Transcript Matglede - kommunalt hefte

Matglede
og kosthold i Karmøybarnehagene
Les om utemat, sjømat og matallergi
Tr y k k s a k
83
24
1
3
ØMERKE
ILJ
T
M
Utgiver: Oppvekst- og kulturetaten, Karmøy kommune
Forfatter: Reidun Høines
Illustrasjoner: Hege Kvaalen
Design og trykk: Karmøy Trykkeri as
Innhold
1. Kosthold i barnehagen..................................7
Beskrivelse av prosjektet...........................................7
Retningslinjer...........................................................10
Skjema....................................................................10
2. Mat i barnehagen...........................................13
Porsjonsberegning til barn.......................................14
Menyer og planlegging............................................15
Hygiene...................................................................19
2.1 Varm mat..........................................................21
Oppskrifter..............................................................21
2.2 Brødmåltider....................................................29
Barnehagebrød........................................................29
Oppskrifter..............................................................30
3. Praktiske Råd og tips...................................37
3.1 Fisk og sjømat i barnehagen...........................37
Fisk og fiske............................................................37
Sløying og filetering ................................................39
Oppskrifter..............................................................42
3.2 Mat ute.............................................................47
Utstyr og praktiske råd.............................................47
Regler for bruk av åpen ild i skog og mark...............49
Oppskrifter..............................................................50
3.3 Fra åker og hage..............................................51
Plantingens ABC......................................................51
Poteter.....................................................................53
Oppskrifter..............................................................61
3.4 Feiringer og markeringer................................61
Sukker.....................................................................61
Erfaringer og gode råd.............................................62
Oppskrifter..............................................................62
4. Overfølsomhet for mat i barnehagen.....69
Matvareallerig eller matintoleranse..........................70
Allergihygiene..........................................................73
Spesialprodukter......................................................74
4.1 Reaksjoner på melk.........................................75
Melkeproteinallergi..................................................76
Laktoseintoleranse...................................................78
4.2 Reaksjoner på hvete........................................80
Glutenfritt................................................................81
4.3 Reaksjoner på egg...........................................84
Eggallergi................................................................85
4.4 Reaksjoner på fisk og skalldyr.......................89
4.4 Reaksjoner på nøtter.......................................94
3
4
Forord
Karmøy kommune har siden 2007 vært en pådriver for
kostholdsarbeid i barnehagene. Kommunen har hatt et
omfattende kostholdsprosjekt kalt «Fra åker, hav og hager
til små barnas mager». I løpet av prosjektperioden og fram til i
dag har kommunen stimulert til ulike prosjekter i barnehagene.
Arrangert kurs og konferanser, gitt ut kokebok og ressurshefte,
samt satt fokus på tema barn og kosthold gjennom årlige
samlinger.
Denne utgivelsen er en revidert utgave av kokeboken/ressursheftet for
barnehagene og ressurshefte om overfølsomhet for mat.
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007 - 2011,
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, samt retningslinjene for mat og måltider i barnehagen ligger som grunnlag for
dette arbeidet. Denne reviderte utgaven er oppdatert i forhold til nye
nasjonale kostråd som kom våren 2011.
De siste årene har en sett en positiv endring i befolkningens matvaner, blant annet er sukkerbruken
redusert. I samme periode har en sett at barnehager rundt i hele landet har vist samfunnsansvar og
satt tema kosthold på dagsorden. Fra myndighetenes side blir det påpekt at barnehagene kan ta
noe av æren for de positive endringene i befolkningens kosthold. Dette motiverer og gleder oss som
har jobbet mye med barn, barnehage og kosthold. Vi håper at dette heftet kan være nyttig for andre
kommuner og barnehager som aktivt jobber med mat og måltider. Lykke til!
Karmøy kommune, mai 2011
Tove Steingildra
avdelingssjef barnehage
5
6
1 Kosthold i barnehagen
Grunnlaget for barn og unges kosthold legges hjemme, men barnehagen spiller en viktig
rolle i etableringen av sunne kostvaner hos barn. Vaner etableres tidlig. Sunn og variert mat
kombinert med måltider i barnehagen vil bidra til å legge grunnlaget for gode kostvaner
tidlig. Dette fremmer barnas helse og de tar med seg de gode vanene videre i livet.
Barnehagens arbeid med kosthold i barnehagen er forankret i følgende lov og regelverk:
• Barnehageloven § 2, tredje ledd
• Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, kapittel 3.2
• Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. § 1 og 11
• Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen
Det er med utgangspunkt i regelverket og anbefalinger at vi i Karmøy kommune har utformet prosjektet
”Fra åker, hav og hager til småbarnas mager”.
Prosjektbeskrivelse
Fra åker, hav og hager til småbarnas mager
Barnehager i Karmøy kommune har valgt mat og måltider som et
satsningsområde. Visjonen vår er at vi skal bli best i landet på
kosthold, mat og måltider.
Våren 2007 lanserte regjeringen en handlingsplan for
et bedre kosthold i befolkningen. Denne planen er en
tverrdepartemental satsning. Målsettingen er at det skal
iverksettes tiltak som bedrer folks kosthold. Som et ledd
i dette arbeidet er det utviklet nye retningslinjer for mat
og måltider i barnehagene. Ved å sette fokuset på mat
og måltider, tar barnehagene et samfunnsansvar og er
delaktige i denne store nasjonale satsningen.
7
MålsetTingen for prosjektet er:
Barn i barnehagene i Karmøy skal ha et sunt og næringsrikt kosthold
som fremmer deres helse og utvikling, samt at kostholdet er i tråd
med nye nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.
Delmål
•Skape oppmerksomhet og engasjement rundt sunn mat hos barn, foreldre og personale.
•Spre matglede og trivsel med sunn mat og lage gode rammer rundt måltidene.
•Integrere mat og måltider i barnehagens planarbeid.
•Bruke mat og måltider som pedagogisk verktøy.
•Øke tilbudet av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk.
•Minske bruken av søt og fet mat ved feiringer og markeringer.
•Samle og dele kunnskap og erfaringer om mat og måltider i barnehagene.
•Sette fokus på ”fra jord til bord- tankegang” via delprosjekt med fokus på fisk og landbruk.
Tiltak
•Utvikle personalets bevissthet og kompetanse innenfor ernæring og kosthold.
•Utarbeide informasjonsmateriell til foresatte og et informasjonsskriv som styrere kan bruke på foreldremøter og i kontakt med foreldre og foresatte.
•Delta i delprosjekter med fokus på fisk og landbruk.
•Arrangere kurs for barnehageansatte med temaene ernæringsteori, planarbeid og praktisk matlaging.
•Utarbeide en kokebok som skal være en ressursbok til bruk i barnehagene, hvor oppskriftene er tilpasset de nye retningslinjene.
•Arrangere en erfaringskonferanse hvor en skal spre kunnskap og dele erfaringer fra arbeidet med kosthold, mat og måltider i de enkelte barnehagene.
8
Det var et mål at den enkelte barnehage satte fokus på tema kosthold, mat og måltider. Den enkelte
barnehage ble oppfordret til å velge et hovedtema som de ønsket å fokusere på. Hovedtema kunne
eksempelvis være tradisjonsmat, bursdagsmat, grønnsaksdyrking, varm mat, mat på turdager,
matlaging sammen med barna eller mat brukt til mer kreative aktiviteter.
Resultat
Et av hovedmålene til prosjektet var å skape engasjement og oppmerksomhet omkring kosthold, både
hos personale, foreldre og barn. Dette målet har vi nådd. I større eller mindre grad har så nær som alle
barnehagene i Karmøy kommune satt fokus på kosthold. Det har vært et stort spekter av aktiviteter.
I denne ressursboken blir en del av erfaringene presentert.
Det har vært viktig å involvere foreldre og miljøet rundt barnehagene. Dette har vi gjort ved å dele ut en
brosjyre til alle foreldre. 2500 brosjyrer ble trykket og delt ut. Vi har også fått flere medieoppslag om
prosjektet. Mange barnehager har også hatt kosthold som tema på foreldremøter. Tilbakemeldingene
fra foreldre er gode og positive. Det har vært viktig å vise at barnehagene går foran og tar et
samfunnsansvar når det gjelder kosthold.
Personalet har fått tilbud om kurs og veiledning. Vi har holdt tre heldagskurs, hvor to var praktiske
kurs med matlaging. Det tredje kurset var et samarbeid mellom alle kommunene i distriktet.
Flere kursdeltakere har holdt mini-kurs i sin egen barnehage.
På denne måten har mange ansatte
blitt involvert i prosjektet. En del
barnehager har også hatt kosthold
som tema på personalmøter. Da
har ernæringsrådgiver møtt for
å gi råd og veiledning. Prosjektet
ble avsluttet med en stor regional
konferanse om barn og kosthold.
Som en rød tråd gjennom arbeidet,
har de statlige retningslinjene for
mat og måltider i barnehagen gått.
9
Retningslinjer for mat og måltider i barnehagene
Barnehagen skal i følge rammeplanen bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger
og kunnskaper når det gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. Arbeidet med mat og
måltider i barnehagen bør skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem, og det bør
forankres i barnehagens årsplan.
MÅLTIDER
Barnehagen bør:
1. Legge til rette for minimum to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag med
medbrakt eller servert mat
2. Sette av god tid til hvert måltid, minimum 30 minutter til å spise, slik at barna får i seg
tilstrekkelig med mat
3. Legge til rette for å kunne spise frokost for de barna som ikke har spist frokost hjemme
4. Ha maksimum 3 timer mellom hvert måltid. Noen barn, særlig de yngste barna, kan ha behov
for å spise oftere
5. Legge til rette for at de voksne tar aktivt del i måltidet og spiser sammen med barna
6. Legge til rette for et godt fungerende og trivelig spisemiljø
7. Sørge for god hygiene før og under måltidene, og ved oppbevaring og tilberedning av mat
8. Ivareta måltidenes pedagogiske funksjon
MAT OG DRIKKE
9. Maten bør varieres over tid og gi varierte smaksopplevelser
10. Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende tre grupper:
Gruppe 1: Grovt brød, grove kornprodukter, poteter, ris, pasta etc.
Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/bær
Gruppe 3: Fisk, annen sjømat, kjøtt, ost, egg, erter, bønner, linser etc.
11. Plantemargarin og olje bør velges framfor smør og harde margarintyper
12. Drikke til måltidene bør være skummet melk, ekstra lettmelk eller lettmelk
13. Vann er tørstedrikk mellom måltidene, og bør også tilbys til måltidene
14. Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
15. De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering
av søt og fet mat og søt drikke
Sosial- og helsedirektoratet, www.shdir.no/matibarnehagen
10
RETNIN
GSLIN
MAT O
JER F
G DRIK
KE
9
RNEHAGEN
MÅL
Maten
b
og gi va ør varieres o
ver tid
ri
smaks erte
o
ppleve
10
……………Måltidene bør lser
…
…
…
…
samme
se
…………
n av m ttes
……………
fø.lgen
at fra
d
……………
…………
1. Gro e tre grupp
……………
eåret……
ag
er:
vt brød
eh
rn
Ba
Barnehage
, gr
……
MÅLTIDER
R MAT OG edyrer
LINJER FO
pros
Forslag til
I BA
RETNINGS
…………
……………
……………
Avdeling…
TILTAK
R
MÅLTIDE
1
nne
tte for å ku
Legge til re for de barna
st
spise froko spist frokost
r
ha
som ikke
hjemme
m
timer mello ,
Ha max 3
. Noen barn
hvert måltid te, kan ha
gs
særlig de yn ise oftere
å sp
behov for
4
ERING
ved ba
EN
TILTA
K
ANSV
AR
rnehag
RETNINGSLINJ
ris,
eårets
ANNE
T
ER FOR MAT
OG MÅLTIDE
R I BARNEHAG
Forslag til pro
EN
sedyrer
ær
nen sjøm
VURD
tte for at de
Legge til re tivt del i
ak
en
voksne tar
spiser samm
måltidet og
med barna
5
ove
kornpr
od
pasta et ukter, potete
r,
c.
11. Pla egg, erter, bønn at, kjøtt, ost,
er, linse
ntem
velges argarin og o r, etc.
lje bør
fr
smørb amfor smør
landed
og
e
marga
rintype
12 D
r
rikke til
være sk måltidene b
ø
lettmelk ummet melk r
, ekstra
e
lle
13 Va
nn er tø r lettmelk
rs
te
måltide
d
ne og rikk mellom
bør og
til m
så tilbys
14 M åltidene
at og d
ri
kk
e med
tilsa
15 D tt sukker bør mye
e fleste
unngå
feiringe markeringe s
r
r
uten se bør gjennom og
føres
rvering
mat og
a
søt dri v søt og fet
kke
MÅL
um
tte for minim
Legge til re ringsmessig
næ
er
dag
to faste,
er
hv
er
måltid
fullverdige
rvert
rakt eller se
med medb
l,
mat
til hvert må
av god tid
ise,
2 Sette
min. til å sp
minimum 30
a får i seg
slik at barn
med mat
tilstrekkelig
3
2.
ANNETGrønnsaker
3. Fisk
og frukt
/b
an
ANSVAR
OR MA
T OG M
Forsla
g til pro ÅLTIDER I
BARN
sedyre
EHAG
r
TILTAK som
må endres:
MÅL
TILTAK
ANSVAR
ANNET
slutt:
dt
tte for et go
Legge til re
g
e og triveli
fungerend
ljø
spisemi
6
før
god hygiene ved
Sørge for
ltidene og
og under må og tilberedning
oppbevaring
av mat
7
8
ltidenes
Ivareta må funksjon
ke
pedagogis
Karmø
y komm
une ©
2007
1
mmune ©
Karmøy ko
2
2007
Dato.…………
Underskrift v/
Forslag til prosedyre.
ped.leder……
………………
………….
Karmøy kommu
ne © 2007
3
11
12
2 Mat i
barnehagen
Flere barn går i barnehagen og åpningstiden er utvidet. Det betyr
at flere barn spiser flere måltider i barnehagen. Dette stiller strenge
krav til maten som tas med eller som serveres. Barn i barnehage
får mellom 40 og 60 prosent av energien sin fra mat som blir spist i
barnehagen.
Retningslinjene:
Barnehagen bør:
- Legge til rette for minimum
to faste, ernæringsmessig
fullverdige måltider hver dag med
medbrakt eller servert mat.
De fleste barnehagene serverer ett eller flere måltider i løpet av dagen. Til
måltider hvor barnehagene ikke serverer mat, har barna medbrakt mat. I
følge retningslinjene bør barnehagene også jobbe for at den medbrakte
maten er sunn og variert. Mange barnehager tilbyr varm mat en eller flere
ganger i uken.
Måltidet har flere funksjoner utover å dekke kroppens
behov for energi.
Vi ønsker at måltidet skal:
• Skape en trivelig og positiv setting der det legges til rette for
språkutvikling og begrepstrening som navn på matvarer, bestikk og
lignende og sosial kompetanse som god bordskikk.
