Transcript BOB 3.2012.indd

Verdens
høyeste trehus
realiseres
– Dette kommer til å bli et alle tiders
signaturbygg for Bergen – og et prosjekt
det vil gå gjetord om.
D
ET SIER OLE KLEppE,
prosjektsjef
i BOB Eiendomsutvikling
A/S. Han fortsetter: Verdens
høyeste trehus vil bli et pilotprosjekt som viser hvordan vi kan bygge
urbane boliger med høy tomteutnyttelse,
og samtidig velge materialer som møter
fremtidens krav til bærekraft og utslipp
av klimagasser.
Bygg i moduler
Verdens høyeste trehus er basert på bærekonstruksjoner i limtre og leiligheter bygget som bygg-moduler. Konseptet tar utgangspunkt i at modulene stables i fire
etasjer, og at det bygges to plattformer (i
femte og tiende etasje) som forankres til
et bæresystem i limtre. Plattformene i
femte og tiende etasje forsterkes med tre
meter høye gitterdragere i limtre. Så stables nye bygg-moduler i fire etasjer. På
denne måten kan det bygges inntil 14
etasjer.
Den største utfordringen med å bygge
et trehus i med så mange etasjer, er å hindre at bygget svaier ved sterk vind. Limtrekonstruksjonen er derfor forsterket
med diagonale limtrestaver, samt at modulene kobles sammen med bæresystemet
for å dempe svingninger i konstruksjonen.
Innglassede balkonger
For å beskytte bærekonstruksjonene i
limtre vil bygget få innglassede balkonger
på to sider. Dette vil gi bygget en helt
særegen arkitektur, der limtrekonstruksjonene vil være synlige på innsiden av
BOBMAGASINET SEPTEMBER 2012 15
fasadeglasset. Gavlveggene blir foret ut
og isolert. Dette gir mulighet for at prosjektet kan bygges som et passiv-hus, noe
som ytterligere vil styrke prosjektets profil som et miljøbygg.
BOB ønsker at prosjektet også skal
være et pilotprosjekt for industrialisering
av byggeprosessen. Det planlegges derfor
stor grad av prefabrikasjon, både med
bygg-moduler og bærekonstruksjoner i
limtre. Også dekker i korridorer, trappekonstruksjoner, balkonger, sjaktvegger og
heissjakt planlegges som prefabrikkerte
enheter, for å redusere montasjetiden på
byggeplass. Kvaliteten på de enkelte produktene bedres ved at de er fremstilt
LANDEMERKE:
Bygget sett fra sjøsiden.
(Illustrasjon Artec/3seksti)
16 BOBMAGASINET SEPTEMBER 2012
innendørs i fabrikk, i tørre og tempererte
omgivelser. Samlet sett forventes dette å
gi et bedre sluttresultat
To typer leiligheter
Prosjektet planlegges med to typer leiligheter, 2-roms leiligheter på 43 m2 og
3-roms leiligheter på 61 m2. Leilighetene
i 5. og 10. etasje blir tilpasset til bæresystemet, slik at disse blir litt mindre. Alle
leiligheter får egen balkong. I tillegg
planlegges takterrasser på toppen av bygget. I 10. etasje planlegges dessuten en
japansk hage, en innendørs uteplass, med
nydelig utsikt over byen og fjorden. Mot
sjøen planlegges havnepromenade og
båthavn, mens det mot Damsgårdsveien
planlegges et torg og et grøntareal med
fantastiske solforhold. I sokkeletasjen,
som utføres i betong, blir det parkeringsanlegg. Hele prosjektet vil få boligsprinkelanlegg.
Klart for salg i 2014
Prosjektet avviker fra gjeldende reguleringsplan for området. En realisering av
prosjektet er derfor avhengig av en reguleringsendring. Prosessen med reguleringsendring er igangsatt.
Forutsatt at reguleringsendringen godkjennes, kan prosjektet være klart for salg
i løpet av våren 2014.
BOB tenker grønt
BOB har som mål å være ledende i utviklingen av morgendagens boliger, med fokus på
energi, bærekraftig utvikling og utemiljø. Gjennom prosjekter som Georgenes Verft og
Ternen borettslag i Damsgårdssundet har BOB utviklet forbildeprosjekter med fokus på
energieffektive løsninger. I utviklingen av Morgendagens bydel i Damsgårdssundet har
bærekraftig byutvikling stått sentralt og prosjektet har hentet inspirasjon fra prinsippene
for ECOCITY, et EU-prosjekt om retningslinjer for bærekraftig byutvikling.
Bruk av treprodukt i stedet for andre ikke fornybare råvarer representerer det mest
viktige tiltaket i innsatsen for å redusere global oppvarming. Skogens rolle som «karbonforsinker»,
dvs. at rematerialet holder på karbon så lenge treet lever og trematerialene er i sin konstruksjon,
vil få større og større betydning framover.
En kubikkmeter av konstruksjonstømmer lagrer 0,9 tonn med karbondioksid, som treet har fjernet
fra lufta (Holmen AB, Sverige 2009). I tillegg til direkte lagring av CO2 vil bruken av limtre som
bærekonstruksjon erstatte materialer som betong og stål. Effekten av dette vil bety mer enn den direkte
bindingen av CO2. Utredninger viser at kombinasjonen av lagring av CO2 i trevirke og erstatningseffekten
av andre ikke fornybare materialer utgjør 2 tonn med CO2 pr m3 konstruksjons trelast.
For Verdens høyeste trehus vil dette bety i direkte CO2 binding:
• Bygget vil anslagsvis forbruke 500 m3 trevirke til bærekonstruksjoner
• Bygget vil binde ca. 1000 tonn CO2. Dette tilsvarer drøyt 5 millioner kjørte kilometer med bensinbil,
som bruker 0,75 liter pr mil, eller mer enn 10 millioner passeringer over puddefjordsbroen.
• I tillegg kommer CO2-binding i trevirket i bygg-modulene.
Bygningen vil da ha en total klimaeffekt på mer enn 1000 tonn CO2. Dette oppsettet kan kalles ett
forenklet klimaregnskap.
Idé lansert i 2005
Idéen til et høyhus ved puddefjordsbroen ble lansert av arkitekt Geir
Brekke ved arkitektkontoret Lund & partnere i 2005, i forbindelse
med reguleringsarbeidet for tomten. prosjektet er senere utviklet av
BOB til å bli verdens høyeste trehus. Rune B. Abrahamsen i Sweco
AS har hatt en sentral rolle, og blant annet utviklet bæresystemet
og bruk av moduler, i samarbeid med Artec prosjekt Team.
Underveis i utviklingen av prosjektet har BOB vurdert ulike modeller
for et høyhus i tre, blant annet bruk av elementer i massiv trevirke.
Dette er en modell som er benyttet både i Sverige (Växsjö), London
(Murray Grow) og en rekke steder i Østerrike. Konklusjonen er at
kombinasjonen av bygg-moduler og et bæresystem i limtre gir de
beste forutsetningene for å lykkes med prosjektet.
Følgende aktører er med i utviklingen av verdens høyeste trehus:
• Byggherre: BOB Eiendomsutvikling AS
• Arkitekt: Artec prosjekt Team AS
• Rådgiver byggeteknikk brann, akustikk, tekniske fag: Sweco AS
• Leverandør limtrekonstruksjoner: Moelven Limtre AS
• Leverandør bygg-moduler: Kodumaja AS
I tillegg har Trefokus AS, Treteknisk Institutt og NTNU bidratt med
faglige innspill i utviklingen av prosjektet. prosjektet er støttet av
Innovasjon Norge.
BOBMAGASINET SEPTEMBER 2012 17