Øvelse Tyr 2012 - Øvre Romerike brann og redning

Transcript Øvelse Tyr 2012 - Øvre Romerike brann og redning

Øvelse Tyr 2012
Evaluering av brannog redningsvesenets innsats
Øvelse Tyr 2012
FORORD
Øvelse Tyr er en årlig øvelse der politiet trener samhandling og samvirke med forsvaret, de andre
nødetatene, frivillig sektor og andre aktører. Øvelsens hovedscenario veksler mellom terror, ulykke og
naturkatastrofe. I 2012 var det terror som var fokusert.
I øvelse Tyr 2012 var det flere scenarioer der brannog redningsvesenet var involvert, både kommunale og
brann og redning ved Oslo lufthavn Gardermoen (OSL). Scenarioene omhandlet flykapring, brann og
evakuering av terminalbygg, bombetrussel og mulig eksplosjon og spredning av farlige stoffer. Disse
truslene er også relevante for andre deler av landet og ved andre lufthavner. Øvelsen og evalueringen har
derfor et nasjonalt tilsnitt.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er opptatt av å bruke anledningen slike øvelser gir til
å lære. Denne rapporten er laget med dette siktemålet. De aktørene fra brannog redning som var direkte
involvert, vil naturlig ha interesse for rapporten. DSB mener imidlertid at anbefalingene og diskusjonene
som presenteres bør være interessante også for andre, og da særlig for kommuner med lufthavner.
DSB vil takke politiet for invitasjon til å delta i øvelsen. De involverte fra brannog redningsvesenene er
entydige i sine tilbakemeldinger: slike øvelser er nyttige og gir økt kompetanse. DSB vil videre takke
Politihøgskolen for et godt samarbeid under planleggingen og gjennomføringen av evalueringen. En stor
takk går også til evaluatorer og kontrollere som deltok under øvelsen og ga uvurderlig informasjon som
grunnlag for denne rapporten.
OPPBYGNING AV RAPPORTEN
I innledningen av rapporten gis et riss av øvelsen og hvilke aktører som ble øvet. Det gis videre en kort
presentasjon av DSB og hvorfor direktoratet har engasjert seg i både planlegging og evaluering av denne
øvelsen.
I kapittel 2 presenteres evalueringsarbeidet. Det redegjøres for rapportens avgrensing og metode, samt
øvingsmål og øvingsmomenter. Videre vises hvordan evalueringsarbeidet har vært organisert i tre faser: i
forkant av øvelsen, under gjennomføring av øvelsen og i etterkant av øvelsen. For hver fase presenteres det
hva som ble gjort, og hvilke tiltak vi anbefaler for å forbedre arbeidet i disse fasene i fremtidige evalueringer.
Kapittel 3 gir et oversiktsbilde over hvordan redningsarbeidet er organisert i Norge, og lovverk og prinsipper
som styrer dette. Videre gis en kort beskrivelse av de kommunale brannog redningsvesen som var involvert
i denne øvelsen, den aktuelle nødalarmeringssentralen, samt brannog redning ved OSL.
Kapittel 4 omfatter øvelsen og de ulike scenarioene presenteres separat. Det gis innledningsvis til hvert
scenario en kort beskrivelse av scenarioet og en oversikt over aktørene fra brannog redning som var
involvert. Deretter presenteres hendelsen mer inngående ved hjelp av en komprimert hendelseslogg. Dette er
en sammenstilling av informasjon fra logger fra Romerike 110-sentral, driftssentralen på OSL og notater fra
observatørene. Etter hendelsesloggene følger en diskusjon av de viktigste punktene fra scenarioet og
anbefalinger knyttet til disse.
I rapportens siste del oppsummeres læring og anbefalinger. Vår hovedanbefaling handler om etablering av et
øvingsforum. Deretter følger anbefalinger knyttet til videre evalueringsarbeid og anbefalinger til brannog
redningsvesenet sett i lys av øvelsens hensikt om samvirke og samhandling.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 2 av 42
Øvelse Tyr 2012
Innholdsfortegnelse
1.
Innledning ................................................................................................................................ 5
1.1
1.2
2
Kort om øvelsen................................................................................................................ 5
Kort om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ..................................... 6
Evalueringsprosessen ........................................................................................................... 7
2.1
Gjenstander for evaluering ................................................................................................ 7
2.1.1.1
2.2
Metode og datainnsamling ................................................................................................ 7
2.2.1
2.3
Redegjørelse ........................................................................................................... 11
Diskusjon og anbefalinger ........................................................................................ 11
Organisering av redningstjeneste og brannog redningsvesen i Norge ......................... 12
3.1
3.2
3.3
Prinsipper for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge ................................................. 12
Redningstjenesten ......................................................................................................... 13
Organisering av brannog redningsvesen ...................................................................... 14
3.3.1
3.3.2
3.4
3.5
Kommunale brannog redningsvesen involvert i øvelse TYR 2012 ......................... 16
Samarbeid mellom kommunale brannog redningsvesen........................................ 16
Brann og redningstjeneste ved lufthavner ....................................................................... 17
3.6.1
3.6.2
3.7
Definisjoner av roller og funksjoner i kommunale brannog redningsvesen ............. 15
Organisering av kommunale brannog redningsvesen ................................................... 16
3.5.1
3.5.2
3.6
Regelverk og grunnlagsdokumentasjon ................................................................... 14
Brannvesenets oppgaver ......................................................................................... 14
Enhetlig ledelsessystem (ELS) ....................................................................................... 15
3.4.1
Oslo Lufthavn brann og redning ............................................................................... 17
Samarbeid mellom brannog redning OSL og kommunale brannog redningsvesen
18
110-sentralens oppgaver ................................................................................................ 19
3.7.1
4
Redegjørelse ........................................................................................................... 10
Diskusjon og anbefalinger ........................................................................................ 10
Evalueringsarbeidet i etterkant av øvelsen...................................................................... 11
2.6.1
2.6.2
3
Redegjørelse ............................................................................................................. 9
Diskusjon og anbefalinger .......................................................................................... 9
Evalueringsarbeidet under gjennomføringen av øvelsen ................................................. 10
2.5.1
2.5.2
2.6
Overordnede øvingsmomenter for brannog redningsvesen ..................................... 8
Evalueringsarbeidet i planleggingsfasen av øvelsen ......................................................... 9
2.4.1
2.4.2
2.5
Datainnsamling .......................................................................................................... 7
Øvingsmomenter og øvingsmål ........................................................................................ 8
2.3.1
2.4
Momenter som omtales, men som ikke er gjenstand for evaluering .................... 7
Romerike 110- sentral.............................................................................................. 19
Scenariobeskrivelser, diskusjon og måloppnåelse........................................................... 19
4.1
Scenario 1: sprengstoff om bord i fly ............................................................................... 19
4.1.1
4.2
Redegjørelse og diskusjon ....................................................................................... 21
Scenario 2: Strandveien 1 ............................................................................................... 24
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 3 av 42
Øvelse Tyr 2012
4.2.1
4.3
4.4
Scenario 3: Kapret Norwegian-fly ................................................................................... 29
Scenario 4: Skyting og røykutvikling på Pir syd ............................................................... 31
4.4.1
5
Diskusjon og måloppnåelse- scenario 3 og 4 ........................................................... 33
Oppsummering og anbefalinger ......................................................................................... 35
5.1
5.2
Oppsummering ............................................................................................................... 35
Anbefalinger ................................................................................................................... 36
5.2.1
5.2.2
5.2.3
5.3
5.4
6
Diskusjon og måloppnåelse ..................................................................................... 26
Hovedanbefaling: Etablering av øvingsforum ........................................................... 36
Anbefalinger i forbindelse med evaluering av øvelser .............................................. 36
Anbefalinger etter evaluering av hendelsene ........................................................... 37
Vedlegg .......................................................................................................................... 39
Forklaringer og forkortelser ............................................................................................. 39
Kildeliste............................................................................................................................... 39
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 4 av 42
Øvelse Tyr 2012
1. Innledning
1.1 Kort om øvelsen
Politidirektoratet (POD) initierte og var ansvarlig for øvelse Tyr 2012 mens selve gjennomføringen ble ledet
av Romerike politidistrikt.1 Dette var en fullskala samvirkeøvelse i krisehåndtering der scenarioet var et
forhøyet trusselnivå, med hendelser relatert til luftfarten, terror og gisselsituasjon2. Bakteppet var basert på et
fiktivt verdensbilde med oppdiktede land, hvor Norge ble truet på grunn av sitt engasjement til å bidra for
fred og stabilitet i de oppdiktede landene. Øvelsen er blant de største som er gjennomført i Norge noensinne
og involverte mer enn 4000 personer og over 40 ulike etater og organisasjoner.
Den praktiske delen ble gjennomført uke 44 (mandag-torsdag), og foregikk i hovedsak på Oslo Lufthavn
Gardermoen og andre steder i Romerike politidistrikt. I tillegg foregikk det objektsikringsøvelser i Oslo
politidistrikt.3 Gjennomføringen av øvelsen ble styrt fra en spillstab der de fleste øvingsinstanser var
representert. Spillstaben talte om lag 70 personer. Det ble lagt vekt på målrettet helse-, miljø-, og
sikkerhetsarbeid i planleggingsfasen, slik at den operative delen av øvelsen skulle følge gjeldene prinsipper
for HMS. Det ble distribuert et HMS- direktiv som alle deltagere i øvelsen var pliktig til å gjøre seg kjent
med i forkant.4 Fra aktørene som ble øvet, ble det oppnevnt kontrollere og evaluatorer. Kontrollerne hadde
ansvar for å bidra til sikker øvelsesgjennomføring og eventuelt stoppe spillet dersom det var fare for
sikkerheten. De hadde også til oppgave å sørge for at øvelsen gikk i henhold til dreieboka og melde i fra til
spillstab dersom dette ”skled ut”. Ved alle øvingsobjektene var det foretatt risikovurderinger av de involverte
aktørene i forkant.
Følgende aktører ble øvet:
Akershus Universitetssykehus
AVINOR
Clarion Oslo Airport Hotel
Den Norske Kirke
Departementenes servicesenter
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Fornyings -administrasjons -og kirkedepartementet
Forsvarets operative hovedkvarter
Forsvarets spesialkommando
Forsvarsdepartementet
Forsvarstaben
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen
Helsedirektoratet
HM Kongens Garde
Hovedredningssentralen
Heimevernet (distrikt 02)
Justisdepartementet
Kripos
1
http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/jd/personer-ogenheter/minister/2011/justisminister_knut_storberget/kalender-2/ovelse-tyr.html?id=533910
2
Politiovelse.no
3
Planleggingsdirektiv – Øvelse Tyr 2012 ver 1, pkt 5
4
HMS-direktiv versjon 2, 19.10.2012 s.3
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 5 av 42
Øvelse Tyr 2012
Luftfartstilsynet
Luftforsvaret 137 Luftving
Nedre Romerike brann –og redningsvesen IKS
Norwegian
NRK
Oslo kommune
Oslo lufthavn
Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt
Oslo politidistrikt
Oslo Universitetssykehus
Politidirektoratet
Politiets data –og materielltjeneste
Politiets Sikkerhetstjeneste
Riksadvokaten
Romerike politidistrikt
Røde Kors hjelpekorps
SAMPOL
SAS
Stortinget
Ullensaker kommune
Utenriksdepartementet
Utrykningspolitiet / Politireserven
1.2
Kort om Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
DSB skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge
ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes og
krisehåndtering. 5
Utdrag fra DSBs hovedmål:




Sikkerhet og beredskap er godt ivaretatt i alle kritiske samfunnsfunksjoner
Redusert risiko for tap av liv, helse, miljø og materielle verdier
Styrket evne til å håndtere ulykker og kriser
Godt internasjonalt samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap
DSB ble omorganisert fra årsskiftet 2011/2012 og det ble opprettet en egen avdeling for brann og redning
(BRE). Avdelingen forvalter direktoratets tilsynsmyndighet i henhold til Lov 14. juni 2002 nr 20 om vern
mot brann og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Et av hovedmålene for
avdelingen er å bidra til at direktoratet er en tydelig nasjonal fagmyndighet på brannog redningsområdet.
Øvelser er et viktig verktøy på både lokalt, regionalt og nasjonalt nivå for å føre tilsyn med og trene planer
og evne til å håndtere ulykker og kriser. Gjennom store øvelser slik som Tyr 2012 ønsker DSB og avdeling
5
http://www.dsb.no/no/toppmeny/Om-DSB/DSBs-roller/Hovedstrategier/
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 6 av 42
Øvelse Tyr 2012
for brann og redning å sette fokus på læring og kompetanseheving innenfor ulike områder knyttet til
krisehåndtering.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har også ansvar for kriseinformasjon til befolkningen
gjennom internettportalen Kriseinfo.no. Enhet for Beredskap og Krisehåndtering (BEK) i Avdeling for
Nasjonal Beredskap og analyse (ANB) har ansvaret for driften av portalen. Redaksjonen deltok i øvelse
Tyr og var ekstra bemannet gjennom hele øvelsen.
2 Evalueringsprosessen
2.1 Gjenstander for evaluering
Det presiseres at hovedfokus i evalueringen har vært på brannog redningsvesenets innsats. DSB stilte med
øvingsleder i spillstaben /øvingsledelsen og etablerte et eget evalueringsteam. Evalueringens fokus er på
brannog redningsvesenenes evne til å løse de utfordringer de ble stilt overfor under øvelsen, herunder
varsling, utalarmering, oppgaveløsning med utgangspunkt i planverk og samarbeidsavtaler, og koordinering
mellom involverte parter i de ulike scenario. Fra brannog redning var følgende aktører involvert:
Gardermoregionens interkommunale brannvesen (GRIB), Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS
(NRBR) Romerike 110- sentral og Brann- og redning OSL.
2.1.1.1
Momenter som omtales, men som ikke er gjenstand for evaluering
Øvingsmålene for brannog redningsvesenet under denne øvelsen omhandlet ledelse, samvirke og
kommunikasjon. Den tekniske delen av brannog redningsvesenets innsats (for eksempel slangeutlegg) er
ikke en del av det denne rapporten omfatter.
Det var over 40 involverte aktører under øvelse TYR 2012. Enkelte av disse er omtalt der det er
hensiktsmessig, men disse aktørers innsats er ikke gjenstand for denne evalueringen. DSB bidro med
øvingsleder i spillstaben under øvelsen. Øvingsleder bidro med veiledning for deltagerne fra henholdsvis
NRBR og Brann og Redning OSL som satt i spillstaben. Selve spillet (gjennomføringen av øvelsen fra
spillstabens side, dreiebok m.v.) er ikke gjenstand for denne evalueringen.
2.2 Metode og datainnsamling
DSB har i arbeidet med evalueringen benyttet seg av svenske MSB (Myndigheten for samhällsskydd og
beredskap) sin håndbok for evaluering av øvelser.6 Håndboken benytter en 8-trinnsmodell for evaluering.
2.2.1
Datainnsamling
Evalueringen bygger på en sammenstilling av data fra ulike kilder. Observasjon av hendelsene var den
viktigste metoden. Det ble benyttet kontrollere fra de involverte brannog redningsvesenene for å følge
ledere i operative situasjoner, i tillegg til at evaluatorer fulgte med på hendelsene på et overordnet nivå.
Primærkilder:
Notater (enkle logger) fra observatører (kontrollere og evaluatorer)
Umiddelbare inntrykk fra deltagere som ble øvet og deltagere i spillstab
Logger fra Romerike 110- sentral og driftssentralen brann og redning ved OSL (OP911)
E-poster sendt mellom enkelte deltagere underveis i øvelsen
Direkte tilbakemelding fra observatører i etterkant av hendelsene i form av oppsummeringsmøter
6
Myndigheten for samhällsskydd og beredskap(2011): Handbok for utvärdering av övningar
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 7 av 42
Øvelse Tyr 2012
Spørreundersøkelser (elektronisk basert) sendt til øvede deltagere og kontrollere i etterkant av øvelsen.
Sekundærkilder:
Hoveddreiebok for hele øvelse Tyr 2012
Dreiebok for brannog redningsvesenet under Tyr 2012
Øvingsdirektiv
HMS- direktiv
Fiktivt bakteppe
Førsteinntrykkssamling
Samarbeidsavtaler mellom brannog redningsvesenet på Romerike og andre aktører.
Relevant lov- og regelverk
2.3 Øvingsmomenter og øvingsmål
Evalueringens primære fokus var vurdering av innsats og gjennomføring sett opp i mot fastsatte øvingsmål.
Øvingsmålene for brannog redningsvesenet ble definert og formulert som underliggende målsetninger til
øvelsens hovedmålsetninger definert av Politidirektoratet:
”Aktørene i øvelsen skal ha en god rolleforståelse, samhandle optimalt og være i stand til å håndtere
terrorsituasjoner.”7
2.3.1



Overordnede øvingsmomenter for brannog redningsvesen
Ledelse
Kommunikasjon
Samvirke
Særlig relevant var samvirke mellom kommunale brannog redningsvesen og brannog redningstjenesten
ved lufthavner, i tillegg til samvirke mellom brannog redningsvesen og andre nødetater ved skarpe oppdrag
og oppdrag i usikrede områder.
For å konkretisere hovedmomentene, ble følgende hovedmålsettinger fastsatt:
7

Øve varslingsrutiner og varslingslinjer i henhold til gjeldende sambandsreglement mellom Romerike
110- sentral, politiet og driftssentralen ved Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) ved (terror)hendelse
på OSL.