• Gi matglede. Maten skal presenteres slik at barna får lyst til å smake
nye ting. Den skal se delikat og fristende ut.
Retningslinjene:
Barnehagen bør:
- Legge til rette for godt
fungerende og trivelige
spisemiljø.
Barnehagen bør:
- Legge til rette for at de voksne
tar aktiv del i måltidet og spiser
sammen med barna
13
Porsjonsberegning til barn,
2 – 5 år
Hvor mye mat et barn trenger varierer etter aktivitetsnivå og
alder. En av utfordringene personalet i barnehagene møter,
er hvor mye mat som skal lages og serveres. Det er spesielt
vanskelig å finne fram til rett mengde når det gjelder varm mat.
En barneporsjon er ca ½ voksen porsjon. Barn under to år spiser
noe mindre.
Råvaremengder:
Potet
75 – 100g
Ris, ukokt
25 g
Pasta, ukokt
30 g
Grønnsaker
40 – 60 g
Fisk
75 g
Kjøtt
60 g
Kjøttdeig
60 g
Pølse
50 g
Saus
3 ss, ½ dl
Suppe
2 dl
Kilde: Bra mat i førskolan. Livsmedelsverket, www.livsmedelsverket.se
I Norge er det anbefalt at barn og voksne skal spise minst fem
porsjoner grønnsaker, frukt og bær hverdag. I forbindelse med
nye nasjonale anbefalinger for kostholdet ble anbefalingene
endret. Det anbefales fortsatt å spise «fem om dagen», men
innholdet i anbefalingene er noe endret. I følge anbefalingene
er en porsjon 100 gram for voksne og ca halv parten, 50 gram for
barn. Potet beregnes ikke lenger med i «fem om dagen», dermed
er den totale mengden redusert. Omkring halvparten av den
anbefalte mengden bør være grønnsaker og resten er frukt og
bær. En enkel måte å beregne porsjonene på i det daglige, er å
tenke at barnets håndfull tilsvarer en porsjon. Når en planlegger
innkjøp bør en beregne at hvert barn skal ha minimum en
porsjon grønnsaker og en porsjon frukt per dag, det vil si minst
100 gram frukt og grønt per barn per dag.
14
Menyer og planlegging
Smakssansen utvikler seg gradvis. Barn trenger tid til å venne seg til ny mat. En må smake en matvare
eller en rett mange ganger før en har vendt seg til den nye smaken. Barnehagene bør derfor servere
den samme maten flere ganger. Barna får da tid til å bli trygg på maten. På denne måten lærer barna
seg å like forskjellig mat.
Skal en servere ukjent og ny mat, kan det være fornuftig å tilberede den på en måte som barn kjenner
til. For eksempel kan en servere fisk og pasta sammen eller ha grønnsaker i pizzaen. Det er også viktig
at introduksjonen av den nye maten ikke blir sensasjonspreget. Barn blir da ofte skeptiske. Ikke gjør
noe nummer ut av at en i dag for eksempel har fullkornspasta i stedet for vanlig pasta.
Retningslinjene:
Maten bør varieres over
tid og gi varierte smaksopplevelser.
For å sikre variasjon kan en ha rullerende menyer. Serverer barnehagen
varm mat en gang per uke, kan en ha en menyplan som går over to måneder
og deretter gjenta denne i et halvt år. Da blir hver rett servert tre ganger.
Etterpå kan en lage en ny menyplan som rullerer. Har en varm mat to eller
tre ganger i uken, kan en lage en menyplan for en måned og ha den i tre
måneder, for så å lage en ny plan.
Det å lage menyer, letter arbeidet for de som skal lage maten. En sikrer variasjon og kvalitet i maten.
Særlig er dette viktig når matlagingen er en oppgave som deles mellom personalet. Et annet godt råd
er å ha faste handlelister i forhold til de rettene som brukes. Når en har en meny som rullerer, sparer en
tid på å bruke den samme innkjøpslisten. Når en lager de samme rettene flere ganger, får personalet
erfaringer med å tilberede maten. En har da også mulighet til å justere på oppskriftene og på mengden.
Det er viktig at slike erfaringer blir notert ned.
Når en planlegger for en kort tidsperiode som en til to måneder, har
en mulighet til å ta hensyn til årstid, spesielle anledninger,
bursdager og andre ting. En kan endre rekkefølgen på
rettene i løpet av den perioden menyen brukes eller
gjøre små justeringer.
15
Eksempel på menyplan med varm mat en gang per uke. Menyene gjentas 3 ganger
Måned 1
Måned 2
Uke 1 Lapskaus
Fiskeburgere
Uke 2 Fiskegrateng Minestronesuppe
Uke 3 Moussaka
Gratinert blomkål
Uke 4 Havregrøt
Fiskesuppe
Eksempel på menyplan med varm mat to
ganger per uke. Menyen gjentas 3 ganger
Uke1 Fiskehemmeligheter
Kyllinggryte
Uke 2 Grønsakssuppe med kjøttboller
Stekt fisk med råkost
Uke 3 Kremet potetsuppe
Kalkungrateng
Uke 4 Fiskeboller i hvit saus
Pizzasnurrer
Det kan også lages en plan over hva som serveres til brødmåltidene. I en barnehage som har fast
frokostbuffet har de utarbeidet denne planen over hva som serveres til frokost de ulike dagene. Det er
to planer, en for partallsuker og en for oddetallsuker. Dette sikrer variasjon i maten.
16
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Grovbrød
Grovbrød
Grovbrød
Grovbrød
Knekkebrød
Knekkebrød
Knekkebrød
Knekkebrød
Frokostblandinger
Frokostblandinger
Yoghurt
Yoghurt
Rosiner
Rosiner
Epler og bananer Epler og bananer
i biter
i biter
Røykelaks
Fiskepudding
Røykelaks
Fiskepudding
Eggerøre
Eggerøre
Hvit/brunost
Hvit/brunost
Hvit/brunost
Hvit/brunost
Leverpostei
Leverpostei
Leverpostei
Leverpostei
Servelat/salami
Servelat/salami
Servelat/salami
Servelat/salami
Skinke/rekeost
Prim
Skinke/rekeost
Prim
Agurk, tomat, Agurk, tomat, Agurk, tomat, Agurk, tomat, paprika
paprika
paprika
paprika
Fredag
Grovbrød
Knekkebrød
Røykelaks
Eggerøre
Hvit/brunost
Leverpostei
Servelat/salami
Skinke/rekeost
Agurk, tomat,
paprika
Mandag
Tirsdag
Grovbrød
Grovbrød
Knekkebrød
Knekkebrød
Frokostblandinger
Yoghurt
Rosiner
Epler og bananer i biter
Fiskekaker
Crabstick
Hvit/brunost
Hvit/brunost
Leverpostei
Leverpostei
Skinke/fårepølse
Skinke/fårepølse Agurk, tomat, Agurk, tomat, paprika
paprika
Onsdag
Torsdag
Grovbrød
Grovbrød
Knekkebrød
Knekkebrød
Frokostblandinger
Yoghurt
Rosiner
Epler og bananer
i biter
Fiskekaker
Crabstick
Hvit/brunost
Hvit/brunost
Leverpostei
Leverpostei
Skinke/fårepølse Skinke/fårepølse
Agurk, tomat, Agurk, tomat, paprika
paprika
Fredag
Grovbrød
Knekkebrød
Frokostblandinger
Fiskekaker
Hvit/brunost
Leverpostei
Skinke/fårepølse
Agurk, tomat,
paprika
17
Retningslinjene:
Måltidene bør settes sammen av mat fra følgende
tre grupper:
Gr. 1: Grovt brød, grove kornprodukter,
poteter, ris, pasta, etc.
Gr. 2: Grønnsaker, frukt/bær
Gr. 3: Fisk, annen sjømat, ost, egg,
erter, bønner, linser, etc.
I forbindelse med smøremåltider trenger en
ikke tilby alle påleggstyper alltid.
Server tre til fire typer pålegg hver dag og
bytt på hva som tilbys. Dette skaper variasjon
i maten og det vil også være besparende i
forhold til økonomi.
Hver dag kan barnehagen tilby: grønnsaker,
frukt, renskåret kjøttpålegg som skinke,
pålegg av kylling/kalkun, servelat, hvit og
brun ost, tube ost og leverpostei. Samt alle
typer fiskepålegg og egg. Noen dager i uken kan
barnehagen tilby spekepølse som salami og fårepølse, prim og majonessalater. kun ved sjelden
anledninger bør majones, syltetøy og søtt pålegg brukes.
Ansvar
Noen barnehager har eget personale som tar seg av matlaging og innkjøp. I andre barnehager er dette
en oppgave som deles mellom personalet. Alle barnehagene bør ha en gruppe som har et overordnet
ansvar for mat og måltidene. Denne gruppen bør:
•Planlegge menyer
•Sette opp innkjøpslister
•Ha ansvar for maten til arrangementer
•Ha oversikt over hva som er i skap,
på lager og i fryseboksen
•Fordele oppgaver
•Sørge for at kjøkkenet er i hygienisk god stand
18
Hygiene
God hygiene er viktig for å unngå at barn og voksne i barnehagen blir syke av maten de spiser. God
hygiene innebærer at levevilkårene for bakterier blir dårligst mulig.
En god kjøkkenhygiene innebærer at en holder
kjøkkenbenken ren. Vask kjøkkenbenken godt
før og etter matlaging. Minst to ganger i året
bør en ha storrengjøring på kjøkkenet. Da
bør kjølerom/kjøleskap, fryseboks, komfyr,
ventilator og skap vaskes grundig. Rydd også
i matvarer og sjekk dato-merkingen. Kast det
som er gammelt. Jevnlig bør en undersøke at
kjøleskapet holder under fire grader.
Retningslinjene:
Barnehagen bør:
sørge for god hygiene før og under måltidene og ved
oppbevaring og tilbereding av mat.
Når en lager mat er det viktig å holde rene og urene råvarer atskilt. Vask kniver og skjærebrett når du
skjærer opp nye matvarer. Spesielt viktig er det at grønnsaker blir vasket helt rene for jord. Maten bør
ikke tilberedes lang tid før den skal spiser. Mat som ikke skal serveres med en gang, må kjøles raskt
ned og oppbevares kjølig.
Kjøkkenkluter må bare brukes på border og benker. Til å tørke
opp søl på gulv bør en bruke papirhåndklær. Klutene og
kjøkkenhåndklær bør skiftes daglig.
For de som lager mat, er det viktig med en god
personlig hygiene. En bør unngå at langt hår henger
løst og ha på seg klær som er egnet til matlaging.
Bruk gjerne forkle. God håndvask er svært viktig i
forbindelse med matlaging. Både barn og voksne
må vaske hendene før matlagingen starter. For å
sikre en god håndhygiene bør en unngå lange
negler og ringer. Hendene skal også vaskes før
en spiser. Dette gjelder både i barnehagen og når
en er ute på tur. Det er viktig at de voksne er gode
rollemodeller for barna.
19
Økonomi
En stor utfordring som barnehagepersonalet møter i sitt arbeid med mat og måltider er økonomi. Det
blir hevdet at det er dyrere å velge de sunne alternativene. Det stemmer at noen råvarer er dyrere,
men andre ting blir rimeligere. Mat laget fra bunnen av blir ofte rimeligere for barnehagen. Se tabell
med eksempler. I tillegg gir mat laget fra bunnen av et høyere innhold av viktige næringsstoffer. En
kan bruke mer grovt mel og mer grønnsaker. En har også større mulighet til å skape variasjon i smak.
Når en har en kostholdsbevisst barnehage, er det matvarer som en spiser mindre av og dette er en
fordel for budsjettet. Ved å fordele ansvaret og ha rullerende menyer vil en også ha en bedre styring
på økonomien.
Hel- og halvfabrikataSelvlaget
Vafler 1,80 kr/stk
1,60 kr/stk
Tomatsaus 15, 40 kr
12, 20 kr
Hamburgerbrød
2,60 kr/stk
0,70 kr/stk
Fiskesuppe m/fisk 7, 70 kr/ porsjon
20
7, 60 kr/ porsjon
2.1 Varm mat
De fleste barnehagene serverer varm mat. Hvor ofte, varierer fra tre ganger i uken til en gang i
måneden. Varm mat er en flott måte å skape variasjon til den tradisjonelle brødmaten. Når en
tilbereder varm mat, har en glimrende
mulighet til å servere mer grønnsaker.
Tilberedingen av måltidet er også en
Retningslinjene:
viktig del av det pedagogiske arbeidet.
Oppskrifter
Plantemargarin og oljer bør
velges framfor smør og harde
margarintyper.
Oppskriftene i denne boken er samlet
inn fra barnehagene i Karmøy kommune.
Størrelsen på oppskriftene varierer, noen
steder er det skrevet ned omtrentlig hvor
mange barn retten er til. Når en bruker
en oppskrift, må mengden tilpasses etter
antall barn på avdelingen og behovet for
mat.
En oppskrift vil heller aldri være helt
nøyaktig. Vann og melmengde vil alltid
variere. En må prøve seg fram og notere
ned de erfaringene en gjør seg. Kanskje en
også får lyst til å lage en egen variant av
rettene.
21
Sauser
Brun saus
Hvit saus
1 dl flytende margarin
0,5 dl flytende margarin
Eller: 4 ss margarin (80 gram)
Eller:
6 ss hvetemel (ca 1 dl)
3 ss margarin (50 gram)
1 l vann
5 ss hvetemel
1 - 2 buljongterninger, klar kjøttsuppe
1 l lettmelk
Evt:
Salt, hvit pepper og nyrevet muskat.
1 løk og sukkerkulør
Brun margarin ved middels varme, tilsett
hvetemel. Rør i blandingen mens den
brunes. Den skal få en jevn og nøttebrun
farge. Pass på varmen slik at blandingen
ikke svis. Tilsett halvparten av vannet, rør
godt med visp til du har en klumpfri saus.
Spe med resten av vannet. Tilsett buljong
og eventuelt løk. La sausen koke i 10
minutter. Koker du grønnsaker kan noe av
grønnsaksvannet brukes til å spe sausen
med. Ta ut løken før servering, smak til
med salt og pepper. Er sausen lys, tilsett litt
sukkerkulør. Vær forsiktig med saltet. Skal
det være kjøttkaker, fiskekaker eller pølser
i sausen, inneholder disse salt. Smak på
sausen etter at kjøtt/fisk er tilsatt.
22
Varm margarinen ved middels varme og rør
inn hvetemel. Ta gryten av platen, tilsett ca
¼ av melken og rør godt med visp. Spe med
en ny ¼ og rør godt. Sett gryten tilbake på
varmen, rør godt mens sausen koker opp.
Tilsett resten av melken. La sausen småkoke
i ca 10 minutter. Smak til sausen med salt,
pepper og muskat.
