Transcript Vedlegg 1 til - Vestby kommune

VEDLEGG 2 TIL
HANDLINGSPROGRAMMET 2013 – 2016
BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING
Rådmannens forslag datert 5. november 2012
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
2
GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN ................................................... 1
1.1
Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen 2007 - 2019....................................... 1
1.2
Faktisk befolkningsutvikling i Akershus ................................................................. 1
1.3
Befolkningsendring i Vestby ..................................................................................... 1
1.4
Boligstrukturen i Vestby ........................................................................................... 2
1.5
Boligbygging i Vestby ................................................................................................ 4
BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING .............................................................................. 6
2.1
3
KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger ................................... 6
BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE ... 6
3.1
Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser........................................................ 6
3.2
Bjørlien skolekrets ..................................................................................................... 7
3.3
Vestby skolekrets ....................................................................................................... 8
3.4
Garder skolekrets .................................................................................................... 10
3.5
Hølen skolekrets ....................................................................................................... 11
3.6
Brevik skolekrets ..................................................................................................... 13
3.7
Risil ungdomsskole .................................................................................................. 14
3.8
Grevlingen ungdomsskole ....................................................................................... 15
1
GENERELT OM BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN
1.1 Mål for befolkningsvekst i kommuneplanen 2007 - 2019
Det vises til hovedmål 2 i kommuneplanen (mål for utviklingen), der det blant annet heter at
boligbyggingen skal styres slik at kapasiteten på eksisterende og planlagt infrastruktur ikke
overskrides. Det har i de senere årene vært og vil bli investert betydelig i skolesektoren,
hvilket ikke gir noen akutt fare for en slik overskridelse. Imidlertid begynner kommunen nå å
bli så befolkningsrik at tilleggsutfordringer må påregnes innenfor helse og sosialsektoren,
samt for kommunalteknisk sektor. Det bør derfor fortsatt være en målsetting å tilrettelegge for
at boligtilveksten blir moderat gjennom å utnytte de eksisterende utbyggingsområdene før
nye, større områder legges ut til boligbygging.
1.2
Faktisk befolkningsutvikling i Akershus
I relative tall økte befolkningen i 2011 mest i kommunene: Ås (3, 3 prosent), Ullensaker (3, 2 prosent),
Vestby (3, 0 prosent), Gjerdrum (2, 7 prosent) og Sørum (2, 6 prosent). Lavest økning blant
kommunene hadde: Lørenskog (1, 2 prosent), Ski (1, 3 prosent) og Nittedal (1, 4 prosent).
Folketilvekst i kommunene på Øvre Romerike var samlet på 2, 6 prosent, Follo 2, 1 prosent. Nedre
Romerike og Asker/Bærum hadde begge 1, 7 prosent.
Statistisk sentralbyrå har i mars 2012 beregnet at Akershus kan forvente en sterk øking i
innvandrerandelen i befolkningen. Andelen kan bli 28 prosent fram mot 2040. Follo og
Asker/Bærum kan forvente en økning på ca. 15 %. Resultatet avhenger av mange faktorer for
eksempel arbeidsmarked, innvandringspolitikk etc. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til
denne utviklingen, men en betydelig vekst må påregnes.
1.3
Befolkningsendring i Vestby
Tabell 1: Oversikt over befolkningsendringer i Vestby 2000 - 2011
Folketall Fødte Døde Fødselsover Inn- Utflytting Netto
pr. 1.1.
