"30 Jahre E.ON Stipendienfonds" (PDF)

Download Report

Transcript "30 Jahre E.ON Stipendienfonds" (PDF)

Wegmarken des
E.ON Stipendienfonds
MILEPÆLER FOR
E.ON stipendienfondS
»30
ip
en
d ie
nf
on
ds
r e« E . O N S t ip e n d
h
a
J
ien
fo
»30
nd
s
St
1984
O
N
2014
ÅR
« E.
1984
Inhalt
Inhalt
(6) Forord av lederen
for Rådet
10
30 Jahre Kontinuität und Wandel (12)
Wirtschaft
EUROPÄISCHER WIRTSCHAFTSRAUM
16
27
40
50
61
78
Die Botschafter zum Weg in die Zukunft (80)
ENERGIE
zukünftiger förderschwerpunkt
IMPRESSUM
politikk
Stabilitet og endring i Europa
(54) Politisk handling i integrasjons­prosessen
(57) Europeisk energipolitikk
(58) Endringer i Sentral- og Øst-Europa
(60) Handlingskapasitet i EUs utenrikspolitikk
Blick der Partner (62)
Ergiebige Wissenschaftsnetzwerke (67)
Mehrsprachigkeit als Mehrwert (71)
Lebendige Alumninetzwerke (74)
Stiftungsleistung in Zahlen (76)
30 JAhre Zukunft
Rett
Europarett i det
tysk-norske forholdet
(44) Implikasjoner av grunnavtalen
(46) Nasjonal- og europarett
(47) Europarett i krisetider
(48) Konstitusjonelt grunnlag
Politisches Handeln im Inte­grationsprozess (54)
Europäische Energiepolitik (57)
Transition in Zentral- und Osteuropa (58)
Handlungskapazität der EU-Außenpolitik (60)
Netzwerke
NACHHALTige Verbindungen knüpfen
Historie
erindringskulturer
(29) Fortidens nærvær
(32) Historikernes ansvar
(33) Tranformasjon av den europeiske hukommelsen
(36) Vitne til en revolusjon
Implikationen des Grundvertrags (44)
National- und Europarecht (46)
Europarecht in Krisenzeiten (47)
Verfassungsrechtliche Grundlagen (48)
Politik
Stabilität und Wandel in Europa
Økonomi
europeisk økonomisk samarbeidsområde
(20) I nordområdene
(22) Demografisk endring
(26) Finanskrisen
Gegenwart der Vergangenheit (29)
Verantwortung der Historiker (32)
Transformation europäischer Erinnerungen (33)
Zeitzeuge einer Revolution (36)
Recht
Europarecht im deutschnorwe­gischen Verhältnis
milepæler
(12) 30 år med kontinuitet
og endring
Im »Hohen Norden« (20)
Demografischer Wandel (22)
Die Finanzkrise (26)
Geschichte
Erinnerungskulturen
5
innhold
Vorwort der
Beiratsvorsitzenden (6)
Wegmarken
∙ innhold ///
nettverk
Langvarige bærekraftige forbindelser
(62) Partnerenes perspektiv
(67) Vellykkede forskningsnettverk på alle nivåer
(71) Flerspråklighet som merverdi
(74) Levende alumninettverk
(76) Stiftelsens ytelser i tall
30 ÅR FREMTID
(80) Ambassadørene om veien fremover
83
energi
FEMTIDIG FORSKNINGSPRIORITERING
impressum
6
///
STIFTER
∙ STIFTER
STIFTER
Liebe Freunde
des E.ON Stipendienfonds
Klaus
Liesen
gemeinnützige Stiftung im Stift­er­­­verband für die Deutsche Wissenschaft,
bedeuten 30 Jahre privatwirtschaftlich
finanzierte Wissenschaftsförderung mit
internationaler Ausrichtung.
JØrgen
Kildahl
7
konsequent stiftelse
30 Jahre E.ON Stipendienfonds, unsere
Das ist eine beachtliche Zeitspanne. Das Jubiläum gibt
Anlass zu einem Rückblick, aber auch zu einem Blick nach
vorn. Mit diesem Bericht möchten wir darlegen, was in
den drei Dekaden erreicht wurde und was wir uns für die
kommende Zeit vorstellen. Ein wichtiges Charakteristikum
des Stipendienfonds ist seit seiner Gründung im Jahre 1983
die enge politische Einbindung in die Außen- und Bildungs­
politik Norwegens und Deutschlands. Gegründet wurde der
Stipendienfonds im Nachgang zu den ersten deutschnorwegischen Gaslieferverträgen, die 1977 abgeschlossen
wurden. Damals stand der Zugriff auf die neuentdeckten
norwegischen Erdgasreserven unter stärkster Nachfragekonkurrenz zwischen Großbritannien und Kontinental­
europa und zwischen den maßgebenden Erdgasimportländern des Kontinents untereinander. Die Verfügung über
Erdgas aus den neuen Reserven galt als entscheidend für
den künftigen Einfluss und Handlungsspielraum eines im
westeuropäischen Markt tätigen deutschen Gasimport- und
Verteilungsunternehmens wie der damaligen Ruhrgas AG. »»
∙ STIFTER ///
Kjære
venner av E.ON
Stipendienfonds
Tretti år med E.ON Stipendienfonds, vår
allmennyttige stiftelse innenfor Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft,
betyr tretti år med støtte fra det private
næringslivet til fremme av vitenskap med
internasjonal orientering.
Det er lenge. Jubileet gir anledning for tilbakeblikk, men
også mulighet til å se fremover. Med denne rapporten ønsker
vi å legge frem det vi har oppnådd i løpet av tre tiår, og det vi
forestiller oss vil skje i tiden fremover. Siden E.ON Stipendienfonds ble opprettet i 1983, har det vært knyttet tett til den
norske og tyske utenriks- og utdanningspolitikken. E.ON Stipendienfonds ble etablert i etterkant av de første tysk-norske
gassleveranseavtalene, som ble inngått i 1977. Den gang var
det stor konkurranse mellom Storbritannia og KontinentalEuropa og mellom de toneangivende naturgassimportlandene på kontinentet om tilgang til de nyoppdagede norske
naturgassreservene. For et tysk gassimport- og distribusjonsforetak på det vesteuropeiske markedet, som det daværende
Ruhrgas AG, ble det å kunne disponere over naturgass fra de
nye reservene avgjørende for å få fremtidig innflytelse og
handlingsrom. »»
Konsequente gründung
In dieser Lage war es das Ziel des Unternehmens, im
politisch-wissenschaftlich-kulturellen Bereich ein Zeichen zu setzen. Wir wollten ein norwegisch-deutsches
Netzwerk von Persönlichkeiten entwickeln, die uns mit
Sympathie begegneten und in uns einen Partner sahen,
der auch den norwegischen Interessen diente. Angesichts
der Pläne der norwegischen Regierung, die Internationalisierung der norwegischen Wissenschaft zu forcieren
und hierbei insbesondere an die traditionellen Bindungen zu Deutschland anzuknüpfen, die durch den Zweiten
Weltkrieg unterbrochen worden waren, beschlossen wir,
eine wissenschaftsfördernde Stiftung zu gründen, die
sich langfristig dem akademischen Austausch zwischen
Norwegen und Deutschland widmen sollte. Unsere Idee
wurde rasch von wichtigen norwegischen Institutionen
und Persönlichkeiten unterstützt. 1984 begann mit dem
Stipendienprogramm für Wirtschaftswissenschaften ein
neues Kapitel der deutsch-norwegischen Wissenschaftsbeziehungen. Es folgten die Stipendienprogramme in
Geschichtswissenschaften (1985) und Rechtswissenschaften (1995). Das geschichtswissenschaftliche Programm
wurde 2003 durch Politikwissenschaften abgelöst. Heute
sind wir der Überzeugung, dass wir unsere Ziele in einem
erfreulichen Ausmaß erreicht haben. Der Begriff »RuhrgasStipendiat«, der zunächst auch nach der Integration der
Ruhrgas in den E.ON-Konzern 2003 fortlebte, erlangte mit
der Zeit einen hohen Prestigewert. Das Renommee unserer Stipendienprogramme beruhte auch auf der Zusammenarbeit mit dem Stifterverband und dem Norwegischen
Forschungsrat. Bis heute nehmen unsere Programme eine
Sonderstellung innerhalb der privatwirtschaftlich finanzierten wissenschafts- und kulturfördernden Aktivitäten in
Norwegen ein. Inzwischen gibt es ca. 1.300 norwegische
und deutsche Alumni, die sich gern als ehemalige Stipendiaten der (E.ON) Ruhrgas-Programme zu erkennen geben,
viele darunter heute in verantwortungsvollen Positionen
in Staat, Wissenschaft, Wirtschaft und Politik des Königreichs Norwegen und der Bundesrepublik Deutschland. »»
I denne situasjonen satte foretaket seg som mål å være
epokegjørende i det politiske, vitenskapelige og kulturelle
feltet. Vi hadde et ønske om å utvikle et norsk-tysk nettverk
av personer som kunne møte oss med sympati, og som kunne
se oss som en partner som også tjente de norske interessene. I lys av den norske regjeringens interesse for å styrke
internasjonaliseringen av den norske vitenskapen, og i denne
sammenhengen særlig å ta utgangspunkt i de tradisjonelle
forbindelsene til Tyskland, som hadde blitt avbrutt av den
andre verdenskrigen, bestemte vi oss for å opprette en forskningsfremmende stiftelse som på lang sikt skulle vie seg til
utvekslingen mellom Norge og Tyskland. Vår idé fikk raskt
støtte fra viktige norske institusjoner og personer. I 1984
startet stipendprogrammet for økonomi og med dette et nytt
kapittel for de tysk-norske forskningsforbindelsene. Senere
fulgte stipendprogrammene for historievitenskap (1985) og
rettsvitenskap (1995). Historikerprogrammet ble i 2003 avløst
av programmet for statsvitenskap. I dag er vi overbeviste
om at vi i stor grad har nådd våre mål. Begrepet »Ruhrgasstipend«, som i første omgang fikk leve videre også etter
integrasjonen av Ruhrgas i E.ON-konsernet i 2003, oppnådde
etter hvert prestisje. Renommeet til våre stipendprogrammer beror på samarbeidet med Stifterverband og Norges
Forskningsråd. Frem til i dag har våre programmer stått i
en særstilling innenfor de vitenskaps- og kulturfremmende
aktiviteter som finansieres av privat sektor i Norge. Det fins
i dag rundt 1300 norske og tyske alumni som tidligere har
mottatt stipendier fra (E.ON) Ruhrgas-programmer, blant
dem innehar mange ansvarsfulle posisjoner i staten og
innenfor vitenskap, næringsliv og politikk, både i Norge og
i Tyskland. »»
∙ STIFTER
de
e
∙ Br a
n d e n b u r g er To r
, Be
rli
n
Vorsitzender des Beirats des Ruhrgas Stipendienfonds,
1984 – 1999, Vorsitzender des Vorstands der Ruhrgas AG,
1976 – 1996 • Leder for Rådet til Ruhrgas Stipendienfonds,
1984 – 1999, Styreleder i Ruhrgas AG, 1976 – 1996
Os
1,
01
n2
fe
20
ref
ff
nit
re
Alum
fe
∙
1 , Oslo Alum nit
o
Dr. Dr. h.c. Klaus Liesen
f
re
01
n2
sl
Som følge av endringene i energisektoren og i energipolitikken
har vektlegging og prioriteringer etter hvert blitt forandret.
Dette gjelder også for E.ONs interesser og i en viss grad
også for de aktuelle forbindelsene til Norge. Norge forblir en
viktig partner både for Tyskland og for foretaket. E.ON har
i ti år investert stort i upstream-deltagelser og skaffet seg
en fremtidsrettet posisjon. I dag og i tiden fremover kommer
norske gassleveranser til å være en garanti for forsyningssikkerheten i Tyskland og vil bidra til å mestre den tyske
»Energiewende« med sine grunnleggende endringer i landets
energiforsyning. Derfor gleder vi oss over at E.ON Stipendienfonds i fremtiden kommer til å sette mer behørig fokus på de
aktuelle og fremtidige utfordringene for næringsliv, samfunn
og politikk i begge land i en europeisk kontekst, og at dette
skjer gjennom et sterkere fokus på energi. Også i tiden
fremover ønsker vi å støtte den akademiske utvekslingen
mellom Norge og Tyskland og gi bidrag til forskning som
kan bringe kunnskapen i ingeniør- og samfunnsvitenskapene
videre, samtidig som det har en stimulerende effekt på det
europeiske vitenskapsmiljøet. •
lo
NYE UTFORDRINGER
,O
Vorsitzender des Beirats des E.ON Stipendienfonds,
seit 2013, Mitglied des Vorstands der E.ON SE,
seit Mai 2010 • Leder for Rådet til E.ON Stipendienfonds,
siden 2013, Styremedlem i E.ON SE, siden mai 2010
rg
rT
,
or
lin
ber
11
Jørgen Kildahl
u
nb
it
Durch die inzwischen eingetretenen energiewirtschaftlichen
und energiepolitischen Veränderungen haben sich die Gewichte und Prioritäten verändert. Das gilt aus der Interessenlage der E.ON in gewisser Weise auch für die derzeitigen
Beziehungen zu Norwegen. Norwegen bleibt ein wichtiger
Partner sowohl Deutschlands als auch des Unternehmens.
E.ON hat seit zehn Jahren in Norwegen in großem Umfang in
Upstream-Beteiligungen investiert und sich eine zukunftsfähige Position geschaffen. Heute und künftig werden
norwegische Gaslieferungen die Versorgungssicherheit
Deutschlands gewährleisten und mithelfen, die »Energiewende« zu meistern. Deshalb freuen wir uns, dass der E.ON
Stipendienfonds in verstärkter Ausrichtung auf das Thema
Energie den aktuellen und künftigen Herausforderungen
von Wirtschaft, Gesellschaft und Politik beider Länder in
einem europäischen Kontext Rechnung tragen wird. Auch
künftig wollen wir den akademischen Austausch zwischen
Norwegen und Deutschland unterstützen und Forschungen
anstoßen, deren Erkenntnisse die Ingenieur- wie die Gesellschaftswissenschaften voranbringen und im europäischen
Wissenschaftsraum belebend wirken. •
I dag er vi overbeviste om at vi i stor grad har nådd våre mål.
Begrepet »Ruhrgas-stipend«, som i første omgang fikk leve
videre også etter integrasjonen av Ruhrgas i E.ON konsernet
i 2003, fikk etter hvert prestisje. Renommeet til våre stipendprogrammer beror på samarbeidet med Stifterverband og
Norges Forskningsråd. Fram til i dag har programmene vært
i en særstilling innenfor vitenskaps- og kulturfremmende
aktiviteter i Norge som finansieres av privat sektor. Det fins
i dag rundt 1300 norske og tyske alumni som tidligere har
mottatt stipendier fra (E.ON) Ruhrgas-programmer, blant
dem er mange som i dag innehar ansvarsfulle posisjoner
i stat, vitenskap, næringsliv og politikk både i Norge og i
Tyskland.
mn
Auf Herausforderungen antworten
STIFTER
an
STIFTER
Br
///
Alu
8
∙A
l
um
ni
tr
ef
01
f2
1, O
slo
∙ STIFTER ///
9
10
11
Eine reise
durch 30 Jahre
privateR
Wissenschaftsförderung
EN REISE GJENNOM
30 ÅR MED PRIVAT
FORSKNINGSSTØTTE
2014
1984
Wegmarken
milepæler
12
///
Vorstand
∙ Styret
30 Jahre Kontinuität
und Wandel
Vorstand
Frank Sivertsen
Vorstandsvorsitzender
des E.ON Stipendienfonds •
Styreleder E.ON Stipendienfonds
Frank
Sivertsen
Dr. Heinz-Rudi Spiegel
Der E.ON Stipendienfonds kann auf
30 Jahre erfolgreiche private Wissenschaftsförderung zurückblicken, die
in der deutsch-norwegischen Wissenschaftszusammenarbeit GroSSes
bewegt HAT.
Das verdeutlichen eindrucksvoll die Wegmarken aus
seinen Programmen für Wirtschafts-, Geschichts-, Rechtsund Politikwissenschaften, die wir in diesem Bericht zum
30-jährigen Jubiläum exemplarisch zusammengestellt
haben. Sie dokumentieren die intensive inhaltliche Programmarbeit in den einzelnen Förderlinien und vermitteln
dem Leser darüber hinaus Wissen zu den beiden Ländern.
Wissen, das sich auch die Stipendiatinnen und Stipendiaten aneignen konnten, die in ihren jeweiligen Disziplinen
zu den besten ihres Faches zählen. Rund 1.300 waren es
bisher, die mit den deutsch-norwegischen Stipendien
das jeweils andere Land und dessen Hochschul-, Wissenschafts- und Forschungslandschaft intensiv kennenlernen
konnten. Es sind viele langfristige Beziehungen zwischen
universitären und außeruniversitären Forschungseinrichtungen, aber auch einzelnen Studierenden und Wissen­schaftlern entstanden, die weit über den Kern des
Programms hinausreichen. Maßgeblich daran beteiligt
waren insbesondere die von den Mitgliedern der Auswahlkommissionen des Stipendienfonds organisierten bi- und
internationalen Konferenzen, die hochrangige Wissenschaftler und Praktiker zu aktuellen Themen ihrer Fächer
zusammenbrachten. Die Wegmarken dieses Berichts
bieten Ihnen einen vertieften Einblick in die wichtigsten
Themen dieser Konferenzen, ergänzt durch die Eindrücke
und Beobachtungen zahlreicher Externer. »»
30 ÅR MED
KONTINUITET OG
endring
E.ON STIPENDIENFONDS KAN SE TILBAKE PÅ 30
ÅR MED VELLYKKET PRIVAT FORSKNINGSSTØTTE.
I DISSE ÅRENE HAR MAN FÅTT UTRETTET MYE I
DET TYSK-NORSKE FORSKNINGSSAMARBEIDET.
I anledning 30-årsjubileet har vi i denne rapporten samlet
de viktigste milepælene for programmene innenfor økonomi, historie, jus og statsvitenskap, og disse viser dette på
imponerende måte. Rapporten presenterer det intensive og
omfangsrike programarbeidet i de enkelte programmene, og
i tillegg til det får leseren kunnskap om begge land. Dette
er kunnskap som også stipendiatene tilhørende den faglig
beste gruppen innenfor det fagfeltet har kunnet tilegne seg.
Slik har fram til nå rundt 1300 stipendiater kunnet lære det
andre respektive landet og dets universitets-, vitenskaps- og
forsknings å kjenne på nært hold ved hjelp av de tysk-norske
stipendiene. Det har utviklet seg mange varige bånd mellom
forskningsinstitusjoner på universitetsnivå, og også mellom
enkelte forskere og studenter utenfor universitetene.
Forbindelser som strekker seg mye lengre enn programmets
kjerne, men som har blitt initiert og inspirert av det. Avgjørende var særlig de bi- og internasjonale konferansene som
ble organisert av medlemmene i Stipendfondets programkomiteer som samlet forskere og praktikere for å diskutere
aktuelle temaer innen fagfeltene. Ved å lese av denne
rapporten får du et mer dyptgående innblikk i temaene på
disse konferansene, supplert med inntrykk og iakttagelser
fra en rekke eksterne personer. »»
∙ Styret ///
13
HEINZ-RUDI
SPIEGEL
Mitglied des Vorstands
des E.ON Stipendienfonds •
Styremedlem
E.ON Stipendienfonds
Der E.ON Stipendienfonds wird in Politik und Wissenschaft
beider Länder als Musterbeispiel privater Wissenschaftsförderung angesehen. Dies liegt auch an dem reibungslosen, zugleich flexiblen und aktuelle Entwicklungen
aufnehmenden Zusammenspiel zwischen der Stifterin,
dem Norwegischen Forschungsrat, den beteiligten
Universitäten und dem Stifterverband für die Deutsche
Wissenschaft. Im Rahmen der Deutschlandstrategie der
norwegischen Regierung ist der Stipendienfonds in den
zurückliegenden Jahrzehnten stets als wichtiger Bestandteil in der deutsch-norwegischen Zusammenarbeit in
einem breiten Verständnis wahrgenommen worden.
E.ON Stipendienfonds er vel ansett innen politikk og forsk­
ning i begge land og ses på som et mønstereksempel for
privat forskningsstøtte. Dette også takket være det friksjonsfrie og samtidig fleksible samspillet og hensyntagenet til
aktuelle prosesser fra stifteren, det norske Forskningsrådet,
de deltagende universitetene og Stifterverband für die
Deutsche Wissenschaft. I vid forstand har Stipendfondet i de
foregående tiårene alltid blitt sett på som en viktig bestanddel det tysk-norske samarbeidet.
Akzeptanz und Wertschätzung
AKSEPT OG ANERKJENNELSE
Mit den bisherigen Programmen ist es gelungen, die Beziehungen beider Ländern intensiv zu beleuchten und zu analysieren. Die sich beständig ausweitenden deutsch-norwegischen Handelsbeziehungen rückten zunächst eine Reihe
wirtschaftswissenschaftlich interessanter Fragestellungen
in den Fokus. So ist es verständlich, dass die Wirtschaftswissenschaften seit 1984 Gegenstand des ersten Stipendienprogramms waren. Das 1985 folgende Historikerprogramm
kann als Schlüssel zu einer gemeinsamen deutsch-norwegischen Geschichtsaufarbeitung angesehen werden vor dem
Hintergrund, dass im 20. Jahrhundert sich auch Norwegen
und Deutschland in den Wirren des Zweiten Weltkriegs entzweiten. Es wurde vom Programm für Politikwissenschaften
abgelöst, das seit 2000 die starken politischen Beziehungen
und die binationale Zusammenarbeit zwischen Deutschland
als EU-Mitglied und Norwegen als Mitglied des EWR thematisierte. Da Politik, so sie konkret wird, in Gesetze gegossen
wird, war seit 1996 – ein Jahr nachdem Norwegen in einem
Referendum gegen einen EU-Beitritt gestimmt hatte – das
Programm für Rechtswissenschaften ein weiterer Baustein
in der wissenschaftlichen Kooperation beider Länder. »»
Med de hittil eksisterende programmene har man lyktes
med å belyse og analysere forbindelsene mellom begge
land. Dette har frembragt en rekke økonomivitenskapelig
interessante spørsmål på bakgrunn av de sterke tysk-norske
handelsforbindelsene. På grunnlag av dette samarbeidet
ble derfor det første stipendprogrammet for økonomifaget
etablert i 1984. I 1985 ble dette fulgt opp gjennom historikerprogrammet som man kan se på som selve nøkkelen til å
forstå av en felles tysk-norsk historie. Dette til tross for at
Norge og Tyskland sto på hver sin side under den andre
verdenskrig. Som en logisk konsekvens ble programmet
fulgt opp av programmet for statsvitenskap, som siden år
2000 har hatt fokus på de sterke politiske båndene og det
binasjonale samarbeidet mellom Tyskland som EU-medlem
og Norge som medlem av EØS. Programmet for rettsvitenskap (når politikk blir konkret og forankres i lover) har siden
1996 – ett år etter at Norge stemte i mot EU-medlemskap
i folkeavstemningen – vært et ytterligere fundament for
begge lands vitenskapelige samarbeid. »»
14
///
Vorstand
∙ Styret
Vor dem Hintergrund dieser »Programmgeschichte«, die von
Beginn an hohe Wertschätzung und Akzeptanz in der Politik
wie in der Wissenschaft erfahren hat, wird die Stifterin
E.ON den Stipendienfonds mit neuer Energie in die Zukunft
führen. Es gilt nun, aufbauend auf den Erfahrungen und
Ergebnissen der letzten 30 Jahre, die zukünftigen deutschnorwegischen Wissenschaftsbeziehungen unter einer
neuen thematischen Ausrichtung weiterhin mitzugestalten.
Dem Votum des Deutsch-Norwegischen Beirats vom Herbst
2013 entsprechend, wird sich der Stipendienfonds ab Sommer 2014 auf das Themenfeld der »Energiewissenschaften«
konzentrieren, das in mehreren Workshops bereits intensiv
vorbereitet wurde.
D/N in ZAHLEN
»Programmet og dets historie« har helt siden starten vært
verdsatt og anerkjent av både politikk og vitenskap. Dette
har vært en forutsetning for at stifteren E.ON SE skal kunne
bringe Stipendfondet inn i framtiden med ny energi. Basert
på det stabile grunnlaget skapt gjennom de siste 30 årene,
og på bakgrunn av alt det som er oppnådd på mange
forskningsfelt fram til nå, kommer Stipendfondet nå til å
være med på å utforme de framtidige tysk-norske forskningsforbindelsene ved å fokusere på nye områder. Dette er i tråd
med vedtaket fra det tysk-norske Rådet høsten 2013 nøye
forberedt gjennom flere workshops. Stipendfondet skal fra
og med sommeren 2014 konsentrere seg om »energivitenskap«.
Zukunft Energie
FRAMTIDENS ENERGI
Energie ist eines der zentralen Themen in der globalen
Welt. Einerseits versuchen Staaten eigene Zukunftswege
zu finden, andererseits wissen sie um ihr Eingebundensein in grenzüberschreitende Zusammenhänge und auch
um den Zwang, innovative Lösungen zu finden. So ist es
schlüssig, wenn der E.ON Stipendienfonds das Thema
»Energie« nun in den Fokus nimmt. Dabei werden die
bisherigen Programme für Wirtschaftswissenschaften,
Politikwissenschaften und Rechtswissenschaften unter
dieses Generalthema gestellt und durch die Ingenieurwissenschaften als neuem Wissenschaftsgebiet im E.ON
Stipendienfonds ergänzt. Die bewährten und erfolgreichen Formate – Vergabe von Stipendien und binationale
Konferenzen – betrachten wir weiterhin als erprobte
Kernelemente unseres neuen Programms. Das Thema
der »Energie« ist kein eindimensionales, es ist nur multi-,
trans- oder interdisziplinär zu fassen und zu erfassen. So
fordert der Stipendienfonds in seiner neuen Programmstruktur – vier Fächer unter einem Programmdach – die
viel zitierte Interdisziplinarität nicht nur heraus, er will sie
durch dieses Programmangebot zugleich fördern. Ganz
im Sinne des klassischen Technologiebegriffs gilt es im
Fächergrenzen überschreitenden Diskurs zu beleuchten,
was technisch, wirtschaftlich, politisch und gesellschaftlich möglich und zugleich sinnvoll ist.