Ostesaus
Tilsettes ca 2 dl revet hvitost, når sausen er
ferdig kokt. Etter at osten er tatt i, må ikke
sausen koke.
Tomatsaus med kjøttdeig
1 pk kjøttdeig, gjerne av kylling eller svin.
1 løk
2 gulrøtter
1 boks hermetiske tomater, hakkede
2 fedd hvitløk
2 ss tomatpuré
1 terning kjøttbuljong i ½ dl vann
Salt, pepper, oregano, sukker
Brun kjøttdeigen, ta den ut av pannen. Finhakk løken, hvitløken og riv gulrøttene.
Surr grønnsakene i litt olje. Tilsett hermetiske tomater, tomatpure og buljong.
Ha i kjøttet. Har du har tid, la sausen småkoke i ca 20 minutter.
Smak til med litt sukker, salt, pepper og oregano.
Kan brukes til:
Pizza
1 porsjon rundstykkedeig
5 dl revet ost
= 2 pizzaer
Lasagne
2 porsjoner tomatsaus
1 porsjon ostesaus
1 pk fullkorns lasagneplater
= en langpanne, 1 avdeling
Moussaka
2 porsjoner tomatsaus
1 porsjon ostesaus
2 kg poteter
= en langpanne, 1 avdeling
Pitzzahorn/snurrer
1 porsjon rundstykkedeig
1 porsjon tomatsaus
= 30 snurrer
Skipperpai
2 porsjoner tomatsaus
1 pose amerikansk
grønnsaksblanding
1 porsjon potetmos
tilsatt 2 egg
= en langpanne
23
Sjørøversuppe
10 barn
Minestronesuppe (Spagettisuppe)
12 barn
400 gram kjøttdeig, gjerne av svin
2 ss olje
1 l vann
1 løk
2 blokker grønnsaksbuljong, løst i 1 l vann
1 fedd hvitløk
6 poteter
1 pk bacon
2 gulrøtter
2 gulrøtter
½ purre
1 sellerirot
1 squash
1 purre
1 løk
100 g tomatpuré
1 boks hermetiske tomater
1 ts oregano
1 boks hermetiske salatbønner
1 ss hakket persille
2 -3 dl kokt fullkornsmakaroni
2,3 l vann
2 terninger klar kjøttsuppe
Brun kjøttdeigen. Rens og del
grønnsakene i småbiter. Ha i vann,
grønnsaker, tomater og la suppen
koke til grønnsakene er møre. Ha
i makaronien og salatbønnene
rett før servering.
24
100 g fullkornsspagetti
Skjær baconet i tynne strimler. Vask og
rens grønnsakene og del dem i meget små
terninger. Surr bacon i olje. Tilsett løk og
hvitløk. La det surre til løken blir blank. Ha i
resten av grønnsakene. Tilsett vann, buljong,
krydderurter og tomatpuré. La suppen koke i
20 minutter. Brekk spagettien i 3 -4 cm lange
biter. Ha disse i suppen de siste 10 minuttene.
Smak til suppen med krydder.
Lettvint lasagne
4 -dobbel oppskrift er nok til ca 20 barn og 5
voksne
400 g kjøttdeig, gjerne kylling eller svin
2 gulrøtter
1 sellerirot
2 ss tomatpuré
Kykkelykk kalkungrateng
1 boks hermetiske tomater
Salt, pepper, oregano
1/2 pk fullkornsmakaroni
2 bokser med kalkunskinke
1 løk
1 rød paprika
1 boks cottage cheese
9 fullkorns lasagneplater
1 dl ost
1 gul paprika
1 squash
2 ss olje
4 egg
6 dl melk
5 ss revet ost
Surr løken i olje, tilsett finhakket paprika og
squash. Dryss over litt salt og pepper.
Del skinken i små terninger. Bland skinke,
grønnsaker og makaroni. Hell blandingen over i
en stor ildfast form. Visp sammen egg og melk.
Hell det over skinke-makaroniblandingen.
Dryss over revet ost. Stekes ved 200 grader i
20 minutter.
Stek kjøttdeigen. Tilsett hermetiske tomater og
tomatpuré. Vask og rens gulrøtter og selleri. Riv
de på det fineste på rivjernet. Ha grønnsakene
oppi stekepannen. La sausen småkoke i ca 10
minutter. Smak til med salt, pepper og oregano.
Rør opp cottage cheese med en gaffel. Legg
kjøttsaus, lasagneplater og cottage cheese
lagvis i en ildfastform, dryss over litt ost. Stekes
på 200 grader i ca 30 minutter.
25
Kjøttpudding
Fyll farsen i en smurt brødform, stekes i
vannbad på 180 grader i ca 1 time.
Kjøttfarse, til kjøttkaker,
kjøttboller og kjøttpudding
400 gram kjøttdeig
1 ts salt
5- dobbel oppskrift gir kjøttpudding til 30 barn.
Serveres sammen med 2 liter saus, erterstuing
av 500 gram erter og poteter. Restene av
kjøttpuddingen kan skjæres i tynne skiver og
brukes som pålegg.
1,5 ss potetmel
½ ts pepper
¼ ts muskat
¼ ts ingefær
3 dl vann/melk
Frikasséboller
35 boller av en porsjon kjøtttfarse
1 egg
3 ss strøkavring
Rør kjøttdeigen med salt, tilsett krydder og
potetmel. Rør inn egget. Spe med vann/melk.
Form små boller, bruk teskje, av farsen og
trekk dem i buljong. Ta ut bollene og ha i
blomkål, kålrot og gulrot skåret i strimler. La
grønnsakene trekke i ca 10 minutter.
Kjøttkaker
15 kjøttkaker av en porsjon kjøttfarse
Rist jevning av mel og vann. Jevn kokekraften
til saus.
Form runde kaker, stek kjøttkakene i litt olje.
Lag brun saus, trekk kjøttkakene i sausen.
Server med kokte grønnsaker og poteter.
Legg bollene tilbake i sausen, dryss over godt
med persille og smak til med krydder.
Dragekake (gratinert blomkål)
Nok til en avdeling
1 porsjon potetmos
2 blomkål
2 bokser skinke
1 pk bacon
1 løk
1 pose rosépeppersaus
26
Lag potetmos. Del blomkålet i små buketter. Del skinke og bacon
i små biter. Finhakk løken eller riv den på rivjern. Surr bacon og
løk i litt olje, tilsett skinken. Ha potetmosen i en langpanne,
fordel blomkålen over, dryss over skinke, bacon og løk. Hell
sausen på toppen. Stekes på 200 grader i ca 15 minutter, til
blomkålen er myk.
Kyllingsuppe
500 g kyllingfilet
1 ts karri
1 ts cayenne pepper
1 purreløk
3 paprika
2 ss olje
2 ss hvetemel
12 dl vann
2 hønsebuljonterninger
1,5 dl crème fraiche
Skjær grønnsaker og kylling i strimler og fres
dem i en gryte. Strø over karri og pepper, dryss
på hvetemel og ha i vann og buljong. La suppen
koke i 10 minutter, ha i crème fraiche til slutt og
smak til med salt.
Varm margarinen i en gryte, tilsett mel og
spe med melk. La sausen småkoke i ca
10 minutter. Smak til med salt, pepper og
muskat. Trekk sausen av platen og rør inn
eggeplommene, en om gangen. Rens og del
grønnsakene i små terninger. En pose med
frossen grønnsaksblanding kan også brukes.
Del kjøttpølsene i små terninger.
Bland saus, grønnsaker, pølser, makaroni og
stivpiskede eggehviter. Ha gratengen i en
langpanne, dryss over strøkavring. Stekes på
200 grader i 20 minutter, til gratengen har fått
en gyllen farge.
Kyllinggryte
12 porsjoner
2 poser kyllingsuppe
6 kyllingfileter
Pølsegrateng
Nok til en avdeling
1 squash
1 blomkål
1 rød paprika
1 dl flytende margarin
1 liten boks ananas
8 ss hvetemel
1 purre
1,5 l lettmelk
3 eggeplommer
1 pk kjøttpølser (1 kg)
1 blomkål
3 gulrøtter
½ purre
1 pk fullkornsmakaroni, kokes.
Krydre kyllingfiletene, stek dem i stekepanne,
ta de ut av pannen og la de ”sette” seg litt.
Rens og del opp grønnsakene. Tilbered suppen
etter anvisning på pakken, ha 4 dl mindre vann.
Ha grønnsakene i suppen, la det små koke i ca
5 minutter. Del opp kyllingfiletene og ha dem
oppi suppen. Gi alt et oppkok.
Server med ris.
27
Eksempel på varm mat med porsjoner
Nok til 4 avdelinger, 80 barn og 20 voksne:
Lapskaus
14 kg potet
2 kg gulrøtter
2 kg kålrot
1 stor purre
4 kg skinnfrie pølser
4 pk flatbrød
Ovnsstekt fisk
8 sider med laks
(4 store fisker)
5 -6 liter saus (hollandaise)
11 kg poteter
4 kg gulrot
Fiskekaker
14 pk fiskekaker
10 brød
14 pk fiskekaker
6 liter brun saus
11 kg poteter
4 kg gulrot
Fiskeboller
12 bokser fiskeboller
6 liter saus
11 kg poteter
4 kg gulrot
28
Pizza
8 langpannepizzaer
3 kg kjøttdeig
Pølser
6 kg kjøttpølser uten skinn
6 liter saus
11 kg poteter
4 blomkål
4 brokkoli
Fiskepudding
12 firkanta fiskepuddinger
11 kg poteter
5 kg gulrot revet
Fiskegrateng
6 kg fisk
4 liter hvit saus
3 esker fullkornsmakaroni
11 kg poteter
4 kg gulrøtter
Kjøttkaker
6 kg kjøttdeig
6 liter saus
11 kg poteter
3 kg gulrøtter
4 blomkål
Tomatsuppe
22 poser suppe
4 pk fullkornsmakaroni
8 kneippbrød
Komla
4 pk kornblanding (Møller)
12 pk skinnfrie pølser (Gilde)
3 kg gulrot
2,5 kg kålrot
4 pk flesk/bacon
Grøt
5 pk grøtris
20 liter melk
7,5 dl vann
2.2. Brødmåltider
Brødmåltidet er det måltidet som er mest vanlig i barnehagen. Brød serveres en til tre ganger
daglig. Det brødet som barnehagen serverer bør være grovt. Et grovt brød er et brød som
inneholder mer en 50 prosent fullkorn/sammalt mel. Andre kornprodukter som knekkebrød,
frokostblandinger og grøter bør også inneholde over 50 prosent grovt mel.
Retningslinjene:
- Drikke til måltidene bør være
skummet melk, ekstra lettmelk
eller lettmelk
Barnehagebrød
En av utfordringene til
barnehagene er å finne
gode grove brød som
inneholder over 50
- Vann er tørstedrikk mellom
prosent grovt mel og
måltidene, og bør også tilbys til
som barna liker. I
måltidene
forbindelse
med
prosjektet har vi
hatt et samarbeid
med baker Knut
Lundberg. Han bakte to fantastiske barnehagebrød
til oss. For å teste ut brødene hadde vi med oss barn
fra fire ulike barnehager. Brødet ble kjempegodt
mottatt. Barnehagene har nå mulighet til å bestille
brød direkte hos Knut Lundberg.
Å bake i barnehagen er en trivelig aktivitet, det skaper
forventninger til måltidet og er en del av barnehagens
pedagogiske aktivitet.
Retningslinjene:
Barnehagen bør ivareta måltidenes
pedagogiske funksjon
29
Müsliboller
2 ss olje
5 dl lunket vann
1 pk gjær
3 ss brunt sukker
1 ts kardemomme
½ ts salt
Saftig gulrotbrød
20 rundstykker eller to brød
1 pose tørrgjær
8 -9 dl hvetemel
1 pk kesam, original
3 dl rugmel
15 dl fiberbakst
1 dl havregryn
3 dl müsliblanding
1 ts salt
5 dl vann
Løs opp gjæren i vann (37 grader), ha i olje,
salt, sukker, kardemomme. Rør til gjæren er
oppløst. Ha i kesam og mysli. Tilsett melet
og elt deigen godt. Sett deigen til heving i ca
1 time. Kna opp deigen og form boller i passe
størrelse. Etterhev bollene i ca 30 minutter.
Stekes på 220 grader i ca 15 minutter.
Server bollene til lunch med godt pålegg
30
3 ss olje
2 ts sukker
3 dl finraspede gulrøtter
Bland gjæren i melet. Varm vannet til ca 40
grader. Ha salt, sukker, olje, gulrøtter og
havregryn i vannet. Tilsett melet og elt det
sammen til en smidig deig. La deigen heve i ca
en time. Kna opp deigen og form to brød eller
rundstykker av deigen. Etterhev baksten i ca
30 minutter. Rundstykkene stekes ved ca 220
grader i 15 minutter. Brød stekes på 200 grader
i 30 minutter.
Grove frokostbrød
Pitabrød
1 l vann
5 dl vann
1 pk gjær
1 pk gjær
1,3 kg hvetemel
2 ts salt
800 g sammalt hvete, grov
1 ss sukker
1 dl flytende margarin
4 ss olje
1 dl olje
6 dl hvetemel
1 ss salt
6 dl sammalt hvete, fin
1 ss sukker
1 egg
Varm vannet til 37 grader, tilsett gjær, salt,
sukker, margarin og egg. Rør til alt er oppløst.
Ha i det grove melet. Elt godt. Tilsett hvetemel
og elt deigen til den er smidig. Hev deigen i ca
1 time. Del deigen i tre og kjevl ut et rektangel.
Brett deigen i tre og skjær opp deigen i passe
størrelse. Etterheves i ca 30 minutter, stekes
ved 220 grader i ca 15 minutter.
Varm vannet til 37 grader, tilsett gjær, salt,
sukker og olje. Rør til alt er oppløst. Ha i det
grove melet. Elt godt. Tilsett hvetemel, elt
deigen til den er smidig. Hev deigen i ca 30
minutter. Kna opp deigen og form små boller.
Kjevle bollene flate, ca ½ cm tykke. Legg
brødene på stekebrett og etterhev dem i 45
minutter.
Dryss litt mel over pitabrødene og stek dem
ved 275 grader i 5 minutter. Brødene skal ha
helt lys farge og være oppblåste.
Server brødene varme med fyll
Eksempel på fyll:
Grønnsaker/salat
Ris
Ost
Fisk
Kjøttdeig (kylling, svin eller storfe)
31
Grove rundstykker / knuter
40 stk
Tebriks
Mye brukt til påskefrokost
6 dl vann
1,8 kg hvetemel
6 dl melk
eller
2 pk gjær
1 kg hvetemel
3 ss sukker
3 dl havregryn
2 ts salt
6 dl Fibra fullkornshvetemel/
2 dl olje
sammalthvete, fin
1 kg hvetemel
3 ss sukker
1 kg sammalt hvete, grov
2 ts salt
2 pk gjær
Varm vannet til 37 grader, tilsett gjær, salt,
sukker og olje, rør til alt er oppløst. Ha i det
grove melet. Elt godt. Tilsett hvetemel, elt
deigen til den er smidig. Hev deigen i ca 1 time.
