. Selv
om de ønsker privatrom, er kjøkkenet og stuen essensielle rom som krever stor kapasitet.
KJØ KKEN SOM HEL HET
Kjøkkenet har alltid vært en viktig del av boligen. Ikke bare fordi maten lages der, men fordi
det også fungerer som et felles oppholdsrom og møteplass. Det benyttes mer eller mindre
av alle beboerne som gjør det til boligens kjerne. Dette er også et kjent trekk i flere kulturer
hvor kjøkkenet er midtpunktet.
Et annet viktig punkt er maten og selve prosessen med å tilberede et måltid. Før i tiden
var dette den viktigste funksjonen et kjøkken måtte ha. Det har likevel ikke endret seg med
årene, vi bruker fortsatt kjøkkenet til å lage mat, men opplevelsen av rommet har endret
seg. Ferdigmat og hektiske hverdager har ført til endringer på kjøkkenet. Ny teknologiske
funksjoner har gjort rommet mer til en operasjonssal enn et sted hvor kokkekunst utvikles og
mat nytes.
Kjøkkenløsning for leilighet på 60m2
Bolig For Alle
Fleksibel arbeidssituasjon
103
Bad/ Entrè
Entrè
104
Balkonger
Gruppe 07
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Plan og perspektiv 30m2
105
Bolig For Alle
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
1.
2.
3.
4.
5.
Prinsipp til plassbesparing som innfrir
tilgjengelighetskrav for rullestolbrukere.
KJØ KKENL ØSNINGER
Vi har valgt å fokusere på dette i utformingen av kjøkkenet. Selv om vi prosjekterte seks ulike
kjøkken for seks ulike familier med forskjellige behov, ønsket vi å få frem følelsen av felleskap.
I og med at hovedkonseptet i alle leilighetene er åpenhet, ble dette også et viktig trekk i
spesialtemaet vårt. Vi plasserte kjøkkenet slik at det stod i nærheten av stuen og balkongen
på den måten at alle de felles oppholdsarealene ble konsentrert på et sted. Vi utformet store
kjøkken med mye skapplass og enkel betjening. Vi var opptatte av å ha et brukervennlig
kjøkken som lett kommuniserer med brukeren i form av åpne/lukke mekanisme på skapdører
samt plassering av nødvendige gjenstander på kjøkkenet.
Kjøkken og bad er rom som man bruker mye og kan koste betydelige summer for dem som
bygger bolig. Derfor er det viktig at disse rommene kan vare lenge. Det betyr at arkitektens
oppgave er å tegne kjøkkenet slik at forskjellige brukere kan tilpasse kjøkkenet til sine evner,
behov og ønsker på en ikke altfor omstendelig måte. Dette byr på utfordringer når ulike
brukere har motstridende ønsker. Ekempelvis vil en rullestolbruker eller andre som driver
med sittende arbeid helst ha fri gulvplass under arbeidsbenken for å få plass til stolen. De
fleste har imidlertid mange gjenstander som krever plass når de ikke er i bruk. På kjøkkenet
har vi derfor valgt å sette noen av oppbevaringsskapene på hjul slik at benken kan brukes
på forskjellige måter. Slike trillebord kan i tillegg brukes som avlastningsplass, men gir litt
mindre skapvolum enn ett fast skap.
Koketopp og oppvaskkum er eksempler på installasjoner som er krevende å flytte på, og
som dermed bør vies oppmerksomhet når det gjelder tilgjengelighet for ulike brukere. I våre
løsninger har vi derfor tegnet en romslig arbeidsbenk som alle kan ha glede av og. Med tanke
på personer som ikke har tilgang til høye skap og hyller har vi kuttet ut disse. Det samsvarer
også med ønsket om et åpent rom.
106
Gruppe 07
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Plan 30m2
PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT
Snitt lengderetning
Bolig For Alle
107
GRUPPE 08/15
Bad og Toalett
The a A n d r ea J et mun dsen / Une Tangen Rekstad /
O l a Wi lt hi l Høg mo en / Graham Mar k Bennett
108
Gruppe 08
I nyere boliger er det et krav om å ha minst ett tilgjengelig baderom, man opererer med tre
kategorier av tilgjengelighet: generell, tilgjengelig og universelt.
GENERELL UTFORM ING
•Tilstrekkelig for fult føre personer
T I LG J ENGELIG UT FORMING
•Tilstrekkelig for person i enkel manuell rullestol
•TEK10 krever at alle nye boenheter skal ha minst ett tilgjengelig bad/toalett
UNI VERSELL UT FORMING
•Tilgjengelig og brukbart for alle
•TEK10 har ikke krav om universell utforming
T I LG J ENGELIG BADEROM
•Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter
på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet
og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri
plass ved siden av toalett
•Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone
•Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemuligheter for ettermontering av nødvendig utstyr
(Eks.: støttehåndtak og dusjsete)
Minstekrav for tilgjengelig baderom
Bolig For Alle
Generell utforming - Minste toalett
med sidemontert servant
109
Minstekrav for toalett med universell utforming
U n i v e r se ll ut formi n g
I byggverk med krav om universell utforming skal, i etasjer som har bad og toalett, 1/10 og
minst ett av disse være universelt utformet i samsvar med følgende:
•Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til
gulv/vegg
•Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter
på minimum 1,5 m foran toalett og minimum 0,9 m fri gulvplass på begge sider av toalettet.
Det skal være 0,9 m fri passasjebredde fram til fri plass ved siden av toalett. Toalett skal ha
håndstøtte på begge sider.
110
Gruppe 08
BOLIGLØSNING
Vi har fokusert på et godt lysinnslipp på baderommet og har derfor valgt å flytte det fra sin
ofte vante plass- gangen, til en mer attraktiv plassering i planen.
Alle badene er universelt utformede, med 90cm klaring på hver side av toalettet, dusjen er
150x160 for å få snusirkel. Armaturet er både vegg og overmontert. Badene har opplegg og
plass for vaskemaskin og tørketrommel. Vi har vinduer på hver side av dusjen, men den er
fortsatt skjermet for innsyn. I tillegg har hvert bad overlys i dusjen. Planen er utformet slik at
hvilken som helst av våre to etasjer kan være over hverandre uten å blokkere badenes overlys
eller skape innsyn til andres bad. Alle badene har langvegger med plass til fastmonterte
elementer og muligheter for god benkplass. Hver leilighet har et karnapp som kan brukes til
hva beboeren selv måtte ønske. Vi har lagt den i en slik høyde at den er ideell som sitteplass.
Dette er en plassbesparende løsning. Som vist i plan ligger leiligheten i den retningen slik
vi så det gunstig for lysforhold og utsikt over den flotte tomten på Bygdøy. Vi har hatt et
fokus på en lys og åpen leilighet. Her har spørsmålet om privatliv dukket opp. Spesielt i de
to største leilighetene, hvor det bor flere enn to personer. Vi har lagt til rette for fleksible
planløsninger i form av skyvedører og bevegelige elementer.
Inspirasjonsfoto
Bolig For Alle
Modellfoto - Overlys i baderom og sjøutsikt
111
Plan 1:200
112
Gruppe 08
Plan 1:200
Bolig For Alle
113
Snitt 1:200
114
Gruppe 08
Bolig For Alle
115
GRUPPE 09/15
Fleksibel bruk av romsoner
Br i t K r i st i n Helt n e / Eva Bakke Negår d /
Ka mi l l a N ave Maaseide / Morten Jakobsen / Peik
E l i as G r e a ker
116
Gruppe 09
Leilighetene blir mindre og mindre, kvadratmeteren blir dyrere og dyrere, og fleksible
løsninger blir viktigere og viktigere.
Det finnes i grunn særlig få nedskrevne regler og forskrifter som omhandler krav til fleksibel
bruk av romsoner. Man trenger likevel ikke å være arkitekt for å skjønne at utnyttelsen av
hver eneste kvadratmeter blir viktigere når leilighetene blir mindre. De samme funksjonene
skal presses inn i mindre og mindre leiligheter. Da kreves det en fleksibel tankegang
i tegneprosessen for å få det hele til. I databladene til SINTEF understrekes da også
viktigheten av fleksibilitet, særlig i oppholdsrom, for å legge til rette for ulike aktiviteter.
Dette gjelder naturlig nok i økende grad jo mindre boligen er.
De kravene som stilles til planløsning i bygnings-forskriftene er så banale som at planen skal
tilpasses byggets funksjon, sørge for at det er lett å orientere seg og unngå situasjoner som
kan føre til personskader. En idealplanløsning kan man si er en planløsning hvor skilting er
unødvendig - planen i seg selv sørger for god nok orientering og forståelse av bygget. Men
uavhengig av regler og forskrifter er en god tommelfingerregel å følge når man skal tegne;
Å PNE PLANL ØSNINGER GIR Ø KT FLEKSIBILITET!
Jo mer du åpner opp et rom, jo flere funksjoner kan det huse.
Det er arealbesparende når møbler kan brukes til ulike formål. Det finnes en rekke eksempler
på modulmøbler som kan slås opp og igjen, og som rommer ulike funksjoner. En forutsetning
for mange fleksible løsninger er at brukeren på ett eller annet vis er nødt til å flytte, løfte og
dytte rundt på gjenstander. I bygningsforskriftene står det at hovedløsningen i hvert fall skal
være lagt til rette slik at det skal være brukbart «for flest mulig».
I arbeidet med dette prosjektet har gruppen hentet inspirasjon fra allerede eksisterende
moduleksempler, men har langt på vei forsøkt å utvikle egne eksempler eller videreutvikle
disse til egne konsepter.
MURPHY BEDS: Sengen tar opp stor plass av gulvarealet, og
er kun i bruk i et begrenset tidsrom i løpet av døgnet. Derfor
finnes det mange eksempler på moduler som gjemmer bort
sengen. Slike fold-up beds kalles gjerne «Murphy beds», etter
amerikaneren som krediteres for å først ha kommet opp
med idéen. Denne versjonen fra Boxetti rommer også en stor
oppbevaringsdel.
Bolig For Alle
I POSE OG SEKK: Store vindusflater er bra, og mye
oppbevaringsplass er også bra. I Spröjs House i Sverige har
designerne Visiondivision plassert begge deler på samme
vegg.
117
MODUL M ED DOBBELTSENG, SPISEBORD,
SKI LLEVEGGER OG OPPBEVARING
Denne modulen inneholder en rekke forskjellige funksjoner, på begge sider av en lettvegg.
På den ene siden kan man slå ned en dobbeltseng. Med skilleveggene som er montert
i modulen, kan man separere sovefunksjonen i et eget soverom. I underkant av sengen
er det montert et utslagbart spisebord som kan brukes når sengen ikke er i bruk. Da
kan skilleveggene være inne i modulen, og spise-stuen blir med det en del av et større
oppholdsrom.
