Transcript Rev.rapport NAV-Hadeland.pdf

NAV HADELAND
Felles prosjekt for Gran kommune og
Lunner kommune.
Innlandet Revisjon IKS
Rapport 15-2013
2014-083/KL
NAV HADELAND
Innlandet Revisjon IKS
Side 2
NAV HADELAND
INNHOLDSFORTEGNELSE
SAMMENDRAG ..................................................................................................................................5
1.
INNLEDNING ...............................................................................................................................8
1.1
KONTROLLUTVALGETS BESTILLING ................................................................................................8
1.2
FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER ................................................................................................9
1.3
OM RAPPORTENS INNHOLD – LESEVEILEDNING ...............................................................................9
2.
METODE ...................................................................................................................................11
3
REVISJONSKRITERIER ................................................................................................................13
3.1 LOVER OG FORSKRIFTER................................................................................................................. 13
3.2 AVTALER INNGÅTT MED KOMMUNENE SOM PART ............................................................................... 16
4
NAV ..........................................................................................................................................21
4.1
SENTRALE FØRINGER FOR NAV-REFORMEN ................................................................................. 21
4.2
ORGANISERING AV ARBEIDS OG VELFERDSETATEN.......................................................................... 24
4.3
LOKAL ORGANISERING OG STYRING ............................................................................................ 25
4.4
EVALUERINGER OG VURDERINGER AV NAV-REFORMEN .................................................................. 29
5
NAV HADELAND – OPPGAVER OG ORGANISERING ...................................................................33
6
BESKRIVELSER KNYTTET TIL PROBLEMSTILLINGENE..................................................................36
7
6.1
GRAN KOMMUNES OPPFØLGING AV NAV-KONTORET .................................................................... 36
6.2
SAMARBEID MED ØVRIGE KOMMUNALE TJENESTER (LUNNER OG GRAN)............................................. 41
6.3
OM VERTSKOMMUNESAMARBEIDET ........................................................................................... 43
6.4
RESSURSBRUK OG KOSTNADSFORDELING ..................................................................................... 45
REVISJONENS VURDERINGER ...................................................................................................48
7.1
PROBLEMSTILLING 1 - GRAN KOMMUNES OPPFØLGING AV NAV HADELAND ....................................... 48
7.1.1 Revisjonskriterier .............................................................................................................. 48
7.1.2 Vurderinger ...................................................................................................................... 48
7.2
PROBLEMSTILLING 2 - HVORDAN FUNGERER VERTSKOMMUNESAMARBEIDET ...................................... 50
7.2.1 Revisjonskriterier .............................................................................................................. 50
7.2.2 Vurderinger ...................................................................................................................... 50
Innlandet Revisjon IKS
Side 3
NAV HADELAND
7.3
PROBLEMSTILLING 3 - INNGÅTTE AVTALER OM KOSTNADSFORDELING OG FAKTISK BRUK AV RESSURSER ..... 52
7.3.1 Revisjonskriterier .............................................................................................................. 52
7.3.2 Vurderinger ...................................................................................................................... 52
8
KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ........................................................................................54
REFERANSER.....................................................................................................................................54
VEDLEGG 1
UTTALELSE FRA GRAN KOMMUNE ...........................................................................60
Innlandet Revisjon IKS
Side 4
NAV HADELAND
SAMMENDRAG
Kommunestyrene i Gran og i Lunner anbefalte i 2007 at det ble opprettet felles NAV-kontor for de to
kommunene. Ved oppretting av NAV-kontor, enten i en kommune eller i et fellesskap mellom flere
kommuner, ble det stilt krav fra staten at man skulle forholde seg til én kommunal avtalepart. Gran
og Lunner løste dette ved å etablere felles sosialtjeneste gjennom vertskommunesamarbeid, hvor
Gran er vertskommune. Det vil si at det er Gran som er avtalepart overfor staten i det felles NAVkontoret.
Formålet med denne forvaltningsrevisjonen er å undersøke hvordan styringsdialogen mellom Gran
kommune og NAV Hadeland fungerer, samt i hvilken grad NAV Hadeland oppfyller de forventningene
som er satt for det interkommunale samarbeidet gjennom den lokale samarbeidsavtalen. Den siste
problemstillingen tar for seg hvorvidt ressursbruken for henholdsvis stat og kommune fordeler seg i
samsvar med avtalt kostnadsfordeling.
Prosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstillinger:
1. Hvordan følger Gran kommune opp at NAV Hadeland drives i samsvar med kommunale
målsetninger, inngåtte avtaler mv?
2. Hvordan fungerer vertskommunesamarbeidet når det gjelder formulering og oppfølging av
felles mål (i forholdet til NAV Hadeland)?
3. Er det samsvar mellom inngåtte avtaler om kostnadsfordeling og faktisk bruk av ressurser
overfor de tre aktørene (staten, Gran kommune og Lunner kommune)?
Vi har benyttet både dokumentstudier og intervjuer. Følgende personer ble intervjuet:




Ved NAV-kontoret: fungerende NAV-leder, avdelingsleder, verneombud og tillitsvalgt i
Fellesorganisasjonen.
I Gran kommune: seksjonsleder psykisk helsetjeneste, barnevernsleder, økonomisjef og
kommunalsjef.
I Lunner kommune: konstituert enhetsleder i familie og oppvekst og enhetsleder familie og
oppvekst, kommunalsjef, koordinator tilrettelagte tjenester og leder for tilrettelagte
tjenester.
Interkommunal tjeneste: enhetsleder for flyktningetjenesten for Gran og Lunner.
Revisjonskriteriene for et slikt prosjekt er hentet fra statlige og lokale styringssignaler og mål. På
lokalt nivå har prosjektet hentet revisjonskriterier blant annet i samarbeidsavtalen mellom NAV
Oppland og Gran kommune, og i avtale om interkommunalt samarbeid mellom Gran og Lunner
kommune. Statlige føringer finnes i lover og forskrifter som henholdsvis legger rammer for NAVreformen og for tjenestetilbudet ved de lokale NAV-kontorene.
Innlandet Revisjon IKS
Side 5
NAV HADELAND
Konklusjoner
Problemstilling 1: Hvordan følger Gran kommune opp at NAV Hadeland drives i samsvar med
kommunale målsettinger, inngåtte avtaler mv?




Gran kommune følger, i likhet med andre tjenesteenheter i kommunen, opp NAV Hadelands
måloppnåelse og økonomi gjennom tertialvis rapportering.
Det tok noe tid før samarbeidet mellom kommunale tjenesteenheter og «satte seg» og fant
en form basert på vedtatt rolle- og oppgavedeling. Samarbeidet mellom NAV og andre
enheter i kommunen synes nå gjennomgående å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Utover avtalen om IPS-prosjektet er det ikke fastlagt samarbeidsavtaler og –rutiner mellom
NAV og kommunale resultatenheter.
Enheter i Gran og Lunner opplever at det kan være problematisk å få kontakt med NAV. Når
NAV samtidig opplyser at de gir ut telefonlister, kan det tyde på at informasjon om og
kjennskap til mulighet for å få kontaktinformasjon, ikke er tilstrekkelig i andre enheter.
Problemstilling 2: Hvordan fungerer vertskommunesamarbeidet når det gjelder formulering og
oppfølging av felles mål (i forholdet til NAV Hadeland)?



Det interkommunale samarbeidet generelt, og strukturen knyttet til samarbeidsmøtene (ISmøtene) spesielt, har utviklet seg over tid. Samarbeidet har gått mer i «dybden» og rollene
synes å ha blitt mer avklarte over tid.
Etter til nå å ha hatt ulike mål for sosialtjenesten, har Gran og Lunner med virkning fra 2014
vedtatt å arbeide etter de samme målene. Etter vår oppfatning er utarbeiding av felles/like
mål i tråd med intensjonene bak det interkommunale samarbeidet.
Protokollene fra samarbeidsmøtene er ganske kortfattede, og ikke inndelt etter temaene i
dagsordenen. Etter revisjonens vurdering kunne protokollen hatt større nytteverdi hvis det
framkom konklusjoner/vurderinger knyttet til punktene i dagsordenen.
Problemstilling 3: Er det samsvar mellom inngåtte avtaler om kostnadsfordeling og faktisk bruk av
ressurser overfor de tre aktørene (staten, Gran kommune og Lunner kommune)?



Så langt vi har undersøkt ser det ut til at stat og kommune dekker kostnader knyttet til
henholdsvis statlige og kommunale ordninger og ytelser innenfor NAV. Vi har imidlertid stilt
spørsmål ved om kostnadsfordelingen er i tråd med stillingsfordelingen ved kontoret.
Så langt vi har undersøkt skjer kostnadsfordelingen mellom Lunner og Gran i henhold til pkt 9
i avtale om det interkommunale samarbeidet. Kommunene bør imidlertid forsøke å finne
regnskapstekniske løsninger som medfører at Kostra-rapporteringen blir riktig.
Det er ikke gjort registreringer som forteller om ressursbruken på hhv statlige og kommunale
tjenester ved NAV Hadeland er i tråd stillingsfordelingen ved kontoret. Imidlertid er det ikke
noe som tyder på at kommunale midler benyttes til løse statlige oppgaver.
Innlandet Revisjon IKS
Side 6
NAV HADELAND
Anbefalinger




Administrasjonen i Gran bør i samarbeid med administrasjonen i Lunner og NAV Hadeland
vurdere de enkelte samarbeidsrelasjoner med hensyn til om det kan være behov for å inngå
avtaler mellom NAV Hadeland og vedkommende tjenesteenhet, evt om det bør fastsettes
skriftlige rutiner for dette samarbeidet.
Kommunen bør sikre kommunale enheter nødvendig kontaktinformasjon til NAV-kontoret og
de ansatte der, slik at de ansatte i kommunen enklest mulig kan samarbeide om tjenester til
innbyggerne.
For å øke nytteverdien av møteprotokollene fra samarbeidsmøtene bør de lages mer
utførlige og tettere følge punktene på dagsordenen, og knytte konklusjoner til hvert av disse.
Det er viktig at kontoret og vertskommunen har fokus på bruken av ressurser på NAVkontoret, og at man har en formening om behov for og faktisk bruk av ressurser på statlig og
kommunal side.
Innlandet Revisjon IKS
Side 7
NAV HADELAND
1.
INNLEDNING
I dette kapitlet gjør vi rede for kontrollutvalgets bestilling og formål og problemstillinger som ligger til
grunn for prosjektet.
1.1
KONTROLLUTVALGETS BESTILLING
Lunner kommune har som førsteprioritet «NAV Hadeland» i sin plan for forvaltningsrevisjon.
Hovedbegrunnelse for valg av området er blant annet at de ser at to styringslinjer (stat og kommune)
kan gi utfordringer og representere en risiko. Aktuelle tema satt fram fra kontrollutvalget i Lunner
var:
-
Styring og kontroll med den kommunale delen av NAV (=kommunens ansvarsområde)
Oppfølging av inngåtte kontrakter mellom kommunen og NAV-kontoret.
Måloppnåelse - kommunale mål.
Årsaksforklaring mht. Kostra-data for sosialhjelp.
Både kontrollutvalget i Gran og kontrollutvalget i Lunner har i sine planer for forvaltningsrevisjon
temaet «interkommunalt samarbeid» som høyt prioritert område/tema for gjennomgang i
valgperioden. Aktuelle tema for området som ble nevnt i overordnet plan i Gran var: «Styring og
kontroll», «evaluering av måloppnåelse, effekter, resultater», «oppfølging av inngåtte avtaler og
styringssignaler» og om «kommunen får det man har betalt for?»
Kontrollutvalget i Lunner begrunnet et ønske om en forvaltningsrevisjon om interkommunalt
samarbeid i at de ser en generell risiko/ utfordringer knyttet til styring og kontroll med
interkommunale virksomheter. Lunner har i sin plan for forvaltningsrevisjon foreslått at en skulle
velge ut ett konkret interkommunalt samarbeid for undersøkelse.
Kontrollutvalgene i Gran og Lunner fikk en presentasjon av mulige problemstillinger for et prosjekt
om NAV i fellesmøte 14.11.12 mellom alle de tre kontrollutvalgene på Hadeland. Som grunnlag for
presentasjonen var det innhentet dokumenter om NAV – Hadeland fra Gran og fra Lunner kommune,
og det var innhentet opplysninger om NAV Jevnaker. Av dokumenter som ble nevnt, var lokal
samarbeidsavtale, organisasjonskart og sentrale kommunale dokument (avtale om interkommunalt
samarbeid mellom Lunner og Gran, handlingsprogram, budsjett- og økonomiplan og årsmeldinger).
Kontrollutvalget i Gran kommune bestilte i sak 46/2012 i møte 14.12.2012 et forslag til prosjektplan
for et felles revisjonsprosjekt av NAV Hadeland. Bestillingen ble gjort med bakgrunn i at
kontrollutvalget i Lunner også har prioritert NAV Hadeland.
Prosjektplan ble lagt fram i kontrollutvalget i Gran sitt møte 8.2.13. I dette møtet ble det vedtatt å
endre noe på problemstillingene for prosjektet. Kontrollutvalget i Lunner gjorde likelydende vedtak
20.2.13.
Innlandet Revisjon IKS
Side 8
NAV HADELAND
1.2
FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER
NAV-kontorene i kommunene har styringslinjer både mot staten, i første rekke gjennom fylkesvis
organiserte enheter (NAV Oppland), og mot kommunen der kontoret ligger (kommunestyre og
kommunens administrasjon). En forvaltningsrevisjon må ta utgangspunkt i hvordan NAV-kontoret
løser sine kommunale oppgaver.
Som vertskommune har rådmannen i Gran kommune et overordnet ansvar for styring og oppfølging
av NAV Hadeland i forhold til avtalen med NAV Oppland og i forhold til avtalen med Lunner. Begge
de to samarbeidskommunene har ansvar for å komme fram til felles målsettinger som er styrende for
NAV Hadeland og for øvrig sørge for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til samarbeidsavtalen som
er inngått om felles sosialtjeneste for Gran og Lunner. Både NAV og begge kommunene har ansvar
for å bidra til samarbeid og samordning av tjenester i og utenfor NAV for den enkelte bruker.
Formålet med forvaltningsrevisjonen er å undersøke hvordan styringsdialogen mellom Gran
kommune og NAV Hadeland fungerer. I tillegg vil det undersøkes i hvilken grad NAV Hadeland
oppfyller de forventningene som er satt for det interkommunale samarbeidet gjennom den lokale
samarbeidsavtalen. Den siste problemstillingen tar for seg hvorvidt ressursbruken for henholdsvis
stat og kommune fordeler seg i samsvar med avtalt kostnadsfordeling.
Prosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstillinger:
1. Hvordan følger Gran kommune opp at NAV Hadeland drives i samsvar med kommunale
målsetninger, inngåtte avtaler mv?
2. Hvordan fungerer vertskommunesamarbeidet når det gjelder formulering og oppfølging av
felles mål (i forholdet til NAV Hadeland)?
3. Er det samsvar mellom inngåtte avtaler om kostnadsfordeling og faktisk bruk av ressurser
overfor de tre aktørene (staten, Gran kommune og Lunner kommune)?
1.3
OM RAPPORTENS INNHOLD – LESEVEILEDNING
Kapittel 2 beskriver gjennomføringen av prosjektarbeidet, herunder bruk av skriftlige kilder og
intervjuer.
Kapittel 3 tar for seg kilder til revisjonskriterier; lover og forskrifter som legger rammer for det
enkelte NAV-kontor, samt avtaler som Gran og Lunner har inngått, og som dermed legger rammer
for samarbeidet knyttet til NAV Hadeland. Vi kommer tilbake til konkrete revisjonskriterier, som vil
bli benyttet for hver av de tre problemstillingene, i kapittel 7.
Sentrale føringer for NAV-reformen samt organisering av NAV, med spesiell vekt på forholdet mellom
den statlige og kommunale styringslinja beskrives i kapittel 4. Vi omtaler også evalueringer og
vurderinger av samarbeidet mellom stat og kommune etter opprettelsen av NAV-kontorene. Dette
kapitlet er primært et bakgrunnskapittel som går litt «bak» problemstillingene. Det kan derfor
overspringes uten å miste sammenhengen.
Innlandet Revisjon IKS
Side 9
NAV HADELAND
Kapittel 5 er et kort kapittel som beskriver oppgaver, styring og organisering ved NAV Hadeland.
I kapittel 6 har vi samlet faktabeskrivelsen knyttet til de tre problemstillingene. Kapittel 6.1, 6.3 og
6.4 relaterer seg direkte til hhv den første, andre og tredje problemstillingen i prosjektet. I kapittel
6.2 har vi omtalt samarbeidet mellom NAV-kontoret og fagenheter i Gran kommune og Lunner
kommune.
Vurderingene i kapittel 7 er delt inn etter de tre problemstillingene i prosjektet. For hver
problemstilling har vi utledet revisjonskriterier ut fra relevante lover og forskrifter samt avtaler som
deltakerkommunene har inngått knyttet til NAV Hadeland.
Kapittel 8 inneholder konklusjoner og anbefalinger.
Innlandet Revisjon IKS
Side 10
NAV HADELAND
2.
METODE
For å svare på problemstillingene har vi blant annet kartlagt følgende:

Gran kommunes styring og oppfølging av den kommunale delen av NAV Hadeland.

Samarbeid og oppfølging av avtalen mellom Gran kommune og Lunner kommune om NAV
Hadeland.