Kna opp deigen og form rundstykkene. Knutene
lages ved å rulle en liten pølse, som en knytter
en knute av. Endene pakkes inn under knuten
når knuten settes på stekebrett.
Etterhev i ca 30 minutter. Stekes ved 220
grader i 15 minutter.
12 dl ekstra lettmelk
2 dl flytende margarin
2 egg til pensling
valmuefrø
Lunk melk og margarin til ca 37 grader. Ha
gjær, salt, sukker i melken og rør til gjæren er
oppløst. Ha i melet. Elt godt. Del deigen i 3 og
kjevle hver del ut til et rektangel. Brett 1/3 inn
fra hver side. Del deigen opp i trekanter. Sett
tebriksene på stekebrett og etter hev dem i
30 minutter. Pensles med egg og valmuefrø
drysses på. Stekes på 225 grader i ca 10
minutter.
Brett 1 – inn mot midten
Brett 2 – inn mot midten
32
Del opp i trekanter
Pølsebrød /hamburgerbrød
1 l ekstra lettmelk
1,5 dl olje
1 pk gjær
1 dl sukker
1 ts salt
1,2 kg hvetemel og
600 g Fibra fullkorns hvetemel /
sammalt hvete, fin.
Pensles med melk, dryss på sesamfrø
Varm melken til 37 grader, tilsett gjær, salt,
sukker og olje, rør til alt er oppløst. Ha i grovet
mel. Elt godt. Tilsett hvetemel, elt deigen til den
er smidig. Hev deigen i ca 1 time. Kna opp deigen
og form pølsebrød, først boller, som rulles til
pølsebrød. Når en lager hamburgerbrød, er det
enklest å kjevle ut deigen til den er ca 1 cm tykk
og stikke ut brødene med en stor kopp eller
skål. Etterhev brødene i ca 30 minutter. Stekes
ved 220 grader i ca 10 minutter.
Kneippbrød
4 brød
½ l kefir melk
1 l vann
2 kg hvetemel
½ kg sammalt hvete, fin
3 kopper sammalt rug, fin
2 pk gjær
1 ss salt
2 ss sukker
3 ss olje
Varm væsken til 37 grader,
tilsett sukker, salt, olje og
gjær. Rør til alt er oppløst.
Tilsett det grove melet og
elt godt. Tilsett resten av
melet. Elt deigen godt, til
den blir smidig.
La deigen heve minst i
1 time. Form 4 brød og
etterhev dem i 30 -40
minutter. Stekes ved 210
grader i ca 30 minutter på
nederste rille.
33
Grove rundstykker
25 stk
Brukes til pizzadeig/ pizzasnurrer.
Doble oppskriften etter behov.
0,6 l hvetemel
0,6 l sammalt hvete, fin
1 ss sukker
1 pk gjær
5 dl melk/vann
3 ss olje
Varm væsken til 37 grader, tilsett sukker, salt, olje og
gjær. Rør til alt er oppløst. Tilsett det grove melet. Elt godt.
Tilsett resten av melet, elt deigen til den blir smidig. La
deigen heve i 40 minutter og etterhev i 15 minutter over damp.
Stekes i ca 15 minutter ved 220 grader.
Tilsett gjerne havregryn, solsikkekjerner, linfø, gresskarkjerner, alt
etter hva dere har og hva barna liker.
Olivenbrød
Nok til en langpanne, gir et flatt og tynt brød
½ pk gjær
3 dl lunkent vann
1 ts sukker
1 ts salt
2 ss olivenolje
4 dl hvetemel
2,5 dl sammalt hvete, fin
34
Frisk rosmarin og salt på toppen av brødet.
Varm væsken til 37 grader, tilsett sukker, salt, olje
og gjær. Rør til alt er oppløst. Tilsett det grove melet.
Elt godt. Tilsett resten av melet, elt deigen lett. Hell
deigen i en smurt langpanne. Heves ca 30 minutter
før steking. Stekes på 250 grader i ca 15 min.
Havrebrød
2 brød
Havregrøt
10 porsjoner
1 l skummet melk
1 ½ l vann
1 ½ l melk
8 dl havregryn
2 ts salt
1 pk gjær
1 ½ ts salt
2 ss sirup
4 ss olje
8 dl havregryn
8 dl sammalt hvete, fin
2 dl sammalt rug, fin
Kok opp vannet med
salt, tilsett havregryn,
kok til det ikke er mer
vann igjen. Tilsett melken
og la grøten småkoke i ca
10 minutter.
8 dl hvetemel
Smuldre gjæren i bakebollen. Tilsett lunken
melk og rør til gjæren er oppløst. Ha i salt,
sirup, gryn og sammalt hvete. Elt godt. Tilsett
resten av melet. Elt deigen meget godt. Den
skal bli fast og smidig. Hev deigen til dobbel
størrelse, ca 40 -60 minutter. Elt deigen på
bordet, tilsett eventuelt mer
hvetemel. Del deigen i to og
form brød. Legg brødene i
smurte former (store), la dem
etterheve til dobbel størrelse
i ca 30 minutter. Pensle
dem med melk og dryss på
havregryn. Stek brødene ved
220 grader i 45-50 minutter på
nederste rille.
Som variasjon kan skrelte epler som er
delt i små terninger eller banan eller
rosiner kokes sammen med grøten.
Bananen tilsetter rett før grøten er
ferdig, epler og rosiner kan koke med
i ca 5 minutter.
35
36
3 Praktiske råd og tips
3.1
Fisk og sjømat i barnehagene
I forbindelse med kostholdsprosjektet i Karmøy kommune har seks av barnehagene deltatt i
”Fiskesprell”. ”Fiskesprell” er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeriog kystdepartementet, Eksportutvalget for fisk og gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt
institutt for ernærings- og sjømatforskning og Helsedirektoratet. Gjennom prosjektet skal
sjømat bli mer enn en del av menyen og bli utgangspunktet for pedagogiske aktiviteter i
barnehagen. Hovedmålsettingen er å stimulere til økt bruk av fisk og sjømat. Pilotprosjektet
ble gjennomført i tre fylker og totalt tretti barnehager deltok. Deltakerne i pilotprosjektet har
deltatt på kurs, fått materiell og litt økonomisk støtte.
Fisk og fiske
Utstyr
Fiskestenger kan lages av ei grein eller en kjepp. Knytt på litt sen, fest på et lite lodd (spiker,
stein eller bly) og en krok. Fiskesen, dobber og kroker kan kjøpes i sportsbutikker eller
i lavpris-butikker. De eldste barna kan bruke fiskestenger med snelle. Bruk lette
sluker/kroker som ikke synker fort ned og setter seg fast i bunnen.
Skal en fiske matfisk er det anbefalt å fiske med stang, bruke ruser eller
sette garn. Skal en fiske småfisk, kan en bruke krok med agn. Til agn
kan det meste brukes: Loff, rekebiter, fiskepudding, biter av fersk
fisk, snegle og innmat fra skjell egner seg godt. Bruk små
kroker og lite agn til små fisker. Fiskehoder eller haler og
skjell er godt krabbeagn.
37
En enkel og lettvint måte å fiske for barnehagene er å bruke ruser. Ruser kan strekkes fra påler ved
kai. Det er viktig at de strekkes godt. Dette er en enkel og god fiskemåte. Ofte får en mer enn matfisk i
rusene. En kan også få krabbe og ulike småfisk.
Fiskeplasser: På grunt vann og utenfor brygger er det mest små fisk og småkrabber. Større fisker må
man litt utpå for å få. Annet utstyr som det kan være kjekt å ha med: håv, bøtter, kniv, snøre, plastposer
og selvfølgelig redningsvest.
38
Sløying- og fileteringsABC
Sløying av fisk
• Skal en sløye fisk er det viktig med en skarp
kniv, gjerne en fileteringskniv og et underlag
som ikke er glatt. Ha rennende kaldt vann
eller en stor skål med vann klar.
• Ta fisken og hold den med buken opp, kutt
over strupen på tvers rett bak gjellene og
skjær helt ned til ryggbeinet.
• Ta så tak i hodet og hold fisken slik at halen
peker bort fra deg. Hold fisken med buken
opp. Skjær fra strupen og bak til gattet, prøv å
skjære mest mulig i midten av buken.
• Ta ut innvollene. Begynn bak ved gattet og dra
alt fram mot hodet. Bruk kniv om noe skulle
henge fast.
• Skyll så hele fisken godt, fjern mest mulig
blod og innvollsrester. Skal en filetere fisken,
er det lurt å beholde hodet på. Dette letter
fileteringsjobben. Skjærer en kokestykker av
fisken, er det viktig å skrape ut blodranden
(nyren) som ligger mellom ryggbeinet og
innvoller inne i buken på fisken. Bruk kniven
og skrap denne bort. Skyll godt etterpå.
39
Fiskestudier
Innvollene: Ta ut magesekken, skjær forsiktig hull og tøm innholdet i glass med kaldt vann
for å se hva fisken har spist. Fisken sluker all mat hel.
Svømmeblæren: Den hvite hinnen som ligger inn mot ryggbeinet. Svømmeblæren regulerer
fiskens høyde i vannet.
Øyet: Skjær ut øyet. Lag et snitt i øyeeple, press ut linsen. Den er hard, rund og klar. Skyll
linsen. Se gjennom linsen. Da ser dere på samme måte som fisken ser.
Filetering av fisk
• Skal en filetere fisk, er det viktig med en skarp
kniv. Det finnes ulike typer fileteringskniver,
felles for de fleste er at de er myke i bladet.
Det er viktig med et godt og stabilt underlag.
• Skyll fisken godt og legg den med buken mot
deg.
• Ta så tak i hodet, legg kniven inntil gjellelokket
og skjær ned mot ryggbenet, gjerne litt
fremover mot hodet.
• Når en treffer ryggbeinet, skal en skjære langs
dette helt til halen. En skal kjenne at en er borti
beinet hele veien. Følger en ikke langs beinet,
er det lett å skjære for mye bort av fileten. Er
fisken stor, må en ta i litt for å klare å skjære
over beina som kommer ut fra ryggbeinet.
40
• En har nå to deler, en uten og en med ryggbeinet.
Ta siden med ryggbein og legg dette ned mot
underlaget. Skjær langs ryggbeinet.
• Nå har en to store fileter, men det er noe bein
i disse. Kjenn over fileten hvor det er bein. Det
sitter bein der hvor finnene er. Det er også bein i
bukhulen. En skar over mange bein som kom fra
ryggbeinet. Disse finner en ved å kjenne midt på
fileten og mot der hodet satt.
• Det er viktig å ikke skjære for mye bort når
en fjerner beina. Holde den store fileten med
buklappen fra deg. Prøv å skjære under beina
her. Ofte kan en skjære fra ørnebeinet og nesten
bort hele buklappen om ikke fisken er stor. Beina
som en finner midt i selve fileten, fjernes med to
skrå snitt over og under selve beinrekka. Kjenn
så over om det er flere bein som har lurt seg bort.
• Nå skal en ha en stor, beinfri filet med skinn. Legg
fileten nær kanten på underlaget. Skjær ned
til en er nesten igjennom skinnet. Legg kniven
90 grader, horisontalt og skjær langs skinnet.
Begynn fra haleenden og skjær av passelige
stykker. Der en skjærer seg ned i fileten, kan det
være lurt å holde fingrene slik at en holder fileten
i ro.
• Skyll godt av stykkene og oppbevar dem kjølig.
41
FISKEBURGERE
1 ½ kg fisk (lyr eller hyse)
6 dl melk
4 -6 ss potetmel
4 ss hvetemel
2 ss salt
3 egg
1 løk
1 ts muskatnøtt
1 ts pepper
Først males fisken på en kvern sammen
med salt. Etterpå males løken som er
skrelt. For å unngå at tårer renner, kan
en dyppe den i vann når en tar av skallet.
Eller fisken kan moses ved hjelp av en
kjøkkenmaskin. Riv løken før den tas
oppi. Bland sammen fisk og de andre
ingrediensene. Eggene taes i til slutt.
Burgerne stekes på stekepanne eller ute på bål med helle!
Server burgerne i hamburgerbrød med litt salat til.
FISKEPAKKER
2 ½ kg poteter
1 kg gulrøtter
1 purre
1 boks mais
1 paprika
1 ½ kg fisk (her kan en bruke allslags fisk) Alt skjæres i biter.
Deretter pakkes det inn i folie med:
2 ss fløte
Dette kan fordeles inn i små
1 ss flytende margarin
pakker eller en stor. Barna vet hva
salt
de liker, så det kan lønne seg å
pepper
pakke inn det den enkelte liker.
fiskekrydder
Dette legges på grill-kull ute eller
kan bakes i ovn inne.
42
Fiskegrateng
Nok til 15 barn
1 dl flytende margarin
8 ss hvetemel
1,5 l lettmelk
4 eggeplommer
4 pk med fisk a 400 g
300 g fullkornsmakaroni
Varm margarinen i en gryte, tilsett mel og spe
med melk. La sausen småkoke i ca 10 minutter.
Smak til med salt, pepper og muskat. Trekk
sausen av platen og rør inn eggeplommene,
en om gangen. Del fisken opp i litt store
serveringsstykker, trekk fisken i lettsaltet vann.
Kok makaronien etter anvisning på pakken.
Bland saus, makaroni, fisk og stivpiskede
eggehviter. Ha gratengen i langpannenn eller
2 store ildfaste former. Dryss over strøkavring.
Fiskehemmeligheter
2 brokkoli
Stek til gratengen har fått en gyllen farge,
ca. 20 minutter.
2 pk fisk a 400 gram
En kan også tilsette revet gulrot og purre i
gratengen.
1 porsjon potetmos
1 pk rosépeppersaus
Rens og del brokkolien i små buketter.
Gi fisk og blomkål et raskt oppkok. Ha
brokkoli og fisk i bunnen av langpannen.
Hell over sausen. Lag potetmos og fordel
den på toppen.
Stekes i ovnen i ca 20 minutter.
43
SKJELL MED FISKEBOLLER
OG REKER I HVIT SAUS
3 pk fiskeboller
300 g reker
1 pk amerikansk grønnsaksblanding
Terteskjell, et til hvert barn
1, 5 dl flytende margarin
5 - 6 ss hvetemel
1 l melk
2 stk buljongterninger
Lag først en tykk hvit saus. Ha margarin i en
gryte. Tilsett hvetemel, spe med melk og kraften
fra fiskeboller/reker til den har fått en passelig
tykkelse. Rør godt. Tilsett buljongterninger.
