Transcript Å jobbe i en krigssone….

libanon
tunis
Tripoli
Beirut
Benghazi
Kairo
Libya
EGYPT
På TV-jobb for NRK i Libya:
– LIKENE LÅ
STRØDD PÅ
BAKKEN
NRKs TV-fotograf Mohammed
Alayoubi risikerer livet for å dokumentere grusomhetene i den
libyske borgerkrigen.
24
den vestlige byporten for å
dokumentere hva som har
skjedd. Synet som møter dem,
er ikke vakkert.
– Likene lå strødd på bakken.
Som fotograf må jeg holde en
viss avstand, men da jeg så at
folk stjal fra likene, ble jeg forbannet. Da går det opp for deg
hvor brutal krigen er, sier Alayoubi alvorlig.
Etter bombingen rømte Gaddafis styrker hals over hode.
Tilbake lå de falne.
– Det var trist. De aller fleste
var afrikanske leiesoldater, flere
av dem var fra Tsjad. Drept i en
krig som ikke er deres, sier
Mohammed, som opprinnelig er
fra Libanon, men kom til Norge i
1987.
dyktig og ærgjerrig fotograf. Han
er en svært god redigerer. Han
følger nyhetsbildet nøye og er
alltid i forkant. Derfor har han
alltid masse ideer til gode saker,
sier Wold.
Som tobarnsfar får Alayoubi
ofte spørsmål om hvorfor han
risikerer livet ved å jobbe som
krigsfotograf. Hva om barna blir
farløse?
– Jeg reiser ikke ut for å dø,
men for å fortelle historiene om
den brutale virkeligheten der
ute. Hvis ingen drar til disse
områdene, hvem skal da formidle det som skjer? spør
Mohammed.
Dyktig og ærgjerrig
døråpner
Wold og Alayoubi har i tur og
orden dekket revolusjonene
i Tunisia, Egypt og Libya for
NRK. Ikke alle norske medier
har turt å sende reportere inn i
krigssonen i Libya. Dagbladet
vurderte det en periode som for
farlig for sine folk, mens NRK og
VG var langt inne i de urolige
områdene. Et dilemma, innrømmer gruppeleder for NRKs
nyhetsfotografer, Jan Erik
Winther.
– Medarbeiderne er skolert
for dette og har alt nødvendig
utstyr. Mohammed har i tillegg
en kulturbakgrunn som er til stor
hjelp i forhold til å ivareta sikkerheten. Den enkelte har ansvar
for å vurdere situasjonen. Føler
de seg utrygge, kan de når som
helst trekke seg ut, sier
Winther.
Alayoubi påpeker at
NRK-fotografens arabiske bakgrunn er gull verdt når han og
Sidsel Wold opererer i det borgerkrigsherjede Libya.
– Det er helt avgjørende at
han snakker flytende arabisk.
Han kjenner kulturen og forstår
kodene. Selv om jeg har jobbet
mye i arabiske land, er det alltid
noe jeg ikke kan, sier Sidsel
Wold, som mener Alayoubi er et
glimrende eksempel på hvordan
nordmenn med annen etnisk
bakgrunn kan bidra positivt i
Norge.
– Han tar med seg en annen
kultur og gjør rett og slett NRK
og Norge bedre, sier Wold, som
også skryter av Mohammeds
allsidighet.
– Han er ikke bare en utrolig
Sikkerhet
et dilemma
▼
SLAGMARKEN:
NATO-styrkene er nettopp ferdige med å bombe
Gaddafis styrker sønder og sammen i utkanten
av byen Ajdabiya like utenfor Benghazi. Her ser
vi en jublende opprører på et utbrent bilvrak.
På bildet under til høyre ligger oppbrente biler
på rekke og rad. Alle Libya-bildene er hentet fra
Alayoubis TV-opptak.
Harald Grevskott tekst
foto: Mohammed Alayoubi/NRK
M
ens
det fortsatt ryker fra
ruiner og bildekk morgenen etter NATOs første flyangrep i Libya, ankommer
TV-fotograf Mohammed Alayoubi (45) og NRKs Midtøstenkorrespondent Sidsel Wold den
lille byen Ajdabiya, 160 kilometer fra Benghazi.