Hvordan NAV Hadeland er styrt og organisert, herunder hvordan ressursbruken er fordelt på
statlige og kommunale stillinger.
Forvaltningsrevisjonsprosjekter skal gjennomføres på en måte som sikrer gyldighet og pålitelighet.
Det innebærer at dataene som er samlet inn er relevante for de forholdene som problemstillingene
skal avklare (gyldige) og at datainnsamlingen skjer på en mest mulig nøyaktig måte (pålitelig).
Kartleggingen har skjedd både gjennom dokumentanalyser og intervjuer. Nedenfor følger en oversikt
over hvem som er blitt intervjuet:
NAV-kontoret
Trude Gauksrud, fungerende NAV-leder
Anne Gro Vik, avdelingsleder
Bente Engen, verneombud
Åse Marit Linstad, tillitsvalgt Fellesorganisasjonen
Gran kommune:
Marianne Granseth, seksjonsleder psykisk helsetjeneste
Tone Gulbrandsen, barnevernsleder
Morten Gausen, økonomisjef
Gaute Øvrebotten, kommunalsjef
Lunner kommune:
Ingvill Allisøy-Gjærløw, enhetsleder for flyktningetjenesten for Gran og Lunner
Erica Sanger-Elnæs, enhetsleder (konstituert) familie og oppvekst
Janicke Brechan, enhetsleder familie og oppvekst
Idun Eid, kommunalsjef
Gro Hagen, koordinator tilrettelagte tjenester
Ann Herborg Fagerli, leder tilrettelagte tjenester
Alle intervjuer ble gjennomført i oktober 2013. Det ble utarbeidet intervjuguider for å styrke
påliteligheten og gyldigheten til datainnsamlingen. Vi mener å ha intervjuet sentrale nøkkelpersoner
sett opp mot problemstillingene for prosjektet. Datagrunnlaget er bekreftet gjennom at referater fra
intervju er gjennomlest og godkjent.
Innlandet Revisjon IKS
Side 11
NAV HADELAND
Skriftlig materiale som er benyttet i prosjektet består blant annet av
-
Dokumenter som beskriver og evaluerer NAV-reformen.
Måldokumenter og ulike rapporter fra Gran og Lunner kommune.
Avtale om interkommunalt samarbeid mellom Gran og Lunner.
Avtaler mellom NAV Oppland og Gran kommune.
Regelverk som ligger til grunn for NAV-reformen og som legger rammer for de tjenester NAVkontorene skal utføre.
Skriftlig materiale som er gjennomgått og benyttet i prosjektarbeidet framgår av referanselista
bakerst i rapporten.
Prosjektet er gjennomført i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for
forvaltningsrevisjon (RSK 001). Vi vurderer at de innhentede dataene og øvrig informasjon er
tilstrekkelig til å kunne svare på problemstillingene.
RSK 001 krever at forvaltningsrevisjon skal kvalitetssikres. Kvalitetssikring skal sikre at undersøkelsen
og rapporten har nødvendig faglig og metodisk kvalitet. Videre skal det sikres at det er konsistens
mellom bestilling, problemstillinger, revisjonskriterier, data, vurderinger og konklusjoner. Denne
forvaltningsrevisjonen er kvalitetssikret i samsvar med kravene i RSK 001.
Innlandet Revisjon IKS
Side 12
NAV HADELAND
3
REVISJONSKRITERIER
Med revisjonskriterier mener vi de lover, forskrifter, retningslinjer, kommunale vedtak, faglige
standarder m.m. som sier noe om hvordan virksomheten skal drives. Hensikten med revisjonskriteriene er at det skal settes opp noen autoritative standarder som kommunens praksis kan måles
mot.
Revisjonskriteriene for et slikt prosjekt vil være statlige og lokale styringssignaler og mål. På lokalt
nivå vil dette prosjektet hente revisjonskriterier blant annet i samarbeidsavtalen mellom NAV
Oppland og Gran kommune, og i avtale om interkommunalt samarbeid mellom Gran og Lunner
kommune. Statlige føringer finnes i lover og forskrifter som henholdsvis legger rammer for NAVreformen og for tjenestetilbudet ved de lokale NAV-kontorene.
Kapitlet er delt i to: Først refererer vi fra lover og forskrifter som er sentrale for problemstillingene
(kapittel 3.1). Deretter gjennomgår vi i kapittel 3.2 avtaler som kommunene har inngått, og som
legger rammer for samarbeidet knyttet til NAV Hadeland.
Vi vil komme tilbake til konkrete revisjonskriterier som vil bli benyttet for hver av de tre
problemstillingene i kapittel 7.
3.1 LOVER OG FORSKRIFTER
Den kommunale virksomheten ved NAV-kontoret blir i hovedsak regulert av:

lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven)

lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (Lov om sosiale tjenester i NAV).
Vi vil også trekke inn enkelte av kommunelovens bestemmelser da disse setter krav for kommunens
kontroll og oppfølging av aktiviteten ved det lokale NAV-kontor.
Arbeids- og velferdsforvaltningsloven (NAV-loven)
Formålet med lov om sosiale tjenester i NAV er å bedre levekårene for vanskeligstilte, samt bidra til
sosial og økonomisk trygghet. Loven skal legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning
som er tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. Den fremhever at arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte den enkelte med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme
overgang til arbeid og aktiv virksomhet.
I henhold til NAV-loven § 13 skal arbeids- og velferdsetaten og kommunene ha felles lokale kontor
som dekker alle kommunene. Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommunens oppgaver
Innlandet Revisjon IKS
Side 13
NAV HADELAND
etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Etaten og kommunen kan avtale at
også andre av kommunens tjenester skal inngå i kontoret.
Det stilles i § 14 krav om at det inngås en samarbeidsavtale mellom arbeids- og velferdsetaten og
kommunen. Avtalen skal inneholde bestemmelser om lokalisering og utforming, organisering og drift
av kontoret og om hvordan kontoret skal samhandle med representanter for kontorets brukere og
kommunens øvrige tjenestetilbud.
Det gis også i § 14 hjemmel for delegering som åpner for å legge til rette for en enhetlig faglig ledelse
etter retningslinjer gitt av departementet. I denne sammenhengen åpnes det for at det skal være
mulig for stat og kommune å utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder. I disse tilfellene
gjelder forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune.
Ved overføring av myndighet, må det legges vekt på at gjeldende ansvarsfordeling mellom stat og
kommune opprettholdes, uavhengig av hvem som utfører oppgaven. Det skal heller ikke skje en
kostnadsoverveltning mellom statlige og kommunale budsjetter, jf. forskrift om rammer for
delegering mellom stat og kommune om oppgaveutførelsen i de felles lokale kontorene i arbeids og
velferdsforvaltningen, § 1.
Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV)
Kommunenes sosiale tjenester er regulert gjennom lov. Formålet med loven er å bedre levekårene
for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å
leve og bo selvstendig, og å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i
samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og
samordnet tjenestetilbud. Videre skal loven bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale
problemer. Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunenes virksomhet og tjenester er i samsvar
med lov og forskrift.
Kommunen skal etter lov om sosiale tjenester i NAV, § 7 «sørge for nødvendige bevilgninger for å yte
tjenester som kommunen har ansvaret for etter denne loven». Lovens § 13 pålegger kommunen å
samarbeide med andre deler av forvaltningen:
«Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av
andre offentlige organer som har betydning for at formålet med loven blir oppnådd.»
Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal samarbeide med andre sektorer og
forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter denne loven. Som
ledd i disse oppgavene skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd og
delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene
som blir opprettet.»
Med hjemmel i loven er det fastsatt forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i
arbeids- og velferdsforvaltningen. Iht § 4 skal kommunen blant annet «beskrive virksomhetens
hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er
organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt».
Innlandet Revisjon IKS
Side 14
NAV HADELAND
Kommuneloven
Kommuneloven § 23 nr. 2, pålegger administrasjonssjefen å sikre at administrasjonen drives i
samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende
kontroll. Det skal være kontroll med at driften er innenfor budsjettrammene, at politiske vedtak
gjennomføres og at kommunen gir lovpålagte tjenester på et forsvarlig nivå. Krav om forsvarlighet
innebærer at kommunen må ha nødvendige ressurser for å kunne gi lovpålagte tjenester.
I følge kommuneloven § 28-1 a kan «En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver,
herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav
a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter §§ 28-1 b og 28-1 c hvis den aktuelle lov
ikke er til hinder for det.» § 28-1 b fastsetter regler for administrativt vertskommunesamarbeid. I
henhold til pkt 1 kan «En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune
(vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert
myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell
betydning.»
For vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av
kommunestyret eller fylkestinget (jf § 28-1 e). «Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om:
a)
angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen,
b)
hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen,
c)
tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet,
d)
underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen,
e)
det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen,
f)
nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet,
g)
annet som etter lov krever avtale»
Kommuneloven §§ 45 – 47 regulerer kommunens plikt til utarbeidelse og oppfølging av årsbudsjett.
Kommunestyret skal vedta realistiske årsbudsjett, og årsbudsjettet er bindende for underordnede
organer. Dersom det skjer endringer i løpet av året som får betydning for de inntekter og utgifter
som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen gi melding til kommunestyret. Kommunestyret skal foreta nødvendige endringer i budsjettet. Kravene som er satt til årsbudsjettet er
nærmere presisert i forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner.
I henhold til forskriftens § 6 skal den enkelte bevilgning «føres opp med beløp og en tekst som angir
hva bevilgningen gjelder. I tilknytning til bevilgningen skal kommunestyret eller fylkestinget angi mål
Innlandet Revisjon IKS
Side 15
NAV HADELAND
og premisser knyttet til bruken av bevilgningen. Slik angivelse kan likevel utelates dersom
anvendelsen åpenbart følger av bevilgningens tekst og beløp.»1
Administrasjonen skal etter § 10 legge frem rapporter gjennom året for kommunestyret. Rapportene
skal vise utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til vedtatt
årsbudsjett2. Dersom det er rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til
vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal rådmannen foreslå nødvendige tiltak i rapportene til
kommunestyret.
3.2 AVTALER INNGÅTT MED KOMMUNENE SOM PART
Relevante avtaler i denne sammenheng er avtaler Gran som vertskommune har inngått med NAV
Oppland og avtale mellom Gran og Lunner knyttet til felles NAV-kontor for de to kommunene.
Håndbok for interkommunalt samarbeid på Hadeland er også relevant ettersom den legger rammer
for deler av samarbeidet.
Samarbeidsavtale mellom Gran kommune (vertskommune for Sosialtjenesten for Lunner og Gran)
og NAV Oppland
Avtalen er inngått med hjemmel i kommuneloven § 28 a. Samarbeidet er et administrativt
vertskommunesamarbeid etter kommuneloven § 28 b.
Formålet med avtalen er i fellesskap å arbeide for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.
NAV Hadeland skal arbeide etter arbeids- og velferdsforvaltningens visjon «Vi gir mennesker
muligheter».
Når det gjelder styring og ledelse, skal det iht avtalens pkt 3 etableres et samarbeidsmøte for NAV
Hadeland. Samarbeidsmøtet består av en representant for Gran kommune, en representant fra
Lunner kommune og fylkesdirektør for Arbeids- og velferdsetaten i Oppland. Kontorets leder har
møteplikt og fungerer som sekretær for møtene. Møtene skal avholdes minimum to ganger i året.
Ifølge pkt 5 har leder «ansvar for at det utarbeides årlig virksomhetsplan for NAV kontoret i
samarbeid med ansattes organisasjoner. Virksomhetsplanen skal inneholde sentrale mål og
resultatkrav fra stat og fra begge kommunene samt lokale statlige og kommunale mål.»
1
I departementets merknader til forskriften § 6 påpekes det at den åpner for og legger til rette for at kommunestyret kan
drive utstrakt målstyring og rammebudsjettering. Ved bevilgninger som gir vide fullmaktsrammer til underordnede organer,
vil navn og beløp ha svært begrenset informasjonsverdi. I slike tilfeller stilles det derfor krav om å angi mål mv. som er
knyttet opp mot bevilgningen, for eksempel antall behandlingsplasser, undervisningstimer mv. Selv om forskriften åpner for
og legger til rette for mål og rammestyring, er det likevel ikke noe krav. Kommunestyrer som ønsker det kan fortsatt
fastsette detaljerte årsbudsjetter med spesifiserte bevilgninger. (Avsnittet er hentet fra Telemark kommunerevisjon 2013).
2
«Gjennom året» skal forstås som minimum to ganger i året.
Innlandet Revisjon IKS
Side 16
NAV HADELAND
Pkt 6 regulerer utføring av oppgaver på hhv statens og kommunens myndighetsområder/delegasjon
av myndighet. Her heter det at «De som er ansatt i felles sosialtjeneste for Hadeland i NAV Hadeland
kan utføre oppgaver på Arbeids- og velferdsetatens myndighetsområder i NAV Hadeland. Nærmere
angivelse av hvilke oppgaver dette gjelder, fremgår av vedlagte delegasjonsvedtak.
De ansatte i Arbeids- og velferdsetaten kan utføre oppgaver på kommunens myndighetsområder i
NAV Hadeland. Nærmere angivelse av hvilke oppgaver dette gjelder, fremgår av vedlagte
delegasjonsvedtak.»
Hvilke kommunale tjenester som inngår i NAV Hadeland framgår av pkt 7, med henvisning til vedlegg
til samarbeidsavtalen3.
Pkt 8 omhandler blant annet samhandling med tilliggende kommunale, fylkeskommunale og statlige
tjenester. Her heter det (angående samarbeidet med kommunale enheter):
«For å nå målsettingen med NAV-reformen er det avgjørende å ha et strukturert og forpliktende
samarbeid mellom NAV-kontoret og andre statlige og kommunale tjenester/fora.
Kommune:
• Samarbeid med andre kommunale resultatenheter
• Delta i aktuelle tverrfaglige nettverk og ha nettverksansvar»
Det står i samme punkt også at «samarbeidet reguleres gjennom samarbeidsavtaler og – rutiner. NAV
Hadeland må følge opp vedtatte samarbeidsavtaler med andre parter»4.
Avtale om drift og forvaltning av eiendom for NAV Hadeland mellom NAV Oppland og Gran
kommune
Kapittel 6 regulerer kostnadsdeling knyttet til drift og forvaltning av eiendommen. Hovedprinsippet
er at «kommune og stat svarer for sin andel av felles driftsutgifter og nyinnkjøp i kontoret i forhold til
antall faste årsverk som partene er representert med i lokalkontoret».
Kostnader vedrørende leder (lønn, sosiale utgifter, reiseutgifter og kontorhold) fordeles med 50 % på
stat og 50 % på Sosialtjenesten for Hadeland. Fordelingsnøkkelen mellom stat og kommune ved
oppstart er gjengitt i vedlegg til avtalen. Ved vesentlige endringer i antall stillinger (+/- 10 prosent i
forhold til oppstarttidspunktet) vurderes fordelingsnøkkelen på nytt. I vurderingen skal antall årsverk
pr 1.9 hvert år legges til grunn i fordelingsnøkkelen.
Dersom partene mener at avtalt fordelingsnøkkel «ikke er egnet til å oppnå målet om rettferdig
kostnadsfordeling, skal partene i felleskap finne fram til en ny fordelingsnøkkel.» Samarbeidsmøtet er
i henhold til avtalen ansvarlig for å foreta en regelmessig vurdering av fordelingsnøkkelen, og skal
3
Vi kommer tilbake til dette i kapittel 5.
4
Vi vil i kapittel 6.2 komme tilbake til hvordan dette er blitt fulgt opp.
Innlandet Revisjon IKS
Side 17
NAV HADELAND
foreslå endringer for partene dersom fordelingsnøkkelen ikke oppfyller det overordnede kravet til
rettferdig kostnadsfordeling5.
Pkt 6.5 sier at «Den part som er kostnadsbærer fakturerer den annen part med et kvartalsvis akontobeløp i henholdsvis Q, y, z og Q måned med forfall pr. 30 dager. A konto-beløpet fastsettes av
partene i fellesskap. Avregning av a konto-betalingen skal skje samtidig med a konto faktureringen i
Q måned påfølgende år.»
Avtale om interkommunalt samarbeid mellom Gran og Lunner om felles sosialtjeneste (IS-avtalen)
Avtalen, som ble inngått i 2009, har et todelt formål. For det første ble det etablert felles
sosialtjeneste for samarbeidskommunene. For det andre skulle avtalen bidra til at det ble etablert ett
kontaktpunkt for staten ved etablering og drift at et felles NAV-kontor mellom Gran, Lunner og
staten. Gran kommune – som vertskommune – delegerer oppgaver og myndighet til leder av NAVkontoret.
I avtalens pkt 7 står det at samarbeidskommunene årlig skal fastsette konkrete og realistiske mål for
tjenesten. Det står også at de i fellesskap skal utarbeide budsjett for de oppgaver som omfattes av
avtalen. Budsjettforslaget, med den kommunevise fordeling av utgifter, inngår i budsjettbehandlingen i hver kommune. Ifølge pkt 8 har vertskommunen ansvar for å initiere nødvendige
budsjettjusteringer.
Punkt 9 omhandler kostnadsfordeling mellom samarbeidskommunene:
«Kostnader knyttet til økonomiske ytelser til sosialhjelpsmottakere fordeles kommunene etter
mottakernes bosted.
Alminnelige driftskostnader, inkludert lønnskostnader, fordeles mellom staten og vertskommunen
etter bestemmelsen i samarbeidsavtalen for NAV Hadeland og etter avtalen om drift og forvaltning
av eiendom for NAV Hadeland.
Kommunenes andel av driftskostnadene fordeles mellom Gran og Lunner kommune etter forholdsmessig andel av det samlede innbyggertall i kommunene. Forholdstallet fastsettes for hvert
kalenderår i samsvar med gjeldende rutiner for interkommunale samarbeid.
Inngangsbudsjettet legges ved avtalen. Oppstillinga skal vise konkret hvilke beregninger som legges
til grunn.
Frist for krav og betalingsfrister framgår av felles rutinebeskrivelse for interkommunale samarbeid.»
I henhold til vedlegg til IS-avtalen, Samarbeidsrutiner for interkommunale samarbeid, pkt 1) skal det
avholdes minimum to samarbeidsmøter pr år (IS-møter). Deltakerne er samarbeidets rådmenn og
samarbeidets ansvarlige (vertskommunens leverandør/samarbeidskommunens oppfølger). Møtene
ledes av vertskommunen.
5
Fra NAV Oppland v/Nina Vaage opplyses at man arbeider for å reforhandle avtalene med kommunene slik at man for
hvert år legger til gjeldende stillingsfordeling i kostnadsfordelingen.
Innlandet Revisjon IKS
Side 18
NAV HADELAND
IS-møte 1 - mål og økonomi skal holdes innen 31.mai. Hovedtemaer på møtet skal være: Tjenesteleveransen (statistikk, brukerundersøkelser, etc), samarbeidet (erfaringer/forbedringer), kvalitet
(måloppnåelse/regnskap) og styringssignaler (mål/økonomi). Dagsorden kan i tillegg inneholde andre
saker, innspill skal utveksles skriftlig én uke før møtet.
IS-møtet skal i tillegg konkret vurdere rapportering pr 1.tertial. Det første møtet skal ende ut i en
bestilling av etterarbeid som skal utføres som forberedelse til møte 2.
«Samarbeidsmøte 2 - sluttføring mål og økonomi» skal holdes innen 31. oktober. Andre
tertialrapport pr 31. august skal følges opp i dette møtet. «Møtet SKAL konkludere med mål og
tilhørende budsjettforslag og forslag til økonomiplan». Ramme for året etter skal fordeles på hver av
kommunene i henhold til konkret samarbeidsavtale. «Ut over dette utarbeider vertskommunen liste
over eventuelle tiltak som krever økt ramme og liste over innsparingsforslag med beløp og
konsekvenser. Forslaget innarbeides i (samarbeids-)kommunenes budsjetter.»
Det heter også i tilknytning til møte 2 at «Kommunene bør vurdere behovet for å koble
kommunestyret i en kommuneintern politisk behandling av samarbeidet, f.eks i rammen av et
eierskapsmøte. Temaet vil da være samarbeidet (erfaringer/forbedringer) og signaler til
budsjettprosessen (først og fremst mål).»
Vertskommunen skal pr 30.4 og 31.8 avgi tertialrapport til samarbeidskommunen. Evt avvik skal
påpekes og forklares. Årsrapport skal inneholde hovedtall, regnskap mot budsjett og fordeling på
kommunene. Måloppnåelse skal beskrives, inkludert tall på overordnet nivå, evt avvik skal påpekes
og forklares. Årsrapporten skal gjennomgås på IS-møtet i mai.
Rammer for interkommunalt samarbeid på Hadeland. Håndbok.
Den første versjonen av håndboka ble utarbeidet i 2011. «Samarbeidsrutiner for interkommunale
samarbeid» var forløperen til denne handboka, og rutinene var utgangspunkt for revisjonen av det
interkommunale samarbeidet i 2011 (jf saksframlegg til kommunestyremøte i Gran 17.11.2011). Her
ble det vedtatt revisjon av åtte interkommunale samarbeid (NAV/sosialtjenesten var ikke blant
disse).
Kommunalsjef Øvrebotten i Gran opplyser at det ikke ble formelt vedtatt at samarbeidsrutinene
skulle erstattes av håndboka. Han opplyser at de nevnte samarbeidsrutinene reelt - og formelt –
erstattet av håndboka.
Håndboka ble gjennomgått og revidert høsten 2013. Vi refererer kun siste utgave, selv om
samarbeidet helt fram til nylig har vært basert på den første utgaven6.
Håndboka inneholder noen av de samme bestemmelsene som IS-avtalen og de vedlagte
samarbeidsrutinene. Den har følgende bestemmelser angående IS-møtene (jf pkt 4.2):

