Dialektordliste fra Senja

(Med henvisninger til Stangnes (2000):

Kjøss meg på måndag – så har du heile vekka fri

)

Samla av Elly Kristoffersen

A

a-baka (adj.) – sliten, maroder agelaus (adj.) agn-haille ( aiere (v.) aill (adj.) alo (m.)

?

alkefull (adj.) alovere (v.) ) alterert (adj.) – – – – – – – – urolig (Stangnes 2000) piken på angelen agere / være vill og artig (Stangnes 2000) ikke helt frisk; uvel eller pusket (Stangnes 2000:

all

, adj.) meget berusa uro, larm, støy/kjeftbruk av mange mennesker (Stangnes 2000) lage et fryktelig oppstyr for noe; rope og skrike (Stangnes 2000:

allovering

, f.) forfær, overraska; litt redd og

førrspælt

(Stangnes 2000) amper (adj.) annamme (v.) ansiktstrøtt (adj.) arbeidsfæra (f.) artigkar (m.) a-sina (adj.) atterhollet (n.) attkjeipa (adj.) attleksa (adj.) auvert (adv.) – – avensjukpaidda (f.) – avrak (n.) – – – småsint, irritert få noe – kjedelig – – – – – måte å gjøre ting på morsom mann kua er fri for melk i juret bak på båten bakpå, etter, for sein (Stangnes 2000:

attkjeppa

for sein , f.) vondt, vanskelig (Stangnes 2000) sjalu person noe kjempestort (Stangnes 2000) 1

B

bable (v.) bainnskrå (f.) balduska (f.) balstyrig (adj.) bedaring (f.) beina (f.) belåten (adj.) berling (m.) best med det bjauke (

v.?

) bjælme (v.) blass (adj.) blindholka (f.) blæddis (m.) blæng (n.) bolen (m.) bolme (v.) – – – – – – – – – – – – – – – – – bolse (bålse) (v.) bomme (m.) bomsat (adj.) – – – brake (v.) bregde (v.) – – breinnheldig (adj.) – brevendere (v.) brikja (f.) brune (v.) brøst-sve (

?

) brå (n.) – – – – – snakke utydelig person som banner, f.eks.: «Di bainnskrå!» (Stangnes 2000) stor kveite (Stangnes 2000) vill, yr, uregjerlig (Stangnes 2000:

ballstyring

, m.) tvil, rådvillhet, f.eks.: «være i bedaring» (Stangnes 2000) tjeneste (Stangnes 2000) mett kort stokkende/props. (Stangnes 2000) plutselig slurvete (

slurve?

) (Stangnes 2000:

bauke

, v.) drikke (Stangnes 2000:

bjelme

, v.) bleik, fargeløs blankis som ikke er synlig, f.eks. dekt av tynn søle (Stangnes 2000) ung gutt møssa / surmelk blanda med vann (drikkes) (Stangnes 2000:

bleng

) kroppen hovne, ese (f.eks. når deigen hever) (Stangnes 2000) ta livet med ro, være lat, drive dank liten kiste (Stangnes 2000:

bomma

, f.) ufiks prate, skravle (Stangnes 2000) flytte være heldig, ha vinnerlykke diskutere noe veldig stort innsmigre seg (Stangnes 2000) verk i magen og sure oppstøt smøremiddel, tjære/maling/olje, helst til båt (Stangnes 2000) 2

bubbe (m.) buffé (m.) byting (m.) bære svarthossa (v.uttr.) bæsen (adj.) – – børjat (børjent) (adj.) – børnskap (m.) bøs (adj.) bøse (m.) båinnat (adj.)

D

daille (v.) dalke (v.) darrig (adj.) darve (v.) – – – – – – – – – – – rusk i nesen møbel med skuffer, skap, rygg med speil sjenert person som holder seg borte fra andre være sjalu (Stangnes 2000:

bitte på svarthosa

) ha lett for å klage (Stangnes 2000:

bæsat

) ha krøllete klær, være uvørent påkledd, f.eks.: «børje på sæ» fiskeutstyr/-redskaper sint rusk i nesen være med barn deilla (f.) dellefys (m.) – – demle (dæmle) (v.) – demmel (

?