Gaddafis styrker hadde stått
faretruende nær opprørernes
hovedkvarter, men NATO-bombingen satte en effektiv stopper
for fremmarsjen. Som ett av de
første vestlige TV-teamene
ankommer NRK slagmarken ved
I KRIGEN FOR NRK:
Mohammed Alayoubi er
en av NRKs dyktigste
krigsfotografer.
25
“De var rasende på vestlige medier og
kastet vann og steiner etter oss.”
Forts. fra foregående side
kunnskap er viktig for å kunne
vurdere sikkerheten.
– Nøyaktig hvor befinner styrkene seg? Hvilke våpen har de?
Gaddafis tropper har for eksempel et rakettsystem med rekkevidde på 140 kilometer. Da må
man sørge for ikke å befinne seg
nærmere deres stillinger enn
dette, forklarer han.
– Vi ønsker ikke å ta unødige
sjanser. Samtidig må vi jo til
fronten for å rapportere hva som
skjer der, supplerer Sidsel
Wold.
Måtte flykte
Selv om krigshandlingene i
Libya er brutale, opplevde Alayoubi og Wold den mest dramatiske situasjonen i Kairo i Egypt.
Mubarak hadde mobilisert egne
tilhengere til motdemonstrasjon
på Tharir-plassen.
– De var rasende på vestlige
medier og kastet vann og steiner
etter oss. Vi måtte bare løpe og
kom bort fra hverandre. Selv da
jeg var trygt tilbake på hotellet,
svarte ikke Mohammed på mobilen, og jeg ble skikkelig engstelig, sier Sidsel Wold.
Men Alayoubi kom tilbake en
halvtime senere. Han var blitt
fratatt kameraet og hadde forsøkt å få det tilbake.
Under dekningen av borgerkrigen i Libanon i 2006, fikk
Mohammed en annen sjokkartet
opplevelse. Sammen med
Sigurd Falkenberg Mikkelsen
skulle han til Sør-Libanon
sammen med Røde Kors.
– Israel påsto at Hizbollah
fraktet våpen i ambulanser, så vi
var litt nervøse. Plutselig så vi
en Mercedes med halve taket
bøyd ned. Det viste seg at bilen
nettopp var truffet av en rakett.
En journalist fra AFP hadde
omkommet. Sjåføren hadde på
mirakuløst vis overlevd. Da
skjønte vi alvoret. Vi ble redde,
men snudde ikke. Vi ville dokumentere hvor brutal krigen var,
sier Alayoubi.
– Hvordan bearbeider man
slike inntrykk?
– Vi får en debrifing av NRK
når vi kommer tilbake. Vi har fri
tilgang til krisepsykiatere. Men
det som gjerne fungerer best, er
å snakke med kolleger som har
opplevd lignende ting, forteller
NRK-fotografen.
– Vi sørger for at folk ikke er
26
GRUSOMME BILDER:
NRK-teamet ble vitne til
den grusomme jobben
med å samle sammen
rester av mennesker etter
bombeangrepet.
for lenge i slike områder. De
trenger å komme hjem og hvile
ut. Noen ganger må jeg sette
grenser for Alayoubi, for han er
et utpreget ja-menneske, sier
NRK-sjef Jan Erik Winther.
Jobbet seg opp
Som 21-åring rømte Alayoubi til
Norge fra et borgerkrigsherjet
Libanon.
– Situasjonen var helt uoversiktlig og livsfarlig. Det var en
rekke parallelle konflikter. Våpen
var lett tilgjengelig, og en liten
nabokonflikt kunne utvikle seg til
gatekamper i dagevis, forteller
han.
Alayoubi skulle tilbringe en
periode i Norge og returnere når
krigen var slutt. Slik gikk det
ikke. Han gikk straks i gang med
å lære språket og ta utdannelse.
Han jobbet på McDonalds og
ungdomsklubber og studerte på
Filmakademiet. Deretter tok han
en bachelorgrad i Midtøsten og
Nord-Afrika-studier. Parallelt
jobbet han i en rekke mindre TVselskaper. 1998 kontaktet han
NRK.