Tilsett fiskebollene og grønnsakene rett før
servering tilsetter vi rekene. Server i skjell.
FISK I FORM
400 g frossen blokk med fisk (sei, torsk e.l)
1 liten purreløk
Margarin, flytende
Ketchup
Del den frosne fisken i skiver. Ta fisken opp av
fryseren en liten stund før den skal deles opp.
Skjær opp purre i små biter. Legg lagvis fisk
og purre i ildfast form sammen med en sprut
ketchup mellom lagene. Tilsett tilslutt 3
spiseskjeer margarin. Sett den ildfast formen i
ovnen på 200 grader i ca 30 minutter.
Server med potet og grønnsaker
44
Fiskesuppe
4 poteter
4 gulrøtter
½ kålrot
1 løk
1 purre
2 ss flytende margarin
2 ss hvetemel
1, 5 l vann
2 fiskebuljongterning
500 g torskefilet
Salt, pepper, sitron
3 dl matfløte
Vask og rens alle grønnsakene, del dem opp i
meget små firkanter.
Løk og purre finhakkes. Surr løken i margarin, dryss over
hvetemel. Spe med vann, tilsett buljong. Ha i grønnsakene
og kok opp. La suppen småkoke i 10 minutter.
Del fisken i terninger, tilsett fisken.
La suppen koke i ca 5 minutter.
Ha i matfløte, smak til med salt, pepper og sitron.
45
46
3.2 Mat ute
Å være ute er en viktig aktivitet i barnehagene. Noen barnehager satser mye på friluftsliv
og har egne utegrupper, andre har faste turdager, en til to dager i uken. Når barna er ute og
i aktivitet øker også matlysten. Det er derfor viktig at aktive lekere får mat som inneholder
energi som varer lenge. Matpakken går ofte ned på høykant når den spises under åpen
himmel.
Å lage mat ute setter ofte en ekstra spiss på turen. Å samles rundt bål eller kokeapparat er både
spennende og sosialt. Noen ganger kan hele måltidet tilberedes ute, andre ganger kan maten som
tilberedes være litt ekstra kos på turen.
I praksis kan all mat lages ute. Begrensingene er noen ganger tilgang på utstyr, men med litt kreativitet
og improvisasjon er det meste mulig. Skal en tilberede varm mat er en avhengig av ild. Bål kan lages,
men vær observant på skogbrannfaren. Noen barnehager har egne områder som de besøker ofte, hvor
en har egen bålplass eller spesialutstyr som lavvo og ovn.
Utstyr og praktiske råd
Utstyr som en trenger
for tilberede mat ute:
Primus
Grill
Bål m/ gryte, bålpanne/bålwok
Lavvo m/ovn
7-steinsovn
Skjærebrett
Kniver
Røreutstyr
Gryte, panne
Grillrist
47
7-steinsovn
7-steinsovn er en ovn laget av 4 runde og 3
flate steiner. Ovnen har et bålkammer og et
stekekammer. Ovnen har to runde steiner i
bunn, oppå disse er det en stor flat stein.
Videre er det to runde steiner til og ovnen
avsluttes med en flat stein på toppen. Den
siste flate steinen danner bakveggen. Selv
om det heter 7-steinsovn, kan det være
lettere å lage ovnen om en bruker litt flere
steiner.
Bål
Bålet skaper stemning og god trivsel, på
bålet har en mulighet til å:
Grille med rist eller pinne
Koke med gryte over
Bake, steke og koke mat i folie
Steke på steinheller
Bake fersk bakst ved hjelp av steinovn
Tilberede mat i wok
48
Regler for bruk av åpen ild i skog og mark
Vi har et generelt forbud mot å bruke åpen ild fra 15. april til 15. september. I Karmøy kommune skal
det innhentes tillatelse til bålbrenning hele året. Årsaken er faren for gras- og lyngbrann. Åpen ild
er oppfyring som gir gnister, bruk av primus og grill er tillat hele året, men en må selvfølgelig vise
varsomhet. Et bål bør bare tennes der det kan holdes under kontroll, helst på sand, grus eller fjell.
Avstanden til skog, lyng og tørt gras bør minst være 5 meter. Vann bør være tilgjengelig.
Gode tips om
matlaging i friluft:
•Lær alle å bruke utstyret og
Plasser bålet slik at røyk og gnister ikke er til sjenanse. Tenk
over hvor barna skal sitte og hvor de løper. Ikke lag et større
bål enn det du trenger. Ha bålet under oppsyn hele tiden, slukk
bålet grundig med vann før dere forlater bålplassen.
bruk det på en sikker måte
Ønsker barnehagen å lage en fast bålplass, må en ha
tillatelse fra grunneier
og brannvesenet må
er behov for
godkjenne bålplassen.
•Forbered noe av matlagingen
Tips til enkel turmat
•Innvolver barna både i
I lavvoer med ildsted er
som kan tilberedes på bål
forberedelse og gjennomføring
det egne retningslinjer
eller primus
•Sett av god tid til matlaging og
som må følges. Ildsted
• Wok
spising
kan ikke benyttes i
• Stekte poteter
en
enstangs
lavvo,
• Fiskekaker
materialet i duk og
• Varme ost/skinke skiver
raier må være lite
• Bananer med en liten
brennbart. Ildstedet må
• hemmelighet
være plassert på et
ubrennbart underlag.
• Kakao
Når en benytter ild
• Supper
i lavvoen, må en
• Arme riddere
sørge for tilstrekkelig
• Pinnebrød /kanelpinner
ventilasjon og bered• Wraps
skap til slukking. Det
• Popcorn
skal være en voksen
ansvarlig person som
har tilgang på telefon,
samt en plan for varsling ved
uønskede hendelser.
•Planlegg turen
•Tenk gjennom hvilket utstyr det
49
Cowboybrød
Ca 15 stk
3 dl hvetemel
Pinnebrød
8 dl hvetemel
4 dl grovt hvetemel
2 dl sammalt hvete fin / Fibra
1 pk tørrgjær/
el. 2 ts bakepulver
fullkornshvetemel
1 ts salt
½ ss bakepulver
2 ss sukker
1 ts salt
1 dl olje
1,5 dl vann
4 dl vann
½ dl olje til steking
Alt røres sammen, bland det sammen
direkte i en pose. Det kan gjerne
gjøres dagen før brødene skal
lages. Oppbevar deigen i plastpose i
kjøleskap.
Alle barna får en liten deigklump hver.
Den formes først til en bolle som
blir trykket flat. Stekes i litt olje på
stormkjøkken.
Ha vann, olje, salt og gjær i en bolle. Tilsett grovt
mel, rør godt. Tilsett resten av melet. Ha deigen
i en tett beholder.
Lages deigen lang tid før bruk, kan en lage deigen
med kaldt vann. Da hever den seg seinere. Når
barna skal jobbe med deigen, bør de dyppe
fingrene i litt olje, da kleber ikke deigen.
Denne deigen kan også brukes til små brød som
stekes på steinhelle over bål. Ha da litt olje på
steinen før steking.
Pinnebrødene kan smaksettes med litt salt og
ulike urter f. eks oregano.
Skal pinnebrødet tvinnes rundt pølser, er det
lurt å grille pølsene først for så å tvinne brødet
rundt og steke til brødet er ferdig. Da unngår en
svidd brød og rå pølser.
Kanelpinner: Rull pinnebrødet i en blanding
av kanel og sukker. Ha sukkeret og kanelen i en
pose.
50
3.3 Fra åker og hage
Å dyrke mat er lærerikt og spennende. Det å se at noe vokser, blir modent og tilberede mat av
det, gir barn forståelse for hvor maten kommer fra.
Et av de viktigste rådene
når det gjelder dyrking i
barnehagen er planlegging. En
bør planlegge:
Retningslinjene:
Ivareta måltidenes pedagogiske
funksjon
• Hva en skal så
• Når det må sås
• Hvor det skal sås og plantes
• Voksekrav til plantene, eks: mold, lys, plassering
Når en skal så, trenger en frø, jord og noe å så i. Kjøp god
jord, ikke den billigste. Kjøp gjerne såjord eller plantejord
som blandes med 1/3 sand. Torvbriketter kan også godt
brukes. En kan så i tomme yoghurtbegre og lignende. Husk
å lage hull i bunnen. En kan også
brette potter av avispapir.
Plantingens ABC
•Finn en lys plass uten direkte sol. Mange frø liker å ha det varmt når de
spirer, men bør stå kjølig når de vokser, under 16 grader. Planter som
har for høy temperatur og lite lys blir lange og svake. Planter som har
det kjølig og som får nok lys blir kraftige og fine. I stedet for å så inne,
kan vi så ute og dekke spirene med fiberduk.
•Bruk små potter med jord, husk å lage hull i pottene.
•Dekk potten til med plast når frøet skal spire. Fjern plasten så fort
spiren kommer.
•Så to frø i hver potte. Spirer begge, fjern det svakeste.
•Hold planten fuktig hele tiden, men ikke gi den for mye vann.
•Etter 3 -4 uker kan plantene pottes om og gis gjødsel.
51
Kjøkkenhage
Engasjer barna og la de ta ansvar for det som
vokser. Ha et avgrenset område, gjerne kasser
med gjerder rundt eller nett over. Sår en tidlig
på våren, bør frøene dekkes med fiberduk.
Fiberduken beskytter også plantene mot snegler,
fugler og katter. Når plantekassene er dekket
med duk, hindrer dette også ivrige barneføtter
å trå i jorden.
Lag plantekasser på 1 x 1 meter av tre. Stift
barkduk i bunnen av kassene. Dette hindrer at
ugrass fra underlaget vokser opp kjøkkenhagen.
Ha jord fra komposten og plantejord i kassene.
Frø kan sås direkte ut i kassene tidlig i mai. Dekk
frøene med fiberduk.
I kjøkkenhagen kan en ha reddik, ulike salater,
purre, løk, ulike krydderurter, sukkererter og
gulrøtter.
Det er ikke bare mat til små og store som kan
dyrkes i kjøkkenhagen. Hva med å lage en
sommerfuglrestaurant? Blomster med sterke
farger tiltrekker seg sommerfugler. Bruk ferdige
blomsterblandinger eller kjøp ulike sorter og
bland selv.
merfu
m
o
S
glres
taurant
52
Frukt og bær
Plant bærbusker i barnehagen. Bærbusker
krever lite stell og er både til pryd og nytte.
Når bærene begynner å komme, ha nett
over buskene for å beskytte mot fugler. Om
ikke barnehagen har egne bærbusker eller
frukttrær, er det kanskje noen i nærheten
som en kan få plukke hos. Spis bærene rett
fra busken eller lag saft og syltetøy. En kan
også kjøp bær på torget eller i butikken.
Å rense og dele opp bær er en trivelig
aktivitet. Frys bærene. Bruk de frosne
bærene til smoothies og til rå-rørte bær i
løpet av vinteren.
Poteter
FN har valgt at 2008 skal være potetens år. Det
skal rettes fokus på potetens rolle for å sikre
matforsyningen i verden. Flere av barnehagene
i Karmøy-prosjektet har dyrket poteter. Poteter
er velegnet til å dyrke i barnehagene. Det
krever lite forberedelse, de klarer seg selv i
vekstperioden og de gir som oftest godt med
avling og ikke minst det er mye godt en kan lage
av potetene. Ved å dyrke poteter får barna følge
hele veien fra jord til bord.
53
Potetens ABC
Friske settepoteter
For å kunne lykkes med potetdyrking er det
viktig at settepotetene som brukes er friske.
Kjøp settepoteter i hagesenter.
Vekstskifte
Det er viktig med vekstskifte slik at det ikke
settes poteter på akkurat samme stedet hvert år.
Dette medfører nemlig fare for potetsykdommer
og skadedyr som kan gjøre jorda uegnet til
potetdyrking for mange år.
Løs jord
Det er viktig at
jorda er løs og
godt bearbeidet
ned til minst
20 cm. Poteten
trives
ikke
dersom det er
for lite løsjord.
Formen på de
nye knollene
blir også bedre i løs og steinfri
jord. Dyp jordarbeiding hemmer og dreper også
en god del ugras.
Avstand og dybde
Settepoteten må ikke settes for grunt fordi det
da er fare for å få grønne poteter i avlinga. Det
bør være 6-8 cm overdekning etter setting.
I løpet av vekstsesongen kan en hyppe over mer
jord. Hypping holder også ugraset i sjakk.
Vanligste setteavstand for matpotetsortene er
25-30 cm. Tidligpoteter kan settes litt tettere.
54
Lysgroing
Det er en fordel å lysgro settepotetene slik
at de spirer raskt, og at vekstsesongen kan
utnyttes. Dersom en ønsker å få poteter tidlig
på sommeren anbefales lysgroing. Ved lysgroing
legges settepotetene i lys (ved vindu) i noen
dager før setting.
Gjødsel
Før potetene settes må de tilføres gjødsel for å
kunne vokse godt å gi ei akseptabel
avling. Her står valget mellom mineralgjødsel
(fullgjødsel 11-5-18) eller bruk av kompost eller
annen organisk gjødsel (eks husdyrgjødsel).
Det er i alle tilfeller viktig å ikke overdrive
gjødslingen fordi en da lett får en forringelse
av matpotetkvaliteten. Ved alle typer gjødsling
blandes dette godt inn i jorda før setting, og
husdyrgjødselen må ikke inneholde for mye strø
eller sagflis.
Stell i veksttida
I vekstsesongen må potetene ha jevn tilførsel
av vann fra 2 –3 uker etter spiring og fram til
høsting.
Høsting
Potetene kan høstes i en lang periode. De
tidligste potetene kan høstes når de blomstrer.
På sene poteter skjærer man riset av før høsting.
Dette kan gjøres dager eller uker før høsting.
Oppbevar potetene mørkt og kjølig.
Flere sorter
Det er å anbefale de som vil dyrke poteter for eget bruk å ha noen rader
med tidlige og /eller halvtidlige potetsorter. På denne måten kan det tas
opp ferske poteter hver dag etter behov. Pass på så tidligpotetene ikke
blir for store. Riset må da slås av for å stoppe veksten.
Sorter for den tidligste bruken: Aksel, Rutt, Ostara eller Berber og Juno.
Sorter for sensommeren: Grom, Laila, Folva
Sorter for lagring: Troll, Peik, Pimpernel, Asterix, Beate
Kilde: Matportalen, www.matportalen.no
55
Potetmos
Tilsvarer 4 – 5 poser mos.
2 kg poteter, ca 16 poteter
1 dl flytende margarin
6 dl lettmelk
Salt, pepper og nyrevet muskat
Vask, skrell og del potetene i biter. Kok potetene i usaltet vann i ca 10 minutter. Hell av
kokevannet og damp potetene godt. Mos potetene. Tilsett flytende margarin. Varm melken
og spe med melk. Rør godt, men ikke for mye. Smak til mosen med salt, pepper, muskat.