6
IS-møte 1 skal avholdes i første halvdel av april, mens IS-møte 2 skal holdes ultimo
oktober.
Vi komme tilbake til noen ulikheter mellom gammel og ny håndbok i kapittel 6.
Innlandet Revisjon IKS
Side 19
NAV HADELAND




Innspill til møtene skal utarbeides både av vertskommune og samarbeidskommune.
Innspillene til møte 1 skal minimum inneholde:
o Kommentarer/vurdering av tjenesteleveranse, økonomi og måloppnåelse for
foregående år
o Kommentarer/vurdering av forhold som er kjent så langt i året
o Innspill til mål, tiltak og økonomi for kommende
budsjettår/økonomiplanperiode. Evt. styringssignaler og konsekvenser.
Møte 1 skal bestille nødvendig etterarbeid som må være utført til IS-møte 2.
Innspillene til møte 2 skal minimum inneholde:
o Vurdering av tjenesteleveranse, forbruk og måloppnåelse pr. 2. tertial/så langt i
året.
o Oppfølging av styringssignaler fra IS-møte 1, tilbakemelding på bestilling som ble
gitt.
o Andre vurderinger som er gjort etter IS-møte 1
o Budsjettforslag kommende år
I henhold til pkt 5 i håndboka skal vertskommunen «dersom samarbeidskommunen(e) har
behov/ønsker, avgi nødvendig informasjon periodisk. Vertskommunen skal i tillegg løpende avgi
nødvendig informasjon til samarbeidskommunene ved aktivitetsendringer og/eller vesentlige
økonomiske avvik». Årsrapport, med relevant statistikk for tjenesten, skal foreligge 5. februar.
«Årsmelding skal beskrive måloppnåelse, inkludert tall på overordnet nivå. Avvik skal påpekes og
forklares. Nye utfordringer og muligheter som avdekkes bør påpekes i årsmeldingen (evt. i vedlegg).
Årsmeldingen sendes alle deltakerkommunene med frist 15. mars. Årsmeldingen gjennomgås på IS‐
møte 1.»
Pkt 6.1 sier følgende om økonomirutiner:
«Økonomisk oppgjør skjer etter avtalt fordelingsnøkkel. Fordelingsnøkkelen kan variere fra avtale til
avtale. Oppgjørsdatoene er:



Faktura 1. halvår: Vertskommune sender faktura for 50 % av budsjetterte kostnader innen 1.
mars. Betalingsfrist 1. april.
Faktura 2. halvår: Vertskommunen sender faktura for resterende 50 % innen 1. september.
Betalingsfrist 1. oktober.
Årsavregning: Skal foreligge og faktura/kreditnota sendes elektronisk innen 5. februar.
Årsavregningen må inneholde spesifikasjon over direkte utgifter, husleie, adm. kostnader og
sum totale utgifter som fordeles etter avtalt fordelingsnøkkel.»
Innlandet Revisjon IKS
Side 20
NAV HADELAND
4
NAV
Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) består av både kommunale og statlige tjenester.
Partnerskapet mellom kommune og stat er et av hovedgrepene i NAV-reformen, som skal gi brukerne
én dør inn til de offentlige velferdstjenestene. (hentet fra NAVs hjemmesider)
I 2005 vedtok Stortinget å etablere en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Målene for denne
reformen var å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad, gjøre det enklere for brukerne,
tilpasse tjenestene til brukernes behov og gi en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Hensikten med den nye styringsmodellen med partnerskap mellom kommune og stat er blant annet
at brukerne møter NAV-kontoret som en enhetlig tjenesteleverandør. Mange brukere har i tillegg
tjenester fra andre kommunale enheter enn de som hører inn under NAV.
Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles lokale kontorer som dekker alle kommuner. I
følge NAV-loven skal det lokale kontoret opprettes ved en avtale mellom Arbeids- og velferdsetaten
og kommunen. Avtalen skal inneholde bestemmelser om lokalisering og utforming, organisering og
drift av kontoret, hvilke kommunale tjenester som skal inngå og hvordan kontoret skal samhandle
med representanter for kontorets brukere og kommunens øvrige tjenestetilbud.
Formålet med samarbeidsavtalen mellom kommunene og NAV er at partene i fellesskap skal arbeide
for å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Avtalen definerer at kommunene og staten er
likeverdige samarbeidspartnere som aktivt skal bidra til å skape et godt arbeidsfellesskap.
Endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune skulle også bidra til redusert byråkrati
gjennom mål om forenkling, brukervennlighet og effektivitet. Mens hovedgrepet i NAV-reformen går
på samarbeid og samordning av tjenestetilbudet er det likevel slik at staten og kommunene har
ansvar for sine egne tjenester. Det går to separate styringslinjer, en linje fra staten, NAV Velferd, og
en linje fra kommunestyret/rådmannen til det lokale NAV-kontoret.
I dette kapitlet beskrives sentrale føringer for NAV-reformen samt organisering av NAV, med spesiell
vekt på forholdet mellom den statlige og kommunale styringslinja. Vi omtaler også evalueringer og
vurderinger av samarbeidet mellom stat og kommune etter opprettelsen av NAV-kontorene.
I kapittel 5 kommer vi tilbake til oppgaver og organisering ved NAV Hadeland.
4.1
SENTRALE FØRINGER FOR NAV-REFORMEN
Hovedmålene for NAV-reformen er, jfr St.prp. nr 46 (2004-2005):
 Arbeidsretting - flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad
 Brukerretting - enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov
 Effektivisering - en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Innlandet Revisjon IKS
Side 21
NAV HADELAND
NAV-reformen er hjemlet i Lov av 16.6.2006 om arbeids- og velferdsforvaltningen (”NAV-loven”).
Reformen innebærer at det statlige ansvaret ble samlet i en ny etat, og at kommunene måtte
innlemme oppgavene etter sosialtjenesteloven i de lokale kontorene. Det kunne også avtales at
andre kommunale tjenester kan inngå i NAV-kontoret, jf nærmere omtale av dette i kapittel 4.3.
Samarbeidet mellom kommunen og Arbeids- og velferdsetaten benevnes gjerne som «Partnerskapet
i NAV». På lokalt nivå ble det etablert en førstelinjetjeneste som er brukernes kontaktsted for hele
tjenestespekteret i det som tidligere var arbeidskontor, trygdekontor og sosialkontor.
I St.prp nr 46 (2004-2005) er det gitt følgende styrende signaler:

Brukeren skal stå i sentrum

Det skal være en felles førstelinjetjeneste med et NAV-kontor i hver kommune.


Kontoret skal tilby et tjenestespekter for arbeidsledige, bedrifter, sykmeldte,
uførepensjonister, de som mottar sosialhjelp, pensjoner og familieytelser.
Det skal være lett tilgjengelig kontor i alle kommuner, med mulighet til interkommunale
løsninger, der det ligger til rette for det.
Flere brukere med arbeidsevne skal tidligere inn i aktive, arbeidsrettede prosesser.


Brukerne skal få likeverdig service og tilbud uavhengig av bosted.
Brukerne skal møte et kontor som inviterer til brukermedvirkning og egenaktivitet.

Kontoret skal som et minimum dekke kommunens oppgaver knyttet til informasjon,
enklere vedtak, veiledning og bistand og det å være brukernes kontaktpunkt videre mot
andre statlige funksjoner.