) dings (m.) drive dank (v.uttr.) – drongle (v.) – dryle (v.) – – – drøle (v.) dyinna (f.) dyntelgo (adj.) – – – dyrskoilt (m.) dævvle (v.) dølge (v.) – – –

sæme

, være sein med noe (Stangnes 2000) (Stangnes 2000) rar nee, minke (f.eks. om vinden) (Stangnes 2000) fordypning gjenstand, «saker og ting» øse opp vann (Stangnes 2000) små fisk gjenstand, «saker og ting» gjøre ingenting søle (Stangnes 2000) slå til noen el. noe vente; være sein og treg sørpe el. blaut myr om person som blir snart fornærma, tåler lite person som ikke er snill diskutere, trette (Stangnes 2000:

devle

) skjule noe 3

dølgsmål (n.) døsen (adj., m.) dåvv (f.)

E

elegjell (n.) – – – i det skjulte, f. eks. «født i dølgsmål» (Stangnes 2000) 1) trett; 2) tåkedis rompa el. baken (Stangnes 2000:

dov

) elte (v.) en drøss en stan et dråg et stess etasjé (m.)

F

falabang (adj.) fare illa (v.uttr.) fellere (v.) fessompa (f.) fikkja (f.) fingå (v.) firanes firanes hit.») fjåsen (adj.) flagde (v.) fli (v.) folkestyggen (adj.) – frette (v.) – fråge (v.) fuka (f.) – – – – – – – – – kort opphold mellom to elinger (Stangnes 2000:

elegjél

) levne noe (f.eks. mat) (Stangnes 2000) mange, mye et sted noe stort et sted kråhylle i flere etasjer – – – – – – – redd (Stangnes 2000:

fallabang

, adj.) abortere spekulere, tenke (Stangnes 2000) marulk (Stangnes 2000:

fessumpa

, f.) del av ei hespe garn (Stangnes 2000:

fitja

, f.) gå tur i fine klær kommer (

Hvordan? Upresis forklaring

(f.eks. «Ho kom no – – – ubetenksom heise flagget 1) gjøre rent, vaske, stelle; 2) gi, levere noe sky spørre, få tidend, høre nytt (Stangnes 2000) spørre lett regnyr ) 4

ful (adj.) fustasje (m.) fyra (f.) fyssa (f.) førfjamsa (adj.) førfjåilla (adj.) førfårra (adj.) førhutelig (adj.) førspælt (adj.) førsarva (adj.) førskrækkels (m.)

G

gangva (m.) gaume (v.) gaura (f.) geberde (v.) gjylle (v.) gjæster (m.) gjøre sæ fremmen (v.uttr.) glarholka (f.) glire (v.) glohersk (adj.) glåme (v.) gneitter (

?

) gnikken (adj.) godte sæ (gåtte sæ) (v.) gokaka (f.) gomatræv (f.) – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – gompe (v.) gorrhysa (f.) gràin (adj.) fornærma (Stangnes 2000) stor tønne (Stangnes 2000: f.) kvinnfolk jente el. kvinnfolk forvirra, overraska forstyrra, rådvill ukonsentrert rart, irriterende overraska utslitt, «lørvat» brå overraskelse, «oppskremt plutselig» kveiteline (Stangnes 2000:

gangvad

) bli oppmerksom på (Stangnes 2000) bukse, truse (Stangnes 2000) veive, fekte med armene spionere, lure på noen gjær late som man ikke vet noe blankis (Stangnes 2000) myse med øynene plagsom, umulig (

Stangnes 2000

) se, glane, stirre egg av lus i håret gjerrig være ondskapsfull, skadefro – – – fellesbenevnelse for festkaker person som er glad i mat (Stannes 2000:

godmatsleik

, m.) hoppe, f.eks. når hesten sparker bakover fælt kvinnfolk tynn, mager 5

grakse (m.) – gravalvorlig (adj.) – grejttle (n.) – græla (f.) grønnålen (m.) – – gå i gaiken (v.uttr.) – gå i langdrag (v.uttr.) – gå sæ steilt (v.uttr.) – gåtta (f.) gåttbårra (f.) – – – gåvv (n.)