skudd
flytting
innflytting
2000 11 815 154
75
79
1237
892
345
2001 12 241 134 105
29
1121
876
245
2002 12 515 169
80
89
1039
919
120
2003 12 724 170
78
92
840
823
17
2004 12 834 163
80
83
948
874
74
2005 12990
128
87
41
982
850
132
2006 13159
163
89
74
1032
862
170
2007 13414
179
84
95
1175
860
315
2008 13825
166
92
74
1055
862
193
2009 14095
170
92
78
1049
840
209
2010 14373
187
84
103
1142
913
229
2011 14708
182
71
103
1292
963
329
2012 15143
Folketilvekst i %
(absolutte tall i
parentes)
3,6
(426)
2,2
(274)
1,7
(209)
0,9
(110)
1,2
(156)
1,3
(169)
1,9
(255)
3.1
(411)
1.9
(267)
2.0
(287)
2.3
(335)
3.0
(435)
Kilder: Statistisk sentralbyrå
Ser vi på de seneste års utvikling (Tabell 1) er nettoinnflyttingen (differensen mellom
innflytting og utflytting) hovedårsaken til befolkningsveksten, men også fødselsoverskuddet
1
(differansen mellom fødte og døde) har stor innvirkning på befolkningsøkningen som vist i
diagram 1.
Diagram 1
Kilde: Akershus fylkeskommune og Statistisk senteralbyra
Her ser vi også en forholdsvis moderat befolkningsutvikling fra 1990 og fram til 2000. Fra år
2000 til år 2003 opplevde kommunen en nedgang i befolkningsøkningen fra 3.6 % til 0.9 %.
Fra 2003 har utviklingen igjen vært økende og var i 2010 på 2,3 % og 3 % i 2011. Det er store
årlige variasjoner, men trenden er en sterkt økende befolkningsvekst. En vekst på 1 % pr. år
anses som sterk. Vestby har 2-3 % årlig vekst.
Tabell 2: Oversikt
Framskriving
2012
Framskriving
2011
Vekst for prog.
2012 i %
Vekst for prog
. 2011 i %
over årlige befolkningsframskrivinger i Vestby
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
15143
15363
15667
15995
16340
16671
16965
17254
17541
17827
18085
18338
14924
15195
15494
15802
16120
16391
16681
16978
17266
17563
17858
18056
3%
1,4 %
2%
2,1 %
2,1 %
2,0 %
1,8 %
1,7 %
1,7 %
1,6 %
1,4 %
1,4 %
2,3 %
1,5 %
1,8 %
2,0 %
2,0 %
2,0 %
1,7 %
1,8 %
1,8 %
1,7 %
1,7 %
1,7 %
Kilde: Kompass
Tabell 2 viser framskrivingsresultatene for Vestby gjennomført i 2011 og 2012.
Sammenligner vi disse framskrivingsresultatene, ser vi at det er det godt sammenfall. Siste
framskriving viser en noe høyere estimert totalbefolkning enn for 2011. Den prosentuelle
variasjonen fra år til år er også litt høyere for 2012 framskrivingen enn for 2011.
1.4 Boligstrukturen i Vestby
Boligmassen er en av indikatorene i befolkningsframskrivingene. Hva slags type boliger vi
har og hva vi bygger i framtiden gir en indikasjon på befolkningssammensetningen og
utviklingen.
2
Diagram 2 viser oversikt over boliger i kommunen i perioden 2006-2011. Eneboliger
dominerer og har i perioden økt svakt til ca. 3500 boliger. Rekkehus og tomannsboliger har
holdt seg nærmest konstant på ca. 800 for hver kategori. Den hustypen som er i sterkest
utvikling er blokkbebyggelse som har økt fra ca. 215 til 640 leiligheter. Dette henger sammen
stadig mer sentralisert boligbygging nord og syd i kommunen. Sentraliseringstendensen er i
tråd med den strategi som er lagt for en samordnet rullering av kommuneplaner i Follo og for
intensjonen i plansamarbeidet om transport og arealutvikling i Oslo og Akershus. Kommunen
har store arealreserver i ferdig regulerte boligområder. Utfordringene med høy
befolkningsvekst ligger derfor ikke på arealsiden, men i forhold til infrastruktur, skole og
helsetilbud.
