Transcript VAN GOGH+MUNCH

MUNCHMUSEET
2015
VAN GOGH+MUNCH
Melgaard+Munch
Vigeland+Munch
Guttorm Guttormsgaard
Jakob Weidemann
Stolt sponsor av Munchmuseet
Munchs ca 8.000 tegninger er en skatt de færreste kjenner til. En nettbasert,
komplett verkskatalog og en praktbok med et bredt utvalg av tegninger vil
gjøre denne viktige delen av Munchs kunstnerskap kjent for et stort publikum,
og bli et uvurderlig verktøy for forskere over hele verden. Bergesenstiftelsen
gjør realiseringen av prosjektet mulig.
Edvard Munch: Knelende kvinne, akvarell, 1921
MUN CHMUSEE T
Ansvarlig redaktør: Stein Olav Henrichsen
Redaktør: Janicke Iversen
© Munchmuseet 2014
Tekstbidrag fra Munchmuseet: Hans Ludvig Arentz,
Magne Bruteig, Lasse Jacobsen, Trine Otte Bak
Nielsen, Lill Heidi Opsahl, Petra Pettersen, JonOve Steihaug, Lars Toft-Eriksen, Biljana TopalovaCasadiego og Eva Storevik Tveit
Tekst om Vågå, side 41: Unn Bostad
Takk til: Elisabeth Blichfeldt, Arne Borgan, Hilde
Bøe, Inger Engan, Christine Anett Jarli, Tyann Karp,
Espen Kregnes, Trygve Lauritzen, Knut Listerud,
Terje Løvland, Gitte Skilbred, Julie Knoff Smith,
Henrik Svalheim, Terje Syversen, Sivert Thue og
Hilde Annette Ødegaard samt resepsjonistene ved
Munchmuseet. En spesiell takk til Karen E. Lerheim.
Oversettelser fra engelsk: Frank Høifødt
Design: Melkeveien Designkontor as
Trykk: IT Grafisk
Papir: 300g og 120g Soporset
Opplag: 2.500
Magasinet er tilgjengelig som PDF-fil og som
EPUB-fil på Munchmuseets hjemmeside:
munchmuseet.no
Alle gjengitte kunstverk av Edvard Munch tilhører
Munchmuseet, dersom annet ikke er opplyst
Alle Edvard Munchs kunstverk: © Munchmuseet/
Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2014
Fotografier av Edvard Munchs kunstverk:
© Munchmuseet (Svein Andersen, Halvor
Bjørngård, Jaro Hollan, Sidsel de Jong)
Fotografier av verk i Stenersensamlingen:
© Munchmuseet (Richard Jeffries)
Van Gogh kunstverk: Alle gjengitte kunstverk av
Vincent van Gogh tilhører Van Gogh Museum,
Amsterdam (Vincent van Gogh Foundation)
Fotografier av Vincent van Goghs kunstverk:
© Van Gogh Museum, Amsterdam (Vincent van
Gogh Foundation)
Forside: Vincent van Gogh, Selvportrett med grå
filthatt, 1887 Paris
Side 7: Bjarne Melgaard: Skisse til Skater Rats,
2014 (utsnitt). © Bjarne Melgaard/BONO 2014
| Guttorm Guttormsgaard: Alt er langt unna, vel,
1974 (utsnitt). © Guttorm Guttormsgaard/BONO
2014 | Vincent van Gogh: Gauguins stol, 1888
Arles (utsnitt) | Edvard Munch på Ekely ca. 1931.
Fotografisk selvportrett. © Munchmuseet | Bjarne
Engebret: Komposisjon i rødt, 1935 (utsnitt). ©
Bjarne Engebret/BONO 2014 | Edvard Munch:
Smertens blomst (Quickborn), 1897 (utsnitt) |
Jakob Weidemann: Partisan, 1946 (utsnitt).
© Jakob Weidemann/BONO 2014
KJÆRE VENNER
AV MUNCH
For meg personlig er Munchmuseet en kilde til
arbeidsglede og motivasjon. Samlingen er uten
sidestykke, og i den senere tid har store satsinger
som Det moderne øye og jubileumsutstillingen Munch
150, kuratert i samarbeid med Nasjonalmuseet for
kunst, arkitektur og design, ikke bare inspirert meg,
men også styrket Oslos renommé og gitt byen mye
god oppmerksomhet.
Utstillinger som disse bygger på årelang planlegging,
forskning og nitid konservering av kunstverkene.
Når museet presenterer sitt årsprogram er mye av
jobben tilbakelagt, og museets fagfolk godt i gang
med planleggingen av det neste året. Det er derfor
med stor glede jeg konstaterer at museet er vitalt,
fremtidsrettet og fullt av gode ideer og utstillingsplaner
også for 2015.
Foto: © Nyebilder.no
Når man forvalter en samling som den arven etter Edvard Munch utgjør, forplikter det
stort. Man må sette samlingen i kontekst med kunstnerens forløpere og samtidige, og
ikke minst vise hans fortsatte relevans i dag. Derfor er det veldig gledelig at årets program
både inneholder én utstilling med Munchs samtidige ekspresjonistkollega Vincent van
Gogh og én utstilling med vår samtidskunstner Bjarne Melgaard.
For å styrke interessen og kunnskapen om Edvard Munch og hans kunstnerskap lokalt,
nasjonalt og internasjonalt, har bystyret i Oslo besluttet å bygge et nytt og fantastisk
Munchmuseum. Stenersensamlingen og Munchsamlingen hører naturlig sammen,
både på grunn av Rolf E. Stenersens nære og personlige forhold til Edvard Munch og
Stenersensamlingens vektlegging av norske kunstnere som virket samtidig med eller i
perioden etter Munch. Vi kan nesten ikke vente til vi får alt inn i samme hus, til glede
og utfordring for publikum.
Jeg ønsker alle et godt Munch-år også i 2015.
Med hilsen
Hallstein Bjercke
byråd for kultur og næring
Side 12–13: Detalj fra katalogen Melgaard+Munch
Munchmuseet er en etat i Oslo kommune.
3
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
Det nye Munchmuseet i Bjørvika skal gi Norges kanskje viktigste bidrag til
verdens kulturarv – Munchsamlingen – optimale forhold. Museets fremskutte
beliggenhet signaliserer kunstens betydning for vår by.
4
MUN CHMUSEE T
RELEVANT, INSPIRERENDE
OG UFORUTSIGBAR
Munchmuseet skal være en relevant, inspirerende og uforutsigbar aktør både i kunstlivet og samfunnslivet. Vårt ønske
er at våre gjester skal bli inspirert til stadig å vende tilbake
for avkobling og påkobling.
Gjennom 2015 og 2016 presenterer Munchmuseet en serie
på seks utstillinger der vi setter en annen kunstners verk i
forbindelse med Edvard Munchs kunstnerskap. Serien gir
oss anledning til å presentere viktige kunstnere, samtidig
som relasjonen til Munch skaper rom for refleksjon og ny innsikt. Samarbeidet med Van Gogh Museum i Amsterdam er i
denne sammenheng et av årets internasjonale høydepunkter.
I Stenersenmuseet viser vi, i tråd med museets historie, et
utstillingsprogram der både samlingen og samtidskunsten
inngår. Årets program på våre to arenaer er både omfattende
og mangfoldig, og vil forhåpentlig tydeliggjøre Munchmuseet
som en viktig arena i internasjonalt kunstliv.
Foto: © Vegard Kleven
Utstillingsprogrammet er realisert med støtte fra Idemitsu Petroleum Norge, og gir samlet sett en
indikasjon på hvilken kunstnerisk profil publikum kan glede seg til i det nye Munchmuseet i Bjørvika.
Utover et spennende utstillingsprogram inviterer Munchmuseet til en rekke arrangementer og
aktiviteter, som artist talks, foredrag og presentasjoner. Oslo-Filharmoniens kammermusikkserie
skaper et konsertprogram vi er stolte av, og nytt av året er et spennende debattprogram i samarbeid
med Deloitte Norge. Munchmuseet har også et godt tilbud til barn og unge gjennom verksteder
og familieomvisninger.
Det årlige forskningsseminaret i samarbeid med Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design tiltrekker seg forskere fra hele verden, og er åpent for alle interesserte. Vårt
omfattende forskningsprogram er realisert med støtte fra Bergesenstiftelsen, Fritt Ord og Norsk
kulturråd.
Det er også stor interesse for Edvard Munchs kunst internasjonalt, noe som blant annet fastslås
ved 31.000 presseoppslag om Munch det siste året. Dermed er det en viktig oppgave å gjøre hans
kunst tilgjengelig også utenfor Norge. Det gjør vi først og fremst ved et omfattende utstillingsprogram
i utlandet, men også gjennom å publisere en stadig større del av samlingen på nett, i tillegg til å
sørge for internasjonal distribusjon av publikasjoner.
For deg som er spesielt interessert i kunst, vil vi anbefale vårt medlemsprogram, realisert med
støtte fra Canica AS. Programmet gir gode fordeler i museet, og gir deg dessuten anledning til å
bidra til vårt viktige arbeid.
Velkommen til Munchmuseet i 2015.
Stein Olav Henrichsen
direktør
Illustrasjon: Estudio Herreros
5
INNH O LD
INNHOLD
Munchmuseets utstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
8
Sammenligner seg ikke med Munch
Samtale med Bjarne Melgaard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
14
To ikoniske kunstnere i en lenge etterlengtet utstilling
Samtale med kuratorene Maite van Dijk og Magne Bruteig . . . . . . . .
18
Av huskelapper blir det utstilling
Samtale med kurator Trine Otte Bak Nielsen . . . . . . . . . . . . . . . . .
24
Stenersenmuseets utstillinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
26
Yter motstand
Espen Søbye om Guttorm Guttormsgaards kunstnerskap . . . . . . . . .
30
The Edvard Munch Art Award . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
36
Oslo-Filharmoniens kammerkonserter i Munchmuseet . . . . . . . . . . .
37
Munch i Norge. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
38
Internasjonale utstillinger og samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
48
The Waterfront Ideas – ny debattserie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
57
Forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
60
Bøker, film og musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
67
Omvisninger og øvrige aktiviteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
70
Aktivitetskalender 2015 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
72
Besøksinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
74
Munchmuseets medlemsklubb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
76
Edvard Munch i vinteratelieret på Ekely, fotografert i
anledning 75-årsdagen i 1938 (utsnitt).
Foto: Ragnvald Væring. © O. Væring Eftf.
6
K A LEND ER 2 015
2015
UTSTILLINGER
31. januar–12. april
7. februar–21. juni
Melgaard+Munch
Guttorm Guttormsgaard
– kjent ukjent
10
28
Hvilken relevans
har Edvard Munch
i samtiden? Og
hvordan kan Munchs kunst
sees på nye måter gjennom en
samtidskunstner som Bjarne
Melgaard? Med denne utstillingen
utforsker Munchmuseet disse
spørsmålene.
Guttorm Guttormsgaard
har siden 1960-årene
vært en sentral skikkelse i
norsk kunstliv. Hans kunstnerskap
spenner over flere faser, medier
og uttrykksmåter. Utstillingen i
Stenersenmuseet vil for første gang
presentere dette rike og vesentlige
kunstnerskapet i full bredde.
18. september–13. desember
juni–september
Edvard Munch på Ekely
38
I regi av Munchmuseet
er Edvard Munchs
atelier på Ekely åpent for
publikum i sommermånedene.
Bygningen i seg selv er en
opplevelse, og en utstilling bygget
på dokumentarmateriale og
audiovisuell formidling presenterer
Munchs liv og virke her.
9. mai–6. september
18. september–13. desember
I smeltedigelen
– Den tidlige Weidemann
Fra Stenersensamlingen:
Norsk modernisme
og avantgarde, 1900-1950
32
34
Jakob Weidemann
regnes som en av våre
fremste billedkunstnere
i det tyvende århundre. Vi ønsker
å vie ekstra oppmerksomhet til
Weidemanns mange verk i Rolf E.
Stenersens samling fra perioden
1942-1961, av flere regnet som
den mest dristige, eksperimentelle
og komplekse. Utstillingen vil i
tillegg bestå av innlånte verk fra
private og offentlige samlinger.
I denne utstillingen
møter vi kunstnere og
kunstneriske bevegelser
som historisk sett fikk stor
betydning for utviklingen av
modernismen i norsk billedkunst.
Flere av dem representerer
også avantgarde-strømninger
i det ellers så konvensjonelle
kunstmiljøet i Norge i
mellomkrigstiden.
7
Van Gogh+Munch
16
Gjør deg klar for årets
kunstbegivenhet. For
første gang setter disse
to store kunstnerne hverandre
stevne i en felles utstilling, i et
samarbeid mellom to av verdens
ledende enmannsmuseer; Van
Gogh Museum i Amsterdam og
Munchmuseet.
3. oktober–17. januar
Vigeland+Munch
22
To giganter i norsk
kunsthistorie, Edvard
Munch og Gustav
Vigeland, vies for første gang en
omfattende felles utstilling. Deres
arbeid, utvikling og ambisjoner
har mange interessante
likhetsstrekk som gir publikum
anledning til å oppdage nye
forbindelser mellom de to.
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
8
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
UTSTILLINGER
MUNCHMUSEET
Munchmuseet innleder en ambisiøs, toårig utstillingsserie kalt +Munch. Her vil Edvard
Munchs kunst etter tur settes i sammenheng med seks andre kunstnere: Bjarne Melgaard,
Vincent van Gogh, Gustav Vigeland, Robert Mapplethorpe, Jasper Johns og Asger Jorn.
Det dreier seg således om kunstnere både fra Munchs egen levetid og senere generasjoner,
helt frem til våre dager. I seg selv er det en sensasjon for første gang å kunne presentere kunstnere som Van Gogh, Jasper Johns og Robert Mapplethorpe i større bredde her
hjemme. På det planet peker serien mot noe som kommer til å prege utstillingene i det nye
Munchmuseet som åpner om drøyt fem år. Ved siden av Munchs kunst, vil museet med
utgangspunkt i Stenersensamlingen også ha modernisme og samtidskunst på programmet. Ikke minst kommer vi aktivt til å bruke de mulighetene Munchsamlingen gir oss til å
vise internasjonale utstillinger som vi ellers ikke hadde kunnet få til Norge. I stedet for å
presentere Munch som en isolert skikkelse, vil museet hele tiden sette Munch i relasjon
til annen kunst. Dette vil åpne for ny forståelse og gi et rikere kunsthistorisk perspektiv på
hans kunst enn det tidligere har vært anledning til. Det vil også bidra til å aktualisere Munchs
verk i forhold til vår egen samtid.
Utstillingene de kommende to årene er tenkt som en slags intensiverte møter mellom to
kunstnere. De settes i relasjon til hverandre på måter som skal åpne for nye lag av mening i
deres verk. Dette går selvsagt begge veier, slik det alltid gjør i en relasjon. Møtene vil kunne
veksle fra konfrontasjon og motsetning til forbindelser og påvirkning. I noen tilfeller dreier
det seg om en direkte dialog, mens det i andre tilfeller mer dreier seg om paralleller vi kan
se i ettertid, eller en kombinasjon av dette.
Serien innledes i januar med utstillingen Melgaard+Munch. Her vil publikum få møte en av
våre mest provokative og feirede samtidskunstnere – Bjarne Melgaard – i samspill og konfrontasjon med Edvard Munchs kunst. Det er mye som skiller dem som kunstnere, samtidig
som det finnes åpenbare berøringspunkter. Utstillingen kommer garantert til å gi et nytt blikk
på både Munch og Melgaard. Den andre utstillingen i rekken med kunstnermøter byr på en
av den moderne kunstens mest myteomspunne og sentrale skikkelser – Vincent van Gogh.
Storsatsingen Van Gogh+Munch har vært forberedt av Munchmuseet gjennom nærmere
fem år i nært samarbeid med Van Gogh Museum i Amsterdam. Det er den første utstillingen
som tar for seg disse forgrunnsfigurene, som begge var avgjørende for det ekspresjonistiske maleriet på begynnelsen av 1900-tallet. Det tredje av kunstnermøtene har en mer
hjemlig arena som utgangspunkt. Vigeland+Munch er den første omfattende utstillingen
som undersøker forbindelsene mellom Gustav Vigeland og Edvard Munch. Det har vært
vanlig å tenke på de to som erkerivaler, men her vil vi vise at bildet er langt mer nyansert.
Det er bare å glede seg til disse tre utstillingene!
Edvard Munch: Ved ruletten i Monte Carlo,
1892 (utsnitt)
9
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
THE END OF IT ALL HAS ALREADY HAPPENED
Hvilken relevans har Edvard Munch
i samtiden? Og hvordan kan Munchs
kunst sees på nye måter gjennom en
samtidskunstner som Bjarne Melgaard?
Med utstillingen Melgaard+Munch
vil Munchmuseet utforske disse
spørsmålene.
Edvard Munch blir ofte nevnt i forbindelse med Bjarne Melgaards kunst, men det er i liten grad
undersøkt hva som ligger i forholdet mellom disse to kunstnerne. Det kan innvendes at det er
både lett og fristende å ty til Munchs navn når man omtaler potensielle nye stjerner på den norske
kunsthimmelen. Men slik utstillingen vil vise, finnes det en rekke forbindelser mellom Munchs og
Melgaards kunst som stikker langt dypere enn det sensasjonelle.
På et rent formalt plan er det åpenbart at Melgaard på ett eller annet vis har latt seg prege av Munch.
I Melgaards ekspressive penselføring finner man tydelige spor av den sene Munchs maleriske
formspråk og umiddelbare strek. Hos Melgaard finner man også en rekke motiviske referanser til
Munch, som Døden og livet (1894), Kyss (1897) og Hendene (1893-94). Med utgangspunkt i disse
motivene siterer Melgaard flere steder Munch helt direkte gjennom å bearbeide motivet og tolke det
i lys av sitt eget kunstneriske prosjekt. Et eksempel på dette er Untitled (Couple) fra 1997, der han
bearbeider figurgruppen i Munchs Kyss. Men utstillingen vil vise at det finnes et slektskap mellom
Munch og Melgaard som berører langt mer grunnleggende aspekter ved deres kunst enn malerisk
formspråk og sitater. Hos Munch og Melgaard finner man ikke bare beslektede motiver, men også
et tematisk slektskap som gjør det fruktbart å se disse to kunstnerne i forhold til hverandre.
Med referanse til temaer som seksualitet, kjønn, død, ensomhet og fremmedgjøring tar begge
opp sentrale erfaringer hos det moderne mennesket, men med bakgrunn i hver sin tid. Med
utgangspunkt i tematiske berøringspunkter vil hovedfokus i utstillingen være rettet mot hvordan de
to på forskjellig vis behandler nærstående ideologiske og samfunnskritiske problemstillinger. Ved å
sammenstille en rekke kunstverk av Munch og Melgaard vil Munchmuseet med denne utstillingen
undersøke hvordan de på ulikt vis og med forskjellige motiviske referanser kretser rundt en beslektet
romantisk og dystopisk sivilisasjonskritikk.
Munchs kunst blir, gjennom sin kunsthistoriske betydning og popularitet, utsatt for en omfattende
eksponering i en bredere offentlighet, men det blir i liten grad stilt spørsmål omkring denne eksponeringen og hva hans aktualitet kan være i dag annet enn som kulturhistorisk ikon. Med utstillingen
ønsker museet også å rette søkelyset mot Munchs samfunnsaktualitet i dag.
Det samfunnsaktuelle, politiske og kritiske står sentralt i Melgaards kunstnerskap. Med referanse
til politiske og sosiale problemstillinger, gjerne i form av marginale og subkulturelle fenomener, har
han gjennom sitt kunstnerskap reist provoserende og kritiske spørsmål. Vi vil i dette perspektivet
undersøke forholdet mellom kunstnernes kritiske potensial, og ikke minst hvordan Munchs kunst
står seg i forhold til Melgaards kritikk av sosiale og politiske forhold i samtiden.
Periode: 31. januar–12. april
Sted: Munchmuseet
Kurator: Lars Toft-Eriksen
Katalog: Melgaard+Munch. Intervju
med Bjarne Melgaard og tekster av
Patricia G. Berman, David Lomas
og Øystein Sjåstad. Redaktør Lars
Toft-Eriksen.
Forlag: Hatje Cantz i samarbeid med
Munchmuseet.
Foruten verk av Edvard Munch bygger utstillingen på en rekke eldre arbeider av Bjarne Melgaard,
som inkluderer maleri, tegning, video og skulptur. Melgaard bidrar også med en rekke nye arbeider,
som presenteres samlet i en egen sal. Her viser han en serie malerier og en gruppe skulpturer
som kretser rundt temaet «Skater Rats», og man kan kanskje ane noe av den samme stemningen
som man finner i Munchs maleri Melankoli fra 1891. Denne delen av utstillingen omfatter også et
soundtrack, tøydukker og klesplagg laget i samarbeid med klesmerket 69. Gjennom disse verkene
tematiserer Melgaard sitt forhold til Munch, og det han opplever som viktig hos ham.
Bjarne Melgaard:
Skisse til Skater Rats, 2014 (utsnitt).
© Bjarne Melgaard/BONO 2014
10
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
SAMMENLIGNER SEG IKKE
MED MUNCH
– Når det gjelder hvordan vi leser følelsestilstander var Munch like viktig som samtidens psykoterapi, sier samtidskunstner Bjarne
Melgaard. I vinter skal han stille ut side om side med Edvard Munch, en kunstner han beskriver som sin favoritt.
TEKST: ANDRÉ GALI
– Du er tidligere blitt sammenlignet med Edvard Munch, både når det
gjelder kunstneriske problemer og tematikk, og med hensyn til malerisk
stil. Hvilke følelser vekker en slik sammenligning?
– De mange beskrivelsene av mentale tilstander i Munchs kunst, som
sjalusi, melankoli, depresjon og ensomhet, er like viktige for meg som temaene sex, død og sykdom. Mitt eget bidrag i utstillingen vil avgjort berøre
de temaene. Uansett så er død, sex og sykdom uunngåelige temaer i vår
sivilisasjon, som har gått til helvete, så jeg antar det er umulig å ignorere
dem. Jeg føler virkelig at vi er fortapt, at vi lever i en sivilisasjon som allerede
har gått direkte til helvete. Slutten på det hele ligger allerede bak oss. I
så måte regner jeg med at liv og død vil være sterkt til stede i utstillingen.