H

ha ei oa (v.uttr.) – det som blir igjen når trana er tatt av fiskelevra (Stangnes 2000) meget alvorlig småtarmene i et dyr (Stangnes 2000:

greitle

) 1) litt sne på marka, 2) liten snebyge (Stangnes 2000:

kóvgræla

, f.) noe som farer fort forbi (Stangnes 2000:

grønål

) gå sund, bli ødelagt ta tid gå seg fast, f.eks. i fjellet dør/vindu (Stangnes 2000:

dørgått(a)

) hullet på fisken der rogna kommer ut 1) støv, 2) snøkov ha hagebett (v.uttr.) – hagebett (

?

) haill (adj., n.) haille sæ (v.uttr.) – – – hallkaillinga (m., fl.t.) – hamlett (

?

) – han gjelle i han – (v.uttr.) han va ikkje belli/fys – (v.uttr.) handklåen (adj.) – plutselig få lyst på noe godt (Stangnes 2000:

oa

,

f.) gjøre en plutselig stans i spisinga magestopp under et måltid, vondt i magen av mat 1) skeiv, 2) fiskelykke (Stangnes 2000) 1) lene seg, 2) legge seg for en kort stund, ta en liten hvil (Stangnes 2000) korte støvler hudfarge Det blir et større opphold mellom to elinger. (Stangnes 2000) 1) om uvær, 2) om en person som er sint (

ha godt

) handlag – hatre (v.) – hattefokk (n.) – om person som ikke kan la ting være i fred (Stangnes 2000) være hendt plukke på sår el.l. (Stangnes 2000) hast 6

haubrått (n.) hautullat (adj.) hegde (v.) heimføing (m.) hellora (f.) heppjen (adj.) hepse (hefse) (v.) him (n.) hogle (v.) hol (adj.) hombakke (m.) horja (f.) – hossa (håssa) (

?

, fl.t.) – hott (hått) (

?

) – huinngammel (adj.) – hussere (v.) hyren (m.) – – – – – – – – – hømmer (f.) – høre når gammelhuin – gjøyr (v.uttr.) hørpe (v.) – hå sæ (v.uttr.) hål (adj.) hårje (v.) håsje (v.) håvvøsla (f.) – – – – – – – – – problemer å tenke på svimmel (Stangnes 2000) spare (Stangnes 2000) person som har vært lite borte fra hjemplassen skandale snarsint, irritert løfte, f.eks. på skjørtene (

Stangnes 2000

) litt sne på marka (Stangnes 2000) ha lyst på / ønske seg noe glupsk truende snø-/regnbakke i horisonten (Stangnes 2000) flokk av mennesker lange hjemmestrikka strømpa vett, forstand veldig gammel lage leven i huset glimt, kort skimt, f.eks.: «Æ så ikkje hyren av dem.» (Stangnes 2000) fugl med nifst målføre (Stangnes 2000) ta rådet på alvor sy/stoppe slurvete; tette hull i strikkesaker og tøy på en slurvete måte (Stangnes 2000:

hurpe

) må stoppe opp, slutte med noe, beherske seg (Stangnes 2000) glatt (Stangnes 2000:

hålt

) 1) springe, 2) være ute på livet (Stangnes 2000:

hårjebøtta

, f.) springe, skynde seg (Stangnes 2000:

hårse

, v.) tankeløshet, gjøre noe uten å tenke eller i hastverk (Stangnes 2000:

hov-ørsla

, f.) 7

I

i færa ijllhogsen (adj.) ilendt (

?

) illtålig (adj.) i’meste (adv.

?