Øve rutiner for trippelvarsling og utalarmering av ressurser fra flere brannog redningsvesen og
flere brannstasjoner, samt sideforflytning for å dekke opp øvrig beredskap på Romerike når flere
hendelser driftes samtidig.

Øve i praksis samarbeidsavtalen mellom Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) og Gardermoregionens
Interkommunale Brannvesen (GRIB), innenfor flyplassens havariplanområde, og øve overføring av
ledelse fra vaktsjef ved OSL til brannsjef i GRIB i henhold til overnevnte avtale.

Øve hvert brannog redningsvesens egen organisasjon/stab ved innsats i usikrede områder der
brannog redningsvesenet må bistå politi og helse.
Øvingsdirektiv
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 8 av 42
Øvelse Tyr 2012

Øve kommunikasjon/informasjonsflyt fra/mellom eller i egen stab i alle linjer (ILKO, stab, LRS) ved
hendelser som involverer flere brannog redningsvesen.

Øve samvirke og kommunikasjon med samarbeidende aktører ved hendelser som involverer forhøyet
trusselnivå på skadested og i LRS med kollektiv redningsledelse.
Momentene ble videre delt opp og formulert som spesifikke øvingsmål for de ulike hendelsene. Disse er
beskrevet under hvert scenario i rapporten.
2.4
2.4.1
Evalueringsarbeidet i planleggingsfasen av øvelsen
Redegjørelse
DSB ledet et team av evaluatorer og kontrollere. Teamet bestod av representanter fra DSB og fagpersoner fra
de involverte brannog redningsvesen. Evaluatorene og kontrollerne gjennomgikk øvingsdirektiv, HMSdirektiv samt dreiebok og andre relevante dokumenter for å få en felles forståelse av øvelsens mål og hensikt.
Det ble avholdt fem felles planmøter i regi av POD, der alle involverte aktører var invitert. Oppstartmøtet var
14. desember 2011 og siste planmøte var 18. september 2012. DSBs representant deltok først i det tredje
planleggingsmøtet. På siste planmøte ble dreiebok for øvelsen gjennomgått i detalj. Det ble også avholdt en
evaluatorsamling i regi av politihøgskolen 23. oktober. Her var alle aktører invitert til å stille med sine
evaluatorer. Tema for dette møtet var evaluatorrollen, hva som skulle evalueres, organisering av
førsteinntrykkssamling i etterkant av øvelsen, samt videre arbeid med evaluering og publisering av rapporter.
Det ble avholdt interne planleggingsmøter for brannog redningsvesenene med representanter fra DSB og de
brannog redningsvesenene som skulle øves. Det ble også gjort befaring på flere av objektene som skulle
være med i øvelsen. NRBR og OSL holdt interne planleggingsmøter med relevante aktører for å utarbeide
scenario for brannog redningsvesenene.
2.4.2
Diskusjon og anbefalinger
Samarbeidet med hovedplanleggere og hovedansvarlige for evalueringen ved Politihøgskolen (PHS) bidro til
å styrke kvaliteten på egen evalueringsrapport.
DSB ved avdeling for brann og redning kom senere inn i planleggingsfasen enn ønskelig og deltok først på
det tredje felles planmøtet, noe som gjorde det vanskelig å få til en optimal planleggingsfase med de
involverte brannog redningsvesen, samt å sikre tilstrekkelig antall observatører i gjennomføringen. Dette
bidro også til at utarbeidelse av øvingsmål for de involverte brannog redningsvesen kom sent i gang.
Øvingsmålene ble dessuten ikke konkretisert nok på et tidlig stadium. Det at øvingsmål ikke er avgrenset
fører til at det er vanskelig å evaluere opp mot definerte parametre. Eksempelvis vil begrepet ”planverk”
fungere dårlig som øvingsmål fordi begrepet er upresist og kan omfatte mange elementer. ”Planverk” er mer
å karakterisere som et øvingsmoment som det bør utledes presise øvingsmål fra.
Det at involverte brannog redningsvesen har ulike øvingsmomenter som passer til egen organisasjon, kan
føre til lite fokus på brannog redningsetaten som helhet i regional eller nasjonal sammenheng.
Øvingsansvarlige i mange brannog redningsvesenene har liten eller ingen erfaring med koordinering og
planlegging for større øvelser som omfatter flere brannog redningsvesen, samt nødalarmeringssentraler
(110-sentral). Dette synliggjør behov for en funksjon som fokuserer på overordnete øvingsmål og kan støtte
de medvirkende brannog redningsvesen i planleggingen av store øvelser. Det anbefales at DSB i fremtiden
er forberedt på å ta denne rollen. Det er brannog redningsvesenene selv som må definere hva som er viktig
å øve på, men DSB kan ta en koordinerende rolle for å sikre avgrensning, presisering og helhetsforståelse.
DSB kan bistå involverte brannog redningsvesen med å planlegge øvelsen (herunder beskrive
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 9 av 42
Øvelse Tyr 2012
øvingsmomenter, definere øvingsmål, lage dreiebok osv). Under øvelsen bør DSB være representert i
spillstab som koordinerende instans for brann og redning.
Det kan påpekes at det var for liten korrespondanse mellom evaluatorene og de involverte brannog
redningsvesen initialt. Det understrekes at når øvelser skal evalueres, er det av stor betydning for
evalueringen at all tilgjengelig informasjon blir forelagt evaluatorene for å sikre notoritet. Dette bør vies mer
oppmerksomhet ved fremtidige øvelser.
Det ble foretatt stedlig befaring i forkant av enkelte av hendelsene. Dette ga evaluatorene et godt bilde av
hvordan situasjonen kunne utspille seg, og en mulighet til å peke ut de beste observasjonspostene.
Anbefalinger
 DSB bør i fremtiden ha en definert rolle som koordinator og øvingsledelse dersom flere brannog
redningsvesen skal øves i samme øvelse, blant annet for å kunne identifisere øvingsmomenter og
øvingsmål som er relevante på et overordnet nivå.

DSB bør tilstrebe å delta i planlegging av øvelser fra første fase.

Det bør i forkant av øvelsen rekrutteres observatører som har god kjennskap til funksjonene som skal
observeres.

Der det er mulig, bør det tilstrebes å gjennomføre stedlig befaring i forkant av øvelsen.
2.5
2.5.1
Evalueringsarbeidet under gjennomføringen av øvelsen
Redegjørelse
Øvelsen omfattet en rekke scenarioer, hvorav fire var særlig relevante for brannog redningsvesenene. For å
få en best mulig dokumentasjon på hvordan aktørene opptrådte i løpet av hendelsene, valgte
evalueringsteamet å forespørre ansatte i de brannog redningsvesen som skulle øves, om å bidra som
kontrollere og medevaluatorer. Dette medførte at de relevante scenarioene kunne følges tett. I løpet av
hendelsene valgte evalueringsteamet å fokusere på å følge brannsjef i den kollektive redningsledelsen,
fagleder brann i innsatsleder KO (ILKO), samt utrykningsleder/vaktsjef.8 I tillegg til evalueringsfunksjonen
skulle medevaluatorene inneha en kontrollerfunksjon. Det vil si å ha ansvar for å gripe inn dersom helse,
miljø og sikkerhet reelt var truet.
Umiddelbart etter tre av hendelsene ble det avholdt møte for tilbakemelding med enkelte av de øvede og
noen evaluatorer.
2.5.2
Diskusjon og anbefalinger
Under øvelsen ble det klart at det var for få personer involvert i evalueringsteamet i forhold øvelsens lengde
og antall scenarioer som skulle følges. Dette medførte at øvingsmålene i alle scenarioene ikke kunne ivaretas
tilstrekkelig.
I forkant av de ulike scenarioene ble det diskutert hvilke momenter som var spesielt viktige å ha fokus på
med kontrollerne. Notatene som ble gjort av evaluatorene underveis har vært meget nyttige i
evalueringsarbeidet. De forespurte evaluatorene under denne øvelsen hadde god fagkompetanse og teft for
hvilke observasjoner som var viktige. For å sikre kvaliteten på loggførte observasjoner i fremtidige øvelser,
8
Definisjoner for brannsjef, fagleder brann og utrykningsleder gis i avsnitt 3.4.1
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 10 av 42
Øvelse Tyr 2012
anbefales det at det utarbeides strukturerte observasjonsskjema til bruk for evaluatorene. Disse bør utarbeides
på grunnlag av øvingsmålene.
Møter rett etter hendelsene opplevdes som svært nyttige. Her kunne de øvede bidra med informasjon i tillegg
til det observatørene hadde notert. Evaluatorene fra DSB var meget tilfreds med at de øvede og
observatørene deltok til tross for at de hadde vært lenge i operativt arbeid. Dette skapte et mer utfyllende
bilde og en bedre forståelse av hvorfor hendelsene ble håndtert slik de ble.
Loggene fra Romerike 110- sentral og driftssentralen brann og redning ved OSL var meget nyttige og viktige
i arbeidet med evalueringen. Disse ble benyttet for å sammenstille tidsangivelser og hendelser med det
observatørene noterte. Loggene var verdifulle for å danne et totalbilde av hendelsene fra varsling og
utalarmering til hendelsene var avsluttet.
Anbefalinger
 For å få best mulig kvalitet må det sikres at det er tilstrekkelig antall evaluatorer og kontrollere til å
observere hendelsene.

Det bør være observatører til å følge ledere på strategisk, taktisk og operativt nivå. Dette sikrer
muligheten til å følge kommando og kontroll.

Observatører bør utstyres med skjema for observasjon som sikrer at øvingsmålene får fokus.

Umiddelbare møter (hot wash-up) etter hendelsene bør gjennomføres hvis mulig.

Erfaringen tilsier at det er viktig å ha egen kontroller i nødalarmeringssentralen, som bør ha fokus
på aktiviteter i sentralen under øvelsen, og sørge for loggføring for evalueringsteamet.
2.6
2.6.1
Evalueringsarbeidet i etterkant av øvelsen
Redegjørelse
Evalueringsarbeidet i etterkant av øvelsen, ble primært gjort ved gjennomgang av innsamlet datamateriale
fra ulike aktører og respondenter.
Det ble sendt ut en spørreundersøkelse til totalt 83 involverte. 75 av disse var personer som ble øvet, mens 8
personer var kontrollere/evaluatorer. Oppsummeringen av undersøkelsen ligger som vedlegg til rapporten.
Spørreundersøkelsen ble gjort i samarbeid med dokumentasjonsenheten i DSB. Undersøkelsens primære
hensikt var å få tak i de involvertes egen opplevelse av nytte og relevans av øvelsen, samt i hvor stor grad de
mente av øvelsen ga utbytte i forhold til øvingsmålene.
Det ble avholdt en førsteinntrykkssamling torsdag 1. november hvor målgruppen var ledere i de instanser de
som var blitt øvet. Samlingen ble ledet av Politihøgskolen, og hver aktør ble gitt anledning til å formidle
øvingsutbytte og måloppnåelse i henhold til egne målsettinger under øvelsen.
Ved faglige spørsmål ble kompetanse internt i DSB benyttet. Eksempelvis angående egenskaper for klor,
som var et sentralt element i et av scenarioene.
2.6.2
Diskusjon og anbefalinger
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 11 av 42
Øvelse Tyr 2012
Den relativt korte perioden for utarbeidelse av rapporten, har i det store og det hele ikke vært til hinder for
utarbeidelsen. En kort frist fordrer imidlertid at innsamling av datamateriale i etterkant, for eksempel
spørreundersøkelser, må gå tilsvarende raskt. Dette kan i noen tilfeller svekke datagrunnlaget da det ofte tar
tid å få inn svar fra et tilstrekkelig antall respondenter (representativt utvalg). En måte å forebygge dette på,
er å ha undersøkelsen klar i forkant av øvelsen, samt informere aktuelle respondenter om at de vil motta en
spørreundersøkelse. Hvis mulig, bør også respondenters kontaktinformasjon (navn, e-post etc.) klargjøres på
forhånd, slik at undersøkelsen kan sendes ut umiddelbart etter øvelsen. Dette gir respondentene bedre tid til å
svare, men det sikrer også at respondentene har anledning til å svare mens inntrykkene er ”ferske”.
Førsteinntrykkssamlingen var nyttig for å få et bedre inntrykk av omfanget av øvelsen, samt å forstå hvilke
konsekvenser en slik hendelse har for svært ulike aktører. Førsteinntrykkssamlingen ga også umiddelbare,
overordnede beskrivelser av i hvilken grad hovedmålsetningen (å trene samvirke) for øvelsen var oppnådd.
Det var nyttig å overvære samlingen og det bør legges inn som fast praksis at øvede instanser fra brann og
redning deltar og bidrar i slike samlinger.
I denne øvelsen ble det ikke planlagt hvordan funn og læring skulle presenteres og implementeres hos de
øvede instanser. Delvis skyldes dette at DSB ved avdeling for brann og redning kom sent inn i
planleggingen. Det skyldes også delvis at målgruppen for evalueringen ikke var klar og at det dermed ikke
var noen å planlegge etterbruken sammen med. For framtidige øvelser bør dette inngå som en sentral del av
forberedelsene. I faglitteraturen anbefales det at evalueringen og etterbruken av denne planlegges parallelt
med planleggingen av øvelsen9
Anbefalinger
 Planlegg øvelsen og evalueringen parallelt.

Definer målgruppe for evalueringen tidlig og involver dem i planlegging av etterbruk og
implementering.

Dersom spørreundersøkelser skal benyttes, bør respondentene forberedes og kontaktinformasjon
innhentes på forhånd.

