Transcript Det Norske - Halvar Larsen

Novemberkonferansen i Narvik 2014
Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet
Presentasjon av Halvar Larsen
1
Agenda
 Det norske etter oppkjøp av Marathon Oil Norge
 Våre pågående prosjekter:
 Alvheim (i produksjon – bygges stadig ut)
 Ivar Aasen (i produksjon 2016)
 Johan Sverdrup (I produksjon 2019 - Statoil operatør)
 Teknologiske utfordringer i forbindelse med utbygging og drift i Barentshavet
(real artic)




Aktivitetsstatus
Kartlegging av områdeutfordringer
Operasjonelle utfordringer
Det norske sin tilnærming
2
DET NORSKE
 Utelukkende på norsk sokkel
 Har kjøpt Marathon Norge for 2,1 MRD USD!
 65 lisenser i porteføljen, 26 som operatør
 CA. 500 ansatte fordelt på Trondheim, Oslo,
Trondheim
Stavanger og Harstad + 150 konsulenter
 Offensiv letestrategi, leter for 1,0-1,5 mrd NOK
per år
 DET NORSKE har på kort tid blitt en betydelig
Harstad
aktør for utviklingen av norsk sokkel, innen leting,
utbygging og drift
Oslo/Aker Brygge
Stavanger
3
Et stort, norsk U&P selskap
Illustrert produksjonsprofil
Marathon Oil Norge
Børsnoterte uavhengige europeiske U&P selskaper
2013 netto produksjon (mboe/d)
Base case
84
Upsides
84
74
58
Det norske
47
46
44
39
33
Kombinert
29
25
OECD
24
Non-OECD
17
10
2014
2025
6
Note: Selected companies ranked by reported WI production; OECD vs.
non OECD indicates bias of company's asset base
Source: Company information
4
Våre pågående prosjekter
5
Alvheim-området





En samling av felt: Alvheim, Vilje og Volund som er tilknyttet Alvheim FPSO
Bøylafeltet kommer i produksjon 1. kvartal 2015
Produksjon 2014; cirka 105 000 fat/d
Det norske’s eierandel i Alvheim-området ca. 65%
Alle felter i Alvheim-området produserer over forventning - ressursestimatene har gradvis
blitt høyere (60% høyere enn ved PUD)
Vilje Field
«Alvheim FPSO»
Alvheim Field
Volund Field
Bøyla Field
6
Ivar Aasen
 Prosjektet er rute og forventet produksjonsstart er planlagt 4. kvartal 2016
 Utvinnbare reserver på 210 millioner fat
 Det norske har en eierandel på ca 35 %
 Totale investeringer på ca. 30 milliarder NOK
7
Johan Sverdrup
 PUD levert og godkjent innen utgangen av 1. halvår 2015
 Konstruksjon og installasjon 2015 – 2019
 Produksjonsstart i 2019
8
Teknologiske utfordringer i
forbindelse med utbygging
og drift i Barentshavet
9
Fra gårsdagen
Knut Harald Nygård,
Statoil:
• 55% av letearealet
er ikke gjort
tilgjengelig
• Storparten av dette
er i nordområdene
BH
nord
BH
sørøst
Jan-Mayen
NH
nordøst
BH
sør
Aktivitetsbildet i Barentshavet – «all time high»
Boret ca 115
letebrønner
11
Det norske - med blikket nordover
PL 715
Åtind
PL 533
Salina
(ENI)
PL 492
Gotha
(Lundin)
PL 659
Langlitinden
PL 709
Arenaria
23 runde
Seismikk
2014
12
Klassifisering av områder
Store forskjeller i Barentshavet mht. utfordringer relatert til:
 Isfrie områder, Isbelagte områder, (et års is/multiårs is) isfjell, skruis,
polare lavtrykk, mørke, tåke, lange avstander og mangel på
infrastruktur
13
Teknologiske utfordringer Område 1 (Barentshavet sør) – Isfrie områder
 Kjent teknologi kan anvendes
 Isfrie områder, men for den nordligste delen (avstand til iskant ca 100 km) må
risiko for is inkluderes i design
 Erfaring fra Goliat og etterhvert Johan Castberg vil gi ytterligere kunnskap og
dermed redusert risiko for fremtidige utbygginger
 Hovedutfordringer er kostnader, lange avstander, manglende gass eksport
løsninger og begrenset eksisterende infrastruktur
 Det jobbes kontinuerlig med kostnadsreduserende tiltak med like høyt fokus på
HMS
14
Teknologiske utfordringer
Område 2 - Sjøis i deler av året
 På russisk sektor har man i noen områder havdyp fra 20-50 m og krevende
bunnforhold (5-15 m med mud) sammenlignet med 300-450 m havdyp på norske
sektor
 Kan ikke ha flytende enheter, men store og solide betongkonstruksjoner
fundamentert på havbunnen
 Skruis og isfjell kan treffe både skaft og bunn fundamenter
 Krevende å unngå kollisjoner. Design må ivareta iskrefter som kan påvirke
installasjoner.
15
Teknologiske utfordringer
Område 3 – Isdekt i deler av året + isfjell/skruis
 Mest sannsynlig flytende installasjoner i kombinasjon med UVPS (undervanns