– Jeg har liten sans for sammenligningen – fordi jeg ikke sammenligner
meg selv, eller det jeg gjør, med andre kunstnere. Jeg er langt mer interessert i å skape et individuelt univers enn å plassere meg selv i historiske
kontekster altfor tidlig. Jeg tror det er farlig å skrive sin egen historie mens
man ennå lever. Men Edvard Munch er avgjort min favoritt, og det er en
ære å få vise mine egne arbeider sammen med hans.
– Du skal vise nye arbeider – kan du si litt om det, og knytter det an til
Munch på noen måte?
– Hva tenker du om å stille ut sammen med Munch i et museum som
er viet kunstneren?
– Jeg skal vise en serie malerier laget i samarbeid med motemerket 69,
som holder til i California og først og fremst arbeider med denim på svært
marginale og utforskende måter. Jeg ønsket å blande inn en referanse til
mote for – på en måte – å bli kvitt noe av den støvete atmosfæren som
omgir Munch. Til andre malerier er det festet kroker, med alt fra badehåndklær til smykker hengende foran bildene. Egentlig planlegger jeg
ikke utstillingene mine i særlig detalj på forhånd, men like før bildene skal
henges opp, for å gi rom for mer improvisasjon. Jeg tror sluttresultatet blir
temmelig kompakt sammenlignet med Munch, og på en måte refererer
det slett ikke til ham som den historiske figuren vi kjenner. Jeg har mitt
eget høyst personlige forhold til Munch og det tror jeg vil være opplagt
når dere ser utstillingen og mitt bidrag.
– Jeg synes det er flott å kunne stille ut i Munchmuseet med egne ting ved
siden av hans, men jeg mener også at Munchs arv kunne vært mer oppdatert. Han var en langt mer kontroversiell figur i sin samtid enn det han
blir betraktet som i dag. I virkeligheten var han en enestående kunstner
som etablerte parametere for hvordan vi oppfatter og beskriver følelser i
dag. I den utviklingen var Munch like viktig som samtidens psykoterapi.
Han var heller ikke redd for å beskrive psykologiske tilstander som folk
har problemer med selv i dag.
Jeg tror det bare er deler av min kunstneriske
praksis som virker provoserende; det er også
mulig at det er denne siden folk flest ønsker å se.
– Dine arbeider blir gjerne beskrevet som provoserende og kontroversielle,
begreper som ofte ble brukt også om Munchs arbeider – hva tenker du
om denne siden av din kunst?
– Jeg tror det bare er deler av min kunstneriske praksis som virker provoserende; det er også mulig at det er denne siden folk flest ønsker å se.
Men jeg mener absolutt at det ikke var min bevisste hensikt å provosere.
Jeg arbeider simpelthen med mennesker og temaer som interesserer meg
i øyeblikket og som er en del av min livsstil. Dessuten – det som virker
så provoserende i mine arbeider provoserer ikke nødvendigvis meg som
person. Det kan ganske enkelt være noe som fascinerer meg og som
jeg ønsker å utforske, og ikke noe mer. Og det skal uansett lite til for å
provosere kunstverdenen. Det er ganske lett å gjøre folk opphisset. Det
er more å lage litt røre iblant.
– Du og Munch deler temaer som sex, sykdom og død. Er dette temaer
som du føler det er viktig å utforske i din egen kunst?
Edvard Munch: Synsforstyrrelse, 1930
«Jeg har mitt eget høyst personlige forhold til Munch og det tror jeg vil være opplagt når dere
ser utstillingen og mitt bidrag», sier Bjarne Melgaard. Her fotografert i sitt studio i New York.
Foto: © Geordie Wood 2014
14
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
15
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
Gjør deg klar for årets kunstbegivenhet
i 2015! For første gang setter disse to
store kunstnerne hverandre stevne i en
felles utstilling, i et samarbeid mellom
to av verdens ledende enmannsmuseer;
Van Gogh Museum i Amsterdam og
Munchmuseet.
Vincent van Gogh (1853-1890) og Edvard Munch (1863-1944) er to særpregede og innflytelsesrike kunstnere. Begge skapte kunst med et sterkt følelsesinnhold, uttrykt gjennom en personlig og
nyskapende stil, begge levde et konfliktfylt liv. Både allmennheten og kunsthistorikere har ofte satt
dem i forbindelse med hverandre. Og det finnes slående paralleller både mellom deres kunst og
deres kunstneriske målsetninger. Begge representerte en kunstnerisk vending mot eksistensielle
og universelle temaer i et nytt og ekspressivt billedspråk. Men på tross av disse opplagte fellestrekkene, som gang på gang er blitt understreket i kunsthistorien og kunstkritikken siden slutten av
1800-tallet, så har de dypere sammenhengene mellom de to kunstnerne aldri blitt grundig belyst
i utstillingssammenheng.
Utstillingen Van Gogh+Munch vil for første gang utforske likhetene og sammenhengene mellom
disse to kunstnerne; både de som springer en i øynene og de som ligger på et dypere plan. I
stedet for ukritisk å godta gjengse oppfatninger, vil utstillingen se nærmere på deres kunstneriske
utgangspunkt, impulsene de mottok, utviklingen av stil og teknikk, hvilke kunstneriske mål de satte
seg, og gjennom dette skape en dypere forståelse for hvorfor de to så ofte blir satt i sammenheng
med hverandre.
Paris ble et vendepunkt for begge kunstnerne. Konfrontasjonen med de nye kunstretningene frigjorde
potensialet de hadde og utfordret dem til å formulere sitt eget program. Selv om verkene deres kan
være forskjellige både med hensyn til motiv og utførelse, så var begge opptatt av å gi uttrykk for
det moderne menneskets situasjon, og de gjorde dette ved å presse virkemidlene til det ytterste: en
intens fargebruk, en høy grad av stilisering, en personlig og dristig penselføring og ukonvensjonelle
komposisjoner er karakteristisk for begge. Van Gogh brukte krasse fargekontraster i Det gule huset
for å fremstille den intense sør-franske sommerheten; Munch fordreide perspektivet og romfølelsen
i Dødsværelset for å skape en følelsesladet og angstfylt atmosfære.
Et iøynefallende fellestrekk er at både Munch og Van Gogh hadde ambisiøse prosjekter der en
rekke bilder inngikk i en større helhet. Munchs mest kjente billedserie er Livsfrisen, som omfatter de
fleste av de sentrale 1890-tallsverkene med motivene kjærlighet, angst og død. Van Gogh utviklet et
prosjekt han kalte Décoration: en serie uavhengige bilder som fikk økt betydning gjennom å stilles
sammen. Som Munch skrev: «Når de stilledes sammen gik der med engang en klang igjennem dem
og de blev helt annerledes end enkeltvis. Det blev en symfoni». Denne fascinerende strukturelle
prosessen blir i utstillingen representert ved et utvalg av sentrale verk fra Décoration og Livsfrisen.
Periode: 9. mai–6. september
Sted: Munchmuseet
Kuratorer: Maite van Dijk, Magne
Bruteig og Jon-Ove Steihaug
Katalog: Van Gogh+Munch. Tekster av
blant andre Reinhold Heller, Jill Lloyd
og Uwe Schneede. Redaktører Maite
van Dijk og Magne Bruteig.
Forlag: Mercatorfonds i samarbeid med
Van Gogh Museum og Munchmuseet.
Utstillingen avsluttes med en seksjon med verk som kunstnerne selv så på som svært viktige, slik
at de på sett og vis fremstår som et kunstnerisk testament. Disse arbeidene er gripende uttrykk for
essensielle temaer som trøst, lidelse, kjærlighet og livets kretsløp. Munch og Van Gogh lyktes i å
finne et uttrykk for menneskelivet på en universell og direkte måte. Verk som Det syke barn, Skrik,
Hveteåkeren høstes og Stjernenatt over Rhône understreker de to kunstnernes samhørighet på et
dypere og mer grunnleggende plan.
Utstillingen vil omfatte rundt 75 malerier og 25 arbeider på papir, inkludert et titalls sammenlignende verk av andre kunstnere. Begge museene stiller et kresent utvalg av sentrale verk til rådighet
for utstillingen, komplettert med viktige innlån fra andre museer og private samlere. Katalogen vil
inneholde artikler om utstillingens forskjellige temaer og tekster som tar for seg andre emner, som
kunstnernes skrifter og deres resepsjonshistorie. I tillegg til artikler av utstillingens kuratorer, bidrar
anerkjente kunsthistorikere som Jill Lloyd, Uwe Schneede og Reinhold Heller med tekster.
16
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
Edvard Munch: Selvportrett, 1886. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo.
Foto: © Nasjonalmuseet
Vincent van Gogh: Selvportrett med grå filthatt, 1887 Paris
Vincent van Gogh: Hveteåkeren høstes, 1889 Saint-Rémy-de-Provence
17
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
TO IKONISKE KUNSTNERE I EN
LENGE ETTERLENGTET UTSTILLING
– Kunstverdenen har ventet lenge på en utstilling som denne, sier Munchmuseets Magne Bruteig, som sammen med blant andre
Maite van Dijk fra Van Gogh Museum i Amsterdam har kuratert den første store utstillingen med både Edvard Munch og Vincent van
Gogh siden 1912. Jeg har snakket med van Dijk og Bruteig om likhetspunkter mellom de to kunstnerne, og kuratorene kan love både
ikoniske motiver og verk du neppe tidligere har sett.
TEKST: ANDRÉ GALI
– Hvordan oppstod tanken om en utstilling med Edvard Munch og Vincent
van Gogh?
Van Gogh nettopp forlatt byen da Munch ankom, og vice versa, men vi
vet at begge besøkte en bestemt utstilling i 1889, så vi kan jo forestille
oss at de møttes. Men det er altså ingen kilder som bekrefter det, så det
blir ren spekulasjon.
Maite van Dijk: Det lå nok i luften at det er forbindelseslinjer mellom
Munch og Van Gogh. Det hender at folk forveksler de to kunstnernes
arbeider. Ved Van Gogh Museum gjorde vi en undersøkelse der vi så på
hvilke spørsmål som ofte ble stilt om Van Gogh; ett av dem var «hvorfor er
ikke Skrik i dette museet?». Folk trodde altså at dét var Van Goghs motiv.
Det viser at de ser en sammenheng mellom de to kunstnerne. Da vi så
nærmere på et Munch-maleri for fem år siden, forstod vi at det ville være
en storartet idé å vise disse
to ikoniske kunstnerne
Van Gogh lod i sit korte løb sin
sammen, så vi tok kontakt
flamme ikke slukke – Ild og glød med Munchmuseet i Oslo
var i hans pensel de få år han
og Magne Bruteig, og de
brændte sig op for sin kunst
viste interesse for ideen.
– Vil dere si at Munch var påvirket av Van Goghs kunst?
Magne Bruteig: Det er ofte vanskelig å snakke om innflytelse, fordi kunstnere alltid plukker opp ideer fra det de ser, men jeg vil si at Munch i
høyeste grad lot seg inspirere av Van Goghs arbeider. Vi vet at Munch
generelt var godt orientert om andre kunstnere, at han absorberte veldig
mye av det som foregikk rundt ham, og at han kjente godt til tidens banebrytende kunstnere. Kunsthistorikeren Julius Meier-Graefe, en venn av
Munch fra tidlige år, var svært opptatt av Van Gogh. Tidlig på 1900-tallet
skrev Meier-Graefe begeistret om Van Gogh og mer kritisk om Munch, og
det kan se ut som om Munch endret stilen litt etter dette. Meier-Graefe
var den første som skrev utførlig om det kunstneriske slektskapet mellom
de to kunstnerne.
– Jeg havde tænkt og villet i mit
længere løb og med flere penger
til min raadighed, som han ikke la
min flamme slukne og med brændende pensel male til det sidste
Magne Bruteig: Da Maite
tok kontakt med oss, ble
jeg straks begeistret for
tanken, for det er jo ikke
Edvard Munch, 23. oktober 1933
bare et bredt publikum
som ser sammenhenger
mellom disse kunstnere. Jeg tror kunstverdenen har ventet lenge på en
utstilling som denne. I 1912 var det en berømt utstilling som inneholdt
enda flere bilder av Van Gogh og Munch, som del av en stor oversiktsutstilling av moderne kunst. Siden den gang har disse to kunstnerne ikke
vært sett sammen i et slikt omfang. Vi har hentet frem et stort antall verker,
noen svært kjente, i tillegg til verker som er viktige i denne sammenhengen, men som sjelden er vist.
Maite van Dijk: Som Magne påpeker, er innflytelse et vanskelig ord å bruke
når vi snakker om kunst, det handler mer om en poetisk tolkning av en
annens arbeider, som så bearbeides til noe annet. Men særlig etter 1900
kan man se at Van Gogh har hatt innflytelse på Munchs landskapsmaleri.
Man ser også likheter mellom Van Gogh og Munch i den dristige fargebruken og i måten de benytter perspektiv og konstruerer sine komposisjoner.
– Munch og Van Gogh var begge i en etableringsfase som kunstner på
1880-tallet og vanket i noen av de samme miljøene, og begge reiste til
Paris ved flere anledninger. I hvilken grad kjente kunstnerne til hverandre?
Magne Bruteig: Munch ble etter hvert interessert i Van Gogh og kjente
godt til kunsten hans. Et sted i tekstene sine refererer han til Van Gogh
på denne måten: «Ild og glød var i hans pensel de få år han brente seg
opp for sin kunst». Munch følte nok at han delte en type lidenskap med
Van Gogh, han beundret iallfall kunstnerens energi.
Maite van Dijk: De vanket i noen av de samme miljøene i Paris og kjente de
samme menneskene, men det er ikke noe som tyder på at de har truffet
hverandre, selv om det hadde vært mulig. Ved flere anledninger hadde
«Van Gogh ville at kunsten skulle handle om hverdagen og komme fra hjertet. I følge Gauguin burde
den komme fra hodet. Også Munch så på hjertet som kilden til kunst», sier Maite van Dijk, som
sammen med blant andre Magne Bruteig har kuratert den omfattende utstillingen Van Gogh+Munch.
Foto: © Munchmuseet (Tone Margrethe Gauden)
Edvard Munch: Stjernenatt, 1922-24
18
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
19
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
– Paris var åpenbart viktig for begge kunstnernes utvikling – hva foregikk
der på denne tiden?
Maite van Dijk: I tilbakeblikk tror jeg vi gjør livene deres viktigere enn de
var på grunn av kunsten. Det brede publikum er nærmest besatt av livene
deres, som fremstilles i ren Hollywood-stil. Men det kan være vanskelig
å skille mytene fra kunstverkene. Jeg tror ikke mytene er så viktige for å
forstå kunsten, og jeg tror begge museene strever med å dreie oppmerksomheten tilbake til kunsten.
Magne Bruteig: Paris var avgjørende for begge. Det var etter møtet med
Paris at de utviklet seg til de kunstnerne vi i dag kjenner som Munch og
Van Gogh. De registrerte alt det nye som foregikk på kunstfronten, prøvde
ut nye teknikker og overtok det de hadde bruk for fra ulike kunstnere.
Både impresjonisme og post-impresjonisme var viktige strømninger i tiden.
Paul Gauguin var viktig for begge, særlig for Van Gogh, men Munch lot
seg også inspirere.
- Er det noen bestemte verker dere ønsker å nevne som skal vises i
utstillingen?
Maite van Dijk: I enkelte verker kan du ane at Munch må ha sett et
bestemt maleri av Van Gogh, men jeg føler at noen av de viktigste bildene
er de som ikke er slående like, men som har dét felles at de presenterer
et sterkt budskap til publikum om menneskelig lidelse, kjærlighet, åndelighet … Utstillingen vil ha en egen avdeling med de bildene som sterkest
formidler temaer knyttet til menneskets eksistens – med Skrik plassert ved
siden av et bilde av Van Gogh som viser en hveteåker under tordenskyer.
Begge motivene handler om naturens krefter, men billedbruken er helt
forskjellig. Her finner jeg kjernen i utstillingen.
Maite van Dijk: Gauguin og Van Gogh tilbragte også tid sammen, men
de hadde ulike oppfatninger av kunstens mål, og den tragiske slutten
på vennskapet er berømt. Van Gogh ville at kunsten skulle handle om
hverdagen og komme fra hjertet. I følge Gauguin burde den komme fra
hodet. Også Munch så på hjertet som kilden til kunst.
- Begge kunstnerne hadde dramatiske liv, og mytene om dem synes å
understreke forbindelsen mellom dem. Hvilken betydning har kunstnernes
liv hatt for dere i arbeidet med denne utstillingen?
Magne Bruteig: For å nevne noen favoritter, vil jeg rette oppmerksomheten mot et par tegninger av Van Gogh – de er gjennomgående kraftfulle
og imponerende dyktig utført. Blant utvalget av tegninger i utstillingen
finner vi en vakker tidlig pennetegning av en allé med bjørketrær og
en sen tegning fra hagen i asylet – gjort med sivpenn – som viser trær
overgrodd av slyngplanter.
Magne Bruteig: Man må nok si at Van Goghs liv var mer dramatisk, men
Munchs liv hadde også sine dramatiske episoder, og han opplevde et
nervøst sammenbrudd i 1908. En interessant omstendighet er det beslektede protestantiske miljøet begge vokste opp i. Van Goghs far var prest i
Den reformerte kirke; Munchs far var lege, med en sterk religiøs legning.
Vincent van Gogh: Beskårne bjørketrær, 1884 Nuenen
20
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
Vincent van Gogh: Potetspiserne, 1885 Nuenen
Edvard Munch: Døden i sykeværelset, 1896
21
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
To giganter i norsk kunsthistorie,
Edvard Munch og Gustav Vigeland, vies
for første gang en omfattende felles
utstilling. Deres arbeid, utvikling og
ambisjoner har mange interessante
likhetsstrekk som gir publikum
anledning til å oppdage nye
forbindelser mellom de to.
Munch (1863-1944) og Vigeland (1869-1943) virket samtidig. Den ene arbeidet først og fremst
som maler og grafiker, den andre som billedhugger. Med bare seks års aldersforskjell hadde de
tilhørighet til samme omgangskrets og samme kunstneriske strømninger i tiden. I en periode bodde
og arbeidet de til og med vegg-i-vegg i Berlin.
Munch og Vigelands tilknytning til hverandre blir ofte nevnt, men har likevel ikke vært gjenstand for
mer dyptgående undersøkelser – mange har en oppfatning av de to som rivaler. Denne utstillingen
ønsker å klargjøre forbindelsene mellom dem ved å presentere kunstnerskapene parallelt, fra
deres første læreår ved Den Kongelige Tegneskole i Kristiania til tiden som veletablerte kunstnere
på henholdsvis Ekely og Frogner. En rød tråd i utstillingen er deres felles utviklingshistorie når det
gjelder valg av motiver. For eksempel når de fulgte samtidens trender og gjenga angstfylte skikkelser,
tvetydige kjærlighetsmotiver eller mørke dommedagsmotiver. Det er arbeidene til den unge og mer
ukjente Vigeland som her trekkes frem, den gang hans skulpturer hadde et mer dramatisk innhold
og et mindre format enn slik vi kjenner dem fra Vigelandsparken. Et senere interessant fellestrekk
finner man i kunstnernes arbeid med monumentale gjengivelser av opphopede menneskekropper,
som da Munch malte Menneskeberget og Vigeland modellerte Monolitten.
Det finnes mange interessante koblinger som åpner for nye innfallsvinkler til de to kunstnerne. Fra
gjensidig påvirkning og felles inspirasjonskilder, til tematiske og formale likheter. I enkelte tilfeller er det
vanskelig å skille dem fra hverandre, mens man i et større perspektiv tydelig ser markante forskjeller.
Samtidens oppfatning av Munch og Vigeland som tidstypiske kunstnere rundt 1900 blir undersøkt
og trukket frem i utstillingen. Som for eksempel når Sigbjørn Obstfelder i 1894 entusiastisk
skriver at de begge var kunstnere «[...] hvis værker udtrykker et sammenhængende verdensbillede». Den polske forfatteren Stanislaw Przybyszewski (1868-1927) står også sentralt ved
å være den første som publiserte tekster om dem begge internasjonalt. Han var en betydningsfull skikkelse i Berlins kunstmiljø på 1890-tallet, der mange skandinaviske kunstnere
oppholdt seg – deriblant Munch og Vigeland. Przybyszewski var svært begeistret for de to
nordmennene, som han oppfattet som eksemplariske for periodens tidsånd.
Periode: 3. oktober–17. januar
Sted: Munchmuseet
Kurator: Trine Otte Bak Nielsen
Katalog: Vigeland+Munch. Tekster
av blant andre Per Faxneld, Erik
Mørstad, Petra Pettersen, Erika
Gohde Sandbakken, Guri Skuggen
og Jarle Strømodden. Redaktør
Trine Otte Bak Nielsen.
Forlag: Mercatorfonds i
samarbeid med
Munchmuseet.
Munchs arbeid med skulptur er en hittil ukjent side ved hans kunstnerskap. Etter 1900 forsøkte han seg som billedhugger ved flere anledninger, noe som resulterte i flere mellomstore
skulpturer i leire, gips og bronse. For første gang presenteres et utvalg av disse for publikum,
slik at man kan få bedre kjennskap til Munchs eksperimentering med tredimensjonal form.
Blant annet vises hans monumentale skulptur Menneskeberget sidestilt med modeller av
Vigelands Monolitten.
Foruten maleri, skulptur, tegning og grafikk, vil utstillingen bestå av brev, fotografier, avisartikler,
tidsskrifter og bøker. Utstillingen har kommet i stand ved godt samarbeid med Vigeland-museet
og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, som begge har lånt Munchmuseet viktige
verk.
I forbindelse med utstillingen publiseres en gjennomillustrert katalog, der blant annet Stanislaw
Przybyszewskis tekst Edvard Munchs verk fra 1894 publiseres for første gang på norsk og
engelsk. Przybyszewskis tekst om Gustav Vigeland, På sjelens veier, fra 1895 er også gjengitt,
i tillegg til en rekke nye kunstfaglige artikler.
