Transcript HER kan dere lese mer om krysningsprosjektet
Kryssingsprosjekt
innenfor
Norsk
Lundehund
Klubbs
nye
avlstrategi
for
å
bedre
norsk
lundehunds
helse
og
velferd.
Norsk Lundehund Klubb (NLK) er nå i ferd med å lage en ny avlsstrategi for rasen.
Dette arbeidet har foregått innenfor Norsk Kennel Klubs nye målsetting om at alle hunderaser i Norge skal ha en rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for å bevare og forbedre de enkelte hunderasenes helse og velferd.
NLK har utarbeidet sin RAS som en oversikt over og dokumentasjon av lundehundens populasjon og helse i Norge i dag.
NLK har videre beskrevet flere strategiske tiltak for å bedre hundens helse og velferd, samtidig som de opprinnelige egenskapene hos rasen bevares.
Ett av tiltakene er et krysningsprosjekt for å øke den genetiske variasjonen hos rasen.
Årsaken til at klubben har startet dette forsøket, er at lundehunden har vært nær utryddelse flere ganger, hvilket har medført flere såkalte genetiske flaskehalser.
Etter 30 års målrettet avlsarbeid har man i dag i underkant av 600 lundehunder i Norge.
Den gjennomsnittlige levealderen er på 9 år og 3 mnd.
Rasen har få sykdomsplager, bortsett fra en arvelig mage ‐ tarm lidelse kalt Intestinal Lymfangiektasi (IL).
Det er også tegn på redusert fertilitet i forhold til andre raser.
I et forsøk på å øke den genetiske variasjonen og gjøre hundene mindre utsatt for IL, samt å bedre fertiliteten, starter klubben nå et kryssingsprosjekt.
Strategi for kryssingsprosjektet.
Kryssingsprosjektet planlegges og gjennomføres i regi av Norsk LundehundKlubb.
NLK samarbeider med Norsk Kennel Klub, Norsk Genressurssenter, NordGen Husdyr, Norges veterinærhøgskole, samt Norges Teknisk ‐ Naturvitenskapelige Universitet i krysningsforsøket.
Prosjektet vil bli utført som en liten sidepopulasjon utenfor den renrasede stammen.
Et begrenset antall lundehunder (3 ‐ 5) vil i utgangspunktet bli paret med ubeslektede individer av annen rase.
Valpene etter disse første kryssingene vil bli studert nøye i fht flere kriterier (helse, utseende, gemytt etc) før et utvalg blir tatt med videre i prosjektet.
De utvalgte kryssingene vil bli videreført i en sidepopulasjon i flere generasjoner.
Etter kombinasjon med reinrasa lundehunder i flere ledd vil man komme til et punkt hvor man kan vurdere om kryssingshundene kan tas inn i rasen.
Dette er med andre ord et arbeid som vil ta mange år og som må evalueres / justeres underveis i tråd med de erfaringer man gjør seg.
Figur 1 Illustrasjon av kryssingsavl i en sidepopulasjon til renrasede lundehunder.
X ‐ register for flere generasjoner av krysningshunder i Norsk Kennel klubs register.
Norsk Lundehund Klubb har søkt Norsk Kennel Klub om å få opprette er eget register for krysningene i flere generasjoner framover.
Det er først etter flere generasjoner med bevisst og kontrollert avl i denne sidepopulasjonen der det innføres renrasa lundehunder i generasjoner etter at kryssingen skjedde , at vi kan vurdere om disse kryssingshundene, som vil ha litt innblandet blod fra en annen hunderase, vil være egnet til å komme inn i registret for renrasa lundehunder.
Valg av rase og individ for kryssing med lundehund.
Det er ingen hunderase som er helt lik lundehunden.
Den har en del helt spesielle egenskaper.
Lundehunden har seks tær på alle fire labber, og den er mye mer bevegelig enn andre hunder, slik at den er spesielt egnet til å klatre i ekstremt vanskelig terreng.
Den er også den eneste spisshunden som apporterer fuglen levende og uskadd til sin eier – kanskje den eneste hunderasen i verden som gjør dette.
Dette gjør den instinktivt, uten forutgående opplæring.
Målet er å bevare alle rasens spesielle egenskaper.
Etter råd fra NordGen bør man krysse med nordiske raser som ligner på lundehund, da disse vil avvike mindre genetisk enn andre raser.
Det anbefales å gjennomføre
innledende forsøk
med kryssing av lundehund med tisper av 2 ‐ 3 andre nordiske spisshundraser av lignende bygning, størrelse, temperament.
Planen er å teste 2 ‐ 3 av følgende hunderaser; norsk buhund, norrbottenspets og Islandsk fårehund.
Fra disse tre rasene ønsker klubben å velge individ som er egnet.
Det dreier seg om et fåtall hunder, kanskje totalt mellom tre og fem, fordelt på en eller flere av rasene.
Arbeidet med å finne fram til egnede individ kan ta tid.
Hundene må være egnet helsemessig, dvs være godkjente for avl innen sin egen rase og i forhold til de helsekrav NLK stiller for prosjektet.
Videre ønsker vi individ som er så lik lundehund som mulig, hvilket vil bety at de vil være noe «utypiske» ut i fra sin egen rases beskrivelse.
Lundehunden er betydelig mindre enn disse spisshundene, hvilket gjør at første generasjon av kryssingene må foregå med
tisper
av en annen rase for å hindre fødselsvansker.