Diagram 2
3
1.5 Boligbygging i Vestby
Oversikten over boligbygging (tabell 3) inngår som en del av beregningsgrunnlaget i
befolkningsframskrivingen. Dette er kun et anslag over forventet boligbygging der det blant
annet er tatt hensyn til tiltakshavernes gjennomføringsplaner. Det er tatt med både godkjente
byggeprosjekter og antatt fortetting. Flere prosjekter er nå ferdigstilt og nye, større prosjekter
er ikke innmeldt. Fortettingspotensialet i Vestby sentrum er ikke tatt med. Ventelig vil det
kunne komme 200-400 boliger i dette området i blandet bebyggelse. For Vestbys
vedkommende betyr bygging av leiligheter sentralt at en del godt voksne flytter inn i disse og
frigir eneboliger til barnefamilier. Det er vanskelig å beregne effekten av dette og
befolkningsframskrivingen tar ikke spesielt hensyn til dette forholdet.
Som det framgår av tabell 3, forventes størst utbygging i Vestby nord med sentralisert
boligbygging på Pepperstad og i Vestby sentrumsområde. Ny ungdomsskole vil stå ferdig i
2015 og gir god skolekapasitet. I Vestby sentrumsområde er det fremdeles store
utbyggingsmuligheter, spesielt for Sole IV. Her forventes kontinuerlig utbygging framover.
I Vestby syd (Brevik og Son) er det færre byggeplaner. Dette området har hatt en sterk
utbygging de seneste åra og har nå nærmere halvparten av kommunens innbyggere. Det
største gjenstående prosjektet her er OBOS på Store Brevik med 164 leiligheter. Utbyggingen
forventes å starte opp i løpet av de nærmeste par årene. I tillegg kommer Liaveien med ca. 30
boliger som er under oppføring og ca. 25 boliger i Son sentrum (Kiwi-området) som forventes
utbygd mot slutten av handlingsprogramperioden. For øvrig vil transformering av
hytteområder til bolig bli vurdert i forestående kommuneplanrullering, hvilket på lenger sikt
kan medføre økt boligbygging i området hvis en slik transformering blir vedtatt.
Vestby har et forholdsvis rimelig boligmarked i forhold til Oslo og en del av
nabokommunene, samtidig som kommunen ligger innenfor Oslos pendleromland og har en
god tilvekst av egne arbeidsplasser. Den langsiktige trenden med sterk befolkningsvekst må
derfor fortsatt antas å ligge fast. Den framtidige befolkningsveksten har utfordringer i en
antatt sterkt økt innvandring, samtidig som befolkningen eldes raskt. Dette vil også kunne få
konsekvenser for boligstrukturen, der det bør fokuseres mer på eldres boligbehov.
4
Tabell 3: Oversikt over boligbygging 2012 – 2016 og 2017 - 2025
Skolekrets Boligfelt
Pepperstad
D
Pepperstad
N
Bjørlien
Utbygger
status* Ant. Planlagt bygd år 2012-16
12
5
Block Wathne R/S
150
15 16 12-16 17 - 25
20 20
85
65
DNB eiendom R/E/S
300
25
25
50
250
0
6
1
6
1
12
5
0
7
0
0
0
40
0
Pepperstad F
Berg
Opprydding
Grinda
Nytt felt
Hvitsten
Fortetting
R/E
R/E
Sole IV
Såner Invest
R/B
Randem
MG-prosjekt
R/E/S
Randem
Nordby
11/91
Trysilhus
Stift.
Mangård
Stift.