Edvard Munch: Smertens blomst (Quickborn), 1897 (utsnitt)
Gustav Vigeland: Mann omslynget av tre, 1900. Vigeland-museet
22
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
U T S TILLIN G ER M U N C H M U S E E T
AV HUSKELAPPER
BLIR DET UTSTILLING
I mange år har kunsthistoriker Trine Otte Bak Nielsen ønsket å realisere «den store utstillingen» der Edvard Munch og Gustav Vigelands
liv og virke sammenstilles. Som nyansatt konservator ved Munchmuseet har nettopp denne utstillingen blitt hennes første store prosjekt.
TEKST: JANICKE IVERSEN
– Edvard Munchs kunstnerskap har interessert meg siden studietiden, og jeg
skrev min hovedoppgave om hans bademotiver fra Warnemünde (1907-08).
Jeg synes det er et privilegium å få arbeide med museets samling, og for
tiden bidrar jeg blant annet til å gjennomføre en verkskatalog over Munchs
tegninger. I tillegg synes jeg det er spesielt interessant å sette Munch i
sammenheng med sine samtidige, og på den måten skape utstillinger som
viser hvordan hans arbeider var en del av tidens kunstneriske strømninger
i Europa.
– Fortell litt om bakgrunnen for ditt første store prosjekt ved Munchmuseet,
Munch- og Vigeland-utstillingen.
– Ideen om en utstilling der Edvard Munch og Gustav Vigeland sammenstilles
kom da jeg begynte å arbeide ved Vigeland-museet for syv år siden. Jeg
kom stadig over relativt ukjente «treffpunkter» mellom de to kunstnerne, som
setter dem i forbindelse både personlig og kunstnerisk. Slike stadige «funn»
ble til slutt til en bunke med notater og huskelapper i skuffen, noe som
har utgjort et sentralt materiale i den endelige realiseringen av utstillingen.
– Hvorfor er det viktig å sammenstille de to kunstnerne?
– Munch og Vigeland levde og virket samtidig. De var påvirket og inspirert
av de samme strømningene i tiden, og tilhørte også tidvis de samme kunstnerkretsene i Norge og internasjonalt. Samtidig ser vi at arbeidene deres
innehar flere likhetstrekk i blant annet tematikk og motivvalg. Ettersom
Munch og Vigeland står som to av de mest sentrale kunstnerne i norsk
kunsthistorie, mener jeg det er viktig at vi også ser nærmere på relasjonen
mellom deres respektive kunstnerskap. Dette har ikke vært gjort i større
målestokk tidligere, og derfor mener jeg det er relevant at vi gjør det nå,
svarer Nielsen engasjert.
Foto: © Tor Erik Horvei
– Hvorfor ble du kunsthistoriker?
– Interessen for faget fikk jeg allerede i den videregående skole da jeg gikk
på tegning, form og farge. Jeg bestemte meg ganske raskt for å studere
kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, og da jeg begynte der ble jeg veldig
inspirert. Det var faktisk et maleri av Edvard Munch, Stoffveksling, som i
undervisningssammenheng ga meg den første grunnleggende erfaring om
hvor interessant kunsthistorie som fagretning er. Vi analyserte verket i flere
timer, og dette ga meg som student en innsikt i hvilke muligheter som ligger
i det å fordype seg i kun ett verk eller enkeltdeler av et kunstnerskap, sier
Nielsen ettertenksomt.
– Hva vil du trekke frem som det mest interessante ved utstillingen?
– Det er vanskelig å velge, men jeg er svært glad for at vi får vise Vigelands
monumentale relieff, Helvete. Dette verket inngår i utstillingens «Undergangssal», der død og dommedag er sentrale temaer.
– Hvilken bakgrunn og erfaring har du med deg til Munchmuseet?
– Hva er det mest utfordrende med utstillingen?
– Jeg har med meg en ganske bred erfaring innen så vel den historiske
kunsten som den samtidsorienterte. Tidligere har jeg blant annet arbeidet
som gallerimedarbeider i Kunstnerforbundet, som programansvarlig for
Munch-jubileet i 2013 og som konservator ved Vigeland-museet. I tillegg
har jeg i flere år vært medredaktør i tidsskriftet Kunstforum.
– Noe av det mest utfordrende er transporten. De fleste verkene av Vigeland lånes fra Vigeland-museet og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur
og design, og det legges ned et omfattende arbeid i å transportere dem
til Munchmuseet på en sikker måte. Vigelands arbeider er både store og
tunge – for eksempel veier bronserelieffet Helvete 800 kilo, avslutter Nielsen
med et optimistisk smil.
– Hvorfor ville du arbeide ved Munchmuseet?
Gustav Vigeland: Helvete, 1897, relieff i bronse (utsnitt).
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo.
Foto: © Nasjonalmuseet (Jaques Lathion)
24
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
25
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
26
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
UTSTILLINGER
STENERSENMUSEET
Stenersenmuseet vil i 2015 være preget av to hovedsatsinger. I februar åpner vi dørene for
utstillingen Guttorm Guttormsgaard – Kjent ukjent. Guttormsgaard har siden 1960-årene vært
en av våre fremste grafikere og tegnere, og står bak noen av de mest markante offentlige
utsmykkingene som har vært laget i Norge de siste tiårene. De senere årene har han også
gjort tilgjengelig sitt personlige og omfattende «arkiv» av bøker, bilder og gjenstander fra nær
sagt alle himmelstrøk og tider. Det er første gang hele Stenersenmuseet vies til én kunstner,
og første gang Guttormsgaards kunstnerskap vises i sin fulle bredde. Vi kan her trygt snakke
om et annerledes kunstnerskap som ikke primært har vært frontet av gallerier og kunstmuseer. Guttormsgaard har tvert imot gått sine egne veier, ut fra en egensindig fascinasjon for
det reproduserte bildet, for bøker og skrift og andre fenomener i kunstens randsoner. Det
er dermed duket for et dypdykk inn i et vesentlig og underbelyst kunstnerskap.
Høstsesongen i Stenersenmuseet er viet Jakob Weidemann (1923-2001). Utstillingen
I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann spenner fra krigsårene, da han studerte på kunstakademiet i Stockholm, til tiden omkring hans definitive gjennombrudd som non-figurativ
kunstner på begynnelsen av 1960-tallet. Det er her Weidemann er på sitt mest dristige,
eksperimentelle og komplekse. I denne avgjørende perioden av kunstnerskapet opparbeider
han seg her hjemme posisjonen som sin tids viktigste maler. Utstillingen tar utgangspunkt i
vår egen betydelige samling av tidlig Weidemann, men vil bli supplert med innlån fra private
og offentlige samlinger.
I løpet av høsten viser vi også vår presentasjon av Stenersensamlingen, Norsk modernisme og
avantgarde, 1900–1950. I denne utstillingen møter vi kunstnere og kunstneriske bevegelser
som historisk sett fikk stor betydning for utviklingen av modernismen i norsk billedkunst.
Flere av dem representerer også avantgarde-strømninger i det ellers så konvensjonelle
kunstmiljøet i Norge i mellomkrigstiden.
Utstillingene i Stenersenmuseet vil både lodde dypt og spenne vidt.
Jakob Weidemann: Svart og gul komposisjon, 1957.
Rolf E. Stenersens samling, Munchmuseet.
© Jakob Weidemann/BONO 2014
27
U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T
GUTTORM GUTTORMSGAARD
– KJENT UKJENT
Guttorm Guttormsgaard har siden
1960-årene vært en sentral skikkelse
i norsk kunstliv. Hans kunstnerskap
spenner over flere faser, medier
og uttrykksmåter. Utstillingen i
Stenersenmuseet vil for første gang
presentere dette rike og vesentlige
kunstnerskapet i full bredde.
Guttorm Guttormsgaard (f. 1938) er en av våre fremste grafikere og tegnere. Han har vært en viktig
lærer på Arkitekthøgskolen og Statens kunstakademi i Oslo, og har utført store utsmykkingsprosjekter til Byhallen i Oslo (Oslo Spektrum) og ved Universitetet i Tromsø. Samtidig har han skapt en
svært egenartet samling i Blaker gamle meieri, der han har bodd og arbeidet de siste tyve årene.
Til tross for sitt retrospektive grep vil utstillingen i Stenersenmuseet vise at Guttormsgaard er en
kunstner som fortsatt er i full aktivitet. Han har blant annet gjort seg sterkt bemerket de senere
årene med det han kaller Guttorm Guttormsgaards arkiv – et overflødighetshorn av en samling som
han har utviklet gjennom de siste førti årene. Dette «arkivet» er sammensatt av bøker, bilder og
gjenstander som på forskjellig vis relaterer seg til hans egen kunst. Det rommer interesser, fascinasjoner og holdninger som har vært gjennomgående for hele kunstnerskapet. I forhold til de senere
årenes sterke interesse for arkiver i samtidskunsten, fremstår dette langvarige samlingsprosjektet
som særdeles aktuelt. Noe annet som gjør Guttormsgaard relevant, ikke minst i det unge kunstfeltet, er hans alternative og egendefinerte utstillingspraksis i Blaker gamle meieri fra begynnelsen av
2000-tallet samt hans intense arbeid med kunstnerboken som medium.
At en kunstner som har vært aktiv i et halvt århundre kan innta en slik posisjon sent i karrieren, er
på ingen måte selvsagt. Denne retrospektive utstillingen har som ambisjon å synliggjøre betydningen
av Guttormsgaards kunstnerskap og sette det i perspektiv. Det har tidligere ikke vært gjort. Han
har på mange måter vært forbigått i stillhet av våre kunstmuseer de siste tiårene. En medvirkende
faktor til det er at han fra slutten av 1980-årene bevisst valgte å distansere seg fra galleriscenen og
kunstmarkedet, for i stedet å vie seg til blant annet en rekke store utsmykkingsprosjekter.
Guttormsgaard debuterte med separatutstilling i Oslo Kunstforening i 1963. Han hadde da akkurat
avsluttet sine studier ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, under lærere som Chrix Dahl,
Finn Faaborg og Gert Jynge, og ved Kunstakademiet i København. Deretter var han assistent hos
Sigurd Winge i et par år. En viktig erfaring var et toårig opphold i India på slutten av 1960-tallet,
og av andre reiser som har satt dype spor i hans kunst er et fire måneders opphold i Kina i 1980.
Utstillingen i Stenersenmuseet kommer for første gang til å vie oppmerksomhet til denne siden av
kunstnerskapet.
Gjennom 1970-årene og inn på 80-tallet var Guttormsgaard primært kjent som en fremtredende
grafiker. Han har særlig arbeidet med dyptrykk, i teknikker som koldnål og etsning. Hans utvidede
interesse for det grafiske, i retning av det reproduserte bildet, typografi og trykkekunst, ga seg
fra denne tiden også uttrykk i hans samling av for eksempel inkunabler (bøker fra før 1500) og
russiske avantgarde-bøker.
Periode: 7. februar–21. juni
Sted: Stenersenmuseet
Kurator: Jon-Ove Steihaug
Katalog: Guttorm Guttormsgaard
– kjent ukjent. Tekster av Johanna
Drucker, Lars Mørch Finborud, Ellef
Prestsæther og Espen Søbye. Redaktør Jon-Ove Steihaug.
Forlag: Pax Forlag i samarbeid med
Munchmuseet.
I Stenersenmuseet vil vi vise Guttormsgaard som grafiker og tegner. For første gang vil blant annet
hans tegnede dagbøker, som han har ført gjennom flere tiår, få en sentral rolle. Utstillingen vil også
dokumentere hans viktigste utsmykkingsprosjekter. Hans virke som bokkunstner vil bli vektlagt, og
ikke minst vil hans omfattende samling spille en viktig rolle.
I forbindelse med utstillingen gir Pax Forlag ut en fyldig katalog i samarbeid med Munchmuseet,
redigert av Jon-Ove Steihaug. Den tar for seg de ovennevnte sidene ved Guttormsgaards kunstnerskap, med artikler av blant andre Johanna Drucker, Lars Mørch Finborud, Ellef Prestsæther
og Espen Søbye.
Guttorm Guttormsgaard: Alt er langt unna, vel, 1974 (utsnitt).
© Guttorm Guttormsgaard /BONO 2014
28
U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T
YTER MOTSTAND
I en karakteristikk av Guttorm Guttormsgaard heter det at hans metode er fri, men reflektert. Samme sted står det at Guttormsgaard er
en sentral person i kunstlivet, ikke bare som billedskaper, men som lærer og representant for sin yrkesgruppe. Dette ble skrevet i det
autoritative firebindsverket Norsk Kunstnerleksikon, redigert av Nasjonalgalleriet i 1982, altså for over 30 år siden, da Guttormsgaard,
født i 1938, var 44 år gammel.
TEKST: ESPEN SØBYE
Mange vil nok mene at dette er treffende karakteristikker av Guttormsgaard
også etter at han er blitt 76 år gammel. Selv er han helt sikkert uenig i
disse karakteristikkene. Og han har rett, skulle det å ha en fri metode stå
i motsetning til å være reflektert? Guttormsgaard er dessuten ikke bare
en helt sentral grafiker, slik det står i andre offisielle beskrivelser av hans
virke, han er en billedbevarer, en tingbevarer, en bokbevarer. Ofte dreier
det seg om bilder og gjenstander andre vanligvis går rett forbi fordi de
ved første øyekast ser likegyldige og uvesentlige ut.
det Guttormsgaard innlemmer gjenstander i sitt arsenal? Mange har prøvd
å forklare det, mitt forslag er følgende, og det er hentet fra den danske
kunstpedagogen og kommunisten Rudolf Broby-Johansen. Han hevdet
at det fantes noe sånt som verdenskunst fordi den bygde på formene i
det han kalte hverdagskunst, altså formene i de ordinære gjenstandene
vi omgir oss med til daglig. Dette er en teori Broby-Johansen utviklet for
å underminere snobberiet.
Når Guttormsgaard fyller Stenersenmuseet med gjenstander, bilder, bøker
og plakater, blir det den største mønstringen som noensinne er blitt vist av
samlingene fra Blaker gamle meieri. Utstillingene på Blaker kan betraktes
som installasjoner, unike kunstverk bygget opp av en gjenstandsverden.
Mens Guttormsgaard på Blaker har vært tilbakeholden med å vise eget
kunstnerskap, sine grafiske arbeider, tegninger, akvareller og dagbøker,
integreres det nå i den kolossale installasjonen denne utstillingen i virkeligheten er. Det er to universer som smelter sammen.
Å ta vare på slike gjenstander har Guttormsgaard drevet med så å si hele
livet, og alle sakene hans bærer spor av hvor han har studert og oppholdt
seg, fra tiden i København, alle de unike trykksakene fra Grønlands første
boktrykkeri, bronsefigurer fra studieopphold i India og papiret fra Kina.
Tro ikke at det er et museum Guttormsgaard har etablert i Blaker gamle
meieri, som han tok over i 1989 sammen med sin kollega Søren Ubisch.
Retretten til Blaker var en forskansning mot jappetidens uvesen som
hadde angrepet hovedstaden og dens kunstscene. I årevis inviterte Guttormsgaard folk til Blaker for å vise fram postkort av fjelloverganger, ståltrådarbeider, malerier av Bendik Riis, bøker, plakater, stoler, afrikanske
masker, en kjolekrage på et Stoltenberg-maleri, en elg i solnedgang eller
treskulpturene til Axel Petersson Döderhultarn (1868-1925) som framstiller allmuens liv og død i Småland rundt århundreskiftet.
Etter å ha holdt uformelle utstillinger, omvisninger, forelesningsrekker,
seminarer og opplesninger for enkeltpersoner og små grupper gjennom
en årrekke, ble disse begivenhetene offisielle. Guttormsgaard arrangerte
en serie på 53 utstillinger fra 2006 til 2009. Da skulle det liksom være
slutt, eller i alle fall komme en pause, men det ble det ikke noe av, rekken av utstillinger har nå kommet opp i 72, og det virker som om de nye
utstillingene genererer flere gjenstander. Et eksempel er fangearbeidene
fra slavearbeidsleirene tyskerne opprettet i Norge for partisaner fra Jugoslavia og krigsfanger fra Den røde armé under 2. verdenskrig. På forhånd
hadde Guttormsgaard en rekke trearbeider, fugler med utslåtte vinger og
en krokodille med en fryktinngytende tanngard, men da utstilling nr. 64,
Russiske fangearbeider, åpnet i februar 2012 var det 537 gjenstander
som ble stilt ut. Dette var den største mønstringen av fangearbeider i
landet og en stor nasjonal begivenhet. Den siste fangen fra disse leirene
som lever i Norge, var til stede.
Tro nå endelig ikke at det er et alternativt museum Guttormsgaard har
anlagt på Blaker, det er et anti-museum. Det er hele den verdenen som
ikke kommer på museum han er interessert i. Etter hvilke prinsipper er
Guttorm Guttormsgaard. Foto: © Ivan Brodey
30
U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T
Et utvalg objekter fra Guttorm Guttormsgaards arkiv
31
U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T
I SMELTEDIGELEN
– DEN TIDLIGE WEIDEMANN
Til høsten vises en utstilling av Jakob
Weidemanns verk på Stenersenmuseet.
Utstillingen vil bestå av Stenersensamlingens egne verk, utvidet med
innlån fra private og offentlige
samlinger.
Det er to grunner til at vi ønsker å vise en større utstilling av Jakob Weidemanns (1923-2001)
arbeider. For det første ønsker vi å vie ekstra oppmerksomhet til Weidemanns mange verk i Rolf E.
Stenersens samling fra perioden 1942-1961, av flere regnet som den mest dristige, eksperimentelle
og komplekse. Dernest er det rimelig å hevde at ved siden av Stenersens mesénvirksomhet, så var
Weidemann en av kunstnerne Stenersen ville vise i større omfang, på linje med blant andre Ludvig
Karsten, Olav Strømme og Rolf Nesch.
Weidemann regnes som en av våre fremste billedkunstnere i det tyvende århundre. Sin utdannelse
fikk han dels på Statens Kunstakademi i Oslo og dels i Stockholm under 2. verdenskrig, der han var
flyktning etter å ha drevet illegal virksomhet i Norge. Han mistet synet på det ene øyet i en sprengningsulykke under tjeneste for de norske styrkene i Sverige. Fra hans debut på kunstscenen i Bergen
i 1942 til han la ned penslene i 2001, har han stått i det norske kunstfeltet som en ruvende figur.
Weidemanns vilje til eksperimentering slo ut i full blomst fra de sene krigsårene. Han trekker selv frem
kontakten til Sven Erixson (X-et) på akademiet i Stockholm. X-et var en antiakademisk inspirator for
mange unge, ved at han ga dem et friere forhold til maleriet. Hans fabulerende virkelighetsstudier,
preget av spontan malerglede og utpreget fargesans, fikk stor betydning for Weidemann. Impulsene han dro nytte av var mange, og det synes som om hans formvilje søkte utforskning i mange
stilretninger. Det så ikke ut til at det lå noen konflikt hos ham mellom et figurativt og et mer abstrakt
formspråk: Spenningen her ble heller en kilde til formeksperimentering.
Det var i Sverige Weidemann kom i kontakt med Rolf E. Stenersen, som så et stort talent i ham og
kjøpte en del bilder: de er sentrale verk både i Weidemanns tidlige produksjon og i det som i dag
utgjør Rolf E. Stenersens gave til Oslo by. I de første etterkrigsårene holdt Weidemann utstillinger
som skapte begeistring hos mange, og som utløste gode kritikker. Han ble regnet som en av de
største unge talentene her hjemme. Typiske eksempler var Partisan (1946), og Den gale (1944);
det første mer prismeaktig oppdelt, der figurative elementer så vidt kan skimtes, det andre ekspressivt-surrealistisk utformet, fabulerende og impulsivt med en naturlyrisk tone. Denne tonen skulle gå
gjennom Weidemanns produksjon som en rød tråd.
Den andre siden ved Weidemanns produksjon i disse årene er tydelig forankret i et kubiserende
uttrykksregister, i et geometrisk-abstrakt formspråk. Abstraksjonsnivået i dette feltet får sitt ytterpunkt i det som kalles konkret kunst, konkretisme, noe som ikke fant særlig gjenklang i Norge. I
Stenersensamlingen er Svart og gul komposisjon et eksempel.
Karakteristisk er Weidemanns abstrakte, ekspresjonistiske malerier med naturen som inspirasjonskilde. Etter en del eksperimentering med forskjellige stilarter på 1940- og 50-tallet slo han endelig
rot i noe som kan kalles en ekspressiv, lyrisk-abstrakt kunst med naturen som inspirasjonskilde og
utgangspunkt. Flere av hans senere arbeider kalles Inntrykk fra naturen. Andre kjente titler er Interiør,
Veien til Jerusalem, Storfuglen letter, Tåke i Getsemane og Hommage à El Greco.
Jakob Weidemann har utført monumentalarbeider i Steinkjer kirke (1965) og i Store Maihaugsal
på Lillehammer (1967).
Periode: 18. september–13. desember
Sted: Stenersenmuseet
Kurator: Hans Ludvig Arentz
Jakob Weidemann: Partisan, 1946.
Rolf E. Stenersens samling, Munchmuseet.
© Jakob Weidemann/BONO 2014
32
U T S TILLIN G ER ST E N E RS E N M U S E E T
FRA STENERSENSAMLINGEN:
NORSK MODERNISME
OG AVANTGARDE, 1900–1950
I denne utstillingen møter vi
kunstnere og kunstneriske bevegelser
som historisk sett fikk stor betydning
for utviklingen av modernismen
i norsk billedkunst. Flere av dem
representerer også avantgardestrømninger i det ellers så
konvensjonelle kunstmiljøet i
Norge i mellomkrigstiden.
I 1936 ga kunstsamleren, forfatteren og aksjemegleren Rolf Stenersen store deler av sin omfattende
kunstsamling til Aker (senere Oslo) kommune, gaven er i dag en del av Munchmuseets samlinger.
Edvard Munch står sentralt i Stenersens sjenerøse gave, med en rekke malerier, tegninger og grafiske
verk. Ellers ligger tyngdepunktet på norsk kunst fra mellomkrigstiden med kunstnere som Reidar Aulie,
Bjarne Engebret, Erling Enger, Kai Fjell, Erik Harry Johannessen, Ludvig Karsten, Henrik Lund, Rolf
Nesch, Søren Onsager, Aage Storstein, Olav Strømme og Sigurd Winge. Stenersen var særlig opptatt
av den yngre, mer ukonvensjonelle delen av samtidskunsten, noe som viste seg i en tidlig interesse
for 1930-årenes modernister og senere den unge Jakob Weidemann. I Stenersensamlingen finner
man en rekke sentrale verk i historien om norsk modernisme og avantgarde. Dette er en historie om
kunstnere som i stor grad stod på siden av den etablerte kunsten i sin samtid, men som like fullt kom
til å bli stående som sentrale bidrag i norsk kunsthistorie.