Prioriter førsteinntrykkssamlinger og tilsvarende og bidra i disse.
3 Organisering av redningstjeneste og brannog redningsvesen i
Norge
3.1
Prinsipper for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge
For alt sikkerhets- og beredskapsarbeid er prinsippene om ansvar, likhet og nærhet overordnet. Med
ansvarsprinsippet menes at den som til daglig har ansvar for håndtering av hendelser i normalsituasjoner,
også har ansvar for håndtering ved ekstraordinære hendelser. I likhetsprinsippet ligger det at organiseringen
man har til daglig, skal være mest mulig lik den organiseringen som tas i bruk ved ekstraordinære hendelser.
Nærhetsprinsippet innebærer at ekstraordinære hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. Her finnes et
unntak hva angår atomhendelser og sikkerhetspolitiske hendelser som skal håndteres på sentralt nivå. 10
I melding til Stortinget om samfunnssikkerhet (Mld. St.29 , 2011-2012), blir ytterligere ett prinsipp
understreket – samvirkeprinsippet. Dette har sitt utspring fra erfaringer fra hendelser som synliggjør hvor
viktig samvirke mellom de ulike beredskapsaktørene er for best mulig ressursutnyttelse på tvers av sektorer.
9
MSB(Ibid): 25
10
PBS I 2.5
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 12 av 42
Øvelse Tyr 2012
I samvirkeprinsippet ligger det at hver etat eller aktør på selvstendig nivå, er ansvarlig for å sikre et godt
samvirke med aktører som er relevante, både med tanke på forebygging, beredskap og krisehåndtering.11
Samvirke er allerede en sentral del av norsk redningstjeneste, som i stor grad involverer mange ulike aktører
– offentlige, private og frivillige organisasjoner. Det er hensiktsmessig å innlemme samme begrep innen alt
arbeid med samfunnssikkerhet for å sikre et gjennomgående prinsipp som er gjeldene uansett krisens
størrelse og hvilket nivå krisen skal behandles på.12
3.2 Redningstjenesten
Justis og beredskapsdepartementet arbeider med revidering av Kgl. resolusjon om Redningstjenesten, og
dokumentet sendes ut på høring i disse dager.
Redningstjenesten i Norge er definert som:
”Den offentlige organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig innsats for å
redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner og som
ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak”13
Redningstjenesten i Norge er bygget opp under dugnadsprinsippet. Det er ingen egen etat som alene har
ansvaret. Organiseringen og ledelsen er hjemlet i Kgl.res. av 4.juli 1980 om ”Organiseringen av
redningstjenesten i Norge.”14 En rekke aktører og organisasjoner inngår, og det er Justis- og
beredskapsdepartementet (JD) som har administrativt ansvar for redningstjenesten. JD etatsstyrer dessuten de
to hovedredningssentralene, herunder Hovedredningssentralen for Nord-Norge (HRS nord) og
Hovedredningssentralen i Sør-Norge (HRS sør). Hovedredningssentralene har den øverste operative ledelse
og koordinering. Redningsledelsen ved hovedredningssentralen er kollektiv og består av faste rådgivere
innkalt fra offentlige og private institusjoner. Det er politimesteren (eller dennes stedfortreder) i henholdsvis
Salten og Rogaland politidistrikt som er formenn i HRS nord og HRS sør.15
Redningstjenesten er videre organisert med 28 lokale redningssentraler (LRS) som er lokalisert i hvert
politidistrikt og ledes av den tilhørende politimesteren i distriktet. På Svalbard ledes LRS av
Sysselmannen.16 Det finnes også 16 flyredningssentraler i Norge. Redningstjenesten omfatter land-, sjø- og
flyredningstjeneste i Norge, og selv om nødetatene har ansvaret for andre primære oppgaver i det daglige, er
redningstjeneste en prioritert oppgave. LRS er organisert etter samme mønster som hovedredningssentralene,
og det er også her politimesteren i hvert distrikt som har ledelsen. Deltagende aktører er representanter fra
brann, helse, havnevesen, Kystverket, AVINOR, forsvaret, sivilforsvaret, Telenor, og FORF. Dersom
politimesteren har behov for andre rådgivere står har fritt til å peke ut disse, for eksempel fra Den Norske
Kirke, NSB, Jernbaneverket, bedrifter/industrivern og representanter fra de som er ”eiere” av ulykken.
Den kollektive redningsledelse har ansvaret for redningstjenesten innenfor sitt definerte ansvarsområde. Hvis
LRS med kollektiv redningsledelse ikke etableres, ledes og koordineres redningsaksjonen av politiet etter
fullmakter gitt av den kollektive redningsledelsen. 17
11
Mld.st 29 – samfunnssikkerhet s39
12
Mld.st 29 – samfunnssikkerhet s39
13
Håndbok i redningstjeneste s 7
14
Håndbok i redningstjeneste s 29
15
Evaluering av brannog redningsvesenets innsats 22/7 side 22
16
Kriseinfo.no om norsk redningstjeneste.
17
Håndbok i redningstjeneste side 32-
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 13 av 42
Øvelse Tyr 2012
3.3
3.3.1
Organisering av brannog redningsvesen
Regelverk og grunnlagsdokumentasjon
LOV 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (Brann- og eksplosjonsvernloven) er gjeldende for alle brannog redningsvesen.
Videre regulerer Forskrift 26. juni 2002 nr 727 om organisering og dimensjonering av brannvesen
(dimensjoneringsforskriften) de kommunale brannog redningsvesenenes bemanning, innsatstid, utrustning,
plassering og kompetanse.
Kommunale brannog redningsvesen er noe ulikt organisert og driftet fra branntjenesten ved lufthavner.
AVINOR AS har ansvar for drift og flysikringstjeneste for 46 lufthavner i Norge.
3.3.2
Brannvesenets oppgaver
I brann og eksplosjonsvernslovens18 formålsparagraf heter det:
”…lovens formål er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker
med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker samt uønskede tilsiktede hendelser. ”
Ifølge § 11 skal brannvesenet:
 gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann,
brannverntiltak og opptreden i tilfelle brann og andre akutte ulykker
 gjennomføre brannforebyggende tilsyn
 gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved
transport av farlig gods på veg og jernbane
 utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner
 være innsatsstyrke ved brann
 være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risikoog sårbarhetsanalyse
 etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske
territorialgrensen
 sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg
Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvesenet så langt ikke svekker brannvesenets gjennomføring
av oppgavene i første ledd.
§ 12 sier videre om leder av brannvesenets fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner:
 har ledelsen av brannbekjempelsen,
 har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner inntil ledelsen overtas av politiet,
 har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet,
 kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og personell innenfor rammen av § 5 fjerde ledd,
 kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har vært utsatt for brann, eksplosjon eller annen
ulykke å sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak.
 Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den som i lederens sted har innsatsledelsen på
brann- eller ulykkesstedet.
18
lov av 14.juni 2002 nr.20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver (brann og eksplosjonsvernsloven)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 14 av 42
Øvelse Tyr 2012
3.4
Enhetlig ledelsessystem (ELS)
Enhetlig ledelsessystem (ELS) er et standardisert ledelsessystem som er utviklet for kommunenes brannog
redningstjeneste, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og Kystverket.
ELS er tilpasset ledelsesnivåer og organisering av ledelse hos beredskapsaktører i Norge, og er tilpasset
prinsippene om ansvar, likhet og nærhet. Systemet bidrar til at man kan håndtere hendelser på en
gjenkjennbar og forutsigbar måte, uavhengig av type og størrelse på hendelsen. Ved å benytte seg av samme
ledelsessystem uansett hvor omfattende hendelsene er, sikrer man en hensiktsmessig utvidelse av
ledelsesapparatet i forhold til omfanget. Er systemet innarbeidet og kjent, vil det være naturlig å benytte ELS
i alt fra mindre trafikkuhell til store ressurskrevende komplekse hendelser.
DSB har vært pådriver for at ELS skal implementeres i brannog redningsvesenene for å sikre en effektiv
ledelse ved alle hendelser. Det var derfor av interesse for DSB å se i hvor stor utstrekning prinsippene ble
fulgt under øvelse Tyr.
3.4.1
Definisjoner av roller og funksjoner i kommunale brannog redningsvesen
Brannsjef
Brannsjefen er den som forestår den daglige ledelsen av brannvesenet i henhold til brannog
eksplosjonsvernloven. Brannsjefens oppgaver følger av lov om brannvern m.v. § 10.
Overordnet vakt
Overordnet vakt er det Personell i vakt som har brannsjefens myndighet. Overordnet vakt en dreiende
døgnkontinuerlig vaktordning med personell som er kvalifisert i henhold til § 7-10 i forskrift om
dimensjonering av brannvesen. Vedkommende har brannsjefens myndighet i innsatssituasjonen. Alt
personell som inngår i overordnet vakt skal, når de har vakt, være tilknyttet alarmeringssystemet med
personsøker/radio og rykke ut etter instruks eller når utrykning vurderes som nødvendig. Det bør alltid
vurderes om det er behov for at overordnet vakt kjører utrykning til stedet.19
Fagleder brann
Når politiet har skadestedsledelsen, er brannvesenets overordnede innsatsleder, "fagleder brann".20
Innsatsleder
Den som har overordnet ansvar for en innsats og beslutter målsetting og tildeling av ressurser innenfor hele
innsatsområdet. Funksjonen er på taktisk nivå og skal befinne ved innsatsområdet. Dette kan være person fra
politi, brannog redningsetat etc. avhengig av type hendelse. Kan omfatte ledelse av innsatsstyrker fra en
eller flere etater. 21
Utrykningsleder
Leder av egen innsatsstyrke fra alarm er mottatt til innsats iverksettes.22 Ved større hendelser, vil
utrykningsleder ofte være leder av innsats på operasjonelt nivå og forholde seg til fagleder brann.
Skadestedsleder
Dersom brannvesenet ankommer før politiet, vil øverste innsatsleder hos brannvesenet være skadestedsleder
inntil politiet ankommer, jf. brannog eksplosjonsvernlovens § 12.
19
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen
20
http://kbt.no/faguttrykk.asp?Id=3935
21
http://kbt.no/faguttrykk.asp?Id=3523
22
http://kbt.no/faguttrykk.asp?Id=3303
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 15 av 42
Øvelse Tyr 2012
3.5
Organisering av kommunale brannog redningsvesen
Kommunen har ansvar for etablering og drift av et brannog redningsvesen som kan ivareta lovpålagte
forebyggende og beredskapsmessige oppgaver på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre
en risikoog sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt
overfor.
I Norge i dag har vi 316 brannog redningsvesen av ulik dimensjonering. Av beredskapsmessige grunner har
mange brannog redningsvesen flere brannstasjoner, og totalt er det 651brannstasjoner i Norge.23 Det er ca
12000 ansatte, fordelt på 3650 heltidsansatte i kommunene som har brannvernarbeid som sitt hovedyrke og
8350 deltidskonstabler som har et annet hovedyrke.24
3.5.1
Kommunale brannog redningsvesen involvert i øvelse TYR 2012
Gardermoregionens Interkommunale brannvesen IKS (GRIB)
Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen IKS (GRIB) eies av kommunene Ullensaker, Nannestad og
Gjerdrum. Administrasjonen ligger i Ullensaker kommune og GRIB dekker 657 km2, som besitter 46 000
innbyggere. Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) ligger i dekningsområdet. GRIB har tre avdelinger, en
beredskapsavdeling, en forebyggende avdeling og en feieravdeling. GRIB har en stasjon med kasernerte
mannskaper på Jessheim, og en stasjon med mannskaper på hjemmevakt, lokalisert på Nannestad.
Brannstasjonen på Jessheim har 19 faste mannskaper, fordelt på fire vaktlag, mens stasjonen på Nannestad
har 16 mannskaper, fordelt på fire vaktlag, som har hjemmevakt hver fjerde uke. GRIB og Eidsvoll har
samarbeid om overbefalsvakt, der to befal fra GRIB og to befal fra Eidsvoll deltar i vaktordningen.25
Nedre Romerike brann og redningsvesen IKS (NRBR)
Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS (NRBR) er et interkommunalt brannvesen som dekker
kommunene Lørenskog, Skedsmo og Rælingen. Det dekker 101101 innbyggere pr 01.10.2012.
NRBR selger brannsjefsfunksjon, ledelse beredskap samt overbefalsvakt til Nittedal, brannsjefsfunksjon
samt overbefalsvakt til Aurskog – Høland (inklusive Rømskog), har avtale om førsteutrykning til Gjerdrum
samt deler av Frogner, og har bistandsavtaler med nabobrann- og redningsvesenene.
NRBR IKS består av Romerike 110- sentral, beredskapsavdeling, feieravdeling, forebyggende avdeling og
administrasjonsavdeling. Beredskapsavdelingen består av kasernerte brannkonstabler og NRBR er
vertsbrannvesen for IUA. I 2010 hadde beredskapsavdelingen i NRBR 2409 utrykninger inkludert 61
bygningsbranner og 78 trafikkulykker.26
3.5.2
Samarbeid mellom kommunale brannog redningsvesen
Brann- og eksplosjonsvernloven fastslår:
Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige
oppgaver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressurser(...) Brannvesenet i enhver kommune skal,
etter anmodning fra innsatsleder på skadestedet, yte hjelpeinnsats ved brann, eksplosjon og annen ulykke i
andre kommuner, så langt det er mulig under hensyn til eget beredskap.27
To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannog redningsvesen eller felles ledelse av disse.
Kommunen kan gjennom avtale overlate brannog redningsvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til
23
Melding om brannvern DSB 2010
24
NOU 2012:8 side 25
25
GRIB.no
26
Powerpoint-presentasjon fra NRBR
27
Brann og eksplosjonsvernsloven § 15
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 16 av 42
Øvelse Tyr 2012
en annen kommune, virksomhet eller lignende. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer
at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar.28
3.6
Brann og redningstjeneste ved lufthavner
Brann- og redningsvesen som har flyplasser som sitt ansvarsområde er også underlagt brannog
eksplosjonsvernloven. I tillegg til annet regelverk, gjelder bestemmelser om sivil luftfart (BSL), som blant
annet inneholder forskrift 12. mai 2006 nr 0545 om brannog redningstjeneste (BSL 4-4). Denne forskrift er
fastsatt av Luftfartstilsynet og omfatter bestemmelser som gjelder ved norske flyplasser.
De fleste terminalbygg på flyplasser betegnes som § 13 bygg i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven.
Her står det om særskilte brannobjekt:
”Kommunen skal identifisere og føre fortegnelser over byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter
m.m. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier.
Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i byggverk som nevnt i første ledd for å påse at disse er
tilstrekkelig sikret mot brann. tilsynet skal omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder
bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning
for gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats.29”
Opplæring av personell til brannog redningstjenesten for AVINOR AS foregår ved Norges Brannskole
(NBSK) i Tjeldsund i form av tilpassede kurs og øvingsområder.
3.6.1
Oslo Lufthavn brann og redning
Oslo Lufthavn brann og redning (OSL) består av mannskaper fordelt på to brannstasjoner, brannstasjon øst
og brannstasjon vest.
Beredskapsgradene for brann og redning er definert i Bestemmelser for sivil luftfart (BSL E 4-4 vedlegg 2,
utgave av 1.6.93) og regulerer brannmannskapenes handlinger i ulike situasjoner. Det finnes fire grader, og
disse er alminnelig beredskap, øket beredskap, full beredskap og full utrykning. Alminnelig beredskap
iverksettes når flyging pågår, som er definert i tidsrommet 15 minutter før forventet ankomst og inntil 15
minutter etter avgang for luftfartøy. Ved alminnelig beredskap skal vognfører være i umiddelbar nærhet av
kjøretøyene, og det er vaktsjefs ansvar at utrykningsstyrken kan fylle kravene til minste innsatstid.
Øket beredskap iverksettes dersom et luftfartøy kan antas å komme i vanskeligheter, men at det likevel kan
foreta en normal landing. Ved denne beredskapsgraden, bemannes kjøretøyene og stiller opp på plattformen,
mens resten av vaktlaget kalles inn til brannstasjonen. Dersom et luftfartøy kan antas å ha vanskeligheter
som kan resultere i havari, iverksettes full beredskap. Da bemannes utrykningskjøretøyene og kjøres ut til
angitt posisjon. Samtlige mannskaper møter på sine definerte møteplasser, politiet varsles og eksterne
hjelpestyrker i henhold til politiets katastrofeplan møter på lufthavnen. Full utrykning iverksettes når et
havari har inntruffet, og utrykningskjøretøyene kjører til havaristedet sammen med samtlige mannskaper.
Driftssentralen ved Oslo Lufthavn Gardermoen består av fire posisjoner hvorav tre er bemannet til en hver
tid. Posisjonene dekker henholdsvis overvåkning av sikkerhet ved lufthavnen, brannog redningsoppdrag i
tillegg til førstehjelp, og en teknisk posisjon som sender ut teknikere hvis det skulle gå alarmer ved
lufthavnen. Den fjerde posisjonen kan benyttes til å dekke opp en av de tre posisjonene hvis det er nødvendig
28
Brann- og eksplosjonsvernloven kap 3 § 9
29
Flyplassbrann: Bygg og anlegg
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 17 av 42
Øvelse Tyr 2012
med bistand. Driftssentralen brann og redning har kontakt med de andre nødetatenes sentraler blant annet
ved brann, øvelser og ved beredskapsendringer. På det interne nettet til OSL er kallenavnet til driftssentralen
brann og redning OP911. Driftssentralen brann og redning benytter seg av CIM til loggføring, og har fått
utviklet en egen logg eksklusivt for brann og redning ved OSL.
3.6.2
Samarbeid mellom brannog redning OSL og kommunale brannog redningsvesen
Det er flere avtaler som regulerer samarbeid og bistand mellom brannog redningsvesenene på Romerike.
Oslo Lufthavn AS (OSL) og Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen (GRIB) har inngått en
samarbeidsavtale innefor flyplassens havariplanområde som regulerer ansvar og ledelsesforhold, innsats ved
brann/ulykker, havari eller akutt forurensning, varsling og alarmering, øvelser, materiell og mannskap og
økonomiske bestemmelser.
Vaktsjefen på OSL er delegert brannsjefens myndighet ved innsats innen havariplanområdet, og vil lede
innsats samt være fagleder brann ved brann, flyhavari og andre ulykker inntil brannsjefen eventuelt tar over
ledelsen. Hvis brannsjef i kommunen overtar ledelsen, går vaktsjef inn i brannsjefens ledergruppe.
Brannsjefen er leder i alle innsatssituasjoner inntil politiet overtar, med unntak av havari/ brann i luftfartøy.
Brannsjefen er innsatsledelsens fagleder brann, men ved større hendelser, overtas ledelsen av politimesteren i
henhold til gjeldene redningsplan.30
Ved melding om brann, havari, forurensning eller annen akutt situasjon alarmeres OSL og GRIB etter egne
alarmeringsrutiner ved driftssentralen Brann- og redning på OSL (OP911), Romerike 110- sentral og
politiets operasjonssentral. Ved innsats innenfor lufthavnens havariplanområde, rykker OSL ut og starter
slokke- og redningsarbeid. OSL har rapporteringsansvar til GRIB ved alle meldinger. Ved havari/brann i
luftfartøy ledes innsatsen av utrykningsleder ved brannog redningstjenesten/OSL.31 Ved ulykker med tog
eller fly utenfor lufthavnens havariplanområde, kan brannvesenet rekvirere bistand fra OSL. Likevel skal det
være minst tre flybrannbiler som kan dekke beredskap til begge rullebaner til enhver tid. OSL skal være
førsteinnsats ved trafikkulykker på utgående motorveg mellom OSL og E6, og de kan ved behov stille en
flybrannbil med to mannskaper til disposisjon ved andre hendelser.
Hvis tårnet slår krasjalarm, rykker OSL ut med tre flybrannbiler, en utrykningsleder og en mannskapsvogn.
Man må likevel sikre beredskap for den rullebanen som ikke er berørt, og beredskap mot bygningsmassen
ivaretas ved at GRIB besetter brannstasjon Øst med en mannskapsvogn. 32
OSL og GRIB har felles øvelser to ganger årlig, som skal inneholde brann i bygning og/eller havari av
luftfartøy, i tillegg til akutt forurensning. OSL er ansvarlig for at øvelsene avholdes og leder også øvelsene.
GRIB kan dessuten øve vederlagsfritt på OSL sitt øvingsområde, men GRIB belastes for medgått materiell,
og skal følge gjeldene prosedyrer på øvingsområdet.
Når det gjelder materiell og mannskaper, stiller GRIB til rådighet det den enkelte kommune er pålagt å
besitte i henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. OSL på sin side stiller
mannskap og materiell til disposisjon i henhold til luftfartsmyndighetenes regelverk. 33
30
Avtale mellom GRIB og OSL om samarbeid Brann- og beredskap 1c – II)
31
Avtale mellom GRIB og OSL om samarbeid Brann- og beredskap 1b- VI)
32
Avtale om samarbeid mellom OSL og GRIB
33
Avtale om samarbeid mellom OSL og GRIB
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 18 av 42
Øvelse Tyr 2012
3.7
110-sentralens oppgaver
I brannog eksplosjonsvernloven er nødalarmeringssentral beskrevet i § 16:
Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av
meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner. De
kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med
grunnlag i avtale bære sin del av kostnadene ved etablering og drift av sentralen.
Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og opereres slik at den til enhver tid fyller behovet for
mottak og registrering av nødmeldinger, alarmering av mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene
og den som melder ulykken. Etablering og drift skal samordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for
helse og politi.
Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (Dimensjoneringsforskriften)
kapittel 4, inneholder utfyllende bestemmelser vedrørende nødalarmering, samband og kommunikasjon.
Paragraf 4-5 gir klare føringer om hvordan nødalarmeringssentralen skal dimensjoneres, personellets
kvalifikasjoner, mottak og samordning av nødmeldinger.
Nødalarmeringssentralen et ansvar for utalarmering av befal og mannskap, samt videreformidle varslingen til
de andre nødetatene når dette kreves(trippelvarsling). Varslingen skal foregå korrekt og uten tidstap. Det er
derfor avgjørende med gode sambandsprosedyrer som ikke forsinker nødmeldetjenesten. Dette innebærer
behovet for et velfungerende sambandsreglement og gode loggføringsrutiner.
Nødalarmeringssentralen skal også etablere samband med innsatsstyrken, overordnet vakt og andre
nødetater. Det er avgjørende at nødalarmeringssentralen bistår med faglig og faktisk informasjon under
innsatsen.
3.7.1
Romerike 110- sentral
Sentralen drives av NRBR og er lokalisert på brannstasjonen i Lørenskog. Den dekker 245 000 innbyggere
og er 110-sentral for 14 kommuner. Sentralen ble bruker av nødnett i januar 2011. 34
4 Scenariobeskrivelser, diskusjon og måloppnåelse
Scenarioene under øvelse Tyr 2012 var komplekse og tok opp relevante problemstillinger for nødetatene.
Oppdrag i skarpe situasjoner og usikrede områder kan skape usikkerhet siden det er relativt sjelden slike
situasjoner forekommer. Brann- og redningstjenesten hadde en mindre rolle under hendelsene i øvelsen, men
er kommunenes viktigste lokale tekniske redningsressurs, og skal være i beredskap når hendelser inntreffer.
Under øvelsen ble ledelsesapparatet og varslingsrutiner øvet, selv om mannskapene ikke deltok operativt i
stor utstrekning. Likevel var de involvert i alle scenarioene.
Under de ulike scenarioene presenteres en komprimert sammenstilling fra flere logger som er relevante for
diskusjon og anbefalinger.
4.1
Scenario 1: sprengstoff om bord i fly
Relevante aktører
 Romerike 110- sentral
34
Powerpoint-presentasjon fra NRBR
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 19 av 42
Øvelse Tyr 2012