Når begge disse funksjonene er slått opp levner de igjen et stort åpent gulvareal som kan
benyttes til forskjellige aktiviteter. På den andre siden av lettveggen, som er tenkt vendt mot
et oppholdsrom, er det plassert et vegghengt hyllesystem med TV. Sove/spisestue-delen er
også utstyrt med oppbevaring i form av skuffer under sengen og utslagbare nattbord.
SAMMENSLÅTT: Slik ser modulen
ut fra sov/spis-siden, når ingen
av funksjonene er utslått.
UTSLÅTT:
Med dobbeltseng
160x210
MOTSATT SIDE:
Hyllesystem og
plass for TV.
UTSLÅTT:
Med spisebord
180x80
118
Gruppe 01
Spisebord med
klaff
Nattbor
Dobbelseng
160 x 210
Nattbor
Vegghengt oppbevaringsseksjon
med TV
Skillevegg
Skillevegg
Dobbelseng
160 x 210
Spisebord
Bolig For Alle
119
PEI S M ED Å PNING PÅ INNSIDE MOT STUE
OG P Å UTS I DE MOT BALKONG
Da gruppen hadde en runde på hva de selv syntes var viktig å ha i en bolig, var én av
fellesnevnerne; et ildsted. Peisen er utformet med åpning inn mot stuen, samt med åpning
ut mot balkongen, slik at ildstedet skal kunne nytes fra begge sider. På balkongsiden av
ytterveggen har peisen blitt utvidet med en arbeidsbenk/avlastningsbord. Dette skal legge
til rette for at man skal kunne drive matlaging ute på balkongen. Under dette bordet blir
det også plass til lagring av for eksempel brensel. Peisen er tenkt plassert på samme sted i
leilighetene i alle etasjene, slik at et felles pipeløp kan benyttes. Dette kan også gi en kvalitet
til fasaden på bygningen.
120
Gruppe 01
Bolig For Alle
121
DUS J N I S JE T IL BADEKAR
Denne dusjnisjen kan ved å trekke ut en
skillevegg fra den ene veggen gjøres om
til et badekar. Denne modulen må først og
fremst ses på som en skisse og et forslag,
og er ikke et fasitsvar på hvordan og evt.
om dette kan lages. Funksjonaliteten
i modulen vises best i perspektivet til
høyre, og i forløpstegningen nederst på
siden. Badekarveggen er hengslet fast i et
rotasjonspunkt, som igjen er plassert i et
spor som kan dras frem og tilbake en viss
distanse (se nederste tegning).
Når badekarveggen blir dratt ut i nisjen
roterer den rundt rotasjonspunktet
(tegning 2), og ved å føre rotasjonspunktet
i sporet vil man få veggen til å møte
utspringene og den avfasede dørstokken
(tegning 3 og 4). Den nederste delen av
badekarveggen er også avfaset i stil med
dørstokken. Da møter badekarveggen
tre kontaktflater når den blir svingt ut
(perspektivtegning), og klarer å ta i mot
mye trykk fra vannet som vil fylle seg opp
på innsiden. Hvordan disse kontaktflatene
skal holdes mot hverandre uten at vannet
slipper igjennom er fortsatt ikke helt klart.
Men en tanke som luftes er at disse skal
ha en magnetisk tiltrekning til hverandre.
Da vil også trykket fra vannet presse de
magnetisk flatene hardere og hardere mot
hverandre og gjøre kontakten mellom dem
bedre og bedre etter hvert som vannet
fylles opp.
122
Gruppe 01
Bolig For Alle
123
FLEKS I B LE K JØ KKEN M ODULER MED
H Ø YDE J USTER BARE OVERSKAP
Alle de tre boenhetene i hver etasje er innredet med egentilpassede, fleksible
kjøkkenmoduler. Et av de viktigste grepene for økt fleksibilitet på kjøkkenet er de
høydejusterbare overskapene, som gir tilgjengelighet til de øverste hyllene, også for de som
ikke når dit til vanlig. Overskapene kan kjøres helt ned til benkeplaten, og helt opp til taket.
Kjøleskapet ved siden av strekker seg helt til taket. Denne løsningen har kjøkkenmodulen i
alle tre leilighetene.
Kjøkkenmodulene har flere forskjellige uttrekk- og utslagsmuligheter for å øke for eksempel
benkeplassen. Det gir også mulighet til å slå ut spiseplass på kjøkkenet. På den måten går
det an å ha et sted å spise maten sin, selv om sengen skulle være i bruk i spisestuemodulen.
124
Gruppe 01
Bolig For Alle
125
126
Gruppe 01
H YLLESYSTEM FOR OPP BEVARING
FORAN GULV-TIL-TAK-VINDUER
Denne modulen gir både mye dagslysinnslipp og oppbevaringsplass. Hyllemoduler i
forskjellige størrelser og formater er plassert foran store gulv-til-tak-vinduer. Bare fantasien
setter grenser for hva man kan innlemme i en slik modul. På tegningen under er det integrert
en fold up bed, mens i tegningen til høyre er det plass til ekstra sitteplasser i nederste hylle.
En slik løsning kan være svært fordelaktiv for syns- eller hørselshemmede. Hyllene, med alle
gjenstandene i, skjermer for det direkte sollyset og refleks, og sørger samtidig for at lyden
ikke blir liggende å slå mellom vinduet og den glatte innerveggen på motsatt side. Modulen
kan også være lagt til rette for at man etter behov kan endre størrelse og format på hyllene i
systemet, alt etter hva man ønsker å lagre eller hvor mye skjerming man ønsker.
Bolig For Alle
127
S I TTEM Ø B EL M ED J USTERB AR
RYGG OG F LY TTB AR SJ ESELONG
Denne sittemodulen har justerbart rygglene. Det kan både justeres i vinkel og i dybden
på sofaen. På den måten kan man sitte begge veier på sofaen uten å flytte mer enn bare
rygglenet med et enkelt håndgrep. I leilighetene er denne modulen tenkt plassert mot
balkongyttervegg, med en skyvedørsløsning bak. Dermed går det an å snu rygglenet og sitte
vendt ut mot balkongen i stedet for å sitte vendt inn mot stuen. Rygglenet på modulen er
også todelt, slik at det går an å slå ned halve rygglenet til sete for å komme opp i en høyere
sittestilling. Da kan sofaen også tilby behagelig sittestilling ved bespisning. Modulen har også
en sjeselongdel som er lavere enn hoveddelen. Denne sjeselongen kan man skyve fram og
tilbake under sofaen, slik at man enten kan skjule den helt, trekke den helt ut i stuen, eller
trekke den helt ut på balkongen.
128
Gruppe 01
Bolig For Alle
129
BOLIGLØSNING
I boligene som denne gruppen har tegnet
kan du spise middag der hvor sengen er uten at det blir smuler i dynetrekket.
OPPBEVARING M/ TV
Du slår bare opp sengen, og lar spisestuen
åpenbare seg i sengebunnen. Denne
gruppen har jobbet med fleksibel bruk av
romsoner som spesialtema. Dette har på
mange måter satt rammene for resten av
prosjektet også. I tillegg til å jobbe innenfor
oppgavens hovedrammer om å utarbeide
alle boligene universelt, har gruppen
hatt som mål at alle boenhetene skulle
være et resultat av flere og gode fleksible
løsninger. Boligene er tiltenkt for to, tre og
fire personer i henholdsvis leiligheter på
30m2, 45m2 og 60m2. Alle leilighetene er
utstyrt med fleksible møbelmoduler som
gruppen har utarbeidet i forbindelse med
sitt spesialtema. Måten gruppen har valgt å
jobbe på har vært å begynne arbeidet sitt
i liten skala med enkelt- stående, fleksible
møbelmoduler. Etter hvert har disse
blitt plassert romlig inn i de forskjellige
leilighetene, og vært utgangspunkt for den
videre utformingen av disse.
Natt
bor
SPISEBORD
KOMPRIMERT: I alle leilighetene kan dobbelsengen og
spisebordet slås inn i samme modulløsning.
PLAN 1:200
130
Gruppe 01
S I TUAS J ONSPLAN
Tomten for prosjektet ligger innerst i Frognerkilen, like ved Kongsgården på Bygdøy. Bygget
er orien- tert på tomten med innganspartiet vendt mot nord, og fellestrappløsningen vendt
mot sør. Leiligheten utsikten mot havnen utenfor. Bygget er orientert slik først og fremst
for å gi gode solforhold til de to største leilighetene i hver etasje. De får imidler- tid ikke
den samme utsikten som den minste. Ankomsten til bygget vil være nordfra, fra Dronning
Biancas vei.
Bolig For Alle
131
LEILIGHET 30m2: Snitt C-C 1:100
LEILIGHET 30m2: Plan 1:100
132
Gruppe 01
LEILIGHET 30m2: Snitt D-D 1:100
LEI L I G H ET 30m2
Den minste boligen er tegnet for et par som deler dobbeltseng. Leiligheten har på mange
måter vært den mest utfordrende å utføre, rett og slett fordi den begrensede bredden (3m)
gjorde leiligheten vanskelig å gjøre 100% tilgjengelig for en rullestol. Derfor har leiligheten
fått en veldig åpen plan- løsning. Leiligheten er også den i etasjen som får mest vindusflate
i fasaden, for å øke romfølelsen i det smale rommet. Badet i leiligheten er utført med
minstekravsmål for et tilgjengelig bad, rett og slett for å frigi areal til de delene av leiligheten
som gruppen anser som viktigere. Leiligheten får morgensol inn i oppholdsrommet.
Balkongen er svingt rundt hjørnet på bygget for at man skal ha muligheten til å ha solen fra
øst om morgenen, og utsikten mot havnen i nord. Nordveggen har to gulv-til-tak-seksjoner
med hyllesystemer for oppbevaring foran. Ellers kan sovedelen av leiligheten skilles av fra
oppholdsromdelen med en skillevegg i seks ledd.
LEILIGHET 30m2: Perspektiv
Bolig For Alle
133
LEILIGHET 45m2: Snitt E-E 1:100
LEILIGHET 45m2: Plan 1:100
134
Gruppe 01
LEILIGHET 30m2: Snitt F-F 1:100
LEI L I G H ET 4 5 M 2
Leiligheten er tegnet for et par som deler dobbeltseng, med ett barn på eget soverom.
Soverommene er plassert i hver sin kortende av leiligheten. Inngangsdøren er plassert
omtrent midt i kortveggen mot gangen. Når man kommer inn i leiligheten ligger enkeltsoverommet til høyre, mens en bod med skyvedør ligger til venstre. Denne delen kan skilles
av fra oppholdsdelen med en skyvedør. Fra inngangsdøren til leiligheten har man sikt rett
inn i det lyse oppholdsrommet med store vindusflater. Den innerste delen av leiligheten kan
skilles fra resten av oppholdsrommet med skillevegger, slik at man får et avskjermet soverom
for dobbeltsengen som slås ut av modulen. Sove- og spisestuedelen av modulen er vendt
mot et stort udekket gulv-til-tak-vindu som gir utsikt til fjorden. Det andre gulv-til-takvinduet er dekket med hylleseksjon for oppbevaring.