Den ekspressive arven etter Munch
Med utgangspunkt i Edvard Munchs kunst kan man trekke en ekspressiv linje gjennom norsk billedkunst
i det 20. århundre – fra Ludvig Karsten og Torstein Torsteinson gjennom Rudolph Thygesen, Per Krohg
og Henrik Sørensen, og videre via Rolf Nesch, Olav Strømme, Erling Enger, Bjarne Engebret og Kai Fjell
og frem til Jakob Weidemann og Else Hagen. Munch preget i stor grad Karstens kunst, og i flere av hans
arbeider finner man formale og motiviske referanser til Munch. Karsten studerte en kort periode under
Henri Matisse i Paris. Thygesen var sammen med Krohg, Sørensen og Axel Revold også blant de norske
malerne som fra 1908 oppsøkte Matisse. Bortsett fra Thygesen og Krohg forlot de norske Matisse-elevene
etter første verdenskrig det eksperimentelle uttrykket, til fordel for et mer dogmatisk og konstruktivt uttrykk.
Med få unntak, som Bernt Clüver, skulle den ekspressive kunsten først i 30-årene få nye stemmer i norsk
kunst. Den tyske ekspresjonisten Rolf Nesch flyttet i 1933 til Norge, og fikk betydning for en håndfull norske
kunstnere. Sigurd Winge, Erling Enger, Bjarne Engebret, Gert Jynge og Olav Strømme vendte alle oppmerksomheten mot det ekspressive, og de fremstår i dag som noen av mellomkrigstidens viktigste kunstnere.
Surrealisme
Surrealismen ble i tråd med bevegelsens internasjonale fremstøt også et viktig element i norsk kunst i
30-årene, om enn kritikken var overveiende negativ. Retningen ble introdusert som kunstnerisk og ideologisk bevegelse i Norge i første halvdel av 30-årene. Impulsene kom fra Danmark via kunstneren Vilhelm
Bjerke-Petersen, og var i følge ham en revolusjonær bevegelse som «oppløser det bestående for å skape
nye realiteter og nye livsformer». Surrealismens revolusjonære prosjekt var nært knyttet til psykoanalysens
bilde av det driftsstyrte mennesket. Et frislipp av det ubevisste skulle lede til en frigjøring av mennesket,
og dermed til en omveltning av samfunnets undertrykkende strukturer. En gruppe yngre norske kunstnere
markerte seg rundt midten av 1930-årene som surrealister. Foruten Karen Holtsmark og Bjarne Riise var
Kai Fjell og Erik Harry Johannessen selverklærte surrealister. Olav Strømme og Arne Ekeland markerte
seg også med verk som skrev seg inn i 30-årenes opphetede debatt omkring surrealisme.
Det eksperimentelle
Periode: 18. september–13. desember
Sted: Stenersenmuseet
Kurator: Lars Toft-Eriksen
Mellomkrigstiden i norsk billedkunst var preget av tidens ideologiske spørsmål og nært knyttet til de store
nasjonale oppgaver. Landet skulle bygges, også gjennom kunsten. Med lærere som Axel Revold ved
Statens Kunstakademi ble det dannet skole for et dogmatisk, klassiserende og post-kubistisk uttrykk i
norsk billedkunst. I løpet av 20-årene hadde norsk kunstliv blitt ganske så provinsielt, med lite rom for
tidens avantgardistiske strømninger. Unntak finnes dog, og i løpet av 30-årene markerte en rekke kunstnere seg med mer eksperimentelle kunstneriske uttrykk. Blant disse var Strømme, Engebret, Enger og
Winge. Sammen arrangerte de en utstilling på Kunstnernes Hus i 1935. Stilistisk varierte uttrykket fra det
ekspresjonistiske til det symbolistiske og surrealistiske, men felles for dem alle var en åpen holdning til
moderne kunst og en vilje til radikal eksperimentering med teknikk, materialer og form.
Bjarne Engebret: Komposisjon i rødt, 1935 (utsnitt).
Rolf E. Stenersens samling, Munchmuseet.
© Bjarne Engebret/BONO 2014
34
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
NYETABLERT PRIS
I EDVARD MUNCHS NAVN
I år deler Munchmuseet for første gang ut The Edvard Munch Art Award.
Utmerkelsen vil gå til en ung kunstner og markerer samtidig Edvard Munchs
betydelige kunsthistoriske posisjon.
Med etableringen av The Edvard Munch Art Award ønsker Munchmuseet å markere Edvard Munchs historiske betydning og vedvarende
relevans for kunstnere så vel som for kulturlivet generelt. I tråd med
hans internasjonale plassering i kunsthistorien og hans påvirkning på
senere generasjoner av kunstnere, skal utmerkelsen bidra til å fremme
utviklingen av særskilte talenter innen billedkunstfeltet. Utmerkelsen
skal, med Edvard Munchs navn, også bidra til å markere Norge som
en relevant aktør på den internasjonale arenaen for samtidskunst.
Edvard Munch markerte seg i ung alder, og fikk sitt gjennombrudd
utenfor Norge allerede som 29-åring. Med verk som Skrik, Vampyr
og Madonna posisjonerte Munch seg i 1890-årenes internasjonale
kunstdiskurs. I form av en radikal utforskning av maleriets – så vel
som grafikkens – formspråk og uttrykk var han med på å legge grunnen for det 20. århundres ekspressive kunst. Munch hadde stor
betydning for utviklingen av den tyske ekspresjonismen, men man
finner også spor etter ham i retninger som 1920- og 30-årenes surrealisme, og hans kunstnerskap har vært viktig for en rekke senere,
markante kunstnere på den internasjonale scenen, som for eksempel
Asger Jorn, Per Kirkeby, Tracey Emin, Andy Warhol, Jasper Johns
og Marina Abramovic.
Prisen deles ut hvert annet år og er på 500.000 kroner. I tillegg inngår
en utstilling i Munchmuseet og et gjesteopphold i Oslo.
The Edvard Munch Art Award deles ut for første gang på Edvard
Munchs fødselsdag den 12. desember 2015. Utmerkelsen er realisert
i samarbeid med Statoil og Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, og er
støttet av Utenriksdepartementet.
Portrettfoto av Edvard Munch, 1926. Foto: Krameyer, Wiesbaden. Munchmuseets arkiv
36
Kammerkonserter i Munchmuseet
14. FEBRUAR
5. SEPTEMBER
Schnittke – Variations for string quartet
Webern – Langsamer Satzca
Beethoven – Strykekvartett nr. 8 i e-moll, 2. sats
Schubert – Piano trio i B-dur op. 99
Schubert – Piano trio i Ess-dur op. 148 «Notturno»
MEDVIRKENDE: Hans Morten Stensland - fiolin,
Tove Resell - fiolin, Eirik Sørensen - bratsj,
Hans Josef Groh - cello
7. MARS
Dvorak – Strykekvintett i G-dur op. 77
Schubert – Klaverkvintett i A-dur op. 114 «Die Forelle»
MEDVIRKENDE: Gonzalo Moreno – klaver,
Elise Båtnes – fiolin, Pauls Ezergailis – fiolin,
Henninge Landaas – bratsj, Anne Britt Årdal – cello,
Kenneth Ryland – kontrabass
11. APRIL
Blomenkamp – Suite for solo cello
Haydn – Strykekvartett i B-dur op. 76 «Soloppgang»
Mendelssohn-Bartholdy – Strykekvartett nr 3 i D-dur
op. 44 1. sats
MEDVIRKENDE: Daniel Dalnoki – fiolin, Eileen Siegel – fiolin,
Marie-Teresa Pfiz – bratsj, Katharina Hager-Saltnes – cello
9. MAI
Hellstenius – Five imprints of time
Takemitsu – Rain tree
Berg – Rish for solo marimba
Viken – «Shadows» for timpani and gongs
Schnittke – Quartet for percussion
Nørgård – Fra «I Ching»
MEDVIRKENDE: Slagverksgruppa
MEDVIRKENDE: Alexander Taylor – klaver, Berit Sem – fiolin,
Kristine Martens – cello
3. OKTOBER
Beethoven – Septett i Ess-dur op. 20
MEDVIRKENDE: Ingeborg Fimreite – fiolin,
Povilas Syrrist-Gelgota – bratsj, Johannes Martens – cello,
Kjetil Sandum – kontrabass, Andjei Maevski – klarinett,
Jan Olav Martinsen – horn, Per Hannisdal – fagott
7. NOVEMBER
Britten – Strykekvartett nr. 2 i C-dur op. 36
Fauré – Strykekvartett i e-moll op. 121
MEDVIRKENDE: Alison Rayner – fiolin,
Leah Tagami Meredith – fiolin, Arthur Bedouelle – bratsj,
Kari Ravnan – cello
5. DESEMBER
«Engelsk konfekt»
Bridge – 3 Idyller for strykekvartett
Britten – 3 Divertimenti for strykekvartett
Vaughan-Williams – Klaverkvintett i c-moll
MEDVIRKENDE: Alyson Read – fiolin, Marit Egenes – fiolin,
Birgitta Halbakken – bratsj, Cecilia Götestam – cello,
Steinar Børmer – kontrabass, Gonzalo Moreno – klaver
Med forbehold om endringer.
Foto: Stian Andersen
Hjertelig velkommen
MUN CH I N O RG E
EDVARD MUNCHS ATELIER PÅ EKELY
av pløyende hester og bønder i arbeid, han holdt hest som modell, og
hundene hans ble foreviget. I selvportretter fra Ekely gransker Munch sine
egne sinnsstemninger og utleverer seg nådeløst. I uteatelierene arbeidet
han på Livsfrisen i monumentalt format, ved siden av andre store prosjekter.
Øyesykdommen som rammet ham i 1930 ble imidlertid et vendepunkt i
tilværelsen. Ønsket om arbeidsro ble mer og mer presserende, og førte til
selvvalgt isolasjon.
I 1940 testamenterte Munch sine etterlatte arbeider til Oslo kommune.
Samlingen bestod av circa 1.100 malerier, 3.000 tegninger, 18.000 grafiske
trykk og seks skulpturer, skissebøker, trykkplater og litografiske steiner.
Hans omfattende brev- og notatsamling, fotografier og bøker hørte med til
gaven. Etter Munchs død i 1944 kjøpte Oslo kommune i 1946 hele Ekelyeiendommen fra hans dødsbo. Bystyret vedtok at tomten skulle utnyttes
til fordel for bildende kunstnere og bebygges av OBOS, og i 1951 begynte
innflyttingen i arkitektene Jens og Wenche Selmers 44 kunstnerboliger
med atelier.
Villaen der Munch bodde ble revet i 1960. Vinteratelieret, som ble utvidet til
sin nåværende form i 1929 og utformet av Munchs venn, arkitekten Henrik
Bull, er i dag den eneste av bygningene som står igjen etter Munch på
Ekely. I 2013 startet rehabiliteringen av atelieret, og i 2015 vil også Munchs
uteatelier tilknyttet bygningen åpne for publikum i sin opprinnelige form.
Vinteratelieret og atelierhagen ble fredet av Riksantikvaren i 1997, i likhet
med kunstnerkolonien som ble fredet som et minne om boligreisningen etter
2. verdenskrig og et viktig uttrykk for utviklingen av velferdsstaten.
Litteratur
Edvard Munch i vinteratelieret på Ekely, fotografert i anledning 75-årsdagen i 1938.
Foto: Ragnvald Væring. © O. Væring Eftf.
For nærmere informasjon om Edvard Munchs liv i Oslo anbefales Frank
Høifødts bok Munch i Oslo (2002).
I regi av Munchmuseet er Edvard Munchs atelier på Ekely åpent
for publikum i sommermånedene. Bygningen i seg selv er en
opplevelse, og en utstilling bygget på dokumentarmateriale og
audiovisuell formidling presenterer Munchs liv og virke her.
I 1916 kjøpte Munch kjøpte eiendommen som ble hans hjem frem til 1944.
Ekely var et tidligere gartneri, og også Munch dyrket frukt og grønnsaker
her. Auladekorasjonene hadde gitt mersmak, og flere monumentale
prosjekter ble en viktig del av Munchs kunstnerskap livet ut. På den
45 mål store tomten vokste det etter hvert opp en rekke atelierer: på
Ekely hadde han omsider fått nok plass til sitt arbeid. Det første solide
vinteratelieret – tegnet av rådhusarkitekt Arnstein Arneberg – ble oppført i
1919-20, og flere sommer- og friluftsatelierer ble reist etter behov. Mange
store bilder hang ute sommer som vinter, kun beskyttet av små skråtak.
Munch likte å ha bildene kontinuerlig på utstilling, både til inspirasjon
og til videre bearbeidelse. Den styrende hovedessensen i tilværelsen på
Ekely var hans altoppslukende arbeid, og han investerte mesteparten av
sine midler i byggeprosjekter for å tilrettelegge for dette.
Edvard Munch med hundene i hagen på Ekely, 1932-33.
Foto: Inger Munch. Munchmuseets arkiv
Periode: juni–september
Sted: Edvard Munchs vinteratelier på Ekely, Jarlsborgveien 14
Kurator: Petra Pettersen
Webside: For åpningstider og veibeskrivelse samt presentasjon av
over 400 Munch-malerier fra Ekely, se: munchs-ekely.no
De gode arbeidsforholdene gjenspeiles i en stor, fargerik produksjon,
inspirert av nære omgivelser. Årstidenes gang vises i en rekke landskap
fra eplehagen og den gamle almeskogen, og malerier av vinternatten og
den røde låven hører til Munchs mest kjente verk herfra. Han malte bilder
Edvard Munch: Selvportrett. Mellom klokken og sengen, 1940-42
38
MUN CH I N O RG E
39
MUN CH I N O RG E
MUNCH-STEDER
I NORGE
Løten
6
I løpet av et langt liv bodde og arbeidet
Edvard Munch (1863-1944) mange
steder i Norge og utlandet. I forbindelse
med Munch-jubileet i 2013 ble det
etablert et nettverk for de stedene i
Norge som har en relasjon til kunstneren.
Munch-stedene er først og fremst
områder der Munch selv har bodd
og arbeidet, men kan også ha annen
tilknytning til Edvard Munchs liv og kunst.
Per i dag inngår Fredrikstad, Horten
(Åsgårdstrand), Hvitsten, Kragerø, Løten,
Moss, Oslo og Vågå i nettverket.
På de følgende sidene gir vi en kort
presentasjon av Munch-stedene og deres
publikumsrettede program.
Vågå
7
Oslo
Vestby
(Hvitsten)
3
1 4
5
2
Fredrikstad
Moss
Horten (Åsgårdstrand)
Bergen
Kragerø
Illustrasjon: Melkeveien Designkontor as
1
Åsgårdstrand
Historikk
Fra midten av 1880-årene tilbrakte Edvard Munch flere somre i denne
lille kystbyen ved Oslofjorden. Det var her han opplevde et skjellsettende
kjærlighetsforhold til en tre år eldre gift kvinne. Forholdet resulterte i flere
poetiske nedtegnelser, som på begynnelsen av 1890-tallet ble utgangspunkt for en rekke malerier med kjærlighetsmotiver. Det er derfor ikke
tilfeldig at Åsgårdstrand, med sin vakre kystnatur og bølgende strandlinje, danner bakgrunn i mange av disse maleriene, som To mennesker,
Melankoli, Stemmen, Løsrivelse og Sjalusi. Maleriene hører til Livsfrisen,
Munchs billedserie om kjærlighet, angst, sykdom og død.
Munch var sterkest knyttet til Åsgårdstrand i perioden 1889-1905. De
første årene leide han seg inn på forskjellige adresser, før han i 1898
kjøpte en liten fiskerhytte for 900 kroner. Etter 1905 ble oppholdene
mer sporadiske, men huset forble i Munchs eie frem til hans død i 1944.
Kunstnerens opprinnelige innredning er bevart, og allerede i 1947 åpnet
huset som museum. I jubileumsåret 2013 ble Munchs hus, med atelier
og hage, fredet av Riksantikvaren.
For besøkende
Fra mai til september har besøkende mulighet til å besøke Edvard Munchs
hus og få et innblikk i hvordan kunstneren levde. Gruppeomvisninger
kan bestilles også utenom åpningstid. I tillegg tilbys vandringer i Munchs
landskap, og egne vandringer for barn med tilhørende verksted. For mer
informasjon: munchshus.no
Pikene på broen hører også utvilsomt til Munchs mest kjente motiver fra
Åsgårdstrand, og mange vakre impresjonistiske landskap har sin opprinnelse her, malt i en elegant art nouveau-inspirert stil som er typisk for
Munch rundt 1900.
Munch-opplevelser hos Thon Hotels Åsgårdstrand
Sommeren 2015 åpner Thon Hotels Åsgårdstrand en ny kafé på kaien i
Åsgårdstrand. Hotellet arrangerer guidede vandringer som blant annet går
innom Edvard Munchs hus. Thon Hotels Åsgårdstrand tilbyr også egne
«Munch-turer» fra Oslo med overnatting på hotellet. For mer informasjon:
thonhotels/asgardstrand.no
Litteratur
Måneskinn i Åsgårdstrand (2013) er skrevet av Hans-Martin Frydenberg
Flaatten. Boken presenterer Munchs motivverden i hans sjelelandskap
rundt denne småbyen ved Oslofjorden.
Edvard Munch: Fire piker
i Åsgårdstrand, 1913
40
MUN CH I N O RG E
2
Kragerø
3
Historikk
Ramme i Hvitsten
Historikk
I mai 1909 bosatte Edvard
Munch seg på eiendommen Skrubben i Kragerø,
etter mange år i utlandet.
Han var da blitt en internasjonalt anerkjent kunstner, utnevnt til ridder av
St. Olavs Orden i 1908.
Mange år med stor proEdvard Munch maler på gaten i Kragerø, 1910.
Foto: A. F. Johansen. Munchmuseets arkiv
duksjon og utstrakt utstillingsvirksomhet kombinert med høyt alkoholforbruk svekket hans helse,
og endte i et åtte måneder langt opphold på dr. Daniel Jacobsons klinikk
i København.
I november 1910 kjøpte Edvard
Munch eiendommen Nedre
Ramme i Hvitsten, på østsiden
av Oslofjorden. Her kunne han
fortsette arbeidet med utkast til
dekorasjoner i Universitetets aula.
Flere av dem hentet inspirasjon i
det vakre landskapet på stedet, og
bakgrunnen for de første utkastene
til Forskerne (Alma Mater) viser
stranden nedenfor eiendommen.
Utsikt mot Edvard Munchs eiendom Nedre
Ramme i Hvitsten ca. 1910. Munchs hund Boy
ses midt i bildet. Strandlandskapet nedenfor
dannet bakgrunnen for Forskerne / Alma Mater.
Foto: Edvard Munch. © Munchmuseet
På Nedre Ramme ble også elleve
aula-utkast i mindre størrelse til.
Serien ble i 1913 vist på høstutstillingen i Berlin, og mottatt med stor entusiasme av den tyske pressen.
Da bildene senere ble vist i Frankfurt, refererte norske aviser den tyske
begeistringen og omtalte den som «Munchs seiersgang i Tyskland».
Munchs gjensyn med den norske naturen resulterte i en ny følelse for
harmoni og klassisk komposisjon, og manifesterte seg i et utall landskaper
utført med dristige, vitale penselstrøk i en ny, monumental stil. Mange av
maleriene viser den vakre kystbyen dekket av snø, og den kalde årstidens
særegne lys har tydeligvis opptatt kunstneren. Byens innbyggere ble,
sammen med naturen, en viktig motivkilde.
Munch eide Nedre Ramme frem til sin død i 1944. Ved siden av de storslagne aulautkastene ble mange mindre malerier til i Hvitsten gjennom
årene. Stedets natur, menneskene og deres gjøremål ble gjengitt i et
utall bilder, og det var her Munch knyttet til seg sin første faste modell.
De imponerende naturomgivelsene brukte Munch bevisst også i sine
auladekorasjoner. De to mest kjente bildene som i dag pryder Universitetets Aula i Oslo er Solen og Historien. For å få plass til å utføre de store
dekorasjonene måtte Munch ty til utradisjonelle fremgangsmåter, og han
fikk blant annet oppført sitt første friluftsatelier på Skrubben.
Maleriene fra Hvitsten er preget av den nye monumentale stilen Munch
utviklet i Kragerø, med en karakteristisk koloritt kjennetegnet av en kjøligere palett. En rekke bademotiver og vakre landskap som Bølgen er hans
mest kjente verk fra Hvitsten.
For besøkende
Det er i dag tilrettelagt for vandringer i Edvard Munchs fotspor til stedene
kunstneren bodde og malte i løpet av sin tid i kystbyen. Guidede turer
kan bestilles ved henvendelse til Kragerø kommune, Enhet for kultur:
[email protected]
Litteratur
Sommeren 2015 lanseres boken Høysommer i Hvitsten av Hans-Martin
Frydenberg Flaatten. Boken undersøker hvem Edvard Munch var da
han levde og arbeidet i Hvitsten. Ved hjelp av blant annet samtidige
øyenvitneskildringer kommer vi tett på mennesket Munch og blir kjent
med hans dagligliv på Nedre Ramme. Boken utgis av Vestby kommunes
kulturtjeneste.
Litteratur
Soloppgang i Kragerø – Historien om Edvard Munchs liv på Skrubben
1909-1915 (2013) er skrevet av Hans-Martin Frydenberg Flaatten og
presenterer de betydningsfulle årene i den lille kystbyen, der Edvard
Munch opplevde en av sine mest kreative perioder, og der hovedverkene
Historien og Solen fant sin form.
Edvard Munch: Solen, 1911. Universitetet i Oslo, Aulaen.
Edvard Munch: Badende menn, 1918
41
MUN CH I N O RG E
4
Moss
5
Fredrikstad
Historikk
Historikk
Edvard Munch bodde på gården Grimsrød sentralt på Jeløy ved Moss fra
mars 1913 til september 1916. Den store hovedbygningen ble for en stor del
brukt til atelier og lager for malerier og grafikk. I den store hagen fikk Munch
oppført et treatelier med glasstak, der han arbeidet med de monumentale
dekorasjonene til Universitetets Aula. Han malte også utsyn fra hagen og
landskap fra Søndre Jeløy, sine hunder, og glassverksarbeiderne på vei
hjem etter arbeidstid. Den unge hushjelpen Ingeborg Kaurin ble også en
svært viktig modell for kunstneren. Hun fikk senere tilnavnet «Mossepiken».