Randemfaret Mangård
Hølen
5
5
5
5
22
53
0
589
8
26
26
57
57
174
415
0
1150 20
30
30
30
30
140
300
710
20
25
25
25
100
0
0
100
5
18
20
20
12
70
0
0
R/B
86
10
10
15
15
50
36
0
R/B
10
5
5
10
0
0
78
90
95
82
370
336
710
5
5
5
5
20
8
0
0
20
20
3
3
3
3
15
25
0
0
15
15
1416 25
Fortetting
R/E
28
Molvika
Nytt felt
R/E
40
Generelt
Fortetting
R/E
40
Svingen
Nytt felt
R/E
30
110
3
3
8
8
8
35
68
35
20
20
20
20
80
84
0
R/E/S
R/E
31
5
10
10
6
31
0
0
Sø. Brevik
Fortetting
R/E
R/E
3
2
3
2
3
2
3
2
27
Småbåthavn
2
2
14
Sø. Brevik
50
20
10
10
9
0
265
4
30
35
35
31
135
121
9
0
0
35
SUM
164
8
OBOS/MG
Liaveien
Son
2
70
SUM
Brevik
1
0
75
SUM
Store Brevik
1
26+
R/S
SUM
Garder
1
14
20
40
SUM
Vestby
12
12
13
20
Bygges Bygges Rest
Alisenborg
Dag Gjersøe
R/E/B
35
Labo
Fortetting
R/E
30
3
3
3
3
3
15
10
5
N. Brevik
Fortetting
R/E
60
3
3
3
3
3
15
15
30
KIWI
Nytt felt
R/B
23
0
0
Nytt felt
R/B
7
16
16
Son Golf
0
0
0
Kolås
Fortetting
K/S
23
16
200
100
100
SUM
Grand total
364
6
6
29
22
6
53
125
170
2772 46 153 193 222 189
787
1073
924
R=regulert, E=enebolig, B=blokk, S=småhus, rekkehus etc., K=avsettes til bolig i kommuneplan ved rullering.
Tabellen gir en oversikt over boligreservene og forventet utbyggingstakt i kommunen fordelt på skolekretsene og
gruppert i intervaller av framskrivningsperioden.
5
2
BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING
Befolkningsframskrivningene gjennomføres årlig for alle skolekretsene i kommunen i
forbindelse med handlingsprogrammet. Dataene leveres på grunnkretsnivå av Statstisk
sentralbyrå (SSB) og er basert på en demografisk modell som tar utgangspunkt i siste års
registrerte befolkningstall. Videre beregnes forutsetninger om fruktbarhet, levealder,
innvandreroverskudd og innenlands flytting. SSB har laget flere framskivingsalternativer, men
”standard” alternativet baserer seg på MMMM (middels nasjonal vekst med forutsetning om
middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlands mobilitet og middels netto
innvandring).
2.1 KOMPAS-modellen for lokale befolkningsframskrivinger
SSB selv gjør ikke befolkningsframskrivinger på lavere geografisk nivå enn kommune. For å
analysere mindre områder (for eksempel skolekretser) brukes modellverktøyet KOMPAS
(kommunenes plan- og analysesystem) der SSB’s MMMM-alternativ er valgt som
analysegrunnlag. KOMPAS kan også håndtere data for boligbygging. Dette er basert på
forventet utbygging i de forskjellige skolekretser (tabell 3) fordelt på antatt standard
boligtyper.
KOMPAS tar i sine beregninger utgangspunkt i statistiske grunnlagsdata (inndata) som
behandles i henhold til et matematisk regelverk der resultatet leveres som
framskrivingsresultater. For hvert år i beregningsperioden settes boligtilbudet lik antatt
utvikling av boligbyggingen etter en skjønnsmessig fordeling på boligtyper pluss boligskifter i
bruktboligmarkedet. Utflytting for sonene beregnes for eksterne utflyttere i henhold til
observert utflyttingsmønster i statistikkperioden (2000 – 2011). Interne utflyttere beregnes
proporsjonalt med boligbehovet, dvs. at jo større andel an sone har av boligbehovet, dess
større blir andelen av utflytting fra denne sonen.
I 2012 ble det gjennomført en befolkningsframskriving for hele Follo basert på samme
grunnlag som analysen for Vestby. Dette er det nå tatt hensyn til i befolkningsframskrivingen
for Vestby der det justeres for flyttemønstret i hele regionen. Vi er en del av det samme
boligmarkedet og spesielt Ski og Oppegård vil ha en sterk boligvekst i framskrivingsperioden,
noe som kan dempe utviklingen i Vestby noe på sikt.
3
BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SKOLEKAPASITET I SKOLEKRETSENE
Med skolekapasitet menes totalkapasitet fordelt på seks barneskolekretser (Bjørlien, Vestby,
Garder, Hølen, Brevik og Son), samt to ungdomsskolekretser. Sistnevnte fordeler elever fra de
øvrige kretser som følger: Risil ungdomsskole: Bjørlien, Vestby og Garder.