LEILIGHET 45m2: Perspektiv
Bolig For Alle
135
LEILIGHET 60m2: Snitt A-A 1:100
LEILIGHET 60m2: Plan 1:100
136
Gruppe 01
LEILIGHET 60m2: Snitt B-B 1:100
LEI L I G H ET 6 0m2
Leiligheten er tegnet for et par som deler dobbeltseng, med to barn på eget soverom.
Soverommet med to enkeltsenger, som er beregnet på familiens to barn, er oppført med to
inngangsdører. Dette gir mulighet for at soverommet kan deles inn i to separate soverom hvis
ønskelig. Dette forutsetter imidlertid to funksjonsfriske barn, da snusirkel for rullestol ikke vil
få plass inne på disse rommene. Oppholdsrommet er vendt sør-vest, mens soveromsdelen
er vendt nord-vest, slik at de beste solforholdene kommer inn i stue og kjøkken. Balkongen
ligger utenfor oppholds- delen av leiligheten. I motsetning til de to andre leilighetene får
baderommet i den største leiligheten vindusåpning og dagslysinnslipp.
LEILIGHET 60m2: Perspektiv
Bolig For Alle
137
FELLES TRAPPEOPPGANG
Ettersom det meste av fokuset til gruppen har dreid seg rundt interiørløsninger i de tre
boenhetene, har det blitt helt naturlig at utformingen på leilighetene har satt rammene for
hvordan det felles trappe- rommet skulle formgis. Ettersom plasseringen av ytterdørene fra
leilighetene gjorde de fleste trappeløsninger uegnet, har gruppen laget et forslag på en trapp
hvor reposet springer utenfor resten av bygningslivet. Dette utspringet har store vindusflater,
og gir godt lys til trappen. Ferden oppover i etasjene blir også en fin vandring mellom inne
og «ute». Trappeløpet vil også tilføre bygget en levende fasade, der man kan se sirkulasjonen
inne i bygningen også fra utsiden. Trappegangen, særlig fra de øverste etasjene vil også være
en fin utkikkspost til de fine naturområdene i nærheten. På kvelds- og nattestid vil trappen
bli opplyst av kunstig lys fra gangen innenfor og bli en lyssøyle i fasaden.
138
Gruppe 01
6
5
4
3
2
1
Bolig For Alle
139
140
Gruppe 01
Bolig For Alle
141
GRUPPE 10/15
BOD OG OPPBEVARINGSPLASS
P Å L ANDREAS LØY NING / ANNA GRAN BER ILD / MARIA
Å RT H UN / AURORA ANDERSEN HILDE / CAROLINE
MY RE STR Ø MME
142
Gruppe 10
I en bolig er det behov for mange typer oppbevaringsmuligheter. En har klær, teknisk utstyr,
mat, leker, sportsutstyr ol. Tidligere krav for langtidsoppbevaring av mat har gått ned og
mengden av klær og utstyr har økt. I nye boliger blir det likevel avsatt mindre plass enn
tidligere til oppbevaring, både i boligen, på loft og i kjeller.
“I fo r sk r ift en e er det k rav om for skjellige typer
op p b e va r i n g :
Krav om matskap er at det skal være 1,5 – 2 m2 hylleplass per person i boligen. Da ser man
bort i fra mat som oppbevares i kjøleskap og fryser som også er et krav. Garderobe i entré
er kravet om skap 0,6m bredde og 0,3m per pers. Om en har gjester skal de ha tilgjengelig
0,3 – 0,6 m med skapplass. Det skal også vær plass til minimum 3 par sko per beboer. Fri
gulvplass benyttes foran garderobe på soverom. Alle skal ha garderobeskap på 0,6m x 1,01,2m. Det skal også være 0,9 m veggplass ut fra sengeplass med plass til nattbord/kommode
på. Lintøyskap skal ha plass til sengetøy, håndkle og duker. Skaphøyden skal være 2,10 m og
være 1-1,2m i bredden (2 delt). Lintøyskap kan for eksempel plasseres i hovedsoverommet,
i entreen eller i et vaskerom. Sportsbod per leilighet er kravet 5m2 sportsbod. En hybel
derimot er kravet bare på 3m2. Adkomsten til sportsboden kan være fra det fri, fra garasje
eller fellesarealer, eller fra et romslig vindfang. Dersom det er atkomst til sportsboden bare
via trapp, bør det i tillegg være overdekket oppstillingsplass på inngangsplanet (bakkeplan)
for sykler, barnevogner o.l. Utvendig bod på balkong kan delvis dekke behovet for sportsbod.
I boden skal det være plass til verktøy/arbeidsbenk, sykkel, hagemøbler, grill, sportsutstyr,
barnevogn, oppbevaring av brensel, langtidsoppbevaring av mat, teknisk utstyr, oppbevaring
av klær, leketøy, sykler, barnevogn, ski, bildekk og lignende. Innvendig bod på 3 m2, kommer
i tillegg til sportsbod. Bør helst være i boligen, men kan være i kjeller/loft. Denne boden har
et krav på 1,9m høyde og ett og to rom kan erstatte bod med 0,6m x 2m. (oppbevaringsplass
for klær, matvarer og brensel i hver boenhet) Forslag til løsninger av oppbevaring etter
forskriftene hvor en kan få brukt areal i gang og rundt døråpninger til oppbevaring:
Modell av bod i bruk. Her kan en komme til fra begge ender.
Bolig For Alle
143
Snitt av utrekkbare boder. Disse låses fast i mellomvegger som skjermer en bod til en annen.
E st e t i sk e o g seman t iske krav til oppbevar ing:
• Skal uttrykke bruk gjennom semantiske effekter
• Skal ta igjen elementer fra de ulike sonene
• Bør ha et uttrykk som er attraktivt for målgruppene.
E rg o n o mi s k e krav t il o p p bevar ing:
•
•
•
•
•
•
Skal være lett å betjene for alle (skuffer, håndtak, brytere o.l)
Bør ha en form som gjør det enklere å komme til der det er trangt
Bør være enkel å rengjøre
Bør muliggjøre for bruk med en hånd
Bør gi et godt grep
Bør ikke være for tungt og massivt i bruk
T e kn i sk e og fun ksjon el l e krav til oppbevaring:
• Skal ha dimensjoner som tillater for bruk av en i rullestol
• Bør være brytere lys-, og lydsignaler på elementer som ovn, ringeklokke, brødrister, o.l
• Bør være justerbart for den enkelte bruker
For sl ag t i l l øsn in g av sp ortsbod:
En “klassisk” kjellerbod byr på mange problemer. Det stables fra bakken og opp, så høyden
under taket ikke utnyttet maksimalt. Vi vil prøve å minske gulvarealet hvor kravet er 5 m2
og heller benytte høyden til å lage en minst like god løsning. I stedet for å gå inn i boden,
drar man boden ut. Med dette vil en ikke trenge gangsone inne i boden og vil kunne heller
benytte seg av hyller og skap i HELE boden. Boden i seg selv vil bli veldig tung om en skal
håndtere den alene. Derfor har vi sett på ulike måter å kunne gjør boden letter å håndtere.
144
Gruppe 10
BOLIGLØSNING
En boenhet skal ha smarte og arealeffektive løsninger som fungerer for beboeren i ulike
brukssituasjoner, til ulik tid på døgnet. Vår oppgave er å utvikle tre boenheter lokalisert
rundt en felles sone/rom som tenkes som en etasjeløsning i et bolighus med seks etasjer.
Boenhetene skal utvikles innenfor gitte vegger hvor hver boenhet har balkonger 1.5m ut
fra fasaden. Universell utforming/design betyr i denne sammenheng, en bolig som kan
fungere alle. Om en er barn, ungdom, voksne, eldre i ulike sosiale konstellasjoner og med
ulike funksjonsnedsettelser. Forskriftene angir preaksepterte løsninger innen ulike tema,
men er åpner for alternative løsninger dersom funksjonaliteten kan dokumenteres i forhold
til gjeldene spesifiserte funksjonskrav. Vår oppgave er å utfordre gjeldende preaksepterte
løsninger og skape noe eget og nytenkende. Dermed ønsker vi å utvikle boliger med
løsninger som møter og kan tilpasses beboerens behov, fremfor at beboeren skal tilpasse
seg boligen. Boligen skal være et effektivt og lett håndterlig hjem for beboeren og ideelt
sett innfri kravene til tilgjengelighet og oppbevaring. I en bolig er det behov for mange typer
oppbevaringsmuligheter. En har klær, teknisk utstyr, mat, leker, sportsutstyr og lignende.
Tidligere krav for langtidsoppbevaring av mat har gått ned og mengden av klær og utstyr
har økt. I nye boliger blir det likevel avsatt mindre plass enn tidligere til oppbevaring, både i
boligen, på loft og i kjeller. Dette er noe av problemstillingene vi skal løse med vårt prosjekt.
En “klassisk” kjellerbod byr på mange problemer. Det stables fra bakken og opp, så høyden
under taket ikke utnyttet maksimalt. Vi vil prøve å minske gulvarealet hvor kravet er 5 m2
og heller benytte høyden til å lage en minst like god løsning. I stedet for å gå inn i boden,
drar man boden ut. Med dette vil en ikke trenge gangsone inne i boden og vil kunne heller
benytte seg av hyller og skap i HELE boden. Boden i seg selv vil bli veldig tung om en skal
håndtere den alene. Derfor har vi sett på ulike måter å kunne gjør boden lettere å håndtere.
Bolig For Alle
145
BOEN H ET P Å 3 0 KV M FOR 2 PERSONER.
Boden i seg selv vil bli veldig tung om en skal håndtere den alene. Derfor har vi sett på
ulike måter å kunne gjør boden lettere å håndtere for alle. I 1. etg. og 2. etg. fører vi dette
prinsippet med mobil oppbevaring videre. En kan skape rom ved å flytte noe annet. På en
slik måte kan leiligheten endre form og rom ved ulike situasjoner og ulike tider av døgnet. Vi
tenker også at det ikke må være en selvfølge å flytte på ting hele tiden, men om en ønsker,
kan en endre rommet og skape forskjellige kvaliteter.
BOEN H ET P Å 45 KV M FOR 3 PERSONER.
I denne leiligheten har vi tenkt at det bor et par som er glad i hverandre (ergo; dele seng) og
eventuelt et barn.
BOEN H ET P Å 60 KV M FOR 4 PERSONER.
I denne leiligheten har vi tenkt at det bor et par og to barn.
Fullstendig plan med snusirkler.
146
Gruppe 01
Modellbilde 45 kvm bolig. Veranda med merket vinterstue.
Modellfoto av 30kvm bolig.