Energi er et av de sentrale temaene i den globaliserte
verden. På den ene siden prøver statene å finne egne veier
framover. På den andre siden er de klar over at den situasjonen de er i bare kan løses gjennom grenseoverskridende
samarbeid og behovet for å finne innovative løsninger.
Derfor er det bare en logisk konsekvens at E.ON Stipendienfonds nå retter sitt fokus mot »energi« som tema. Samtidig
blir programmene for økonomi, statsvitenskap og rettsvitenskap supplert med ingeniørvitenskap som nytt forskningsfelt
innenfor E.ON Stipendienfonds og underlagt det overordnede
generelle temaet energi. De gjennomprøvde og vellykkede
formatene – utdeling av stipend og gjennomføring av
konferanser – vil være kjerneelementene også i vårt nye
program. Temaet »energi« er ikke endimensjonalt, og det
oppfordres til multi-, trans- og tverrfaglig samarbeid. Ikke
bare utfordrer Stipendfondet med den nye programstrukturen (fire fagfelt under et felles program tverrfaglighet. De
ønsker samtidig å fremme den med dette programtilbudet.
I ånden til det klassiske teknologibegrepet gjelder det her å
belyse det som teknisk, økonomisk, politisk og samfunnsmessig er mulig og samtidig fornuftig i en diskurs som overskrider faggrensene.
Wir freuen uns darauf, für weitere Jahre die erfolgreiche
deutsch-norwegische Wissenschaftskooperation unter
gewandelten Bedürfnislagen und Herausforderungen mit
»Energie« voranzutreiben und um ein neues Thema
zu erweitern. •
15
Wissenswertes
verdt å vite
Fläche
AREAL
348.570 304.250
Bevölkerung
befolkning
81,8
4,9
-9
+22
ges. in Mio.
tot.. i mill.
% Zuw.
bis 2050
% vekst
etter 2050
(2011)
in km 2
i km 2
(2011)
Geburten
fødsler
1,4
1,9
Studierende
studentER
28,9
47,8
20,1
1,6
(2011)
je Frau
per kvinne
(2010)
%
Alt. grp
%
tot. i
% ausl.
Studenten
% utenl.
studenter
Niederschlag
NEDBØR
594
866
Temperatur
Temperatur
23,7
22,3
-1,9
-7,3
l/m 2
pro Jahr
l/m 2
per år
(Berlin/Oslo)
hoch ø
høy ø
niedrig ø
lav ø
2.882
4.491
Erwerbslose
ARBEIDSLEDIGE
6,0
3,3
8,6
8,7
ø mtl.
brutto €
ø brutto
per måned
(2011)
%
15-64 J
%
15-64 år
%
15-24 J
%
15-24 år
Preisniveau
prisnivå
100
164
Tourismus
Turisme
28,4
4,9
35
100
(2012)
%
Index
%
indeks
(2011)
Mio.
Besucher
mill.
besøkende
%
der Bev.
%
av befolk.
Wohnen
BOFORHOLD
53
84
83
92
28
44
%
Eigentum
%
eiendom
(2011/2008)
%
Internet
%
internett
% Bewegungsmangel
% mosjonsmangel
32
33
Energiemix
energi
21,7
8,1
9,9
68,2
%
Fläche
%
areal
(2012)
%
Erdgas
%
naturgass
%
Erneuerbare
%
fornybar
(Berlin/Oslo)
einkommen
inntekt
(2010)
(2012)
Vi ser frem til å videreføre det fremgangsrike tysk-norske
forskningssamarbeidet i ånden til dets gründere, og dette
skal vi gjøre med vår satsing på energifeltet, idet vi utvider
samarbeidet med et nytt felt. •
∙ D/N I TALL ///
Waldfäche
skog
(2011)
Statistisches Bundesamt, Statistisches Jahrbuch, 2013 •
Federal Statistical Office, Statistisk Sentralbyrå Tyskland, 2013
Medien/Freizeit
Media/Fritid
16
WIRTSCHAFT
∙ ØKONOMI ///
17
Bereits Anfang der SIEBZigerJahre
schloss die damalige Ruhrgas AG den
ersten Liefervertrag für norwegisches
EUROPÄISCHER
WIRTSCHAFTSRAUM
europeisk
økonomisk
samarbeidsområde
WIrtschaft
Økonomi
Im »Hohen Norden« ∙
I nordområdene
Demografischer Wandel ∙
Demografisk endring
Die Finanzkrise ∙
Finanskrisen
Gas ab. Seit 1977 flieSSt es unablässig
Allerede i begynnelsen av 1970-årene
nach Deutschland.
inngikk det daværende Ruhrgas AG den
In der Folge entwickelte sich zwischen Deutschland und
Norwegen eine enge Austauschbeziehung mit Lieferverträgen, deren Laufzeit über das Jahr 2020 hinaus reicht.
Auch andere europäische Länder wie Frankreich, Belgien und die Niederlande haben Handelsabkommen mit
Norwegen. Gern hätten die EU-Mitglieder, allen voran
Deutschland, Norwegen in ihren Reihen begrüßt, doch das
Land entschied sich dagegen. Umso wichtiger war für alle
Beteiligten die Gründung des Europäischen Wirtschaftsraumes (EWR) im Mai 1992, dem die EU sowie Mitglieder
der Europäischen Freihandelsassoziation (EFTA), darunter
auch Norwegen, angehören. Mit freiem Waren-, Personen-,
Dienstleistungs- und Kapitalverkehr, einheitlichen Wettbewerbsregeln und der Übernahme zahlreicher Bestimmungen des Gemeinschaftsrechts durch die beteiligten
EFTA-Staaten wurden die gemeinsamen Handelsbeziehungen auf eine stabile Grundlage gestellt. Insbesondere
für Norwegen und Deutschland, die auf eine jahrhundertelange wirtschaftliche und kulturelle Verbindung seit
der Hanse zurückblicken können, war die Gründung des
EWR ein wichtiger Schritt. »Das Verhältnis beider Länder
wird nicht nur von wirtschaftlichen Beziehungen, sondern
auch von einer engen Geistesverwandtschaft geprägt, die
tiefere Wurzeln hat und sicher noch lange tragen wird«,
bekräftigt Professor Hans-Werner Sinn, Präsident des
CES-ifo-Instituts München, eines der führenden deutschen Wirtschaftsforschungsinstitute mit internationaler
Ausrichtung. Die Gemeinsamkeiten der Vergangenheit und
die erneute Annäherung Deutschlands und Norwegens in
den Siebzigerjahren waren der natürliche Kontext für den
Wunsch, auch den wissenschaftlichen Austausch beider
Länder zu stärken. 1984 legte der heutige E.ON Stipendienfonds, der auch deutsch-norwegische Seminare des
CES-ifo-Instituts finanziell unterstützte, das Programm
Wirtschaftswissenschaften als erstes deutsch-norwegisches Stipendienprogramm auf. •
første LEVERINGSAVTALEN for norsk gass.
Siden 1977 har gassen strømMEt uavbrutt
til Tyskland.
Som en konsekvens har det utviklet seg nære og tette bånd
for utveksling mellom Tyskland og Norge med leveringsavtaler som har en løpetid ut over år 2020. Også andre
europeiske land som Frankrike, Belgia og Nederland har
handelsavtaler med Norge. Gjerne hadde EU-medlemmene,
ikke minst Tyskland, ønsket Norge velkommen i sine rekker.
Dog bestemte Norge seg for å stå utenfor. Desto viktigere
var for alle aktører stiftelsen av Det europeiske økonomiske
samarbeid (EØS) i mai 1992, som EU og medlemmene av
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), blant dem også
Norge, tilhører. Med fri flyt av varer, personer, tjenesteytelser og kapital, enhetlige konkurranseregler og overtagelsen
av tallrike bestemmelser i fellesskapsretten gjennom de
involverte EFTA-statene fikk man et stabilt grunnlag for felles
handelsforbindelser. Spesielt for Norge og Tyskland, som kan
se tilbake på en felles århundrelang økonomisk og kulturell
historie - helt tilbake til Hansatiden, var stiftelsen av EØS et
viktig skritt. »Forholdet mellom de to landene blir ikke bare
preget av de gjensidige økonomiske båndene, men også av et
nært åndsslektskap, som har dype røtter og som sikkert også
i fremtiden kommer til å bære frukter«, bekrefter professor
Hans-Werner Sinn, president av CES-ifo-Instituttet i München,
et av de ledende økonomiske forskningsinstitutter i Tyskland
som er internasjonalt orientert. De historiske likhetene
og den fornyede tilnærmingen mellom Tyskland og Norge
var den naturlige konteksten for ønsket om også å styrke
den vitenskapelige utvekslingen mellom de to landene.
I 1984 la dagens E.ON Stipendienfonds, som også ga
finansiell støtte til CES-ifo-Instituttets tysk-norske
seminarer, grunnlaget for programmet for
økonomi som det første tysk-norske stipendprogrammet. •
∙ ØKONOMI
WIRTSCHAFT
en
af
Co
de
en
d
2014
nt
ai
TU
∙S
ne
rh
DEN
Zahlen und Fakten
Tall og fakta
r
ie
WIRTSCHAFT
TER
///
u
1984
St
18
Programm
Programm
WIrtschaft
Økonomi
PROGRAM
PROGRAM
de
eren
i
ER
ud ENT
t
S
STUD
∙
443
343
1.012
149
t iker
Prak ere
D
N
U
k tik
pr a
g
o
Forscher
k ere
Fors
Doktoranden ∙
doktorander
STIPENDIEN
Stipender
77
* Zum Beispiel Gastredner, Konferenzen, Workshops, Bibliothekshilfen •
* For eksempel gjesteforedrag, konferanser, workshops, biblioteksstøtte
weit ere
andre f örderun
s tø t t
gen *
eord
∙
ninger
*
∙
,H
am
bu
rg
∙
n
co
n
tai
∙ ØKONOMI ///
er
n,
h av
Ha m
19
burg
20
///
WIRTSCHAFT
∙ ØKONOMI
21
Ein Gebiet
Im »Hohen Norden«
Die arktische Region nördlich von
Norwegen und Russland ist ein Gebiet
voller Chancen, aber auch mit erheb-
Im geopolitischökonomisch/ökologischen
Spannungsfeld
i et geopolitiskøkonomisk/økologisk
spenningsfelt
li­­­­chem Konfliktpotenzial.
Während des Kalten Krieges wurde es von den geopolitischen Erwägungen der beiden Supermächte dominiert.
Später begann man, sich auf die vielversprechenden
natürlichen Ressourcen der Region zu konzentrieren. Das
Gebiet umfasst einige der besten Fischfanggebiete der
Welt und enthält neben Bodenschätzen vielversprechende Öl- und Gasfelder. Aber die arktische Region ist auch
anfällig für Umweltschäden und Raubbau. Nach dem Ende
des Kalten Krieges veränderte sich die politische Lage und
mit ihr die nationalen und internationalen Konflikte in der
Region. Während Norwegen als Anrainerstaat direkt in
die Auseinandersetzung um territoriale Ansprüche involviert ist, stehen für Deutschland und die EU Fragen der
Klimapolitik und der internationalen Sicherheit im Fokus.
Die neue Situation sowie die damit verbundenen energieund weltpolitischen Herausforderungen in diesem Gebiet
waren Thema einer Konferenz, die im Mai 2004 in Tromsø
stattfand. »Viele der heute aktuellen Themen wurden
seinerzeit von der Konferenz vorweggenommen«, erinnert
sich Professor Michael Hoel, Wirtschaftswissenschaftler
an der Universität Oslo. Die Beiträge mit wirtschaftlichen,
politischen und ökologischen Schwerpunkten zeigten zum
einen, dass die wirtschaftlichen Auswirkungen eventueller Gas- und Ölförderungen in der Arktis noch besser
erforscht werden mussten, und zum anderen, dass Norwegen aufgrund seiner günstigen wirtschaftlichen Situation
in der Lage war, langfristig wirkende politische
Entscheidungen zu treffen. •
I nordområdene
Den arktiske regionen nord for Norge og
Russland er et område fullt av muligheter, men også med betydelig konfliktpotensial.
Under den kalde krigen ble dette området preget av de to
supermaktenes geopolitiske interesser. Senere begynte man
å konsentrere seg om de meget lovende naturressursene i
regionen. Området omfatter noen av verdens beste fiskeområder og rommer ved siden av mineralforekomster lovende
olje- og gassfelt. Men den arktiske regionen er også sårbar
for miljøskader og rovdrift. Etter den kalde krigen forandret
den politiske situasjonen seg, og med den de nasjonale og
internasjonale konfliktene i regionen. Mens Norge som naboland er direkte involvert i den kontroversielle diskusjonen om
territoriale krav, står klimapolitikk og internasjonal sikkerhet
i fokus for Tyskland og EU. Den nye situasjonen, og de energiog verdenspolitiske utfordringene som er knyttet til dette
området, var temaet for en konferanse som fant sted i
Tromsø i mai 2004. »»
»Den gang foregrep man mange av dagens aktuelle
temaer«, minnes professor Michael Hoel, sosialøkonom ved
Universitetet i Oslo. Bidragene innen økonomi, politikk og
økolog viste på den ene siden at den økonomiske virkningen
av eventuelle gass- og oljeutvinninger i Arktis må kartlegges
nærmere, og på den andre siden at Norge på grunn av sin
gunstige økonomiske situasjon var i stand til å ta politiske
avgjørelser med langsiktig virkning. •
Konferenz 2004 »Energie- und Umweltpolitik mit
Schwerpunkt Ressourcen-Management in der Arktis« ∙
Konferansen i 2004 »Energi- og miljøpolitikk med fokus på
ressursforvaltning i Arktis«
22
///
WIRTSCHAFT
∙ ØKONOMI
ADLER
ALTER
fra til
in Jahren
demografischer
Wandel
WIRTSCHAFT
∙ ØKONOMI ///
23
85
80
»Der demograFische Wandel ist eines der
groSSen Themen des 21. Jahrhunderts, das
75
alle Bereiche der deutschen Wirtschaftspolitik vor groSSe Herausforderungen
70
Konferenz 2009 »Demografischer Wandel und
Wirtschaftspolitik« + Konferenz 2014 »Familienpolitik –
Institutionen, Ergebnisse und Herausforderungen« ∙
Konferansen i 2009 »Demografisk endring og næringspolitikk« + Konferansen i 2014 »Familiepolitikk –
institusjoner, resultater & utfordringer«
stellt«, sagt Marcel Thum, Professor an
der wirtschaftswissenschaftlichen
65
Fakultät der TU Dresden.
demografisk
endring
Direkt betroffen sind das Rentensystem
und das Gesundheitswesen, doch auch die
Arbeitsmärkte und das Finanzwesen müssen sich
auf den zu erwartenden Strukturwandel vorbereiten.
Wie dies am besten gelingen kann, diskutierten 2009
deutsche und norwegische Experten auf der Tagung
»Demografischer Wandel und Wirtschaftspolitik«
im Rektorat der TU Dresden. Dabei konnten die
deutschen Forscher von den langjährigen Erfahrungen profitieren, die Norwegen mit dünn besiedelten
Gebieten und alternden Regionen hat. Auch für die
norwegischen Kollegen ergaben sich interessante
neue Aspekte, z. B. durch die ungewöhnlich hohe
Geschwindigkeit, mit der sich der Schrumpfungs- und
Alterungsprozess in vielen ländlichen Regionen
Ostdeutschlands vollzieht.
»Demografiske endringer er
60
55
et av de store temaene i det
50
21. århundret som stiller den
tyske næringspolitikken overfor
store utfordringer«, sier Marcel
45
Thum, professor ved det sosial40
økonomiske fakultetet ved TU
Dresden.
35
Direkte berørt er pensjonssystemet og
helsevesenet, men også arbeidsmarkedene
og finansvesenet må forberede seg på den
forventede strukturendringen. Hvordan
dette kan lykkes på best mulig måte? Dette
diskuterte tyske og norske eksperter i 2009 på
konferansen »Demografisk endring og
næringspolitikk« i Dresden. »»
Die Familienpolitik ist eines der Felder, in denen die
Politik auf den demografischen Wandel reagiert. Darüber,
wie die Familienpolitik erfolgreich gestaltet werden kann,
gibt es unterschiedliche Ansichten in den einzelnen europäischen Ländern. »Norwegen nimmt hier eine Vorreiterrolle ein, deswegen ist der Austausch mit norwegischen
Kollegen für uns besonders spannend«, erklärt Marcel
Thum. »»
30
25
Die vielfältigen Herangehensweisen
auf ihre Wirksamkeit und Wirtschaftlichkeit
hin zu untersuchen, war Ziel einer zweiten
Ver­anstaltung an der TU Dresden. Sie fand
im April 2014 unter dem Titel »Familienpolitik –
Institutionen, Ergebnisse und Herausforderungen«
statt. Auf der Grundlage theoretischer und empirischer Analysen wurden verschiedene familienpoli­tische Maßnahmen diskutiert. »Der Blick
über den Tellerrand hat uns allen Erkennt­nisse darüber vermittelt, wie
bestimmte Politiken – z. B. zur
Steigerung der Geburtenrate,
zur besseren Vereinbarkeit von
Familie und Beruf oder aber die
Subventionierung der Kinderbetreuung – auf Wirtschaft und
Gesellschaft wirken«, resümiert
Marcel Thum. •
Der kunne de tyske forskerne profitere av de mangeårige
erfaringene som Norge har med tynt befolkede og aldrende
områder. Også for de norske kollegaene kom det frem
interessante og nye aspekter, f.eks. gjennom den uvanlig
høye hastigheten på befolkningsnedgangen og aldringsprosessen som foregår i mange landlige regioner i
Øst-Tyskland.
Familiepolitikken er et eksempel på hvordan politikk reagerer på de demografiske endringene. Det fins
ulike syn i de europeiske landene på hvordan familiepolitikken kan utformes med suksess. »Norge inntar her en
pionerrolle. Derfor er utvekslingen med norske kolle-gaer
spesielt spennende for oss«, uttaler Marcel Thum.
Å undersøke ulike fremgangsmåter med hensyn til effektivitet og rentabilitet var målet for et annet arrangement
ved TU Dresden. Det fant sted i april 2014 under tittelen
»Familiepolitikk – institusjoner, resultater og utfordringer«.
På grunnlag av teoretiske og empiriske analyser ble ulike
familiepolitiske tiltak diskutert. »Evnen til å løfte blikket ga
oss alle sammen kunnskap om hvordan konkret politikk som
– f.eks. økningen av fødselskvoten, en bedre balanse mellom
familie og yrke eller barnetrygden – virker på næringslivet og
samfunnet«, oppsummer Marcel Thum. •
20
15
10
Bevölkerung
Deutschlands 2013 in
Norges befolkning
2013 i
mill.
Mio.
5
0,4
0,3
4
6
8
∙ ØKONOMI
WIRTSCHAFT
∙ ØKONOMI ///
KARL-PHILIP
GÜNTERT
Die Standorte unserer
KE
DR
ES
t
K IR
et
DE
N
Partneruniversitäten
haben auch kulturell
sehr viel zu bieten. PARTNERUNIVERSITETENES
beliggenhet har mye å by på,
også
e
Dr
ll
UE
Ba
n
sd
a&
e n k i r c h e ∙ VÅ R F R
er
r au
Op
F
er
ke
Vig
e
la
nd
ken
ors
d pa r
en N
l an
lo ∙ D
ige
O p e r n h au s O s
∙V
WIRTSCHAFT
rk
///
Pa
24
KULTURELT.
25
26
///
WIRTSCHAFT
∙ ØKONOMI
27
DIE
Finanzkrise
Als sich im März 2012 in Bergen deutsche
und norwegische Wissenschaftler mit
Vertretern aus Politik und Wirtschaft
Erinnerungskulturen
Finanskrisen
trafen, war noch nicht abzusehen, wel-
Da tyske og norske forskere møtte repre-
chen Ausgang die Finanzkrise nehmen
sentanter fra politikk og næringsliv i mars
würde.
2012 i Bergen, kunne man enda ikke forutse
erindringskulturer
hvilket utfall finanskrisen ville få.
Ziel der Konferenz war es, den europäischen Forschungsstand aus interdisziplinärer Sicht darzustellen und die
wirtschaftspolitischen Herausforderungen zu beleuchten.
Als Überschussländer, die im Rest der Welt investieren, stehen Deutschland und Norwegen vor ähnlichen Fragen: Wie
sollen Portfolios veranlagt werden, um diese Überschüsse
zu sichern? Welche Maßnahmen sind notwendig, damit
Banken in Zukunft kriseninduzierenden Aktivitäten widerstehen können? Interessant für die Diskussion war hier
ein Blick in die Geschichte, denn Norwegen erlebte Ende
der 1980er-Jahre einen Zusammenbruch des Immobilienmarktes, der einen Bankrott des Banksystems nach sich
zog. Als Antwort auf die Krise verstaatlichte Norwegen
damals seine Banken. Heute ist das Land federführend in
puncto Sicherheitsmaßnahmen: Es hat bereits neue Regeln
für Banken (Basel III Rahmenwerk) eingeführt, während
Deutschland und die EU hier langsamer vorgehen, damit
marode Banken wieder Kapital aufbauen können. Doch
auch die makropolitische Perspektive Deutschlands ist
für Norwegen wichtig, das natürlich an einer stabilen
Eurozone interessiert ist. Vor diesem Hintergrund wurden
Daten und Erkenntnisse über Investmentstrategien deutscher und norwegischer Banken, Kreditratings, die Politik
der Europäischen Zentralbank und viele andere Themen
ausgetauscht. »Ich habe viele verschiedene Mikroperspektiven kennengelernt, zu denen ich sonst keinen Zugang
gehabt hätte«, sagt Professor Gernot Doppelhofer, der an
der Norges Handelshøyskole Bergen lehrt und forscht und
die Konferenz mitgestaltet hat. •
Konferansens mål var i å presentere status for i den europeiske forskningen ut fra et tverrfaglig syn og belyse de
næringspolitiske utfordringene. Som overskuddsland, som
investerer i resten av verden, står Tyskland og Norge overfor
de samme utfordringene: Hvordan skal man sikre fortsatt
overskudd? Og hvilke tiltak er nødvendige for at bankene i
fremtiden skal kunne stå imot kriseutløsende aktiviteter? Det
var interessant for diskusjonen at det ble kastet et blikk på
historien. Norge opplevde på slutten av 1980-årene et sammenbrudd i eiendomsmarkedet som førte med seg konkurser
og bankkollaps. Som svar på krisen den gang nasjonaliserte
Norge bankene. I dag er landet ledende når det gjelder sikkerhetstiltak: Det har allerede innført nye regler for banker
(Basel III regelverket), mens Tyskland og EU her går saktere
frem slik at skrantende banker kan bygge opp kapital igjen.
Men også Tysklands makropolitiske perspektiv er viktig for
Norge, som naturligvis er interessert i en stabil eurosone.
På bakgrunn av dette ble det utvekslet data og kunnskap
om tyske og norske bankers investeringsstrategier, kredittratingsystemer, politikken til Den europeiske sentralbank
og mange andre temaer. »Jeg har fått innsikt i en rekke
mikroperspektiver, som jeg ellers ikke hadde fått tilgang til«,
sier professor Gernot Doppelhofer som underviser og forsker
ved Norges Handelshøyskole i Bergen og som var med på å
planlegge konferansen. •
Konferenz 2012 »Die Finanzkrise in Europa – der Weg nach vorn« ∙
Konferansen i 2012 »Finanskrisen i Europa – veien fremover«
Geschichte
historie
Gegenwart der Vergangenheit ∙
Fortidens nærvær
Verantwortung der Historiker ∙
Historikernes ansvar
Transforma­t ion europäischer Erinnerungen ∙
Tranformasjon av den europeiske hukommelsen
28
///
GESCHICHTE
∙ HISTORIE
GESCHICHTE
Gegenwart
der Vergangenheit
∙ HISTORIE ///
29
Fortidens nærvær
Dem im Jahre 1985 eingerichteten »Histo-
»Wenn der E.ON Stipendienfonds die Ab-
rikerprogramm« des Stipendienfonds ge-
sicht gehabt hätte, die öffentliche Mei-
»Dersom E.ON Stipendienfonds hadde
lang es, den Kontakt zwischen deutschen
nung in Norwegen zugunsten Deutsch-
hatt til hensikt å påvirke offentligheten
und norwegischen Historikern nicht nur
lands zu beeinflussen, dann hätte er
i Norge til fordel for Tyskland, så kunne
zu »stimulieren«, wie es als Zielsetzung
keinen besseren Weg finden können«,
man ikke ha funnet en bedre strategi.«
bei der Einrichtung des neuen Förder­
fasst Jarle Simensen die Bedeutung des
Slik oppsummerer Jarle Simensen betyd-
programms formuliert worden war, son-
deutsch-norwegischen Historikerpro-
ningen av det tysk-norske historiker-
gramms zusammen.
programmet.