Grevlingen ungdomsskole: Hølen, Brevik og Son
3.1 Befolkningsutvikling i de enkelte skolekretser
I det videre beskrives enkelte skolekrets med hensyn på elevgrunnlaget. Den generelle
befolkningsutvikling i skolekretsene er gjengitt i diagram 3. Det er skolekretsene Vestby,
Bjørlien og Brevik som vil vokse mest. Garder, Hølen og Son vil ha en lavere forventet
befolkningsutvikling. I Son har det vært en sterk utbygging de siste årene og det er ikke satt
av nye, større boligområder. Hølen og Garder har en forholdsvis lav befolkning og større
utbyggingsplaner er ikke forventet med det første utover en leilighetsvis fortetting, så det
forventes en flat utvikling her.
6
Diagram 3
Kilde: Kompas
I det følgende vil den enkelte skolekrets og skolesituasjonen framskrives til 2025. Det
presiseres at for lenger ut i perioden vi kommer, jo mer usikre blir tallene. Grafene som
presenteres viser framskriving av skolebarn i forhold til skolekapasiteten. Befolkningsdataene
gir ikke grunnlag for å vurdere problematikken rundt klassedeling. Vestby har nå flere nye
skoler som byggteknisk gir en mer fleksibel undervisningssituasjon enn gamle skoler.
Klasseromsstrukturen har således ikke samme betydning som tidligere.
3.2
Bjørlien skolekrets
Tabell 4: Bjørlien
BJØRLIEN BS
Antall 6-12- år
Gjen.periode i %
Gj. Pr år i periode
2011
320
Framskrivingsperiode
2012 2013 - 2016 2017-2020 2021-2024
332
357
407
441
7,0 %
12,3 %
7,7 %
1,8 %
3,1 %
1,9 %
Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse
I alle tre handlingsprogramperiodene forventes det en relativt sterk vekst på mellom
ca. 7- 8 % blant grunnskolebarna i første og siste periode, mens den mellomste perioden vil ha
ca. 12 % øking. Befolkningsveksten totalt forventes også å bli relativt høy. Dette har
sammenheng med en stor forventet boligbygging i området som spesielt er rettet inn mot
barnefamilier og der utbyggingen antas å være sterkes i perioden 2017 – 2020.
Klasseromsvurdering
Kapasiteten på skolen vanskeliggjøres av klasserommenes størrelse og beskaffenhet. Skolen
er bygd som en toparallell skole med plass til 14 klasser. Med det nye SFO-bygget, kan man
7
beregne plass til 16 klasser eller 375 elever. Av rommene på skolen er fem klasserom så små
at de har plass til kun 20 elever. Tre klasserom har kapasitet til 25 elever. Skolen bruker i dag
Venus, det nye SFO-bygget, til gruppe- og spesialundervisning. Musikkundervisningen holdes
i grendesenteret.
Skolekapasitet:
Diagram 2 viser at skolen klarer seg fram til 2016, men etter dette tilsier
framskrivingen fortsatt sterk vekst utover gjeldende kapasitet. Den nye ungdomsskole
ferdigstilles i 2015. Den gamle ungdomsskolen kan da brukes som avlasting for dagens
grunnskole slik at skolesituasjonen for grunnskoleelevene kan ivaretas på en god måte.
Trenden fra årets framskriving stemmer godt over ens med fjorårets framskriving.
Diagram 4: Bjørlien
Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett:
Tidligere utbyggingsavtaler er i 2007 erstattet med ny avtale som regulerer boligbyggingen i
området med hensyn til bl.a. skolekapasiteten. Dette innebærer at en potensiell utbygging på
ca. 500 boliger. Med den nye ungdomsskolen vil det ikke være knyttet problemer til gjeldende
utbyggingsavtalene for Pepperstad.