Bolig For Alle
147
GRUPPE 11/15
INNVENDIGE DØRER
A d i s Ja ku p ovic / In g rid J o hanna Fløgstad /
Jø rg e n H øy / Pet ra B rek ke / Lar s Holden
Nico lay se n / Vi dar Å dn an e s
148
Gruppe 11
Selv om dører er noe de fleste ikke tenker over i hverdagen er det en del av nesten alt vi
gjør. Når vi går inn på badet om morgenen og lukker døren for å være privat, når vi går på
bussen, når vi åpner kjøleskapet, når vi prøver klær i butikk, når vi legger oss om kvelden.
Det finnes utallige ulike dører, vidt forskjellig i utforming, tilpasset hvert sitt formål. Hvilke
egenskaper er det alle disse dørene har felles som gjør at de går under definisjonen dør?
I følge arkitekturleksikon (Gunnarsjaa, 2007:200) kan en dør sies å være: Bygningsdel
utformet for å kunne åpne og lukke passasje/ veggåpning for mennesker,
dyr, kjøretøyer m.m. Det er viktig å merke seg at døren både skal kunne åpne og lukke
kommunikasjonsinngangen. Hadde det for eksempel stått kun ”å åpne passasje”, kan
det bety å bare lage et hull i veggen. Døren er utenpå hullet. Videre har dører en rekke
tilleggsfunksjoner hvor de viktigste kan nevnes å være barriere for brann og lyd, slippe
gjennom lys og ventilasjon. En annen viktig tilleggsfunksjon er dørens rolle som barriere
for sikkerhet. Dette leder oss til følgende funksjonskrav: For det første må strukturen
være bevegelig, for det andre kunne åpnes og lukkes, og for det tredje være regulert av
brukeren, dvs. at døren åpnes og lukkes når det er brukerens intensjon. Disse tre kravene
er generelt grunnleggende for å kunne gå inn under kategorien dør. Det finnes også mange
andre funksjonskrav til dører, blant annet at dører skal kunne være lette å åpne/lukke.
Dette er et spesifikt krav, og ikke generelt, fordi man også har mange dører som skal være
vanskelige å åpne, slik som barnesikret bildør, branndør, eller en safedør.
Plassbesparing: Ergon” designet av italienske
Celegone
Bolig For Alle
149
For sk r ift skrav:
§ 12-15. Dør, port mv.
(1) Dør, port og lignende skal være lett å se og bruke
og utføres slik at de ikke skader personer, husdyr eller
utstyr.
(2) Bredde og høyde skal tilpasses forventet ferdsel
og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst
oppfylle følgende:
a. Inngangsdør og dør i kommunikasjonsvei skal ha
fri bredde minimum 0,9 m. I byggverk beregnet for
mange personer skal fri bredde være minimum 1,2 m.
b. Dør internt i boenhet skal ha fri bredde på minimum
0,8 m.
c. Dør internt i byggverk med krav om universell
utforming skal ha fri bredde på minimum 0,9 m.
d. Dør skal ha fri høyde minimum 2,0 m.
(3) I byggverk med krav om universell utforming
gjelder i tillegg til første og annet ledd følgende:
a. Dør skal være synlig i forhold til omliggende vegger.
Luminanskontrasten skal være på minimum 0,4.
Tilsvarende gjelder også for heis og løfteplattform.
b. Dør som er beregnet for manuell åpning skal kunne
åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N.
c. Døråpner for automatiske dører skal monteres
utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig
og være plassert med betjeningshøyde mellom 0,8 m
og 1,1 m over gulv. Avstand fra innvendig hjørne skal
være minimum 0,5 m.
d. Terskelhøyde skal være maksimum 25 mm. Terskel
skal være avfaset.
e. Ved sidehengslede dører skal det være minimum 0,5
m fri sideplass ved låskant på dørens hengselsside og
minimum 0,3 m på dørens karmside. Ved skyvedører
er det tilstrekkelig med fri sideplass på 0,3 m på begge
sider.
(4) I bygning med krav om tilgjengelig boenhet gjelder
første til tredje ledd, med unntak av tredje ledd bokstav
a.
P r e a kse pt ert e l øsn in g er
Hva er en god dør? Her er et knippe eksempler på dører som svarer til utfordringer
som plassmangel og universell design, inkludering av flest mulig. Yasutaka Yashimura
Architects har designet en skyvedør som samtidig fungerer som bokhylle. Vi mener det
er en interessant løsning fordi det kan endre rommets atmosfære og i tillegg betjene
flere funksjoner. Hva er en god dør i en trang leilighet? Italienske Celegone har designet
døren “Argon” som svinger rundt en sentralakse som gjør at den sparer 50% av plassen
sammenlignet med en tradisjonell svingdør. En annen dør for leiligheter med lite plass er
“Ping pong Door” designet av Tobias Franzel.Den multifunksjonelle døren har en ulempe,
det er at det er vanskelig å komme seg gjennom når den er i bruk som bordtennisbord, som
er dens sekundærfunksjon. Design for alle: Minjoo har kommet med en dørløsning som er
tilpasset både små og store. Designet inkluderer alle i et og samme design.
150
Gruppe 11
YTTERDØR
Ytterdøren vår er et svar på universell
design. Utformet for å inkludere, og tilby de
egenskapene dagens fokus står på. Vi har
valgt å bruke en skyvemekansime der brukeren
med minimal anstrengelse åpner og lukker.
Håndtaket er stort og dypt for å inkludere de
med svakere motoriske evner. Selve dørflaket er
utformet i større dimensjon enn døråpningen,
og hviler da inne i veggen når døren er lukket.
Med denne løsningen sikrer vi leiligheten
ytterligere mot innbrudd, brannspredelse,
samtidig som lydbølgene ikke har noen
sprekker å komme seg gjennom fra den ene
siden av døren til den andre. Ettersom dette er
en skyvedør, slipper rullestolbrukeren å måtte
vinkle stolen i en bestemt retning for å åpne, i
motsetning til den klassiske ytterdøren. Denne,
i sin enkelhet, estetisk sterke skyvedøren har
også en nyhetsverdi for markedet.
PERSIENNEDØR
Sammenlignet med den klassiske døren, byr
vår persiennedør på mer frihet. Gjennom sin
funksjon svarer den bedre på et ønske om
privatliv. Der den klassiske døren enten er åpen
eller lukket, tillater persiennedøren brukeren å
gradere sitt ønske om privatliv. Brukeren kan
med enkle grep sette døren i et translusent
«modus», der lys og lyd lettere slipper inn, men
likevel signaliserer et ønske om å ha det noe
privat. I tillegg til denne viktige funksjonen, har
den alle egenskapene til den klassiske døren.
Persiennedøren er et resultat av konseptet vårt
for de tre leilighetene, det på grunn av at den
gir brukeren flere valgmuligheter og stadier fra
å være åpent og sosialt, til lukket og privat.
DØRHÅNDTAK FOR ALLE
Med dette dørhåndtaket slipper man å ha lås
samtidig som det ikke er mulig å åpne døren
utenfra.Ved å dra håndtaket på innsiden av
dodøren til seg trekker man håndtaket på
utsiden inn i veggen. Når det på utsiden går
i ett med veggen har man ingenting å gripe i
og slik unngår man at noen kommer inn. Når
man skal ut åpner man bare døren på vanlig
måte, dermed er det umulig å låse seg inne.
Det kan være en fordel for barn, demente, og
mennesker med avvikende hender osv.
Bolig For Alle
151
BOLIGLØSNING
Lit t o m p ro g ram
Boligene vi har lagt frem forslag til skal være hjem til henholdsvis to, tre og fire personer
i de tre forskjellige leilighetene. I rominndelingen har vi tatt utgangspunkt i at det bor et
par i hver leilighet og de deler naturligvis seng og soverom. I tillegg til parene, bor resten
av beboerne i enerom. I og med at vi har tegnet tilgjengelige boliger har vi hatt fokus på
generelle krav, som gjør at man kan bo der uansett funksjonsnedsettelse, uten at boligen
trenger å være spesialtilpasset nedsettelsen til de som bor der.
Lit t o m t e ma
Vi har jobbet med et overordnet tema som vi har hatt i bakhodet under hele prosjektet.
Temaet handler om at vi synes at beboerne skal ha gode muligheter for å velge selv om de
vil være for seg selv, eller om de skal være sosiale med de andre i bostanden. På bakgrunn av
dette har vi tegnet alle leilighetene med klare private og sosiale soner.
152
Gruppe 11
Samlet plan av leilighetene. Øverst med mål, Nederst med
snurisirkler for rullestol
Fotografi av modell plan.
Bolig For Alle
153
3 0 kvad ratmet er
154
Gruppe 11
45 kvad ratmet er
Bolig For Alle
155
6 0 kva d ratmet er
156
Gruppe 11
Bolig For Alle
157
GRUPPE 12/15
Kunstig Belysning
Ka r e n M a r ia EIKEN / Mads ØIERN / Th ea HELLE /
A n i ta N I LSEN
158
Gruppe 12
“For bygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell
utforming skal følgende være oppfylt: Inngangsparti skal ha belysning slik at inngangsparti
og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater.”
Belysning har mye og si når det gjelder å forebygge skader, trapperom må ha god belysning
og trappetrinnene må være synlig slik at man ikke tror det er bare en del av gulvet. Dårlig
belysning kombinert med glatte overflater kan føre til alvorlige fallulykker. Rommet må
derfor kunne tolkes lett og belysning blir et sterkt virkemiddel. Forskriftene for belysning
gir pekepinner for hva som må til for å få en praktisk og universell bolig. Materialbruk blir
understreket flere ganger som et viktig element for belysning, men også farger og kontraster
er med på å gjøre oppfatningen av rommet enklere. Forskriftene hjalp oss med å fastsette
visse mål i prosjektet. I forhold til fordypningstemaet vårt ønsket vi en enkel plan for å kunne
ta i bruk en spesiell løsning på belysning.
Mer o m b e lysn in g
Belysning er en svært viktig del av hvordan du trives i et bygg og god belysning påvirker
både helsen og trivselen, men ikke minst sikkerheten. Dagslys er lyset man helst ønsker
mest av, men i Norge har vi mange mørke vinter dager og god kunstig belysning blir derfor
viktig. For å oppnå god belysning er det mange ting som må tas i betraktning, For eksempel
vil man trenge mer lys jo eldre man blir. Dette kommer av at mindre lys slipper inn til øyet.
For en person på 60 vil 1/3 mindre lys slippe inn på netthinna, enn da han var 20. Riktig
belysning kan også være med å hjelpe en synshemmet person, og spesielt viktig er det at
kommunikasjonsveier og andre hindringer er godt opplyst. Dør og vegg bør kunne skilles fra
hverandre, hvis ikke må belysningen være 100 lux mer. Detaljer som er synlig for noen kan
være vanskelig å se for andre og kontrastfarger og kontraster i materialer kan utgjør stor
forskjell
H vor da n vi to k i bruk t emaet i bygget
I forhold til belysning, arbeidet vi med å utvikle ideer som kunne brukes av forskjellige
brukere. Både funksjonsfriske og funksjonshemmede.