Driftssentralen brann og redning OSL (OP911)
Gardermoregionens interkommunale brannvesen (GRIB)
Nedre Romerike brann og redning IKS (NRBR)
Brann og redning OSL
Sammendrag av scenario
Spaning fra politi fulgte en terrorist mot Oslo lufthavn Gardermoen. Terroristen gikk om bord i et SAS-fly
som passasjer. Flyet stod parkert ved gate. Det ble antatt at terroristen hadde sprengstoff og Oslo lufthavn ble
derfor varslet om at det var sprengstoff om bord i flyet. Flyet hadde 60 passasjerer om bord. Dette utløste en
aksjon der beredskapstroppen bordet og evakuerte flyet. Etter om lag 2 timer var flyet evakuert og bombesøk
iverksatt.
Komprimert sammenstilling fra scenario og logger
Kl
0920
Hendelse/tiltak
Brannsjefen i NRBR ble innkalt til LRS av politimesteren (PM) på Romerike, med oppmøte kl
12:00 på Gardermoen politistasjon. PM ønsket å innkalle redningsledelsen i LRS tidlig som et
forebyggende tiltak. Brannsjefen informerte deretter egen organisasjon om situasjonen og varslet
nærliggende brannsjefer om at han kunne komme til å trenge lederstøtte.
1200
Brannsjefen, sammen med prest, representant fra AVINOR, frivillige organisasjoner (FORF) og
distriktssjef i Oslo og Akershus Sivilforsvarsdistrikt fikk tildelt et eget kontor ved Gardermoen
Politistasjon. På dette kontoret var det vanskelig å få tilstrekkelig informasjon, noe som blant
annet medførte at brannsjefen ikke fikk beskjed da de ble sendt ut trippelvarsling om den første
hendelsen før ca 20 minutter etter varslingen var gått ut. De fikk senere et nytt lokale som
inneholdt utstyr til å følge hendelsen.
1330
Brannsjefen i NRBR kalte inn avdelingssjef ved brann og redning OSL og brannsjefen i GRIB til
et møte for å avklare roller og få bedre kjennskap til brannog redningstjenesten ved OSL. Her ble
det diskutert stedfortredere og rullering i redningsledelsen, mannskapsressurser og disponibelt
utstyr hos de involverte brannog redningsvesenene.
1457
110-sentralen mottok trippelvarsling fra politiet angående et fly som hadde sprengstoff om bord.
Meldingen utløste utalarmering fra 110- sentralen til GRIB og NRBR.
1501
110-sentralen varslet driftssentralen brannog redning ved OSL (OP911), som igjen varslet
mannskapene ved de to brannstasjonene på OSL i henhold til intern varslingsliste. Brann- og
redning OSL fikk ordre om øket beredskap.
1507
110- sentralen opplevde at det var delte oppfatninger om hvilke talegrupper i nødnettet som skulle
brukes, noe som førte til misforståelser mellom fagleder og sentral.
1515
Fagleder brann ankom oppmøtested og forsøkte å komme i kontakt innsatsleder fra politiet, uten
positivt resultat.
Brann- og redningstjenesten ved OSL opererer med et eget samband som også er TETRA, men på
andre frekvensområder. Fagleder brann (GRIB) prøvde å kontakte utrykningsleder OSL på
ordinært nødnett, men utrykningsleder hadde ikke denne terminalen i nærheten. Utrykningsleder
OSL har til vanlig internsamband opp mot OP911og kontakt med tårnet på en annen terminal.
Fagleder brann fikk kontakt med utrykningsleder da han brukte det interne nettet på OSL.
1517
Det var mye personell til stede i 110-sentralen, og vaktleder ba derfor om at all kommunikasjon
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 20 av 42
Øvelse Tyr 2012
skulle være i stille modus. Det ble foretatt en intern gjennomgang av rutiner når så mange er
samlet, og en rolleavklaring når avdelingsleder, operativ leder og vaktleder er til stede samtidig. I
tillegg oppbemannet 110-sentralen med en person som hadde gått av vakt samme dag, for å ta seg
av reelle hendelser. Det var på dette tidspunkt tre operatører i 110-sentralen.
1532
Fagleder brann (GRIB) var på plass i Innsatsleder KO (ILKO) ved Pir Syd på Gardermoen
sammen med fagledere fra helse og politi. Utrykningsleder OSL fikk først beskjed om at
innsatsleder fra politiet oppholdt seg i STY(oppmøtested for innsatsstyrker) og dro dit.
Innsatslederen var derimot i ILKO som ble etablert ved gate 19.
I ILKO var det flere som var merket ”innsatsleder” og det var på et tidspunkt noe usikkert for
brannog redningsvesenet hvem som egentlig hadde denne funksjonen.
Da utrykningsleder ved OSL ankom ILKO, ble det i henhold til samarbeidsavtalen mellom GRIB
og OSL, besluttet at Fagleder Brann overtok fagledelsen. Utrykningsleder OSL inngikk da som
NK fagleder brann, og de oppholdt seg sammen i ILKO. Samarbeidet i ILKO mellom nødetatene
fungerte godt på dette tidspunktet.
1546
Beredskapstroppen iverksatte bording av flyet og evakuering av de 60 passasjerene.
Brannmannskapene hjalp til på samleplass for skadde, samt bidro til å kjøre ambulanser da det
ikke var tilstrekkelig antall helsepersonell i mottaket.
1559
110-sentralen klargjorde ytterligere en operatørplass i tilfelle flere hendelser i området. Det var en
stille periode på 110-sentralen og de ansatte tilegnet seg ny informasjon via websider som
framsatte nyheter i hendelsen.
1600
Redningsledelsen deltok på stabsmøte, der det ble orientert om status fra politiets
stabsmedlemmer.
1612
Fagleder brann ga situasjonsrapport til 110-sentralen.
1615
Alle passasjerene i flyet var evakuert, men flyet var ikke sikret. Brannmannskapene ble derfor
bedt om å opprettholde sine posisjoner.
1645
Flyet var sikret og brannog redning OSL kunne returnere til Brannstasjon Øst, og mannskaper fra
GRIB kunne trekkes ut.
110-sentralen ut en generell SMS til ansatte i NRBR, Aurskog Høland og utrykningsleder i
Nittedal med oppdatering av situasjonen.
4.1.1
Redegjørelse og diskusjon
Definerte øvingsmål for hendelsen





Varslingsrutiner ved trippelvarsling
Utalarmering fra Romerike110-sentral
Varslingsrutiner mellom driftssentralen brannog redning (OSL) og Romerike110-sentral
Samarbeidsavtale mellom brann og redning OSL og GRIB
Samhandling mellom kommunale brannog redningsvesen og brann og redning OSL
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 21 av 42
Øvelse Tyr 2012