) innfeit (adj.) innstendig (adj.) iselja (v.

?

)

J

jarflått (

?

) jennægen (adj.) jobbe med ræva førre (v.uttr.) jobbon (m.) jonge (

?

) josse (v.) joster (m.) josterholl (n.) juldag (m.) jylle (jyjlle) (v.) jøen (m.) jøger (adj.) jøyse (v.) jån (n.) – på tur til noe – opprørt, engstelig, sint og redd samtidig (Stangnes 2000:

illhugsen

) – – – vanskelig å se i terrenget, jf. tåler smuler (

?

) f.eks. stå på en fot om gangen (

forklaring

) (Stangnes 2000:

imestimellom

, adv.)

meinlys

upresis

– – – utspekulert svært melke

(

opptatt av noe

)

– – – krøllete tøykant om en person som vil ha alt være lite effektiv – – – – – – – – – – – jo, tjyvjo (Stangnes 2000:

jobon

) kniv prate tøv, tøyse sur og kald vind (Stangnes 2000) sted som er særlig utsatt for vind og trekk (Stangnes 2000) flekkete maling (slurvete) 1) gå forsiktig fram, innsmigre seg, 2) lure, spionere (Stangnes 2000:

jylle

) rop og skrik glad, i godt humør prate tøv,

josse

tullhau, lite omtenksom (Stangnes 2000) 8

K

kalbota (f.) karkebåilla (m., fl.t.) – karra (m., fl.t.) karsk (adj., m.) – – kartnagel (m.) kauke (v.) kaut (adj.) kela (f.) kinntaska (f.) kistestol (m.) kjevja (f.) – – – kjøives (køyves) (v.) – kjyv (m.) – klamandus (m.) klampmaker (m.) klarkeløgn (f.) kleie (v.) kleis (

?

) kleise (v.) kleksa (f.) klobær (adj.) klomsat (adj.) klønat (adj.) klusja (f.) knuven (m.) kofte opp (v.) komers (m.) – –

komme

i kast med – han kommel (v.uttr.) – – – – – – – – – – – – – – – – – baksida av knærne (Stangnes 2000:

kalbot

, f.) div. småtteri personer 1) modig, uredd, ha selvtillit, 2) heimbrent i kaffe fortykning på en negl (

Stangnes 2000

) rope, huje, gjerne uten ord (Stangnes 2000) kry, overlegen

slagsmål, brudulje

(Stangnes 2000) kusma (Stangnes 2000) stol med rygg og rom under setet 1) dårlig båt, 2) straumkvervel (Stangnes 2000) kveles feil under bøting av garn, som stjeler bort ei eller flere masker dårlig reparasjon (Stangnes 2000) dårlig snekker usannsynlig historie, stor løgn klø uklar tale snakke uklart (Stangnes 2000) utidig kvinnfolk åpenlys (Stangnes 2000) uhendt, klossete uhendt, klossete

klyse

av f.eks. spytt knokene på handa løfte opp, f.eks. skjørtene leven eller krangel rote seg bort (Stangnes 2000:

komme i kast med han kommel

) 9

komme te lujnns (v.uttr.) komme te haills (v.uttr.) komre (v.) kopmoll (koppmåll) (f.) koriørsk (adj.) korvabellinga (m., fl.t.) korvat (adj.) kovve (kåvve) (v.) – kregda (f.) krøbelt (adj.) krøkken (krøkkeln) (adj.) – – – krønsk (adj.) kubelert (adj.) kule (v.) kurua (f.) kvape (v.) – – – – – kvie sæ (v.) kyle (v.) kåbbespya (f.) kåkkre (v.) kållåpen (adj.) – – – – – – – komme til rette, bli gjenfunnet (Stangnes 2000) komme til nytte klage, bekymre seg (Stangnes 2000) småsteinete fjære eller plass; koppmollfjæra (Stangnes 2000) overlegen, kry nedsegne strømper (Stangnes 2000) skrukkete snu høy til tørk med rive (Stangnes 2000:

kåve

) meslinger trangt uhærig, snar å fryse, f.eks. på fingrene (Stangnes 2000:

krykkjen

) overlegen være flink til noe (Stangnes 2000) kaste ting kuskit ha støvlene fulle av vann – – – – grue seg kaste manet innsmigrende snakk. Høna og andre fugler kåkkrer også. (Stangnes 2000:

kokre

) – åpenlys

L

labjen (adj.) laske (v.) lausingsonge (m.) lealaus (adj.) leddik (f.) – – – – – slapp, klissete (Stangnes 2000) gå barn født utenom ekteskap ustødig, f.eks. om stol rom i lokket på gamle kister, «bortfarkista» 10

ledja (f.) – avfall lefsedag (m.) (v.uttr.) lemster (adj.) – noe som skal feires legge på «bleiken» – legge klær på sneen så de blir hvite – ikke helt frisk lessen (adj.) ligge på latsia (v.uttr.) lokkom (n.) lokta (

?

) lopp (m.) luns (luins) (m.) lyre (v.) lægna løkt (

?

lørvat (adj.) ) – – – – – – – – – feig (Stangnes 2000) ikke orke å arbeide skap eller noe man gjemmer noe i (Stangnes 2000) opp i lufta

? Upresis forklaring!

dott, f.eks. av ull (Stangnes 2000) stykke, f.eks. et stykke kjøtt kaste halvsurt kjøtt, halvsur fisk, muggel revet i stykker

M

mankere (v.) maroder (adj.) maronka (f.) meinbåg (adj.) meinlys (n.) mellabær (adj.) mige (v.) mjåge (v.) molefonken (adj.) mostre (v.) mue (v.) muidde (v.) munnhell (n.) musk (adj.) myle (v.) mølnska (

?

) – – – – – – – – – – – – – – – – mangle ikke helt frisk fisk, marulk uvillig til å hjelpe (Stangnes 2000) dårlig lys, gjør det vanskelig å se (Stangnes 2000) ha naken hud mellom strømpe og bukse late vannet arbeide i dårlig humør, sur småkrangle (Stangnes 2000) lage små såter av høy til tørk (Stangnes 2000) spise ordspråk, vits treg, lite aktiv (lat?) smile (Stangnes 2000) f.eks. når stormen river hus og lignende 11

måill (m.) måille sæ (v.) – – måll (f.) mått (

?

)

N

næringssorg (m.) – – (være) ne-i-mella (v.uttr.) neppert – – – nettja (neikkja) (n.) – nisk (adj.) nøgg (

?

) nuvat (adj.) jord, f.eks. blomsterjord gumle og ete avfall av mat (Stangnes 2000:

moll

)

måll

– – – bekymring for «det daglige brød» ha en dårlig dag, være i dårlig humør nære på, nyss før noe skjer fetthinne over mage o.l. i dyr (Stangnes 2000:

netja

) gjerrig lite hull, f.eks. i klær smått og snaut, ikke bra (Stangnes 2000:

nuven

)

O

oille (v.) – oilling (n.) onskes (v.) oppskjørta (adj.) oppsop (n.)

P

paillfare (v.) parje (v.) – – passe løye (v.uttr.) – paté (m.) peive (v.) – – pekkmett (adj.) pempe (v.) pengetyna (f.) – – – – – – – rope og prate høymælt (Stangnes 2000:

olle

) rop og skrik ikke være snill overgjeven

nedsettende om person

(Stangnes 2000) undersøke; rote og leite (Stangnes 2000) hute eller snaske (dæ bort) landing i sjøføre (Stangnes 2000) kasse med lokk fekte med armene, gestikulere (Stangnes 2000) svært mett drikke utgifter 12

pente lomman (v.uttr.)– være arbeidsledig pessebedånels (n.) – lite dugelig menneske (Stangnes 2000:

pissbedånels

) pessholl (n.) – gylf i herrebukse pidestall (m.) pina (f.) – – høyt blomsterbord dørken mellom benkene i lugaren på en båt (Stangnes 2000) pipstelka (m., fl.t.) – pjeske (v.) – pjætle (v.) poen (adj.) pøsjelukt (f.) prekkevere (v.) probere (v.) pult (m.) puskat (adj.) pøe (v.) på faillan fot pæninga (m., fl.t.) – – – – – – – – – – – tynne legga bruke unødig tid og beveglser for å få noe gjort småkrangle, skjennes (Stangnes 2000:

pjetle

, v.) mett (Stangnes 2000) dårlig kroppslukt ta vare på saker og ting, legge på plass prøve liten kasse med skriveplate og leddik syk være sein meget syk personer påfunn, idé påhett (n.)

R

ragelaktig (adj.) rakhua (f.) rakkepjott (m.) ramaskrik (n.) rauke (v.) ravagryn (f.) reglan (

?

) – – – – – – – ustø lue av stoff (med skygge) ærends-gutt skandale og sensasjon lage såter av torv (Stangnes 2000) skandale, fæl historie, folkesnakk menstruasjonen regnkjuka (f.) reive (v.) remje (ræmje) (v.) – revv (n.) – ruddenere (v.) – – – en stor regneling kle på et spedbarn (Stangnes 2000) skrike og bære seg (Stangnes 2000: remje) utslett på små barn (Stangnes 2000:

rev

) ruinere, ødelegge, rasere 13

røkken (adj.) – røsse i håille (v.uttr.) – røyserta (m., fl.t.) røyte (v.) – – røytvér (n.) rælen (adj.) ræve (v.) rævlomma (f.) rå me sæ (v.uttr.)

S

sæma (f.) – sæme (v.) sakalav (m.) – – sålessa (adv.) – sanke soill (v.uttr.) – saume (v.) sauphau (m.) savløyping (m.) – – – seiershua (f.) – sett ikkje under isen – sjabbe (v.) – sjaber (adj.) sjakk (adj.) – – sjaskat (sjuskat) (adj.)– sjelikera (m., fl.t.) sjeselong (m.) sjettenferdig (adj.) sjettika (f.) skaberakk (n.) – – – – – skamfert (adj.) skarkat (adj.) – – – – – – – snar, effektiv, flink (Stangnes 2000) grøsse, fryse på ryggen av noe skummelt lærstøvler med stive skaft ligge og dra seg lenge i senga (

Stangnes 2000

) dårlig vær (Stangnes 2000) ikke i form, uvel, småsjuk, utilpass innsmigre/innynde seg baklomma våkne (Stangnes 2000:

råne med seg

) person som er tung i avtrekket, sein i arbeid (Stangnes 2000) være sein og treg dårlig person (

Stangnes 2000

) slik samles om noe, jf.

ønes

1) gå, 2) sy (Stangnes 2000) dumskalle, tosk (

Stangnes 2000

) bjørkestokk i den tida never og bark løsner godt fosterhinna rundt barnets hode har det godt prate småsyk, utilpass uvel uflidd likemenn, kolleger sofa fra gammel tid urenslig blaut jordmasse noe lite pent (Stangnes 2000:

skabberakkel

, n.) skada eller ødelagt ikke helt frisk 14

skavér (n.) skavvel (m.) skjævvel (m.) – skjennbarlig (adj.) – skjærsett (adj.) skomskått (n.) – – (

ikkje være

) skor’n – førr tongebainne skore (v.) – skorte (v.) – skrangle (v.) skrapkaka (f.) skraup (m.) – – – skravlebøtta (f.) – skrekke på sæ (v.uttr.) skroklat (adj.) skrukkat (adj.) – – skråpe (v.) skuldermusk (n.) – – – – uvær, storm redskap av jern med treskaft til å skave barken av, f.eks. en svaløyping (tangnes 2000:

skavel

) bjørkestokk, barka, under tørking (Stangnes 2000:

skjevel

) tydelig plaga av uhell (Stangnes 2000) skimt, syn som bare varer et øyeblikk (Stangnes 2000:

skumskot

) pratsom, slagferdig – – støtte eller lene seg mot noe mangle samle inn penger (f.eks. til spellemannen) siste rest gammel ting (Stangnes 2000) person som er fæl til å prate flytte på seg krøllete krøllete bremse (kjelken) småtteri, skrot (Stangnes 2000:

skullemusk

) snar til å bli redd sende nedlatende blikk skvætten (adj.) skyte kvitbikkje (v.uttr.) skåle tomt slarka (m., fl.t.) slasen (adj.) slasken (adj.) slepphendt (adj.) sletre (v.) sletten (adj.) sletter (

?

) slimar (m.) slompsjøttar (m.) – – – – – – – – – – heilt fritt gamle, utbrukte sko eller avskårne støvler ikke i form (Stangnes 2000) slapp og utilpass stadig miste ting bli slengt (f.eks. en båt) lur, utspekulert, innful (adj.) (Stangnes 2000) grov sjø lykkepenge, ofte satt i masta på båten unøyaktig person 15

slorvabelling (m.) sløg (adj.) slå sæ på kakken me (v.uttr.) snaffa (f.) – – – – snar i snuan snaukledd (adj.) snoke (v.) snop (adj.) snørpe (v.) snåilla (f.) snåvve (v.) sønt og ørst sovvel (n.) spajere (v.) spajere (v.) spile (v.) spinke (v.) spønsk (adj.) springsjonella (m., fl.t) stabbe (v.) stabbelere (v.) – – – – – – – – – – – – – – – – – urenslig person flau, skamfull (Stangnes 2000) bli ilag med glimt, kort syn, f.eks.: «Æ så ikkje snaffa av dem.» rask, fort ha lite klær på seg være nysgjerrig spretten nesten det samme som

snurpe

)

hørpe

, men kan også brukes omfiskeutstyr (Stangnes 2000: lua, hatten snuble søndager og hverdager pålegg på brød (Stangnes 2000:

sovel

) noe som skjer noe som skjer, går for seg (Stangnes 2000) ha lite klær på seg spare overlegen, kry slarka, skotøy staillstien (adj.) starrblind (adj.) starve av (v.) stauke (v.) staure (v.) staut stave i havet stavlaust (adj.) stelke (v.) – – – – – – – – – gå rekke, vare en stund, f.eks.: «Det stabbelere ikkje mat her i huset!» (Stangnes 2000:

stabulere

) lite aktiv, støl i kroppen å ikke kunne se noe dø (Stangnes 2000:

starve

, v.) lese (Stangnes 2000) når to av samme kjønn danser 1) gjæv, 2) tøy (

Stangnes 2000

) blikkstille hav om noe som går fort, f.eks. et rykte gå forsiktig på holka, isen (Stangnes 2000) 16

stemorsida (f.) sterven (adj.) stor-hundre (n.) storstendig (adj.) stuss (adj. og adv.) – støvvelhav (n.) stå vøa (v.uttr.) – den minste sida på brødskiva (Stangnes 2000) – – – stiv og støl 120 stk. (brukt ved levering/salg av fisk) – – overlegen, kry; en som vil være svær (Stangnes 2000:

storstandig

, adj.) betenkt, stille (fornærma?) (Stangnes 2000) grunt hav nå bunnen når man vasser svanne (

?

) svarthåssa (f.) svesse (v.) – – – varmt sjalusi fare ute og inn i full fart (Stangnes 2000:

svesjen

, adj.)

T

tæpe (v.) tarje (

?