Når Munch ikke arbeidet, tok han gjerne en spasertur til sin gamle venn
konsul Christen Sandberg, eller han gikk med hunden Boy på kino i Moss.
Jeløy lå strategisk til i forhold til Munchs andre eiendommer og atelierer i
Hvitsten, Åsgårdstrand og Kragerø, og han reiste ofte frem og tilbake, med
hushjelp, hest og hunder.
De to viktigste kvinnene i Edvard Munchs liv var født i Fredrikstad: moren
Laura Cathrine og hennes søster Karen Bjølstad, kjent som «tante Karen».
Laura Cathrine ble viet til legen Christian Munch i 1861. Da Edvard var fem
år gammel, i 1868, døde moren av tuberkulose, bare 31 år gammel. Tante
Karen hadde flyttet inn for å hjelpe til; nå tok hun på seg det praktiske
ansvaret for familien – fem barn og en upraktisk svoger. Hun støttet Edvard
i tykt og tynt da han slo inn på en usikker kunstnerbane, og hun sørget for
at Munch-barna beholdt kontakten med morens familie ved sommerbesøk
i Fredrikstad og treff med tanter og onkler i Kristiania. Munch var opptatt av
arven fra morssiden. Herfra stammet vel hans «svake bryst», mente han,
men samtidig takket han gamle bestefar Bjølstad, skipper og handelsmann,
for sin egen stahet og utholdenhet. Da bestefaren lå på det siste i 1888,
reiste Munch til Fredrikstad og malte ham.
For besøkende
For besøkende
I Moss kan man vandre i Edvard Munchs fotspor ved å følge en sti med
utplasserte tavler. Tavlene gir informasjon om Munchs kunst fra perioden
i byen, og flere av dem er plassert på steder der man kan gjenkjenne
malerienes motiver. VisitMoss arrangerer hver sommer guidede vandringer
i Munchs fotspor. Informasjon om turstien og vandringer: VisitMoss.no
I Fredrikstad kan du besøke seks av de stedene som Edvard Munch
hadde spesiell tilknytning til. Løypen starter på Isegran, går videre om
Blomstertorget til Storgata 26, før du kommer til Glemmen kirke, der
Munchs foreldre giftet seg. Neste stopp er Gamle Glemmen kirke med
familiegravstedet til hans morsslekt, før løypen avsluttes ved bryggene
på Hankø. Hvert av stedene har skilt der du kan lese mer om historien.
Guidede vandringer kan bestilles hos Visit Fredrikstad & Hvaler, telefon
69 30 46 00 eller [email protected]. For mer informasjon
om Munch i Fredrikstad: munchfredrikstad.no
Litteratur
Edvard Munch i Moss. Kunst, krig og kapital på Jeløy 1913-1916 (2014)
er skrevet av Hans-Martin Frydenberg Flaatten. Boken henter frem en
sentral, men til nå lite kjent periode i Munchs kunst og virke, og omhandler en lys periode i hans liv. Munch var nå etablert som en suksessrik
kunstner både i Norge og i utlandet. Han levde et svært aktivt liv i Moss,
med hyppige besøk av utenlandske gjester; kunstsamlere, kunstnere og
museumsfolk.
Litteratur
Biografien Tante Karen – Kvinnen bak Edvard Munch (2013) er skrevet
av Torill Stokkan og forteller historien om kvinnen som tidlig oppdaget
hva resten av verden senere skulle få se.
Portrettfotografi av Karen Bjølstad (1839-1931), som var Laura Cathrine Munchs yngre søster. Hun
flyttet til Løten for å hjelpe sin søster med barna, og flyttet senere med familien til hovedstaden.
Ukjent fotograf. Munchmuseets arkiv
Edvard Munch: Stående kvinne med korslagte armer (Mossepiken på Grimsrød), 1913-15
42
MUN CH I N O RG E
6
Løten
7
Vågå
Historikk
Historikk
Edvard Munch ble født på gården Engelaug på Ådalsbruk i Løten, 14 mil
nord for hovedstaden. Der arbeidet Christian Munch som militærlege,
og der ble han kjent med Laura Cathrine Bjølstad, som var ansatt hos
en legekollega i Elverum. De giftet seg i 1861 og fikk to barn mens de
bodde i Løten: Sophie og Edvard. Da Edvard kom til verden, 12. desember
1863, virket han svak og ble «hastedøpt» på gården; dåpen ble stadfestet
i Løten kirke fire måneder senere. Familien flyttet til hovedstaden før
Edvard hadde fylt sitt første år, men beholdt kontakten med folkene på
Engelaug. Edvard besøkte Løten som barn og ungdom, og hadde venner
der. Korrespondansen mellom Munch-familien og vennene på Ådalsbruk
– og Edvards egne brev fra Løten – viser en lys side av oppveksten, som
lett tegnes for ensidig dyster. Kontakten med landskapet og bygdelivet ble
en del av den unge kunstnerens bagasje.
Edvard Munch har farsrøtene sine frå Vågå. I 80 år, frå 1745 til 1825,
hadde familiane Storm-Munch sete på prestegarden. Johan Storm
(tippoldefar til Edvard Munch, oldefar til Ole Bull og far til Edvard
Storm) var prest i Vågå i 31 år. Christine Munch (oldemor til kunstnaren
og gift med Peder Munch) er født og oppvakse i Vågå, der ho og var
prestekone i ti år. Dette gjer at prestegarden i Vågå har si heilt spesielle
historie. Edvard Storm, Ole Bull og Edvard Munch har alle sine røter frå
prestegarden i Vågå.
Edvard Munch kjente seg sterkt knytt til Vågå og han var fleire gonger
på besøk i bygda. Munch seier sjølv at han fekk mykje av inspirasjonen
til Aulamaleria sine frå Vågå-kyrkja. Henning Munch måla koret i denne
vakre mellomalderkyrkja på 1600-talet, og desse maleria sette seg fast i
minnet til kunstnaren. Edvard Munch trudde han var i slekt med Henning
Munch, men det var han ikkje.
For besøkende
Gården Engelaug Østre eksisterer fortsatt, men er ikke åpen for publikum.
Det er tilrettelagt et fotopunkt der besøkende kan ta bilder og oppleve
gården i det vakre kulturlandskapet.
For besøkende
Under Munch-jubileet i 2013 vart det avduka ei byste av Edvard Munch i
den historiske prestegardshagen i Vågå. Denne bysta vart laga då Munch
var 23 år gamal, og er den einaste som er laga av kunstnaren i live.
Skulptøren er studiekameraten og venen Jo Visdal frå Vågå.
Munch-senteret er del av Klevfos Industrimuseum og ligger like ved
Munchs fødested, Engelaug. Senteret, som åpnet i 2012, fokuserer på
Munch-familiens forhold til Løten, på barnet og ungdommen Edvard
Munch, hans opplevelser i Løten og på hans utvikling som kunstner.
Besøk også Munch-stien med fem tavler plassert på steder Munchfamilien hadde tilknytning til i Løten. Stien starter ved Munch-senteret,
og er tilgjengelig hele året.
For mer informasjon: klevfos.no og loten.kommune.no/munch
Litteratur
Munchs første strek – barne- og ungdomsår på «Engelhaug» (2012)
er den første boken som tar for seg Edvard Munchs barnetegninger.
Forfatteren Åse Krogsrud har gått grundig til verks, og gjennom sitater
fra brev sendt mellom familiemedlemmer bringes nytt stoff frem i lyset.
Vågå prestegard med Jo Visdals byste av Edvard Munch i forgrunnen, 2014.
Foto: Roar Strand
Oldemor Christine var ein aktiv og svært kunnskapsrik person. I ettertid
har vi særleg fått glede av den store interesse og kunnskap ho hadde
for botanikk og legende urter. I 2014 vart den historiske urtehagen i
prestegardshagen offisielt opna av ordføraren i Vågå kommune.
Vågå kommune vil ha fokus på Edvard Munch også i 2015. Vi vil opne
leden «I Munchs fotefar» der vi legger til rette for ei kulturhistorisk
vandring mellom stadene som er «berørt» av Munch. Prestegarden står
open for publikum heile tida, slik at alle kan kome og sjå den praktfulle
prestegardshagen i blomstring på sommartid. Ut over dette vil det bli fleire
arrangement gjennom året. For oppdatert informasjon: vaga.kommune.no
Laura Cathrine Munch med sine fem barn, 1868. Til venstre for moren står Sophie, og til høyre for
moren Edvard. Foran til venstre sitter Peter Andreas, foran til høyre Laura, og på fanget Inger Marie.
Foto: J. Lindegaard. Munchmuseets arkiv.
43
Proud sponsor since 1991
MUN CH I N O RG E
EDVARD MUNCH – NATUR OG KJENSLE
Sommaren 2015 skal Kunsthuset Kabuso i Hardanger syne ei
utstilling med grafiske verk av Edvard Munch. I utstillinga blir vi
presentert for ulike grafiske teknikkar frå Munch sin produksjon,
og fleire av bileta er handkolorerte. Alle verka til utstillinga er lånt
ut av Munch-museet.
av ei lys kvinne og ein mørk mann står og ser utover havet. Naturen vert
nytta fullt ut som det stemningsbærande bakteppet, og det symbolistiske
samspelet mellom figur og landskap er slåande.
Utstillinga viser om lag 30 ulike grafiske trykk av Munch. Nokre verk er
reine naturskildringar, medan størstedelen av utstillinga framhevar korleis
spenningar oppstår i møte mellom motiv og den omliggjande naturen.
TEKST: HEIDI ANN JAEGER
Tematikken i utstillinga er natur og kjærleik. Munch sitt arbeid er i høg
grad karakterisert av tunge sinnsstemningar og sterke kjensler, ofte knytt
til ulukkeleg kjærleik og sjalusi. I utstillinga ynskjer vi å fokusere på korleis
Munch nyttar naturen til å underbyggje kjenslene som blir skildra.
Både i Munch sine måleri og i hans litografiske verk, blir detaljane rundt
hovudmotivet nær viska ut. Omgivnadene er underordna motivet, men
likevel ikkje utan betydning. Ofte dannar naturen scenografien i eit motiv,
noke som igjen fargelegg kjensleregisteret og set stemninga for Munch
si formidling.
Edvard Munch:
To mennesker.
De ensomme, 1899
Om vi til dømes ser på tresnittet Mot Skogen (1897), ser vi ein mann
og ei kvinne som skodar innover i ein skog, ståande tett omslynga og
med ryggen til oss. Skogen er som ein mørk masse i ein overveldande
kontrast til kjærleiken mellom dei elskande. I litografiet To mennesker. De
ensomme (1899) underbyggjer dei nakne og forenkla steinformasjonane
på stranda avstanden mellom manns- og kvinneskapnaden. Silhuettane
Sted: Kunsthuset Kabuso, Øystese
Periode: 30. mai–30. august
Kurator: Heidi Ann Jaeger
For mer informasjon: kabuso.no
KUNST OG OKKUPASJON 1940–45
Sommeren 2015 viser Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal en
utstilling som tematiserer kunstens kår under 2. verdenskrig.
En rekke verk fra Stenersensamlingen i Munchmuseet inngår
i utstillingen.
ters, og også «motstandskunst» av Reidar Aulie og Sigurd Winge. Mens
Jakob Weidemann flyktet til Sverige og åpnet sin første separatutstilling i
Stockholm, drev Reidar Aulie og Hans Ryggen illegal virksomhet og ble
fengslet. Begge har malt med fangetilværelsen som bakteppe.
I det norske samfunn hersker en utbredt oppfatning om at kunstlivet lå
dødt under 2. verdenskrig, og at perioden er å betrakte som en mørk
flekk som ikke avstedkom kunst av
betydning. Det er en kjensgjerning
at det var vanskelig å skape kunst
i krigsårene grunnet mangel på
materialer, men også på grunn av
sensur og begrensede utstillingsmuligheter. Men det betød ikke at
det ikke ble skapt kunst, og heller
ikke at den kunsten som ble skapt
ikke hadde kvaliteter som har gjort
verkene til interessante dokumenter
om en vanskelig tid.
De fleste av utstillingens verk tar opp krigsrelaterte temaer. Kunstlivet i
Norge hadde utviklet seg i et samfunn der demokrati og ytringsfrihet var
en selvfølge. Hvordan forholdt kunstnerne seg til diktaturet? Forsøket på
å nazifisere kunstlivet er også et av utstillingens temaer, og kunst skapt
av kunstnere med sympati for Nasjonal Samling, som Harald Damsleth
og Wilhelm Rasmussen, vil også bli vist.
Rolf Nesch: Melkeveien (1942).
Rolf E. Stenersens samling,
Munchmuseet. © Rolf Nesch/BONO 2014
Rolf E. Stenersens samling, som i dag inngår i Munchmuseet, inneholder
flere verk som er aktuelle i denne konteksten, og museet låner ut arbeider
av blant andre Reidar Aulie, Arne Ekeland, Else Hagen, Rolf Nesch og
Victor Sparre.
Sted: Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal
Periode: 20. juni–30. august
Kurator: Kathrine Lund og Harald Solberg
For mer informasjon: bomuldsfabriken.no
Utstillingen vil vise verk av tyske
eksilkunstnere som Rolf Nesch,
Bruno Krauskopf og Kurt Schwit-
45
© Marina Abramović / Ekebergparken
EKEBERGPARKEN OG SKRIK
© Edvard Munch: Skrik / Nasjonalmuseet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2014
Edvard Munch: 1893
Marina Abramović: 2013
www.ekebergparken.com
Jeg gikk bortover veien med to venner - solen gikk ned- Jeg følte som
et pust af vemod - Himmelen ble pludselig blodig rød - Jeg stanset,
lænede mig til gjærdet træt til døden - og så utover de flammende
skyerne som blod og sværd den blåsvarte fjord og by - Mine venner
gik videre – jeg stod der skjælvende af angest – og jeg følte som et
stort, uendelig skrig gjennem naturen. - EDVARD MUNCH
© Sigurd Fandango / Ekebergparken
“A new sculpture park filled with works by some of the
biggest names in contemporary art has just opened in
Oslo. Marina Abramović, James Turrell, Jenny Holzer
and Louise Bourgeois are just a few of the artists whose
pieces are now scattered through Ekeberg park, which
overlooks the city.” -THE GUARDIAN
“Der letzte Schrei
in Oslo.”
-GERMAN WINGS
© Ivar Kvaal / Ekebergparken
VELKOMMEN TIL
MUSEUMSBUTIKKEN
Vi har et variert og inspirerende utvalg av produkter,
blant annet reproduksjoner av kjente Munch-motiver,
espressokopper, fargeblyanter og tegnesaker laget
spesielt for Munchmuseet.
Hos oss finner du et bredt utvalg av flotte bøker og
utstillingskataloger om Edvard Munch.
Arvid, Inspired by Munch and Warhol © Arvid Andreassen
Medlemmer i Munchmuseets medlemsklubb får
20 % rabatt.
Butikken følger museets åpningstider, og kan
besøkes uten inngangsbillett til utstillingen.
[email protected] /
+ 47 23 49 35 00 /
munchmuseet.no
SURROUND YOUR
SENSES
Omgi sansene dine med Curved UHD TV. Den buede skjermen gir en
dypere bildeopplevelse, som tar deg med inn i handlingens sentrum.
Med Ultra HD 4K får du fire ganger høyere oppløsning enn Full HD.
Besøk samsung.no/curved
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
48
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
INTERNASJONALE
UTSTILLINGER
OG SAMARBEID
Det er en viktig oppgave for Munchmuseet å øke kunnskap og interesse for Edvard
Munch internasjonalt, og gjøre hans kunst synlig og tilgjengelig både fysisk og digitalt
over hele verden.
15.000 av Edvard Munchs tekstsider (brev, brevutkast og litterære tekster) er publisert på
nettstedet eMunch.no, både som faksimile og transkribert tekst – en stor del av tekstene
er også oversatt til engelsk. Nå digitaliserer vi også den inngående korrespondansen til
Munch, med støtte i bidrag fra Norsk kulturråd og Fritt ord. Samtidig arbeider vi med å
digitalisere hele Munchmuseets samling av kunstverk, slik at den kan publiseres på nett.
Verkskatalogene for maleri og grafikk vil også etter hvert bli tilgjengelige digitalt, og for tiden
arbeider museet med en katalog over Munchs tusenvis av arbeider på papir, blant annet
takket være generøst bidrag fra Bergesenstiftelsen.
Vi opplever stor interesse for Edvard Munch i den internasjonale museumsverdenen, og
Munchmuseets egne kunsthistorikere samarbeider årlig om utstillingsprosjekter med prestisjetunge museer utenlands. Vår internasjonale utstillingsstrategi er det viktigste instrumentet
for ytterligere å styrke interessen for Munchs kunst, og til dette arbeidet bidrar også museets
konserveringsavdeling.
Edvard Munch: I mannens hjerne, 1897
49
U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT
EDVARD MUNCH
I SPANIA
I år arrangerer Museo ThyssenBornemisza i Madrid og Munchmuseet
i Oslo en større utstilling viet Edvard
Munch – den første i Madrid siden
1984. Utstillingen vil omfatte
omkring åtti verker, halvparten fra
Munchmuseets samling.
TEKST: PALOMA ALARCÓ
Et spansk publikum har spesiell sans for de mer tragiske og dramatiske fasettene av Munchs kunst,
kanskje fordi den kan sies å inneholde visse reflekser av arven etter kunstnere som Goya, eller på
grunn av Munchs innflytelse på flere spanske kunstnere fra århundreskiftet, som Ramón Casas,
Santiago Rusiñol og den unge Picasso. Denne utstillingen akter imidlertid å rette oppmerksomheten
også mot mindre kjente aspekter ved skaperkraften hos denne mesteren fra det sene atten- og
tidlige nittenhundretallet.
Hvem var egentlig denne maleren fra Norge, Edvard Munch? En plaget kunstner med en tragisk
familiehistorie, som led av en slags permanent eksistensiell angst som preget hele hans oeuvre,
slik de som studerte ham fra et biografisk standpunkt gikk ut ifra? Den siste symbolist, en fin-desiècle-kunstner, som – i maleri og grafikk – udødeliggjorde tidens forestillinger om universelle temaer
som livet, kjærligheten og døden? Den første ekspresjonist? Eller var han kanskje en nyskaper av
kunstneriske uttrykk som åpnet dørene mot det tyvende århundres kunst?
I nye publikasjoner og i de siste utstillingene i Paris, Zürich og Oslo har man lyktes i å frigjøre
Munch fra mange av fortidens stereotypier, og presenterer ham som en nyskaper som bidro til å
endre historiens kurs. Utstillingsprosjektet i Museo Thyssen vil følge i samme spor; gi Munch hans
fortjente status som en farsfigur for modernismen, og vise at hans fascinerende motivverden er
relevant for samtidens mennesker.
Utstillingen er organisert kronologisk, og vil undersøke Munchs lange og produktive karriere i sin
helhet. Utstillingens diskurs vil legge spesiell vekt på fremstillingen av menneskefiguren i ulike settinger (stranden, sykeværelset, avgrunnen, det grønne værelset, skogen, natten, kunstnerens atelier
osv.) for å forklare hvor radikalt hans kunstneriske språk i virkeligheten var. For å dreie billedrommet
i retning av en psykologisk dimensjon, spiller Munch på motsetningenes mangetydighet: åpne versus
lukkede rom, det stabile versus det ustabile, bølgende versus rette linjer, klart markerte vannrette
linjer versus kontante vertikaler. Andre grunnleggende elementer i hans kunstneriske vokabular
var flate, bølgende former, symbolsk bruk av farger, ekspressive deformasjoner og fortegninger av
menneskekroppen, og bruken av eksperimentelle teksturer og teknikker i grafikken.
Kort fortalt vil vi presentere en analyse av de kunstneriske strategiene den norske kunstneren
benyttet seg av for å forvandle komposisjonene til varige, symbolske utsagn om menneskets vilkår.
Sted: Museo Thyssen-Bornemisza,
Madrid
Periode: 6 oktober–17 januar 2016
Kuratorer: Paloma Alarcó og
Jon-Ove Steihaug
For mer informasjon: museothyssen.org
Foto: Museo Thyssen-Bornemisza
Edvard Munch: Vampyr i skogen, 1924-25
50
U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT
SKRIK TIL PARIS
I anledning åpningsutstillingen ved
Fondation Louis Vuittons nyetablerte
museum i Paris vil Edvard Munchs Skrik
bli presentert for det franske publikum
i løpet av våren. Utstillingen, som har
fått tittelen Les Clefs d’une passion,
presenterer en rekke kjente motiver
som regnes som nøkkelverk innen
utviklingen av modernismen – verk
som skulle vise seg å skape grunnlaget
for et helt nytt kunstsyn i det tyvende
århundre.
TEKST: FONDATION LOUIS VUITTON
Som en del av åpningsprogrammet til Fondation Louis Vuitton vil det bli arrangert en større «historisk»
utstilling med tittelen Les Clefs d’une passion (Nøklene til en lidenskap). Hovedansvarlig er stiftelsens
kunstneriske direktør Suzanne Pagé; selve utstillingen er kuratert av Béatrice Parent, samlingens
kurator, og Isabelle Monod-Fontaine, tidligere stedfortredende direktør ved Musée National d’art
moderne. Utgangspunktet for denne utstillingen er et ønske om å dele et omhyggelig utvalg av
moderne nøkkelverker som radikalt har forandret kunsthistoriens retning i det tyvende århundre –
fra Mondrian og Malevitsj til Rothko, fra Delaunay til Léger, fra Munch til Giacometti og fra Matisse
til Kupka. Til innvielsen av det nye museet er utstillingen Les Clefs d’une passion blitt velsignet med
eksepsjonelle utlån fra noen av de viktigste offentlige og private samlingene i Frankrike og rundt i
verden. Blant disse er Munchmuseet, som sensasjonelt har gått med på låne ut sin samlings mest
emblematiske verk, Skrik (1910?), et tidløst ikon med universell appell som fullstendig legemliggjør
menneskets sårbarhet og eksistensielle angst.