Samordning før aksjon iverksettes mellom faglederne i nødetatene
Trene samhandling i redningsledelsen mellom nødetatene
Kommunikasjon mellom nødetatene. Riktig bruk av talegruppene
Bruk av nødnett og andre kommunikasjonssystemer
Bruk og funksjonalitet planverk ved bombetrussel
Bruk og funksjonalitet planverk ved aksjon pågripelse av kaprer om bord i fly
Trene lederstøtte
Riktig håndtering av situasjonen med tanke på sprengstoff
Ut fra disse øvingsmålene er det hensiktsmessig å diskutere det som ble identifisert som utfordringer og det
som utmerket seg som positive erfaringer under hendelsen. Det er derfor lagt vekt på redningsledelsen,
samhandling mellom brann og redning OSL og kommunalt brannvesen (GRIB), varsling og utalarmering,
kommunikasjon og samvirke.
Redningsledelsen
Brannsjefen fra NRBR som er forhåndsutpekt til å sitte i redningsledelsen når LRS blir satt, ble innkalt på et
tidlig tidspunkt som et forebyggende tiltak. Den tidlige innkallingen gjorde at brannsjefen på et tidlig
stadium orienterte de omkringliggende brannog redningsvesen. Brannsjefen informerte også egne ansatte
på et tidlig tidspunkt, blant annet ved å avholde møte med egen ledergruppe. Denne forebyggende
tenkningen bidro til at organisasjonen kunne planlegge videre handling, spesielt i forhold til ressursbruk og
informasjonsflyt.
DSB påpeker viktigheten av informasjonsdeling og informasjonsflyt. Det er viktig at det i det enkelte brannog redningsvesen er gode rutiner for dette. NRBR løste dette på en god måte i det beskrevne scenarioet.
At enkelte representanter i kollektiv redningsledelse satt adskilt fra politiets stab og øvrige medlemmer i
LRS, førte til at informasjon fra LRS ved noen tilfeller ikke tilfløt disse. Kontoret de disponerte var ikke
tilstrekkelig teknisk utstyrt for å kunne følge hendelsen i sanntid. Det var ikke visuell og muntlig kontakt
med de som var nær operasjonen. Dette medførte blant annet at det gikk i overkant av 20 minutter før
brannsjefen fikk melding om at trippelvarsling var foretatt. Selv om han sitter i redningsledelsen som
rådgiver for politimesteren, er det avgjørende at verdifull orientering om situasjonen blir formidlet til alle
involverte. Adskillelsen førte til at det ble vanskelig for brannsjefen å gi faglige råd til politiet om mulig
videre håndtering av situasjonen. Etter noe tid ble redningsledelsen flyttet til et annet rom. Her fikk de
tilgang til politiets logg, samt en tv hvor de kunne følge utviklingen i hendelsen i sanntid.
Informasjonen fra stabsmøtene var viktig for best mulig å kunne forberede egen organisasjon på sannsynlige
hendelser. Brannsjefen som satt i LRS er av den oppfatning at enda tettere dialog mellom politiet og
redningsledelsen, kan styrke kvaliteten på råd som gis fra fagansvarlige til politiet, noe som igjen kan bidra
til bedre håndtering av hendelsen. Det er derfor interessant å videreutvikle rutiner for å gjøre
kommunikasjonen mellom redningsledelsen og politi enda tettere og mer effektiv.
DSB anbefaler at det legges til rette for at redningsledelsen informeres om hendelsens utvikling og forløp.
Det bør legges til rette for at redningsledelsen har tilgang på informasjon, slik at de fagansvarlige kan gi
sine råd basert på et oppdatert informasjonsgrunnlag. At LRS med kollektiv redningsledelse ble samlet i en
tidlig fase må sies å være et positivt og fornuftig forebyggende tiltak. På den annen side, er det av betydning
at når redningsledelsen er samlet, benyttes representantene til den funksjonen de er tiltenkt. Det kan være
interessant å gjennomgå en rolleavklaring for representantene som er medlemmer i den kollektive
redningsledelsen, der ansvar og forventninger blir avklart.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 22 av 42
Øvelse Tyr 2012
Da brannsjefen satt i redningsledelsen, kalte han inn vaktsjefen ved brannog redning på OSL og
brannsjefen i GRIB til møte. Her ble interne roller, ledelse og kommunikasjon avklart og de ble oppdatert på
hverandres ressurser. Det er avgjørende når ulike brannog redningsvesen jobber sammen under innsats at
man kjenner hverandres kapasiteter og roller. Spesielt når man også skal jobbe sammen med brannog
redningsvesen på lufthavner som har andre ressurser enn de kommunale brannog redningsvesen, og er
lokalkjent på innsatsstedet.
DSB oppfatter dette møtet som et konstruktivt og fornuftig tiltak. Ved å innkalle andre ansvarlige innenfor
brannog redningsvesenet, fikk brannsjefen et bedre overblikk over den samlede mengde ressurser og
kompetanse som var tilgjengelig.
Samhandling mellom brann og redning OSL og kommunalt brannog redningsvesen (GRIB)
I henhold til samarbeidsavtalen mellom GRIB og OSL, kan fagleder brann ved GRIB overta ledelsen av
innsatsen når han ankommer skadestedet på lufthavnen. Fagleder brann fra GRIB og utrykningsleder OSL
gjennomførte overføring av ledelse i henhold til planverket. De oppholdt seg sammen i ILKO og
utrykningsleder OSL gikk inn som NK fagleder brann. Dette gjorde at ressursbruken på tvers av brannog
redningsvesenene ble hensiktsmessig fordelt og at beredskap og sikkerhet for mannskapene ble ivaretatt. De
to rapporterte jevnlig og presist til sine respektive sentraler. Dette er viktig for at sentralene skal kunne
forutse fremtidige ressursbehov i hendelsen og samtidig ivareta annen beredskap. Samhandlingen mellom
GRIB og OSL så således ut til å fungere i henhold til planverk og virket meget tilfredsstillende.
Det er viktig når ulike brannog redningsvesen jobber sammen under innsats, at man kjenner hverandres
ressurser og roller. Brann- og redningsvesen ved lufthavner har andre ressurser enn de kommunale brannog
redningsvesen, og de er lokalkjent på innsatsstedet. At brannog redningsvesenene har felles øvelser årlig, er
også avgjørende for samhandlingen i reelle innsatser. Det må øves på så virkelighetsnære situasjoner som
mulig slik at man er rustet til å takle akutte reelle hendelser.
DSB mener måten samarbeidet mellom GRIB og OSL er organisert på har stor overføringsverdi til andre
brannog redningsvesen som også samvirker med brannog redningstjenesten ved lufthavner. Samarbeidet
fungerte i all hovedsak forbilledlig.
Varsling og utalarmering
Romerike 110- sentral sendte tidlig ut en SMS til alle ansatte i NRBR med oppdatering på tilgjengelige
informasjonskanaler. Da 110- sentralen fikk trippelvarsling fra politiet, varslet de GRIB og NRBR om
oppmøtested. De varslet også driftssentralen brann og redning OSL, som videre varslet brannog
redningsmannskapene ved OSL. Da hendelsen eskalerte, oppbemannet 110-sentralen hensiktsmessig også
med tanke på daglig drift. Kapasisteten ved sentralen var under hendelsen bemannet tilstrekkelig. Det nye
ressurssystemet Vision, gjorde at operatørene fikk god oversikt over tilgjengelig ressurser og kunne styre rett
ressurs til hendelsen.
DSB er av den oppfatning av at varslingsrutinene så ut til å fungere tilfredsstillende i henhold til planverket.
Kommunikasjon
Brann og redning ved OSL har internt samband. Dette sambandet kan ikke kommunisere med ordinært
nødnett. I tillegg har Brann og redning OSL eget sambandssystem med tårnet på flyplassen. GRIB må bruke
en egen Nødnett radioterminal for å kommunisere med OSL. Radiodekningen på de interne
sambandsløsningene ved OSL gir kun dekning i området ved lufthavnen. Det betyr at eventuell
kommunikasjon mellom NRBR og Brann og redning OSL må foregå i ordinært nødnett.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 23 av 42
Øvelse Tyr 2012
Det bør gjennomgås rutiner ved bruk av samband ved hendelser på OSL der samhandling med flere brannog redningsvesen inngår. En anbefaling kan være at alle benytter det ordinære nødnettet for å unngå
misforståelser og tap av verdifull tid spesielt i første fase av en hendelse. Denne konklusjonen tar også i seg
at OSL med de beredskapselementer som er etablert der, anskaffer Nødnett slik at kommunikasjon med
samfunnets blålysetater kan foregå sømløst og uten forsinkelser.
Dessuten bør begrepsbruken gjennomgås. Det ble opplyst om at ”samvirke skulle foregå i Romerike redning
2”. Det er viktig å skille mellom samvirke og samhandling. I dette tilfellet skulle samhandling mellom
nødetatene foregå i Romerike redning 2, men det ble av enkelte oppfattet som om det var i samvirkegruppen
i nødnettet. Slike misforståelser kan igjen føre til tap av tid. Tidsfaktoren er ekstremt viktig ved skarpe
hendelser.
Det anbefales derfor en gjennomgang av sambandsreglementet i alle tre nødetatene for å sikre en felles
forståelse for bruk av samband, både med hensyn til begreper og talegrupper. I tilegg bør rutiner knyttet til
bruk av samband mellom OSL og de omkringliggende brannog redningsvesen evalueres.
4.2
Scenario 2: Strandveien 1
Relevante aktører
 Romerike 110- sentral
 Nedre Romerike brann og redning IKS (NRBR)
 Oslo brannog redningsetat (OBRE)
Scenariobeskrivelse
Etter en tids etterretning på Romerike ble klart at det oppholdt seg en terrorcelle på en gitt adresse på
Lillestrøm. Etterretningen avdekket en fabrikk hvor det ble laget bomber. I løpet av hendelsen ble det også
klart at det befant seg to tanker med til sammen 30.000 liter klor på eiendommen, og at disse tankene var
armert med sprengstoff. Beredskapstroppen fra politiet skulle ha tilslag på lokalet klokken 16:55. Før
tilslaget hadde faglederne fra nødetatene samlet seg ved Lillestrøm politistasjon. Til stede var også
beredskapstroppen og etter hvert en kjentmann på stedet. Det utviklet seg en brann i et av byggene og brannog redningsvesenet ble tilkalt. Like før klokken 18:00 var bomben desarmert og tanken sikret og brannog
redningsvesenet rykket inn for å slokke brannen.
Komprimert sammenstilling fra scenario og logger
Kl
Hendelse/tiltak
1105
Avdelingsleder ved Romerike 110- sentral, vaktlaget ved NRBR og overordnet vakt NRBR
ble kalt inn til møte med varabrannsjef NRBR for status fra redningsledelsen angående
trusselbildet. Det ble besluttet at en bil fra Nittedal skulle sendes ved eventuelle hendelser i
Nedre Romerikes distrikt selv om det fantes ressurser som befant seg nærmere. Videre ble det
bestemt at 110-sentralen skulle oppbemannes med ytterligere en person ut fra
situasjonsrapporteringen fra redningsledelsen.
1134
110-sentralen forhåndsvarslet alle med overordnet vaktfunksjon på Romerike om trusselbildet
og muligheten for at de kunne bli brukt ved eventuelle hendelser.
1337
Brannsjefen ga ny orientering om situasjonen til avdelingslederen på 110-sentralen i
forbindelse med terrortrusselen.
1448
Kontroller registrerte at 110-sentralen fortsatt ikke var varslet om hendelsen i Strandveien.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 24 av 42
Øvelse Tyr 2012
AMK mottok melding kl 1414.
1453
Politiet ringte 110-sentralen angående anslag mot en tankbil som inneholdt klor. Overordnet
vakt ble bedt om å møte for å gi faglige råd. Det ble avgjort at ILKO skulle etableres på
Lillestrøm politistasjon.
I KO ble det diskutert sikkerhetsavstander i forbindelse med klorutslipp på 30 000 liter.
Politiet antok at det var snakk om ca 500 meter, mens overordnet vakt mente avstanden var
minst ti ganger så stor. Det ble også diskutert vindretning. Denne dagen var det lite eller
ingen vind, som ville bety at ved et eventuelt utslipp ville klorgassen holde seg i området.
Arbeidet i KO var preget av forberedelser for Beredskapstroppens (BT) aksjon, og overordnet
vakt ble konferert med innen faglige spørsmål om klor og sikkerhetsavstander. BT valgte å
aksjonere uten å varsle innbyggerne i Lillestrøm først, på grunn av risiko for at terroristen
ville sprenge tanken hvis evakuering ble igangsatt. Politiet diskuterte om munnbind og
hansker var god nok beskyttelse mot klor. Overordnet vakt responderte at brannog
redningsvesenet benytter kjemikaliedrakter i slike situasjoner.
I KO opererte man med gal adresse på åstedet. De hadde fått opplyst Strandveien 22, mens
det reelle stedet var Strandveien 1. Dette utgjorde en avstandsforskjell mellom de to
adressene på ca 350 meter.
Overordnet vakt kontaktet 110- sentralen for å få bekreftet sikkerhetsavstand i forhold til
klormengden (30 000 liter). Denne ble oppgitt til 6 km, og at gassen ville være dråpeformet.
Romerike 110- sentral tegnet inn sonen på kart over området og sendte tilbake til brannsjefen.
Overordnet vakt ønsket tankbiler til stedet for å ha vann til å tynne ut og styre bort klor ved
lekkasje. Han rekvirerte derfor flybrannbil fra Kjeller.
1515
Støttestab ble satt i NRBR av de som var tilgjengelige denne dagen. Staben opererte
fremdeles med gal adresse for hendelsen.
1528
Vaktleder på 110-sentralen besluttet å kalle inn en ekstra operatør, slik at sentralen var
bemannet med en vaktleder og tre operatører.
1540
Overordnet vakt ringte til 110- sentralen med informasjon om fremsatte trusler om at tanken
ville sprenges klokken 18:00, og at man da kunne forvente et momentant utslipp.
1550
110-sentralen rekvirerte Sivilforsvarets renseenhet.
1619
110-sentralen ble informert om at Beredskapstroppen skulle aksjonere mot objektet klokken
16:55, og at alle aktuelle ressurser som skulle delta i aksjonen snarest måtte varsles. På dette
tidspunktet var kontakten mellom 110- sentralen og støttestaben på NRBR tilnærmet
fraværende.110-sentralen var ikke informert om hvem som satt i staben til NRBR.
1626
To mannskapsbiler og to tankbiler fra NRBR, en mannskapsbil fra Kjeller og en tankbil fra
OBRE på var på vei til skadestedet. De hadde kommunisert oppmøtested med politiet. På
dette tidspunkt var det ikke fremkommet informasjon om at det var to tanker med farlig stoff i
Strandveien 1.
1628
Støttestaben i NRBR logget laber bris fra sør 6 m/s i området. 110- sentralen kontaktet OSL
for å få oppdaterte værdata. OSL meldte om vesentlig annerledes værforhold
(vindstyrke/vindretning) enn de opplysninger 110-sentralen hadde fått i første omgang.
1646
Værforholdene ble avklart med OSL og denne informasjonen ble videreformidlet til
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 25 av 42
Øvelse Tyr 2012
utrykningsleder på skadestedet.
1706
Politiet meldte om brann i bygg 1 på adresse Strandveien 1. 110-sentralen meldte videre til
utrykningsleder og overordnet vakt. Overordnet vakt meldte tilbake at det var gått av en
ladning og at tanken var sprengt. Dette viste seg senere å være feil. Det var
beredskapstroppen som sprengte dører i bygget. Overordnet vakt meldte om en gassky som
følge av eksplosjon. Det var nå meldt om både brann og gasslekkasje uten at tiltak ble
iverksatt.
1709
Overordnet vakt meldte status på forespørsel fra 110-sentralen klokken 17:09. Han meldte da
at det var festet en detonator på tanken som var satt til å gå av klokken 18:00. Ett minutt
senere, meldte han en rettelse, detonatoren skulle gå av klokken 17:30 og at det i tillegg brant
i et bygg på adressen.
1717
Overordnet vakt meldte at brannog redningsvesenene skulle avvente innsats mot brannen
inntil videre. Han sa det smalt, men at det var foreløpig uvisst hva som smalt. (110-sentralen
antok at tanken var i ett annet bygg enn der det brant.)
1725
Brannbiler kjørte i kolonne fra oppmøtested ned mot skadestedet. Det var da antatt 5 minutter
til detonasjon.
1742
Overordnet vakt ba om å få ressurscontainer med mer slangemateriell til skadestedet.
Grunnen til dette var at han ønsket utlegg fra krysset i Strømsveien/Strandveien og inntil
Strandveien 22, som er en avstand på ca 350 meter. NRBR hadde ennå ikke blitt oppdatert på
riktig adresse. Utrykningsleder meldte at krokbilen da måtte hentes på brannstedet for å få
denne fraktet ned.
1747
Utrykningsleder meldte at politiet hadde kontroll på tanken og at det ble jobbet med brannen i
bygning 1. Derfor bortfalt behovet for ressurscontainer.
1810
Overordnet vakt meldte til 110-sentralen at det var oppdaget en hjemmelaget bombe på den
ene siden av bygget. Mannskaper ble bedt om å holde seg på avstand fra dette området.
1813
Spillet for scenarioet ble avsluttet.
4.2.1
Diskusjon og måloppnåelse
Ved hendelsen i Strandveien 1, hadde Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS (NRBR) beskrevet
øvingsmål som var relevante for egen organisasjon. Disse var definert i brann-dreieboken, og kontrollerne
som fulgte hendelsen brukte målene som parametre og kom med tilbakemeldinger opp mot disse i etterkant.
Fagleder brann og utrykningsleder kommenterte også på disse etter øvelsen.
Definerte øvingsmål for hendelsen
 Varslingsrutiner (trippelvarsling) ved skarpe oppdrag
 Utalarmering fra Romerike 110- sentral
 110-sentralens evne å drifte flere hendelser samtidig
 Samarbeid mellom 110, 112 og 113
 Stab i egen organisasjon NRBR og drift av denne
 Samordning før aksjon (brann, helse og politi)
 Samhandling med beredskapstroppen
 Samhandling med ambulanse på skadestedet
 Sikkerhet under slokking