I Ot.prp.nr.47 skriver departementet at ”det er viktig at alle ytelser og tjenester som er innrettet mot
personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet eller som står utenfor arbeidslivet, sees i
sammenheng”. Videre at ”Det er avgjørende at kommunens egen kunnskap og kompetanse om
lokalt arbeidsliv og sysselsetting integreres i den nye forvaltningen”. Departementet var også opptatt
av at reformen ikke skulle innebære fragmenterte og mindre tilgjengelige tjenester for de mest
utsatte og vanskeligst stilte sosialhjelpsmottakerne, for eksempel mennesker med rusproblemer,
psykiske og sosiale problemer eller psykisk utviklingshemming. Det samme gjelder i forhold til
innvandrere og flyktninger.
Arbeids- og velferdsetaten og kommunene skal ha felles lokale kontorer som dekker alle kommuner7.
I følge NAV-loven skulle det lokale kontoret opprettes ved en avtale mellom Arbeids- og
velferdsetaten og kommunen. Avtalen skulle inneholde bestemmelser om lokalisering og utforming,
organisering og drift av kontoret, hvilke kommunale tjenester som skal inngå og hvordan kontoret
skal samhandle med representanter for kontorets brukere og kommunens øvrige tjenestetilbud.
7
Mao ikke krav om NAV-kontor i hver kommune, som st prp nr 46 la opp til.
Innlandet Revisjon IKS
Side 22
NAV HADELAND
Forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune om oppgaveutførelsen i de felles lokale
kontorene i arbeids- og velferdsforvaltningen (FOR 2007-01-26 nr 107) inneholder nærmere
bestemmelser for samarbeidet. Dette gjelder bl.a bestemmelser om at statlig og kommunalt
personell kan utføre oppgaver på hverandres myndighetsområder. Leder av kontoret kan enten være
statlig ansatt eller kommunalt ansatt. Forskriften hjemler at leder av NAV-kontoret kan få delegert
oppgaver både på kommunalt og statlig myndighetsområde. Forskriften har videre bestemmelser om
styring og rapportering. Leder av NAV-kontoret må forholde seg både til statlige styringssignaler og
styringsdokumenter fra overordnet myndighet i kommunen.
Det ble inngått en rammeavtale mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og Arbeids- og
Inkluderingsdepartementet, datert 7.4.06. Av denne avtalen går det fram at reformen skal
gjennomføres som et samarbeid mellom stat og kommune, som likeverdige parter. I følge avtalen er
partenes felles utgangspunkt at de felles lokale kontorene skal:
-
Være en gjenkjennelig inngangsport til arbeids- og velferdsforvaltningen og mot andre relevante
tjenester som brukeren har behov for.
Kunne vurdere, og koordinere både kommunale og statlige virkemidler som er nødvendig for å
møte den enkelte brukers situasjon
Etableres som et samarbeid mellom likeverdige instanser, regulert i forpliktende lokale avtaler og
basert på tydelig ansvarsdeling
Utvikle felles mål, holdninger og kultur og en felles faglig plattform.
Partenes felles siktemål er felles lokale kontorer hvor brukerne
-
skal få likeverdig service uavhengig av bosted
som det er aktuelt for, skal tidligere inn i tilpassede arbeidsrettede prosesser
som trenger det skal få en rask og helhetlig behovsavklaring, et samordnet tjenestetilbud og
individuell og tett oppfølging
med behov for langvarig og samordnet bistand får en kontaktperson/koordinator og utarbeidet
en individuell plan.
Partnerskapet utøves på ledernivå i møte mellom rådmann og fylkesdirektør. De viktigste oppgavene
for dette møte er å drøfte satsningsområder, prioriteringer og å koordinere den kommunale og
statlige virksomheten i den enkelte kommune. Kommune og stat har imidlertid et selvstendig ansvar
for sine tjenester og for at de formelle beslutninger tas i den respektive styringslinje.
Partnerskapet reguleres av den lokale samarbeidsavtalen som er inngått mellom kommunen og NAVs
fylkesdirektør. Avtalen inneholder blant annet bestemmelser om hvordan staten og kommunen skal
drive kontoret sammen, og hvilke kommunale tjenester som skal inngå.
Innlandet Revisjon IKS
Side 23
NAV HADELAND
4.2
ORGANISERING AV ARBEIDS OG VELFERDSETATEN
Gran kommune, med rapportering til rådmann og kommunestyret, utgjør den ene styringslinjen
NAV-Hadeland må forholde seg til. I figuren er det vist en oversikt over organisasjonen bak den
statlige styringslinjen. Vi ser NAV-Hadeland nederst til venstre i figuren. NAV-leder rapporterer til
fylkesdirektøren i NAV som videre rapporterer til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Figur 4.1
Organisasjonskart for Arbeids- og velferdsetaten
Arbeids- og
velferdsdirektoratet
NAV Drift og utvikling
NAV Fylke
NAV-kontor i
kommunene.
NAV Hadeland
NAV forvaltning, NAV
Arbeidsrådgivning,
NAV Arbeidslivssenter,
NAV Intro,
NAV EURES
NAV spesialenheter:
NAV internasjonalt, NAV
pensjon, NAV kundesenter og
servicetjenester, NAV
klageinstans,
NAV spesialforvaltning,
NAV kontroll og
Innkreving, NAV
hjelpemidler og
tilrettelegging
Arbeids- og velferdsdirektoratet har definert fem hovedarbeidsprosesser med en tilhørende
arbeidsdeling mellom NAV-kontor og forvaltningsenheter/ spesialenheter. (Her gjelder det altså den
statlige delen av NAV).
De fem hovedarbeidsprosessene er:
1. Motta krav/ bestilling og beslutte behandling  Kjerneoppgave for NAV-kontor og kundesenter.
2. Informere  Kjerneoppgave for NAV-kontor og kundesenter.
3. Behandle sak  Kjerneoppgave for forvaltningsenheter og spesialenheter.
4. Utbetale  Kjerneoppgave for forvaltningsenheter og spesialenheter.
5. Bistå og følge opp for arbeid og aktivitet.  Utføres av NAV-kontor.
(Kilde – Hagen m.fl 2010a)
Innlandet Revisjon IKS
Side 24
NAV HADELAND
Organiseringen av Arbeids- og velferdsetaten med NAV-kontor og forvaltningsenheter bygger på
prinsippet om at tilbudet til brukerne skal gis så nær brukerne som mulig. Ansatte ved NAVkontorene skal ha tid til å kunne dekke sin veileder- og oppfølgingsrolle overfor bruker. Oppgaver
som ikke krever samme grad av samhandling/fysisk nærhet til brukerne er organisert i sentraliserte
forvaltningsenheter og betjener et større geografisk område enn den enkelte kommune. (Hagen m.fl
2010a).
Kundesenter er forvaltningsenheter som er opprettet for å kunne gi generell informasjon om de
forskjellige fagområdene innen NAV, de skal kunne svare på når en får stønad/trygd og hvor i
systemet saken til vedkommende står. De som har spørsmål til NAV sine tjenester skal møte
fagpersoner i første ledd (altså ved kundesenteret) som skal kunne gi svar på de fleste spørsmål over
telefon eller e-post. Målet til NAV er at 80% av spørsmålene kan bli besvart ved kundesentrene uten
at de må sette telefonen videre. Kundesenter/ telefonimottak har et oppgavespenn som strekker seg
fra en sentralbordfunksjon til å omfatte mer krevende informasjonsoppgaver.
NAV kundesenter Oppland er en egen enhet underlagt NAV forvaltning Oppland. Kundesenteret
betjener hele NAV i Oppland som førstelinje på telefon. Kundesenteret er lokalisert til Lillehammer
med avdelinger på Otta og Fagernes.
4.3
LOKAL ORGANISERING OG STYRING
Minimumsløsning eller bred oppgaveportefølje
Opprinnelig skulle kommunene som et minimum legge økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning og
arbeid med individuelle planer til NAV-kontoret. Ved innføringen av Kvalifiseringsprogrammet med
tilhørende kvalifiseringsstønad ble dette lagt inn som en kommunal tjeneste i NAV-kontoret. I
desember 2009 ble det vedtatt en ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Loven innebar at kommunens plikt til å finne midlertidig bolig til dem som ikke klarer det, også skal
ligge i NAV-kontoret. (Kilde: Hagen m.fl 2010a).
I følge Aars og Christensen (2011) har kun 30 kommuner, dvs 6 prosent av kontorene, lagt seg på
minimumsløsningen. Rus, bolig, flyktningetjenesten og gjeldsrådgivning er de fire tjenestene som
klart hyppigst integreres i NAV-kontorene.
Riksrevisjonens undersøkelse fra 2012 viser at om lag tre firedeler av NAV-kontorene har avtalefestet
at rusbehandling og boligvirkemidler skal inngå som kommunale tjenester ved enheten. Gjeldsrådgivning og flyktningetjenester er avtalt lagt til vel halvparten av NAV-kontorene. Om lag en firedel
av NAV-kontorene har avtalefestet å tilby en støttekontaktordning, rundt 14 prosent av NAVkontorene har tiltak for avlastning og assistanse, mens det er relativt få NAV-kontor som har ansvar
for tiltak for psykiske lidelser, omsorgslønn og barnevernstjenesten.
Figuren som er vist under viser i hvilken grad det er variasjon etter kommune/bydelsstørrelse for om
kommunene har valgt å ta tjeneste-/ tiltaksområder inn i NAV-kontoret.
Innlandet Revisjon IKS
Side 25
NAV HADELAND
Figur 4.2
Variasjon etter kommune/ bydelsstørrelse for om kommunene velger å ta inn et
tjenesteområde/ tiltak i NAV-kontoret
Kilde: Hagen, m.fl 2010a.
Figuren viser andel kommuner med ulike kommunale tjenester etter folketallet i kommunen. Alle
tjenestene som er vist i figuren (rusbehandling i NAV, boligvirkemidler i NAV, flyktningetjeneste i NAV
osv) er tjenester som ikke må inngå i NAV sitt tjenestespekter, men som kan inngå i NAV.
Ekspertgruppa8 (Hagen, m.fl 2010) viser til at små kommuner kan ha sett det som hensiktsmessig å
legge mange tjenester i NAV-kontoret. Vi ser f.eks at tjenester som barnevern, støttekontakt,
assistanse/avlastning og omsorgslønn blir gitt av NAV i færre kommuner desto flere innbyggere
kommunen har. Aars og Christensen (2011) har undersøkt nærmere om hvilke faktorer som evt kan
forklare antall oppgaver som kommunene har lagt til NAV-kontoret. De finner at kommunestørrelse
og kommuneøkonomi kan ha en viss effekt, og da ved at jo mindre kommuner og jo svakere økonomi
kommunen dess flere oppgaver er blitt lagt til NAV-kontoret.
8
Vi kommer tilbake til ekspertgruppa i kapittel 4.4.
Innlandet Revisjon IKS
Side 26
NAV HADELAND
Uansett antall kommunale tjenester i NAV-kontoret legger de fleste avtalene mellom kommunen og
NAV til grunn at kostnadene skal fordeles etter antall årsverk ved kontoret.
Utførelse av statlige og kommunale tjenester ved NAV-kontorene
I avsnitt 4.1 er det referert til sentrale føringer for NAV – reformen mellom KS og Arbeids- og
Inkluderingsdepartementet. Av avtalen fremgår det bl.a at siktemål med felles lokale kontor er at
brukere som trenger det skal ”… få rask og helhetlig behovsavklaring, et samordnet tjenestetilbud og
individuell oppfølging.” Selv om det finnes standarder er det likevel variasjoner i organisering av NAVkontor, f.eks når det gjelder samordning. Samordning kan bety samhandling og det kan bety større
eller mindre grad av oppgaveomfordeling.
Samhandling betyr at tidligere oppgavefordeling opprettholdes, men at mulighetene for å integrere
flere fag- og løsningsforståelser i oppgaveløsningen er blitt bedre ved at oppgaveområdene er
samorganisert. Dette beskrives som en spesialistmodell. Oppgaveomfordeling betyr utviding av
arbeidsområdene, det vil si samhandling gjennom en generalistmodell. Ved generalistmodellen er
tanken at brukeren skal møte en saksbehandler som sitter på alle virkemidlene. Organisering av de
enkelte NAV-kontorene finnes som ulike mellomløsninger mellom to de to yttermodellene som er
beskrevet her. Det antas at jo flere kommunale tjenester som legges inn i kontoret, jo mindre rimelig
er det at en generalistmodell er hensiktsmessig (Andreassen og Reichborn-Kjennerud, 2009).
Andreassen, m.fl (2011) fant at de fleste kontorene har designet organisatoriske løsninger som
viderefører arbeidsdelingen fra de tidligere etatene, og hvor lokal integrasjon primært har skjedd
gjennom samlokalisering. I følge denne analysen har dette designet gjort det lettere for kommunene
å leve opp til overordnede resultatkrav.
I følge Riksrevisjonens undersøkelse (Riksrevisjonen 2012) oppgir vel 40 prosent av de NAV-ansatte
at de i liten eller meget liten grad arbeider med oppgaver innenfor begge ansvarsområdene, mens
drøyt 30 prosent av respondentene sier at de gjør dette i stor eller meget stor grad. Som årsak til at
statlig og kommunalt ansatte ikke arbeider mer på hverandres ansvarsområde, pekes på svak
kompetanse og mangel på formelle møtepunkter mellom statlige og kommunale veiledere. Det blir
også vist til at mange ansatte oppfatter at staten er den dominerende part i spørsmålet om hvordan
NAV-kontoret skal organiseres og driftes, og at dette gjør at mye av læringspotensialet som ligger i å
utveksle beste praksis i de to organisasjonene ikke blir tatt ut.
Når det gjelder ressursbruk innenfor hhv statlige og kommunale tjenester brukte i perioden 20082011 statlig ansatte en mindre del av arbeidstiden på oppgaver innenfor det kommunale ansvarsområdet enn kommunalt ansatte brukte på oppgaver innenfor det statlige ansvarsområdet. Som
bakgrunn til at tjenester innen det statlige området blir prioritert, vises det til at mange ansatte
trekker fram at: «ledelsen ved kontorene retter stor oppmerksomhet mot måloppnåelse på statlige
indikatorer i mål- og resultatstyringsverktøyet i NAV (målkortet). En annen årsak som trekkes fram av
en rekke ansatte, er at oppgavene innenfor det kommunale ansvarsområdet krever systematisk
arbeid over tid. Mange ansatte hevder i intervju at ledelsen ved kontoret ønsker at man skal prioritere
de brukerne som er lettest å få i arbeid og aktivitet, framfor å drive med langsiktig oppfølging av dem
Innlandet Revisjon IKS
Side 27
NAV HADELAND
som er lengst fra arbeidsmarkedet. Dette innebærer ifølge disse ansatte at de kommunale
oppfølgingsoppgavene blir nedprioritert når ressursene fordeles.» (kilde: Riksrevisjonen s 48)
Arbeidsdepartementet opplyser i sitt brev til Riksrevisjonen av 29. mars 2012 at det har vært en
viktig målsetting at statlig og kommunalt ansatte skal kunne arbeide på hverandres områder, men at
selve etableringen av NAV-kontorene har vært en prioritert oppgave i reformperioden. Når alle NAVkontorene nå er etablert, vil det ifølge departementet bli større oppmerksomhet rundt det å
videreutvikle NAV-kontorene slik at ressursene kan utnyttes bedre på tvers. Departementet mener
det er indikasjoner på at samarbeidet fungerer bedre i de NAV-kontorene som ble etablert først9.
Ledelse og styring
Et stort flertall av NAV-kontorene har én leder, dvs både for de kommunale og statlige tjenestene
ved kontoret. Det er særlig i større kommuner/kontorer at man har valgt å ha en statlig og en
kommunal NAV-leder, jf at Oslo og Bergen har valgt toledermodell (i bydelskontorer). Av enlederkontorene er 73 prosent lederne statlig ansatt, mens de resterende 27 prosent av lederne er
kommunalt ansatt (Riksrevisjonen 2012).
Kartlegging utført av Riksrevisjonen viser at NAV-kontorene reelt sett styres gjennom faste
partnerskapsmøter/samarbeidsmøter. Disse møtene gjennomføres regelmessig, der fylkesledelsen,
kommuneledelsen og som regel lederen for NAV-kontoret deltar. Formålet med møtene er å
samordne og koordinere den statlige og den kommunale styringen av enhetene. I møtene er det
dialog om blant annet mål, prioriteringer og satsingsområder innenfor henholdsvis det kommunale
og det statlige ansvarsområdet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet og NAV Fylke styrer NAV-kontorene etter balansert målstyring med
rapporteringskrav hver måned på måleparametere i et målkort. Målkortet viser NAV-kontorets
resultater på definerte styringsparametere, om NAV-kontoret har nådd mål som var satt på forhånd,
og utviklingstrenden for de ulike styringsparameterne. Enkelte av de statlige måleparameterne
gjelder for alle NAV-kontorene i landet, mens andre er fylkesspesifikke.
Målkortene inneholder ikke i utgangspunktet målsetninger for den kommunale delen av NAV, selv
om kommunene er invitert til å legge inn sine egne styringsparametere (jf Riksrevisjonen 2012).
Kommunene følger i prinsippet opp NAV-kontoret på samme måte som de følger opp de øvrige
tjenesteområdene i kommunen. Enhetslederen i NAV deltar på møter med rådmannen på lik linje
med de øvrige tjenestelederne.
I Riksrevisjonens undersøkelse kommer det fram at flere NAV-ledere erfarer at kommunene krever
mindre hyppig og omfattende tilbakerapportering enn hva som er tilfellet på statlig side. Enkelte
kommuner krever rapportering om resultatoppnåelse tertialvis, mens andre krever denne typen
rapportering én gang i året. Ifølge intervju med ledere og ansatte ved kontorene og flere rådmenn i
9
Avsnitt hentet fra Riksrevisjonen (2012), s 63.
Innlandet Revisjon IKS
Side 28
NAV HADELAND
kommunene gir NAV Fylke konkrete, kvantitative og detaljerte styringssignaler, mens kommuneledelsen åpner for større grad av fleksibilitet og toveiskommunikasjon med lederen ved NAVkontoret.
Interkommunale NAV-kontor
Interkommunalt samarbeid om oppgaveløsningen i NAV-kontoret gir mulighet for unntak fra kravet
om ett kontor i hver kommune, og forekommer enkelte steder mellom små kontor. Ekspertgruppa
(Hagen 2010b) fant i 2010 at 136 kontor er organisert innenfor statlige tjenesteområder10. Det er
etablert 17 interkommunale samarbeidsløsninger11 etter kommuneloven med totalt 38 deltakende
kommuner. Ekspertgruppa ønsker at en modell basert på tjenesteområder og interkommunalt
samarbeid blir hovedmodellen som benyttes i områder med små kommuner og lite
befolkningsunderlag.
4.4
EVALUERINGER OG VURDERINGER AV NAV-REFORMEN
I regi av Norges forskningsråd gjennomføres det en evaluering av NAV-reformen som går over flere
år. Evalueringen ser på implementeringen av reformen, og om reformen når sine hovedmål.
Evalueringen startet opp i 2006/2007 og skal etter planen avsluttes i 2013/2014. I regi av denne
evalueringen er det utgitt en rekke rapporter og andre analyser.
I februar 2010 nedsatte Arbeidsdepartementet en ekspertgruppe som skulle se på forholdet mellom
NAV og forvaltningsenhetene. Ekspertgruppa leverte en delrapport 30. april 2010, og sluttrapport 30.
juni 2010 (Hagen m.fl 2010).
Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomførte i 2012 en intern utredning om partnerskapet i NAV.
Som vi allerede har nevnt gjorde også Riksrevisjonen en undersøkelse i 2012 knyttet til partnerskapet
mellom staten og kommunene i NAV.
Nedenfor har vi trukket fram noen hovedpunkter fra relevante utredninger som berører temaer som
har relevans for problemstillingene i denne rapporten. Rapporter og utredninger det vises til er
omtalt i referanselista bakerst i rapporten.
Oppgaveportefølje ved NAV-kontorene
Dersom tjenestene har liten tilknytning til kontorets kjerneoppgave, kan oppgavebredden etter
ekspertgruppa (Hagen m.fl 2010) sin oppfatning vanskeliggjøre både NAV-kontorets rolle i
10
Arbeids- og velferdsetaten har etablert totalt 34 tjenesteområder. Samlet sett omfatter disse 136 kommuner. Noen av
stedene med tjenesteområder har også interkommunalt samarbeid mellom en eller flere av kommunene i tjenesteområdet.
11
Hvorav åtte etter § 27 i kommuneloven og ni etter § 28 i kommuneloven.
Innlandet Revisjon IKS
Side 29
NAV HADELAND
arbeidsmarkedspolitikken og løsningene av de kommunale oppgavene som legges til NAV-kontoret.
Ekspertgruppa uttaler at en bred oppgaveportefølje vil bidra til å svekke det ledelsesmessige fokus på
NAV-kontorets kjerneoppgaver, arbeid og aktivitet. NAV-kontor som f.eks har ansvar for
barnevernssaker og rusklienter kan i perioder belastes betydelig, samtidig som disse sakenes
relevans i forhold til kjerneoppgavene ikke alltid er klar.
Rapporten fra den interne arbeidsgruppa i NAV12 konkluderer derimot med at den store variasjonen
i lokale løsninger for NAV-kontorene synes relativt uproblematisk, og at lokal tilpasning og lokalt
eierskap ser snarere ut til å øke graden av tilfredshet med partnerskapet.
Samarbeid mellom stat og kommune
Flere analyser peker på at føringer fra staten påvirker likeverdigheten mellom kommunen og staten
på det lokale nivå. Staten er primær informasjonsleverandør og den som sitter med mesteparten av
ressursene og kompetansen. I samhandlingen som har vært mellom staten sentralt og KS, har KS hatt
lite reell makt i forhandlingene. (jf Larsen, m.fl 2012). Enkelte analyser peker på at partnerskapet
mellom staten og kommunen ikke fungerer etter hensikten (Fjeldstad 2011b og Nilsen og Skodjevåg
2013). Andreassen, m.fl (2011) fant som nevnt foran at de fleste kontorene har designet
organisatoriske løsninger som viderefører arbeidsdelingen fra de tidligere etatene, og hvor lokal
integrasjon primært har skjedd gjennom samlokalisering. Det konkluderes dessuten med at dette
designet har gjort det lettere for kommunene å leve opp til overordnede resultatkrav.
Riksrevisjonen og den interne arbeidsgruppa i NAV fant derimot at erfaringene fra samarbeidet
mellom stat og kommune i NAV er mer positive.
Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse mener et flertall av NAV-lederne at samarbeidet mellom den
statlige og den kommunale delen av kontoret alt i alt fungerer godt. Samtidig ble det konkludert med
at det er et potensial for å utnytte ressursene bedre på tvers av statlige og kommunale skiller, samt å
gjøre statlige og kommunale tjenester mer samordnet. «Samlet sett betyr dette at samarbeidet
mellom statlige og kommunale tjenester ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at det totale virkemiddelapparatet brukes på en mest mulig effektiv måte, slik intensjonen med partnerskapet var. , …,
Arbeids- og velferdsetaten bør samarbeide med kommunene om å legge bedre til rette for at ansatte
i større grad skal kunne arbeide på hverandres ansvarsområde når dette er til det beste for
brukerne.,…,
Selv om ikke alle ansatte ved et NAV-kontor skal kunne utføre alle typer oppgaver ved kontoret, fører
manglende opplæring om hverandres ytelser og virkemidler til at veilederne i begrenset grad utfører
arbeidsoppgaver på tvers av statlige og kommunale skiller.»
(alle sitater ovenfor hentet fra Riksrevisjonen 2012, s 63).
12
Arbeidsgruppa skulle «innhente erfaringer med partnerskapet og, på bakgrunn av identifiserte utfordringer og
muligheter, utarbeide forslag til en policy for partnerskapet og andre tiltak som styrker partnerskapet».
Innlandet Revisjon IKS
Side 30
NAV HADELAND
Den interne arbeidsgruppen i NAV konkluderer med at erfaringene i all hovedsak tyder på at
partnerskapet i NAV fungerer godt. «Etter en krevende omstillings- og etableringsperiode synes det
lokale partnerskapet langt på vei å ha funnet sin form. De fleste steder er det god dialog mellom stat
og kommune, og partene fremholder at samarbeidet går stadig bedre.» (Arbeids- og
velferdsdirektoratet 2012, s 6).
Arbeidsgruppen peker på at «utfordringer i partnerskapet i stor grad er knyttet til opplevelsen av
likeverdighet og partenes ulike ”tyngde” inn i NAV-kontoret. NAV utgjør bare en liten del av den
kommunale porteføljen, og det kommunale engasjementet i NAV-kontoret varierer. En sterk og
enhetlig statlig styring kan bidra til å redusere den lokale handlefriheten, og kan være til hinder for
utvikling av det lokale partnerskapet. Endringer på hver side skjer ofte uten at det har vært god nok
dialog mellom partene, også når endringene får store konsekvenser for den andre parten. Noen
kommuner opplever staten som en for lite forutsigbar partner. Det er en gjennomgående
tilbakemelding og erfaring at to avtaleverk for lønn og arbeidstid skaper utfordringer, og at
håndtering av to sett med regelverk, administrative systemer og rapporteringsregimer fører til slitasje
på NAV-ledere.» (Arbeids- og velferdsdirektoratet 2012, s 7).
Kommunenes ledelse og oppfølging av NAV-kontorene
Ekspertgruppa (Hagen m.fl 2010b) vurderer det slik at det er flere forhold som kan vanskeliggjøre
ledelsen av NAV-kontorene. Et forhold er knyttet til at det ikke er etablert et system for å samordne
styringssignaler mellom kommune og stat til NAV-kontoret, og at det ikke er etablert et felles mål- og
resultatstyringssystem for NAV-kontorene.
Om kommunenes styring av NAV-kontorene uttaler Riksrevisjonen følgende (s 8): «Både den
administrative ledelsen i en rekke kommuner og lederne ved NAV-kontorene opplever den statlige
styringen som mer systematisk og detaljert enn den kommunale styringen. I tillegg rapporteres det
hyppigere om måloppnåelsen innenfor det statlige området. Ansatte ved en rekke NAV-kontor
opplever at de oppgavene som måles og følges opp i den statlige styringsdialogen, i praksis blir
prioritert av ledelsen ved kontoret. Dette oppgis som en årsak til at kommunalt ansatte bruker mer
tid på statlige tjenester og ytelser enn omvendt.»
NAVs interne arbeidsgruppe viser til at partnerskapsmodellen med to eiere og to styringslinjer inn
mot NAV-kontoret regnes som en krevende modell, der mange ansatte opplever det statlige
rapporteringssystemet som krevende. Erfaringsinnhentingen viser imidlertid at (s. 9) «to
styringslinjer er relativt uproblematisk for NAV-leder å forholde seg til, så lenge stat og kommune
samordner styringssignalene før de ”treffer” NAV-kontoret.» Der stat og kommune har felles
resultatoppfølging av kontoret unngår NAV-leder dobbeltarbeid og får frigjort tid til annet arbeid på
kontoret. Erfaringene med å bruke felles målkort, med både statlige og kommunale måleindikatorer,
er gjennomgående gode. Kommunale indikatorer i målkortet bidrar til mer balanse i
oppmerksomheten overfor statlige og kommunale oppgaver. Den største utfordringen for NAV-
Innlandet Revisjon IKS
Side 31
NAV HADELAND
ledere ligger snarere i alt dobbeltarbeidet knyttet til to lønns- og personaladministrative systemer,
ulike regelverk og IKT-systemer som ikke er integrert.
Rokkan-senterets undersøkelse (Aars 2011) viser at det som regel er liten oppmerksomhet og
interesse fra lokale folkevalgte knyttet til NAV-kontoret, og at dette i stor grad blir definert som et
administrativt ansvar. Samtidig oppfatter både ordførere og rådmenn at NAV-samarbeidet er preget
av statlig dominans. «At politikerne ikke engasjerer seg mer i Nav, forklarer han på denne måten: Det kan skyldes at lokalpolitikerne ønsker å skyve ansvaret for reformen over på staten. Men det kan
også skyldes at de opplever at de har liten innflytelse og handlingsrom. At politikerne setter seg på
sidelinjen, kan være et tegn på resignasjon.» (Intervju med Aars i Danbolt 2011.)
Innlandet Revisjon IKS
Side 32
NAV HADELAND
5
NAV HADELAND – OPPGAVER OG ORGANISERING
Kommunestyrene i Gran og i Lunner anbefalte i 2007 at det ble opprettet felles NAV-kontor for de to
kommunene. Ved oppretting av NAV-kontor, enten i en kommune eller i et fellesskap mellom flere
kommuner, ble det stilt krav fra staten at de skulle forholde seg til én kommunal avtalepart. Gran og
Lunner løste dette ved å etablere felles sosialtjeneste gjennom vertskommunesamarbeid, hvor Gran
er vertskommune13. Det vil si at det er Gran som er avtalepart overfor staten i det felles NAVkontoret.
Styring
I den lokale samarbeidsavtalen14 står det at formålet med avtalen er todelt. For det første ble det
etablert felles sosialtjeneste for samarbeidskommunene. For det andre skulle avtalen bidra til at det
ble etablert ett kontaktpunkt for staten ved etablering og drift at et felles NAV-kontor mellom Gran,
Lunner og staten. Gran kommune – som vertskommune – delegerer oppgaver og myndighet til leder
av NAV-kontoret.
Når det gjelder styring og ledelse, står det i avtalen at det etableres et samarbeidsmøte for NAV
Hadeland. Samarbeidsmøtet skal i følge samarbeidsavtalen bestå av en representant for Gran
kommune, en representant fra Lunner kommune og fylkesdirektør for Arbeids- og velferdsetaten i
Oppland. Kontorets leder har møteplikt og fungerer som sekretær for møtene. Møtene skal avholdes
minimum to ganger i året.
Leder av NAV Hadeland er virksomhetsleder og inngår i rådmannens ledergruppe i Gran. NAV-leder
har kommunalsjef Gaute Øvrebotten som nærmeste overordnede.
Tjenester
Hvilke kommunale tjenester som inngår i NAV-kontoret er fastlagt i samarbeidsavtalen mellom NAV
Oppland og Gran kommune som vertskommune. De kommunale tjenestene i NAV Hadeland
omfatter blant annet kvalifiseringsprogrammet, økonomisk stønad (sosialhjelp), økonomisk rådgiving
(gjeldsrådgivning), midlertidig bolig og råd og veiledning. Tjenesten omfatter også rusforebyggende
arbeid rettet mot barn og unge samt tiltaksarbeid rettet mot rusavhengige bosatt i kommunene.
Som beskrevet i kapittel 4.3 er det fra sentralt hold fastsatt et minimum av tjenester ved NAVkontorene. Kommunene kan i tillegg velge å legge inn andre tjenester.
Nedenfor beskrives tjenestene som inngår i NAV Hadeland:
13
Den 18. mai 2009 ble det inngått avtale mellom Lunner og Gran kommune om interkommunalt samarbeid om felles NAVkontor. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens § 28-1a.
14
Avtale om interkommunalt samarbeid (IS-avtale) sosialtjenesten for Lunner og Gran.
Innlandet Revisjon IKS
Side 33
NAV HADELAND
Økonomisk stønad (sosialhjelp): Denne stønaden er en del av samfunnets økonomiske sikkerhetsnett
og skal sikre at alle har nok midler til livsopphold. Hjelpen er ment å være midlertidig og skal bidra til
å gjøre mottakeren økonomisk selvhjulpen.
Kvalifiseringsprogrammet er et tilbud til personer om opplæring og arbeidstrening, og den oppfølging
personen trenger for å komme i arbeid eller meningsfull aktivitet, gjennom deltakelse i et program.
Programmet gir også mulighet for å avklare andre rettigheter til inntekt som deltakeren kan ha
dersom han/hun ikke klarer vanlig arbeid. Programmet skal være på fulltid, deltakeren får lønn og
vanlig ferie.
Ordningen forutsetter bruk av store deler av NAV- kontorenes samlede virkemidler for oppfølging
innenfor både det statlige og det kommunale ansvarsområdet. Kommunen har det juridiske ansvaret
for brukernes rettigheter når det gjelder å delta i kvalifiseringsprogrammet, mens staten har ansvar
for at det finnes egnede arbeidsmarkedstiltak som bidrar til at brukerne kommer i arbeid og
aktivitet15.
Økonomisk rådgivning: Personer med økonomiske vanskeligheter knyttet til gjeld og problemer med
disponering av penger tilbys økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning med det formål at personen
blir i stand til å styre egen økonomi.
Midlertidig botilbud: Personer i en nødssituasjon uten noe sted å bo, har rett på hjelp til å finne
midlertidig bosted. Det stilles krav om at den som søker slik hjelp har forsøkt, men ikke lyktes å finne
bolig selv. Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og
kommunene.
Rusforebyggende arbeid og gjeldsrådgivning: Tjenesten omfatter også rusforebyggende arbeid rettet
mot barn og ungdom samt tiltaksarbeid rettet mot rusavhengige bosatt i kommunen. Egne økonomirådgivere bistår i tunge gjelds- og økonomisaker.
Råd og veiledning: Råd og veiledning gis til de som oppsøker NAV. Hensikten med råd og veiledning
er ikke bare å løse eksisterende problemer, men også å forebygge at problemer oppstår. Det er ikke
nødvendig å være i en vanskelig livssituasjon for å få råd og veiledning ved NAV-kontoret. Dersom
NAV-kontoret ikke kan gi råd og veiledning, skal de så langt det er mulig sørge for at andre i
kommunen kan tilby dette. Å søke råd og veiledning tidlig kan være hensiktsmessig i forhold til å
finne alternative muligheter til økonomisk sosialhjelp.
IPS – Individuell jobbstøtte: NAV Hadeland har sammen med Distriktspsykiatrisk senter Hadeland og
psykisk helsetjeneste i Gran og Lunner, blitt tildelt midler til et 3-årig prosjekt for utprøving av IPS –
Individuell jobbstøtte. Gjennom prosjektet skal det legges til rette for at personer med psykiske
helseplager skal kunne nyttiggjøre seg sin arbeidsevne gjennom utprøving av IPS. Prosjektet ble
etablert med virkning fra 1.1.2013 og har tre medarbeidere.
15
Avsnitt hentet fra Riksrevisjonen (2012), s 57.
Innlandet Revisjon IKS
Side 34
NAV HADELAND
Oppbygging og organisering
Arbeidsgiveransvaret for dem som tidligere var tilsatt i Lunner kommunes sosialtjenester, ble med
vertskommunesamarbeidet overført til Gran kommune. NAV-leder er statlig tilsatt, men kostnadene
til stillingen deles 50/50 mellom stat og kommune.
NAV Hadeland er lokalisert i Gran sentrum. Pr 1.9.13 hadde NAV Hadeland tilsatt 15,9 kommunale
årsverk og 22,8 statlige årsverk.
Kontoret er organisert i en mottaksavdeling og oppfølgingsavdeling. Oppfølgingsavdelingen skal følge
opp personer med spesielt tilpasset/varig tilpasset innsatsbehov, mens brukere som ikke har så stort
innsatsbehov skal følges opp av mottaksavdelingen.
Fire kommunalt ansatte arbeider kun med kommunale oppgaver (gjeldsrådgivning og bostøtte). Sju
statlig ansatte arbeider med rent statlige oppgaver. De øvrige arbeider med både statlige og
kommunale oppgaver, der ansvar for brukerne er delt mellom saksbehandlerne etter brukernes
fødselsdato. I tillegg har saksbehandlerne sine spesialområder de har særlig kompetanse på, slik som
rus, økonomi, psykisk helse, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og andre stønader.
Innlandet Revisjon IKS
Side 35
NAV HADELAND
6
BESKRIVELSER KNYTTET TIL PROBLEMSTILLINGENE
Dette kapitlet inneholder informasjon som er relevant for de tre problemstillingene i prosjektet.
Kapittel 6.1, 6.3 og 6.4 relaterer seg direkte til hhv den første, andre og tredje problemstillingen i
prosjektet (jf kapittel 1.2).
I tillegg har vi i kapittel 6.2 omtalt samarbeidet mellom NAV-kontoret og fagenheter i Gran kommune
og Lunner kommune. Som vi vil komme tilbake til i kapittel 7 så mener vi at dette har relevans til
Gran kommunes styring og oppfølging av NAV Hadeland.
6.1
GRAN KOMMUNES OPPFØLGING AV NAV-KONTORET
Som leder av Sosialtjenesten for Lunner og Gran er NAV-leder også virksomhetsleder i Gran
kommune med «lederavtale», dvs et delegerings- og forventningsbrev som gjelder leders utføring av
oppgaver av «kommunal art».
Målsetninger
Ifølge IS-avtalen16, pkt 7 skal samarbeidskommunene «årlig fastsette konkrete og realistiske mål for
tjenesten». Som vi omtaler nedenfor har det fram til nylig vært ulike mål og ulik målstruktur for de to
deltakerkommunene.
NAV-leder opplyser at kommunale mål utarbeides av NAV Hadeland i samarbeid med
administrasjonen i Gran kommune. NAV-leder sier at de bestreber seg på at det skal være samsvar
mellom statlige og kommunale mål. Målene som NAV Hadeland arbeider etter når det gjelder
kommunale tjenester, framgår av budsjett og økonomiplan i kommunen.
Målene for de kommunale tjenestene i NAV Hadeland er endret en del i perioden 2011-2014. I
perioden har antall mål for NAV-kontoret blitt redusert, samtidig som noen av de mål en har operert
med tidligere er blitt gjort om til aktiviteter og tiltak. I rammene nedenfor gjengir vi overordnede mål
og underliggende periodemål/mål17.
Følgende periodemål for de kommunale tjenestene i NAV Hadeland ble benyttet i 2011 og 2012:
16
IS-avtalen omtales under revisjonskriterier i kapittel 3.
17
Målstrukturen er også endret i perioden. I 2011 og 2012 opererte man med Overordnede mål og Periodemål, med flere
mål for hvert av periodemålene. For 2013 ble det bare satt opp overordnede mål og mål. I 2012 ble det satt opp måltall for
de fleste målene. I 2013 ble det ikke satt måltall, men angitt indikatorer form av tall/antall.
Innlandet Revisjon IKS
Side 36
NAV HADELAND
God service tilpasset brukernes behov og forutsetninger
- Arbeide for at folk skal få et godt og verdig liv med opplevelse av mestring, gjennom å utnytte egne ressurser
og komme inn i meningsfylt aktivitet
Rett tjeneste og stønad til rett tid
- Fremme økonomisk og sosial trygghet for vanskeligstilte
Vi har kun gjengitt de overordnede periodemålene, under periodemålene var det for 2011 angitt til
sammen 10 mål, mens det for 2012 var satt opp 11 mål. Det er disse det er rapportert på i
tertialrapporter og årsrapport.
Følgende overordnede mål ble benyttet i 2013:
Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad
- Færre mottakere av økonomisk sosialhjelp eldre enn 24 år.
- Færre mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen 18-24 år.
Rett tjeneste og stønad til rett tid
For 2013 er det for hvert av de overordnede målene satt opp til sammen 9 aktiviteter og tiltak. Disse
beskriver tiltak og ordninger som skal benyttes for å nå de oppsatte målene.
For 2012 og 2013 er det i budsjett og økonomiplan, i tillegg til beskrivelse av hver virksomhet med
tilhørende målsetninger, tatt inn en beskrivelse av «status og utviklingstrekk» for alle virksomheter i
kommunen, herunder NAV. Her beskrives også utfordringer for virksomheten.
Gran kommune har de siste par årene gjennomgått målstrukturen sin med sikte på å forenkle ved å
lage færre, og mer kvantifiserbare målsetninger18. For 2014 skal hver virksomhet helst ikke ha mer
enn 3-5 mål. De kommunale målene for sosialtjenesten 2013 ble færre, og dessuten langt på vei
tilpasset de statlige målene. For 2014 skulle de sammenfalle helt med de statlige målene.
Følgende overordnede mål gjelder for 2014:
Flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad
- Begrense veksten i antall mottakere av økonomisk sosialhjelp eldre enn 24 år
- Færre mottakere av økonomisk sosialhjelp i alderen 18-24 år
Rett tjeneste og stønad til rett tid
18
Ifølge budsjett og økonomiplan 2013-2016 for Gran kommune, s 23 har rådmannen «igangsatt et bredt anlagt arbeid
med målstruktur, viktige målbare mål, og resultatmåling (inkludert rapportering). En gevinst vil være å vinne tid til ledelse
og utviklingsarbeid.»
Innlandet Revisjon IKS
Side 37
NAV HADELAND
NAV Hadeland utarbeider også interne mål – i følge NAV-leder er hovedsatsingsområder ungdom og
personer med psykiske lidelser. Prioritering av ungdom og personer med psykiske lidelser består bl.a.
i en ekstra bemanningsressurs fra statlig side – en «ungdomslos». NAV Hadeland har hatt og har
fortsatt prosjekter og statlige virkemidler for ungdom, og det er et dannet et eget ungdomsteam.
Prioriteringen av personer med psykiske lidelser består bl.a. i samarbeidsprosjekter med DPS
Hadeland om særskilte oppfølgingstiltak som finansieres av statlige tiltaksmidler (IPS-prosjektet, jf
omtale i kapittel 5).
For perioden 2011 – 2013 opererte Lunner kommune med mål som avviker fra målene Gran brukte.
Det var i perioden satt opp en «hensikt» for sosialtjenesten med tilhørende målsetninger:
Fremme økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt likeverd og
likestilling og forebygge sosiale problemer. Bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo
selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre.