Der ehemalige Professor für Geschichte an der Universität
Trondheim leitete bis 1990 die Auswahlkommission des
Programms Geschichtswissenschaften. Dessen Gründung
1985 – also im Jahr des 40-jährigen Gedenkens an das Ende
des Zweiten Weltkriegs – war ein Wagnis gewesen. Zwar
hatten sich die Beziehungen zwischen beiden Ländern
auf wirtschaftlicher Ebene normalisiert, aber
die Erinnerung an die deutsche Besatzung
war noch bei vielen lebendig. Würde
das Programm vielleicht alte Konflikte
aufbrechen lassen? »Anfangs realisierten
wir deutschen Vertreter gar nicht, wie viele
Vorbehalte es noch gegen uns gab. Dann
sahen wir, wie diese mit der Zeit abnahmen. Ich
denke, dies war ein sehr wichtiger Beitrag des Programms«,
resümierte Christian Meier, Emeritus der Universität
München, im Jahr 2000 seine Erfahrungen. Beide Historiker heben die gegenseitige Befruchtung hervor, die das
Programm ermöglichte. So lenkte es die Aufmerksamkeit
deutscher Historiker auf die neuere Geschichte Norwegens
und das norwegische Interesse auf in Deutschland entwickelte Forschungsansätze. Die vergleichenden Studien
der folgenden Jahre haben den Blick auf die eigene und
die fremde Geschichte verändert. Jarle Simensen formuliert es so: »Ich wurde ein besserer Historiker.« Schon beim
ersten Historikertreffen in Bergen 1986 richtete sich das
gemeinsame Interesse auf das Thema »Vergangenheitsbewältigung«. •
Den tidligere professoren i historie ved universitetet i
Trondheim ledet programkomiteen for historikerprogrammet
fram til 1990. Opprettelsen av programmet i 1985 – det året
40-årsdagen for slutten på andre verdenskrig ble markert
– var et vågestykke. Riktignok hadde forbindelsene mellom
begge land normalisert seg på økonomisk plan, men minnet
om den tyske okkupasjonen var fortsatt levende hos mange.
Ville programmet kanskje føre til at gamle konflikter ville
blusse opp igjen? »I begynnelsen hadde vi som var tyske
representanter vanskelig for å forstå at folk hadde mange
forbehold overfor oss. Men vi la merke til at disse avtok med
tiden. Jeg tror det var en svært viktig del av programmet«,
oppsummerte Christian Meier, emeritus ved universitetet
i München, i år 2000. Begge historikerne fremhever den
gjensidige nytten som programmet ga. Programmet ledet
oppmerksomheten til de tyske historikerne mot nyere norsk
historie og den norske interessen mot forskningsmetoder
utviklet i Tyskland. De sammenlignende studiene forandret
i de påfølgende årene synet på egen historie, men også
på de andres historie. Jarle Simensen formulerte det
slik: »Jeg ble en bedre historiker«. Allerede ved
det første historikermøtet i Bergen i 1986
rettet fellesinteressen seg mot temaet
»mestring av fortiden«. •
dern ihn sogar nachhaltig zu vertiefen.
Angesichts der seit 1945 vorherrschenden Orientierung
der norwegischen Geschichtswissenschaften am angelsächsischen Raum war dies ein wichtiger Markstein der
beiderseitigen akademischen Beziehungen. Thematisch
war das geschichtswissenschaftliche Programm bewusst
breit angelegt. Abgedeckt wurden Politische Geschichte,
Ideengeschichte, Philosophiegeschichte, Kulturgeschichte
und Technikgeschichte. Die Vielfalt des Programms zeigt
sich beispielhaft an folgenden Forschungsthemen von
Stipendiaten: »Der Industrialisierungsprozess und die
Entwicklung industrieller Beziehungen in Deutschland
und Norwegen«, »Musikhistorische Beziehungen zwischen
Deutschland und Norwegen – unter besonderer Berücksichtigung der Volksmusik«, »Intellektuelle in Deutschland
und Norwegen 1880 bis 1940. Politische Ideologien und gesellschaftliche Bedeutung«, »Die Handels-, Gewerbe- und
Verwaltungsarchitektur von Christiania im 19. und 20. Jahrhundert – Einflüsse aus Deutschland«, »Wirtschaftspolitik
und technische Entwicklung in Deutschland zwischen 1933
und 1939«, »Heidegger und der Nazismus – eine ideengeschichtliche Untersuchung«. Zwei Interessenschwerpunkte
traten innerhalb der Forschungskooperation zwischen
Deutschland und Norwegen besonders prominent hervor:
die verschiedenen Erinnerungskulturen und die gemeinsam geteilte Geschichte. Folglich unterstützte das
Historikerprogramm die komparative Geschichtsschreibung im deutsch-norwegischen Kontext, die dann in den
1990er-Jahren zusehends an Aktualität gewann. •
E.ON Tätigkeitsbericht. Bereich: Programm Geschichtswissenschaften. ∙ E.ON aktivitetsrapport. Felt: Program Historievitenskap.
E.ON Stipendienfonds »historikerprogram«, som ble etablert i 1985, lyktes ikke
bare med å »stimulere« kontakten mellom
tyske og norske historikere, slik det var
formulert i målsettingen da støtteprogrammet ble etablert, men man lyktes i
tillegg med å ETABLERE VARIGE BÅND.
Norsk historievitenskap har siden 1945 hovedsakelig vært
orientert mot det anglosaksiske området. Historikerprogrammet ble derfor en viktig milepæl for gjensidig akademisk
kontakt. Programmet fikk helt bevisst en bredt tematisk
utforming. Det dekket politisk historie, idéhistorie, filosofihistorie, kulturhistorie og teknikkhistorie. Programmets
mangfold blir blant annet synliggjort gjennom stipendiatenes forskningstemaer: »Industrialiseringsprosessen og
utviklingen av industrielle forbindelser i Tyskland og Norge«,
»Musikkhistoriske forbindelser mellom Tyskland og Norge
– med spesielt fokus på folkemusikken«, »Intellektuelle i
Tyskland og Norge 1880 til 1940. Politiske ideologier og samfunnsmessig betydning«, »Christianias handels-, nærings- og
forvaltningsarkitektur i det 19. og 20. århundre – innflytelse
fra Tyskland«, »Næringspolitikk og teknisk utvikling i Tyskland mellom 1933 og 1939«, »Heidegger og nazismen – en
idéhistorisk undersøkelse«. To interesseområder ble spesielt lagt merke til innenfor forskningssamarbeidet mellom
Tyskland og Norge: de forskjellige erindringskulturene og den
felles historien som landene deler. Følgelig støttet historikerprogrammet den komparative historieskrivingen i tysk-norsk
kontekst som på 1990-tallet raskt ble mer og mer aktuell. •
GESCHICHTE
A
∙ HISTORIE ///
31
rb
ei
te
rb
ew
eg
un
g
No
rw
en
St
STUDudi
eren
EN
TE d e
R
∙
eg
,u
m
19
07
∙A
rb
eid
∙
ker
i
t
ere
Prakk tik
D
a
U N pr
og
46
erb
e ve
gel
sen
kere
Forscher
Fors
Nor
ge , r
Zahlen
und Fakten
Tall
og fakta
u n dt
19 0 7
99
57
∙
den
oran
er
t
Dok or and
t
k
o
d
KNU
is t r
äg e
r;
Be
wu
nd
er
DE
UT
SC
57
sun , n obelpre
er
HL
AN
259
gen * ∙
f örderun inger *
ere
it
we
dn
stø t teor
andre
t Ham
DS
∙ KN
STIPENDIEN
StipendER
o
M ∙ W i l ly B r
an
dt
in
rm
ne
r,
nd
S
la
E
CH
sk
N
RU
t
y Br a ndt in
Wil l
N
OR
W
EG
I
2000
re
1985
un
d
IF O R
be
PROGRAM
if o
risv
in
geschichte
HIstorie
rs
n
ku
U t H a m s u n; n o b e l p
Programm
Ty
30
* Zum Beispiel Gastredner, Konferenzen, Workshops, Bibliothekshilfen •
* For eksempel gjesteforedrag, konferanser, workshops, biblioteksstøtte
32
///
GESCHICHTE
∙ HISTORIE
GESCHICHTE
Bald nach dem Historikertreffen 1986 in
Bergen brach der sogenannte Historiker-
Historikernes
ansvar
Kort TID etter historikermøtet i Bergen
1986 brøt den såkalte historikerstriden
ut i Tyskland.
Også etter at historikerprogrammet ble av-
Transforma­tion
europäischer
Erinnerungen
sluttet i 2000 støttet E.ON Stipendienfonds
forskning på den tysk-norske historien.
Det ble blant annet arrangert fagkonferanser, som seminaret om europeiske erindringer som følge av den andre
Auch nach Auslaufen des Historiker-
verdenskrigen, som ble holdt i juni 2011 ved Freie Universität
Berlin. Resultatene ble oppsummert av Arnd Bauerkämper
i boka »Das umstrittene Gedächtnis (Den omdiskuterte
hukommelsen)« (utgitt 2012). I tillegg det fikk konferansen
om utviklingen av den norske erindringskulturen etter 1945
støtte. Denne fant sted i mars 2013 ved Senter for studier av
Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) i Oslo, under
ledelse av Arnd Bauerkämper og Odd-Bjørn Fure. Resultatene
ble presentert i den nylig utgitte boka »Norwegian Memory
Culture after 1945«. Begge møtene viste at det frem til i
dag ikke fins noen enhetlig erindringskultur i Europa. Prof.
Bauernkämper sier om dette: »Historiske erindringer blir
konstruert, de er fortsatt i overveiende grad nasjonalt preget
og – ved at de er selektive – ikke nødvendigvis identiske med
fortiden. For å kunne kartlegge de forskjellige erindringskulturene kreves det sammenlignende undersøkelser.« »»
programms im Jahre 2000 unterstützte
der E.ON Stipendienfonds Forschungen
zur deutsch-norwegischen Geschichte.
Dazu gehörten Fachkonferenzen wie die Tagung zu europäischen Erinnerungen an den Zweiten Weltkrieg im Juni
2011 an der Freien Universität Berlin, deren Ergebnisse Arnd
Bauerkämper in seinem Buch »Das umstrittene Gedächtnis« (erschienen 2012) zusammengefasst hat. Zu erwähnen
ist auch die Konferenz zur Entwicklung der norwegischen
Erinnerungskultur nach 1945, die im März 2013 am Holocaust-Center Oslo unter der Leitung von Arnd Bauerkämper
und Odd-Bjørn Fure stattfand und deren Ergebnisse in dem
soeben erschienenen Band »Norwegian Memory Culture
after 1945« präsentiert werden. Beide Tagungen zeigten,
dass es in Europa bis heute keine einheitliche Erinnerungskultur gibt. Professor Bauerkämper hierzu: »Historische Erinnerungen werden konstruiert, sind immer noch
überwiegend national geprägt und – da selektiv – nicht
notwendigerweise identisch mit der Vergangenheit. Um
die verschiedenen Erinnerungskulturen zu erfassen, sind
vergleichende Untersuchungen notwendig.« »»
Ch
f.
s
ri
n
t ia
Mei
e r ∙ P R O F. C h r i s t i a
nM
eie
r
F.
J
G
ÜR
EN
KO C K A
PR
O
1940
o
Dette var en offentlig debatt som fant sted i årene 1986
og 1987. Spørsmålet som ble diskutert var hvilken rolle
minnet om jødedrapene skulle spille for Forbundsrepublikkens historisk-politiske selvforståelse. Diskusjonen mellom
de tyske historikere om hvordan man skulle forhold seg til
landets historie var en inspirasjon for de norske kollegaene.
For diskusjonen var et dramatisk eksempel på at historievitenskapen kunne innta en opplysende, samfunnsmessig og
kanskje til og med »terapeutisk« funksjon ved å håndtere av
vanskelige episoder fra fortiden. Norske historikere kunne
med lignende engasjement ta opp egne, delvis tabulagte
traumer fra okkupasjonstiden i 1940-årene og fra etterkrigstiden: Selvbildet viste en nasjon som ytte motstand; skjebnen
til norske jøder eller omgang med »krigsbarna« (barn av norske kvinner og tyske soldater). »Den norske historikerstriden«,
som kom kort tid etter, tok for seg sammenhengen mellom
historieskriving og nasjonal identitet i Norge og markerte
starten på en ny fase med tanke på hvordan fortiden kan og
bør tolkes. •
Pr
Bei dieser öffentlich geführten Debatte in den Jahren
1986 und 1987 ging es um die geschichtskulturelle Grundsatzfrage, welche Rolle die Erinnerung an den nationalsozialistischen Judenmord für das historisch-politische
Selbstverständnis der Bundesrepublik spielen sollte. Die
Auseinandersetzung deutscher Historiker über den Umgang mit der jüngsten Geschichte Deutschlands inspirierte
die norwegischen Kollegen. Denn sie zeigte an einem
dramatischen Beispiel, dass die Geschichtswissenschaften
im Umgang mit schwierigen Episoden der Vergangenheit
eine aufklärerische, gesellschaftlich vielleicht sogar
»therapeutische« Funktion haben können. Norwegische
Historiker konnten mit ähnlichem Impetus die eigenen,
teilweise tabuisierten Traumata aus der Besatzungszeit
der 1940er-Jahre und der Nachkriegszeit angehen: das
Selbstbild einer Nation im Widerstand, das Schicksal
norwegischer Juden oder der Umgang mit »Kriegskindern«
(Kindern norwegischer Frauen und deutscher Soldaten).
Der wenig später aufkommende »norwegische Historikerstreit«, der nach dem Zusammenhang von Geschichtsschreibung und nationaler Identität in Norwegen fragte,
markierte den Beginn einer neuen Phase im Prozess der
Vergangenheitsdeutung. •
33
Tranformasjon
av den europeiske
hukommelsen
Verantwortung
der Historiker
streit in Deutschland aus.
∙ HISTORIE ///
A∙
J Ü R G E N KO C K
o f.
m
Pr
bau
Ende der Besatzung am 11. Mai 1945
nach der bedingungslosen Kapitulation
der Wehrmacht ∙ Slutt på okkupasjonen
den 11. mai 1945 etter at Wehrmacht
hadde overgitt seg betingelsesløs
1986
O hl
1945
»Prof. Jürgen Kocka zum deutschen
»Sonderweg« und Prof. Christian Meier,
Mitglied der Auswahlkommission,
Moderator im Historikerstreit« ∙
»Prof. Jürgen Kocka om den tyske
»Sonderweg« og Prof. Christian Meier,
medlem av utvelgeskommisjonen,
moderator i historikerstriden«
© Isolde
Besetzung Norwegens durch
die deutsche Wehrmacht ∙
Norge ble okkupert av den
tyske Wehrmacht
34
///
GESCHICHTE
∙ HISTORIE
Das übergeordnete Erkenntnisinteresse von Bauerkämper
und Fure richtete sich auf die Frage, ob in Norwegen und
anderen europäischen Ländern nach 1945 eine Neuausrichtung der Erinnerungskultur stattgefunden habe, und
zwar von einer strikt patriotischen Erinnerung hin zu einer
eher universalistischen Erzählung. Eine solche lässt sich
generell nicht konstatieren, wie beide Historiker feststellten. Vielmehr müssen die Drehungen und Wendungen in
den europäischen Gedächtniskulturen als ein Prozess des
oft asymmetrischen Austausches verschiedener Akteure
verstanden werden, die jeweils eigene deutungspolitische
Interessen vertraten: auf der einen Seite zivilgesellschaftliche Gruppen und Interessenverbände, auf der anderen
Seite die Träger der offiziellen Erinnerungskultur (vor
allem Regierungen). Allerdings löste sich die Dichotomie
zwischen Widerstand und Kollaboration in den 1980erJahren in vielen Ländern zugunsten einer pluralistischeren
und auch selbstkritischeren Gedächtniskultur auf. Das
Leiden hilfloser Opfer gewann an Bedeutung und ließ das
nationale Martyrium in den Hintergrund treten. »»
Fall der Berliner Mauer ∙
Berlin-Murens fall
GESCHICHTE
Den overordnede erkjennelsesinteressen til Bauerkämper
og Fure rettet seg mot spørsmålet om det har funnet sted
en nyorientering av erindringskulturen i Norge og andre
europeiske land etter 1945, og da fra en strengt patriotisk
erindring til en mer universell fortelling. Begge historikerne
slo fast at en slik nyorientering ikke lar seg konstatere generelt. Dreiningene i den europeiske minnekulturen må heller
forstås som en prosess av en ofte asymmetrisk utveksling
av forskjellige aktører: på den ene siden grupper fra sivilsamfunnet og interesseorganisasjoner, og på den andre
siden representanter for den offisielle erindringskulturen
(først og fremst regjeringer). I 1980-årene løste imidlertid
denne dikotomien seg opp i mange land mellom motstand
og kollaborasjon til fordel for en pluralistisk og selvkritisk
minnekultur. Lidelsen til hjelpeløse ofre ble viktigere, og det
nasjonale martyriet mindre viktig. »»
DeutschNorwegische
Erinnerungskultur
tysk-norsk
ERINDRINGSKULTUR
Die Politik hat diese Entwicklung in vielen Ländern
aufgegriffen, was sich nicht nur in gemeinsamen bi- oder
multinationalen Gedenkfeiern ausdrückt. Es gab auch
verschiedene Versuche, gemeinsame Geschichtsbücher zu
entwerfen. Ziel war es, konsensuale Sichtweisen – auch
und gerade zu nationalpolitisch kontrovers interpretierten
Ereignissen – zu konstruieren, von denen man sich eine
befriedende Wirkung erhofft. Auch hierin zeigt sich, dass
»historische« Deutungen oft »politisch« determiniert sind.
Vor diesem Hintergrund war die Ablösung des geschichtswissenschaftlichen Programms durch das Programm für
Politikwissenschaften 2003 ein konsequenter Schritt. Mit
den zehn deutsch-norwegischen Historikertreffen, die
zwischen 1986 und 2000 stattfanden, hatte der Stipendienfonds einen großen Beitrag zur Aufarbeitung und
Reflexion der gemeinsamen Geschichte geleistet. Angesichts der zunehmenden Integration der Europäischen
Union – insbesondere nach Einführung der gemeinsamen
Währung und den Überlegungen zu einer europäischen
Verfassung – verlagerte er sein Interesse auf aktuelle
politische Fragestellungen. Dass die Zukunft aber nur
gemeinsam gestaltet werden kann, wenn man sich der
unterschiedlichen Perspektiven auf die Vergangenheit
bewusst ist, zeigten nicht zuletzt die beiden Konferenzen
zu europäischen Erinnerungskulturen. •
∙ HISTORIE ///
35
Politikken i mange land har blitt påvirket av denne utviklingen, noe som ikke bare kommer til uttrykk i felles binasjonale eller multinasjonale minnehøytider. Det det har også vært
flere forsøk på å lage utkast til felles historiebøker. Målsettingen var å konstruere felles perspektiver – og spesielt tolke
hendelser som var kontroversielle på nasjonalt og politisk
nivå – som man forventet skulle ha en frigjørende virkning.
Også her blir det tydelig at »historiske« fortolkninger ofte
er »politisk« forhåndsbestemte. Med dette som bakteppe
var det nesten en logisk konsekvens at historikerprogrammet ble avløst av programmet for statsvitenskap. Med de
ti tysk-norske historikermøtene mellom 1986 og 2000 ga
Stipendfondet et viktig bidrag en av felles historie og refleksjon. I lys utvidelsen av Den europeiske union – særlig etter
innføringen av fellesvalutaen og tankene rundt en felles
europeisk forfatning – flyttet interessen seg i retning av mer
aktuelle politiske spørsmål. Ikke minst de to konferansene
om europeisk erindringskultur viste at fremtiden kun kan
formes i felleskap dersom man har kunnskap om hvordan
man forholder seg til fortiden i de ulike landene. •
Ablösung des Progamms Geschichte
durch das Programm Politik ∙
Historikerprogrammet ble avløst av
programmet for statsvitenskap
1999 Norwegen verabschiedet
Deutschlandstrategie ∙
1999 Norge vedtar
Tyskland-strategien
2002
1989
Einführung des Euro ∙
Innføring av euro
2003
36
///
ZEITZEUGE
∙ TIDSViTNE
ZEITZEUGE
»Glücklich,
Eine SchicksalSSTUNDE
En skjebnetime
WER der Menschheit miterlebt.«
»Lykkelig er den som er med på å oppleve
for menneskeheten.«
Zeitzeuge einer
Revolution
»Glücklich, wer«, wie der russische Dich-
Vitne til en
revolusjon
ter Tjutschew einmal sagte, »eine Schick-
En erindring av Jarle Simensen: »Lykkelig
salsstunde der Menschheit miterlebt.«
er den som er med på å oppleve en skjeb-
Eine Erinnerung von Jarle Simensen:
Die norwegischen Historiker, die am Ruhrgas-Programm
teilgenommen haben, hätten just diese Worte Tjutschews
zu ihren eigenen machen können. Die Berliner Mauer,
Ikone des Kalten Krieges, existierte als Herzstück unserer
Erfahrung. Meine eigenen Erinnerungen an sie laufen wie
ein Film in meinem Kopf ab:
November 1985:
Erste Erkundungstour für das Historikerprogramm unter
der umsichtigen Führung von Christian Meier, Ulrich Unger
und Heinz-Rudi Spiegel, im Taxi auf dem Weg zum Hotel –
zuallererst mussten wir die Mauer sehen. Und da stand »»
netime for menneskeheten«, sa en gang
den russiske dikteren Tjutsjev.
De norske historikerne som deltok i Ruhrgas-programmet
kunne ha gjort nettopp disse ordene til sine egne. Berlinmuren, et monument over den kalde krigen, eksisterte som et
svært avgjørende element i vår erfaring. I mitt indre frembringes minnene om den som om det var en film.
November 1985:
November 1985: Første sonderingstur for historikerprogrammet under omsorgsfull ledelse av Christian Meier, Ulrich »»
sie dann, in der düsteren, kalten Novembernacht, riesengroß, ausladend, in Wirklichkeit noch bedrohlicher als
im Fernsehen. Und scheinbar zum ewigen Fortbestehen
bestimmt: Mit den Worten unserer deutschen Kollegen auf
dem ersten Historikerseminar 1986 in Bergen: In absehbarer Zukunft würde die deutsche Nation wohl weiterhin
in zwei Staaten organisiert bleiben.
∙ TIDSViTNE ///
37
Unger og Heinz-Rudi Spiegel. Det første vi måtte se da vi satt
i drosjen på vei til hotellet, var muren. Og der sto den, i den
dystre, kalde novembernatten, evig lang og svært, iøynefallende, i virkeligheten enda mer truende enn på TV. Og tilsynelatende for å eksistere videre i all evighet: Med våre tyske
kollegaers ord fra det første historikermøtet i Bergen i 1986:
I overskuelig fremtid vil nok den tyske nasjonen fortsatt være
organisert i to stater.
Mai 1989:
Mai 1989:
Jährliche Konferenz des Programms für Geschichtswissenschaften, diesmal in Berlin: Ein Spaziergang an der Mauer
bei strahlendem Sonnenschein, das hundert Meter breite,
Furcht einflößende Ödland bis hinüber zu den grauen
Wachposten auf der anderen Seite; ihre Feldstecher auf
uns gerichtet, regungslos. Dann die U-Bahn zum Ostsektor
der Stadt, dicht gedrängte Warteschlangen, Passkontrolleure hinter ihren Glaskasten-Abfertigungsschaltern, die
Atmosphäre beklemmend, die Älteren in unserer Gruppe
abgeschreckt von den Parallelen zum Besatzungsregime
in Norwegen. Aber es regte sich etwas in Polen.
Historikerprogrammets årlige konferanse, denne gang i
Berlin: En spasertur langs muren i strålende solskinn. Den
hundre meter brede, fryktinngytende ødemarken som strekker seg bort og over til de grå vaktpostene på den andre
siden; feltkikkertene er rettet mot oss, uten å bevege på seg.
Så T-banen til byens østlige sektor, lange ventekøer, passkontrollører bak trøstesløse -ekspedisjonsluker, en beklemmende
atmosfære, de eldre i vår gruppe avskrekket av parallellene
til okkupasjonsregimet i Norge. Men noe var i ferd med å
skje i Polen.
Februar 1990:
Februar 1990:
Programmausschusssitzung in Berlin: Die Mauer war
gefallen, zerbröckelt unter der Last ihrer historischen
Schande. Kollegen aus dem Osten berichteten von nicht
vorhersehbaren Entwicklungen und dem verstärkten Aufkommen von Wiedervereinigungsgedanken. Gemeinsam
mit unseren deutschen Kollegen und einem Vertreter des
Bonner Bildungsministeriums besuchten wir das Historische Institut der Humboldt-Universität zu einem Gespräch
mit den Mitarbeitern der Sektion Geschichte; man sagte
uns, es sei die erste Auseinandersetzung dieser Art seit
dem Fall der Mauer. Die Atmosphäre war geladen, die
Teilnehmer vonseiten der Humboldt-Universität in
der Defensive, doch wir ließen während des gesamten
Gesprächs nicht nach. Mein Amtskollege von der Humboldt-Universität – seinerzeit war ich Prorektor der Universität Trondheim – war jung, sympathisch und bedrückt:
»Ich brauche eine Auszeit, um darüber nachzusinnen, wie
ich mein Leben verbracht habe.« Wir gingen zum Checkpoint Charlie und holten uns dort unsere Mauerstücke,
meins liegt zu Hause auf dem Kaminsims. »»
Programkomitémøte i Berlin: Muren var falt, den hadde så å
si smuldret opp under byrden av sin historiske skam. De som
kom hjem fra Øst-Tyskland rapporterte om hendelser man
ikke hadde kunnet forutse og om nye, radikale gjenforeningstanker. Sammen med våre tyske kolleger og en representant
fra utdanningsdepartementet i Bonn besøkte vi det historiske instituttet ved Humboldt-Universitet for å snakke med
medarbeiderne der. De fortalte oss at dette var den første
diskusjonen de hadde hatt av denne typen etter murens fall.