produksjons systemer) pga. havdyp på 300-450 m
Mulig å predikere krefter fra 1 års is, og evt. flerårs is, men krevende å predikere
påvirkning fra skruis og isfjell
Store variasjoner på skruis dyp på 4-5 m ned til 30-40m?
Størrelse på isfjell varierer
I verste fall kan borttauing være aktuelt, eller at en må stenge ned produksjon
koble fra og flytte installasjonen:
 Frakopling en forholdsvis enkel operasjon som kan utføres på kort varsel
 Re tilkopling tidkrevende og mer komplisert operasjon
16
Operasjonelle utfordringer i nord
 Lange avstander i kombinasjon med krevende meteorologiske forhold
 Ikke gode nok satellitt dekning mht. kommunikasjon og deteksjon av isfjell, mindre








skip (fiskebåter) osv.
Mørke i store deler av året
Tåke i sommerhalvåret
Helikopter, logistikk og beredskap
 Behov for mellomlandingsplass eller alternative transportløsninger for de
nordligste områdene. Rekkevidde for helikopter er i dag en begrensende
faktor
Strømningsmessige utfordringer ved undervanns produksjonssystemer pga
avstand og problemer med is og voksdannelse i rørene.
Klimatiske forhold (vær og temperaturer)
Arbeidsmiljørelaterte forhold
Risikohåndtering og designkrav
Maritim logistikk, infrastruktur og is-håndtering
17
Hva gjør Det norske
Det norskes oppfatning av fremtidige løsninger:
 Subsea utbyggningsløsninger, koblet opp mot noen få sentrale
prosesseringsenheter lokalisert i isfrie områder, vil antakelig bli en foretrukket
løsning
 Subsea kompresjon vil være nødvendig for å tilføre energi slik at brønnstrømmen
kan fraktes over lange distanser
 Kraftbehov og flerfasestrømning i rør må konkluderes.
 De teknologiske utfordringene er en del annerledes i Barentshavet pga klima Regelverk, teknologi og operasjonelle betingelser krever tilpasning.
Hva vi gjør:
 Det norske jobber tett med leverandørindustrien for å utvikle kostnadseffektive
løsninger tilpasset utfordringer i Barentshavet
 Det norske bidrar til FOU aktiviteter som er rettet mot Barentshavet:
 Eks.: ArkEx, SAMCoT prosjektet, RU-NO prosjektet og Cold tek prosjektet (Norut
Narvik)
 Det norske deltar aktivt i samarbeid (eks.: JIP’er) for å ta frem ny teknologi,
rammeverk og forståelse for utfordringene.
18
Fremtiden kommer ikke – den
skapes
Takk for oppmerksomheten!
20