Til å smakssette mosen kan en også bruke hvitløk eller grasløk.
Oppblåste potetbåter
Chips
Poteter
Poteter
Olje
Olje
Salt
salt
Vask og skrubb potetene. Nypoteter trenger
ikke skrelles.
Del potetene i båter, legg potetene i langpanne
og pensle dem med olje. Stekes på 220 grader
i ca 25 minutter.
Vask og skrubb potetene. Skjær
potetene i tynne skiver, stek dem i litt
olje.
Potetbåtene kan spises slik de er eller en kan
bruke dem som tilbehør til annen mat.
56
Dette er en liten rett som det passer best
å lage ute. Bruk da en bålpanne. Ha litt
olje i pannen og stek potetene til de får
litt farge i kantene. Ta potetene ut av
pannen og legg dem på kjøkkenpapir.
Dryss på litt krydder.
KOMLE
5 kg poteter
½ kg byggmel
½ kg hvetemel
1-2 ss salt
6 terninger buljong
1 kg gulrot
1 stor kålrot
1/2 røkt pølse per barn
Sett på en stor gryte med vann, ha i 3 terninger buljong. Vask
og skrell potetene. Riv potetene og bland poteter og mel.
Tilsett 3 buljongterninger som er blandet ut i ½ dl vann.
Dersom det er nypoteter kan en bruke litt havregryn. Form
runde komler. Fukt hånden med vann og bruk spiseskje. Den
ferdige komlen legges oppi det kokende kraftvannet.
Komlene kokes i ca. 30 minutter. I mens skrelles gulrot og
kålrot. Disse trekkes i ca. 15 minutter. Da legges røkte pølser
oppi.
Dette kan kokes inne på ovn eller ute på bål.
Potetkaker
1 kg poteter (ca. 8-9 stk.)
1 ts salt
2-3 dl hvetemel
Potetene kokes med skallet. Potetene avkjøles, skrelles
og moses sammen med 1 ts salt. Bland inn 2-3 dl hvetemel.
Jo mindre mel som brukes, jo bedre blir potetkakene. Del
opp i 12-14 emner som kjeles ut/klappes ut til runde leiver,
ca. 20 cm i diameter. Stek potetkakene på takke til de
er lyse, men med brune flekker. Legg potetkakene oppå
hverandre og dekk dem med et rent kjøkkenhåndkle.
57
Meksikansk potetsuppe
2 l vann
2 terninger klar kjøttsuppe
1 pk tacokrydder
2 bokser hermetiske tomater
1 løk
1 pk kjøttdeig, gjerne av kylling
8 poteter
2 bokser maiskorn
Vask og del potetene opp i terninger. Brun
kjøttdeigen. Finhakk løken og surr den til
den blir blank. Kok opp vannet med buljong
og tacokrydder. Tilsett poteter, tomater,
løk og kjøtt. La suppen koke i 20 minutter,
til potetene er myke. Ha mais i rett før
servering. Rør forsiktig.
Kremet potetsuppe
1 gulrot
½ purre
1 løk
3 ss flytende margarin
1 l vann
2 terninger grønnsaksbuljong
800 gram potet
1 dl matfløte
Salt, pepper, muskat
Vask og rens grønnsakene. Skjær dem i små
terninger. Surr grønnsakene med margarin
til løken er blank. Tilsett vann og buljong
og poteter som er delt i små terninger. La
suppen koke i ca 20 minutter. Mos det hele
med stavmikser, tilsett fløte og smak til med
krydder.
58
Blomkålgrateng
ca 50 porsjoner, nok til to avdelinger
10 blomkål
5 purre
5 liter vann
10 stk hønsebuljong
1 kg skinke i terninger
Saus:
4 dl flytende margarin
4 dl hvetemel
3 liter kraft fra blomkål
3 liter melk
1 liter revet ost
salt, pepper og muskat
Kok blomkålene så vidt møre, spar på
kraften Lag sausen. Ha blomkål, løk og
skinke i smurte former, hell saus over og
dryss over revet ost til slutt. Stekes på 250
grader til du ser at osten er litt gyllen.
Grønnsaksuppe med kjøttboller
Lag kjøttboller som beskrevet under frikasseboller
2 l vann
2 kjøttbuljongterninger
4 stk gulrot i strimler
½ stk sellerirot i strimler
1 stk purre i ringer
Kok opp buljongvann til kjøttbollene. Ha en bolle med kaldt vann og en teskje til utforming
av kjøttbollene. Form små kjøttboller og ha dem i buljongen etter hvert.
La kjøttbollene trekke i ca 5 minutt. Ta ut bollene og tilsett grønnsakene. La grønnsakene
koke i ca 10 minutter. Når suppen er ferdig, tilsettes kjøttbollene. Smak til med krydder.
Serveres med godt grovt brød.
LAPSKAUS
2 ½ kg poteter
1 pk gulrøtter
1 kålrot
½ hodekål
1 purreløk
4 kjøttkraftterninger
Salt og pepper
Vask og rens grønnsakene. Del dem i
biter. Kok opp vann med buljongterningene. Tilsett grønnsakene. La det
koke i 20 minutter. Tilsett kjøttpølser
delt i biter. Rør kraftig og tilsett
potetmosen. La lapskausen koke litt
til. Smak til med salt og pepper.
Serveres med flatbrød.
vann
1- 2 pk potetstappe
1 pk røkte kjøttpølser
59
RABARBRAGRØT
15 stk rabarbra
Sukker
Vann, ca 1,5 liter
2dl vann
3 ss potetmel
Rabarbraen skrelles og skjæres i biter. Fyll vann i en gryte så
vidt over rabarbraen. Tilsett sukker, smakes til etter behov.
Kokes til det er mørt, ca. 10 minutter.
Lag jevning av vann og potetmel. Spe oppi når rabarbraen er
kokt. Rør godt underveis. La grøten få et oppkok. Hell grøten i
en skål og la den stivne litt. Grøten kan godt spises lun.
Serveres med
sukker og melk
Salat
Salat smaker godt til mange typer mat. Salat kan
godt brukes til pizza, lasange og spagetti.
Gjør det til en vane å servere salat til varm mat
som ikke inneholder grønnsaker. Salat kan
være en egen rett i seg selv. Brukes dressing til
salaten, lag den av kesam eller yoghurt naturell.
Det er ikke alle barna som liker alt som er i en
salat. Det er derfor lurt å servere salaten som en
salatbar.
60
Hver grønnsaksort i egen skål. Da kan barna ta
de grønnsakene de selv liker.
Til en salatbar kan en ha skåler med:
Isbergsalat eller annen salat
Mais
Ananas
Agurk
Tomater
Paprika
Reven gulrot
3.4 Feiringer og markeringer
I løpet av et år i barnehagen er det mange feiringer og markeringer. Å fylle året er spesielt
og det å bli feiret i barnehagen gir gode minner. I forbindelse med bursdagsfeiringer er det
viktig at det er barnet som kommer i fokus og ikke hva som serveres. Noen barnehager har
valgt å ikke bruke mat i feiringen, andre bruker det. I følge retningslinjene bør en unngå å
bruke den mest sukkerrike maten. Gi barna sunne alternativer. Barn og foreldre kan gjerne
være delaktige i valg av bursdagsmeny, men husk at valgene bør ligge innenfor rammen som
retningslinjene setter.
Retningslinjene:
- Mat og drikke med mye tilsatt sukker bør unngås
- De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres
uten servering av søt og fet mat og drikke.
Når en gjør valg i forhold til hva som serveres
i forbindelse med bursdager og andre viktige
merkedager, er det viktig at alle blir kjent med
barnehagens synspunkt og følger de samme
reglene. For små barn er det ikke lett å forstå
hvorfor det er ”et unntak fra regelen”.
Barn i Norge spiser mye mer sukker en det som
norske helsemyndigheter anbefaler. En bør derfor begrense serveringen av sukkerrik mat og drikke i
barnehagen. Barnehagene bør ha en sukkerbevissthet. Det vil si at en begrenser
bruken av søt mat, men ikke har et totalforbud mot sukker. Sukker inngår som
en naturlig del av vårt kosthold.
Sukkerbevisste barnehager
kjennetegnes ved at de:
•Har et bevist forhold til bruken av sukker
•Ikke serverer tradisjonelle kaker, is og gele til bursdager
•Begrenser tilbudet av syltetøy og prim
•Venner barna til at bakst og annen mat kan smake
mindre søtt.
•Er gode rollemodeller for barna
•Har en gjennomtenkt plan for hva som serveres til ulike
anledninger (foreldremøter, kafeer, basarer o.l)
•Ikke bruker saft og brus
61
Forslag til mat som kan serveres i forbindelse med feiringen:
• Nystekte rundstykker eller tebriks. La burdagsbarnet være mesterbaker
• Ha varm mat den dagen det er bursdagsfeiring.
La bursdagsbarnet være med å bestemme menyen. Gi gode valg.
• Ha 3 -4 ulike bursdagsmenyer som bursdagsbarnet kan velge mellom:
Pannekaker
Smothies
Fruktsalat med vaniljekesam/yoghurt
Fruktspyd
Vafler
Svært mange barnehager velger å fokusere
på jubilanten og lar han/henne velge aktiviteter denne dagen.
Det kan være:
• Utkledningsfest
• Bursdagsstol/kappe
• Prins- eller prinsessekostyme
• Valg av aktivitet
Markeringer
Å feire merkedager og forberede jul er en viktig del av våre tradisjoner. Har
barnehagen en god sukkerbevissthet, er det rom for tradisjonell julebakst og kos
når det nærmer seg jul. Vi skal likevel ha i tankene at det kan bli mye kos i lang
tid før jul. En bør derfor velge tidene og mengden som serveres med omtanke.
I forbindelse med andre markeringer som for eksempel 17. mai og avslutninger, er
det viktig at barnehagen er gode rollemodeller og viser at en tar kostholdssatsingen
på alvor. Velger en å bruke kaker til disse anledningene, server også frukt. Ha
et fat med kaker og et med oppskåren frukt.
Velg gjerne noen litt eksotiske frukter og
bær eller grønnsaker med dipp. I stedet for is
Les mer på: www.oslo.kommune.no.
når 17-mai markeres, kan en servere fruktspyd
Søk på barnehage + bursdag
i rødt, hvitt og blått. Dette er mat som barna kan
være med å tilberede.
62
Muffins med müsli
15 stk
3 dl hvetemel
2 ts bakepulver
2 dl müsli
1 dl brunt sukker
1 dl rosiner
2 egg
2,5 dl melk
Havrekjeks
4,5 kopper havregryn, små
2 kopper hvetemel
2 ss potetmel
1 kopp sukker
100 g smeltet margarin (ikke flytende)
1,5 kopp melk
2 ts hjortetakksalt
1 ts natron
1 dl flytende margarin
1 kopp er ca 2 dl
Bland det tørre. Rør inn
rosinene. Tilsett egg, melk
og margarin. Fyll røren over
i muffinsformer.
Løs opp hjortetakksalt og natron i 2 -3 ss vann.
Bland det tørre. Ha i smeltet margarin
Tilsett melk og bland godt. La deigen stå kaldt
til neste dag. Kjevle ut kjeksene, del opp deigen
med pizzahjul, prikk kjeksene. Stekes ved 190
grader.
Stekes på 200 grader i 20
minutter. La muffinsene stå
på platen i 5 minutter før
de settes til avkjøling.
Havreflarn
300 g havregryn
200 g sukker
200 g margarin (ikke flytende)
3 ss hvetemel
1 dl melk
Bland alt sammen. La røren stå litt før flarnene
settes på brett.
Stekes på 180 grader til de er gylne.
63
Boller
70 – 80 boller
2, 3 kg hvetemel
3 dl flytende margarin
3 dl sukker
2 egg
2 ts kardemomme
1,3 l melk
2 pk gjær
Varm melk og margarin til det er ca 37
grader. Ha i gjær, sukker, kardemomme
og egg. Rør til gjæren er oppløst. Tilsett
ca halvparten av melet. Rør godt. Tilsett
resten av melet og elt til deigen blir smidig
og glatt. Hev deigen i ca 1 time. Del deigen
i 4 og del deigemnet igjen i mindre emner
som trilles til boller. Etterhev bollene i ca
30 minutter. Stekes ved 230 grader i 10
minutter.
Denne oppskriften kan brukes til kanelboller, gjærkringle, skoleboller.
Bytt gjerne ut ca 5 dl hvetemel med finmalt sammalt hvetemel. Bollene
blir like lyse, men litt sunnere og de metter mer.
Lapper
35 -40 stk
Det finnes svært mange varianter av lappeoppskrifter.
Her er en med lite sukker og grovt mel.
6 egg
2 dl sukker
1 l kulturmelk
4 ts natron
6, 5 dl hvetemel
4 dl Fibra fullkornshvetemel / sammalt hvete, fin
64
Rør egg og sukker lett sammen.
Bland natron i litt kulturmelk. La det
svelle. Tilsett kulturmelken til egg
og sukkerblandingen. Tilsett melet.
Rør svært forsiktig. La røren svelle i
minst 15 minutter. Stekes på takke.
Gode vafler
(10 jern)
3 dl hvetemel
2 dl Fibra fullkornshvetemel / sammalt hvete, fin
5 dl lettmelk (søt)
1/2 dl sukker
1 ts bakepulver
2 egg
3 ss flytende margarin
Bland sukker, mel, bakepulver og melk. La det
svelle litt. Ha i egg og margarin.
Vafler med havregryn
Ca 25 plater
6 egg
1 dl sukker
3 ts natron
1 liter kulturmelk
1 ts vaniljesukker
GROVE VAFLER
250 g grovt mel
250 g havregryn
½ kp sukker
1 ss natron
1 l surmelk
6 egg
1 dl flytende margarin
2 revne gulrøtter
Bland mel, havregryn og sukker.
Ha i natron og surmelk. Ha til slutt
i egg, margarin og gulrøtter. La det
svelle litt.
Dette kan stekes på vaffeljern inne
eller ute på bål.
Serveres varme og gjerne med
brunost. Smaker som karamell!!
2 ss olje
3 dl havregryn, små
4 dl hvetemel
Rør egg og sukker lett sammen. Bland natron
i litt kulturmelk, la det svelle. Ha kulturmelk,
sukker, olje, vaniljesukker og havregryn i eggsukkerblandingen. Bland i melet. Rør forsiktig og
la røren svelle litt.
65
Mjølkekaker
5 dl lettmelk
5 dl kulturmelk
3 egg
100 g sukker
300 g hvetemel
½ ts salt
1 ts vaniljesukker
½ ts natron
Rør egg og sukker lett sammen. Bland natron i litt
kulturmelk. La det svelle. Tilsett melken til egg
og sukkerblandingen. Tilsett melet. Rør svært
forsiktig. La røren svelle i minst 15 minutter.
Stekes på takke.