Atmosfæren var spent, deltagerne fra Humboldt-Universitetet var i forsvarsposisjon, men ikke en eneste gang under
samtalen fikk de mulighet til å unnslippe diskusjonen. Min
kollega fra Humboldt-universitetet – den gang var jeg prorektor ved Universitetet i Oslo – var ung, sympatisk og nedtrykt:
»Jeg trenger en time-out til å tenke over hvordan jeg har levd
livet mitt.« Vi gikk til Checkpoint Charlie og hentet biter av
muren. Min ligger fortsatt hjemme på peishyllen. »»
∙ TIDSViTNE
39
Leipzig, Mai 1993:
Leipzig, mai 1993:
Jährliche Konferenz des Programms Geschichtswissenschaften, mit Gottesdienst in der Thomaskirche, dem
Ausgangspunkt der Demonstrationen im September 1989,
und Teilnahme an einer Veranstaltung zur Erinnerung an
die Zerstörung der Paulinerkirche. Sie war 1968 gesprengt
worden, um einem neuen Parteigebäude Platz zu machen.
Die Worte des Redners: »Lass das eine Mahnung sein.«
Die geräumten Kasernengebäude der Roten Armee, die
sich über ein weites Areal erstreckten, die stalinistische
Architektur des Hotels am Bahnhof, immer noch trostlos,
und die Angestellten systematisch unfreundlich. Aber
überall in Leipzig reckten sich Baukräne empor.
Historikerprogrammets årlige konferanse, med gudstjeneste
i Thomaskirken, utgangspunktet for demonstrasjonene i
september 1989, og deltagelse i et arrangement til minne
om ødeleggelsen av Paulinerkirken. Den var blitt sprengt i
1968 for å gjøre plass til en ny partibygning. Talerens ord:
»La dette være et minne.« Den romslige kasernebygningen til
Den røde armé strakk seg over et stort areal. Den stalinistiske arkitekturen til Hotel ved jernbanestasjonen, fortsatt
trøstesløs, og de ansatte systematisk uvennlige. Men overalt
i Leipzig stakk heisekranene opp.
Mai 1995:
Muren tilhørte allerede fortiden. Jeg arbeidet som forsker
ved Senter for østeuropeiske studier i Berlin. Kona mi kom på
besøk. Vi var på sykkelturer, gjennom Brandenburger Tor og
helt til Potsdam. Der pågikk det en akademisk »Wende« for
fullt frem mot åpningsarrangementet for omstrukturering av
historievitenskapen. Strukturen til det østtyske Akademie der
Wissenschaften ble totalt endret, og alle historikere var blitt
avskjediget – de beste riktignok kun midlertidig, men hva
med de andre? Mommsens skarpe kritikk var ubarmhjertig,
og Kockas planer for et omskolerings- og fornyelsesprogram
var allerede ferdige. Og igjen fornemmet vi: Klare ord og
konkret handling.
Die Debatte unter uns Historikern, warum wir nicht
erahnen konnten, was geschehen würde. Wir hatten
etwas gelernt über die Rolle von Persönlichkeit, günstiger
Gelegenheit und politischem Engagement, nicht zuletzt
auch etwas darüber, wie nationale Entwicklungen von den
Variablen der internationalen Geschichte abhängen. Und
dass Mauern tendenziell bröckeln. •
PROF. Jarle Simensen
Ehemaliger Vorsitzender der Auswahlkommission •
Tidligere leder for programkomiteen
BRODERKYSS
Broderkysset mellom
Bresjnev og Honecker finner
sted 7.10.1979 og males
i 1990 av Dmitri
Wladimirowitsch.
Bildet er Berlinmurens
mest kjente maleri.
1990
Siden den gang:
Debatten blant oss historikere – hvorfor vi ikke klarte å forutse hva som ville skje. Vi hadde lært noe om den rollen som
mennesker kan spille, om gunstige situasjoner og om politisk
engasjement, og ikke minst noe om hvordan nasjonal utvikling er avhengig av faktorer i den internasjonale historien.
Og at murer har en tendens til å forsvinne. •
oma
Seit dieser Zeit:
1979
©R
Die Mauer – schon lange Geschichte. Ich war zu Forschungsarbeiten am Zentrum für osteuropäische Studien
in Berlin. Meine Frau kam zu Besuch, wir unternahmen
Radtouren, hin und zurück durchs Brandenburger Tor
und bis hinaus nach Potsdam. Die akademische »Wende«
lief auf Hochtouren; hin zur Eröffnungsveranstaltung für
die Umstrukturierung der Geschichtswissenschaften,
nachdem die Struktur der Ost-Akademie zerschlagen und
alle Historiker ihres Amtes enthoben worden waren – die
besten zwar nur vorläufig, aber was war mit den anderen?
Mommsens scharfe Kritik erbarmungslos, Kockas Pläne
für ein Umschulungs- und Erneuerungsprogramm schon
fertig. Und wieder nahmen wir wahr: klare Worte und
entschiedenes Vorgehen.
Mai 1995:
Bruderkuss
Am 7.10.1979 findet der
legendäre Bruderkuss
zwischen Breschnew und
Honecker statt und wird
1990, gemalt von Dmitri
Wladimirowitsch, zum
berühmtesten Bild der
Berliner Mauer.
v
ZEITZEUGE
gae
///
n Si
38
Jarle
Simensen
40
RECHT
Europarecht
im deutschnorwe­gischen
Verhältnis
Europarett
i det tysk-norske
forholdet
∙ RETT ///
41
Bis 1933 war Norwegen in politischer und
rechtlicher Hinsicht stark an Deutschland orientiert. Noch heute lassen sich
Ähnlichkeiten im rechtswissenschaftlichen Denken und in der Gesetzesstruktur
beider Länder erkennen.
Der Zweite Weltkrieg beendete diese engen Beziehungen
abrupt. Nach dem Fall der Mauer 1989 strukturierte sich
Europa neu. Zwar scheiterte 1994 das norwegische Referendum zum EU-Beitritt, trotzdem wollte das Land mit der
Europäischen Union in Verbindung bleiben.
Frem til 1933 var Norge sterkt orientert
mot Tyskland med hensyn til politiske
og juridiske spørsmål. Også i dag er
det mulig å se likheter i de to landenes
rettsvitenskapelige tenkning og lovstruktur.
Recht
Rett
Implikation des Grundvertrags ∙
Implikasjoner av grunnavtalen
National- und Europarecht ∙
Nasjonal- og europarett
Europarecht in Krisenzeiten ∙
Europarett i krisetider
Verfassungsrechtliche Grundlagen ∙
Konstitusjonelt grunnlag
Der Wandel der geopolitischen Situation rückte Deutschland in eine neue europäische Funktion. Es wurde nun
zum Zentralstaat in Europa und nahm gemeinsam mit
Frankreich eine Primärverantwortung für das Gelingen
der Europäischen Union wahr. Parallel zum Ausbau der
wirtschaftlichen Beziehungen zwischen Norwegen und
Deutschland wuchs auch das norwegische Interesse an
einer Wiederherstellung des ehemals engen Kontakts auf
rechtswissenschaftlichem Gebiet. Als der E.ON Stipendienfonds 1995 das Programm für Rechtswissenschaften
einrichtete, eröffnete er norwegischen Studierenden und
Wissenschaftlern die Möglichkeit, sich intensiv mit dem
EU-Recht zu befassen. Die im zweijährigen Turnus stattfindenden Konferenzen boten deutschen und norwegischen
Wissenschaftlern Gelegenheit, sich über die Entwicklung
des Europarechts, das beide Staaten vertraglich verbindet,
auszutauschen. Viele norwegische Juristen haben auf
diese Art Hilfestellungen in europarechtlichen Fragen
bekommen. »»
Den andre verdenskrigen gjorde raskt slutt på disse nære
båndene. Etter Berlinmurens fall i 1989, restrukturerte Europa seg. Riktignok mislyktes den norske folkeavstemningen
om tilslutning til EU, men landet ville likevel fortsatt holde
kontakt med Den europeiske union.
Med endringen av den geopolitiske situasjonen fikk Tyskland
en ny europeisk rolle. Landet ble nå en sentralstat i Europa
og fikk, sammen med Frankrike, et hovedansvar for at Den
europeiske union skulle bli en suksess. Parallelt med utviklingen av de økonomiske båndene mellom Norge og Tyskland
økte også den økonomiske interessen for gjenopprettelsen
av den tidligere nære kontakten på det rettsvitenskapelige
området. Da E.ON Stipendienfonds i 1995 etablerte programmet for rettsvitenskap, åpnet muligheten seg for at norske
studenter og forskere kunne beskjeftige seg mer aktivt med
EU-rett. Konferansene som har funnet sted annet hvert år,
har gitt tyske og norske forskere anledning til å utveksle
synspunkter på utviklingen av europaretten. Denne binder
avtalemessig begge stater til hverandre. Mange norske
jurister har på denne måten fått hjelp med europarettslige
spørsmål. »»
///
RECHT
Stu
d
STUD ierend
e∙
ENT
ER
42
∙ RETT
Die insgesamt zehn Tagungen spannten sich thematisch
von den jeweils aktuellen Fragen des grundlegenden
Abkommens über den Europäischen Wirtschaftsraum über
dessen spezifische Bedeutung im deutsch-norwegischen
Kontext bis zu dessen Herausforderungen in jüngerer Zeit.
»Wie von unsichtbarer Hand geleitet kam es zur organischen Entfaltung der jeweils aktuellen europarechtlichen
Fragenbereiche im deutsch-norwegischen Verhältnis und
zur intensiven Weitung unseres Horizonts«, bekundet
Professor Peter-Christian Müller-Graff von der Universität
Heidelberg, der die Seminare von deutscher Seite maßgeblich konzipierte und die Tagungsbände herausgab.
»Auf diese Weise konnten wir als norwegische Juristen
stets die jüngsten Entwicklungen und neuesten Anforderungen des Europarechts mit kompetenten deutschen
Kollegen zum Nutzen unseres Landes analysieren«, betont
Professor Erling Selvig, Emeritus der Juristischen Fakultät
der Universität Oslo. •
Justizia Brunnen,
Frankfurt am Main
(Personifikation
der Gerechtigkeit) ∙
Justizia-fontenen,
Frankfurt am Main
(Personifiseringen
av rettferdigheten)
De i alt ti konferansene har spent tematisk fra aktuelle
spørsmål i den opprinnelige avtalen om Det europeiske
økonomiske samarbeidsområdet, via dens spesifikke betydning i tysk-norsk sammenheng til dens utfordringer i senere
tid. »Som ledet av en usynlig hånd førte konferansene til at
man fritt og naturlig gjennomgikk de aktuelle europarettslige områdene det var usikkerhet rundt i det tysk-norske
forholdet, og dette førte til en omfattende utvidelse av vår
horisont«, uttrykte professor Peter-Christian Müller-Graff fra
Universitetet i Heidelberg. Han bidro med verdifulle bidrag
til planleggingen av seminarene fra tysk side og ga ut flere
bøker om konferansene. »På denne måten kunne vi som norske jurister alltid analysere europarettens seneste utvikling
og nyeste krav sammen med kompetente tyske kollegaer
til nytte for landet vårt«, fremhever professor Erling Selvig,
professor emeritus ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. •
RECHT
154
∙ RETT ///
43
∙
tiker
ikere
D Prak
kt
N
a
U pr
og
ere
k
Forscher
Fors
54
295
74
STIPENDIEN
StipendER
13
2014
Programm
Programm
recht
reTt
PROGRAM
PROGRAM
1996
Doktoranden ∙
doktorander
we
an it ere
dre
f
stø örderun
t teor
g
dn en *
ing ∙
er
*
Tall og
fakta
Zahlen
und Fakten
* Zum Beispiel Gastredner, Konferenzen, Workshops, Bibliothekshilfen •
* For eksempel gjesteforedrag, konferanser, workshops, biblioteksstøtte
44
RECHT
BU
E
ND
SVE
R WA
LT U N G S G E R I C H T
L EIP
ZIG
∙ RETT ///
∙D
en
45
t
ke
olEN
ys
rv
mst
fo
SI
KT
ID
EN
ty
sk
e
r
fo
fat
sd o m s to l E N
nin
ning
o
gsd
alt
Konferenz 1996 »Der Europäische Wirtschaftsraum« +
Konferenz 2006 »Regulationsstrategien im Europäischen
Wirtschaftsraum« ∙
Konferansen i 1996 »Det europeiske økonomiske samarbeidsområde« + Konferansen i 2006 »Reguleringsstrategier i det
europeiske økonomiske samarbeidsområde«
Imp r e ssi o n
au
s dem
BUN
D
ESV
ER
FA
SS
U
NG
S
GE
RI
C
HT
∙
IN
N
IMPLIKATIONEN DES
GRUNDVERTRAGS
Die Hälfte der Konferenzen war
dem wirtschaftsrechtlichen Grundver­trag unter jeweils speziellen
Fragen gewidmet:
der marktwirtschaftlichen Ordnung (Oslo 1996), den
Markt­öffnungsregeln (München 1998), der Osterweiterung
(Stavanger 2004), der Regulierung in der Marktwirtschaft
(Mainau 2006) und der Auswirkung im Seerecht (Bergen
2008). Als grundlegend für das wechselseitige Verständnis
der deutsch-norwegischen Verbindungen im europäischen
Binnenmarkt erwies sich die Klärung der vertraglichen
Eckpunkte und deren Auswirkungen auf das nationale
Energierecht, das öffentliche Auftragsrecht und das
Subventionsrecht auf der ersten Tagung »Der Europäische
Wirtschaftsraum.« »»
Implikasjoner av
grunnavtalen
Halvparten av konferansene var viet den
næringsrettslige grunnavtalen med hensyn til aktuelle spørsmål:
den markedsøkonomiske ordningen (Oslo 1996), reglene for
markedsåpning (München 1998), østutvidelsen (Stavanger
2004), regulering av markedsøkonomien (Mainau 2006) og innvirkningen på havretten (Bergen 2008). På det første møtet,
med temaet »Det europeiske økonomiske samarbeidsområde«,
utviklet det seg en grunnleggende, gjensidig forståelse av de
tysk-norske forbindelsene i det indre, europeiske markedet,
noe som også ga avklaring på avtalegrunnlaget og deres innvirkning på den nasjonale energiretten, lovverket for offentlige
oppdrag og subsidieretten. »»
Hierbei ging es insbesondere um das Vertragsziel, dauerhaft einen wechselseitig offenen Wirtschaftsraum ohne
Zugangshindernisse und Wettbewerbsbeschränkungen zu
gewährleisten – zwar mit homogenen Regeln, jedoch ohne
eine supranationale Bindung Norwegens. »Die beiderseitige
Sicht auf das Abkommen vermittelte den deutschen Juristen
die Erfahrung eines höchst anspruchsvollen ›Europarechts
hoch zwei‹ und den norwegischen Teilnehmern die ebenso
anspruchsvolle Anforderung, das sich stetig vermehrende
Recht des europäischen Binnenmarktes im nationalen Recht
passgenau umzusetzen«, erinnert sich Professor MüllerGraff. »Deutlich wurde vor allem die europäische Neuorientierung der norwegischen Rechtsetzung und Rechtsprechung unter Wahrung der Souveränität«, ergänzt Professor
Graver, Dekan der Juristischen Fakultät der Universität Oslo.
Darauf aufbauend fokussierte sich die Konferenz »Regulationsstrategien im Europäischen Wirtschaftsraum« speziell
auf die problemreiche Spannung zwischen Marktöffnung
und Regulierung durch homogene Regeln. Debattiert wurde
hierzu insbesondere das Recht der Finanzmärkte, des
Umweltschutzes, des Verbraucherschutzes, der Antidiskriminierung und des Strafrechts. •
Spesielt avtalens mål om å fremme et gjensidig og åpent
økonomisk område uten begrensninger som hindrer konkurranse og tilgang, var viktig – riktignok med like regler, men
likevel uten Norges overnasjonale binding. »Begge parters
syn på avtalen ble formidlet ved at de tyske juristene delte
sine erfaringer fra en i høyeste grad krevende ›europarett i
annen‹, og ved at de norske deltagerne delte sine erfaringer
fra implementeringsprosessen. Det stadig mer omfattende
lovverket i det europeiske indre marked skulle inn i nasjonal
lovgivning på en mest mulig presis måte«, husker professor
Müller-Graff. »Det som fremfor alt ble synliggjort var den
europeiske nyorienteringen i norsk lovgivning og rettshåndhevelse, samtidig som man ivaretar suvereniteten«, supplerer
professor Graver, dekan ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Med dette som bakgrunn satte konferansen
fokus på »Reguleringsstrategier i Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde« og spesielt på den svært problematiske
spenningen som ligger i å åpne det indre markedet ved hjelp
av felles reguleringer. Spesielt ble finansmarkedets lover og
forskrifter, miljøvern, forbrukervern, antidiskriminering og
strafferett debattert. •
46
///
RECHT
∙ RETT
RECHT
∙ RETT ///
47
Europarett
i krisetider
Ki
el
I den senere tid har europaretten
A
,
US
utfordringer:
R at h
au
s, K
ie
l∙
R
AT
H
National- und
Europarecht
vært utsatt for rystelser og STORE
Dette var foranledningen til at programområdet for rettsvitenskap drøftet finansmarkedskrisen (Goslar 2010) og
den økende kompleksiteten som følge av den differensierte
integrasjonen og krisen i nærings- og valutaunionen (Kleivstua
2012). Konferansen »Europarett i krisetider« drøftet rettslige
svar på trusler mot fri flyt av kapital- og tjenesteytelser som er
betinget av kriser spesielt samt uønsket konkurransevridning i
det felles økonomiske området. »Takket være stipendprogrammet fikk vi det privilegium å etablere en fruktbar og forhåpentligvis vedvarende rettsvitenskapelig utveksling mellom
tyske og norske jurister, noe som er helt uten sidestykke«,
oppsummerer professor Müller-Graff. •
Drei Tagungen thematisierten die Bedeutung der europarechtlichen Bindung im
deutsch-norwegischen Vergleich.
av den europarettslige bindingen i tysknorsk sammenheng og sammenlignet
Tyskland og Norge med hverandre.
EUROPARECHT
IN KrisenZEITEN
In jüngerer Zeit war das Europarecht
besonderen Erschütterungen und
Herausforderungen ausgesetzt:
alb
an
k∙
De
pe
isk
e se
ntr al
bank
Anlass für das Programm Rechtswissenschaft, sich mit
der Finanzmarktkrise (Goslar 2010) und der steigenden
Komplexität infolge differenzierter Integration und der
Krise der Wirtschafts- und Währungsunion (Kleivstua 2012)
auseinanderzusetzen. Auf der Tagung »Europarecht in
Krisenzeiten« wurden insbesondere rechtliche Antworten
auf krisenbedingte Gefährdungen des freien Kapital- und
Dienstleistungsverkehrs sowie des weder durch staatliche
Beihilfen noch durch Absprachen zwischen Unternehmen
verfälschten Wettbewerbs im gemeinsamen Wirtschaftsraum erörtert. »Insgesamt hatten wir das Privileg, dank
des Stipendienprogramms einen unvergleichlich fruchtbaren und hoffentlich nachhaltigen rechtswissenschaftlichen
Austausch zwischen deutschen und norwegischen Juristen
neu zu begründen«, resümiert Professor Müller-Graff. •
E u r o pä i s c h e Z e n t r
ro
De undersøkte den innflytelsen som den nasjonale lovgivningen har på utviklingen av europaretten (Balestrand 2000),
hvordan de respektive nasjonale rettsvitenskapene, lovgivningen, rettshåndhevelsen og forvaltningspraksisen forholder
seg til europaretten (Leipzig 2003) og hvordan de nasjonale
grunnlovene forholder seg til europaretten (Kiel 2014). Her var
to perspektiver fremtredende: Hvordan påvirker de to nasjonale rettsordningene den innholdsmessige utformingen av
den europeiske retten (»Europarett i tysk-norsk sammenheng«) og hvordan formes den nasjonale rettsordningen i
møte med den europeiske (»Holdningen til europaretten
i Tyskland og Norge«)? Gjennom Tysklands og Norges
asymmetriske europarettslige binding kom ulike
problemområder til syne: både når det gjaldt synet på
rettsordningens ulike aktører (rettsdogmatikk, lovgivning, rettspolitikk) og også i konkrete enkeltspørsmål, som f.eks. liberaliseringen av gass- og
elektrisitetsmarkedet og lovreguleringen
av energiutvinning). »Disse møtene
skjerpet interessen vår for den
respektive rettstenkingens særpreg
og felles trekk«, sier professor
Ernst Nordtveit (Universitetet
i Bergen). •
eu
Konferenz 2000 »Europarecht im deutsch-norwegischen
Kontext – Ursprünge und Perspektiven« + Konferenz 2003
»Die Haltung zum Europarecht in Deutschland und Norwegen« ∙
Konferansen i 2000 »Europarett i tysk-norsk sammenheng –
opprinnelse og perspektiver« + Konferansen i 2003 »Holdningen
til europaretten i Tyskland og Norge«
Tre konferanser tematiserte betydningen
n
Sie untersuchten den Einfluss der nationalen Rechte auf
die Entwicklung des Europarechts (Balestrand 2000), die
Haltung der jeweiligen nationalen Rechtswissenschaft,
Rechtsetzung, Rechtsprechung und Verwaltungspraxis
zum Europarecht (Leipzig 2003) und das Verhältnis der nationalen Verfassungen zum Europarecht (Kiel 2014). Dabei
gab es zwei Blickrichtungen: Wie wirken die beiden nationalen Rechtsordnungen auf die inhaltliche Gestaltung des
europäischen Rechts ein (»Europarecht im deutsch-norwegischen Kontext«) und wie gestaltet sich dessen nationale
Rezeption (»Die Haltung zum Europarecht in Deutschland
und Norwegen«)? In der asymmetrischen europarechtlichen Bindung Deutschlands und Norwegens zeigten
sich unterschiedliche Problemschwerpunkte: sowohl in
der Sicht der verschiedenen Akteure der Rechtsordnung
(Rechtsdogmatik, Rechtsprechung, Rechtspolitik) als auch
in konkreten Einzelfragen, wie z. B. in der Liberalisierung
des Gas- und Elektrizitätsmarktes und im Recht der Energiegewinnung. »Diese Tagungen schärften unseren Sinn
für die Eigenheiten und Gemeinsamkeiten des jeweiligen
Rechtsdenkens«, sagt Professor Ernst Nordtveit (Universität Bergen). •
nasjonal- og
europarett
48
E G RU N N LOV
Redewendungen
∙ Faste uttrykk ///
49
R
HE
F IK
O
KN
RG
E
F
S IN
ØRS T
Kurioses Kuriosa
E ID
SV
OL
L—
URS
P RU N
G D E R N O R W EG I S C H E N V
ERF
A
SS U
N
G∙
EID
SV
O
LL
—
Verfassungs­
rechtliche Grundlagen
KONSTITUSJONELT
GRUNNLAG
Die letzte Konferenz des Stipendienpro-
Den siste konferansen for stipend-
gramms Rechtswissenschaften im Jahre
programmet for rettsvitenskap i 2014
2014 »Europe and National Constitutions
»Europe and National Constitutions in a
in a German-Norwegian Context« zielte
German-Norwegian Context« TOK FOR SEG
auf die Einbeziehung Norwegens und
inkluderingen av Norge og Tyskland
Deutschlands in die europäischen Struk-
i de europeiske strukturene og dette
turen auf ganz unterschiedlicher verfas-
på helt forskjellig konstitusjonelt
sungsrechtlicher Basis.
grunnlag.