Utstillingen er tenkt som starten på en ambisiøs vitenskapelig refleksjon som skal manifestere seg
i en publikasjon og en konferanse. Katalogen er tenkt som et referanseverk og vil inneholde bidrag
fra de viktigste internasjonale ekspertene på de aktuelle kunstnerne og verkene.
Fondation Louis Vuitton er skapt på initiativ av Berhard Arnault; museumsbygningen er tegnet av
arkitekt Frank Gehry og ligger i Jardin d’Acclimatation i Boulogne-skogen, i den vestre utkanten
av Paris. Museet er integrert i parkens naturlige omgivelser og ligger delvis i et eget vannbasseng;
glassarkitekturen representerer en ny fase i den amerikanske arkitektens verk. Med status som
museum, er Fondation Louis Vuitton en privat institusjon med mål å fremme samtidens kunstneriske
uttrykk og utfoldelse, med et bredt publikum for øye, både nasjonalt og internasjonalt. Den nye
kulturinstitusjonen vil åpne dørene for utstillinger av moderne og kontemporær kunst og multimediale forestillinger, og samtidig vise en samling samtidskunst, hovedsakelig fra 1960-tallet til i dag.
Sted: Fondation Louis Vuitton, Paris
Periode: 19. mars–6. juli
Kuratorer: Suzanne Pagé, Béatrice
Parent og Isabelle Monod-Fontaine
For mer informasjon:
fondationlouisvuitton.fr
Fondation Louis Vuittons nyåpnede museum i Paris er tegnet av arkitekten Frank Gehry. Foto: © Fondation Louis Vuitton / Iwan Baan
Edvard Munch: Skrik, 1910?
52
U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT
53
U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT
MUSÉE D’ORSAY, PARIS
DIDRICHSENS KONSTMUSEUM,
HELSINGFORS
Edvard Munch: Begjær, 1898
ANGRIP SOLEN.
EN HYLLEST AV MARQUIS DE SADE
I anledning 200-årsjubileet for Marquis de Sades død hyller Musée
d’Orsay den franske forfatteren.
Marquis de Sade (Donatien Alphonse François, 1740-1814) var en
fransk aristokrat, revolusjonær politiker, filosof og forfatter, berømt og
beryktet for sin libertarianske seksualitet og livsstil. Hans arbeid omfatter
romaner, noveller, skuespill, dialoger og politiske avhandlinger.
Edvard Munch: Kabaret, 1885-86 (utsnitt)
EDVARD MUNCH – LIVETS DANS
Etter omfattende renoveringsarbeider gjenåpnet Didrichsens Konstmuseum dørene i 2014 med utstillingen Edvard Munch – Livets Dans. Museet
har profilert seg på å vise utstillinger av høy klasse av både internasjonale
og nasjonale kunstnere, og kalles gjerne for «Helsingfors’ perle».
Den franske forfatteren Anne Le Brun har analysert de Sades skrifter,
og utstillingen er basert på de revolusjonerende tankeeksperimentene
de Sade åpnet for i sin litteratur på 1700-tallet. Temaer som for eksempel villskap, begjær og avvik tas opp og fremstilles gjennom arbeider av blant andre Théodore Géricault, Francisco Goya, Jean August
Dominique Ingres, Pablo Picasso, Auguste Rodin, Félicien Rops og
Edvard Munch.
Utstillingen gir en bred presentasjon av Munchs produksjon, og blant
annet vises versjoner av kjente verk som Historien og Livets dans. Grunnlaget for utstillingen består av en rekke malerier utlånt fra Munchmuseet
(Rolf E. Stenersens samling). I tillegg vises Munch-verk fra Konstmuseet Ateneum, Åbo Konstmuseum, Göteborgs Konstmuseum, Thielska
Galleriet, Prins Eugens Waldemarsudde og Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design.
Det har ikke vært presentert en større utstilling av
Edvard Munchs arbeider
i Finland på mer enn 15
år, og det er knyttet stor
oppmerksomhet til denne
utstillingen som pågår
høsten 2014 og vinteren
2015.
Didrichsens Konstmuseum. Foto: Didrichsens Konstmuseum
Musée d’Orsay. Foto: DXR
Periode: 6. september 2014–1. februar
For mer informasjon: didrichsenmuseum.fi
Periode: 13. oktober 2014–25. januar
For mer informasjon: musee-orsay.fr
54
U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT
CENTRE POMPIDOU-METZ, METZ
FLERÅRIG SAMARBEID
MED INDIA
Edvard Munch: I mannens hjerne, 1897
AURA. KUNST OG TELEPATI FRA RODIN TIL NÅTID
Ideen om at kunstnerens underbevissthet og mentale tilstand
påvirker utformingen av verket er fascinerende og interessant. Ved
å tillegge denne ideen en egenverdi ønsker denne utstillingen å
anlegge en ny tilnærming til kunstens utvikling i det 20. århundre.
I tidsspennet fra symbolismens epoke på 1880-tallet og frem til vår tids
samtidskunst undersøkes sammenhengen mellom kunst og psyke. Med
utgangspunkt i temaet «telepati» presenteres arbeider av store kunstnere
som blant andre Edvard Munch, Joan Miró, Jackson Pollock og Sigmar
Polke. Tematisk trekkes det opp noen linjer der man ser nærmere på
hvordan underbevissthetens aktivitet hadde en avgjørende betydning for
kunstens utvikling mot abstraksjon på begynnelsen av 1900-tallet. Videre
ser utstillingens konsept nærmere på hvordan den abstrakte kunsten
igjen ledet frem til surrealismen, samt nye kunstneriske strategier som
for eksempel automatisme i mellomkrigstiden. I lys av teorier om «tankefotografi» og forsøk på å måle hjernens elektriske aktivitet i form av
elektroencefalogram (EEG), utvikles i denne perioden ideen om at hjerneaktivitet i seg selv kunne forklare eller begrunne kunstnernes behov for
å bryte med etablerte konvensjoner og representasjon. En videreføring av
dette tankegodset finner man igjen i 1960- og 70-tallets psykedeliske og
konseptuelle strømninger – noe som også kan sees i relasjon til science
fiction-tradisjonen og futuristiske ideer om «cyber space». I nyere tid har
utviklingen innen nevrovitenskap og informasjonsteknologi igjen aktualisert interessen for videre undersøkelser knyttet til menneskets psyke.
Professor Rajeev Lochan, direktør ved Nasjonalmuseet for moderne kunst i New Delhi, og
Munchmuseets direktør Stein Olav Henrichsen undertegner samarbeidsavtalen mellom det
indiske kulturdepartementet og museet. Det norske kongeparet var til stede under signeringen,
som fant sted i Munchmuseet 14. oktober 2014 under det indiske statsbesøket.
Foto: © Munchmuseet (Tone Margrethe Gauden)
Et omfattende samarbeidsprosjekt er innledet mellom Munchmuseet og det indiske kulturdepartementet. De involverte kunstinstitusjonene ser frem til å dra nytte av hverandres ekspertise, og
samtidig bli bedre kjent med hverandres kunst og kultur.
Samarbeidet betyr at Munchmuseet blant annet vil inngå som en aktiv
rådgivnings- og dialogpartner med de tre nasjonalmuseene for moderne
kunst i India, i henholdsvis New Delhi, Mumbai og Bengaluru. Det
åpnes også for et ytterligere samarbeid med andre kulturinstitusjoner i
landet. I tillegg til å utveksle erfaringer innen blant annet samlingsforvaltning, konservering og utstillingspraksis, skal Munchmuseet bidra
med kunnskap innen institusjonsutvikling, sikkerhet og markedsstrategi.
I denne sammenheng står også Munchmuseets realisering av det nye
museumsbygget i Bjørvika sentralt.
Utstillingen presenterer
over 200 verk av noen
av 1900-tallets fremste
kunstnere, og er kuratert
av Pascal Rosseau, professor i kunsthistorie ved
Sorbonne i Paris.
På et overordnet plan vil det transnasjonale samarbeidet gi Munchmuseet anledning til å etablere et større nedslagsfelt for Edvard Munchs
kunst i India spesielt og i Asia generelt. Avtalen åpner også for en
inkluderende og bred kulturutveksling, der eksempelvis nye relasjoner
mellom norske og indiske kunstnere og kunstinstitusjoner kan etableres.
På denne måten håper Munchmuseet og det indiske kulturdepartementet å kunne bidra til å styrke det kulturelle samarbeidet mellom
India og Norge.
Centre Pompidou-Metz. Foto: Philippe Gisselbrecht
Periode: 5. juni–11. januar 2016
For mer informasjon: centrepompidou-metz.fr
55
U T S TILLIN G ER IN T E RN A S J O N A LT
VAN GOGH MUSEUM,
AMSTERDAM
Vincent van Gogh: Det gule huset («Gaten»), 1888 Arles
Edvard Munch: Fruktbarhet, 1899-1900. Canica Kunstsamling
Edvard Munch: Rød villvin, 1898-1900
Vincent van Gogh: Såmannen, 1888 Arles
VAN GOGH+MUNCH
Van Gogh Museum og Munchmuseet presenterer i 2015-16 den omfattende utstillingen Van Gogh+Munch. Etter endt visningsperiode i Oslo
våren-sommeren 2015 vil utstillingen i løpet av høsten 2015 og vinteren
2016 vises ved Van Gogh Museum i Amsterdam.
Utstillingen omfatter rundt 70 malerier og 30 arbeider på papir, og består
av gjensidige utlån mellom de to museene, i tillegg til omfattende innlån fra andre norske og utenlandske samlinger. Kuratorene Maite van
Dijk og Magne Bruteig har samarbeidet om utstillingen og tilhørende
publikasjoner.
Vincent van Gogh (1853-1890) og Edvard Munch (1863-1944) er begge
verdenskjente kunstnere. På tross av opplagte fellestrekk, har sammenhengene mellom de to aldri vært grundig belyst i utstillingssammenheng.
De to museene samarbeider som likeverdige partnere i dette prosjektet,
som både vil presentere ny forskning og spennende formidling av en rekke
kjente og ikoniske verk av begge kunstnere.
Periode: 25. september–17. januar 2016
Kuratorer: Maite van Dijk, Magne Bruteig og Jon-Ove Steihaug
For mer informasjon: vangoghmuseum.nl
56
THE WATERFRONT IDEAS
– NY DEBATTSERIE
I samarbeid med Deloitte Norge lanserer Munchmuseet et debattprogram der
formålet er å inspirere og forsterke samfunnsdiskusjonen i skjæringspunktet mellom
næringsliv, akademia, offentlig virksomhet, organisasjoner og enkeltmennesker.
Uenighet er verdifullt for samfunnsutviklingen. Nye ideer kan være provoserende,
men skaper ofte refleksjon og debatt som bidrar til å bringe samfunnet videre. Når
alle er enige, stanser utviklingen opp. Et moderne samfunn vokser på å identifisere
utfordringer, sette riktige ord på dem og ha åpen diskusjon om gode løsninger.
Serien skal bestå av foredrag, presentasjoner og debatter, og ønsker å slippe til de
store tankene og de nye stemmene. Programmet vil ha en internasjonal profil, og
gjester fra viktige felt både hjemme og ute vil bli invitert.
Arrangementene er åpne for alle, og vi ønsker publikums engasjement og deltagelse.
Hold av datoene: 26. februar, 21. mai, 13. august og 12. november
For informasjon om program og deltagere:
munchmuseet.no
Foto: Stian Schioldborg
© Munchmuseet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2014
A UNIQUE AND
INNOVATIVE PARTNERSHIP
The Munch Museum, Thon Hotels and Color Line
have signed a long-term cooperation to strengthen
interest in Edvard Munch’s art and increase the
number of visitors to the Munch Museum in Oslo.
munchmuseet.no | colorline.no | thonhotels.no
SELF PORTRAIT, 1988 © ROBERT MAPPLETHORPE FOUNDATION. COURTESY OF SEAN KELLY GALLERY, NEW YORK
GAN APPEL BAERTLING BERGMAN RIAN
BILLGREN CARLSUND WEIDEMANN LÉGER
CONSTANT EIKAAS CORNEILLE EDEFELDT
EGEDIUS TIDEMAND EKELAND FREDDIE
GORMLEY BILLE HECKEL JORN KARSTEN
KEYSER KRØYER WERENSKIOLD MAILLOL
MAPPLETHORPE MUNCH NESCH ALFELT
NOLDE LUNDSTRØM PECHSTEIN SALTO
SVANBERG MILLES THAULOW WILLUMSEN
KIRKEBY FEARNLEY CLAUSEN LILJEFORS
HELLESEN SOHLBERG AULIE BONNIER
COLLETT RODIN ECKERSBERG JERICHAU
SLETTEMARK FERLOV KIEFER VIGELAND
SCHMIDT-ROTTLUFF SCHARFF WARSINSKI
STRØMME WINGE BJERKE-PETERSEN ETC
Annonse_Munch_new.indd 1
27.10.14 13:16
Øyafestivalen 2015
Tøyenparken, 11.-15. august
Billettsalget starter 27. november
Foto: Johannes Granseth
Gode naboer bidro til å gjøre
vårt første år i Tøyenparken til
en suksess! Øyafestivalen er
stolt av å dele Oslos fineste
park med Munchmuseet,
og ser fram til spennende
samarbeid i årene som
kommer. F O RSK NIN G
60
F O RSK NIN G
FORSKNING
Edvard Munch testamenterte sin samling på nærmere 28.000 kunstverk til Oslo kommune i 1940.
I den testamentariske gaven inngikk også omkring
15.000 objekter, som blant annet består av Munchs
private bibliotek, pressearkiv, møbler og arbeidsredskaper. I tillegg omfattet gaven også et tekstmateriale på cirka 15.000 sider som eksempelvis
inneholder kommentarer til egne verk, litterære
tekster og generell korrespondanse. Denne omfattende og unike gaven forvaltes av Munchmuseet,
og vår kontinuerlige forskning på samlingen kan
betraktes som museets grunnforskning.
Edvard Munch: Arbeidere i snø, 1913-15
61
F O RSK NIN G
FORSKNING – MUSEETS DRIVHJUL
I tillegg til institusjonelle samarbeid er Munchmuseet også avhengig av
kontinuerlig å styrke kompetansen internt. Konservator Lars Toft-Eriksen
er nå i ferd med å påbegynne en doktorgrad på Munchs kunst, som del
av et doktorgradsprogram ved Universitetet i Oslo. Prosjektet har tittelen
Re-reading Rolf Stenersen’s Story of Munch and the Myth of Genius. Som
tittelen antyder, dreier det seg om en kritisk undersøkelse av den rolle
forestillingen om kunstnergeniet har spilt i mottagelsen av Munchs kunst.
Ikke minst har Rolf Stenersens populære bok Edvard Munch: Nærbilde
av et geni (1944) spilt en viktig rolle i så måte, og vil bli analysert i dette
arbeidet. Nylig delte også Universitetet i Oslo ut et doktorgradsstipend
viet Munchs kunst til Gustav Jørgen Pedersen. Hans prosjekt On the
Modern Life of the Soul: Edvard Munch and the Question of Human Existence vil undersøke hvordan tenkningen rundt menneskets eksistens i
fin-de-siècle-perioden kommer til uttrykk i noen av Munchs tidlige bilder.
Edvard Munch testamenterte sin samling på nærmere 28.000
kunstverk til Oslo kommune i 1940. I den testamentariske gaven
inngikk også omkring 15.000 objekter, som blant annet består av
Munchs private bibliotek, pressearkiv, møbler og arbeidsredskaper.
I tillegg omfattet gaven også et tekstmateriale på cirka 15.000
sider som eksempelvis inneholder kommentarer til egne verk,
litterære tekster og generell korrespondanse. Denne omfattende
og unike gaven forvaltes av Munchmuseet, og vår kontinuerlige
forskning på samlingen kan betraktes som museets grunnforskning.
Den kunsthistoriske forskningen
Systematisering, katalogisering og forskning har pågått siden Oslo
kommune mottok samlingen for over 70 år siden, og etableringen av
Munchmuseet i 1963 intensiverte arbeidet ytterligere. Av tidligere prosjekter som har vært spesielt viktige å realisere kan nevnes verkskatalogene
for henholdsvis Edvard Munchs grafikk (2001) og maleri (2008), begge
utarbeidet under ledelse av førstekonservator Gerd Woll.
Forskning innen konservering
En sentral oppgave i Munchmuseets konserveringspraksis er å fremskaffe ny
kunnskap om Edvard Munchs arbeider og hans materialbruk. Det innebærer
blant annet analyser av materialer, nedbrytningsprodukter og innholdet i tidligere tilførte komponenter. Resultatet av slike analyser øker våre muligheter til
å finne egnede metoder som best mulig bevarer Munchs kunst for fremtiden.
I forlengelse av verkskatalogene for grafikk og maleri ble det i 2014 etablert
et tilsvarende forskningsprosjekt som omhandler Munchs tegninger. Prosjektet, som innbefatter omkring 7.000 tegninger, skal innen en periode på
tre år resultere i en nettbasert, komplett verkskatalog samt en bredt anlagt
publikasjon som vil gjøre denne delen av Munchs kunstnerskap kjent for
et stort publikum, og bli et viktig verktøy for forskere over hele verden.
For a trekke frem ett eksempel kan vi nevne Munchs maleri Arbeidere i
snø, som er malt i perioden 1913-15 (motivet er gjengitt på siden foran).
Dette verket har ved flere anledninger vært ønsket til interne og eksterne
utstillinger, et ønske som har måttet avvises på grunn av den dårlige
tilstanden. Maleriet illustrerer særlig godt konsekvenser av Munchs
arbeidsprosesser, materialbruk og tidligere konserveringsbehandlinger.
Den dårlige tilstanden på mange av hans verk forklares ofte med at de ble
malt eller oppbevart utendørs. I prosjektet der vi undersøker og behandler
Arbeidere i snø, fokuserer vi imidlertid på hvilken betydning materialene
og tidligere behandlinger kan ha hatt for verkets nåværende tilstand.
I tillegg til verkskatalogene er det også gjort et omfattende arbeid de
senere årene med å digitalisere og tilgjengeliggjøre Munchs egne tekster
og hans korrespondanse med blant andre venner, familie, kunstner- og
forretningsforbindelser. Prosjektet, som kalles eMunch.no, er nå inne i
tredje fase der brev og annen korrespondanse som Munch mottok katalogiseres, digitaliseres og publiseres av museet med hjelp fra frivillige på
nettet. I tillegg arbeides det også med å oversette deler av hans tekster
til andre språk som engelsk, spansk og nederlandsk.
I et annet prosjekt fokuserer vi også på tidligere konserveringsbehandling. Mange av Munchs malerier ble utsatt for en tilnærmet standardisert
behandling i tiden etter hans død. Blant annet ble det limt en papirkant
langs alle oppspenningskantene for å stabilisere fargelag og bunnmateriale. Over tid har overskudd av det brukte limet forårsaket skader i
fargelagene langs kantene av maleriene. Det har lenge vært en utfordring
å finne metoder for å fjerne limet uten samtidig å skade original maling.
Formålet med prosjektet har derfor vært å teste hvilke rensemetoder som
kan brukes uten å påføre maleriene nye skader.
I museets forskningspraksis inngår også samarbeid med andre institusjoner som understøtter og komplementerer vår egen kompetanse. Her
kan vi nevne samarbeidet med Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet for
kunst, arkitektur og design, som ble etablert i 2012. Ved siden av årlige
konferanser dreier samarbeidet seg om å utvikle et større, internasjonalt
forskningsprosjekt på Munchs kunst. Prosjektet har tittelen Edvard Munch
and the Question of Modernism, og skal særlig undersøke Munchs posisjon i relasjon til en bredere kunsthistorisk diskusjon om modernismen.
Munch regnes gjerne som en nøkkelfigur for symbolismen og ekspresjonismen omkring 1900. Samtidig har hans sene verk fra 1910 og fremover
blitt sett på som mindre viktig og nærmest marginalt i forhold til den videre
utviklingen av modernismen utover på 1900-tallet. Dette prosjektet vil
være nyskapende ved at det problematiserer den etablerte forståelsen
av modernismen med utgangspunkt i en figurativ, nordisk kunstner som
Munch. I tillegg til de deltagende institusjonene vil prosjektet involvere
et nettverk av internasjonale forskere, ledet av den internasjonalt kjente
Munch-forskeren Patricia G. Berman, som er professor ved Wellesley
College i Massachusetts og professor II ved Universitetet i Oslo.
Interessen for å vise Edvard Munchs kunst er stor, og enkelte malerier er
så godt som kontinuerlig utstilt. Dette kan føre til konflikt mellom bevaring
og formidling av kunstverkene. Bleking og fargeendring er observert i
flere av maleriene i Munchmuseets samling. Hva er det som har skjedd,
og hvorfor? Vi vil i et kommende prosjekt undersøke et antall utvalgte
malerier og analysere hvilke konsekvenser lyseksponeringen har hatt for
dem. Målsetningen er å utarbeide konkrete anbefalinger til eksponeringstid
over for eksempel en fem- til tiårsperiode.
Et av Munchmuseets aktuelle forskningsprosjekter omhandler Edvard Munchs
omkring 7.000 tegninger og vil resultere i en nettbasert, komplett verkskatalog
samt en bredt anlagt publikasjon. Her vises et eksempel fra prosjektet:
Tre skisser til Skrik, 1895, tusj (penn) over blyant.
62
F O RSK NIN G
63
F O RSK NIN G
MUNCHS
PALETTER OG MALING
I Munchmuseets magasiner finnes en stor samling av Edvard Munchs kunstverktøy bestående av blant annet omlag 1.400 malingtuber,
paletter, pensler, bindemidler, kritt, fettstifter og blyanter. Høsten 2014 startet museets konserveringsavdeling et prosjekt der målet
er å registrere og dokumentere hvert av objektene, i tillegg til å analysere innholdet i malingtubene. Hensikten med prosjektet er å
fremskaffe ny kunnskap om Munchs materialer, maleteknikk og materialenes aldringsegenskaper.