Belysning gang.
Bolig For Alle
Belysning trapp.
159
BELY SNI NG AV F ELLESAREAL , INNGANG OG TRAPPERO M
Inngangspartiet til bygningen må være godt belyst og vi erfarte at lys med bevegelsessensorer rundt dette, i gang og trapperom kan være en bra måte å spare energi på. I tillegg
til at rullestolbrukere og de med nedsatt syn slipper å lete etter en bryter. Lys i bakken som
leder til inngangspartiet og lys ved selve inngangen, enten på vegg, eller tak om det er
overbygg over inngangen, mener vi egner seg godt til dette. Dette kan enten være styrt
i forhold til dagslys eller ved bevegelses-sensorer. Ideen med sensorlys syntes å være en
god løsning, både med tanke på tilgjengelighet og på grunn av dens miljøvennlige hensikt
og energibesparende muligheter. Sensorlys i sammenheng med bad ble også en tanke,
men dette slo vi fra oss. Det er viktig at det er tilstrekkelig luminansforskjell og gode
kontrastforhold i sammenheng med trappeoppganger. Både allmennbelysning i form av
taklampe, vegglampe eller lysrør og godt lys i forbindelse med trappetrinn er viktig. Det
må spesielt være godt belyst ved nederste og øverste trappetrinn. Lys i eller ved hvert
trappetrinn vil være godt egnet. Hvordan kunstig belysning er tatt i bruk i leilighetene. I
en leilighet bør det være belysning som er plassert og dimensjonert slik at det ikke blir en
ensartet belysning, dette vil virke ensformig og kan gjøre at rommet virker utrivelig. Variert
belysning vil derimot gjøre et rom mer levende og skape en bedre atmosfære. De ulike
rommene trenger ulik belysning i forhold til rommets funksjon og funksjon og brukere.
BELY SNI NG I UL IKE RO M
Generelt bør stuen deles inni soner hvor man har ulikt lys for ulike aktiviteter og funksjoner.
Man trenger lampe for lesing, ved sittegrupper, for TV-titting og evt. pyntelys. Ved å ha
belysning også i hyller vil det gi et indirekte lys som vil være stemningsskapende. I et kjøkken
trenger man i tillegg til god allmennbelysning, godt lys over kjøkken-/arbeidsbenk, gjerne
spotter innfelt i overskap. Lys i skap og hyller vil også være gunstig. I kjøkkendelen ønsker
vi et lys som gjengir farger korrekt og også god allmennbelysning. Lys med dimmer er en
kjent oppfinnelse og vi valgte å ha dette i stuen i form av spotter. Slikt lys er greit i forhold til
å skape stemning og bringe fram sterkere lys når det trengs. På grunn av leilighetenes små
areal ville en løsning med dimmer gjøre det mulig å ta i bruk stuen som arbeidssted og ikke
bare et oppholdsrom. Denne måten å belyse på har vi spesielt brukt i de minste leilighetene.
I noen av leilighetene våre er det kjøkken-/stueløsning med soverom i tilknytning. Dette
gjorde det nødvendig å begrense spottene til et visst areal, men likevel holde mulighetene
åpne for å belyse hele rommet. Det ble avgjort å lage en slags ”plan lysbryter”. Slik at man
kunne regulere lysene etter brukerens behov. Skulle dette fungere, skulle man gjerne hatt en
hovedbryter, ved inngangspartiet utført som en plantegning,
men dette ville ha blitt vanskelig å forholde seg til når man skulle legge seg og måtte til
den andre enden av leiligheten for å nå bryteren som var koblet til lyset ved sengen. (som
i tillegg skulle være nedleggbar) Et soverom trenger god allmennbelysning, arbeidslampe
ved en evt. arbeidsplass og nattlampe som gjerne er veggmontert. I et dobbeltrom er det
gunstig med lys som ikke har for stor utstrålingsvinkel, slik at det ikke blender eller lyser opp
den andre delen av sengen. På bad egner det seg med spotter innfelt i tak, for mulighet til
å dimme lyset, da dette er et problem med lysrør. Ved å ha lys med dimmere kan man, om
man trenger å bruke badet om natta, dimme lyset slik at man slipper å gå inn i et helt opplyst
rom og bli blendet. Det er også viktig med lys ved siden av eller over speil og en spot eller
flere egner seg godt her. Entreen trenger god allmennbelysning, gjerne i form av taklampe,
spotter eller downlights. Her har vi valgt å bruke spotter slik som i resten av leilighetene. Er
det et speil i entreen bør også dette belyses uten å blende eller belyse selve speilflaten, for
eksempel ved siden av eller ved bruk av spotter/ downlights innfelt i eller på skinner i tak.
160
Gruppe 12
Lys i bokser
Kjøkkenløsningshyllene er utstyrt med lys under, slik at kjøkkenbenken blir godt opplyst
Bolig For Alle
161
BOLIGLØSNING
”Ved planlegging av belysning må man vurdere lysets retning, skyggevirkning,
blendingsfrihet, farge, lyskilde og armatur.”
Vi ble utdelt kunstig belysning som tema for oppgaven. Vi begynte med å utvikle ideer rundt
et konsept, og arbeidet for å kunne nå forskriftskravene. Og etter å ha lest igjennom kravene
for kunstig belysning, begynte vi også å utvikle ideer til boligkonsept som kunne passe til
teamet.
H YLLER OG M Ø BLER - EN B ELYSNINGS MULIGHET ?
Da vi begynte på leilighetene utviklet vi et hyllesystem som ble ført opp langs veggene i
de to minste leilighetene, og også prøvd gjentatt dette i den største. Disse hyllene gav oss
muligheten til å oppbevare mye, men kunne de også brukes til å belyse leiligheten? Vi har
alle sett hyller med glassdører og lys inni, vi hadde lyst å strekke dette konseptet litt lenger
og valgte å eksperimentere med hyllenes funksjon som belysnings element. I skissene våre
har vi prøvd ut ulike materialer og belysningsmuligheter, én der hyllens dør er et lyspunkt
gjør det mulig for brukeren å lage mønster over “hylleveggen” som kan være dekorativt om
ikke lyset er for sterkt. Som møbelforslag tenkte vi oss kuber og puter som kunne ligge inni
hyllene og tas ut ved bruk. Ideen var at man kunne bygge seg møbler av disse kubene som
passet for den individuelle brukeren. I ettertid begynte vi å leke med tanken at også disse
møblene kunne være utstyrt med lys og belyse leiligheten på sin egen måte.
Mellomstor leilighet i solnedgang
162
Møbel som belysning
Gruppe 12
Etter man har tatt ut putene kan man lage møbler
med dem.
Hyllene blir brukt som oppbevaringsbokser, her
henter brukeren bøker.
Boksene blir en interaktiv leke, man kan slå dem
“på” og skapdøren lyser opp i forskjellige lys
Ideforslag til bryter
“Møbel i boks“
Hylle-/boksmøblering med nedtrekkbar seng
Sett sammen din egen salong
Bolig For Alle
163
KONSEPT; H US I HUS
Hus i hus ble tidlig et konsept vi ville jobbe med, og inspirasjon fikk vi fra ulike bilder på web
og i bøker. Men å realisere konseptet skulle vise seg til å blir vanskeligere enn først trodd. I
begynnelsen dreide prosjektet seg vårt om å få ut så mye som mulig av konseptet og første
fase ble fylt av idémyldring og skisser. Konseptet i seg selv gikk ut på å skape følelsen av
å eie et “hus” og skape romligheter som minnet om det klassiske huset. I det første bilde,
ser vi arkitektene Deborah og Terri Chiao fra New York, som har utforsket mulighetene med
et stort loft, de var gitt en fri plan slik som oss, men med et større areal. Dette utnyttet de
til å skape en intim romlig følelse ved å føre opp et trehus inn i rommet. Trehuset tilsvarte et
lite soverom med to vinduer ut til stuen fyller opp det ellers tomme rommet. Tvers ovenfor
“huset” finner vi et lite kjøkken langs veggen. Ved å sette ned et slik hus er ikke planen lenger
blank men fått et punkt å samle seg rundt og i. Leiligheten nedenfor er designet av Ryoichi
Kojima. “Huset” i leiligheten strekker seg over kjøkkenet og utnytter høyden under taket
til det maksimale. På denne måten oppnår den lille leiligheten “tre” etasjer hvor man kan
oppholde seg. Dette syntes vi var en spennende utnyttelse av plass. Og det lille huset skapte
muligheten for et intimt og trygt rom, nesten likt et fuglerede. Huset fungere som familiens
stue og trappen som skjærer igjennom går opp til tredje etasje hvor soverommene befinner
seg. I det siste bilde ser vi et gammelt hus som er omfavnet av et morderne. I stedet for å
rive det gamle huset er det satt en glass boks rundt huset for å bevare det og vise det fram.
Bildet i seg selv er svært konkludere, moderne som omfavner det tradisjonelle og skaper en
varm komfortsone inni det som ellers ville ha vært en kald glassboks.
H VA Ø NSKER VI Å SKAPE
For det er vel nettopp dette vi prøver å skape, en leilighet som kan være en god plass å
oppholde seg i, til tross for de små arealene. Konseptet vårt er utgangspunktet vårt, men
målet vårt er å lage noe som fungerer for flere brukere og samtidig er estetisk.
Sandwich house, Ryoichi Kojima
164
Moderne hus rundt gammelt hus. Natkevicius.
Gruppe 12
EN OVERGANG
Vi satte i gang med flere skisser rundt konseptet, men etter en stund ble det vanskelig å
holde seg til en universal utforming. Vi gikk tilbake til ideene våre om møblene og prøvde
sakte men sikkert å flytte denne ideen over til bygget. Tanken var at man kunne bygge seg
møbler med innholdet i boksen, men hva hvis man også kunne bygge seg rom?
PROGRA M
Prosjektet og den minste leiligheten ble nå for unge par, og førstegangs kjøpere. Den
mellomstore ble for par med ett barn, men passer også de som bare ønsker litt mer plass.
Den store leiligheten ble slått sammen til et kollektiv-hus. Hvor så mye som åtte studenter får
plass. Med det nye systemet med bokser ble det også mulig å ta ned en vegg om en student
ønsket mer plass.
Program.
Bolig For Alle
165
TO PLAN - EN LE ILIGHET
Da vi ønsket å slå sammen de to største leilighetene til en stor leilighet, måtte vi tenke
på hvordan vi kunne løse planen på en bedre måte enn hvis det hadde vært på ett plan.