Ausgangspunkt war die 200. Wiederkehr der Verabschiedung der norwegischen Verfassung (des norwegischen
Grundgesetzes: Grunnloven) am 17. Mai 2014 durch die
Reichsversammlung in Eidsvoll. Kiel als Konferenzort zu
wählen, kam nicht von ungefähr: Der Kieler Friede vom
14. Januar 1814, der die napoleonischen Kriege für Nordeuropa beendete, eröffnete die Gelegenheit, für Norwegen
eine Verfassung zu formulieren, die eine der modernsten
ihrer Zeit war und als einzige in Europa das Zeitalter der
Restauration überstand. Über den historischen Anlass
hinaus beschäftigte sich die Konferenz mit den jeweiligen
Beziehungen eines EU-Mitglieds bzw. eng verbundenen
Nichtmitglieds zur EU. Die Konferenz war in die Feierlichkeiten anlässlich des 200-jährigen Jubiläums der norwegischen Verfassung, die in Kiel am 14. Januar und in Oslo am
17. Mai ihre Höhepunkte fanden, eingebunden. •
Utgangspunktet for dette var at det 17. mai 2014 var 200 år
siden Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll. Å velge Kiel som konferansested var ikke en tilfeldighet:
14. januar 1814 avsluttet Kielfreden Napoleonskrigene i
Nord-Europa. Dette åpnet muligheten for at Norge kunne få
sin en egen forfatning. En forfatning som var en av de mest
moderne i sin tid og den eneste som har overlevd restaurasjonstiden. I tillegg til det historiske aspektet, diskuterte
man også de ulike forbindelsene til EU, med tanke på at det
ene landet er medlem av EU og det andre ikke. Konferansen
var en del av 200. årsmarkeringen for Grunnloven som fant
sted i Kiel 14. januar og som hadde sitt høydepunkt 17. mai
i Oslo. •
Konferenz 2014 »Europäische und nationale Verfassungen
im deutsch-norwegischen Kontext ∙ Konferansen i 2014
»Europeiske og nasjonale grunnlover i tysk-norsk sammenheng«
det er gresk for meg
Das ist mir griechisch (unverständlich)
det er klart som blekk
klar wie Tinte (Kloßbrühe)
forsvinne som dugg for solen
wie Tau vor der Sonne verschwinden (sich in nichts auflösen)
gå fem på
fünf drauf gehen (hereingelegt werden)
ha bein i nesa
Knochen in der Nase haben (die Butter vom Brot nehmen lassen)
Hastverk er lastverk
Eilig ist beschwerlich (gut Ding will Weile haben)
Hell i uhell
Glück im Unglück
hummer og kanari
Hummer und Kanarienvogel (bunte Mischung)
HALS OVER HODE
Hals über Kopf
i huttaheiti
Insel Tahiti (wo sich Fuchs und Hase gute Nacht sagen)
GÅ fra asken til ilden
von der Asche ins Feuer kommen (vom Regen in die Traufe)
sette kjeften i frigir
das Maul auskoppeln (viel reden)
Smør på flesk
Butter auf Speck (doppelt gemoppelt)
smørblid
butterfreundlich (nett; milde sein)
stikke fingeren i jorden
Finger in den Boden stecken (die Kirche im Dorf lassen)
ta noe for god fisk
etwas für guten Fisch nehmen (bare Münze)
toppen av kransekaken
Spitze vom Kranskuchen (das Gelbe vom Ei)
være en klossmajor
Blockmajor sein (tollpatschig)
være ferdig som en sviske
Fertig wie eine backpflaume sein (kaputt/müde)
være firkantet
vierkantig sein (stur)
være flott som faen
schön wie der Teufel sein (besonders hübsch)
være full som en alke
voll wie ein Tordalk (»lattenstramm«)
la humla suse
DIe Hummel sausen lassen (es krachen lassen)
være sen i avtrekket
spät am Abzug sein (auf der Leitung stehen)
VÆRE HELT BAK MÅL
unter einem Stein leben (hinterm Mond)
VÆRE DUM SOM ET BRØD
knusprig wie Knäckebrot sein (dumm)
se ut som et pynta juletre
wie ein geschmückter Weihnachtsbaum aussehen
(besonders auffallend)
være ut av dansen
aus dem Tanz sein (aus dem Rennen)
50
POLITIK
∙ POLITIKK ///
51
Stabilität und
Wandel in Europa
Stabilitet og
endring i Europa
Politik
politikk
Politisches Handeln im Inte­g rationsprozess ∙
Politisk handling i integrasjons­p rosessen
Europäische Energiepolitik ∙
Europeisk energipolitikk
Transition in Zentral- und Osteuropa ∙
Endringer i Sentral- og Øst-Europa
Handlungskapazität der EU-Außenpolitik ∙
Handlingskapasitet i EUs utenrikspolitikk
Das neue Jahrtausend fand Europa in tiefgreifenden Veränderungen begriffen:
Am 1. Januar 2002 wurde der Euro eingeführt. 2004 versuchte die EU qua Verfassungsvertrag für Europa eine
grundlegende Neuordnung ihrer Kompetenzen und Handlungsinstrumente durchzusetzen. Der Bologna-Prozess veränderte gerade die europäische Hochschullandschaft. Das
Stipendienprogramm Politikwissenschaften befasste sich
mit der zunehmenden politischen Integration in Europa.
Es löste 2003 formal das Programm Geschichtswissenschaften ab, ohne aber deshalb die historische Dimension
und historische Themen im norwegisch-deutschen Beziehungsgeflecht aus dem Blick zu lassen. Auf der Tagesordnung standen zentrale politische Fragestellungen, die für
Deutschland und Norwegen gleichermaßen interessant
waren. »Das Ende des Ost-West-Konflikts hatte den Weg
für einen europäischen Integrationsprozess frei gemacht,
in dem die Fragen nach Stabilität und Wandel neu gestellt
werden mussten: Wie gestaltet sich der Demokratisierungsprozess in den ehemals sozialistischen Ländern?
Kann Europa trotz divergierender Ideale und Interessen
der Nationalstaaten zu einer politischen Gemeinschaft
zusammenwachsen? Und welchen Charakter entwickelt
die EU-Außenpolitik im Vergleich zu anderen Akteuren?«,
erläutert der Politikwissenschaftler Ingo Peters, der als
Vertreter der FU Berlin von Anfang an dabei war. Darüber
hinaus legte die Stiftung einen Fokus auf die deutsch-­
norwegischen Beziehungen, denn der Begriff Europa weist
über die EU hinaus. Hauptaspekt war es weiterhin, die
Anbindung Norwegens an Deutschland als Mitglied der
EU zu unterstützen, da Norwegen als Mitglied des Europäischen Wirtschaftsraumes (EWR) von Binnenmarktregelungen der EU ebenso betroffen ist wie Deutschland, sich an
außenpolitischen Aktionen der EU beteiligt und darüber
hinaus als Energielieferant für Deutschland von unschätzbarer Bedeutung ist. Für Norwegen ist Deutschland ein
»Schlüssel« zur Europäischen Union. •
Det nye årtusenet inntraff FØRTE MED SEG
dyptgående endringer EUROPA:
Den 1. januar 2002 ble euroen innført. I 2004 vedtok EU traktaten om en felles forfatning for Europa. Den medførte en
grunnleggende nyordning av egen kompetanse og handlingsverktøy, mens Bologna-prosessen forandret det europeiske
universitetslandskapet. Stipendprogrammet for statsvitenskap fokuserte på den tiltagende politiske integrasjonen
i Europa. Dette programmet avløste formelt programmet
for historievitenskap, men mistet likevel ikke den historiske
dimensjonen og de historiske temaene i det norsk-tyske
kontaktnettet av syne. På agendaen sto sentrale politiske
spørsmål som var interessante for både Tyskland og Norge.
»Slutten på konflikten mellom øst og vest hadde åpnet veien
for en europeisk integrasjonsprosess hvor spørsmålene om
stabilitet og endring måtte stilles på nytt. Hvordan utvikler
demokratiseringsprosessen i de tidligere sosialistiske
landene seg? Kan Europa, til tross for nasjonalstatenes divergerende idealer og interesser, vokse sammen til et politisk
fellesskap? Og hvordan kommer EUs utenrikspolitikk til å
utvikle seg sammenlignet med andre aktører?« spør statsviter Ingo Peters, som har vært med helt fra starten av som
representant for FU Berlin. I tillegg til dette satte stiftelsen
fokus på de tysk-norske forbindelsene, for begrepet Europa
dekker mer enn bare EU. Et hovedaspekt besto dessuten i
å støtte opp under Norges tilknytning til Tyskland som EUmedlem, ettersom Norge, som medlem av Det europeiske
økonomiske samarbeidsområde (EØS), er like berørt av EUs
ordninger for det indre markedet som Tyskland. Norge deltar
i EUs utenrikspolitiske aktiviteter og er dessuten av uvurderlig betydning som energileverandør for Tyskland. For Norge
er Tyskland en »nøkkel« til Den europeiske union. •
52
POLITIK
St udierende
∙
STUDENTER
Programm
Programm
politik
politikk
∙
ker
ti
kere
Prakk ti
D a
UN pr
og
kere
Forscher
Fors
170
PROGRAM
PROGRAM
41
K up p el d e s d eu t s c h en
257
B u n d e s ta
ges ∙ K
U
STIPENDIEN
StipendER
53
Zahlen und
Fakten
Tall OG
fakta
2014
2003
∙ POLITIKK ///
39
7
den ∙
Dok toran
ander
dok tor
wei
t
and ere f ör
re s
d
tø t erung
teor
en
d nin * ∙
ger
*
PPELE
NID
en t
ysk
e fo
r
bun
ds
dag
en
* Zum Beispiel Gastredner, Konferenzen, Workshops, Bibliothekshilfen •
* For eksempel gjesteforedrag, konferanser, workshops, biblioteksstøtte
54
///
POLITIK
∙ POLITIKK
Politisches
Handeln im Inte­
grationsprozess
Das immer engere Zusammenwachsen
der europäischen Völker im Rahmen der
Europäischen Union warf viele Fragen
auf, allen voran die nach dem Wandel
des Staates im Zuge dieses Integrationsprozesses.
Und so war es naheliegend, das Themenfeld im Programm Politikwissenschaften wiederholt aufzugreifen.
»Im Vordergrund stand das Verhältnis von Autonomie und
Interdependenz«, führt Ingo Peters aus. »Funktioniert der
idealtypische autonome Staat eigentlich noch? Welche
Aufgaben und Kompetenzen werden von der neuen, supranationalen Institution EU übernommen?« Fragen, die auch
für Norwegen interessant sind, das als Nichtmitglied zwar
keinen direkten Einfluss auf Entscheidungsprozesse der
EU hat, durch die Übernahme weiter Teile der EU-Gesetzgebung und die Bereitstellung von Finanzmitteln – z. B.
in der europäischen Nachbarschaftspolitik – aber indirekt
stark eingebunden ist und insofern eine spezifische Sicht
auf die Dinge hat.
POLITIK
∙ POLITIKK ///
55
Politisk handling
i integrasjons­
prosessen
Menneskene i Europa bringes stadig nærmere innenfor rammen av Den europeiske
union. Dette REISER mange spørsmål, fremfor alt om HVORDAN STATEN ENDRES som
følge av denne integrasjonsprosessen.
Det har også vært nærliggende å ta opp dette temafeltet
i programmet for statsvitenskap. »I fokus sto forholdet
mellom autonomi og gjensidig avhengighet«, forklarer Ingo
Peters. »Fungerer den idealtypiske autonome staten egentlig
fortsatt? Hvilke oppgaver og kompetanse overtas av den
nye, overnasjonale institusjonen EU?« Dette er spørsmål som
også er av interesse for Norge, selv om landet ikke har noen
direkte innflytelse på EUs avgjørelsesprosesser. Men gjennom overtagelsen av store deler av EU-lovgivningen og ved å
stille finansielle midler til disposisjon i f.eks. den europeiske
naboskapspolitikken er landet indirekte sterkt involvert.
EU
DE
NOR
TRANSFORMASJON AV nasjonalstaten
Transformation des Nationalstaates
Konferenz 2005: Die Konferenz fand in Berlin statt, wenige
Tage nach den gescheiterten Referenden in Frankreich
und den Niederlanden zum Verfassungsvertrag für Europa.
In der näheren Zukunft stand die Bundestagswahl mit
all ihren möglichen Konsequenzen für die Entwicklung
und Erweiterung Europas bevor. Derart tagespolitisch
eingebettet, behandelten die Beiträge Fragen der
demokratischen Kontrolle immer komplexer werdender
Entscheidungsprozesse in der EU sowie postnationaler
Sicherheitspolitik. Die Mehrebenenkoordination deutscher
Regionalpolitik, die sowohl unter nationaler als auch europäischer Kontrolle steht, wurde ebenso analysiert wie die
Regionalisierungstendenzen in Norwegen. »»
Konferansen i 2005: Konferansen fant sted i Berlin like etter
de mislykkede folkeavstemningene i Frankrike og Nederland
om EUs grunnlov. Valget til Forbundsdagen sto for døren
med alle dets mulige konsekvenser for utviklingen i Europa,
og EUs utvidelse var umiddelbart forestående. Med de dagsaktuelle begivenhetene som bakteppe behandlet bidragene
spørsmål rundt det demokratiske aspektet ved avgjørelsesprosesser i EU, som blir stadig mer komplekse, og den
postnasjonale sikkerhetspolitikken. Flernivåkoordineringen
av den tyske regionalpolitikken, som ligger under både nasjonal og europeisk kontroll, ble analysert på samme vis som
regionaliseringstendensene i Norge. Et spesielt fokus ble satt
på Europas sosialpolitikk, nærmere bestemt omformingen av
velferdsstaten. I lys av temaets innenrikspolitiske og generelle europapolitiske sprengkraft ble det i 2011 gjenstand for
ytterligere en konferanse. »»
Ein besonderer Fokus wurde auf die Sozialpolitik Europas
gelegt, genauer gesagt auf die Transformation des Wohlfahrtsstaates. Der innen- und allgemein europapolitischen
Brisanz des Themas Rechnung tragend, wurde es 2011
zum Gegenstand einer weiteren Konferenz. »»
Konferenzen 2005 + 2011: »Die Transformation des
Nationalstaates« + »Der Wandel des Wohlfahrtsstaates« ∙
Konferansene i 2005 + 2011: »Transformasjonen av nasjonalstaten« + »Endringen av velferdsstaten«
///
POLITIK
∙ POLITIKK
POLITIK
e r p å e u r o p e i s k n i vå
56
sj o n
Die europäische Energiepolitik fuSSt auf
e∙
dem engen Netzwerk zwischen Ländern
en
mit Energiereserven und Ländern, die
eb
er
Energie importieren.
is
ch
­­­staates – zwischen Effizienz
in
e- W
or
nsh
u
E .O N - O
D isk
k
au
h o r e - v i n d pa r
en
ar
- Ons
ssio
n
pä
dp
.ON
ro
Konferenz 2011: »Die skandinavischen Länder gelten als
Vorbild für wohlfahrtsstaatliche Reformen, an denen sich
Deutschland mit seinen Reformen der Agenda 2010 bewusst orientiert hat«, sagt Werner Jann. Der Professor für
Politikwissenschaft war mitverantwortlich für die an der
Universität Potsdam veranstaltete Konferenz, die sich mit
den Veränderungen der europäischen Wohlfahrtsstaaten
in den letzten Jahrzehnten und deren Auswirkungen auf
demokratische Verantwortung und Steuerung beschäftigte. Detailliert wurden die Veränderungen in den Bereichen
Arbeitsmarkt, Gesundheit und Migration untersucht.
Ausgangspunkt waren jeweils aktuelle Veränderungen
zwischen Staat, Markt und neuartigen Netzwerken in
Norwegen und Deutschland. Es zeigte sich, dass in allen
drei Sektoren eine steigende Anzahl (neuartiger) Akteure
zunehmend miteinander verflochten sind. Unterschiedliche Koordinations- und Rechenschaftsprinzipien, die
politisch, administrativ, rechtlich oder finanziell motiviert
sein können, werden kombiniert und geraten gelegentlich
miteinander in Konkurrenz oder Konflikt. Beziehungen
zwischen den Akteuren folgen nicht länger einem klaren
Muster, tradierte Regeln und Praktiken der Rechenschaftspflicht verlieren ihre Wirksamkeit. Demokratische Kontrolle und Verantwortlichkeit gestalten sich zunehmend
komplexer – damit umzugehen, ist die Herausforderung an
den Sozialstaat der Zukunft. •
fe
u
und Verantwortung
E
k∙
57
Europäische
Energiepolitik
ku
D is
Wandel des Wohlfahrts-
∙ POLITIKK ///
Endringen av velferdsstaten –
effektivitet og ansvar
Konferansen i 2011: »De skandinaviske landene er forbilder
for velferdsstatlige reformer. Tyskland har med sitt reformprogram Agenda 2010 bevisst orientert seg etter disse«, sier
Werner Jann. Professoren i statsvitenskap var medansvarlig
for konferansen som ble arrangert ved Universitetet i Potsdam og beskjeftiget seg med forandringene i de europeiske
velferdsstatene i løpet av de siste årtiene samt deres innvirkning på demokratisk ansvar og styring. Endringene innenfor
områdene arbeidsmarked, helse og migrasjon ble detaljert
undersøkt. Utgangspunktet var de respektive forandringene mellom stat, marked og nye typer nettverk i Norge og
Tyskland. Det viste seg at det i alle tre sektorer er et økende
antall (nye) aktører som i stadig større grad er knyttet til
hverandre. Ulike koordinerings- og regnskapsprinsipper som
kan være politisk, administrativt, rettslig eller finansielt
motivert, kombineres og kommer av og til i konkurranse
eller konflikt med hverandre. Relasjonene mellom aktørene
følger ikke lenger et klart mønster, og tradisjonelle regler og
gammel praksis med hensyn til regnskapsplikten blir mindre
effektive. Demokratisk kontroll og ansvar blir stadig mer
komplekst, og det er en utfordring for fremtidens sosialstat å
håndtere dette. •
Aus diesen unterschiedlichen Interessenlagen ergibt sich
die politische Herausforderung, eine starke gemeinsame
Energiepolitik zu entwickeln, die im Idealfall zu einer
verlässlichen und langfristigen Partnerschaft zwischen
den jeweiligen Ländern führt. »Auch Deutschland und
Norwegen verbindet in ihrer Eigenschaft als Energiekonsument bzw. -produzent ein komplementäres Interesse in
Bezug auf Fragen der Energieversorgung, wodurch sich
ein breites Spektrum an Fragestellungen auftut, das nicht
nur bilateraler Natur ist. Dieses zu diskutieren, war Anliegen der Konferenz 2007 in Oslo«, führt Ingo Peters aus. Die
europäischen Industriestaaten sind auf die ungebremste
Energiezufuhr angewiesen, um ihre wirtschaftspolitischen
Ziele umsetzen und soziale Kohäsion, politische Stabilität,
aber auch äußere Sicherheit gewährleisten zu können.
Gleichzeitig wächst der Druck in den Schwellenländern,
die ihren Anteil am Weltenergieverbrauch stetig erhöhen.
Wie wird sich die Zukunft der Energiewirtschaft angesichts des steigenden Konsums entwickeln? Und welche
Konzepte können langfristig für Energiesicherheit sorgen?
Dabei gilt es auch, über die Beziehungen Deutschlands
und Norwegens sowie der EU zu anderen Lieferländern
wie Russland, Polen, Großbritannien oder Italien nachzudenken: Können wir beispielsweise die Energieversorgung über die Diversifizierung von Lieferländern und des
Pipelinenetzes oder den Einsatz von Flüssigerdgas (LNG
für engl. Liquefied Natural Gas) sichern? Auch die Frage
nach alternativen Energieressourcen, die in Deutschland
schon intensiv diskutiert wird und nach Fukushima eine
neue Brisanz gewonnen hat, gehört hier hin. Sie wurde im
Zusammenhang mit der Energiepolitik
Norwegens gestreift, das sich als
eines der wenigen europäischen
Länder aus nicht fossilen Ressourcen selbst versorgen kann. •
Konferenz 2007 »Politische Energiewirtschaft in
Europa: deutsche und norwegische Betrachtungen« ∙
Konferansen i 2007 »Den politiske energinæringen
i Europa: Tyske og norske betraktninger«
Europeisk
energipolitikk
Den europeiske energipolitikken bygger
på nære bånd mellom land med energireserver og land som importerer energien.
Disse ulike interessesituasjonene medfører politiske utfordringer i forhold til å utvikle en sterk felles energipolitikk. I idealtilfellet skal denne føre til et pålitelig og langsiktig partnerskap mellom de respektive landene. »Også Tyskland og Norge
bindes sammen i egenskap av å være henholdsvis energiforbruker og energiprodusent. Landene har en komplementær interesse med hensyn til energiforsyningen. Det medfører at det
oppstår en rekke spørsmål som ikke bare er bilaterale. Å få
diskutert disse var et anliggende for Oslo-konferansen i 2007«,
forklarer Ingo Peters. De europeiske industrilandene er avhengige av en stabil energitilførsel for å kunne iverksette sine
næringspolitiske mål og sikre sosial utjevning, politisk stabilitet og ytre sikkerhet. Samtidig øker presset i fremvoksende
markeder som stadig øker sin andel av verdens energiforbruk.
Hvordan kommer fremtidens kraftbransje til å utvikle seg i
lys av det økende forbruket? Og hvilke konsepter kan på lang
sikt sørge for energisikkerhet? I denne sammenhengen er det
også viktig å reflektere over Tysklands, Norges og EUs forhold
til andre leveringsland som Russland, Polen, Storbritannia og
Italia: Kan vi for eksempel sikre energiforsyningen via diversifisering av leveringslandene og rørledningsnettet eller ved
bruk av flytende naturgass (LNG = Liquefied Natural Gas)?
Også spørsmålet om alternative energikilder, som allerede
diskuteres intenst i Tyskland, og som har fått ny sprengkraft
etter Fukushima, hører med her. Dette ble sett i sammenheng
med energipolitikken til Norge, som er ett av få europeiske
land som er selvforsynt med ikke-fossile energikilder. •
58
POLITIK
∙ POLITIKK ///
59
S ta
ic
at l
he s Hi
s to ris che s
m
use
um
M
os
va
kommunistiske statene i Sentral- og
Øst-Europa.
I de fleste landene ble det bare ett år senere arrangert frie
valg, noe som beseglet systemskiftet. Likevel var utviklingen
i de ulike landene etter 1989 ikke noen enhetlig prosess: Så
vel utgangspunktene som forløpene var forskjellige. Allerede
i 2005 hadde programmet for statsvitenskap beskjeftiget
seg med transformasjonen av stater. Dette førte til at man
vedtok å ta opp temaet i sammenheng med grunnleggende
endringer: Hva skjer når det settes spørsmålstegn ved staten
i klassisk oppfatning, ja, sågar ved den rettslige og politiske
strukturen i Europa? Hvor står de enkelte statene i sine
endringsprosesser fra et system til et annet, økonomisk, samfunnsmessig og politisk? Konferansen fant sted i 2009 i Oslo –
20 år etter Berlinmurens fall – og samlet forskere fra Tyskland
og Norge, men også fra de postkommunistiske landene, som
leverte en komparativ statusanalyse. Her var Tysklands »»
osk
var det begynnelsen på slutten for de
isk e museum i
M
Da Berlinmuren falt den 9. november 1989,
is to r
Nur ein Jahr später hatten in den meisten Ländern freie
Wahlen stattgefunden, die den Systemwechsel besiegelten.
Dennoch waren die Entwicklungen nach 1989 kein einheitlicher Prozess: Sowohl die Ausgangspunkte waren unterschiedlich als auch die Verläufe. Bereits 2005 hatte sich das
Programm Politikwissenschaften mit der Transformation
von Staaten beschäftigt. Folgerichtig beschloss man, sich
nun des Themas unter dem Gesichtspunkt der Transition
anzunehmen: Was geschieht, wenn der Staat in seiner klassischen Konzeption, ja sogar Europa in seiner Verfasstheit
infrage gestellt wird und wo stehen die einzelnen Staaten
in ihrem Wandlungsprozess von einem System zum anderen
wirtschaftlich, gesellschaftlich und politisch? Die Konferenz
fand 2009 – 20 Jahre nach dem Mauerfall – in Oslo statt und
brachte Forscher aus Deutschland und Norwegen, aber auch
den postkommunistischen Ländern zusammen, die eine
komparative Bestandsaufnahme lieferten. Dabei war die
zentrale Stellung Deutschlands und seine Neueinbettung in
das »Haus Europa« ein durchlaufendes Unterthema. »Es gibt
zwar kein speziell norwegisches Interesse am Mauerfall in
Deutschland, aber als Nachbar von Russland liegt uns »»
sh
und Osteuropas.
ten
ta
der kommunistischen Staaten Zentral-
ENDERINGER
i Sentral- og ØstEuropa
∙S
Mauer fiel, war das der Anfang vom Ende
au
Als am 9. November 1989 die Berliner
k
Transition
in Zentral- und
Osteuropa
Konferenz 2009 »20 Jahre nach dem Fall der Berliner Mauer« ∙
Konferansen i 2009 »20 år etter Berlinmurens fall«
die politische und wirtschaftliche Stabilität in Europa natürlich sehr am Herzen«, erläutert Professorin Elisabeth Bakke,
die sich an der Universität Oslo mit postkommunistischen
Ländern und Transformation befasst und die Konferenz
mitorganisiert hat. »Nicht umsonst hat Norwegen finanziell
zum Aufbau der jungen Demokratien in Zentral- und Osteuropa beigetragen.« So sind beispielsweise die Exportchancen der norwegischen Industrie von den Industrienormen abhängig, die in der EU aufgelegt werden. Und
wie in anderen Industrieländern der EU steht das Thema
Migration auf der politischen Agenda. Insofern waren die
Ergebnisse der Konferenz auch für die norwegische Seite
interessant. Sie zeigten, dass Erfolgsgeschichten auf dem
Weg hin zu einer konsolidierten marktwirtschaftlichen
Demokratie überwiegen. Das gilt für die friedliche Teilung
der Tschechoslowakei ebenso wie für die Entwicklungen
in Polen und den baltischen Staaten und in Slowenien.
Deutschland wird heute als wehrhafte Demokratie wahrgenommen, deren Verfassung für mehrere Länder Osteuropas
Modell gestanden hat. »Und auch die Annäherung zwischen
›Ossis‹ und ›Wessis‹ schreitet voran«, sagt Elisabeth Bakke.
»Es ist nicht mehr so wichtig, wo die Deutschen herkommen
– auch wenn sie interessanterweise in Ost und West noch
immer für verschiedene Parteien stimmen.« •
sentrale stilling og landets plass i »Det europeiske hus«
et gjennomgående undertema. »Det fins riktignok ikke noen
spesiell norsk interesse i den tyske murens fall, men som Russlands nabo er også den politiske og økonomiske stabiliteten
naturligvis en hjertesak for oss«, forklarer professor Elisabeth
Bakke. Hun beskjeftiger seg med postkommunistiske land og
endring ved Universitetet i Oslo og var med i organiseringen
av konferansen. »Ikke uten grunn bidro Norge finansielt til
oppbyggingen av de unge demokratiene i Sentral- og ØstEuropa«, legger hun til. For eksempel er den norske industriens eksportmuligheter avhengig av industrinormer som blir
vedtatt i EU. Og som i andre industriland i EU står temaet
migrasjon på den politiske agendaen. For så vidt var konferansens resultater også av interesse for den norske siden. De
viste at suksesshistorier er dominerende på veien frem til et
konsolidert, markedsøkonomisk demokrati. Dette gjelder for
Tsjekkoslovakias fredelige deling, likeså for utviklingen i Polen
og de baltiske statene samt i Slovenia. Tyskland oppfattes i
dag som et befestet demokrati; dets grunnlov fungerer som
modell for flere land i Øst-Europa. »Og også tilnærmingen
mellom ›ossis‹ og ›wessis‹ [dvs. -de fra øst-og-de fra vest] går
fremover«, sier Elisabeth Bakke. »Det er ikke lenger så viktig
hvor tyskerne kommer fra – selv om de i øst og vest, interessant nok, fortsatt stemmer på ulike partier.« •
60
///
POLITIK
∙ POLITIKK
Handlungs­kapazität der
EU-AuSSenpolitik
Die Qualifizierung der EU-AuSSenpolitik
in Bezug auf ihre Handlungskapazität
(»actorness«) und Macht ist ein viel
diskutiertes Forschungsthema.