I tidsrommet 2009–11 utførte museets konserveringsavdeling et samarbeidsprosjekt med
Kulturhistorisk museum i Oslo. Prosjektet, som
ga analyseresultater for noen få utvalgte tuber,
resulterte i artikkelen «Exploring an artist’s
practice: Edvard Munch’s paint tubes», som
ble publisert i boken The Artist’s Process:
Technology and Interpretation (2012). Høsten
2014 kunne konserveringsavdelingen gjenoppta
arbeidet med Munchs malingtuber, fordi vi da
hadde anskaffet instrumenter som tillot analyser
av innholdet. Prosjektet er omfattende, og er
delt i flere faser.
I første fase vil vi gjennomgå all fotografisk og
skriftlig dokumentasjon som allerede foreligger
om materialet, men som er ufullstendig. Samtidig vil vi registrere og fotografere hvert eneste
objekt. I neste fase tar vi ut mikroprøver fra alle
malingtubene. Intensjonen er å analysere alle
prøvene med de spektroskopiske metodene vi
nå har tilgjengelig ved museet.
Malerikonservator Terje Syversen er en av dem som deltar i det
nyetablerte analyseprosjektet.
En av Edvard Munchs paletter.
Malingtubene er av forskjellig merke, og flere av
dem har gått ut av produksjon. Vi vil analysere
både bindemidler, pigmenter og tilsetningsprodukter i tubeinnholdet, noe som har stor betydning for malingens fysiske egenskaper. Særlig
påvirker bindemidlene malingens optiske egenskaper, påførings- og ikke minst aldringsegenskaper. Det finnes god dokumentasjon på når
de forskjellige malingtypene ble utviklet og kom
på markedet. I perioden fra 1856 til 1930, altså
det tidsrommet Munchs tuber stammer fra, ble
en rekke nye pigmenter og materialer tatt i bruk.
Slik informasjon kombinert med analyseresultatene av tubenes innhold er et viktig verktøy
for å besvare spørsmål om ekthet og datering.
Parallelt med at vi utfører analyser av originalmateriale, vil vi bygge opp et referanseregister
Referanser er i denne sammenhengen materialer med en kjent kjemisk sammensetning, som
blir kjørt gjennom alle analyseinstrumentene.
Referansene vil anvendes i sammenlignende
analyser med originalmaterialet, som blant
annet malingtubene, for å forenkle tolkningen
av disse.
I sluttfasen vil vi bygge opp en database til
bruk i videre forskning på Munchs maleteknikk,
materialbruk og nedbrytingsfenomener i kunstverkene. Analyseresultatene vil på forespørsel
også være tilgjengelige for eksterne forskere,
kunstnere, studenter og andre interesserte.
Prosjektet er et sentralt bidrag til museets arbeid
med å ivareta og bygge opp ny kunnskap om
Munchs materialer og materialbruk, for best
mulig å bevare kunstsamlingen. Oppbygging
av et referanseregister, parallelt med kjemiske
analyser av originale materialer, er essensielt
for å besvare spørsmål om samlingens tilstand.
Økt kunnskap om den kontinuerlige kjemiske og
fysiske nedbrytningen i maleriene er en forutsetning for å kunne utvikle mer «skreddersydde»
konserveringstiltak, og større viten om originale
materialer og maleteknikk vil også bli et stadig
viktigere verktøy i forbindelse med kunstverkenes ekthet og datering.
Et utvalg av de omkring 1.400 malingtubene Edvard Munch etterlot seg og
som per i dag inngår i Munchmuseets samling av objekter og kunstverktøy.
64
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
65
EFFEKTIV PROFILERING
AV DIN BEDRIFT
Ønsker du at din bedrift skal forbindes med en av verdens
mest anerkjente kunstnere og Norges nasjonalskatt?
Som sponsor får du eksklusiv tilgang til utstillinger og
arrangementer i Munchmuseet og Stenersenmuseet.
Et sponsorsamarbeid vil gi din bedrift blant annet:
• Effektiv og verdifull merkevarebygging
• Tilknytning til ledende internasjonale merkevarer og
kvalitet innen kultur
• Tilgang til relevante målgrupper
• Unik tilgang til internasjonale nettverk
Foto: © Øystein Thorvaldsen
Nysgjerrig på hva din bedrift kan få ut av et samarbeid
med oss? Kontakt oss for en uforpliktende sponsorprat,
tlf. 97 05 78 19 eller [email protected]
Stolt bidragsyter
til økt kunstinteresse
Vi er stolte over å bidra til at flere blir kjent med Munch.
Gjennom å støtte unike formidlingsprosjekter vil vi øke
interessen for billedkunst, særlig hos barn og unge.
Sparebankstiftelsen DNBs mål er å være en viktig
mesén, støttespiller og katalysator innen norsk kunstliv.
Vi er i ferd med å bygge opp en betydelig kunstsamling
som langtidsutlånes til norske museer. Kunstnere og
verk som i liten grad er offentlig tilgjengelig i Norge
prioriteres, slik at museene får mulighet til å formidle
nye og annerledes historier, til et bredt publikum.
Edvard Munch, Selvportrett med sigarett (1895). Foto © Sverre Chr. Jarlid
MUN CH PU BL IK A S J O N E R
BØKER
Edvard Munch.
Fotografier
Edvard Munch,
artes-bok 18
Cecilie Tyri Holt
William Ritter
Forlaget Press, Oslo, 2013
Pax Forlag, Oslo, 2015
Skrik. Historien
om et bilde
Forlaget Press, Oslo, 2013
Steffen Kverneland
No Comprendo Press,
Oslo, 2013
Steffen Kvernelands Munch er en tegneseriebiografi som framstiller Edvard Munchs
liv og kunst ved utstrakt bruk av sitater fra
Munchs egne skrifter og samtidige skildringer.
I tillegg går Kverneland inn i Munchs
kunstneriske prosess og gjenskaper hans
bilder og tilblivelsen av disse i stedet for å bringe
inn faksimiler, noe som gjør at man faktisk
kommer mye nærmere kunsten. Utnyttelsen
av tegneserieformatet er eksepsjonell, og
med dette verket løfter Kverneland mediet til
et nytt nivå. Boken er oversatt til tysk, fransk,
koreansk, polsk, nederlandsk og dansk. Den
vant Brageprisen 2013 i klassen sakprosa, og
fikk Kulturdepartementets pris for beste
tegneserie 2013 og Pondus-prisen 2013.
Hans-Martin Frydenberg Flaatten (f. 1973) er
cand.philol. med hovedfag i kunsthistorie fra
Universitetet i Oslo. I hovedoppgaven tok han
for seg Skrik, med hovedvekt på den litterære bakgrunnen for dette berømte og ikoniske maleriet. I de siste årene har Flaatten
fordypet seg i flere viktige sider ved Munchs
kunstnerskap. Han har utgitt Soloppgang
i Kragerø – Historien om Edvard Munchs liv
på Skrubben 1909–1915 (2013), Måneskinn
i Åsgårdstrand – Edvard Munchs sjelelandskap (2013) og var redaktør for bilder og tekst
i nyutgivelsen av Rolf E. Stenersens klassiske
biografi Edvard Munch. Nærbilde av et geni
(2012). Flaatten er nå engasjert i å skrive en
bok om Munchs kunstneriske tilknytning til
Nedre Ramme ved Hvitsten i Vestby. Forfatteren er en mye brukt foredragsholder. Han
har også skrevet om Theodor Kittelsen og bidratt i diverse publikasjoner til utstillinger ved
Nasjonalmuseet, Munch-museet, Haugar Vestfold Kunstmuseum, Bergen Kunstmuseum og
Th. Kittelsens kunstnerhjem Lauvlia i Sigdal.
Hans-Martin Frydenberg
Flaatten
I utkanten av industribyen Moss bodde den tidligere bohemen Edvard Munch
i landlige omgivelser som en velstående «godseier» på den store gården
Grimsrød på Jeløy. Her hadde han innrettet et stort kunstnerisk verksted der
han kunne arbeide med malerier og grafikk. På sin lystgård kunne Munch i 1913
motta prominente tyske gjester, samtidig som han engasjert observerte de lokale
arbeidernes slitsomme hverdag. Ute i Europa raser krigen fra august 1914, og
de verdenshistoriske begivenhetene kaster dermed sin skygge over Munchs
Jeløy-tilværelse.
EDVARD MUNCH I MOSS
Munch
Hans-Martin Frydenberg Flaatten
Edvard Munch i Moss.
Kunst, krig og kapital
Hans-Martin Frydenberg Flaatten
Siden Edvard Munch malte den første versjonen
av Skrik i 1893, inspirert av en spasertur over
Ekebergåsen, er bildet blitt et moderne ikon
– ett av en håndfull kunstverk som er intuitivt
gjenkjennelige for et bredt publikum verden
over. Som kunstverk har det både en interessant
tilblivelseshistorie, en historie innenfor
Munchs kunstnerskap, en eierskapshistorie,
en utstillingshistorie, en kriminalhistorie, en
virkningshistorie og en kommersiell historie –
for å nevne noe. Boken samler alle disse ulike
trådene og gjør de ulike dimensjonene ved
Munchs maleri tilgjengelig for et bredt publikum,
og er selv et unikt objekt.
For Skrik er et eksepsjonelt bokprosjekt
både i norsk og internasjonal sammenheng. For
første gang er de mange separate emnene som
Munchs maleri tar opp i seg, fra psykoanalytiske
tolkningsmodeller til salget av oppblåsbare
Skrik-dukker, samlet i en integrert enhet.
I denne boken samles hele Edvard Munchs
fotografiske produksjon, og ikke bare det som
har fungert som forelegg for maleriet. Her
presenteres alle Munchs fotografier i original
størrelse mellom to permer og drøftes som
selvstendige arbeider.
«Jeg har en gammel umoderne kasse som jeg
har tatt utallige billeder av mig selv med. Det gir
ofte forbausende virkninger. Når jeg engang blir
gammel og ikke har noe bedre å foreta mig enn å
sysle med en selvbiografi, da skal også alle mine
fotografiske selvportretter frem i dagens lys.»
Edvard Munch (1930)
Foto: Andreas Bache-Wiig
Poul Erik Tøjner og
Bjarne Riiser Gundersen
EDVARD MUNCH
I MOSS
Kunst, krig og kapital på Jeløy 1913–1916
Sem & Stenersen Oslo, 2014
Hans-Martin Frydenberg Flaatten
Utgitt av
i samarbeid med Sem & Stenersen Forlag AS
ISBN 978-82-7046-106-6
9
788270 461066
Boken henter fram en sentral, men til nå lite
kjent periode i Edvard Munchs kunst og virke,
og omhandler en lys periode i hans liv. Munch
var nå etablert som en suksessrik kunstner
både i Norge og i utlandet. Han levde et
svært aktivt liv i Moss, med hyppige besøk av
utenlandske gjester; kunstsamlere, kunstnere og
museumsfolk. Mange kom for å få malt portretter
av sine koner og døtre, andre ville kjøpe bilder
eller møte Munch for å diskutere fremtidige
utstillinger i Norge og i utlandet. Forfatteren tar
også opp Munchs hverdagsliv i Moss, blant annet
de daglige turene sammen med hunden Boy til
Moss stasjon for å kjøpe dagens aviser og hans
hyppige besøk på Moss kino.
Edvard Munch i Moss gir en god oversikt
over sentrale verk fra perioden 1913-1916, blant
annet et av hans mest kjente, Arbeidere på
hjemvei, og ferdigstillelsen av Auladekorasjonene
til Universitetet i Oslo. I tillegg formidles
kunnskap om hvordan Munch i Moss tar opp
nye motiver med hager og landskap i kraftfulle
farger som en egen motivkrets.
67
I 1905 fant det sted en utstilling av Edvard
Munchs bilder i et av Prahas gallerier.
Den sjokkerte et europeisk publikum.
Kunstkjenneren, kritikeren og kosmopolitten
William Ritter ble også provosert. Han skrev
en opphisset, men samtidig dypt fascinert
«anmeldelse» av Munchs bilder. Teksten er
ambivalent, forfatteren var sjokkert. Året etter
utkom Ritters virtuose tekst i boken Etudes d’Art
étranger. Her inngikk også omtaler av flere av
tidens nye kunstnere, som komponistene
Mahler og Strauss og maleren Böcklin. Ritter
tar for seg bilde for bilde, mens han får tanker
om «alt det heslige i vår tid». Samtidig fastslår
han at «den klattmalende, kjølige nordmannen»
er et geni. En som maler «grimase av sorg» og
«slappe individer i fiolette rom med vinduer
voldtatt av safran!».
Professor i kunsthistorie Øivind Storm Bjerke
har skrevet et grundig etterord, som blant annet
handler om reaksjonene på Munchs tidlige
verk, kunstnermyten og ideer og tendenser
rundt år 1900. I boken inngår et stort antall
Munch-reproduksjoner. Billedredaksjon er ved
Munchmuseets forskningsbibliotekar, Lasse
Jacobsen. Utkommer våren 2015.
Det er med stolthet og glede at Punkt Ø gir ut
boken Edvard Munch i Moss. Vi bidrar her med
viktig kunnskap om en ukjent periode i vår store
kunstners liv og virke.
Punkt Ø igangsatte forsknings- og formidlingsprosjektet Munch og Moss allerede i 2011.
Sommeren 2013 viste vi en storstilt utstilling på
Galleri F 15 på Jeløy, med flere sentrale kunstverk og dokumentasjonsmateriale fra perioden.
Da vi tok fatt på arbeidet med boken, fant vi
at det i tillegg til verket Arbeidere på hjemvei
finnes svært mange andre Munch-arbeider utført i Moss. Dette gjelder både portretter av
besøkende tyske samlere, flere portrettserier
av Mossepiken, ulike landskapsstudier, ny utforskning av tresnittet og grafiske teknikker, og
ikke minst utførelsen og ferdigstillelsen av det
hederlige utsmykningsoppdraget Alma Mater
til universitetets Aula i Oslo.
Munchs dagbøker, sammen med nedtegninger
fra venner, har gitt inngående innsikt i hva
Munch arbeidet med i Moss, og hvorfor. Kildene
har også gitt viktig og ny forståelse for hans
politiske oppfatninger av første verdenskrigs
utbrudd og dens følger. I tillegg interessant
kunnskap om håndtering av egen økende formue og koordinering av en svært omfattende
utstillingsvirksomhet i Norge og i utlandet.
Punkt Ø løfter nok en gang Munchs liv og virke
i Moss fram i lyset, og vi ønsker alle bokens
lesere en riktig god fornøyelse!
Punkt Ø er fylkesgalleri for Østfold og driver Galleri
F 15 og Momentum .
Galleri F 15 har skiftende utstillinger hele året med
vekt på norsk, nordisk og internasjonal samtidskunst.
Galleriet er lokalisert på Alby gård på en av Oslofjordens vakreste tomter. Som utfartssted er Galleri
F 15 på Jeløy unikt og et sted å oppleve nyskapende,
grenseoverskridende kunst i kombinasjon med et historisk parkanlegg.
Momentum ble første gang arrangert i 1998 og er i
dag etablert som den kanskje viktigste mønstringen
av samtidskunst i Norden. Biennalens hovedarena er
Momentum kunsthall i Møllebyen i Moss.
Møt Edvard Munch
Hilde Dybvik, Lasse
Jacobsen, Ellen Lerberg,
Lill Heidi Opsahl, Sivert Thue
og Hilde Ødegaard
Skira Kids, Milano, 2013
Boken, som ble utgitt til jubileumsutstillingen
i Munchmuseet og Nasjonalmuseet for kunst,
arkitektur og design, presenterer Edvard
Munchs kunstnerskap i en lett språkdrakt, rettet mot et ungt publikum. De seks historiene
gir en god oversikt over kunstnerskapet, og en
rekke av Munchs malerier er gjengitt. En tidslinje understreker viktige år i kunstnerens liv, og
en ordliste bakerst i boken forklarer det som for
mange kan være vanskelige ord og begreper.
MUN CH PU BL IK A S J O N E R
Vigeland+Munch
Munch på papir –
tegning, grafikk
og akvarell
Edvard Munch.
Et utsatt liv
Magne Bruteig og
Ute Kuhlemann Falck (red.)
Akademika Forlag, Oslo, 2013
Redigert av Trine Otte Bak Nielsen
Mercatorfonds i samarbeid med Munchmuseet, 2015
Stian Grøgaard
Munchmuseet og
Mercatorfonds, 2013
I løpet av sin karriere skapte Edvard Munch ca.
850 forskjellige trykk og 8.000 tegninger og
akvareller. Disse representerer en selvstendig
kunstform med sitt eget repertoar av teknikker, stiler og uttrykk – og her presenteres de
for første gang som egen kategori – med papir
som fellesnevner. Publikasjonen gir en generell
innføring i Munchs livslange engasjement med
kunst på pair; den omfatter kjente verk så vel
som barnetegninger, skisser, kuriosa og ukjente
skatter.
Artikler av anerkjente norske og internasjonale Munch-forskere tar bl.a. for seg Munchs
ulike teknikker i grafikk og tegning; tidlige arbeider som viser familien og dagliglivet; hans forhold til samtidige kunstnere og det intellektuelle
miljøet i Kristiania-bohemen; og påvirkningen
den dramatiske kjærlighetshistorien med Tulla
Larsen hadde på ham og hans kunst.
For dem som kjenner lite til Munch, kan
boken anbefales på det varmeste. For dem
som tror de kjenner Munch, er den uunnværlig.
Edvard Munch –
Nærbilde av et geni
Rolf E. Stenersen
Sem & Stenersen, Oslo, 2012
Boken kombinerer et praktisk og et estetiskfilosofisk perspektiv på sentrale Munch-malerier.
Kunstnerskapet følges kronologisk, og tidfester
tre vesentlige endringer i Edvard Munchs måte
å arbeide på. Leseren får presentert en aktør
bak ulike prosedyrer i Munchs kunstnerskap.
Prosedyrene avløser hverandre som stadier i et
utsatt liv, som ikke må forveksles med Munchs
biografiske person. Det er maleren som er utsatt,
og dette livet trenger begreper som beskriver
de logiske overgangene mellom tre former for
malerisk praksis. Avhengigheten av begreper
gjør denne boken til en «filosofisk biografi».
Publikasjoner fra Munchmuseet 2015
Melgaard+Munch
Redigert av Lars Toft-Eriksen
Hatje Cantz i samarbeid med Munchmuseet, 2015
Hvilken relevans har Edvard Munch i samtiden?
Og hvordan kan Munchs kunst sees på nye
måter gjennom en samtidskunstner som Bjarne
Melgaard? Med utstillingen Melgaard+Munch
vil Munchmuseet utforske disse spørsmålene.
Katalogen publiseres i forbindelse med utstillingen og inneholder tekster av blant andre Patricia
G. Berman, David Lomas og Øystein Sjåstad.
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
Redigert av Jon-Ove Steihaug
Pax Forlag i samarbeid med Munchmuseet, 2015
Guttorm Guttormsgaard har siden 1960-årene
vært en sentral skikkelse i norsk kunstliv. Hans
kunstnerskap spenner over flere faser, medier
og uttrykksmåter. Utstillingen i Stenersenmuseet vil for første gang presentere dette rike og
vesentlige kunstnerskapet i full bredde. Katalogen publiseres i forbindelse med utstillingen
og inneholder tekster av blant andre Johanna
Drucker, Lars Mørch Finborud, Ellef Prestsæther og Espen Søbye.
FILM
Let the Scream
be heard
Regi: Dheeraj Akolkar
Van Gogh+Munch
Boken fra 1944 regnes som en biografisk klassiker. Denne nye, illustrerte utgaven gir et helt
nytt perspektiv på og en helt ny dimensjon til
teksten. Kunsthistoriker og forfatter Hans-Martin Frydenberg Flaatten har vært bokens bilderedaktør. Han har også skrevet de nye bildetekstene samt bidratt med en grundig innledning
og utarbeidet et personregister. De nyskrevne
bildetekstene gir utfyllende og supplerende
kunnskaper om bakgrunnen for Munchs motiver, og gir samtidig opplysninger om de ulike
personene og situasjonene som avbildes.
To giganter i norsk kunsthistorie, Edvard Munch
og Gustav Vigeland, vies for første gang en
omfattende felles utstilling. Katalogen publiseres
i forbindelse med utstillingen og inneholder
tekster av blant andre Per Faxneld, Erik Mørstad,
Petra Pettersen, Erika Gohde Sandbakken,
Guri Skuggen og Jarle Strømodden. I tillegg
publiseres Stanislaw Przybyszewskis tekst
Edvard Munchs verk fra 1894 for første gang
på norsk og engelsk.
Redigert av Maite van Dijk og Magne Bruteig
Mercatorfonds i samarbeid med Van Gogh Museum og
Munchmuseet, 2015
Gjør deg klar for årets kunstbegivenhet i 2015! For
første gang setter disse to store kunstnerne hverandre stevne i en felles utstilling, i et samarbeid
mellom to av verdens ledende enmannsmuseer;
Van Gogh Museum i Amsterdam og Munchmuseet. Katalogen publiseres i forbindelse med
utstillingen og inneholder tekster av blant andre
Reinhold Heller, Jill Lloyd og Uwe Schneede.
Produsent: Nordic Stories, 2013
Utgis på DVD i 2015
Let the Scream be heard er en internasjonal
dokumentarfilm og en kunstnerisk undersøkelse
av det universelle og tidløse i Edvard Munchs
kunst – et kunstnerskap som strekker seg over
62 år og mer enn 40.000 arbeider. Filmen
ble laget i forbindelse med Edvard Munchs
150-årsjubileum. Blant andre medvirker: Marina
Abramovic, Patricia Berman, Jay Clarke, Magne
Furuholmen, Tracey Emin, Mai Britt Guleng,
Jon-Ove Steihaug, Liv Ullmann og Gerd Woll.
Munchmuseets butikk forhandler et bredt utvalg av litteratur, musikk og film som omhandler Edvard Munch. Medlemmer i Munchmuseets
medlemsklubb får 20% rabatt. Butikken følger museets åpningstid. For nærmere informasjon om publikasjoner og øvrige henvendelser send
e-post til: [email protected] eller ring 23 49 35 00.
68
MUN CH PU BL IK A S J O N E R
Edvard Munch:
Fem korte filmer
Munchs Mødre
Munch Suite
Regi: Lars Rasmussen
Henning Kraggerud
Produsent: Norsk Filminstitutt,
2013
Produsent: Karivold Film as,
2013
Simax, 2013
Til Munch-jubileumsåret samlet Norsk Filminstitutt fem korte filmer fra 1957 til 1989 på
DVDen Edvard Munch – fem korte filmer.