Reguleringsplanene Strandåsen/Hvitsten gir utbyggingsrett, men da områdene er oppryddingsog fortettingsområder forventes det et relativt lavt utbyggingstempo men potensialet tilsier at
det etter hvert kommer en del nye boliger her også.
3.3
Vestby skolekrets
Tabell 5: Vestby skolekrets
VESTBY BS
2011
Antall 6-12- år
426
Framskrivingsperiode
2012 2013 - 2016 2017-2020 2021-2024
429
Gjen.periode i %
467 520
8,1 %
Gj. Pr år i periode
2,0 %
10 %
551
5,5 %
2,6 %
1,4 %
8
Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse
De to første handlingsprogramperiodene vil ha en sterk vekst av grunnskolebarn på
henholdsvis ca. 8 % og 10 %, fallende til 5.5 % mot slutten av framskrivingsperioden.
Vestby skolekrets har avgjort den største boligtilveksten. Grunnen til at antall grunnskolebarn
likevel har en noenlunde lik prosentuell vekst som Bjørlien, og således ikke reflekterer
volumet på boligbygging og befolkningsutviklingen i skolekretsen, henger sammen med en
mer blandet bebyggelse med mange leiligheter som nødvendigvis ikke vil bli bebodd av
barnefamilier.
Klasseromskapasitet
Skolekretsen har ny grunnskole med god kapasitet og muligheter for fleksible
undervisningsløsninger.
Diagram 5
Skolekapasitet
Skolen vil ha tilfredsstillende kapasitet i hele planperioden, jevnt økende fra ca. 450 elever nå
og opp til nærmere 600 mot slutten av perioden. Utbyggingen i området forventes å øke
forholdsvis jevnt. I tillegg til Sole IV og andre byggeklare prosjekter, inngår skolekretsen i
tettstedsutviklingsområdet for kommunedelplan Vestby nord. Dette vil naturlig påvirke
befolkningsutviklingen på lang sikt, men andelen av barnefamilier ved fortetting av sentrum
er foreløpig usikkert.
Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett:
Sole IV har en utbyggingsavtale som gir anledning til å bygge inntil 100 boenheter i året. Ca.
1200 boliger gjenstår. Tiltakshaver anslår at det i dagens situasjon ikke vil bli ferdigstilt mer
enn ca. 30 boliger pr. år framover. I tillegg foreligger tillatelse til utbygging av ca. 200 boliger
9
ellers i området. Dette ligger innenfor de rammer skolesituasjonen burde kunne tåle.
Utviklingen stemmer godt overens med framskrivingen fra i fjor.
3.4
Garder skolekrets
Tabell Garder
GARDER BS
Antall 6-12- år
Gjen.periode i %
Gj. Pr år i periode
2011
42
Framskrivingsperiode
2012 2013 - 2016 2017-2020 2021-2024
40
44
43
40
8,6 %
-1,7 %
-7,5 %
2,1 %
-0,4 %
-1,9 %
Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse
Garder ser ut til å få en svak vekst i første periode og deretter en negativ utvikling. På grunn
av svært få personer i utvalget blir den prosentuelle forskjellen stor, men i forhold til antall
personer vil situasjonen være relativt stabil.
Klasseromsvurdering.
I det gamle skolebygget er det tre klasserom, i tillegg drives det undervisning for de minste
elevene i Gardarheim, i nye lokaler. Skolen drives som en to-parallell skole der trinnene 1-4
og 5-7 går sammen.
Diagram 6
Skolekapasitet:
Det er, som diagram 4 viser, en betydelig overkapasitet av elevplasser ut hele
framskrivingsperioden. Tendensen på antall grunnskolebarn er som ved forrige framskriving,
bortsett fra at denne viste en sterkere negativ tendens helt mot slutten av perioden. Dette har
imidlertid ingen stor praktisk betydning og gjenspeiler også at utvalget er lite.