Dabei wird in der Regel davon ausgegangen, dass die EU in
der internationalen Politik ein Akteur sui generis ist, dessen fundierte Analyse einer speziellen Herangehensweise
bedarf. Der Vergleich mit anderen Akteuren der Weltpolitik wird dadurch erschwert. Findet er statt, dann in Bezug
auf Idealtypen des Nationalstaates oder internationaler
Organisationen, die es in Zeiten der Globalisierung so gar
nicht mehr gibt. Die im Frühjahr 2013 an der FU Berlin
durchgeführte Konferenz ging von der Prämisse aus, dass
der spezielle Charakter der EU nicht überbewertet werden
sollte. »Entscheidend ist doch, was die EU tatsächlich
tut – nicht was sie ist«, sagt Ingo Peters und zitiert damit
die englische Politikwissenschaftlerin Karen Smith. In
diesem Sinne setzte die Konferenz auf eine systematische
empirische Untersuchung der Ziele, Strategien und Instrumente der EU-Außenpolitik, wobei sie sich von zwei eng
miteinander verbundenen Forschungsfragen leiten ließ:
Welche Qualität hat die EU-Außenpolitik hinsichtlich ihrer
Handlungskapazität und Macht im Vergleich zu Staaten
und internationalen Organisationen? Und welche Faktoren
beeinflussen die außenpolitischen Leistungen der EU im
Vergleich zu anderen Akteuren? •
61
NACHHALTIGE
VERBINDUNGEN
KNÜPFEN
Langvarige
bærekraftige
forbindelser
Handlingskapasitet i EUs
utenrikspolitikk
EUs utenrikspolitikk med hensyn til dens
handling SKAPASITET (»actorness«) og
makt er et mye diskutert forskningstema.
Her går man som regel ut fra at EU i den internasjonale
politikken er en aktør sui generis dersom analysen krever en
spesiell fremgangsmåte. Det blir derfor vanskelig å sammenligne med andre aktører i verdenspolitikken. Gjør man det,
har sammenligningen gjerne sammenheng med nasjonalstatens idealtyper eller internasjonale organisasjoner som rett
og slett ikke fins lenger i globaliseringens tidsalder. Konferansen, som ble gjennomført ved FU Berlin høsten 2013, tok
utgangspunkt i premisset om at EUs spesielle karakter ikke
bør overvurderes. »Det avgjørende er jo hva EU virkelig gjør
– ikke hva den er«, sier Ingo Peters og siterer dermed den
engelske statsviteren Karen Smith. I henhold til det satset
konferansen på en systematisk, empirisk undersøkelse av
målene, strategiene og instrumentene i EUs utenrikspolitikk.
Konferansen utdypet to forskningsspørsmål som er tett
forbundet med hverandre: Hvilken kvalitet har EUs utenrikspolitikk med hensyn til dens handlingskapasitet og makt
sammenlignet med stater og internasjonale organisasjoner?
Og hvilke faktorer påvirker EUs utenrikspolitiske prestasjoner sammenlignet med andre aktører? •
Netzwerke
nettverk
Ergiebige Wissenschaftsnetzwerke ∙
Vellykkede forskningsnettverk på alle nivåer
Lebendige Alumninetzwerke ∙
Levende alumninettverk
62
///
PARTNER
∙ PARTNERE
PARTNER
BLICK DER PARTNER – partnerenes
NORWEGEN
perspektiv – Norge
Die Fachkreise im Bereich der Gesellschafts- Fagmiljøer innen samfunnsvitenskap
und Geisteswissenschaften können auf
og humaniora kan se tilbake på 30 år
30 Jahre erfolgreiche deutsch-norwegische med vellykket tysk-norsk samarbeid
Zusammenarbeit durch die Programme
gjennom E.ON (Ruhrgas)-programmene.
von E.ON (Ruhrgas) zurückblicken.
Eine zentrale Aufgabe des Norwegischen Forschungsrates
ist es, zur Internationalisierung der norwegischen Forschung beizutragen. Dabei sind die deutsch-norwegischen
Programme im Forschungsrat über lange Zeit ein wichtiges Glied dieses Engagements gewesen. Mit ihren Instrumenten, Mobilitätsstipendien und Forschungskonferenzen
ist es durch die Programme gelungen, eine Reihe von
nachhaltigen deutsch-norwegischen Fachnetzwerken in
den Fachbereichen Wirtschaftswissenschaften, Geschichte, Rechts- und Politikwissenschaft aufzubauen. Das Engagement hat zu einer bedeutenden deutsch-norwegischen
Beteiligung an internationalen Forschungsprojekten und
zur institutionellen Zusammenarbeit zwischen den dem
Programm angeschlossenen norwegischen und deutschen
Universitäten beigetragen.
Die Wirkungen des Engagements werden zweifellos
langfristig sichtbar sein, sowohl in Bezug auf die deutschnorwegische Forschungszusammenarbeit als auch für die
Zusammenarbeit zwischen Norwegen und Deutschland
in anderen wichtigen Bereichen der Gesellschaft. Der
Forschungsrat dankt für die gute und enge bilaterale
Zusammenarbeit über drei Jahrzehnte und wünscht dem
E.ON Stipendienfonds im Stifterverband für die Deutsche
Wissenschaft viel Erfolg mit dem neuen interdisziplinären
Mobilitätsprogramm im Bereich Energie, und wir freuen
uns darauf, mit fachlicher Kompetenz dazu beitragen zu
können. •
Arvid Hallén
Generaldirektor Norwegischer Forschungsrat •
Administrerende direktør Norges Forskningsråd
En sentral oppgave for Forskningsrådet er å bidra til
internasjonalisering av norsk forskning, og de tysk-norske
programmene i Forskningsrådet har over lang tid vært et
viktig ledd i denne satsingen. Programmene har med sine
virkemidler, mobilitetsstipend og forskerkonferanser bygget
opp en rekke bærekraftige tysk-norske faglige nettverk innen
fagområdene økonomi, historie, retts- og statsvitenskap.
Satsningen har bidratt til betydelig tysk-norsk deltakelse i
internasjonale forskerprosjekter og til institusjonelt samarbeid
mellom norske og tyske universiteter som har vært tilknyttet
programmet.
Virkningene av satsningen vil utvilsomt ha effekt i lang tid
fremover, både når det gjelder tysk-norsk forskersamarbeid
og samarbeid mellom Norge og Tyskland på andre viktige
samfunnsområder. Forskningsrådet takker for godt og nært
bilateralt samarbeid i tre tiår og ønsker E.ON Stipendienfonds i Stifterverband lykke til med nytt tverrfaglig mobilitetsprogram innen energi, og vi ser frem til å kunne bidra
med faglig kompetanse. •
∙ PARTNERE ///
63
ANDREAS
Schlüter
BLICK DER PARTNER –
DEUTSCHLAND
Der E.ON Stipendienfonds ist seit 30 Jahren ein Beispiel für erfolgreiche private
Wissenschaftsförderung.
Die langfristig orientierte und konzentrierte Förderphilosophie der Stifterin E.ON – vormals E.ON Ruhrgas AG – hat
dazu beigetragen, dass heute die Wissenschaftsbeziehungen zwischen Norwegen und Deutschland ein intensives
Miteinander erreicht haben.
Dies ist auch dem professionellen und engen Zusammenspiel zwischen der Stifterin, dem Norwegischen
Forschungsrat, dem Stifterverband für die Deutsche
Wissenschaft und den beteiligten Universitäten geschuldet. Der E.ON Stipendienfonds zeigt, dass gemeinnütziges
Handeln von Unternehmen für viele und vieles Nutzen
stiften kann.
Der E.ON Stipendienfonds gehört heute zu den fast 600
Stiftungen, die der Stifterverband – ausgestattet mit
einem Gesamtvermögen von rund 2,5 Mrd. € – treuhänderisch verwaltet. Auch in Zukunft wird der Stifterverband
den Stipendienfonds mit Freude und Engagement intensiv
und kompetent begleiten. •
Arvid
Hallén
Prof. ANDREAS Schlüter
Generalsekretär des Stifterverbandes •
Generalsekretær for Stifterverband
partnerenes
perspektiv
– Tyskland
E.ON Stipendienfonds har i over 30 år
vært et eksempel på vellykket privat
støtte til utvikling av vitenskap.
Den langsiktig orienterte og fokuserte tanken bak støttefilosofien til stifteren E.ON – tidligere E.ON Ruhrgas AG – har
bidratt til at det vitenskapelige samarbeidet mellom Norge
og Tyskland har utviklet seg til et nært og intensivt fellesskap.
Dette skyldes også det profesjonelle og tette samarbeidet
mellom stifteren, Norges forskningsråd, »Stifterverband für
die Deutsche Wissenschaft« og de involverte universitetene.
E.ON Stipendienfonds har vist at selskapets allmennyttige
innsats kan skape mye nytte for mange.
E.ON Stipendienfonds hører i dag til de nesten 600 stiftelsene som »Stifterverband« – med en samlet formue på rundt
2,5 millioner euro – forvaltet i egenskap av å være formueforvalter. Også i fremtiden kommer »Stifterverband« til å
følge stipendfondet tett med stor glede og engasjement. •
///
NETZWERKE
E.ON
Stipendienfonds
∙ NETTVERK
E.ON
Stipendienfonds
ve
NOR
r
en
e
St
ip
di
en
bi
s
20
14
∙T
ILD
ELT
ES
TIP
END
ER T
IL 20
Programmkoordinatorin, Beraterin ∙
Programkoordinator, konsulent
en
bis/til 2014
Kristin Elkeland Johanssen
14
Partnerhochschulen
PARTNERUNIVERSITETER
Vorstand
styret
Partnerhochschulen bis 2014 ∙
Partneruniversiteter til 2014
NOR
Auswahlkommissionen ∙
Programkomiteen
FranK Sievertsen
bis/til 2013 Dr. Egbert Laege
bis/til 2011 Dr. Thomas König
bis/til 2009 Dr. Friedrich Janssen
bis/til 1995 Dipl.-Kfm. Otto Sollböhmer
Vorsitzender E.ON ∙ Styreleder E.ON
∙ NETTVERK ///
Beirat
RÅDET
ge
b
Forschungsrat
Forskningsråd
NETZWERKE
1
.
8
2
3
64
DE
Dr. Heinz-Rudi Spiegel
bis/til 1999 Dr. Hans Henning Pistor
Programmleitung
PROGRAMLEDELSEN
Mitglied des Vorstands
Stifterverband ∙
Styremedlem Stifterverband
Partnerhochschulen bis 2014 ∙
Partneruniversiteter til 2014
Team
team
prof. DR. Peter Reichetseder
Karl-Philip Güntert
von/fra 2007 bis/til 2011 Jörg Baumann
PIA TOPPE
bis/til 2013 Dr. Steffen Bruendel
bis/til 2006 Dr. Ulrich Unger
Andrea locker
Programmreferent/Alumnibeauftragter ∙
Program Officer/Alumni Officer
bis/til 2013 Marlies Wiese (E.ON)
bis/til 2012 Ellen Blum (Stifterverband)
Programmleiter E.ON ∙
Programdirektør E.ON
bis/til 2010 Dr. Heinz-Rudi Spiegel
bis/til 2000 Dr. Hans-Henning Pistor
Teamassistenz ∙ Team assistent
E.ON SE
Programmleiter/-in Stifterverband ∙
Programdirektør i Stifterverband
Stifterverband
65
66
///
NETZWERKE
∙ NETTVERK
NETZWERKE
Universität Bergen ∙
Universitetet i Bergen
BI Oslo ∙
BI Oslo
Universität Oslo ∙
Universitetet i Oslo
Internationales Peace Research Inst. Oslo
∙ Institutt for fredsforskning (PRIO)
Fridtjof Nansen Institut
∙ Fridtjof Nansens Institutt
Norwegisches Institut für
Internationale Beziehungen
∙ Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Norwegisches Institut für
Verteidigungsstudien
∙ Institutt for forsvarsstudier
Universität Agder ∙
Universitetet i Agder
Kulturwissenschaftliches Institut Essen
∙ Kulturvitenskapelig institutt Essen
Institute der Max-Plank-Gesellschaft
∙ Institutter fra Max-Plank-Gesellschaft
Freie Universität Berlin ∙
Freie universitetet i Berlin
Wissenschaftszentrum
Berlin für Sozialforschung
∙ Vitenskapssentrum
for sosialforskning Berlin
Humboldt-Universität Berlin ∙
Humboldt-universitetet i Berlin
Universität Potsdam ∙
Universitetet i Potsdam
Universität Halle-Wittenberg ∙
Universitetet i Halle-Wittenberg
TU Dresden ∙
TU i Dresden
Universität Mannheim ∙
Universitetet i Mannheim
Universität Heidelberg ∙
Universitetet i Heidelberg
67
ERGIEBIGE WissenschaftsNetzwerke
NTNU Trondheim ∙
NTNU Trondheim
NHH Bergen ∙
NHH Bergen
∙ NETTVERK ///
Netzwerken
auf allen
Ebenen
Nettverk på
alle nivåer
Kern der Initiative des E.ON Stipendienfonds war und ist die Förderung von
Auslandsaufenthalten für Studenten
und Nachwuchswissenschaftler.
Dazu gehört einerseits die Finanzierung, andererseits ist
der E.ON Stipendienfonds aber auch in der Verantwortung,
für eine angemessene Betreuung vor allem der Austauschstudenten zu sorgen. Durch die Zusammenarbeit auf institutionalisierter Ebene gelang es, ein Netzwerk von Professoren aufzubauen, die diese Aufgabe übernehmen. »Die
regelmäßig veranstalteten Konferenzen waren die Bühne,
auf der sich deutsche und norwegische Wissenschaftler
sowie Praktiker treffen und kennenlernen konnten«,
bemerkt Professor Peter Reichetseder, Programmleiter für
den E.ON Stipendienfonds. Co-Programmleiterin Andrea
Locker bekräftigt: »Im Verlaufe unseres Engagements
bildeten sich nachhaltige Netzwerke heraus, die auf allen
Ebenen tragen und einen wichtigen Zusatznutzen neben
den wissenschaftlichen Ergebnissen der Veranstaltung
darstellen.«
Die Konferenzen hatten eine Anstoßwirkung für spätere
Kooperationen, die sich ganz jenseits und unabhängig von
einer Förderung durch den E.ON Stipendienfonds bewegten
und entwickelten – ein »Kollateralnutzen« für beide Wissenschaftssysteme gleichsam. Wissenschaftler aus beiden
Ländern, die sich bei E.ON-Konferenzen erstmals begegneten, erkannten gemeinsame Forschungsinteressen, planten
gemeinsame Projekte, schrieben und veröffentlichten
zusammen, luden sich gegenseitig zu Gastvorträgen ein,
machten Forschungssemester an den Partneruniversitäten
oder lehrten dort. So wie Professor Kai Konrad, Direktor des
Max-Planck-Instituts für Geistiges Eigentum in München. Er
kam zum ersten Mal als Ruhrgas-Stipendiat nach Norwegen und lehrte später sechs Jahre lang als Teilzeitprofessor
(Professor II in Economics) an der Universität Bergen. »Die
Beziehungen deutscher Wirtschaftswissenschaftler im Bereich der Forschung sind zu keinem anderen Land in Europa
so eng wie zu Norwegen«, betont er. »»
Vellykkede forskningsnettverk
på alle nivåer
Hovedideen bak E.ON Stipendienfonds har
alltid vært Å STØTTE utenlandsopphold
for studenter og unge forskere.
Finansieringen er selvfølgelig en del av dette, men på den
andre siden har E.ON Stipendienfonds også et ansvar for å
sikre en rimelig veiledning, spesielt for utvekslingsstudentene. Gjennom samarbeid på institusjonsnivå har man lyktes
med å bygge opp et nettverk av professorer som tar seg av
denne oppgaven. »Konferansene, som ble arrangert regelmessig, var selve arenaen hvor de tyske og norske forskerne
kunne møtes og bli kjent med hverandre«, forklarer professor
Peter Reichetseder, programdirektør for E.ON Stipendienfonds. Programdirektør Andrea Locker bekrefter: »I løpet av
vårt engasjement har det etablert seg bærekraftige nettverk
på alle felt, og de utgjør et viktig supplement til konferansenes forskningsresultater«.
Konferansene ga impulser til senere samarbeidsprosjekter
som utviklet seg helt uavhengig av støtten fra E.ON Stipendienfonds. Det var på en måte en »kollateral–ny tte« for begge
parter. Forskere fra begge land som møttes for første gang
i forbindelse med E.ON-konferansene ble oppmerksomme
på felles forskningsinteresser, planla felles prosjekter, skrev
og utga sammen, inviterte hverandre til gjesteforelesninger,
hadde forskningsopphold ved partneruniversiteter eller underviste der. Som professor Kai Konrad, direktør ved »Max-PlanckInstitut für Geistiges Eigentum« i München. Han kom for første
gang til Norge som Ruhrgas-stipendiat og underviste senere
i seks år som deltidsprofessor (Professor II i økonomi) ved
universitetet i Bergen. »Det fins ikke noe annet land i Europa
som tyske vitenskapsmenn har så nære forbindelser til innen
forskning som Norge«, sier han. »Ofte oppsto det forskerpar«,
sier professor Marcel Thum fra TU Dresden. »»
∙ NETTVERK
am
sd
t
i
t
Po
U n i v e r s i tät P o t
iv
Nachdem sich das Tandem Wengenroth-Andersen gebildet
hatte, besuchten wir viele Veranstaltungen gemeinsam
und tauchten als München-Trondheim-Achse in europäische und amerikanische Netzwerke ein«, führt Professor
Wengenroth aus. Professor Steinar Strøm von der Universität Oslo, ehemaliger Vorsitzender der Auswahlkommission Wirtschaftswissenschaften, knüpfte Kontakte zu den
wirtschaftswissenschaftlichen Fakultäten der Universitäten
Dresden, Heidelberg und Berlin. Auch die enge Beziehung
zum CES-ifo-Institut in München verdankt er der Förderarbeit des E.ON Stipendienfonds. »Die binationalen Konferenzen waren der Motor zur Entwicklung einer gemeinsamen
Basis und – aus meiner Sicht – eine große Motivation für die
Mitglieder der Auswahlkomitees«, bestätigt Professor Gunnar Fermann von der Universität Trondheim. Der Politikwissenschaftler lädt gerade Forscher aus beiden Ländern zur
Mitarbeit an einem Buch zum Thema »Risiken der Gewaltanwendung bei multinationalen Militäroperationen« ein. Wie
wichtig die Arbeit des E.ON Stipendienfonds für den Aufbau
von Netzwerken war, weiß auch Professor Christoph Vedder
von der Juristischen Fakultät der Universität Augsburg. Er
war von Anfang an als Mitglied der Auswahlkommission
dabei. »Das Programm Rechtswissenschaften war das erste
seiner Art, das einen bilateralen Austausch zwischen deutschen und norwegischen Rechtswissenschaftlern ermöglicht hat«, sagt er. »Auf unserer letzten Konferenz im April
2014 in Kiel haben die norwegischen Kollegen noch einmal
bestätigt, wie wichtig diese Kooperation für sie war: Sie
hat ihnen die Aufnahme in die Gemeinschaft der »European
Lawyer« ermöglicht«, fügt er hinzu. Auch Professor BerteElen Konow von der Juristischen Fakultät der Universität
Bergen, die einige Jahre in der Auswahlkommission des
E.ON Stipendienfonds mitarbeitete, ist sich sicher: »»
Un
»Die Konferenzen des E.ON Stipendienfonds waren als Multiplikator für die Netzwerkbildung ausgesprochen wichtig.
»Ohne die Konferenzen des Programms Rechtswissenschaften hätte ich kaum so viele hoch qualifizierte Forscher
meines Bereichs und verwandter Rechtsgebiete kennenlernen können.« Die Zusammenarbeit der deutschen und
norwegischen Juristen wird sich jenseits des E.ON Stipendienfonds, aber letztlich durch ihn »gestiftet«, fortsetzen.
Zurzeit laufen zwei wissenschaftliche Projekte an, von
denen eines sich der grundsätzlichen Aufbereitung des
Themas »Europäischer Wirtschaftsraum« widmet, das
andere der Frage nach der Herrschaft im arktischen Raum.
s da m
∙
»Häufig entstanden Forscherpaare«, sagt Professor
Marcel Thum von der TU Dresden, dessen erster Aufenthalt
in Norwegen in die 1990er-Jahre fiel und der seit damals
mit Professor Gaute Torsvik von der Universität Bergen in
Kontakt steht. Zurzeit arbeiten die beiden Wirtschaftswissenschaftler an einem experimentellen Forschungsprojekt
zu öffentlichen Gütern. Auch Professor Ulrich Wengenroth,
Ordinarius für Geschichte der Technik an der TU München,
und Professor Håkon With Andersen von der Universität
Trondheim bilden seit Ende 1988 ein solches Forscherpaar.
NETZWERKE
te
NETZWERKE
ite
///
er
s
68
Hans første opphold i Norge fant sted i 1990-årene. Siden den
gang har han holdt kontakt med professor Gaute Torsvik fra
Universitetet i Bergen. For tiden jobber de to vitenskapsmennene med et eksperimentelt forskningsprosjekt om offentlige
goder. På samme vis har professor Ulrich Wengenroth, ordinarius i teknikkens historie ved TU München og professor Håkon
With Andersen fra NTNU i Trondheim vært et slikt forskerpar
siden slutten av 1988.
»E.ON Stipendienfonds konferanser var svært viktige for å
etablere nettverk. Etter at Wengenroth-Andersen hadde etablert seg som team, besøkte vi mange arrangement sammen
og deltok også i de europeiske og amerikanske nettverkene«,
forklarer professor Wengenroth. Professor Steinar Strøm fra
Universitetet i Oslo, tidligere leder av programkomiteen for
økonomiprogrammet, knyttet kontakt med de økonomiske
fakultetene ved universitetene i Dresden, Heidelberg og
Berlin. Han mener det er takket være E.ON Stipendienfonds
støtte at det fins tette bånd til CES-ifo-Institut i München.
»De binasjonale konferansene har vært motoren i å utvikle et
felles grunnlag og – slik jeg ser det – også en stor motivasjon
for medlemmene av programkomiteen«, bekrefter professor
Gunnar Fermann fra NTNU i Trondheim. Statsviteren inviterer for tiden forskere fra begge land til å bidra til en bok om
temaet »Risiken der Gewaltanwendung bei multinationalen
Militäroperationen« (»Risikoer ved voldsbruk i multinasjonale
militæroperasjoner«). Hvor viktig E.ON Stipendienfonds arbeid
har vært for å bygge opp nettverk, er også professor Christoph
Vedder fra det juridiske fakultetet ved universitetet i Augsburg
klar på. Han var fra starten av med som medlem av programkomiteen. »Programmet for rettsvitenskap var det første som
var innrettet slik, at det ga mulighet til bilateral utveksling
mellom tyske og norske rettsvitere«, sier han. »På vår siste
konferanse i april 2014«. »»
Gemeinsam mit dem Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft und dem Norwegischen Forschungsrat war der
E.ON Stipendienfonds für die Pflege und Koordination der
wissenschaftsorganisatorischen Beziehungen zuständig.
Diese bilaterale Zusammenarbeit hatte nicht nur praktische
Ziele, sondern sollte auch das gegenseitige Verständnis
befördern. So fanden in der Anfangsphase beispielsweise
Reisen statt, um die norwegischen Kollegen mit dem
Wissenschafts- und Förderungssystem in Deutschland bekannt zu machen. Wichtige Station waren
dabei u. a. der Wissenschaftsrat, die Deutsche
Forschungsgemeinschaft, der Deutsche Akademische Austauschdienst oder die Max-Planck-Gesellschaft.
Nach dem Fall der Mauer reiste der E.ON Stipendienfonds
mit den norwegischen Mitgliedern der Auswahlkommissionen zu Universitäten in den neuen Ländern, Berlin, Leipzig,
Halle und Dresden, damit sie sich ein Bild von der veränderten Wissenschaftslandschaft in Deutschland machen
konnten. Im Gegenzug lernten die Verantwortlichen des
E.ON Stipendienfonds viel über das Universitätssystem
in Norwegen, den Norwegischen Forschungsrat und die
dortige Forschungspolitik. Besonders beeindruckend an
der 30-jährigen Geschichte des E.ON Stipendienfonds findet
Dirk Simons, Professor für Allgemeine Betriebswirtschaftslehre und Rechnungswesen an der Universität Mannheim
und mehrere Jahre Mitglied der Auswahlkommission Wirtschaftswissenschaften, das große Fördervolumen und die
hohen Positionen, die fast alle Alumni erlangt haben. Und
auch auf dieser Ebene zeigen sich Spuren einer strukturellen und stabilen Vernetzung. Die meisten Stipendiaten fühlen sich ihrem Gastland auch nach dem Ende des Studiums
verbunden. Viele kehren als Arbeitnehmer zurück, nicht
selten, um an ihren ehemaligen Gastuniversitäten zu lehren
oder zu forschen. •
∙ NETTVERK ///
69
i Kiel bekreftet de norske kollegaene nok en gang hvor viktig
dette samarbeidet har vært for dem. Samarbeidet ga dem muligheten til å bli tatt opp i felleskapet av »European Lawyers«,
legger han til. Også professor Berte-Elen Konow fra det juridiske fakultetet ved Universitetet i Bergen, som i flere år bidro til
arbeidet i E.ON Stipendienfonds programkomité, er overbevist:
»Uten konferansene fra programmet for rettsvitenskap hadde
jeg neppe blitt kjent med så mange kvalifiserte forskere fra
fagområdet mitt og de beslektede rettsområdene.«
Samarbeidet mellom de tyske og norske juristene kommer
til å fortsette uavhengig av E.ON Stipendienfonds, men
samarbeidet ble »initiert« av Stipendfondet. For tiden pågår
to vitenskapelige prosjekter. Det ene befatter seg med den
grunnleggende utarbeidelsen av temaet »Det europeiske økonomiske samarbeidsområde«, det andre vier seg til spørsmålet rundt herredømme over det arktiske området. Sammen
med Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft og Norges
forskningsråd har E.ON Stipendienfonds vært ansvarlig for
å pleie og koordinere de vitenskapsorganisatoriske båndene.