Glimt fra Edvard Munchs liv
Regi: Martin Knutsen
Produsent: Norsk Film A/S, 1957, svart/hvitt, 10 min.
Edvard Munch 1863 – 1944
Regi: Ulf Balle Røyem
Produsent: Norsk Film A/S, 1963, farge, 11 min.
Ansikter
Regi: Anja Breien
Produsent: Norsk Film A/S, 1971, farge, 7 min.
Edvard Munch – Et selvportrett
Regi: Paul René Roestad, Jan Olav Brynjulfsen, Jan
Erik Düring
Produsent: Norsk Film A/S, 1978, farge, 18 min.
Edvard Munch – Post Mortem
Regi: Skule Eriksen
Produsent: Skule Eriksen, 1989, farge, 9 min.
Munchs Mødre er en dokumentar om de to mest
sentrale kvinnene i Edvard Munchs liv: hans
mor Laura Cathrine Munch og hans tante Karen
Bjølstad. På hver sin måte ble de kvinnene som
«stod bak og viste veien frem». Moren gjennom
sin kjærlighet og tidlige død, tanten gjennom
sitt eget skapende sinn, sin hengivenhet og
som modell.
«Min tante tok levende del i våre tegneforsøk,
og det var sannsynligvis hun som mest bidro til
at jeg ble maler, iallfall så tidlig».
Edvard Munch (1933)
MUSIKK
Lars Lillo-Stenberg
synger Munchs
hjerteblod
Lars Lillo-Stenberg
Edvard Munch (1974)
Warner Music, 2013
Regi: Peter Watkins
Produsent: Arthaus, 2007
Dette berømte dokumentar-dramaet skildrer
den unge Edvard Munch og hans forhold til sin
dypt religiøse, borgerlige familie, hardt rammet
av sykdom og død. Filmen omhandler også hans
møte med Kristiania-bohemens kamp mot det
bestående og de første vanskelige forholdene
til kvinner. Bakgrunnen er tidens klassemotsetninger og kulturkamp. I sentrum står Munch
og hans tidlige malerkunst, evig konsentrert om
temaene sykdom og død, ulykkelig kjærlighet og
angstfylt seksualitet. Mye av dialogen er hentet
fra Munchs dagbøker. Alle rollene er besatt av
amatører, og også dette bidrar til filmens særpregede, fiktivt dokumentariske form.
Edvard Munchs skrevne ord er omformet til
tekster som synges til nyskrevne melodier av
og med Lars Lillo-Stenberg. Tekstene beskriver
kjente kunstverk som Skrik, Melankoli og
Madonna, men også tekster basert på andre
poetiske utfall og notater i dagbokform er
inkludert. Av alt Munch skrev er dette selvsagt
bare en smakebit, men det er en bit som til
gjengjeld kan smakes på mange ganger. Det
er ikke perfeksjonisme som er det perfekte
ved Munchs kunst, og det kan man også si om
denne utgivelsen. Det perfekte er å vise at livet
finnes. Som Munch sier: «Kunst må lages av
ens hjerteblod».
Vestfoldfestspillenes direktør Svein Eriksen fikk
ideen om å la vår egen tids komponister tolke
Edvard Munchs sterke visuelle utrykk gjennom
musikk. Når den verdenskjente fiolinisten
Henning Kraggerud også tente på prosjektet,
ble det mulig å velge på øverste hylle blant
internasjonale komponister. Resultatet er en
solosuite over Munchs bilder som speiler
malerens enestående posisjon som kunstnerisk
inspirasjon – også innenfor musikken.
Sunrise − A Cantata on
Texts by Edvard Munch
Ketil Bjørnstad
ECM, 2013
I 1993 gav Ketil Bjørnstad og Kari Bremnes
ut albumet Løsrivelse med tonesettinger av
Edvard Munchs tekster. Albumet solgte i
50.000 eksemplarer. På Sunrise fortsetter
Bjørnstad samarbeidet med Bremnes. Han
har beskjeftiget seg med Edvard Munch, både
som musiker og forfatter, siden han møtte
Munchmuseets leder Pål Hougen tidlig på
syttitallet. «Min innfallsvinkel til Munch er at
han også var en meget sterk tekstforfatter»,
sier Ketil Bjørnstad.
Sunrise er en kantate som bygger på noen
av Edvard Munchs sterkeste tekster, der han
vakler mellom det destruktive og forsoningen
med livet og lyset, slik han beskriver det i et
av sine hovedverk, Solen i Universitetets Aula.
Munchmuseets forskningbibliotek inneholder først og fremst litteratur om Edvard Munch: bøker, avhandlinger, utstillingskataloger og artikler
samt avisutklipp og dokumentarfotografier. Viktig er også avskrifter av Munchs brevsamling, dagbøker og notater, som fortløpende blir tilgjengeliggjort på eMunch.no. Biblioteket har bistått ved mange bok- og katalogutgivelser, og ved flere filmproduksjoner. Biblioteket, som også
inneholder Munchs egen boksamling fra Ekely, er åpent for publikum etter avtale.
69
TIT TEL T IL L EG G ST I T T E L
MUNCHMUSEET
FOR BARN
Bildejakt
Åpne verksteder
Munchmuseet arrangerer jevnlig
verksteder for både barn, familier og
voksne – ofte relatert til de skiftende
utstillingene. Bli med å lage grafikk,
maleri eller en filmsnutt, eller arbeid
med et annet kunstnerisk
uttrykk sammen med
profesjonelle utøvere.
Ta med et kart fra
billettsalget og gå på
leting i utstillingen. Klarer
du å finne detaljer i
bildene og plassere dem
på riktig sted?
UngeSkrik
Hver første lørdag i måneden kl. 12-14 kan
barn delta på UngeSkrik i Munchmuseets
verksted. UngeSkrik omfatter omvisning og
en aktivitet i verkstedet, som for eksempel
grafikk, maleri, film eller collage. Målgruppen
er barn i aldersgruppen ca. 7-12 år, men alle
får være med. Barn får ofte størst utbytte av
museumsbesøket ved selv å være skapende.
Barn under 18 har gratis adgang, men selve
verkstedet koster kr. 50 per person.
Bronseplass
til Kunstporten
Den kulturelle skolesekken
Munchmuseet har både faste og åpne tilbud
gjennom Den kulturelle skolesekken. Det faste
tilbudet Kjenner du Munch? er obligatorisk for alle
elever på 7. trinn i Oslo-skolen. Elevene tilbringer
tre timer på museet og får foredrag, omvisning
og verksted.
International Design
and Communication
Awards 2014
Bli kunstagent i Munchmuseet! Med appen
Kunstporten kan barn og barnefamilier jakte på bilder
og utforske Munchs kunst sammen. I 2015 kan også
ungdom bruke Kunstportens tilbud Huskelappen
i forbindelse med flere fag i videregående skole.
Appen er utviklet for iPhone/iPod, og man kan gratis
benytte utlånsenheter som er tilgjengelige på museet.
Kunstporten er et samarbeid med syv andre
museer på Østlandet, som alle har laget et
skreddersydd opplegg til sine utstillinger.
Appen Kunstporten
I tillegg til det faste tilbudet, har vi verksteder der
elevene jobber med ulike kunstneriske teknikker
sammen med en profesjonell billedkunstner. Kurset
varer i ca. fire timer inkludert omvisning. Skolene
må melde seg på dette populære tilbudet via
Utdanningsetaten.
Støttet av Sparebankstiftelsen DNB
Foto: © Øystein Thorvaldsen
70
O M VISNIN G ER O G Ø V RIG E A K TIVITE TER
AKTIVITETER
BARN, VOKSNE OG FAMILIER
Omvisninger på Munchmuseet
Munchmuseet tilbyr åpne omvisninger hver søndag kl. 13. I juli og august holdes omvisningene på
engelsk kl. 13 hver dag og på norsk kl. 14 på søndager. Omvisningene er gratis ved betalt inngangsbillett
til museet. I forbindelse med nye utstillinger tilbys også omvisninger med kurator. Hver annen søndag i
måneden holdes familieomvisning. Munchmuseet deltar i tillegg på arrangementer som Oslo kulturnatt
med eget program. Private omvisninger kan bestilles på [email protected]
Foto: © Vegard Kleven
Omvisninger på Stenersenmuseet
Åpne omvisninger hver søndag kl. 14.30 i de aktuelle utstillingene. Omvisningene er gratis med
inngangsbillett til museet.
Museet tilbyr også omvisninger for barnehager, grunnskoler, videregående skoler og andre grupper.
Omvisninger må forhåndsbestilles på telefon 23 49 36 00 eller [email protected]
Foto: © Munchmuseet
Foredrag, temaomvisninger og BabySkrik
Munchmuseet har i løpet av året foredrag, vandringer og temaomvisninger knyttet til aktuelle utstillinger.
Benytt anledningen til å bli bedre kjent med Munchs kunstnerskap. For foreldre i permisjon er BabySkrik
et populært omvisningstilbud, som er gratis med betalt inngangsbillett til museet.
Foto: © Vegard Kleven
Audioguider
Munchmuseet tilbyr audioguider til en rekke av de skiftende utstillingene. Gjennom lydspor knyttet
til utstillingens bilder får publikum informasjon om utvalgte kunstverk på norsk, engelsk eller tysk.
Audioguidene er iPods som er enkle å betjene. I 2015 vil vi tilby audioguide for utstillingene
Van Gogh+Munch og Vigeland+Munch.
Foto: © Vegard Kleven
Filmprogram
Munchmuseet viser daglig filmer om Munchs liv og kunst i filmsalen. Filmprogrammet, som kan sees på
munchmuseet.no, er nytt i 2015.
Foto: © Vegard Kleven
Den kulturelle spaserstokken
Munchmuseet tilbyr alle seniorer i Oslo gratis omvisning og/eller verksted der man kan jobbe med ulike
kunstteknikker sammen med en profesjonell billedkunstner. Vi kan tilpasse lengden på omvisningen etter
ønske. Tilbudet er meget populært, og kan gjerne kombineres med en lunsj i kafeen. For pasienter ved
byens sykehjem er gjerne en kort omvisning det ideelle. Entré kr. 60 per person.
Mer informasjon på munchmuseet.no og stenersenmuseet.no
71
Foto: © Munchmuseet
2015
MUNCHMUSEET
STENERSENMUSEET
JANUAR
3.1.
4.1.
31.1.
UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år.
Maks 20 barn
Søndagsomvisning i utstillingen
Gjennom naturen
Siste visningsdag for utstillingen
Gjennom naturen
Utstillingen Melgaard+Munch åpner for
publikum
FEBRUAR
1.2.
4.2. 7.2. 8.2. 14.2. 15.2. 18.2.
19.2.
21.–22.
22.2. Kuratoromvisning ved Lars Toft-Eriksen i
utstillingen Melgaard+Munch
Kuratoromvisning for Munchmuseets
medlemsklubb ved Lars Toft-Eriksen i
utstillingen Melgaard+Munch
BabySkrik. Omvisning i utstillingen
Melgaard+Munch for foreldre i permisjon
UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år.
Maks 20 barn
Utstillingen Guttorm Guttormsgaard –
kjent ukjent åpner for publikum
Familieomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i
utstillingen Melgaard+Munch
Kuratoromvisning ved Jon-Ove Steihaug
i utstillingen Guttorm Guttormsgaard –
kjent ukjent
Kuratoromvisning for Munchmuseets
medlemsklubb ved Jon-Ove Steihaug
i utstillingen Guttorm Guttormsgaard –
kjent ukjent
Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien
Artist talk med Bjarne Melgaard og
kurator Lars Toft-Eriksen i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
Vinterferie med omvisning og mixed
media-verksted for 5.-7. klassetrinn.
Maks 20 barn
Vinterferie med omvisning og mixed
media-verksted for 5.-7. klassetrinn.
Maks 20 barn
Superhelg
Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
MARS
1.3.
4.3. 7.3. 8.3. Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
BabySkrik. Omvisning i utstillingen
Melgaard+Munch for foreldre i permisjon
UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år.
Maks 20 barn
Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien
Familieomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
A K TIVITE T SK A LEND ER
Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
15.3. Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
22.3. Mixed media-verksted for familier.
Maks 20 personer
Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
29.3. Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
14.6. Familieomvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
21.6. Søndagsomvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch
Siste visningsdag for utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
22.6. Sommerstengt i perioden
22. juni–17. september
28.6. Søndagsomvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch
APRIL
Åpent atelier hver dag i juli
1.–5. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
5.7. Søndagsomvisning på norsk
i utstillingen Van Gogh+Munch
6.–12. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
12.7. Familieomvisning på norsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning på norsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
13.–19. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
19.7. Søndagsomvisning på norsk
i utstillingen Van Gogh+Munch
20.–26. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
26.7. Søndagsomvisning på norsk
i utstillingen Van Gogh+Munch
27.–31. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
1.4. BabySkrik. Omvisning i utstillingen
Melgaard+Munch for foreldre i permisjon
4.4. UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år.
Maks 20 barn
5.4. Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
11.4. Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien
12.4. Siste visningsdag for utstillingen
Melgaard+Munch
Familieomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Melgaard+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
19.4. Søndagsomvisning i miniutstilling
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
25.–26. Superhelg
26.4. Søndagsomvisning i miniutstilling
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
MAI
3.5. Søndagsomvisning i miniutstilling
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
9.5. Utstillingen Van Gogh+Munch åpner for
publikum
UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år.
Maks 20 barn
Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien
10.5. Kuratoromvisning ved Magne Bruteig i
utstillingen Van Gogh+Munch
Kuratoromvisning for Munchmuseets
medlemsklubb ved Magne Bruteig i
utstillingen Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
24.5. Søndagsomvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
31.5. Søndagsomvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
JUNI
3.6. 6.6.
6.–7.
7.6. BabySkrik. Omvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch for foreldre i permisjon
UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år.
Maks 20 barn
Familiehelg
Søndagsomvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Guttorm Guttormsgaard – kjent ukjent
72
JULI
AUGUST
1.–2
Åpent atelier hver dag i august
Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
2.8. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
3.–9. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
9.8. Familieomvisning på norsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning på norsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
10–16. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
16.8. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
17.–23. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
23.8. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
24.–30. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
30.8. Søndagsomvisning på norsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
31.8. Omvisning på engelsk i utstillingen
Van Gogh+Munch
SEPTEMBER
2.9.
BabySkrik. Omvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch for foreldre i permisjon
5.9. UngeSkrik. Verksted i for barn 7-12 år.
Maks 20 barn
Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien
6.9. Siste visningsdag for utstillingen
Van Gogh+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Van Gogh+Munch
13.9. Familieomvisning i miniutstilling
Søndagsomvisning i miniutstilling
18.9. Utstillingene I smeltedigelen – Den tidlige
A K TIVITE T SK A LEND ER
Edvard Munch i ett av sine uteatelierer på Ekely i 1925. Foto: Lutz & Co., Berlin. Munchmuseets arkiv.
20.9. 27.9. Weidemann og Fra Stenersensamlingen:
Norsk modernisme og avantgarde,
1900–1950 åpner for publikum
Søndagsomvisning i miniutstilling
Kuratoromvisning ved Hans Ludvig
Arentz i utstillingen I smeltedigelen –
Den tidlige Weidemann
Kuratoromvisning for Munchmuseets
medlemsklubb ved Hans Ludvig Arentz i
utstillingen I smeltedigelen –
Den tidlige Weidemann
Søndagsomvisning i utstillingen Fra
Stenersensamlingen: Norsk modernisme
og avantgarde, 1900–1950
Søndagsomvisning i miniutstilling
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
OKTOBER
3.10. Utstillingen Vigeland+Munch åpner
for publikum
UngeSkrik. Vi lager skulptur. Verksted for
barn 7-12 år. Maks 20 barn
Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien
4.10. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
7.10. BabySkrik. Omvisning i utstillingen
Vigeland+Munch for foreldre i permisjon
11.10. Kuratoromvisning ved Trine Otte Bak
Nielsen i utstillingen Vigeland+Munch
Kuratoromvisning for Munchmuseets
medlemsklubb ved Trine Otte Bak Nielsen i utstillingen Vigeland+Munch
Familieomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
18.10. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
25.10. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
31.–1. Familiehelg
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
DESEMBER
NOVEMBER
1.11. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
4.11. BabySkrik. Omvisning i utstillingen
Vigeland+Munch for foreldre i permisjon
7.11. UngeSkrik. Vi lager skulptur. Verksted for
barn 7-12 år. Maks 20 barn
Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien
8.11. Familieomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
12.–13. Munch, Modernism and Modernity
Conference: Revisiting the Surface
15.11. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
22.11. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
29.11. Søndagsomvisning i utstillingen
2.12. BabySkrik. Omvisning i utstillingen
Vigeland+Munch for foreldre i permisjon
5.12. UngeSkrik. Verksted for barn 7-12 år.
Maks 20 barn
Kammerkonsert ved Oslo-Filharmonien
6.12. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
12.12. Markering av Edvard Munchs fødselsdag
(f. 12.12.1863). Vi inviterer til gløgg og
gratis inngang i utstillingen
Vigeland+Munch
Vår Frelsers gravlund: Nedleggelse
av krans og tenning av lys på Edvard
Munchs gravsted
13.12. Familieomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Søndagsomvisning i utstillingene I
smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen: Norsk
modernisme og avantgarde, 1900–1950
Siste visningsdag for utstillingene
I smeltedigelen – Den tidlige Weidemann
og Fra Stenersensamlingen:
Norsk modernisme og avantgarde,
1900–1950
20.12. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
27.12. Søndagsomvisning i utstillingen
Vigeland+Munch
Med forbehold om endringer.
For oppdatert og fullstendig informasjon om arrangementene:
munchmuseet.no
73
MUN CHMUSEE T
BESØKSINFORMASJON
MUNCHMUSEET
Åpningstider
Billettpriser
Mandag, onsdag, torsdag, fredag,
lørdag, søndag: 10–16
Tirsdag: Stengt
Voksne: kr 100
Utstillingen Van Gogh+Munch: kr 120
Seniorer (67), studenter,
grupper over 10 pers.: kr 60
Barn under 18 år har gratis inngang
Lukkeperiode
5.–30. januar
Besøksadresse
Sommersesong
1. juni–30. september. Alle dager: 10–17
Helligdager og offentlige høytidsdager
Foto: © Munchmuseet
Tøyengata 53, 0578 Oslo
Telefon: 23 49 35 00
E-post: [email protected]
Lukket følgende datoer: 1. januar, 1. mai,
17. mai, 23.–26. desember, 31. desember
For mer informasjon
Åpningstider
Billettpriser
Tirsdag, onsdag, fredag,
lørdag, søndag: 11–16
Torsdag: 11–18
Mandag: Stengt
Voksne: kr 60 Seniorer (67), studenter,
grupper over 10 pers.: kr 40 Barn under 18 år har gratis inngang
Lukkeperiode
Besøksadresse
15. desember 2014–6. februar
22. juni–17. september
Stengt fra 14. desember
Munkedamsveien 15, 0250 Oslo
Telefon: 23 49 36 00
E-post: [email protected]
Helligdager og offentlige høytidsdager
For mer informasjon
Lukket følgende datoer: 1. januar, 2. april
(skjærtorsdag), 3. april (langfredag),
6. april (2. påskedag), 1. mai, 17. mai,
25. mai (2. pinsedag), 23.–26. desember,
31. desember
stenersenmuseet.no
munchmuseet.no
STENERSENMUSEET
Foto: © Munchmuseet
Det Kongelige Slott
Akerselva
Botanisk hage
Tøyenparken
Nationalteatret T
MUNCHMUSEET
STENERSENMUSEET
Stortinget T
Tøyen T
Jernbanetorget T
Grønland T
Illustrasjon: Melkeveien Designkontor as
74
MUN CHMUSEE T
SPONSORER OG SAMARBEIDSPARTNERE
Bergesenstiftelsen
Hovedsponsorer:
Samarbeidspartnere:
Aschehoug Forlag, Oslo
Astrup Fearnley Museet, Oslo
Backstage og Tine Thing Helseth, Oslo
Bjarne Melgaard Studio, New York
Bergesenstiftelsen
Cappelen Damm, Oslo
Chu Chen Books, Beijing
Color Line, Oslo
Sponsor for medlemsprogrammet og
internasjonale aktiviteter:
Deloitte Norge, Oslo
Didrichsens Konstmuseum, Helsingfors
Fondation Louis Vuitton, Paris
Hatje Cantz, Ostfildern/Berlin
Herreros Arquitectos, Madrid
KODE – Kunstmuseene i Bergen
Sponsor for The Edvard Munch Art Award:
Kulturdepartementet, Oslo
Lens Magazine, Beijing
LPO Arkitekter, Oslo
Mercatorfonds, Brussel
Ministry of Culture, Government of the Republic of India, New Delhi
Munch-stedene: Fredrikstad kommune, Horten kommune, Kragerø
kommune, Løten kommune, Moss kommune, Vestby kommune og
Vågå kommune
Tilskuddspartnere:
Musée d’Orsay, Paris
Museo Thyssen-Bornemisza, Madrid
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo
Norges generalkonsulat, New York
Oslo-Filharmonien
Pax Forlag, Oslo
Scenario Interiørarkitekter, Oslo
Skira, Milano
Snøhetta, Oslo
Stavanger kunstmuseum
Stiftelsen Edvard Munchs Atelier, Oslo
Thon Hotels, Oslo
Bidragsyter:
Universitetet i Oslo
Utenriksdepartementet, Oslo
Van Gogh Museum, Amsterdam
Vigeland-museet, Oslo
VisitOslo
Øyafestivalen, Oslo
ÅF Advansia Norge, Oslo
75
MEDLEMSKLUBB
Edvard Munch: Solen 1911 Universitetets Aula,
Oslo © Munchmuseet / Munch-Ellingsen gruppen / BONO 2014 Foto © Munchmuseet
KUNSTINTERESSERT?
Som medlem av vår medlemsklubb får du mange fordeler
– både ved Munchmuseet og Stenersenmuseet, bl.a.:
• Gratis og prioritert adgang
• Invitasjon til utstillingsåpninger og egne medlemsarrangementer
• Gratis adgang på Louisiana Museum of Modern Art i Danmark
Bestill medlemskap på: munchmuseet.no
Sponsor
2015
MUNCHMUSEET OG STENERSENMUSEET