10
3.5
Hølen skolekrets
Tabell 7 Hølen
HØLEN BS
Antall 6-12- år
Gjen.periode i %
Gj. Pr år i periode
2011
123
Framskrivingsperiode
2012 2013 - 2016 2017-2020 2021-2024
126
130
142
141
2,9 %
8,8 %
-0,9 %
0,7 %
2,2 %
-0,2 %
Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse
Det er forventet at folketallet i aldersgruppa 6-12 år vil øke med ca. 3 % og 9 % i de to første
handlingsprogramperiodene for å flate ut i den siste perioden. Det forventes lite utbygging i
området som stort sett vil komme som fortetting.
Klasseromsvurdering/kapasitet
Elevene ved Hølen skole går for tiden på Son skole i påvente av rehabilitering av skolen med
påbygging av 500 m2. Skolekretsen vil ha overkapasitet på grunnskolenivå i hele
framskrivingsperioden slik diagram 7 viser. Sammenlignet med fjorårets framskriving er
tendensen den samme, men elevantallet synes å være litt større i årets framskriving.
Diagram 7: Hølen
11
Son skolekrets
Tabell 8
SON BS
Antall 6-12- år
Gjen.periode i %
Gj. Pr år i periode
2011
413
Framskirvingsperiode
2012 2013 - 2016 2017-2020 2021-2024
450
509
494
478
11,6 %
-3,0 %
-3,4 %
2,9 %
-0,8 %
-0,9 %
Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse
Tabell 8 viser at skolekretsen vil få en god øking av elevgrunnlaget i første
handlingsprogramperiode, mens de to siste periodene får en nedgang på ca. -3 %. Dette fordi
mye av utbyggingen nå er gjennomført. Framover vil det for det meste være fortettinger og
mindre byggetiltak som vil øke boligmassen.
Skolekapasitet
Alle elevene fra Hølen skole går for tiden på Son skole inntil vedtatte rehabilitering er
gjennomført. Disse elevene er her tatt inn i elevgrunnlaget for Son, for å skape et mer
realistisk bilde av dagens situasjon. I de to siste periodene må det antas at rehabiliteringen av
Hølen skole er ferdig og at disse ca. 120-130 elevene tilbakeføres med tilsvarende økt
kapasitet på Son i forhold til det som er vist her. Det er også korrigert for at opptaksgrensa
mellom Son og Brevik er justert. Likevel er kapasiteten ved Son skole god.
Diagram 8: Son
Klasseromsvurdering
Son skole er en ny skole med fleksible undervisningsmuligheter. Det som kan være en
utfordring er elevmengden på enkelte klassetrinn. I år er det for eksempel 85 elever på 1.
trinn, hvilket er 20 flere enn i fjor.
12
Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett:
Ca. 25 boliger kommer i Kiwiplanen, sistnevnte antas ferdigstilt mot slutten av
handlingsprogramperioden 2013 - 16. Det har også vært mye fortetting i området de senere år.
Denne prosessen forventes å ta et mer moderat tempo.
3.6
Brevik skolekrets
Tabell 9: Brevik skole
BBREVIK BS
Antall 6-12- år
Gjen.periode i %
Gj. Pr år i periode
2011
209
Framskirvingsperiode
2012 2013 - 2016 2017-2020 2021-2024
265
284
284
277
6,7 %
0,0 %
-2,5 %
1,7 %
0,0 %
-0,6 %
Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor
disse
Det er også for Brevik skolekrets tatt hensyn til grensejusteringer som beskrevet under Son.
Ifølge framskrivingen vil veksten i antall barn i grunnskolealder øke med nærmere 7 % i
første periode for så å flate ut i andre og synke til ca. – 2,5 % i siste perioden. Planlagte
byggeprosjekter antas da ferdigstilt og nye tiltak som vil gi sterk vekst i området er ikke på
nåværende tidspunkt planlagt.
Klasseromsvurdering.
Skolen har til dels små klasserom, med plass til 25 elever. I tillegg mangler det garderober og
egnede SFO-lokaler. Kapasiteten er ca. 320 elever, inkludert paviljong. Skolen er vedtatt
rehabilitert og det er satt av 25 millioner til dette. Innenfor denne rammen vil det bli noen
endringer på personalrom og garderober, men i det vesentlige dreier dette seg om
rehabilitering med noe utvidet elevkapasitet. Byggetiltaket vil gjennomføres i løpet av
førstkommende handlingsprogramperiode.