– Jeg ringte og sa at jeg
gjerne ville jobbe for NRK. De
svarte at de ikke hadde behov
for folk. Dere har bruk for meg,
svarte jeg. Dermed fikk jeg jobb,
MED HJELM OG KAMERA:
Under krigen i Libanon i 2006
tok Røde Kors NRK med til
landsbyen Qana, der Israel
nettopp hadde gjennomført
et flyangrep.
ler Mohammed, som skryter av
sin arbeidsgiver.
– Jeg er blitt utrolig godt mottatt i NRK, og er omgitt av dyktige og hyggelige kolleger.
Heder og ære
Den stadig økende nyhetsstrømmen fra den arabiske verden
etter 11. september, har åpnet
mange dører for Alayoubi og
andre norskarabere.
– Vi rekrutterte ham som en
vanlig nyhetsfotograf. Men i
praksis jobber han både som
fotograf, researcher, videoreporter og nettjournalist, skryter
NRK-sjef Winther.
På en ferie i Libanon traff
Mohammed det som skulle bli
hans kone. De giftet seg og
bosatte seg i Norge. Siden 2007
har Alayoubi vært stasjonert
i Beirut med ansvar for Midtøsten. Han har vært i de fleste arabiske land og jobbet med en
LYKKEN
HAR SNUDD:
Opprørerne tar
tilbake området
bevæpnet med
Kalasjnikover
og RGBraketter.
– Han var alltid den som hang
ut av helikopteret i 20 kuldegrader og sto på de farligste stedene i rallyløypa for å få de
beste bildene, erindrer Vi Menns
bilreporter Geir Svardal, som
har jobbet mye sammen med
Alayoubi.
Vil vekke
ungdommen
SKAL I KRIGEN:
Alayoubi og NRK-reporter Sidsel
Wold på vei inn i Libya for første
gang.
rekke profilerte NRK-reportere.
TV-fotografens banebrytende
arbeid har ikke gått upåaktet
hen. Nylig fikk han nyhetsavdelings interne pris, Gullrosens
hederspris.
– Jeg var i Benghazi da jeg
fikk beskjeden, men trodde ikke
det var sant. Det er gjerne folk
som har vært her i en mannsalder som får den. Men da vi passerte grensen til Egypt, og fikk
mobildekning igjen, rant det inn
gratulasjoner, forteller Alayoubi,
som også har fått Martin Schanches hederspris for sin innsats
som TV-fotograf innen bilsport.
BYTTET EIER:
Mengder av
ammunisjon lå
strødd på bakken.
Alayoubi nøler ikke med å
påpeke at mye handler om penger og makt i det storpolitiske
spillet.
– NATO er ikke noe sosialkontor. Etter et par dagers bombing
i Libya, sa de at dette hadde
kostet 225 millioner dollar. Da
tilbød Qatar seg å betale. Det
hele er svært kynisk, påpeker
han.
Aller viktigst er tilgangen til
billig olje – en brennaktuell problemstilling i Jemen, som også
opplever opptøyer.
– Saudi-Arabia har lang
grense til Jemen. De frykter at
opprøret kan spre seg og vil aldri
tillate at nabolandet kollapser.
Kongen i Saudi deler nå ut milliarder, blant annet til de undertrykte shiaene, for å roe situasjonen. USA vil heller aldri tillate
at en revolusjon i Jemen sprer
seg til Saudi. Hvem ville da ha
kontroll over de enorme oljeressursene? Al-Qaida? Oljeprisen
ville ha steget til 300–400 dollar
fatet, og verdensøkonomien ville
ha kollapset. Så enkelt er det,
sier 45-åringen
Alayoubi er opptatt av at
mange i Norge ikke skjønner
hvorfor det kommer flyktninger
til landet.
– Derfor er det viktig at noen
dokumenterer alt det grusomme
som skjer. Vi må reise ut, dit de
dramatiske historiene er. Slik
kan man forstå hvor gal verdener blitt, og hvorfor flyktningene
kommer.
Alayoubi appellerer til ungdommen om å lære seg språk
og komme seg ut i verden for å
lære mer om virkeligheten der
ute.
– Jeg blir virkelig bekymret
når det virker som alt ungdommene er opptatt av, er å bli kjendiser, sier krigsfotografen.
[email protected]
27