) telsvars (adj.) tertefin (adj.) tjukkarende (m.) tjyvbelling (m.) tjyvholl (n.) tjyvløgn (f.) tjåke fullt to åmna stomp (s.uttr.) trehendt (adj.) – trensle (v.) trøa (f.) – – trøkk 16 (m.) tuilltak (n.) – – tulle på sø (v.uttr.) – tuske (v.) – tussi (tussig) (adj.) – – – – – – – – – – – gispe, hive etter pusten lørve (Stangnes 2000:

targe

, v.) til stede ufordragelig, synes godt om seg sjøl løgn og overdrivelse uærlig person (Stangnes 2000) lite, bortgjemt sted grov løgn stappfullt (med folk) brødbakst, f.eks. seks brød om person som har dårlig håndlag, er klønete bære, dra (Stangnes 2000) pedalen på rokken hardt slag dum oppførsel øke være småkjærester (Stangnes 2000) kjedelig 17

tøtta (f.) tøvfjøl (f.) – – kvinnfolk bearbeidet fjøl til å tøve f.eks. votter og hoser på (Stangnes 2000)

U

uartig (adj.) udåm (

?

) ufullfat (n.) uhorvelig (adj.) uinnavinn (m.) ukjo (n.) urven (adj.) usein (adj.) utkoka (adj.) utsyndig (adj.) uvøren (adj.)

V

vain (adj.) vakrom (f.) – – – – – – – – – – – ikke snill, trollete klær som er misfarga person som ikke blir mett, fråtser (Stangnes 2000:

ufyllfat

, n.) masse, stort Du har vinden etter deg. uvesen (Stangnes 2000) ikke helt frisk, ikke i form være snar lur, utspekulert (adj.) plaga 1) ureinslig, 2) uredd veggsmed (m.) vell (n.) versle (værsel) (n.) – vingle (v.) voldsverk (n.) vorrhest (m.) vrøvle (v.) væn (adj.) vævle (v.) – – – – – – – – – – kresen (Stangnes 2000:

vand

) betennelse i handledd pga. ensidig arbeid (Stangnes 2000:

vadkromma

) veggdyr som arbeider hørlig (Stangnes 2000) hale, stjert (Stangnes 2000) oppkomme med vann (Stangnes 2000:

versel

) ikke riktig vite noe kjempestort person som prater og skravler mye prate tøv tam, tillitsfull bruke unødig med tid og bevegelser til et oppdrag, ikke få til, tøve (Stangnes 2000:

vevel

) 18

vøa våinle (v.) vårre (v.)

Ø

øgle (v.) – – –

Y

yle (v.) yre (v.) – – yre i hauet (v.uttr.) – yven (adj.) – – ølne (v.) ølning (m.) ønes (v.) ørsnegla (f.) ansamling (f.eks. fisk) dævle, pjeske, være sein, la tida gå prate mye, prate tull og tøys kvine, gå opp i fistel vrimle være svimmel, ha høydeskrekk glad, oppglødd, i godt humør – – – – myldre, vrimle, yre, f.eks.: «Det øgla av folk der.» varme (Stangnes 2000) fallvér (Gryllefjord) (Stangnes 2000) trenge seg på av nysgjerrighet, samles om å glane (Stangnes 2000) øyenstikker 19

Farger

blo stute rø hemmelblå irrgrønn knaillgul kålle bekke svart musebrun snye fåine kvit

«Pene» banneord

farsken han Gammel-Erik han Gammel-Ola han gnagi han røski han snaski han snoki han stræli han svarten han sylsmetti/sylsøte han søkki han tyttland helgoland «Det va da søtten.»

Ordtak/uttrykk

Det var så varmt at det svanna rundt/om øran. en smak som hunden ikke kan fordra Han e ikkje sjettvatnet verd! (Han er lite å samle på / verdiløs!) 20

Han et no ikkje nåkka mat. (Han tar vare på ting.) Han låg tel sola skein han i ræva. (Han lå lenge.) heile gu’skaftige dagen Alt som fylle, det før. (Stangnes 2000) Det går i han Bår – alt han får. Gangelaus må ett bestelle. (Stangnes 2000) Huin’n bie mens heitt kolne. (Stangnes 2000) Klokka di går etter sjydraget i Berlevåg. Leit å høre lusa hoste i lovotten. Torsken og seien går same veien, men du, din steinbit, du finn ikkje veien. våkne i en sjetten drøm 21