Størrelsesforskjellen kan fort medføre at første generasjons paring må skje ved inseminasjon.
I tillegg er vi avhengig av å finne eiere av egnede tisper som er villig til å samarbeide med NLK og som kan tenke seg å la oss disponere tispa til ett kull med krysningsvalper.
Samarbeid med rasehundklubber for de aktuelle rasene.
Norsk Lundehund Klubb har sendt brev med informasjon til rasehundklubbene som har ansvaret for de tre hunderasene vi ønsker å bruke i kryssingsprosjektet; norsk buhund, norrbottenspets og Islandsk fårehund.
Brev er også sendt til raseklubbene i hjemlandene til islandsk fårehund og norrbottenspets.
Krysningsvalper velges ut til videre avl etter kontroll av helse, gemytt og bygning.
Vi vet ikke i dag hvorvidt krysningsvalper fra en eller flere raser (maks 2 ‐ 3) vil bli med videre i avlen.
For hver generasjon må krysningsvalper velges ut med tanke på hvilke som skal benyttes til neste generasjon.
Det viktigste når vi velger avlsdyr vil være å lete etter individ som ser ut til å ha en lavere risiko for å få IL.
Foreløpig er ikke IL ‐ genene kartlagt, men gjennom prosjektet kan vi kanskje få mer kunnskap om hvordan denne sykdommen nedarves slik at vi senere kan avle mer målrettet for å redusere forekomsten av sykdommen.
Forskere fra NordGen og Norges teknisk ‐ Naturvitenskapelige universitet hjelper klubben med DNA undersøkelser av slektskap mellom de nordiske hunderasene, og kartlegging av genetisk variasjon innenfor hver av rasene.
På grunnlag av dette og genetiske studier av valpene vil de kunne gi råd i forhold til endelig valg av hunder i flere generasjoner av krysninger.
Kontakt er etablert med Norges Veterinærhøgskole med tanke på en oppfølging når det gjelder lundehundens mage ‐ tarm sykdom, IL, for å følge med på om hvorvidt noen av krysningene også arver disposisjonen for denne sykdommen.
På den måten kan vi kanskje klare å redusere forekomsten av sykdommen og gjøre hver enkelt hund sterkere mot sykdommen.
Frodo og Minni
Mandag 30.09.2013
fant den første krysningen sted.
Norrbottenspets tispa «Minni Mus» ble paret med lundehunden «Frodo av Vinterskogen».
Minni er ei lita og lettbygd Norrbottenspets tispe, spesielt valgt til krysnings prosjektet fordi hun både i bygning og atferd ligner svært mye på en lundehund.
Frodo er en frisk hannhund som har gitt fine valpekull tidligere, både ved naturlig paring og ved inseminasjon.
Selv om Minni bare er tre ‐ fire centimeter høyere enn Frodo, hadde han problem med å pare henne, så de to ble tatt med til Byåsen dyreklinikk, hvor veterinær Eivind Arntzen inseminerte Minni.
Nå venter Norsk Lundehund Klubb spent på resultatet.
Figur 2 Lundehunden Frodo og Norrbottenspets tispa Minni møtes ‐ og søte toner oppstår!
Individ for kryssing.
Arbeidet med å lete opp egnede hunder for krysninger vil pågå under høsten 2013 og vinteren 2014.
Norrbottenspets tispa Minni er den første hunden vi har funnet.
Eieren er villig til å samarbeide med NLK, og interessert i lundehunden som rase.
Hun er medlem av NLK og planlegger å anskaffe en renraset lundehundtispe.
Dette gjør det enkelt for oss å samarbeide med henne.
NLK er også i ferd med å undersøke andre hunder omed tanke på krysning, og kanskje vil neste kull fødes allerede våren 2014.
Mer informasjon om dette vil komme etter hvert som ting blir klart.
NLK skal ha full kontroll med krysningshundene.
Det er særlig viktig med god samarbeid med oppdretter av krysningsvalpene siden klubben må ha full kontroll med valpene.
De skal bo hos familier som er villig til å delta i arbeidet med lundehunden framover.
Disse hundene skal i sin tur vurderes med tanke på om de skal benyttes i videre avl med utvalgte renrasa lundehunder i krysningsforsøket.
På denne måten vil vi bevare lundehundens egenskaper gjennom et utvalg av krysninger som er mest mulig lik renrasa lundehunder over flere generasjoner, før vi vurderer om de skal krysses inn i rasen.
Ytterligere tiltak for bevaring av norsk lundehund i Norge.
Krysningsprosjektet er ett av flere tiltak for å bedre situasjonen når det gjelder forekomst av IL hos lundehunden.
NLK vil samtidig arbeide med å samle inn og spre informasjon om foring og hold av lundehunder generelt.
Klubben vil også styrke kunnskapen og rådgivningen i forbindelse med behandling og stell av hunder som har fått IL.
En bredere markedsføring av rasens bruksområder i dag planlegges også, dette er særlig viktig for å opprettholde etterspørselen etter valper.
Med unntak av IL er lundehunden lettstelt og frisk.
Utfyllende informasjon og oppdatering vil komme i neste Lundehund Nytt og i påfølgende nummer av bladet.
Kryssingsgruppa i NLK ved Ingvild Espelien, Turid Helfjord og Hanna Gautun 06.10.2013