Vi fant ut at å ved å få mest mulig soveplasser i den nederste etasjen, samt et bad og en
inngangsmulighet ville vi ha mulighet til å gjøre felles oppholdsrom i etasjen over større. Da
endte vi opp med å ha en slik planløsning for den største leiligheten:
5 . ETG - 6 0 KV M - STOR LE ILIGHET
Denne etasjen inneholder soverom for seks personer, tre enkeltrom og et dobbeltrom, De
fleste med skyvedører for å spare plass. Den inneholder også inngangsparti, et mindre bad
med dusj, vask og toalett og også en vindeltrapp som fører til etasjen over og oppholdsrom
og kjøkken. Enkeltrommene har hvert sitt garderobeskap i samme konsept som brukt på
kjøkken og oppholdsrom og mulighet for en liten arbeidsplass. Dobbeltrommet har dobbelt
garderobeskap og et nattbord på hver side. Alle rommene har vindu.
6 . ETG - 6 0 KVM - STOR LE ILIGHET
Den øverste leiligheten er godt tilrettelagt for en evt. rullestolbruker, med godt
betjeningsareal og snuradius på 1,5m både i tilknytning til inngangsparti, bad og soverom,
samt stue/felles oppholdsrom. Det er god oppbevaringsplass og muligheter for å kunne
bestemme selv hvor mye lys man ønsker å slippe inn fra det ene vinduet ved trappa, ved
å ta ut enkelte av boksene som er foran det. Vi har valgt å ha et gjennomgående “boks“/
hylletema for kjøkkenet i alle boligene, med mulighet for å ta ut noen av hyllene, bygge sine
egne møbler og ha “sammenleggbare” puter som kan tas ut å sette sammen til sitteplasser i
noen. Kjøkkenet har også integrerte hvitevarer som komfyr, kjøle-/fryseskap og vaskemaskin.
De fleste bad i leilighetene har også dører som kan skyves inn 90 grader for å skape mer
plass og gangareal. Et unntak er badet som befinner seg i nederste etasje i den store
leiligheten. Denne har vanlig dør.
Utsnitt av de store leilighetene
166
Bad innskyvde dører - frostet glass
Bad utslåtte dører - frostet glass
Gruppe 12
Nederste etasje - 5 etg
Øverste etasje - 6 etg
Bolig For Alle
167
I de små leilighetene har vi utvidet
kjøkkenløsningen til soveromsdelen med
utslagbar seng, som man kan felle ned
når man skal sove og som skaper større
oppholdsrom ellers. De små leilighetene har
samme planløsning i nederste og øverste
etasje. I leiligheten på 45kvm har vi i tillegg
til samme løsning som på den minste, med
utvidet kjøkkenskap/ hyllesystem. For å skille
barnerommet fra soverommet til foreldrene,
med den nedleggbare sengen, har vi satt
opp lettvegger med skyvedørsmuligheter
for å ha mulighet til å lukke å skape en
mer privat sone. Alle leiligheter har godt
med vinduer for å slippe inn godt med lys
og skape en god atmosfære. Det er også
muligheter for balkong ved de langsgående
vinduene.
Kjøkkenløsning - mellomstor leillighet
168
Utslått seng - stor leilighet
Utslått seng - liten leilighet
Gruppe 12
Øverste bilde - plan 6 etg - øverste etasje
Nederste bilde - plan 5 etg - nederste etasje
Bolig For Alle
169
GRUPPE 13/15
BALKONG OG TERRASSE
Ma r i a B e rg Leirvåg / J eg or Zhdanov / Åsmund
Ste i n sh o lm / Ast rid Fadn es / Alexandra Sten
Jø rg e n se n
170
Gruppe 13
Vi har vurdert krav og anbefalinger og samtidig utfordret disse i egne løsninger.
Tekniske krav til
balkong og terrass e
Nivåforskjeller større en 0,5 m
kan utgjøre en fare for skade på
person ved fall og sikres derfor
med rekkverk.
Balkong
Uteoppholdsplass på en utkraget
platting fra etasjer over 1. etasje.
Balkongen kan ligge uten- for veggliv,
eller den kan være helt eller delvis
trukket innenfor veggliv.
Altan
Uteoppholdsplass som ikke er
frittstående, men hviler på søyler,
stolper eller et tak over et tilbygg.
Kan for eksempel være plassert over
en veranda.
Bolig For Alle
En trinnfri adkomst gir likestilt
bruk av balkong/ terrasse.
- Balkong og terrasse mv. skal
ha tilfredsstillende sikkerhet og
brukskvalitet
- Ved høydeforskjell større eller
lik 0,5 m skal det sikres med
rekkverk
Veranda
Uteoppholdsplass i lett tilbygg, åpent eller
luk- ket med glass (glassveranda). Veranda
bygges ofte med altan på taket.
Karnapp
Et mindre, ofte smalt utbygg som
ligger utenpå selve byggets fasade eller
hushjørne. Det kan hvile på en utkragning,
på søyler eller på en grunnmur
Fransk balkong
Luftebalkong med rekkverk rett
utenfor innadslående vindusdør.
Terrasse
Uteoppholdsplass på naturlig
eller oppbygd terreng inntil en
bygnings 1. etasje. Takterrasse
blir gjerne brukt om en terrasse
på taket av en bygning, ofte
beregnet for felles uteopphold.
171
REKKVERK:
- Rekkverk til balkong og terrasse bør ha en høyde på minst 0,9 m. Byggforsk anbefaler
rekkverkshøyde på 1,0 m der høydeforskjellen er over 3m. - Åpninger mellom spiler eller
bredde på spalter i rekkverk bør være maksimum 0,1 m for å hindre at barn kan krype
gjennom. (5) Balkong, terrasse og uteplass skal ha fri gulvplass for rullestol som gir plass til
snusirkel med diameter 1,5 m utenfor dørens slagradius.
VÆR. TA F ØLGENDE HENSY N:
- Balkongen eller terrassen bør være helt eller delvis overdekket for å unngå snø eller
slagregn inntil døra.
- Skal en unngå lekkasjer, kan f.eks. balkong-/terrassegolvet utføres med tremmer eller heller
slik at tetningsjiktet/membranen hvor vann fra nedbør dreneres vekk, blir liggende minst 50
mm lavere enn underkanten på terskelen.
- Grad av transparens, variasjon, materialer, konstruktiv løsning, farge og overflatebehandling.
Dette både med tanke på uttrykk og med tanke på støy og innsyn.
A n d r e a n befal in g er:
- Uteplassen skal skjermes mot innsyn, ferdsel og andre sjenerende aktiviteter.
- Minst en tredjedel av arealet bør være fri golvplass.
- Dør til balkong/terrasse bør ha minst samme bredde som hovedinngangsdør med karmmål
10 M (0.99 m).
- Oppbevaring i tilknytning til balkongen er ideelt. Kan kombineres med møblement.
- Innglassing av balkonger/verandaer øker anvendelsesmulighetene.
- Elektrisk uttak på balkong/terrasse muliggjør bruk av f.eks elektrisk grill eller lys. (Det er
forbudt og farlig å bruke skjøteledninger innenfra).
En tilgjengelig balkong/terrasse har snusirkel med diameter 1,5 m utenfor døras slåradius.
172
Gruppe 13
Stu d i e / d okumen tasjo n av gode - gjennomførte løsninger
U tfo r d r i n g en e
1. innsyn og utsyn på lave plan
Innsyn i lave leiligheter gjennom f. eks balkongdør/
vindusvegg er her løst med speilfilm på vinduene.
Bakdel er mindre lysinnslipp, da filmen gjør glasset
mørkere.
Innsyn/Utsyn i store vindusflater styres selv ved bruk av hvit tekstil.
2. Lysinnslipp og utkraging
Gode solforhold på balkongene tilretteleg- ges
ved å unngå å plassere balkonger rett over
hverandre. Tap av lysinnslipp hindres ved å
begrense dyp utgraging til deler av balkongen
Bolig For Alle
BIG arkitekter har løst skyggeproblemet som følge av
utgraging ved å forandre balkongens form fra kvadratisk
til trekantet. Ulempen er mindre gulvplass.
God løsning med tanke på utnytting av lysforhold,
mindre god med tanke på universell utforming.
173
3. Inntrukket balkong, lysforhold og årstider
Inntrukne løsninger kan være ideelle i små boliger på steder med korte sommre. Ulempen med en
inntruk- ket løsning vil være lysinnslipp på selve balkongen. Dette er her løst med gule fargeflager
som forstørrer inntrykket av sollys. Innglasset balkong i form av skyvedører i glass utvider arealet i
boligen, iform av en vinterhage.
4. Delvis skjerming av balkong
Delvis innebygde balkonger i form av
gjennomskinnelige skjermer som kan skyves på, vil
formidle mye om tiden og gjøre at rommene til en
hvertid oppleves annerledes. Små forandringer kan
tilføre små areal romlig karakter.
174
Gruppe 13
BOLIGLØSNING
Balkong og siktlinjer
I prosjektet har vi forsøkt å forstørre areal
ved å benytte oss av siktlinjer og sjikt.
Inngangspartiet i den 45 kvm leiligheten
viser en utsikt i det øyeblikket man kommer
inn i leiligheten.
Balkong og soner
Vi har forsøkt å forstørre arealet ved å knytte
utrerom til innerom. Dette er forsøkt ved
å benytte samme dekke på balkong som
interiør. Ved å strekke vinduer fra tak til gulv
og utvide døråpninger, visker man ut skille
mellom ute og inne.
Kjøkkenhage
I byoliger uten hage kan balkongen tilby noe
som hagen ellers villle tilby. I tilknytning til
et kjøkken kan den fungere som en utvidet
romsone i form av urtehage.
Bolig For Alle
175
Plan
176
Gruppe 13
Snitt 30 kvm
Bolig For Alle
177
Snitt 45 kvm
178
Gruppe 13
Oppriss: Nord
Oppriss: Sør
Oppriss: Øst
Oppriss: Vest
Bolig For Alle
179
GRUPPE 14/15
Felles avfallsystem og
kildesortering
Ro g e r St e msrudhag en / Li ne Moen Syver sen / Guro
L an g e myh r / Ida Mo en Werner / Cathr ine Finnema
180
Gruppe 14
FORSKR I F TER, PREAKSEPTERTE LØSNINGER OG ANBEFAL INGER:
I tekniske forskrifter (TEK10) gjøres det rede for to krav for avfallsystem og kildesortering
utviklet for boliger med krav om tilgjengelighet: 1) “Det skal tilrettelegges for kildesortering
av avfall. Avfallsbrønner, avfallssug eller annet avfallssystem skal prosjekteres og utføres slik
at det ikke oppstår sjenerende støy, lukt eller annen ulempe.
2) For boligbygning med krav til tilgjengelig boenhet og byggverk med krav om universell
utforming, skal felles avfallssystem være lett tilgjengelig, ha trinnfri atkomst og ha
innkasthøyde på maksimum 1,1 m.“
SPES I F I SER ING:
Krav om at avfallssystemet skal være lett tilgjengelig innebærer at det skal være lett å
komme til og bruke for alle beboere og ansatte.
PREAKSEPTERTE Y TELSER
1. Avstand fra boenhet eller arbeidsplass til felles avfallssystem må være maksimum 100 m. 2.
En rullestolbruker må kunne komme inntil og betjene innkastluken. 3. Avfallssystemet må ha
gode kontrastforhold til omgivelsene slik at det er lett å se for svaksynte.