Pannekaker
2 dl sammalt mel
3 dl hvetemel
1 ts salt
2 ss sukker
7 dl lettmelk
4 egg
Bland mel, salt og sukker. Spe med melken. Visp
inn eggene og la røren svelle i ca 15 minutter
før pannekakene stekes. Stek pannekakene på
takke.
66
JOHANNAS KAKEMENN
1 pk melis
2,5 dl vann
250 gr smeltet margarin
1 kg hvetemel
4 ts hornsalt
190 grader i 10-15 minutter
Rør ut melisen i vann, smelt margarin og ha i.
Tilsett hornsalt og hvetemel.
Disse kakemennene er svært lette og kjevle ut.
De kan bakes samme dag som røren lages.
HAVRESUPPE
4 l lettmelk
1,5 dl flytende margarin
600 g havregryn
1 dl flytende margarin
2 kp sukker
Varm opp melk og margarin,
tilsett havregryn, margarin og
sukker.
67
68
4 Overfølsomhet for mat
i barnehagen
De fleste barnehagene har barn som reagerer på en eller flere matvarer. Matvareallergi og
intoleranse mot matvarer er vanligere hos barn enn hos voksne. Opp mot seks prosent av
små barn reagerer på mat, hos voksne er det ca tre prosent som har slike reaksjoner.
I samfunnet er det økt fokus på ”allergiframkallende” mat og mat som er negativ
for helsen.
Det er en økning i personer som utelater spesielle matvarer fra kostholdet, uten
å ha fått stilt en sikker diagnose fra helsepersonell. Det kan derfor virke som
om det er flere som har ulike allergier i dag enn tidligere. Overfølsomhet
mot mat kan endre seg og svært mange barn vokser dette av seg i løpet
av barnehageårene.
For å gi et godt og trygt tilbud til alle barn i barnehagen må personalet
ha god kjennskap til dette temaet. Dette kapitlet er ment å være til
hjelp for barnehagepersonalet i møte med barn og foreldre med
overfølsomhet mot mat.
69
Matvareallergi eller matintoleranse?
Overfølsomhet mot matvarer er en samlebetegnelse
som både brukes på matvareallergi og matvareintoleranse. Matvareallergi og matvareintoleranse er to
ulike reaksjoner på mat.
Matvareallergi er en immunologisk reaksjon på
ulike matvarer. Det vil si at kroppens immunforsvar reagerer mot proteinene i maten. Ved allergiske reaksjoner vil svært små mengder av
den aktuelle matvaren utløse en reaksjon. Reaksjonen kommer raskt og er som oftest kraftig. Matvareallergi kan testes ut ved hjelp av en
allergitest, men slike tester gir ikke alltid et korrekt
svar.
Matvareintoleranse er en overfølsomhetsreaksjon,
immunforsvaret blir ikke aktivert. Reaksjonen kommer ofte langsommere og er mindre kraftig. Reaksjonen vil ofte være avhengig av mengden av matvaren som er spist. En skal også være klar over at noen
matvarer, som melk og hvete, kan gi både allergi og
intoleranse.
Det kan være vanskelig å skille en matvareallergi og
intoleranse, da symptomene ofte er like. Reaksjoner
på mat kan gi svært mange ulike symptomer. Noen
får utslett og reaksjoner i huden, andre kan få ulike
problemer i mage- og tarmorganene med smerter,
diaré og oppkast. Andre kan få utslag i luftveiene,
med astma.
70
Barn reagerer
oftest allergisk
på kumelk, egg
og fisk. Nøtter,
mandler, skalldyr, belgfrukter
og hvete kan
også gi allergireaksjoner hos
barn.
Matvarer
som relativt
hyppig gir
intoleransereaksjoner og som forverrer atopisk eksem
hos barn er melk og sitrusfrukter, kiwi, tomater og
jordbær.
For at barnehagen skal kunne ivareta barn med
matvareover-følsomhet på best mulig måte, er det
viktig med en god dialog mellom foreldrene og
barnehagen. Det er viktig at foreldrene føler seg
trygge på at barnets helse ivaretas på en forsvarlig
måte. Det er også viktig at foreldrene gir barnehagen god informasjon.
Barnehagen trenger informasjon om:
• Hva barnet reagerer på.
• Graden av sensitivitet.
• Hvilke symptomer barnet kan få.
• Hvilken behandling som brukes.
• Hvilken mat som er trygg.
Barnehager med barn som har matvareallergi
eller matintoleranse bør:
Husk!
Har barnehagen hypersensitive barn,
det vil si barn som får livstruende reaksjoner (i luftveiene) på enkelte matvarer, skal det alltid tas spesielle forhåndsregler. Nøtter, fisk og egg kan
gi svært kraftige reaksjoner selv i små
mengder. Det bør vurderes å unngå nøtter, peanøtter, fisk og egg helt, dersom
det finnes barn som er hypersensitive
mot disse matvarene i barnehagen. Det
er viktig at graden av sensibilitet er
kjent for barnehagen.
• Skaffe informasjon om den aktuelle matvareallergien/intoleransen.
• Sørge for god allergihygiene.
• Avklare med foreldrene om barnet kan spise
produkter merket med “Kan inneholde spor av ...”.
• Innarbeide rutine for, og alltid lese varedeklarasjonen. Vær oppmerksom på at mange halvfabrikata,
ferdigvarer og sammensatte produkter kan inneholde små mengder av mat som kan gi reaksjoner.
• Ta hensyn til barn med matvareoverfølsomhet
i alle aktiviteter og arrangementer. Tilstrebe å
servere samme mat til alle. Med enkle grep kan
vanlige matretter tilpasses.
• Ha et møte med foreldrene og be foreldrene fylle
ut skjemaet i dette heftet (se side 19).
71
72
Allergihygiene
Når det tilberedes og serveres mat til barn med
overfølsomhet mot enkelte matvarer, må en
sørge for god allergihygiene. Det vil si at en ikke
”forurenser” den trygge maten med allergener
fra mat som barnet ikke tåler. Et eksempel på
forurensing er at glutenfrie brødskiver blir lagt
i samme brødkurv som vanlig brød. For mange
barn med overfølsomhet mot mat, er svært små
menger av det stoffet som ikke tåles, tilstrekkelig til å gi reaksjoner.
God allergihygiene:
• Ha gode rutiner for vasking av spesialutstyr, som takker, vaffeljern, stekebrett, kakeformer. De barna som er hypersensitive
kan kun spise mat som er tilberedt på eget
utstyr.
• Ha egne pålegg til barna med allergi og
intoleranse. Dette er særlig viktig dersom
man har barn med cøliaki, da det ofte kommer brødsmuler i margarin og annet smørbart pålegg.
• Tilbered alltid maten til barna med overfølsomhet først. Unngå å tilberede tilpasset
mat og annen mat samtidig. Det er svært
lett å gjøre en feil.
• La det alltid være en voksen som sitter ved
siden av barnet med overfølsomhet, slik at
en hele tiden ser hva barnet spiser. Det er
snart gjort å ta feil glass eller at andre barn
”forurenser” maten.
• Vær nøye på at ingen bruker samme røreredskap i gryten med tilpasset mat som
annen mat. Bruk heller ikke samme serveringsbestikk.
• Har barnehagen barn som er hypersensitive for fisk og nøtter, kan det være nødvendig å be foreldrene til de andre barna om å
unngå enkelte typer pålegg i matpakken.
Eks: makrell i tomat og nugatti.
• Ha egne kniver, skjærefjøler, kurver til
servering av glutenfritt brød. Sørg for at
de glutenfrie produktene blir oppbevart
adskilt fra produkter som inneholder mel.
• Merk alltid maten som er laget for barn
med matallergi og intoleranse godt. Spesielt er dette viktig for mat som fryses. Merk
emballasjen tydelig med innhold og dato.
Er dere usikre, må maten kastes.
• Vask alltid barna godt på hendene og i ansiktet etter måltidet. I lek kan barna med
overfølsomhet få i seg smuler og rester av
mat de ikke tåler.
• Vask bordene og sop gulvet godt etter
måltidet.
73
Spesialprodukter
På markedet er det et stort utvalg av spesialprodukter. Det finnes ost, yoghurt, rømme, bakemikser uten melk. Det er glutenfri kjeks, pasta,
sauser og supper, eggerstatninger og bakverk
uten egg. I store dagligvarebutikker er utvalget
best. Noen helsekostbutikker har også et godt
utvalg. Ta en tur til en stor dagligvarebutikk og
gjør dere kjent med produktene som finnes der.
Vurder hva dere har behov for i barnehagen.
Smaken på disse produktene er ofte ulik den
smaken originalproduktet har. Det er derfor viktig at de voksne også smaker på og gjerne spiser noe av den samme maten som barna med
matvareoverfølsomhet får. Det er også viktig at
de voksne sammen med barna kommer fram til
gode alternativer som barna liker. Noen barn
venner seg lett til spesialmaten, andre gjør ikke
det.
74
Utvalget av glutenfri bakevarer er stort. Finn fram til
et brød barnet liker. Har en barn med melkeallergi
er også tilbudet av matvarer uten melk stort. Ofte
brukes produkter basert på soya. Disse produktene er litt annerledes i utseende og smak. Det
er ikke alle barn som liker soyaproduktene. Et
alternativ til soya-baserte produkter er produkter basert på havre. Havremelk og havrefløte
er godt egnet i matlagingen, og har ofte en mer
nøytral smak.
Butikker som Ica Maxi og Meny har et godt utvalg av spesialprodukter.
4.1 Reaksjoner på melk
Barn kan ha to ulike reaksjoner på melk. Barnet
kan reagere på melkesukkeret, laktoseintoleranse, eller barnet kan reagere på proteinene i
melk, melkeproteinallergi. Det er viktig å avklare
med foreldrene hva barnet reagerer på i melken.
tose kan tåle små mengder melk eller melkeprodukter, som eks: hvitost. Den enkelte må finne
ut hvor mye melk som tåles. Personer med laktoseintoleranse kan bruke laktose-redusert/fri
lettmelk og andre laktosereduserte
produkter.
Personer med melkeproteinallergi må ha et helt
melkefritt kosthold. De med intoleranse for lak-
Melk kan betegnes som:
Créme fraiche, fløte, fløteis, kasein, kaseinat, kjernemelkpulver, laktalbumin, margarin, melk,
melkeprotein, melkepulver, melketørrstoff, myse, mysepulver, ost, ostepulver, rømme, skummetmelkpulver, smør, tørrmelk, yoghurt, yoghurtpulver, vassle, valle og whey.
Foto: Tine
Strøkavring, raffinert fett og animalsk fett/olje kan inneholde melk.
Står en av de overnevne betegnelsene i innholdsdeklarasjonen inneholder
matvaren melk og må unngås.
75
Melkeproteinallergi
Matvarer som må unngås
Matvarer som tålesAnbefalte Spesialprodukter
Drikkemelk, søt og sur
Vann
Juice
Soya-, ris-, havredrikk
Velg typer med kalsium
Kakao
Bruk ”spesialmelk” med sjokoladesmak
Yoghurt
Fruktpure
Soyayoghurt
Ost
Kjøtt- og fiskepålegg, syltetøy,
leverpostei (noen typer)
Soyaost, både fast og smørbar (Tartex)
Is, vaniljekrem
Sorbet is, vannis/saftis
Is og vaniljekrem basert på soya (Tofuline)
Margarin og smør
Oljer
Melkefri margarin
Fløte
Soya- og havrefløte (Oatly cuisine)
Grøt
Semulegryns-, havre- eller risgrøt av rismelk
Havregrynsgrøt med vann
*Brød, rundstykker, boller havremelk. Bruk gjerne litt fløte-erstatning i.
Knekkebrød, flatbrød
Vanligvis er disse produktene bakt uten melk, men vær obs på at margarin inneholder melk.
76
*Supper, sauser og halvferdige produkter
Eks: Toro: Kjøttdeigsaus, Grønnsakssuppe, Risotto-gryte, Pizzafyll
Toro: Kok og kjøl – serien
En rekke spesialprodukter finnes.
*Kjøttprodukter som pølser, karbonader, kjøttkaker Gilde go` mager- serien
Toma- produkter
Sjokolade og alle produkter med sjokolade
*Ferdige kaker og kjeks
Mørk sjokolade
Melkefri sjokolade
Eks: Bokstavkjeks, Mariekjeks, Digestive, Kornmo
En rekke spesialprodukter finnes.
Kaker, muffins, pannekaker
Kaker uten melk og vanlig margarin/smør.
Eks: gulrotkake (uten krem)
Bruk spesialmelk, juice eller vann
som deigvæske. Bruk melkefri-margarin
Ferdig pannekakerøre uten melk.
Toro har noen bakemixer som er melkefrie.
Eks: sjokoladekake.
*Les ingredienslisten nøye! Det kan godt være at noen produkter er melkefrie, men her må en undersøke
nøye hver gang produktet skal brukes.
Melkefri risgrøt
4 porsjoner
150 g risgryn
1 ts salt
4 dl vann
4 dl rismelk
3 dl vann
2 dl havrefløte
1 ss melkefri margarin
2 ss sukker
Kok opp vannet, tilsett salt og risgryn. Kok grynene til alt vannet
er kokt inn. Bland vann og rismelk. Spe med denne blandingen.
Kok grøten til risgrynene er myke og grøten tykk. Ha i havrefløte,
margarin og sukker. Rør godt og smak på grøten før servering.
Melkefrie pannekaker
2 egg
2,5 dl hvetemel
3 dl havremelk
¼ ts salt
1 ss sukker
1 ss olje
Olje til steking
Bland mel, sukker, salt, olje og havremelk. La det svelle i ca 10 minutter. Visp eggene lett sammen og tilsett disse til mel-melk blandingen.
Stek pannekakene i stekepanne.
77
Laktoseintoleranse
Ved laktoseintoleranse er det viktig med god dialog med foreldrene, dersom barnet kan bruke
noen meieriprodukter letter dette barnehagens arbeid. Samtidig sikrer en da barnet god tilgang
på kalsium og andre viktige næringsstoffer fra melk.
78
Matvarer som må unngås
Matvarer som tålesAnbefalte Spesialprodukter
Drikkemelk, søt Vann, juice
Noen tåler:
Laktosefri melk
Syrnet melk
Biola, småflaskene er laktoseredusert
Kakao
Noen tåler:
Laktosefri melk
Litago lettere sjokolademelk
er laktoseredusert
Bruk ''spesialmelk'' med sjokoladesmak
Yoghurt
Fruktpure
Soya yoghurt
Noen tåler:
Yoghurt,
litago yoghurt er laktoseredusert
Ost Kjøttpålegg og syltetøy
NB! Brunost og prim har et høyt laktoseinnhold og bør unngås.
Noen tåler:
Lagrede hvite oster,
som Norvegia og Jarlsberg
Tubeoster.