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 26 av 42
Øvelse Tyr 2012
Rutiner 110
Innad i 110-sentralen fungerte rutinene i henhold til planverket. Sentralen var hele tiden i forkant og
oppbemannet etter hvert som hendelsen eskalerte. 110- sentralen skulle også være i ordinær drift, og det var
flere utfordrende hendelser denne dagen som var ressurskrevende. På 110- sentralen oppholdt det seg i
perioder mange operatører, sammen med ledere og annet brannog redningspersonell. Det er viktig at de
som skal drifte sentralen får ro under arbeidet, og at andre kan oppholde seg i tilstøtende lokaler og heller bli
tilkalt ved behov. Mye støy og unødig tilstedeværelse kan føre til forstyrrelser i driften av sentralen.
At det ble foretatt hyppige orienteringer om situasjonen og om trusselbildet, har etter DSBs vurdering
betydning for at alle involverte fikk samme forståelse for hendelsen, og at oppgaver dermed kunne fordeles
hensiktsmessig.
Sideforflytning av ressurser
110-sentralen forhåndsvarslet alle med overordnet vaktfunksjon på Romerike, slik at de var klar over
trusselbildet og at de kunne forvente å bli bedt om bistand. Det nye oppdragshåndteringsverktøyet innefor
nødnett (Vision), innebærer at man enkelt kan se hvilken ressurs som er nærmest et skadested og dermed
disponere styrkene hensiktsmessig. Ved ett tilfelle ble ikke nærmeste ressurs benyttet, noe som førte til
lengre utrykningsvei enn nødvendig, samtidig som beredskapen der ressursen ble flyttet fra ble utilstrekkelig.
Det ville ført til lengre kjøretid hvis det kom til å oppstå en hendelse som medførte at ressursen måtte brukes
der den hører hjemme.
DSB er av den oppfatning at brannberedskapen på Romerike i hovedsak ble ivaretatt ved at ressurser ble
sideforflyttet der det var hensiktsmessig.
Trippelvarsling
Det ble ikke foretatt trippelvarsling under denne hendelsen. AMK fikk varsel klokken 14:14, og brannog
redningsvesenet fikk ikke melding før klokken 14:53. Dette var et unødig tap av tid. Særlig i hendelser som
involverer farlig gods, er det av stor betydning at brannog redningsvesenet blir involvert så tidlig som
mulig. Brann- og redningsvesenet besitter mye faglig kunnskap om farlig gods som kan være avgjørende for
utfallet av hendelsen.
Rutinene for trippelvarsling må være kjente og benyttes i den grad de er tiltenkt for å sikre at alle nødetatene
får tidskritisk informasjon så raskt som mulig for å kunne disponere ressurser og planlegge videre innsats.
HMS ved hendelser som involverer farlig gods
En stor trussel i dette scenarioet var klortankene som kunne sprenge. Ved fare for sprengning spiller
problematikken med splinter og trykkbølge en rolle. Som en generell tommelfingerregel regner en da
faresonen til i åpent lende å være 1000m mht. splintfare, og 300m mht fare for lungespreng. I bymiljø med
bygninger etc. som ”sperrer” kan vel faresonen mht. disse faktorene senkes – hvor mye må vurderes i hvert
enkelt tilfelle. I slike ”bombetilfeller” er det ”bombefaren” som i hvert fall i starten vil bestemme faresonen.
Klor er ikke brennbar i seg selv, men ved sterk oppheting eller brann kan det dannes giftig klorgass som
krever åndedrettsvern. Dessuten virker klor etsende.
Ved mindre lekkasjer av klor kan man tynne ut stoffet ved å spyle med mye vann, men klor utgjør også en
fare for miljøet og det er viktig å hindre utslipp i vassdrag og grunn. Strandveien 1 ligger like ved en elv, og
det er sannsynlig at flytende klor kunne rent ut her. Ved større mengder lekkasje, er det viktig å få samlet
opp med et absorberende materiale. Brann- og redningsvesenet benytter egne kjemikaliedrakter og
åndedrettsvern ved håndtering av flytende klor.
I ILKO var det uklarhet om sikkerhetsavstander og personlig utrustning på involvert personell.
Beredskapstroppens representant i ILKO oppga at sikkerhetsavstanden ved utslipp av klor var 500 meter og
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 27 av 42
Øvelse Tyr 2012
at det var tilstrekkelig med hansker og munnbind som beskyttelse. Fagleder brann var raskt ute med å
korrigere opplysningene om farene ved utslipp eller eksplosjon. Han fortalte at antatt sikkerhetsavstand nok
kunne ganges med 10. For å være sikker, forhørte han seg med 110-sentralen, som bekreftet en
evakueringssone på 5-6 kilometer for denne mengden klor, noe som bekreftes av faglitteraturen om farlig
gods. Fagleder brann fortalte videre at munnbind og hansker ikke var tilstrekkelig som verneutstyr ved et
eventuelt utslipp, men at de benyttet kjemikaliedrakter og åndedrettsvern.
Fagleder brann ivaretok sitt ansvar med tanke på farlig gods i KO under hendelsen i Strandveien 1, men de
faglige rådene ikke ble tatt til etterretning. Et viktig prinsipp når nødetatene skal jobbe sammen på et
skadested, er samvirkeprinsippet. Alle etater har et ansvar for å samvirke med hverandre for å løse oppdraget
de er satt til på en trygg, sikker og effektiv måte.
Kunnskapen som brannog redningsvesenet besitter innenfor farlig gods kan være avgjørende for om
innbyggere skal evakueres og hendelsesforløpet videre. Helse- miljø og sikkerhet skal alltid tas hensyn til, og
man kan stille seg undrende til at personell fra politiets spesialstyrker valgte å gjennomføre aksjonen uten
nødvendig sikkerhetsutstyr og tilstrekkelige kunnskaper om sikkerhetsavstander.
Man må benytte seg av de ressurser og fagkunnskap som er tilstede i ledelsen, for å sikre en best mulig
utnyttelse av kompetanse for å løse oppdraget. DSB anbefaler at dette vektlegges i fremtidige øvelser.
Beredskapstroppen informerte ILKO tidlig om at de ønsket å aksjonere uten at evakuering ble iverksatt.
Dette hadde bakgrunn i at terroristen kunne bli oppmerksom på at han var oppdaget og dermed sprenge
tanken. Denne beslutningen ble ikke diskutert i KO, og fagleder brann sin kunnskap om eventuell fare for
befolkningen, ble ikke brukt som en del av grunnlaget for denne beslutningen.
Kunnskapen som brannog redningsvesenet besitter innefor farlig gods kan være avgjørende for om
innbyggere skal evakueres og hendelsesforløpet videre. Det bør arbeides med hvordan brannog
redningsvesenets kunnskap om farlig gods kan benyttes under slike hendelser.
Man kan stille spørsmål ved hvorfor nødetatene i det hele tatt var plassert så nær en eksplosjonsfare av slik
størrelsesorden. Dersom tankene med klor hadde eksplodert, er det sannsynlig at mange mannskapers liv
ville gått tapt. Noe av årsaken kan være at det oppstod usikkerhet om korrekt adresse, og dermed hva som
var den mest hensiktsmessige plasseringen for mannskapene og kjøretøyene. Dette understreker viktigheten
av korrekt informasjon og kommunikasjon om adresser og andre sentrale opplysninger. Da mannskapene fra
brannog redningsvesenene kom til skadestedet, valgte de å plassere seg i direkte nærhet til bygget og
eksplosjonsfaren. Dette medførte selvsagt at innsatstiden var kort når de skulle i aksjon, men sannsynligheten
for eksplosjon og farene ved dette utgjorde samtidig en meget stor risiko for mannskapene. Politiet har
ansvaret for å vurdere risikoen for innsatsmannskapene, og i dette tilfellet var det tilsynelatende ingen
polititjenestemann som ledet de andre nødetatene.
Hendelsen understreker viktigheten av det pågående arbeidet med nødetatenes bistand til politiet under
skarpe oppdrag og i usikrede områder.
Kommunikasjon og samband
I det nye nødnettet er det tilrettelagt talegrupper for samvirke mellom nødetatene som er tenkt benyttet frem
til etablering av KO, for dermed å kunne planlegge innsats før man er fremme ved skadestedet. Dette gjøres
ved at talegruppene ”Redning 1”, ”2” og ”3” benyttes for å gi tidskritisk informasjon. I denne hendelsen ble
talegruppen ”redning 2” benyttet i første fase. En utfordring var imidlertid at det ble benyttet forkortelser
som er innarbeidet i de ulike etatene, men som ikke forstås av alle involverte. Dette kan føre til
misforståelser som igjen fører til feil beslutninger. Tidsfaktoren er avgjørende under innsats, og hvis man
ikke ”snakker samme språk” kan det medføre store konsekvenser.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 28 av 42
Øvelse Tyr 2012
Det bør oppfordres til at nødetatene benytter seg av mulighetene som ligger i nødnettet for å sikre en tidlig
etablering av kontakt mellom de respektive faglederne på vei til innsatsstedet.
Samvirke på skadested
Under hendelsen i Strandveien 1, som var en politiaksjon der Beredskapstroppen skulle aksjonere, fungerte
ikke samvirke på skadestedet optimalt. Brannmannskapene ble ikke mottatt av politiet på stedet. Det var ikke
klart hvem som hadde ledelsen på skadestedet, siden ingen i politiet var synlig merket som leder.
Etter hvert utviklet det seg en brann på adressen i et annet bygg enn der hvor tanken med klor var plassert.
Den manglende kommunikasjonen mellom politiet og brannog redningsvesenet, førte til noe usikkerhet for
utrykningsleder for tidspunktet da området var sikret og om slokking kunne iverksettes. Det er kun brannog
redningsvesenet som har tilgang til slokkevann og som har personlig utrustning til å gå inn i varme områder
for søk.
Etter at brannog redningsvesenet hadde fått klarsignal til å rykke frem og slokke brannen, ble det klart at
det var plassert en hjemmelaget bombe på den ene siden av bygget. Brannmannskapene fikk ordre om å
holde seg på avstand, men det er usikkert om denne ordren nådde frem til alt personell. Det ble ikke foretatt
evakuering av mannskaper, og røykdykkere var ennå inne i bygget. Det må antas at hvis denne bomben
hadde detonert, kunne også tanken med klor ha blitt involvert. Brann- og redningsvesenet har ikke
forutsetninger til å bedømme hvor stor en bombe er, og trenger derfor informasjon om dette av kyndig
personell. Det er interessant å vurdere hvorvidt en stopp i øvelsen og refleksjon rundt dette, ville bidratt til
større forståelse for mulige konsekvenser av feilvalg.
Øvelsen synliggjorde at det i stor grad er behov for flere samvirkeøvelser der roller avklares. Det anbefales
derfor at nødetatene trener oftere sammen på situasjoner under skarpe oppdrag i usikrede områder, spesielt
hvis nødetatene skal samvirke med spesialstyrker. Rutiner for tydelig ledelse og mottak av nødetatene i slike
områder må etableres, og det understrekes viktigheten av informasjon om farer og risiko ved oppdraget og
eventuelle mistanker om farlig gods i området. Videre må det være tydelig at soner der de andre nødetatene
beveger seg på området er sikret.
4.3 Scenario 3: Kapret Norwegian-fly
Klokken 1730 meldte kapteinen på et Norwegian-fly om at det ble observert våpen på en av passasjerene.
Det var totalt 120 passasjerer og 6 crew om bord. Flyet ble tvunget til å følge kaprernes instruksjoner. Etter
noe tid i luften ble flyet avskåret av forsvarets F-16 og landet på Gardermoen. To passasjerer var drept og ble
kastet ut av flyet da det hadde parkert. Det ble forhandlet om frigivelse av gisler og en del av gislene ble
frigitt etter hvert. Det var usikkert om flyet inneholdt sprengstoff. Ca kl 0230 gikk beredskapstroppen og
forsvarets spesialkommando til aksjon mot flyet. Alle gislene ble hentet ut, fraktet til samleplass hvor
triagering ble foretatt. Skadde ble sendt videre med ambulanse. Brann- og redningsetaten stod i beredskap for
eventuelt å skumlegge flyet.
Relevante aktører
 Romerike 110- sentral
 Driftssentralen brannog redning OSL (OP911)
 Brann- og redning OSL
 Nedre Romerike Brann- og redningsvesen IKS (NRBR)
 Gardermoregionens Interkommunale brannvesen (GRIB)
 Eidsvoll brannvesen
 Nes brannvesen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 29 av 42
Øvelse Tyr 2012
Komprimert sammenstilling fra scenario og logger
Kl
1758
Hendelse/tiltak
Røyken kontroll meldte til tårnet på Gardermoen at det var observert våpen om bord i et fly
fra Norwegian som befant seg mellom Kjevik og Tromsø. Flyet hadde 120 passasjerer og 6
crew om bord.
1843
Romerike 110- sentral fikk varsel fra politiet om at et fly var kapret. 110- sentralen varslet
videre overordnet vakt ved NRBR, overordnet vakt ved GRIB og driftssentralen for brann
og redning OSL. (OP911).
1919
OP911 varslet 110-sentralen om full beredskap og at utrykning ble iverksatt. 110-sentralen
foretok trippelvarsling. 110-sentralen var på dette tidspunkt tilstrekkelig bemannet.
Arbeidet ved 110-sentralen ble organisert ved at tre nødalarmeringsoperatører driftet
sentralen, mens vaktleder trakk seg tilbake for å ha full oversikt og styre hendelsen.
Avdelingsleder var også tilstede i sentralen.
1931
110-sentralen meldte til fagleder brann fra GRIB at man skulle bruke talegruppe Redning
2. Fagleder Brann kalte da opp innsatsleder fra politiet uten å lykkes. Han fikk derimot
kontakt med operativ leder helse. Han befant seg på Gardermoen politistasjon hvor det var
etablert et midlertidig KO.
1946
110- sentralen foretok en sideforflytning av ressurser. Overordnet vakt ved NRBR foretok
et vaktbytte til ny overordnet vakt.
2000
Fagleder brann og utrykningsleder OSL møttes ved bilen til fagleder brann. De avklarte at
nødnett skulle benyttes som primærsamband siden ikke alle kommunale brannog
redningsvesen hadde terminaler knyttet til sambandet ved OSL.
2034
ILKO ble midlertidig etablert ved forsvarets terminal.
På grunn av fare for eksplosiver, fikk mannskaper fra nødetatene beskjed om at ingen
skulle nærme seg flyet, men forflytte seg etter politiets anvisninger. Dette førte til at
utrykningsleder OSL, en kassebil som brannog redningsvesenet har som inneholder telt,
lys og varme, samt en mannskapsbil fra GRIB og en mannskapsbil fra NRBR (Skedsmo)
ble plassert ved henholdsvis port 26 og port 10 på lufthavnen.
2120
Vaktleder ved 110-sentralen iverksatte rullering innad i sentralen.
2328
Hendelsen ved piren ble avsluttet, og bilen med telt, lys og varme ble pakket og kjørt til
forsvarets område som beredskap for evakuerte fra det kaprede flyet. Mannskapsbilen fra
OSL og GRIB forflyttet seg til brannstasjon øst for å stå i beredskap der.
2348
Utrykningsleder OSL møtte i ILKO som nå var lokalisert i forsvarets terminalanlegg. Her
var han sammen med fagleder brann fra GRIB. Det befant seg også en innsatsleder fra
politiet og representanter fra politiet, forsvaret og helse i ILKO. Da utrykningsleder OSL
ankom, pågikk det en diskusjon om kjørerute for de evakuerte og det ble stilt spørsmål om
eventuelle kjøreporter var åpne. Utrykningsleder OSL er kjentmann, men ble ikke benyttet
som ressurs.
0023
Brannsjefen i redningsledelsen informerte 110-sentralen om at LRS formelt var opphevet.
0052
Utrykningsleder OSL gikk ut av lokalene for å ha en samtale med sine mannskaper som
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 30 av 42
Øvelse Tyr 2012
satt i kjøretøyene utenfor, og ble da oppmerksom på at glasshangaren skulle brukes til
samleplass for evakuerte. Da han gikk inn her, oppdaget han at det fantes et fremskutt KO
der inne med innsatsleder fra politiet, fagleder og operativ leder helse, samt representanter
fra Forsvarets Spesialkommando (FSK). Han ble værende der inne, og samarbeidet i det
fremskutte KO fungerte godt. Innsatsleder orienterte regelmessig om situasjonen. Fagleder
brann befant seg ennå i KO i etasjen over.
0135
Utrykningsleder meldte til OP911 at det var observert sprenglegemer i flyet, og at ordren
fra politiet var å avvente.
0137
Flyet var under kontroll og evakuering av skadde og senere uskadde ble foretatt av politiet.
Forsvaret nøytraliserte eksplosivene.
0153
Politiet fikk melding om at flyet var ferdig evakuert.
0219
Politiet iverksatte bombesøk i flyet. Evakuerte ble sendt til samleplass i glasshangaren,
hvor triagering ble foretatt. Skadde ble sendt videre med ambulanser.
0229
Øvelse Tyr 2012 ble avsluttet. Brann- og redningsvesenet forflyttet seg da til egne
brannstasjoner og gikk i ordinær beredskap. Mannskapene fra GRIB ble dimittert.
Mannskapene fra brannog redningsvesenene hadde da oppholdt seg i sine kjøretøy i over
7 timer.
4.4 Scenario 4: Skyting og røykutvikling på Pir syd
Ca klokken 2130 mottok nødalarmeringssentralen mange anrop. Innringere meldte om terrorhandlinger i det
nye terminalbygget (Pir syd) på OSL. Det ble meldt om flere drepte og skadde, samt røyk og brann i bygget.
Første politipatrulje på stedet ble drept. Beredskapstroppen og Forsvarets spesialkommando sikret bygget og
desarmerte sprengladninger som var festet til dørene. Brann- og redningsetaten deltok under evakuering av
piren og slokket brannen. Evakuerte passasjerer ble fraktet til samleplass hvor triagering ble foretatt.
Komprimert sammenstilling fra scenario og logger
Kl
2127
Hendelse/tiltak
Romerike 110- sentral fikk inn mange meldinger om skyting på en terminal ved OSL.110sentralen meldte videre til politiet og alle brannmannskaper som befant seg på OSL.
2130