Dette bilaterale samarbeidet har ikke bare hatt praktiske
målsettinger, men skulle også fremme gjensidig forståelse.
Derfor ble det i startfasen organisert reiser for å gjøre de
norske kollegaene kjent med det tyske vitenskaps- og støttesystemet. Viktige stoppesteder i denne sammenhengen var
blant annet Vitenskapsrådet (Wissenschaftsrat), Tysklands
forskningsråd (Deutsche Forschungsgemeinschaft), Den
tyske akademiske utvekslingstjenesten (Deutscher Akademische Austauschdienst) og Max-Planck-Gesellschaft. Etter
Berlinmurens fall reiste E.ON Stipendienfonds med de norske
medlemmene i programkomiteene til universitetene i de nye
delstatene Berlin, Leipzig, Halle og Dresden, slik at de kunne
danne seg et bilde av det endrede vitenskapslandskapet i
Tyskland. På sin side fikk de ansvarlige i E.ON Stipendienfonds lære mye om det norske universitetssystemet, om
Norges forskningsråd og norsk forskningspolitikk. Spesielt
imponerende ved E.ON Stipendienfonds 30-årige historie er
det store støttevolumet og de viktige stillingene som nesten
alle alumni har fått, understreker Dirk Simons, professor
i allmenn bedriftsøkonomi og regnskap ved Universitetet i
Mannheim som i flere år var medlem av programkomiteen
for økonomiprogrammet. Også på alumninivå finnes det et
strukturert og stabilt nettverk. De fleste stipendiatene føler
også en nær tilknytning til vertslandet etter at studiene er
avsluttet. Mange vender tilbake som arbeidstakere, ikke
sjelden for å undervise eller forske ved sine tidligere vertsuniversitet. •
70
MEHRSPRACHIGKEIT
Mehrsprachigkeit
als Mehrwert
E.ON
»Englisch ist ein Muss, Deutsch ist ein Plus!« – mit dieser
Devise wirbt das Goethe-Institut im Ausland für die
deutsche Sprache. Dieses pfiffige Motto veranschaulicht,
dass Sprachkompetenz mehr ist als die bloße Kenntnis
einer Fremdsprache. Sie ist Bildung und zugleich Kulturkompetenz, die in einer sich immer stärker vernetzenden
Welt unentbehrlich ist für den akademischen, kulturellen,
politischen und wirtschaftlichen Austausch.
E.ON
ER ET AV VERDENS STØRSTE PRIVATE ELEKTRISITETS- OG
GASSFORETAK.
Stifterverband
für die Deutsche Wissenschaft
ist eine Gemeinschaftsaktion der deutschen
Wirtschaft. In ihm haben sich rund 3.000 Unternehmen, Unternehmensverbände und Privatpersonen zusammengeschlossen. Sie wollen Wissenschaft, Forschung und Bildung voranbringen
und zur Stärkung des Wissenschaftsstandortes
Deutschland beitragen. Der 1920 gegründete Stifterverband finanziert seine Programme
allein aus den Spenden der Mitglieder. In seinem Deutschen Stiftungszentrum hat er die
Expertise rund um das Stiftungswesen
gebündelt. Dort verwaltet er rund 600
Stiftungen, darunter auch dewn E.ON
Stipendienfonds.
Noch in der ersten Hälfte des 20. Jahrhunderts galt
Deutsch als Lingua franca in Europa. Zwischen Norwegen
und Deutschland war der wissenschaftliche und kulturelle Austausch seit der Hansezeit und vor allem im 19.
Jahrhundert besonders intensiv. Angehende norwegische
Wissenschaftler und Künstler studierten vorzugsweise in
Deutschland und sprachen Deutsch. Seit den 1890er-Jahren
war Deutsch die wichtigste moderne Fremdsprache in
Norwegen. Diese starke Stellung wurde durch den Zweiten
Weltkrieg erschüttert. In der 1950er-Jahren wandten sich
Norwegen und andere westeuropäische Länder – sowie
nach 1990 auch die osteuropäischen Staaten – den USA
zu. Durch die Entwicklung der digitalen Medien sowie des
Internets wurde Englisch endgültig zur globalen Lingua
franca. Was bedeutet das für Deutsch als Wissenschaftssprache – und für die Kommunikation mit unseren norwegischen Stipendiaten? »»
für die Deutsche Wissenschaft
er et felles tiltak fra det tyske næringslivet. Det er en
sammenslutning av rundt 3 000 foretak, foretaksforbund
og privatpersoner. De ønsker å fremme vitenskap, forskning og
utdanning samt bidra til å styrke Tyskland som forskningsland.
Stifterverband ble etablert i 1920 og finansierersine programmer
utelukkende gjennom bidrag fra medlemmene. I det tilhørende
Deutsches Stiftungszentrum samler Stifterverband ekspertise om
temaet stiftelser. Det administreres rundt 600 stiftelser, blant
dem også E.ON Stipendienfonds.
STEFFEN
BRUENDEL
natio­nalen Austausch.
Seit über drei Jahrzehnten sind Norwegen und Russland
die beiden wichtigsten Gaslieferländer. Zur Stärkung der
Energiepartnerschaften unterstützt E.ON den internationalen
akademischen und kulturellen Austausch auf vielfältige Weise.
Eine wichtige Säule bildet hierbei der E.ON Stipendienfonds.
Stifterverband
71
Deutsch und Norwegisch im inter-
ist eines der weltweit gröSSten privaten
Strom- und Gasunternehmen.
I mer enn tre tiår har Norge og Russland vært de to viktigste
gassleverandørene. For å styrke energisamarbeidet støtter
E.ON den internasjonale akademiske og kulturelle
utvekslingen på en rekke måter. Et viktig ledd i
denne sammenhengen er E.ON
Stipendienfonds.
∙ FLERSPRÅKLIGHET ///
Dr. Steffen Bruendel
Forschungsdirektor der Goethe-Universität Frankfurt a.M.,
Programmleiter des E.ON Stipendienfonds, 2006 – 2013 •
Forskningsdirektør ved Goethe-universitetet Frankfurt a.M.,
Programleder ved E.ON Stipendienfonds, 2006 – 2013
Flerspråklighet
som merverdi
Tysk og norsk i internasjonal utveksling.
»Engelsk er et must, tysk er et pluss!« – slik reklamerer
Goethe-instituttet i utlandet for det tyske språket. Dette
fiffige slagordet synliggjør at språkkompetanse er mer enn
bare å kunne et fremmed språk. Det er uttrykk for dannelse
og kulturkompetanse, noe som er uunnværlig for akademisk,
kulturell, politisk og økonomisk utveksling i en stadig mer
sammenvevd verden.
I den første halvdelen av det 20. århundre gjaldt tysk som
lingua franca i Europa. Mellom Norge og Tyskland har den
vitenskapelige og kulturelle utvekslingen vært spesielt
intens, helt siden hansatiden og særlig i det 19. århundret.
Vordende norske vitenskapsmenn og kunstnere studerte
fortrinnsvis i Tyskland og snakket tysk. Fra 1890-årene var
tysk det viktigste moderne fremmedspråket i Norge. Denne
sterke stillingen ble endret på grunn av den andre verdenskrigen. I 1950-årene vendte Norge seg mot USA i likhet med
andre vesteuropeiske land. På samme måte har de østeuropeiske statene gjort dette etter 1990. Gjennom utviklingen
av de digitale mediene og Internett ble engelsk ugjenkallelig et globalt lingua franca. Hva betyr dette for tysk som
vitenskapsspråk – og for kommunikasjonen med våre norske
stipendiater? »»
72
///
MEHRSPRACHIGKEIT
∙ FLERSPRÅKLIGHET
»Warum sprechen Sie eigentlich Englisch mit uns?« –
diese Frage stellten uns junge Norweger zu Beginn des
deutsch-norwegischen Alumnitreffens 2009 in Berlin. Wir
waren überrascht, denn wir hatten die Sprachfrage zuvor
intern diskutiert und uns entschieden, grundsätzlich auf
Englisch zu kommunizieren. Damit wollten wir berücksichtigen, dass viele unserer norwegischen Alumni heute
in Bereichen tätig sind, deren Geschäftssprache Englisch
ist. Zudem ist Englisch mittlerweile die erste – und oft
einzige – Fremdsprache in Norwegen, auch wenn sich
die norwegische Regierung seit einigen Jahren verstärkt
darum bemüht, Deutsch als Fremdsprache zu stärken. Wir
vermochten also die Deutschkenntnisse unserer Stipendiaten nicht so recht einzuschätzen.
Unsere Annahme, die norwegischen Stipendiaten sprächen vielleicht nicht (mehr) hinreichend Deutsch, sollte
sich als unzutreffend erweisen. Denn auch wenn sie zum
Teil englischsprachige Kurse an deutschen Universitäten belegt hatten, waren sie doch so integriert in den
deutschen Alltag, dass ihre Sprachkenntnisse davon sehr
profitierten. Analog galt das für die Norwegischkenntnisse unserer deutschen Stipendiaten. Eine Umfrage im
Jahr 2009 ergab in der Sprachfrage folgendes Bild: Nur
vier Prozent der Teilnehmer sprachen sich für Englisch als
Verkehrssprache des Stipendienfonds aus, aber 56 Prozent
für Englisch und Deutsch sowie immerhin 40 Prozent für
Deutsch. Insofern implizierte die Frage der Norweger –
»Warum sprechen Sie eigentlich Englisch mit uns?« – die
Erwartung, ihre Deutschkenntnisse ernst zu nehmen. »»
ENGLISCH
EIN MUSS …
73
»Hvorfor snakker dere egentlig engelsk med oss?« Dette
spørsmålet fikk vi høre fra unge nordmenn i begynnelsen av
vårt tysk-norske alumnitreff i 2009 i Berlin. Vi var overrasket,
for språkspørsmålet hadde vi tidligere intenst diskutert, og
vi hadde bestemt oss for å kommunisere hovedsakelig på engelsk. På denne måten ville vi ta hensyn til at mange av våre
norske alumni i dag jobber innenfor områder hvor engelsk
er forretningsspråket. Utover det har engelsk i mellomtiden
blitt det første – og ofte eneste – fremmedspråket i Norge, til
tross for at den norske regjeringen i flere år har vist sterkere
vilje til å styrke tysk som fremmedspråk. Vi var altså ikke
i stand til å vurdere tyskkunnskapene til våre stipendiater
korrekt.
Vår formodning om at de norske stipendiatene kanskje ikke
(lenger) hadde tilstrekkelige tyskkunnskaper viste seg ikke
å være korrekt. Selv om de delvis hadde bestemt seg for å
følge engelskspråklige kurs på tyske universiteter, var de
likevel integrerte i den tyske hverdagen, noe språkkunnskapene tydelig viste. På samme vis gjaldt dette for de tyske
stipendiatenes norskkunnskaper. En spørreundersøkelse
i 2009 ga følgende bilde når det gjelder språkspørsmålet:
Kun fire prosent av deltagerne ønsket seg engelsk som
arbeidsspråk for Stipendfondet, mens 56 prosent ønsket seg
engelsk og tysk, og hele 40 prosent ønsket seg tysk. For så
vidt lå det i spørsmålet fra nordmennene: »Hvorfor snakker
dere egentlig engelsk med oss?« en forventning om å ta tyskkunnskapene deres på alvor.
At engelsk er uunnværlig, et »must«, er hevet over enhver
tvil. Men »internasjonaliseringen« betyr ikke nødvendigvis at
man utelukkende må bruke de angloamerikanske kommunikasjonsformene. Som globalt arbeidsspråk egner engelsk
seg, men til et tettere samarbeid, som forutsetter dyptgående kunnskap om andre kulturer, er ikke engelsk alene
tilstrekkelig. Tverrkulturell kompetanse forblir ufullstendig
uten fremmedspråkkompetanse. Ordene for å uttrykke
saksforhold, mentale tilstander og egenskaper forteller oss
noe om kulturelle særegenheter. Utenlandsopphold byr på
sjansen til også å lære kulturen i det andre landet å kjenne,
nettopp gjennom språket. De norske og tyske stipendiatene i
Stipendfondet benytter seg av denne sjansen fordi de forstår
at flerspråklighet innebærer en merverdi. Denne erkjennelsen styrker mangfoldet i Europa og forbedrer ens egen
posisjon i den internasjonale konkurransen. Sånn sett er tysk
– på samme måte som norsk – på flere måter et »pluss«. •
Dass Englisch unentbehrlich, ein »Muss« ist, steht
außer Frage. Aber »Internationalisierung« bedeutet
nicht zwangsläufig eine ausschließliche Ausrichtung
an angloamerikanischen Kommunikationsformen. Als
globale Verkehrssprache eignet sich Englisch, für eine
vertiefte Zusammenarbeit aber, welche die profunde
Kenntnis anderer Kulturen voraussetzt, ist Englisch allein
nicht ausreichend. Interkulturelle Kompetenz bleibt
unvollständig ohne Fremdsprachenkompetenz. Denn
mit welchen Worten eine Sprache Sachverhalte, Befindlichkeiten und Eigenschaften ausdrückt, teilt etwas über
kulturelle Besonderheiten mit. Auslandsaufenthalte
bieten die Chance, über die Sprache auch die Kultur des
anderen Landes kennenzulernen. Die norwegischen und
deutschen Stipendiaten des Stipendienfonds nutzen
diese Chance, weil sie erkennen, dass Mehrsprachigkeit einen Mehrwert darstellt. Diese
Erkenntnis stärkt die Vielfalt in Europa und
verbessert die eigene Position im internationalen Wettbewerb. So gesehen ist Deutsch
– ebenso wie Norwegisch – in mehrfacher
Hinsicht ein »Plus«. •
TYSK
ET PLUSS!
74
U
AL
M
TR
NI
EF
N
FE
75
1
201
,O
SLO
∙ al
um
e
nitr
f f 20
11 , O S
LO
LEBENDIGE Alumninetzwerke
TU
Levende alumninettverk
I tre tiår har forskning med tysk-norsk
fokus motatt støtte – det betyr at rundt
Drei Jahrzehnte Wissenschaftsförderung
1300 stipendiater til nå har fått støtte
im deutsch-norwegischen Kontext – das
fra E.ON Stipendienfonds.
bedeutet, dass bis heute rund 1.300 Stipendiaten durch den E.ON Stipendienfonds gefördert wurden.
Daraus hat sich ein umfangreiches Alumninetzwerk des
Stipendienfonds gebildet. Vom mittlerweile emeritierten
Professor bis zum Masterstudierenden, die oder der einen
Studienaufenthalt im jeweils anderen Land verbracht hat,
umfasst es verschiedene Generationen. Viele der Ehemaligen stehen jetzt mitten im Berufsleben und sind oftmals
in führenden Positionen in Wirtschaft, Wissenschaft,
Politik, Kultur und Verwaltung ihrer Länder tätig.
Der E.ON Stipendienfonds tritt frühzeitig mit den Geförderten in Kontakt – schon während der Stipendiatenzeit.
Auf diese Weise entstehen Bindungen, die für beide Seiten
wertvoll sind. Ehemals Geförderte werben als Botschafter
für das Stipendienprogramm. »»
Takket være Stipendfondet danner disse et omfattende
alumninettverk. Professor emeritus og masterstudenten,
som begge har tilbrakt et studieopphold i det andre landet,
omfatter forskjellige generasjoner. Mange av de tidligere
stipendiatene står nå midt i yrkeslivet og arbeider ofte i
ledende posisjoner innen sine lands økonomi, vitenskap,
politikk, kultur og forvaltning.
E.ON Stipendienfonds tar tidlig kontakt med stipendiatene –
allerede under stipendiattiden. På denne måten oppnår man
en kontakt som er verdifull for begge parter. De som tidligere
har mottatt stipend fungerer som ambassadører for stipendprogrammet og verver nye deltakere til det. »»
Der Kreis der Ehemaligen ist heute ein Netzwerk mit
breiter Expertise auf dem Felde der deutsch-norwegischen
Beziehungen. Sie verfügen über profunde interkulturelle
Kompetenz und über gute Kenntnisse auch der jeweils
anderen Sprache. In beiden Ländern forschen die einen
an Hochschulen und Forschungsinstituten, andere sind
in der Wirtschaft aktiv und wiederum andere stärken im
diplomatischen Dienst in ganz eigener Weise die Beziehungen zwischen Deutschland und Norwegen. Alumni des
Stipendienfonds sind regelmäßig zu den Konferenzen des
Stipendienfonds eingeladen und bringen sich mit Engagement bei deren Gestaltung ein. Auch in den Auswahlkommissionen, die über die Stipendienvergabe entscheiden,
sind sie mit ihren fachlichen Kompetenzen wie mit ihren
Stipendiatenerfahrungen vertreten.
Damit sich Geförderte verschiedener Generationen
kennenlernen, organisiert der Stipendienfonds seit 2009
regelmäßig Alumni- und Stipendiatentreffen. Bei diesen
steht der wissenschaftliche Austausch, aber auch Zeit zum
Wiedersehen und Kennenlernen im Mittelpunkt. So wird
zur Jubiläumsveranstaltung anlässlich des 30-jährigen
Bestehens der Stiftung im Jahr 2014 nach Berlin geladen –
wiederum Anlass, sich zu begegnen, Freundschaften zu
erneuern, deutsch-norwegische Bindungen aus vielfältiger
Perspektive und mannigfaltigen Kompetenzen zu stärken
und nicht zuletzt auch mitzuhelfen, das E.ON Stipendienprogramm noch gezielter an den Bedürfnissen Studierender und junger Forscher zu orientieren. •
DR
E SD
EN
∙T
UD
De tidligere stipendiatene utgjør et nettverk med mye kunnskap om tysk-norske relasjoner. De innehar en grundig tverrkulturell kompetanse og gode kunnskaper også i det andre
språket. I begge land finner man igjen tidligere stipendiater
som forskere ved høyskoler, universiteter og forskningsinstitutter. Enkelte er aktive i næringslivet, og andre igjen er
med på å styrke båndene mellom Tyskland og Norge ved å
arbeide i diplomatiet. Stipendfondets alumni blir regelmessig invitert til Stipendfondets konferanser og bidrar aktivt til
programmet. De er også representert i utvalgskommisjoner
som tar avgjørelser om tildelingen av stipendene. Der er de
representert i kraft av sin faglige kompetanse og med sine
erfaringer som tidligere stipendiater.
For at stipendiater fra ulike generasjoner skal kunne lære
hverandre å kjenne, har Stipendfondet siden 2009 regelmessig organisert alumni- og stipendiatmøter. På disse møtene
står den vitenskapelige utvekslingen i fokus, men det blir
også tid til å treffe gamle kjente og bli kjent med nye fjes.
Således inviteres det i 2014 til jubileumsarrangement i Berlin
i anledning stiftelsens 30-årige virksomhet – igjen en anledning til å møtes, fornye vennskap, styrke tysk-norske relasjoner – med ulike perspektiver og mangfoldig kompetanse, og
ikke minst å bidra til å skreddersy E.ON Stipendprogrammet
enda mer mot studentenes og de unge forskernes behov. •
RE
SD
EN
///
76
STIFTUNGSLEISTUNG
∙ Stiftelsens ytelser i tall
STIFTUNGSLEISTUNG
Stiftungsleistung
in Zahlen
Stiftelsens ytelser
i tall
Politikwissenschaftliches Programm
1.655.000 €
Program for
statsvitenskap
500
400
350
Personenbezogene
Förderung
der Programme Wirtschaft,
Geschichte, Recht, Politik
300
250
200
150
STØTTE TIL
ENKELTPERSONER
i programmene økonomi, historie,
retts- og statsvitenskap
100
50
01
13
,
Geschichte ∙
Historie
Recht ∙
Rettsvitenskap
Politik ∙
Statsvitenskap
30
25
Mi
o.
20
€F
örd
er a
usga
ben bis
Konferenzen und Seminare ∙
Konferanser og seminarer
15
Alumni- und
Stipen­diatentreffen ∙
Alumni og
stipendiattreff
Publikationen und
Bibliothekshilfen ∙
Publikasjoner og
biblioteksstøtter
Nicht Personenbezogene
Förderung pro Jahr
für Seminare, Konferenzen und
Publikationen. Eine Liste der
Publikationen finden Sie unter
eon-stipendienfonds.de.
Ikke personrelatert
støtte per år
for seminarer, konferanser og
publikasjoner. En liste over
publikasjoner finner du på
eon-stipendienfonds.de.
10
5
2 0 1 4 ∙ MILL . € S
Wirtschaft ∙ Geschichte ∙
Økonomi
Historie
Recht ∙
Rettsvitenskap
Politik ∙
Statsvitenskap
TØ T T
Støtte­­­­­­­Förder- midler
ausgaben
77
Studierende ∙ Studenter
Postgraduierte/Doktoranden ∙ Post-doktorander/Doktorander
Forscher und Praktiker ∙ Forskere og praktikere
Weitere Personenförderungen ∙ Ytterligere støtte til enkeltpersoner
450
Wirtschaft ∙
Økonomi
Rechtswissenschaftliches
Programm
2.817.000 €
Program for
rettsvitenskap
∙ Stiftelsens ytelser i tall ///
E
MID
LE
RF
300.000€
RA
M
250.000€
TIL
20
14
200.000€
Durchschnittliche
Fördermittel
pro Jahr
und Programm
150.000€
100.000€
Geschichtswissenschaftliches Programm
1.740.000 €
Historikerprogrammet
Gjennomsnittlige
støttemidler
per år
og program
50.000€
Wirtschaftswissenschaftliches Programm
6.800.000 €
Økonomiprogrammet
Wirtschaft ∙
Økonomi
Geschichte ∙
Historie
Recht ∙
Rettsvitenskap
Politik ∙
Statsvitenskap
78
79
2014
2002
2013
2001
2012
WISSENSCHAFTSFÖRDERUNG
LEBENDIG GESTALTEN
Å GI FORSKNINGSSTØTTE ET LEVENDE
ANSIKT
2000
2011
1999
1998
2010
30
Jahre
Zukunft
1997
2009
1996
2008
1995
2007
1994
2006
1993
1988
2005
1992
1987
2004
1991
1986
2003
1990
1985
1989
1984
30 år
FREMTID
80
///
BOtschafter
∙ Ambassadører
DER Weg
in die Zukunft
Deutschland ist Norwegens wichtigster
Partner in Europa. Dabei spielt Energie
BOtschafter
AXEL
BERG
Tyskland er Norges viktigste partner i
Rolle in den bilateralen Beziehungen.
Europa. Energi har spilt en spesiell rolle
1977 wurde erstmals Erdgas vom norwe-
i de bilaterale forbindelsene i over tretti
gischen Festlandssockel in der Nordsee
år. I 1977 ble naturgass fra den norske
nach Deutschland geliefert. Seitdem er-
kontinentalsokkelen i Nordsjøen for før-
freuen sich unsere beiden Staaten einer
ste gang levert til Tyskland. Siden den
immer enger werdenden Zusammenarbeit
gang har våre to stater kunnet glede seg
im Energiebereich.
over et stadig tettere samarbeid innenfor energisektoren.
Bereits am Anfang der Kooperation hat E.ON in Gestalt der
damaligen Ruhrgas AG eine sehr wichtige Rolle gespielt.
Deutschland ist seit vielen Jahren der größte Abnehmer
norwegischen Gases in Europa. Insgesamt liefert Norwegen
fast ein Drittel des in Deutschland verbrauchten Erdgases,
und E.ON ist heute der größte deutsche Einzelkunde für
norwegisches Gas. Zusätzlich zur Rolle als Gasimporteur nach
Deutschland hat sich E.ON seit 2003 auch als Upstream-Unternehmen in Norwegen etabliert.
Und es gibt viele Gründe dafür, dass die gute deutsch-norwegische Zusammenarbeit künftig noch intensiver werden
kann. Zum einen bietet die deutsche »Energiewende« viele
Entwicklungsmöglichkeiten für wirtschaftliche und industrielle Innovationen. Beide Länder können hier voneinander
profitieren. Gleichzeitig wollen wir, dass die wirtschaftlichen
Beziehungen sich auch in anderen Bereichen wie der Automobilindustrie und der Fischerei weiter vertiefen. Wirtschaft
und Handel haben bereits zur Hansezeit den technischen und
akademischen Austausch beflügelt und damit nicht zuletzt
auch die gesellschaftlichen und kulturellen Beziehungen
gefördert. Edvard Munch wurde während seiner Zeit in Berlin
international bekannt und konnte sich als Künstler erst etwa
30 Jahre später in seinem Heimatland etablieren. Edvard
Grieg studierte am Leipziger Konservatorium, und kein geringerer als der berühmte Architekt Friedrich Schinkel hat beim
Bau der Osloer Universitätsaula die Baupläne mitgestaltet. »»
Allerede i begynnelsen av samarbeidet spilte E.ON, tidligere
Ruhrgas AG, en meget viktig rolle. Gjennom mange år har
Tyskland vært den største kjøper av norsk gass i Europa. Til
sammen leverer Norge nesten en tredjedel av naturgassen
som forbrukes i Tyskland, og E.ON er i dag den største tyske
enkeltkunden av norsk gass. I tillegg til rollen som gassimportør har E.ON siden 2003 etablert seg som oppstrømsforetak i Norge.