Diagram 9: Brevik
13
Som det framgår av diagram 9, vil skolen totalt ha noe ledig kapasitet når vi inkluderer
paviljongen. Utbedringene som er beskrevet under klasseromssituasjonen sammen med at en
del elever gradvis overflyttes til Son skole vil gi en akseptabel skolenkapasitet på Brevik i
framskrivingsperioden.
Utbyggingsavtaler/utbyggingsrett:
Både OBOS-prosjektet på Store Brevik og Liaveien kan nå iverksettes etter at
skolesituasjonen for Brevik skole er avklart gjennom flytting av opptaksgrensene og utbedring
av skolen. Når det gjelder Liaveien er denne utbyggingen påbegynt. OBOS antas å ville starte
opp i løpet av kort tid.
3.7
Risil ungdomsskole
Tabell 10: Risil
RISIL US
Antall 13 15- år
Gjen.periode i %
Gj. Pr år i periode
2011
291
Framskrivingsperiode
2012 2013 - 2016 2017-2020 2021-2024
292
346
380
423
15,7 %
8,9 %
10,2 %
3,9 %
2,2 %
2,6 %
Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse
Risil ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Bjørlien, Vestby og Garder. Aldersgruppa
13–15 år varierer fra ca. 16 % i første perioden og synker til 9 -10 % i de to siste periodene.
Den store økingen i første handlingsprogramperiode skyldes at beregningsgrunnlaget påvirkes
av et spesielt lavt belegg på skolen de par forutgående årene. Det er likevel forventet en sterk
elevøking til skolen på bakgrunn av den høye utbyggingen og befolkningsveksten i disse
områdene.
Diagram 10: Risil
14
Skolekapasitet
Risil ungdomsskole vil ifølge framskrivingene nå sin kapasitet i ca. 2015. Fra 2018 og fram til
slutten av framskrivingsperioden vil elevtallet stige med nærmere hundre elever. Denne
tendensen var den samme i forrige framskriving. Ny ungdomsskole på Sole skal stå ferdig i
2015, tidsnok til å ivareta den økte elevmengden.
3.8
Grevlingen ungdomsskole
Tabell 11
Framskrivingsperiode
GREVLINGEN
US
Antall 13-15- år
2011
312
Gjen.periode i %
Gj. Pr år i periode
2012 2013 - 2016 2017-2020 2021-2024
324
319
358
353
-1,6 %
10,8 %
-1,2 %
-0,4 %
2,7 %
-0,3 %
Gjennomsnittlig for den enkelte handlingsprogramperiode og årlig gjennomsnitt innenfor disse
Grevlingen ungdomsskole mottar elever fra skolekretsene Son, Brevik og Hølen.
Vi ser av tabellen en øking av ungdomskoleelever i første framskrivingsperiode har en svak
nedgang på -1.6 % for første periode avløst av en sterk øking på 10.8 % i mellomperioden og
fallende til -1.2 % i siste periode. Det er i mellomperioden det meste av nybyggingen vil være
ferdigstilt og elevtilfanget da også størst i denne perioden.
Diagram11: Grevlingen
15
Skolekapasitet
I forrige handlingsprogram ble det anslått at en Grevlingen ville nå sin kapasitet rundt 2016.
Dette på bakgrunn av at det tidligere ble anslått at kapasiteten ved skolen kunne strekkes til
350 elever etter en teoretisk vurdering. Den politiske byggekomiteen vedtok at skolen skulle
bygges for 12 grupper på 20 elever med i alt 240 elever. Erfaringer viser at elevtallet langt har
oversteget dette nivået. Det er ikke rom for flere elever enn dagens 310. Kapasiteten senkes
derfor tilsvarende. Dette viser at skolen vil ha kapasitetsproblemer i hele
framskrivingsperioden. Utbyggingstiltak er imidlertid på gang vil rette opp situasjon
16