110-sentralen fikk melding om røykutvikling i pir syd ved gate 19 C. Det kom inn flere
telefoner med meldinger om at det var sprengstoff plassert på dørene i terminalbygget.
Totalt kom det inn 25 telefoner om hendelsen til 110-sentralen. Mengden innkommende
samtaler gjorde at det var vanskelig for operatørene å koordinere internt, noe vaktleder
etter en tid fikk kontroll over.
Etter ordre fra fagleder brann flyttet vaktleder på 110- sentralen mannskapsbilen til
Eidsvoll nærmere Gardermoen for å øke beredskapen.
Fagleder brann befant seg i innsatsleder KO. Han hadde mange oppgaver, styrte egne
ressurser, forholdt seg til innsatsleder politiet, kontakt med 110- sentralen, OP911 og
utrykningsleder OSL. De andre faglederne hadde assistenter som bistod i organiseringen av
ressurser.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 31 av 42
Øvelse Tyr 2012
2138
110- sentralen forsøkte å komme i kontakt med politiet for å få varslet om sprenglegemer
på dørene. De fikk først kontakt med politiet klokken 21:44.
2140
OP911 fikk melding om sprenglegemer på alle dørene i Pir Syd. Politiet ba brannog
redningsmannskapene om å holde seg på god avstand til piren. Utrykningsleder OSL og to
mannskapsbiler forflyttet seg da fra port 10 til gate 14 for å stå i beredskap der.
2145
Politiet startet evakuering av piren
2152
Brann- og redningsvesenet stod i beredskap fordi de fikk beskjed om at området ikke var
sikret. Det oppstod forvirring om området var sikret eller ikke, fordi en polititjenestebil og
to ambulanser kjørte inn i området. Brann- og redningsvesenet hadde ordre om å holde seg
i ro, og fikk bekreftet fra politiet at situasjonen i Pir Syd ennå ikke var avklart klokken
21:56.
2158
Politiet meldte om 100 personer i piren. Politiet rekvirerte bærehjelp og bårer fra
helsepersonell for bistand til skadde og evakuerte. Fagleder brann hadde ikke informasjon
om at området var sikret på dette tidspunkt.
Da brannog redningsvesenet fikk klarering til å kjøre inn i området, fikk de melding om
at de ville bli møtt av politiet for oppdrag. Da de kjørte inn var Beredskapstroppen og
helsepersonell i gang med evakuering av skadde. Brann- og redningsvesenet stanset
utenfor piren, utrykningsleder gikk ut og tok kontakt med en person fra
Beredskapstroppen. Det var ingen polititjenestemenn som tok i mot. Brann- og
redningsvesenet fikk da ordre om å avvente. Utrykningsleder fikk anvist to ulike personer
fra beredskapstroppen å forholde seg til. Det oppsto dermed usikkerhet om hvem som var
det riktige kontaktpunktet.
2203
Beredskapstroppen ba 110- sentralen om to mannskapsbiler til røykdykkerinnsats i gate 19.
2218
110- sentralen fikk en oppdatering om status på hendelsene ved OSL fra representanten i
redningsledelsen.
2222
Fagleder Brann orienterte redningsledelsen om situasjonen.
2230
Vaktbytte ved 110-sentralen. Påtroppende vaktleder fikk en god orientering om situasjonen
før avtroppende vaktleder gikk av vakt.
2231
Telt, lys og varme ble satt opp klart for mottak av skadde på samleplass slik
utrykningsleder OSL tidligere hadde foreslått for politiet.
Brann- og redningsvesenets mannskaper ble ennå ikke bedt om å hjelpe til med evakuering
av skadde fra piren.
2238
Politiet bekreftet at det var pågrepet fire skyttere.
2259
Det ble avgjort at 110-sentralen skulle gå tilbake til normal bemanning, med avtale om
eventuell innkalling av en person som bodde i nærheten hvis hendelsen eskalerte.
2242
Brann- og redningsvesenet fikk beskjed om å klargjøre for røykdykkerinnsats. De skulle gå
inn etter at Beredskapstroppen hadde detonert en sprengladning. To røykdykkerlag startet
med slangeutlegg og klargjorde en vifte til røykventilering.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 32 av 42
Øvelse Tyr 2012
2247
Klokken 22:47 meldte utrykningsleder til OP911 at Beredskapstroppen hadde klarert for at
røykdykkerne kunne gå inn. Brannen var slukket klokken 22:53, og ventilering fortsatte.
2302
Politiet trakk røykdykkerne ut, men slangeutlegg og vifte ble værende.
2317
Utrykningsleder meldte til OP911 at evakuering av skadde fra Pir Syd var avsluttet. Brannog redningsvesenet startet da opprydning av utstyret, og hadde ytterligere en mannskapsbil
fra GRIB i beredskap mot terminalen.
4.4.1
Diskusjon og måloppnåelse - scenario 3 og 4
Disse to scenarioene utspant seg til en viss grad parallelt, og derfor diskuteres de under ett. Ledelsesapparatet
og mannskapene som var involvert, deltok i begge hendelsene.
Definerte øvingsmål for hendelsene
 Bruk og funksjonalitet av planverk ved aksjon pågripelse av kaprer om bord i fly
 Varslingsrutiner mellom driftssentral Brann og redning OSL og Romerike 110- sentral
 Varslingsrutiner (trippelvarsling) ved skarpe oppdrag
 Utalarmering fra 110- sentralen, og kunne drifte flere hendelser samtidig
 Drifte de ulike beredskapsstabene, inkludert egen stab OSL
 Oppbygging av beredskapen på stedet/ ressursbruk
 Funksjonalitet av samarbeidsavtale mellom OSL og GRIB med tanke på overføring av ledelse
 Kommunikasjon mellom nødetatene, riktig bruk av talegruppe
 Samhandling mellom brannog redningsvesen og Beredskapstroppen
 Øve krisehåndtering på operativt/taktisk nivå, med fokus på samvirke på skadested
 Trene lederstøtte
 Samordning før aksjon iverksettes mellom faglederne i nødetatene
 Ha fokus på sikkerhet under innsats og slokking
Kommunikasjon
Politiet og tårnet på Gardermoen varslet driftssentralen brannog redning OSL. Politiet informerte også 110sentralen om at et fly var kapret, men at man ikke hadde fått bekreftelse på hvor det kom til å lande. Denne
informasjonen ble videreformidlet fra 110-sentralen til overordnet vakt ved NRBR og GRIB og til OP911.
Tårnet informerte OP911 om hvor flyet befant seg, og at det var sannsynlig at det ville lande på Gardermoen.
Dette førte til at OP911 varslet Brann- og redning om full beredskap. De varslet også 110-sentralen, som på
bakgrunn av varselet, foretok en trippelvarsling. 110- sentralen foretok så en sideforflytning av ressurser for
å dekke beredskapen på Romerike.
Varslingen i dette scenarioet fungerte godt i henhold til planverk, og beredskapen på Romerike ble ivaretatt.
Ledelse
Mannskapene fra GRIB og NRBR ble møtt på Gardermoen, og videresendt til Brannstasjon Øst for å vente
der sammen med brannog redning, samt utrykningsleder fra OSL. Fagleder Brann møtte innsatsleder og
fagleder helse i et midlertidig ILKO på politistasjonen på Gardermoen. Det tok en time til ILKO var endelig
etablert i Forsvarets lokaler.
Under hendelsen ved kapring av fly og skyting på pir syd, kan det synes som om ILKO en tid var preget av
lite struktur og mangel på disiplin. Det var høy aktivitet på radio og mobiltelefon blant de som var til stede. I
den grad det hadde vært mulig, burde man tilstrebet å ha med en ekstra person som kunne avlastet fagleder
brann med kommunikasjon. I dette tilfelle, hadde fagleder brann radiokontakt med 110- sentralen,
utrykningsleder Brann og redning OSL og driftssentralen Brann og redning OSL (OP911). I tillegg var det
utstrakt bruk av mobiltelefon. Med så mange kommunikasjonskanaler, risikerer man å miste oversikt og ikke
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 33 av 42
Øvelse Tyr 2012
få tilstrekkelig anledning til å planlegge fremover i hendelsen sammen med de andre representantene i ILKO.
Det kunne også se ut som om at det var få statusoppdateringer i ILKO. Da utrykningsleder ankom ILKO,
burde han blitt brukt som kjentmann med tanke på kjøreruter og andre spørsmål som omhandlet lufthavnen
for å hindre tap av verdifull tid til evakuering av passasjerene på flyet. Dessuten har Brann- og redning OSL
direkte kontakt med tårnet på lufthavnen og kan således distribuere viktig informasjon.
Det er av betydning å utnytte de ressursene som er tilstede i ILKO for å hindre tap av tid og å kunne
planlegge sannsynlig hendelsesforløp.
Det ble etablert et fremskutt KO et stykke ut i hendelsen, og denne informasjonen ble ikke kommunisert til
utrykningsleder fra Brann- og redning ved OSL. Det var en tilfeldighet at han var i området og oppdaget
dette. Da kontakten med utrykningsleder Brann og redning OSL, innsatsleder nr 2 fra politiet, fagleder og
operativ leder helse var opprettet, fungerte imidlertid samvirket godt. Utrykningsleder Brann og redning OSL
hadde kontinuerlig kontakt med fagleder brann og egen driftssentral.
Det er avgjørende for håndtering av hendelsen at det er en omforent forståelse blant involverte nødetater
om antall KO og hvor disse er plassert.
Da det kom inn melding om skyting i en terminal på Gardermoen, ble ressursene fra brannog
redningsvesenene på Gardermoen omdisponert. Utryningsleder var egentlig på vei til å møte fagleder brann i
KO, men det ble vurdert som mer hensiktsmessig at han fulgte mannskapene ned mot terminalen. Der
plasserte de seg på anvist sted, for å vente på nærmere informasjon om når området var sikret. Da politi og
helse, sammen med en bil fra Beredskapstroppen etter noen minutter kjørte forbi og inn til innsatsstedet,
hadde ennå ikke brannog redningsvesenet fått klarsignal om at området var sikret. De lyttet på samband og
etterspurte om det var trygt å kjøre inn i området, da de så at helsepersonell hjalp til med å evakuere personer
fra piren. De fikk ordre om å vente i sine posisjoner, da det ennå ikke var klarert for å komme inn. Ennå noen
minutter senere, fikk de endelig ordre om å dra inn i området uten noe klart oppdrag. Opplysningen som ble
gitt utrykningsleder OSL, var at han skulle ta kontakt med politiet ved ankomst. På stedet var det personer
fra Beredskapstroppen, og utrykningsleder OSL tok kontakt med en av disse. Han var ikke merket som leder,
og det var heller ingen synlige ledere på stedet. Etter en liten stund kom det ytterligere en person fra
Beredskapstroppen som sa at utrykningsleder OSL skulle forholde seg til han.
Det var flere sprengladninger ulike steder i piren, og brannog redningsvesenet skulle ikke inn i bygget før
disse var tatt hånd om. De fikk etter hvert klarsignal til å gå i innsats sammen med beredskapstroppen, og
etablerte to slangeutlegg for å gå inn i bygget. De rigget også klar en vifte for røykventilering. Da de var på
vei inn, fikk de ordre om å trekke ut igjen fordi Beredskapstroppen skulle detonere ytterligere en
sprengladning. Brann- og redningsvesenet lot utstyret ligge, mens Beredskapstroppen tok hånd om
sprengladningen. Da denne var uskadeliggjort kunne brannog redningsvesenet gå i innsats.
Når nødetatene skal bistå politiet i usikrede områder, er det særdeles viktig at kommandolinjene er klare og
at kontakten mellom nødetatene i innsatsområdet etableres snarest for å kunne ivareta mannskapenes
sikkerhet.
HMS
Brannmannskapene som var med på denne øvelsen ble sittende i over 7 timer i sine kjøretøy. Selv om de
deltok i øvelsen, skulle også ordinær beredskap dekkes ved lufthavnen. Dette innebar at de ikke kunne
forlate sine posisjoner. Det er viktig å tenke på forpleining for mannskapene når man er i tjeneste over så
lang tid. Det ble ikke tenkt på verken mat, drikke eller andre nødvendige behov for brannmannskapene før
hendelsen var i ferd med å bli avsluttet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 34 av 42
Øvelse Tyr 2012
Forpleining av mannskaper som ikke har mulighet på grunn av sin tjeneste til å forlate sine posisjoner, er
viktig for å sikre at tjenesten kan opprettholdes tilfredsstillende. Det bør være avsatt personell som kan
sørge for at mannskapene får dekket sine nødvendige behov.
5 Oppsummering og anbefalinger
5.1 Oppsummering
Øvelse Tyr 2012 har vært nyttig og viktig for de involverte brann og redningsvesen og for DSB. Øvelsens
hovedmål om å øve samvirke har uten tvil blitt øvet. Både internt i brannog redningsetaten, men også
mellom denne og andre nødetater. Denne rapporten diskuterer hendelser og håndtering og inneholder
konkrete anbefalinger som følge av disse. Vår viktigste anbefaling handler om å etablere et øvingsforum
internt i DSB. Forumet bør være en arena for å utvikle god øvingsmetodikk, formidle informasjon om
aktuelle øvelser internt i organisasjonen og ha ansvar for å skape læring i relevante etater og organisasjoner.
På denne måten kan DSB bidra til et økt fokus på evaluering og læring i forbindelse med øvelser, og ikke
minst spredning av funn og resultater.
De involverte brannog redningsvesenene gir også uttrykk for at det var lærerikt og at det er viktig at de
inkluderes i slike øvelser. De viktigste funn fra evalueringen går på kommunikasjon, ledelse og samvirke.
Samvirke på operasjonelt nivå fungerer stort sett bra, mens det på ledelsesnivå er utfordringer knyttet til
rolleforståelse. Hendelser i usikrede områder, herunder væpnede aksjoner, er utfordrende for de andre
nødetatene da fare for eget liv og helse vil være i fokus. I slike situasjoner er det spesielt viktig å ha klare
retningslinjer og innøvde ferdigheter å forholde seg til. Norge er langstrakt og landets 316 brannog
redningsvesen er organisert svært ulikt med tanke på mannskap og utstyr. Kvalifikasjoner og ressurser må
ses hen til og det må utvikles realistiske handlingsrutiner for fremtiden.
Det er videre viktig å se hen til pågående prosesser som er av relevans for opplæring og øvelser innenfor
samfunnssikkerhet og beredskap. DSB skal i 2013 lede en arbeidsgruppe som skal se på kommunenes
samlede ressursbruk i brannog redningsvesenene. Det er også nedsatt en felles arbeidsgruppe med
representanter fra DSB, POD og HDIR som nå skal gjennomgå rutiner i usikrede områder, herunder også
skarpe oppdrag. Begge disse prosessene er av betydning for nødetatenes opptreden i lignende situasjoner i
fremtiden. Felles samvirkeøvelser er et viktig redskap til å avdekke behov for videre utvikling, læring og
forståelse for hverandres oppgaver.
Øvelsen bekrefter viktigheten av at samarbeid og samvirke må øves for å fungere i praksis. Ingen scenarioer
eller reelle hendelser er like, noe som gjør at samarbeid mellom ulike etater ikke kan bygge på avtaler og
rutiner nedfelt i tekst alene. Det er øvelse og reell samhandling som bidrar til å sikre god håndtering når
hendelser inntreffer. I øvelse Tyr er skarpe oppdrag et viktig element. Denne øvelsen viste behovet for å øve
mer på samvirke i slike oppdrag. Det å øve sammen, skaper økt forståelse for hvordan egen organisasjon
samhandler med andre, men også økt forståelse for andre etaters organisering og måte å løse oppgaver på.
5.2 Oppsummeringer og anbefalinger om Kriseinfo.no
Kriseinfo har individuell samarbeidsavtale med hver enkelt myndighet. Dette gir en felles forståelse av
hvordan samarbeid skal foregå. Det var satt opp egne kontakter for øvelsen, og i så måte ble ikke de avtalte
kontaktlinjene ved en reell hendelse testet.
Tyr var første øvelse etter iverksettelse av avtalen om at Kriseinfo.no skal fungere som kriseside for Politiet.
Dermed ble all informasjon som normalt ville blitt publisert på politi.no nå publisert på kriseinfo.no.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 35 av 42
Øvelse Tyr 2012
Kriseinfos samarbeid med deltakende myndigheter fungerte bra under øvelsen. Det er samtidig viktig å løfte
noen viktige punkter.
Redaksjonen erfarte at informasjonen fra myndighetene kom sent. Mediene hadde ofte informasjon fra
myndighetene før det ble publisert av etatene selv, eller sendt til Kriseinfo for publisering. Dette handler i
betydelig grad om prioritering. Redaksjonen brukte mye tid på å etterspørre og purre publikumsinformasjon.
Et viktig læringspunkt er knyttet til samordning av informasjon. Til tider opplevde Kriseinfo en forventning
om at redaksjonen skulle samordne informasjon, mens det egentlig er ansvarlig
sektormyndighet/lederdepartement som har dette ansvaret. Kriseinfo kan avdekke motstridende budskap og
mangelfull informasjon, men skal ikke ta endelige avgjørelser.
Øvelsen viste at Kriseinfo bidrar til at publikumsinformasjon blir prioritert og til å gjøre det helhetlige
situasjonsbildet tydeligere for myndighetene. Det fremstod som tydelig at Kriseinfo styrker myndighetenes
arbeid med å få koordinert informasjon ut til publikum.
5.3
5.3.1
Anbefalinger
Hovedanbefaling: Etablering av øvingsforum
Evaluering av øvelser bør alltid ha som målsetning å skape læring. Med læring menes endring av kunnskap,
atferd og holdninger. Det at øvelser avdekker svakheter og mangler, er en viktig funksjon. Slik avdekking
betyr likevel ikke at læring har skjedd. Det engelske uttrykket ”lessons learned” brukes ofte som omtale av at
hendelser og øvelser faktisk har skapt endring. Utfordringen i forbindelse med øvelser er ofte å sikre nettopp
”lessons learned”, altså endring av måten vi opptrer på. En enda større utfordring er å skape endring hos
aktører som ikke har deltatt i øvelsen, altså læring på systemnivå.
Vi tror at et øvingsforum vil bidra til økt læring på systemnivå. Et slikt forum vil kunne ha en klarere og mer