4. Innkastluken må ha god kontrast i forhold til resten av avfallssystemet.
ANB E FALI NGER
Utendørs avfallssystem bør stå på et fast og vannrett underlag på bakkenivå. Adkomst bør
ikke være hindret av sykler, barnevogner eller liknende. I tilknytning til avfallssystemet bør
det være tappekran og sluk slik at rengjøring blir enklere. Avfallsrom innendørs bør være
stort nok til at man har enkel tilgang og at avfallsstasjonene er enkle å bruke.
1,1 m innkasthøyde og trinnfri
atkomst
Bolig For Alle
Kontrast både i innkastluke og
omgivelsene
181
SKAL AVFALLSY STEM ET PLASSERES I ELLER UTENFOR BYGGET?
Dette må vurderes og til grunn for vurderingen ligger sikkerhetshensyn,- eksempelvis at
barn kan komme til å klatre inn i containere, - og at valget tas ut ifra et ønske om å hindre
sjenerende lukt, støy eller andre ulemper for byggets brukere og andre. I boligområder
er det viktig at støy fra anlegget ikke plager beboere eller andre i nærområdet.
Avfallssystem dimensjoneres etter byggets virksomhet, antall tilknyttede boenheter, antall
sorteringsfraksjoner samt intervaller for innsamling. God ventilasjon kan oppnås ved at
friskluft tilføres i egen kanal direkte fra det fri. Det bør være et undertrykk i rommet for å
unngå at lukt sprer seg når dørene åpnes. Dette oppnås ved at det tilføres mindre luft enn
det som trekkes ut.
PREAKSEPTERTE Y TELSER
Innendørs avfallsrom må ha tilfredsstillende ventilasjon.
KOM M ENTAR TIL FORSKR IF TENE
I dagens forskrifter eksisterer det ikke særlig spesifiserte løsninger av felles avfallssystem
og kildesortering i boliger. Det oppfordres til kildesortering, men hvordan man velger å løse
dette avhenger av blant annet den lokale avfallsordningen på stedet.
Forskrifter, preaksepterte løsninger og anbefalinger oppsummert.
182
Gruppe 14
Os lo Ko mmu n es
av fal lsy st em
Blå og grønne poser:
Type Avfall
1. Matavfall
2. Restavfall
3. Plast
4. Glass og metall
5. Papp og papir
6. Farlig avfall
7. Pant
Probl emer : fra spørreunder søkelse
- 1 av 4 svarer at de ikke kildesorterer etter dagens system
- Ca halvparten synes at dagens kildesortering fungerer
“OK”. 15% synes det fungerer dårlig.
- De prosessene som syntes å være “mest krevende” er:
1) Få plass til beholdere/søppelkasser i leilighet
2) Gå til nærmeste glass- og metallstasjon.
3) Hente blå og grønne poser i butikk
Dagens kildesortering
Bolig For Alle
183
Løsn i n g e r so m fin n es
Avfallssug
Avfallssug er en moderne og miljøvennlig løsning for
avfallshåndtering. Avfallssug leveres i to forskjellige
systemløsninger.
Mobile systemer
I det mobile systemet lagres avfallet i lagringstanker
som tømmes med en sugebil via et rørsystem og
tilkoblingspunkt. Tilkoblingspunktet for sugebilen
plasseres i god avstand utenfor boligområdet.
Sugebiler finnes for tiden i Bergen, Oslo,
Trondheim og Tromsø. Mobile systemer brukes for
boligkomplekser for mer enn 50 boenheter.
Stasjonære systemer
I stasjonære systemer suges avfallet fra et
antall nedkastpunkter via et rørsystem til en
mottaksterminal. Mottaksterminalen består
av oppsamlingscontainer, sugevifte, filter og
styresentral. All håndtering, fra nedkastpunkt til
container, skjer i et lukket system og eliminerer
lukt og forsøpling. Stasjonære systemer brukes for
større systemer som f.eks. sykehus eller en større
borettslag.
Nedgravde løsninger
For fellesløsninger kan nedgravde løsninger være
et godt alternativ blant annet fordi man sparer
verdifullt areal. Felles for nedgravde løsninger er at
avfallet legges i et innkast over bakken og at avfallet
går videre ned i en oppsamlingsenhet under bakken.
Nedgravde løsninger er enkle i utformingen og bidrar
til en ryddig og renslig avfallshåndtering. I tillegg
tilfredsstiller de krav til universell utforming og er
enkle å håndtere.
Eksempel på avfallssugsystem
184
Gruppe 14
P rose sse n frem t il
e g e n u t v i k lede l øsn in g er
Et av våre viktigste mål for å utvikle et godt felles
avfalls- og kildesorteringssystem har vært å gjøre det
enklere å sortere og “fjerne” ledd i sorteringen(f.eks.
å slippe å gå til glass- og metallstasjoner). Vi så først
på muligheten for å benytte oss av avfallssugsystem.
Her utviklet vi to løsninger: en løsning hvor et
avfallssugsrør ble koblet inn i hver leilighet, den
andre løsningen var å ha røret på gangen i hver eller
annenhver etasje. Dette så vi på som en god ide for
at det skulle bli enklere å sortere og kaste søppel.
Med denne løsningen trengte man ikke lenger egne
beholdere for avfall eller å gå ut med søppelet. Etter
videre arbeid med dette systemet, så vi ulemper
med plassbehov for rør, energibehovet og kostnader
for et slikt prosjekt. Vi har dermed endt på løsningen
med nedgravde containere.
Avfallssugrør fra hver leilighet
Bolig For Alle
185
EGENUTVI KLEDE LØSNINGER
De nedgravde containerne plasseres i midten av boligfeltet, så alle beboerne har lett tilgang
og kort avstand. Inne på kjøkkenet vil det plasseres enkle og smarte løsninger for sortering
av avfallet. Det vil fortsatt sorteres som dagens system, men alle avfallspostene vil være
plassert i boligområde så man slipper å gå til glass- og metallstasjonen.
Når du skal ut for å kaste avfallet ditt må du registrere deg med et avfallskort som
kontrollerer hvor mye du kaster. I tillegg er det da bare er beboere i bokomplekset som
kan benytte seg av avfallsdunkene. Registreringen av hvor mye man kaster lagres på din
“avfallsprofil”. Inne i inngangspartiet i finnes det et valgpanel hvor du kan logge deg inn med
det samme avfallskortet. Her kan du se “din profil” på en skjerm. Du kan her sjekke hvor mye
avfall du har kastet, hvor mye du kaster i forhold til resten av borettslaget og i forhold til
gjennomsnittet i Oslo. I tillegg har valgpanelet flere funksjoner som å se hvilket avfall som
hører til de forskjellige avfallsgruppene.
186
Gruppe 14
Først logger du deg inn.
Du får så opp tre valg.
Her er det valgt statistikk. Du får så
igjen tre valg: statistikk over eget
forbruk i leilighet - gjennom- snittet i
borettslag - gjennomsnittet i Oslo.
Her er det valgt: “Min leilighet”. Du
får nå en oversikt over hvor mye din
leilighet har kastet i de forskjellige
katego- riene.
Du får opp tre valg. I dette
eksempelet er det valgt
kildesortering.
Her kan du søke opp hvilket avfall
som skal hvor(i hvilken avfallspost).
Og vips, så har du fått svar på hvor
avfallet ditt skal kastes!
Bolig For Alle
187
BOLIGLØSNING
Ko n se pt
I prosjektet “bolig for alle” oppfordres det til å finne ukonvensjonelle, smarte løsninger i
planløsningen av leiligheter som tilfredsstiller kravene for tilgjengelig utforming. Med dette
i bakhånd har vi utarbeidet et prinsipp som omhandler begrepene åpen/lukket og fast/
fleksibel. Vi har utformet de tre boenhetene, på henholdsvis 60, 45 og 30 kvadrat rundt
ideen om en fast “kjøkken/bad-enhet”. Grunnlaget for denne ideen var en diskusjon rundt
hvilke minimums funksjoner en boenhet bør ha. Minimumsfunksjonene; kjøkken og bad,
utgjør den faste delen, mens løsninger for de andre funksjonene; soveplass, spiseplass etc,
utgjør de fleksible løsningene. Løsningene vi har kommet frem til omhandler også temaer
som privat og felles, og videre hvordan man etablerer soner som er henholdsvis private eller
felles. Sonene dannes blant annet ved å benytte seg av skyvbare vegger som ligger skjult i
kjøkken/bad-enheten.
188
Gruppe 14
60 m2
Familien Karlsen
2 barn og 2 voksne
Behov
Fellessone
Lekerom
Separate sovesteder
Skjermet stue
Mulighet for vask/tørk
Felles spisested
Sosial leilighet
Oppbevaring
45 m2
Sofie, Anne og Fredrik
3 studenter
Behov
Fleksible rom både fellesområde og
private soverom
Arbeidsplass
Fest
Steder man kan trekke
seg tilbake
Sosial leilighet
Oppbevaring
30 m2
Gunnar og Therese
Par
Behov
Separere soverom fra
kjøkken/spisested
Åpent og lyst grunnet
lite areal
Bolig For Alle
189
190
Gruppe 14
Leiligheten kan forandres etter behov, privatområdet kan bli til et stort
fellesareal for barna eller tre separate soverom.
Åpent 60 m kvadrat
Lukket 60 m kvadrat
Bolig For Alle
191
192
Gruppe 14
Kjøkkenløsning/multifunksjonsvegg
Bolig For Alle
193
45 m kvadrat
Åpen
Lukket
194
Gruppe 14
Åpen
Lukket
Bolig For Alle
195
Åpen
Lukket
196
Gruppe 14
Bolig For Alle
197
GRUPPE 15/15
Styrings- og
betjeningspanel
Kat r i n e G a lt un g / Robert Sømod /
Ma rt h e C h r ist en sen
198
Gruppe 15
Styrings- og betjeningspanel er essensielt i en boenhet. Fra dette punktet styrer du alt fra
belysning og temperatur. For at panelene skal være optimale er nøkkelordet tilgjengelighet
og funksjonalitet.
Ved universell utforming er tilgjengelighet og funksjonalitet viktige kriterier, ikke minst
for styrings- og betjeningspanel. Vi tegnet en oversikt over funksjoner som betjenes med
styrings- og betjeningspanel. Som du kan se er dette kun et lite utvalg av elementer vi styrer
i en boenhet. Symbolene er også et poeng i denne oversikten, noen kjenner du kanskje igjen,
andre er kanskje nye for deg og du må stoppe opp å tenke deg om. Hvor har du sett disse
symbolene og ikonene før? Ville du følt deg trygg på funksjonaliteten i møte med disse?