Og det fins mange grunner til at det gode tysk-norske samarbeidet kan intensiveres i tiden fremover. På den ene siden
byr den tyske »Energiewende«, med sine grunnleggende
endringer i landets energiforsyning, på mange utviklingsmuligheter for økonomiske og industrielle innovasjoner.
Begge land kan her profittere på hverandre. Samtidig
ønsker vi at de økonomiske forbindelsene også på andre
områder, som bilindustri og fiskeri, utdypes. Økonomi og
handel har helt siden hansatiden stimulert den tekniske
og akademiske utvekslingen og dermed ikke minst også
fremmet de samfunnsmessige og kulturelle forbindelsene.
Edvard Munch ble under sin tid i Berlin internasjonalt kjent
og kunne først omtrent tretti år senere etablere seg i hjemlandet. Edvard Grieg studerte ved konservatoriet i Leipzig,
og ingen ringere enn den berømte arkitekten Friedrich
Schinkel var med på utformingen av byggeplanene til Universitetets aula i Oslo. »»
81
S.E. Dr. Axel Berg
Botschafter der Bundesrepublik Deutschland ∙
Forbundsrepublikken
Tysklands ambassadør
VEIEN INN
I FREMTIDEN
seit über 30 Jahren eine hervorgehobene
∙ Ambassadører ///
Sven
Svedman
S.E. Sven Erik Svedman
Die norwegische Regierung ist gemäß ihrer »Deutschlandstrategie« und angesichts der vielfältigen bilateralen
Beziehungen sehr an der Zusammenarbeit und dem Austausch mit Deutschland in Bildung und Forschung interessiert. Umgekehrt gilt das auch für die deutsche Bundesregierung. Der Rahmen ihrer »Auswärtigen Kultur- und
Bildungspolitik« bietet vielfältige Möglichkeiten kulturund bildungspolitischer Kooperation mit Norwegen.
Zudem ist Deutschland als politischer Partner ein wichtiges Bindeglied zur Europäischen Union, der Norwegen
bislang ferngeblieben ist. Trotz mannigfaltiger zwischenstaatlicher Zusammenarbeit in Bildung und Wissenschaft
ist auch die privatwirtschaftlich ermöglichte Forschungsförderung von immenser Bedeutung. Denn der 1983 im
Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft eingerichtete Stipendienfonds umfasst mehr Stipendiaten und
Alumni als unsere staatlichen Institutionen des akademischen Austausches.
Seit drei Dekaden fördert der E.ON Stipendienfonds
den akademischen und kulturellen Austausch zwischen
unseren beiden Ländern. Das ist ebenso großartig wie
großzügig. Denn persönliche Erfahrungen und Kontakte
sind für die bilaterale Zusammenarbeit ideal und meist
die Grundlage fruchtbarer Beziehungen. Ein grenzüberschreitender Austausch basiert auf gegenseitigem Lernen
voneinander, und das gilt gleichermaßen für Studierende,
Wissenschaftler und Künstler. Mit seinen Programmen
bietet der Stipendienfonds jungen Menschen einzigartige
Erfahrungen und interessante Perspektiven innerhalb
der Zusammenarbeit Deutschlands und Norwegens und
investiert somit in unsere gemeinsame Zukunft. Wir gratulieren zum 30-jährigen Jubiläum und wünschen uns, dass
der E.ON Stipendienfonds den bilateralen Austausch auch
künftig so erfolgreich wie bisher gestalten möge. •
Botschafter des
Königreichs Norwegen ∙
Norges ambassadør
Den norske regjeringen er, i henhold til sin Tysklandstrategi
og i lys av de mangfoldige bilaterale forbindelsene, svært interessert i samarbeidet og utvekslingen med Tyskland innen
utdanning og forskning. Dette gjelder også for den tyske
regjeringen. Rammen for dens »kultur- og utdanningspolitikk
i utlandet« byr på mangfoldige muligheter for det kultur- og
utdanningspolitiske samarbeidet med Norge. Utover dette
er Tyskland som politisk partner et viktig bindeledd til Den
europeiske union, som Norge til nå har stått utenfor. Til tross
for et mangfoldig mellomstatlig samarbeid innen utdanning
og vitenskap er også støtten til forskningen, som det private
næringslivet muliggjør, av umåtelig betydning. Stipendfondet, som i 1983 ble grunnlagt under Stifterverband für die
Deutsche Wirtschaft, omfatter flere stipendiater og alumni
enn den akademiske utvekslingen hos våre statlige institusjoner.
I tre tiår har E.ON Stipendienfonds fremmet den akademiske og kulturelle utvekslingen mellom våre to land. Det
er like storartet som storsinnet. For personlige erfaringer
og kontakter er ideelle for det bilaterale samarbeidet og et
grunnlag for fruktbare forbindelser. En grense-overskridende
utveksling baserer seg på at man gjensidig lærer av hverandre,
og dette gjelder på samme måte for studenter som for
forskere og kunstnere. Med sitt program tilbyr stipendfondet unge mennesker enestående erfaringer og interessante
perspektiver innenfor samarbeidet mellom Tyskland og
Norge og investerer dermed i vår felles fremtid. Vi gratulerer
med trettiårsjubileum, og vi håper at E.ON Stipendienfonds
også i fremtiden vil forme den bilaterale utvekslingen like
fremgangsrikt som det har gjort til nå. •
82
///
SCHWERPUNKTE
∙ PRIORITERINGER
83
Bisherige Forschungsschwerpunkte
TIDLIGERE FORSKNINGsPRIORITERINGER
Geschichte
Historie
ZUkünftigeR
Förderschwerpunkt
FEMTIDIG
FORSKNINGSPRIORITERING
1985
2000
2003
Wirtschaft
Økonomi
Energie
Energi
Politik
Politikk
1984
»LOREM IPSSUM SED
Planungstreffen Essen, Trondheim, Bergen ∙
DOLOR HABABRE AMARE«
Planleggingsmøte Essen, Trondheim, Bergen
»LOREM
SED Essen ∙
Kick-Off,IPSSUM
Zeche Zollverein,
DOLOR
HABABRE
AMARE«
Kick-Off,
Zeche Zollverein,
Essen
Recht
Rett
1996
TECHNOLOGIE
TEKNOLOGI
...
84
///
ENERGIE
∙ ENERGI
ENERGIE
Zukunftsfragen
zum Thema Energie
Der auf Wissenschaft und Technik beruhende Fortschritt und Wohlstand der
Menschheit ist in hohem MaSSe der zur
Verfügung stehenden Energie zu verdanken, die durch die fossilen Energieträger
ermöglicht wurde.
Fremtidsspørsmål
om temaet energi
Aus vielen Gründen eignet sich das Thema »Energie«
hervorragend als Programmlinie für eine neue Phase der
Förderung von Studenten aus Norwegen und Deutschland. Es löst 2015 die bisher geförderten Programme ab.
Allerdings erfordert diese Thematik auch einen breiten
wissenschaftlichen Ansatz, der im Falle des E.ON Stipendienfonds durch die Ingenieur-, Wirtschafts-, Rechts- und
Politikwissenschaften abgebildet wird. Daraus ergeben
sich zwangsläufig auch neue Aspekte bei der Gestaltung
des Programms. •
85
Det er mange grunner til at temaet »energi« egner seg
spesielt godt som nytt programområde, når man går inn
i en ny fase med økonomisk støtte til studenter fra Norge
og Tyskland innenfor rammen av E.ON Stipendienfonds.
Det kommer til å erstatte de tidligere programmene i 2015.
Riktignok krever også denne tematikken en bred vitenskapelig
tilnærming, noe som man i vårt tilfelle finner i ingeniørvitenskap, økonomi, retts- og statsvitenskap. Dette fører til
utvikling av nye aspekter ved utformingen av programmet. •
Menneskehetens vitenskapelige og tekniske fremskritt og velstand skyldes i
Fremtidige partneruniversiteter
stor grad energien vi har til rådighet.
Denne energien har blitt realisert gjennom fossile energibærere.
Prognoser viser at energiforbruket i verden kommer til å
øke ytterligere på grunn av veksten i verdens befolkning og
på grunn av den sterke veksten i befolkningsrike land (for
eksempel Kina). Dette medfører at menneskeheten må stille
seg noen eksistensielle spørsmål for fremtiden: I hvor stor
grad trues klimaet av CO2-utslipp fra fossile energikilder?
Kan vi ta i bruk de tilsynelatende fritt tilgjengelige naturkreftene som sol og vind (i tillegg til andre fornybare energikilder) som erstatning for kull, olje og gass? I hvilken grad
kan disse energikildene komme til å utgjøre en fullstendig
energiforsyning, eller vil de bare delvis kunne kompensere
for veksten i energiforbruket? Den siste politiske utviklingen
viser også at forsyningssikkerheten kommer til å forbli en
viktig politisk faktor. Ser vi på USA, forstår vi at tilgang til
og kostnaden av energi har avgjørende innflytelse på den
nasjonale økonomien og landets konkurranseevne. Om vi
fokuserer på de tysk-norske forbindelsene, oppdager vi de
komplementære aspektene i land med store energiressurser
(Norge) og land med høyt energiforbruk (Tyskland). I sammenheng med »Energiewende« i Tyskland og de grunnleggende endringene i landets energiforsyning må vi daglig
forhold oss til reelle fakta og meninger, ny innsikt og nye
ønsker. »»
KÜNFTIGE PARTNERUNIVERSITÄTEN
U
Prognosen zeigen, dass der Energieverbrauch weltweit als
Folge der Zunahme der Weltbevölkerung und der starken
Entwicklung von bevölkerungsreichen Ländern (z. B. China)
weiter steigen wird. Dies wirft existenzielle Zukunftsfragen für die Menschen auf: Wie stark wird das Klima
bedroht durch den CO2-Ausstoß aus fossilen Energieträgern? Können wir die scheinbar frei verfügbaren Naturkräfte wie Sonne und Wind (neben anderen regenerativen
Energieformen) als Ersatz für Kohle, Öl und Gas verfügbar
machen? Wie weit könnten diese Energien eines Tages
tatsächlich eine vollständige Energieversorgung darstellen, oder sind sie nur imstande, das Wachstum des
Energieverbrauchs teilweise zu kompensieren? Wie
jüngste politische Entwicklungen zeigen, wird auch in
Zukunft die Versorgungssicherheit ein wichtiger Aspekt
bleiben. Am Beispiel der USA erkennen wir aktuell, dass
Energieverfügbarkeit und -kosten maßgeblich die Wettbewerbsfähigkeit von Volkswirtschaften beeinflussen.
Unter einem deutsch-norwegischen Fokus kommen auch
die komplementären Aspekte von Ländern mit großen
Energieressourcen (Norwegen) und andererseits mit
hohem Energieverbrauch (Deutschland) stärker in den
Blickpunkt. Die »Energiewende« in Deutschland, und
das was man darunter zu verstehen meint, ist täglicher
Beweis für das Gemenge aus realen Fakten und Meinungen, Erkenntnissen und Wünschen, erprobter Realität und
Großlabor. »»
∙ ENERGI ///
ni
r
ve
s
tA
i tä
sb
ug
u rg
∙ U niv er sit e te t i Au g s
NHH Bergen ∙
NHH Bergen
bur
g
TU Dresden ∙
TU i Dresden
Universität Bergen ∙
Universitetet i Bergen
TU Clausthal ∙
TU i Clausthal
Universität Oslo ∙
Universitetet i Oslo
NOR
Universität Augsburg ∙
Universitetet Augsburg
NTNU Trondheim ∙
NTNU Trondheim
DE
Rheinisch-Westfälisch
Technische Hochschule Aachen ∙
TU i Aachen
Planungstreffen Energiewissenschaftliches Programm
2013/2014: Essen, Trondheim, Bergen ∙
Planleggingsmøte program for energivitenskap 2013/2014:
Essen, Trondheim, Bergen
Universität Stavanger ∙
Universitetet i Stavanger
Universität zu Köln ∙
Universitetet i Köln
86
///
ENERGIE
∙ ENERGI
87
WO
RK
SH
OP
∙
W
OP
als »Kontinuität im Wandel« beschreiben.
Und genau dies trifft auf die Programmlinie »Energiewissenschaften« des E.ON Stipendienfonds zu, die zunächst
für einen Zeitraum von drei Jahren – 2015 bis 2017 – zu
gestalten sein wird. Die bewährten und erfolgreichen
Formate werden – dem neuen Thema Rechnung tragend –
in die Zukunft fortgeführt. Zentral sind weiterhin die Mobilitätsstipendien an Studierende, Doktoranden und junge
Forscher, die es ermöglichen, im jeweils anderen Land
zu lernen und zu forschen, eine neue Kultur zu erfahren
und – das ist ein besonderer Wunsch – zugleich eine
andere Sprache zu lernen. Hinzu kommen im jährlichen
Wechsel zwischen Deutschland und Norwegen stattfindende Konferenzen zum Leitthema, die in der guten
Tradition der bi- und internationalen Konferenzen der
bisherigen Programme des E.ON Stipendienfonds stehen.
Ziel des neuen Programms ist, das vorhandene Wissenschaftler-, Universitäts- und Alumninetzwerk zwischen
Norwegen und Deutschland mit der neuen thematischen
Fokussierung zu festigen und weiter auszubauen. •
Dersom det oppstår noe nytt av noe
som allerede er velprøvd, da kan dette
treffende beskrives som »kontinuitet i
endring«.
Og akkurat dette gjelder for E.ON Stipendienfonds programområde »energivitenskap«, som i første omgang skal utformes for en periode på tre år – 2015 til 2017. De velprøvde og
vellykkede formatene kommer til å bli videreført i fremtiden,
men samtidig vil det bli tatt hensyn til det nye temaet.
Reisestipendene til studenter vil fortsatt spille en sentral
rolle. De gjør det mulig å lære og forske i det andre landet,
oppleve en ny kultur og – dette er et spesielt ønske – samtidig lære et annet språk. I tillegg kommer konferansene om
fokustemaet, som finner sted annethvert år i henholdsvis
Tyskland og Norge. Disse konferansene bringer videre den
gode tradisjonen fra E.ON Stipendienfonds tidligere binasjonale og internasjonale konferanser og program. Målet
med det nye programmet er å befeste og bygge videre på
det eksisterende forsker-, universitets- og alumninettverket
mellom Norge og Tyskland, men med det nye fokuset. •
SH
entsteht, dann lässt sich dies trefflich
RK
Wenn etwas Neues aus schon Bewährtem
Kontinuitet i
endring
O
Kontinuität
im Wandel
Interdisziplinarität
fördern
Energiewissenschaften sind umfassend
zu sehen und damit zwangsläufig in-
ØKT TVERRFAGLIGHET
terdisziplinär. Das gemeinsame Thema
Energivitenskap må ses i et utvidet per-
fordert die Zusammenarbeit zwischen
spektiv og er derfor et tverrfaglig emne-
verschiedenen Wissenschaftsgebieten
område. Fellestemaet krever samarbeid
und Forschungskulturen; es stellt damit
mellom ulike forskningsområder og
für den Stipendienfonds eine Herausfor-
kulturer; og det representerer dermed
derung dar.
en utfordring for Stipendfondet.
Konkretisieren wird sich die interdisziplinäre Zusammenarbeit vor allem bei den vom Stipendienfonds in Zukunft
veranstalteten Konferenzen und deren Vorbereitung durch
Mitglieder der wiederum binational zusammengesetzten
Programmkommission. Diese Konferenzen werden jeweils
einem wichtigen Thema im Bereich der Energie gewidmet
sein.
Det tverrfaglige samarbeidet blir fremfor alt konkretisert
på Stipendfondets fremtidige konferanser, gjennom forberedelse av disse og igjen gjennom den bilateralt sammensatte
programkomiteen. Disse konferansene vil hver gang vie seg
til et viktig tema innen energi.
Insbesondere zeigt sich, dass die eingebundenen Hochschulen und Fakultäten entweder bereits etablierte und
exzellente »Energiechampions« sind und weitere bereit
sind, das Thema aufzugreifen, als innovativ in die eigene
Lehre und Forschung einzubringen und interdisziplinär zu
gestalten. So kann das neue Programm auch als »Labor«
für fächerübergreifende und zugleich internationale
Zusammenarbeit in Studium, Forschung und Wissenschaft
angesehen werden. •
Spesielt viser det seg at de tilknyttede universitetene,
høyskolene og fakultetene enten allerede er etablerte og
ledende innen energi eller at de er villige til å ta opp temaet
og integrere det som noe innovativt i egen akademisk undervisning og forskning, utformet på en tverrfaglig måte. På
denne måten kan det nye programmet også sees på som et
»laboratorium« for et tverrfaglig og samtidig internasjonalt
samarbeid innen studier, forskning og vitenskap. •
88
ENERGIE
IMPRESSIONEN,
Kick-off Energiewissenschaftliches Programm,
Zeche Zollverein,
ESSEN
2014
Impresjoner,
KICK-OFF PROGRAM FOR
Kick-OFF ENERGIVITENSKAP,
Zeche Zollverein,
ESSEN
∙ ENERGI ///
89
90
///
ENERGIE
∙ ENERGI
ENERGIE
Bewährte
Willkommenskultur
bei denen Vertreter der bereits im E.ON
Stipendienfonds beteiligten Fächer und
Forberedelsene til det nye program-
der »Energiewissenschaften« vertreten
området har funnet sted på intensive
waren.
workshops med representanter for fag
linie erfolgte in intensiven Workshops,
Die gemeinsame Erarbeitung des Programms gewährleistet, dass einerseits ausreichend den Wünschen und
Bedürfnislagen der Universitäten und Hochschulen
Rechnung getragen wird. Andererseits garantiert die
gemeinsame Erarbeitung der neuen Programmlinie auch,
dass die künftigen Stipendiaten – Studierende, Doktoranden und Forscher – eingebettet sind in funktionierende
»Umwelten« als eine Voraussetzung für erfolgreiche
Auslandsaufenthalte. Dies bedeutet insbesondere, dass
ihnen an den Partneruniversitäten »Begleiter« beratend
zur Seite stehen. Zusätzlich kann auch das neue Programm
in vielfacher Hinsicht an bewährte Strukturen anknüpfen –
so waren z. B. die Universität Oslo, die Universität Bergen
sowie die NHH Bergen auf der norwegischen oder die TU
Dresden und die Universität Augsburg auf der deutschen
Seite auch schon zuvor zentrale Partner des E.ON Stipendienfonds. •
91
50
%
Velprøvd
velkomstkultur
Die Vorbereitung der neuen Programm-
∙ ENERGI ///
som allerede INNGÅR i E.ON Stipendienfonds og fra faget »energivitenskap«.
50
%
Qualität
und Vielfalt
Grundsätzlich werden Entscheidungen
Programmet ble utarbeidet i fellesskap og sikrer på den ene
siden at det i tilstrekkelig grad blir tatt hensyn til universitetenes og høyskolenes ønsker og behov. På den andre siden
sikrer en felles utarbeidelse av programmet at de fremtidige
stipendiatene – studenter, doktorgradskandidater og forskere – er omgitt av velfungerende »miljøer«, noe som er en
forutsetning for vellykkede utenlandsopphold. I praksis betyr
dette at de får rådgivende bistand av veiledere på partneruniversitetene. På mange områder kan det nye programmet
i tillegg knytte seg til allerede etablerte strukturer – for
eksempel var Universitetet i Oslo, Universitetet og Norges
Handelshøyskole i Bergen på norsk side og Det tekniske
universitet i Dresden, Universitetet i Augsburg på tysk
side, som alle allerede er allerede sentrale partnere i E.ON
Stipendienfonds. •
über die Stipendienvergabe auf der
Grundlage der Qualität der Bewerberinnen und bewerber getroffen.
Der E.ON Stipendienfonds strebt darüber hinaus an, bei
der Stipendiatenauswahl auf ein möglichst ausgewogenes
Verhältnis zwischen männlichen und weiblichen Studierenden zu achten. Insbesondere soll die ingenieurwissenschaftliche Dimension des Programms junge Frauen dazu
anregen, sich für Fragen der Energiewissenschaften zu
begeistern. Damit wird das Stipendienprogramm einen
eigenen Beitrag dazu leisten, um insgesamt mehr junge
Frauen als bislang für die sogenannten MINT-Fächer zu
interessieren. •
Kvalitet
og mangfold
I utgangspunktet blir stipender tildelt
på grunnlag av kvaliteten på søkerne.
E.ON Stipendienfonds tilstreber dessuten å sørge for en best
mulig balanse mellom kjønnene. Programmets ingeniørvitenskapelige del skal spesielt oppmuntre unge kvinner til å
engasjere seg i energivitenskapelige spørsmål. Dermed vil
stipendprogrammet bidra til å øke den totale interessen for
de såkalte MINT-fagene blant unge kvinner. •
Impressum
∙ impressum ///
93
IMPRESSUM IMPRESSUM
Herausgeber «««« »»»» utgiver
E.ON Stipendienfonds
im Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft
Barkhovenallee 1 • 45239 Essen
© August 2014 E.ON Stipendienfonds
Redaktionsteam «««« »»»» redaksjon
Dr. Steffen Bruendel (bis 2013), Karl-Philip Güntert,
Andrea Locker, Prof. Peter Reichetseder, Dr. Heinz-Rudi Spiegel
E.ON SE/Stifterverband für die Deutsche Wissenschaft
eon-stipendienfonds.de
Hanno Bromeis, Dr. Ulrike Schlott
elevenfifteen GmbH • elevenfifteen.de
Übersetzung «««« »»»» oversettelse
Wolfgang Köster, Julia Stöber
Gestaltung «««« »»»» Layout
Melanie Bromeis, Anima Doering, Sandra Janiec, Désirée Schreiber
elevenfifteen GmbH • elevenfifteen.de
Druck «««« »»»» trykk
LITHOKONTOR WENIG GmbH
Post & Produktion • lithokontor.de
Bildnachweis/Fotoer: »Willy Brandt«, Rechte unbekannt, Quelle: AdsD/FES (31) • »Das umstrittene Gedächtnis«, Arndt Bauerkämper (29) • »Axel Berg«, Deutsche Botschaft Oslo (81)
• Deutsches Historisches Museum, Berlin (30) • 8.72853751, ddp images/Timur Emek (44) • »Jørgen Kildahl«, »Frank Sivertsen«, E.ON SE (6/13/70) • UK Onshore Wind Farms 2008,
E.ON Media Library (56) • E.ON Stipendienfonds (68/91) • faare-ev.de (85) • FU Berlin (28) • Lena Schulze-Gabrechte (9/73) • Galleri Nor, Tilvekstnummer: NF.WB 49724, Internnr:
NBR 9311:00737 (32) • »Jürgen Kocka«, Jens Gyarmaty (33) • iStockphoto.com, 000019162616, Dirk Rietschel (34) • »Christian Meier«, #05609, Isolde Ohlbaum (33) • »Sven Svedman«,
Königlich Norwegische Botschaft Berlin (81) • »Jarle Simensen«, Morgenbladet (39) • »Arvid Hallén«, Norwegischer Forschungsrat (62) • »Dr. Dr. HC. Klaus Liesen«, privat (6) •
»Dr. Steffen Bruendel«, privat (71) • shutterstock.com: 181509647 bozulek (4) • 105935573 Andrey Popov (9) • 152895491, 10138321 VoodooDot • 162130160 davooda • 103051586
tovovan • 103367102 justone • 118614013 RedKoala, 130672898 pking4th, 134278268 Epsicons, 134521703 Strejman (15) • 164015654 Bildagentur Zoonar GmbH (18) • 197603450
Minerva Studio, 191510951 Olaf Schulz, 136410068 Jktu_21 (19) • 175061300 Strahil Dimitrov (21) • 156486956 Nanisimova, 13288957 Tyler Olson, 23788327 PeJo (24) • 143892544 mRGB
(25) • 103151171 Picsfive (29) • 104678738, Tribalium (33) • 113409196, Ventura (35) • 118385722, Roman Sigaev (39) • 124193854, Patrick Poendl (24) • 32295742, Volina (44) • 37806022,
Volina, 179450708, luchschen (45) • 108737678, dedi57 (46) • 175224941, telesniuk (47) • 16351792, Anne-Britt Svinnset (48) • 113083084, Radoslaw Maciejewski (52) • 154159055,
paulrommer (53) • 119818330, Anton Gvozdiko (58) • 193192883, dimbar76 (59) • 13269841, Michael D Brown (72-73) • 164616176, luminaimages (87) • 31175548, Stern-stunden (90)
• 147290435, Christian Mueller (92) • »Dr. Heinz Rudi Spiegel«, Stifterverband (13) • »Prof. Andreas Schlüter«, Stifterverband/StandOut (63) • Stortingsarkivet, Teigens fotoatelier
as (48) • »Deutschland Norwegen – Die lange Geschichte«, Jarle Simensen (29) • Arne B. Langleite (74) • TU Dresden, TUD/Eckold (75) • »Knut Hamsun«, 1895, Alvilde Torp (31).
2014 …
NOR
DE
E.ON
Stipendienfonds
im Stifterverband für die
Deutsche Wissenschaft
Barkhovenallee 1 • 45239 Essen
eon-stipendienfonds.de