Foto: Tine
Laktoseintoleranse er en reaksjon på melkesukkeret. Årsaken er at en mangler et enzym som
bryter ned melkesukkeret i tarmen. Mange med laktoseintoleranse tåler å bruke meieriprodukter med lavt laktoseinnhold. Margarin, gulost og syrnede meieriprodukter inneholder lite
laktose. Mange med laktoseintoleranse kan bruke disse matvarene i små mengder. Noen tåler
meieriproduktene bedre om de er kokt, andre reagerer kraftigere dersom melken er blandet
med hvete, som i en hvit saus og semulegrynsgrøt. Noen barn med laktoseintoleranse må ha et
helt laktosefritt kosthold, da må samme diett som ved melkeproteinallergi brukes.
Soya-, ris-, havredrikk. Velg typer med kalsium
Soya ost, både fast og smørbar (Tartex)
Laktoseintoleranse
Matvarer som må unngås
Matvarer som tålesAnbefalte Spesialprodukter
Is, vaniljesaus
Sorbet is, vannis/saftis
Soya-is og vaniljesaus basert på soya
(Tofuline)
Grøt
Havregrøt kokt på vann Risgrøt av rismelk.
Semulegrynsrøt av havremelk
Noen tåler: Risgrøt kokt av laktosefri melk
Bruk gjerne litt fløteerstatning i grøten
Margarin og smør
Oljer Melkefri margarin
Noen tåler:
vanlig margarin
Fløte
Noen tåler: Laktosefri fløte
Menkomel (fløteerstatning)
*Supper, sauser og halvferdige produkter
Eks: Toro: Kjøttdeigsaus, grønnsakssuppe, Risotto gryte, Pizzafyll
*Kjøttprodukter som pølser, karbonader, kjøttkaker Gilde go` mager- serien
Toma - produkter
Sjokolade og alle produkter med sjokolade
Mørk sjokolade
*Ferdige kaker og kjeks
Eks: Bokstavkjeks, Mariekjeks,
Digestive, Kornmo
Kaker, muffins, pannekaker
Kaker med lite melk. Kaker laget med laktosefri melk. Soyafløte, havrefløte (Oatly cuisine)
Toro: Kok- og kjøl serien.
En rekke spesialprodukter finnes
Melkefri sjokolade
Bruk spesialmelk, juice eller
vann som deigvæske
Ferdig pannekakerøre uten melk
Toro har noen bakemixer som er melkefrie
*Les ingredienslisten nøye! Det kan godt være at noen produkter er melkefrie, andre produkter inneholder
en liten mengde melk og kan tåles av noen barn. Her må man avklare med foreldrene hvilke produkter barnet tåler.
79
4.2 Reaksjoner på hvete
Glutenintoleranse (cøliaki):
Gluten er et protein som finnes i alle våre vanligste kornslag: hvete, rug, bygg og spelt. Cøliaki
er en sykdom i tynntarmen, der det forekommer
en skadelig lokal immunreaksjon mot glutenproteinet. Hvis personer med cøliaki spiser mat
med gluten, blir tynntarmen skadet. Fordøyelse
og opptak av næringsstoffer blir redusert. Selv
små mengder kan føre til overfølsomhetsreaksjoner. Glutenfri kost defineres vanligvis som
en kost uten hvete, rug, bygg, havre og spelt.
Det er mulig å ha allergi eller intoleranse mot
hvetemel eller andre kornslag uten at diagnosen
er cøliaki. Det antas at i underkant av en prosent
av befolkningen har cøliaki. Personer med cøliaki og allergi mot hvete må ha et glutenfritt kosthold. Har barnet hveteallergi må barnehagen
avklare med foreldrene hva barnet kan spise.
Noen svært få kan kun bruke produkter som er
naturlig frie for gluten.
Gluten kan betegnes som:
Bygg, cous-cous, dinkelhvete, durumhvete, fullkornsmel, griljermel, gryn, grynmel, grahamsmel,
havre, havrekli, havrekorn, havremel, helkorn, hvete, hvetekim, hveteprotein, hvetesirup, kamut,
kavring, kim, kli, korn, kruskablanding, malt, maltekstrakt, maltsirup, musli, nudler, pasta,
puffet havre, puffet hvete, rug, rugmel, rugmalt, semulegryn, spelt, strøkavring, strømel,
tritikale og ølgjær.
Krydder, buljong og hydroliserte vegetabilske proteiner kan også inneholde gluten.
Hvetestivelse er et karbohydrat og kan brukes av personer med cøliaki og av
de fleste med hveteallergi.
80
Glutenfritt
Matvarer som må unngås
Matvarer som tålesAnbefalte Spesialprodukter
Brød og bakevarer
Glutenfritt brød og bakevarer
Glutenfrie knekkebrød
Glutenfrie pølsebrød, hamburgerbrød
og boller selges i utvalgte konditorier
og store dagligvarebutikker,
eks. Ica maxi og Meny
Kornblandinger
Puffet ris
Spesialhavre, spesial corn flakes og
glutenfrie müsliblandinger
Semulegrynsgrøt, havregrøt
Risgrøt, polenta og sagogryn
Havregrøt av spesial havre
Pasta, nudler
Ris
Glutenfri pasta
Leverpostei
Glutenfri leverpostei, ofte er
lett-variantene glutenfrie
Pålegg som ost, rent kjøttpålegg, makrell i
tomat, syltetøy, frukt og grønnsaker
*Supper, sauser og halvferdige produkter
Eks: Toro: Kjøttdeigsaus, Bretagne
kyllingsaus, Grønnsakssuppe, Indisk Gryte, Pizzafyll
*Kjøttprodukter som pølser, karbonader, kjøttkaker Gilde og Toma har et stort utvalg i
glutenfrie kjøttprodukter
Panerte kjøtt- og fiskeprodukter
Rene kjøtt- og fiskeprodukter
Pizza
Sjokolade med fyll
*Sjokolade uten fyll eks Melkesjokolade,
Stratos og Non stop
Ferdige kaker og kjeks
Toro har flere bakemikser som er glutenfrie, eks: sjokoladekake og muffins
Is med: sjokolade, jordbær, krokan og pistasj
Is i kjeks
Vaniljeis
Spesialprodukter uten gluten
Toro: Kok og kjøl - serien
Bruk glutenfritt mel til panering
Lag bunn av glutenfritt mel eller kjøp
ferdig glutenfri bunn
Glutenfrie kjeks og kaker
*Les ingredienslisten nøye! Det kan godt være at noen produkter er glutenfrie, men her må dere
undersøke nøye hver gang produktet skal brukes. Produsenten kan endre innholdet i produktet.
81
Glutenfritt grovbrød
2 stk
1,2 l vann
1 dl olje
1 egg
1 pk gjær
½ dl pofiber
2 poser grovt glutenfritt mel
1 ts sukker
1 ts salt
Varm vannet til ca 37 grader, ha i sukker, salt, olje, egg og gjær.
Rør til gjæren er oppløst. Ha i pofiber og mel. Elt godt.
Deigen er løs og klissete. Bruk en slikkepott dyppet i kaldt vann
til å fordele deigen med. Hell deigen i to brødformer.
Heves i 20 minutter. Stekes ved 200 grader i 30 -40 minutter.
Glutenfrie boller
12 stk
4 dl melk
50 g flytende margarin
½ pk gjær
1 ts bakepulver
2 ss pofiber
300 g glutenfritt mel
1 dl sukker
½ ts kardemomme.
Varm melken til 37 grader, ha i margarin, sukker og gjær.
Rør til gjæren er oppløst. Tilsett pofiber og mel. Elt godt.
Ha deigen i muffinsbrett som er godt smurt med fett.
Bruk to skjeer som er smurt inn med olje eller dyppet i kaldt
vann til å sette bollene i muffinsbrettet. Hev bollene i ca 20
minutter. Stekes ved 200 grader i 10 -12 minutter.
82
Glutenfri pizzabunn
3 dl vann
3 ss olje
1 pk gjær
1 ts salt
7 dl Toro glutenfri fin kakemiks
Varm opp vannet til 37 grader, rør inn gjær,
salt og mel. Forheves ca 30 min.
Ta deigen på stekeplaten, bruke en slikkepott dyppet i vann til å dra den utover.
Ta fyll og ost på pizzaen.
Stekes ved 200 grader i 20 minutter.
83
4.3 Reaksjoner på egg
Å reagere på egg er vanligere i barneårene enn hos voksne. De fleste vokser eggallergien av seg innen
skolealder. Noen få barn med eggallergi er hypersensitive og får livstruende plager av mikroskopiske
mengder egg. Disse barna må det tas spesielle hensyn til. Noen med eggallergi reagerer også på kylling.
Egg kan finnes i matvarer som:
Kaker, kjeks, dressinger, pannekaker, vafler, majones, majonessalater,
enkelte typer pasta, panerte retter og gratenger. Strøkavring kan inneholde loff med egg. Bakverk kan være penslet med egg.
Egg kan betegnes som:
Eggepulver, eggehvite, eggeplomme, krutonger, lysozym (E1105),
marengs, ovabulmin, strøkavring, strøssel, majones.
Det er enkelt å unngå egg i maten, en utfordring i matlagingen er bakverk. Egg kan erstattes med erstatningspulver eller med å tilsette ekstra bakepulver/natron og maismel til bakverket.
84
Eggallergi
Matvarer som må unngås
Matvarer som tålesAnbefalte Spesialprodukter
Egg
Eggeerstatning (no egg)
Majones og masjonessalater
Eggefri majones
Dressinger
Dressinger uten majones (egg).
*Is, 2 liters is, vanilje
Fromager, desserter, vaniljesaus
Fruktkompotter
Desserter laget med eggeerstatning
Fruktsalater
Kesam med vanilje og vaniljeyoghurt
Gele
Piano vaniljekrem/saus
Kaker og bakverk
Kaker bakt uten egg
*Kjeks
Typer uten egg. Eks: Kornmo, Mariekjeks, Mummi, Tom og Jerry og Ritz
Gratenger
Grateng uten egg
Fersk pasta, eggnudler og enkelte type tørr pasta, eks: tagliatelle
Pasta uten egg, vanlig
spaghetti og makaroni
Bakt med eggeerstatning eller med maismel
*Les ingredienslisten nøye! Det kan godt være at noen produkter er uten egg, men her må dere undersøke nøye
hver gang produktet skal brukes. Produsenten kan endre innholdet i produktet.
85
Vafler uten egg
8 plater
5 dl melk
3,5 dl hvetemel
2 bakepulver
1 dl sukker
4 ss maismel
1 dl flytende margarin
Pisk sammen halvparten av melk, mel og bakepulver til
en klumpfri røre. Når røren er glatt tilsett resten av melken, sukker og margarin. Stek vaflene i vaffeljern.
Pannekaker uten egg
4 dl lettmelk
50 g maismel
110 g hvetemel
¼ ts salt
1 ts bakepulver
2 ss sukker
1 ss olje
Bland mel, salt, bakepulver, sukker med
melk og olje. Rør godt. La røren svelle i
ca 20 minutter.
86
87
88
4.4 Reaksjoner på
fisk og skalldyr
De fleste som reagerer på fisk, reagerer på fisk i
torskefamilien. En del med fiskeallergi tåler fisk
som laks og ørret. Enkelte kan være så sensitive
at de reagerer på damp fra tilberedingen av fisk.
Det er ingen sammenheng mellom å reagere på
fisk og skalldyr. De som er allergiske mot skall-
dyr har ofte en kraftig allergi. Dersom barnehagen har barn som er hypersensitive mot fisk eller skalldyr. Kan det være aktuelt å informere de
andre foreldrene om at fiskepålegg bør unngås i
matpakken.
Mat som inneholder fisk:
Crabsticks, og crabstickssalat, kaviar, leverpostei (i enkelte typer er det brukt ansjos), worchestersaus
og oystersaus/fiskesaus. De to siste sausene blir ofte brukt i asiatisk mat, vær derfor oppmerksom på
slik mat.
89
90
4.5 Reaksjoner på nøtter
Nøtteallergi er en av de vanligste matvareallergier. I motsetning til flere andre matvareallergier
hos barn vokser man sjelden av seg en nøtteallergi. Nøtteallergi (hasselnøtt) kan gi svært kraftige og livstruende reaksjoner. Nøtter, mandler
og peanøtter har ingen allergifremkallende stoffer til felles. Det betyr at den som er allergisk
overfor en type ikke nødvendigvis er allergisk
overfor de andre. Det er viktig å avklare med foreldrene hvilken type nøtter barnet er allergisk
mot.
Vanligvis tåler en person med matvareallergi
produkter som er merket med ”kan inneholde
spor av”, men en person med nøtteallergi skal
ikke bruke produkter merket med ”kan inneholde spor av nøtter”. Har barnehagen barn med
kraftig nøtteallergi. Kan det være aktuelt å informere de andre foreldrene om at enkelte typer
pålegg, eks: nugatti og peanøttsmør bør unngås
i matpakken.
Matvarer som kan inneholde nøtter:
Nougat, sjokolade, marsipan, makronfyll, krokan, kransekakemasse. Som oftest merkes alltid nøtter i
innholdsdeklarasjonen med egne navn.
Matvarer som må unngås
Matvarer som tålesAnbefalte Spesialprodukter
Nøtter
Kaker, kjeks
Kjeks uten nøtter og sjokolade.
Eks: Mariekjeks, Bokstavkjeks, Kornmo
Frokostblandinger, muslityper
Havrefras, cornflakes, all-bran,
4 korn og havregryn
Nøttepålegg (Nugatti, peanøttsmør)
Syltetøy
Alle andre typer pålegg
Marsipan
Sjokolade
Falsk marsipan
Hval –sjokoladefabrikk lager noen typer
sjokolade som ikke er merket ”kan inneholde
spor av nøtter”
91
Informasjon om barnet
Navn på barnet:
Hva reagerer barnet på: (Skriv nøyaktig hva barnet reagerer på, eks melkeprotein, hasselnøtter)
Hvilke matvarer må barnet unngå helt:
Hvilke matvarer tåler barnet:
92
Skriv ned de sammensatte matvarene som dere vet at barnet tåler og liker:
Ande viktige opplysninger:
93
Egne notater:
94
e til!
k
k
Ly
Litteratur og Nyttige tips:
www.shdir.no
www.fiskesprell.no
www.matportalen.no
www.hageselskapet.no
www.mattilsynet.no
www.allergikokken.no
www.matogbarn.no
www.matskolen.no
www.livsmedelverket.se
www.naaf.no (Norges astma og allergiforbund)
www.oslo.kommune.no (søk: barn + kosthold)
www.ncf.no (norsk cøliakiforbund)
www.godfisk.no
www.allergiviten.no
www.frukt.no
www.allergimat.no
www.melk.no
www.helsedirektoratet.no/ernaering
www.kjøtt.no
www.egg.no
Et verktøy for å fremme et sunt
og helsebringende kosthold
Oppvekst- og kulturetaten
Barnehageavdelingen
96