Tidlig i prosjektet arrangerte vi et møte med Helse og omsorg i Bydel Frogner for å kartlegge
utfordringer mennesker med fysiske nedsettelser. Noe som bemerket seg under møtet var
porttelefonen som er et av de viktigste betjeningspanelene i leiligheten. Mange løsninger i
dag er for dårlige funksjonsmessig, men også på det estetiske. Vi ønsket derfor å legge fokus
på porttelefonen i prosjektet vårt. Dette leilighetselementet handler om kommunikasjon. Vi
har tre typer kommunikasjon; verbal, ikke-verbal og teknologisk. Porttelefonen i utearealet
blir gjerne utformet med tanke på sine omgivelser. Det er en annen historie med telefonen
inne i de enkelte leilighetene. Dette syntes vi var et spennende område. Vi ønsket å utvikle
dette i takt med utviklingen av selve leiligheten for å skape en repetisjon og balanse. Det
skal ikke være et obligatorisk plastelement som blir montert etter utredningen av leiligheten.
Vi er også oppmerksomme på at elektroniske elementer hyppigere må skiftes ut i takt med
oppgradering av utstyr.
E n alt e r n at iv fun ksjo n
En sirkel er merket med et spørsmålstegn. Det vi vil spørre er hvilke andre funskjoner kan
vi tilføye boenheten for å skape en enklere hverdag for brukeren? I en undersøkelse kom
vi frem til at det mange savnet i en blokkbebyggelse var direkte kommunikasjon med
andre beboere. Hvordan kunne vi skape et direkte ledd mellom alle boenhetene og lette
kommunikasjonproblematikken? I hvilke situasjoner trenger beboerne kommunikasjon
mellom hverandre?
• Nødsituasjoner
• Etterlysning
• Sosialisering
I vår porttelefon ville vi legge til en ekstra funksjon! Et kommunikasjonssystem der beboerne
kan kommunisere ved hjelp av tekst med hverandre.
Eksempler på styrings- og betjeningspanel. Hvilke mangler, hvilke er
nye og hva kan vi tilføye?
Bolig For Alle
Kommunikasjon mellom beboerne er et
savnet element blant mange i eldre i storbyen.
199
Krav o g k r it erier
I følge forskriftene skal styrings- og
betjeningspanel henge mellom 0.8 m og 1.1
m over gulvplan. Helle Christensen fra Helse
og omsorg i bydel Frogner presisterte også
at trådløse porttelefoner var et “must” i
leilighetene. Rullende tekst og thouchscreen
bør ungås da dette er utfordrende
forsvaksynte. Det er også mange hindringer
å ta hensyn til i møte med betjeningspanel,
blant annet:
• Presentasjon av panelet
• Fysiske barrierer
• Psykiske barrierer
• Systemfeil
• Manglende eller vanskelig informasjon
• Språk
Styrings- og betjeningpanel er derfor sterkt
avhengig av vedlikehold og bruker som av
utvikler. Formmessig er den utviklet etter
menneskets egen oppbygning, med visjon
og audiopanel i samme høydeseksjon, samt
speakers i seksjonen under. Knappene er
plassert ti høyre ovenfor hverandre så at de
kan betjenes med kun en hånd.
Oversikt, kvantitativ struktur og skisser.
200
Gruppe 15
E st e t i k k
Vi ønsket å utvikle panelet i takt med utviklingen av leilighetene. Vi fokuserte på et
tradisjonelt layout, med synlige og få knapper. Sentralt ligger skjermen, som holder en rekke
funksjoner. Den viser et bilde av personen som ringer på. I tillegg har vi benyttet oss av
displayet for å vise det alternative oppslagsverket. Her har man mulighet til å kommunisere
med andre beboere, samt sende ut nabovarsel til hele borettslaget, samt et varsel på hvor
mange uleste meldinger man har. Det som gjentar seg i prosjektet er skyvefunksjonen. Dette
passet vi på å få med oss i det ferdige produktets uttrykk. Til høyre for skjermen kan man dra
ut et panel bak selve hovedpanelet. I dette skjulte panelet finner man et uttagbart tastatur
for de som ønsker et mer håndfast betjeningspanel fremfor thouch-screenen. På selve
displayet kan en stille inn skjermens kontrast, farge og oppløsning. Volumet og ringetone skal
også være justerbart etter egen preferanse.
Porttelefonen i lukket tilstand, men med
tilgjengelig knapper.
Bolig For Alle
Porttelefonen i åpen tilstand med
uttagbart tastatur.
201
BOLIGLØSNING
«Med universell utforming menes det forhold at produkter,
bygninger og omgivelsene for øvrig kan brukes eller
er tilgjengelige for så mange mennesker som mulig,
uavhengig av brukernes ferdighetsnivå og uten at det
forutsettes spesialtilpassede løsninger for enkelte.»
Bygningen skal ikke diskriminere.
(http://www. regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/
2005/nou- 2005-8/18.html?id=390776)
Situasjonsplan, Bygdøy.
Omgivelser, Bygdøy.
Bo li g Fo r Al l e
Ved universell utforming er tilgjengelighet og funksjonalitet viktige kriterer. Tidlig i prosjektet
arrangerte vi et møte med Helse og omsorg i Bydel Frogner for å kartlegge utfordringer
mennesker med fysiske nedsettelser møter. Vårt prosjekt fokuserer på løsninger som vil
fungere for alle. Vi mener at ingen mennesker er like, uavhengig av funksjonshemming eller
ikke. På det grunnlaget mener vi at en leilighet må være fleksibel. En leilighet vil fungere best
om man har muligheten til å kunne variere.
202
Gruppe 15
Skisser fra tidlig i prosessen
Tidlig forslag på planløsning
Bolig For Alle
Betjeningspanel: Skisser av tidlig forslag på form
203
H vor da n vil v i bo?
Det som danner grunnlaget for vårt konsept, er vår egen forestilling av et hjem. Hvordan vil
vi bo hva er ideelt for oss? Dette har vært vårt utgangspunkt. Vi har diskutert mye, og endte
opp med en liste over kvalifikasjoner og kvaliteter vi ville det endelige produktet skulle ha:
•
•
•
•
•
Åpent og luftig, lyst.
Fri gulvplass, åpen plan.
Sirkulasjon.
Sosialt.
Lite hindringer
Vi begynte å diskutere om hva vi egentlig trenger for å leve? Vi laget skisser over alle de
rommene hver leilighet trengte, og fjernet så vegger, men samtidig holdt sonene hver for
seg. For oss er vegger en hindring til å komme seg fra et rom til et annet. Men, hvis man da
har mulighet til å flytte vegger, og selv variere sine egne soner vil det gi uendelige muligheter
for personene som bor der. Valget falt raskt på «svevende» vegger som konsept. Ut ifra dette
har vi jobbet oss mot en planløsning vi syntes utfyller de kvalitetene og kvalifikasjonene vi
ønsket.
Betjeningspanel. Skisse.
204
Tidlig forslag på planløsning. 30M2
Gruppe 15
«Problemet med dagens leiligheter er trange rom og opphøyninger, de som er rammet vil
heller ikke gjøre noe med det. Dagens løsninger er for stigmatiserende.»
-Helle Christensen, Hjemmesykepleien, Bydel Frogner
H vor g å r g ren sen mel lo m off entlig og pr ivat?
Planet er delt opp i soner, hvor man selv kan velge i hvilken grad man vil at man selv ønsker
og hvilke rom som skal sosialiseres og kommunisere med de andre. Alt skal kunne stenges
av når nødvendig, men at man ikke trenger å være avhengig av å bryte disse grensene når
man trenger de nødvendige funksjonene som kjøkken og bad. Vi har jobbet ut ifra disse
funksjonene som mål, og at man ikke skal krysse hverandres veier eller soner for å komme
dit. Ingen av disse veiene skal gi unødvendige hindringer som feks. opphøyninger, som ville
vært problematisk for en person i rullestol. Rommene er også organisert slik at alle soverom
og oppholdsrom har tilgang til natrurlig lys. I den dypeste leiligheten er badet, som det mest
private rommet, uten vinduer.
Endelig planløsning
Hvordan hindre krysninger?
Bolig For Alle
205
30 m2 Leilighet
Øverst: Soner dagtid
Nederst: Soner kveldstid
45 m2
Øverst: Soner dagtid
Nedest: Soner Kveldstid
60 m2 Leilighet
Øverst: Soner dagtid
Nederst: Soner kveldstid
206
Gruppe 15
Modellfoto 30 m2
Modellfoto 60 m2
Bolig For Alle
207
Øverst: Alle soner åpne
Nederst: Alle soner lukket
208
Gruppe 15
P e r so n g a l l eri
Gustav Svensson (rullestol)
Josefin Svensson
I denne leiligheten kommer man først inn i en gang, hvor toalettet ligger til venstre. Den
har en svingformet vegg, for å kunne ha mulighet til å benytte seg av dette om man sitter i
rullestol. Leiligheten er 3*10 meter, men har blitt trukket litt ut på langsiden for å ikke skape
et langt, smalt rom. Her ligger kjøkkenfunksjonen. Dette rommet brukes også til soverom på
kveldstid, og stue på dagtid.
Render av 45 m2
Juni kl 20.00
30 m2
Plan og snitt
Bolig For Alle
209
P e r so n g a l l eri
Rashid (svaksynt),
Zaha (i rullestol)
Kamzy
Leiligheten er delt opp i to soner, hvor to personer deler den ene sonen. Kjøkken og bad er
lagt på kortsiden, hvor da begge soner har mulighet til å benytte seg av disse uavhengig
av hverandre. Denne leiligheten består i hovedsak av 3 rom, inkludert badet. Det er en
åpen stue, med store vinduer for å skape inntrykk av et større rom. Badet er trukket ut,
med et stort vindu på den ene kortveggen. På kveldstid kan veggene trekkes om, og
hovedsoverommet blir hvor stuen er på dagtid. Sengen fungerer også som sofa. I denne
leiligheten har det vært viktig for oss å skape et luftig oppholdsrom, med et tilhørende
aktivitetsrom.
Render av 45 m2
Juni kl 20.00
45 m2
Plan og snitt
210
Gruppe 15
P e r so n g a l l eri
Kari Nordmann
Ola Nordmann (i rullestol),
Ivar
Guri (Blind)
Leiligheten er delt opp i 3 soner, hvor to personer deler den ene sonen. Badet, eneste rom
uten vindu, er plassert i midten og er da et sentrum for de andre rommene. Kjøkkenet
ligger rett ved siden av. Leiligheten består av kun 4 faste vegger, hvor da resten er fleksible
skyvedører. Når skyvedøren er lukket vil leiligheten bestå av 6 rom. Når dørene er skyvet
tilbake vil leiligheten bestå av 2 rom. Dobbeltsengen fungerer som sofa om dagen. Her har
det vært viktig for oss å skape sirkulasjon i planet.
60 m2
Desember kl 13.00
60 m2
Kontrollpanel v/inngangsparti
60 m2
Plan og snitt
Bolig For Alle
211