Sosialtjenesten skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge
sosiale problemer.
Økonomisk rådgivning
Bidra til å redusere fattigdom gjennom økonomisk sosialhjelp og Kvalifiseringsprogrammet
Alle som er brukere av tjenesten og ber om individuell plan skal få det.
For hver av målsetningene har det vært utarbeidet en «ambisjon» som det også har vært rapportert
på i årsmeldingene.
Vi har fått opplyst at målene for årene til og med 2013 har vært utarbeidet av Lunner kommune selv.
Når det gjelder 2014 har det i Lunner på samme måte som i Gran vært en prosess rundt målsetninger
for hele kommunen. For sosialområdets del har denne ført til at det for 2014 blir en langt enklere
målstruktur. Målene for sosialtjenesten er for 2014 likelydende for de to kommunene19.
NAV-leder har i intervju gitt uttrykk for at hun ikke sett noen reell ulikhet i målene for de to
kommunene. NAV Hadeland har hele tiden forholdt seg til de kommunale målene slik de har
framkommet av budsjett og økonomiplan i Gran.
Rapportering
Bestemmelsene angående rapportering i IS-avtalen og håndbok for det interkommunale samarbeidet
er gjengitt i kapittel 3.2.
19
Lunner har i motsetning til Gran tallfestet ambisjoner knyttet til målene, f.eks: Mottakere av sosialhjelp over 24 år i
Lunner kommune < 110. Mottakere av sosialhjelp under 24 i Lunner kommune < 20.
Innlandet Revisjon IKS
Side 38
NAV HADELAND
NAV-leder opplyser at det så og si ikke er manuell rapportering når det gjelder statlige
tjenesteområder. Det gjennomføres månedlige samtaler med NAV Oppland på bakgrunn av
automatiske rapporter og statistikk.
Når det gjelder kommunale områder er det i følge NAV-leder stor grad av manuell rapportering og
oppfølging både når det gjelder økonomi og måloppnåelse. NAV-kontoret rapporterer tertialvis til
rådmannsledelsen i Gran (for tre tertialer). Siden Gran er vertskommune, rapporterer ikke NAV-leder
til administrasjonen i Lunner.
Tertialrapporteringen omfatter både økonomi og måloppnåelse. Økonomirapporteringen omfatter
status i forhold til budsjett, evt avvik fra budsjett20, og forventet årsresultat sammenlignet med
budsjett (årsprognose).
Statusrapporteringen på mål i tertialrapporteringen skjer etter «trafikklysprinsippet», der rødt betyr
ikke-påbegynt arbeid, gul er pågående aktivitet, mens grønt er fullførte tiltak. For hvert mål det
rapporteres på finnes et kommentarfelt, der det for en del av målene er gitt korte kommentarer til
måloppnåelsen. Årsrapporteringen følger lik mal mht rapportering på de samme enkeltmål, men i
tillegg er det er satt av en kolonne med angivelse av resultat for året. I årsmeldingen er det i tillegg
tatt inn en tekstdel som har følgende overskrifter: «Beskrivelse av virksomheten»,» «Dette gikk best
(årstall)», «Dette må vi få til bedre neste år (årstall)», samt «Personalsituasjonen».
2011
I 2011 ble det rapportert på i alt 10 kommunale målsetninger for NAV Hadeland i tertial-/årsrapport.
Det er gitt korte kommentarer til resultatoppnåelsen for hvert av målene. Fem av målene står i
årsmeldingen oppført med status «grønt», mens de fem øvrige har status «gul».
I rapporten fra 3. tertial nevnes at merforbruket knyttet til NAV Hadeland forventes å bli på 1,5 mill21.
Utbetaling av sosialstønad er ifølge denne i tråd med budsjett. Det heter videre at «Vi har et stabilt
antall ungdom (under 25 år) som er stønadsmottakere. Det betyr at vi begynner å få kontroll med
denne målgruppen.» I årsmeldingen er det økonomiske avviket ikke omtalt. Angående antall brukere
heter det her at «Vår største utfordring er å redusere antall brukere. Vi ser at stadig flere blir brukere
av NAV.»
2012
I 2012 ble det rapportert på i alt 11 kommunale målsetninger for NAV Hadeland i tertial-/årsrapport.
I årsmeldingen står fire av målene med status «grønt», 5 med «gul» og to med «rød». I rapporten fra
3. tertial anslås et merforbruk på ca 300 000,-. Merforbruket ville kunne blitt noe høyere, men
sykepengerefusjoner bidrar til at budsjettavviket ikke blir vesentlig. Både i rapporten fra 1. og 2.
tertial anslås at årsforbruket skal havne om lag på budsjett.
20
Forklaring av evt avvik, forklaring av evt endrede budsjettforutsetninger, og tiltak for å nå budsjettet.
21
Dette var varslet i rapportene både for 1. og 2. tertial.
Innlandet Revisjon IKS
Side 39
NAV HADELAND
Det er omtalt i årsmeldingen at NAV Hadeland i februar 2012 hadde tilsyn fra Fylkesmannen i
Oppland med behandling av søknader om økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for
barn. «Tilsynet avdekket ett avvik som NAV Hadeland har arbeidet grundig og systematisk for å lukke.
Tilbakemeldingen fra Fylkesmannen er at vårt arbeid med avvikslukkingen var forbilledlig og kunne
brukes som eksempel for andre kommuner.»
2013
I rapporten for 1.tertial pekes det på en uheldig utvikling for økonomisk sosialhjelp, og at det jobbes
for å nå budsjettet ved årets slutt. Rapporten for 2. tertial opererer med et merforbruk på 2,7 mill
mht økonomisk sosialhjelp. Det varsles et merforbuk for året på 2,7 mill for hele virksomheten.
I årsmeldingene fra Lunner har det som nevnt for hvert av målene vært rapportert på «ambisjoner»
som er utledet av målsetninger for sosialområdet. Vi har fått opplyst at det er kommunen selv som
har laget disse basert på data den har fått fra NAV-kontoret. Både i årsrapporter og tertialrapporter
har det i tillegg vært angitt evt avvik fra justert budsjett. Lunner har i motsetning til Gran ikke tatt inn
noen tekstdel med omtale av virksomheten ved NAV-kontoret.
Ledelse og oppfølging av NAV-kontoret
For hvert år lager rådmannsledelsen en lederavtale i form av et «Delegeringsbrev og
forventningsbrev til leder NAV Hadeland i rollen som leder for sosialtjenesten i Lunner og Gran». Her
framgår at NAV-leder inngår i rådmannens ledergruppe og har kommunalsjef Gaute Øvrebotten som
nærmeste overordnede. Brevet fastsetter NAV-leders ansvars- og myndighetsområde og
hovedoppgaver, samt at stabens/virksomhetens resultatmål og budsjett framgår av kommunens
årsbudsjett og økonomiplan. NAV-leder forutsettes å ha løpende oppfølging av enheten, dette
innebærer som et minimum at den hver måned gjennomgår web-rapport som lages av økonomiavdelingen. Leders resultatmål er også fastsatt i delegerings- og forventningsbrevet22.
NAV-leder følges opp som virksomhetsleder gjennom faste samarbeidsmøter mellom NAV-leder og
kommunalsjef. Møte holdes ca én gang i måneden. Tema for møtet er føringer i den nevnte
lederavtalen, oppfølging av mål- og økonomistyring (herunder forberedelse til tertialrapportering/
budsjettarbeid på økonomi), samt drøfting av ulike aktuelle saker ved NAV-kontoret. I noen grad er
tema for møtene avhengig av når på året det er snakk om. I kontakten med NAV-leder følger
kommunalsjef opp om det er forhold som berører Lunner spesielt. Det skrives ikke referat fra disse
møtene.
Det holdes møter mellom NAV-leder og rådmann/økonomisjef/kommunalsjef i tilknytning til
tertialrapporteringen. Møtene holdes ca den 20. i månedene etter at tertialet er avsluttet. På disse
møtene gjennomgås status mht måloppnåelse og økonomi, herunder avvik i forhold til budsjett. Man
går også gjennom teksten som skal inn i tertialrapporten til kommunestyret.
22
Resultatmålene for 2013 omtaler: «Vi i Gran», gjennomføring/innføring av Lean-metodikken, Gran kommunes
kommunikasjonsstrategi, oppfølging av fylkesmannstilsyn i 2012.
Innlandet Revisjon IKS
Side 40
NAV HADELAND
6.2
SAMARBEID MED ØVRIGE KOMMUNALE TJENESTER (LUNNER OG GRAN)
Når det gjelder samarbeidet mellom enheter i kommunen og NAV-kontoret, så er ikke rådmannsledelsen i Gran involvert utover det den har behov for å kjenne til i de konkrete sakene. Unntaket er
flyktningetjenesten og IPS-prosjektet der kommunalsjef Øvrebotten har en bestillerfunksjon på
vegne av Gran kommune. Rådmannsledelsen opplyser å ha mottatt få meldinger om problemer i
samarbeidet, og går derfor ut fra at det fungerer tilfredsstillende.
Som nevnt i kapittel 3 så legges det i samarbeidsavtalen mellom Gran kommune og NAV Oppland
opp til at samarbeidet mellom NAV og enheter i Gran eller Lunner kommune «reguleres gjennom
samarbeidsavtaler og –rutiner». Vi får opplyst fra Gran kommune v/Øvrebotten at det foreløpig er
inngått én slik avtale, angående IPS-prosjektet (individuell jobbstøtte). Når det gjelder behov for
ytterligere avtaler/rutiner så opplyses at det vil være aktuelt der samarbeidet er mer forpliktende
enn løpende nettverksarbeid, og der dette ikke allerede er regulert av eksterne forskrifter /avtaler
/rutiner23.
Det avholdes møter mellom NAV-leder og de ledere/instanser det er behov for å ha et samarbeid
med. Dette gjelder begge kommuner. NAV-leder opplyser at det er tettest kontakt mot barnevern,
psykisk helse og flyktningetjenesten (sistnevnte er interkommunal). Det er også ganske tett kontakt
mot eiendomsavdelingen (i Gran) og Boligstiftelsen (i Lunner). I tillegg er det så vidt vi forstår ganske
regelmessig dialog mot namsmann/skatteoppkrever, kommunelegene og økonomiavdelingen (i
Gran).
Av faste fora kan det nevnes at det på regelmessig basis holdes møte med barnevern, helsestasjon og
psykisk helse i begge kommuner (under ett)24. Her deltar alle ansatte som har tid til og interesse av å
være med. Det holdes to ganger pr år møte mellom NAV (leder og øvrige ansatte ved NAV) og
flyktningetjenesten (alle ansatte der). Fungerende NAV-leder deltar også på personalmøter i
flyktningetjenesten ca annen hver måned.
I tillegg til den overordnede kontakten på regulær basis deltar ansatte ved NAV-kontoret også i
ansvarsgrupper. Disse er ulikt satt sammen, alt etter de behov brukerne måtte ha. I ansvarsgruppene
deltar ulike samarbeidspartnere i tillegg til representanter for NAV-kontoret, for eksempel fastlege,
helsesøster, psykisk helsetjeneste i kommunen, tilrettelagte tjenester, distriktspsykiatrisk senter
(DPS), barnevern, m.fl.
Møter og annen kontakt skjer også knyttet til brukere som det ikke er etablert ansvarsgrupper for.
Blant annet kan nevnes at det organiseres en «trekantsamtale» mellom enkeltflyktninger, flyktningetjenesten og en representant for NAV (hvis vedkommende har behov for tjenester fra NAV). Denne
samtalen skjer når flyktningen er på slutten av eller er ferdig med introduksjonsprogrammet.
23
For eksempel oppfølgingsarbeid innenfor IA o.l.
24
Til nå har møtet vært holdt to ganger pr år, men skal ned til ett pr år.
Innlandet Revisjon IKS
Side 41
NAV HADELAND
Kommunale tjenester, slik som psykisk helsetjeneste, tilrettelagte tjenester og barnevern bistår i
mange tilfeller brukerne i kontakten deres med NAV-kontoret. Dette kan knytte seg til både spørsmål
og «papirarbeid» knyttet til ytelser, arbeid/yrkespraksis og forhold knyttet til rusproblematikk.
Fra NAV-kontoret opplyses at dialog og samarbeid mot enheter/tjenester i Gran og Lunner er likt lagt
opp for begge kommunene. De to NAV-lederne vi har intervjuet (jf kapittel 2) mener også at den
fungerer på lik måte for både Gran og Lunner. Mye av kontakten mellom NAV og andre enheter i
kommunene skjer via e-post knyttet til behov enkeltbrukere måtte ha.
I følge NAV-kontoret blir telefon- og e-postlister distribuert til samarbeidende enheter i de to
kommunene. Blant enhetsledere som arbeider opp mot NAV-kontoret fremhever flere at det kan
være vanskelig å få kontakt med saksbehandlere ved kontoret på telefon, dermed kan det bli
vanskelig å få til raske avklaringer muntlig. Ledere av kommunale enheter opplyser at ansatte ofte
må stå «i den samme køen» som vanlige klienter/publikum. Før NAV ble etablert, var det gjerne
enklere å stikke innom sosialkontoret for å ordne opp i mindre saker ettersom dette kontoret var
lokalisert i rådhuset.
I følge NAV-leder opplevde nok en del av de øvrige enhetene i de to kommunene at NAV-kontoret i
begynnelsen «ble sittende langt borte». Dette har imidlertid i stor grad gått seg til, og NAV Hadeland
opplever nå at samarbeidspartnerne i kommunene ser at det er mulig å trekke på fordelene som
ligger i felles statlig/kommunalt NAV-kontor. Dette går særlig på muligheten for helhetlig oppfølging i
forhold til arbeid og aktivitet, samt mulighet til å benytte de statlige virkemidlene sammen med de
kommunale.
Enheter som samarbeider med NAV-kontoret melder som nevnt at kommunens tidligere
sosialtjeneste var mer tilgjengelig enn det NAV-kontoret er. Enkelte ledere fremhever at NAV ble
fjernere, både fysisk og organisasjonsmessig, og at man ikke samarbeider så tett som man gjorde
med sosialtjenesten før den ble lagt til NAV. Det kan skyldes at det tidligere var satt av egne ressurser
til spesielle fagområder, og at man kjente de ansatte bedre. Tilgjengeligheten var større tidligere
fordi sosialtjenesten holdt til i samme bygg og var lett å få tak i både pr telefon og «i gangen». Det
var lettere å dele kunnskap og man hadde mer (uformell) kontakt angående brukere, rettigheter osv.
Dermed var det lettere å kunne foreta løpende avklaringer.
På den annen side oppleves det tidligere samarbeidet med sosialtjenesten å ha vært mindre tydelig
enn hva forholdet til NAV er pr i dag. NAV har klarere regler på godt og vondt. Som eksempler er det
nevnt at det nå er tydeligere rammer knyttet til utveksling av taushetsbelagt informasjon enn tilfellet
var før.
Når det gjelder samspillet mellom statlige og kommunale ordninger er erfaringene litt delte. Noen
ledere ved de kommunale enhetene som er intervjuet mener at ordningene ses mer i sammenheng
og dermed gir bedre tjenester overfor brukerne, mens andre mener at de fortsatt er ganske adskilte.
Omorganiseringen i et felles NAV-kontor synes å ha betydd at kommunen for øvrig er mer bevisst på
hvilke ordninger som er rettet mot brukerne, og hva den samlede innsatsen stat/kommune betyr for
dem. Samtidig oppleves som nevnt rollene mer avklarte. Det er også blitt et større miljø på det
sosialfaglige området, noe som anses som positivt.
Innlandet Revisjon IKS
Side 42
NAV HADELAND
6.3
OM VERTSKOMMUNESAMARBEIDET
Det er utstrakt interkommunalt samarbeid mellom kommunene på Hadeland. Det gjennomføres to
IS-møter (samarbeidsmøter) årlig i samsvar med de rutiner som er vedtatt for de interkommunale
samarbeidene på Hadeland. Det settes av én dag for hvert av disse møtene, og de enkelte interkommunale samarbeidene drøftes som egne saker i løpet av denne felles møtedagen.
Det skrives et kort referat (protokoll) fra hvert av samarbeidsmøtene for sosialtjenesten. Vi har tatt
utgangspunkt i møtene holdt i årene 2011 – 2013.
Da IS-modellen ble opprettet i 2009 så var den begrunnet med at det var ønskelig å strukturere og
resultatorientere de mange interkommunale samarbeidene på Hadeland. Inntrykket etter å ha
hentet informasjon fra kommunalsjefer og enhetsledere i de to kommunene er at strukturen i ISsamarbeidet med møter to ganger pr år, med bl.a innlagte rapporteringsrutiner og dialog knyttet til
budsjett, mål og erfaringer fra samarbeidet, har bidratt til økt systematikk i arbeidet med de
interkommunale samarbeidene.
Det påpekes at strukturen knyttet til IS-møtene har hatt en «oppdragende funksjon», der både
vertskommune og samarbeidskommune over tid har blitt mer bevisst på hvilke roller de har og
begges ansvar for at samarbeidet skal fungere. Dette gjelder så vel for NAV-samarbeidet som andre
interkommunale samarbeid. Ikke minst er erfaringen at samarbeidskommunen generelt har blitt mer
bevisst på at den må involvere seg for at samarbeidet skal fungere etter hensikten.
Erfaringen fra de interkommunale samarbeidene for øvrig er at vertskommunen sitter «tettere på»
på enn i samarbeidskommunen. Dette er ikke unaturlig all den tid det er vertskommunen som har
tjenesten «i hus» og har ansvar for daglig styring og oppfølging.
Når det gjelder IS-samarbeidet knyttet til sosialtjenesten opplyser kommunalsjef Øvrebotten i Gran
at en i møtene har fokusert på tiltak angående NAV/sosialområdet, særlig knyttet til oppfølging av
utgifter til sosialhjelp. I sum har ikke IS-samarbeidet ført til særlig mange bestillinger/oppfølgingspunkter overfor sosialtjenesten. Kommunalsjef Eid i Lunner sier at dialogen knyttet til NAV de
første årene gikk mye på prosess. I den senere tid har den dreid mer mot utfordringer i samarbeidet
og satsingsområder (blant annet utfordringer knyttet til ungdom og personer med psykiske lidelser).
Kommunene har fulgt opp rammene for samarbeidet, men ifølge kommunalsjef Øvrebotten er ikke
alle bestemmelsene blitt fulgt opp. Fra starten ble det bestemt at alle IS-samarbeidene skulle ha
møte samme dag, noe som nødvendigvis må bety at møtene for hvert samarbeid blir ganske korte.
Ulikt årshjul for budsjettarbeidet i hhv Gran og Lunner skaper noen utfordringer i forhold til den
sekvens som er lagt inn i IS-avtalen og rutinene25. Tertialrapporteringen har heller ikke som
opprinnelig forutsatt vært klar til møte 1 fordi møtet har vært bestemt gjennomført i april.
Av protokoller fra IS-møte holdt i april for årene 2011, 2012 og 2013 så framgår at det vært benyttet
følgende dagsorden for IS-møte 1:
25
Lunner starter sitt budsjettarbeid på våren, mens Gran i all hovedsak har startet dette arbeidet etter sommerferien.
Innlandet Revisjon IKS
Side 43
NAV HADELAND
1.
2.
3.
4.
5.
Tjenesteleveranse og måloppnåelse.
Økonomi – regnskap (for året før).
Rapportering om utvikling inneværende år.
Innspill til mål og økonomi (for året etter).
Bestilling av nødvendig etterarbeid som må gjennomføres før IS-møtet i oktober.
Protokollen fra møtene er ikke inndelt i henhold til dagsordenen. Overskriftene er: «Fra drøftingene»
og «Bestilling til IS-møtet xx. oktober».
For årene 2011 – 2013 er det kun ført protokoll fra IS-møte 2 den 18. oktober 201326. Dagsordenen
for dette møtet var som følger:
1.
2.
3.
4.
Tjenesteleveranse, forbruk og måloppnåelse pr. 2. tertial / så langt i år.
Bestillinger fra IS-møte 1 – 19. april.
Andre vurderinger som er gjort etter IS-møtet.
Budsjettforslag 2014 og Økonomiplan.
Protokollen fra dette møtet følger heller ikke dagordenen. Den er delt inn i overskriftene «Fra
drøftingene» og «Konklusjoner».
I tilknytning til møte 2 heter det i samarbeidsrutinene at «Kommunene bør vurdere behovet for å
koble kommunestyret i en kommuneintern politisk behandling av samarbeidet, f.eks i rammen av et
eierskapsmøte. Temaet vil da være samarbeidet (erfaringer/forbedringer) og signaler til
budsjettprosessen (først og fremst mål)27.» I følge kommunalsjef Øvrebotten er «eierskapsmøteideen» blitt svart opp med egen viljeserklæring for det interkommunale samarbeidet på Hadeland28.
Her inngår bl.a at:
«13. Kommunestyrene skal årlig orienteres om samarbeidsordningene.
14. Denne viljeserklæring skal behandles av kommunestyrene i egen sak første året i hver
valgperiode. Denne kommunestyresaken skal også inneholde en oversikt over alle
samarbeidsordninger som er inngått mellom kommunene på Hadeland.»
Mål og budsjettforslag utarbeides gjennom dialog mellom ledelsen i NAV Hadeland og
administrasjonen i de to kommunene. Dialogen mot Lunner angående mål har særlig gått mot leder
for Familie og oppvekst, og har i stor grad dreid seg om mål og budsjett for tjenesten, samt budsjettoppfølging. Det er ikke faste kontaktpunkter eller fora mellom NAV og kommuneledelsen i Lunner,
slik som mot ledelsen i Gran. Mellom IS-møtene kan det etter behov skje avklaringer på kommunalsjefsnivå (Eid i Lunner og Øvrebotten i Gran). Ifølge de to kommunalsjefene har dette vært gjort ved
et par anledninger.
26
På grunn av sykdom ble det ikke avholdt IS-møte for NAV Hadeland i oktober 2012. Det ble ikke skrevet referat fra møtet
i oktober 2011.
27
Som nevnt i kapittel 3.2 gjaldt disse rutinene fram til høsten 2011 da det ble erstattet av håndboka.
28
Gran vedtok denne på sitt møte 9.september 2010. Vi har ikke undersøkt når den ble vedtatt i de andre kommunene.
Innlandet Revisjon IKS
Side 44
NAV HADELAND
Som tidligere nevnt har målformuleringene i de to kommunene fram til i år vært ganske ulike. Dette
har vært drøftet på flere av IS-møtene, og det er protokollført i IS-møte 20.4.12 at det til møtet i
oktober 2012 skulle framlegges «Forslag til bedre målformuleringer for tjenesten i Lunner
kommune». Både fra Lunner og Gran er det uttrykt i møter med revisjonen at ulike mål for en felles
tjeneste er utilfredsstillende ettersom NAV-kontoret skal betjene brukere fra begge kommunene, og
med det samme tjenestetilbudet. Som nevnt i kapittel 6.1 er dette endret med virkning fra 2014, slik
at målformuleringene nå er like for de to kommunene.
6.4
RESSURSBRUK OG KOSTNADSFORDELING
Kostnadsdeling mellom Gran og NAV Oppland
Relevante bestemmelser som tar for seg kostnadsdeling finnes både i «Avtale om drift og forvaltning
av eiendom for NAV Hadeland mellom NAV Oppland og Gran kommune» og «Samarbeidsavtale
mellom Gran kommune (vertskommune for Sosialtjenesten for Lunner og Gran) og NAV Oppland».
Kap 6 i den første avtalen regulerer kostnadsdeling knyttet til drift og forvaltning av eiendommen.
Hovedprinsippet er at kommune og stat svarer for sin andel av felles driftsutgifter i forhold til antall
faste årsverk som hhv kommune og stat har ved kontoret. Denne følges opp på ordinær måte av
Gran kommune.
Ved vesentlige endringer i antall stillinger (+/- 10 prosent i forhold til oppstarttidspunktet) vurderes
fordelingsnøkkelen på nytt. Til nå har ikke dette vært aktuelt. Det har heller ikke vært tatt initiativ til
å reforhandle fordelingsnøkkelen slik avtalen gir muligheter for.
Samarbeidsavtalen inneholder ikke bestemmelser om antall ansatte i hhv statlige og kommunale
stillinger, men den sier (i pkt 3.3) at «Dersom det blir aktuelt å utlyse stillinger som tilhører en av
kommunene med tilsettingsforhold i staten, må dette utredes nærmere, og det må da eventuelt
inngås en egen avtale om dette.» Som nevnt telles antall stillinger pr 1.9 hvert år. Pr 1.9.13 hadde
NAV-kontoret 22,8 statlige og 15,9 kommunale årsverk, mens det ved opprettelsen hadde hhv 19,4
og 15,85 stillinger (jf vedlegg til Avtale om drift av eiendom for NAV Hadeland). Kommunalsjef Gaute
Øvrebotten opplyser at det ikke er øvrige avtaler som fastsetter antall stillinger. Det har siden
opprettelsen av kontoret verken vært aktuelt å omgjøre stillinger fra kommunale til statlige, eller
omvendt.
Fra Gran kommune opplyses at kostnadsfordelingen knyttet til drift og forvaltning følger det som er
avtalt. Stat og kommune dekker kostnader knyttet til henholdsvis statlige og kommunale ordninger
og ytelser innenfor NAV.
Hvert år utarbeides det av NAV Oppland et regneark der de budsjetterer kostnadene som skal
fordeles mellom NAV og Gran kommune. Dette gjelder fire lederstillinger, to statlige og to
kommunale29, samt utgifter til kontordrift, husleie og drift av lokaler. Dette regnearket danner
29
NAV-leder, to avdelingsledere og HR-rådgiver.
Innlandet Revisjon IKS
Side 45
NAV HADELAND
grunnlaget for kvartalsvis a konto fakturering mellom partene. Begge parter sender a konto faktura
til den andre for den del av driften de selv er kostnadsbærere for. Etter årets slutt sender de
årsavregning til hverandre. Kostnadene fordeles i samsvar med inngått avtale, kostnadene
vedrørende ledere deles 50/50 mens øvrige felleskostnader fordeles 63/37 på NAV Oppland/Gran
kommune. Dette er den fordelingsnøkkelen man kom til enighet om ved oppstart av kontoret, basert
på antall faste årsverk som partene var representert med.
Kostnadsdeling mellom Lunner og Gran
I henhold til punkt 9 i «Avtale om interkommunalt samarbeid (IS-avtale) sosialtjenesten for Lunner og
Gran» skal:


Kostnader knyttet til økonomiske ytelser til sosialhjelpsmottakere fordeles kommunene etter
mottakernes bosted.
Kommunenes andel av driftskostnadene fordeles mellom Gran og Lunner kommune etter
forholdsmessig andel av det samlede innbyggertall i kommunene. Forholdstallet fastsettes
for hvert kalenderår i samsvar med rutinene for interkommunalt samarbeid.
Ifølge kommunalsjef Gaute Øvrebotten føres individutlegg/ytelser regnskapsmessig atskilt for hver
kommune. Lunner refunderer krone for krone til Gran. Driftskostnadene deles etter den kostnadsfordelingen som ligger i IS-avtalen. Antall innbyggere pr 31. desember benyttes som grunnlag.
NAV-leder har et samlet budsjett for sosialtjenesten, men rapporterer forbruk for de to kommunene
separat. NAV-leder mottar fra økonomikontoret i Gran forbruk av sosiale bidrag fordelt på de to
kommunene for hver måned. Det lages ikke tertialrapport fordelt på de to kommunene, men det er
dialog knyttet til dette på IS-møtene.
Individutlegg og ytelser faktureres månedlig fra Gran til Lunner. Når det gjelder lønn og utgifter til
kontordrift så faktureres det et a konto beløp to ganger i året i tillegg til en årsavregning fra Gran til
Lunner.
I 2013 gjennomførte Innlandet Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Lunner en analyse av
Kostra-tall (2011-tall) for sosialtjenesten i Lunner, som også inkluderte Gran (jf Irev 2013).
Utgangspunktet for arbeidet var at nøkkeltallene for kostnader i sosialtjenesten i utgangspunktet så
«rare ut» i Kostra, med store forskjeller mellom Lunner og Gran. Revisjonens gjennomgang viste at
regnskapsføringen i Kostra ga et feil bilde av de reelle kostnadene for de to kommunene.
Korreksjonen av kostnadstall som revisjonen utførte viste at brutto driftsutgifter til økonomisk
sosialhjelp pr mottaker blir langt lavere i Gran enn det statistikken viste. Dermed er det reelt langt
mindre forskjeller i utgiftene mellom Lunner og Gran enn hva de innrapporterte Kostra-tallene
viser30.
30
Etter at korreksjoner ble gjort viste det seg at brutto driftsutgifter pr mottaker både for Gran og Lunner ligger under
sammenlignbare kommune (kommunegruppe 7 i Kostra). Videre viser tallene at kostnadene for Gran ligger noe lavere enn
Lunner.
Innlandet Revisjon IKS
Side 46
NAV HADELAND
Rapporteringen i Kostra har vært tema for de to IS-møtene holdt i 2013. Protokollen fra møtene viser
at det har vært stilt spørsmål ved om fordelingsnøkkelen mellom de to kommunene bør vurderes på
nytt i lys av reelle kostnadstallene som framkom i revisjonens notat. Avklaringer vedrørende korrekt
føring i Kostra vil bli tatt opp etter at ny Kostra-veileder kommer31.
Ressursfordeling ved NAV Hadeland
Kommunale ressurser benyttes til å løse statlige oppgaver og omvendt, jf organiseringen av kontoret
som innebærer at både statlig og kommunalt ansatte arbeider på begge oppgaveområder. Det blir
ikke ført noe regnskap over ressursbruk fordelt på statlige og kommunale oppgaver, noe som i følge
NAV-leder neppe er praktisk mulig ettersom mange brukere mottar både statlige og kommunale
tjenester, flere brukere har spørsmål eller får veiledning knyttet til ulike ordninger, og at det går
ressurser til (felles) administrasjon av kontoret.
NAV-leder og kommunalsjef Øvrebotten i Gran mener at det ikke er grunn til å tro at kommunale
oppgaver «lider under» de statlige. Ressursfordelingen mellom stat og kommune sett opp mot
sammensetningen av tjenester ved NAV-kontoret blir av og til berørt i samarbeidsmøtene mellom
kommunene og NAV Oppland. Kommunalsjefen opplyser at det fra kommunens side ikke er ønskelig
å innføre noen statistikkføring som kan fortelle om kommunens personalressurser i NAV-kontoret
tilsvarer det som benyttes til løsning av kommunale oppgaver ved kontoret.
31
Ifølge protokoll fra IS-møte 18.10.13 var denne ventet å komme i desember 2013.
Innlandet Revisjon IKS
Side 47
NAV HADELAND
7
REVISJONENS VURDERINGER
Vurderingene er delt inn etter de tre problemstillingene i prosjektet. For hver av problemstillingene
har vi utledet revisjonskriterier ut fra lover, forskrifter samt avtaler som deltakerkommunene har
inngått knyttet til NAV Hadeland. Dette ble gjennomgått i kapittel 3.
7.1
PROBLEMSTILLING 1 - GRAN KOMMUNES OPPFØLGING AV NAV HADELAND
7.1.1 REVISJONSKRITERIER
Vi legger følgende revisjonskriterier til grunn for vurderingen av problemstilling 1:



Kommunen skal sette mål for de kommunale tjenesteområdene ved NAV-kontoret, jf
forskrift om internkontroll for de kommunale tjenestene i NAV (§ 4), forskrift om årsbudsjett
for kommuner og fylkeskommuner (§ 6), samt IS-avtalen (pkt 7).
Det skal være et system for å rapportere og følge opp overholdelse av budsjett i tråd med
krav i kommuneloven (§§ 45 – 47) og forskrift om årsbudsjett (§ 10). Systemet bør sikre at
arbeidet med mål og tiltak sees i sammenheng med budsjettoppfølging.
Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom NAV Hadeland og enheter i Gran og
Lunner kommune for å løse kommunenes lovpålagte oppgaver på området, jf lov om sosiale
tjenester i NAV (§ 13) og Samarbeidsavtale mellom Gran kommune og NAV Oppland (§ 8).
7.1.2 VURDERINGER
Målsetninger
Som bakgrunn for vurderingene vil vi vise til at partnerskapsmodellen med to eiere og to styringslinjer inn mot NAV-kontoret en krevende modell, der mange ansatte opplever det statlige
rapporteringssystemet som utfordrende (jf NAVs interne arbeidsgruppe, se kapittel 4.4). NAV-ledere
opplever dobbeltarbeid blant annet knyttet til to lønns- og personaladministrative systemer, ulike
regelverk og IKT-systemer som ikke er integrert.
Målsetningene for NAV Hadeland er fastlagt i Grans kommunes budsjett sammen med de
økonomiske rammene for året. Ettersom budsjettet legger økonomiske rammer for virksomheten er
det er viktig at det i budsjettet synliggjøres hvilke oppgaver og tjenester budsjettrammen skal
finansiere.
Fra 2012 til 2013 (og 2014) ble målstrukturen i Gran kommune endret, noe som også for NAV
Hadeland/sosialtjenestens del betydde at antall mål ble betydelig redusert. Revisjonskriteriene gir
ikke grunnlag for å vurdere endringene, men vi antar at omleggingen i retning av færre mål for
Innlandet Revisjon IKS
Side 48
NAV HADELAND
sosialtjenesten har vært fornuftig sett i lys av forenkling av kommunens målstruktur for øvrig. Basert
på erfaringene fra samarbeidet mellom stat og kommune i NAV i kapittel 4, virker tilpasning til
målsetningene som gjelder for den statlige delen av NAV naturlig og styringsmessig forenklende. Det
at det i tillegg til målene er satt opp flere aktiviteter og tiltak som skal understøtte måloppnåelsen
medfører at det blir en naturlig del av rapporteringen å beskrive hva virksomheten har gått ut på i
løpet av perioden.
Rapportering
Rapporteringen skjer både på måneds-, tertials- og årsbasis. Månedsrapporteringen skjer primært
gjennom samtaler mellom NAV-leder og ansvarlig kommunalsjef i vertskommunen basert på
månedlige økonomiutskrifter. Både i tertials- og årsrapporteringen skjer oppfølgingen av mål etter
samme system –«trafikklysprinsippet» - der årsrapportene inneholder mer detaljerte og utfyllende
opplysninger om aktiviteten ved kontoret, blant annet hva som gikk bra i året som gikk, og
forbedringspunkter som man bør arbeide videre med.
Når det gjelder økonomirapporteringen så skjer denne i tertials- og årsrapporter. Status i forhold til
budsjett/justert budsjett er kommentert i tertialrapportene, og det er pekt på tiltak/forhold som kan
bidra til at evt avvik fra budsjett kan rettes opp.
Samarbeid
Ledelsen ved NAV-kontoret gir uttrykk for at samarbeidet med øvrige enheter legger beslag på mye
ressurser i form av bl.a møter og rapportering. NAV-ledelsen oppfatter ikke at det er konflikter
mellom statlige og kommunale mål.
Vi mener at det ikke er mulig å slutte at det forhold at sosialtjenesten er lagt til NAV, og dermed
utenfor den vanlige kommuneadministrasjonen, er noen ulempe for evnen til å hjelpe brukerne på
en god måte. En må også ha med seg at dette er resultat av en nasjonal reform, og som sådan ikke er
gjenstand for analyse eller vurdering i dette prosjektet.
I den første tiden etter etablering av NAV Hadeland så opplevde noen av de kommunale tjenestene
at kontoret «ble sittende langt borte». NAV-kontoret mener at dette stort sett har gått seg til, og
man opplever nå at samarbeidspartnerne i kommunene ser at det er mulig å trekke på fordelene som
ligger i felles statlig/kommunalt NAV-kontor. Dette går særlig på muligheten for helhetlig oppfølging i
forhold til arbeid og aktivitet, samt mulighet til å benytte de statlige virkemidlene.
Blant de kommunale lederne vi har intervjuet er oppfatningene noe mer delte, men flere mener at
NAV-kontoret fortsatt sitter lengre unna enn sosialtjenesten gjorde før den ble lagt inn i NAV. Som
nevnt i kapittel 6 så peker flere på at kan være vanskelig å få ta i saksbehandlere. Sosialtjenesten
oppfattes dermed å ha blitt noe fjernere, mens man på den annen side har fått tettere inngrep med
statlige ordninger som er viktige for kommunens brukere (f.eks innen barnevern, psykisk helse,
tilrettelagte tjenester).
Både NAV-loven og lov om sosiale tjenester i NAV legger føringer mht samarbeid mellom NAVkontoret og øvrige kommunale enheter. Når det gjelder samarbeidet mellom NAV og andre
Innlandet Revisjon IKS
Side 49
NAV HADELAND
kommunale resultatenheter så sier samarbeidsavtalen mellom Gran kommune og NAV Oppland at
«Samarbeidet reguleres gjennom samarbeidsavtaler og –rutiner». Slike avtaler/rutiner er ikke blitt
inngått ut over avtalen om IPS-prosjektet. På denne bakgrunn mener vi at administrasjonen i Gran i
samarbeid med administrasjonen i Lunner og NAV Hadeland bør vurdere de enkelte
samarbeidsrelasjoner med hensyn til om det kan være behov for å inngå avtaler mellom NAV
Hadeland og vedkommende enhet, evt om det bør fastsettes skriftlige rutiner for samarbeidet.
Undersøkelsen har vist at enheter i Gran og Lunner opplever at det kan være problematisk å få
kontakt med NAV-kontoret. Når NAV samtidig opplyser at de gir ut telefonlister, kan det tyde på at
informasjon om og kjennskap til mulighet for å få kontaktinformasjon, ikke er tilstrekkelig i andre
enheter. Kommunen bør sikre nødvendig kontaktinformasjon internt, slik at ansatte enklest mulig
kan samarbeide om tjenester til innbyggerne.
7.2
PROBLEMSTILLING 2 - HVORDAN FUNGERER VERTSKOMMUNESAMARBEIDET
7.2.1 REVISJONSKRITERIER
Vi legger følgende revisjonskriterier til grunn for vurderingen av problemstilling 2:


Det skal holdes IS-møter knyttet til sosialtjenesten for Lunner og Gran to ganger pr år.
Samarbeidet skal følge bestemmelsene i IS-avtalen og i håndbok for interkommunalt
samarbeid ang fastsettelse av målsetninger, avvikling av møter, rapportering og
informasjonsutveksling.
7.2.2 VURDERINGER
Det har blitt holdt møter to ganger pr år i IS-samarbeidet for sosialtjenesten i årene 2011 til 2013,
bortsett fra høsten 2012 grunnet NAV-leders langtidssykefravær. Med basis i møteprotokoller fra
disse årene samt øvrig innhentet informasjon har vi vurdert ulike sider ved vertskommunesamarbeidet.
Utvikling i IS-samarbeidet
Etter hva vi forstår gikk dialogen knyttet til samarbeidet om NAV Hadeland mye på prosess de første
årene etter inngåelsen. I den senere tid har den dreid mer mot utfordringer i samarbeidet og
satsingsområder.
Innlandet Revisjon IKS
Side 50
NAV HADELAND
Gran kommune forholder seg til NAV-kontoret som en del av egen administrasjon, akkurat som
Lunner gjør for interkommunale samarbeid der Lunner er vertskommune. Slik vertskommunesamarbeidet fungerer, er det dermed lettere for Gran å involvere NAV-kontoret i strategisk
arbeid/utviklingsarbeid enn tilfellet er for Lunner.
Styringsmodellen der IS-møtene er gitt en overordnet rolle gjør at Lunner må drive indirekte
påvirkning, og at endringer må gjennomføres ved konsensus. Hvis eksempelvis en av kommunene ser
behov for å spare inn (for året etter), så må begge kommunene bli enige om det allerede på IS-møtet
i april.
Beskrivelsen av erfaringene viser at samarbeidet generelt, og strukturen knyttet til IS-møtene
spesielt, har utviklet seg positivt over tid. Samarbeidet har gått mer i «dybden» og rollene synes å ha
blitt avklarte over tid. Imidlertid er IS-strukturen krevende, blant annet ved at saker må settes på
dagorden innen visse frister, samtidig som ulike årshjul i de to kommunene skaper praktiske
utfordringer.
Innholdet i møtene/protokoller fra møtene
Basert på de gjennomgåtte protokoller fra IS-møte så mener vi at dagsordenen fra møtene i
hovedtrekk følger intensjonene slik de er lagt opp i IS-avtalen og håndboka.
Protokollen fra møtene er som nevnt i kapittel 6.3 ganske kortfattede, og ikke inndelt etter temaene i
dagsordenen. Det kan derfor være vanskelig for en ekstern part å vurdere innholdet i møtene. Etter
revisjonens vurdering hadde det vært enklere å vurdere oppfølgingen av punktene i dagsordenen
hvis oppbyggingen av protokollen fulgte denne og knyttet konklusjoner til hvert enkelt punkt på
dagsordenen. Vi vil også tro at nytteverdien av protokollene i ettertid i så fall kunne blitt noe større.
Fastsettelse av målsetninger
Ifølge IS-avtalen, pkt 7 skal samarbeidskommunene «årlig fastsette konkrete og realistiske mål for
tjenesten». Vi forstår dette slik at de to samarbeidende kommunene skal ha felles mål for
sosialtjenesten. Ulike mål for to de to kommunene er etter vårt syn neppe forenlig med å operere en
felles tjeneste basert på målstyring.
Inntil nylig har verken mål eller målstruktur vært sammenfallende, men er realisert med virkning fra
2014. Dette er positivt, men vi vil samtidig påpeke at dette har tatt lang tid å få på plass. Det å drive
én felles tjeneste ut fra ulike målsetninger i de to deltakerkommunene medfører i utgangspunktet
motstrid mellom deltakerkommunenes ønsker, selv om dette i følge NAV-kontoret ikke har gjort
arbeidet vanskeligere. NAV Hadeland har forholdt seg til målsettingene som Gran kommune i kraft av
vertskommune har satt opp.
Innlandet Revisjon IKS
Side 51
NAV HADELAND
7.3
PROBLEMSTILLING 3 - INNGÅTTE AVTALER OM KOSTNADSFORDELING OG
FAKTISK BRUK AV RESSURSER
7.3.1 REVISJONSKRITERIER
Vi legger følgende revisjonskriterier til grunn for vurderingen av problemstilling 3:



Kommune og stat skal svare for sin andel av felles driftsutgifter i forhold til antall faste
årsverk som hhv kommune og stat har ved kontoret, jf avtale om drift og forvaltning av
eiendom for NAV Hadeland mellom NAV Oppland og Gran kommune (kapittel 6).
Kostnadsfordeling mellom samarbeidskommunene skal skje i henhold til reglene om
kostnadsfordeling i pkt 9 i IS-avtalen.
Det er en forutsetning at stat og kommune er økonomisk ansvarlig for sine ansvarsområder,
jf NAV-loven (§ 14) og forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune om
oppgaveutførelsen i de felles lokale kontorene i arbeids og velferdsforvaltningen (§ 1).
Kommunen skal altså betale for og få utført de tjenestene kommunen er ansvarlig for i NAVkontoret.
7.3.2 VURDERINGER
Kostnadsdeling mellom Gran og NAV Oppland
I kapittel 6.4 beskrives kostnadsfordelingen knyttet til drift og forvaltning av NAV Hadeland. Så langt
vi har undersøkt ser det ut til at stat og kommune dekker kostnader knyttet til henholdsvis statlige og
kommunale ordninger og ytelser innenfor NAV.
Vi kan imidlertid ikke se at fordelingsnøkkelen 37/63 mellom Gran kommune og NAV Oppland er i
henhold til antall faste stillinger ved kontoret. Stillingsfordelingen ved opprettelsen av NAV Hadeland
skulle tilsi en fordeling på 45/55 (hhv 15,85 og 19,4 stillinger), mens fordelingen ved siste tilgengelige
telling (1.9.13) var 41/59 (hhv 15,9 og 22,8 stillinger).
Vi vil også nevne at kostnadene knyttet til fire lederstillinger er fordelt 50/50 mellom Gran kommune
og NAV Oppland. Dette framkommer ikke av de opprinnelige avtalene, denne fastsetter 50/50 deling
kun for leder. Vi vil derfor tro at dette er blitt avtalt etter opprettelsen av kontoret.
Kostnadsdeling mellom Lunner og Gran
Så langt vi har undersøkt skjer kostnadsfordelingen mellom Lunner og Gran i henhold til pkt 9 i ISavtalen. Håndbok for det interkommunale samarbeidet fastsetter økonomirutiner.
En gjennomgang i 2013 viste at det var feil i rapportering av Kostra-data for sosialtjenesten i Lunner
og Gran, og at korrigerte tall viser at Gran har noe lavere kostnader enn Lunner. Så vidt vi kan se
tilsier ikke den gjennomgangen som ble gjort at det skulle være noe «feil» med de fordelingsnøklene
som er brukt og som er i tråd med IS-avtalens pkt 9.
Innlandet Revisjon IKS
Side 52
NAV HADELAND
Problemet er at inntekter og kostnader skal bruttoføres i kommuneregnskapet, og dermed
fremkommer utgiftene til Gran og Lunner vedrørende ytelser som en kostnad i Gran kommunes
regnskap, mens refusjonen fra Lunner fremkommer som en inntekt på en annen konto. Her bør man
forsøke å finne regnskapstekniske løsninger som medfører at kostra-rapporteringen blir riktig.
Ressursfordeling ved NAV Hadeland
Kontoret er som hovedprinsipp organisert slik at ansatte skal kunne utøve myndighet på statlig og
kommunal side, uavhengig av hvor den enkelte er ansatt. I følge NAV-leder og kommunalsjef
Øvrebotten i Gran er det ingen grunn til å tro at kommunale oppgaver «lider under» de statlige i den
forstand at kommunenes midler benyttes til å finansiere oppgaveløsing på statlige tjenesteområder.
Vi har forståelse for at det ikke er hensiktsmessig å bruke mye tid på detaljert tidsregistrering.
Imidlertid mener vi det er viktig at kontoret og vertskommunen har fokus på dette, og at man har en
formening om behov for og faktisk bruk av ressurser på statlig og kommunal side. Dette for å sikre at
kommune og stat finansierer de tjenester de har ansvar for, verken mer eller mindre.
Innlandet Revisjon IKS
Side 53
NAV HADELAND
8
KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER
Konklusjoner
Problemstilling 1: Hvordan følger Gran kommune opp at NAV Hadeland drives i samsvar med
kommunale målsettinger, inngåtte avtaler mv?




Gran kommune følger, i likhet med andre tjenesteenheter i kommunen, opp NAV Hadelands
måloppnåelse og økonomi gjennom tertialvis rapportering.
Det tok noe tid før samarbeidet mellom kommunale tjenesteenheter og «satte seg» og fant
en form basert på vedtatt rolle- og oppgavedeling. Samarbeidet mellom NAV og andre
enheter i kommunen synes nå gjennomgående å være ivaretatt på en tilfredsstillende måte.
Utover avtalen om IPS-prosjektet er det ikke fastlagt samarbeidsavtaler og –rutiner mellom
NAV og kommunale resultatenheter.
Enheter i Gran og Lunner opplever at det kan være problematisk å få kontakt med NAV. Når
NAV samtidig opplyser at de gir ut telefonlister, kan det tyde på at informasjon om og
kjennskap til mulighet for å få kontaktinformasjon, ikke er tilstrekkelig i andre enheter.
Problemstilling 2: Hvordan fungerer vertskommunesamarbeidet når det gjelder formulering og
oppfølging av felles mål (i forholdet til NAV Hadeland)?



Det interkommunale samarbeidet generelt, og strukturen knyttet til samarbeidsmøtene (ISmøtene) spesielt, har utviklet seg over tid. Samarbeidet har gått mer i «dybden» og rollene
synes å ha blitt mer avklarte over tid.
Etter til nå å ha hatt ulike mål for sosialtjenesten, har Gran og Lunner med virkning fra 2014
vedtatt å arbeide etter de samme målene. Etter vår oppfatning er utarbeiding av felles/like
mål i tråd med intensjonene bak det interkommunale samarbeidet.
Protokollene fra samarbeidsmøtene er ganske kortfattede, og ikke inndelt etter temaene i
dagsordenen. Etter revisjonens vurdering kunne protokollen hatt større nytteverdi hvis det
framkom konklusjoner/vurderinger knyttet til punktene i dagsordenen.
Problemstilling 3: Er det samsvar mellom inngåtte avtaler om kostnadsfordeling og faktisk bruk av
ressurser overfor de tre aktørene (staten, Gran kommune og Lunner kommune)?


Så langt vi har undersøkt ser det ut til at stat og kommune dekker kostnader knyttet til
henholdsvis statlige og kommunale ordninger og ytelser innenfor NAV. Vi har imidlertid stilt
spørsmål ved om kostnadsfordelingen er i tråd med stillingsfordelingen ved kontoret.
Så langt vi har undersøkt skjer kostnadsfordelingen mellom Lunner og Gran i henhold til pkt 9
i avtale om det interkommunale samarbeidet. Kommunene bør imidlertid forsøke å finne
regnskapstekniske løsninger som medfører at Kostra-rapporteringen blir riktig.
Innlandet Revisjon IKS
Side 54
NAV HADELAND

Det er ikke gjort registreringer som forteller om ressursbruken på hhv statlige og kommunale
tjenester ved NAV Hadeland er i tråd stillingsfordelingen ved kontoret. Imidlertid er det ikke
noe som tyder på at kommunale midler benyttes til løse statlige oppgaver.
Anbefalinger




Administrasjonen i Gran bør i samarbeid med administrasjonen i Lunner og NAV Hadeland
vurdere de enkelte samarbeidsrelasjoner med hensyn til om det kan være behov for å inngå
avtaler mellom NAV Hadeland og vedkommende tjenesteenhet, evt om det bør fastsettes
skriftlige rutiner for dette samarbeidet.
Kommunen bør sikre kommunale enheter nødvendig kontaktinformasjon til NAV-kontoret og
de ansatte der, slik at de ansatte i kommunen enklest mulig kan samarbeide om tjenester til
innbyggerne.
For å øke nytteverdien av møteprotokollene fra samarbeidsmøtene bør de lages mer
utførlige og tettere følge punktene på dagsordenen, og knytte konklusjoner til hvert av disse.
Det er viktig at kontoret og vertskommunen har fokus på bruken av ressurser på NAVkontoret, og at man har en formening om behov for og faktisk bruk av ressurser på statlig og
kommunal side.
Innlandet Revisjon IKS
Side 55
NAV HADELAND
REFERANSER
Kommunale dokumenter og dokumenter fra NAV Hadeland
Gran kommune: Mål for sosialtjenesten (NAV Hadeland), 2011, 2012 og 2013. Hentet fra budsjett og
økonomiplan.
Gran kommune: Årsmelding 2011 og 2012
Gran kommune: Tertialrapporter 2011, 2012 og 2013 (1. og 2. tertial).
Gran kommune: Interkommunalt samarbeid – avtalerevisjoner 2011. Kommunestyremøte
17.11.2011.
Gran kommune: Delegeringsbrev og forventningsbrev til leder NAV Hadeland i rollen som leder for
sosialtjenesten i Lunner og Gran. 12.4.13
IS-møte-protokoller: Protokoll fra møte 12.4.2011, 20.4.2012, 19.4.2013, 18.10.2013.
Jevnaker kommune, Lunner kommune og Gran kommune (2011): Viljeserklæring for samarbeidet
mellom Gran, Jevnaker og Lunner.
Jevnaker kommune, Lunner kommune og Gran kommune (2011): Rammer for interkommunalt
samarbeid på Hadeland. Håndbok. Versjon 1.9.2011.
Jevnaker kommune, Lunner kommune og Gran kommune (2013): Rammer for interkommunalt
samarbeid på Hadeland. Håndbok. Versjon 3.9.2013.
Lunner kommune: Årsmelding 2011 og 2012.
Lunner kommune: Kommunedelplan omsorg 2014- 2017.
Lunner kommune: Mål for sosialtjeneste og rus 2011, 2012,2013 og 2014. Hentet fra budsjett og
økonomiplan.
Lunner kommune og Gran kommune (2009): Avtale om interkommunalt samarbeid (IS-avtale)
Sosialtjenesten for Lunner og Gran. 18.5.2009.
NAV Oppland, DPS Gjøvik Poliklinikk Hadeland, Gran kommune og Lunner kommune (2013): IPS –
Individuell Jobbstøtte Pilot Hadeland. Samarbeidsavtale datert 4.4.2013.
NAV Hadeland: Organisasjonskart NAV Hadeland. Mai 2013.
NAV Hadeland: Organisering/fordeling av oppgaver i mottaksavdelingen. Fra 1.10.13.
NAV Hadeland: Datofordelingen oppfølgingsavdelingen. Fra 1.10.13.
NAV Hadeland: Stillinger fordelt på statlige og kommunale årsverk. Telling 2013.
Lover, lovforarbeider og forskrifter
Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner). FOR-2000-12-15-1423
Innlandet Revisjon IKS
Side 56
NAV HADELAND
Forskrift om internkontroll for kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen. FOR 2010-11-19 nr
1463.
Forskrift om rammer for delegering mellom stat og kommune om oppgaveutførelsen i de felles lokale
kontorene i arbeids- og velferdsforvaltningen. FOR 2007-01-26 nr 107.
Kommuneloven: Lov om kommuner og fylkeskommuner. LOV-1992-09-25-107
Lov om sosiale tjenester i NAV: LOV 2009-12-18 nr 131: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen.
NAV-loven: LOV-2006-06-16-20 Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og
velferdsforvaltningsloven).
Ot.prp. nr. 47 (2006-2007): Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og
velferdsforvaltningsloven).
Ot.prp. nr. 103 (2008-2009): Om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
St.prp. nr 46 (2004-2005): Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Arbeids- og sosialdepartementet.
Øvrig litteratur
Arbeidsdepartementet (2012): Riksrevisjonens undersøkelse av partnerskapet mellom staten og
kommunen i NAV. Brev av 29. mars til Riksrevisjonen.
Arbeids- og velferdsdirektoratet (2012): Rapport om partnerskapet i NAV. Utarbeidet av en intern
arbeidsgruppe. Arbeids- og velferdsdirektoratet, mars 2012.
Andreassen, T. A (2008): Organisering for helhetlig tjenesteyting. Organisatoriske valg og variasjon i
lokale NAV-kontor. AFI-notat 10/2008
Andreassen, T. A og Reichborn-Kjennerud, K (2009): Utvikling og utfordringer i lokale NAV-kontor.
AFI-notat 2/09.
Andreassen, T.A, Fossestøl, K og Klemsdal, L (2011): Gjør organisering en forskjell i praksis?
Variasjoner i de lokale NAV-kontorenes organisering og konsekvenser for reformens
måloppnåelse. Nordiske organisasjonsstudier 3-2011.
Danbolt, M (2011): Tar ikke ansvar for NAV-kontorene. Kommunal Rapport 26. oktober 2011.
Fimreite, A. L (2011): Partnerskapet i NAV – Innovasjon eller «same procedure». Notat 4-2011. Uni
Rokkansenteret, Bergen.
Fjeldstad, Ø (2011): Påtvunget partnerskap sliter på NAV. Velferd nr. 6/2011.
Fjeldstad, Ø (2013): Ansatte ønsker NAV-skilsmisse. Velferd nr 4/2013.
Follo distriktsrevisjon (2013): NAV Oppegård – Styring og samarbeid. Januar 2013.
Forskningsrådet (2013): Årsrapport 2012 Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-13/14).
Innlandet Revisjon IKS
Side 57
NAV HADELAND
Fylkesmannen i Oppland (2012): Endelig rapport fra tilsyn med behandling av søknader om
økonomisk stønad fra personer med forsørgeransvar for barn i Gran og Lunner kommune (Nav
Hadeland).
Hagen, T.P, m. fl (2010a): NAVs organisasjon og virkemåte. Delrapport 1 fra ekspertgruppa som
vurderer oppgave- og ansvarsdelingen i NAV.
Hagen, T.P, m. fl (2010b): Tiltak for å bedre NAVs virkemåte. Sluttrapport fra ekspertgruppa som
vurderer oppgave- og ansvarsdelingen i NAV.
Innlandet Revisjon IKS (2010): NAV Gjøvik – organisering og styring. Rapport 2010-7.
Innlandet Revisjon IKS (2013): Sosialhjelp – Kostra, Lunner kommune. Notat 13. februar 2013.
Klemsdal, L (2011): Navet i reformprosessen: den lokale NAV-lederen som utviklingsleder. Artikkel
hentet fra: NAV ved et veiskille Organisasjonsendring som velferdsreform (Andreassen, T. A og
Fossestøl, K, red).
Kommunal- og regionaldepartementet (2011): Veileder - Vertskommunemodellen i kommuneloven §
28 a flg.
KS (2006): All makt i denne sal - Et introduksjonshefte om politiske styringsmuligheter ved samarbeid
hjemlet i kommuneloven, aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. Oslo, desember 2006.
KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2006): Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) Rammeavtale mellom KS og arbeids- og inkluderingsdepartementet. Oslo, 21. april 2006.
KS og NAV (2009): Håndbok for etablering av NAV-kontor. Versjon 4.0, 01.03.09.
KS (2010): Rapporten: Tiltak for å bedre NAVs virkemåte. Uttalelse fra KS. 11.8.2010
Larsen, H, Malmberg-Heimonen, I og Johannessen, A (2012): Kunnskapsoppsummering om
partnerskap mellom stat og kommune i NAV-kontorene. Rapport, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Monkerud, L.C (2008): Det lokale NAV-kontoret: Hvilke løsninger velges? Handelshøyskolen BI.
Discussion Paper 1/2008.
NAV Oppland og Gran kommune (2009): Avtale om drift og forvaltning av eiendom For NAV
Hadeland Mellom Gran kommune (vertskommune for Sosialtjenesten for Lunner og Gran) og NAV
Oppland. Versjon 16.02.09.
NAV Oppland og Gran kommune (2009): Samarbeidsavtale Mellom Gran kommune (vertskommune
for Sosialtjenesten for Lunner og Gran) og NAV Oppland. 16.2.09.
Nilsen, K og Skodjevåg, S.I (2013): Partnerskapet i NAV «Offentlig tvangsekteskap?». Rapport fra NTL
NAV.
Nilsen, E, Helgøy, I og Kildal, N (2011): Yrkesroller i NAV. Foredrag i: Fem år med NAV, Åpen
konferanse om Evaluering av Nav-reformen. Oslo 26.10.2011.
Oslo Kommunerevisjon (2011): Etablering og drift av NAV-kontorene i Oslo. Rapport 17/2011.
Perduco AS: Kommunen og NAV. Lysark lagt fram på KS-dagskonferanse 10.5.10.
Innlandet Revisjon IKS
Side 58
NAV HADELAND
Riksrevisjonen (2012): Riksrevisjonens undersøkelse av partnerskapet mellom staten og kommunen i
NAV. Dokument 3:16 (2011–2012).
Syversen, T.L (2011): Det lokale NAV-kontor – partnerskap i velferd. Artikkel hentet fra: NAV ved et
veiskille Organisasjonsendring som velferdsreform (Andreassen, T. A og Fossestøl, K, red).
Telemark Kommunerevisjon IKS (2013): NAV Skien Styring, samarbeid og kompetanse – Skien
kommune. Forvaltningsrevisjonsrapport nr: 706 040.
Aars, J (2011): Kommunal gjøkunge? Ordførere og rådmenns erfaringer med e lokale NAV-kontorene.
Foredrag i: Fem år med NAV, Åpen konferanse om Evaluering av Nav-reformen. Oslo 26.10.2011.
Aars, J og Christensen, D.A (2011): Styring og kontroll av partnerskap: De lokale NAV-avtalene. Notat
1-2011. Uni Rokkansenteret, Bergen.
Innlandet Revisjon IKS
Side 59
NAV HADELAND
VEDLEGG 1
UTTALELSE FRA GRAN KOMMUNE
Innlandet Revisjon IKS
Side 60
NAV HADELAND
Innlandet Revisjon IKS
Side 61
NAV HADELAND
Innlandet Revisjon IKS
Side 62