definert rolle både for å planlegge gode øvelser, men også for å sikre at evaluering skjer på en måte som
bidrar til læring. Et slikt forum vil også kunne arbeide systematisk med utfordringer knyttet til
implementering av nye rutiner eller arbeidsmåter som anbefales som en følge av øvelser.
En mulighet er å etablere et øvingsforum med spesielt fokus på brannog redningsvesenet. Dette vil være en
god arena for læring på tvers av brannog redningsvesen fra ulike kommuner, men med like utfordringer.
For å skape enda bedre samvirke mellom nødetatene, bør det likevel diskuteres om et øvingsforum som
inkluderer alle nødetatene og eventuelt andre relevante samvirkeaktører.
5.3.2
Anbefalinger i forbindelse med evaluering av øvelser
DSB bør i fremtiden ha en definert rolle som koordinator og øvingsledelse dersom flere brannog
redningsvesen skal delta i samme øvelse
Det er krevende å planlegge og å gjennomføre øvelser. Enda mer krevende er det når flere brannog
redningsvesen skal øves samtidig. Det kan ikke forventes at alle brannog redningsvesen har ressurser eller
tid til dette. Det kan også være vanskelig å utarbeide øvingsmål for egen virksomhet eller for andre. Det
anbefales at Brann og redningsavdelingen i DSB får en aktiv rolle som koordinator og planlegger når flere
brannog redningsvesen skal delta i øvelser som har et nasjonalt tilsnitt. Dette vil bidra til fokus på
øvingsmomenter og øvingsmål som er relevante på et overordnet nivå.
DSB bør tilstrebe å delta i planlegging av øvelser fra første fase.
Å delta i planlegging fra første fase, sikrer at øvelsens innhold og målsetninger er relevante for brannog
redning. En følgeoppgave av dette er å trekke involverte brannog redningsvesen aktivt med i planleggingen
dersom de ikke allerede er det. Det har stor betydning for læringsutbyttet at aktørene som skal øves, er en
aktiv part under utarbeidelsen av øvelsen.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 36 av 42
Øvelse Tyr 2012
Planlegg øvelsen og evalueringen samtidig. Definer målgruppe for evalueringen under planlegging.
Godt planlagte læringsprosesser har alltid en definert målgruppe. For å skape størst mulig læring etter en
øvelse, bør den evalueres og målgruppen for evalueringen bør være kjent. Dette bidrar til at evalueringen blir
mer presis og utføres på en måte som gjør det lett for målgruppen å implementere resultatene i etterkant. Det
bør sammen med målgruppen tenkes gjennom gode muligheter for spredning av resultater og muligheter for
implementering underveis i planleggingen av evalueringen.
Foreta en stedlig befaring i forkant av øvelsen
Der det er mulig, bør det tilstrebes å gjennomføre stedlig befaring i forkant av øvelsen. Dette gjør det enklere
for evaluatorer og kontrollere å se for seg hvordan hendelsen kan utspille seg, hvordan de best kan plasseres
for å observere og eventuelle begrensninger som kan påvirke observasjonene.
Det bør i forkant av øvelsen rekrutteres observatører med god kjennskap til funksjonene som skal
observeres.
Det har stor verdi at den som skal observere samarbeid og kommunikasjon mellom ledere og personell i
løpet av en hendelse, har kjennskap til de roller og funksjoner de skal observere. En med kjennskap til
brannsjefsrollen i LRS, vil for eksempel ha godt grunnlag for å bidra konstruktivt i en evaluering av dette.
Dersom spørreundersøkelser skal benyttes, bør respondentene forberedes og kontaktinformasjon
innhentes på forhånd.
Bruk av spørreundersøkelser vil kunne gi verdifull informasjon til evalueringsarbeidet. Imidlertid avhenger
kvaliteten av slike undersøkelser av antallet som svarer. Få respondenter gir et usikkert tolkningsgrunnlag.
Når evalueringen planlegges, bør det derfor tilstrebes at aktuelle respondenter forberedes på at de vil bli bedt
om å svare på en undersøkelse og hvordan denne vil bli gjennomført.
Legg til rette for og prioriter førsteinntrykkssamlinger
Førsteinntrykkssamlinger (også kalt Hot Wash-up) er vanlig å gjennomføre i forbindelse med øvelser. Dette
gjøres for å gi de involverte en anledning til å formidle inntrykk så tett opp til hendelsen som mulig og fordi
at inntrykk og oppfatninger svekkes og endres med tiden. For de som har blitt øvet er dette en god arena for å
reflektere og diskutere hvorfor ting ble gjort som de gjorde. Det skjer mye personlig læring i slike
tilrettelagte fora. For den som skal evaluere, er dette en særdeles interessant og nyttig arena og det bør være
en prioritert oppgave for evaluator å delta eller innhente informasjon fra denne type samlinger.
Øvelser er nyttige
Det er ingen overraskelse at øvelser er nyttige. Øvelser avdekker både det som fungerer og det som ikke
fungerer. Likevel hender det at det stilles spørsmål om verdien av å delta i øvelser. Det er kostnads- og
ressurskrevende og man er usikre på det reelle utbyttet. I øvelse Tyr 2012 fikk flere brannog redningsvesen
anledning til å øve hele sin organisasjon og alle funksjoner. I etterkant har ledere og befal, mannskaper og
observatører svart på en undersøkelse som blant annet har hatt til hensikt å avdekke nytte og utbytte for den
enkelte. Svarene er relativt entydige. Denne øvelsen har gjort tilført kompetanse til alle. På spørsmål om det
er nyttig for brannog redningsetaten å delta i slike øvelser, svarer 88 % enig eller helt enig. 0 % er usikre.
Likevel tyder det på at det er en overvekt av ledere og befal som er fornøyd. På spørsmål om hvorvidt
øvingsmålene er oppnådd, er det større usikkerhet blant mannskap enn befal. Dette peker i samme retning
som litteratur på evalueringsfeltet35: øvelser som er planlagt i samarbeid med de som skal øves har større
læringseffekt. Det anbefales derfor at i fremtidige øvelser legger vekt på å involvere flest mulig i de
organisasjonene som skal øves.
5.3.3
Anbefalinger etter evaluering av hendelsene
Felles nødkommunikasjonsløsning
35
handbook - evaluation of exercises: 32, MSB 2011
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 37 av 42
Øvelse Tyr 2012
Det kommunale brannog redningsvesen og de andre nødetatene benyttet nødnett under øvelsen, mens
brannog redning ved OSL, opererer med en annen sambandsløsning. I tillegg har brannog redning ved
OSL kommunikasjon med flytårnet på et eget samband. Da hendelser på OSL inntraff og det kommunale
brannog redningsvesen skulle bistå, oppsto forsinkelser og misforståelser på grunn av ulike
sambandsløsninger. Dette har blitt løst ved at enkelte kommunale brannog redningsvesen har hatt
radioterminaler som kommuniserer med OSL-nettet og at OSL har hatt noen nødnett-terminaler. Dette
medfører at det for den enkelte utrykningsleder blir opptil 3 samband å lytte/rapportere på, og tre terminaler
å frakte med seg, noe som lett kan føre til at viktig informasjon kan gå tapt fordi det er vanskelig å følge
med. DSB anbefaler derfor at brannog redning ved OSL går over til å benytte nødnett. Dette vil gjøre
kommunikasjon og samhandling med andre nødetater enklere og minske sannsynlighet for at viktig
informasjon går tapt.
Samarbeidsavtaler og øving av disse
Øvelsen har vist hvordan samarbeidsavtaler mellom brannog redningsvesen i kommuner og ved lufthavner
kan skape bedre beredskap og god håndtering av hendelser. Det er utarbeidet samarbeidsavtaler mellom
brann og redning ved OSL og de omkringliggende kommunale brannog redningsvesen. Dette har blant
annet medført økt samarbeid også utenfor lufthavnen, og det har medført at de kommunale brannog
redningsvesen har tilgang til øvingsområde på OSL. Tyr 2012 tyder på at dette samarbeidet har bidratt til at
ledere samarbeider godt og at ressurser utnyttes effektivt. DSB vil derfor anbefale at det opprettes liknende
samarbeid i forbindelse med lufthavner som har egne brannog redningsstyrker, og at slike avtaler øves
jevnlig.
Lokal redningssentral og kollektiv redningsledelse
I denne øvelsen ble LRS med kollektiv redningsledelse etablert. Det tyder likevel på at erfaring med å
benytte kollektiv redningsledelse er liten. Dette har selvsagt sammenheng med at det er få hendelser og
øvelser av en størrelsesorden der dette vurderes nødvendig. Dette medfører igjen roller og oppgaver for
representantene i kollektiv redningsledelse er lite øvet, og at kompetansen og ressursene som
redningsledelsen besitter kanskje ikke utnyttes optimalt. DSB anbefaler at det legges til rette for at LRS med
kollektiv redningsledelse øves oftere, slik at roller og oppgaver blir tydeligere avklart.
Samarbeid mellom nødetater i skarpe oppdrag
Alle scenarioene som er beskrevet i denne rapporten, kan karakteriseres som ”skarpe situasjoner”, altså
situasjoner der våpen er involvert eller der et område er usikret. I slike situasjoner kreves klare og tydelige
kommando- og kontrollrutiner. I løpet av øvelsen oppsto det flere ganger betydelig usikkerhet om hvem som
hadde kommando og som var riktig kontaktperson for brannog redningsetaten og hvilken informasjon som
var korrekt. Dette viser viktigheten av at det pågående arbeidet for å skape nasjonale retningslinjer for
nødetatenes samarbeid i skarpe oppdrag og behovet for å øve på slike scenarioer.
Informasjonsflyt i KO
I løpet av øvelsen ble det etablert flere KO. DSBs inntrykk er at samarbeid på operativt nivå
(utrykningsleder) fungerte samarbeidet i hovedsak meget bra. Informasjon mellom de ulike nødetatene fløt
godt. I KO på nivå over, der fagleder brann befant seg, kan det virke som informasjonsflyten mellom
nødetatene var mindre smidig. Dette kom for eksempel til uttrykk ved en anledning da utrykningsleder ved
OSL befant seg i dette KO, og ikke ble benyttet som kjentmann da det var behov for det. Ved en annen
anledning oppdaget utrykningsleder at det var etablert et innsatsleder KO som han ikke var informert om.
Det var en ren tilfeldighet som gjorde at dette ble oppdaget. Dette medfører nødvendigvis svekket beredskap
siden den som skal lede innsatsen på stedet (utrykningsleder brann) ikke får tilgang til informasjon som
kreves for å lede innsatsen optimalt. DSB anbefaler at det øves på rutiner for deling av informasjon i KO og
at dette vektlegges spesielt i store øvelser.
Informasjonsdeling og informasjonsflyt internt i brannog redningsvesenet
Øvelse Tyr 2012 involverte et stort antall mannskaper fra flere ulike brannog redningsvesen og strakk seg
over en relativt lang periode. Det kan være vanskelig å holde seg oppdatert om utviklingen og ha et korrekt
informasjonsbilde. De involverte fra brannog redningsetaten ivaretok behovet for informasjonsdeling både
ved bruk av SMS, e-post, møter og andre på andre måter. Dette fungerte i hovedsak godt. En årsak var
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 38 av 42
Øvelse Tyr 2012
sannsynligvis at informasjonskanaler og rutiner var planlagt og kjent. DSB anbefaler at alle brannog
redningsvesen etablerer rutiner for intern informasjonsdeling slik at dette er kjent når en hendelse oppstår.
Forpleining av mannskaper under øvelser og hendelser
Enkelte av scenarioene i øvelsen medførte lang tid i høy beredskap for mange mannskaper. Noen satt over 6
timer i bilene uten anledning til å besøke toalett eller spise. I øvelsessammenheng kan dette svekke
motivasjon for å øve, og det kan svekke evnen til innsats i reelle hendelser. Det anbefales derfor at det ses på
løsninger som kan ivareta mannskapenes grunnleggende fysiske behov dersom hendelsen blir langvarig.
5.4 Vedlegg
Spørreundersøkelse til involverte fra Brann- og redningsetaten
5.5 Forklaringer og forkortelser
Definisjoner i henhold til ”Avtale om samarbeid innenfor flyplassens havariplanområde mellom OSL og
GRIB”:
GRIB – Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen
Brannsjef – Brannsjefen i GRIB (kan være delegert i utrykningstjenesten)
Fagleder Brann – Brannsjefen i GRIB (kan være delegert i utrykningstjenesten)
Innsatsleder – Politiet (kan være delegert til Fagleder Brann)
OSL – Lufthavnens brannog redningstjeneste
Vaktsjef – Leder for vaktlag på OSL brannog redning
Nestvaktsjef – Vaktsjefens stedfortreder
Lufthavnkategori – Pålagt dimensjonering av beredskap på lufthavnen
Lufthavnområde – Stadfestet i reguleringsplan av 5.6.1993
Havariplanområde – Regulert grense utenfor lufthavnen hvor OSL har utrykningsansvar
6 Kildeliste
Avtale om samarbeid innenfor flyplassens havariplanområde mellom Oslo Lufthavn as (OSL) og
Gardermoregionens Interkommunale Brannvesen (GRIB). Datert 03.05.2012.
Bestemmelser for sivil luftfart (BSL), E 4-4. forskrift 12. mai 2006 nr. 0545 om brannog
redningstjeneste (BSL E 4-4). Luftfartstilsynet 01.07.2006.
Bestemmelser for sivil luftfart (BSL), Veiledning E 4-4. Luftfartstilsynet 01.07.2006.
Brann- og eksplosjonsvernloven. (2002). Lov av 14. juni 2002 nr 20, om vern mot brann, eksplosjon og
ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Justis- og beredskapsdepartementet.
Dimensjoneringsforskriften (2002). Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26.
juni 2002 nr 729.
Evalueringsrapport. (2012). Evaluering av krisehåndteringen etter hendelsene i Regjeringskvartalet og
på Utøya 22. juli 2011, innenfor DSBs ansvarsområder. Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap, DSB 2012.
Flyplassbrann: Bygg og anlegg. Hefte skrevet av Svein Hauknes for Avinor skolesenter, Trandum 2002,
revidert august 2006.
Forskrift om sikkerheten i luftfarten mv.(2011). FOR-2011-03-01-214: Forskrift om forebyggelse av
anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. Samferdselsdepartementet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 39 av 42
Øvelse Tyr 2012
Forskrift om industrivern.( 2011). FOR-2011-12-20-1434:Forskrift om industrivern. Justis- og
beredskapsdepartementet.
Forskrift om luftromsorganisering. (2009). FOR 2009-05-15 nr 523: Forskrift om luftromsorganisering.
Samferdselsdepartementet.
Forskrift om bakketjeneste ved flyplasser. (2003). FOR-2003-06-27-935: Forskrift om bakketjeneste
ved flyplasser (BSL E 4-1). Samferdselsdepartementet.
Gjennomføringsdirektiv Øvelse Tyr 2012. (2012). Gjennomføringsdirektiv Øvelse Tyr 2012. Sammen
for trygghet. Politidirektoratet.
Håndbok for redningstjenesten. (2008). Håndbok for redningstjenesten, høringsutgave. Justis- og
politidepartementet, datert 03.01.2008.
Internkontrollforskriften (1996) Forskrift om systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid i
virksomheter av 6. desember 1996 nr 1127.
Kart over dekningsområde gamle brannstasjoner på Romerike. Geodata AS. Datert feb 2011.
Kriseinformasjonsplan/Beredskapsplan for NRBR IKS. Ikke datert.
Luftfartsloven – luftl. LOV-1993-06-11-101 Luftfart (luftfartsloven). Lov om luftfart (luftfartsloven).
(1993-06-11)
Nedre Romerike Brann og redning (NRBR). Øvingsdirektiv TYR for brann.
Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar. PPT
presentasjon.
Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS. Organisasjonskart, datert 01.02.2012
Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS, beredskapsavdelingen. Innsatsordre nr 14.
Medieinformasjon. Datert 09.07.01.
Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS. Vedlegg 4, relevante samarbeidspartnere og
myndigheter.
Nedre Romerike brannog redningsvesen IKS, beredskapsavdelingen. Innsatsordre nr 7. Flyulykke
Oslo lufthavn. Datert 09.07.01.
Oslo Lufthavn AS. Havari og redningsplan, Delvedlegg.
PBS I. (2011). Politiets beredskapssystem del I. Retningslinjer for politiets beredskap. Politidirektoratet
2011.
Planleggingsdirektiv Øvelse Tyr 2012. (2012). Planleggingsdirektiv Øvelse Tyr 2012. Sammen øker vi
krisehåndteringsevnen. Politidirektoratet.
Stefan Särdquist. (2005). Olycksundersökning, NCO 2005:3. Räddningsverket.
Sambandsreglement brann del 3, Romerike. Romerike 110-sentral, versjon 02. Datert 25.01.2011.
Stortingsmelding 29. (2012). Meld.St. 29 (2011-2012) Melding til Stortinget- Samfunnssikkerhet. Justisog beredskapsdepartementet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 40 av 42
Øvelse Tyr 2012
Vedtekter for AVINOR AS fastsatt av Samferdselsdepartementet, hentet fra
http://www.avinor.no/avinor/finansiellinformasjon/10_Vedtekter, dato 25.06.2012.
Veiledning til forskrift om industrivern. Versjon 24.02.2012.
Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking. ( ). Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking. Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap.
Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. (2003). Veiledning til
forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap.
Øvingsdirektiv brann. Øvingsdirektiv Brann Tyr 201
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 41 av 42
Øvelse Tyr 2012
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Side 42 av 42

Øvelse Tyr 2012 - Øvre Romerike brann og redning

Transcript Øvelse Tyr 2012 - Øvre Romerike brann og redning

Directory